Oppsummering innspillscafé 7. Mai 2015

Transkript

1 Notat Oppsummering innspillscafé 7. Mai 2015 MENON NOTAT Mai 2015 av Anne Espelien

2 7. mai 2015 ble det gjennomført en innspillscafé på Næringstunet på Nes. Dette notatet sammenfatter det som kom frem under møtet. 1. Nes påvirkes utenfra Nes påvirkes utenfra det vil si at investeringer og utviklingen i nærliggende kommuner gir muligheter og utfordringer på Nes. Det er spesielt tre trekk som kan få stor betydning for utviklingen på Nes på lengre sikt. 1: Tettsteder utarmer sitt omland I et større forskningsprosjekt som Menon har gjennomført på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble åtte hypoteser knyttet til samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst undersøkt. Et funn i denne studien er at tettsteder utarmer sitt omland. Dette betyr at folk tenderer til å klumpe seg enda tettere sammen i de tettstedene som vokser, noe som medfører stagnasjon i omlandet til tettstedet. Det som er interessant her er hva som er tettsted og hva som er omland på Nes. Er det slik at Flå, med vekst i sysselsetting og verdiskaping, oppleves som tettstedet? Er det Hønefoss som er tettstedet eller er veien til Oslo kort nok til at hovedstadsregionen blir «tettstedet» som Nes konkurrerer mot? 2: Veksten påvirkes når reisetiden mellom by og omland reduseres Menon har studert produktivitetsendringer i kommuner som knyttes tettere sammen ved infrastrukturinvesteringer. Kartlagte effekter er at verdiskaping per innbygger øker, sysselsettingen øker og det er indikasjoner på økt pendling mellom berørte kommuner. Det er grunn til å tro at aktiviteten på Nes vil øke som følge av planlagte infrastrukturinvesteringer til Ringeriksregionen (Ringeriksbanen og fire felts motorvei til Sandvika i Bærum). Hva betyr dette for Nes? Hvordan kan Nes legge til rette for å nytte til fulle den muligheten som nå ligger tilgjengelig? 3: Innbyggernes utdanningsnivå er viktig for kommunens vekstevne Selv om sammenhengen er svak er innbyggernes utdanningsnivå viktig for kommunenes vekstevne. En viktig årsak til dette er at bedrifter etablerer seg i områder som har innbyggere med ønsket kompetanse. 38 prosent av innbyggerne i Nes har videregående utdannelse og bedriftene tilbyr fagarbeidsplasser på Nes. Det å Menon Business Economics 1 RAPPORT

3 bygge videre på dette synes fornuftig. Samtidig tilbys det ingen høyere utdanning i Hallingdal, noe som støtter opp om en slik retning i satsningen. I studier av kilder til økonomisk samspill mellom byer og omland er det funnet en svak sammenheng i tverrsnitt av verdiskaping per innbygger mot andel høyere utdannede. I samme studien ble det ikke funnet noen sammenheng mellom vekst i verdiskaping og andel høyere utdannede i Hva driver utviklingen på Nes De fleste regioner har ambisjoner om å vokse. Dette være seg vekst i antall innbyggere og vekst i verdiskaping i næringslivet. Vekst er en ting vekst i velferd er en annen. Et mål på en regions velferd er verdiskaping per innbygger. En regions verdiskaping er et mål som er direkte sammenlignbart med målet BNP (brutto nasjonalprodukt) og måler den merverdi som skapes i regionen i løpet av et år. Mer spesifikt beregnes verdiskaping i en region som alle bedrifters og organisasjoners omsetning i regionen, fratrukket kjøpte varer og tjenester. Produktivitetseffekten er klart størst i Nes kommune. Dette betyr at velferdsveksten drives av at hver arbeidstaker blir mer produktiv. På Nes er det lav befolkningsvekst og negativ sysselsettingsvekst i perioden. Det å skape flere arbeidsplasser i regionen må bli en prioritert oppgave i oppdateringen av næringsplanen. Figur 1 Vekstregnskapet % Dekomponering av verdiskapingsvekst. Kilde: Menon og SSB 33% 37% 23% 28% 13% 3% 14% 6% 12% 9% -7% -17% Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Produktivitetseffekt Sysselsettingseffekt Befolkningseffekt Totaleffekt Menon Business Economics 2 RAPPORT

