Motiverende intervju (MI)

Transkript

1 Motiverende intervju (MI) En samtalemetode som kan være aktuell i endringsarbeid sammen med personer som har Autismespekterforstyrrelse. Presentatører Anders Johansen, spesialrådgiver, regionale kompetansetjenester, Glenne regionale senter for autisme. e-post: anders.johansen@siv.no Torbjörn Sjölund, psykologspesialist, Nordre Vestfold DPS og Bastøy fengsel. e-post: torbjorn.sjolund@siv.no 1

2 Dagens øvelse Introduksjon Forelesing Film som viser behovene - Pause fra kl til Forelesing Film som viser MI Veien videre Avslutt kl To måten å se på dagens øvelse Målsetninger med seminaret Vise og førklare prinsipper og teknikker for MI. Pedagogisk demonstrere dårligere og bedre måten å snakke med folk om endringer på. Inspirere til trening av samtaleferdigheter. Ønsker med seminaret Att dere bruker og tester ut prinsipper og teknikker for MI. Att dere styrer unna feller i samtaler og velger bedre måten å snakke med folk på. Att dere trener på ferdighetene på en forsterkende måte. 2

3 Motsats till MI - Instruksjoner for overtaling Driv på om att forandring er nødvendig. Stell personen mot veggen - Forklar deg!. Forklar tydelig hvorfor det er viktig å gjennomføre forandringen. Advare for konsekvensene hvis ikke forandringen blir av. Sympatisere - Uff da, Stakkars deg. Gi råd hva personen burte gjøre, før du har blitt spurt om det. Gi råd om hvordan personen burte gå frem, før du har blitt spurt om det. Berolige personen med forsikkringer. Visa tydelig att du har en annen mening hvis personen argumenterar mot forandring - konfrontere benektelse. Oppsummere med å fortelle personen hva vedkommende burte gjøre. Referere til individen som medlem av en gruppe Dere med ADHD vill jo alltid at... Motiverende Intervju Motivational Interviewing MI Endringsfokusert rådgiving Motiverande samtale 3

4 Status i dag: MI er en evidensbasert metode som anvendes i forhold til mange psykiske lidelser, avhengighetsatferd og ulike livsstilsutfordringer Spiseforstyrrelser, angstlidelser, alkoholisme, rusavhengighet, spillavhengighet, endring av fysisk aktivitet og kosthold, håndtering av kroniske lidelser, etterlevelse av behandlingstilbud og i forbindelse med endring av risikofylt atferd IS-1948 MI utdanning: Tilbys ved mange ulike høgskoler, som videreutdanning. Er del av ulike sammensatte utdanningsprogram. Private aktører tilbyr kurs/opplæring i MI. Det finnes en internasjonal forening for MI (MINT), som godkjenner MI-trenere i egne utdanningsprogram. Ikke sertifisering «strukturert grasrotbevegelse?». 4

5 Definisjon av MI (2013) Motivational interviewing is a collaborative, goal-oriented style of communication with particular attention to the language of change. It is designed to strengthen personal motivation for and commitment to a specific goal by eliciting and exploring the person s own reasons for change within an atmosphere of acceptance and compassion. Motiverende Intervju - tre perspektiver En behandling for forandring av atferd. En samtalemetode for å utforske hva som utløser og opprettholder uhensiktsmessig atferd og hvordan en forandring skulle kunne se ut. En måte å forholde seg på i kommunikasjon med klienter. 5

6 Å finne personen der den er og hjelpe vedkommende videre Hensikten med MI: Bidra til at personen selv kan kjenne behov og ønske om endring samtidig som rådgiveren skal bidra til å øke motivasjon og øke mestringstilliten, slik at personen lykkes med endringene. 6

7 Motivasjon: Mennesker overbevises generelt sterkere av argument som de har oppdaget selv enn av argument som har kommet fra andre (Pascal, 1600-tallet) Noen likhetstrekk med andre metoder PMTO (styrke fokus forpliktende samarbeidsrelasjon) LØFT (skaleringsspørsmål) KOR (skala for endringsvurdering) ACT (Forpliktelses-delen egne argumenter/verdier for atferdsendring verdsettes) - Forutsetter et indre ønske om endring 7

8 The Spirit of MI MI-ånd Mi-ånd inbegriper helst følgende begreper: Samarbeid å engasjere seg i likeverdig samarbeid rundt målet Akseptanse - som består av de fire delene: empati, absolutt verdi, bekreftelse og autonomi. Lokke frem (evocation) En kjernefilosofi I MI er at klienten har det som trenges (for forandring) I seg. Medfølelse (compassion, the welfare of others ) en ny kjernekomponent I den siste utgaven av hovedboken. Fire prosesser i MI Fire hierarkiske og samtidige prosesser er tenkt å gjennomsyre arbeidet for en MI-terapeut: Engasjere Fokusere Lokke frem (evocate) Planlegging fremover Disse prosessene er tenkt å pågå samtidig, som en trappe. 8

