Tre undervisningsopplegg som fremmer variasjon og differensiering på samfunnskunnskapskurset for innvandrere omfattet av introduksjonsloven
|
|
- Haldis Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tre undervisningsopplegg som fremmer variasjon og differensiering på samfunnskunnskapskurset for innvandrere omfattet av introduksjonsloven I denne artikkelen skal jeg presentere tre forskjellige opplegg som kan bidra til at lærere i 50 timer samfunnskunnskap kan gi/tilby en mer praktisk og variert undervisning tilnyankomne innvandrere på et språk deltakeren forstår. Samtidig som jeg presenterer disse oppleggene vil jeg reflektere rundt relevansen variasjon og differensiering har på dette 50- timers kurset. Tilnærmingen jeg benytter meg av i denne artikkelen er helt og holdent empirisk. Det vil si at jeg tar utgangspunkt i og baserer meg /kun på erfaringene mine fra klasserommet. Alle de tre oppleggene omhandler «Demokrati og velferdssamfunn», det siste av syv emner i kursets pensum. Etter de nye bestemmelsene i introduksjonsloven vedrørende avsluttende prøve i samfunnskunnskap, har både lærere og deltakere på samfunnskunnskapskurset rettet mer og mer fokus på denne obligatoriske prøven. I nærmeste fremtid kommer trolig enda flere til å føle at hovedhensikten med samfunnskunnskapskurset er forberedelse og øving for å kunne bestå prøven slik at permanent oppholdstillatelse kan innvilges. Selv om vi alltid bør ta hensyn til hvor viktig prøven har blitt for deltakerne, må vi aldri glemme at det å kunne forstå og internalisere de felles verdiene som holder hjulene i gang i det norske samfunnet er enda viktigere. I denne sammenheng bør vi lærere tilby en undervisning som fremmer refleksjon rundt relevant etikk og verdier, samtidig som vi gjør rede for fagstoffet til prøven. Når det gjelder deltakernes bakgrunn og erfaring, møter vi på store forskjeller, alt fra deltakere som ikke har fullført grunnskole i hjemlandet til noen med mange års universitetsutdannelse. Det samme kan sies om alder. Jeg har i en og samme klasse hatt deltakere som aldersmessig spenner fra 17 år til nærmere pensjonsalder. Dersom vi har et ønske om å tilpasse opplæringen til de av deltakerne som ikke har mye utdanning eller ikke er rutinerte med tanke på å reflektere rundt og lære om samfunnsmessige begreper og fenomener, trenger vi noen aktiviteter som er så praktiske og lett forståelige som mulig. Det første opplegget (Dialoger) er tenkt i denne retningen. Opplegg 2 (Nettbaserte memoreringsspill) har mer med variasjon og motivasjon å gjøre. Spillene har en middels vanskelighetsgrad som også passer godt til yngre mennesker med gode IKT-ferdigheter. Det tredje og siste opplegget (Kunsttolkning i Oslo rådhus og samfunnskunnskap om Norge) er spesielt tiltenkt den gruppen av deltakere som har mer utdanning eller de som er interessert i kultur og kunst, uten å utelukke at det skal være interessant og relevant for alle. Mauricio Sánchez Hernández, desember
2 Opplegg 1: Dialoger I mer enn to tusen år har dialog som sjanger blitt benyttet for å undervise i en rekke emner som blant annet filosofi, logikk, etikk, jus, retorikk og religion. Platon er oppfinneren av denne didaktiske ressursen. Hovedfordelen er at man får vist og konfrontert to eller flere ulike perspektiver på en veldig enkel, konkret og reell måte. Med reell mener jeg her at den som leser dialogen blir ført til å tenke at både rollefigurene som diskuterer og temaet de diskuterer er reelle og relevante. Den diskusjonen som to fiktive personer har i en dialog skal invitere leseren til å vurdere de argumentene som blir drøftet og til sist til å ta side i debatten. Det vil si at det ikke skal være mulig å være upartisk. Dette er veldig viktig, siden diskusjonen handler om etikk og verdier som er avgjørende for samfunnet. Den vedlagte dialogen (se vedlegg 1) handler delvis om emnet «Demokrati og velferdssamfunn» og delvis om emnet «Arbeidsliv», men jeg har også skrevet og brukt dialoger om temaene «Ny innvandrer i Norge», «Helse», «Barn og familie» og «Utdanning og kompetanse». Når det gjelder emnet «Historie, geografi og levesett» har jeg hatt størst fokus på levesett og norsk kultur, i og med at det er dette området som kan knyttes til verdier og settes i kontrast med egen kultur. I den vedlagte dialogen ser vi hvordan rollefigurene Luz María og Anita har forskjellige perspektiver og verdier om temaer som