Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

Transkript

1 Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

2 Innhold 1 OVERORDNEDE MÅL FOR LØTEN KOMMUNE NOEN SENTRALE NØKKELTALL KONSEKVENSJUSTERINGER Politiske vedtak Justeringer og kompensasjon, andre styrkinger Føring i statsbudsjettet INVESTERINGSBUDSJETT STATSBUDSJETTET Frie inntekter Skjønn Distriktstilskudd Andre statstilskudd Lønns- og prisvekst KOMMUNALE SKATTER OG AVGIFTER, PENSJON OG FINANS Eiendomsskatt Kommunale betalingssatser og gebyrer Pensjon Renter, avdrag og utbytte Fond SAMARBEIDSPARTNERE BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETTET FORDELT PÅ VIRKSOMHET ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT BUDSJETTRAMMER 2017 OG ØKONOMIPLANRAMMER RESSURSFORDELINGSMODELL GRUNNSKOLE BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSBUDSJETT GEBYRREGULATIVET Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

3 1 OVERORDNEDE MÅL FOR LØTEN KOMMUNE Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp de langsiktige mål og verdier for kommunen. De overordnede mål og verdier for Løten kommune er fastsatt i kommuneplanen for og lyder som følger: LØTEN -midtpunkt med mangfold OPPVEKST OG UTVIKLING: Ethvert individ er enestående. Alle skal nå så langt som mulig, i forhold til sine forutsetninger. Trivsel, trygghet og læring skal sikres gjennom kvalitet, nærhet og helhet. Det skal etableres og utvikles arenaer for kompetanseutvikling tilpasset ulik alder, bakgrunn og ferdighet. Det skal oppmuntres til og legges til rette for entreprenørskap i skole og arbeidsliv, særlig skal ung nyskaping og etablering stimuleres. DIN HVERDAG: Gjennom åpenhet, informasjon og læring skal identitet styrkes, slik at flere ønsker å engasjere seg, til beste for fellesskap og lokalsamfunn. Vi skal drive helhetlig sunnhetsbygging og styrke framtidshåp, gjennom bevisst, folkelig satsing på fysisk fostring, kultur, trivsel, humor, glede, involvering og romslighet. Vi skal ta krafttak for tilhørighet. Alle skal ha noen å forholde seg til, være sammen med og føle trygghet sammen med, både i hverdag, fest og tunge stunder. Det skal legges til rette for et aktivt liv, uansett alder og funksjonsnivå, for at hver enkelt skal kunne opprettholde et selvstendig, meningsfylt og verdig liv. Det skal være enkelt for brukerne å orientere seg og nå fram til dem som styrer i kommunen. VÅRT SAMFUNN: Vi vil legge til rette for mer enn moderat befolkningsvekst. Boligbygging legges til attraktive områder med muligheter også for valg av høystandard tomter. Veger og nett skal bygges og tilrettelegges for å fremme attraktivitet, aktivitet og utvikling. Nyskapning skal stimuleres ved aktiv tilrettelegging og styrking av miljøer for støtte og veiledning. Det skal legges særlig vekt på å sikre flere jobber og større bredde i lokalt yrkes- og næringsliv. Arealplanleggingen skal skje i likevekt mellom respekt for jordvern og kulturlandskap og tilrettelegging for sterke, sammenhengende utviklingsprosjekter for bosetting og næringsutvikling. Vi vil bygge et levende demokrati ut fra innbyggernes ønsker, behov og valg, hvor samfunnets fellesverdier blir ivaretatt og dugnadsånden er levende. Gjensidig respekt og klokskap skal gi rom for mening og god plass for refleksjon og ytring. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

4 Natur og miljø skal brukes og ivaretas for å sikre trygg, grønn atkomst og en bærekraftig utbygging og utvikling av samfunnet. Løten kommunes 12 hovedmål (med resultater over tid) framgår av tabellen nedenfor. Tabell 1: Kommunens hovedmål. Hva handler det om? 1) Det skal være attraktivt å bli boende og å flytte til Løten 2) Løten skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen 3) Det skal være trygt å vokse opp i Løten 4) Skolebarna våre skal ha en trygg og god skolehverdag Hva er hovedmålet? En moderat befolkningsvekst Et økt antall nyfødte Trygg oppvekst Godt læringsmiljø Målbart mål Kommunen skal ved utgangen av 2017 passere innbyggere Antall nyfødte i kommunen i løpet av et år: > 70 Barnehagedekning 100 % Elevtilfredshet: ETI* > 4,3 5) Gode skoler Godt læringsutbytte Nasjonale prøver for barneskolene: > 50 Resultat : : : : 72 barn 2014: 69 barn 2015: 77 barn 2013: 100 % 2014: 100 % 2015: 100 % 2013: 4,2 2014: 4,3 2015: 4,2 2016: 4,2 (7. trinn) 4,1 (10. trinn) 2015: - Barneskolene: 48,7 2016: 5. trinn; lesing 50, regning 49, engelsk 49 6) Brukerne av de kommunale tjenestene skal være godt fornøyde med de tjenestene de får 7) Løten kommune skal være en god og attraktiv arbeidsplass 8) Løten kommune skal være en trygg, trivelig og sunn arbeidsplass 9) Det skal være attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Løten Tilfredse brukere God medarbeidertilfredshet Lavt sykefravær Vekst i antall foretak med ansatte Grunnskolepoeng i Ungdomsskolen: > 40 Brukertilfredshet BTI***: > 5. Se virksomhetenes målekort Sykefravær < 7,5 % Antall foretak med ansatte: > : 41,8 2014: 5,1 2016: gjennomføres høsten : Medarbeiderundersøkelsen er erstattet av 10-faktorundersøkelsen 2013: 8,4 % 2014: 7,7 % 2015: 6,9 % 2013: : : 206 Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

5 10) Kommunen skal ta vare på alle ressursene i kommunen på en bærekraftig måte Samsvar mellom budsjett og regnskap I økonomiplanperioden: Netto driftsresultat skal være 3 % av brutto driftsinntekter 2013: -4,7 mill, - 1 % 2014: 6,0 mill, 1,2 % 2015: 24,9 mill, 5,8 % (Korrigert for premieavvik pensjon) 11) Riktig ressursforvaltning 12) Bærekraftig ressursforvaltning God økonomistyring Håndterbar gjeld Økonomisk resultat på alle ansvar: < 100 % av netto budsjettramme Netto lånegjeld: < 50 % av brutto driftsinntekt 2014: < 100 % på 10 av 30 ansvar 2015: < 100 % på 26 av 30 ansvar. 2. tertial 2016: < 100 % på 26 av 30 ansvar 2014: 57,6 % 2015: 62,8 % 2016: 60,0 % * ETI: Elevtilfredshetsindeks (skala 1-5) ** Ny skala fra 2014 der 50 er gjennomsnitt for 8. trinn *** BTI: Brukertilfredshetsindeks (skala 1-6) **** MTI: Medarbeidertilfredshetsindeks (skala 1-6) **** Se nærmere om resultatene i målekortene for virksomhetsområdene og seksjonene. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

6 2 NOEN SENTRALE NØKKELTALL Kommunens virksomhetsstyringsmodell er blitt til gjennom en kontinuerlig utvikling over flere år. Virksomhetsstyringsmodellen har som formål å gi politikere, ledere, medarbeidere, brukere og andre interessenter innsikt i kommunens resultater og kunnskap om måloppnåelse, produktivitet og kostnader. Det betyr at modellen bygger på en forståelse av at å lykkes som organisasjon har både med resultatoppnåelse, ressursutnyttelse, kvalitet og omdømme å gjøre. En sentral faktor i så måte er at alle involverte, både politikere og medarbeidere, kjenner målene og i hvilken utstrekning vi når de. I det følgende presenteres utvalgte nøkkeltall for kommunen og sammenligninger med andre. Tabell 2: Utvikling i folketallet årene Folkemengde i alt år år år år år år og over Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Dato:1.1 Per 1. juli 2016 er folketallet i Løten Tabell 3: Noen finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld og pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter Finansieringskilde for investeringene i %, overføringer fra driftsregnskapet Finansieringskilde for investeringer, bruk av lån i % Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB Kostra) Løten 2014 Løten 2015 Kostragruppe Hedmark 2015 Landet uten Oslo ,2 5,1 3,6 3,5 2,9 1,7 1,8 4,2 3,6 4,0 57,6 62,8 83,5 72,9 81,7 206,7 200,9 210,6 218,3 217,6 1,4-1,5 1,0 3,2 94,6 81,1 75,1 79,9 60,4 Løten har de siste årene hatt en høg grad av lånefinansiering av investeringer sammenlignet med andre. Dette skyldes at kommunen tar opp maksimalt lån, men har siden 2012 satt av satt av 1/3 av lånebeløpet til avdragsfond. Dette endres fra 2017, se s. 12. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

7 Tabell 4: Nøkkeltall for tjenesteproduksjonen Nøkkeltall Løten 2014 Løten 2015 Kommunegruppe 7 Fylket Landet utenom Oslo Netto driftsutgift pr barn 1 5 år til barnehager Netto driftsutgifter til grunnskole pr innbygger 6 15 år Netto driftsutgifter til SFO per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter pleie- og omsorg pr innbygger over 67 år Korrigerte brutto driftsutgifter pr hjemmetjenestemottaker Korrigerte brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brutto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Brutto driftsutgifter til helsestasjonsvirksomh et mv pr innbygger 0 5 år Netto driftsutgifter til kulturformål pr innbygger Brutto driftsutgifter vann pr tilknyttet innbygger Brutto driftsutgifter pr innbygger, kommunen samlet Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB Kostra) En mer utfyllende oversikt over måltall og nøkkeltall gis i målekortene for virksomheter og seksjoner som følger i eget vedlegg. Målekortene er mål- og resultatindikatorer som betegner graden av måloppnåelse som lederne skal søke å oppnå gjennom sitt lederskap. Nøkkeltallene er mengdetall som kvantifiserer aktiviteten/produksjonen. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

