Kommunekirken en fallitt

Transkript

1 Nr

2 Kommunekirken en fallitt Har du tenkt på det? Redaktør Svenn A. Nielsen Flertallet på Stortinget vil ha en statskirke, men vil ikke betale for den. Kommunene sliter med å få endene til å møtes, og opplever utgiftene til kirkelige formål som en unødvendig belastning. Det er på tide å avvikle kommunekirken. Foto: Yngve Olsen Sæbbe Det har skjedd fantastisk mye bra i kirke-tromsø de siste årene. Domkirken, Tromsdalen kirke og gravkapellet fremstår som de praktbygg de er, og ny gravlund med livssynsnøytralt seremonirom og krematorium står ferdig om ikke mange år. Men i Ullsfjord knaker kirken i sammenføyningene. Malingen flasser av og bordkledning og syllstokker morkner. Det finnes noen enkle forklaringer på hvorfor det skjer. Da Stortinget sist behandlet spørsmålet om stat og kirke, var det et økonomisk sett svært uforpliktende vedtak som ble gjort. Enkelt sagt kan holdningen på Stortinget og i regjeringen oppsummeres slik: Ja, Den norske kirke skal være en statskirke. Nei, vi vil ikke betale det kirken koster. Sammenhengen er ikke vanskeligere her enn på andre områder i samfunnet. Staten, det vil si Stortinget, vedtar lover. Regjeringen skal sette disse ut i livet, og regjeringen bruker kommunene som redskap til å gjennomføre sin politikk på de fleste områder. Det gjelder eldreomsorg, sosiale ytelser, grunnskolen og kirken for å nevne noen. For at kommunene skal være i stand til dette, får de penger fra Staten. Men kommunene får aldri nok. Velferdsstaten bygger på at kommunene fungerer, skaper og vedlikeholder de tilbud innbyggerne har rett til etter de vedtak Stortinget har fattet. Vi vet alle hvordan det er i virkeligheten. Behovene er alltid større enn ressursene til å løse dem. Ikke på ett eneste område bevilges det nok penger. I alle fall ikke så mye som ansatte og brukere mener det burde vært bevilget, og enkelt sagt; det finnes ikke nok penger til å dekke alle behov til enhver tid. Men systemet fungerer rimelig greit for grunnskolen, selv om mange, især i knagre tider, roper på flere og øremerkede midler. Det fungerer for eldreomsorgen og på en rekke andre områder der kommunene sitter nærmest problemet og derfor også kan se de beste løsningene. Dessuten har vi sett at når staten overtar et felt, betyr det ikke at det plutselig drysser ned en masse penger. Sykehusene våre er det beste eksemplet på at Staten som eier og driver ikke nødvendigvis er det mest rasjonelle. Spørsmålet er om dette desentraliserte systemet fungerer for kirken? Dessverre; det fungerer ikke spesielt godt. En lett oppsummering viser at det ikke bare er i Tromsø kirken sliter økonomisk. Over hele landet sliter man med lav bemanning og etterslep på vedlikehold. Hvorfor? For det første har vi en statskirke. Bare navnet er med på å skape avstand til kommunene som skal bevilge pengene. For det andre har vi bygd opp en struktur som ikke bidrar til at kommunestyrene føler kirken som deres primære ansvar. Tvert i mot. Vi har nemlig skilt kommunene og kirken. I kommunen har vi kommunestyret som øverste ansvarlige organ. I kirken har vi kirkelig fellesråd. Problemet er at kirkelig fellesråd ikke er valgt på samme måte som kommunestyret. Medlemmene er valgt av sine respektive menighetsråd. Det er menighetsrådene som er valgt ved direkte valg. Årsakene til dette er mange, noen historiske, andre teologiske menigheten er sentrum for alt liv i kirken men like fullt fører det til at kirkelig fellesråd i kommunene mangler demokratisk legitimitet i forhold til kommunestyret. Underlegen kommunestyret blir også fellesrådet fordi det er kommunestyret som avgjør dets økonomiske skjebne. Problemet blir da at kommunene, som sikkert ser på kirken som viktig og riktig, får for stor avstand til det som skjer. At man glemmer hvor viktig dette er, og opplever kirkelig fellesråd som en klamp om foten mer enn solid verktøy, og den kanskje viktigste støttespiller for bygging av verdier og kultur. Når kommunen i tillegg presses økonomisk i alle andre sammenhenger, kan vi ikke vente at kirken blir prioritert. Dette er også et produkt av at vi har skilt kirken fra kommunen administrativt, om enn ikke økonomisk. Fellesrådet er det som ansetter og er arbeidsgiver for alle ansatte i kirken med unntak av prestene, og i mange kommuner, som i Tromsø, handler det også om gravferdsetaten. Kommunene får derfor også vansker med å følge med hva pengene egentlig går til og behovene synliggjøres ikke så lett. Løsningen? Den er like enkel å foreslå som vanskelig å få gjennomslag for. Men vi må avvikle kommunekirken. Det tror jeg mange kommuner også vil bli glad for. Kirkelig fellesråd må få sine bevilgninger, ikke gjennom kommunen, men direkte fra Staten. Så kan fylkesmannen være tilsynsmann og ankeinstans her som i kommunale saker. Det handler ikke om å løsrive kirken fra lokalsamfunnet kommunen men å gi den forutsigbare rammer hvor den slipper å slåss en uverdig kamp om penger som ellers ville kunne vært brukt til elever i grunnskolen og pleietrengende eldre. Poenget med statskirken er jo ikke minst at Staten ønsker å beholde et religionsvesen som gir de innbyggerne som ønsker det en dimensjon utover det rent materielle. En institusjon for de åndelige ting, for de store spørsmål og de store anledninger. Her hører barnedåpen hjemme sammen med konfirmasjon, bryllup og begravelser i tillegg til at forbausende mange, når vi begynner å telle, også finner veien til gudstjenestene på søndags formiddag. I sum er dette også noe et solid flertall av det norske folk ønsker å ta vare på. Her er det at kommunekirken spiller fallitt. Ikke av vrang vilje, men fordi pengene rett og slett ikke strekker til. Slik ser Ullsfjord kirke ut som ei skabbete bikkje av mangel på vedlikehold. Foto: Privat. 2 KirkeNytt FOR TROMSØ

3 Biskopens julehilsen: Foto: Svenn A. Nilsen Det finnes ord i vårt språk som det dufter av. Det er ikke bare på kjøkkenet det dufter, men også av språket. Et sånt ord i vårt språk er trøsterik. Ordet trøsterik kan være som en blomsterbukett, plukket av barn og satt på alteret. Ordet trøsterik er mye vakrere enn ordet ok. Ok er et av vår tids ord for trøst. Du er ok, han, hun, den, det er ok. Det er godt ment, men det er et ord uten duft og platt som en veggelus. Det passer ikke på et alter med linduk. Når jeg skriver min advents- og julehilsen, har jeg ønske om å bringe en trøsterik hilsen. Jeg vet at sorg hører til livet. Jeg tror ikke man kan leve et ekte jordisk liv uten savn, vemod, tårer, synlige og usynlige. Det ville ikke være helt virkelig. Vi er en del av den forgjengelige skapelsen. Høsten og den mørke vinteren minner oss om det. Også over menneskelivet drar det en høst og en vinter. Sorg og savn har sin tid, ofte altfor lang. Julen er ikke bare gledens høytid. For mange bringer høytiden også med seg sorg og savn. Derfor trenger vi å plukke sammen de gode ordene til en vakker bukett. Andre ord som er nesten like vakre som trøsterik, er medglede og medlidelse. Det er en som vandrer med oss i advents- og juletiden. I kirken synger vi: I mørket ved vår side står han som steg inn i våre kår. Hvert adventslys skal minne om at Jesus, lysets Herre, kom. Å gå gjennom livet med Den usynlige vennen ved sin side er alltid å gå med det trøsterike. Du tenner adventslysene. Julen er nær med alle sine salmer og julesanger. Alle vitner om det guddommelige lyset som trøster, gleder og viser vei. Kristus er det store lyset. Ved Den hellige ånd blir han en av oss. Han sank i vår jammer ned så dypt som ingen vet. Gi deg tid til å betrakte det skjønne budskapet. Det er kjærlighetens budskap, ikke som krav, men som nåde og gave. Se på buketten som er satt sammen av ordene trøsterik, medglede og medlidelse. Da finner du julens budskap, på dypet. Trøsterik og gledelig jul! Per Oskar Kjølaas KirkeNytt for Tromsø kommer ut fire ganger årlig. Utgiver: Tromsøysund, Ullsfjord, Kroken, Grønnåsen, Elverhøy og Domkirkens menigheter Ansvarlig redaktør: Svenn A. Nielsen, svenna@svenna.no Mobil Annonser: Olaf Figenschau, olafige@online.no Mobil Opplag: Grafisk utforming: Lundblad Media AS, Tromsø Forretningsadresse: KirkeNytt, Hans Nilsens vei 41, 9020 Tromsdalen Frivillige gaver: kto Forside: Foto: Svenn A. Nielsen Nytt om navn DARIN ELVEMO er tilsatt i halv stilling som prosjektleder i trosopplæringsprosjektet Størst av alt. JAN ERIK RYDNINGEN er tilsatt på timebasis ved ungdomsklubben Treffpunkt i Kroken kirke. MARIANNE LIND er tilbake ved administrasjonen hos kirkevergen i halv stilling. Føring av regnskap er hennes primære oppgave. HALLFRID ANDERSEN er tilbake i full stilling hos kirkevergen. Hun skal inntil videre jobbe ved gravferdskontoret, og være ITansvarlig. ELLEN NORBAKKEN vil etter endt permisjon, der hun har vært ansatt ved bispekontoret, komme tilbake til kirkevergens administrasjon 1. januar. Hennes nye arbeidsoppgaver er ennå ikke avklart. GUTTORM LINDQUIST har fått ett års permisjon fra stillingen som kantor i Kroken kirke. Domkantor Paul Gunnar Staff virkarierer for Lindquist, og har følgelig permisjon fra sin egen stilling. KirkeNytt FOR TROMSØ 3

