Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 10:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 10:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 241/15 FT 242/15 FT 15/9241 Regional planstrategi for Hedmark høringsdokument 15/9971 Budsjettjustering Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ)

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Tove Krattebøl SAK 241/15 Regional planstrategi for Hedmark høringsdokument Saksnr.: Utvalg Møtedato 241/15 Fylkesrådet andling Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Forslag til Regional planstrategi planlegges lagt fram for fylkestinget for endelig vedtak seinest høsten Fylkestinget vedtar å legge høringsutkast til Regional planstrategi for Hedmark ut på høring med høringsfrist 4. april Vedlegg: - Forslag til høringsdokument. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 241/15 Saksutredning Regional planstrategi for Hedmark høringsforslag Sammendrag Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld ) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Det skal tas stilling til de viktigste utviklingstrekk, og utfordringer som basis for valg av satsningsområder for Hedmark. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som det skal jobbes videre med gjennom utredninger, prosjekt og regionale planer. Videre skal den inneholde en oversikt over oppfølging av de prioriterte planoppgavene, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. «Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter - foreløpig prioritering» ble vedtatt av forrige fylkesting Det er med bakgrunn i dette, og fylkestingets vedtak, utviklet et høringsforslag med høringsfrist 4. april Denne høringsfristen gir mulighet for å sikre en god og aktiv høringsfase, som grunnlag for å kunne vedta ny regional planstrategi senest september Høringsfristen åpner opp for en god dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Nasjonale forventninger til arbeidet understreker viktigheten av dette samarbeidet og har samtidig økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet arealog transportplanlegging som sentrale temaer. Fylkestingets vedtak fastslår at det skal bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er attraktivitet, klima, energi og naturressurser, kompetanse og næringsutvikling, og infrastruktur. Hovedutviklingsområdet attraktivitet i gjeldende planstrategi, er i høringsdokumentet synliggjort som en del av den overordnede ambisjonen, sammen med bærekraft og samarbeid. De andre tre hovedutviklingsområdene i gjeldende planstrategi er videreutviklet gjennom tre av de fire nye hovedsatsingsområdene i dette høringsdokumentet. Hovedsatsingsområde 5.1 omfatter klima, energi og naturressurser, 5.2 omfatter kompetanse og næringsutvikling og 5.4 omfatter infrastruktur. I tillegg foreslås det i høringsdokumentet et hovedsatsingsområde 5.3, som omhandler fylkets todelte utfordring med å skape levende byer og bygdesentere som motorer i regionenes utvikling. Hedmarks viktigste utfordringer er knyttet til demografi (befolkningsutvikling) og levekår, kompetanse og næringsutvikling. Samtidig har vårt fylke en rekke muligheter. Hedmark har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet er beredt til å

5 Sak 241/15 ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid «det grønne skiftet». Det igangsatte arbeidet med felles bioøkonomistrategi for Innlandet og Innlandsutvalget rapport understreker potensialet for grønn vekst. Investeringene i fysisk infrastruktur med veg og jernbane, gir økte muligheter for fylkets byregioner til utvikling av knutepunkter, og til å ta vår del av den forventede veksten i Oslo/Akershus. Det ligger også muligheter i samarbeid med Oppland om utvikling av Mjøsregionen. Økende ulikheter mellom by- og distriktsregionene gjør imidlertid at det må utvikles ulike strategier for bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket. Dette foreslås fulgt opp gjennom å skille mellom vekst i sentrale byregioner og områder som primært må utvikles med basis i egne ressurser. Med basis i dette foreslås det i høringsdokumentet følgende overordnede ambisjon for kommende fireårsperiode; Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Den overordnede ambisjonen, sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner et utgangspunkt for hva som på sikt må oppnås for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen For alle områdene er det gjort en vurdering av behov for oppfølgende planer og strategier, både nye og i form av revisjoner. I lys av den overordnede ambisjonen og de fire hovedsatsingsområdene presenteres deretter mulige målområder for utvikling av langsiktige målsetninger (nytt krav i plan- og bygningsloven). Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har påpekt at prosessene med de kommunale og regionale planstrategiene må sees i sammenheng, og at dette må sikres både gjennom fylkeskommunens veiledningsrolle, «og ved at kommunene deltar i arbeidet med utarbeidelse av de regionale planstrategiene». Det blir derfor viktig å involvere sentrale regionale aktører i prosessen fram mot vedtak av langsiktige mål og prioriterte planer og satsinger. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Dette planleggingsverktøyet erstatter tidligere krav om å utarbeide fylkesplan. Regional planstrategi skal sendes staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bli godkjent av Kongen i statsråd.

6 Sak 241/15 Hedmark fylkeskommune skal med dette ta stilling til de viktigste utviklingstrekk og satsingsområder for Hedmark i neste planperiode. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal med utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som synliggjør utfordringene, ta stilling til hvilke spørsmål som skal ha prioritet i videre plan- og utviklingsarbeid. I en endring av plan- og bygningsloven er det stilt krav om at det skal fastsettes langsiktige utviklingsmål for fylket. Planstrategien skal også inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og fastlegge et opplegg for medvirkning i planarbeidet. Fundamentet for utarbeiding av regional planstrategi , ligger i bakgrunnsdokument som ble drøftet og vedtatt av forrige fylkesting 22. september Det dokumentet omhandler utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, og har en foreløpig prioritering av sentrale utviklingstema for Hedmark. Fylkestinget inviteres nå til å sende ut høringsforslaget til planstrategi med tanke på å vedta en ny planstrategi i løpet av høsten En slik framdrift åpner opp for en aktiv høringsfase med våre regionale samarbeidspartnere våren 2016, og sikrer god dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Første del av dokumentet omhandler innholdet i regional planstrategi og status over arbeidet som er gjort i første periode med regional planstrategi I juni 2015 kom nye nasjonale forventninger, og en kort gjennomgang av disse er gjort for å påse at fylkeskommunens satsninger samsvarer med nasjonale mål og satsninger. En oppdatering av Hedmarks utfordringer er viktig som grunnlag for det videre arbeidet og er derfor viet stor plass i kapittel 3. En overordnet ambisjon er lagt inn som et eget kapittel 4, før det i kapittel 5 følger en gjennomgang av hovedsatsningsområdene for Hedmark i perioden Planstrategien skal også beskrive hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Som grunnlag for å utvikle ovennevnte plan- og medvirkningsoversikt, legges det avslutningsvis med en oversikt over gjeldende og igangsatte regionale planer for Hedmark. Saksopplysninger fakta Nasjonale forventninger og prosessen med regional og kommunal planstrategi I juni 2015 ble de nye nasjonale forventningene vedtatt. Disse oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med en litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser: o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder: o Samordnet bolig, areal- og transportplanleggingen

7 Sak 241/15 o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. En del av de nasjonale forventningene gjelder primært det kommunene har ansvar for, f.eks «gode og effektive planprosesser». Men fylkeskommunens rolle som veileder og samordner er her særlig vektlagt. Det synes å være klar sammenheng mellom forventningene og de temaene som behandles i arbeidet med ny planstrategi. Særlig er det verd å merke seg økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet areal- og transportplanlegging. Samfunnsutviklerrollen i kommune- og regionreformen Som nevnt ovenfor, har fylkeskommunene sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld ) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regjeringen har igangsatt en kommunereform med tanke på større og mer robuste kommuner. Det pågår samtidig en diskusjon om fordeling av oppgaver mellom de tre forvaltningsnivåene og størrelsen på regionene. Resultatet av disse reformene vil kunne påvirke både Hedmark fylke og fylkeskommunens rolle i utvikling av dagens Hedmark. Inntil det foreligger konkrete resultater fra de nevnte reformene, er det fylkesrådets vurdering av prosessen med ny regional planstrategi representerer en god bevisstgjøring av dagens utfordringer og muligheter for Hedmark. Denne vil derfor representere et viktig bidrag til underlaget for arbeidet med den kommende regionale strukturen for Innlandet. Justeringer i grenser og oppgaver mellom forvaltningsnivå kan i lys av nevnte reformer komme, men kommunenes og det regionale nivåets oppgave som samfunnsutviklere vil inntil videre i all hovedsak bestå. Utfordringer og muligheter for et fylke eller en region, endrer seg erfaringsvis ikke vesentlig på kort sikt. Både fylkeskommunen og kommunene trenger en økt bevissthet om egne styrker, svakheter og strategier i sammenslåingsdialogen med sine naboer. Utvikling av de kommunale og den regionale planstrategien har derfor en sentral plass i det kommende reformarbeidet. Bakgrunnsdokumentet og fylkestingets prioriteringer Det ble utviklet et nytt faktagrunnlag som synliggjør regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for Hedmark fylke. Med denne bakgrunn er det foreslått noen sentrale utviklingsområder som bør danne basis for den nye regionale planstrategien for Fylkestinget gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur,

8 Sak 241/15 attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi og mangfold gjennom distrikts- og byregioner. 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember Forslag til Regional planstrategi legges fram for fylkestinget senest september Dette vedtaket er lagt til grunn i utarbeidelsen til høringsforslaget til ny regional planstrategi, og uttrykkes i form av en overordnet ambisjon og fire hovedsatsingsområder. Planstrategien skal også ha en oversikt over planer og strategier som skal tillegges særlig vekt i kommende periode. Det vil omfatte både behov for nye planer, og behovet for revisjon og oppdatering av gjeldende planer. Planstrategien skal også beskrive hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Som grunnlag for å utvikle ovennevnte plan- og medvirkningsoversikt, legges det avslutningsvis med en oversikt over gjeldende og igangsatte overordnede planer for Hedmark. Høringsforslaget «Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien» er en overordnet ambisjon som handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne ta en nasjonal lederrolle i en framtid med næringsutvikling basert på fornybare ressurser. Den sterke posisjonen innen jord- og skogbruksnæring, komplette verdikjeder og sterke kompetansemiljø, gir de beste forutsetninger for utvikling av bioøkonomien framover. Sammen med potensialet i reiselivsnæringen gir dette Hedmark muligheter for kunnskapsdrevet «grønn» og bærekraftig verdiskaping, som samtidig er lønnsom og konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. En bærekraftig utvikling handler om opprettholdelse eller økt livskvalitet med utgangspunkt i rettferdig ressursbruk som tilfredsstiller både dagens samfunn og framtidige generasjoners behov. Utviklingen kan først sies å være bærekraftig, når den bidrar til å fremme både dagens og framtidige miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle behov. Bærekraftig utvikling handler om å finne balansen mellom bruk og vern av natur- og kulturressurser gjennom redusert forurensing, bærekraftig økonomisk vekst, produksjon og forbruk, om matsikkerhet og om ren energi og redusert energibruk. Et grønt skifte dreier seg også om attraktivitet for bosetting, for næringsliv eller for besøkende, og om å søke å påvirke flyttestrømmer. Å opprettholde eller styrke fylkets attraktivitet krever derfor bredt samarbeid om en målrettet innsats over lang tid. I tillegg er det lagt til grunn at det er økende forskjeller mellom de ulike regionene i fylket; - mellom de tre byregionene i sør og distriktsregionene i Østerdalen. Det er behov for å utvikle ulike strategier for deres utvikling framover. Samarbeid er, som det var i gjeldende regional planstrategi en sentral utfordring. Forskere benevner som forutsetningen, eller «hoveddriveren», i arbeid for økt attraktivitet som samarbeids-, vekst- og endringskultur. Dette er sentralt både å utvikle både som arbeidsform, men også mer grunnleggende som eget utviklingsområde, om fylket skal kunne møte utfordringene knyttet til å skape vekst og utvikling.

9 Sak 241/15 Hedmarks viktigste utfordringer for øvrig er knyttet til demografi (befolkningsutvikling) og levekår, kompetanse og næringsutvikling. Disse utfordringene er nærmere beskrevet i kapittel 3 i dokumentet. I tillegg har fylkeskommune, som alle andre fylker, og i tråd med nasjonale og internasjonale konvensjoner, et særlig ansvar for å bidra til et klimanøytralt samfunn. Samtidig har fylket også en rekke muligheter. Det er for eksempel knyttet til videreutviklingen av vårt eget bioressursgrunnlag og kompetanse innenfor bioøkonomi. Og investeringene i fysisk infrastruktur med veg og jernbane, gir økte muligheter for fylkets byregioner til utvikling av knutepunkter, og til å ta vår del av den forventede veksten i Oslo/Akershus i årene framover. Den overordnede ambisjonen, sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner et utgangspunkt for hva som på sikt må oppnås for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter (se kap. 3). De inneholder forslag til målområder og ulike planer og strategier som skal bidra til koordinert innsats for å søke måloppnåelse. I tråd med kravet i Plan og bygningslovens 7.1 skal det i regional planstrategi tas stilling til langsiktige utviklingsmål for hele fylket. Til målene bør det vurderes å knytte indikatorer, slik at utviklingen kan følges over tid. 5.1 Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser Det er et svært stort tema og satsingsområdet er en videreutvikling av temaet «energi, klima og naturressurser» i gjeldende planstrategi. Hedmark er rik på naturressurser, og det er et økende fokus på verdiskaping basert på biologiske fornybare ressurser, også kalt bioøkonomi. Samtidig har naturen en egenverdi, og er viktig både for folkehelsen og reiselivet. Hedmarks kulturarv er også en viktig ressurs for verdiskaping og identitetsbygging. Klare nasjonale føringer med sterkt klimafokus og ny kunnskap, sammen med satsing på bioøkonomi, aktualiserer behovet for å jobbe helhetlig for sikre en balanse mellom bruk og vern av fylkets ressurser. Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv gir nye forutsetningene, og behov for å utarbeide en regional plan for klima og miljø som kan konkretisere Hedmarks arbeid framover på dette området. En slik plan vil erstatte regional plan for energi og klima fra I dette inngår en statusbeskrivelse som fundament for et løpende klimaregnskap. 5.2 En befolkning med høy kompetanse og et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv Kompetanse og næringsutvikling er fortsatt en av fylkets viktigste utfordringer, og da særlig knyttet til områdene verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling. I denne sammenhengen understrekes betydningen av en bred satsing på entreprenørskap og bedriftsutvikling. Derfor er derfor avgjørende at arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling videreføres i tråd med vedtatt planprogram. En god prosess med solid faktagrunnlag og medvirkning fra sentrale aktører danner grunnlaget for samarbeid, handlekraft og økonomi i gjennomføring av nødvendige tiltak som kan virke over tid. I dette inngår også konkretisering av bioøkonomistrategien som utvikles for Innlandet, og vurdering av framtidens videregående skole i et bredt samfunnsperspektiv. Temaet bioøkonomi og «det grønne skiftet» hører således hjemme både i hovedsatsing 5.2 om kompetanse næringsutvikling og under 5.1 om klima, miljø og naturressurser. Det finnes en rekke andre planer og strategier for næringsutvikling og som bør sees i sammenheng med utvikling og oppfølging av Regional plan for kompetanse og næringsutvikling.