barneomsorg, skatteforpliktelser og arbeidsmoral. Å gjennomgå dette i klasserommet er veldig aktuelt siden mange nyankomne innvandrere bærer på nettopp slike konflikter : De har kanskje noen verdier og perspektiver som ikke passer helt med de rådende verdiene i Norge, og de blir konfrontert med dem i hverdagen. Når jeg bruker dialogene i klasserommet, pleier jeg å legge det opp som et rollespill. To deltakere representerer de to rollefigurene og leser dialogen høyt for klassen. Dette gjør at den fiktive situasjonen og temaet de snakker om oppleves som mer virkelig. Etter å ha lest dialogen, kommenterer og diskuterer deltakerne noen utvalgte utsagn som virker enten provoserende eller kontroversielle. De blir bedt om å si seg enig eller uenig, samt begrunne standpunktene sine. Jeg tenker at læringsutbyttet med denne aktiviteten kan være særlig godt for deltakere som ikke kan lese på noe språk eller er svake lesere, men selvfølgelig er diskusjonene lærerike for alle. Opplegg 2: Nettbaserte memoreringsspill Mauricio Sánchez Hernández, desember
3 Som ungdomsskolelærer har jeg brukt en del pedagogiske spill på nettet, som kahoot eller quizlet. Dette er spill som belønner memorering av faktakunnskap. Etter min mening er quizlet mest effektivt i den forstand at det inneholder et konkurransespill kalt «quizlet live» der deltakerne tvinges til å samarbeide og reflektere godt før de velger et alternativ, mens i kahoot virker valgene mer impulsive og tilfeldige. Mange trykker på en knapp uten å reflektere på forhånd fordi det å svare feil ikke innebærer store negative konsekvenser. En annen fordel med quizlet er at man kan skrive ut «memory cards» for å spille kort i klasserommet dersom man ikke har tilgang til internett. I klasserommet har jeg eksempelvis brukt dette til å innlære viktige datoer, om norske politiske partier, institusjoner og ordninger knyttet til barneomsorg og barneutdanning, norske institusjoners funksjon og trygdeytelser i Norge. Dersom man skal få tid til både å gjennomgå emnene i klasserommet og ha andre aktiviteter slik som konkurransespill, diskusjoner om avisartikler eller ekskursjoner, er man nødt til å oppfordre deltakerne til å lese om de aktuelle emnene på nettsiden samfunnskunnskap.no i forkant av timene. Med den hensikt å motivere deltakerne til å lese om emnene i forkant, pleier jeg å gi beskjed om at det vil bli konkurranser (nettbaserte spill) med små premier dagen i forveient. Min erfaring er at disse spillene utvilsomt bidrar til å øke interesse, engasjement og motivasjon, særlig hos ganske unge deltakere eller andre deltakere som er vant til nettbaserte ressurser. Opplegg 3: Kunsttolkning i Rådhuset og samfunnskunnskap om Norge «Demokrati og velferdssamfunn» er det avsluttende emnet på kurset og rommer på mange måter flere av de tidligere emnene. Som lærer bør man bruke dette emnet til å ta opp igjen temaer som deltakerne har lært gjennom hele kurset. Det å sette av tid til en ekskursjon kan være utfordrende hvis man ikke utnytter selve ekskursjonen til å lære om eller repetere fagstoff som er pensum. I så måte er Oslo rådhus en ideell arena for å gjennomgå alle emnene på kurset. I en prezi presentasjon som heter Kunsttolkning i rådhuset og samfunnskunnskap om Norge viser jeg hvordan de forskjellige kunstverkene kan relateres til temaer og undertemaer i pensum. I de følgende avsnittene skal jeg eksemplifisere denne sammenhengen på en oppsummert måte. Mauricio Sánchez Hernández, desember
4 Mange av kunstverkene har med temaet «Historie, geografi og levesett» å gjøre: Werenskiolds og Schiølls trerelieffer i borggården viser oss vikinger og norrøn mytologi, mens Rolfsens Okkupasjonsfrisen handler om andre verdenskrig og okkupasjonen av Norge. Storstein malte en freske som dekker et helt rom. Verket Menneskerettigheter framstiller de viktigste hendelsene i Norge i nyere tid. Motivene spenner fra den franske revolusjonen, til grunnloven i 1814 og fram til selvstendighet i Et annet tema som er godt representert i rådhuset er «Demokrati og velferdssamfunn». I hovedsalen finner vi Sørensens Arbeid, administrasjon, fest som viser oss idealene som preger både det norske samfunnet og det norske monarkiet. Selv kongen, som kommer hjem etter krigen, er malt med samme høyde som andre folk. Mauricio Sánchez Hernández, desember
