Tønsberg kommune. Tønsberg havn i fremtiden Strategiplan 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tønsberg kommune. Tønsberg havn i fremtiden Strategiplan 2007"

Transkript

1 Tønsberg kommune Tønsberg havn i fremtiden Strategiplan 2007 November 2007

2 2 Forord Tønsberg kommune har bestemt at det Tønsberg havns fremtidige utvikling og rolle skal utredes. Hvor viktig er havnas betydning for byen og regionen, skal de nåværende havnearealer i og nær bykjernen fortsatt være havn, eller skal deler av dagens havnearealer vike for byutvikling? Utredningen skal ende opp med en strategisk vurdering, og en anbefaling til Tønsberg kommune om utviklingen av havna i fremtiden. Norconsult AS ved cand.real. Eirik Wiggen ble engasjert for å gjennomføre utredningene knyttet til strategiplanarbeidet. Fra kommunens side er strategiarbeidet ledet av en styringsgruppe: Havnefogd Per Svennar Kommunaldirektør Thor Smith Stickler Byplansjef Per Engeseth. Tønsberg, 30. november 2007

3 3 Innhold 0 Sammendrag 1 Innledning Formål og bakgrunn Tønsberg havn i dag Havneplanen Havnas og sjøtransportens betydning Sjøfartsbyen Tønsberg Havnas betydning for byen og regionen Overordnede mål om miljø og klimapolitikk Vurderinger og konklusjoner Lokaliseringsalternativer To hovedalternativer / scenarier Alternativ 1 - Godshavn på Stensarmen Alternativ 2 - Godshavn på Vallø + byutvikling Stensarmen (Kanalbyen) Fremtidig arealbruk på Stensarmen Regional løsning Vallø Dagens situasjon Fremtidig arealbruk Strategiske vurderinger og anbefaling Anbefalt strategi Videre prosess Konsekvenser av ny strategi Økonomiske forutsetninger Lovmessige aspekter Havneøkonomi Myndighetsrollen Konsekvensanalyse Innledning Forholdet til overordnede mål og retningslinjer Sjøtransport og havnekunder Godsmengder over Tønsberg havn Kunder Konsekvenser for havnekunder og næringsliv Havneutvikling og sjøtransport Trafikale konsekvenser Trafikale forhold Trafikale konsekvenser Byutvikling Generelt om byutvikling og arealbruk Boliger på Stensarmen Grøntstruktur Egnethet for byutvikling og boligbygging Havneetablering på Vallø Havneøkonomi og kommuneøkonomi Handlingsplan Trinnvis prosess Ny arealplan for Stensarmen... 39

4 4 0 Sammendrag Bakgrunn Det er to hovedspørsmål som er vurdert i denne utredningen. Det ene er hvilken betydning havna har for Tønsberg kommune og byens næringsliv, som grunnlag for en vurdering av om kommunen fortsatt skal ha en egen lokal godshavn, eller om kommunen skal søke å løse dette gjennom interkommunalt samarbeid. Det andre hovedspørsmålet gjelder lokaliseringen av godshavna, hvor bakgrunnen er ønsket om annen arealbruk enn havn på Stensarmen. Spørsmålene om en ny strategi for Tønsberg havn er blitt aktualisert av flere grunner: Dagens godsomslag over Kanalkaiene er beskjedent og av lokal karakter. Containervirksomheten er tidligere overført fra Stensarmen til Larvik havn. Dagens godshavn på Stensarmen ligger ikke ideelt til trafikkmessig sett, i det mye godstransport føres inn i det allerede sterkt trafikkbelastede bysenteret. Stensarmen er vurdert som svært egnet for annen arealbruk enn godshavn, og det foreligger planer og ideer for transformasjon og byutvikling av dette sentrumsnære området. Tomta for det tidligere oljeraffineriet på Vallø representerer et nytt og interessant lokaliseringsalternativ. Anbefalt strategi Det anbefales at kommunen opprettholder havne- og transporttjenester knyttet til en lokal offentlig havn i kommunen. Lokaliseringsvalget står mellom følgende to hovedalternativer: Alternativ 1 - Fortsatt godshavn på Stensarmen Alternativ 2 - Godshavn på Vallø og byutvikling på Stensarmen Det anbefales at alternativ 2 blir basis i Tønsberg havns strategi for havnas utvikling videre fremover. Dette innebærer at all virksomhet knyttet til godstransport og -lagring overføres til nytt havneområde på Vallø, og at dagens havneområde på Stensarmen frigjøres for annen bruk (Kanalbyen). Selve kaiområdene på begge sider av Kanalen vil fortsatt være havneområde, forbeholdt passasjertrafikk, og være et offentlig område åpent for alle. Strategiske vurderinger Følgende vurderinger ligger til grunn for denne anbefalingen: I et miljø- og klimaperspektiv er det viktig å tilby lokale effektive havneløsninger, som kan fremme sjøtransportens konkurransemessige stilling. Samtidig vil dette styrke byens muligheter for vekst og styrking av regionsenterrollen. Det er en fordel for myndighetsrollen at kommunen samtidig har et nært forhold til bedriftene, når det gjelder deres behov for havne- og transporttjenester.. Stensarmens beliggenhet gjør at spørsmålet om alternativ bruk av området er en sak som stadig kan bli aktuell. Dette innebærer at havnas behov for langsiktighet og forutsigbarhet vanskelig kan bli tilfredsstilt så lenge godstrafikken er lokalisert til Stensarmen. Den tidligere oljeraffineritomta til ESSO på Vallø representerer en ny lokaliseringsmulighet. Stedet har gode kai- og anløpsforhold, moderne administrasjonsbygg, stor lagerbygning beliggende ved kaien, samt store ledige arealer beliggende inntil kaiområdet, egnet for fremtidig havne- og næringsutvikling. Som langsiktig løsning vil Vallø være en bedre løsning enn Stensarmen, ikke minst på grunn av større arealer og bedre utviklingsmuligheter. Tønsberg havn har allerede etablert noe lagervirksomhet på Vallø, og har innledet en dialog med grunneieren ESSO om overtakelse av arealer og bygninger.

