Oppsummering innspillscafé 7. Mai 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering innspillscafé 7. Mai 2015"

Transkript

1 Notat Oppsummering innspillscafé 7. Mai 2015 MENON NOTAT Mai 2015 av Anne Espelien

2 7. mai 2015 ble det gjennomført en innspillscafé på Næringstunet på Nes. Dette notatet sammenfatter det som kom frem under møtet. 1. Nes påvirkes utenfra Nes påvirkes utenfra det vil si at investeringer og utviklingen i nærliggende kommuner gir muligheter og utfordringer på Nes. Det er spesielt tre trekk som kan få stor betydning for utviklingen på Nes på lengre sikt. 1: Tettsteder utarmer sitt omland I et større forskningsprosjekt som Menon har gjennomført på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble åtte hypoteser knyttet til samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst undersøkt. Et funn i denne studien er at tettsteder utarmer sitt omland. Dette betyr at folk tenderer til å klumpe seg enda tettere sammen i de tettstedene som vokser, noe som medfører stagnasjon i omlandet til tettstedet. Det som er interessant her er hva som er tettsted og hva som er omland på Nes. Er det slik at Flå, med vekst i sysselsetting og verdiskaping, oppleves som tettstedet? Er det Hønefoss som er tettstedet eller er veien til Oslo kort nok til at hovedstadsregionen blir «tettstedet» som Nes konkurrerer mot? 2: Veksten påvirkes når reisetiden mellom by og omland reduseres Menon har studert produktivitetsendringer i kommuner som knyttes tettere sammen ved infrastrukturinvesteringer. Kartlagte effekter er at verdiskaping per innbygger øker, sysselsettingen øker og det er indikasjoner på økt pendling mellom berørte kommuner. Det er grunn til å tro at aktiviteten på Nes vil øke som følge av planlagte infrastrukturinvesteringer til Ringeriksregionen (Ringeriksbanen og fire felts motorvei til Sandvika i Bærum). Hva betyr dette for Nes? Hvordan kan Nes legge til rette for å nytte til fulle den muligheten som nå ligger tilgjengelig? 3: Innbyggernes utdanningsnivå er viktig for kommunens vekstevne Selv om sammenhengen er svak er innbyggernes utdanningsnivå viktig for kommunenes vekstevne. En viktig årsak til dette er at bedrifter etablerer seg i områder som har innbyggere med ønsket kompetanse. 38 prosent av innbyggerne i Nes har videregående utdannelse og bedriftene tilbyr fagarbeidsplasser på Nes. Det å Menon Business Economics 1 RAPPORT

3 bygge videre på dette synes fornuftig. Samtidig tilbys det ingen høyere utdanning i Hallingdal, noe som støtter opp om en slik retning i satsningen. I studier av kilder til økonomisk samspill mellom byer og omland er det funnet en svak sammenheng i tverrsnitt av verdiskaping per innbygger mot andel høyere utdannede. I samme studien ble det ikke funnet noen sammenheng mellom vekst i verdiskaping og andel høyere utdannede i Hva driver utviklingen på Nes De fleste regioner har ambisjoner om å vokse. Dette være seg vekst i antall innbyggere og vekst i verdiskaping i næringslivet. Vekst er en ting vekst i velferd er en annen. Et mål på en regions velferd er verdiskaping per innbygger. En regions verdiskaping er et mål som er direkte sammenlignbart med målet BNP (brutto nasjonalprodukt) og måler den merverdi som skapes i regionen i løpet av et år. Mer spesifikt beregnes verdiskaping i en region som alle bedrifters og organisasjoners omsetning i regionen, fratrukket kjøpte varer og tjenester. Produktivitetseffekten er klart størst i Nes kommune. Dette betyr at velferdsveksten drives av at hver arbeidstaker blir mer produktiv. På Nes er det lav befolkningsvekst og negativ sysselsettingsvekst i perioden. Det å skape flere arbeidsplasser i regionen må bli en prioritert oppgave i oppdateringen av næringsplanen. Figur 1 Vekstregnskapet % Dekomponering av verdiskapingsvekst. Kilde: Menon og SSB 33% 37% 23% 28% 13% 3% 14% 6% 12% 9% -7% -17% Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Produktivitetseffekt Sysselsettingseffekt Befolkningseffekt Totaleffekt Menon Business Economics 2 RAPPORT

4 Millioner kroner Millioner kroner Figur 2 Verdiskaping i løpende priser i privat sektor DEFA Resten av næringslivet Målt i verdiskaping er DEFA er den største bedriften på Nes uansett år, men dens relative betydning er avtagende. Fra 2004 til 2012 har verdiskapingen i kommunen økt med 150 millioner. Bygg og anlegg, industribedriften Protan, økt handel og kraftinntekter har bidratt til dette. Figur 3 Verdiskaping i 2004 og 2012 i løpende priser i millioner kroner i privat sektor Endring til 2013 Befolkningsveksten på Nes er lav. Totalt er det 73 flere personer på Nes i 2014 enn det var i I perioden var 2001 et toppår da det bodde 129 flere personer på Nes enn det gjør i dag. Det er sterkest vekst i den eldre delen av befolkningen. De som flytter fra Nes flytter i størst grad til et by-sentrum. Netto flytting har klart størst påvirkning på utviklingen i folketallet på Nes. Det å motvirke flytting og heller få realisert potensialet på Nes anses som viktig for å lykkes med vekst og utvikling i kommunen. Det er en særlig høy andel unge arbeidsledige i Nes. Det å sette i gang tiltak for å motvirke dette må bli en sentral del av næringsplanen. Menon Business Economics 3 RAPPORT

5 Figur 4 Tilflyttingskommuner største tilflyttingskommuner fra Nes kommune. Totalt Kilde: SSB/Menon Oslo kommune Gol Drammen Ringerike Bergen Flå Nore og Uvdal Ål Nedre Eiker Kongsberg 3. Innspill til fire plantema Innspillscaféen ble gjennomført som en cafédialog der deltakerne ble invitert til å komme med sine betraktninger knyttet til fire plantema. Til hvert plantema var det utarbeidet en SWOT-analyse (styrker, svakheter, muligheter og trusler). Deltakerne ble invitert til å si noe om hva som manglet i analysen, til å prioritere innspillene og til slutt å utforme tiltak for å møte utfordringene eller styrke styrkene. Totalt var det fire grupper som var innom hvert plantema. I oppsummeringen er plantemaene behandlet hver for seg, men innspillene fra de fire gruppene er behandlet samlet. Noen av elementene i SWOT-analysen går igjen i flere plantema. Det ble i mindre grad prioritert mellom de forslagene som kom inn. Det ble heller ikke utarbeidet tiltak knyttet til alle forslag. Noen planområder har klart flere tiltak enn andre. De som deltok på innspillscaféen så klart flere styrker og muligheter enn trusler og svakheter. I oppsummeringen er innspillene til SWOT-skjema synliggjort med svart skrift, mens forslagene fra konsulenten som dannet utgangspunktet for innspillscaféen er skrevet nederst i blått. Tiltakene er synligjort etter SWOTanalysen Kompetanse, innovasjon og utvikling Tilgang til arbeidskraft med relevant kompetanse er vesentlig for næringslivets verdiskaping og konkurranseevne. Kompetansen som innbyggerne har legger føringer for hvilke bedrifter som ønsker å etablere seg i en kommune. Knapphet på arbeidskraft innebærer at det er viktig å utnytte og beholde den arbeidskraften som fins. Det å ta i bruk arbeidskraftreserven er spesielt viktig for å skape et vekstkraftig samfunn. Å få til gode samarbeid mellom bedrifter i Nes kommune ansees som viktig for å få til ønsket vekst og utvikling. FoU og innovasjon innebærer å utvikle og anvende nye produkter, prosesser, tjenester og løsninger. Kjente elementer kan settes sammen på nye måter slik at det skaper økte verdier for den som benytter seg av løsningene. Å omsette nye ideer til bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk verdiskaping er avgjørende for bedrifters og regioners konkurranseevne, og gir potensial for økonomisk vekst. På Nes finnes verdensledende industri. Det er potensial for å utvikle nytt næringsliv og klynger innenfor flere næringer. Menon Business Economics 4 RAPPORT

6 Tabell 1 SWOT: Kompetanse, innovasjon og utvikling Styrker Nærhet til sentrale Østlandet og Vestlandet Jernbanen Faglært arbeidskraft En god miks av fagutdannede og mennesker med høy utdannelse 84 % av de som jobber på Nes bor på Nes Muligheter Utvikle et rettssenter: Tingrett, domskifterett og lagmannsrett Tingretten som trekkplaster for å tiltrekke seg advokater Tiltrekke seg nye bedrifter med utspring i data Tiltrekke seg nye bedrifter med utspring i bygg og anlegg Tiltrekke seg nye bedrifter med utspring i samme næring som Hallingmast og Statnett Energiforsyningsklynge/kompetansesenter Utvikle arbeidsplasser innen IT og skape et større IT-miljø på Nes. Utvikling av arbeidsplasser som kan gjøres hvor som helst fra Påvirke rammevilkårene til industriarbeidsplasser Etablere kontakt med Treklyngen på Follum for å se på synergier Utvikle dagens energiklynge/energiforsyning Synliggjøre hvilke arbeidsmuligheter som fins i regionen Markedsføre ledige næringslokaler Bedre infrastruktur Overnattingsmuligheter Utvikle nasjonalromantisk senter fagmiljø på kunst Ta i bruk ungdommen Ny bedrift for ungdom Flere lærlingeplasser Ta i bruk innvandrere Synliggjøre Nes fra hovedveien Svakheter Finnes ikke kompetansearbeidsplasser i kommunen Negativ vekst i aldersgruppene 0-19 og år Andelen innbyggere over 67 år ligger over landsgjennomsnittet, mens andelen 0 15 år ligger under landsgjennomsnittet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Negativ sysselsettingsvekst i næringslivet Utpendling av arbeidskraft med høyere utdannelse, trenden er økende Trusler Ungdommen ruser seg Rådgiverne på vgs råder ungdommen til å ta høyere utdannelse. Når de får høyere utdannelse reiser de fra bygda for godt. Nye ledige næringslokaler på Flå «Vi har det for godt på Nes» Det skapes ikke nok nye arbeidsplasser på Nes Kompetansen pendler ut av Nes og til andre kommuner Flere unge arbeidsledige Nes knyttes nærmere Oslo og flere velger å pendle Svak tilgang på ny arbeidskraft Få med høy utdannelse Menon Business Economics 5 RAPPORT

7 Skilt inn til Gamle Nes Yrkesmessen på Ål her må bedriftene være frempå Er det noe Defa, Prota og Bringo kan samarbeide om? Etablere en høyskole i Hallingdal (Nes) Infrastrukturinvesteringer på Ringerike skaper nye muligheter, flere bedrifter og flere innbyggere Billige arealer som er tilrettelagt for alle typer næringer Tiltak kompetanse, innovasjon og utvikling: 1. Rådgiverne på videregående skole må informere om de arbeidsmuligheter som finnes for ungdom i regionen og på Nes og hva slags utdannelse som kreves for å få jobb. På den måten kan de som kommer fra Nes ta en relevant utdannelse som gjør at de utdanner seg til noe det er bruk for på Nes. 2. Igangsette faste arenaer for å synliggjøre arbeidsmuligheter på Nes og i Hallingdal for ungdommen på Nes. 3. Det er tre næringshager på Nes (Årstidene, Næringshagen og Frodig økonomisenter). Utnyttelsen av disse må sees i sammenheng. 4. Åpne for at hytta kan brukes som boligadresse 5. Utvikle Garnås: fagmiljø, kunnskapssenter, skape attraksjoner og utvikling 6. Sentrumsutvikling for å kanalisere trafikk inn i Nes. Tenke 20 år frem i tid og utvikle sentrum i henhold til dette 7. Arrangere en arkitektkonkurranse for å finne riktig utforming av sentrum 8. Etablere en prosjektgruppe som skal se nærmere på hvordan man kan få hyttefolk til å bruke Nes og de tilbudene som finnes når de er på hytta 9. Øke samarbeidet med videregående skoler for å frem jobbmulighetene i Nes og i Hallingdal 10. Sette inn tiltak direkte rettet mot ungdom og rus på Nes 11. Påvirke ungdommen til å ta yrkesfaglig utdanning 3.2. Næringsliv De fleste regioner har ambisjoner om å vokse. Dette være seg vekst i antall innbyggere og vekst i verdiskaping i næringslivet. Næringslivet er en viktig driver i et samfunn. Og det å ha en jobb å gå til er avgjørende for å beholde og tiltrekke nye innbyggere. Samtidig tenderer folk til å flytte til regioner med høy velferd, vekst og interessante arbeidsplasser. En kommune som skal skape vekst i næringslivet må tenke strategisk rundt sin utvikling. Kommuner med lav folkevekst må søke å etablere næringsliv som kan selge sine produkter og tjenester utenfor regionen. Risikoen spres ved at næringslivet selger sine varer og tjenester til et større marked. Kommuner som skal vokse utover egen befolkningsvekst er avhengig av at de kan selge varer og tjenester til et større marked. Næringslivets robusthet er en annen sentral pilar. Størrelsen på arbeidsmarkedet, tilknytning til andre arbeidsmarkeder både internt i regionen og eksternt og partnerarbeidsplasser er viktige størrelser. Regionens næringsmessige sårbarhet er et tredje punkt. Med næringsmessig sårbarhet mener vi regionens risiko for å få en fremtidig sterk nedgang i sysselsettingen. En slik risiko kan kobles opp mot faktorer som avhengighet av en enkelt eller noen få enkeltbedrifter Menon Business Economics 6 RAPPORT

