Allmennmedisin i et samfunnsperspektiv NSAMs sju teser

Transkript

1 Grunnkurs A Kongsberg 9. mai 2016 Allmennmedisin i et samfunnsperspektiv NSAMs sju teser Steinar Westin fastlege og professor em i sosialmedisin Institutt for samfunnsmedisin NTNU

2 Allmennpraksis fra KOPF til NSAMs sju teser og videre til vår tid

3 Trenger allmennmedisinen en ideologi? - en faglig selvforståelse - en sosial og faglig rolle?

4 Trenger allmennmedisinen en ideologi? - en faglig selvforståelse - en sosial og faglig rolle? og evt hvorfor?

5 Allmennmedisinen må leve opp til de krav den stiller til seg selv! «Du Østensen - du skulle vært rosemaler du!»

6 Distriktslegen Kombilegen forsvant han/hun? Mest allmennmedisiner (fastlege) Litt samfunnsmedisiner fastlege for lokalsamfunnet Kjennskap til nærmiljø/lokale miljøfaktorer Premissleverandør for politikerne

7 Per Fugelli i Læreboka i allmennmedisin 1991: Åtte roller Den personlige legen Generalisten Pragmatikeren Ressursforvalteren Koordinatoren Primærklinikeren Helsefremmeren Nærmiljølegen

8

9 1. Hold lege-pasientforholdet i hevd! Allmennmedisinens sentrum er legepasientforholdet. Det viktigste er det personlige møtet og dialogen med pasienten over tid.

10 2. Gjør det viktigste! Allmennpraktikerens hovedoppgaver er diagnostikk og behandling. Legen er fortolker av pasientens symptomer og plager; skiller ut de som har behandlingstrengende sykdom, og forskåner pasientene fra urettmessig å bli behandlet som syke veileder og lærer; hjelper pasienten til å forstå sin situasjon og hvordan den kan mestres eller lindres vitne og ledsager; følger pasienten og hans nærmeste gjennom sykdom og lidelse.

11 Norsk selskap for allmenmedisin har utarbeidet sju såkalte teser - hvorfor forsvant forebyggingen?

12 Tese 2: Gjør det viktigste! Allmennpraktikerens hovedoppgaver er (forebygging,) diagnostikk og behandling... - hvor ble det av forebyggingen?

13 3. Gi mest til dem som har størst behov! Forventningene til allmennmedisinen overstiger både ideelle og praktiske muligheter. Allmennlegen må organisere hverdagen slik at det blir rom for de pasienter som har størst behov for hjelp. Allmennlegen må også ta hensyn til behandlingskostnader; hvis flere behandlingsstrategier er like effektive, skal allmennlegen velge det billigste slik at ressurser som spares kan komme andre til gode.

14 4. Bruk ord som fremmer helsa! Allmennlegen skal gi pasienten tro på egen mestring av hverdag og helse. Allmennmedisinen skal utvikle et språk som begrenser fokus på risikotilstander og medisinbruk med liten nytteeffekt.

15 5. Sats på etterutdanning, forskning og fagutvikling! Fagutøvelsen skal baseres på dokumentert viten, praktiske ferdigheter og erfaringsbasert kunnskap. Faget skal utvikle begreper som knytter sykdom og lidelse til relasjoner og gi en forståelse av hvordan livet setter spor i kroppen. Medisinsk etikk skal beskrive hvordan respekten for menneskets verdighet er en forutsetning for helbredelse.

16 6. Beskriv praksiserfaringene! Å forebygge sykdom og uhelse er ofte et spørsmål om å endre samfunnsforhold. Legen skal systematisere og dele sin kunnskap med forvaltning og politikere om sykdoms- og lidelsespanoramaet i sin populasjon.

17 7. Ta ledelsen! Allmennlegen skal ta aktivt ansvar for å sikre god samhandling mellom aktørene i helse- og sosialtjenesten. Allmennlegen skal bidra til at spesialisttjenester prioriteres til dem som har størst behov. I samhandling med andre helsearbeidere må allmennlegen arbeide aktivt for at faglige ressurser utnyttes optimalt. Som leder av legekontoret må legen sørge for at medarbeiderne får utvikle faglig og personlig kompetanse.

18 Men det har skjedd mye siden da

19 Smågruppemøte Mathesongården 11. april 2016 hva er det vi må kjempe for i norsk allmennmedisin «Don t look to England!» Steinar Westin fastlege og professor em i sosialmedisin Institutt for samfunnsmedisin NTNU

20

21 Retorikken om GP, «allmennlegene i førersetet»: Det var her alle NHSreformene begynte, med Thatchers Fund Holdingreform fra 1991

22

23

24

25 Lancet editorial January

26 BMJ editorial January

27 Cameron/Lansley s new speak Equity and excellence: Liberating the NHS Published: 12 July 2010 The NHS White Paper, Equity and excellence: Liberating the NHS, sets out the Government's long-term vision for the future of the NHS. The vision builds on the core values and principles of the NHS - a comprehensive service, available to all, free at the point of use, based on need, not ability to pay. It sets out how we will: put patients at the heart of everything the NHS does; focus on continuously improving those things that really matter to patients - the outcome of their healthcare; and empower and liberate clinicians to innovate, with the freedom to focus on improving healthcare services

28 BMJ April

29

30 Norwegian politicians want to learn from Great Britain

31

32

33

34 National Health Service, the NHS reform - 5th July 1948

35 Westin S. The NHS s 50th anniversary: A great leap for humankind? BMJ 1998: 317: (William Beveridge in picture)

36 Hitler offered comprehensive social programs Cappelen, 1991

37 and so did William Beveridge s commission

38 Norwegian politicians in London during war time took part in those discussions, among them the Surgeon General Karl Evang. The post-war social contract between classes implied a wider social solidarity: The concept of welfare states with, social security for all, free education for all, and (almost) free health services for all

39 Translated to Swedish and commented 1943 during the war

40 Celebrating the Beveridge Commission

41 Vision of a better and more just society: Beveridge fighting the five evils

42

43 Oslo 21. sept med Allyson Pollock, Olaug Lian og Julian Tudor Hart

44

45 If everybody is ensured, nobody needs insurance Dr. Julian Tudor Hart

46 Takk for oppmerksomheten!