5 5 Når muligheten for å etablere havnevirksomhet på Vallø nå foreligger, vil det være lite fremsynt å ikke satse på å utnytte denne unike muligheten. Dette ikke bare ut fra Stensarmens potensial som ny bolig- og sentrumsbydel, men like mye på bakgrunn av de muligheter Vallø gir til å utvikle og styrke sjøtransporten. Konsekvenser av lokaliseringsvalget Den anbefalte strategiplan for Tønsberg havn er basert på vurderinger av relevante og vesentlige konsekvenser knyttet til den anbefalte strategi. Hovedkonklusjonen er at en overføring av havnas godsvirksomhet til Vallø ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser. Overordnede mål og retningslinjer Strategien følger opp nasjonale miljø- og klimamål. Ny havn på Vallø vil styrke sjøtransportens konkurransemessige stilling lokalt, og med dette støtte opp under målene om reduksjon av klimagassutslipp fra godstransport på vei, og dermed bidra positivt i klimasammenheng. Videre vil strategien støtte opp under Tønsberg kommunes mål om vekst og styrking av regionsenterrollen. Havnekunder og næringslivet Flytting til Vallø vil ikke ha vesentlige negative konsekvenser for dagens havnebrukere på Stensarmen. Vallø har bedre havneforhold og kundene vil kunne få betingelser som stort sett tilsvarer det de har i dag. Vallø representerer i tillegg bedre markeds- og utviklingsmuligheter for sjøtransporten. På sikt vil dette kunne ha positiv betydning for byens og regionens næringsliv. Trafikale konsekvenser Trafikalt sett er verken Stensarmen eller Vallø noen ideell lokalisering for en godshavn. Stensarmens sentrale beliggenhet gjør at havnetrafikken opplever avviklingsproblemer som følge av anstrengt trafikksituasjon i sentrum. Dette gir også sterke begrensninger med hensyn til fremtidig vekst i godstrafikken over havna. Ulempen ved Vallø er at atkomstveien går gjennom boligområder. Ny Ringvei Nord antas å bedre trafikksituasjonen i Kilen-området. Byutvikling Stensarmen ligger slik til i forhold til sentrum at dette er den mest naturlige aksen for sentrumsvekst. Planen vil gi flere sentrale boliger, i tråd med kommuneplanens mål, og dette vil gi meget attraktive boliger. Planen vil styrke sentrumsmiljøet, da sentrumsnære boliger innebærer at flere vil bruke sentrum aktivt, handle i sentrum og benytte sentrums øvrige tilbud. Stensarmens beliggenhet innen gang- /sykkelavstand til sentrum vil gi bedre miljø gjennom redusert bilbruk. En grønn akse gjennom Stensarmen åpner opp for en sammenhengende gang- og sykkelforbindelse langs hele sjøfronten. Handlingsplan Av hensyn til de bedrifter som i dag er etablert på Stensarmen og de avtaleforhold som gjelder, legges det opp til en trinnvis prosess for overføring av havnevirksomhet fra Kanalkaiene til Vallø. Det forutsettes at havnas kostnader ved tomtekjøp mv. og videre utbygging på Vallø dekkes gjennom salg av havnearealer langs Kanalen. I trinn I flyttes Leca-lagringen over til Stensarmen og frigjør dermed arealer på Nøtterøysiden. Det inngås avtale med ESSO om kjøp av havneanlegg mm. på Vallø, og avvikling av leieavtaler på Stensarmen forberedes. I trinn II erverves arealer og bygninger på Vallø, og leieforhold på Stensarmen avvikles. Eksisterende godsvirksomhet overføres fra Stensarmen til Vallø. Arbeidet med ny arealplan for Stensarmen igangsettes så fort som mulig. Det anbefales at kommunen utarbeider og vedtar arealplanen før eiendommene på Stensarmen selges.

6 6 1 INNLEDNING 1.1 Formål og bakgrunn Formålet med denne utredningen er å gi en strategisk vurdering og anbefaling om utviklingen av Tønsberg havn i fremtiden. Fra Kommunens side ble det listet opp en del momenter av betydning for utviklingen av Tønsberg havn: Generelt om sjøtransportens betydning, også i forhold til andre transportformer? Hvor viktig er Tønsberg havn for Tønsberg? Fordeler og ulemper med dagens plassering? Kan deler av havna flyttes? Hva bør eventuelt være igjen i byen? Lovmessige aspekter, Havneloven, Kystverkets vurdering? Organisering - Interkommunalt samarbeid? Det er to hovedspørsmål som er vurdert i denne utredningen. Først hvilken betydning havna har for Tønsberg kommune og byens næringsliv, som grunnlag for en vurdering av om kommunen fortsatt skal ha en egen lokal godshavn, eller om kommunen skal søke å løse dette gjennom et interkommunalt samarbeid. Det andre hovedspørsmålet gjelder lokaliseringen av godshavna, hvor bakgrunnen er ønsket om annen arealbruk enn havn på Stensarmen. Dette er nå blitt aktualisert på grunn av forslaget til kommunedelplan for Kilen, Korten og Stensarmen, som har vært på høring og som nå er under videre behandling i kommunen. I forslaget til KDP drøftes annen arealbruk enn havn i disse sentrumsnære næringsområdene, og forslaget omfatter en omfattende transformasjon i planområdene. Havnas arealer inngår som en del av planområdet Stensarmen, og i planen foreslås deler av havneområdet omdisponert fra havn til kombinasjonen bolig/næring. Det forutsettes samtidig at det gjennomføres en grundigere vurdering omkring Tønsberg havns fremtidige utvikling enn hva det var mulig å få til innenfor kommunedelplanens rammer. Dette henger sammen med at det nå synes å foreligge en reell mulighet for at Tønsberg havn kan etablere viktige deler av sin havnevirksomhet på Vallø, hvilket kan være et bedre alternativ enn en interkommunal løsning. Havnevesenet og kommunen arbeider for tiden med å få på plass avtaler med ESSO om dette, og Tønsberg havn har allerede en løpende avtale om håndtering og lagring av veisalt på Vallø. ESSO har tidligere hatt et oljeraffineri på stedet. Denne virksomheten er nå nedlagt og selskapet har ikke lenger noen aktivitet på stedet. Her finnes både kaianlegg og meget gode lagringsmuligheter for gods av ulike typer. I denne rapporten er det en avgrenset del av Tønsberg havns virksomhet som er vurdert i strategisk sammenheng. Det er den delen som omfatter trafikkhavnvirksomheten knyttet til godstransport over kommunale kaier. Andre deler av havnevesenets ansvarsområde, som havnas rolle som gjestehavn for småbåter, er det ikke gått nærmere inn på i denne vurderingen. Men enkelte spørsmål knyttet til havnevesenets myndighetsrolle er omtalt, og også forhold knyttet til havnevesenets økonomi. Spørsmålet om eventuelt salg av havnas eiendommer til byutvikling gjør at dette blir en spesielt aktuell sak. Tønsberg havnevesen er i dag en kommunal virksomhet som i hovedsak driver sin faglige virksomhet etter Lov om havner og farvann m.v.. Det arbeides med en revisjon av denne loven, og det foreligger et høringsnotat med forslag til en revisjon av havne- og farvannsloven. Dagens finansiering og organisering av dagens havner er her sentrale temaer.