8 Tabell 5: Oversikt over antall årsverk per virksomhetsområde. Virksomhetsområde Rådmannens ledergruppe og rådgivere, logoped, legetjenester 13,6 19,35 Økonomiseksjonen 6,2 4,8 Administrasjonsseksjonen 7,4 7,4 Bygg- og vedlikeholdsseksjonen 10,8 10,8 Renholdsseksjonen 19,8 21,1 Hjemmebasert omsorg 33,4 35,2 Bolig, rehabilitering og aktivisering 40,0 39,2 Løten helsetun 76,4 73,5 Kvalifisering 18,3 18,6 NAV 5,9 6,0 Barnevern 8,0 9,5 Helse- og familietjenesten 8,6 10,1 Jønsrud barnehage 6,4 6,5 Lund barnehage 6,8 7,3 Ryli barnehage ekskl lærling 7,1 7,1 Skøienhagan barnehage 8,0 10,8 Ådalsbruk barnehage 8,0 8,0 Jønsrud skole 12,2 12,4 Lund skole 10,5 10,9 Østvang skole 30,1 32,2 Ådalsbruk skole 14,4 15,1 Løten ungdomsskole 32,6 30,0 Teknisk drift 6,0 6,0 Teknisk forvaltning 5,0 5,0 Kultur, informasjon og service 12,4 15,3 Totalt antall årsverk 407,9 422,2 Det er en vekst i antall årsverk fra 2015 til Dette skyldes at Løten kommune har overtatt arbeidsgiveransvaret for helsesekretærene ved Bristol legesenter, det er ansatt logoped, startet opp ny avdeling ved Skøienhagan barnehage (Kongla) og gjort endringer i bemanningen som skyldes endrede elevtall på skolene. Biblioteket er organisatorisk flyttet fra Løten ungdomsskole til kultur, informasjon og service. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

9 3 KONSEKVENSJUSTERINGER 3.1 Politiske vedtak Det har i løpet av 2016 blitt fattet politiske vedtak som har økonomisk konsekvens i Tabell 6 Politiske vedtak fattet i 2016, med konsekvens for 2017 Tiltak Virksomhet 2017 Styrking av Osloregionens internasjonale posisjon Plansjef 15 Midlertidig barnehageavdeling Sentralen Skøienhagan, BVS og renhold Støtte til julegateåpning KIS 10 Besøksavtale med Klevfos KIS 60 Økt tilskudd HARR/Hamar turistkontor Plansjef 75 Sum Tall i 1000 kr Midlertidig barnehageavdeling på Skøienhagan, Kongla, lokalisert til Sentralen, er videreført i økonomiplanperioden ut Det er lagt inn tre millioner kroner på kommunalsjef oppvekst sin ramme i 2020 for å synliggjøre driftskonsekvens av ny barnehage, jfr barnehageutredningen og forslag til investeringsbudsjett. Videre vises oversikt over tidligere politiske vedtak som gjelder rammene for 2017: Tabell 7 Øvrige politiske vedtak med virkning for Tiltak Virksomhet 2017 Kommunereformen Rådmannen -250 Lederutvikling Rådmannen -200 IKT digitalt førstevalg Stabssjef -200 Skatteoppkrever, fortsatt kommunal Økonomiseksjonen 500 Medarbeiderdagen Administrasjonsseksjonen 50 Helårsvirkning tjenestekontor Kommunalsjef velferd 100 Økt kostnad psykolog BRA 510 Økt bosetting flyktninger Kvalifisering 615 Prosjektstilling NAV -500 Engangsbevilgning IKT-utstyr Skolene -500 Redusert husleiestøtte HRU Plansjef -27 Kommuneplanens samfunnsdel Plansjef -250 Hallvard Trættebergs stipend KIS 56 Ekstraordinært vedlikehold kirken KIS -230 Profileringsmateriell KIS -120 Medier til biblioteket KIS -100 Prosjekt TrafikkLykke KIS -52 Reduserte utgifter til trykking, kopiering og porto KIS -100 Reduserte kontingentkostnader Politisk -330 Valg Politisk 430 Sum Tall i 1000 kr Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

10 3.2 Justeringer og kompensasjon, andre styrkinger Andre endringer som følger av lønnsoppgjør, særskilt og generell priskompensasjon, økte inntekter med videre. Tabell 8 Andre endringer og styrkinger Tiltak Virksomhet 2017 Konsekvens av sentralt oppgjør 2015, iverksatt 2016 Stabsavdelinger, plansjef 66 Konsekvens av sentralt lønnsoppgjør 2016 Alle Konsekvens av lokalt lønnsoppgjør 2016 Alle Økte gebyrinntekter/egenbetaling/husleieinntekter Alle Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Felles reserver Utvidelse gratis kjernetid/redusert foreldrebetaling i barnehage Felles reserver 50 Priskompensasjon Alle Redusert utbytte fra Eidsiva Finans 530 Redusert investeringskompensasjon Reform 97 Finans 127 Ressurskrevende brukere Helse- og familietjenesten 110 Ressurskrevende brukere BRA Økt renholdsressurs, Ungdommens hus Renholdsseksjonen 120 Drift og tilsyn av lekeplass i Løten sentrum Teknisk drift 100 Reversering av administrasjonskostnader interkommunale selskaper Felles reserver -200 Sum Tall i 1000 kr Virksomhetenes rammer er korrigert for lønnsoppgjøret i 2016 og for inntektsøkninger som følger av reguleringer etter deflator og konsumprisindeksjusteringer. I tillegg er det lagt inn noen justeringer av mer teknisk art i budsjettet. Videre er virksomhetenes rammer tillagt kompensasjon for 1 % prisøkning. Overføringer til ikke-kommunale barnehager er økt med to millioner kroner, basert på gjeldende regelverk og forutsetninger om sammensetning av barnegruppene. Private barnehager får fra 2017 et tilskudd på 100 % av kostnadsnivået i de kommunale barnehagene, men med et nedtrekk for pensjonsutgifter. Ny forskrift om tilskudd til private barnehager trådte i kraft 1. januar Kostnaden øker i perioden, på grunn av at det er opprettet en ny avdeling på Skøienhagan. Det er en endring i antall saker som kommer inn under kategorien ressurskrevende brukere hvor det gis statstilskudd for å dekke en del av kommunens utgifter (se kap 5.4). Det er lagt inn rammeøkning på BRA og helse- og familetjenesten på i alt kroner for å dekke økte kostnader knyttet til flere brukere. Ut fra vedtak som er fattet per 1. november 2016, samt regjeringens forslag til statsbudsjett, er statstilskuddet budsjettert til å bli 15,4 millioner kroner. 3.3 Føring i statsbudsjettet Regjeringen foreslår å innlemme tilskuddet til frivilligsentraler i rammetilskuddet fra 2017, og ansvaret for frivilligsentralene blir lagt til kommunene. Midler fra Kulturdepartementets budsjett innlemmes i kommunerammen, og i tillegg økes bevilgingen med 20 millioner kroner. Økningen tilsvarer kroner per sentral. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

11 Tabell 10 Effekt av statsbudsjettet Tiltak Virksomhet 2017 Tilskudd til frivilligsentralen Kommunalsjef velferd 365 Sum 365 Tall i 1000 kr 4 INVESTERINGSBUDSJETT Investeringsbudsjettet for har en samlet kostnadsramme på 184 millioner kroner. På grunn av nedgang i innvilgede søknader og derav ubenyttede lånemidler fra tidligere år er det ikke forutsatt nye opptak av startlån som skal videreformidles til private låntakere. 17 millioner er rebudsjettering av investeringer som er påbegynt i årene , der prosjektene ikke er ferdigstilt. Samlede nye investeringer er dermed 167 millioner kroner i perioden. Det er lagt inn 1 million kroner per år til mindre prosjekter kommunale bygg. For 2017 er det planlagt å tredele Løtenhallen, jfr plan for idrett og fysisk aktivitet. Plan for kommunale bygg følger i hovedsak framdriftsplanen som er vedtatt i F-sak 3/15. I perioden er det bygningsmessig oppgradering av Jønsrud skole, Løten helsetun og Løten ungdomsskole som er prioritert. Det er lagt inn et likt beløp per år i perioden. Uteanlegg skoler og barnehager er budsjettert med kroner i 2017, i samsvar med vedtaket i F-sak 50/15. I tråd med anbefalingen i barnehageutredningen, jfr. F-sak 95/16, er det satt av 20 millioner kroner til økning av antall barnehageplasser i Løten sentrum. I tillegg kommer kroner til forprosjekt. Kabling av gatelys og oppfølging av generalplan veger og trafikksikkerhetstiltak er budsjettert med 2,5 millioner kroner hvert år i planperioden. I 2017 er det planlagt å anlegge fortau og gatelys på strekningen langs Venslivegen til Ungdommens hus, for å øke trafikksikkerheten på dette nye ungdomstilbudet. Videre bruk av midlene skjer i samsvar med handlingsprogram for kommunale veger og trafikksikkerhetstiltak. Beredskapstiltak er budsjettert med to millioner kroner, i tråd med F-sak 53/15. I tillegg til nødstrøm på Tingberg og i Løtenhallen, vil det også bli byttet ut en el-tavle i Løtenhallen, noe som øker investeringsbehovet med kroner i forhold til tidligere planer. Dette er viktig med tanke på at Løtenhallen er evakuerings- og pårørendelokale. Det vil i økonomiplanperioden bli nødvendig å bytte ut kommunens sak/arkiv-system. Dette er en anskaffelse som vil bli gjort sammen med andre kommuner i IKT-samarbeidet. Det er noe usikkert når dette vil skje, men det er lagt inn 2,5 millioner kroner til dette formålet i Sentrumsplanen følges opp med en bevilgning på 1 million kroner i 2017 og 2018, og videre 3 millioner kroner per år i økonomiplanperioden. Det er ønskelig å ferdigstille torgområdet og å etablere en Tuftepark i tilknytning til Løten idrettspark. Videre bruk av midlene vil for øvrig skje i samsvar med tematisk plan og politiske vedtak. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

12 Til opparbeidelse av nye tomteområder på Bergum budsjetteres 10 millioner kroner i Nye lokaler for Løten ved og service er i samsvar med K-sak 70/12 og 21/16 budsjettert med 34 millioner kroner i perioden. Av dette er 10 millioner rebudsjettert fra Lokalene vil stå ferdig i Til oppføring av omsorgsbolig for sosialt vanskeligstilte på Haugland er det budsjettert med 10 millioner kroner. Dette prosjektet vil også bli fullført i Til oppfølging av boligsosial handlingsplan, jfr K-sak 64/16, er det budsjettert med fem millioner kroner i Egenkapitalinnskudd KLP er budsjettert med 1,4 millioner kroner i Dette er en kapitalbase som skal ligge i bunnen for at kommunen skal kunne delta i sin forpliktelse til sikring av pensjonsordningen. Beløpet antas å øke med kroner per år i perioden. Anskaffelse av boliger er i samsvar med vedtak i K-sak 14/12 og 47/15 budsjettert med 6 millioner kroner i 2017, og videre med 5 millioner kroner per år videre i økonomiplanperioden. Det er vedtak om økt flyktningemottak i 2017 som er årsak til at beløpet er høgere dette året. Bevilgning til vann og avløp videreføres med totalt 34 millioner kroner i økonomiplanperioden. Bruk av bevilgningen skjer i samsvar med politisk vedtak av handlingsprogram annen hvert år. Investeringene er finansiert på følgende måte: Det er forutsatt 45 % tilskudd fra Husbanken til hhv omsorgsbolig for rus og psykiatri (Haugland) og boligsosial handlingsplan. Videre er det i tråd med forutsetningen i K-sak 21/16, Løten ved og service forprosjekt, lagt inn tre millioner kroner i støtte fra Husbanken til dette investeringsprosjektet. Det er lagt inn 4,9 millioner kroner i bruk av fond som er opparbeidet ved tidligere års tomtesalg til finansiering av opparbeidelse av nytt tomteområde på Bergum. Siden 2012 har rentedifferansen mellom innskuddsrente og lånerente vært slik at det har vært lønnsomt å fullfinansiere kapitalbehovet ved bruk av fullt låneopptak, og å avsette 1/3 til avdragsfond. Med dagens rentenivå er dette ikke lenger gunstig. Det forutsettes derfor at investeringene finansieres med bruk av egenkapital tilsvarende 1/3 av de samlede ordinære investeringene. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

13 5 STATSBUDSJETTET 5.1 Frie inntekter Kommunenes frie inntekter består av skatt og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet. De frie inntektene utgjør ca 80 % av kommunesektorens samlede inntekter. Tabell 11: Skatt og rammetilskudd for (i kroner) Skatt på inntekt og formue Inntektsutjevning Rammetilskudd Skjønnstilskudd Distriktstilskudd Sum skatt og rammetilskudd Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd kroner, tilsvarende 0,7 %. Av den samlede inntektsveksten er 4,075 mrd frie inntekter, herav 0,45 mrd til fylkeskommunene. Dette tilsvarer en realvekst på 1,2 %. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter, er at øremerkede tilskudd foreslås redusert. Det største av disse gjelder tilskudd vedrørende tildeling av oppdrettstillatelser. Veksten i toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester bidrar også til å trekke ned veksten. Inntekstveksten i 2017 er regnet fra inntektsnivået i 2016 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter sees i sammenheng med økte utgifter for kommunene knyttet til befolkningsutviklingen. Ut fra beregnede befolkningsframskrivinger anslår teknisk beregningsutvalg at kommunenes utgifter øker med 2,5 mrd i 2017 som følge av endringer i befolkningen. Av dette dekker veksten i de frie inntektene om lag 2 mrd. Demografiberegningene beregner hva hver ny innbygger vil koste ut fra hva det koster å drive tjenestene i dag. Det forutsettes at tjenestene gis innenfor en konstant standard og dekningsgrad. Demografiberegningene dekker ikke vekst i utgifter per bruker eller økte dekningsgrader. Videre er det anslått at kommunenes pensjonskostnader øker med 0,75 mrd i 2017 ut over det som dekkes av deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Av den samlede veksten i de frie inntektene, 4,075 mrd, går altså om lag 2,75 mrd til å dekke økte demografi- og pensjonskostnader i kommunene. I tillegg kommer regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene på i alt 0,8 mrd kroner til følgende områder: millioner kroner begrunnes med tidlig innsats i grunnskolen, dvs midler som skal brukes til å fange opp elever som sliter med grunnleggende ferdigheter, og å følge opp disse elevene raskt millioner til opptrappingsplanen på rusfeltet millioner til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering - 50 millioner kroner til økt satsing på skolehelsetjeneste og helsestasjonsvirksomhet. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

14 Boligsosiale tilskudd er innlemmet i rammetilskuddet. Dette var tidligere et øremerket tilskudd, og samlet innlemming utgjør ca 16 millioner kroner. Videre er det midlene til Frivilligsentraler innlemmet i rammetilskuddet med i alt 151 millioner kroner. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gir det et handlingsrom for kommunesektoren på ca 275 millioner kroner til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Regjeringen legger til grunn at det er et effektivitetspotensiale i kommunesektoren. En effektivisering på 0,5 % utgjør 1,2 milliarder kroner for sektoren samlet. Den samlede lønns- og prisveksten anslås til 2,5 %. For Løten er veksten i frie inntekter 17 millioner kr, dvs 4,5 % i fh t vedtatt budsjett Det kommunale skattøret for 2017 er foreslått satt til 11,8 %, som er uendret i forhold til Den kommunale skatteøren fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Ni av 24 indekser i inntektssystemet, som vedrører fordeling av innbyggertilskuddet til kommunene, er økt fra 2016 til De indeksene hvor det er størst økning er kriteriene barn med enslig forsørger og barn under ett år uten kontantstøtte. Indeksene med størst nedgang er innbyggere 6-15 år og innbyggere år. 5.2 Skjønn For 2017 er Løten kommune tildelt 2 millioner kroner i skjønnsmidler. Dette er kroner mindre enn i Av fylkesmannens totale ramme til utdeling, 72,8 millioner kroner, er kroner holdt tilbake i påvente av nyforpliktende plan for ROBEK-kommunene Grue og Åsnes. Nytt av året er at fylkesmannen er pålagt å holde tilbake 5 % av sin ramme til uforutsette hendelser i løpet av året. Dette utgjør vel 3,6 millioner kroner. Fylkesmannens ramme er redusert med 11,7 millioner kroner i forhold til Distriktstilskudd Løten kommune kom inn under ordningen med distriktstilskudd i Tildeling av distriktstilskudd Sør-Norge tar utgangspunkt i distriktsindeksen, som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Indeksen bygger på indikatorer for sentralitet, reiseavstand, befolkningstetthet, befolkningsstruktur og utvikling, status for arbeidsmarkedet og inntektsnivå. I 2017 mottar Løten kommune kroner i distriktstilskudd, noe som er kroner mer enn i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt fram kommunenes distriktsindeks for Denne får virkning fra Med dagens verdier på indeksen vil Løten kommune ha en distriktsindeks som ligger over grenseverdien for å få distriktstilskudd fra 2018, slik at dette faller bort i økonomiplanperioden. 5.4 Andre statstilskudd Under ansvar 913 Andre statstilskudd budsjetteres andre frie disponible statstilskudd utover rammetilskuddet. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

15 Statstilskudd til særlig ressurskrevende brukere er stipulert til 15,4 millioner kroner i Anslaget for 2017 tar hensyn til det tjenestetilbudet som blir gitt og et innslagspunkt for tilskuddet på kroner per bruker, som er en økning på kroner ut over prisjustering. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ble innslagspunktet satt til kr. Kommunens egenandel er uendret, 20 % av netto utgifter over innslagspunktet. Integreringstilskudd flyktninger er budsjettert med 9,57 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til faktisk tilflytting i årene Det er lagt til grunn at kommunen tar imot 15 nye flyktninger hvert år i toårsperioden og 10 nye flyktninger i toårsperioden , inklusive familiegjenforeninger. Samlet er dette 50 nye flyktninger i økonomiplanperioden. Rentekompensasjonstilskudd for sykehjem, omsorgsboliger og skole er budsjettert med 2,84 millioner kroner i I tallet ligger rentekompensasjon for investering utført på Ungdomsskolen i Kompensasjonen beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid flytende rente i Husbanken. Investeringkompensasjon for Reform 97 er budsjettert med kroner. 5.5 Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2017 anslås prisveksten for kommunal vare- og tjenesteproduksjon (deflatoren) fra 2016 til 2017 til 2,5 %. Av dette utgjør lønnsvekst ca 2,7 %, og prisvekst på varer og tjenester ca 2,1 %. I budsjettet for 2017 er budsjettrammene kompensert for virkningen av kjent lønn per dato, det vil si med helårsvirkning av sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Til å møte forventet lønnsvekst inklusiv sosiale utgifter i 2017 er det på ansvar 911 Felles reserver satt av fem millioner kroner. Det er funnet rom for å kompensere virksomhetene for en forventet prisvekst på 1 % i Kommunens tilskudd til interkommunale samarbeid er justert med deflator. I budsjettet for 2016 ble det satt av en reserve på kr til dekking av administrasjonskostnader i vertskommuner for slike samarbeid. Denne utredningen er ikke gjennomført, og de respektive rammene er styrket med kjent utgiftsøkning for Kommunens overføringer til interkommunale samarbeid, kontrollutvalg og kirken framgår av tabell 16 Samarbeidspartnere. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

16 6 KOMMUNALE SKATTER OG AVGIFTER, PENSJON OG FINANS 6.1 Eiendomsskatt Inntekter fra eiendomsskatt for 2017 er anslått til 19,8 millioner kroner. Av dette utgjør inntekter fra næringseiendommer ca. 2,4 millioner kroner. I økonomiplanperioden er skattesatsen økt med 0,5 promille hvert år fra En økning på 0,5 promille gir økte inntekter på vel 2 millioner kroner. Eiendomsskatteinntektene øker fra ca 19,8 millioner i 2017 til 25,8 millioner i I 2019 skal det gjennomføres en retaksering av eiendommene. Det er avsatt 1,5 millioner kroner til dette arbeidet. I forbindelse med retakseringen vil det være naturlig å vurdere taksten på nytt. Bunnfradraget er holdt uendret med kroner. 6.2 Kommunale betalingssatser og gebyrer Kommunale betalingssatser og gebyrer er gjennomsnittlig indeksregulert med 2,5 %, som tilsvarer deflator. For varer og tjenester hvor prisen fastsettes med hjemmel i lov eller forskrift (selvkost eller maksimalpris) er det lagt til grunn 100 % inndekning eller makspris. Husleieinntektene er økt med konsumprisindeksen, 2,9 % Makspris for foreldrebetaling i barnehager er i tråd med føringene i statsbudsjettet satt til kroner per måned for hel plass, ekskl matpenger. I statsbudsjettet for 2017 er det foreslått at familier med samlet person- og kapitalinntekt på mindre enn kroner vil få redusert oppholdsbetaling for hel plass. Ordningen med gratis kjernetid i barnehagene for alle 3, 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt foreslås videreført. Fra 1. august 2017 økes inntektsgrensen fra kroner til kroner. Disse ordningene ble innført i 2015, og det er foreløpig usikkert hva dette betyr i reduserte inntekter for kommunen, da vi har hatt ordningene i kort tid. Det er satt av en reserve på kroner til å møte tapte inntekter for barnehagene. Prisene på kommunens tjenester/gebyrregulativ framgår av eget vedlegg. 6.3 Pensjon Utgifter til dekning av pensjonsforpliktelser knyttet til regulering av opptjente rettigheter budsjetteres samlet under ansvar 911 Felles reserver. For 2017 er det budsjettert med 18,685 millioner kroner til dekning av reguleringspremie til pliktig oppregulering av pensjonsmidlene som følge av neste års lønns- og G-vekst (G = grunnbeløpet i Folketrygden). Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

17 6.4 Renter, avdrag og utbytte Kommunens langsiktige gjeld går fram av tabell 12 og 13 nedenfor. Tabell 12: Lånegjeld pr *) Netto lånegjeld**) Netto lånegjeld pr innbygger Brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av driftsinntekter ***) 60 % 57 % 62 % 60 % *) Inkl. vedtatt låneopptak og betaling av avdrag på lån og brutto driftsinntekter iht. budsjett **) Korrigert for pensjonskostnader, ubrukte lånemidler, startlån og ansvarlig lån som er videreformidlet til Eidsiva. ***) Handlingsregelen skal videreføres til netto lånegjeld er lavere enn 50 % av driftsinntektene. For årene er det brukt regnskapstall. I 2016 er netto lånegjeld i % av driftsinntekter i revidert budsjett per Tabell 13: Utvikling i lånegjeld iht. økonomiplan SUM Nye låneopptak Avdrag Netto økning *) *) ekskl. startlån til Husbanken Investeringsbudsjettet for vil gi økt langsiktig gjeld på ca 35,3 millioner kroner i økonomiplanperioden. I tallene ligger låneopptak på til sammen 34 millioner kroner til investeringer innenfor selvkostområdene vann og avløp. Kapitalkostnader (renter og avdrag) på disse lånene dekkes av abonnentene gjennom årsavgiftene. Legger vi til grunn at kommunesektorens inntekter nominelt vil øke med mellom 2 og 3 % hvert år framover vil netto lånegjeld i % av driftsinntektene øke i årene framover, og ikke nærme seg målet på 50 %. Kommunens renteutgifter er budsjettert i tråd med prinsippene i gjeldende finansforvaltningsreglement. Det er budsjettert med en rente lik et forsiktig anslag for forventninger til nivået på flytende rente i økonomiplanperioden. Følgende rente er benyttet: 2017: 2,5 % 2018: 2,5 % 2019: 3,0 % 2020: 3,0 % Kommunens samlede lånegjeld pr dato er på 420 millioner kroner, herav utgjør startlån 51,4 millioner kroner. Kommunens renterisikofond er på 6,192 millioner kroner. Det utgjør 1,54 % av samlet lånegjeld inkludert startlån. Etter finansreglementet kan fondet utgjøre inntil 2 % av samlet lånegjeld ved regnskapsårets utgang. Fondets størrelse reguleres ved regnskapsavslutningen. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

18 Etter handlingsregelen for investeringer skal 1/3 av investeringskostnaden for investeringer i kategori A og B (alle andre investeringer enn de som omfatter selvkostområdene) finansieres med egenkapital. I økonomiplanen for er 8,9 millioner kroner av investeringene finansiert ved bruk av tilskudd og salg av tomter. For 2017 og videre i perioden er det budsjettert med et forventet utbyttenivå fra Eidsiva på 3,37 millioner kroner, fallende til 2,4 millioner kroner i 2019 og Renteinntekter fra Eidsiva på ansvarlig lån er budsjettert med 2,03 millioner kroner. Budsjetterte beløp er i samsvar med den inngåtte avtalen om ansvarlig lån mellom Eidsiva og eierkommunene våren 2011, og med det utbyttenivået som ble vedtatt i eierutvalget i august Fond Tabell 14: Fondsbeholdning pr *) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Sum fondsmidler *) Fondsbeholdning pr Tabell 15: Utvikling av fondsbeholdning i økonomiplan Sum Til ubundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Budsjettert mindreforbruk Netto avsetning Avsetning til fond inkluderer avsetning til premieavvik på kroner i Netto av setning i perioden vil i hovedsak gå til egenfinansiering av investeringer. Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

19 7 SAMARBEIDSPARTNERE Tabell 16: Oversikt over interkommunale samarbeid og andre selskaper og samarbeidspartnere med budsjettrammer for 2016 Ramme Endring Endring i Samarbeid Budsjettansvar Ramme % Kontrollutvalget Politisk ledelse ,5 % Miljørettet Kommunalsjef helsevern Velferd ,5 % Samfunnsmedisin Kommunalsjef Velferd ,5 % Legevakttjeneste Kommunalsjef Velferd ,5 % Hamar Kommunalsjef Krisesenter velferd ,5 % Interkommunal Kommunalsjef barnevernsvakt velferd ,5 % SMISO Kommunalsjef velferd ,5 % HIPPT Kommunalsjef Oppvekst ,4 % IKA Øst Plansjef ,5 % Hamar-regionen Plansjef utvikling (Hru) ,8 % Hamar-regionen Plansjef reiseliv (Harr) ,5 % Hedmarken Plansjef Landbrukskontor ,9 % Hedmarken Plansjef Brannvesen ,0 % Løten kirkelige KIS fellesråd ,5 % Tilskudd til interkommunale samarbeid og selskaper hvor kommunen er deltaker eller eier er regulert som det framgår av tabellen over. Utgangspunktet for reguleringen er normalt lønnsog prisveksten i kommunesektoren. For 2017 er den antatt å være 2,5 %. For flere samarbeid er beregningsgrunnlaget og Løten kommunes andel basert på utvikling i brukere eller innbyggere. For disse er faktisk regulering lagt til grunn. Kontrollutvalget har for 2017 meldt behov for en budsjettramme på kroner. Av rammen utgjør kjøp av tjenester fra Hedmark revisjon IKS kroner. Beløpet er ikke splittet i regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon/selskapskontroll. Budsjettramma for 2016 er på kroner. Kontrollutvalgets budsjettforslag ligger som vedlegg til rådmannens forslag til budsjett. Løten kirkelige fellesråd er kompensert med 2,5 %, det vil si kroner, til å dekke lønnsog prisvekst. At beløpet er lavere enn tilskuddet for 2016 skyldes at det er trukket ut kroner som var en engangsbevilgning for Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

20 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Reg. bud. Økonomiplan Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger* Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-) * I beløpet inngår et mindreforbruk på 14,1 mill i 2017, 14,4 mill i 2018, 10,8 mill i 2019 og 11,7 mill i 2020

21 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på Virksomhet Reg. bud. Økonomiplan Tall i 1000 kroner Driftsutgifter pr. Virksomhet Rådmannen Stabsjef Økonomiseksjonen Administrasjonsseksjonen Bygg- og vedlikeholdsseksjonen Renholdsseksjonen Felles Komm.sjef Velferd Hjemmebasert omsorg BRA Løten Helsetun Kvalifisering NAV Barnevern Helse og familie Komm.sjef Oppvekst Jønsrud barnehage Lund barnehage Ryli barnehage Skøienhagen barnehage Ådalsbruk barnehage Jønsrud skole Lund skole Østvang skole Ådalsbruk skole Løten ungdomsskole og bibliotek Plansjef Teknisk drift Teknisk forvaltning KIS Politisk ledelse Selvkost plansjef Felles reserver Andre statstilskudd Avskrivninger og framtidige pensjonsforpliktelser Sum fordelt

22 Vedlegg 3: Økonomisk oversikt - Drift Reg. bud. Økonomiplan Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat* BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Korrigert for føring av premieavvik er netto driftsresultat kr i 2017, dvs. 2,5 % av brutto driftsinntekter I 2018 er netto driftsresultat 2,6 %, og videre henholdsvis 1,9 % og 2,1 %

23 Tiltak Sakshenvisning Lokale lønnsoppgjør Kommunereformen K-sak 48/ Lederutvikling K-sak 67/ % priskompensasjon /Basis Fremskr Rådmannen Sentralt lønnsoppgjør IKT - digitalt førstevalg K-sak 67/ Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon /Basis Fremskr Stabssjef Skatteoppkrever Statsbudsjettet Sentralt lønnsoppgjør Sentralt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter /Basis Fremskr Økonomiseksjonen Medarbeiderdagen Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon /Basis Fremskr Administrasjonsseksjonen Sentralt lønnsoppgjør Helårsdrift Kongla F-sak 72/ Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter Reduksjon strøm og fyringskostnader Kompensasjon tapte husleieinntekter /Basis Fremskr Bygg- og vedlikeholdsseksjonen Sentralt lønnsoppgjør Helårsdrift Kongla F-sak 72/ % priskompensasjon Økte driftsinntekter Lokalt lønnsoppgjør Renhold ungdommens hus /Basis Fremskr Renholdsseksjonen

24 Tiltak Sakshenvisning % priskompensasjon /Basis Fremskr Felles Helårsvirkning tjenestekon K-sak 67/ Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør Tilskudd til Løten frivilligsenstatsbudsjettet Priskompensasjon Økte driftsinntekter Overføring til BVS - komp leieinntekt /Basis Fremskr Komm.sjef Velferd Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter /Basis Fremskr Hjemmebasert omsorg Drift av rusbolig Økte utgifter psykolog Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter Ressurskrevende brukere /Basis Fremskr BRA Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter /Basis Fremskr Løten Helsetun Driftsutgifter LVS K-sak 21/ Rammeendr bosetting flyktk-sak 47/ Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter /Basis Fremskr Kvalifisering Prosjektstilling K-sak 67/ Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter /Basis Fremskr NAV

25 Tiltak Sakshenvisning Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon /Basis Fremskr Barnevern Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Avlastningstiltak /Basis Fremskr Helse og familie Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør Priskompensasjon Økt ramme oppvekst - fra øk.plan /Basis Fremskr Ny barnehage Komm.sjef Oppvekst Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter /Basis Fremskr Jønsrud barnehage Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter /Basis Fremskr Lund barnehage Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter /Basis Fremskr Ryli barnehage Sentralt lønnsoppgjør Helårsdrift Kongla Lokalt lønnsoppgjør % priskompensajson Økte driftsinntekter /Basis Fremskr Skøienhagan barnehage Sentralt lønnsoppgjør Lokalt lønnsoppgjør % priskompensasjon Økte driftsinntekter /Basis Fremskr Ådalsbruk barnehage