Diabetes en innledning Type 1-diabetes Type 2-diabetes Svangerskapsdiabetes Symptomer på diabetes Behandling...

Transkript

1 DVD om diabetes på arabisk og tyrkisk Innhold Diabetes en innledning... 2 Type 1-diabetes... 3 Type 2-diabetes... 4 Svangerskapsdiabetes... 5 Symptomer på diabetes... 6 Behandling... 7 Kosthold... 8 En innledning... 8 Faste og diabetes Mat ved spesielle anledninger (bryllup, fest, bursdag) Fysisk aktivitet Myter om diabetes... 14

2 Diabetes en innledning Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom der innholdet av sukker i blodet er for høyt. Hver gang vi spiser mat som inneholder karbohydrater, spaltes dette til sukker i tarmen. Derfra transporterer blodet sukker frem til hver enkelt celle i kroppen. Men sukkeret slipper ikke inn før hormonet insulin åpner cellens kanaler. Ved type 1-diabetes produseres det ikke insulin i kroppen. Ved type 2-diabetes er insulinproduksjonen redusert, eller insulinet virker for dårlig. Resultatet er i begge tilfeller at blodet fylles med sukker, og at blodsukkernivået stiger. Hvis en går med høyt blodsukker i mange år, kan det føre til alvorlige skader i kroppen. Spesielt rammes blodkar. Andre faktorer som har betydning, er: høyt blodtrykk og høye fettstoffverdier (kolesterol). Hvis blodsukkerreguleringen ikke er under kontroll, kan det oppstå komplikasjoner i nyrer, øyne og nerver, og det er økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. De fleste senkomplikasjoner kan forebygges hvis diabetesbehandlingen begynner til riktig tid og du klarer å regulere diabetes tilfredsstillende. Det er viktig med kontroll hos fastlegen din.

3 Type 1-diabetes Rundt nordmenn har type 1-diabetes. Type 1-diabetes er i liten grad arvelig, i motsetning til type 2-diabetes. Type 1-diabetes også kalt insulinavhengig diabetes oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen er ødelagt. Vi vet ikke hvorfor dette skjer. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer, og diagnosen blir derfor raskt stilt. Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner.

4 Type 2-diabetes Rundt nordmenn har type 2-diabetes. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har sykdommen uten selv å vite det. Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år. Forskning viser at type 2-diabetes forekommer hyppigere hos personer med innvandrerbakgrunn enn hos etniske nordmenn. Type 2-diabetes er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at kroppen ikke klarer å lage nok insulin, eller at insulinet virker for dårlig. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det. Det er ofte voksne fra 40 år og oppover som rammes, men også yngre personer kan få sykdommen. Arv er den viktigste årsaken til at man får type 2-diabetes, men overvekt og for lite fysisk aktivitet kan også spille en rolle. Hvis man oppdager diabetes og får behandling tidlig, er det lettere å unngå komplikasjoner. Type 2-diabetes er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår på føttene og amputasjoner. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles. Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak: justering av kostholdet, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon hvis det er nødvendig. Mange (cirka 70 %) med type 2-diabetes trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

5 Svangerskapsdiabetes Hos noen oppstår diabetes under svangerskapet såkalt svangerskapsdiabetes. Kvinner som får diabetes under svangerskapet, vil kunne behandles med kost og i en del tilfeller med metformin og/eller insulin. I tillegg følger de et vanlig opplegg for svangerskapsdiabetes. Målet er å ha et tilnærmet normalt blodsukker gjennom hele døgnet. Dette gir grunnlag for at fosteret skal utvikle seg og vokse normalt. Forekomsten av svangerskapsdiabetes har økt i de seinere år. Årsaken kan være at flere kvinner nå er overvektige og mindre fysisk aktive. Kvinner med flere tilfeller av diabetes i slekten, de som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes, de som tidligere har mistet barn under svangerskap eller har født særlig store barn, samt sterkt overvektige kvinner, bør spesielt undersøkes med tanke på sukkerstoffskiftet under svangerskapet. Svangerskapsdiabetes er spesielt vanlig i enkelte innvandrergrupper særlig fra Pakistan og Sri Lanka, der forekomsten av type 2-diabetes også generelt er høy. En kvinne som får diabetes i svangerskapet og trenger insulin, vil i 10 år etter svangerskapet ha en risiko på 50 % for å få varig diabetes. Kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes, bør undersøkes med fastende blodsukker, eventuelt sukkerbelastning, før et nytt svangerskap. Hvor store endringer i livsstilen som kreves, varierer. Hva du selv kan gjøre, vil lege, jordmor eller ansatte ved sykehuspoliklinikken gi deg råd om.