7 7 1.2 Tønsberg havn i dag Tønsberg havn omfatter følgende havneområder: Kanalkaiene Dette er hovedhavna for kommersiell trafikk. Godstrafikken er i hovedsak lagt til Stensarmen, og unntaket er Leca/Maxit s leie av lagerplass på Nøtterøysiden av Kanalen. Fiskebrygga på denne siden av Kanalen er forbeholdt ferger og charterbåter, samt venteplass for broåpning. Infrastrukturen er: 300 m kai med 6 m dybde, ro/ro-rampe, portalkran (50 tonn), trucker og annet utstyr. Lagerområder på ca. 20 daa utendørs. Tollbodkaien Kai for kommersielle anløp som ikke fører last. Byens gjestehavn er Tollbodkaien og området vest for denne. I tillegg finnes private kaier, hvor de to store sentralt i byen er ScanRopes kai og kaiene på det tidligere verftsområdet på Kaldnes, hvor Grenland Offshore i dag har etablert sitt produksjonsanlegg. Vallø Tønsberg Havn lagrer i dag veisalt på Vallø, i lagerlokaler som leies fra ESSO. Veisaltet importeres og kommer sjøveien. Det meste videretransporteres sjøveien, og noe går ut med bil. 1.3 Havneplanen Høsten 2002 igangsatte styret i Tønsberg Havnevesen arbeidet med en strategiprosess, for å utvikle mål og strategier for havnevesenets virksomhet de neste 4-8 årene. I tillegg til de mer overordene strategiske valg skulle dette arbeidet også munne ut i en konkret handlingsplan for de nærmeste årene. I plandokumentet beskrives havnevesenets hovedaktiviteter, innenfor for de ulike virksomhetsområder: a) Havnedrift b) Farvannsforvaltning c) Eiendomsforvaltning d) Gjestehavn. I planen beskrives sterke og svake sider, og til den sistnevnte hører en lang innseiling med relativt trang og delvis for grunn havn for nåtidens skipsgenerasjon. Dette gir vanskeligheter for skipstransporten til bedriftene i indre havn. Utviklingen innenfor containertransporten har ført til at Tønsberg havn de siste årene har mistet anløp av containerskip, slik at gods til og fra bedrifter i Tønsberg blir losset i andre havner og transportert med bil til Tønsberg. Denne transporten påfører bedriftene merutgifter og belaster veinettet og miljøet, ikke minst av tungtrafikken som går gjennom Tønsberg sentrum. Havneplanen endte ikke opp med noen konkret strategi for fremtiden, uten det helt generelle at den kommersielle havnedriften i Tønsberg havn skal styrkes og spesialiseres i samsvar med markedets og brukernes behov. Den konkrete handlingsplanen inneholdt flere tiltak for utbedring av både vestre og østre farleder, hvor dybdeforhold og bredder setter begrensninger for hvor store skip som kan anløpe. Planen forutsatte at dagens arealbruk i havneområdet på Stensarmen videreføres og sikres, for å følge opp hovedmålet om styrking av havnedriften. Man ønsket herunder å synliggjøre betydningen av et sammenhengende landareal avsatt til havneformål også i fremtiden, og å rydde opp i og forskjønne havneområdet på Stensarmen. I arbeidet med denne havneplanen ble det ikke gjort noen vurdering av Vallø som alternativ lokalisering.

8 8 2 HAVNAS OG SJØTRANSPORTENS BETYDNING 2.1 Sjøfartsbyen Tønsberg Tidligere historie Sjøfarten har en lang historie i Tønsberg. I følge historiske kilder er det grunn til å tro at havna var grunnlaget for fremveksten av byen Tønsberg (opplysninger fra boken Tønsberg - den tusenår gamle havn ). Det vil si at Tønsberg havn kan være eldre enn byen selv, altså over 1100 år. Byen ble tidlig en livlig handelsby, og skipsbyggingsvirksomhet ble etablert. Skipsfarten ble en viktig næringsgren, og byen hadde omkring år 1800 en av landets største handelsflåter. I en lang periode satte også sel- og hvalfangst sitt preg på byen. Det nevnes videre at skipene som på 1800-tallet la ut fra Tønsberg havn på mange felter var med på å innlede nye epoker i norsk skipsfart. I 1880 var det i Tønsberg tolldistrikt ca. 400 skip, hvorav 153 var hjemmehørende i byen. Wilh. Wilhelmsens rederi ble startet i Tønsberg, i 1861, og dette rederiet utviklet seg senere til og ble et av verdens største privatrederier. Mange av landets mest kjente navn innenfor tidlig skipsfart og ishavsfangst er Tønsberg-navn. Det var mange skipsbyggerier i Tønsberg-distriktet, blant annet på Kaldnes, Husøy, Husvik, Vallø, Nes, Årøsund, Hella, Knarberg og Slagenstangen. Reperbanen i Tønsberg har sin historie helt tilbake fra Det ligger således mye historie bakover i tid, som man ikke umiddelbart får med seg når man i dag besøker Tønsberg havn. Men havnas betydning har vært så viktig, og det ligger så mye interessant i denne tidligere byhistorien, at alle betydelige spor som kan fortelle noe om denne tidligere virksomheten bør søkes bevart for ettertiden. Tønsberg havn i dag Det mange forbinder med Tønsberg havn i dag er småbåthavnene og Tollbodkaia med sine restauranter og kafeer. Fra dette livlige sentrumsmiljøet kan man se over til de nye industribedriftene som er etablert på tidligere havne- og verftsområder. Virksomhetene til Grenland Offshore og ScanRope representerer den nye tid i havna, sammen med den nye boligbebyggelsen på Kaldnes som reiser seg på det tidligere verftsområdet. I bakgrunnen ses Grenland Offshores industrianlegg, på sørsiden av Byfjorden. Bygging av offshoremoduler har erstattet tidligere skipsbygging og -reparasjon.

9 9 Ny boligbebyggelse på det tidligere verftsområdet til Kaldnes Produksjon av skipsutstyr har fra tidligere vært viktig næringsgren i Tønsberg (Reperbanen ble anlagt så tidlig som 1795). Bildet viser ScanRope, i dag en betydelig leverandør av ankerliner og sjøkabler for offshore. I forgrunnen småbåthavna. I dag er det virksomheten ved oljeterminalen på Slagenstangen som dominerer når man ser på godstransporten over havnedistriktet. Slagentangen eies og drives av ESSO og omtales ikke nærmere her, da dette ikke har noen direkte betydning i forhold til valg av utviklingsstrategi for øvrig godstransport over Tønsberg havn. For deler av byens industri er imidlertid godshavna viktig, gjennom deres bruk av havnas tjenester. Først og fremst er dette de to store bedriftene ScanRope og Grenland Offshore, begge hjørnesteinsbedrifter i byen. n:\500\56\ \rapporter\rapport doc

10 Havnas betydning for byen og regionen Oljehavna på Slagentangen dominerende innenfor Tønsberg havnedistrikt, og lastmengden over dette havneavsnittet gjør Tønsberg havn til den største i Oslofjorden. De følgende vurderinger er imidlertid i hovedsak avgrenset til den øvrige delen av godstransportene over Tønsberg havn. Generelt er næringslivet avhengig av at det foreligger en god offentlig infrastruktur i form av veier, baner og havner, som muliggjør billige og effektive transportløsninger. Her må det også tas hensyn til de mer overordnede samfunnskrav om miljøvennlig transport. I nasjonal sammenheng legges det stor vekt på effektive havneterminaler med: gunstig beliggenhet i forhold til markedet effektivt kranutstyr store arealer bak kaifront god tilgjengelighet til hovedveisystem, med god veikapasitet. Store godsmengder går i dag over de store knutepunktterminalene, som har regionale oppgaver. Her tilstrebes det også kommunale samarbeidsløsninger, fordi utviklingen innen sjøtransporten går i retning færre og større havneterminaler. Næringslivet vil selv påvirke utviklingen i denne retningen gjennom sine valg av transportløsninger, men dette gjelder først og fremst de store regionale containerterminalene. Godshavna på Stensarmen er i dag er ikke noen regional havneterminal, men mer en lokalhavn med hovedvekt på bulktransport og diverse stykkgods. Containervirksomheten er tidligere overført til Larvik havn. Figuren nedenfor viser de viktigste godsstrømmene over Tønsberg havn i dag. Mye av lasten har kommet sjøveien fra utlandet eller andre deler av landet, og er således last som har en lang reise bak seg. Av utgående laster dominerer oljelastene til Slagentangen, og utover det må utskipningene av produktene fra den mekaniske industrien (ScanRope og Grenland Offshore) fremheves. Mens ESSO på Slagentangen og de to industribedriftene ScanRope og Grenland har uttransporter ut over regionen, har de øvrige bedriftene et lokalt/regionalt markedsområde. Ser vi bort fra Slagentangen er Tønsberg havn i utpreget grad en lokal havn, som mottar gods for omlasting og videresalg til et lokalt/regionalt marked, eller som yter tjenester til lokale industribedrifter. I kapittel 6.3 er det redegjort mer i detalj om de ulike lasttyper og bedrifter.