4 Kristin Stang Meløe: Den nye kirkevergen Kristin Stang Meløe er ny kirkeverge i Tromsø. Foto: Svenn A. Nielsen. Kirken den er et gammelt hus, og i Tromsø har det vært berettiget tvil om hvorvidt den er i stand til å stå. Kirkeverge Kristin Stang Meløe griner litt på nesen, rynker pannen et øyeblikk før ansiktet sprekker i et smil. I ett år har hun ledet kirken i Tromsø. SMIL Domkirken er blitt veldig bra. Det er jo den virkelige katedralen, og perlen i sentrum av byen. Nå ser den også ut som en perle, og det er hyggelig. I Tromsdalen har menigheten tatt tak, og turistinntektene har gjort at kirka snart er ferdig både utvendig og innvendig. Likevel har vi utfordringer både i Kroken, Grønnåsen, i Ullsfjord, på Mjelde og Hillesøy. SINT Ute slår regnbygene ned i asfalten fra en grå og fuktig novemberhimmel. Kristin Stang Meløe kommer rett fra rådhuset, fra fremleggelsen av rådmannens forslag til budsjett for Her ligger også de pengene kirken i Tromsø vil kunne regne med på sitt budsjett til neste år. Nå er hun sint. De mener jeg skal smile og være takknemlig for at vi får økonomiske vilkår som plasserer oss på bunnen, både sammenlignet med de andre kommunene i Troms og i forhold til sammenlignbare kommuner ellers i landet. Men det ble jo vedtatt en halv million kroner i årlige påplusninger for ett år siden, og mens mange andre områder kommunen har ansvar for opplever kutt, er disse pengene fortsatt inne på budsjettet? De pengene er jo bare avbetaling på de kutt vi måtte ta for flere å siden. BEDRE PLASS Nede i Sjøgata 2, i det gamle Telehuset, holder Kirkevergen og hennes stab til, sammen med Domkirken og Elverhøy menighetskontorer. I andre etasje har det lenge vært trangt. Prester som skal ta i mot sine menighetslemmer også til fortrolige samtaler har vært nødt til å dele kontor. Sørgende pårørende har måttet vente i travle korridorer der ansatte haster til og fra, og møterommet er også spiserom og kjøkken. Nå blir det bedre plass. Kirkevergen inntar også en del av første etasje i bygget. Går det som hun ønsker, kjøper kirken denne etasjen. Politikerne i kommunen tror visst de kan velge om de skal følge lovverket, sier Kristin 4 KirkeNytt FOR TROMSØ

5 Stang Meløe lett oppgitt. SPARER PENGER Som kirkeverge har hun ansvar for å oppfylle lovens bokstav på samme vis som rådmannen har det i kommunen. Derfor må hun sørge for at prestene og domprosten har kontorer. Å få Elverhøy og Domkirken inn sammen med kirkevergens egne folk har gitt gode resultater, og sparer mye penger, men det er ikke helt gratis, og nyervervelsen koster mer enn økningen i tilskudd fra kommunen. Vi er pålagt å skaffe kontorer til prestene, og vi har hatt en dialog med kommunen over lang tid. Dette er ingen overraskelse. Men om vi må ut av Sjøgata for å leie kontorer andre steder, mister vi effekten av samlokaliseringen. Det ønsker ingen, og i tillegg blir det dyrere, sier hun, og er med ett litt oppgitt. Hvorfor er du ikke lenger prest? Jeg er generalist. Har interessert meg i og for mye. I 12 år var jeg prest i Målselv. Fantastisk. Men så fikk jeg mulighet til å være med og bygge opp Kirkelig Utdanning i Nord (KUN), og den muligheten ville jeg ikke la gå fra meg. Derfor flyttet jeg til Tromsø for 10 år siden. Da jeg følte at jeg hadde gjort det jeg skulle ved KUN, åpnet det seg en mulighet som kirkeverge. SV-POLITIKER Hun har vært lektor i den videregående skolen, og ser at også arbeidet som kirkeverge handler om pedagogikk, om formidling, om å jobbe med mennesker. Bak seg har 52-åringen også et politisk liv. Det vakte en smule oppsikt da hun på 1990-tallet ble valgt inn i fylkestinget i Troms for SV. Men oppstyret ga seg, og hun fikk erfare det politiske liv fra innsiden. Det ga henne også venner i alle politiske leire. Jeg følte at jeg ble en slags fylkestingsprest, og hadde mange gode samtaler med kollegene der. Den politiske erfaringen kommer også godt med som kirkeverge. SPISER KIRKEVERGER Hun er født i Oslo. Farsslekta kommer fra Bjarkøy, og hennes far, filosofen Jakob Meløe, kom til Universitetet i Tromsø da det ble etablert. I dag er han pensjonist, men bor fortsatt i byen. Ikke minst at far bodde her førte til at jeg var så mye i Tromsø under oppveksten, at jeg føler meg som tromsøværing, sier Kristin Stang Meløe. Hvor lenge skal du være kirkeverge? Det kan jo se ut som om Tromsø kommune de siste årene har spist sine kirkeverger. Nå har jeg lyst til å være i denne rollen, men hvor lenge avhenger jo også av at kommunen tar kirka alvorlig. STA, STERK, UTHOLDENDE Hun bor alene, og mange vil nok oppleve Kristin Stang Meløe som en sterk dame. Og kanskje også litt sta. Klart jeg er både sterk og sta. Alle egenskaper har en bakside, men det positive med å at jeg er sterk og sta er at jeg også er utholdende. Jeg er også engasjert, og kanskje derfor av og til litt for intens. Jeg er ærlig, og det gjør at jeg kan oppfattes svært direkte og ikke så veldig diplomatisk. Men om egenskapene skal oppfattes som gode eller dårlige, handler jo også om sammenhengene. I alle fall har jeg godt humør. I tillegg er jeg nattmenneske. Det er deilig å jobbe om natta, sier hun og tror hun har det fra sin far, filosofen, kjent for ikke å stå opp før andre mennesker forbereder seg til Dagsrevyen. Når det er som mørkest ute, er tanken klarest, sier hun. VI ER LATINERE Hun er språkmektig. Gikk på Kristelig Gymnasium i Oslo. Jeg ville ta den da nyopprettede samfunnsfaglige linjen, men mamma slo bare kort og godt fast at i vår familie er vi latinere. Dermed ble det latinlinje med gresk. Et glimrende utgangspunkt for å lære språk. En for lengst avsluttet italiensk romanse gjorde at hun lærte italiensk, og med latin og gresk i bagasjen, drar hun til Hellas hvert eneste år. Tysk og engelsk kan hun selvfølgelig også, og har man fått med seg latin, klarer men seg også på fransk. Vi må få fikset Krokenkirka. Kan ikke risikere at den blir stengt, sier hun plutselig, og er tilbake i kirkevergens hverdagslige problemstillinger. Rundt henne, nede i Sjøgata flyttes møbler, bøker kommer i hyllene, og midt i flyttesjauen holdes nødvendige møter mens kopimaskinen foreløpig står midt i ferdselen ute på gangen. Klokken er snart fire om ettermiddagen. Staben forbereder seg på å gå hjem. Kirkeverge Kristin Stang Meløe kan starte sin andre arbeidsøkt, den hun liker best, den om natta. SVENN A. NIELSEN Geir Gunnar Jøran Vi leverer blomster til alle anledninger Døgnvakt Stakkevollvn 49 RØRLEGGEREN TROMSØ A.S Solstrandveien Tromsdalen TLF.: Solstrandvn Tromsdalen Tlf Du finner oss i Nova-sentret KirkeNytt FOR TROMSØ 5