9 Fire prinsipper i MI Uttrykke empati Evne til inlevelse å anstrenge seg for å forstå Aksept og respekt av individ - men ikke samme mening Utvikle diskrepanse (opplevet forskjell/misforhold) Øke bevisstheten rundt konsekvenser På veien mot å løse ambivalens (dobbel gyldighet) Håndtere motstand Motstand er et signal til fagpersonen om å endre strategi Motstand kan være en drivkraft Støtte tiltro til egen evne Ville kunne være beredt Prinsipper og prosesser Teknikker 9

10 Samtaleteknik, 1 av 2. Åpne spørsmål spørsmål som har et ubegrenset set av svar, jamfor lukkede spørsmål. Hva? På vilken måte? Hvordan? Fortell! er et underutnyttet grep for å invitere til dialog. Personsentrering - Hvis du skulle bruke dine ord, hvordan vil du... beskrive det som skjedde / sette ord på hva du tenkte / beskrive din situasjon i dag?. Bekreftelser med hensikt å styrke en positive selvbilde av klienten. Komplimenter tillitsskapende. Bekrefte personen, og at vi hører på (ibland rare) utsagn. Samtaleteknik, 2 av 2. Reflekterende lytting som kan være bekreftende eller spørrende (hypotestestende), og enkle eller komplekse. Enkel refleksjon speiler det som ble sagt. Kompleks refleksjon speiler/tester det som kunde ha blitt sagt Husk på tonleie. Oppsummeringer for å samle en diskusjon/et tema og rette inn fokuset på nytt. Viser at rådgiver lytter og forstår muliggjør korrigering, og muliggjør understreking av klientens egne uttaleleser om utfordringene OBS kan invitere til motstand blant klienter med ASF Informere og veilede Ha tillatelse (eksplisit eller implisitt) og følge opp anbefalingene. Det aktive bruket av refleksjoner er det som helst skiller MI fra andre samtalemetoder. 10

11 Utvikle diskrepanse (å skape en indre konflikt) Terapeut: «Du sier du vil spare penger for å bedre økonomien» «I forrige uke kjøpte du 5 par sko» Terapeut: «For deg er det viktig å være en god far og samtidig røyker du heroin» Pasient: «Jag er jo psykopat og umulig det sier jo dere, jag har lest uttalelsen!» Terapeut:???? Rulle med motstand Unngå korrigeringsrefleksen/omsorgsrefleksen. Aksepter klientens utsagn/tanker. Uttal forståelse, men ikke enighet. Spør om tillatelse, på en enkel måte. Erstatte ordet «men» med ordet «og». 11

12 Stadieforandringsmodellen: Tilbakefall Varig forandrig Før begrunnelse (ingen refleksjon) Opprettholdelse Begrunnelse (av og til problem) Handling Forberedelse Beslutning Proschaska & DiClemente (1983, 1986) 12

13 Status Quo; Røyke hasj Ambivalenskors: Forandring; Være rusfri Positive konsekvenser (kort og lang sikt) Positive konsekvenser (kort og lang sikt) Negative konsekvenser (kort og lang sikt) Negative konsekvenser (kort og lang sikt) To dimensjoner for å prate om forandring Vilje og mestringstro Hvor viktigt er det for deg å få til å være i arbeid? Hvordan bedømmer du mulighetene for å lykkes? Diskusjonene viktigere enn verdien Hvorfor 8 og ikke 1? Hva skal til for at du skulle si 9? 13

14 Selvmotiverende uttalelser kan lokkes frem ved at fagpersonen benytter seg av: Vekkende spørsmål På hvilke(n) måte(r) er hasjrøyking et problem for deg? For- og imot (ambivalensutforskning) Hva er det som lokker med å røyke hasj, hvilke ulemper har hasjrøyking for deg? Avklaringer Hva mener du, mer konkret, med At du skal skjerpe deg? Ekstreme situasjoner Hva er det værste som kan skje hvis du fortsetter å røyke hasj? Tenke fremover Hvis det fortsetter slik som dette, hvordan kommer du til å ha det om 5 år? Tenke tilbake Hvordan hadde du det før disse problemene startet? Noen forskjeller mot andre metoder. Vitenskapelig metode for å vite hva vi gjør. Vitenskapelig metode for å vite om det fungerer. Vitenskapelig metode for å skjønne mekanismene mellom hva vi gjør og den endring som skjer. 14

15 Passer MI for personer med ASF? Strukturert samtaleform. Bygger på aksept og respekt for klientens egen opplevelse av sin situasjon. Innbyder til visuell fremstilling. Utforske Tilføre Utforske (UTU) og å spørre om lov for innspill øker sannsynligheten for å få lov å påvirke. Ambivalens / konsekvens av atferd er et problematisk område for personer med ASF. Ansvarliggjør personen for endring og tilbyr assistanse, på en skånsom måte. 15