8 og en enkel bransje. I en region der en type næringsliv er dominerende, kan det være hensiktsmessig at kommuner velger å satse på komplementære eller differensierte næringer slik at næringsrobustheten totalt sett økes. Tabell 2 SWOT: Næringsliv Styrker Statnett, Hallingmast og Protan er drivere i næringslivet på Nes DEFA er en driver i næringslivet på Nes Arrangementskommune Flere arbeidsplasser innenfor høyproduktive næringer Vekst i primærnæringene God infrastruktur jernbane og vei Aktiv gårdsturisme skaper nytt næringsliv og tilleggsnæringer Ledige næringsarealer Muligheter Utvikle sentrumsnær camping Tiltrekke statlige arbeidsplasser, eksempel fengsel Utvikle konsepter innenfor reiseliv og gårdsturisme Utvikling rundt barn og aktiviteter Senterutvikling rundt handel Bli en ja-kommune Utvikle mer økologisk landbruk Timeekspress til Gol og Hønefoss Legge til rette for lærlingeplasser Samferdsel Innvandring skaper befolkningsvekst og gir nytt og annerledes næringsliv Store muligheter for næringslivsutvikling gjennom infrastrukturinvesteringer på Ringerike flere bedrifter til Nes Treklyngen på Follum øker etterspørselen etter tre som råvare Utvikle en byggenæringsklynge Svakheter Få muligheter for å reise med tog og buss ukurante reisetider Dårlig rutenett Ikke flinke nok til å markedsføre at Nes er en industrikommune For lite variasjon i næringslivet og arbeidsplasser Svak markedsføring Vanskelig å få høyt utdannet kompetanse/arbeidskraft til å flytte til Nes Lav befolkningsutvikling De som bor på Nes er godt voksne Negativ vekst i aldersgruppene 0-19 og år Høy arbeidsledighet blant de unge Videregående utdanning tilbys ikke lokalt Trusler Rammevilkårene for norsk industri Rus blant ungdom Høyt utdannende har få jobbmuligheter Bedriftene flytter fra Nes Arbeidstakere tar arbeid i andre kommuner Nye innbyggere deltar ikke i arbeidslivet Lavt utdannelsesnivå som ikke matcher kravene til fremtidens næringsliv Avfolkning og aldring gir ikke rom for bedriftsetableringer Tiltak næringslivet 1. Utarbeide en markedsføringsstrategi for Nes 2. Etablere konseptet Fredagskontor. Teknologiske løsninger gir nye muligheter for å jobbe alle steder fra. På fredagskontoret kan hyttefolk leie seg kontorplass på innklemte dager, fredager mm og jobbe fra hytta. Menon Business Economics 7 RAPPORT