6 Konfirmasjon i Finnkroken kirke den andre i kirkas 90-årige historie 12. oktober i år ble Maria-Theresa Lockertsen konfirmert i Finnkroken kirke. Sist gang det var konfirmasjon i Finnkroken var i 1944 for 64 år siden. ALLE KONFIRMERT Maria, som hun liker å bli kalt, er 15 år, bor i Bærum, og har hatt sin konfirmasjonsforberedelse i Jar kirke. Helt siden hun bestemte seg for å bli konfirmert, var målet at det skulle være i Finnkroken kirke. Ikke så rart, det er her hun er døpt, det er her mamma ble døpt, og når bestefar Leiv er klokker, og bestemor Johanne lager konfirmasjonsselskap i kirka, var valget klart. Det var også naturlig for henne å bli konfirmert. Alle 20 elevene i hennes klasse ble det, 17 i kirka og 3 ved borgelig seremoni. ILLEGAL KONFIRMASJON 11. juni 1944, ble 29 ungdommer konfirmert i Finnkroken kirke. Dette var siste krigsåret, og det var få prester igjen i Tromsø og Tromsøysund. Biskop Krohn Hansen, domprost Bøckmann og sokneprest Berg Rollnes, var forvist. Bare res.kap. Martin Tveter og klokker (Ole) Robert Kirkerød (som var ordinert prest) kunne drive menighetsarbeid. NS-administrasjonen hadde utnevnt prester fra sine egne rekker, men de hadde liten støtte hos folk flest. Etter en forespørsel vinteren 1944, svarte menigheten i Finnkroken ja til å arrangere en illegal konfirmasjon, og det var Robert Kirkerød som tok jobben. Jungeltelegrafen gikk, og det kom 30 ungdommer for å ta del i forberedelsene. Dette var en femtedel av et normalt konfirmasjonskull i Tromsøysund. De kom fra yttersida av Kvaløya og området rundt Grøtsund og Langsund. En ble imidlertid syk, så det var 29 som fullførte. PUGGING OG LESING Konfirmasjonsundervisningen har forandret seg totalt. I 1944 gikk man alle hverdager hos presten, og undervisningen var nærmest en fortsettelse av den religionsundervisning man hadde hatt daglig på skolen. Det var bibelhistorie, Maria-Theresa Lockertsen historisk konfirmant i Finnkroken. Det er 64 år siden siste kull ble konfirmert der. Foto: Olaf Figenschau. katekisme og pugging av en masse salmevers. Det var overhøring foran menigheten før konfirmasjonen. Der eksaminerte presten hver enkelt ut fra det som var gjennomgått. Frem til 1920 ga presten karakter etter overhøringa og ingen ble konfirmert uten å vise tilstrekkelige kunnskaper. I 1944 var det ikke fullt så strengt, men overhøringa var likevel noe konfirmantene så frem mot med spenning og gru. GRUPPER OG ROLLESPILL Dette var noe Maria slapp. Hun har gått en gang i uka hos presten. Undervisningen er totalt omlagt ut fra skolens utvikling og nye normer i samfunnet. I dag får konfirmantene en innføring i - og en erfaring med den kristne tro. Det undervises mye i grupper og man får opplæring mer gjennom samtaler, rollespill etc. Konfirmantene er også aktivt med i gudstjeneste og menighetsarbeid. Begge konfirmasjonsdagene hadde sol og godt vær. Maria tok fly fra Oslo til Tromsø. Slekt og venner hadde en halvtimes tur med Fjordkongen, og rundt 60 samlet seg i kirka denne søndagen. Like enkel var ikke transporten i Eneste rutetilbud var melkebåten som gikk to gang i uka og brukte halve dagen. De fleste brukte fiskeskøyter til Finnkroken den helga, og det var mange hindringer på veien. Noen måtte innom tyske kontrollposter, andre måtte passere minebelter, men alle kom vel frem. Aldri har vel kirka i Finnkroken hatt større tyngde på gulvbjelkene enn denne dagen, da 29 konfirmanter med slekt og venner var samlet. På de gamle benkene fikk kanskje 150 sitte, resten måtte stå, men plass til to dåpsbarn ble det også. HISTORISK KONFIRMANT Sokneprest Kjell Skog innledet sin tale til konfirmant Maria med å si at hun var en historisk konfirmant, den andre i kirkens historie. Fra det første konfirmantkullet var det to tilstede i kirka 6 KirkeNytt FOR TROMSØ

7 Konfirmanten omgitt av besteforeldrene, prest og mamma. Foto: Olaf Figenschau. denne søndagen. Prekenteksten var kom til meg du som har tungt å bære. Kirkerød prekte i sin tid over teksten den rike mann og Lasarus. I sin prekentale sa han at teksten høvde dårlig på denne dagen. Tekstene er ikke alltid like aktuelle, det hadde vært enklere med 2008-teksten i 1944, og den rike mann hadde vært meget aktuell i dag. Selve konfirmasjonen skjedde ved at sokneprest Skog bad for og lyste velsignelsen over konfirmanten med håndpåleggelse. Dette er dagens ritual. I 1944 brukte man den gamle formen hvor konfirmantene lovet å forsake og tro, og avsluttet med å ta presten i handa for å bekrefte løftet. Dagens konfirmasjonsordning var innført som valgfri ordning allerede i 1920, men Tromsøysund menighet brukte det gamle i mange år etter SELSKAP OG KAKER Etter gudstjenesten var det selskap i kirka med kaffe og masse kaker. Det var laget sanghefte med bilder av Marias turer til Finnkroken, og bestefar Leiv ledet sangen. I 1944 var det mye enklere servering rundt i bygda. I rasjoneringens tid, var en ekte geitost selskapskost, kaffen var erstatningsvare og kakene færre og laget av grovere mel enn i Maria er elev i 10. klasse på Hosletoppen ungdomsskole i Bærum. Etter det venter videregående. Når hun er 18, og er ferdig med ungdomsskole og videregående skole, kan hun velge hva hun vil bli psykolog, designer eller det hun måtte ønske. Hun vil få stipend og studielån. I 1944 var ikke valget så stort. Folkeskolen var for de fleste hele det teoretiske grunnlaget man fikk. Skolesystemet lå nede som følge av krigen, og selv etter krigens slutt, var videre utdanning bare for de få resurssterke, eller for familier med god økonomi. Det var fiskerbåten eller en huspost som den gang var starten på det voksne liv man gikk inn i ved konfirmasjonen. FORVIST Etter at selskapet var over, hentet Fjordkongen prest og gjester. Sokneprest Kjell Skog fikk en problemfri hjemkomst. For Robert Kirkerød var det verre, han ble forvist fra byen av tyskerne denne sommeren. Olaf Figenschau Slik så konfirmantkullet ut i Foto: utlånt av Andreas Nordvåg DAGLIGVARER ÅPENT: MA LØ SØN - Bokhandelen midt i Storgata - Nor-Mat AS, Dramsveien 153 Telefon: Storgt. 86 tlf bokhuset@libris.no KirkeNytt FOR TROMSØ 7