5 Dessuten viser Sørensen oss i dette veggmaleriet at å sikre velferd for familie og barn er samfunnets viktigste oppgave. Noe som er veldig representativt for det norske demokratiet er den historiske og konstruktive samarbeidsviljen mellom høyre- og venstresiden i politikken. Etter å ha passert de to søylene som holder Sørensens gigantiske maleri oppe, finner vi to malerier som viser oss noen av de viktigste idealene fra høyre- og venstresiden. På venstre side (østveggen) finner man Aulies maleri som viser hvordan arbeiderbevegelsen i 1930-årene satte sitt preg på det norske samfunnet. Dette kan utvilsomt knyttes til emnet «Arbeidsliv» eller undertemaer som blant annet «Rettigheter og plikter i demokratiet». Det som er veldig allegorisk er at på motsatt side av Aulies veggmaleri (på vestveggen) henger et like stort maleri av Høgberg. Det ble finansiert av Oslo Børs og hyller næringer som skipsfart, handel og industri og understreker den betydningen bank og børs har for landet. Med denne disposisjonen gjenspeiler rådhusets kunst den balansen som er utviklet i Norge på tvers av politiske skillelinjer. Middelsfarts En sommerdag ved Oslofjorden handler om hvordan en stadig økende del av befolkningen i etterkrigstiden har fått mer fritid og flere muligheter til å nyte friluftslivet. Samspillet mellom fellesskap, familieliv, mental helse og individuell frihet er understreket her. Ved siden av Middelsfarts verk finner man også portretter av de tre kongene som det moderne Norge har hatt, som det berømte portrettet Kong Harald V av Håkon Gullvåg. Mauricio Sánchez Hernández, desember
6 Jeg tør påstå at jeg ikke overdriver når jeg sier at så å si alle kunstverk som finnes i Oslo rådhus kan knyttes til kursets innhold. Andre fantastiske verk som ikke er blitt nevnt og er spesielt egnet for samfunnsmessig refleksjon og undring er Per Kroghs Byen og dens oppland og Rolfsens Et bilde av vår nasjon som begge viser oss samspillet mellom norske geografiske og kulturelle forhold. I tillegg til de nevnte temaene og historiske hendelsene kan man i rådhuset også observere kunst om historiske figurer som Sankt Hallvard, Håkon VII, Bjørnson, Nansen, Munch, Karl Johan og mytiske figurer som Askeladden, Odin, Tor, Vidar, Albertine, Trollet etc. Hovedpoenget med en ekskursjon til Oslo rådhus er at kunst stimulerer både sansene, følelsene og intellektet. Det er en læringsøkt som oppleves både teoretisk og konkret, og som skaper stor interesse kanskje særlig hos de deltakerne som er godt utdannet eller hos de som liker kulturelle og kreative aktiviteter godt. I tillegg er ekskursjonene motiverende og nyttige også på det sosioemosjonelle plan. Det å komme ut i sosiale aktiviteter og bli bedre kjent med personer med samme språk og kulturell bakgrunn er svært meningsfullt for mange av de nyankomne innvandrerne som er i en vanskelig situasjon på grunn av mange utfordringer knyttet til tilpasning til et nytt samfunn og et nytt liv i Norge. Mauricio Sánchez Hernández, desember
7 Vedlegg 1: Dialog: Luz María og Anita om velferd i Norge Etter halvannet år fikk Luz María og Asbjørn en baby. Da han hadde pappaperm, tok Luz María ut ferie, og alle tre reiste til hjemlandet hennes i fire uker. Der møtte hun sin bestevenninne Anita. Dette var samtalen de hadde: Anita: Oi, så tjukk og god babyen din er. Han har fått mora sine øyne! Luz María: Ja, og det beste er at han er veldig frisk. Anita: Men du sa nettopp at du skal tilbake på jobb når dere reiser tilbake til Norge igjen. Hvem skal passe på barnet da? Luz María: Han skal begynne i barnehage. Det er bare 500 meter fra huset vårt. I Norge er det sånn at både menn og kvinner jobber. Anita: Men jobber alle småbarnsmødre i Norge?? Og babyen din er ikke ett år en gang! Jeg synes at det er for tidlig å sende ettåringer ukjente folk. Luz María: De fleste gjør det. Folk som jobber der er utdannet og vet hva de beste aktivitetene for småbarn er, slik at de lærer å være sosiale og mange andre viktige ting. Så lærer han å snakke ordentlig norsk i barnehagen. Jeg liker også å være på jobb fordi det er kjedelig å være hjemme hele dagen. Anita: Jeg hadde aldri turt å la babyen min begynne så tidlig... Men, apropos jobb: Trives du på jobben din? Luz María: Jeg kan ikke klage. Man kan kle seg som man vil på jobben, og jeg har ikke sjefen over meg hele tiden. Det er en stor forskjell mellom Norge og vårt land, når det kommer til det å være sjef. Du merker ikke en gang at sjefen er der. Sjefene er ikke autoritære i det hele tatt. Den eneste ulempen er at jeg slutter kl. seks (18) på ukedager... Anita: Hvordan gjør du det med middag da? Luz María: Asbjørn slutter tidlig, og han ordner med middag. Siden jeg begynner sent, ordner jeg med frokost. Anita: Oi, jeg hadde ønsket at menn her var som mannen din. Men si meg en ting, jeg leste på internett at dere i Norge jobber så få timer i uka. Jeg tenker at dette ikke er bra for økonomien i landet, som kan bremses dersom folk jobber for lite, ikke sant? Luz María: I Norge jobber vi 37,5 timer i uka, og alle har minimum fire uker ferie. I motsetning til deg, tror jeg at folk jobber mer effektivt når de ikke er så stresset på grunn av Mauricio Sánchez Hernández, desember
8 dårlig tid. Vi kan til og med levere noe som kalles for «egenmelding» når vi eller barna våre er syke noen dager i året. Da trenger vi ikke å hasykmelding fra lege. Dette gjør at folket jobber mer motivert, tenker jeg Anita: Jeg er uenig. Hadde vi gjort det slik her, hadde mange latt som om de var syke for å ha det morsomt og få betalt. Luz María: Jeg tror at når folk setter pris på en ordning, så respekterer de aller fleste reglene, slik at man kan beholde den gode ordningen. Jeg føler at de aller fleste i Norge sykmelder seg når de faktisk er syke. Anita: Men jeg leste at dere betaler masse skatt. Er det sånn? Luz María: Ja, jeg betaler ca. 25 % av lønna mi, akkurat som gjennomsnittet gjør. Jo mer man tjener, jo mer skatt betaler man. Anita: Her hadde alle rikingene kommet med et ramaskrik. Men er det ikke noen som prøver å unngå å betale skatt? Jeg prøver å betale så lite skatt som mulig. Våre politikere er jo så korrupte uansett... Luz María: I Norge er det lite korrupsjon. Selvfølgelig finnes det noen få som driver med svart arbeid, men for min del er det både ulovlig og umoralsk. Jeg synes at det blir som å stjele fra samfunnet. Dersom samfunnet skal fungere og alle skal ha det bra, trenger vi å betale skatt alle sammen. Kommenter følgende utvalgte utsagn i gruppa. Si deg enig eller uenig og begrunn: - Jeg synes at det er for tidlig å sende 1år gamle babyer til ukjente folk (i barnehagen). - Sjefene er ikke autoritære i det hele tatt. - Jeg tenker at de aller fleste i Norge sykmelder seg bare når de faktisk er syke. - Folk jobber mer effektivt når de ikke er så stresset på grunn av dårlig tid. - Dersom samfunnet skal fungere og alle skal ha det bra, trenger vi å betale skatt alle sammen. - I Norge er det lite korrupsjon. Mauricio Sánchez Hernández, desember
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 2
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 2 Sara Sortland Nes Aurore Lévêque Lørdag 28. oktober 2017 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» FORBEREDELSER OG UDNDERVISNINGS OPPLEGG
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG UDNDERVISNINGS OPPLEGG Aurore Lévêque / Sara Sortland Nes / Amal Urne Lørdag 17. mars 2018 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»
DetaljerGrunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX
Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester
DetaljerSaksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:
Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Scandic Ambassadeur Hotell i Drammen 13/05-2017 Süleyman Günenc Avd. leder for
DetaljerInnhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 10.trinn
Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-39 Samfunnskunnskap: Hva er et samfunn? Matriks samfunn 10 Kap 1 Gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 1
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 1 Aurore Lévêque Sara Sortland Nes Lørdag 28. oktober 2017 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati
DetaljerHans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1
Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Elever som Augsept Demokrati
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag
Årsplan Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap
DetaljerEMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER
EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship
DetaljerÅrsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund
Årsplan: Samfunnsfag 2019 2020 Årstrinn: 8 Lærer: Kristian og Åsmund Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap Gje
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerTV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte?