11 11 Selv om havna ikke er en containerhavn med et større regionalt marked, eller har noen annen knutepunktfunksjon, er det en rekke bedrifter som benytter havnas tjenester. For disse har havna stor betydning. Havna er også et viktig element i kommunens tilrettelegging for vekst og utvikling i byens næringsliv. Både ScanRope og Grenland Offshore må kunne karakteriseres som hjørnesteinsbedrifter i byens næringsliv, med en betydning ut over selve bedriften. Den mer synlige delen av havnevirksomheten er knyttet til småbåthavn og gjestehavn, og til charter- og turisttrafikken. Denne trafikken gjør at Tønsberg havn er et av de mest trafikkerte havneområdene i landet, og gir også et svært tiltalende bilde av Tønsberg havn. 2.3 Overordnede mål om miljø og klimapolitikk Fra statlige myndigheters side legges det stor vekt på å redusere godstransport på vei gjennom å styrke jernbanetransport og sjøtransport. Dette har lenge vært en overordnet strategi for transportsektoren, og et sentralt mål i arbeidet med Nasjonal transportplan. Internasjonalt er det arbeidet mye for en slik utvikling, særlig i regi av EU. Der arbeides det med flere store programmer, blant annet under paraplyene Short Sea Shipping og Trans-European Rail Freight Freeways. Dette er meget ambisiøse programmer for å bygge ut infrastrukturen både innenfor sjøfart og jernbanetransport, og EU går her inn med store beløp i delfinansiering. Satsingen på høyhastighetsbaner i sentrale Europa er et eksempel på dette. Utbyggingen av store og effektive havneterminaler, for å styrke kombinerte transporter sjø - land, er et annet eksempel. Utgangspunktet for dette internasjonale samarbeidet er å redusere utslipp av klimagasser fra transport og også lokal forurensning fra transport, ved at last føres over til de mest egnede og mest miljøvennlige transportformer.

12 12 Myndighetenes arbeid på dette området er det siste året blitt ytterligere aktualisert ved klimameldingen som ble lagt frem i sommer (St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk). Det er nå bred enighet blant forskere om de store konsekvenser som følger av utslipp av klimagasser, og disse konsekvensene antas å kunne bli så dramatiske at det kreves nye tiltak på en rekke områder. Regjeringen peker i klimameldingen på den viktige rolle kommunene har, med sitt ansvar gjennom planog bygningsloven for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystemet. En viktig forutsetning for kommunenes planansvar er at de også ivaretar nasjonale og viktige regionale interesser. Dette tilsier at Tønsberg kommune har et ansvar gjennom sin planlegging å bidra til å redusere utslipp fra transport, og å legge til rette for sjøtransporten bør inngå som et element i dette. Også sjøtransport forurenser, men det er viktig at sjøtransport kan opprettholdes for de laster hvor sjøtransporten er den mest miljøvennlige transportformen. 2.4 Vurderinger og konklusjoner Godshavna på Stensarmen er ikke noen regional knutepunktterminal, men en typisk lokalhavn. Svært mye av det som kommer inn over havna er sand og ulike bygningsmaterialer. Byggevirksomheten i Tønsberg og omegn er høy, og trolig vil det fortsatt bli stor byggeaktivitet i tiden fremover. Dette henger nært sammen med byens størrelse og rolle som regionsenter. Dersom Tønsberg ikke lenger opprettholder denne infrastrukturen, vil alternativet i hovedsak være biltransport. Konsekvensene av økt godstransport på vei er ikke ønskelige, spesielt vurdert i lys av overordnede miljømål. Det ligger som nevnt foran et ansvar på kommunene for å tilrettelegge arealbruk og transportsystem på en slik måte at miljøvennlige transportformer er konkurransedyktige. Tønsbergs rolle som sjøfartsby har endret seg, men Tønsberg har også i dag betydelige deler av industrien og bedriftsklynger rundt denne er rettet mot sjøen. For å legge til rette for denne industrien på en best mulig måte, og for ikke å miste muligheten for eventuelle nyetableringer innenfor bransjer som er avhengig av en fungerende havn, bør kommunen fortsatt satse på å kunne tilby havnetjenester fra en moderne havn. For en rekke bransjetyper vil en lokal havn være et lokaliseringskrav, og dette omfatter også vekstbransjer. I lys av kommunens generelle mål og retningslinjer om næringslivsvekst og å tilrettelegge for slik vekst, bør kommunen også i fremtiden tilby tjenester knyttet til en lokal godshavn. I et langt tidsperspektiv kan dette bety mye for både bedrifter som kommunen har i dag, og for kommunens muligheter til å tiltrekke seg nye bedrifter. En effektiv kommunal havn kan være et lokaliseringsfortrinn, som kan være avgjørende når det gjelder fremtidige lokaliseringsvalg for bedrifter i en etableringsfase. Dette betyr at Tønsberg havn kan bli et viktig virkemiddel for å oppfylle kommunens mål om næringslivsvekst og byvekst. Det er også et moment at hvis ikke kommunens tilbud på havnetjenester opprettholdes, vil det senere være vanskelig å bygge opp et slikt tilbud igjen.