9 Samlokalisering med bedrifter på Nes skaper ringvirkninger og gir nye kontakter og muligheter for vekst lokalt. 3. Synliggjøre tomtearealer til næringsetablering på kommunens hjemmesider 4. Synliggjøre Nes sine styrker ovenfor potensielle tilflyttere, bedrifter og innbyggere 5. Kommunen må legge til rette for kontorer for samlokalisering som er billige 6. Kommunens næringsfond må være med å bistå innovative bedrifter. Fondet må ta risiko 7. Etablere et rettssenter på Nes som også gir mulighet for kompetansearbeidsplasser 8. Etablere næringer som kan utnytte nærheten til markedene på Øst- og Vestlandet til et fortrinn Sentrumsutvikling Sentrum utgjør en viktig del av attraktiviteten til Nes kommune. Sentrumsutvikling og utvikling av næringsliv henger tett sammen. Der næringslivsutvikling i sentrum bidrar til å fylle kommunens ansikt utad med aktiviteter og tilbud. Antall butikker, utbudet av nisjebutikker, serveringssteder og caféer henger ofte tett sammen med befolkningsutvikling der antall brukere skaper en etterspørsel som gjør det mulig å tilby et mer spesialisert tilbud. Innbyggere, hyttefolk og tilreisende må ønske å benytte tid i sentrum for at butikkene skal ha mulighet til å overleve. Balansen er hårfin. For at flere skal benytte sentrum må tilbudet være der. For at tilbudet skal etableres må folk benytte sentrum. Det handler om å få flere til å bruke tid og penger i sentrum. Det var stor uenighet blant deltakerne på innspillscaféen knyttet til utvikling av indre torg. Mange ville beholde det der var og videreutvikle det, andre ville flytte det. Tabell 3 SWOT: Sentrumsutvikling Styrker Bra gang- og sykkelvei Nes er en arrangementskommune som skaper liv Sentrum med sterk kulturhistorie og identitet Museum i sentrum Varmerekord Historisk sentrum Norges største utescene/markedsplass Et kompakt sentrum Mer enn 65 % av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Nesbyen Jernbane Pent sentrum Muligheter Utvikle Rukkedøla med grøntområde, lekeplass, badeplass og cafe Utvikle indre torg Lage parkeringsplass på indre torg og flytte torget foran kjøpesenteret Fjerne parkeringsplassene foran kjøpesenteret Utvikle sentrumsnært eller camping i sentrum Svakheter Lav grad av markedsføring Få spisesteder og serveringssteder Dårlig kollektivtransport Lite attraktivt for unge voksne og barnefamilier Fragmentert struktur som ikke fordrer at man blir lenge i sentrum Mangler en helhetlig sentrumsplan Bilavhengighet for å komme til og fra Ingen klar profil i sentrum Boligtilbud dårlig tilpasset lokalt arbeidsmarked Dårlig tilrettelagt for pendling kollektivt Trusler Ingen god dialog med grunneierne Kvaliteten på dagligvareutvalget er for dårlig - godt vante hyttefolk er vant med et bedre tilbud Mangel på overnattingsplasser i sentrum Vaske, rydde, fikse opp i sentrum, blant annet ved det gule huset Netthandel Menon Business Economics 8 RAPPORT

10 Fortetting av sentrum Landsbybegrepet må brukes om et levende sentrum Arkitektkonkurranse for utvikling av sentrum Flere sitteplasser i sentrum Få liv i tomme lokaler Fikse opp sentrum blomster og planter det må bugne Flere butikker Bakeri café Mer ferskvarer Pynte mer i sentrum: blomster, sitteplasser og opprydding Attraktivt kjernesentrum Skøytebane på indre torg Utvikle alternative parkeringsplasser Mer bruk av markedsplassen flere arrangementer Etablere et nasjonalromantisk senter Utvikle konseptet Hallingstock eller modell fra «Woodstock» Jule Nesbyen kan bli stor del av Landsbyen i Hallingdal Bygge en bowlinghall Bedre skilting fra riksveien Rive Esso-stasjonen og få en fornuftig utnyttelse av denne Fjerne garasjen til Gunnar Lie Bedre skilting Turveg langs Rukkedøla langs museet til markedsplassen Aktiviteter for barn på museet Bygge et amfi på museet med scene Markedsføring av turstier rundt Nesbyen sentrum Kulturverksted med mat i mølla på museet Pynte opp med nye norske flagg og andre bannere langs stripa Lys i julegata også om dagen Fjerne det gule huset på hjørnet ved KIWI og bygge ut denne tomta Utvikle et sentrum der folk i alle aldersgrupper tilbringer tid Kombinere handling, ærend og aktiviteter/idrett Utvikle «Landsbyen i Hallingdal» Helhetlig sentrumsutvikling som appellerer bredt Utvikle nisjebutikker, kafe, bakeri, sosiale møteplasser Tilrettelegge for eldre Urbane boliger i sentrum Det er for få innbyggere til at nisjebutikker vil etablere seg Få spisesteder, barer og ingen nattklubb Innbyggerne er ikke lojale kunder i kommunes egne forretninger At Nes mister tingretten Nes forvitrer når ny infrastruktur etableres til Ringeriksregionen Flere reiser til Hønefoss for å handle og spise Folk handler før de kommer til Nes og til hytta Butikkdød og spøkelsesby Lite som skjer i sentrum Menon Business Economics 9 RAPPORT