4 Millioner kroner Millioner kroner Figur 2 Verdiskaping i løpende priser i privat sektor DEFA Resten av næringslivet Målt i verdiskaping er DEFA er den største bedriften på Nes uansett år, men dens relative betydning er avtagende. Fra 2004 til 2012 har verdiskapingen i kommunen økt med 150 millioner. Bygg og anlegg, industribedriften Protan, økt handel og kraftinntekter har bidratt til dette. Figur 3 Verdiskaping i 2004 og 2012 i løpende priser i millioner kroner i privat sektor Endring til 2013 Befolkningsveksten på Nes er lav. Totalt er det 73 flere personer på Nes i 2014 enn det var i I perioden var 2001 et toppår da det bodde 129 flere personer på Nes enn det gjør i dag. Det er sterkest vekst i den eldre delen av befolkningen. De som flytter fra Nes flytter i størst grad til et by-sentrum. Netto flytting har klart størst påvirkning på utviklingen i folketallet på Nes. Det å motvirke flytting og heller få realisert potensialet på Nes anses som viktig for å lykkes med vekst og utvikling i kommunen. Det er en særlig høy andel unge arbeidsledige i Nes. Det å sette i gang tiltak for å motvirke dette må bli en sentral del av næringsplanen. Menon Business Economics 3 RAPPORT

5 Figur 4 Tilflyttingskommuner største tilflyttingskommuner fra Nes kommune. Totalt Kilde: SSB/Menon Oslo kommune Gol Drammen Ringerike Bergen Flå Nore og Uvdal Ål Nedre Eiker Kongsberg 3. Innspill til fire plantema Innspillscaféen ble gjennomført som en cafédialog der deltakerne ble invitert til å komme med sine betraktninger knyttet til fire plantema. Til hvert plantema var det utarbeidet en SWOT-analyse (styrker, svakheter, muligheter og trusler). Deltakerne ble invitert til å si noe om hva som manglet i analysen, til å prioritere innspillene og til slutt å utforme tiltak for å møte utfordringene eller styrke styrkene. Totalt var det fire grupper som var innom hvert plantema. I oppsummeringen er plantemaene behandlet hver for seg, men innspillene fra de fire gruppene er behandlet samlet. Noen av elementene i SWOT-analysen går igjen i flere plantema. Det ble i mindre grad prioritert mellom de forslagene som kom inn. Det ble heller ikke utarbeidet tiltak knyttet til alle forslag. Noen planområder har klart flere tiltak enn andre. De som deltok på innspillscaféen så klart flere styrker og muligheter enn trusler og svakheter. I oppsummeringen er innspillene til SWOT-skjema synliggjort med svart skrift, mens forslagene fra konsulenten som dannet utgangspunktet for innspillscaféen er skrevet nederst i blått. Tiltakene er synligjort etter SWOTanalysen Kompetanse, innovasjon og utvikling Tilgang til arbeidskraft med relevant kompetanse er vesentlig for næringslivets verdiskaping og konkurranseevne. Kompetansen som innbyggerne har legger føringer for hvilke bedrifter som ønsker å etablere seg i en kommune. Knapphet på arbeidskraft innebærer at det er viktig å utnytte og beholde den arbeidskraften som fins. Det å ta i bruk arbeidskraftreserven er spesielt viktig for å skape et vekstkraftig samfunn. Å få til gode samarbeid mellom bedrifter i Nes kommune ansees som viktig for å få til ønsket vekst og utvikling. FoU og innovasjon innebærer å utvikle og anvende nye produkter, prosesser, tjenester og løsninger. Kjente elementer kan settes sammen på nye måter slik at det skaper økte verdier for den som benytter seg av løsningene. Å omsette nye ideer til bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk verdiskaping er avgjørende for bedrifters og regioners konkurranseevne, og gir potensial for økonomisk vekst. På Nes finnes verdensledende industri. Det er potensial for å utvikle nytt næringsliv og klynger innenfor flere næringer. Menon Business Economics 4 RAPPORT