10 Sak 241/ Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling Hedmark er avhengig av gode bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vi må derfor jobbe for å bli attraktive som bosted, for bedriftsetableringer og et sted å besøke. Sentralt i dette er å utvikle sterke bysentra og levedyktige tettsteder som innehar ulike roller i de ulike regionene. I distriktene vil det bli øke behov for å drive aktivt utviklingsarbeid, som ivaretar og foredler lokal ressursforvaltning, identitet og velferd. Robuste tettsteder er en del av grunnlaget for videre verdiskaping i både primærnæring og i opplevelsesnæringen. Fylkeskommunen bør utvikle en helhetlig innsats fortsatt bidra til fylkets samlede attraktivitet gjennom å støtte opp om kommunenes innsats over tid. Nasjonale forventninger har satt samordnet areal- og transportplanlegging høyt på dagsorden i utvikling av robuste byregioner framover. For å utnytte det vekstpotensialet som følger av de infrastrukturprosjektene som nå gjøres, må det utvikles et samarbeid på tvers av kommunegrenser. Utviklingen av byregionene i Hedmark må også ses i sammenheng med pågående prosesser i Oslo/Akershus og i Østlandssamarbeidet. Det forventes at Hedmark også tilrettelegger for vekst og utvikling i og rundt kollektivknutepunktene for å utnytte de store samferdselsinvesteringene i regionen. Fylkeskommunen bør derfor ta et ansvar for en samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrenser. I tillegg er det behov for å sette fokus på Mjøsområdet og areal- og transportarbeidet som pågår i Gjøvik, Lillehammer og Hamar med tanke på en mulig statlig avtale om samfinansiering av infrastrukturtiltak. En forutsetning for at staten skal bidra til dette, er at det er utviklet helhetlige areal- og transportplaner. 5.4 En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Et attraktivt Hedmark, med både by- og distriktsregioner, er avhengig av en velfungerende infrastruktur. Ikke minst er god infrastruktur av vesentlig betydning for fylkets distriktsregioner, for sammenhengen mellom regionene og internt i den enkelte region. Store avstander, og til dels stor demografiske utfordringer, gjør det stadig mer utfordrende å sikre velferd og utvikling for befolkning og næringsliv i distriktsregionene. Det gjelder både organisering og ressurser, og det er behov for nytenking. Dette gjelder den tradisjonelle samferdselssektoren med veg og kollektivtransport. Men det gjelder også digital infrastruktur og innovativ bruk av IKT som en stadig viktigere faktor for den enkelte kommune, bedrift og innbygger. Stimulering av lokale samarbeidsprosjekt for å sikre bedre dekning og hastighet på bredbånd i hele fylket, vil være avgjørende for framtida. Kulturell infrastruktur, som både omfatter kulturhistoriske og fysiske arenaer/miljøer og institusjoner/samarbeidsorganer for kultur og idrett, er en viktig basis for velferd og utvikling. Vi står overfor nye utfordringer både knyttet til statlige signaler, ressurser og befolkningsutvikling, og det bør derfor vurderes å igangsette en revisjon av Strategisk kulturplan for Hedmark ( ) som gir fornyet innretning på et helhetlig kulturarbeid. Forslag til regionale planer og opplegg for medvirkning Den regionale planstrategien skal ta standpunkt til planbehovet for de neste fire årene. Med vedtak av regional planstrategi for ble det igangsatt et arbeid med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Her ligger fortsatt en av fylkets store utfordringer. Det er derfor særlig viktig at denne planprosessen lykkes med å skape samarbeid om klare målsetninger og virksomme tiltak. Fylkestinget vedtok høsten 2015 en strategi for innovasjonsstruktur, men fylkets svake resultater innen FoU og innovasjon indikerer et behov for å vurdere å utvikle en mer

11 Sak 241/15 helhetlig strategi for innovasjon og omstilling. Det er igangsatt å utvikle en strategi for bioøkonomi, og det bør vurderes utvikling av en landbruksstrategi med delstrategier for areal og jordvern, og rekruttering og kompetanse. Det er behov for å se dette i forhold til arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling. For å tilrettelegge for vekst er det behov for å utvikle en regional plan for samordnet areal- og transport i byregionene. En helhetlig strategi for bygdesentre og lokalsamfunn i distriktene bør også utvikles for å sikre foredling av lokal ressurser, identitet og velferd i disse delene av fylket. I gjennomgangen er det avdekket behov for en del revisjoner av planer og strategier som er foreldede eller uhensiktsmessige i forhold til dagens behov. Det gjelder særlig regional plan for klima og miljø og strategisk kulturplan. I tillegg foretas løpende revisjon av planer som utløper for eksempel knyttet til samferdsel med utvikling av ny nasjonal transportplan Medvirkning i utvikling av regional planstrategi sikre gjennom en aktiv høringsfase våren Samarbeidspartnere og høringsinstanser inviteres til å komme med innspill både til hovedsatsingsområdene og til de foreslåtte målområdene. Det vil bli dialogmøter med de fire regionrådene og regionalt partnerskap i tillegg til den formelle høringsrunden. For øvrig sikres medvirkning gjennom utvikling og gjennomføring av de ulike planer og strategier som er utviklet og som skal utvikles. Konklusjon Fylkets regionale forskjeller gir ulike forutsetninger og muligheter for de enkelte regioner, men samlet sett har Hedmark likevel en rekke felles utfordringer. Befolkningsveksten er lavere enn i landet for øvrig, og flere av fylkets kommuner har stor sårbarhet knyttet til fremtidig befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Fylket har et lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Hedmark har utfordringer knyttet til folkehelse, men med regionale ulikheter. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringer, og FoU-aktiviteten er relativt lav. I tillegg skaper fylkets geografi utfordringer i utvikling og drift av en god infrastruktur. Samtidig har fylket et stort potensiale med utviklingsmuligheter. Innlandsutvalget påpeker at «Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i et grønt skifte». Særlig er dette nå knyttet til grønn vekst gjennom økt utnytting av Hedmarks jord-, skog- og bioteknologiressurser. Nærheten til hovedstaden gir et vekstpotensial, som kan bli enda sterkere med bedret infrastruktur. Når fylket samtidig har relativt rimelige boliger, et godt og stabilt klima, flotte naturområder og en rekke kultur- og idrettstilbud, har vi et godt utgangspunkt for å kunne være attraktiv for nåværende og kommende innbyggere. Fylket opplever større tilflytting enn fraflytting, og betegnes som et fylke med en positiv bostedsattraktivitet. Hovedparten av innbyggerne opplever god helse, og Hedmark har hatt landets mest positive utvikling i det legemeldte sykefravær. Det har vært en positiv utvikling i andel unge som gjennomfører videregående opplæring. Hedmark har nå landets fjerde laveste ledighetsgrad, og mange små, spirende og «hverdagsinnovative» bedrifter. Med utgangspunkt i disse utfordringene og mulighetene skal Hedmark fylke gjøre sine prioriteringer og satsninger. Det er avgjørende å få til økt verdiskaping fra lokale natur- og

12 Sak 241/15 kulturressurser, og å etablere strategier for å nå den overordnede ambisjonen om å innta en «Ledende nasjonal posisjon i det grønne skriftet og utvikling av bioøkonomien». Økt satsing på kompetanse og FoU, et konkurransekraftig næringsliv og en velfungerende infrastruktur er også essensielt. Det må tas hensyn til de regionale forskjellene, samtidig med at det utvikles en samarbeids-, vekst- og endringskultur for å skape en ønsket utvikling. Den overordnede ambisjonen om å innta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet, handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner det et utgangspunkt for hva som på sikt må til for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter (se kap. 3). De inneholder forslag til målområder og ulike planer og strategier som skal bidra til koordinert innsats for å søke måloppnåelse. I tråd med kravet i Plan og bygningslovens 7.1 skal det i regional planstrategi tas stilling til langsiktige utviklingsmål for hele fylket. Til målene bør det vurderes å knytte indikatorer, slik at utviklingen kan følges over tid. Forslaget foreslås sendt ut på formell høring, og fylkesrådet har som ambisjon å følge opp den formelle høringen med en aktiv hørings- og dialogfase. Denne fasen er planlagt lagt opp med sikte på dialog om forslaget til høringsdokument med regional partnerskap og fylkets kommuner og regioner. For å gi tilstrekkelig tid for alle parter til å gi sine innspill til høringsforslaget, er det fylkesrådets vurdering at høringsperioden bør utvides noe. Fylkesrådet foreslår at høringsfristen settes til 4. april Det er fylkesrådets vurdering at denne utvidede høringsfristen er forenlig med fylkestingets ambisjon om å fatte endelig vedtak om ny regional planstrategi seinest høsten 2016.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 242/15 Budsjettjustering Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Saksnr.: Utvalg Møtedato 242/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2015 endres som følger: 1. Fylkestinget vedtar økt budsjettramme til tannhelsetjenesten i 2015 (hovedtjeneste 3) med kr , til dekning av fylkeskommunens forpliktelser i 2015 knyttet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ). Økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfond ( ). Vedlegg: - Mottatt svar fra Helse- og omsorgsdepartementet på oppsigelsen fra Akershus fylkeskommune (brev av ) - Mottatt svar fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet på innmeldt klage av Oslo kommunes oppsigelse av deltakerforholdet i TKØ (brev av ) - Mottatt svar fra Helse- og omsorgsdepartementet på innmeldt klage av Oslo kommunes oppsigelse av deltakerforholdet i TKØ (brev av )

14 Sak 242/15 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 242/15 Saksutredning Budsjettjustering Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Innledning og bakgrunn Fylkestinget vedtok i 2010 deltagelse i Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) gjennom et interkommunalt samarbeid mellom fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Arbeidet med etablering av TKØ ble formalisert i TKØ flyttet inn i leide lokaler Saksopplysninger fakta Etableringen av TKØ hadde bakgrunn i anmodning fra Stortinget i mai 1998 om at Regjeringen skulle fremme forslag om å opprette odontologiske kompetansesentre i alle helseregioner. I St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning er regionale odontologiske kompetansesentra særlig omtalt og fremhevet som et viktig virkemiddel for å heve kompetansen i tannhelsetjenesten. I 2007 ga Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) tilskudd med formål å planlegge kompetansesenter for fylkene Akershus, Hedmark, Oppland, Østfold og Oslo. I august 2014 forelå en revidert drifts-/investeringsoversikt fra TKØ ut fra en forutsetning om at kompetansesentret skulle være fullt utbygget i 2015: Fylke Drift Invest Drift Invest Drift Invest Drift Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sum Ref TKØ brev til fylkeskommunene Høsten 2014 varslet Akershus fylkeskommune at de ikke ønsket videre deltakelse i utviklingen av TKØ og krevde seg løst fra samarbeidet mvf Styret og representantskapet i TKØ mente likevel at de økte utgiftene som påløper som følge av utmeldelsen, ligger innenfor de økonomiske rammene som ble skissert i forbindelse med opprettelsen av TKØ. Hensyntatt de sterke statlige føringene ønsket man å fullføre prosessen med etablering av kompetansesenteret. Som svar på henvendelse fra TKØ om denne endringen i antall deltakere, har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) tatt dette til etterretning (brev av , jfr. vedlagt) og samtidig bekreftet at staten fortsatt vil finansiere ca. 60 % av drifts- og investeringskostnadene som opprinnelig forutsatt selv om Akershus har trukket seg ut.

16 Sak 242/15 Sommeren 2015 leverte også Oslo en oppsigelse av samarbeidsavtalen. Av de andre deltagerne i samarbeidet er Oslos oppsigelse klaget inn for Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I svar mottatt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (brev av , jfr. vedlagt), ønsker ikke KMD å omstøte Oslo kommune sin beslutning om å gå ut av samarbeidet. Statsråden anmoder imidlertid Oslo kommune om å revurdere sin beslutning med sikte på å fortsette i samarbeidet. Det vises også til kommunereformen der ansvaret for tannhelsetjenesten kan bli overført til kommunene og at det i den forbindelse synes som en fornuftig helhetsløsning at Oslo kommune deltar i samarbeidet frem til en eventuell flytting av ansvaret for tannhelsetjenesten. I svar mottatt fra Helse- og omsorgsdepartementet (brev av , jfr. vedlagt), er HOD «innstilt på å øke tilskuddet til TKØ ut over tidligere avtalt kostnadsfordeling som følge av at Akershus fylkeskommune ikke lenger deltar, og at det er usikkerhet knyttet til Oslo kommunes fremtidige deltagelse. Under forutsetning av Stortingets budsjettvedtak er det rom for slik økning i tilskuddsmidlene til TKØ for En nærmere avklaring av økningen i tilskuddsmidler vil departementet ta opp med TKØ i løpet av desember.» Vurderinger En forsinkelse i fremdriften med etablering av kompetansesenteret førte til at investeringsbehovet på 0,5 mill. kroner i 2014 ble forskjøvet til Det reduserte budsjettbehovet for 2014 ble behandlet i Hedmark fylkesting (sak 55/14). Ved innarbeiding av disse endrede forutsetninger i Økonomiplan /Årsbudsjett 2015, ble de 0,5 mill. kronene i investeringsmidler som ble tatt ut i 2014 uteglemt. I tillegg var budsjettert driftsandel noe lavere enn behovet. I årsbudsjettet for 2015 er det budsjettert med 0,8 mill. kroner. For å kunne dekke samlede driftsog investeringsforpliktelser i 2015, foreslår fylkesrådet en økning av budsjettert tilskudd til TKØ med 0,7 mill. kroner til 1,5 mill. kroner i 2015: Hedmark Drift Invest Drift Invest Opprinnelig Endring Sum Budsjettert Udekket budsjettbehov Selv om Oslo opprettholder sin beslutning om å gå ut av samarbeidet, vil ikke dette påvirke Hedmark sin andel av utgiftene i Utmeldelsen vil først få virkning fra Fylkesrådet foreslår at den økte bevilgningen i 2015 dekkes av midler fra disposisjonsfond. I fylkestingssak 65/14 ble det tatt en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes bundne og ubundne fond i balansen pr Det ble her bl.a. frigjort 17,2 mill. kroner fra diverse bundne driftsfond og avsatt på et nyopprettet disposisjonsfond til senere disponering (

17 Sak 242/15 Disponible midler drift). I årsbudsjettet for 2015 og fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 er det disponert til sammen 14,2 mill. kroner fra dette fondet, dvs. at 3,0 mill. kroner er udisponert. I fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 er det budsjettert med 1,2 mill. kroner i 2016 og deretter en årlig andel på 0,7 mill. kroner fra 2017 til TKØ iht. gjeldende forutsetninger: Fylke Drift Invest Drift Invest Drift Invest Drift Østfold Akershus ) Oslo Hedmark ) Oppland Sum )Driftstilskudd 2015 eromregnet til 3/4 driftsår pga. utmeldelse fra Akershus. Investeringsandel er også korrigert for perioden. 2) Inkludert uteglemt investeringsandel fra 2014 som kommer i tillegg for 2015 Konklusjon Fylkesrådet foreslår at tannhelsetjenestens budsjettramme i 2015 (hovedtjeneste 3) økes med kr , til dekning av fylkeskommunens forpliktelser i 2015 knyttet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ). Økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfond ( ). I lys av tidligere nevnte brev av fra Helse- og omsorgsdepartementet, vil en måtte komme tilbake om det blir noen budsjettmessige konsekvenser fra 2016 som følge av utmeldelsene fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Dersom Oslo kommune sin beslutning om å gå ut av samarbeidet blir stående, vil fylkesrådet legge frem en egen sak om vår deltagelse i TKØ på nytt.