11 Tiltak - sentrumsutvikling 1. Etablere en campingplass i tilknytning til sentrum 2. Utvikle Rukkedøla videre mot markedsplassen og vannspeilet 3. Etablere badeplass ved Rukkedøla 4. Utvikle lademuligheter for el-sykkel 5. Frigjøre plass i sentrum gjennom å flytte parkeringen under bakken 6. Lage flere sitteplasser i sentrum 7. Få bedre skilting fra riksveien til Nes sentrum - utarbeide en attraktiv avkjøring fra rv7 - synliggjøre sentrum fra riksveien 8. Jobbe for å få etablert et bakeri 9. Flere overnattingsplasser i sentrum 3.4. Reiseliv og hytte Nes er en betydelig hyttekommune, en arrangementskommune og har eget julemarked, de har en sterk satsning inn mot downhill sykling, naturopplevelser og hytteliv, har tidligere vært hyppig gjestet av nasjonalromantiske malere og er arnestedet for et større meteorittnedslag på Garnås. Nes kommune er en del av Hallingdal, en sterk reiselivsregion i Norge og er nabokommune med rovdyrklyngen Bjørneparken Rovdyrsenter i Flå, Langedrag i Nore og Uvdal og jakt- og fiskesenteret på Flå. Tilreisende bidrar til å øke kjøpekraften i Nes kommune utover egne innbyggere og gir et potensiale for økt tilbud av spesialiserte varer og tjenester. En forutsetning er imidlertid at tilreisende benytter Nes sentrum. Utvikling av reiseliv og hytteliv henger tett sammen med sentrumsutvikling og næringsliv. Tabell 4 SWOT: Reiseliv og hytte Styrker Kort avstand til hytta i forhold til andre kommuner i Hallingdal Skiløyper: Norges lengste antall oppkjørte kilometer i løypenett Unik natur i fjellheimen og godt tilrettelagt for friluftsliv og rekreasjon Aktive opplevelser og klatreområde Nærhet til Langedrag og Bjørneparken Fiskemuligheter i umiddelbar nærhet til sentrum Sterke sommer- og vinterprodukter Alpinanlegg Et attraktivt indre torg og markedsplass Arrangementskommune Et sterkt kulturliv Biblioteket ligger sentralt til på bakkenivå At det ikke er eiendomsskatt God infrastruktur: vei/jernbane og datalinjer En stor hyttekommune Økende antall hytter Svakheter Turistinformasjonen ligger bortgjemt til Nes fremstår ikke som en destinasjon Mangler serverings- og overnattingssteder Nes mangler en visjon dette skal ikke være Landsbyen i Hallingdal Mangler beitedyr for å holde kulturlandskapet i hevd og skape liv i fjellet Manglende overnattingsmuligheter i Nes Lav sysselsettingsvekst i reiselivsnæringen Negativ sysselsettingsvekst innenfor handel Deltidsarbeidsplasser Lav lønnsomhet i reiselivsnæringen Produksjon av reiselivsprodukter er en attåtnæring Menon Business Economics 10 RAPPORT