6 Tabell 1 SWOT: Kompetanse, innovasjon og utvikling Styrker Nærhet til sentrale Østlandet og Vestlandet Jernbanen Faglært arbeidskraft En god miks av fagutdannede og mennesker med høy utdannelse 84 % av de som jobber på Nes bor på Nes Muligheter Utvikle et rettssenter: Tingrett, domskifterett og lagmannsrett Tingretten som trekkplaster for å tiltrekke seg advokater Tiltrekke seg nye bedrifter med utspring i data Tiltrekke seg nye bedrifter med utspring i bygg og anlegg Tiltrekke seg nye bedrifter med utspring i samme næring som Hallingmast og Statnett Energiforsyningsklynge/kompetansesenter Utvikle arbeidsplasser innen IT og skape et større IT-miljø på Nes. Utvikling av arbeidsplasser som kan gjøres hvor som helst fra Påvirke rammevilkårene til industriarbeidsplasser Etablere kontakt med Treklyngen på Follum for å se på synergier Utvikle dagens energiklynge/energiforsyning Synliggjøre hvilke arbeidsmuligheter som fins i regionen Markedsføre ledige næringslokaler Bedre infrastruktur Overnattingsmuligheter Utvikle nasjonalromantisk senter fagmiljø på kunst Ta i bruk ungdommen Ny bedrift for ungdom Flere lærlingeplasser Ta i bruk innvandrere Synliggjøre Nes fra hovedveien Svakheter Finnes ikke kompetansearbeidsplasser i kommunen Negativ vekst i aldersgruppene 0-19 og år Andelen innbyggere over 67 år ligger over landsgjennomsnittet, mens andelen 0 15 år ligger under landsgjennomsnittet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Negativ sysselsettingsvekst i næringslivet Utpendling av arbeidskraft med høyere utdannelse, trenden er økende Trusler Ungdommen ruser seg Rådgiverne på vgs råder ungdommen til å ta høyere utdannelse. Når de får høyere utdannelse reiser de fra bygda for godt. Nye ledige næringslokaler på Flå «Vi har det for godt på Nes» Det skapes ikke nok nye arbeidsplasser på Nes Kompetansen pendler ut av Nes og til andre kommuner Flere unge arbeidsledige Nes knyttes nærmere Oslo og flere velger å pendle Svak tilgang på ny arbeidskraft Få med høy utdannelse Menon Business Economics 5 RAPPORT