18 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 10:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen Dessuten møtte: Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 241/15 FT 15/9241 Regional planstrategi for Hedmark høringsdokument 242/15 FT 15/9971 Budsjettjustering Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ)

20 SAK 241/15 Regional planstrategi for Hedmark høringsdokument Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Forslag til Regional planstrategi planlegges lagt fram for fylkestinget for endelig vedtak seinest høsten Fylkestinget vedtar å legge høringsutkast til Regional planstrategi for Hedmark ut på høring med høringsfrist 4. april Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Forslag til Regional planstrategi planlegges lagt fram for fylkestinget for endelig vedtak seinest høsten Fylkestinget vedtar å legge høringsutkast til Regional planstrategi for Hedmark ut på høring med høringsfrist 4. april 2016.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 242/15 Budsjettjustering Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2015 endres som følger: 1. Fylkestinget vedtar økt budsjettramme til tannhelsetjenesten i 2015 (hovedtjeneste 3) med kr , til dekning av fylkeskommunens forpliktelser i 2015 knyttet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ). Økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfond ( ). Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2015 endres som følger: 1. Fylkestinget vedtar økt budsjettramme til tannhelsetjenesten i 2015 (hovedtjeneste 3) med kr , til dekning av fylkeskommunens forpliktelser i 2015 knyttet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ). Økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfond ( ). Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder

22 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 08:30 Sted: Kommunestyresalen,Tingberg, Løten Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 217/15 15/8726 Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler , ekstra tildeling 218/15 15/5907 Høring - utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill 219/15 15/6323 Skog i skolen Søknad om støtte 220/15 15/8142 Rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket. Tildeling av midler høsten /15 15/7151 Motorflyplass Haslemoen, mulighetsstudie 222/15 15/7117 Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet. Søknad om støtte til forprosjekt 223/15 15/9394 Økt medlemskontingent i Fjellnettverket for /15 15/9575 Høringsuttalelse til Mulighetsstudie- Justis og beredskapsdepartementet

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /15 12/3867 Søknad om tilskudd til Namibiaforeningen i /15 14/11582 Finn din vei - evaluering og videreføring 227/15 12/1926 Regional plan for Rondane - Sølnkletten - Handlingsprogram /15 15/5328 Høring - Revisjon av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte / FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsakene tatt til etterretning.

26 SAK 217/15 Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler , ekstra tildeling Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tildeler Turnéorganisasjon for Hedmark de ekstra tildelte spillemidlene på kr ,-. Beløpet fordeles med kr til DKS i grunnskolen og med kr til DKS i den videregående skolen. Beløpet belastes post , den kulturelle skolesekken for skoleåret 2015/2016. Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet tildeler Turnéorganisasjon for Hedmark de ekstra tildelte spillemidlene på kr ,-. Beløpet fordeles med kr til DKS i grunnskolen og med kr til DKS i den videregående skolen. Beløpet belastes post , den kulturelle skolesekken for skoleåret 2015/2016.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 218/15 Høring - utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar høringsuttalelse til Kulturdepartementet i sak om mulig lisensordning for pengespill, slik den følger i saken punkt 10. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar høringsuttalelse til Kulturdepartementet i sak om mulig lisensordning for pengespill, slik den følger i saken punkt 10.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 219/15 Skog i skolen Søknad om støtte Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser betydningen av at valgfagtilbudet innenfor den enkelte kommune og region til enhver tid vurderes opp mot rekrutteringsbehovet i lokalt næringsliv og lokale studietilbud. Fylkesrådet ser det imidlertid ikke som fylkeskommunens oppgave å finansiere dette arbeidet med de midler som en disponerer. Det må være kommunen og ikke minst skolene selv som ser potensiale i å organisere valgfag innenfor sine rammer, i nært samarbeid med lokalt næringsliv. Da burde det også være grunnlag for et mindre og enklere prosjekt enn hva som er skissert i søknaden. Fylkesrådet avslår på bakgrunn av dette søknaden fra Våler kommune om støtte til igangsetting av skogbruk som valgfag i ungdomsskolene i kommunene Åsnes og Våler. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet ser betydningen av at valgfagtilbudet innenfor den enkelte kommune og region til enhver tid vurderes opp mot rekrutteringsbehovet i lokalt næringsliv og lokale studietilbud. Fylkesrådet ser det imidlertid ikke som fylkeskommunens oppgave å finansiere dette arbeidet med de midler som en disponerer. Det må være kommunen og ikke minst skolene selv som ser potensiale i å organisere valgfag innenfor sine rammer, i nært samarbeid med lokalt næringsliv. Da burde det også være grunnlag for et mindre og enklere prosjekt enn hva som er skissert i søknaden. Fylkesrådet avslår på bakgrunn av dette søknaden fra Våler kommune om støtte til igangsetting av skogbruk som valgfag i ungdomsskolene i kommunene Åsnes og Våler. SAK 220/15

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket. Tildeling av midler høsten 2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet innvilger av årets utlyste midler til rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket (RKL) etter følgende liste. Midler i tillegg bevilges av RKL-midler for 2016, forutsetter statlig overføring i tråd med jordbruksoppgjøret. Norsk Landbruksrådgiving v/borghild Glorvigen, Oslovn. 1, 1430 Ås, innvilges inntil kr til prosjekt «NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon» Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 16 % av godkjente kostnader. Kr dekkes av RKL-midler for 2015 og kr dekkes for RKL-midler Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu, innvilges inntil kr til prosjektet Kompetanseheving gjennom ERFA-grupper i korn, potet og økologisk. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 34 % av godkjente kostnader. Kr dekkes av RKL-midler 2015 og kr dekkes av RKL-midler Hedmark Bondelag, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu, innvilges inntil kr til Eierskiftekurs. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 28 % av godkjente kostnader. Hedmark Bondelag, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu, innvilges inntil kr til Kurs for Unge bønder. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 50 % av godkjente kostnader. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen, Høyvangvegen Ridabu. innvilges inntil kr til prosjekt Bærseminar. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 21 % av godkjente kostnader. Hamar Naturskole v/ Knut Monssen, Aluvn. 42, 2319 Hamar, innvilges inntil kr til prosjekt Arboret. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 47 % av godkjente kostnader. Totalt bevilges det i denne saken kr Total ramme for 2015 er kr RKLmidlene tildeles som følge av jordbruksoppgjøret og er videreført også inn i Kr belastes 2015,hvorav kr overføres fra tidligere år. Sammen med fylkesrådets vedtak om tilskudd til voksenagronomkurs på Jønsberg vgs, kr , og til forprosjekt Kompetanseportal for bonden hos Skogkurs (SKI) kr , er det totalt bevilget kr Av disse belastes kr av rammen for 2016.

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Det er i tidligere saker gitt avslag på søknader om RKL-midler i 2015 til valgfagtilbud i skolen fra Våler kommune (fylkesrådssak) og til filmproduksjon fra Adalia Film (adm. behandlet). Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet innvilger av årets utlyste midler til rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket (RKL) etter følgende liste. Midler i tillegg bevilges av RKL-midler for 2016, forutsetter statlig overføring i tråd med jordbruksoppgjøret. Norsk Landbruksrådgiving v/borghild Glorvigen, Oslovn. 1, 1430 Ås, innvilges inntil kr til prosjekt «NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon» Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 16 % av godkjente kostnader. Kr dekkes av RKL-midler for 2015 og kr dekkes for RKL-midler Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu, innvilges inntil kr til prosjektet Kompetanseheving gjennom ERFA-grupper i korn, potet og økologisk. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 34 % av godkjente kostnader. Kr dekkes av RKL-midler 2015 og kr dekkes av RKL-midler Hedmark Bondelag, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu, innvilges inntil kr til Eierskiftekurs. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 28 % av godkjente kostnader. Hedmark Bondelag, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu, innvilges inntil kr til Kurs for Unge bønder. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 50 % av godkjente kostnader. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen, Høyvangvegen Ridabu. innvilges inntil kr til prosjekt Bærseminar. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 21 % av godkjente kostnader. Hamar Naturskole v/ Knut Monssen, Aluvn. 42, 2319 Hamar, innvilges inntil kr til prosjekt Arboret. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 47 % av godkjente kostnader. Totalt bevilges det i denne saken kr Total ramme for 2015 er kr RKLmidlene tildeles som følge av jordbruksoppgjøret og er videreført også inn i 2016.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Kr belastes 2015,hvorav kr overføres fra tidligere år. Sammen med fylkesrådets vedtak om tilskudd til voksenagronomkurs på Jønsberg vgs, kr , og til forprosjekt Kompetanseportal for bonden hos Skogkurs (SKI) kr , er det totalt bevilget kr Av disse belastes kr av rammen for Det er i tidligere saker gitt avslag på søknader om RKL-midler i 2015 til valgfagtilbud i skolen fra Våler kommune (fylkesrådssak) og til filmproduksjon fra Adalia Film (adm. behandlet).

32 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 221/15 Motorflyplass Haslemoen, mulighetsstudie Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Våler kommune, Vålgutua 251, 2436 Våler i Solør, tilskudd inntil kr ,- av regionale utviklingsmidler, ansvar 11607, tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet med følgende særvilkår: 1) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Tilskuddet gjelder for perioden Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av mulighetsstudien ikke automatisk medfører regional medfinasiering i evt. ny prosjektfase for utvikling av flyplassen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger Våler kommune, Vålgutua 251, 2436 Våler i Solør, tilskudd inntil kr ,- av regionale utviklingsmidler, ansvar 11607, tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet med følgende særvilkår: 1) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Tilskuddet gjelder for perioden Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av mulighetsstudien ikke automatisk medfører regional medfinasiering i evt. ny prosjektfase for utvikling av flyplassen.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 222/15 Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet. Søknad om støtte til forprosjekt Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på at Hamarregionen er opptatt av å skape et bredere engasjement for klima og miljøspørsmål i næringslivet. Etter en samlet politisk vurdering konkluderer imidlertid fylkesrådet med at innretningen på og metodikken i forprosjektet Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet, i liten grad vil bidra til at en oppnår de ønskede resultater. Det vil si økt miljøfokus i bedrifter/ næringslivet i Hamarregionen/Hedmark, med mål om å sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft. Fylkesrådet finner ikke å kunne prioriterer støtte til forprosjektet Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet ser positivt på at Hamarregionen er opptatt av å skape et bredere engasjement for klima og miljøspørsmål i næringslivet. Etter en samlet politisk vurdering konkluderer imidlertid fylkesrådet med at innretningen på og metodikken i forprosjektet Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet, i liten grad vil bidra til at en oppnår de ønskede resultater. Det vil si økt miljøfokus i bedrifter/ næringslivet i Hamarregionen/Hedmark, med mål om å sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft. Fylkesrådet finner ikke å kunne prioriterer støtte til forprosjektet Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet.

34 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 223/15 Økt medlemskontingent i Fjellnettverket for 2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir tilsagn om kr til økt medlemskontingent i Fjellnettverket for Midlene dekkes over fylkeskommunale midler, ansvar tjeneste Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet gir tilsagn om kr til økt medlemskontingent i Fjellnettverket for Midlene dekkes over fylkeskommunale midler, ansvar tjeneste 6205.

35 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 224/15 Høringsuttalelse til Mulighetsstudie- Justis og beredskapsdepartementet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser viktigheten av å videreutvikle arbeidet med beredskapsarbeidet både lokalt og nasjonalt. På den bakgrunn støtter Hedmark fylkeskommune felles høringsuttalse om Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet ser viktigheten av å videreutvikle arbeidet med beredskapsarbeidet både lokalt og nasjonalt. På den bakgrunn støtter Hedmark fylkeskommune felles høringsuttalse om Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene)

36 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 225/15 Søknad om tilskudd til Namibiaforeningen i 2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr , til Namibiaforeningen for avslutting av prosjektet pedagogisk entreprenørskap i Beløpet belastes post , for budsjettåret Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr , til Namibiaforeningen for avslutting av prosjektet pedagogisk entreprenørskap i Beløpet belastes post , for budsjettåret 2015.

37 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 226/15 Finn din vei - evaluering og videreføring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at «Finn din vei» videreføres. 2. Fylkesrådet delegerer til fylkesdirektøren å utarbeide føringer på innhold og organisering. Totalfinansieringen av tilbudet løses innenfor videregående opplæring sin ramme i vedtatt årsbudsjett/økonomiplan. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at «Finn din vei» videreføres. 2. Fylkesrådet delegerer til fylkesdirektøren å utarbeide føringer på innhold og organisering. Totalfinansieringen av tilbudet løses innenfor videregående opplæring sin ramme i vedtatt årsbudsjett/økonomiplan.

38 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 227/15 Regional plan for Rondane - Sølnkletten - Handlingsprogram Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende handlingsprogram til Regional plan for Rondane Sølnkletten Løpende formidling av kunnskap om planen i daglig saksbehandling, og ved konkrete forespørsler. 2. Møter mellom Planrådet for villrein i Rondane og kommunene for informasjon om og drøfting av planen og virkninger av den i forhold til planarbeidet i kommunene. 3. «Årskonferanse» i samarbeid med andre aktører, f.eks. NINA, Nasjonalparkstyret oa. 4. Flytting av Gråhøgdbu som et konkret «prøveprosjekt» med tanke på utvikling av samarbeid om gjennomføring av tiltak. Framover bør det legges opp til en prosess med rullering av handlingsprogrammet annet hvert år, med året i mellom i hovedsak som et rapporteringsår for igangsatte/gjennomførte tiltak som grunnlag for det påfølgende årets rullering. Hedmark fylkeskommune sine kr ,- for 2015 til oppfølging av handlingsprogrammet for Regionalplan for Rondane - Sølnkletten øremerkes igangsatt forarbeid med flytting av Gråhøgdbu, som prioritert tiltak i handlingsprogrammet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende handlingsprogram til Regional plan for Rondane Sølnkletten Løpende formidling av kunnskap om planen i daglig saksbehandling, og ved konkrete forespørsler. 2. Møter mellom Planrådet for villrein i Rondane og kommunene for informasjon om og drøfting av planen og virkninger av den i forhold til planarbeidet i kommunene. 3. «Årskonferanse» i samarbeid med andre aktører, f.eks. NINA, Nasjonalparkstyret oa.

39 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Flytting av Gråhøgdbu som et konkret «prøveprosjekt» med tanke på utvikling av samarbeid om gjennomføring av tiltak. Framover bør det legges opp til en prosess med rullering av handlingsprogrammet annet hvert år, med året i mellom i hovedsak som et rapporteringsår for igangsatte/gjennomførte tiltak som grunnlag for det påfølgende årets rullering. Hedmark fylkeskommune sine kr ,- for 2015 til oppfølging av handlingsprogrammet for Regionalplan for Rondane - Sølnkletten øremerkes igangsatt forarbeid med flytting av Gråhøgdbu, som prioritert tiltak i handlingsprogrammet.