8 ELVERHØY Søndagsskolelærer Gabi Gabi Engh har vært søndagsskolelærer siden hun var konfirmert. Mest hjemme i Tyskland, men nå bruker legen sitt engasjement og sin erfaring i Elverhøy. Gabi Engh. Foto: Erlend Karlsen. 25 BARN Gabi Engh flyttet med sin familie fra Tyskland til Tromsø i De har fire barn i alderen 7 19 år. Gabi er utdannet lege. Hun tilbød seg å være søndagsskolelærer. Selv ønsket hun det for sine to yngste barn, og andre hadde vært i kontakt med henne om det samme. I september 2007 kom hun i gang med søndagsskolen. Nå kan det være fra 5 til 25 barn som kommer. LITEN MENIGHET Gabi har vært søndagsskolelærer i Tyskland helt siden hun ble konfirmert. Hun vokste opp i en liten luthersk menighet, og den unge presten der ønsket å bygge opp en ungdomsmenighet. Han satset bl.a. på konfirmantene som søndagsskolelærere. Gabi opplevde dette som veldig verdifullt. Han lærte dem mange ulike metoder som hun i dag bruker i søndagsskolearbeidet. FORSKJELLIG Hun opplever at Den norske kirke er svært forskjellig fra menigheten hjemme i Tyskland. Den lille lutherske menigheten der drev med mye frivillig arbeid. Hun savner derfor frivilligheten i Den norske kirken. Selv har hun stor glede av å ha søndagsskole med barna og av og til også noen foreldre. Hun skulle gjerne sett at flere ble med i det frivillige arbeidet, slik at de også kunne få erfare hvilket takknemlig arbeid det egentlig er. Laila Jernsletten ELVERHØY SYNGER JULEN INN Det blir onsdagstreff i Elverhøy, menighetssalen, onsdag 10. des. kl Vi synger gamle og nye julesanger. Kaffe og vafler. Utlodning. Alle er velkomne. ADVENTSTREFF I ELVERHØY Det blir adventsfeiring i menighetssalen i Elverhøy lørdag 13.des. kl Alle er velkomne, store og små, besteforeldre er invitert, Søndagsskolen med foreldre og alle som har lyst til en førjulsfeiring. Vi leker og koser oss og synger julesanger. Servering; kaffe/te, kaker/frukt. Vel møtt! foto: ingrid karin swan Årets julegave... en framtid! Bestill GAVEKORT til kr 250,- ved NMS infosenter DET NORSKE MISJONSSELSKAP 8 KirkeNytt FOR TROMSØ

9 GRØNNÅSEN Åpen himmel fra Grønnåsen Åpen himmel fra Grønnåsen. Fra venstre: kantor Matthias Anger, Viggo Brox og Einar Andreassen fra NRKR og kapellan Kjersti Marie Lægdene. Foto: Svenn A. Nielsen I november gjøres opptakene til to programmer under tittelen Åpen himmel NRKs faste TV-program hver søndag kl og 3. januar skal programmene sendes med kapellan Kjersti Marie Lægdene i hovedrollen. MENINGSFULLT Men bak står teamet fra NRK Troms, ledet av Astrid Rørtveit og Viggo Brox, to av de mest erfarne fjernsynsmedarbeidere vi har i Nord-Norge. Viggo og jeg har liksom blitt avdeling for religiøse programmer her i Tromsø, ler Astrid Rørtveit, men legger til at det gitt henne mange meningsfulle opplevelser. Du blir jo berørt når det skjer store ting, som da vi hadde Desmond Tutu her, og i Kabelvåg i 2004 under 200-årsjubileet for etableringen av det nordnorske bispedømmet, med flere tusen mennesker til stede. NOE SPESIELT Det blir jo ett og anna Gudsord. Jeg regner med at det gir pluss på kontoen, men så er det jo bare en tur på byen igjen før det igjen står minus, sier senjaværingen Viggo Brox spøkefullt når jeg spør hva det betyr for ham å lage disse religiøse programmene. For Viggo er det viktig å forsøke å tenke nytt, lage noe som kan være spesielt. han tenker på programmet med biskop emeritus Ola Steinholt som de tok opp på Polarmuseet og på opptakene og samtalen rundt Hans Egede som ble gjort på Hekkingen. Jeg tror det er viktig at vi også kommer oss ut av kirka, sier Brox, noe Astrid Rørtveit er helt enig i. GODE MEDARBEIDERE Astrid Rørtveit skryter også av folkene hun har med seg ikke minst Einar Andreassen en mester til å lyssette. Når jeg jobber med dette, er det ikke alltid ordene jeg får med meg, jeg skal jo være bindeleddet mellom menigheten, forkynneren og regien. Da er det stemningen jeg fornemmer. Ditt eget forhold til budskapet du formidler? BARNETRO Jeg oppsøker ikke kirkene hver eneste søndag med unntak av de gangene jeg jobber der, men jeg har jo min barnetro, og jeg vet at jeg har en skytsengel som passer på meg, sier Astrid Rørtveit. Hun har jobbet mange år i NRK, har nesten kommet ut av tellinga, men de siste seks, syv årene mest med religiøse programmer sammen med Viggo Brox. Teamet de to leder har høstet mye ros for måten de jobber på og ikke minst resultatet vi alle kan se på skjermen. Astrid Rørtveit er svært bevisst på hva hun gjør. VINTERVÆR De to programmene fra Grønnåsen skal handle om Gudstro og Hverdagshelter. Ett av dem skal spilles inn delvis ute. Siste helga i november gjøres uteopptakene, og Viggo Brox håper på skikkelig nordnorsk vintervær. Noe som kan gi dramatiske bilder. Medvirkende er foruten Kjersti Marie Lægdene også kantor Matthias Anger, Ola Rokkones på sax, Jardar Westvik, gitar og ikke minst Jostein Hasselgård, sang. Når programmene i Grønnåsen er ferdige gleder hun seg til å ta sokneprest Kjell Skog i Tromsøysund med til Lyngen, prestens hjemtrakter. Der skal de lage program om Lars Levi Læstadius. Men først; Åpen himmel fra Grønnåsen i januar. SVENN A. NIELSEN KirkeNytt FOR TROMSØ 9

10 DOMKIRKEN Menighetspleien lagt ned Solveig Myrstad en av pilarene i Domkirkens menighetspleie gjennom 30 år. Foto: Ragnar Aase. En over 150-årig historie er over. Domkirkens menighetspleie er ikke mer. Historien om diakonissene som stelte rundt i mange hjem, om matpakker til jul og varme måltid på vinterkalde dager for mennesker som lite og ingenting hadde, er slutt. VANSKELIGSTILTE OG HUSARME I 1843 startet det hele. Det ble stiftet en forening med formål å hjelpe vanskeligstilte og husarme. I 1873 ble sykepleie inkludert, og Tromsø fikk se de første diakonissene vandre rundt i byen i sine karakteristiske uniformer. De gikk fra hus til hus og stelte syke og gamle. Jeg har gjort en avtale med Solveig Myrstad. Om menighetspleien i domkirken. Hun har i årevis vært en av pilarene i virksomheten. LAGT NED Nå er menighetspleien lagt ned og styret har gjort alvor av den siste paragrafen i statuttene. Her står det at dersom menighetspleien skulle legges ned, skal midlene som menighetspleien besitter overføres til annet diakonalt arbeid i Domkirkens menighet. Solveig Myrstad forteller om en mangslungen virksomhet som har skapt betydelige midler, både i form av fast eiendom og kapital. Barnehagen i Sommerlystvegen, to leiligheter og penger på bok gir avkastning. Penger som nå brukes til å dekke halve årslønnen til soknediakonen i Domkirken menighet. Kapitalen fikk en tilvekst da Parkgt 22 i 1995 ble solgt for om lag 1,3 millioner kroner til Kirkens Bymisjon. FELLESSKAP Hjemme i Storskogen har Solveig Myrstad en fantastisk utsikt over byen. Her oppe hadde hun og foreldrene gård og grunn som ble drevet i generasjoner. Hvor lenge har du arbeidet i Menighetspleien? Fra Det ble 30 år før jeg gikk av. Den første tiden samlet vi inn penger for å dekke utgifter til lønning av sykepleier som samarbeidet med hjemmetjenesten til kommunen. I tillegg trengte vi penger til julegaver til forskjellige tilstelninger vi arrangerte. Vi ville gi folk et fellesskap. Jeg minnes store basarer og loppemarkeder både i Domkirkens Hus, som i dag huser Tangs restaurant, og i Parkgata 22. MATPAKKER Solveig forteller om matpakker som ble delt ut i adventstiden. Om vinteren ble det servert suppe eller lapskaus til dem som ikke hadde noen annen mulighet for et varmt måltid. Det var hyggetreff for eldre, og for Solveig og mange andre ga arbeidet i menighetspleien også fellesskap og en stor og god kontaktflate. Vi hadde daglig leder ansatt og lønnet, men mye av det praktiske arbeidet og styrearbeidet ble utført av oss frivillige, og vi var ganske mange, forteller Solveig. ENESTE RETTE Hva synes du nå om at Menighetspleien legges ned og midlene overtas av Domkirkens menighet? Jeg ser det som det eneste riktige. Vi fikk etter hvert vanskeligheter med å rekruttere frivillige. Nå vil arbeidet føres videre nesten som før. Det var også et nødvendig trekk at Parkgata ble solgt til Bymisjonen. Vi ser i dag at mye godt arbeid fyller huset. Tidligere ble det brukt i mye mindre grad til diakonalt arbeid, sier Solveig Myrstad. Ragnar Aase Den norske kirke Julen Nord-Hålogaland biskop og bispedømmeråd 10 KirkeNytt FOR TROMSØ