7 Skilt inn til Gamle Nes Yrkesmessen på Ål her må bedriftene være frempå Er det noe Defa, Prota og Bringo kan samarbeide om? Etablere en høyskole i Hallingdal (Nes) Infrastrukturinvesteringer på Ringerike skaper nye muligheter, flere bedrifter og flere innbyggere Billige arealer som er tilrettelagt for alle typer næringer Tiltak kompetanse, innovasjon og utvikling: 1. Rådgiverne på videregående skole må informere om de arbeidsmuligheter som finnes for ungdom i regionen og på Nes og hva slags utdannelse som kreves for å få jobb. På den måten kan de som kommer fra Nes ta en relevant utdannelse som gjør at de utdanner seg til noe det er bruk for på Nes. 2. Igangsette faste arenaer for å synliggjøre arbeidsmuligheter på Nes og i Hallingdal for ungdommen på Nes. 3. Det er tre næringshager på Nes (Årstidene, Næringshagen og Frodig økonomisenter). Utnyttelsen av disse må sees i sammenheng. 4. Åpne for at hytta kan brukes som boligadresse 5. Utvikle Garnås: fagmiljø, kunnskapssenter, skape attraksjoner og utvikling 6. Sentrumsutvikling for å kanalisere trafikk inn i Nes. Tenke 20 år frem i tid og utvikle sentrum i henhold til dette 7. Arrangere en arkitektkonkurranse for å finne riktig utforming av sentrum 8. Etablere en prosjektgruppe som skal se nærmere på hvordan man kan få hyttefolk til å bruke Nes og de tilbudene som finnes når de er på hytta 9. Øke samarbeidet med videregående skoler for å frem jobbmulighetene i Nes og i Hallingdal 10. Sette inn tiltak direkte rettet mot ungdom og rus på Nes 11. Påvirke ungdommen til å ta yrkesfaglig utdanning 3.2. Næringsliv De fleste regioner har ambisjoner om å vokse. Dette være seg vekst i antall innbyggere og vekst i verdiskaping i næringslivet. Næringslivet er en viktig driver i et samfunn. Og det å ha en jobb å gå til er avgjørende for å beholde og tiltrekke nye innbyggere. Samtidig tenderer folk til å flytte til regioner med høy velferd, vekst og interessante arbeidsplasser. En kommune som skal skape vekst i næringslivet må tenke strategisk rundt sin utvikling. Kommuner med lav folkevekst må søke å etablere næringsliv som kan selge sine produkter og tjenester utenfor regionen. Risikoen spres ved at næringslivet selger sine varer og tjenester til et større marked. Kommuner som skal vokse utover egen befolkningsvekst er avhengig av at de kan selge varer og tjenester til et større marked. Næringslivets robusthet er en annen sentral pilar. Størrelsen på arbeidsmarkedet, tilknytning til andre arbeidsmarkeder både internt i regionen og eksternt og partnerarbeidsplasser er viktige størrelser. Regionens næringsmessige sårbarhet er et tredje punkt. Med næringsmessig sårbarhet mener vi regionens risiko for å få en fremtidig sterk nedgang i sysselsettingen. En slik risiko kan kobles opp mot faktorer som avhengighet av en enkelt eller noen få enkeltbedrifter Menon Business Economics 6 RAPPORT

8 og en enkel bransje. I en region der en type næringsliv er dominerende, kan det være hensiktsmessig at kommuner velger å satse på komplementære eller differensierte næringer slik at næringsrobustheten totalt sett økes. Tabell 2 SWOT: Næringsliv Styrker Statnett, Hallingmast og Protan er drivere i næringslivet på Nes DEFA er en driver i næringslivet på Nes Arrangementskommune Flere arbeidsplasser innenfor høyproduktive næringer Vekst i primærnæringene God infrastruktur jernbane og vei Aktiv gårdsturisme skaper nytt næringsliv og tilleggsnæringer Ledige næringsarealer Muligheter Utvikle sentrumsnær camping Tiltrekke statlige arbeidsplasser, eksempel fengsel Utvikle konsepter innenfor reiseliv og gårdsturisme Utvikling rundt barn og aktiviteter Senterutvikling rundt handel Bli en ja-kommune Utvikle mer økologisk landbruk Timeekspress til Gol og Hønefoss Legge til rette for lærlingeplasser Samferdsel Innvandring skaper befolkningsvekst og gir nytt og annerledes næringsliv Store muligheter for næringslivsutvikling gjennom infrastrukturinvesteringer på Ringerike flere bedrifter til Nes Treklyngen på Follum øker etterspørselen etter tre som råvare Utvikle en byggenæringsklynge Svakheter Få muligheter for å reise med tog og buss ukurante reisetider Dårlig rutenett Ikke flinke nok til å markedsføre at Nes er en industrikommune For lite variasjon i næringslivet og arbeidsplasser Svak markedsføring Vanskelig å få høyt utdannet kompetanse/arbeidskraft til å flytte til Nes Lav befolkningsutvikling De som bor på Nes er godt voksne Negativ vekst i aldersgruppene 0-19 og år Høy arbeidsledighet blant de unge Videregående utdanning tilbys ikke lokalt Trusler Rammevilkårene for norsk industri Rus blant ungdom Høyt utdannende har få jobbmuligheter Bedriftene flytter fra Nes Arbeidstakere tar arbeid i andre kommuner Nye innbyggere deltar ikke i arbeidslivet Lavt utdannelsesnivå som ikke matcher kravene til fremtidens næringsliv Avfolkning og aldring gir ikke rom for bedriftsetableringer Tiltak næringslivet 1. Utarbeide en markedsføringsstrategi for Nes 2. Etablere konseptet Fredagskontor. Teknologiske løsninger gir nye muligheter for å jobbe alle steder fra. På fredagskontoret kan hyttefolk leie seg kontorplass på innklemte dager, fredager mm og jobbe fra hytta. Menon Business Economics 7 RAPPORT

9 Samlokalisering med bedrifter på Nes skaper ringvirkninger og gir nye kontakter og muligheter for vekst lokalt. 3. Synliggjøre tomtearealer til næringsetablering på kommunens hjemmesider 4. Synliggjøre Nes sine styrker ovenfor potensielle tilflyttere, bedrifter og innbyggere 5. Kommunen må legge til rette for kontorer for samlokalisering som er billige 6. Kommunens næringsfond må være med å bistå innovative bedrifter. Fondet må ta risiko 7. Etablere et rettssenter på Nes som også gir mulighet for kompetansearbeidsplasser 8. Etablere næringer som kan utnytte nærheten til markedene på Øst- og Vestlandet til et fortrinn Sentrumsutvikling Sentrum utgjør en viktig del av attraktiviteten til Nes kommune. Sentrumsutvikling og utvikling av næringsliv henger tett sammen. Der næringslivsutvikling i sentrum bidrar til å fylle kommunens ansikt utad med aktiviteter og tilbud. Antall butikker, utbudet av nisjebutikker, serveringssteder og caféer henger ofte tett sammen med befolkningsutvikling der antall brukere skaper en etterspørsel som gjør det mulig å tilby et mer spesialisert tilbud. Innbyggere, hyttefolk og tilreisende må ønske å benytte tid i sentrum for at butikkene skal ha mulighet til å overleve. Balansen er hårfin. For at flere skal benytte sentrum må tilbudet være der. For at tilbudet skal etableres må folk benytte sentrum. Det handler om å få flere til å bruke tid og penger i sentrum. Det var stor uenighet blant deltakerne på innspillscaféen knyttet til utvikling av indre torg. Mange ville beholde det der var og videreutvikle det, andre ville flytte det. Tabell 3 SWOT: Sentrumsutvikling Styrker Bra gang- og sykkelvei Nes er en arrangementskommune som skaper liv Sentrum med sterk kulturhistorie og identitet Museum i sentrum Varmerekord Historisk sentrum Norges største utescene/markedsplass Et kompakt sentrum Mer enn 65 % av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Nesbyen Jernbane Pent sentrum Muligheter Utvikle Rukkedøla med grøntområde, lekeplass, badeplass og cafe Utvikle indre torg Lage parkeringsplass på indre torg og flytte torget foran kjøpesenteret Fjerne parkeringsplassene foran kjøpesenteret Utvikle sentrumsnært eller camping i sentrum Svakheter Lav grad av markedsføring Få spisesteder og serveringssteder Dårlig kollektivtransport Lite attraktivt for unge voksne og barnefamilier Fragmentert struktur som ikke fordrer at man blir lenge i sentrum Mangler en helhetlig sentrumsplan Bilavhengighet for å komme til og fra Ingen klar profil i sentrum Boligtilbud dårlig tilpasset lokalt arbeidsmarked Dårlig tilrettelagt for pendling kollektivt Trusler Ingen god dialog med grunneierne Kvaliteten på dagligvareutvalget er for dårlig - godt vante hyttefolk er vant med et bedre tilbud Mangel på overnattingsplasser i sentrum Vaske, rydde, fikse opp i sentrum, blant annet ved det gule huset Netthandel Menon Business Economics 8 RAPPORT

10 Fortetting av sentrum Landsbybegrepet må brukes om et levende sentrum Arkitektkonkurranse for utvikling av sentrum Flere sitteplasser i sentrum Få liv i tomme lokaler Fikse opp sentrum blomster og planter det må bugne Flere butikker Bakeri café Mer ferskvarer Pynte mer i sentrum: blomster, sitteplasser og opprydding Attraktivt kjernesentrum Skøytebane på indre torg Utvikle alternative parkeringsplasser Mer bruk av markedsplassen flere arrangementer Etablere et nasjonalromantisk senter Utvikle konseptet Hallingstock eller modell fra «Woodstock» Jule Nesbyen kan bli stor del av Landsbyen i Hallingdal Bygge en bowlinghall Bedre skilting fra riksveien Rive Esso-stasjonen og få en fornuftig utnyttelse av denne Fjerne garasjen til Gunnar Lie Bedre skilting Turveg langs Rukkedøla langs museet til markedsplassen Aktiviteter for barn på museet Bygge et amfi på museet med scene Markedsføring av turstier rundt Nesbyen sentrum Kulturverksted med mat i mølla på museet Pynte opp med nye norske flagg og andre bannere langs stripa Lys i julegata også om dagen Fjerne det gule huset på hjørnet ved KIWI og bygge ut denne tomta Utvikle et sentrum der folk i alle aldersgrupper tilbringer tid Kombinere handling, ærend og aktiviteter/idrett Utvikle «Landsbyen i Hallingdal» Helhetlig sentrumsutvikling som appellerer bredt Utvikle nisjebutikker, kafe, bakeri, sosiale møteplasser Tilrettelegge for eldre Urbane boliger i sentrum Det er for få innbyggere til at nisjebutikker vil etablere seg Få spisesteder, barer og ingen nattklubb Innbyggerne er ikke lojale kunder i kommunes egne forretninger At Nes mister tingretten Nes forvitrer når ny infrastruktur etableres til Ringeriksregionen Flere reiser til Hønefoss for å handle og spise Folk handler før de kommer til Nes og til hytta Butikkdød og spøkelsesby Lite som skjer i sentrum Menon Business Economics 9 RAPPORT

11 Tiltak - sentrumsutvikling 1. Etablere en campingplass i tilknytning til sentrum 2. Utvikle Rukkedøla videre mot markedsplassen og vannspeilet 3. Etablere badeplass ved Rukkedøla 4. Utvikle lademuligheter for el-sykkel 5. Frigjøre plass i sentrum gjennom å flytte parkeringen under bakken 6. Lage flere sitteplasser i sentrum 7. Få bedre skilting fra riksveien til Nes sentrum - utarbeide en attraktiv avkjøring fra rv7 - synliggjøre sentrum fra riksveien 8. Jobbe for å få etablert et bakeri 9. Flere overnattingsplasser i sentrum 3.4. Reiseliv og hytte Nes er en betydelig hyttekommune, en arrangementskommune og har eget julemarked, de har en sterk satsning inn mot downhill sykling, naturopplevelser og hytteliv, har tidligere vært hyppig gjestet av nasjonalromantiske malere og er arnestedet for et større meteorittnedslag på Garnås. Nes kommune er en del av Hallingdal, en sterk reiselivsregion i Norge og er nabokommune med rovdyrklyngen Bjørneparken Rovdyrsenter i Flå, Langedrag i Nore og Uvdal og jakt- og fiskesenteret på Flå. Tilreisende bidrar til å øke kjøpekraften i Nes kommune utover egne innbyggere og gir et potensiale for økt tilbud av spesialiserte varer og tjenester. En forutsetning er imidlertid at tilreisende benytter Nes sentrum. Utvikling av reiseliv og hytteliv henger tett sammen med sentrumsutvikling og næringsliv. Tabell 4 SWOT: Reiseliv og hytte Styrker Kort avstand til hytta i forhold til andre kommuner i Hallingdal Skiløyper: Norges lengste antall oppkjørte kilometer i løypenett Unik natur i fjellheimen og godt tilrettelagt for friluftsliv og rekreasjon Aktive opplevelser og klatreområde Nærhet til Langedrag og Bjørneparken Fiskemuligheter i umiddelbar nærhet til sentrum Sterke sommer- og vinterprodukter Alpinanlegg Et attraktivt indre torg og markedsplass Arrangementskommune Et sterkt kulturliv Biblioteket ligger sentralt til på bakkenivå At det ikke er eiendomsskatt God infrastruktur: vei/jernbane og datalinjer En stor hyttekommune Økende antall hytter Svakheter Turistinformasjonen ligger bortgjemt til Nes fremstår ikke som en destinasjon Mangler serverings- og overnattingssteder Nes mangler en visjon dette skal ikke være Landsbyen i Hallingdal Mangler beitedyr for å holde kulturlandskapet i hevd og skape liv i fjellet Manglende overnattingsmuligheter i Nes Lav sysselsettingsvekst i reiselivsnæringen Negativ sysselsettingsvekst innenfor handel Deltidsarbeidsplasser Lav lønnsomhet i reiselivsnæringen Produksjon av reiselivsprodukter er en attåtnæring Menon Business Economics 10 RAPPORT