40 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 228/15 Høring - Revisjon av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at forslag til «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen» er et godt strategisk dokument, som peker på viktige utfordringer i Osloregionen og som inneholder klare mål og gode strategier for å nå målene. 2. Fylkesrådet støtter anbefalingen om at kommuner og fylkeskommuner legger strategidokumentet til grunn for overordnet planlegging og ved forhandling med staten om bypakker og bymiljøavtaler. Fylkesrådet slutter seg til at følgende temaer bør avklares nærmere på kommune- og fylkesnivå: Ansvars- og rolledeling mellom byene for å sikre at det utvikles byer med tilstrekkelig størrelse til å fungere som sentra for regional vekst utenfor sentrum av regionen. Helhetlige mobilitetsløsninger for byer og tettsteder, som sikrer gode rammevilkår og konkurranse- fortrinn for myke trafikanter og kollektivtransporten. Bestemmelser eller retningslinjer som hindrer spredt lokalisering av virksomheter som hører hjemme i byer og tettsteder. Strategier for offentlige lokaliseringer (statlige, regionale og kommunale) som drivere i ønsket byutvikling Regionale strategier for lokalisering av plasskrevende næringsvirksomheter. 3. Hedmark fylkeskommune har i 2015 ferdigstilt en mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger. Fylkesrådet mener at en i revidert areal og transportstrategi bør peke på mulighetene for å etablere et godsknutepunkt i Kongsvingerområdet. Et slikt knutepunkt vil åpne internasjonale transportkorridorer som kan bidra til en avlastning av godstransportarbeidet over Oslo, Alnabru og Gardermoen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

41 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet mener at forslag til «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen» er et godt strategisk dokument, som peker på viktige utfordringer i Osloregionen og som inneholder klare mål og gode strategier for å nå målene. 2. Fylkesrådet støtter anbefalingen om at kommuner og fylkeskommuner legger strategidokumentet til grunn for overordnet planlegging og ved forhandling med staten om bypakker og bymiljøavtaler. Fylkesrådet slutter seg til at følgende temaer bør avklares nærmere på kommune- og fylkesnivå: Ansvars- og rolledeling mellom byene for å sikre at det utvikles byer med tilstrekkelig størrelse til å fungere som sentra for regional vekst utenfor sentrum av regionen. Helhetlige mobilitetsløsninger for byer og tettsteder, som sikrer gode rammevilkår og konkurranse- fortrinn for myke trafikanter og kollektivtransporten. Bestemmelser eller retningslinjer som hindrer spredt lokalisering av virksomheter som hører hjemme i byer og tettsteder. Strategier for offentlige lokaliseringer (statlige, regionale og kommunale) som drivere i ønsket byutvikling Regionale strategier for lokalisering av plasskrevende næringsvirksomheter. 3. Hedmark fylkeskommune har i 2015 ferdigstilt en mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger. Fylkesrådet mener at en i revidert areal og transportstrategi bør peke på mulighetene for å etablere et godsknutepunkt i Kongsvingerområdet. Et slikt knutepunkt vil åpne internasjonale transportkorridorer som kan bidra til en avlastning av godstransportarbeidet over Oslo, Alnabru og Gardermoen. Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

42 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 08:30 Sted: Kommunestyresalen,Tingberg, Løten Til stede: Per- Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

43 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 229/15 15/6700 Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune 230/15 15/9336 Vedtak av regionale planer for vannforvaltning med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) /15 15/7800 Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune /15 15/9568 Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) status og oppnevnelse av nytt fondsstyre 233/15 15/9524 Innspill til jordbruksforhandlingene /15 14/1666 Grensejustering for eiendommer i 0417 Stange kommune med gnr/bnr 1/1 og 97/ /15 15/9479 Universell utforming - gjennomføring av tiltak /15 15/9567 Avslutning av byggesaker 2014

44 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /15 15/9427 Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater 238/15 15/9311 Konsolidering av filmfond 239/15 15/9521 Ungdommens Fylkesting - Årsmelding /15 15/8644 Oppnevning av representanter til Ungdommens Fylkesting

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 229/15 Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2016 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kroner til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2016 på 14,8 mill. kroner, som orutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2016.

46 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2016 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kroner til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2016 på 14,8 mill. kroner, som forutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF.

47 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 230/15 Vedtak av regionale planer for vannforvaltning med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. I henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 vedtar fylkestinget regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma med tiltaksprogram og handlingsprogram. 2. I henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 vedtar fylkestinget regional vannforvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet med tiltaksprogram og handlingsprogram. 3. Basert på vanndirektivet og vannforskriften har staten et nasjonalt ansvar for å gjennomføre en helhetlig og samordnet vannforvaltning. I forbindelse med godkjenning av regionale vannforvaltningsplaner for , bør statlige myndigheter gi en samordnet fremstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for de statlige sektorenes/departementenes egen oppfølging av planene. 4. Det vil være viktig å synliggjøre at alle berørte myndigheter har som sitt mål at vannforvaltningsplanene skal følges opp, herunder at planene brukes som et innspill til statlig planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og enkeltvedtak. Dette omfatter også ressurser og virkemidler til å følge opp og gjennomføre tiltak for å nå miljømålene. 5. Dersom de neste planene bedre skal kunne oppfylle vanndirektivets krav til kunnskapsgrunnlag og sikre et mer omforent beslutningsgrunnlag, er en betydelig økning i overvåking av vannmiljøet nødvendig, som skissert i St. prp. 75 ( ) om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt.

48 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. I henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 vedtar fylkestinget regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma med tiltaksprogram og handlingsprogram. 2. I henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 vedtar fylkestinget regional vannforvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet med tiltaksprogram og handlingsprogram. 3. Basert på vanndirektivet og vannforskriften har staten et nasjonalt ansvar for å gjennomføre en helhetlig og samordnet vannforvaltning. I forbindelse med godkjenning av regionale vannforvaltningsplaner for , bør statlige myndigheter gi en samordnet fremstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for de statlige sektorenes/departementenes egen oppfølging av planene. 4. Det vil være viktig å synliggjøre at alle berørte myndigheter har som sitt mål at vannforvaltningsplanene skal følges opp, herunder at planene brukes som et innspill til statlig planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og enkeltvedtak. Dette omfatter også ressurser og virkemidler til å følge opp og gjennomføre tiltak for å nå miljømålene. 5. Dersom de neste planene bedre skal kunne oppfylle vanndirektivets krav til kunnskapsgrunnlag og sikre et mer omforent beslutningsgrunnlag, er en betydelig økning i overvåking av vannmiljøet nødvendig, som skissert i St. prp. 75 ( ) om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen.

49 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 231/15 Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til vedlagte eierskapsmelding for Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til vedlagte eierskapsmelding for 2014.

50 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 232/15 Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) status og oppnevnelse av nytt fondsstyre Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar aktiviteten og økonomien i Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) til etterretning. 2. Fylkestinget vedtar styresammensetning med styrehonorarer slik det foreligger i saken etter forslag fra valgkomiteen. 3. Fylkestinget vedtar retningslinjer og føringer for RFF Innlandet slik det fremgår av saken. 4. Felles FoU-strategi for Hedmark og Oppland fylkeskommuner rulleres og legges frem for fylkestingene høsten Styret i RFF Innlandet bes om å bruke fondets virkemidler mot vedtatte strategiske satsninger for de tyngre programmene i RFF. Kvalifiseringstiltak skal være næringsnøytrale. 6. Vedtak i saken forutsetter likelydende vedtak i fylkestinget for Oppland. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar aktiviteten og økonomien i Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) til etterretning. 2. Fylkestinget vedtar styresammensetning med styrehonorarer slik det foreligger i saken etter forslag fra valgkomiteen. 3. Fylkestinget vedtar retningslinjer og føringer for RFF Innlandet slik det fremgår av saken. 4. Felles FoU-strategi for Hedmark og Oppland fylkeskommuner rulleres og legges frem for fylkestingene høsten 2016.

51 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Styret i RFF Innlandet bes om å bruke fondets virkemidler mot vedtatte strategiske satsninger for de tyngre programmene i RFF. Kvalifiseringstiltak skal være næringsnøytrale. 6. Vedtak i saken forutsetter likelydende vedtak i fylkestinget for Oppland.

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 233/15 Innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene.

53 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 234/15 Grensejustering for eiendommer i 0417 Stange kommune med gnr/bnr 1/1 og 97/126 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune avhender om lag 70 kvadratmeter av fylkeskommunens eiendom med gnr/bnr 1/1 i 0417 Stange kommune til Stange kommune. 2. Hedmark fylkeskommune erverver fra Stange kommune om lag 1480 kvadratmeter til fylkeskommunens eiendom med gnr/bnr 97/125 i 0417 Stange kommune. 3. Kjøpesummen kr ,- med tillegg av omkostninger for arealoverføring regnskapsføres på konto og dekkes ved overføring av tilsvarende beløp fra balansekonto Ubundet kapitalfond. 4. Fylkesrådet delegeres myndighet til å gjennomføre eiendomsoverdragelsen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune avhender om lag 70 kvadratmeter av fylkeskommunens eiendom med gnr/bnr 1/1 i 0417 Stange kommune til Stange kommune. 2. Hedmark fylkeskommune erverver fra Stange kommune om lag 1480 kvadratmeter til fylkeskommunens eiendom med gnr/bnr 97/125 i 0417 Stange kommune. 3. Kjøpesummen kr ,- med tillegg av omkostninger for arealoverføring regnskapsføres på konto og dekkes ved overføring av tilsvarende beløp fra balansekonto Ubundet kapitalfond. 4. Fylkesrådet delegeres myndighet til å gjennomføre eiendomsoverdragelsen.

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 235/15 Universell utforming - gjennomføring av tiltak 2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner at det gjennomføres tiltak for universell utforming i 2016 på følgende skoler: -Jønsberg videregående skole -Øvrebyen videregående skole 2. Fylkestinget godkjenner at tiltakene gjennomføres innenfor ei kostnadsramme på 3 mill. Kostnader dekkes av bevilget ramme for universell utforming i vedtatt i årsbudsjett for Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner at det gjennomføres tiltak for universell utforming i 2016 på følgende skoler: -Jønsberg videregående skole -Øvrebyen videregående skole 2. Fylkestinget godkjenner at tiltakene gjennomføres innenfor ei kostnadsramme på 3 mill. Kostnader dekkes av bevilget ramme for universell utforming i vedtatt i årsbudsjett for 2016.

55 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 236/15 Avslutning av byggesaker 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner sluttrapport for: Prosjektering/forprosjekt: -Hedmark fylkeshus 3 Hovedprosjekter: -Skoleinvesteringer region 3 -Erstatningslokaler for Ankerskogen -Ny videregående skole i Kongsvinger- Sentrum videregående skole -Elverum videregående skole- Kjøkken/kantine -Elverum videregående skole- SAK -Elverum videregående skole- Verksted Bygg- og anlegg -Hamar kunstsenter- Kunstbanken -Storsteigen videregående skole Nye driftsbygninger 2. Prosjektene innenfor en samlet bevilgning på kroner avsluttes med et samlet merforbruk på kroner. Merforbruket dekkes av ubrukte lånemidler. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner sluttrapport for: Prosjektering/forprosjekt: -Hedmark fylkeshus 3

56 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Hovedprosjekter: -Skoleinvesteringer region 3 -Erstatningslokaler for Ankerskogen -Ny videregående skole i Kongsvinger- Sentrum videregående skole -Elverum videregående skole- Kjøkken/kantine -Elverum videregående skole- SAK -Elverum videregående skole- Verksted Bygg- og anlegg -Hamar kunstsenter- Kunstbanken -Storsteigen videregående skole Nye driftsbygninger 2. Prosjektene innenfor en samlet bevilgning på kroner avsluttes med et samlet merforbruk på kroner. Merforbruket dekkes av ubrukte lånemidler.

57 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 237/15 Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Justert reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater vedtas slik det fremgår av vedlegg 3 med ikrafttredelse fra Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Justert reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater vedtas slik det fremgår av vedlegg 3 med ikrafttredelse fra 2016.

58 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 238/15 Konsolidering av filmfond Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget finner ikke å kunne slutte seg til forslaget til avtale om opprettelse av filmfondet Filminvest3 AS. 2. Fylkestinget vil videreføre dagens Film3 AS dersom de andre eierne slutter seg til en videreføring av selskapet. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet se etter andre muligheter for samarbeid innenfor filmfeltet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget finner ikke å kunne slutte seg til forslaget til avtale om opprettelse av filmfondet Filminvest3 AS. 2. Fylkestinget vil videreføre dagens Film3 AS dersom de andre eierne slutter seg til en videreføring av selskapet. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet se etter andre muligheter for samarbeid innenfor filmfeltet.

59 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 239/15 Ungdommens Fylkesting - Årsmelding Fylkesrådets Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsrapport for Ungdommens Fylkestings tas til orientering. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsrapport for Ungdommens Fylkestings tas til orientering.

60 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 240/15 Oppnevning av representanter til Ungdommens Fylkesting Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fra for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Etter innstilling fra kommunene blir følgende oppnevnt som representanter og vararepresentanter i Ungdommens Fylkesting Hedmark : Kommune Type oppnevning Navn på (vara) Epostadresse for periode representant Alvdal Ikke på valg Nora Benedikte Haugen nora.benedikte@gmail.com; Ikke på valg Emilie Eide emiliesne@hotmail.com; Ikke på valg Brage Øien brage-98@hotmail.com; Eidskog Ikke på valg Håkon Kustås hkustaas@gmail.com; Elverum Ikke på valg Amund Rotbakken aufamund@hotmail.no; Gundersen Ikke på valg Anne Engen Hornmoen Anne_hornmoen@hotmail.com; Ikke på valg Sindre Søberg sisoeber@online.no; Engerdal Ikke på valg Maren Rønning mardre1@sateskole.no; Drevsjømoen Ikke på valg Ole Gjermund Kolbu kolbuz@live.no; Folldal Ikke på valg Kirin Granli Svendsen kirnil0702@gmail.com; Grue Ingen representanter* Hamar Ikke på valg Tiril Blindheim tirilbli@hotmail.com; Ikke på valg Herman Unneberg herman.unneberg@gmail.com; Kongsvinger Medlem Lars Markus L. Busvold Medlem Julie S. Fredriksen julieestangfredriksen@outlook.c om; Vara Sandra Fredheim Sandra.fredheim@gmail.com; Vara * Vara Victoria Sæther Victoria.saether@hotmail.com; Vara Live O. Mastad Live_othilie@hotmail.com; Løten Ikke på valg Anne Maren Østberg Mogen annemaren.ostberg@hotmail.co m; Ikke på valg Amalie Mittet Fossnes amaliefossnes@hotmail.com; Vara Edd Arne Skjønsberg edourgus@gmail.com; Vara Anna L. Hafslund anna.hafslund@hotmail.com; Nord-Odal Ingen representanter Os Medlem Johan Mylius Kroken johan.m.kroken@gmail.com; Vara Erik Lillebakken erik.lillebakken@gmail.com; Ikke på valg Anna Brynhildsvoll eggset@me.com;

61 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Rendalen Ingen representanter Ringsaker Medlem Margit Waaler Medlem Malin Olsen Vara Emilie Haugli Vara Åsmund Grini Stange Ikke på valg Hallgeir Myklebost Venholen Vara Gaute Rosvold Vara Adelihn Hellem Medlem Kari Lie Ikke på valg Hanna Kvam W. Ikke på valg Elias Mælum da Luz Stor-Elvdal Medlem Tord Gangås Vara Ole Hølmo Sør- Odal Medlem Karen Høieggen Medlem Maren Lindberg Vara Marlene Myhrer Vara Sondre Skytteren Tolga * Ikke på valg Håvard Sagbakken havard_saanum@hotmail.com: Saanum Trysil Medlem Synne Jørgensen synnejoergensen@hotmail.com; Vara Marte Tystad mt-99@hotmail.no; Ikke på valg Nora Simone Sande norasande@bbnett.no; Tynset Ikke på valg Erlend K. Nytrøen erlendkn@fjellnett.no; Ikke på valg Mali Rehder mali-r-r@hotmail.com; Ikke på valg Nils Harsjøen nils.harsjoen@live.no; Ikke på valg Anders Nyaas anders.nyaas@gmail.com; Våler Ikke på valg Sindre Grønås sindre-gronas@hotmail.com; Ikke på valg Caroline Nymoen carolinenymoen@hotmail.com; Åmot Ikke på valg Aleksander Willumsen alewi@live.no; Ikke på valg Thea Bøhn Nyløkken thea-bn@hotmail.com; Åsnes Ikke på valg Odd Martin Keiserud martin.k99@hotmail.com; Medlem Villemo Hatland villemohatland@gmail.com; Vara Teia Sollien Kamphaug teia kamphaug@gmail.com; Vara Martine Pedersen martinepedersen00@gmail.com ; Vara Erik Bjørnstad Skoglund Vara *