12 Fokus på utvikling av hytteområder og turisme Tilrettelagt for hytteliv Et aktivt landbruk som holder kulturlandskapet i hevd Sykkelsatsning Godt klima Muligheter Utvikle andre næringer som leverer til hyttemarkedet: design, interiør, arkitekt totalpakke Økt satsning på sykkelturisme Tiltrekke seg hyttekjendiser Utvikle konsepter innenfor fiskevann og jakt: Gjeddefiskefestival Utnytte Hallingselva som fiskeplass, kan få bra gjeddefiske her Utvikle konsepter innenfor villmarkscamp og safari Nesbyen som nytt kommunenavn Eiendomsskatt Bedre synergi mellom hytteområdene og arrangementer på Nesflata Gjøre kommunen kjent for hytteeiere Knytte landbruk nærmere reiseliv Styrke og utvikle fjellområdene for helårsbruk Guiding i Nes på sedgway 6 stk Satse på geit som beitedyr for å minske gjengroing av kulturlandskapet Stolheis Gondol Utvikle Garnås Flere merkede skiløyper og vedlikehold av disse Postkasser med gjestebøker på toppene Videreutvikling av alpinsenteret Utvikle konseptet med landsbykommune Nes knyttes nærmere det sentrale Østlandet Lettere tilgang gjør at folk bruker hytta mer En aktiv sykkelsatsning øker attraktiviteten til Nes som reiselivskommune En aldrende befolkning tilbringer mer tid på hytta Trusler Manglende avtaler mellom grunneiere innenfor skiløyper og sykkel downhill Vinterarrangement må i større grad markedsføres Handelslekkasje av personell og materiell til andre regioner Liten samarbeidsevne i reiselivet Norsk landbrukspolitikk er den største trusselen for utvikling av reiselivet Manglende samarbeid mellom grunneiere, særlig gjelder dette skiløyper Mangel på satsning i landbruket Gjengroing av landskapet For få dyr på utmarksbeite Lav produktivitet i reiselivsnæringen Alle kommunene i Hallingdal satser på reiseliv Eiendomsskatt For mange deltidsarbeidsplasser innen reiseliv Fellesgoder realiseres ikke Unge vil ikke overta gårdsdriften Tiltak 1. Turistkontoret må flyttes slik at det blir mer synlig. Det igangsettes et arbeid for å få flyttet dette. 2. Utarbeide en felles markedsføringsstrategi slik at Nes fremstår som en destinasjon. Strategien får alle bedrifter til å dra i samme retning. 3. Felles løypekjøring i Nes kommune er ønskelig 4. Få på plass et felles fiskekort i hele Nes kommune 5. Utvikle flere steder som egner seg for å fiske, tilpasset både barn og voksne 6. Aktiv reklamering av downhill sykling på Nes: Skilting, flyers, reklameskilt om downhill sykling på Nes Menon Business Economics 11 RAPPORT

13 7. Knytte sammen sommer- og vintertilbud mellom kommuner 8. Tilrettelegge for utvikling av eksisterende hytter. Gjøre det enkelt for eiere å investere i hytta slik at de kan bruke den mer 9. Utvikle alpinanlegget. Det utarbeides et mulighetsstudie 10. Utarbeide et konsept for en ukentlig skiguide i lokalavisa 11. Indre torg må revitaliseres 12. Få ut postkasser med gjestebøker på toppene - Geocaching Menon Business Economics 12 RAPPORT

Strategi/mål Tiltak Ansvar Anslått kostnad Tid. Nes kommune/ Hallingdal museum. NTN: trainee/ arrangementskoor dinator

Strategi/mål Tiltak Ansvar Anslått kostnad Tid. Nes kommune/ Hallingdal museum. NTN: trainee/ arrangementskoor dinator 1 Strategi/mål Tiltak Ansvar Anslått kostnad Tid Sentrumsutvikling Ta vare på og utvikle Nesbyens historiske røtter Utvikle og etablere et fagsenter for nasjonalromantikken i tilknytning til Sorenskrivergården

Detaljer

For egen maskin. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

For egen maskin. Anne Espelien Partner Menon Business Economics For egen maskin Anne Espelien Partner Menon Business Economics Hvordan oppnå positiv utvikling i hele landet: Hva kan vi lære av andre regioner? Økt kunnskap om samspill mellom kommuner spesielt samspill

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2016-2026. Høringsforslag. Nesbyen- Landsbyen i Hallingdal

STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2016-2026. Høringsforslag. Nesbyen- Landsbyen i Hallingdal STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2016-2026 Høringsforslag Nesbyen- Landsbyen i Hallingdal 1 Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 PLANARBEIDET... 4 2.1 Kommuneplan for Nes... 4 2.2 Medvirkning... 4 2.3 Føringer for