12 Fokus på utvikling av hytteområder og turisme Tilrettelagt for hytteliv Et aktivt landbruk som holder kulturlandskapet i hevd Sykkelsatsning Godt klima Muligheter Utvikle andre næringer som leverer til hyttemarkedet: design, interiør, arkitekt totalpakke Økt satsning på sykkelturisme Tiltrekke seg hyttekjendiser Utvikle konsepter innenfor fiskevann og jakt: Gjeddefiskefestival Utnytte Hallingselva som fiskeplass, kan få bra gjeddefiske her Utvikle konsepter innenfor villmarkscamp og safari Nesbyen som nytt kommunenavn Eiendomsskatt Bedre synergi mellom hytteområdene og arrangementer på Nesflata Gjøre kommunen kjent for hytteeiere Knytte landbruk nærmere reiseliv Styrke og utvikle fjellområdene for helårsbruk Guiding i Nes på sedgway 6 stk Satse på geit som beitedyr for å minske gjengroing av kulturlandskapet Stolheis Gondol Utvikle Garnås Flere merkede skiløyper og vedlikehold av disse Postkasser med gjestebøker på toppene Videreutvikling av alpinsenteret Utvikle konseptet med landsbykommune Nes knyttes nærmere det sentrale Østlandet Lettere tilgang gjør at folk bruker hytta mer En aktiv sykkelsatsning øker attraktiviteten til Nes som reiselivskommune En aldrende befolkning tilbringer mer tid på hytta Trusler Manglende avtaler mellom grunneiere innenfor skiløyper og sykkel downhill Vinterarrangement må i større grad markedsføres Handelslekkasje av personell og materiell til andre regioner Liten samarbeidsevne i reiselivet Norsk landbrukspolitikk er den største trusselen for utvikling av reiselivet Manglende samarbeid mellom grunneiere, særlig gjelder dette skiløyper Mangel på satsning i landbruket Gjengroing av landskapet For få dyr på utmarksbeite Lav produktivitet i reiselivsnæringen Alle kommunene i Hallingdal satser på reiseliv Eiendomsskatt For mange deltidsarbeidsplasser innen reiseliv Fellesgoder realiseres ikke Unge vil ikke overta gårdsdriften Tiltak 1. Turistkontoret må flyttes slik at det blir mer synlig. Det igangsettes et arbeid for å få flyttet dette. 2. Utarbeide en felles markedsføringsstrategi slik at Nes fremstår som en destinasjon. Strategien får alle bedrifter til å dra i samme retning. 3. Felles løypekjøring i Nes kommune er ønskelig 4. Få på plass et felles fiskekort i hele Nes kommune 5. Utvikle flere steder som egner seg for å fiske, tilpasset både barn og voksne 6. Aktiv reklamering av downhill sykling på Nes: Skilting, flyers, reklameskilt om downhill sykling på Nes Menon Business Economics 11 RAPPORT

13 7. Knytte sammen sommer- og vintertilbud mellom kommuner 8. Tilrettelegge for utvikling av eksisterende hytter. Gjøre det enkelt for eiere å investere i hytta slik at de kan bruke den mer 9. Utvikle alpinanlegget. Det utarbeides et mulighetsstudie 10. Utarbeide et konsept for en ukentlig skiguide i lokalavisa 11. Indre torg må revitaliseres 12. Få ut postkasser med gjestebøker på toppene - Geocaching Menon Business Economics 12 RAPPORT