6 Symptomer på diabetes Symptomer på type 1-diabetes er kraftigere og tydeligere enn symptomer på type 2-diabetes. Siden symptomene er så uttalte, kan man som regel raskt oppdage at man har type 1-diabetes. Ved type 2-diabetes kan symptomene være mer vage, og man kan derfor gå med type 2-diabetes i flere år uten å vite det. Høyt blodsukker kan gi forskjellige symptomer, som: tørste, hyppig vannlating, trøtthet, vektnedgang, langsom sårtilheling og kløe nedentil. Mange som får type 2-diabetes, registrerer ikke symptomene. Føler du deg slapp, trøtt og nedstemt, kan også dette være symptomer på at du har type 2-diabetes.

7 Behandling Diabetesbehandlingens fire hjørnesteiner er motivasjon/kunnskap, kost, fysisk aktivitet og eventuelle medisiner. Personer med diabetes bør kunne måle blodsukkeret sitt selv. Dette vil gjøre hverdagen tryggere, fordi man da selv kan regulere blodsukkeret etter behov. Like viktig er det å lære om sykdommen. Hos Diabetesforbundet får du nyttig og oppdatert informasjon om diabetes. Det kan derfor være lurt å bli medlem av forbundet. Det gjør du ved å logge deg inn på forbundets nettside: eller ved ringe til sentralbordet på telefon Opplæring og kunnskap om egen sykdom er en forutsetning for god egenomsorg. Å oppnå god diabeteskontroll kan ta tid, ikke alt kan læres på en gang. Her pekes det på noen faktorer som kan hjelpe til et godt liv med diabetes. Hvis du røyker, prøv å slutte. Røyking øker faren for hjerte- og karsykdommer. Finn din trivselsvekt. Overvekt kan være en utløsende faktor for type 2-diabetes. En vektreduksjon gir bedre utnyttelse av insulinet. Overvektige har ofte høyt blodtrykk, og sammen med diabetes gir dette økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Mosjoner regelmessig. Fordelene ved fysisk aktivitet er mange, som blant annet vektreduksjon, senking av blodsukkeret og bedre virkning av insulinet. Spis sunt. Uavhengig av hvilken type diabetes man har, brukes kosthold til å regulere blodsukkernivået, forebygge høye kolesterolverdier og høyt blodtrykk. Personer med diabetes må, som en del av egenbehandlingen, spise ekstra sunt. Du bør derfor blant annet tilegne deg kunnskap for å kunne vurdere den samlede mengden av sukkerarter i måltidene og andre faktorer som påvirker blodsukkeret. Dessuten bør maten fordeles på 4 6 måltider om dagen. Ta medisiner slik de er forskrevet av legen.

8 Kosthold En innledning Et balansert kosthold vil alltid gi et godt grunnlag for god blodsukkerregulering. Individuelle forskjeller kan være store, slik at det som er riktig for en person, ikke nødvendigvis passer for en annen. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få et balansert kosthold generelt og ved spesielle anledninger og i fastetiden spesielt. Fiber i maten gir jevnere og roligere blodsukkerstigning, øker metthetsfølelsen og regulerer tarmen. Karbohydrater kan påvirke blodsukkeret. Høyt og hyppig inntak av raske karbohydrater (som i sukker og frukt) øker blodsukkeret. Langsomme karbohydrater (som i brød, pasta, ris og poteter) øker også blodsukkeret. For å jevne ut denne stigningen bør man ha fiber i kosten i form av fullkornprodukter, grønnsaker og belgvekster. Fett er nødvendig for kroppen. Men animalsk fett (mettet fett) i kjøtt- og melkeprodukter øker kolesterolet og triglyserider i blodet; derfor bør inntaket av disse begrenses. Velg heller plantefett (umettet fett) i oljer og plantemargarin. Oliven- og rapsolje er ekstra bra. For å få en god blodsukkerregulering bør man spise 4 6 varierte måltider om dagen. Tallerkenmodellen sørger for at man får dekket de viktigste næringsstoffene og gir en balanse mellom ulike matvaretyper som kan påvirke blodsukkeret. FIBER Velg fiber i form av grove kornprodukter, og unngå sukker og hvitt/siktet hvetemel Velg brød merket med Ekstra grovt. Obs! Arabisk og tyrkisk brød (pita og pide) er ofte laget med siktet, hvitt hvetemel og er fiberfattig. Velg sammalt hvete, fin eller grov, ved baking Velg naturris (basmati) eller fullkornvarianter av pasta, bulgur og couscous. 5 om dagen Spis 5 om dagen. 3 grønnsaker og 2 porsjoner frukt eller bær. Grønnsaker: rå, kokt eller grillet, på boks eller fryste. Spis gjerne salat til maten (tabbouli, fattoush, coban, ezme salatasi). Obs! Bruk mindre brød i fattoush og mindre bulgur/couscous i tabbouli, for større mengder kan føre til økt blodsukkerstigning"