13 13 3 LOKALISERINGSALTERNATIVER 3.1 To hovedalternativer / scenarier Vallø har kommet opp som et aktuelt lokaliseringsalternativ for deler av havnevirksomheten. Vallø er fraflyttet av ESSO, som har lagt ned sitt oljeraffineri på stedet. ESSO eier området, og arbeider med gjennomføringen av de tiltak som er nødvendige for å renske opp i forurensningene etter det tidligere oljeraffineriet. Tønsberg Havn er interessert i kjøp av kaiområdet og lagerarealer og andre bygninger som ligger nærmest kaiområdet. Havnevesenet leier i dag lokaler der ute, for transport og lagring av veisalt. Foreløpig foreligger det ingen vedtak i ESSO om hva konsernets vil gjøre. Det mest sannsynlige er at hele eller deler av området selges ut, da det ikke er kjent at konsernet har andre konkrete planer for området. Samtidig har tidligere ideer om byutvikling på Stensarmen ytterligere blitt aktualisert, gjennom forslaget til kommunedelplan for Kilen, Korten og Stensarmen. Stensarmen ligger ideelt til for bolig- og kontorformål, da området både er sentrumsnært og sjønært. En slik transformasjon av Stensarmen forutsetter at det finnes egnede lokaliseringsalternativer for den havnevirksomheten som er der i dag. Utflytting til Vallø vurderes som et egnet alternativ. Mulige konsekvenser for næringslivet og dagens havnebrukere er det redegjort for i kapittel 6. Det foreligger derfor to lokaliseringsalternativer for havnas godsvirksomhet i fremtiden: Alternativ 1 - Fortsatt godshavn på Stensarmen Alternativ 2 - Godshavn på Vallø og byutvikling på Stensarmen 3.2 Alternativ 1 - Godshavn på Stensarmen I dette alternativet videreutvikles havnevirksomheten på Stensarmen i tråd med den strategi som tidligere er nedfelt i Havneplan All godstrafikk samles på Stensarmen, og sjøtransportens konkurransemuligheter styrkes ved å sikre at det nødvendige sammenhengende landareal for lagring og godshåndtering avsettes for fremtidig havneutvikling. Med det arealet som Tønsberg havn disponerer på Stensarmen i dag er de arealmessige muligheter til stede for å ta noe vekst i godstrafikken. Området helt i øst er i dag ikke utnyttet for havneformål, og representerer en arealreserve dersom nye arealkrav melder seg. Totalt utgjør dette havnearealet 45 daa. Tønsberg havn står også som eier av flere av eiendommene mellom Kanalen og Ringveien, slik at på sikt vil havna også ha muligheter til ytterligere ekspansjon. Innenfor havneområdet er det i dag også industrivirksomhet som eventuelt vil kunne omlokaliseres, til fordel for havneformål. Dette betyr at dersom det satses på Stensarmen som fremtidig godshavn for Tønsberg, så finnes det de nødvendige utviklingsmuligheter for en begrenset vekst i godstrafikken. Dette vil være en nødvendig forutsetning, dersom det fattes et strategisk valg om fortsatt å satse på Stensarmen. Det bør tas hensyn til de overordnede mål om å legge til rette for vekst i sjøtransport av gods. På sørsiden av Kanalen er det i dag lagring av bygningsmaterialer (Leca). Denne virksomheten overføres til Stensarmen, for å frigjøre også disse arealene på Nøtterøysiden, og gi et større sammenhengende område for byutvikling. Det forutsettes at den del av arealet som ligger nærmest Kanalen fortsatt blir en del av Tønsberg havn, som småbåthavn.

14 Alternativ 2 - Godshavn på Vallø + byutvikling Stensarmen (Kanalbyen) Vallø blir den nye godshavna for Tønsberg, og dagens havnevirksomhet på Stensarmen flyttes ut. Vallø har en god kai, med tilstrekkelig lengde, her finnes lagerbygning og kontorbygning og annen infrastruktur, og det ligger store arealer nær kaia for eventuell ny havnetilknyttet virksomhet. Kanalbyen er brukt som arbeidsnavn på en ny bydel på Stensarmen, hvor det blir en blanding av boliger og næringsvirksomhet. Her kan også innpasses småbåthavn med tilknyttet virksomhet. I KDP for Kilen, Korten og Stensarmen er visjonen for alternativet Kanalbyen på Stensarmen beskrevet slik: Stensarmen omskapes fra et havne- og næringsområde til en moderne bydel med boliger, kontorer og forretninger, eventuelt også kultur, og med en høy kvalitet på offentlige rom. Det vises til at deler av området i dag har lav utnyttelse og dårlig standard. Med en tettere og mer bymessig struktur og en generelt høyere fysisk standard gis næringslivet bedre utviklingsmuligheter, og samtidig får byen her et nytt og sentrumsnært boligområde med mange kvaliteter. Det er tidligere utarbeidet en ideskisse som viser en mulig løsning for en fremtidig boligbydel langs Kanalen, jfr kap Fremtidig arealbruk på Stensarmen Kartskissene nedenfor viser fremtidig arealbruk på Stensarmen for de to hovedalternativene. Figur 3.1 Alternativ 1 - Godshavn på Stensarmen

15 15 Figur 3.2 Alternativ 2 - Godshavn på Vallø og byutvikling på Stensarmen I alternativ 1 samles all godslagring på Stensarmen, også den lagring av bygningsmaterialer (Leca) som i dag foregår på sørsiden av Kanalen. Dette gjør at man sør for Kanalen får et større sammenhengende område som kan planlegges for annen bruk.. Selve kaiområdet på begge sider av Kanalen blir fortsatt havneområde, for passasjertrafikk, og vil være åpent og offentlig område for byens innbyggere og besøkende. I alternativ 2 overføres all virksomhet knyttet til godstransport og -lagring til nytt havneområde på Vallø. Det forutsettes at også det øvrige av dagens virksomhet (Norbetong, mv.) på Stensarmen vil bli omlokalisert, slik at hele dagens havneområde frigjøres for byutvikling og den nye Kanalbyen kan realiseres. Dette vil gi en ny sentrumsbydel, i det området forutsettes å inneholde sentrumsfunksjoner som boliger, kultur og kontorvirksomhet. Stensarmen ligger slik til i forhold til sentrum at dette kan være en egnet utviklingsakse for bysenteret. Det er flere gode forbindelseslinjer fra kjerneområder i bysenteret; gang-/sykkelveien langs sjøen og kaiene, Storgaten/Østre Langgate fra Torget og via parkområdet ved Gunnarsbø, og Stoltenbergs gate fra jernbane/bussterminal/farmandstorvet. Det kan legges opp til en trinnvis transformasjon av havneområdet på Stensarmen, avhengig av hvordan omlokaliseringsprosessen vil forløpe. Når etablering av ny havn på Vallø er avklart, vil det ikke lenger være nødvendig å ha arealene øst på Stensarmen som en arealreserve, og disse kan selges. Dette kan være en mellomløsning, da det er en rekke leieavtaler som må avvikles og det kan være uklart når resten av arealene kan frigjøres. Men uansett vil det være viktig å få utarbeidet og vedtatt en arealplan for hele området før arealer selges ut. 3.5 Regional løsning Parallelt med strategiarbeidet pågår en kontinuerlig prosess hvor havneadministrasjonene i havner i Oslofjorden ser på muligheter for et interkommunalt samarbeid (IKS). Tønsberg havn deltar aktivt i dette arbeidet og har inntatt en positiv holdning til mulig samarbeid. Den modellen som ligger nærmest å bli valgt er at alle eiendommer blir liggende i hver av eierkommunene, og at et felles selskap disponerer fasiliteter og utstyr i den enkelte kommune. Man kan da dra nytte av felles ressurser både administrativt og teknisk. IKS kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av ressursene, både kaier, utstyr og arealer, og dermed også bidra til å frigjøre arealer.

16 16 En regional løsning kan i prinsippet tilsvare alternativ 2, hvor Vallø som lokalisering inngår i samarbeidet, eller byttes ut med en annen havn. Det som er forskjellen er at mens Vallø på samme måte som Stensarmen vil være en lokal havn for Tønsberg, vil en overføringen av lasten til en havn i en annen kommune gi større transportavstand på vei, med de konsekvenser dette har for transportkostnader og miljø. IKS er spesielt aktuelt for containertransport, hvor utviklingen går i retning stadig større knutepunkthavner, med høy rutefrekvens moderne og kostbart terminalutstyr, med relativt store arealkrav, og med god lokalisering i forhold til hovedvei. Containervirksomheten er allerede flyttet ut fra Tønsberg havn, slik at her har man allerede funnet en regional løsning. Den virksomheten havna har igjen har en typisk lokal funksjon, da det er et lokalt marked som betjenes. Det er derfor lite å oppnå av effektiviseringsgevinster totalt sett. Dette vil gi mer godstransport på vei, og samtidig vil det påvirke Tønsberg kommunes muligheter for å legge til rette for næringsvekst i kommunen svekkes. Bedrifter kan få høyere transportkostnader, og kommunen vil stå svakere i konkurransen om nyetableringer innenfor enkelte bransjer. Innenfor havnedistriktet er det også få private godshavner, som eventuelt kan være en alternativ løsning. Den offentlige havna har derfor en viktig funksjon. Som eksempel bør innsatsvarer i byggeindustrien kunne losses på et egnet sted innenfor kommunens grenser.