11 Barbara fra Andenes Artikkelen sto på trykk i OTTAR nr 5 99, men er her forkortet. Det er få kvinner innen geologiens historie, og enda færre innen forsvarets. Kun en kvinne har hatt en viktig plass innen begge disipliners historie Sankta Barbara skytshelgen for bergverksfolk og artillerister gjennom mange hundre år. RØDHÅRET KVINNE I den førreformatoriske delen av kirkeutstillingen på Tromsø Museum står en helgenfigur i tre av en rødhåret kvinneskikkelse. På hodet har hun en stor gylden krone. I venstre hånd bærer hun et rundt oransjefarget miniatyrtårn. Klesdrakten hennes er en fotsid og vid, brun kjole med en fint drapert grønn kappe over. Kappens fôr er i kontrastfargen, rød. Sta. Barbara-figuren fra Andenes kirke. Foto: Ansiktet er plumt Tromsø Museum. utført med en alt for stor nese, og det er vanskelig å tyde ansiktsuttrykket. Munnvikene henger, og hun utstråler i hvert fall ikke glede, snarere kanskje tomhet eller tristhet. Høyre hånds pekefinger ser ut til å peke mot tårnet. Generelt sett er figuren velbevart, selv om tidens tann har satt sine spor. Enkelte steder er malingen forsvunnet, andre steder holdes den midlertidig på plass av små tapestrimler, i påvente av restaurering. KANSKJE FRA NIDAROS Helgenfiguren stammer fra Andenes kirke, og er antakelig fra slutten av 1400-tallet. Den er skåret i bjørk og derfor trolig av norsk opprinnelse, kanskje er den fra Nidaros som var et viktig sted for utformingen av kirkekunst. Figuren har sannsynligvis overlevd reformasjonen i 1536 fordi kanikken (presten) ved Andenes kirke, Asmund Ingemarsson, fikk fortsette som protestantisk prest samme sted. Dette skyldes nok den forsiktige reformasjonspolitikken som ble utøvet i Norge. Det sies at den eneste måten nordlendingene merket reformasjonen på, var at prestene deres giftet seg. VAKKER JOMFRU Barbara var en ung, vakker jomfru som levde i Nicomedia (nå: Izmit) i Lilleasia (Tyrkia) i det tredje århundret. Hun var datter av den rike Dioscorus som omtales som en sann tyrann. Barbara hadde en bra utdannelse, og hadde ad omveier hørt om den nye læren, kristendommen. Hun skal, etter en av overleveringene, ha brevvekslet med kirkefaderen Origenes fra Alexandria i Egypt. Dioscorus som var en verre hedning ble imidlertid forferdet da han oppdaget datterens interesse for kristendommen, og lot henne sperre inne i et tårn. Tårnet hadde to vinduer, men Barbara sørget for at enda et vindu ble innsatt, slik at tårnet fikk tre vinduer som symbol på treenigheten. Hun lot også oppsette et kors i sitt rom i tårnet, og ble (i følge enn annen versjon av legenden) døpt. Dette opprørte hennes far så meget at han trengte inn i tårnet med sverd i hånd for å slå den formastelige datter i hjel. Barbara reddet imidlertid livet ved et mirakel. Et lyn slo ned i tårnet som revnet slik at hun slapp ut. Et fjell åpnet seg for henne og hun skjulte seg i en klippehule. Dessverre oppdaget en hyrde skjulestedet hennes og anga henne til faren. Han overga henne til en dommer (prefekt) og tilbød til og med selv å henrette datteren. Dommeren utsatte henne for streng tortur for å få henne til å avsverge sin kristne tro. Torturen hadde imidlertid ingen effekt (for eksempel ble bøddelens pisk forvandlet til påfuglfjær) og Barbara ble derfor dømt til døden. Dioscorus sto ved sitt ord om selv å foreta henrettelsen og fullbyrdet dommen ved halshugging. Straffen uteble ikke. Enda et lyn slo ned og drepte denne gang Dioscorus som ble helt utslettet fra jordens overflate. USIKRE HISTORIER Barbara ble martyr den 4. desember i år 303 e. Kr. i Heliopolis i Egypt eller i år e.kr. i Nicomedia. De forskjellige utgaver av legenden, usikkerheten i årstall og manglende sammenheng med historiske opplysninger førte til at Barbara i 1969 (sammen med en del andre kjente helgener) ble strøket fra den romersk-katolske helgenkalenderen. Dette innebærer blant annet at nye kirker ikke blir innviet til henne. I den ortodokse kirke æres hun imidlertid stadig vekk som stormartyr. EN AV MANGE Sta. Barbara-figuren i Andenes kirke er en av mange Barbara-figurer i kirker i kystdistriktene. Andenes var det største fiskeværet i Nord-Norge i senmiddelalderen, og Barbara fungerte her trolig som skytshelgen for de mange fiskere som kunne komme bort i uvær på sjøen. STOR FESTDAG Barbromesse, eller Barbrodøgnet, den 4. desember, ble feiret fra 1100-tallet.Det var en av de større festdager i årets løp i Norden.Dagen er således ofte markert med et tårn eller en lenke (symbolisert ved to ringer) i norske primstaver. Flere andre symboler er også brukt, for eksempel krone, ulike kors, sverd, pil, tre og gren. Grenen er knyttet til en folkelig tradisjon. De såkalte Barbara-grener, det vil si grener fra frukttrær, settes i vann på Barbaras dag. Blomstrer de innen jul, er det et tegn på fruktbarhet og lykke i kjærlighet det året. Elsebeth Thomsen Førsteamanuensis Slik ser Sta. Barbara ut i et tresnitt av Albrecht Dürer. KirkeNytt FOR TROMSØ 11

12 TROMSØYSUND Ny-kirka i Tromsdalen I løpet av vinteren og våren blir Tromsdalen kirke ferdig renovert. Foto Svenn A. Nielsen. Ikke før er taket nytt, stillasene fjernet og turistene reist, så bygges det nye stillas utenpå Ishavskatedralen. ØSTVEGGEN NÅ Denne gangen er det østveggen som byggesog pakkes inn. Glassmosaikken er plukket ned, og vinduene på utsiden av mosaikken skal fornyes. De skal skiftes ut med nye, varmebestandige glass som forhåpentligvis vil ta vare på mosaikken på en bedre måte enn de gamle vindusglassene gjorde sier sokneprest Kjell Skog til Kirkenytt. Men som et hvert renovasjonsarbeid har også dette bydd på overraskelser. Sprossene, det vil si trebjelkene som har båret mosaikken til nå, har ikke vært vedlikeholdt siden mosaikken ble satt opp i Disse må nå skiftes, og det betyr at renoveringen vil ta lenger tid og koste noe mer penger enn først antatt. MÅ STENGE KIRKA Men nå vil vi få ny bæring av aluminium, noe som forhåpentligvis vil være bedre enn den som var der fra før. Etter jul skal kirka males innvendig, forteller soknepresten. Da må kirka stenge igjen. Fra 26. januar og ut hele februar vil selve kirkerommet være stengt for aktiviteter annet enn oppussing. Men i Tromsdalen håper og tror man at alt skal være ferdig før 10. mars, i god tid før påske. KJELLEREN Samtidig med at vinduene i østveggen skiftes, begynner man også arbeidet med renovering av kjelleren. Rullestolheis er allerede på plass og toalettene skal bygges om slik at man får et handikapptoalett i kjelleren. Det er på høy tid at Tromsdalen kirke blir lettere tilgjengelig for funksjonshemmede, og vi håper at vi skal få feire det i en festgudstjeneste på Maria budskapsdag 22. mars 2009, sier Skog. BEDRE VENTILASJON I tillegg til bedre tilgjengelighet, skal også kjelleren få et skikkelig ansiktsløft. Det legges nytt golvbelegg i vestre halvdel av kirkekjelleren. Menighetssalen og tilhørende kjøkken skal males, og nye møbler kjøpes inn. På sikt håper vi at vi skal få renovert hele kjelleren slik at alle rommene kan settes i brukbar stand. Det bør la seg gjøre, men den største bøygen er å få et godt ventilasjonsanlegg der nede, konkluderer Kjell Skog. Aileen Zahl -vi tilbyr deg en lang erfaring innen yrket, god kvalitet og et bredt spekter av varer. Blomster til alle anledninger Vi er i gang med å male Tromsdalen kirke innvendig Schwenke & Sønn AS maler Tromsdalen kirke innvendig med Keim Silikatmaling. Vi takker for tilliten. STS-Surface Treatment Systems AS Tlf Storgt 71 Markedsplassen Tel post@lilleblomst.no Skattøravn. 40 -Tlf KirkeNytt FOR TROMSØ