9 1 porsjon frukt eller bær tilsvarer like mye som du kan holde i hånden. Ferske eller fryste. Obs! 1 porsjon tørket frukt må måles i forhold til hva den tilsvarer i fersk tilstand. Belgvekster er bra, så velg bønner, erter eller linser minst 2 ganger i uken. Fett Velg mindre fett fra kjøtt og meieriprodukter og mer fett fra fisk og plantekilder. Obs! Rødt kjøtt: maks ½ kg pr. person i uken. Velg karbonadedeig fremfor kjøttdeig til å lage for eksempel kofta eller kibbeh. Velg hvitt kjøtt, som kylling og kalkun, fremfor rødt kjøtt. Spis fet fisk som sild, makrell, ørret eller laks flere ganger i uken. Reduser inntaket av frityrstekt mat som sambousek, falafel, kibbeh, rkakat / sigara böreği, kizartma og kalamar. Velg lettere varianter av ost (gulost, fetaost, halloumi, kachkaval, smøreoster). Velg lettere melk og syrnede melkeprodukter (ekstra lett melk, skummet melk, kesam 1 %). Bruk youghurt med mindre enn 10 % fett som for eksempel youghurt naturell Unngå samne (smør/ghee). Bruk helst vegetabilsk olje. Begrens mengden olje i ertestuing og bønnestuing (fasoulia, loubie bi zeit, kuru fasulye, etli nohut). Nøtter, oliven og avocado inneholder gunstig umettet fett, men kan ikke inntas ubegrenset fordi det inneholder mye kalorier og kan gi vektøkning. Desserter Begrens inntaket av arabiske og tyrkiske søtsaker, som er fett- og sukkerrike (baklava, lokma, basbousa, ouwaymat, tamrieh, halvah, kadayif). Unngå atter/syrup oppå desserter.

10 Snacks Kjeks inneholder ofte mye sukker, usunt fett og hvitt hvetemel (for eksempel Mariekjeks). Velg derfor grovere typer med mindre sukker. Baker du selv, kan du begrense mengden sukker og fett og bruke grovt mel. Salt påvirker blodtrykket. Unngå å ha salt på bordet. Obs! Ferdigmat. Se alltid på varedeklarasjonen på produktet. Det som står øverst, er det mest av. Velg matvarer som har nøkkelhullsmerket, fordi disse innholder mindre salt, sukker fett og mer fiber. Drikke Drikke: Velg naturlig vann eller kullsyreholdig vann, eventuelt sukkerfri brus. Unngå te med sukker eller bruk kunstig søtningsstoff til å søte teen. Alkohol påvirker blodsukkeret (spesielt øl og søte viner). Hvis du er insulinavhengig, bør du være varsom med alkoholinntaket og passe på at du spiser før du legger deg om kvelden. Obs! LITE øl innholder samme alkoholmengde som vanlig pils, men innholder mindre kalorier og karbohydrater og kan derfor være en god erstatning for øl.

11 Faste og diabetes Hvis du ønsker å faste, er det viktig at du har et godt regulert blodsukker, riktig medisinering og et balansert kosthold før fastetiden begynner. Det kan hende at du må sjekke blodsukkernivået oftere. Dette bør du ta opp med lege eller diabetessykepleier. Bryt fasten med en suppe (harira) som gir deg energi og væske. Drikk rikelig, helst vann, opptil 2 liter. Velg naturlig vann eller kullsyreholdig vann, eventuelt sukkerfri brus. Unngå te med sukker. Forsyn deg etter tallerkenmodellen med 1/4 kjøtt/kylling/fisk, 1/4 ris/potet/couscous/bulgur, 1/2 grønnsaker. Begrens frityrstekt mat (som sambousek, falafel, kibbeh, rkakat / sigara böreği, kizartma, kalamar). Begrens inntaket av arabiske og tyrkiske søtsaker, som er fett- og sukkerrike (baklava, lokma, basbousa, ouwaymat, tamrieh, halvah, kadayif). Unngå atter/syrup oppå desserter. Velg heller kokte eller grillede matretter (kofta, chich, taouk, kylling, kibbemishwi), erte- eller bønnestuing laget med lite olje (fasoulia, loubie bi zeit, kuru fasulye, etli nohut) og salater (tabbouli, fattoush, coban / ezme salatasi). Overspising under ramadan kan øke blodsukkernivået og gjøre at du går opp i vekt.