17 17 4 VALLØ 4.1 Dagens situasjon Vallø er en halvøy som ligger ca. 5-6 km fra Tønsberg sentrum. Veiforbindelsen med sentrum går via Kilen og Presterød, og deretter Rv 510 Valløveien ut til Vallø. Den siste strekningen inne på Vallø, Carl 15. gate, er av relativt dårlig standard. I kommuneplanens arealdel er hele ESSO-området vist som industriområde. På plankartet skilles det mellom den delen av området hvor oljeraffineriet lå, og området vest og sør for dette hvor det er lagt restriksjoner på bruken (skarvert område). Denne delen av området berøres av de restriksjoner som gjelder for de områder som grenser til Oslofjorden. Dette var planstatus i forrige kommuneplan ( ), og arealbruken er ikke endret i det kommuneplanforslaget som nå er under behandling( ). Kommuneplanens arealdel

18 18 Ortofoto Vallø Flyfotoet viser at selve industrianlegget er fjernet og at det kun er administrasjonsbygget og den store terminal/lagerbygningen som står tilbake. Lagerbygningen ligger bak selve kaiområdet, er på hele m2 og deler av denne leies i dag av Tønsberg havn for lagring av veisalt. Lagerbygningen er utstyrt med 5 terminalporter/ramper mot landsiden. Sjøsenteret på Vallø ligger rett nord for ESSOs område. Senteret omfatter småbåthavn, marina, restaurant, mm. 4.2 Fremtidig arealbruk Ved rullering av kommuneplanen er spørsmålet om fremtidig bruk av arealene på Vallø ikke tatt opp. Selv om arealene er avsatt til industriformål, vil annen arealbruk også måtte vurderes, ikke minst på grunn av de frilufts- og verneinteresser som er knyttet til dette området. Det kan bli aktuelt å vurdere om RPR for Oslofjordregionen skal utvides i dette området. I kommuneplankartet er bare den ytterste delen av området vist innenfor denne strandsonen. Områdets beliggenhet gjør at det også kan være interessant å utnytte deler av området til boligformål. Dette vil stille meget store krav til opprydding i forurenset grunn stedet, en prosess som vil kreve både fjerning og rensing av jordmasser. Kostnadene ved slik rensing vil være en viktig faktor. Bruk av området til industri og lager vil stille andre krav til rensing, og være billigere. En eventuell etablering av godshavn på Vallø vil i utgangspunktet kun legge beslag på selve kaiområdet og det eksisterende terminalområdet innenfor. Dette utgjør et samlet areal på ca. 35 daa. Ved en effektiv utnyttelse av dette området vil det være nok plass til de godsmengder som i dag går over Stensarmen. Havneetablering behøver således ikke å bety noen begrensninger i utnyttelsen av resten av raffineriområdet. Den delen av dette arealet som ikke berøres av kommuneplanens restriksjonsgrense, er på ca. 80 daa.

19 19 5 STRATEGISKE VURDERINGER OG ANBEFALING 5.1 Anbefalt strategi Følgende forutsetninger er lagt til grunn for strategiplan 2007: Tønsbergs rolle som regionsenter og kommunes mål om fortsatt vekst og styrking av denne rollen. Overordnede miljø- og klimamål (legge til rette for økt sjøtransport). Viktige lokale bedrifters behov for havnetjenester. Myndighetsrollen og den kommersielle rollen hører sammen. Stensarmens beliggenhet gjør området meget godt egnet for byutvikling, med en blanding av boliger og kontorer. På Vallø ligger en basis infrastruktur for utvikling av en ny godshavn for Tønsberg. Anbefalt strategi er alternativ 2 - Godshavn på Vallø og byutvikling på Stensarmen. Dette valget av strategisk hovedgrep for Tønsberg havn i fremtiden er basert på følgende vurderinger: 1. Ut fra miljøhensyn må næringslivet tilbys effektive havneløsninger, som kan fremme sjøtransportens konkurransemessige stilling. Tønsberg som regionsenter vil ha fordeler av å kunne tilby næringslivet en god lokal havneløsning. Dette tilsier at kommunen fortsatt bør ha et lokalt godshavntilbud. Videre er det en fordel for myndighetsrollen at kommunen samtidig har et nært forhold til private bedrifter når det gjelder håndtering av deres behov for havne- og transporttjenester, forholdet til statlige myndigheter, sikkerhetsaspekter og bruk av sjøområdet. 2. Stensarmen er en del av byen som er meget attraktiv for annen arealbruk enn havn. Spørsmål om alternativ bruk av havneområdet er allerede tatt opp, og det er grunn til å anta at dette er en sak som vil bli enda mer aktuell i fremtiden. Dette innebærer at havnas behov for langsiktighet og forutsigbarhet vanskelig kan bli tilfredsstilt så lenge godstrafikken er lokalisert til Stensarmen. 3. Vallø representerer en ny lokaliseringsmulighet, for etablering av en ny og langsiktig havneløsning for Tønsberg som vil styrke sjøtransporten. Her ligger det i dag et område som har det meste av den infrastruktur som en moderne havneterminal krever, inklusive store ledige arealer beliggende inntil kaiområdet, egnet for fremtidig næringsutvikling. 4. Som langsiktig løsning vil Vallø være en bedre løsning enn Stensarmen, ikke minst på grunn av større arealer og bedre utviklingsmuligheter. 5. Når muligheten for å etablere havnevirksomhet på Vallø nå foreligger, vil det være lite fremsynt å ikke gå videre med denne unike muligheten. Dette ikke bare ut fra Stensarmens potensial som ny boligbydel og del av bysenteret, men like mye på bakgrunn av de muligheter Vallø gir til å utvikle og styrke sjøtransporten. 5.2 Videre prosess Hovedelementene i den videre plan- og gjennomføringsprosess er beskrevet i det følgende. Ytterligere detaljer er gitt i kapittel 7 Handlingsplan. Strategiplanen baseres på Vallø som den fremtidige godshavnen for Tønsberg. Det igangsettes en prosess hvor eksisterende virksomhet i havneområdet på Stensarmen overføres til Vallø, samtidig som planleggingen av den nye bydelen (Kanalbyen) organiseres og igangsettes.