13 KROKEN Kan koste millionen Reparasjonene av Kroken kirke kan komme til å koste en million kroner. Lydproblemene kan vise seg å bli det mest kostbare å utbedre. KIRKEVANDRING OG KRYBBE: Små rødkinnede unger strømmer til kirkene før jul. Noen steder tas de med på kirkevandring. Et meget populært tiltak. Barnehagene står i kø. I Kroken har de et eget opplegg. Der kommer barnehagene i tur og orden, og når de kommer til kirka, har de med seg en figur til julekrybba som ungene selv har laget. Også det populært. Når julaften kommer, kan de møte opp og se hvordan krybba er blitt med alle figurene fra alle barnehagene som har vært på besøk. Bildet viser fjorårets julekrybbe. Foto: Birgit Lockertsen. Høstmarkedet i Kroken kirke I år var overskuddet kr ,50 som er om lag det samme som i fjor. Vi takker alle som har bidratt med varer og arbeid, og alle som besøkte oss. Hilsen arrangementskomiteen. KURS OG MØTELOKALER I TROMSØ Vi har alt av fasiliteter/utstyr for en proff gjennomføring av kurs i nydelig beliggenhet sør på Tromsøya. Rimeligste hotell og kursarrangør i Tromsø? Oppussede rom med kabel- TV og minibar Gratis oppkobling til trådløst nettverk Kort vei til Tromsø sentrum Gratis parkering Velkommen til en flott kursopplevelse! SYDSPISSEN HOTELL Rimelig overnatting! For nærmere info og bestilling tlf Fax sydspissen.tromso@ess-norway.com Leif Guttormsen. Foto: Svenn A. Nielsen DIALOG Gjennom flere uker har det vært dialog mellom Tromsø kommune, Bjørn Bygg AS og Kirkelig fellesråd uten at det er kommet til full enighet om noen kan gjøres ansvarlige for problemene med den nye kirka, forteller byggforvalter Leif Guttormsen i Kirkelig fellesråd. HULL I TAKET Lekkasjen fra taket viste seg å stamme fra rivingen av takstillasene etter byggingen. Noen hadde da tråkket, eller på annen måte laget hull i taket slik at vannet trengte inn og ned i kirkerommet. Dette er nå tettet. SNØRAS Verre er det at varmen fra rommet trenger gjennom taket, noe som ikke skulle skje, og smelter eventuell snø slik at den sklir av taket. Dette skulle ikke skje, men slik situasjonen nå er, kan snøen rase ned og stenge en av rømningsveiene. Får vi ikke gjort noe med lyden, risikerer vi at kirka stenges av verneombudet. Dessuten forsvinner jo menigheten fra huset, sier Leif Guttormsen. LYDDEMPING Kirkerommet er et flott konsertlokale, men å snakke der er umulig. Sannsynligvis må det bygges lyddemping fra taket og ned, noe som også medfører at alt av armatur må senkes. I følge Guttormsen kan det være snakk om en type matter som bygger så mye som 30 centimeter nedover. Svenn A. Nielsen KirkeNytt FOR TROMSØ 13

14 Julekonserter i hele desember Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i! Disse linjene fra Juleevangeliet om den himmelske hærskarens sang på Betlehemsmarken er basis for all musikk i julen, ja kanskje for den kristne salmesangen i det hele tatt. Julens musikktradisjon går svært langt tilbake og omfatter mange musikkformer. I dag er det blitt slik at julens budskap for mange nesten er blitt et musikalsk budskap. Adventstiden er spekket med konserter i alle kirkene. Ja, som regel begynner julekonsertene allerede tidlig i november. Her i Tromsø slipper vi/går vi glipp av de mest kommersielle turneene fra hovedstaden. Til gjengjeld får det lokale musikkliv, særlig Tromsøs mange kor, virkelig utfolde seg. Nesten hver kveld i desember er belagt med en kirkekonsert eller to. Profesjonelle og amatører i skjønn forening. Konsertene er så mange at det er umulig å omtale dem alle. Men på baksiden finnes en oversikt over det som var klart da KirkeNytt gikk i trykken. Og før dette bladet er kommet i postkassene, har Tromsø kammerkor allerede avviklet Bachs Juleoratorium. Arne Pettersen har vært med på alle konsertene siden SUNGET JULEN INN I 60 ÅR Fjerde søndag i advent 1949 i Tromsø domkirke sang Tromsø Arbeiderforenings Mandskor julen inn. Siden har de gjort det hvert år, uten opphold. I år er det altså sekstiende gang. Og Arne Pettersen har vært med hver gang! Til å begynne med fikk de ikke stå framme i koret; de måtte stå på galleriet. Men på årets jubileumskonsert er det ikke tvil sammen med sin dirigent Anita Barth-Jørgensen og solist Harald Bakkeby Moe står de foran en forhåpentlig fullsatt kirke. Men før det legger de ut på en liten turné til Senja; Vangsvik og Lysnes får besøk av det ærverdige koret som hadde sin debut allerede i ENGELSK JUL Kammerkoret TRØKK synger julen inn på engelsk vis i år. Nine Lessons and Carols lesning av bibeltekster og fremføring av engelske julesanger, såkalte carols det skjer i Elverhøy kirke tredje søndag i advent. Dette er en tradisjon som går helt tilbake til den anglikanske kirkes begynnelse og Common Book of Prayer fra Lystenning og tekstlesning veksler med julesanger, de fleste fra England og noen fra Norden. I tillegg til TRØKK under sin dirigent Erlend Karlsen deltar Inger Hvindenbråten som tekstleser og Kristian Paulsen på orgel og piano. Tromsø Arbeiderforenings Mandskor. Foto: Yngve Olsen Sæbbe IVAR SOLBERG 13. desember, på luciadagen, har Ivar Solberg og hans forskjellige kor julekonsert i Kroken kirke. Det er dirigentens 70-årsdag, og han har i anledning dagen samlet alle de korene han dirigerer til jule- og fødselsdagskonsert. Det er Ultima Thule, Dølakoret og Reale mannfolk som skal fremføre tradisjonelle julesanger med vekslende tonefølge av fløyte, trompet, orgel og strykekvartett. Gunhild Huser, student ved Musikkonservatoriet, er solist under noen av numrene. Som den store finalen fremfører alle korene sammen to numre fra Händels Messias: For unto us a child is born og Hallelujah. Her er alle som tidligere har sunget med Ultima Thule invitert til å delta, og Ivar Solberg regner med et stort og mektig kor. GOSPEL COMPAGNIET OG JARDAR Jardar Johansen har mye å gjøre i adventstiden i år også, både som soloartist og som dirigent for Gospel Compagniet. Koret har sine konserter den 7. desember i Domkirken to på samme kvelden. På disse konsertene er det koret som står i sentrum; dirigenten trer i bakgrunnen og er bare dirigent. På sine egne konserter helt oppunder jul i Elverhøy kirke er det han selv og datteren med tonefølge som er i sentrum tre kvelder på rad to konserter hver kveld. ROMJULSKONSERT FOR BYMISJONEN Også i år står Malfred Hanssen og Kirstin Indahl i spissen for konserten i Tromsø domkirke til inntekt for Bymisjonen. Det er 20. gang den arrangeres; første gang var i Profesjonelle og amatører spiller sammen i orkesteret og fremfører musikk fra barokken, hovedsakelig Bach og Händel. Samt Corellis julekonsert, som alltid står på programmet. I år er Anne-Lise Sollied Allemano og Carlo Allemano solister. Alle stiller gratis opp for at Bymisjonen skal få så store inntekter som mulig. Fra musikere og kirketjener til avisene som annonserer ingen tar penger. Dermed går hele inntekten direkte til det gode formål; noen fra Bymisjonene er selv til stede og teller opp resultatet av kollekten etter konserten. For også inngangen på konserten er gratis. SIGMUND NESSET (se oversikt over julen konserter side 28) 14 KirkeNytt FOR TROMSØ

15 Olivier Messiaen og Jesu fødsel HUNDRE ÅR Den store franske komponist og kirkemusiker Olivier Messiaen ville ha fylt 100 år 10. desember. Han utviklet sitt helt særegne tonespråk, og er kanskje den største fornyeren av kirkemusikken i det 20. århundret. Han likte å kalle seg for teolog, og all hans musikk hadde en religiøs forankring som ga den en særlig bunnklang. I orgelverket La Nativité du Seigneur fra 1935, et av hans tidlige verker, kommer vi tett på julens budskap, tett på Jesu fødsel, på inkarnasjonen. Men det dypeste anliggendet for disse ni meditasjonene er kanskje likevel å ære Jomfru Maria og hennes moderskap. Hun har en for liten plass i vår kirke, sier Bjørn Andor Drage. Hun fører med seg smaken av jord. Hun er prikken som får ien til å flyte over, legger han spøkefullt til. Mektige mor for all skapelse, du som føder stjernetåkene og kjenner maurens veier, heter det i Eyvind Skeies tekst. SÆREGEN SKJØNNHET Messiaens musikk er fremmedartet og kan synes vanskelig. Men hvis man er åpen og mottakelig, møter man en verden av en særegen skjønnhet. Han utviklet klanger og rytmer som aldri har vært hørt før, han lyttet seg inn i Guds rike. Et spesielt trekk ved ham er at han alltid så farger i forbindelse med musikken. Den første meditasjonen, Jomfruen og barnet, er fiolett. Vi håper å få til en fargesetting av konserten, sier Drage. HUNDREÅRSJUBILEUM Tidligere på kvelden, i Grønnåsen kirke, fremføres Kvartett for tidens ende, Messiaens verk for filolin, klarinett, cello og piano fra Til sammen utgjør disse to konsertene i Tromsø en verdig feiring av hundreårsjubileet for den store kirkemusikeren. Jeg er troende, og derfor synger jeg Guds ord for dem som ikke tror, sa Olivier Messiaen. Og det er natt i Betlehem. Han den Ubeskyttede sover. I stallen har hans allmektige hender grepet om krybbens strå og kjenner for første gang noe av jord mot sin hud. La Nativité du Seigneur, Herrens fødsel, er den franske komponisten Olivier Messiaens juleevangelium; ni orgelmeditasjoner over Jesu fødsel. I konserten i Tromsdalen kirke, med Bjørn Andor Drage ved orgelet, ledsages de av ni tilsvarende tekster rundt julemysteriet, forfattet av Eyvind Skeie og lest av Eirik Junge Eliassen. SIGMUND NESSET Gerrit van Honthorst: Hyrdene tilbedelse, 1622 KirkeNytt FOR TROMSØ 15

16 Lys i Mørket 2008: Jeg hater jula! Det er den verste tida på året. De skulle bare lagt ned alt som har med jul å gjøre! Foto: Svenn A. Nielsen Å SNAKKE OM BYMISJONEN - Det er viktig for byen vår at folk snakker om hva Bymisjonen gjør for andre, - hva vi som befolkning gjør for medmennesker som strever i ei tid som handler om glede og forventning. Jeg tror at mange gode ideer fødes da, og folk vil kanskje spørre seg, - hva kan jeg gjøre for at andre skal få det bedre?, sier Ann Karina Sogge. 406 KONFIRMANTER I år er det 406 konfirmanter ute og selger lys. Dette er svært viktige inntekter for Kirkens Bymisjon. - Inntektene av dette salget går blant annet til å gi hjelp til de vi støter på og som synes jula kan være tung å komme gjennom, sier Sogge. - Noen av pengene som kommer inn går til å ta Bymisjonen inn i det nye året, slik at vi kan holde på med det viktige arbeidet vårt også i 2009, sier leder i Kirkens Bymisjon Tromsø, Ann Karina Sogge. Eirik Junge Eliassen Hele deg hele livet Dette fortvilte hjertesukket kommer fra en av Kirkens Bymisjon i Tromsø sine faste gjester. Også denne jula vil personen bli å finne på julaften i Parkgata 22. Vi har ikke så mange alternativer, sier en annen av byens russyke. BYMISJONSJULA Kirkens Bymisjon i Tromsø favner om mange hundre mennesker også denne jula. Tiltakene er mange og tilpasset forskjellige brukergrupper. I fjor ble det gjort noen svært tilfredsstillende endringer i tradisjonen, til tross for noen undrende spørsmål. Vi kjenner til våre gjesters behov. Det er ikke slik at man bare helt uten videre kan koble narkosyke Rune, ensomme Astrid og 100 ville unger på julekvelden. De aller fleste av oss vil være i våre egne hjem denne kvelden, sier bymisjonsleder Ann Karina Sogge. MATESKER OG JULEGAVER Barnefamilier som ønsker å feire julekveld hjemme hos seg selv får hjelp. Vi skal i år som i fjor i samarbeid med næringsliv og privatpersoner tilrettelegge for at julemat og gaver kommer på plass til de som trenger det. I fjor fikk over hundre små og store diskret besøk av våre folk, sier Ann Karina Sogge. På julaften samles voksne til stille julekveld i Banksalen, og i Parkgata 22 samles de av våre søsken som ikke klarer å holde seg rusfrie denne kvelden. I tillegg arrangeres en stor julefest i romjula. SELGER LYS Bymisjonen samarbeider med menighetene. Byens konfirmanter selger lys til inntekt for Kirkens Bymisjon. - Lysene er symbol på at det nytter å hjelpe, - å spre lys og glede. Vi setter veldig stor pris på det arbeidet som konfirmantene gjør, - det gir oss synlighet, ikke bare for hver konfirmant og bak de dørene de ringer på for å selge lys, men også hjemme hos hver konfirmant som sikkert forteller om lysaksjonen til sine voksne. Kanskje tar foreldre med lys på arbeidsplassene sine for å avhjelpe sin konfirmant med salgsjobben,- og så blir det snakk om Bymisjonen der også, forteller Ann Karina Sogge. 16 KirkeNytt FOR TROMSØ Amfi Pyramiden Stort utvalg av økologiske og glutenfrie varer. Jekta Storsenter Øst Amfi Veita

17 Foto og bibelhistorie Øverste rekke fra venstre: Gro Lillenes, prosjektleder, Sigurd Tokle, Eirin Kristin Kjær, Eirik Mofoss, Thomas Eines, Ragnar Aase, prostiprest. 2.rekke fra v.: Marte Karlsen, Sigrid Johansen, Ingvild Kinge, Ida Traasdahl, Mariell Hansen, gruppeleder. 3.rekke fra v.: Eirin M. Sundby, Siri Andersen, Viveka Rudi Waagene, Helene Woll Nicolaysen. Foran fra v.: Simon Barman Jensen og Christine Blix, gruppeledere Trosopplæringsprosjektet på Tromsøya har nettopp avsluttet sitt tredje fotokurs. Ungdommer i alderen 14 til 18 har vært målgruppen. Utgangspunktet for kurset var en historie fra Bibelen som ble fortalt med ord. Kursdeltakerne skulle forestille seg hendelsen i fantasien. Utfordringen var å omsette dette til bilder foto. Da trenger man litt eksperthjelp. Fotograf og grafisk designer Bjørn Joackimsen har stått for ekspertisen. Ungdommene har lært hvordan de skal behandle et kamera og utnytte mulighetene i det, og også hvordan store studioblitser fungerer. I tillegg har behandling av bildene i digitale dataprogram stått på kursplanen. Historia ved årets kurs var Exodus, eller utvandringa fra Egypt. En dramatisk historie der Moses leder folket ut fra fangenskapet i Egypt. De går gjennom vann og ørken og berger livet på mirakuløst vis. Historien har mange paralleller i Det nye testamentet, og den er aktuell. Den er en fortelling om oppbrudd til frihet, forteller prostiprest Ragnar Aase, som var en av lederne under fotokurset. Hvorfor ble denne historien valgt? Fortellinga er bakgrunn for dåpen. Vannet ble det store skillet mellom trellelandet og frihetens land. Fortellinga er også utgangspunktet for vår egen påskefeiring. Påskelammet ble slaktet som et offer før utvandringa og spist til styrke på vegen. På samme måte ble Jesus ofret, og vi feirer nattverden som et styrkemåltid for oss, forteller prostiprest Ragnar Aase, som også ga kursdeltakerne denne historien som en fotografisk utfordring. Fjorten ungdommer deltok. De lagde to serier med bilder som for tiden henger i Domkirkens våpenhus. De har selv diskutert seg fram til hvilke tema de skulle legge vekt på og hvordan disse skulle se ut. Jobben med å skaffe rekvisitter til studio har de også gjort selv. Resultatet er blitt praktfullt. KirkeNytt FOR TROMSØ 17

18 GRØNNÅSEN Ny liturgi i Grønnåsen kirke Vi priser deg Gud. Du har skapt oss til å bære ditt bilde på jorden. Velsign vår gudstjeneste og hjelp oss å gjenkjenne ditt bilde i hverandre. La oss være sammen i glede og respekt. Langt fra alle svarer med et I Jesu navn. Amen når medliturgen fremfører samlingsbønnen. Kanskje bare noen få. Grønnåsen menighet er høringsmenighet for gudstjenestereformen i Den norske kirke. Mange i Grønnåsen er vant til forsøk og forandringer tidligere har man vært forsøksmenighet for denne reformen, så en inngangsbønn burde man være fortrolig med. Det er lenge siden gudstjenesten begynte med en syndsbekjennelse i Grønnåsen. Vi spør noen etter gudstjenesten om Guro Gunnarsen. Foto: Arne Eek. hvordan de opplever alt det nye. Det er Jorunn Høier, Guro Gunnarsen og Gerd og Randolf Lindegård. Guro er student og ganske ny i Grønnåsen. Gerd og Randolf har vært med hele gymsalfasen. Jorunn har også gått i Grønnåsen i noen år. Gerd og Randolf Lindegård. Foto: Arne Eek. Jorunn Høier. Foto Arne Eek. Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene, sier Jorunn. Det er fint med en fornyelse. Det stimulerer til å tenke over ting. Men det er tidlig ennå. En form for bekjennelse av synd synes jeg i hvert fall det skal være. Uten det blir det ingen tilgivelse. Og da sitter vi igjen med skammen over våre brutte liv. Kanskje er det ikke så viktig at den kommer i begynnelsen av gudstjenesten, kanskje er det riktig å flytte den. Men den må være med. Medliturgen leser den første bibelteksten. Menigheten blir sittende. Noen prøver kanskje litt nølende å reise seg, men setter seg når de skjønner at det er det som er riktig. Det er fint å sitte i fred under lesningen, sier Gerd Lindegård. Da er det lettere å følge med på det som blir sagt. Ektemannen Randolf nikker bekreftende. Jeg synes akkurat det føles ganske rart, sier Guro. Men det er vel en vanesak. Det er i hvert fall viktig å vite hva man skal gjøre. Det er de alle enige om. Før evangeliet skal leses, går to konfirmanter som er ministranter under gudstjenesten, fram og henter prosesjonslysene. Under evangelieprosesjonen synger menigheten Halleluja. Stående. Det er høytidelig, men ikke for høytidelig. Tilgi meg mine synder for Jesu Kristi skyld. Skap i meg et rent hjerte og gi meg kraft til nytt liv ved din Hellige Ånd. Etter prekenen er det syndsbekjennelse og forbønn. Jeg synes de bør jobbe mer med den Medliturg Hildur Knutsen Kamsare leser evangeliet med konfirmantministrantene Sandra Rydningen og Andreas Theodorsen ved sin side. Foto: Arne Eek. formuleringen, sier Jorunn. Men jeg må tenke litt mer over det. Den kan helt sikkert bli bedre. Forbønnen skal kunne variere fra gudstjeneste til gudstjeneste. Det er medliturgen som fremfører den. Helst skal noen fra menigheten være med på utformingen, men det finnes også standardformuleringer å ty til. Det er fint at det finnes medliturger, sier Guro. At gudstjenesten ikke bare blir en sak for prestene. Og det er fint om menigheten kan være med og utforme forbønner, at de kanskje kan få en lokal tilpasning. Men det er ganske krevende, sier Jorunn. Det krever ressurssterke menigheter. Og så er det ganske viktig at liturgien kan kjennes igjen fra menighet til menighet, fra sted til sted. Nattverdliturgien foregår i dag etter de gamle melodiene. De nye er ikke ferdige ennå. Mot slutten, etter Fader vår, hilser alle hverandre med en fredshilsen. Guds fred og et håndtrykk. Noen er nok litt sjenerte, men de fleste gir naboen frimodig en hilsen. Det føles litt fremmed, sier Jorunn. Men det er fint også, det er vel snakk om en tilvenning. Alle er visst enige om det. Nattverdsoblaten deles ut med Kristi kropp, gitt for deg. Det er ikke så mye høytid når de sier kropp, synes Gerd. Men det blir jo mer jordnært, og det er vel bra. Det endelige vedtaket om den nye liturgien er utsatt ett år, til Det er antakelig fint, for alt er jo ikke ferdig ennå. Hvis høringen skal bli reell, trenger man mer tid. Og det er slett ikke alle høringsmenighetene som er kommet så langt som Grønnåsen. Men i Grønnåsen menighet er det likevel optimisme og glede over fine gudstjenester. Når det er gått noen søndager, vender vi oss til alt det nye, sier Gerd og Randolf til slutt. Men trenger vi nye salmebøker hele tiden? SIGMUND NESSET 18 KirkeNytt FOR TROMSØ

19 Lydproduksjon Leverandør av profesjonelle lydløsninger, musikkinstrumenter og AV-løsninger. God Jul og Godt Nyttår til alle våre kunder. Vi takker for et flott samarbeid i Vi har tidligere levert anlegg til: Domkirken i Tromsø Elverhøy Kirke Grønnåsen Kirke Salangen Kirke Nordreisa Kirke Finnkroken Kirke Fjordgård Kapell Burfjord Bedehus Sekkemo Kapell Lydproduksjon Tromsø AS Tlf: mail : post@lydproduksjon.com Besøksadresse: Strandveien 73 (Tine Meierier), 9007 TROMSØ Postadresse: PB 2196, 9268 TROMSØ LA DEG FRISTE SAMSUNG LCD-TV 26 LE26R4 BXXEE - LE32R41BXXEE HD-klar LCD-TV med hele 3000:1 dynamisk kontrast 10 bits bildebehandling for 3,2 milliard farger Meget god bildekvalitet 1000 siders tekst-tv Automatisk lyssensor My Colour Control og DNIe for best mulig bilde Kjøp nå - betal om om 6 mnd , , , , ,- ELEKTROMARKED Storgt. 56, 9008 Tromsø Tlf WHIRLPOOL Vaskemaskin AWO 1400EX Enkelt, logisk og oversiktlig betjeningspanel Energi- og vaskekl. AA WILFA Mikrobølgeovn EG Stilig mikrobølgeovn i ståldesign 800W effekt 20 liter volum grillfunksjon en del av J.M.Hansen AS LANGNES Heiloveien 20, 9014 Håpet Tlf Demonstrasjon av digital still kamera og digital videokamera hos Expert Langnes i dag etter t med 13 bildebehandlingkrets oppl. 1366x768 kl og hos harde J.M. Hansen pakkene finner du hos pkt. HD-klar oss! Mange tilkoblingsmuligheter, HDMI-inngang, 2 scart-innganger, komponent-inngang, side terminal, PCinngang Inkl. bordstativ Lekker design. elektromarked i morgen! Butikkene 1.399,- 399,- bugner 6.499,- av flotte juletilbud! Trådløse bakhøyttalere 5.499, , , ,- BAUKNECHT Oppvaskmaskin GSFH1531 Tyskprodusert oppvaskmaskin Energiklasse AAA 5 Brødrister, MP3-spiller, kaffetrakter, barbermaskin, DVD-spiller, food-processor, ,- mobiltelefon... ønskene er mange og alle de SAMSUNG Kombiskap RS21DNMS Romslig side-by-side skap i ståldesign KirkeNytt FOR TROMSØ 19

20 K R Y S S O R D KirkeNytt VANNRETT: 1) varm drikk 9) skolearbeid i desember 17) grunnstoff 18) sansebedrag 20) uregelmessighet 21) er mange før jul 23) blåse 24) sang for gjeterne 25) gjør sølvtøyet 28) ikke deg 29) sendes til jul 31) lander noen på 32) sjokk 34) skummelt 37) bakke 38) vinyl 40) fyller husåpning 42) nølende svar 43) sted i nordland 45) kjent musikalsk fornavn 47) juleknaskopphavsstedene 50) på golvet 51) drikk 53) får noen til jul 54) interjeksjon 55) Bibeldel 56) den er til sausen 58) ikke i orden 59) gi penger senere 62) uten klær 65) ønsker ikke frieren 66) maskulin fugl 67) agn 69) kone 70) elveos 71) til hele familien LODDRETT: 1) juleplantene 2) skitten 3) pynter opp på golvet 4) julepynt som rører på seg 5) åsen 6) matrett i sang 7) konsonanter 8) lat tegneseriefigur 9) til smøring, omv 10) vis, omv 11) det inneholder 20 12) den brukes til massasje 13) nyt! 14) yngre 15) går man ikke på om vinteren 16) anfall 19) patte 22) deler 26) romertall 29) gåte 30) er noen etter julematen 33) forsikring 35) fli, pusse 36) store værelser 39) har med luft å gjøre 41) enden 43) morene 44) kritisk 46) høres 48) omkomme 49) gjorde presten lenge før 52) synker 56) månefase 57) restprodukt 60) fugl 61) skrev julekveldsvisa 63) førstedame 64) forstavelse 67) fisk 68) øk 20 KirkeNytt FOR TROMSØ