12 Mat ved spesielle anledninger (bryllup, fest, bursdag) Selv om du har diabetes, kan du delta på slike arrangementer, men tenk på hvilke matvalg du tar, og hvordan de vil påvirke blodsukkeret ditt. Forsyn deg etter tallerkenmodellen med 1/4 kjøtt/kylling/fisk, 1/4 ris/potet/couscous/bulgur, 1/2 grønnsaker. Husk at brød teller som ¼ av din tallerken, slik som ris/potet/couscous/bulgur. Begrens frityrstekt mat (som sambousek, falafel, kibbeh, rkakat/ sigara böreği, kizartma, kalamar). Begrens inntaket av arabiske og tyrkiske søtsaker, som er fett- og sukkerrike (baklava, lokma, basbousa, ouwaymat, tamrieh, halvah, kadayif). Unngå atter/syrup oppå desserter. Velg puddingdesserter (sutlac, rizz bi halib) eller frukt. Velg heller kokte eller grillede matretter (kofta, chich, taouk, kylling, kibbemishwi), erte- eller bønnestuing (homos, fasoulia, kuru fasulye, etli nohut) og salater (tabbouli, fattoush, coban / ezme salatasi). Drikke: Velg oftest naturlig vann eller kullsyreholdig vann, eventuelt sukkerfri brus. Unngå te med sukker. Alkohol påvirker blodsukkeret (spesielt øl og søte viner). Hvis du er insulinavhengig, bør du være varsom med alkoholinntaket og passe på at du spiser før du legger deg om kvelden. Obs! LITE øl innholder samme alkoholmengde som vanlig pils, men innholder mindre kalorier og karbohydrater og kan derfor være en god erstatning for øl. Diskuter med klinisk ernæringsfysiolog hvordan du kan velge mat ved spesielle anledninger for å få best kontroll over din diabetes.

13 Fysisk aktivitet For personer som i utgangspunktet er fysisk inaktive, anbefales generelt en halvtimes aktivitet med moderat intensitet hver dag. Det er viktig at du blir andpusten av aktiviteten. Regelmessig fysisk aktivitet har stor innvirkning på reguleringen av blodsukkeret ditt. Det bidrar til at: blodsukkeret reguleres bedre insulinet virker bedre vekten reduseres fettverdier og blodtrykk bedres du får bedre beskyttelse mot hjerte- og karsykdommer du får bedre muskel-, skjelett- og leddhelse. Husk å diskutere med legen din hvor mye og hvordan du skal drive fysisk aktivitet.

14 Myter om diabetes Du kan ha en mild form av diabetes. Nei: Enten har du diabetes, eller så har du ikke diabetes. Du kan bli kurert for diabetes. Nei: Sykdommen kan kontrolleres, men det finnes ingen helbredende kur. Det er mange behandlinger, og den beste for deg bestemmer du og lege sammen. Mennesker med diabetes må ikke trene. Nei: Fysisk aktivitet er veldig viktig, blant annet for å holde blodsukkeret under kontroll. Å spise for mye sukker gir diabetes. Nei: Å være overvektig øker risikoen for å få type 2-diabetes. Du kan ikke spise sukker hvis du har diabetes. Nei: Spis så lite sukker som mulig. Det er spesielt viktig hvis du ikke bruker medisiner for diabetes. Dietten for diabetes er veldig streng, og du må spise spesiell mat. Nei: Du kan spise den samme sunne maten som anbefales alle, men du må passe på hvor mye og hvor ofte du spiser. Brunt sukker er bedre enn hvitt sukker. Nei: Brunt sukker og hvitt sukker øker blodsukkeret og anbefales ikke for personer med diabetes. Kunstig søtningsmiddel er farlig. Nei: Kunstig søtningsmiddel tilsatt i mat og drikke er ikke farlig og er å foretrekke fremfor sukker for mennesker som har diabetes. Men de skal ikke gis til barn under 3 år. Du kan ikke kjøre bil hvis du har diabetes. Nei: Du kan kjøre vanlig bil, og førerkortet gis vanligvis for 5 år av gangen. Hvis du har medisinbehandlet diabetes, må du levere egenerklæring samt legeattest til trafikkstasjonen, tidligere Biltilsynet.