lyspunktet Ståle Gjersvold ny konsernsjef i TrønderEnergi KLP med historisk satsing i TrønderEnergi På linjebefaring etter Berit eid av trøndere

Transkript

1 lyspunktet 4_2011 BEDRIFTSBLAD FOR TRØNDERENERGI Ståle Gjersvold ny konsernsjef i TrønderEnergi side 6 KLP med historisk satsing i TrønderEnergi side 20 På linjebefaring etter Berit side 28 eid av trøndere

2 2 INNHOLD s. 3 Redaktørens spalte s. 4 Konsernsjefens spalte s. 5 Lekkasjesøk med fluoriserende fargestoff s. 6 Ny konsernsjef i TrønderEnergi s. 9 Ny produksjonssjef på plass s. 10 Mikkelholmen - en sjøkabelepoke er over s. 12 Etikkrådet med Rune Bratseth s. 13 Hedret for 25 års tjeneste s. 14 TrønderEnergi Loqal Bredbånd utvider s. 16 TrønderEnergi trues av overtredelsesgebyr s. 18 Fjernstyrer ansatte i Uganda s. 20 KLP med historisk satsing i TrønderEnergi s. 22 Kraftverkpioner på helservice s. 24 Til Topps sommeren 2011 s. 26 Lysere tider i byens gater med LED s. 28 På linjebefaring etter Berit s juni blir D-dag for nye MAFI 4/2011 Desember 2011_24. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf Nett: Loqal: Redaksjonsmedlemmer Ole Jørgen Frostad (red.) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Tore Wuttudal Hanne Afseth Terje Storvik Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte. Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn. s. 31 Samfunnsansvar i praksis s. 32 TrønderEnergi blant IA-bedriftene s. 34 Glimt fra... Forsiden: VAKKERT: En linjetrase i kjærlig førjulslys kan være et vakkert skue. Foto: Kjell Dahle

3 REDAKTØRENS SPALTE 3 Kraftmarkedet fungerer Strømpris vil alltid være et tema som vi i vår bransje til enhver tid må finne oss i å få spørsmål knyttet til, og oppmerksomheten rundt dette blir rimeligvis størst når prisene er høye eller på vei oppover. Grunnprinsippet er som kjent at strømprisen varierer i løpet av året, vanligvis etter et noenlunde forutsigbart mønster, hvor prisen er høyest om vinteren og lavest om sommeren. Det grunnleggende bak denne variasjonen er et tradisjonelt tilbuds-etterspørselsprinsipp, hvor prisen blir høyest når etterspørselen er størst og aller høyest når tilbudet samtidig er minst. I fjor på samme tid var spotprisen på rask vei oppover før den nådde en foreløpig topp i midten av desember på ca 80 øre/kwh. Da hadde vi en uvanlig lang sammenhengende kuldeperiode som startet allerede tidlig i november. Vi hadde samtidig vært gjennom en lang tørkeperiode og opplevd det vi i vår bransje kaller for et tørrår. Den hydrologiske balansen var helt nede på et historisk minimum, det vil si 40 TWh, mens den nå i flere uker har vært positiv. Dette har selvsagt sin bakgrunn i en svært våt periode med en tilhørende usedvanlig mild høst og førjulsvinter. Da blir strømforbruket lavt, og prisene faller tilsvarende. For en tilfeldig dag for ikke lenge siden var noteringen som Adresseavisen oppgir i sin spalte Spotpris strøm på 27,29 øre/kwh, mens den på samme tidspunkt i fjor var på 65,58 øre/kwh. Vi blir ofte spurt om hva vi tror om utviklingen av strømprisen framover, noe vi alltid er veldig forsiktige med å ha bombastiske meninger om. Men slik situasjonen er nå, kan vi vel si at sjansene for at vi vil oppleve høye priser i inneværende vintersesong er svært små. Men det kan aldri gis noen garanti for det. Vi er nemlig ikke bare avhengig av vannsituasjonen i Norge, men også hvordan produksjonsforholdene er i våre naboland. Som en del av et større kraftmarked får vi overført kraft fra Sverige, samtidig som vi i andre deler av året overfører kraft dit. Denne kraftutvekslingen er svært viktig for prisdannelsen, og førte i vinter til at vår kraftpris ikke ble på et enda høyere nivå enn det vi opplevde. Et velfungerende kraftmarked fungerer således slik at underskuddsområder kan få tilført kraft fra overskuddsområder og omvendt. I et nordisk perspektiv er det også en åpenbar fordel at vi har ulike produksjonskilder, som for eksempel svensk kjernekraft som kan kobles inn i deler av året hvor vannkraftanleggene ikke har nok drivstoff til å kunne kjøres for fullt.

4 4 KONSERNSJEFENS SPALTE 30 år i TrønderEnergi TrønderEnergi er et av vel 20 regionale energiselskaper i Norge. Det har gjennomgått en utvikling de senere årene som mange har lagt merke til og som vi kan være stolte av. Konsernet er preget av stor bredde i sin virksomhet og mange svært dyktige og kompetente arbeidstakere. Utviklingen har vært drevet fram av kompetansen i organisasjonen, og når jeg nå ser tilbake på tilgangen på kompetent ungdom til vår virksomhet, er jeg optimistisk med hensyn til framtidas utvikling for TrønderEnergi. Det hele startet med 1950 som det første driftsåret for Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk. Via Sør-Trøndelag Kraftselskap (S-TK) i 1970 til Trønder- Energi før årtusenskiftet. Det er mange forhold det kunne være verdt å dvele ved når jeg ser meg tilbake, men det ville føre alt for langt her. Jeg begynte i Sør-Trøndelag Kraftselskap 1. desember 1981, et selskap med 120 ansatte og en omsetning på 144 MNOK. Da hadde utbyggingen av Kraftverkene i Orkla kommet skikkelig i gang, og det preget selvfølgelig selskapet. S-TK hadde oppdekningsansvaret for kraftlagene i kommunene, dvs. ansvaret for å sikre tilstrekkelig krafttilgang for kundene i eierkommunene. Bygging av ny kraft var av den grunn viktig. Av andre ting som var av betydning i 80-årene, vil jeg kort nevne overtakelsen av Osen og Roan Kraftlag og byggingen av Astrid, Norges første moderne vindturbin. Osen og Roan Kraftlag var kimen i det som i dag er distribusjonsvirksomheten i TEN og sluttbrukervirksomheten i TEM. Astrid og etterfølgende Storebror var kimen i vår virksomhet på vindenergisiden. Den mest skjellsettende hendelse jeg kan komme på, var Stortingets vedtak av energiloven høsten Overgangen fra det gamle systemet der selskapene selv var ansvarlige for at det var tilstrekkelig tilgang på kraft, uansett temperatur og tilsigsforhold, til et system der kraftmarket skal gi signaler til utbygger om når det er fornuftig å bygge ut ny kraft, og til forbruker om når det er fornuftig å redusere forbruket. Overgangen mellom systemene var krevende, spesielt for aktører som relativt nylig hadde avsluttet store kraftutbygginger. Vi hadde derfor stort fokus på å få balanse i regnskapene de første årene etter Mange mente nok at det var for få overgangsordninger og at dette gikk vel fort, men det er også de samme menneskene som i dag sterkest forsvarer markedet og mener at det i det aller vesentligste fungerer etter forutsetningene. Gjennom 90-årene var utviklingen mot det kraftmarkedet vi ser i dag viktig. I tillegg hadde vi store saker knyttet til organisering, navn, eierskap og selskapsform fram mot at selskapet ble et aksjeselskap der Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke lenger var med som eier. Videre fram mot det konsernet vi utgjør i dag, ble det dratt i gang omfattende ny virksomhet. Konsernets investeringsvirksomhet i verdipapirer og industri er økt og profesjonalisert og lagt inn i et eget selskap og i et eget forretningsområde. Sluttbrukervirksomheten og vårt møte med markedet, kundene, er omorganisert og profesjonalisert. Vi har kommet svært godt i gang med bredbåndsvirksomhet som leverer internett, IP-telefoni og kabel TV. Virksomheten er organisert i et eget selskap, TrønderEnergi Loqal Bredbånd AS, og utgjør sammen med IKT-selskapet NidIT forretningsområdet IKT. Kjerneaktivitetene i nett og energiproduksjon er lagt i hvert sitt forretningsområde. Et vellykket oppkjøp av nettvirksomheten i Trondheim by med Klæbu og 50 prosent av vindkraftselskapet Sarepta er åpenbart viktige milepæler for konsernet. Begge deler er viktige bidrag til fornyet vekst i kjerneaktivitetene i konsernet. Med oppkjøpet av nettet i Trondheim, passerte konsernet nettkunder. Da gikk nettvirksomheten også over i et nytt reguleringsregime. Jeg må bekjenne at bevisstheten om nye krav til nettvirksomheten ikke lå tilstrekkelig høyt i den første tiden, og at vi derfor tråkket feil. Det beklager jeg sterkt. Dette har heldigvis ikke fått negative konsekvenser for noen. TrønderEnergi er et konsern som har vært og er i sterk utvikling. Det har vært en stor glede og et stort privilegium å få lov til å være en del av denne utviklingen. Jeg har ofte sagt og skrevet at denne utviklingen er kompetansedrevet. Det gjentar jeg svært gjerne. Det er alle dere som er ansatte som er TrønderEnergi og som sammen med styret og eierne driver det hele framover. Ståle Gjersvold tiltrer som ny konsernsjef ved årsskiftet. Det blir spennende å følge med den videre utviklingen i konsernet framover. Jeg ønsker Ståle velkommen til TrønderEnergi og ønsker ham og dere alle lykke til i det videre arbeidet. Så avslutter jeg her med en riktig god jul og et godt nytt år til dere alle.

5 LEKKASJESØK 5 HEMNE: -Dette er første gang TrønderEnergi bruker fargestoff ved lekkasjesøking i fyllingsdammer. Metoden ble utviklet ved vassdragslaboratoriet på SINTEF på 80-tallet. Prinsippet er egentlig ganske enkelt. Vi slipper ut fluoriserende rødfarge ved en rekke punkter på dammens innside, og registrerer tidspunktet for gjennomslag i lekkasjemålekummen på nedstrømssiden. Slik peiler vi oss inn mot lekkasjestedet. TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: MORTEN SKOGLUND Lekkasjesøk med fluoriserende fargestoff Morten Skoglund, senioringeniør og vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) i TrønderEnergi Kraft, har tatt i bruk metoden på dammen ved Vasslivatnet i Hemne. Sammen med TrønderEnergis lokale tilsynsmann, Ola Erik Røttereng, gjennomførte han lekkasjesøket i høst med assistanse fra SINTEF og NVE. Morten Skoglund er VTA-ansvarlig for TrønderEnergis egne vassdragsanlegg, pluss Orkla og Driva. Lekkasjen er på ingen måte alarmerende, men det er registrert en svak økning de siste årene, og det vurderes tettetiltak. regnet. Med utgangspunkt i 270 meter netto fall, kwh i årsproduksjon, og en strømpris på 35 øre kilowattimen får vi et produksjonstap på over kroner i året. Da må dere vente til våren med å fullføre lekkasjesøket? Slikt kan gjøres også vinterstid. Da bruker man isfisker-metoden; borer en rekke små hull og firer ned flasker med fargestoff som sprenges ved ønsket dybde. Men vi har ingen hast. Det foreligger ikke noen fare, og lekkasjen overvåkes automatisk, time for time, med instrumenter i lekkasjemålekummen. Stiger lekkasjen over et visst nivå, ringer varselklokkene ved produksjonssentralen på Berkåk. Damanleggene inspiseres årlig av lokale tilsynsmenn, som rapporter til VTA og TrønderEnergis leder. VTA er med på et periodisk tilsyn annethvert år, og hvert femte år gjennomføres det et hovedtilsyn, der man går gjennom sjekklister, tegninger og beregninger; Da har jeg med en ekstern kontrollør med tilsvarende kompetanse som min, for eksempel en kollega fra NTE, Statkraft eller NEAS, avslutter Morten Skoglund. Hvor stor lekkasje er det snakk om? Dette er avhengig av vannstanden i magasinet, men ved fullt magasin er lekkasjen omtrent 20 liter pr sekund. Ved lav magasinfylling stopper lekkasjen nesten opp. Da tetningen på slike dammer er av morene, vil det alltid være en viss lekkasje, og på dam Vasslivatn ville den normalt ha vært 1-2 liter pr sekund. En dam som dette er bygd for å tåle lekkasjer på flere tusen liter i sekundet. Så det er ikke store skvetten, egentlig, heller ikke målt i tapte kilowatt? Dagens lekkasje tilsvarer kubikkmeter tapt vann i året, grovt Fluoriserende, rødt fargestoff slippes ned gjennom en slange, med fem meters mellomrom, og fem minutter mellom hvert utsett. Siget av farget vann gjennom dammen, og tidsforskjellene, registreres i lekkasjekummen på nedsiden. Etter hvert får man stadig klarere indikasjoner på hvor lekkasjestedet befinner seg. Vedlikeholdsleder Ola Erik Røttereng (tv) bistår Torgeir Jensen fra SINTEF Kyst- og Havteknikk.

6 6 NY KONSERNSJEF Påtroppende konsernsjef Ståle Gjersvold: - Alle har et talent som kan utvikles

7 NY KONSERNSJEF 7 TRONDHEIM: Han er den femte i rekken. I løpet av over 50 år! Et skifte av toppsjef i TrønderEnergi er ikke hverdagskost. Nå higer en organisasjon på rundt 500 medarbeidere etter å bli bedre kjent med den nye frontfiguren i organisasjonen. Hvem er han? Hvor vil han ta oss? Har jeg en framtid i hans regime? Kutter han? Øker han? Hvordan tenker han? Hva er viktig for ham? TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL Spørsmålene er mange. Organisasjonen har nærmest dirret i spenning etter at ansettelsen ble kjent på tampen av august. Svarene er ennå ikke der. Av den enkle grunn at påtroppende konsernsjef Ståle Gjersvold, som begynte i jobb i 7. etasje på hovedkontoret 21. november, er klar på at hans mandat først slår inn 1. januar Respekt Han har respekt for oppgaven han skal inn i, men han er også tydelig på at han ikke skal trå i beddet til avtroppende konsernsjef Rune Malmo før de to bokstavelig talt bytter kontor og roller 1. januar. For Rune Malmo skal fortsette i stilling i konsernet til 1. mars, da han formelt går over i pensjonistenes rekker. Jacob Salberg ble i august 1946 ansatt som overingeniør for fylkets elektrisitetsforyning og ble senere direktør. Knut Skrindo var den andre sjefen i daværende i Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk. Han ble senere etterfulgt av Leonard Solvi og siden 1992 av nåværende toppsjef, konsernsjef Rune Malmo. Under tidens ferd har selskapet skiftet navn både på konsernet, og på toppsjefstittelen. - Nå er jeg her for å lære organisasjonen å kjenne, jeg blander meg ikke bort i den daglige driften. Jeg gleder meg stort til å kunne bli bedre kjent med alle, og førsteinntrykket av organisasjonen så langt er veldig bra, smiler Ståle Gjersvold. - I den grad jeg skal presentere noe før årsskiftet, vil det gå mer på min egen bakgrunn og egne tanker. Først etter årsskiftet vil jeg signalisere noe om hvordan jeg ser på ting i konsernet. Men utgangspunktet er jo det aller beste, sier han. Topp attraktiv stilling Han forlot en attraktiv og stor stilling i Statoil, til fordel for det langt mindre selskapet ZXY Sport Tracking på Lerkendal. Bare for ett år siden. Det innga inspirasjon for mange i organisasjonen TrønderEnergi til å spørre og ikke minst undre seg om årsaken? - Jeg tok tilleggsutdanning i ledelse i Boston, den samme som nettdirektør Knut Ivar Nyhaug gjennomførte. Der fikk jeg et veldig engasjement for innovasjon, og valgte å hoppe av en videre karriere i Statoil. I tillegg hadde jeg behov for en annen type utfordringer, jeg valgte å følge hjertet, forteller han. Han endte opp som sjef for selskapet på Lerkendal som kartlegger fotballspilleres bevegelsesmønster i en kamp. Ved å plassere nødvendig teknologiske duppeditter på spillerne, er det mulig å registrere alle bevegelser. - Jeg ønsket å jobbe med innovasjon, som det denne stillingen bød på. Men så kom utlysningen av konsernsjefsstillingen i TrønderEnergi. For meg er dette om mulig det mest spennende industriselskapet i Midt-Norge, med fantastiske utviklingsmuligheter, framholder Ståle Gjersvold. Lokalt eierskap - På hvilken måte? - For meg betydde det mye at det er et lokalt eierskap til selskapet i Midt- Norge. Det blir spennende å kunne forvalte et stort ansvar på vegne av våre eiere. Og jeg har stor respekt for eierskapet, sier den påtroppende konsernsjefen. - Jeg gleder meg til å bli kjent med både alle ansatte, som jeg holder på med nå, og etter jul skal jeg besøke alle avdelingene utenfor huset. I februar kommer turen til eierne, som jeg ønsker å bli kjent med så fort som mulig, sier Ståle Gjersvold. Samtidig er det vel kjent at han kjenner mange av ordførere og rådmenn fra før, gjennom sine styreverv i Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag, samt NHO samme sted. Og ikke minst gjennom jobbene han har hatt i Statoil. Alle har et talent Ståle Gjersvold er bekvem med Trønder- Energis målbilde 2020, og vil sørge for å følge opp målsetningene her. Men han ser samtidig viktigheten av å motivere organisasjonen, og den enkelte medarbeider optimalt. - Alle har et talent. Alle har noe å by på, som kanskje ikke er så lett å se ved første øyekast. Jeg bruker ofte tilfellet med den skotske sangerinnen

8 8 NY KONSERNSJEF Susan Boyle som eksempel, forteller han. Alle husker de nedlatende blikkene som ventet da den 47 år gamle Susan Boyle entret scenen under den britiske versjonen av Idol i april Da hun begynte å synge stilnet dommerbordet, mens publikum tok av! Tårene kom til sist også til dommerbordet etter at Susan Boyle hadde overbevist alle. - Det er fint at folk er forskjellig, det liker jeg. Selv er jeg sosial av vesen og ser verdien av kaffekroker og skittprat i korridorene. Vi skal flire mye, det er viktig for tryggheten og inspirasjonen i hverdagen. Men samtidig skal vi ikke tape målene av syne, sier han. Kantina var fullsatt 2. desember da Ståle Gjersvold for første gang presenterte sine tanker for ansatte. I tillegg kunne utestasjoner følge det hele live på sine PC-er. Ikke sivilingeniør Da stillingen som konsernsjef skulle lyses ut, var det i de mest teknokratiske miljøene i TrønderEnergi underforstått at her måtte det komme en ny sivilingeniør fra NTNU med kulering på fingeren inn i sjefsstolen. Ståle Gjersvold er ikke sivilingeniør i elektroteknikk, men han har en solid utdannelse i økonomi. Og han signaliserer tydelig at han ikke er en typisk blåruss med et knivskarpt blikk på bunnlinja. - Nei, jeg ser at jeg at dette er mer sammensatt enn som så. Jeg har ingen problemer med å se hva som er kjernevirksomheten her, men industrielt er dette selskapet så mye mer, sier han. Store summer Når TrønderEnergi nå er i ferd med å realisere Sarepta-prosjektet, i tospann med vår gode nabo NTE, skremmer ikke utbyggingssummer på syv milliarder kroner vår påtroppende konsernsjef. Han var selv ansvarlig leder for flere store utbyggingsprosjekter i Nordsjøen, som for eksempel som toppsjef for Tyrihans-prosjektet til milliarder kroner. For ikke å snakke om oppdraget som plan- og økonomisjef i Åsgardutbyggingen til cirka 40 milliarder kroner. Smarte hus - Hvilke utfordringer ser du for deg for vår bransje i det kommende 10-året? - Bransjen vil få et stort oppsving i forhold til energiøkonomisering og smarte hus. Det er jeg overbevist om. Dette er en utvikling vi må møte på en mest mulig konstruktiv måte. Her er det mange muligheter, og jeg ser mange gode utviklingsmuligheter innenfor utviklingen av blant annet fiberbånd og AMS i denne forbindelse, framholder den nye toppsjefen. Ellers er han veldig spent på om den politiske viljen til å få etablert Trønder- Energis mål om en TWh mer energiproduksjon innen 2020, er til stede. - Konsesjonsbehandlinger er ikke under vår kontroll. For å lykkes med våre målsetninger er vi avhengige av normale saksbehandlingstider både i NVE og OED, for å uttrykke det forsiktig, smiler Ståle Gjersvold. Fotball og jakt Ståle Gjersvold fikk sin oppvekst i Meldal. Han var fotballkeeper i NOR Meldal, og er nå leder av breddeavdelingen av Ranheim Fotball. Med sitt utgangspunkt fra bopelen på Vikåsen på Ranheim har han engasjert seg i fotballen der hans 15-årige sønn spiller. Han er gift med Trude Ringseth Gjersvold fra Steinkjer som han traff først på 1990-tallet mens han var i sin spede Statoil-karriere på Statoils forskningssenter på Rotvoll. Sammen har de også en datter på 19 år som for tiden studerer innen helseområdet i Spania. En irsk setter hører også til i familien. Jakt og friluftsliv ligger familien nært, og husbonden liker både elg og fuglejakt. Men helt lokalt fra sitt nye sjefskontor på Rosten har han klare synspunkter på generelle ting. De fagspesifikke vil han ikke snakke om før han formelt tiltrer. - For meg er områder som HMS, kvalitet og etikk viktige fokusområder, på et generelt grunnlag. Det er viktig å ha fokus på kontinuerlig forbedring, og skal vi gjøre endringer av betydning skal disse være fundert i gode prosesser i forkant, avslutter den nye konsernsjefen.

9 NY PRODUKSJONSSJEF 9 BERKÅK: -Jeg gleder meg til å ta fatt. Det blir mye å sette seg inn i, med utfordringer i å lære organisasjonen og hvilke verdier som gjelder, sa Tormod Eggan som kommer fra stillingen som seksjonssjef for nettkonsesjoner i Norge. Lyspunktet møtte Tormod Eggan på Berkåk på hans første arbeidsdag. TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL Ny produksjonssjef på plass Eggan har tatt over etter Knut Ivar Nyhaug. Etter at sistnevnte ble ny nettdirektør i januar i år. I mellomtiden har Jan Olav Reistad vikariert i stillingen. Upopulære avgjørelser I avdelingen han forlot ligger det søknader om kilometer med kraftlinjer fordelt på rundt 100 kommuner i Norge. Han er vel kjent med problematikken rundt monstermaster og lokale protester. veldig verdifullt. Vi vet aldri hvor det neste prosjektet dukker opp, og her må TrønderEnergi ha et fortrinn i forhold til andre potensielle utbyggere, sier Tormod Eggan. -Å ha en organisasjon som har ansatte plassert lokalt i forhold til drift og vedlikehold av kraftverkene, teller også positivt i forholdet til kommunene i denne sammenhengen, legger han til. Lagbygging -Noe av det første jeg må sette meg inn i er hvem som gjør hva, og hvorfor de gjør det. Jeg må bli kjent med folkene, og de rutinene som gjelder. Samtidig er jeg opptatt av tillitsforhold mellom alle folkene i organisasjonen. Vi blir ikke bedre enn det vi skaper sammen, og jeg er også opptatt av å spille på lag med de i Trondheim, sier den nye produksjonssjefen. -Jeg er godt skolert i å ta upopulære avgjørelser, smiler Tormod Eggan som fra årsskiftet også overtar et større gårdsbruk på heimplassen på Berkåk. Her venter dekar utmark, mye innmark og vinterfora sau. Til jul kommer også forloveden og de to jentene på henholdsvis syv og ti år flyttende opp fra Oslo. Relasjoner Tormod Eggan kjenner fra sin forrige jobb verdien av gode relasjoner i lokalsamfunnene i forhold til kraftutbygging. -Godt etablerte forhold i lokalsamfunnene etter mange års drift er svært viktig også for videre utvikling. Evnen til å bygge opp gode relasjoner er NY SJEF: Tormod Eggan (tv) er på plass som ny produksjonssjef i TrønderEnergi Kraft AS. Energidirektør Leidulv Gagnat er godt fornøyd.

10 10 MIKKELHOLMEN TEKST OG FOTO: PETTER ENGEN Agdenes - Mikkelholmen, en sjøkabelepoke Sjøkabelen mellom Mikkelholmen, som ligger i Fevåg i Rissa kommune, og Agdenes ble lagt i Kabelen er en oljefylt 132 kv sjøkabel, men ble drevet med 66 kv i hele sin levetid. Det var vel i sin tid tenkt å videreføre 132 kv fra Agdenes, og over til Fevåg. Den besto av tre en-ledere, veide 15,4 kg per meter og største dybde var over 400 meter. Dette var en av to viktige livliner til sjøs for forsyning til Fosen. Etter skade, med påfølgende oljelekkasje, måtte en vurdere alternative forsyningsløsninger til Fosen. Med ny linje fra Nord-Trøndelag og større fokus på miljøhensyn, ble det besluttet å fjerne kabelen. Opptaket hadde flere utfordringer. Blant annet krysser kystfiberkabelen over på 335 meters dyp. Farvannet ytterst i Trondheimsfjorden har også mye båttrafikk, og tidevannsstrømmen er sterk. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hadde også klare krav til miljø og beredskap. Etter en anbudsrunde, fikk Seløy Undervannservice AS, fra Herøy, jobben. Før opptak, ble kabelen tappet for olje og frigjort i endene. Den ble spolet om bord på riggen Nautilus Maxi. Etter at arbeidet hadde kommet godt i gang, trakk det opp til kuling, noe som medførte landligge i flere dager. Trønderværet sto lavt i kurs en periode, men helgelendingene fikk i alle fall gjort

11 MIKKELHOLMEN 11 Nautilus Maxi. Til høyre kabelhuset på Mikkelholmen. er over seg kjent på Brekstad. For å levere et håndterbart produkt til mottaket, ble det tromlet opp biter av kabelen på rundt 10 tonn. Disse ble så plugget, for å unngå oljesøl. Nautilus Mammut, en stor taubåt, trakk så riggen og lasten til Hommelvik. Der blir den behørig og forsvarlig destruert. Vi ønsker å rydde grundig etter oss, og vise at vi tar miljøansvar. Det som nå gjenstår er kabelhusene. Disse er tenkt fjernet i Spolevinsjen, på 22 tonn, tok skikkelig tak.

12 12 ETIKKRÅDET Etikkrådet i TrønderEnergi: Fv: Etikkombud Kjell Dahle, konsernsjef og leder i etikkrådet, Rune Malmo, Rune Bratseth, ekstern representant og de ansattes representant Øystein Raaen Kjørsvik. Anne Grete Kvernrød var ikke til stede da bildet ble tatt. TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL Med Rune Bratseth på etikklaget Med Rune Bratseth på laget skal TrønderEnergi revidere sine etiske retningslinjer. Etikkrådet i Trønder- Energi tar ny sats med nye impulser utenfra. Den tidligere fotballproffen sier det er inspirerende å bli spurt om å delta i dette panelet. Det er en annerledes jobb enn den jeg gjør til daglig, og jeg synes det er viktig for enhver bedrift å ta dette på alvor, sier Rune Bratseth som blant annet jobber som fotballekspert for Viasat og i Olavsfestdagene som rådgiver. Dess mer åpent samfunnet blir, dess mer påkrevd er det med gjennomsiktighet i det som foregår. For en bedrift er det viktig å være bevisst og bevisstgjøre sine egne ansatte. Etikkombud Kommunikasjonsrådgiver Kjell Dahle er etikkombud i TrønderEnergi. Han tror det blir både givende og spennende å få med Bratseth på laget. Rune er en person som gjennom hele karrieren har fremstått redelig i alle sammenhenger, han kan ikke minst se med friske øyne på konsernet og oss som jobber her. Han kan vurdere organisasjonen fra utsiden. Man blir lett navlebeskuende av å skulle se seg selv fra innsiden hele tiden, slår Dahle fast. Etikk er ofte spørsmål og valg som oppstår i gråsoner. Dersom lover og retningslinjer gjaldt absolutt alle forhold og var 100 prosent entydige, hadde det ikke vært et behov for etiske retningslinjer. Etiske valg er gjerne knyttet til situasjoner der det kan være tvil, eller der lover og retningslinjer åpner for flere tolkninger. - For meg er etiske retningslinjer i en bedrift god folkeskikk satt i system, sier Dahle. Grenseland Rune Bratseth sier selv han er en enkel arbeidersønn fra Nidarvoll. Og de verdiene jeg fikk meg med hjemmefra står fremdeles sterkt hos meg. Å handle etisk riktig handler mye om sunt bondevett. Det er snakk om rett og galt. De fleste vet når man er i grenselandet mellom disse to. Det er heller ikke vanskelig å bli enige om hvor grensen går. Likevel er det noen som velger å balansere ytterst på kanten, hevder Bratseth.

13 ETIKKRÅDET 13 - Et hvert konsern må ha et etisk regelverk som gjelder hele organisasjonen, fra bunn til topp. Dette innebærer hvordan man opptrer utad, og innad kolleger i mellom. Vi har fokus på atferd og ikke minst forretningsetikk, som skal være redelig i alle sammenhenger. TrønderEnergi har prosjekter i flere land og det har ikke redusert behovet for å sette fokus på det etiske regelverket i organisasjonen. Vi kan lett bli satt på prøve, og bli i tvil om valg. Eksempelvis kan vi stå overfor en fullt lovlig, men likevel uetisk handling, sier Kjell Dahle. For Rune Bratseth er det viktig at alle som berøres av et slikt regelverk også må vite om det og få uttale seg om det. RBK-tankegangen i sin tid la vekt på at det var ingen vits å ha et sett med regler hvis ingen visste om de. Det er viktig at de som skal forholde seg til reglene og kan være med i prosessen. Det er viktig med involvering så lenge prosessen går, sier Bratseth. Det er likevel ikke slik at alle kan få sine regler innført. Men man skal føle at man har blitt hørt og sett. Han karakteriserer seg som blodfersk i denne sammenhengen, men sier han står trygt i sitt eget verdigrunnlag. Folk vet også hva jeg står for, og som en offentlig person vil jeg alltid ha søkelyset på meg. Og jeg ser frem til å utfordre TrønderEnergi på dette feltet. Det blir min oppgave, sier den tidligere landslagskapteinen. Etikkrådet i TrønderEnergi består av konsernsjef Rune Malmo som leder, Anne Grete Kvernrød som representant fra konsernstyret, Kjell Dahle som etikkombud, Øystein Raaen Kjørsvik fra de ansattes organisasjoner og altså Rune Bratseth som eksternt medlem. Kortversjon av etisk regelverk: TrønderEnergi er et selskap som driver etisk ansvarlig til fordel for kunder, ansatte, eiere og samfunnet forøvrig, med et spesielt ansvar for miljøet. De etiske retningslinjene skal være et veikart for å oppnå dette. Retningslinjene gjelder for både ansatte, ledelse og styremedlemmer i Trønder- Energi, samt de som representerer TrønderEnergi. Hedret for 25 års tjeneste TrønderEnergis tradisjon med å hedre medarbeidere med 25 års fartstid ble bekreftet i dag. 20 av 25 medarbeidere som har 25 års ansiennitet møtte fram og fikk sin velfortjente heder. Mens det tidligere har vært en gravert gullklokke som har vært hederstegnet, kunne jubilantene nå velge mellom gullklokke, ei uke fri med lønn eller et gavekort til kroner. Konsernsjef Rune Malmo, HR-sjef Per Stensen og seniorrådgiver Jan Erik Block sto for den enkle seremonien på Quality Hotell. Fra venstre: Størker Nilsen, Rolf Hammervik, Terje Herfjord, Randi Helen Skogstad, Geir Otto Gaustad, Ole Tronhus, Gunn Lisbeth Hansen, Else Hammer, Stig Arve Aas, Rolf Karlseng, Per Olav Johansen, Johnny Fløan, Olav Hårstad, Roger Espen (bak), Alf Karlsvik (foran), Roger Sponaas, Bjørn Arild Ingstad, Steinar Hybertsen, Arnstein Storvold, konsernsjef Rune Malmo og Harald Opdal. De som ikke var tilstede: Knut Aspen, Bernt Olav Stegali, Terje Storvik, Morten Kjøren og Nina Ekvold.

14 14 LOQAL TrønderEnergi Loqal Bredbånd lanserer stadig nye tjenester. Det siste er filmleie direkte fra fjernkontrollen. Interessen har nærmest eksplodert i høst. Utvalget på Gets Filmleie-meny er nå kommet opp i tre tusen titler, og nye storfilmer lanseres bare noen få måneder etter premieren på kino. Da Jo Nesbø-filmen Hodejegerne kom på Get en lørdag midt i november, økte filmutleien plutselig med 50 prosent. TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL Farvel til videosjappa på hjørnet: Loqal gir kundene nye muligheter Ole Bjørn Hammer er senior IKT-konsulent, og Robert Skagen Nielsen senior markedskonsulent, i TrønderEnergi Loqal Bredbånd. De spår videobutikkene en snarlig død: Hvorfor dra hjemmefra for å hente og tilbakelevere leiefilmer, og hvorfor kjøpe DVD er som bare blir liggende og samle støv når filmene kan hentes digitalt med et par tastetrykk? Foran: Ole Bjørn Hammer, bak: Robert Skagen Nielsen.

15 LOQAL 15 med fjernkontrollen Lav pris pr. hode En film koster fra 35 til 79 kroner, men storparten ligger rundt 49 kroner, forteller Ole Bjørn: Ofte kjøres det kampanjer med enda lavere priser. Det gir billig kinobillett per hode for en vennegjeng, eller en familie. Da har man filmen i ett døgn. Man kan ta pause, spole og se filmen flere ganger. Og filmen er blottet for reklameavbrudd. Det syns mange er befriende. Alle TV-kunder hos bredbåndsselskapet har tilgang til Get Filmleie. Men alle er ikke klar over det, enten fordi de har montert Get-boksen ufullstendig og ikke fulgt bruksanvisningen, eller fordi de ikke har testet tastene på fjernkontrollen. Bak Film-tasten kan man nemlig navigere i et fyldig og kontinuerlig oppdatert filmarkiv med alle kategorier fra de største filmdistributørene, både de siste storfilmene vist på kino, og mange av de gamle klassikerne. Man får også se korte filmtrailere før det eventuelt trykkes for bestilling. To pinkoder, som man definerer selv, sikrer mot misbruk og overdreven TV-titting blant familiens yngre garde. Du blir alltid informert om hva filmen koster før du leier den, og filmen kommer på neste faktura. Se hva du vil. Når du vil. Bredbåndselskapet har hatt Get Filmleie i ett års tid. De som abonnerer på Canal+ får dessuten gratis tilgang til Canal+Play, med et stort antall filmer og serier on demand. TV-tittingen gjøres stadig mer fleksibel, sier Robert: I dag kan kundene leie film via fjernkontrollen, ta opp favorittprogrammer, pause/spole, og fjernstyre opptak med smarttelefoner og nettbrett. Ser man lenger fram i tid vil kundene i enda større grad se hva de vil, når og hvor de vil. TV n vil, kort sagt, fungere mer sømløst i forhold til laptop, smarttelefon etc. TV-hverdagen blir mer personlig og sosial. Innholdet i ordinær TV, internett og sosiale medier vil smelte mer og mer sammen. Snart kan man også få anbefalinger av filmer og programmer ut i fra egne preferanser eller hva vennene ser på. Ennå er vi bare ved starten på en rivende utvikling. Gjennom samarbeidet med Get ligger Loqal i forkant av utviklingen, og det settes særlig fokus på brukervennlighet. Loqal har infrastrukturen på plass, kapasiteten og TV-plattformen er, bokstavelig talt, i boks. Vi kan ta i mot alle de nye tjenestene som kommer. Lim i totalpakken Vi er veldig fornøyd med Get som TV-plattform, sier Alf Egil Husby, daglig leder i TrønderEnergi Loqal Bredbånd: Filmleie er en videreutvikling av TVtilbudet. Det gir oss ikke særlig store inntekter, om noen skulle tro det, men filmleie bidrar til å forsterke limet i kundeforholdet, det gir nye opplevelser, og viser at Loqal ligger i front, sier han. Vi er for øvrig inne i en veldig god utvikling. I 2011 kommer vi til å gå med millionoverskudd; vi er bredbåndleverandør til husstander og over tusen bedrifter. Og vi har mestret vekstfasen, ikke minst takket være fantastisk engasjerte medarbeidere, sier Alf Egil Husby.

16 16 TRØNDERENERGI TRUES AV OVERTREDELSESGEBYR TRONDHEIM: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), har varslet TrønderEnergi om mulig ileggelse av overtredelsesgebyr. For en uke siden oversendte TrønderEnergi tilsvar på påstandene, som oppleves dels urimelige. TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL Komplisert nettfusjon ga NVE-tilsyn: TrønderEnergi trues av overtredelsesgebyr Nøytralitetsbestemmelsene NVE vurderer å ilegge selskapet TrønderEnergi Nett AS et overtredelsesgebyr for brudd på nøytralitetsbestemmelsene i energiloven. Saken ble offentlig kjent gjennom flere store avisoppslag sist vinter, og er fulgt opp av Adresseavisen så sent som i denne uken. Ett av hovedpunktene i varselbrevet fra NVE er at det ble drevet såkalt kryssrepresentasjon mellom monopolvirksomheter, les nettselskapene, og konkurranseutsatte virksomheter. Tre personer fra toppledelsen, inkludert konsernsjef Rune Malmo, satt i begge nettselskapene til Trønder- Energi etter oppkjøpet av Trondheim Energi Nett AS i juni Det gamle TrønderEnergi Nett (TEN) kjøpte opp Trondheim Energi Nett, som da tok navnet TrønderEnergi Nett Trondheim AS (TENT). De to nettselskapene ble så fusjonert med virkning fra 1. januar i år. Inntil januar i år satt Rune Malmo med flere i styrene i begge nettselskapene, mens de samtidig også hadde andre styreverv i konkurranseutsatte selskaper i TrønderEnergi. Har beklaget Situasjonen oppsto da nettselskapene i sum passerte kunder. Når denne grensen passeres slår et mer restriktivt regelverk i forhold til nettselskaper i vertikalintegrerte selskaper inn i forhold til nøytralitet. -Dette har jeg beklaget flere ganger. Vi tolket regelverket feil, da vi trodde dette gjaldt fra fusjoneringstidspunktet og ikke fra oppkjøpstidspunktet. Det var hele tiden lagt opp til at vi skulle skille dette da vi fusjonerte. Vi hadde også drøftet, og kommet fram til at jeg skulle fortsette som styreleder i det fusjonerte nettselskapet, forteller Rune Malmo. Tilsvar Ett av de største ankepunktene i varselbrevet fra NVE var den avbrutte prosessen rundt anskaffelsen av nytt MAFI-system. MAFI-systemet er beskrevet i egen sak i dette Lyspunktet (se side 30, red.anm). I NVEs varselbrev heter det blant annet: Stoppordren på MAFI-prosjektet innebar at morselskapet instruerte nettselskapet til å ta en avgjørelse som hadde til hensikt å fremme konsernets og ikke nettselskapets interesser. Dette tilbakeviser nettselskapet i sitt svarbrev som konsernsjef Rune Malmo sendte NVE i forrige uke, i egenskap av styreleder i Trønder- Energi Nett AS. I utarbeidelsen av svarbrevet har advokatene Brynjulf Moe og Steffen Rogstad i advokatfirmaet Arntzen de Besche konkludert slik: Det kan ikke være tvil om at Rune Malmo - i egenskap av styreleder for begge nettselskapene - hadde kompetanse til å beslutte en stopp av denne prosessen, da konkurransen la føringer for organisering av MAFItjenesten i hele nettvirksomheten, uten at dette var behandlet av de kompetente selskapsorganer.

17 TRØNDERENERGI TRUES AV OVERTREDELSESGEBYR 17 Forankret MAFI-prosessen ble restartet under ledelsen av den nye nettdirektøren, Knut Ivar Nyhaug. Det ble inngått avtale med en leverandør om prosjektet over fire år, til en samlet sum av vel 56 millioner kroner. Beslutningen denne gangen ble forankret på korrekt måte i nettstyret, og prosjektet ble satt i gang. -Konklusjonen på dette ble at vi faktisk fikk til en enda bedre avtale enn i den prosessen som ble stanset, forteller Malmo. I varselbrevet fra NVE var det også andre punkter som for lengst er lukket, blant annet om samfakturering og manglende skille mellom selskapene i TrønderEnergi. I tilsvaret fra TrønderEnergi Nett tilbakevises alle påstander punkt for punkt, og advokatfirmaet har konkludert med at kriteriene for overtredelsesgebyr ikke er til stede. Saken går nå til behandling i NVE, og endelig beslutning tas en gang i det nye året. Konsernsjef Rune Malmo tilbakeviser de fleste påstandene fra NVE.

18 18 FJERNSTYRER ANSATTE I UGANDA KASESE/UGANDA: Idunn Gangaune Finnanger har en av de mest spesielle jobbene i selskapet TrønderEnergi. Som kraftverkssjef for nye kraftverk, har hun det faglige ansvaret også for driften av Bugoye-kraftverket i Uganda. TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE KIKAGATI: Her er kraftverkssjef Idunn Gangaune Finnanger i elva Kikagati, på grensen mellom Tanzania og Uganda. Dette er et prosjekt som er beskrevet i tidligere nummer av Lyspunktet. Her er vi inne på Tanzanias side av grensen. Fjernstyrer ansatte i Uganda Hun fjernstyrer for det meste og kommuniserer med de ansatte i kraftverket ved den lille byen Kasese vest i Uganda fra hovedkontoret på Vestre Rosten. Fire ganger i året I det daglige holder hun kontakten med miljøet i Bugoye via data og nett. Kraftverket, som lokalt ledes av Losio Lemuresuk Chaplin, er på det samme datanettet som alle vi andre i TrønderEnergi. -Jeg legger opp til fire turer hit ned i året, forteller den unge sivilingeniøren som opprinnelig er fra Skaun kommune. Hun har blitt overraskende godt mottatt av de langt eldre sjefene hun kommuniserer med i Uganda. Kulturforskjeller og kanskje et ikke så utviklet kvinnesyn som i Norge, skulle tilsi utfordringer. Men det har Idunn Gangaune Finnanger sluppet. -Jeg har blitt tatt i mot på en veldig grei måte. Vi har et godt kollegialt forhold, og hele det personalmessige har gått veldig fint, forteller hun. Mange medarbeidere I tillegg til epost og telefoner, er det også jevnlige telefonmøter. Her deltar Erling Legran som er daglig leder i TronderPower Ltd, nå med sete på Rosten han også etter vel ett år i Uganda. I hovedstaden Kampala

19 FJERNSTYRER ANSATTE I UGANDA 19 sitter Annicent Busingye, som holder tak i det daglige på kontoret. I selve kraftverket i Bugoye, seks timers biltur unna, finner vi nevnte Losio Lemuresuk Chaplin. Sammen med sine medarbeidere i kraftverket holder han hjulene i gang i det to år gamle anlegget. I tillegg er det innleid vaktstyrke som våker bevæpnet over stasjonen døgnet rundt. En innleid arbeidsstokk som holder den seks kilometer lange tilløpsgata med vann i orden til enhver tid, må også nevnes. hennes kompetanse leies ut til TronderPower Ltd. Hjemme i Norge vil hun etter hvert få andre oppgaver knyttet til nye kraftverksprosjekter. Det første i så måte kan bli Usmautbyggingen i Selbu. Da har hun mye hun kan bidra med ut i fra det hun lærer i Uganda. -Dette har vært utrolig lærerikt. Jeg liker folk, gode strukturer og arbeidsprosesser. Det tar jeg med meg, avslutter Idunn Gangaune Finnanger som på langt nær er ferdig i Uganda. Jobbpakker Det er lagt opp til den samme høyverdige kvalitetsdriften på anlegget i Bugoye som TrønderEnergi har på anleggene i Norge. -Vi gjennomfører såkalte jobbpakker der vi samler opp vedlikeholdsoppdrag, og sender så ned fagfolk fra TrønderEnergi til å veilede arbeidet. På denne måten legger vi igjen kompetanse, og på sikt klarer de mer og mer av vedlikeholdet med egen kompetanse, forteller Idunn. LITT FRITID: Idunn og de norske representantene som er i Uganda har funnet seg et flott pustehull i Mweya Lodge. Her fra båtsafari i flotte omgivelser. Hun ser imidlertid at det ennå er et stykke igjen før de er på samme oppfølgingsstandard som i Norge. -Jeg opplever jeg må være litt faglig vaktbikkje, og prioritere hva som må tas videre først og sist, legger hun til. I tillegg til jobbpakkene er det også lagt opp til to årlige runder med kursing innen HMS og oppfølging av HMS-arbeidet generelt. Lærerikt Idunn Gangaune Finnanger er ansatt i TrønderEnergi Kraft AS (TEK), og PÅ JOBB: Her er Idunn på inspeksjon ved vanninntaket til Bugoye i Mubuku-dalen sammen med Robert Bakanmawike.

20 20 KLP MED HISTORISK SATSING I TRØNDERENERGI PÅ BESØK: Konsernsjef Sverre Thornes i KLP gjestet Trondheim og Trønder- Energi for vel en måned siden. Her sammen med TrønderEnergis finanssjef Olav Sem Austmo som har ledet investeringsprosjektet fra selskapets side.