TV-aksjonen 2017 Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte? Inntektene fra årets tv-aksjon skal gå til å gi barn i Colombia, Mali,
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Deltakeren lærer hovedprinsippene i forvaltningsloven for å sikre
DetaljerPilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.
Pilotprosjekt MAT1100 høst 2016 - Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Høstsemesteret 2016 gjennomførte Matematisk institutt (MI) ved UiO, som en del av et pilotprosjekt
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerSamfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk
Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei
DetaljerLærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?
Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Bruker det jeg bestiller aktivt i undervisningen. Både til lekser, og som et solid supplement til temaene vi holder på med. Lærebøker kan
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerReligion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)
Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerLærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv
Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt
DetaljerMETODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk
METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 2 Innhold Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 3 Formålet med opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap
DetaljerVEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010
VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker
DetaljerHøringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerStudieplan 2016/2017
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerÅ være barn på en te- plantasje i Bangladesh
Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,
DetaljerEvalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»
Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan
DetaljerPraksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE
Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerPrøve i samfunnskunnskap. Ingun Westlund
Prøve i samfunnskunnskap Ingun Westlund Hvorfor er det innført en prøve i samfunnskunnskap? Hvordan har vi laget prøven? Hva skjer framover? Hva skal dere gjøre? Ingun Westlund 23.10.2013 Side 2 Bakgrunn
DetaljerSTUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen
DetaljerKapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet
Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.
DetaljerProgramområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerSamfunnskunnskapsprøven
Samfunnskunnskapsprøven Etterutdanningskurs i Trondheim 7.-8.2.2014 Lars Tveiten, Vox Obligatorisk samfunnskunnskapsprøve 1. september 2013 ble det innført obligatoriske avsluttende prøver i norsk og i
DetaljerDialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter
Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,
DetaljerSigrunn Askland (UiA)
Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerSTUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.
DetaljerSTUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap
STUDIEPLAN KRLE 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold: Et overordnet mål for KRLE i lærerutdanningene er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Samtidig skal emnet forberede studenten
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli
Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Historie
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger
Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått
DetaljerBIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en
BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED
1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind
DetaljerRETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:
RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs
Detaljer2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk
2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk Emnekode: 2MKRLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1 Læringsutbytte
DetaljerSTUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Senter for kvinne- og kjønnsforskning Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerDialogspill i veiledning
Dialogspill i veiledning En superkort introduksjon Hanne Berit Myrvold Hanne.myrvold@hioa.no 22.november 2016 Hva er dialogspill? En strukturert faglig dialog hvor alle skal komme til orde, og alle skal
DetaljerMed «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.
Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet
DetaljerRapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016
Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen
DetaljerIALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection
rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerEtterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø
Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn
Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerVerdiseminar KD 21.5.2012
Verdiseminar KD 21.5.2012 Denne presentasjonen Rammer inn data og resultater fra ICCS-studien meget kortfattet Viser og relaterer noen verdidata demokratiske verdier Viser og relater noen holdningsdata
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerKRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.
KRITISK TENKNING Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. Evy Jøsok ICCS 2016 (24 land, 6271 9. kl. 148 skoler. ) Hva er det viktigste
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerUndervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
DetaljerSamfunnsfag 2011-2012
Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av
DetaljerSpørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
DetaljerÅrsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
Detaljer