20 20 Erverv av arealer på Vallø og overføring av havnevirksomheten Strategien er basert på at kommunen får ervervet de nødvendige arealer på Vallø. Drøftinger mellom kommunen og ESSO har pågått i lengre tid, og det er avgjørende at man snarlig kan komme over i reelle forhandlinger. Det forutsettes at all nåværende virksomhet knyttet til godstransport flyttes ut fra Stensarmen, og det samme gjelder dagens industrielle virksomhet i havneområdet. Tilbake på Stensarmen og Kanalkaiene blir båttrafikken knyttet til persontransport, som ferger og passasjerbåter i rute, samt charterbåter. Deler av sjøfronten kan på begge sider av Kanalen kan med fordel benyttes som småbåthavn, da det er stor lokal etterspørsel etter båtplasser. Tidsplanen for overføring av eksisterende havnevirksomhet til Vallø må planlegges ut fra hensynet til eksisterende havnekunder. Utflytting av håndtering og lagring av bygningsvarer og dagens bulktransporter bør kunne gjennomføres uten vesentlige problemer for de bedrifter som berøres. I en dynamisk by i sterk vekst må det forutsettes at det stadig skjer slike endringer i arealbruken, hvor det hele tiden tilstrebes en arealmessig differensiering ut fra virksomhetstype og lokalisering (riktig virksomhet på riktig sted). Planlegging og utvikling av Kanalbyen Det bør legges opp til en kommunal overordnet styring av planlegging og utvikling av Kanalbyen. Dette innebærer blant annet at området ikke bør overføres til eiendomsutviklere/utbyggere før det nødvendige plangrunnlag i form av reguleringsplaner mm. foreligger. Tidsplanen for utviklingen av Kanalbyen er meget viktig. Hensyn må tas til markedsutviklingen for boliger og næringslokaler, og dette tilsier at transformasjon og utbygging bør gjennomføres i etapper. Samtidig må dette passes inn i en overordnet kommunal strategi for bysenterutviklingen i Tønsberg. Det foreligger blant annet flere planer for nye boliger i og nær sentrum. På Kaldnes-området er det allerede bygget mye, og nye byggetrinn er planlagt. Kommunedelplanen for Kilen, Korten og Stensarmen åpner opp for en byutvikling med stort innslag av nye boliger, i det planforslagene slik de foreligger har rammer som kan gi mellom og nye boliger. En slik boligvekst må uansett fordeles over et langt tidsrom og planlegges både ut fra skole- og barnehagekapasitet og teknisk infrastruktur, og ikke minst ut fra økonomisk utvikling og boligetterspørsel. Dersom byutviklingen på Stensarmen for eksempel skjer parallelt med boligbygging i Kilen-området, kan dette bli mer enn hva markedet naturlig kan ta. Når havneområdene på Stensarmen fraflyttes og frigjøres for byutvikling, kan man derfor komme i en situasjon hvor markedsmessige forhold gjør at utbyggingen bør utsettes i tid. Dette vil gi en mellomfase som kan være svært uheldig, hvor hele området kan forfalle uten at noe skjer, og at mye tilfeldig virksomhet kommer inn på midlertidig basis. Strategiplanen for Tønsberg havn innebærer derfor at utviklingen av Stensarmen bør prioriteres i tid foran andre større transformasjonsområder. Dette har også en økonomisk side, jfr. kapittel 5.4. Overføring av Leca-lagring til Stensarmen eller Vallø I en første fase vil det være hensiktsmessig å flytte den virksomhet Maxit har på Nøtterøysiden av Kanalen og over til Stensarmen (lagring av Leca-produkter). Med dette frigjøres et større område langs kanalens sørside, og det kan utarbeides en samlet plan for de eiendommer havnevesenet eier i området på denne siden av Kanalen. En annen løsning kan være at håndtering og lagring av Leca flyttes ut til Vallø direkte. Helhetsplan for hele Stensarmen Havnevesenets eiendommer ligger nærmest Kanalen. Det bør vurderes om man i planleggingen også bør se på tilgrensende eiendommer og utarbeide en helhetlig plan for den nye Kanalbyen. Dette vil åpne for bedre muligheter for en god planløsning for området, med bedre utnyttelse av arealene og gode vei- og atkomstløsninger. Behovet for fellesområder og fellesanlegg vil kunne ivaretas bedre gjennom en slik samlet plan for et større område. For eksempel bør det etableres en grønn korridor gjennom området, som en viktig del av kommunens grøntstruktur. Da kommunen står som eier av flere eiendommer i området,

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

En havn for sin by. Tønsberg havnevesen

En havn for sin by. Tønsberg havnevesen En havn for sin by Tønsberg havnevesen Havnen som ble en by Hvor lenge Tønsberg har vært en havneby er usikkert, men det er ganske sikkert at byen har sitt utspring fra havnen. Tønsberg havn er sannsynligvis

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

Kommuneplan for Vågan

Kommuneplan for Vågan Vågan kommune Kommuneplan for Vågan Forslag til planprogram for revisjon av arealplanen Regionalt planforum Bodø 12. juni 2013 Eirik Wiggen, Norconsult AS Kommunal planstrategi 2013 Kommuneplanen fra 2008

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Et knutepunkt midt i Norge

Et knutepunkt midt i Norge KF Et knutepunkt midt i Norge Et knutepunkt midt i Norge Mosjøen ligger ikke bare midt på Helgeland byen ligger også midt i Norge. Foruten å være et tradisjonsrikt handelssenter på Helgeland, er Mosjøen

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 Informasjon om levering fra Kystverket Midt Norge Børre Tennfjord Avdelingssjef Plan og Kystforvaltningsavdelingen Kystverket Midt Norge Hovedmålet

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Havnestyresak nr. V-22/2009 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/strategi og utredning Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 27.04.2009 Saksnummer: 2009/128

Detaljer

Bergen havn NØKKELOPPLYSNINGER

Bergen havn NØKKELOPPLYSNINGER Bergen havn Havnedirektør Gunvald Isaksen Bergen og Omland havnevesen Kommuneplankonferansen 2007 Bergen Kongress Senter Tirsdag 23.10.2007 Austrheim Askøy Bergen Fedje Fjell Lindås Meland Os Radøy Sund

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Velkommen. porten til Europa

Velkommen. porten til Europa www.larvik.havn.no Velkommen til Larvik Havn porten til Europa 2 ÅBO LARVIK NORSKEKYSTEN HIRTSHALS GRENÅ LYSEKIL GÖTEBORG HALMSTAD RIGA HUNDESTED ESBJERG CUXHAVEN IMMINGHAM EEMSHAVEN HAMBURG BREMERHAVEN

Detaljer

0 Oppsummering Stasjoner

0 Oppsummering Stasjoner 5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 41/11 Havnestyre 22.06.2011 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdeling Plan- og utbyggingsseksjonen Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

8 FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNINGER

8 FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNINGER 8 FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNINGER 8.1 Innledning Denne fylkesdelplanen vil gi retningslinjer for utbygging, og vil derfor inneholde mange av de samme elementene som i kommunale oversiktsplaner. Blant

Detaljer

Kommunedelplan for Bergen indre havn. Planid 18740000. 2. gangs behandling.

Kommunedelplan for Bergen indre havn. Planid 18740000. 2. gangs behandling. Dato: 27.januar 2012 Byrådssak /12 Byrådet Kommunedelplan for Bergen indre havn. Planid 18740000. 2. gangs behandling. KMK SARK-1130-200512751-194 Hva saken gjelder: Etat for plan og geodata har, i samarbeid

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland grunnleggende fordeler Alternativet med desidert størst intermodalitet Utmerkete

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Renseanlegget en idéskisse

Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget en idéskisse 2 Renseanlegget en idéskisse 120310 Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget gnr 207, bnr 439 Reguleringsmessige forhold Renseanlegget ble bygget i perioden 1938 til 1940 og

Detaljer

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Agenda 1. KS Bedrift Havn 2. Dagens havnestruktur Historisk betinget Formet av lokalt næringsliv 3. NTP og Regjeringserklæringen

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2

Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.11.2008 66056/2008 2008/7753 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/6 Planutvalget 27.01.2009 Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2 Sammendrag

Detaljer

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner Oslo Havn KF - formål Sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift Tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig

Detaljer

~ ~14cg Fagkontroll G. Norconsult.:. Rev. Dato: Omtale Utarbeidet. bpport fokucnøtar fer dllllogkonfannae I Nye Nuvlk Kwn

~ ~14cg Fagkontroll G. Norconsult.:. Rev. Dato: Omtale Utarbeidet. bpport fokucnøtar fer dllllogkonfannae I Nye Nuvlk Kwn Rapport fokusmøter for dialogkonferanse Nye Narvik Havn 2013-04-25 5125439 Norconsult.:. bpport fokucnøtar fer dllllogkonfannae I Nye Nuvlk Kwn Oppdng'lJU'.: Dckurnmtl nt.: Bnlljon: Rev. Dato: Omtale Utarbeidet

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

ÅRSBERETNING REGNSKAP. for

ÅRSBERETNING REGNSKAP. for ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2011 for 1 Årsberetning 2011 Firma: Adresse: Org. form Kommunalt Foretak (Kommunelovens 11) Org. Nr 970 541 012 Styringsform: Havnestyre (Havne- og farvannsloven 17) Arendal havn.

Detaljer

Tilleggssak Saksfremlegg

Tilleggssak Saksfremlegg Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2012/817-3 Tilleggssak Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15 Formannskapet 29.01.15 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Forprosjektering lager- logistikkhall

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer

DETALJREGULERING FOR VIKANHOLMEN VEST, ALTERNATIV LOKALISERING INNHOLD PLAN ID R-271 /SAKSNUMMER 2011/2143. Sammendrag. 1 Alternativ lokalisering 2

DETALJREGULERING FOR VIKANHOLMEN VEST, ALTERNATIV LOKALISERING INNHOLD PLAN ID R-271 /SAKSNUMMER 2011/2143. Sammendrag. 1 Alternativ lokalisering 2 VESTBASE AS DETALJREGULERING FOR VIKANHOLMEN VEST, ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no PLAN ID R-271 /SAKSNUMMER 2011/2143 ALTERNATIV

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag 19.03.1999 Rev. 30.03.2000 Rev. 03.05.2000 Rev. 03.07.2000 INNHOLDSFORTEGNELSE A. INNLEDNING a. Bakgrunn

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyre. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyre. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00 Store møterom, Fayegården Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3 Fastsatt av Bodø bystyre den 12.12.2013 i medhold av Lov 1992-09-25 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og Lov 2009-04 nr 19 om havner og farvann. Jf. vedtak om Bodø havn KF som utpekt havn truffet

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei FASTSETTING AV PLANPROGRAM Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Oversendelse av innsigelsessak for stadfestingsbehandling - Byplan Svolvær - Vågan Kommune

Oversendelse av innsigelsessak for stadfestingsbehandling - Byplan Svolvær - Vågan Kommune I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46 Byrådssak 1572 /13 Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen NIHO ESARK-5120-200812847-46 Hva saken gjelder: Jernbaneverket har utarbeidet en mulighetsanalyse for lokalisering av

Detaljer

Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen

Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen Drammensregionens Interkommunale Havnevesen 2013 Organisasjonsnummer 970 530 169 Årsberetning m.v. DRAMMEN HAVNESTYRE STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2013 SELSKAPET Selskapet er et interkommunalt selskap, og

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS Prosess siste 2 år 2011-12: Mulighetsanalyse dagens sykehus, 2011 Det er mulig å bygge sykehus på dagens sykehusområde Drammen kommune positiv (bystyret 22.11.11) Foretaksmøte

Detaljer

Tore Lundestad havnedirektør

Tore Lundestad havnedirektør Tore Lundestad havnedirektør Hovedtema for presentasjonen Kort om Borg Havn IKS Øra Industriområde Hvilken rolle ønsker Borg Havn IKS å spille i næringsutviklingen i regionen? Hvordan er de øvrige Oslofjordhavnens

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Utbyggingsavtaler i Øyer kommune

Utbyggingsavtaler i Øyer kommune Utbyggingsavtaler i Øyer kommune Vika 22.Oktober 2008 -Utfordringer og erfaringer Om Utbyggingsprogram og modell for felles finansiering av sentrumsring 1 Øyer kommune Sentral beliggenhet i Lillehammerregionen

Detaljer

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.03.2014 18385/2014 2010/1031 140 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 27.03.2014 14/48 Bystyret 27.03.2014 LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK?

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Seminar 11 november 2009 Orig. Bjørn Helgesen, rev. Peter Austin Drivkrefter i logistikknæringen Osloregionen

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 73/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19766/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/26 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Forslag til områderegulering for

Detaljer

Utbyggingsavtaler i Øyer kommune. Strategi for å bruke utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel

Utbyggingsavtaler i Øyer kommune. Strategi for å bruke utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel Utbyggingsavtaler i Øyer kommune Strategi for å bruke utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel Oslo 24. november 2011 Utbyggingsprogram som styringsverktøy Utfordringer og erfaringer Sentral beliggenhet

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Framlagt på møte 15.02.2012 Styresak 05-2012 Saknr. 11/00181 Arknr. 411.2

Framlagt på møte 15.02.2012 Styresak 05-2012 Saknr. 11/00181 Arknr. 411.2 STYRESAK OPSJONSAVTALE FOR PULKNESET INDUSTRIOMRÅDE, SØR-VARANGER KOMMUNE Saken ble fremmet for styret som orienteringssak i desember 2011. Saken legges fram for styret fordi avtalen på sikt kan generere

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/2704-4. Regulering nr. 400 Spenncon Rail og Vågård skytebane - oppstart av planarbeid

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/2704-4. Regulering nr. 400 Spenncon Rail og Vågård skytebane - oppstart av planarbeid SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 14/2704-4 Arkiv: L12 Regulering nr. 400 Spenncon Rail og Vågård skytebane - oppstart av planarbeid Forslag til vedtak: 1. Kommunen

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Skudeviga Holding AS Detaljregulering Skudeviga Forslag til planprogram (21.10.14)

Skudeviga Holding AS Detaljregulering Skudeviga Forslag til planprogram (21.10.14) Skudeviga Holding AS Detaljregulering Skudeviga Forslag til planprogram (21.10.14) Om planprogrammet Skudeviga Holding er eier av eiendommen gnr/bnr 90/28 mfl. Eier ønsker gjennom et planarbeid å endre

Detaljer

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no porten til europa s s LARVIK Med sentral beliggenhet nær E 1 og åpent farvann, er Larvik Havn et viktig knutepunkt mellom sjø- og landtrafikk.

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 58/11 Havnestyre 19.10.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan- og utbygging Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 27.09.2011 Saksnummer:

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer