Prosjekt Brukertilpassede kompetansetiltak for kvinnelige skogeiere SLUTTRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt Brukertilpassede kompetansetiltak for kvinnelige skogeiere SLUTTRAPPORT"

Transkript

1 Prosjekt Brukertilpassede kompetansetiltak for kvinnelige skogeiere SLUTTRAPPORT

2 Forord Dette er en sluttrapport for prosjekt Brukertilpassede kompetansetiltak for kvinnelige skogeiere. Dette er et prosjekt som i hovedsak er finansiert av Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL). Vi har integrert en spørreundersøkelse blant kvinnelige skogeiere om kompetanse i prosjektet. Denne undersøkelsen er finansiert av Landbruks- og matdepartementet. Denne spørreundersøkelsen ligger således utenfor den prosjektbeskrivelse og budsjett som ligger til grunn for KILs tilsagn om tilskudd. Dette prosjektet er gjennomført av Skogbrukets Kursinstitutt i samarbeid med Viken Skog BA og Jenter i Skogbruket. Prosjektet ble startet opp høsten 2004 og avsluttet juni Prosjektet er delt inn i fem delprosjekter som blir omtalt i denne sluttrapporten. Prosjektarbeidet er ledet av avdelingsleder Jørn- R. Follum med fagsjef Eva Skagestad Størdal som fast prosjektmedarbeider. Det er utarbeidet ulike interne dokumenter og rapporter til det enkelte delprosjekt. I denne sluttrapporten er det bevisst gjort forsøk på å konsentrere erfaringene fra de ulike delprosjektene. Alle erfaringene fra prosjektet vil på ulike måter integreres i instituttets virksomhet innen skogeieropplæring, både i eksisterende tilbud, men også i framtidige utviklingsprosjekter og kompetansetilbud. Arbeidet i prosjektet har vært helt avhengig av interesserte kvinnelige skogeiere som har deltatt i de ulike delprosjektene. Vi vil derfor rette en takk til alle de som svarte på spørreundersøkelsen. Videre en spesiell takk til de kvinnelige skogeierne som avsatte tid til oss gjennom deltakelse på dialogkonferansen, PC-bruk-undersøkelsen, innføringskursene og ikke minst pilot-undersøkelsen om skogeierlos-ordningen. En takk til Viken Skog BA som lot oss ta del i deres kvinnearrangementer og evaluering av disse. Dette var verdifullt materiale for prosjektet. En takk også til Gro Follo ved Bygdeforskning for råd og bidrag knyttet til dialogkonferansen. Biri, SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Jørn-R. Follum Eva Skagestad Størdal 2

3 Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Innledning... 4 Spørreundersøkelse blant kvinnelige skogeiere i Viken Skog... 5 Dialogkonferansen... 7 PC-bruk-undersøkelsen Gjennomførte kurs Skogeierlos-ordningen Oppsummering

4 Innledning Skognæringen er preget av skjev kjønnsbalanse og alderssammensetting med lav representasjon av kvinner. Kompetansetilbudene må derfor utvikles slik at de er inkluderende og attraktive for unge generelt og kvinner spesielt. Næringen har lenge prioritert dette uten at man kan si at det har gitt de ønskete resultater. Prosjektet ønsket å bidra til at kvinneandelen ved gjennomføring av kompetansetiltak øker. Formålet var å nå ut til kvinnelige skogeiere med brukertilpassa kompetansetiltak. Tiltakene skal tilbys på en slik måte at de skal gjennomføres med en spesiell appell til kvinnelig deltakelse. Målgrupper for prosjektet var dagens og framtidas kvinnelige skogeiere og yrkesutøvere. Prosjektet ville derfor også vurdere skoleungdom som målgruppe med tanke på rekruttering av kvinner i næringen. Prosjektet ønsket også å se på spesielle tiltak for unge med omsorgsansvar. De to sistnevnte målgruppene ble ikke prioritert i prosjektet. Prosjektet ønsket å kartlegge hvilke kompetansebehov som er mest aktuell for målgruppa, samt å utvikle strategier for formidling, organisering av kompetansetiltak, etablering av læringsarenaer/metoder som er best egnet for målgruppene Prosjektet ville i etableringsfasen gjennomføre en spørreundersøkelse blant Viken Skogs kvinnelige medlemmer. Dette for å ha et grunnlag for det videre arbeidet som var sterkt brukerforankret. Denne delen av prosjektet vurderte KIL til å ligge utenfor deres område, slik at dette arbeidet ble trukket ut av KIL-søknaden, og denne ble så i sin helhet finansiert av Landbruks- og matdepartementet. På grunnlag av spørreundersøkelsen ble det gjennomført en dialogkonferanse. Dette er en kvalitativ undersøkelse bygd på fokusgruppe-metodikken. Her ble blant annet temaer fra spørreundersøkelsen utdypet. I etterkant av dialogkonferansen ble de andre delprosjektene etablert. 4

5 Spørreundersøkelse blant kvinnelige skogeiere i Viken Skog Utsending og svarprosent Spørreundersøkelsen ble sendt til kvinnelige medlemmer i Viken og 126 kvinnelige medlemmer i JiS, totalt 1958 utsendte skjemaer. 560 returnerte spørreskjemaet, noe som gir en svarprosent på ca. 29 %. Tatt i betraktning at mottakerne av skjema ikke er et utvalg, men en total gruppe, gir 560 svar et tilstrekkelig statistisk grunnlag for videre vurderinger. Norsk Statistikk (NORSTAT) på Lillehammer gjennomførte selve undersøkelsen med utsending og skanning av skjemaene. Skjemaet ble sendt ut rundt mars, og svarfristen var 10. mars. Om svargivningen generelt Vurdering av svarprosent i ulike grupper Kun 24 stk (4 %) svarer at de ikke er skogeier. Dette er en liten gruppe, og kan derfor ikke brukes isolert. Av aldersgrupperingene utgjør gruppen under 30 år kun 16 personer og av disse er 4, dvs. 25 %, ikke skogeiere. Dette gir et for lite tallmateriale for inngående vurderinger. 341 (60 %) av respondentene har oppgitt hvor stor andel skog- og utmarksnæring utgjør av familiens samlede bruttoinntekt. Ikke svar På spørsmål som går direkte på kursform, kursgjennomføring, tema og informasjon om kurs er andelen som ikke har svart på spørsmålene i de eldre aldersklassene (særlig den eldste) høy. I noen av spørsmålene hvor flere ulike kriterier / påstander er satt opp under hverandre, kan det virke som om respondentene har valgt ut de som er mest aktuelle for seg, og så avstått fra å svare på de som ikke er aktuelle. Dette til tross for at svaralternativene Ingen betydning eller Passer ikke og lignende har vært til stede. Kommentarene i dette notatet baserer seg for vurdering i forhold til prosentvis svargivning og må kun tolkes som tendenser. Det er ikke gjennomført noen statistiske analyser. Hvem var det som svarte på undersøkelsen - Respondentprofil For å danne et bilde av hvem som har svart på undersøkelsen har vi trukket ut hovedresultatene og kommet fram til en gjennomsnittlig respondent: Kvinnelig skogeier i Viken med alder mellom år. Bor på eiendommen og eier eiendommen alene. Skogareal under 500 daa og inntekten av skogen betyr lite for familiens inntekt (50 % har under 6 % av bruttoinntekta fra skogen). Hun er utdannet på høgskole/universitetsnivå, men har ikke formell utdanning innen skogbruk. Hun er utstyrt med edb-utstyr og tilgang til e-post og Internett, og mener hun behersker dette godt. Hun mener at det er viktig å utnytte skogens økonomiske verdier, men det er litt usikkert om kr i årlig nettoinntekt (før skatt) fra skogen er nok til å utløse 5

6 hogst. Samtidig betyr trivsel, opplevelser og andre verdier i skogen hennes mye. Avgjørelser om gjøremål i skogen tar hun selv eller i samråd med samboer/ektefelle. Hun medgir at mangel på skogbrukskunnskap gjør at hun vegrer seg for å ta beslutninger om gjøremål i skogen sin. Potensialet for kurs Flere av svarene avdekker et kurspotensial for denne målgruppen. Mange mener at mangel på skogbrukskunnskap hindrer dem i å ta beslutninger. Kun en svært liten andel har skogbruksutdanning, og få har gjennomført kurs i løpet av siste 3 år. Tidsklemma viktigst for at man ikke har gjennomført kurs siste 3 år; mangel på tid og en barn/familiesituasjon som gjør det vanskelig. En forholdsvis stor andel oppgir at de ikke er blitt gjort kjent med kurstilbud. Gjennomsnittskurset Gjennomsnittskurset er et relativt rimelig 4 timers kveldskurs med godt faglig innhold på et grunnleggende nivå, og med reisetid på opptil 1 time. Kursinnholdet kan være hvilket som helst skogfaglig tema. Overnatting er ikke noe problem på kurs som ev. måtte kreve dette. De fleste vet ikke eller har ikke svart på hvor ofte de ønsker å gjennomføre kurs, men de som har svart ønsker ett kurs hvert år. En annen måte de foretrekker å tilegne seg kunnskap på er direkte kontakt med skogbruksfunksjonærer eller å søke kunnskap på egenhånd i bøker/brosjyrer. Fjernundervisning og studiepoeng, -aldersbetingede tilbud? Kurs med studiepoeng, fjernundervisning eller kompetanse på Internett er ikke spesielt godt egnet for å treffe alle aldersgrupper. Tallene viser en tendens til at disse tiltakene passer best for de yngste (tallgrunnlaget i disse gruppene er noe usikkert pga. få svar). Om fjernundervisning er ønsket, prioriteres dette i kombinasjon med samlinger. Informasjon Informasjon om kurs ønskes først og fremst pr. post og gjennom medlemsbladet i skogeierforeningen. Om lag halvparten oppgir e-post som en god kanal for å få informasjon om krus. Informasjon på Internett er ikke preferert. Dette gjenspeiles i en svært lav andel som bruker hjemmesidene til Viken Skog og SKI jevnlig. 6

7 Dialogkonferansen Dialogkonferansen ble gjennomført på Klækken Hotell juni kvinnelige skogeiere fra Viken skogs område deltok. Målet med konferansen var å benytte en kvalitativ metode for å belyse deler av resultatene fra spørreundersøkelsen. I tillegg ønsket vi å utvikle kompetanse på fokusgruppe-metodikken. Deltakerne ble delt i to grupper hvor hver gruppe ble ledet av personer fra SKI. Samtalene ble tatt opp på lydbånd for senere gjennomgang og dokumentasjon. Begge gruppene diskuterte følgende tre tema: forvalterrollen, ønsket kurstema og kursform. Hvem deltok på dialogkonferansen Respondentprofil For å få et bilde på hvem deltakerne var, fylte alle ut spørreskjema som ble benyttet i spørreundersøkelsen i forkant av prosjektet. Dette gav følgende respondentprofil: Kvinnelig skogeier i Viken ca 50 år. Nesten halvparten bor utenfor eiendommen og alle bortsett fra en eier eiendommen alene. Skogareal over daa og inntekten av skogen har begrenset betydning for familiens inntekt (over 70 % har under 14 % av bruttoinntekta fra skogen). Hun er utdannet på høgskole/universitetsnivå, over 40 % har formell utdanning innen skogbruk. Hun er utstyrt med edb-utstyr og tilgang til e-post og Internett, og mener hun behersker dette middels til godt. Hun mener at det er viktig å utnytte skogens økonomiske verdier, men det er usikkert på om kr i årlig nettoinntekt (før skatt) fra skogen er nok til å utløse hogst. Over halvparten (57 %) er helt eller litt enige i at trivsel og opplevelser og andre verdier i skogen betyr mer enn å utnytte skogen økonomisk. Avgjørelser om gjøremål i skogen tar hun selv eller i samråd med samboer/ektefelle. Litt under halvparten medgir at mangel på skogbrukskunnskap gjør at hun vegrer seg for å ta beslutninger om gjøremål i skogen sin. Resultatene viser at deltakerne på dialogkonferansen er gjennomgående mer aktive og interesserte skogeiere enn gjennomsnittet i spørreundersøkelsen. Disse resultatene kan blant annet forklares med at for å prioritere tid til å delta på et slikt arrangement må man være mer enn gjennomsnittlig interessert i temaet som skal tas opp. I tillegg ble deltakerne rekruttert etter forslag fra regionlederne i Viken. Når disse kommer med forslag er det naturlig å tro at de foreslår personer som er eller har vært aktive på mange måter. Hva sa dialoggruppene? Forvalterrollen Deltakerne har vanskeligheter med å sette ord på det de gjør når de forvalter. Generelt synes deltakerne at det å forvalte skog er morsomt, selv om enkelte mener det er en utfordring å beholde gleden ved det å forvalte pga. ulike krav og forventninger. Det kan være en utfordring på godt og vondt med press fra allmennhet og myndigheter. De fleste oppgir at de har behov for å ha noen å diskutere med og få råd av i forbindelse med det å ta beslutninger for eiendommen. Det kan være vanskelig å være alene om å ta avgjørelser dersom slike rådgivere mangler. Terskelen for å søke hjelp synes å være lav. Mange utfører (med glede) noe praktisk arbeid (unntatt hogst) i egen skog. Det å få noe økonomisk ut av eiendommen sees på som en utfordring, og det påpekes som viktig å utvikle eiendommen. Hoveddrivkraften er å holde eiendommen i orden med tanke på neste 7

8 generasjon. Deltakerne oppgir at dette ansvaret noen ganger kan være tungt å bære. Tid er en minimumsfaktor, de rekker ikke alt de gjerne skulle gjort i egen skog. Kurstema Det sosiale aspektet (nettverksbygging) ved det å delta på kurs trekkes fram som viktig av flere. Det at flere har deltatt på kurs kan tyde på at deltakerne er mer aktive enn gjennomsnittet. Deltakerne uttrykker usikkerhet omkring hva de ønsker / mener de har behov for av kompetansebygging Deltakerne ser på studieleder, skogbrukssjef og skogbruksleder som viktige nøkkelpersoner når det gjelder kompetanse. Likevel påpekes det at skogeier må ha en faglig oversikt sjøl. I gruppene er det delte meninger om det er behov for reine jentekurs. Ut i fra dialogen kommer det fram at personlig kontakt i form av ringerunder er beste (eneste?) måten å få tak i deltakere til kurs. Kurstema i følge deltakerne Alternativ utnyttelse av utmark Forvalterkurs inkl. virkesutnytting Biologisk grunnlag for eiendommer Skogbruksplan ressursoversikt Skatt, skogavgift, lovverk Kurs i forvaltning på avansert nivå. Kursform Gruppene er enige om at kompetanse er viktig for å skjøtte forvalterrollen. Ut i fra svarene kan det virke som det er en kombinasjon av flere faktorer (både sosiale og faglige) som avgjør om de vil melde seg på kurs. Kursene bør i følge deltakerne kunne gjennomføres lokalt (i nærheten av eiendommen) pga. ønsket om nettverksbygging. Nesten ingen har erfaring med kurs over Internett, men flere signaliserer at det kan virker interessant. En ulempe ved fjernundervisning er at det kan bli ensomt. Det sosiale elementet ved å delta på kurs faller bort. Ikke alle har internett hjemme, og må da gjøre kurset på jobb. De som har tilgang på Internett hjemme føler det som et press / får dårlig samvittighet av å ha kurset hengende over seg hele tiden. Dersom fjernundervisning skulle være aktuelt, må ikke fagstoffet være for tørt (også kalt sovemedisin ), da dette ville være tungt å lese/tilegne seg fra skjerm. Det positive ved fjernunderisning er at det kan gjennomføres når deltaker selv har tid. Det ble også påpekt at det er et aldersspørsmål om forholdet til bruk av Internett. Gruppene kom med positive reaksjoner etter demonstrasjon av et eksisterende tilbud på Internett. På spørsmål om hvordan samlingsbehovet kan løses ved kurs over Internett kommer følgende forslag: Tett faglig (umiddelbar) veiledning/oppfølging på nett Skogdagvariant fysisk samling Eget påbyggingskurs på Internett etter ordinært kurs Samarbeide med andre på nett. 8

9 Deltakerne ble utfordret til å komme med forslag til alternative kursformer: Kombinere kurs i skogbruk med fritidssyssel f.eks. spa-opphold med faglig innhold Studiering med veileder. Ordinære kurs med foreleser. Fjernundervisning / videokonferanse Nett-skog - en rådgiver på nett Veileder / mentor Som nevnt under Forvalterrollen påpeker deltakerne viktigheten av å ha noen å spørre til råds, - en faglig veileder / mentor. Deltakerne er usikre på det økonomiske potensialet på gården. For å avdekke potensialet har de behov for å ha med en person ut i egen skog som kan vurdere sammen med dem (teoretiske kurs er ikke tilstrekkelig). Noen uttrykte en viss skepsis til å bli prisgitt personens meninger og oppfatninger i en tidlig fase i eierskapet. 9

10 PC-bruk-undersøkelsen Dette var en kvalitativ undersøkelse gjennomført blant 6 kvinnelige skogeiere hjemme hos dem selv ved deres egen PC. Deltakerne ble tilfeldig plukket ut blant de som tidligere hadde deltatt i SKI s spørreundersøkelse blant kvinnelige skogeiere i Vikenområdet. Deltakerne ble først kontaktet pr. telefon, og spurt om de var villige til å delta i undersøkelsen. De fikk deretter et brev eller en e-post hvor de fikk opplyst webadressen og bedt om melde seg på et nettkurs med navn PC-bruk. Etter å ha meldt seg på kurset fikk de tilsendt et brukernavn og passord, samt adressen for SKIs nettkurs. De fikk også beskjed om å finne den første oppgaven og gjennomføre den. Svaret skulle sendes som e-post til veileder. Resten av undersøkelsen ble gjennomført hjemme hos den enkelte deltager med en observatør sittende ved siden av dem for å se hvordan de gjennomførte de ulike oppgavene. Vi lot alle laste ned, skrive ut og fylle ut det samme spørreskjemaet som ble brukt til spørreundersøkelsen blant kvinnelige skogeiere i Vikenområdet, som de tidligere har deltatt i. Hensikten med dette var å se hvordan de utvalgte kandidatene var i forhold til gjennomsnittet ellers i undersøkelsen. Dette ga følgende respondentprofil for kandidatene: Kvinnelig skogeier i Viken drøyt 40 år. 2/3 bor på eiendommen og alle bortsett fra en eier eiendommen alene. Skogareal over daa og inntekten av skogen har begrenset betydning for familiens inntekt (2/3 har under 30 % av bruttoinntekta fra skogen). Hun er utdannet på høgskole/universitetsnivå, over 2/3 har formell utdanning innen skogbruk. Hun er utstyrt med edb-utstyr og tilgang til e-post og Internett, og mener hun behersker dette middels til godt. Hun mener at det er viktig å utnytte skogens økonomiske verdier, men kr i årlig nettoinntekt (før skatt) fra skogen er neppe nok til å utløse hogst. Halvparten er helt eller litt enige i at trivsel og opplevelser og andre verdier i skogen betyr mer enn å utnytte skogen økonomisk. Avgjørelser om gjøremål i skogen tar hun selv eller i samråd med samboer/ektefelle. Kun en deltaker medgir at mangel på skogbrukskunnskap gjør at hun vegrer seg for å ta beslutninger om gjøremål i skogen sin. Undersøkelsen viste at utstyret den enkelte hadde hjemme var rimelig godt oppdatert. 5 av 6 hadde Windows XP som operativsystem, og 5 av 6 hadde en skjermoppløsning på 1024 x 768. En hadde imidlertid fortsatt skjermoppløsning på 800 x 600, og hadde dermed problemer med å få sett en del nyere nettsider, både generelt og av SKI sine sider. Alle hadde skriver tilknyttet PC-en, og kunne bruke den. Kun halvparten hadde bredbånd, og enkelte tyngre sider tok det derfor lang tid å få lastet ned. Det er derfor fortsatt viktig å lage sider som kan åpnes også på modem eller ISDN, og tydelig merke linker til sider med tyngre innhold slik at brukeren på forhånd blir gjort klar over at det kan ta tid å laste ned innholdet. Lyd på PC-en ble sett på som mindre viktig, og kun to hadde høytalere tilknyttet PC-en, men kun en hadde slått dem på. De fleste hadde imidlertid Windows Media Player på sin maskin, slik at de kunne åpne og se videoer av vanlige formater som for eksempel -mpeg. Ingen av deltagerne klarte å åpne og se videoer av nyere formater, og de viste heller ingen interesse for å prøve å finne ut hvordan de skulle kunne gjøre det. 10

11 I undersøkelsen ble det sett på hvilket forhold de hadde til ulike filtyper, og det var excel- og pdf-filer som ble testet ut. Alle hadde tidligere brukt Excel, og de visste hvordan de fant fram i et flerfanet excel-ark. De fleste hadde også kjennskap til pdf-filer og hadde brukt dem mer eller mindre bevisst. To av deltagerne hadde ikke noe bevisst forhold til hva slags filtyper ulike filer var i og tenkte ikke over det, så lenge innholdet var synlig på skjermen. Når det gjelder menyer og lignende i Java hadde flere problemer med å få vist og brukt dem. Java lå tidligere innebygd i Internet Explorer (som er den nettleseren alle deltagerne brukte), men i de siste versjonene har ikke Java vært med, slik at brukeren selv må laste ned og installere det. Java bør derfor i minst mulig grad brukes i viktige funksjoner som for eksempel menyer. Skulle det derimot være nødvendig å bruke Java-appleter på enkelte sider er det svært viktig at en på samme side legger en link til en side hvor Java kan lastes ned. Generelt sett viste undersøkelsen av de fleste vegrer seg for å laste ned eller installere programmer og plug-ins på PC-en. Kommer de til en side de ikke får opp, hopper de over den, og finner noe annet i stedet. Det må presiseres at dette gjelder i størst grad på hjemme-pc-en. Flere av deltagerne bruker pc i jobbsammenheng, og de fortalte at der har de andre, for eksempel it-ansvarlige som tar seg av oppdateringer og installasjoner. Når det gjelder manøvrering på nettsider viste undersøkelsen at det er viktig å samle lignende stoff på ett sted og at de slipper å lete rundt flere steder på ett nettsted etter samme type stoff. Det er også viktig å få klart fram hvilken målgruppe stoffet er beregnet på. De som virket vant med bruk av PC gikk raskt på sider med søkefunksjon for å finne det de var ute etter, og det er derfor viktig at nettstedene legges til rette med gode søkefunksjoner. For enkelte av deltagerne var det forvirrende at linker åpnet nye vinduer. De hadde problemer med å manøvrere mellom de enkelte vinduene. Noen hadde også problemer med å skjønne at de kom til startsiden ved å klikke på logoen øverst på sidene. Det er derfor viktig at nettsider også har en egen hjemknapp eller link. Generelt kan det sies at deltagerne ser på PC-en som et greit hjelpemiddel, verken mer eller mindre. De har ikke så stor interesse av det tekniske, og får de problemer med PC-en gjør de lite eller ingen ting for selv å løse det. Alle deltagerne her var kvinner, men det antas at forskjellen på kunnskapen om bruk av PC-en mellom kvinnelige og mannlige skogbrukere ikke er så stor. 11

12 Gjennomførte kurs Om kursene Viken skogeierforening (fra Viken Skog BA) har vært en av samarbeidspartene i prosjektet Brukertilpassede kompetansetiltak for kvinnelige skogeiere. Viken har hatt sin egen kvinnesatsing hvor målet er å oppnå 40 % kvinneandel i styrer, råd, utvalg og ledelse innen Som en del av dette arbeidet ble det gjennomført regionvise kvinnesamlinger (9 stk.) høsten På samlingene ble det benyttet Aktivt Skogbruk-instruktører. Åtte av samlingene ble evaluert som en del av KIL-prosjektet. Viken tok initiativ til å gjennomføre to introduksjonskvelder for nye skogeiere i region Land/Hadeland. Innholdet på kveldene var utviklet av Aktivt Skogbruk-instruktører, og evaluert av SKI. Dette tilbudet vil bli et integrert tilbud i Aktivt Skogbruk. Disse kveldene var ikke egne kvinnearrangement, men de dannet en mal for de regionvise kvinnesamlingene. På disse to arrangementene var det 23 deltakere, hvor 7 var kvinner. I samarbeid med Viken har SKI gjennomført fire innføringskurs i skogbruk. Disse kursene var justerte kurs av det tidligere Innføring i skogbruk -tilbudet i Aktivt Skogbruk. Det var planlagt egne kvinne -kurs. På grunn av vanskeligheter med å få tak i deltakerer, ble kursene gjennomført med en mannlig deltaker på hvert av arrangementene. Med i evalueringen er det også inkludert et ordinært innføringskurs som ble gjennomført som en del av kvinnesatsingen i Vikens skogeierlag i Hallingdal. Til sammen har SKI evaluert 15 arrangementer med til sammen 186 deltakere som er trukket inn i KIL-prosjektet. Om svargivningen Introduksjonskveldene Arrangementene tyder på en stor interesse for kurs. Over 60 % av deltakerne betraktet arrangementet som oppstarten på en kompetanseoppbygging over litt tid (3 5 år). 92 % av deltakerne følte at de fikk sine forventninger til kvelden innfridd, og 87 % mente at deres motivasjon for å bygge opp skogbrukskompetanse etter kvelden var blitt større. I gjennomsnitt over kveldens seks hovedtemaer, mente 83 % av deltakerne at verdien for dem var stor eller svært stor. Av innholdet som ble vurdert høgest kan nevnes; skogeiers ansvar og utfordringer, litt om skogens betydning, skogbruksplanen, og skogbrukets aktører. Vikens regionvise kvinnesamlinger I perioden november 2005 til januar 2006, ble det gjennomført 9 regionvise kvinnesamlinger i Viken. Åtte av disse ble evaluert av SKI. Til sammen var det 126 deltakere på disse 8 samlingene. 56 % av deltakerne betraktet arrangementet som oppstarten på en kompetanseoppbygging over litt tid (3 5 år), samtidig som 20 % også betraktet arrangementet som en mulighet for å bygge fagsosialt nettverk. 97 % av deltakerne følte at de fikk sine forventninger til kvelden innfridd, og 83 % mente at deres motivasjon for å bygge opp skogbrukskompetanse etter kvelden var blitt større. 17 % mente at den var uendret etter samlingen, men noen kommenterte at den var høg fra før. 12

13 I gjennomsnitt over kveldens seks hovedtemaer, mente 84 % av deltakerne at verdien for dem var stor eller svært stor. Skogbruksplanen var ikke et tema på alle arrangementene, men der dette ble berørt, ble dette temaet spesielt godt mottatt. Deltakerne ble spurt om hvilke temaer som de mente var mest aktuelle for dem de nærmeste tre årene. Om lag halvparten av dem ønsket et innføringskurs i skogbruk, og nær 60 % ønsket opplæring i praktisk utførelse av skogbrukstiltak. Ellers ønsket ca. halvparten kunnskaper innen biologiske, skogøkonomiske og administrative emner. Innføringskursene I samarbeid med Viken ble Aktivt Skogbruk sitt kurs Innføring i skogbruk supplert med temaene miljøhensyn og næringsutvikling. Det ble gjennomført fire test-kurs, samt at det ble gjennomført et ordinært kurs i Hallingdal med det samme innholdet. På alle fire test-kursene var det med en mannlig deltaker. Til sammen var det 37 deltaker på disse 5 kursene. Kursene ble gjennomført med en kveld inne og en påfølgende befaringsdag (til sammen 10 timer). Foruten miljøhensyn og næringsutvikling, la den første kurskvelden mest vekt på temaer som skogens betydning, skogeiers ansvar og utfordringer, skogbrukets aktører, skogbruksplanen, tømmeromsetning og skogsdriftas økonomi. I tillegg ble de ulike faser av omløpet i skogen berørt. Omløpets ulike faser og tilhørende skogbrukstiltak var hovedtemaene for den påfølgende befaringsdagen. Evalueringsskjemaet ble utfylt etter den teoretiske kurskvelden. Kursdeltakernes gjennomsnittsalder var 44 år, og i snitt hadde de vært skogeiere i 5 år. Over halvparten av dem hadde deltatt på en av kvinnesamlingene til Viken tidligere. Snaut 80 % av deltakerne mente at det i stor grad var viktig at det finnes kurstilbud hvor det kun er kvinnelige deltakere. Alle deltakerne følte at de i stor grad fikk innfridd sine forventninger til kurset. I gjennomsnitt over kveldens hovedtemaer, mente 89 % av deltakerne at verdien for dem var stor eller svært stor. Skogbruksplanen var det temaet som desidert ble vurdert som av størst verdi for deltakerne, hele 97 % vurderte verdien for dem som stor eller svært stor, med hele 40 % i den sistnevnte kategorien. Av annet innhold som ble vurdert høgt kan nevnes; skogeiers ansvar og utfordringer, miljøhensyn, hogst og foryngelse. Deltakerne ble spurt om hvilke typer kurs de kunne tenke seg å gjennomføre i løpet av en kommende tre-års-periode. Snaut 70 % ønsker kurs om praktisk utførelse av skogbrukstiltak. 65 % ønsket kurs med administrative emner, mens drøyt 40 % av deltakerne ønsket kurs med biologiske og skogøkonomiske emner, samt næringsutvikling som tema. Oppsummering Disse undersøkelsene viser at det er et vesentlig potensial for kurs, men utfordringen er å nå ut med informasjon som blir tilegnet, og som får skogeierne til å prioritere tid på kursgjennomføring. Av ønskede temaer og kursinnhold er det trolig forskjell på kvinner og menn, dog er det en preferanse blant kvinnelige skogeiere om kurs med kun/flest kvinnelige deltakere. 13

14 Skogeierlos-ordningen Bakgrunn Gjennom den siste tiden er det vært diskusjon omkring hvordan få tilrettelagt informasjon og kompetanse for dagens skogeiere. Både våre egne undersøkelser, samtaler med skogeiere knyttet til KIL-prosjektet og andre undersøkelser, f.eks. Den nye skogeieren gjennomført av Bygdeforskning, viser et behov for kontakt mellom nyetablerte eller tidligere lite aktive skogeiere og skogbruksnæringen. Dette behovet har også blitt økende etter en nedbygging av offentlig og privat veiledningstjeneste over siste ti-års-periode. Mange uttaler at de ønsker å gjennomføre kompetansetiltak, samtidig som kurs-statistikkene siste år viser en nedgang. Mange skogeiere har ikke lenger et nettverk knyttet opp mot skogbruksnæringen, og faglig usikkerhet får en følge i redusert engasjement og aktivitet. Med denne bakgrunnen ønsker SKI å vurdere andre metoder for å engasjere og øke kompetansen blant dagens skogeiere. Utgangspunktet for en slik oppgave, bør starte med å få til en interessant og tidseffektiv introduksjon til skogbruket lokalt. Dette er tankene bak etableringen av en skogeierlos-ordning. Dette er en ordning hvor en erfaren skogeier skogeierlosen knytter til seg et begrenset antall skogeiere uten særlig skogbrukserfaring gjennom en tidsbegrenset periode. Ordningen bygger på en gruppementor-tankegang, hvor en erfaren skogeier skal veilede lose andre mindre erfarne skogeiere inn i det lokale skogbruket som en introduksjon til næringen. Denne gruppen med den erfarne skogeierlosen og de andre mindre erfarne skogeierne samles i en lokal skogeierring. Om pilot-undersøkelsen Rekruttering Rekruttering av så vel skogeierlosen som medlemmene i skogeier-ringen er et viktig tema. I dette prosjektets pilot-undersøkelse er dette ikke diskutert. I denne undersøkelsen henvendte vi oss direkte til en skogeier vi mente hadde de riktige kvalifikasjonene som skogeierlos. Denne skogeieren var godt kjent i kommunen, og kom med forslag til medlemmer i skogeierringen. Vis ser for oss at rekruttering av skogeierloser og medlemmer i skogeier-ringene er et arbeid som må forankres lokalt. Skogeierlagene er i denne forbindelse en viktig ressurs. Dette er en problemstilling som vil bli vurdert i større grad i et eget prosjekt. Skogeierlosens kompetanse I vår pilot-undersøkelse hadde skogeierlosen en 2-dagers opplæring ved SKI. Her ble skogfaglige temaer diskutert, samt gruppepedagogikk og presentasjonsteknikk. Ved evalueringen i etterkant av pilot-undersøkelsen ble særlig pedagogikk og presentasjonsteknikk understreket. Ellers er det viktig at skogeierlosen har en bred erfaring i å forvalte en skogeiendom. Dette behøver nødvendigvis IKKE å inkludere erfaring med praktiske skogbrukstiltak. Denne ordningen ønsker å bidra til å stimulere til at aktiv skogeiendomsforvaltning ikke betyr at man må arbeide praktisk i skogen selv. 14

15 Den viktigste egenskapen ved skogeierlosen er interessen for å stille seg til disposisjon for andre skogeiere. Dette må være en egenskap skogeierlosen har i utgangspunktet. Denne egenskapen kan ikke en slik ordning lære noen, mens annen fagkompetanse skal ordningen ivareta. Gjennomføring av skogeier-ringen I vår pilot-undersøkelse gjennomførte vi to samlinger i skogeier-ringen. Den første var en kveld inne og hjemme hos skogeierlosen. Denne kvelden var for å bli kjent med hverandre og med hva man ønsket skulle bli tatt opp ved neste møte. Den andre samlingen var en dags-befaring i skogen til skogeierlosen. Her ble det diskutert temaer som skogeierlosen var forberedt på etter kvelden i forkant. Avslutning Både fra skogeierlosen og de tre medlemmene i skogeier-ringen fikk vi overbevisende tilbakemeldinger om at dette er en ordning man bør vurdere videre. Det ble understreket at ordningen ikke blir for omfattende og tidkrevende for deltakerne, og at den begrenses i tid til 1 2 år for hver gruppe. Det ble videre understreket at det var viktig med relativt få deltakere (4 6 stk.) og at disse var de samme gjennom ordningen. Nettverksbygging var viktig. Erfaringene fra denne pilot-undersøkelsen tas med når et eget prosjekt omkring ordningen iverksettes på høsten Dette er også et KIL-finansiert prosjekt, hvor Allskog BA og Glommen Skog BA er samarbeidsparter. Oppsummering De ulike delprosjektene i dette prosjektet har gitt mye nyttig informasjon knyttet til å utvikle kompetansetiltak rettet mot kvinnelige skogeiere. Erfaringene så langt er dessuten at svært mye av de forholdene vi har fått avdekket i prosjektet bør ha stor overføringsverdi til de samme områdene knyttet til mannlige skogeiere. Det kan tyde på at de kurstemaene og det kursinnholdet som i dag finnes, i stor utstrekning tilfredsstiller de ønsker skogeierne har, men at det i større grad er på hvilken måte kursinnholdet formidles, som er utfordringen. Savnet av en velfungerende veiledningstjeneste er stor, og det bør satses på tiltak som ivaretar det fagsosiale elementet. Med nye grupper av skogeiere, må det etableres nye arenaer for nettverksbygging og muligheter for å utvikle møteplasser for utveksling av erfaringer og rådgivning. I denne forbindelse er det med stor spenning vi ser fram til gjennomføringen av prosjektet for skogeierlos-ordningen. Det er mange utfordringer knyttet til faglig innhold og gjennomføring av de ulike kompetansetiltakene. Likevel vil den største utfordringen være å nå ut med informasjon om disse tiltakene. Slik informasjon må gis på en slik måte at den når fram til skogeierne, at den absorberes og blir funnet så interessant at det prioriteres tid på å gjennomføre kompetansetiltakene. 15

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Evalueringsrapport 1.0 Bakgrunn Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Rapport 2/09 www.agroutvikling.no Innhold 1. Om undersøkelsen... side 5 1.1 Bakgrunn... side 5 1.2 Formål side 5 1.3 Avgrensinger og definisjoner.

Detaljer

Testadministrasjon. Digitaltesten

Testadministrasjon. Digitaltesten Testadministrasjon Digitaltesten Gjennomføringen Testveileder i Digitaltesten = lærer i data Kun sertifiserte testveiledere fra Vox kan gjennomføre kartleggingen Alternativt: Testveileder leder testingen

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Æ e E-Trønder (Ref #12b41826)

Æ e E-Trønder (Ref #12b41826) Æ e E-Trønder (Ref #12b41826) Søknadssum: 170 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Trondheim folkebibliotek

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Elektronisk dokumenthåndtering

Elektronisk dokumenthåndtering Inviterer til nettkurset Elektronisk dokumenthåndtering Oppstart og varighet: Løpende oppstart den 15. i hver måned - 1 års varighet. Målgruppe: Arkivmedarbeidere og arkivledere i all offentlig forvaltning.

Detaljer

Digitaltesten 2. Testadministrasjon

Digitaltesten 2. Testadministrasjon 2 Testadministrasjon Testveileders oppgaver: Oppstart Opplæring Bestille tester Veilede deltaker/ vurdere opplærings behov Klargjøre pcer Tar ut rapporter Informere om testen Gjennomføre testen Oppstart

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

4. Installasjonsveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse -

4. Installasjonsveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse - 4. Experior - rich test editor for FitNesse - 4.1. Forord Denne rapporten inneholder installasjonsveiledning for Experior. Experior er tilpasset for installasjon i oppdragsgivers utviklingsmiljø. Det er

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

1. Installasjon og lydtilpasning

1. Installasjon og lydtilpasning 1. Installasjon og lydtilpasning Dette kapitlet vil veilede deg gjennom installasjonen av Logos og gi en veiledning for nødvendige lydinnstillinger. 1.1. Autorun installasjon Logos distribueres via Internett

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO)

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO) Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO) Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen...

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for byggesaksbehandling Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 5 5 Analyse

Detaljer

DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR

DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR Innhold 1. Innlogging i systemet... 3 2. Forsiden av portalen... 3 3. Redigere spørreskjema... 4 3.1 Spørsmål skal

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Oppegård kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppegård kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

TESTRAPPORT... 91 FORORD... 91 INNHOLD... 92 23 INNLEDNING... 93 24 TEST AV SYSTEMET... 93. 24.1 Databasen og SQL spørringer... 93

TESTRAPPORT... 91 FORORD... 91 INNHOLD... 92 23 INNLEDNING... 93 24 TEST AV SYSTEMET... 93. 24.1 Databasen og SQL spørringer... 93 90 Testrapport Forord Dette dokumentet er testrapporten for hovedprosjektet, og skal gi en oversikt over all testing utført på systemet under og etter ferdigstilling, samt feil og løsninger gruppen har

Detaljer

HEMIT EKSTRANETT HVORDAN GJØR JEG DET? 03 Laste opp dokumenter

HEMIT EKSTRANETT HVORDAN GJØR JEG DET? 03 Laste opp dokumenter HEMIT EKSTRANETT HVORDAN GJØR JEG DET? 03 Laste opp dokumenter Introduksjon Denne brukerveiledningen er laget for Hemit Ekstranettportal. (https:\\ekstranett.helse-midt.no\) I dette dokumentet tar vi for

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Studentundersøkelsen 2014

Studentundersøkelsen 2014 Studiesenteret.no Formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har som formål å evaluere studenters mening om Studiesenteret.no. Metode og utvalg Spørreskjemaet er sendt ut til 6 ved Studiesenteret.no

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Innbydelse til Forum for informasjonssikkerhet For 9. gang arrangeres Forum for informasjonssikkerhet i Bodø Undertegnede

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Prosjektets målsettinger: Hovedmål: Øke aktiviteten og verdiskapinga

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

En undersøkelse for ODA NETTVERK av TNS Gallup januar 2013. Andelen kvinner i norsk IT-bransje

En undersøkelse for ODA NETTVERK av TNS Gallup januar 2013. Andelen kvinner i norsk IT-bransje Andelen kvinner i norsk IT-bransje En undersøkelse for ODA NETTVERK av TNS Gallup januar 2013 Om undersøkelsen Hva: Denne undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup AS på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet

Detaljer

Statistikk - case høst 2007. Institutt for samfunnsøkonomi

Statistikk - case høst 2007. Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Case i: MET 80061 Statistikk Utleveringsdato: 06.12.07, kl. 09.00 Eksamen avholdes:20.12.07, kl. 09.00-12.00 Totalt antall sider: 6 Generelt Caset vil være gjenstand for ca.

Detaljer

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO Utført i perioden 20. nov. 2008 til 28. feb 2009 av Ingeborg Støverud Beitnes og Liv Marit Strupstad Rapport nr 01/09 Hvam, 2165 Hvam www.agroutvikling.no

Detaljer

START EGEN BEDRIFT. Bedriftsetablererkurs med veiledning. Tilrettelagt for fremmedspråklige

START EGEN BEDRIFT. Bedriftsetablererkurs med veiledning. Tilrettelagt for fremmedspråklige START EGEN BEDRIFT Bedriftsetablererkurs med veiledning Tilrettelagt for fremmedspråklige Et gratis tilbud til deg som vurderer å starte - eller nettopp har startet - egen bedrift. Påmeldingsfrist: Mandag

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg:

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg: Denne analysen beskriver hvilke tiltak institusjonene kan gjøre for å oppnå høy svarprosent på spørreundersøkelsen Studiebarometeret. Analysen baserer seg på erfaringer fra pilotundersøkelsen som ble gjennomført

Detaljer

HR analysen. Ny versjon 2009. Brukermal. Ledere

HR analysen. Ny versjon 2009. Brukermal. Ledere HR analysen Ny versjon 2009 Brukermal Ledere Side 2 - Pålogging Side 3 - Velge roller Side 4 - Struktur Side 8 - Lese besvarelser Side 10 - Legge ut undersøkelser/ medarbeidersamtale Side 15 - Fag/Handlingsplan

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Øverst i høyre hjørne (1) kan du logge deg inn med brukernavnet og passordet du har fått per epost.

Øverst i høyre hjørne (1) kan du logge deg inn med brukernavnet og passordet du har fått per epost. Bruksanvisning for Sikkerhetsrommet Denne bruksanvisningen gir deg litt praktisk informasjon om hva som venter deg når du nå tar i bruk Sikkerhetsrommet. Steg Logg inn Det første du må gjøre er å gå til

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Retningslinjer for børsmeldinger via Internett

Retningslinjer for børsmeldinger via Internett Retningslinjer for børsmeldinger via Internett Versjon 3.2 / 08.11.2001 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Programvare...3 3. Tilgang til systemet...4 4. Navigering...5 5. Børsmelding...5 5.1 Velg

Detaljer

https://nhh.itslearning.com/

https://nhh.itslearning.com/ e-læringssystemet https://nhh.itslearning.com/ Sist oppdatert 09.08.2012 13:18 1 1. Hva er It s Learning? It's Learning er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om alle våre kurs/studier,

Detaljer

https://nhh.itslearning.com/

https://nhh.itslearning.com/ e-læringssystemet https://nhh.itslearning.com/ Sist oppdatert 08.09.2009 10:07 1 1. Hva er It s Learning? It's Learning er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om alle våre kurs/studier,

Detaljer

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Hva er målet med arbeid med bistand? Mål: Bistand med sikte på integrering av personer med redusert arbeidsevne i ordinært

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Brukerveiledning. Searchdaimon AS phone: +47 21554200 www.searchdaimon.com Østensjøveien 34 fax: +47 21554201 info@searchdaimon.

Brukerveiledning. Searchdaimon AS phone: +47 21554200 www.searchdaimon.com Østensjøveien 34 fax: +47 21554201 info@searchdaimon. Brukerveiledning Sluttbrukerveiledning Searchdaimon Client Tools v1.2.5... 2 Søkefelt... 2 Innstillinger... 3 Installasjonsveiledning Searchdaimon Client Tools... 5 Sluttbrukerveiledning Searchdaimon Client

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Instruksjon om hvordan registrere kurs og arrangement i medlemsregisteret

Instruksjon om hvordan registrere kurs og arrangement i medlemsregisteret Instruksjon om hvordan registrere kurs og arrangement i medlemsregisteret For å registrere kurs, arrangement, temakvelder og annen aktivitet i laget ditt, må dette registreres i medlemsregisteret av hvert

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss

Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss Hvem er vi? Rune Synnevåg Systemutvikler Begynte i Uni Pluss juli 2008 Erik Faugstad Kundekonsulent Begynte i Uni Pluss mars 2009. Dette står på menyen

Detaljer

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.

Detaljer

Kom i gang med matrikkelklienten

Kom i gang med matrikkelklienten Kom i gang med matrikkelklienten Starte matrikkelklienten Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en starter matrikkelklienten til kartverket Matrikkelklienten til kartverket Føring

Detaljer