Detaljer

NES KOMIVIUNE 9 APR.2016 .( 2( STRATEGISKNÆRINGSPLAN 2016-2026. Nesbyen- landsbyen i Hallingdal

NES KOMIVIUNE 9 APR.2016 .( 2( STRATEGISKNÆRINGSPLAN 2016-2026. Nesbyen- landsbyen i Hallingdal NES KOMIVIUNE Li.( 2( 9 APR.2016 STRATEGISKNÆRINGSPLAN 2016-2026 Nesbyen- landsbyen i Hallingdal Ann Opheim Jørgensen 1 Innholdsfortegnelse 1 FORORD 3 2 PLANARBEIDET 4 2.1 Kommuneplan for Nes 4 2.2 Medvirkning

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

1 Nes kommune/ Hallingdal museum. Byggeskikkveileder 2 Nes kommune Under utvikling. 1 Næringene i sentrum og kommunen

1 Nes kommune/ Hallingdal museum. Byggeskikkveileder 2 Nes kommune Under utvikling. 1 Næringene i sentrum og kommunen 1 Strategi/mål Tiltak Pri. Ansvarsamarbeidsparter Sentrums- utvikling Ta vare på og utvikle Nesbyens historiske røtter Utvikle og etablere et fagsenter for nasjonalromantikken i tilknytning til Sorenskrivergården

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

For egen maskin RAPPORT. Samhandling og samspill i Hallingdal

For egen maskin RAPPORT. Samhandling og samspill i Hallingdal RAPPORT For egen maskin Samhandling og samspill i Hallingdal MENON-PUBLIKASJON NR 8/2015 Mars 2015 av Anne Espelien, Tori Haukland Løge, Arsene Frank Burakeye og Peter Aalen Innhold Forord... 4 Sammendrag...

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv. Anne Espelien Partner Menon Business Economics Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Bilde: istockphoto.com Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Jens Fredrik B. Skogstrøm Kilde: Regjeringen.no/Produktivitetskommisjonen 2015 Befolkningsvekst 1980-2014 45% 40% 35% 30%

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Merkevaren Hallingdal. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Merkevaren Hallingdal. Anne Espelien Partner Menon Business Economics Merkevaren Hallingdal Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

ENDS. SWOT Midsund mot år 2020, per 7.6.09 av Gillespies (analyse over styrker,utfordringer, muligheter og trusler)

ENDS. SWOT Midsund mot år 2020, per 7.6.09 av Gillespies (analyse over styrker,utfordringer, muligheter og trusler) SWOT Midsund mot år 2020, per 7.6.09 av Gillespies (analyse over styrker,utfordringer, muligheter og trusler) Styrker: Vakkert og variert landskap (flatt, høyt, øy, sjø,kyst og kulturlandskap) Spesiell

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020. Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020. Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020 Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad Virkeligheten i Norge per i dag sett utenfra med nordiske

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv?

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Næringskonferanse Buskerud Kongsberg, 21.08.2015 Hvordan drive næringsliv i et

Detaljer

Konkrete tiltak: BOLYSTPROSJEKTET

Konkrete tiltak: BOLYSTPROSJEKTET Erfaringer fra prosjektet Velkommen til oss.(bare bygd på noen få personers innspill) Mange gode ideer og satsningsområder Ikke blitt så høyt prioritert/dårlig forankring i ledelsen. Mange av de gamle

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Buskerud svært ulike utfordringer. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Buskerud svært ulike utfordringer. Anne Espelien Partner Menon Business Economics Buskerud svært ulike utfordringer Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering

Detaljer

Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge. Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics

Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge. Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv 27. januar 2010 1 2 Vårt primære fokus: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

DE MELLOMSTORE BYENE PÅ ØSTLANDET Rolle og betydning for økt konkurransekraft på Østlandet

DE MELLOMSTORE BYENE PÅ ØSTLANDET Rolle og betydning for økt konkurransekraft på Østlandet RAPPORT DE MELLOMSTORE BYENE PÅ ØSTLANDET Rolle og betydning for økt konkurransekraft på Østlandet MENON-PUBLIKASJON NR. 33/2016 Av Anne Espelien og Kristina Wifstad Forord På oppdrag for Østlandssamarbeidet

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)

Detaljer