62 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Politiske ungdomspartier Elevorganisasjonen Unge Venstre Halvard Kvaal AUF Erle Eide Nyhus Unge Høyre Ola Svenneby Senterungdommen Amalie Lund Senterungdommen - vara Emilie Enger Mehl eem@sp.no; Sosialistisk Ungdom Esten Segbø Løvaas hedmark@su.no; FPU Katrine Aurland katrine.aurland@fpu.no; Krf Ungdom Mikal Valland Nordli mikalvn@yahoo.no; hed@krf.no; Grønn Ungdom Kasper Syvertsen kassyv00@hotmail.com; Elevorganisasjonen Erlend Karlsen erlend.karlsen@elev.no; * Kommunen har første møte i ungdomsrådet etter at saken er oversendt til politisk behandling. Ungdomsrådene velger representanter og melder disse inn før fylkestingets møte Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å oppnevne representanter etter organisasjonens/ kommunes forslag der navn ikke er klart før fylkestinget fatter vedtak. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fra for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Etter innstilling fra kommunene blir følgende oppnevnt som representanter og vararepresentanter i Ungdommens Fylkesting Hedmark : Kommune Type oppnevning Navn på (vara) Epostadresse for periode representant Alvdal Ikke på valg Nora Benedikte Haugen nora.benedikte@gmail.com; Ikke på valg Emilie Eide emiliesne@hotmail.com; Ikke på valg Brage Øien brage-98@hotmail.com; Eidskog Ikke på valg Håkon Kustås hkustaas@gmail.com;

63 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Elverum Ikke på valg Amund Rotbakken Gundersen Ikke på valg Anne Engen Hornmoen Ikke på valg Sindre Søberg Engerdal Ikke på valg Maren Rønning Drevsjømoen Ikke på valg Ole Gjermund Kolbu Folldal Ikke på valg Kirin Granli Svendsen Grue Ingen representanter* Hamar Ikke på valg Tiril Blindheim Ikke på valg Herman Unneberg Kongsvinger Medlem Lars Markus L. Busvold Medlem Julie S. Fredriksen om; Vara Sandra Fredheim Vara * Vara Victoria Sæther Vara Live O. Mastad Løten Ikke på valg Anne Maren Østberg Mogen m; Ikke på valg Amalie Mittet Fossnes Vara Edd Arne Skjønsberg Vara Anna L. Hafslund Nord-Odal Ingen representanter Os Medlem Johan Mylius Kroken Vara Erik Lillebakken Ikke på valg Anna Brynhildsvoll Rendalen Ingen representanter Ringsaker Medlem Margit Waaler Medlem Malin Olsen Vara Emilie Haugli Vara Åsmund Grini Stange Ikke på valg Hallgeir Myklebost Venholen Vara Gaute Rosvold Vara Adelihn Hellem Medlem Kari Lie Ikke på valg Hanna Kvam W. Ikke på valg Elias Mælum da Luz Stor-Elvdal Medlem Tord Gangås Vara Ole Hølmo

64 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sør- Odal Medlem Karen Høieggen Medlem Maren Lindberg Vara Marlene Myhrer Vara Sondre Skytteren Tolga * Ikke på valg Håvard Sagbakken havard_saanum@hotmail.com: Saanum Trysil Medlem Synne Jørgensen synnejoergensen@hotmail.com; Vara Marte Tystad mt-99@hotmail.no; Ikke på valg Nora Simone Sande norasande@bbnett.no; Tynset Ikke på valg Erlend K. Nytrøen erlendkn@fjellnett.no; Ikke på valg Mali Rehder mali-r-r@hotmail.com; Ikke på valg Nils Harsjøen nils.harsjoen@live.no; Ikke på valg Anders Nyaas anders.nyaas@gmail.com; Våler Ikke på valg Sindre Grønås sindre-gronas@hotmail.com; Ikke på valg Caroline Nymoen carolinenymoen@hotmail.com; Åmot Ikke på valg Aleksander Willumsen alewi@live.no; Ikke på valg Thea Bøhn Nyløkken thea-bn@hotmail.com; Åsnes Ikke på valg Odd Martin Keiserud martin.k99@hotmail.com; Medlem Villemo Hatland villemohatland@gmail.com; Vara Teia Sollien Kamphaug teia kamphaug@gmail.com; Vara Martine Pedersen martinepedersen00@gmail.com ; Vara Erik Bjørnstad Skoglund Vara * Politiske ungdomspartier Elevorganisasjonen Unge Venstre Halvard Kvaal hallvardfotball@hotmail.com; AUF Erle Eide Nyhus erle99@hotmail.no; hedmark@auf.no; Unge Høyre Ola Svenneby olasvenneby@hotmail.com; Senterungdommen Amalie Lund amaliemlund@hotmail.com; Senterungdommen - vara Emilie Enger Mehl eem@sp.no; Sosialistisk Ungdom Esten Segbø Løvaas hedmark@su.no; FPU Katrine Aurland katrine.aurland@fpu.no; Krf Ungdom Mikal Valland Nordli mikalvn@yahoo.no; hed@krf.no; Grønn Ungdom Kasper Syvertsen kassyv00@hotmail.com; Elevorganisasjonen Erlend Karlsen erlend.karlsen@elev.no; * Kommunen har første møte i ungdomsrådet etter at saken er oversendt til politisk behandling. Ungdomsrådene velger representanter og melder disse inn før fylkestingets møte

65 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å oppnevne representanter etter organisasjonens/ kommunes forslag der navn ikke er klart før fylkestinget fatter vedtak. Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

66 Saknr. 15/ Saksbehandler: Tove Krattebøl Regional planstrategi for Hedmark høringsdokument Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Forslag til Regional planstrategi planlegges lagt fram for fylkestinget for endelig vedtak seinest høsten Fylkestinget vedtar å legge høringsutkast til Regional planstrategi for Hedmark ut på høring med høringsfrist 4. april Vedlegg: - Forslag til høringsdokument. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

67 Saksutredning Regional planstrategi for Hedmark høringsforslag Sammendrag Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld ) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Det skal tas stilling til de viktigste utviklingstrekk, og utfordringer som basis for valg av satsningsområder for Hedmark. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som det skal jobbes videre med gjennom utredninger, prosjekt og regionale planer. Videre skal den inneholde en oversikt over oppfølging av de prioriterte planoppgavene, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. «Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter - foreløpig prioritering» ble vedtatt av forrige fylkesting Det er med bakgrunn i dette, og fylkestingets vedtak, utviklet et høringsforslag med høringsfrist 4. april Denne høringsfristen gir mulighet for å sikre en god og aktiv høringsfase, som grunnlag for å kunne vedta ny regional planstrategi senest september Høringsfristen åpner opp for en god dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Nasjonale forventninger til arbeidet understreker viktigheten av dette samarbeidet og har samtidig økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet arealog transportplanlegging som sentrale temaer. Fylkestingets vedtak fastslår at det skal bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er attraktivitet, klima, energi og naturressurser, kompetanse og næringsutvikling, og infrastruktur. Hovedutviklingsområdet attraktivitet i gjeldende planstrategi, er i høringsdokumentet synliggjort som en del av den overordnede ambisjonen, sammen med bærekraft og samarbeid. De andre tre hovedutviklingsområdene i gjeldende planstrategi er videreutviklet gjennom tre av de fire nye hovedsatsingsområdene i dette høringsdokumentet. Hovedsatsingsområde 5.1 omfatter klima, energi og naturressurser, 5.2 omfatter kompetanse og næringsutvikling og 5.4 omfatter infrastruktur. I tillegg foreslås det i høringsdokumentet et hovedsatsingsområde 5.3, som omhandler fylkets todelte utfordring med å skape levende byer og bygdesentere som motorer i regionenes utvikling. Hedmarks viktigste utfordringer er knyttet til demografi (befolkningsutvikling) og levekår, kompetanse og næringsutvikling. Samtidig har vårt fylke en rekke muligheter. Hedmark har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet er beredt til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid «det grønne skiftet». Det

68 igangsatte arbeidet med felles bioøkonomistrategi for Innlandet og Innlandsutvalget rapport understreker potensialet for grønn vekst. Investeringene i fysisk infrastruktur med veg og jernbane, gir økte muligheter for fylkets byregioner til utvikling av knutepunkter, og til å ta vår del av den forventede veksten i Oslo/Akershus. Det ligger også muligheter i samarbeid med Oppland om utvikling av Mjøsregionen. Økende ulikheter mellom by- og distriktsregionene gjør imidlertid at det må utvikles ulike strategier for bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket. Dette foreslås fulgt opp gjennom å skille mellom vekst i sentrale byregioner og områder som primært må utvikles med basis i egne ressurser. Med basis i dette foreslås det i høringsdokumentet følgende overordnede ambisjon for kommende fireårsperiode; Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Den overordnede ambisjonen, sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner et utgangspunkt for hva som på sikt må oppnås for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen For alle områdene er det gjort en vurdering av behov for oppfølgende planer og strategier, både nye og i form av revisjoner. I lys av den overordnede ambisjonen og de fire hovedsatsingsområdene presenteres deretter mulige målområder for utvikling av langsiktige målsetninger (nytt krav i plan- og bygningsloven). Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har påpekt at prosessene med de kommunale og regionale planstrategiene må sees i sammenheng, og at dette må sikres både gjennom fylkeskommunens veiledningsrolle, «og ved at kommunene deltar i arbeidet med utarbeidelse av de regionale planstrategiene». Det blir derfor viktig å involvere sentrale regionale aktører i prosessen fram mot vedtak av langsiktige mål og prioriterte planer og satsinger. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Dette planleggingsverktøyet erstatter tidligere krav om å utarbeide fylkesplan. Regional planstrategi skal sendes staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bli godkjent av Kongen i statsråd.

69 Hedmark fylkeskommune skal med dette ta stilling til de viktigste utviklingstrekk og satsingsområder for Hedmark i neste planperiode. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal med utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som synliggjør utfordringene, ta stilling til hvilke spørsmål som skal ha prioritet i videre plan- og utviklingsarbeid. I en endring av plan- og bygningsloven er det stilt krav om at det skal fastsettes langsiktige utviklingsmål for fylket. Planstrategien skal også inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og fastlegge et opplegg for medvirkning i planarbeidet. Fundamentet for utarbeiding av regional planstrategi , ligger i bakgrunnsdokument som ble drøftet og vedtatt av forrige fylkesting 22. september Det dokumentet omhandler utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, og har en foreløpig prioritering av sentrale utviklingstema for Hedmark. Fylkestinget inviteres nå til å sende ut høringsforslaget til planstrategi med tanke på å vedta en ny planstrategi i løpet av høsten En slik framdrift åpner opp for en aktiv høringsfase med våre regionale samarbeidspartnere våren 2016, og sikrer god dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Første del av dokumentet omhandler innholdet i regional planstrategi og status over arbeidet som er gjort i første periode med regional planstrategi I juni 2015 kom nye nasjonale forventninger, og en kort gjennomgang av disse er gjort for å påse at fylkeskommunens satsninger samsvarer med nasjonale mål og satsninger. En oppdatering av Hedmarks utfordringer er viktig som grunnlag for det videre arbeidet og er derfor viet stor plass i kapittel 3. En overordnet ambisjon er lagt inn som et eget kapittel 4, før det i kapittel 5 følger en gjennomgang av hovedsatsningsområdene for Hedmark i perioden Planstrategien skal også beskrive hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Som grunnlag for å utvikle ovennevnte plan- og medvirkningsoversikt, legges det avslutningsvis med en oversikt over gjeldende og igangsatte regionale planer for Hedmark. Saksopplysninger fakta Nasjonale forventninger og prosessen med regional og kommunal planstrategi I juni 2015 ble de nye nasjonale forventningene vedtatt. Disse oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med en litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser: o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder: o Samordnet bolig, areal- og transportplanleggingen

70 o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. En del av de nasjonale forventningene gjelder primært det kommunene har ansvar for, f.eks «gode og effektive planprosesser». Men fylkeskommunens rolle som veileder og samordner er her særlig vektlagt. Det synes å være klar sammenheng mellom forventningene og de temaene som behandles i arbeidet med ny planstrategi. Særlig er det verd å merke seg økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet areal- og transportplanlegging. Samfunnsutviklerrollen i kommune- og regionreformen Som nevnt ovenfor, har fylkeskommunene sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld ) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regjeringen har igangsatt en kommunereform med tanke på større og mer robuste kommuner. Det pågår samtidig en diskusjon om fordeling av oppgaver mellom de tre forvaltningsnivåene og størrelsen på regionene. Resultatet av disse reformene vil kunne påvirke både Hedmark fylke og fylkeskommunens rolle i utvikling av dagens Hedmark. Inntil det foreligger konkrete resultater fra de nevnte reformene, er det fylkesrådets vurdering av prosessen med ny regional planstrategi representerer en god bevisstgjøring av dagens utfordringer og muligheter for Hedmark. Denne vil derfor representere et viktig bidrag til underlaget for arbeidet med den kommende regionale strukturen for Innlandet. Justeringer i grenser og oppgaver mellom forvaltningsnivå kan i lys av nevnte reformer komme, men kommunenes og det regionale nivåets oppgave som samfunnsutviklere vil inntil videre i all hovedsak bestå. Utfordringer og muligheter for et fylke eller en region, endrer seg erfaringsvis ikke vesentlig på kort sikt. Både fylkeskommunen og kommunene trenger en økt bevissthet om egne styrker, svakheter og strategier i sammenslåingsdialogen med sine naboer. Utvikling av de kommunale og den regionale planstrategien har derfor en sentral plass i det kommende reformarbeidet. Bakgrunnsdokumentet og fylkestingets prioriteringer Det ble utviklet et nytt faktagrunnlag som synliggjør regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for Hedmark fylke. Med denne bakgrunn er det foreslått noen sentrale utviklingsområder som bør danne basis for den nye regionale planstrategien for Fylkestinget gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi og mangfold gjennom distrikts- og byregioner.

71 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember Forslag til Regional planstrategi legges fram for fylkestinget senest september Dette vedtaket er lagt til grunn i utarbeidelsen til høringsforslaget til ny regional planstrategi, og uttrykkes i form av en overordnet ambisjon og fire hovedsatsingsområder. Planstrategien skal også ha en oversikt over planer og strategier som skal tillegges særlig vekt i kommende periode. Det vil omfatte både behov for nye planer, og behovet for revisjon og oppdatering av gjeldende planer. Planstrategien skal også beskrive hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Som grunnlag for å utvikle ovennevnte plan- og medvirkningsoversikt, legges det avslutningsvis med en oversikt over gjeldende og igangsatte overordnede planer for Hedmark. Høringsforslaget «Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien» er en overordnet ambisjon som handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne ta en nasjonal lederrolle i en framtid med næringsutvikling basert på fornybare ressurser. Den sterke posisjonen innen jord- og skogbruksnæring, komplette verdikjeder og sterke kompetansemiljø, gir de beste forutsetninger for utvikling av bioøkonomien framover. Sammen med potensialet i reiselivsnæringen gir dette Hedmark muligheter for kunnskapsdrevet «grønn» og bærekraftig verdiskaping, som samtidig er lønnsom og konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. En bærekraftig utvikling handler om opprettholdelse eller økt livskvalitet med utgangspunkt i rettferdig ressursbruk som tilfredsstiller både dagens samfunn og framtidige generasjoners behov. Utviklingen kan først sies å være bærekraftig, når den bidrar til å fremme både dagens og framtidige miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle behov. Bærekraftig utvikling handler om å finne balansen mellom bruk og vern av natur- og kulturressurser gjennom redusert forurensing, bærekraftig økonomisk vekst, produksjon og forbruk, om matsikkerhet og om ren energi og redusert energibruk. Et grønt skifte dreier seg også om attraktivitet for bosetting, for næringsliv eller for besøkende, og om å søke å påvirke flyttestrømmer. Å opprettholde eller styrke fylkets attraktivitet krever derfor bredt samarbeid om en målrettet innsats over lang tid. I tillegg er det lagt til grunn at det er økende forskjeller mellom de ulike regionene i fylket; - mellom de tre byregionene i sør og distriktsregionene i Østerdalen. Det er behov for å utvikle ulike strategier for deres utvikling framover. Samarbeid er, som det var i gjeldende regional planstrategi en sentral utfordring. Forskere benevner som forutsetningen, eller «hoveddriveren», i arbeid for økt attraktivitet som samarbeids-, vekst- og endringskultur. Dette er sentralt både å utvikle både som arbeidsform, men også mer grunnleggende som eget utviklingsområde, om fylket skal kunne møte utfordringene knyttet til å skape vekst og utvikling. Hedmarks viktigste utfordringer for øvrig er knyttet til demografi (befolkningsutvikling) og levekår, kompetanse og næringsutvikling. Disse utfordringene er nærmere beskrevet i kapittel 3 i

72 dokumentet. I tillegg har fylkeskommune, som alle andre fylker, og i tråd med nasjonale og internasjonale konvensjoner, et særlig ansvar for å bidra til et klimanøytralt samfunn. Samtidig har fylket også en rekke muligheter. Det er for eksempel knyttet til videreutviklingen av vårt eget bioressursgrunnlag og kompetanse innenfor bioøkonomi. Og investeringene i fysisk infrastruktur med veg og jernbane, gir økte muligheter for fylkets byregioner til utvikling av knutepunkter, og til å ta vår del av den forventede veksten i Oslo/Akershus i årene framover. Den overordnede ambisjonen, sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner et utgangspunkt for hva som på sikt må oppnås for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter (se kap. 3). De inneholder forslag til målområder og ulike planer og strategier som skal bidra til koordinert innsats for å søke måloppnåelse. I tråd med kravet i Plan og bygningslovens 7.1 skal det i regional planstrategi tas stilling til langsiktige utviklingsmål for hele fylket. Til målene bør det vurderes å knytte indikatorer, slik at utviklingen kan følges over tid. 5.1 Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser Det er et svært stort tema og satsingsområdet er en videreutvikling av temaet «energi, klima og naturressurser» i gjeldende planstrategi. Hedmark er rik på naturressurser, og det er et økende fokus på verdiskaping basert på biologiske fornybare ressurser, også kalt bioøkonomi. Samtidig har naturen en egenverdi, og er viktig både for folkehelsen og reiselivet. Hedmarks kulturarv er også en viktig ressurs for verdiskaping og identitetsbygging. Klare nasjonale føringer med sterkt klimafokus og ny kunnskap, sammen med satsing på bioøkonomi, aktualiserer behovet for å jobbe helhetlig for sikre en balanse mellom bruk og vern av fylkets ressurser. Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv gir nye forutsetningene, og behov for å utarbeide en regional plan for klima og miljø som kan konkretisere Hedmarks arbeid framover på dette området. En slik plan vil erstatte regional plan for energi og klima fra I dette inngår en statusbeskrivelse som fundament for et løpende klimaregnskap. 5.2 En befolkning med høy kompetanse og et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv Kompetanse og næringsutvikling er fortsatt en av fylkets viktigste utfordringer, og da særlig knyttet til områdene verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling. I denne sammenhengen understrekes betydningen av en bred satsing på entreprenørskap og bedriftsutvikling. Derfor er derfor avgjørende at arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling videreføres i tråd med vedtatt planprogram. En god prosess med solid faktagrunnlag og medvirkning fra sentrale aktører danner grunnlaget for samarbeid, handlekraft og økonomi i gjennomføring av nødvendige tiltak som kan virke over tid. I dette inngår også konkretisering av bioøkonomistrategien som utvikles for Innlandet, og vurdering av framtidens videregående skole i et bredt samfunnsperspektiv. Temaet bioøkonomi og «det grønne skiftet» hører således hjemme både i hovedsatsing 5.2 om kompetanse næringsutvikling og under 5.1 om klima, miljø og naturressurser. Det finnes en rekke andre planer og strategier for næringsutvikling og som bør sees i sammenheng med utvikling og oppfølging av Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. 5.3 Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling Hedmark er avhengig av gode bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vi må derfor jobbe for å bli attraktive som bosted, for bedriftsetableringer og et sted å besøke. Sentralt i dette er å utvikle sterke bysentra og levedyktige tettsteder som innehar ulike roller i de ulike regionene. I distriktene vil det bli

73 øke behov for å drive aktivt utviklingsarbeid, som ivaretar og foredler lokal ressursforvaltning, identitet og velferd. Robuste tettsteder er en del av grunnlaget for videre verdiskaping i både primærnæring og i opplevelsesnæringen. Fylkeskommunen bør utvikle en helhetlig innsats fortsatt bidra til fylkets samlede attraktivitet gjennom å støtte opp om kommunenes innsats over tid. Nasjonale forventninger har satt samordnet areal- og transportplanlegging høyt på dagsorden i utvikling av robuste byregioner framover. For å utnytte det vekstpotensialet som følger av de infrastrukturprosjektene som nå gjøres, må det utvikles et samarbeid på tvers av kommunegrenser. Utviklingen av byregionene i Hedmark må også ses i sammenheng med pågående prosesser i Oslo/Akershus og i Østlandssamarbeidet. Det forventes at Hedmark også tilrettelegger for vekst og utvikling i og rundt kollektivknutepunktene for å utnytte de store samferdselsinvesteringene i regionen. Fylkeskommunen bør derfor ta et ansvar for en samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrenser. I tillegg er det behov for å sette fokus på Mjøsområdet og areal- og transportarbeidet som pågår i Gjøvik, Lillehammer og Hamar med tanke på en mulig statlig avtale om samfinansiering av infrastrukturtiltak. En forutsetning for at staten skal bidra til dette, er at det er utviklet helhetlige areal- og transportplaner. 5.4 En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Et attraktivt Hedmark, med både by- og distriktsregioner, er avhengig av en velfungerende infrastruktur. Ikke minst er god infrastruktur av vesentlig betydning for fylkets distriktsregioner, for sammenhengen mellom regionene og internt i den enkelte region. Store avstander, og til dels stor demografiske utfordringer, gjør det stadig mer utfordrende å sikre velferd og utvikling for befolkning og næringsliv i distriktsregionene. Det gjelder både organisering og ressurser, og det er behov for nytenking. Dette gjelder den tradisjonelle samferdselssektoren med veg og kollektivtransport. Men det gjelder også digital infrastruktur og innovativ bruk av IKT som en stadig viktigere faktor for den enkelte kommune, bedrift og innbygger. Stimulering av lokale samarbeidsprosjekt for å sikre bedre dekning og hastighet på bredbånd i hele fylket, vil være avgjørende for framtida. Kulturell infrastruktur, som både omfatter kulturhistoriske og fysiske arenaer/miljøer og institusjoner/samarbeidsorganer for kultur og idrett, er en viktig basis for velferd og utvikling. Vi står overfor nye utfordringer både knyttet til statlige signaler, ressurser og befolkningsutvikling, og det bør derfor vurderes å igangsette en revisjon av Strategisk kulturplan for Hedmark ( ) som gir fornyet innretning på et helhetlig kulturarbeid. Forslag til regionale planer og opplegg for medvirkning Den regionale planstrategien skal ta standpunkt til planbehovet for de neste fire årene. Med vedtak av regional planstrategi for ble det igangsatt et arbeid med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Her ligger fortsatt en av fylkets store utfordringer. Det er derfor særlig viktig at denne planprosessen lykkes med å skape samarbeid om klare målsetninger og virksomme tiltak. Fylkestinget vedtok høsten 2015 en strategi for innovasjonsstruktur, men fylkets svake resultater innen FoU og innovasjon indikerer et behov for å vurdere å utvikle en mer helhetlig strategi for innovasjon og omstilling. Det er igangsatt å utvikle en strategi for bioøkonomi, og det bør vurderes utvikling av en landbruksstrategi med delstrategier for areal og jordvern, og rekruttering og kompetanse. Det er behov for å se dette i forhold til arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling.

74 For å tilrettelegge for vekst er det behov for å utvikle en regional plan for samordnet areal- og transport i byregionene. En helhetlig strategi for bygdesentre og lokalsamfunn i distriktene bør også utvikles for å sikre foredling av lokal ressurser, identitet og velferd i disse delene av fylket. I gjennomgangen er det avdekket behov for en del revisjoner av planer og strategier som er foreldede eller uhensiktsmessige i forhold til dagens behov. Det gjelder særlig regional plan for klima og miljø og strategisk kulturplan. I tillegg foretas løpende revisjon av planer som utløper for eksempel knyttet til samferdsel med utvikling av ny nasjonal transportplan Medvirkning i utvikling av regional planstrategi sikre gjennom en aktiv høringsfase våren Samarbeidspartnere og høringsinstanser inviteres til å komme med innspill både til hovedsatsingsområdene og til de foreslåtte målområdene. Det vil bli dialogmøter med de fire regionrådene og regionalt partnerskap i tillegg til den formelle høringsrunden. For øvrig sikres medvirkning gjennom utvikling og gjennomføring av de ulike planer og strategier som er utviklet og som skal utvikles. Konklusjon Fylkets regionale forskjeller gir ulike forutsetninger og muligheter for de enkelte regioner, men samlet sett har Hedmark likevel en rekke felles utfordringer. Befolkningsveksten er lavere enn i landet for øvrig, og flere av fylkets kommuner har stor sårbarhet knyttet til fremtidig befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Fylket har et lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Hedmark har utfordringer knyttet til folkehelse, men med regionale ulikheter. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringer, og FoU-aktiviteten er relativt lav. I tillegg skaper fylkets geografi utfordringer i utvikling og drift av en god infrastruktur. Samtidig har fylket et stort potensiale med utviklingsmuligheter. Innlandsutvalget påpeker at «Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i et grønt skifte». Særlig er dette nå knyttet til grønn vekst gjennom økt utnytting av Hedmarks jord-, skogog bioteknologiressurser. Nærheten til hovedstaden gir et vekstpotensial, som kan bli enda sterkere med bedret infrastruktur. Når fylket samtidig har relativt rimelige boliger, et godt og stabilt klima, flotte naturområder og en rekke kultur- og idrettstilbud, har vi et godt utgangspunkt for å kunne være attraktiv for nåværende og kommende innbyggere. Fylket opplever større tilflytting enn fraflytting, og betegnes som et fylke med en positiv bostedsattraktivitet. Hovedparten av innbyggerne opplever god helse, og Hedmark har hatt landets mest positive utvikling i det legemeldte sykefravær. Det har vært en positiv utvikling i andel unge som gjennomfører videregående opplæring. Hedmark har nå landets fjerde laveste ledighetsgrad, og mange små, spirende og «hverdagsinnovative» bedrifter. Med utgangspunkt i disse utfordringene og mulighetene skal Hedmark fylke gjøre sine prioriteringer og satsninger. Det er avgjørende å få til økt verdiskaping fra lokale natur- og kulturressurser, og å etablere strategier for å nå den overordnede ambisjonen om å innta en «Ledende nasjonal posisjon i det grønne skriftet og utvikling av bioøkonomien». Økt satsing på kompetanse og FoU, et konkurransekraftig næringsliv og en velfungerende infrastruktur er også essensielt. Det må tas hensyn til de regionale forskjellene, samtidig med at det utvikles en samarbeids-, vekst- og endringskultur for å skape en ønsket utvikling.

75 Den overordnede ambisjonen om å innta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet, handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner det et utgangspunkt for hva som på sikt må til for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter (se kap. 3). De inneholder forslag til målområder og ulike planer og strategier som skal bidra til koordinert innsats for å søke måloppnåelse. I tråd med kravet i Plan og bygningslovens 7.1 skal det i regional planstrategi tas stilling til langsiktige utviklingsmål for hele fylket. Til målene bør det vurderes å knytte indikatorer, slik at utviklingen kan følges over tid. Forslaget foreslås sendt ut på formell høring, og fylkesrådet har som ambisjon å følge opp den formelle høringen med en aktiv hørings- og dialogfase. Denne fasen er planlagt lagt opp med sikte på dialog om forslaget til høringsdokument med regional partnerskap og fylkets kommuner og regioner. For å gi tilstrekkelig tid for alle parter til å gi sine innspill til høringsforslaget, er det fylkesrådets vurdering at høringsperioden bør utvides noe. Fylkesrådet foreslår at høringsfristen settes til 4. april Det er fylkesrådets vurdering at denne utvidede høringsfristen er forenlig med fylkestingets ambisjon om å fatte endelig vedtak om ny regional planstrategi seinest høsten 2016.

76 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 241/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/9241 Tittel: Saksprotokoll - Regional planstrategi for Hedmark høringsdokument Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Forslag til Regional planstrategi planlegges lagt fram for fylkestinget for endelig vedtak seinest høsten Fylkestinget vedtar å legge høringsutkast til Regional planstrategi for Hedmark ut på høring med høringsfrist 4. april Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

77 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 93/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/9241 Tittel: Saksprotokoll - Regional planstrategi for Hedmark høringsdokument Behandling: Det ble av saksordfører på saken lagt fram en presisering av teksten i siste avsnitt på side 8 og øverst på side 9 i forslaget til høringsdokument: Setningene «I aldersgruppen er det en liten vekst frem til 2013/14, deretter vil det bli en nedgang i denne aldersgruppen. Især gjelder det gruppen åringer.» Endres til: «Det ventes vekst blant de som er over 60 år, samtidig som det forventes en nedgang i den yngre aldersgruppen år.» Fylkesrådets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Forslag til Regional planstrategi planlegges lagt fram for fylkestinget for endelig vedtak seinest høsten Fylkestinget vedtar å legge høringsutkast til Regional planstrategi for Hedmark ut på høring med høringsfrist 4. april Saken legges fram for fylkestinget med representanten Reidar Åsgård som saksordfører. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

78 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

79 Høringsutkast 26. november 2015 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK

80 Innhold 1. Innledning Regional utvikling og regional planstrategi Hovedinnretning og utviklingsområder i Hedmarks regionale planstrategi Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging Samfunnsutviklerrollen i en kommune- og regionreform Kort om Hedmark noen utfordringer og muligheter Demografi Levekår Kompetanse, utdanning og næringsutvikling Geografi og regionale forskjeller Utfordringer og muligheter «det grønne skiftet» Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien Samarbeids- vekst- og endringskultur Hovedsatsingsområder for Hedmark Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som er motorer i regionenes utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Regionale planer for Hedmark... 21

81 1. Innledning Landets omstilling fra oljebasert økonomi til en verdiskaping basert på biologiske ressurser, gir nye muligheter for Innlandet. Hedmark har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet er beredt til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid «det grønne skiftet». Det igangsatte arbeidet med felles bioøkonomistrategi for Innlandet og Innlandsutvalgets rapport understreker potensialet for grønn vekst. Østlandet bindes stadig sterkere sammen gjennom betydelige investeringer i fysisk infrastruktur med veg og jernbane. Dette gir økte muligheter for utvikling av fylkets byregioner som knutepunkter. Selv om målet om innbyggere ikke nås innen 2020, er det viktig med et fortsatt sterkt fokus i fylket på temaet befolkningsutvikling. Det er spesielt viktig at Hedmark fylke tar sin del av den veksten som er ventet i Oslo- og Gardermoenområdet. Det ligger også muligheter i samarbeid med Oppland om utvikling av Mjøsregionen. Samtidig har Hedmark i hovedsak de samme utfordringer som da Regional planstrategi ble vedtatt. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i denne, når det gjelder satsinger framover. Det er kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. Fylkets viktigste utfordringer er fortsatt knyttet til demografi (befolkningsutvikling), levekår, kompetanse og næringsutvikling, opp mot fylkets geografi med lange avstander og økende ulikheter mellom by- og distriktsregioner. Det er behov for økt kunnskap, bevissthet og stolthet knyttet til de ressurser og verdier vi har i fylket. Her ligger et fundament for utvikling og de strategier og tiltak som skal skape et mer attraktivt og bærekraftig Hedmark. Første del av dokumentet omhandler innholdet i regional planstrategi og status over arbeidet som er gjort i første periode med regional planstrategi I juni 2015 kom nye nasjonale forventninger, og en kort gjennomgang av disse er gjort for å påse at fylkeskommunens satsninger samsvarer med nasjonale mål og satsninger. En oppdatering av Hedmarks utfordringer er viktig som grunnlag for det videre arbeidet og er derfor viet stor plass i kapittel 3. En overordnet ambisjon er lagt inn som et eget kapittel 4, før det i kapittel 5 er en gjennomgang av hovedsatsningsområdene for Hedmark i perioden Planstrategidokumentet skal også inneholde oversikt over behov for regionale planer i planperioden. Det vil omfatte både behov for nye planer, og behovet for revisjon og oppdatering av gjeldende planer. Avslutningsvis foreligger en oversikt over gjeldende og igangsatte regionale planer for Hedmark.

82 1.1 Regional utvikling og regional planstrategi Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene er at fylkeskommunene skal: Redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer. Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. 1.2 Hovedinnretning og utviklingsområder i Hedmarks regionale planstrategi Det er naturlig å ta utgangspunkt i planstrategien for og synliggjøre hva som er skjedd av utvikling innenfor de ulike hovedutviklingsområdene. Dette var første generasjon planstrategi etter nytt krav i plan- og bygningsloven av Som basis for denne planstrategien ble det gjennomført en omfattende arbeids- og medvirkningsprosess i Hedmark gjennom prosjektet «regionalt framsyn». Hedmarks utfordringer har ikke endret seg mer de siste årene enn at de kvalitative data og aktuelle tema fra framsynsprosessen fortsatt gjelder. Faktagrunnlaget er imidlertid oppdatert og supplert med ny forskning og statistikk, samt ulike føringer og vedtak internasjonalt, nasjonalt og regionalt. En slik status, sammen med et tydeliggjort utfordringsbilde, danner grunnlag for valg av sentrale utviklingsområder som skal prioriteres for 4-årsperioden Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling og samarbeid Første generasjons planstrategi har verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling som hovedoverskrift. Det handler om opprettholdelse eller økt livskvalitet med utgangspunkt i rettferdig ressursbruk som tilfredsstiller både dagens samfunn og framtidige generasjoners behov. Men dette er i liten grad konkretisert. Regionalt framsyn viste at behovet for bedre samarbeid var det aller viktigste temaet, både i seg selv og i sammenheng med de andre temaene som framkom. Samarbeid har vist seg å være et minst like aktuelt nå, og det er behov for å konkretisere dette ytterligere. Dette var og vil fortsatt være et nøkkelord i en planstrategi for Hedmark. I ny planstrategi er derfor bærekraft og samarbeid en sentral del av den overordnede ambisjonen (pkt. 4). Befolkningsmålet « i 2020» Befolkningsmålet om innbyggere i Hedmark innen 2020, er brukt som en visjon i planstrategien fra SSBs normalscenario indikerer nå at det vil gå noe tid før denne ambisjonen nås (se pkt. 3.1). Å sikre en framtidig positiv befolkningsutvikling er fortsatt sentralt for Hedmark. Utfordringen er imidlertid å finne gode langsiktige strategier og virkemidler for å oppnå dette. Om trenden fortsetter med fødselsunderskudd, er fortsatt innflytting nødvendig for videre befolkningsvekst i fylket. Inkludering av innvandrere, rekruttering av utenlandske arbeidstakere og målrettet tilrettelegging for konkrete målgrupper er essensielt. Det er nødvendig om 4

83 hedmarkskommunene skal lykkes i å få folk til å flytte til, eller minst like viktig, å bli værende i fylket. Å arbeide for økt attraktivitet både for bosetting, bedrifter og besøk er derfor nødvendig. Et område for målsetning knyttet til befolkningsvekst er, sammen med målområde for folkehelse, lagt inn som del av hovedsatsingsområde 5.3 «Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling» i ny planstrategi. Attraktivitet Attraktivitet er ett av hovedtemaene i regional planstrategi , som er tett koplet til befolkningsmålet. Det er ikke igangsatt et eget regionalt planarbeid på dette feltet, men begrepet er brukt som en paraply for en rekke ulike prosjekt og tiltak. Telemarksforskings programteori for attraktivitet, hvor de omtaler attraktivitet langs de tre dimensjonene: bosted, bedrift og besøk, danner grunnlaget for dette arbeidet (se Figur 1). Teoriens definisjoner er brukt i utlysning av regionalutviklingsmidler. En politikk for steders attraktivitet, som bosted eller for næringsliv, handler om å søke og påvirke flyttestrømmer spesielt. Videreutvikling av attraktivitetsmodellen og regionalog kommunale analyser aktualiserer bruken av dette verktøyet i videre arbeid med regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid. Å opprettholde eller styrke fylkets attraktivitet krever imidlertid bredt samarbeid både med offentlige aktører, næringslivet og frivillig sektor, om en målrettet innsats over lang tid. Attraktivitet er sammen med bærekraft lagt inn som viktige element i den overordnede ambisjonen for fylket. Figur 1: Attraktivitetsmodellen. Kilde: TF-notat 13/2013. Kompetanse og næringsutvikling Med bakgrunn i Hedmarks utfordringer når det gjelder arbeidsplassutvikling basert på rett og nok kompetanse, er det i perioden igangsatt et arbeid med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Planprogrammet ble vedtatt våren På grunn av en betydelig nedgang i forventet elevtall i aldersgruppen år, og på bakgrunn av det nye inntektssystemet, er det for øvrig også igangsatt et utredningsarbeid om framtidig tilbud og skolestruktur. Fylkestingene i Oppland og Hedmark har i 2015 vedtatt at det skal utvikles en bioøkonomistrategi for Innlandet. Denne vil danne vesentlige premisser for arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling framover. 1.oktober 2015 kom Innlandsutvalget med sin rapport. 5

84 Den framhever også behovet for næringssatsinger innenfor bioøkonomien, sammen med industri, reiseliv, informasjonssikkerhet, spill og underholdning og innovasjon i offentlig sektor. Området kompetanse og næringsutvikling preges av svært mange ulike aktører, interesser og oppdragsgivere både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Bredt samarbeid er derfor en viktig forutsetning for utvikling og oppfølging av en regional plan som adresserer Hedmarks hovedutfordringer innenfor kompetanse og næringsutvikling. Infrastruktur Svært mange investeringer er gjort og skal gjøres i veg og jernbane, med økt muligheter for tilknytting til Oslo/Akershus, men også for å styrke Mjøsbyen (Hamar, Lillehammer, Gjøvik med koplinger til Elverum og Raufoss). Kongsvingerregionen knyttes også nærmere til hovedstadsområdet. Det gjenstår fortsatt mye, for eksempel knyttet til gods- og tømmertransport, elektrifisering av Solør-/Rørosbanen og i etterslepet på drift og vedlikehold av fylkesvegene etter overtakelsen fra staten. I et folkehelseperspektiv er det nødvendig med utbygging av sykkel- og gangstier og øvrig tilrettelegging for økt daglig aktivitet viktig. Det er også en økende utfordring i et spredt bosatt fylke å dekke kostnadene knyttet til tilfredsstillende tilbud innen kollektivtransport, TTordning og skoleskyss. I et stort og mangfoldig fylke som Hedmark, er det i tillegg utfordringer, når det gjelder digital infrastruktur. Det utvikles stadig flere digitale tjenester både privat og offentlig, og kravene til hastighet for å utføre tjenestene øker. Det er viktig å øke dekningen på høyhastighets bredbånd for næringslivet, men også for bosetting og inkludering. En slik satsing kan være nødvendig for å sikre en aldrende befolkning gode tjenestetilbud og en trygg hverdag i et spredtbygd fylke i framtiden. En viktig del av fylkets fysiske infrastruktur er kulturhistoriske og fysiske arenaer/miljøer, kulturbygg og idrettsanlegg. Dette er sentrale møteplasser, aktivitetstilbud og utviklingsarenaer for fylkets befolkning. Den kulturelle infrastrukturen har også en side knyttet til institusjoner og organisasjoner og forholdet mellom frivillighet og profesjonalitet. Infrastrukturen fungerer som et slags «lim» i samfunnet med betydning for arbeidsplasser, velferd og folkehelse i både by- og distriktsregionene. Fylkets utfordringer knyttet til disse tre ulike infrastrukturdimensjonene er i ny planstrategi videreført som hovedsatsingsområde 5.4. Energi, klima og naturressurser Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv innebærer at redusering av CO2-utslipp gjennom klimaarbeidet, er et virkemiddel til bærekraftig utvikling og ikke er mål i seg selv. Energi- og klimaplanen for Hedmark ble vedtatt i 2010, før regional planstrategi , og en rekke konkrete tiltak er gjennomført. Planen mangler imidlertid det brede miljø- og bærekraftperspektivet. Hedmark er rikt på naturressurser, og det er et økende fokus på verdiskaping basert på biologiske fornybare ressurser, også kalt bioøkonomi. Samtidig har naturen en egenverdi, og er viktig både for folkehelsen og reiselivet. Hedmarks kulturarv er også en viktig ressurs for verdiskaping og identitetsbygging. Ny nasjonale forventninger har et sterkt klimafokus og vektlegger innovasjon og vekst i nye og grønne næringer. Det aktualiserer behovet for å jobbe helhetlig med å sikre en balanse mellom bruk og vern av fylkets ressurser. Dette temaet er i ny planstrategi videreutviklet i hovedsatsingsområde 5.1 «Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale- natur og kulturressurser». 6

85 2. Nasjonale føringer 2.1 Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging I juni 2015 ble det framsatt nye nasjonale forventningene 1 til regional og lokal planlegging. Dokumentet oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder o Samordnet bolig, areal- og transportplanlegging o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. Departementet legger med dette økt vekt på klimatiltak, vekst i «grønne næringer» og samordnet areal- og transportplanlegging. Likeledes understrekes behovet for samarbeid med fylkets øvrige samfunnsutviklingsaktører, særlig kommunene Disse forventningene samsvarer godt med temaene som behandles i den nye planstrategien. Regjeringen har også igangsatt arbeid med ny regionalmelding med følgende arbeidstittel: «Bærekraftige byregioner og sterke distrikter». Denne todelingen av landets utfordringer stemmer godt overens med vår kunnskap om Hedmark sine utfordringer. 2.2 Samfunnsutviklerrollen i en kommune- og regionreform Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld ) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regjeringen har igangsatt en kommunereform med tanke på større og mer robuste kommuner. Det pågår samtidig en diskusjon om fordeling av oppgaver mellom de tre forvaltningsnivåene og 1 Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. 7

86 størrelsen på regionene. Resultatet av disse reformene vil kunne påvirke både Hedmark fylke og fylkeskommunens rolle i utvikling av dagens Hedmark. Inntil det foreligger konkrete resultater fra de nevnte reformene, er det fylkesrådets vurdering at prosessen med ny regional planstrategi representerer en god bevisstgjøring av dagens utfordringer og muligheter for Hedmark. Denne vil derfor representere et viktig bidrag til underlaget for arbeidet med den kommende regionale strukturen for Innlandet. Justeringer i grenser og oppgaver mellom forvaltningsnivå kan i lys av nevnte reformer komme, men kommunenes og det regionale nivåets oppgave som samfunnsutviklere vil inntil videre i all hovedsak bestå. Utfordringer og muligheter for et fylke eller en region, endrer seg erfaringsvis ikke vesentlig på kort sikt. Både fylkeskommunen og kommunene trenger en økt bevissthet om egne styrker, svakheter og strategier i sammenslåingsdialogen med sine naboer. Utvikling av de kommunale og den regionale planstrategien har derfor en sentral plass i det kommende reformarbeidet. 3 Kort om Hedmark noen utfordringer og muligheter 3.1 Demografi Hedmark har hatt en positiv befolkningsutvikling gjennom flere år, og pr. 2.kvartal 2015 er det totalt hedmarkinger. I perioden har veksten vært 4,3%. Sammenlignet med landet som helhet, hvor befolkningsveksten har vært på 15,3%, har befolkningsutviklingen i fylket vært relativt moderat. Hvis vi ser for oss en befolkningsvekst i Hedmark på nasjonalt nivå i den kommende fireårsperiode, som eksemplifisert i Figur 2, ville det være avhengig av vesentlig endrede strukturelle forutsetninger eller stor samlet innsats i fylket. Utvikling i befolkningstall Hedmark (prognose) Hedmark (hvis på landsgjennomsnitt) Figur 2: Framskrivning av befolkningstall (alternativ MMMM). Kilde: SSB Befolkningsutviklingen bestemmes av fødselsoverskuddet 2 og nettoflyttingen 3. I Hedmark har det over lang tid vært et fødselsunderskudd. Prognoser frem til 2030 viser at Hedmark fortsatt vil ha et underskudd fremover, men da noe mindre enn i de foregående årene. Fødselsbalansen må ses i sammenheng med aldersstrukturen. Hedmark har en eldre befolkning, noe som vil bli enda mer utpreget i årene som kommer. I aldersgruppen er det en liten vekst frem 2 Fødselsoverskuddet defineres som differansen mellom antall fødte og antall døde i en region. 3 Nettoflyttingen er differansen mellom innflytting og utflytting til regionen. 8

87 til 2013/14, deretter vil det bli en nedgang i denne aldersgruppen. Især gjelder det gruppen åringer. Det vil blant annet kunne påvirke den fremtidige organiseringen av de videregående skoler. Befolkningsprognoser og den demografiske sammensetningen av befolkningen i fylket tilsier også en utvikling der det blir en større andel ikke-yrkesaktive enn andel som er i arbeid. Hedmark er preget av regionale forskjeller, både mellom land og by og mellom de ulike regioner. Hamarregionen vokser mest i befolkning og har gjort det over en lang periode. Også Sør-Østerdalsregionen vokser pga. den relativt store veksten i Elverum, mens Fjellregionen og Glåmdalsregionen opplever en svak befolkningsnedgang. Figur 3 viser sårbarheten i befolkningsutviklingen målt på indikatorer for befolkningsvekst, alderssammensetting og kjønnssammensetning. Jo mørkere rødfarge jo større sårbarhet. Her fremgår det at mange av Hedmarks kommuner vurderes å ha et høyt sårbarhetsnivå i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Med fylkets alderssammensetting og lave fødselsrate, blir tilflytting en vesentlig forutsetting for befolkningsvekst. Det er nettopp den positive nettoflytting, som er den primære forklaring på befolkningsveksten i Hedmark. Særlig har tilflytting gjennom arbeidsinnvandring fra utlandet økt betydelig både i Hedmark og på landsbasis. Flytting til og fra en region kan ha mange årsaker, og påvirkes også av strukturelle forhold, som vanskelig kan påvirkes. Analyser fra Telemarksforskning 4 Figur 3: Kartet viser sårbarheten i befolkningsutvikling, målt gjennom ti indikatorer: aldersstruktur (5 indikatorer), kjønnsbalanse (2 indikatorer) fødsels- og dødsrater (2 indikatorer) og innflytting (1 indikator). Nivået i de enkelte kommuner er blitt målt mot det nasjonale snitt i Norge. En kommune er vurdert som sårbar hvis en indikator har dårligere skår enn landsgjennomsnittet (med unntak av kjønnsbalansen, hvor man er vurdert som sårbar hvis det er flere menn enn kvinner i befolkningen). Det samlede sårbarhetsnivå er summen av antall indikatorer hvor kommunen er vurdert som «sårbar». konkluderer med at Hedmark fylke har høyere nettotilflytting enn både arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene skulle tilsi. Dette beskriver Telemarksforskning som at Hedmark har en positiv bostedsattraktivitet. 3.2 Levekår Norge har mål om å være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. 5 Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Målet skal nås gjennom å redusere tidlig død og utjevne sosiale forskjeller i dødelighet. 4 Vareide, Knut og M.O. Nygaard: Regional analyse for Hedmark Telemarksforsking TF-notat 58/ Dette er et nasjonal mål for folkehelsearbeidet. 9

88 8 av 10 innbyggere i Hedmark opplever at helsen er svært god eller ganske god. 6 Hedmarks befolkning rapporterer likevel et lavt fysisk aktivitetsnivå i sammenlikning med andre fylker, og det er også flere dagligrøykere i Hedmark enn i landet for øvrig. Det er positivt at den største nedgang i bruk av røyk, er blant ungdom. Småbarnsfamilier, og særlig enslige forsørgere opplever nå i større grad relativ fattigdom enn for noen år siden barn i Hedmark lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt og andel barn av eneforsørgere er 15 % høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. Hedmark er et av fylkene i landet med høyest andel uførepensjonister. Her er befolkningssammensetningen av stor betydning, og andelen eldre vil kunne påvirke utviklingen framover. I tillegg til alder, kan også sykefraværsutviklingen, trekk ved arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten i regionen, samt utdanningsnivået i befolkningen ha en betydning. Hedmark har hatt landets mest positive utvikling i det legemeldte sykefraværet innenfor siste femårsperiode. I tillegg har det vært en positiv utvikling i ledighetsgraden, slik at Hedmark nå har landets fjerde laveste ledighetsgrad med 2,3 % 7. Fylket har likevel en høyere andel arbeidsledige ungdommer under 25 år og høyere andel langtidsledige 8 enn landet for øvrig. Det er relativt store forskjeller mellom kommunene i Hedmark i andel arbeidsledige. Når det gjelder unge uføre i alderen år, har Hedmark en høyere andel enn landet som helhet. Nasjonale undersøkelser og ungdomsundersøkelsene som er utført i Hedmark, viser at de aller fleste ungdommene opplever at de har god helse. Likevel er det er en økning i andel unge som oppgir at de sliter psykisk i hverdagen, særlig blant jenter. På landsbasis har andelen unge som mottar uføretrygd økt, og Hedmark følger samme utvikling som landet. Glåmdalsregionen er den regionen som har høyest andel unge uføre. 3.3 Kompetanse, utdanning og næringsutvikling Riktig og nok kompetanse er viktig; for arbeidsplassutviklingen, innovasjon og FoU, men også for den enkelte innbygger. Utdanningsnivået i Hedmark er lavere enn landet for øvrig (se Figur 4). 100 % Utdanningsnivå i befolkningen (2014) Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Figur 4: Utdanningsnivå i kommuner, i Hedmark og landet. Personer over 16 år. Andeler i prosent. Kommunene er rangert etter andel med grunnskolenivå som høyeste utdanning. Kilde: SSB. 6 Hedmarksundersøkelsen 2013/14 7 Målt på andel helt ledige, september Det vil si helt ledige over 26 uker 10

89 Utdanningsnivået kan gi en indikasjon på studietilbøyeligheten i befolkningen, men det er også uttrykk for alderssammensetningen; kommuner med en eldre befolkning vil i utgangspunktet ha et lavere utdanningsnivå. I Hedmark er utdanningsnivået imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet, både blant den yngre og den eldre del av befolkningen. Ettersom det er store forskjeller mellom kompetansenivå og behov i ulike bransjer, avspeiler utdanningsnivået også næringsstrukturen i fylket, som i mindre grad etterspør høyere utdanning. I følge Telemarksforskning har Hedmark et lavere utdanningsnivå enn bransjestrukturen skulle tilsi, særlig i Glåmdalen. Landbrukssektoren utmerker seg imidlertid ved at Hedmark her har en større andel høyt utdannende, enn landet for øvrig. 9 Andel som gjennomfører videregående opplæring, er en viktig måleindikator for fylket. Hedmark har over en årrekke ligget under landsgjennomsnittet på andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år, selv om det har vært en positiv utvikling over tid. Det er derfor gledelig at fylket med 2009 kullet, nå ligger på lands-gjennomsnittet (se Figur 5) Utvikling i gjennomføring i videregående skoler Alle fylker Hedmark 70,6 70,8 69,2 68,4 68,3 68,8 69,3 69,6 69,3 70,8 68,2 68,7 67,9 64,7 64,9 63,9 63, kullet 62, kullet 2003-kullet 2004-kullet 2005-kullet 2006-kullet 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet Figur 5: Utviklingen i andel som gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år. Samtidig er det helt nødvendig å se sammenhengen mellom grunnskolepoeng og graden av gjennomføring i videregående skole. Forskning viser at elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10. trinn, har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en «risikogruppe», når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Hedmark er et av de fylkene som har lavest gjennomsnittlige grunnskolepoeng på 10. trinn, men dette varierer mellom kommunene. Tidlig innsats i barnehage og grunnskole er derfor svært viktig for å øke gjennomføringen på videregående nivå. I deler av Hedmark er det en svak «kultur for læring», dvs. verdsetting av utdanning og kompetanse. En forutsetning for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring er derfor også å styrke «kultur for læring», både i skolen og i arbeidslivet. På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregående skole. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, arbeidsuførhet og uføretrygd. Ungdommene utgjør en viktig ressurs for å dekke arbeids- og næringslivets framtidige kompetansebehov, men det blir stadig færre unge voksne i Hedmark. Det er avgjørende at fylket får tilgang til unge med kompetanse og kunnskap som kan utvikle framtidens arbeidsplasser. For ikke å 9 Kilde: Telemarksforskning: «Regional analyse for Hedmark 2014» 11

90 tape «kampen» om de unge, er det nødvendig med helhetlige satsinger for å skape spennende og attraktive steder å arbeide og bo i Hedmark. Telemarksforskings undersøkelse (Vareide 2010) avdekket at de viktigste faktorene for å være attraktiv er arbeidsmarked, boliger, befolkningsstørrelse og urbaniseringsgrad. Generelt sett er det er mangfoldet og valgmuligheten på større steder ungdom i stor grad søker. Det har siden 2009 vært vekst i arbeidsplasser i Hedmark, men veksten er relativt lav sammenlignet med landet for øvrig. I 2014 var arbeidsplassveksten positiv eller uendret i alle fylkets regioner. Hamarregionen er den eneste regionen som opplever vekst og har en vekstrate på nivå med landsgjennomsnittet 10. De øvrige regioner opplever i hovedsak også vekst, men mer moderat (se Figur 6, øverst på neste side). Dette må ses i sammenheng med næringsstrukturen i regionene. De fleste regionene har relativt sett mange arbeidsplasser knyttet til landbruk og industri, næringer som har hatt relativt sterk nedgang. I tillegg har fylket relativt få arbeidsplasser innenfor næringer som har vært i nasjonal- og internasjonal vekst. Norge; Hamarregionen; 105 Hedmark; 101 Sørøsterdalen; 100 Fjellregionen; 97 Glåmdalsregionen; Figur 6: Utviklingen i antall sysselsatte med utgangspunkt i år 2008 (indeksert). Kilde: PANDA Fylket har siden 2007 opplevet en generell nedgang i antall arbeidsplasser i privat sektor. Utviklingen av arbeidsplasser i Hedmark skyldes underrepresentasjon av næringer i vekst. I samme periode har det vært en sterk vekst i antall offentlige arbeidsplasser i Hedmark, og utviklingen har vært sterkere enn på landsbasis. Det er nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene, spesielt innen jordbruk og innenfor treforedling, møbel- og tekstilindustri, samt transport og kommunikasjon. Det er flest sysselsatte innenfor kommunal tjenesteyting. Deretter følger varehandel og statlig tjenesteyting, som er omtrent like store målt i antall sysselsatte. Statlige og kommunale tjenester sysselsetter generelt en større andel av befolkningen i Hedmark enn i landet for øvrig, men med noen interne regionale forskjeller (se Figur 7). Hedmark er et fylke preget av mange små- og mellomstore bedrifter, og ikke minst mange enkeltpersonforetak. Kun 10 private bedrifter eller statlige virksomheter har flere enn 250 ansatte. Det er en utfordring for mange små bedrifter å drive kontinuerlig kompetanseutvikling og FoU basert innovasjon. 10 Målt med utgangspunkt i

91 Forskning- og utviklingsmiljøene i Hedmark er mindre og også færre. I Hedmark ble det i 2013 brukt kr pr innbygger til FoU, mens gjennomsnittstallet for Norge er kr pr innbygger. I 2007 hadde næringslivet i Hedmark egenutført FoU virksomhet på 82 millioner kr. Dette utgjorde 0,5 prosent av næringslivets egenutførte FoU aktivitet. I 2011 var denne andelen redusert til 0,3 prosent. I Hedmark var det en reduksjon i næringslivsdrevet FoU på 19,5 prosent, mens i landet totalt sett hadde en vekst på 19,8 prosent Samlede utgifter til FoU utført i Hedmark i 2010 var på 207 mill. kroner. Av Norges forskerårsverk, ble 215 utført i Hedmark, og er dermed med det fylket i Norge som har nest lavest FoU-aktivitet i absolutte verdier og lavest regnet per innbygger. Offisiell FoU statistikk viser faktisk FoU aktivitet. For næringslivet er det kun bedrifter med mer enn fem ansatte som er med. Det betyr at en stor del av bedriftene i Hedmark ikke omfattes av statistikken. Nevnte statistikk fanger ikke opp alt som skjer av innovasjoner i næringslivet. I den sammenheng snakkes det ofte om Andel arbeidsplasser fordelt på næringsgruppper (2014) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Uoppgitt Offentlig forvaltning og annen tj. Finans og forretningsmessig tj. Transport og kommunikasjon Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri og bergverksdrift Råolje, naturgass, utvinning og rørtransport Jordbruk, skogbruk og fiske Figur 7 Næringsstrukturen sett ut i fra antall arbeidsplasser. Kilde: PANDA. hverdagsinnovasjoner. Det vil si innovasjonsprosesser som skjer gjennom endring av produkt, prosess og utvikling av nye markeder som skjer uten at det kommer som et resultat av FoU. Det er det som ofte kalles det norske paradokset. Verdiskapingen hos bedrifter øker, selv om FoUaktiviteten er forholdsvis stabil. 3.4 Geografi og regionale forskjeller Hedmark er et stort fylke med lange avstander. Fylkets fire samarbeidsregioner (Fjellregionen, Sør- Østerdalsregionen, Hamarregionen og Glåmdalsregionen) er ulike både når det gjelder naturgitte forutsetninger, næringsstruktur, befolkningsutvikling og folkehelseutfordringer. Innlandet er en av Norges viktigste regioner for jordbruk og landbasert matproduksjon. Samtidig er det varierende forhold for jordbruksdrift ut fra ulikheter i jordsmonn, topograf og klima, fra noen av landets beste jordbruksområder til marginale forhold i fjellbygdene. Forskjellene mellom by- og distriktsregionene øker, og det er viktig å ta hensyn til disse i valg av utviklingsstrategier. For å synliggjøre og drøfte utfordringene knyttet til demografi, sentralitet og utvikling kan kommunene deles i bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner). Dette er knyttet til 13

92 senterfunksjoner, pendling og reisetid, og viser at Hedmark er delt inn i tre byregioner og fire bygdesenterregioner, delvis på tvers av samarbeidsregionene (se Figur 8 på neste side). BA-regionene har ulike rammebetingelser og forutsetninger for utvikling. Derfor ønsker vi å utvikle ulike strategier for de tre byregionene 11, og for distriktsregionene nordover (Fjellregionen og Sør- Østerdal utenfor Elverumsregionen). En slik todelt strategi er i overensstemmelse med forskning og nasjonale signaler knyttet til ny stortingsmelding om by- og distriktspolitikk. De understreker behovet for ulike tilnærminger for integrerte bo- og arbeidsregioner som kan utnytte storbyvekst, og for de områdene som ligger lenger unna. Disse ulikhetene bør danne bakgrunn for utarbeidelse av både planer, strategier og tiltak for forskjellige deler av Hedmark framover Nr. Region Kommuner Kategorisering 1 Tynset-regionen Tynset, Alvdal, Folldal, Bygdesenterregion Tolga og Rendalen 2 Røros-regionen Os + Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag Bygdesenterregion 3 Stor-Elvdal-regionen Stor-Elvdal Region med små eller ingen sentra 4 Trysil-Engerdalregionen Trysil og Engerdal Bygdesenterregion 5 Elverum-regionen Elverum Åmot og Våler Småbyregion 6 Hamar-regionen Hamar, Ringsaker, Løten og Region med Stange mellomstor by 7 Kongsvingerregionen Kongsvinger, Eidskog, Nord- Odal, Sør-Odal, Grue og Åsnes Småbyregion Figur 8: BA-regioner etter kjennemerker for tettstedsstørrelse og funksjonalitet for den mest sentrale kommunen. Kilde: NIBR-rapport 2013: Utfordringer og muligheter «det grønne skiftet» Fylkets regionale forskjeller gir ulike forutsetninger og muligheter for de enkelte regioner, men samlet sett har Hedmark likevel en rekke felles utfordringer. Befolkningsveksten er lavere enn i landet for øvrig, og flere av fylkets kommuner har stor sårbarhet knyttet til fremtidig befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Fylket har et lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Hedmark har utfordringer knyttet til folkehelse, men med regionale ulikheter. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringer, og FoU-aktiviteten er svært lav. I tillegg skaper fylkets geografi utfordringer i utvikling og drift av en god infrastruktur. Samtidig har fylket et stort potensiale med utviklingsmuligheter. Innlandsutvalget påpeker at «Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i et grønt skifte». Særlig er dette nå knyttet til grønn vekst gjennom økt utnytting av Hedmarks jord-, skog- og bioteknologiressurser. Nærheten til hovedstaden gir et vekstpotensial, som kan bli enda 11 I denne sammenhengen inngår kommunene i Glåmdalen, med unntak av Våler kommune, i byregionen Kongsvinger (se figur 8 på neste side). 14