NST-rapport ISBN. Antall sider: Dato:

Transkript

1

2

3 Tittel Virksomhetsrapport 2002 Forfattere: Eilen Moen (koordinator) Steinar Pedersen Sture Pettersen Deede Gammon Liv-Karen Johannessen Ethel Seljevold Anne Marit Bjørnflaten Kjersti Halvorsen Engeseth Martin Jenssen Lone Smelror Anne Grethe Furu Sammendrag NST-rapport ISBN Antall sider: Dato: Title Virksomhetsrapport 2002 Abstract 2

4 Nasjonalt senter for telemedisin, 2002 ISBN Det kan fritt kopieres fra denne rapporten hvis kilden oppgis. Brukeren oppfordres til å oppgi rapportens navn, nummer, samt at den er utgitt av Nasjonalt senter for telemedisin og at rapporten i sin helhet er tilgjengelig på Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nasjonalt senter for telemedisin Postboks Tromsø 3

5 Forord År 2002 har vært et spennende år med et høyt aktivitetsnivå. Omsetningen har vært på 53,6 millioner kroner. Ved utgangen av 2002 hadde Nasjonalt senter for telemedisin (NST) 78 heltidsansatte og 26 deltidsansatte medarbeidere. Til alle utlyste stillinger har NST hatt mange, godt kvalifiserte søkere. Det aller viktigste som har skjedd i år 2002 er at telemedisin nå innarbeides i de strategiske planene for de regionale helseforetakene. Dette har spesielt kommet til uttrykk i planer og handlinger i Helse-Nord hvor foretaket har overtatt eierskapet til NordNorsk Helsenett. Samtidig har de regionale helseforetakene påtatt seg ansvaret for oppkobling og telemedisinske utstyrsinvesteringer for regionenes allmennpraktikere. Et eksempel som viser hvor viktig dette har vært, er at det i november måned ble det sendt elektroniske meldinger med pasientsensitiv informasjon. I 2002 er det innført telemedisinske takster for noen fagområder. Arbeidet med å utvide disse til å gjelde alle disipliner, har resultert i lovnad om at generelle takster skal innføres sommeren Dette er viktig for å få opp volumet på tjenestene. NST har forsterket sin posisjon som en viktig internasjonal FoU institusjon ved utnevnelsen til World Health Organisation Collaborating Center for Telemedicine. Det samme kan sies om arrangementet av konferansen Nortelemed som tiltrakk seg mer enn 400 deltagere fra 15 land. Internt arbeidsmiljø er et satsningsområde for NST. Dette ivaretas først og fremst ved at de ansatte har spennende arbeidsoppgaver, men også miljøturer og opplegg for avdelingsintern utdannelse i prosjektstyring er viktig. Derfor skal ordningene videreføres. Vår største ufordring for året som kommer vil være å opprettholde og forsterke NSTs renomé som leverandør av kunnskap om gode telemedisinske løsninger. For å forsterke dette vil NST framover både ha nasjonalt og internasjonalt fokus. Mulighetene som ligger i EUs 6. Rammeprogram vil vi forsøke å utnytte maksimalt. Videre er det viktig at bygging av nytt hus kommer i gang. NST er i dag lokalisert på tre forskjellige steder. Nytt hus er nødvendig av hensyn til den videre utviklingen av NST, av hensyn til de ansatte og ikke minst av hensyn til det inntrykk som regionen etterlater i forbindelse med de mange besøk som kommer fra hele verden. Steinar Pedersen Senterleder 4

6 5

7 Innholdsfortegnelse Forord NSTs visjon, virksomhetsidé, mål og strategi for Visjon Virksomhetsidé Mål Overordnet strategi Oppdrag Organisering Organisasjonskart NSTs referansegruppe Kontaktmøter mellom NST og Sosial- og helsedirektoratet (SHDir) NSTs arbeidsmetoder Prosjektbasert Forskning og utvikling Rådgivning og spredning Annen rådgivning Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Næringsaktiviteten Beskrivelse av virksomheten i Helsetjenesteprogrammet Programmets mål og strategier De viktigste resultatene for Helsetjenesteprogrammet Programaktiviteter Pasientprogrammet Globus Programmets mål og strategier De viktigste resultatene for Globus Programaktiviteter Administrasjonen Administrasjonens mål og strategier De viktigste resultatene for administrasjonen Administrasjonsaktiviteter Finansiering og regnskap Personellutvikling Aktivitetstabell for 2002 nøkkeltall

8 VEDLEGG TIL VIRKSOMHETSRAPPORT 2002 Det foreligger et eget vedleggshefte; Vedlegg til virksomhetsrapport Vedlegg 1: Samlet oversikt over alle prosjektene ved NST 2002 o Prosjekter ved Helsetjenesteprogrammet o Prosjekter ved Pasientprogrammet o Prosjekter ved Globus o Prosjekter ved Administrasjonen Vedlegg 2: Samarbeidsprosjekter med næringslivet Vedlegg 3: Produkter utviklet i samarbeid med NST Vedlegg 4: Publiseringer Vedlegg 5: Foredrag Vedlegg 6: NSTs deltakelse i nasjonale og internasjonale styrer og komiteer Vedlegg 7: Omtale i media Vedlegg 8: Oversikt over undervisningstilbud fra NKU

9 8

10 1 NSTs visjon, virksomhetsidé, mål og strategi for Visjon NST skal gjennom telemedisin bidra til gode, effektive og likeverdige helsetjenester. 1.2 Virksomhetsidé NST er et forsknings- og utviklingssenter som skal samle, produsere og formidle kunnskap om telemedisinske tjenester. NST skal arbeide for at IKT-baserte helsetjenester tas i bruk. Målgruppene er beslutningstakere, pasientgrupper, helsearbeidere og industri. Vi skal først og fremst betjene det norske offentlige helsevesen, men også offentlige og private aktører i inn- og utland. Som en ikkekommersiell del av helse-norge har vi som oppgave å holde fokus på demokratiske verdier som likeverd, deltakelse og omsorg. 1.3 Mål Utbredelse NST skal bidra til at det norske helsevesen tar i bruk telemedisinske tjenester i stor skala. Alle ansatte på NST skal delta i spredningsaktivitetene. Vi bidrar til utbredelse av tjenester og løsninger (ferdigvare/infopakker) utviklet ved NST eller andre institusjoner. I spredningsarbeidet inngår sikring av volum og rutinedrift, og innsamling og bearbeiding av tilbakemeldinger fra brukerne. Spredning av telemedisinske tjenester forutsetter at NST er til stede ute hos nåværende og framtidige brukere og pleier nær kontakt med disse. Det må arbeides for at nye tjenester som utplasseres er forankret i lokal organisasjon. Det er viktig at tjenestene er en del av en overordnet lokal strategi, og at den enkelte tjeneste er implementert i samarbeid med lokal drifts- og IT-støtte. NST skal i hovedsak ikke drifte telemedisinske tjenester utover prosjektperioden, men en god driftsløsning er en forutsetning for spredning og må derfor inngå i all prosjektplanlegging. Telemedisin skal inn som en del av all helseutdanning. NST skal i større grad bevege seg utenfor tradisjonelle telemedisinmiljøer og oppsøke brukerne på deres faglige møteplasser. NST skal være mer målrettet i sin informasjon mot omverdenen, og tilpasse informasjonen til de enkelte mottagere. Rådgiving NST skal være et ressurssenter for alle som søker samarbeid, kunnskap og bistand om telemedisin nasjonalt og internasjonalt. NSTs rådgivning er kunnskapsformidling i vid forstand og innebærer mer enn praktisk tilrettelegging for bruk (spredning). Rådgivning innebærer også å sette seg inn i brukeres situasjon og behov, og å bistå med løsninger og klare anbefalinger. 9

11 For å ivareta rollen som et ressurssenter skal NST systematisere egen og andres kunnskap om telemedisin, og gjøre denne tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt. NST skal formidle relevant kunnskap om organisering av og bruk av telemedisinske tjenester til sentrale samarbeidsparter og interesser. NST skal gi tydelige anbefalinger basert på vår ekspertise om telemedisinske tjenester og konsekvenser av disse. NST skal etablere en årlig nasjonal og internasjonal konferanse om telemedisin i Tromsø. Forskning NST skal fremskaffe anvendbar kunnskap om telemedisin. NST oppfatter forskning som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap. Forskning omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Alt arbeid som defineres som forskning skal inneha ett nyhetselement. Forskning er forankret i en vitenskapelig tradisjon, og etterstreber bruk av etterprøvbare metoder. NST driver anvendt forskning. Dette innebærer først og fremst at forskningen er rettet mot bestemte praktisk/empiriske felt eller anvendelser. Det er likevel viktig å gi rom for eksperimentell/teoretisk virksomhet. Forskning skal være et virkemiddel for å sikre kvaliteten på NST sin kunnskap og resultater. NST skal knytte til seg høyt kvalifiserte forskere som kan bidra til en høy kvalitet på forskningen vår. Telemedisin er et tverrfaglig felt og dette skal reflekteres i NSTs forskning. Forhold til utdanningsinstitusjoner NST har som nasjonalt senter et særlig ansvar for å sikre nivået på forskning innen telemedisin. Det er derfor et mål å etablere god kontakt med etablerte forskere og forskningsmiljø både nasjonalt og internasjonalt. Siden NST er en del av UNN og Universitetsklinikken ved Universitetet i Tromsø (UiTø), vil vi ha en spesiell tilknytning til det medisinske fakultetet ved UiTø. NST skal arbeide aktivt for at det opprettes en telemedisinsk avdeling ved Medisinsk fakultet i Tromsø. Doktorgrader NST skal ha doktorgradsstudenter for å ivareta og utvikle forskerkompetansen i organisasjonen. Doktorgradsstudenter skal få forskere ved universiteter og høgskoler interessert i forskning knyttet til telemedisin og IKT innenfor helsesektoren. Doktorgradskandidater kan være tilknyttet NST, men må ha veileder og tilhørighet til et universitet eller en høgskole. Prosjektet og prosjektmidlene kan enten være tilknyttet NST, eller vedkommende forskningsinstitusjon. Doktorgrader skal være finansiert av eksterne midler. NST kan gi støtte til søknadsskriving og forarbeide til en doktorgrad etter søknad til programleder. Søknaden skal også godkjennes av lederteamet ved NST. I den grad det er relevant og hensiktsmessig for prosjektarbeidet ved NST skal vi også knytte til oss hovedfags- og mastergradstudenter fra inn- og utland som hospitanter eller medarbeidere i prosjekter. Antall doktorgrader Hvert av programmene ved NST bør ha minst ett doktorgradsprosjekt knyttet til seg. Det legges foreløpig ingen øvre grense på antall doktorgradsprosjekter knyttet til hvert område. Det er et mål å gi eksterne doktorander innpass i organisasjonen. 10

12 Utvikling NST skal utvikle praktisk anvendbare telemedisinske løsninger. Med utvikling mener NST: Utvikling av telemedisinske løsninger der hovedvekten ligger på utvikling av teknologi. Utvikling av praktisk anvendbare telemedisinske tjenester som tilbys som en helhetlig pakke. Pakken kan inneholde teknologi og informasjon om organisering, sosiale systemer, økonomiske virkemidler, anvendbarhet og sikkerhet. NST skal ha kunnskap om det nyeste innen teknologiutvikling. Det skal være rom for å eksperimentere med og prøve ut teknologi forankret i brukernes behov. Dette arbeidet kan også betraktes som forskning. Resultatet av utviklingsprosessene skal være et element i arbeidet med å utvikle nye telemedisinske løsninger og i rådgivningsvirksomhet. Utvikling av telemedisinske tjenester skal basere seg på behov hos brukerne og den konkrete konteksten tjenesten skal brukes i. Telemedisinske rutinetjenester forutsetter at forholdet mellom organisasjon, teknologi og brukere er tatt i betraktning. NST skal bidra med sin tverrfaglige kompetanse både i konkrete utviklingsprosjekt og rådgivningsvirksomhet. 1.4 Overordnet strategi Oppgaver NSTs viktigste oppgaver er å samle, produsere og formidle kunnskap om telemedisinske tjenester. I samhandling med målgruppene skal vi stimulere til hensiktsmessig bruk av IKT i helsesektoren. Dette er oppgaver for alle ansatte ved NST. Samarbeid Teknologisk utvikling er med på å viske ut skillelinjene mellom telemedisin og andre begreper som elektronisk samhandling, ehelse og publikumstjenester. Derfor skal NST styrke sitt samarbeid med nasjonale institusjoner som arbeider innenfor disse områdene. Faglig profil Forskning, evaluering, utvikling og dokumentasjonsvirksomhet knyttet til feltene medisin, teknologi, økonomi, jus, sikkerhet, organisasjon, psykologi og sosiologi representerer NSTs kompetanse og kunnskapsproduksjon. Tverrfaglighet er en styrke og et viktig fortrinn for NST som skal reflekteres i hele organisasjonens arbeid. Oppdragsgiver Sosial- og helsemyndighetene i Norge er de viktigste oppdragsgiverne for NST og vi skal spille en nøkkelrolle i realiseringen av offentlige handlingsplaner innenfor denne sektoren. NST skal samarbeide med de regionale helseforetakene for å ivareta sine nasjonale oppgaver. De viktigste målgruppene for NST er nåværende og fremtidige brukere av telemedisinske tjenester. NSTs nasjonale rolle NSTs nasjonale ansvar for forskning og utvikling innenfor telemedisin skal forsterkes gjennom den statlige overtakelsen av sykehusene og spesialisthelsetjenesten. Dette oppnås blant annet ved etableringen av et forpliktende samarbeid med de 5 regionale helseforetakene. NST skal forsterke sin rådgivningsfunksjon for offentlige helse- og sosialmyndigheter. 11

13 Organisering NST er organisert i 3 programmer: 1. Helsetjenesteprogrammet 2. Pasientprogrammet 3. Globus Næringsutvikling NST stimulerer til næringsutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt for å oppnå spredning av tjenester i stor skala. Dette skal oppnås gjennom å skape nettverk og møteplasser mellom relevante aktører, gjennom prosjektsamarbeid og gjennom produktutvikling sammen med næringslivet. Formidling NST arbeider for å gjøre sin kunnskap så tilgjengelig som mulig. Dette gjøres i form av infopakker. En infopakke er en pakke med all relevant informasjon om en telemedisinsk tjeneste, presentert på en enkel og oversiktlig måte. Infopakker skal gjøre det enklere å gå i gang med telemedisinske tjenester. NST sørger for utstrakt publisering og offentliggjøring av prosjektresultater. Publiseringen skal gjøres gjennom vitenskapelige eller populærvitenskapelige artikler, sluttrapporter fra prosjekter, andre rapporter, dokumentasjon og håndbøker. Internet er vår viktigste formidlingskanal. NSTs kunnskap skal aktivt formidles til omverdenen. Finansiering Norske helsemyndigheter finansierer kompetansesenterets basisvirksomhet. Derfor er NSTs rådgivnings- og spredningsvirksomhet gratis for det offentlige norske helsevesenet etter retningslinjer gitt i rundskriv l-4/98 og rundskriv l-36/99. NSTs tjenester kan også tilbys gratis til ideelle organisasjoner. Offentlig og privat sektor kan være betalende oppdragsgivere for nærmere spesifiserte prosjekter. NST må vokse for å møte økt oppdragsmengde og nye behov. Primært skal offentlig finansiering dekke denne veksten, men ekstern finansiering til forskning og utvikling vil bli søkt der det er hensiktsmessig. Arbeidsformer NSTs arbeidsform bygger i hovedsak på prosjektarbeidsmetoder beskrevet i Målrettet prosjektstyring av Andersen Erling S., K.V. Grude og T. Haug, NKI For å få tjenestene raskere i drift skal NST ha større prosjekter over korte perioder. NST legger vekt på å levere resultater til avtalt tid, kvalitet og ressursbruk. Noen aktiviteter kan organiseres på annen måte. Dette gjelder spesielt administrative serviceoppgaver og viktige drifts- og serviceoppgaver knyttet til fjernundervisning. Etter hvert vil også spredning av telemedisinske tjenester kunne organiseres som en serviceoppgave. Den enkelte medarbeider med sin særskilte kompetanse skal bidra til NSTs arbeid med utvikling, forskning, evaluering, spredning, dokumentasjon, kartlegging av nye behov og ny utvikling. Nåværende og framtidige brukere av telemedisinske tjenester skal i størst mulig grad delta i NSTs utviklingsarbeid. Resultatene fra egne og andres prosjekter skal danne grunnlaget for vår rådgivning. Sikkerhet Brukerne av NSTs telemedisinske tjenester skal være i stand til å ivareta sikkerhet i forhold til personsensitive opplysninger på en forsvarlig måte. NST skal opprettholde et godt samarbeid med Datatilsynet, brukere og brukerorganisasjoner i arbeidet med å komme fram til tilfredsstillende løsninger på sikkerhetsutfordringene. 12

14 Internasjonal virksomhet NST skal utnytte status som Collaborating Center for WHO til å demonstrere hvordan telemedisin kan bidra til å realisere WHOs overordnede helsepolitikk. Vi arbeider aktivt for å ta del i EUs 6. rammeprogram. I tråd med norske myndigheters internasjonale engasjement skal NST spre kunnskap om telemedisin til ideelle organisasjoner. I tråd med næringspolitiske mål skal NST bidra til at telemedisin blir en eksportartikkel. Det internasjonale aspekt skal være en naturlig del av alle programmer ved NST. NSTs ansatte skal aktivt søke deltakelse i internasjonale fora. Alt relevant materiale som produseres ved NST skal være tilgjengelig på engelsk. Åpenhet NST har åpenhet som et prinsipp i alt sitt arbeid og all kunnskap ved NST er i utgangspunktet tilgjengelig for alle. Trivsel ved NST For å produsere gode resultater må man trives på jobb. Resultatene blir kvantitativt og kvalitativt bedre dersom den enkelte arbeidstaker har det gøy. Grunnholdningen ved NST er at mennesker er til å stole på, og at frihet i arbeidet vil bidra til at overordnede må vil bli nådd. Frihet ut ifra en grunnholdning om at mennesker er til å stole på, vil føre til at den enkelte ansatte bidrar til at overordnede felles mål nås. 1.5 Oppdrag NST er et nasjonalt kompetansesenter, og har fått tildelt spesifikke oppgaver knyttet til denne funksjonen, siste gang beskrevet og presisert i tildelingsbrev fra SHD for år NST skal: Følge nasjonal og internasjonal utvikling innen fagfeltet. Bidra til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet. Sikre nasjonal kompetanseoppbygging og spredning av kompetanse. Rådgivning og faglig støtte til andre sykehus, kliniske institusjoner og primærhelsetjenesten. Delta i undervisning, både i grunn-, videre- og etterutdanning. Bidra til å etablere nødvendige nasjonale faglige standarder i samarbeid med andre relevante aktører så som KITH og Kokom. 1 SHD i brev av

15 2 Organisering 2.1 Organisasjonskart NST er en avdeling ved helseforetaket Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). NST er organisert i Helsetjenesteprogrammet, Pasientprogrammet, Globus og Administrasjonen. Organisasjonskart NST pr Senterleder Administrasjon Program Pasient Program Helsetjenesten Program Globus 11 Pleie og omsorg Nettbasert Kompetanseutvikling Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Senterleder: Steinar Pedersen Administrasjonssjef: Ethel Seljevold Leder Pasientprogrammet: Deede Gammon Leder Helsetjenesteprogrammet: Sture Pettersen Leder Pleie og omsorg; Gunn Hilde Rotvold Leder Nettbasert Kompetanseutvikling; Kirsten Eriksen Leder Globus: Liv-Karen Johannessen 14

16 2.2 NSTs referansegruppe Følgende personer satt i NSTs referansegruppe i 2002: Jan Eirik Thoresen, Helseregion Midt-Norge Torunn Skancke, Helseregion Sør Torstein Pålsrud, Helseregion Øst Helge E. Bryne, Helseregion Vest Marit Eskeland, Helseregion Nord Det ble avholdt ett møte mellom referansegruppen og NST i Kontaktmøter mellom NST og Sosial- og helsedirektoratet (SHDir) Det ble avholdt ett kontaktmøte mellom SHDir og NST i NSTs arbeidsmetoder Prosjektbasert NST har en tverrfaglig prosjektbasert arbeidsform og har som målsetting at brukerne skal være aktive samarbeidspartnere i alle prosjekter. Alle prosjekter skal planlegge en drifts- og spredningsfase. Ettersom NSTs arbeidsform i så stor grad er prosjektbasert, gjennomfører alle NSTs medarbeidere kurs i prosjektledelse ved Handelshøyskolen BI; 2, 5 eller 10 vekttall etter behov. Dette gir NST et solid og felles ståsted i forhold til bruk av prosjektarbeidsformen Forskning og utvikling NST bedriver forskning i tråd med kravene til kompetansesenterfunksjonen. NST arbeider med anvendt forskning, det vil si virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. NST etterstreber en tverrfaglig tilnærming i vår forskningsprofil. Kompetansen består derfor i tillegg til teknologi og helsefag også av samfunnsvitenskap, økonomi, jus og pedagogikk Rådgivning og spredning Alle ansatte ved NST har ansvar for og driver rådgivning nasjonalt, gjennom informasjons- og foredragsvirksomheten. Se egen oversikt. NSTs spredningsvirksomhet har siden opprettelsen av prosjektet Utstillingsvinduet i 1999, vært rettet spesielt mot RHF Nord. Dette prosjektet sluttføres ved utgangen av NST så i 2002 behovet for å styrke og spisse virksomheten knyttet til ansvaret for nasjonal rådgivning og spredning, samtidig som SHDir oppfordret oss til å utarbeide en plan for dette arbeidet. Planen ble utarbeidet ved Helsetjenesteprogrammet og var ferdig i juni I planen legger vi spesiell vekt på fire områder. Det er: Kunnskapsgrunnlaget, systematisering av nasjonal og internasjonal kunnskap, forvaltning av kunnskap og produksjon av ny kunnskap i nasjonale prosjekter. Rådgivning og kunnskapsformidling nasjonalt styrket gjennom utarbeidelsen av en interessentanalyse og kommunikasjonsstrategier, og gjennom etablering av regionkontakter og organisering av rådgiverkorps. Spredning/formidling av sprederkunnskapen nasjonalt. Rammer for NSTs virksomhet. 15

17 Rådgivning og spredning må baseres på veldokumentert kunnskap. NST driver utvikling, forskning og evaluering fra et flerfaglig ståsted. En rivende teknologisk utvikling, samt omstrukturering av virksomheter og arbeidspraksiser innen helsevesenet og demografiske endringer, krever utvikling av stadig ny kunnskap. NSTs egne erfaringer sammen med dokumentasjon fra både nasjonale og internasjonale studier representerer kunnskapsgrunnlaget, som skal bringes ut på hensiktsmessig måte. Interessentanalyse og kommunikasjonsstrategier vil bidra til styrket og forbedret rådgivning og spredning nasjonalt. Møte med helse-norge og dets mange aktører gjennom rådgivning og spredningsaktiviteter gir ny kunnskap som hele tiden bidrar til styrking og forbedring av kunnskapsgrunnlaget, og den videre rådgivningen. Planen inneholder forslag til konkrete tiltak med kostnadsoverslag. I samarbeid med SHDir utarbeidet NST høsten 2002 konkrete prosjektsøknader i forbindelse med enkelte av forslagene i planen. I desember 2002 fikk vi innvilget midler til produksjon av Ferdigvarer (Se beskrivelse under Globusprogrammet). Planen vil danne grunnlaget for mye av virksomheten ved NST og Helsetjenesteprogrammet i Annen rådgivning Jus Juristene er ansatt i henholdsvis helsetjenesteprogrammet og pasientprogrammet, men har rådgivningsaktiviteter tilknyttet alle programmene. I 2002 har juristene kontinuerlig utført rådgivningsoppgaver for NST internt, eksternt, for helsevesenet i Norge og i internasjonale sammenhenger. Det er i denne forbindelse skrevet en rekke utredninger/betenkninger om sentrale juridiske problemstillinger. Juristene deltar fortsatt i EU-prosjektet EHTEL, Legal Advisory Board, der Leif Erik Nohr er viseformann. Arbeidsgruppen utreder etiske og juridiske spørsmål knyttet til bruk av telemedisin. Teknologi Ekstern rådgivning: NST har i en rekke prosjekter bidratt med rådgivning til bl.a.: - å velge medisinsk utstyr - å plassere ut/installere medisinsk utstyr - å gi brukerne opplæring i bruk av utstyret og tjenesten NST gir råd om valg av medisinsk utstyr og generelt om bruk av medisinsk utstyr, samt bidrar med beskrivelser/dokumentasjon av hvordan medisinsk utstyr og telemedisin fungerer sammen. Dette er beskrevet som tekniske tester i de forskjellige prosjektene. Dokumentasjonen brukes videre til å lage brukerveiledninger til ekstern rådgivning. I tillegg skal NST gi råd i spørsmål knyttet til hva slags medisinsk utstyr som finnes og hva NST bruker i sine telemedisinske løsninger. Helseøkonomi NST bistår ulike aktører og organisasjoner i helseøkonomiske spørsmål. Videre består rådgivningen innen helseøkonomi av deltakelse i ulike prosjekter både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Funn og resultater formidles både internt og eksternt gjennom foredrag, rapporter og artikler Samarbeid med utdanningsinstitusjoner NST leverer undervisning i telemedisin til høgskolekurs. Under hvert av programmene foregår det veiledning av studenter. NST bidrar aktivt til arbeidet med å opprette en telemedisinsk avdeling ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Som en del av dette arbeidet skal det også etableres et mastergradsstudium i telemedisin fra høsten Det ble i 2002 etablert et interimsstyre for Telemedisinsk avdeling, NST 16

18 har to representanter i dette styret. NST bidrar også til finansieringen av engasjement av prosjektleder for overnevnte satsning Næringsaktiviteten Det er viktig for NST å ha et godt samarbeid med næringslivet for å oppnå stor utbredelse og volum på telemedisinske tjenester. Hovedmålet for næringsaktiviteten ved NST er å tilrettelegge for samarbeid med næringslivet og bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som virkemiddel for å få volum og stor utbredelse på telemedisinske tjenester. Som et resultat av den forskning og utvikling som foregår på NST, vil det også utvikles produkter og tjenester som er egnet for kommersialisering. Hovedaktiviteten for industrikoordinator og næringsaktiviteten har i 2002 vært en videreutvikling av tidligere års arbeid. Internt ved å tilrettelegge for samarbeid, få avtaler på plass og skape samhandlingsarenaer. Eksternt ved å jobbe videre med informasjonsvirksomhet, skape møteplasser og nettverking. Dette vil i praksis innebære at aktiviteten for 2002 har bestått i: Å arbeide for bedret kontakt mellom NST og næringsliv. Å hjelpe næringslivet med å få tilført riktig kompetanse i prosjekter. Markedsføring av Helseregion Nord som testbed for nye løsninger. Tilrettelegging for finansiering gjennom offentlige virkemidler. Intern og ekstern rådgivning og saksbehandling. Å få avtaleverk på plass. For å legge forholdene til rette for at slik aktivitet og virksomhet skal få godt fotfeste og forankres både i og utenfor organisasjonen, er det viktig å ha fokus på minst to nivåer. 1. Pleie relasjoner til miljøer utenfor NST (eksterne relasjoner). Dette samarbeidet vil inkludere følgende miljøer: - Næringsliv og industri, lokalt, regionalt og nasjonalt videreutvikle eksisterende kontakt og etablere nye relasjoner. - Virkemiddelapparatet med SND, Innomed, NT-programmet, Landsdelsutvalget, Forskningsrådet pleie samarbeid, drøfte strategier og samarbeide om prosjekter og finansieringsordninger. - Offentlig sektor og brukere i helsevesenet. - Andre forskningsmiljøer. 2. Interne aktiviteter som rådgiver for ansatte og prosjektledere i kommersialiseringsprosesser, samarbeidsprosjekter, avtaleverk og nye kontrakter, nettverk, FORNY arbeid (4t per uke), rådgivning mht offentlige virkemidler og kontaktnett (intern rådgivning). Utforming av strategier og et sterkere fokus på hvordan senteret profileres utad har stått sentralt. 17

19 3 Beskrivelse av virksomheten i Helsetjenesteprogrammet Programmets mål og strategier Helsetjenesteprogrammets målgrupper er helsepersonell og institusjoner tilknyttet det offentlig norske helsevesen. Programmet ønsker å bidra til at helsepersonell og pasienter skal få gode diagnose-, behandlings- og kommunikasjonsverktøy samt et bedre helsetilbud gjennom bruk av telemedisinske tjenester. Programmet har en egen satsning som arbeider spesielt med å tilrettelegge for nettbaserte kurs for eksterne brukere. Formålet er å gjøre kompetanse og kunnskap lettere tilgjengelig ved hjelp av teknologi. En annen satsning innenfor helsetjenesteprogrammet er knyttet til Pleie og omsorgstjenesten. Formålet er å inkludere denne sektoren i tilretteleggelsen for elektronisk samhandling mellom de ulike nivåene i helsevesenet. Visjonen for Helsetjenesteprogrammet er at pasienter får et bedre helsetilbud ved hjelp av telemedisin. Helsetjenesteprogrammet arbeider for å oppnå denne visjonen gjennom å: fremskaffe nye gode og effektive telemedisinske tjenester fremskaffe solid dokumentasjon på faglig høyt nivå gi tydelig råd til helsemyndigheter og beslutningstagere arbeide for at telemedisin kommer inn i den kliniske hverdagen (spredning) Helsetjenesteprogrammet hadde følgende satsningsområder i 2002: Tjenesteutvikling og dokumentasjon o Nye pilotprosjekter o Spredning i Utstillingsvinduet o Ny teknologi og muligheter o Helse Nord RHF Nasjonalt sprednings- og rådgivningsprogram o Oppfølging av regionale planer o Praktisk rådgivning og spredning o Systematisering av kunnskap o Evaluering og studier av betingelser for bruk av telemedisinske tjenester Nettbasert kompetanseutvikling o Tilrettelegging/ rutinetjeneste tilknyttet videokonferanseundervisning o Utvikling av nasjonal utdanningsportal for helsevesenet Helseutdanning.no o Kompetanseutvikling i kommunene. Satsing på Pleie og omsorg o Elektronisk samhandling o Endringsprosesser og organisasjonsutvikling o Smarthusløsninger De viktigste resultatene for Helsetjenesteprogrammet Programmet har hatt helsepersonell i alle profesjonsgrupper som målgruppe både i primærhelsetjenesten og andre/tredjelinjetjenesten. I tillegg ble Pleie og omsorgssatsningen (PLO) flyttet fra Pasientprogrammet til Helsetjenesteprogrammet i august Årsaken til dette var at Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) ønsket en sterkere fokus på behovene til de ansatte i sektoren. For 18

20 helsetjenesteprogrammet har dette gitt mulighet for økt gjenbruk av kunnskap, noe som har medført en styrking av NSTs satsning på PLO-sektoren. Innen tjenesteutvikling og dokumentasjon ble hovedfokus satt på å fullføre allerede igangsatte telemedisinske prosjekt (Dialyse, Strålt, Psykiatri og Født). Vi har dessuten hatt fokus på potensielle volumtjenester innen elektronisk samhandling (Henvisning, e-vakt og Automatisk innrapportering til kreftregisteret). Et nytt område som ble etablert i 2002 var telemedisin for tannhelsetjenesten gjennom prosjektet Sv@ltann. NST har i 2002 i samarbeid med de medisinske fakultetene ved NTNU og UiTø på oppdrag fra SHD, laget nettbasert kurs i nasjonale medisinske fag for leger utdannet i utlandet. (Europa og Australia) Kurset har blant annet 4 nettbaserte moduler tilsvarende en ukes heltidsstudium hver. NST har bidratt hjelp til blant annet teknologivalg og oppbygging/ produksjon av de nettbaserte modulene, hjelp og rådgivning knyttet til tilrettelegging av det faglige materialet, og en del administrasjon, oppdatering og drift av kursene. Prosjektet ansees som et pilotprosjekt som skal utvides i Utviklingen har fungert som veiviser for den påfølgende aktiviteten knyttet til utvikling av nettbaserte kurs (se aktivitet NKU). Utstillingsvinduet ble avsluttet ved utgangen av året og målsettingen om telemedisin for 40 nye legekontor ble nådd. Nå kan totalt 54 legekontor sende stillbilder (ØNH, Hud og plastikk)og hjertelyd til spesialister. I tilknytning tildette ble det iverksatt et evalueringsstudie på hemmende og fremmende faktorer ved storskala utbredelse av telemedisin. Vi lykkes dessverre ikke med å få etablert telemedisinske takster for primærlegen av årsaker som ligger utenfor vår kontroll. Helsetjenesteprogrammet har i 2002 gitt råd og veiledning til helse- og IT-personell vedrørende eksisterende utplasserte telemedisinske løsninger, og problemstillinger av mer generell karakter. Vi har av mange legekontor og sykehusavdelinger blitt sett på som en naturlig samtalepartner i forkant av valg av teknologiske løsninger, samt bruken og nytteverdien av disse. Forespørslene har kommet/rådene er blitt gitt per e-post, telefon samt gjennom oppsøkende virksomhet fra gruppa. Noe brosjyremateriell vedrørende eksisterende telemedisinske løsninger er også distribuert på landsbasis. Gruppa opprettet i 2002 egen e-postadresse (tjenester@telemed.no) og telefonnummer ( ) for rådgivning og support. I statsbudsjettet for 2002 ble satsningen innen arbeidet med IKT videreført i tråd med statlig handlingsplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren Det samme gjelder arbeidet med IKT basert kompetanseutvikling, veiledning og nettverksbygging for ansatte i pleie- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten St.prp. nr Sosialdepartementet Opplærings- og veiledningsbehovene er store blant ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Prosjekt knyttet til IKT basert undervisning, veiledning og faglig nettverksbygging videreføres i Tiltaket vil bli vurdert gjort permanent i regi av Nasjonalt senter for telemedisin. Helsetjenesteprogrammet hadde ambisjonen om en økt satsning på teknologi, hvor mulighetene var mer i fokus enn et konkret brukerbehov. Dette lykkes vi ikke med, men grunnlaget ble lagt for at to prosjekter startes opp i Foretaksreformen har åpnet for mange nye muligheter for en mer systematisk implementering av telemedisinske tjenester. I 2002 har vi hatt spesiell oppmerksomhet mot Helse Nord RHF, bl.a. gjennom deltagelse av strategiarbeid. Arbeidet har vært gjensidig positivt og har gjort oss bedre rustet for å få til en tilsvarende dialog med de andre regionale helseforetakene. Helsetjenesteprogrammet utarbeidet i 2002 Nasjonalt spredning og rådgivningsplan. Dette ble gjort i enighet mellom SHDir og NST og planen er samstemt med, og delfinansiert av SHDir. Effekten av denne satsningen vil først vises i