Diabetes en innledning Type 1-diabetes Type 2-diabetes Svangerskapsdiabetes Symptomer på diabetes Behandling...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Diabetes en innledning... 2. Type 1-diabetes... 3. Type 2-diabetes... 4. Svangerskapsdiabetes... 5. Symptomer på diabetes... 6. Behandling..."

Transkript

1 DVD om diabetes på arabisk og tyrkisk Innhold Diabetes en innledning... 2 Type 1-diabetes... 3 Type 2-diabetes... 4 Svangerskapsdiabetes... 5 Symptomer på diabetes... 6 Behandling... 7 Kosthold... 8 En innledning... 8 Faste og diabetes Mat ved spesielle anledninger (bryllup, fest, bursdag) Fysisk aktivitet Myter om diabetes... 14

2 Diabetes en innledning Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom der innholdet av sukker i blodet er for høyt. Hver gang vi spiser mat som inneholder karbohydrater, spaltes dette til sukker i tarmen. Derfra transporterer blodet sukker frem til hver enkelt celle i kroppen. Men sukkeret slipper ikke inn før hormonet insulin åpner cellens kanaler. Ved type 1-diabetes produseres det ikke insulin i kroppen. Ved type 2-diabetes er insulinproduksjonen redusert, eller insulinet virker for dårlig. Resultatet er i begge tilfeller at blodet fylles med sukker, og at blodsukkernivået stiger. Hvis en går med høyt blodsukker i mange år, kan det føre til alvorlige skader i kroppen. Spesielt rammes blodkar. Andre faktorer som har betydning, er: høyt blodtrykk og høye fettstoffverdier (kolesterol). Hvis blodsukkerreguleringen ikke er under kontroll, kan det oppstå komplikasjoner i nyrer, øyne og nerver, og det er økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. De fleste senkomplikasjoner kan forebygges hvis diabetesbehandlingen begynner til riktig tid og du klarer å regulere diabetes tilfredsstillende. Det er viktig med kontroll hos fastlegen din.

3 Type 1-diabetes Rundt nordmenn har type 1-diabetes. Type 1-diabetes er i liten grad arvelig, i motsetning til type 2-diabetes. Type 1-diabetes også kalt insulinavhengig diabetes oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen er ødelagt. Vi vet ikke hvorfor dette skjer. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer, og diagnosen blir derfor raskt stilt. Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner.

4 Type 2-diabetes Rundt nordmenn har type 2-diabetes. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har sykdommen uten selv å vite det. Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år. Forskning viser at type 2-diabetes forekommer hyppigere hos personer med innvandrerbakgrunn enn hos etniske nordmenn. Type 2-diabetes er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at kroppen ikke klarer å lage nok insulin, eller at insulinet virker for dårlig. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det. Det er ofte voksne fra 40 år og oppover som rammes, men også yngre personer kan få sykdommen. Arv er den viktigste årsaken til at man får type 2-diabetes, men overvekt og for lite fysisk aktivitet kan også spille en rolle. Hvis man oppdager diabetes og får behandling tidlig, er det lettere å unngå komplikasjoner. Type 2-diabetes er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår på føttene og amputasjoner. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles. Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak: justering av kostholdet, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon hvis det er nødvendig. Mange (cirka 70 %) med type 2-diabetes trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

5 Svangerskapsdiabetes Hos noen oppstår diabetes under svangerskapet såkalt svangerskapsdiabetes. Kvinner som får diabetes under svangerskapet, vil kunne behandles med kost og i en del tilfeller med metformin og/eller insulin. I tillegg følger de et vanlig opplegg for svangerskapsdiabetes. Målet er å ha et tilnærmet normalt blodsukker gjennom hele døgnet. Dette gir grunnlag for at fosteret skal utvikle seg og vokse normalt. Forekomsten av svangerskapsdiabetes har økt i de seinere år. Årsaken kan være at flere kvinner nå er overvektige og mindre fysisk aktive. Kvinner med flere tilfeller av diabetes i slekten, de som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes, de som tidligere har mistet barn under svangerskap eller har født særlig store barn, samt sterkt overvektige kvinner, bør spesielt undersøkes med tanke på sukkerstoffskiftet under svangerskapet. Svangerskapsdiabetes er spesielt vanlig i enkelte innvandrergrupper særlig fra Pakistan og Sri Lanka, der forekomsten av type 2-diabetes også generelt er høy. En kvinne som får diabetes i svangerskapet og trenger insulin, vil i 10 år etter svangerskapet ha en risiko på 50 % for å få varig diabetes. Kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes, bør undersøkes med fastende blodsukker, eventuelt sukkerbelastning, før et nytt svangerskap. Hvor store endringer i livsstilen som kreves, varierer. Hva du selv kan gjøre, vil lege, jordmor eller ansatte ved sykehuspoliklinikken gi deg råd om.

6 Symptomer på diabetes Symptomer på type 1-diabetes er kraftigere og tydeligere enn symptomer på type 2-diabetes. Siden symptomene er så uttalte, kan man som regel raskt oppdage at man har type 1-diabetes. Ved type 2-diabetes kan symptomene være mer vage, og man kan derfor gå med type 2-diabetes i flere år uten å vite det. Høyt blodsukker kan gi forskjellige symptomer, som: tørste, hyppig vannlating, trøtthet, vektnedgang, langsom sårtilheling og kløe nedentil. Mange som får type 2-diabetes, registrerer ikke symptomene. Føler du deg slapp, trøtt og nedstemt, kan også dette være symptomer på at du har type 2-diabetes.

7 Behandling Diabetesbehandlingens fire hjørnesteiner er motivasjon/kunnskap, kost, fysisk aktivitet og eventuelle medisiner. Personer med diabetes bør kunne måle blodsukkeret sitt selv. Dette vil gjøre hverdagen tryggere, fordi man da selv kan regulere blodsukkeret etter behov. Like viktig er det å lære om sykdommen. Hos Diabetesforbundet får du nyttig og oppdatert informasjon om diabetes. Det kan derfor være lurt å bli medlem av forbundet. Det gjør du ved å logge deg inn på forbundets nettside: eller ved ringe til sentralbordet på telefon Opplæring og kunnskap om egen sykdom er en forutsetning for god egenomsorg. Å oppnå god diabeteskontroll kan ta tid, ikke alt kan læres på en gang. Her pekes det på noen faktorer som kan hjelpe til et godt liv med diabetes. Hvis du røyker, prøv å slutte. Røyking øker faren for hjerte- og karsykdommer. Finn din trivselsvekt. Overvekt kan være en utløsende faktor for type 2-diabetes. En vektreduksjon gir bedre utnyttelse av insulinet. Overvektige har ofte høyt blodtrykk, og sammen med diabetes gir dette økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Mosjoner regelmessig. Fordelene ved fysisk aktivitet er mange, som blant annet vektreduksjon, senking av blodsukkeret og bedre virkning av insulinet. Spis sunt. Uavhengig av hvilken type diabetes man har, brukes kosthold til å regulere blodsukkernivået, forebygge høye kolesterolverdier og høyt blodtrykk. Personer med diabetes må, som en del av egenbehandlingen, spise ekstra sunt. Du bør derfor blant annet tilegne deg kunnskap for å kunne vurdere den samlede mengden av sukkerarter i måltidene og andre faktorer som påvirker blodsukkeret. Dessuten bør maten fordeles på 4 6 måltider om dagen. Ta medisiner slik de er forskrevet av legen.

8 Kosthold En innledning Et balansert kosthold vil alltid gi et godt grunnlag for god blodsukkerregulering. Individuelle forskjeller kan være store, slik at det som er riktig for en person, ikke nødvendigvis passer for en annen. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få et balansert kosthold generelt og ved spesielle anledninger og i fastetiden spesielt. Fiber i maten gir jevnere og roligere blodsukkerstigning, øker metthetsfølelsen og regulerer tarmen. Karbohydrater kan påvirke blodsukkeret. Høyt og hyppig inntak av raske karbohydrater (som i sukker og frukt) øker blodsukkeret. Langsomme karbohydrater (som i brød, pasta, ris og poteter) øker også blodsukkeret. For å jevne ut denne stigningen bør man ha fiber i kosten i form av fullkornprodukter, grønnsaker og belgvekster. Fett er nødvendig for kroppen. Men animalsk fett (mettet fett) i kjøtt- og melkeprodukter øker kolesterolet og triglyserider i blodet; derfor bør inntaket av disse begrenses. Velg heller plantefett (umettet fett) i oljer og plantemargarin. Oliven- og rapsolje er ekstra bra. For å få en god blodsukkerregulering bør man spise 4 6 varierte måltider om dagen. Tallerkenmodellen sørger for at man får dekket de viktigste næringsstoffene og gir en balanse mellom ulike matvaretyper som kan påvirke blodsukkeret. FIBER Velg fiber i form av grove kornprodukter, og unngå sukker og hvitt/siktet hvetemel Velg brød merket med Ekstra grovt. Obs! Arabisk og tyrkisk brød (pita og pide) er ofte laget med siktet, hvitt hvetemel og er fiberfattig. Velg sammalt hvete, fin eller grov, ved baking Velg naturris (basmati) eller fullkornvarianter av pasta, bulgur og couscous. 5 om dagen Spis 5 om dagen. 3 grønnsaker og 2 porsjoner frukt eller bær. Grønnsaker: rå, kokt eller grillet, på boks eller fryste. Spis gjerne salat til maten (tabbouli, fattoush, coban, ezme salatasi). Obs! Bruk mindre brød i fattoush og mindre bulgur/couscous i tabbouli, for større mengder kan føre til økt blodsukkerstigning"

9 1 porsjon frukt eller bær tilsvarer like mye som du kan holde i hånden. Ferske eller fryste. Obs! 1 porsjon tørket frukt må måles i forhold til hva den tilsvarer i fersk tilstand. Belgvekster er bra, så velg bønner, erter eller linser minst 2 ganger i uken. Fett Velg mindre fett fra kjøtt og meieriprodukter og mer fett fra fisk og plantekilder. Obs! Rødt kjøtt: maks ½ kg pr. person i uken. Velg karbonadedeig fremfor kjøttdeig til å lage for eksempel kofta eller kibbeh. Velg hvitt kjøtt, som kylling og kalkun, fremfor rødt kjøtt. Spis fet fisk som sild, makrell, ørret eller laks flere ganger i uken. Reduser inntaket av frityrstekt mat som sambousek, falafel, kibbeh, rkakat / sigara böreği, kizartma og kalamar. Velg lettere varianter av ost (gulost, fetaost, halloumi, kachkaval, smøreoster). Velg lettere melk og syrnede melkeprodukter (ekstra lett melk, skummet melk, kesam 1 %). Bruk youghurt med mindre enn 10 % fett som for eksempel youghurt naturell Unngå samne (smør/ghee). Bruk helst vegetabilsk olje. Begrens mengden olje i ertestuing og bønnestuing (fasoulia, loubie bi zeit, kuru fasulye, etli nohut). Nøtter, oliven og avocado inneholder gunstig umettet fett, men kan ikke inntas ubegrenset fordi det inneholder mye kalorier og kan gi vektøkning. Desserter Begrens inntaket av arabiske og tyrkiske søtsaker, som er fett- og sukkerrike (baklava, lokma, basbousa, ouwaymat, tamrieh, halvah, kadayif). Unngå atter/syrup oppå desserter.

10 Snacks Kjeks inneholder ofte mye sukker, usunt fett og hvitt hvetemel (for eksempel Mariekjeks). Velg derfor grovere typer med mindre sukker. Baker du selv, kan du begrense mengden sukker og fett og bruke grovt mel. Salt påvirker blodtrykket. Unngå å ha salt på bordet. Obs! Ferdigmat. Se alltid på varedeklarasjonen på produktet. Det som står øverst, er det mest av. Velg matvarer som har nøkkelhullsmerket, fordi disse innholder mindre salt, sukker fett og mer fiber. Drikke Drikke: Velg naturlig vann eller kullsyreholdig vann, eventuelt sukkerfri brus. Unngå te med sukker eller bruk kunstig søtningsstoff til å søte teen. Alkohol påvirker blodsukkeret (spesielt øl og søte viner). Hvis du er insulinavhengig, bør du være varsom med alkoholinntaket og passe på at du spiser før du legger deg om kvelden. Obs! LITE øl innholder samme alkoholmengde som vanlig pils, men innholder mindre kalorier og karbohydrater og kan derfor være en god erstatning for øl.

11 Faste og diabetes Hvis du ønsker å faste, er det viktig at du har et godt regulert blodsukker, riktig medisinering og et balansert kosthold før fastetiden begynner. Det kan hende at du må sjekke blodsukkernivået oftere. Dette bør du ta opp med lege eller diabetessykepleier. Bryt fasten med en suppe (harira) som gir deg energi og væske. Drikk rikelig, helst vann, opptil 2 liter. Velg naturlig vann eller kullsyreholdig vann, eventuelt sukkerfri brus. Unngå te med sukker. Forsyn deg etter tallerkenmodellen med 1/4 kjøtt/kylling/fisk, 1/4 ris/potet/couscous/bulgur, 1/2 grønnsaker. Begrens frityrstekt mat (som sambousek, falafel, kibbeh, rkakat / sigara böreği, kizartma, kalamar). Begrens inntaket av arabiske og tyrkiske søtsaker, som er fett- og sukkerrike (baklava, lokma, basbousa, ouwaymat, tamrieh, halvah, kadayif). Unngå atter/syrup oppå desserter. Velg heller kokte eller grillede matretter (kofta, chich, taouk, kylling, kibbemishwi), erte- eller bønnestuing laget med lite olje (fasoulia, loubie bi zeit, kuru fasulye, etli nohut) og salater (tabbouli, fattoush, coban / ezme salatasi). Overspising under ramadan kan øke blodsukkernivået og gjøre at du går opp i vekt.

12 Mat ved spesielle anledninger (bryllup, fest, bursdag) Selv om du har diabetes, kan du delta på slike arrangementer, men tenk på hvilke matvalg du tar, og hvordan de vil påvirke blodsukkeret ditt. Forsyn deg etter tallerkenmodellen med 1/4 kjøtt/kylling/fisk, 1/4 ris/potet/couscous/bulgur, 1/2 grønnsaker. Husk at brød teller som ¼ av din tallerken, slik som ris/potet/couscous/bulgur. Begrens frityrstekt mat (som sambousek, falafel, kibbeh, rkakat/ sigara böreği, kizartma, kalamar). Begrens inntaket av arabiske og tyrkiske søtsaker, som er fett- og sukkerrike (baklava, lokma, basbousa, ouwaymat, tamrieh, halvah, kadayif). Unngå atter/syrup oppå desserter. Velg puddingdesserter (sutlac, rizz bi halib) eller frukt. Velg heller kokte eller grillede matretter (kofta, chich, taouk, kylling, kibbemishwi), erte- eller bønnestuing (homos, fasoulia, kuru fasulye, etli nohut) og salater (tabbouli, fattoush, coban / ezme salatasi). Drikke: Velg oftest naturlig vann eller kullsyreholdig vann, eventuelt sukkerfri brus. Unngå te med sukker. Alkohol påvirker blodsukkeret (spesielt øl og søte viner). Hvis du er insulinavhengig, bør du være varsom med alkoholinntaket og passe på at du spiser før du legger deg om kvelden. Obs! LITE øl innholder samme alkoholmengde som vanlig pils, men innholder mindre kalorier og karbohydrater og kan derfor være en god erstatning for øl. Diskuter med klinisk ernæringsfysiolog hvordan du kan velge mat ved spesielle anledninger for å få best kontroll over din diabetes.

13 Fysisk aktivitet For personer som i utgangspunktet er fysisk inaktive, anbefales generelt en halvtimes aktivitet med moderat intensitet hver dag. Det er viktig at du blir andpusten av aktiviteten. Regelmessig fysisk aktivitet har stor innvirkning på reguleringen av blodsukkeret ditt. Det bidrar til at: blodsukkeret reguleres bedre insulinet virker bedre vekten reduseres fettverdier og blodtrykk bedres du får bedre beskyttelse mot hjerte- og karsykdommer du får bedre muskel-, skjelett- og leddhelse. Husk å diskutere med legen din hvor mye og hvordan du skal drive fysisk aktivitet.

14 Myter om diabetes Du kan ha en mild form av diabetes. Nei: Enten har du diabetes, eller så har du ikke diabetes. Du kan bli kurert for diabetes. Nei: Sykdommen kan kontrolleres, men det finnes ingen helbredende kur. Det er mange behandlinger, og den beste for deg bestemmer du og lege sammen. Mennesker med diabetes må ikke trene. Nei: Fysisk aktivitet er veldig viktig, blant annet for å holde blodsukkeret under kontroll. Å spise for mye sukker gir diabetes. Nei: Å være overvektig øker risikoen for å få type 2-diabetes. Du kan ikke spise sukker hvis du har diabetes. Nei: Spis så lite sukker som mulig. Det er spesielt viktig hvis du ikke bruker medisiner for diabetes. Dietten for diabetes er veldig streng, og du må spise spesiell mat. Nei: Du kan spise den samme sunne maten som anbefales alle, men du må passe på hvor mye og hvor ofte du spiser. Brunt sukker er bedre enn hvitt sukker. Nei: Brunt sukker og hvitt sukker øker blodsukkeret og anbefales ikke for personer med diabetes. Kunstig søtningsmiddel er farlig. Nei: Kunstig søtningsmiddel tilsatt i mat og drikke er ikke farlig og er å foretrekke fremfor sukker for mennesker som har diabetes. Men de skal ikke gis til barn under 3 år. Du kan ikke kjøre bil hvis du har diabetes. Nei: Du kan kjøre vanlig bil, og førerkortet gis vanligvis for 5 år av gangen. Hvis du har medisinbehandlet diabetes, må du levere egenerklæring samt legeattest til trafikkstasjonen, tidligere Biltilsynet.

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Kostprinsipper og kostråd i dette kapittel følger de nasjonale retningslinjer og anbefalinger for diabetes. Dette kapittel tar kun for seg diabetes type 2.

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

for bedre helse FAKTAARK

for bedre helse FAKTAARK FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Spis for livet Om karbohydrater

Spis for livet Om karbohydrater Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003

Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Hvor mye næring og energi vi trenger er individuelt og avgjøres av sammenhengen mellom den enkeltes

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Gruppesamling 2. Hovedfokus: Kosthold

Gruppesamling 2. Hovedfokus: Kosthold Gruppesamling 2 Hovedfokus: Kosthold Forrige samling Har dere hatt nytte av det vi snakket om sist? Hva kan du gjøre for å unngå å få diabetes og for å ha kontroll på sykdommen? Er det nødvendig for deg

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1 Diabetes type 2 Om diabetes Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Diabetes type 2 er en kronisk sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at insulinet virker

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

GOD HELSE FOR ALLE. Sirdal Onsdag 25. april 2012

GOD HELSE FOR ALLE. Sirdal Onsdag 25. april 2012 1 GOD HELSE FOR ALLE Sirdal Onsdag 25. april 2012 2 Kosthold & fysisk aktivitet Helse 80 % hjerteinfarkt og 90 % av diabetes type 2 kan forebygges 40 60 % av diabetes 2 kan utsettes WHO, Verdens Helse

Detaljer

Kosthold og diabetes type 2. Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske fellesfunksjoner

Kosthold og diabetes type 2. Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske fellesfunksjoner Kosthold og diabetes type 2 Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske fellesfunksjoner Disposisjon Diabetes type 2 Sykdomsmekanisme Behandling Kosthold Nøkkelrådskost Karbohydrater

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Vaneendring over tid

Detaljer

Kosthold for bueskyttere

Kosthold for bueskyttere Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer