Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: Tidspunkt: 08:30

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: Tidspunkt: 08:30"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 08:30 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , e-post. / Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Knut Sjøvold Fungerende ordfører Randi Hammer Fosmo sekretær -1-

2 Saksliste Innhold Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 20/15 Revidering av eierskapsmelding 2008/ PS 21/15 Finansrapport pr / PS 22/15 PS 23/15 Brukerstyrt personlig assistanse i Malvik kommune (innstilling fra utvalg for helse og velferd ettersendes) 72/14 - Mariakilden kirkested - midler til erverv av grunn 2015/ / Øvrig agenda: 08:30 10:00: Styringsgruppe kommunereformen Orientering: Malvik kommunes foreløpige kommentarer til vegvesenets forslag til reguleringsplan for 4-felts E6 Ranheim-Værnes. Valgstyret -2-

3 Sakertilbehandling -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 Arkiv: 037 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 20/ Kommunestyret Revidering av eierskapsmelding Vedlegg: -Særutskrift - Eierskap i kommunale selskaper - eierskapsmelding med høringsuttalelser, K-sak 50/10 -Særutskrift Tiltak for å bedre eierstyring, K-sak 5/15 -KS - anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak, november Forslag til revidert eierskapsmelding, mars 2015 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Eierskapsmelding fra Frøya kommune 2013 Saksopplysninger Malvik kommune vedtok et system for eierstyring i sak 50/10 med ikrafttreden fra Denne eierskapsmeldingen er todelt med del en som inneholder ulike modeller, prinsipper og rutiner, og del to som gir en oversikt over de selskapene som kommunen på det tidspunktet hadde som eneeiere. Disse var: Malvik Næringsutvikling AS Malvik Næringsbygg AS Malvik Everk AS (Malvik Eiendom KF ble avviklet før saken var sluttbehandlet i Kommunestyret.) Det er bare Malvik Næringsutvikling som nå gjenstår som heleid kommunalt aksjeselskap. Oppfølging av eierstyringen har vært kommentert i flere revisjonsrapporter, og det er avdekket et behov for å revidere Eierskapsmeldingen. I kommunestyresak 25/14, Selskapskontroll av Trønderenergi, ble det fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar revisjonens påpekning om ordførers habilitet til orientering. Kommunestyret ber formannskapet vurdere i hvilke organer kommunen skal drive eierstyring -5-

6 slik at hensynet til habilitetsreglene og god eierstyring kan ivaretas best mulig. 2. Kommunestyret ber formannskapet følge opp øvrige konklusjoner og vurderinger i rapporten. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen avklarer motsetningene i eierskapsmeldingen før den legges fram for kommunestyret til ny behandling. 4. Kommunestyret ber om at det rapporteres om oppfølging av rapporten i forbindelse med neste fremlegging av eierskapsmelding. Det ble bemerket fra revisjonen at Kommunestyret burde orienteres, for eksempel gjennom eierskapsmeldinger. I saksframstillingen ble det påpekt behov for endringer i dagens generelle prinsipper for eierstyring i punkt 5.5 og punkt 6.3. I punkt 5.5. heter det: «Når styret skal behandle saker hvor valget kan ha stor betydning for Malvik kommunes interesser, skal de personene som representerer kommunens interesser søke å avklare kommunens standpunkt i forkant av selskapets behandling.» Dette er i motstrid både med prinsipper for god eierstyring og meldingens pkt Anbefalinger om offentlig eierstyring understreker at det er sentralt å utøve eierskap i eierorganer og ikke bruke styret som arena for å utøve eierskap. Det påpekes at kommunen i punkt 6.3 ikke skiller eierrollen fra styreverv i punkt 6.3: «Malvik kommune skal innen utgangen av hvert annet år samle alle valgte representanter til generalforsamlinger, representantskap og styrer der personene representerer Malvik kommune direkte eller kommunens interesser på en indirekte måte. Hensikten med møtet er å formidle innholdet i kommunens overordnede styringsdokumenter, samt eierstrategier overfor de ulike selskapene.» «Alle som representerer Malvik kommune i ulike selskapsorganer skal arbeide for å nå selskapets mål og gjennomføre selskapets strategier gjennom arbeid i selskapets formelle organer. Det er likevel viktig å sørge for at arbeidet gjenspeiler Malvik kommunes synspunkter i prinsipielle saker. De valgte representantene skal derfor konsultere ordfører eller rådmann før man deltar i behandling av prinsippsaker i selskapets organer.» Habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven 6, første ledd, bokstav e: «En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak e)når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1.et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2.et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.» I vedlagte forslag til revidert eierskapsmelding er det tatt hensyn til vedtaket i K-sak 25/14. I kommunestyrevedtak 26/14, Revisjonsrapport Malvik kommunes engasjement i biogasselskapet, ble det fattet slikt vedtak: 1. Kommunestyret er meget kritisk til Malvik kommunes utøvelse av eierskap i biogasselskapet. 2. Kommunestyret krever at formannskapet gjennomgår hvilke organer kommuner skal drive eierstyring slik at hensynet til habilitetsreglene og god eierstyring skal ivaretas. -6-

7 3. Kommunestyret krever at rådmannen følger reglene for protokollføring og arkivering. 4. Kommunestyret krever at rådmannen legger fram en egen sak om tiltak for å bedre eierstyring. 5. Kommunestyret krever at rådmannen etterlever regelverket og forbudet mot offentlig støtte. Punktene i vedtaket i K-sak 26/14 ble behandlet i K-sak 5/15 Tiltak for å bedre eierstyring. Vurdering Forslaget til revidert eierskapsmelding som nå fremmes, er bygd opp på en litt annen måte enn den forrige, og den bygger i stor grad på melding fra Frøya kommune samt elementer fra Trondheim kommunes eierskapsmelding og KS anbefalinger, jfr. vedlegg. Meldingen består av tre hoveddeler: Del I omhandler regler for eierstyring inkl. selskapsformer, eierskapsprinsipper og eierstrategi, den redegjør for habilitetsreglene og klargjør skillet mellom rollene som eierrepresentant og styrerepresentant, del II gir en oversikt over kommunens selskaper og eierinteresser, samt strategi som skal ligge til grunn for det enkelte selskap. Del III er ny og inneholder en handlingsplan og årshjul for eierstyringen. I den nye meldingen gis en oversikt over alle aksjeselskap og interkommunale selskap som kommunen har eierinteresser i, ikke bare heleide selskap som i forrige melding. Gjeldende eierskapsmelding har noen punkter som ikke er innarbeidet i forslaget. Rådmannen har lagt vekt på at meldingen skal inneholde rolleavklaringer og oversikt over regelverk, samt ha fokus på dagens eierinteresser. Pkt. 2.2, 2.3 og 2.4. er derfor ikke med, siden de omhandler forhold som uansett må vurderes i den enkelte sak når spørsmålet dukker opp om kommunen skal utvide sin eierinteresse eller endre organisering i det konkrete tilfellet. Punktene som ikke er innarbeidet lyder: Pkt. 2.2 «Malvik kommune legger til grunn at alle lovpålagte og andre primæroppgaver som kommunen selv ivaretar, skal løses innenfor den kommunale forvaltningen. Det betyr at grunnskole, kommunehelse, sosiale tjenester samt pleie og omsorg skal organiseres gjennom den kommunale forvaltningen, eventuelt i samarbeid med andre kommuner etter en avtalt samarbeidsmodell.» Om ønskelig kan dette innarbeides til slutt i kulepunkt to i punkt Pkt. 2.3 «Forvaltning av kommunale bygg og eiendommer kan, der kommunen finner det hensiktsmessig, organiseres som kommunalt foretak eller aksjeselskap. Aksjeselskap skal kun velges der det er flere deltakere på eier- eller leietakersiden enn kommunen selv. Kommunal næringsutvikling kan, der kommunen finner det hensiktsmessig, organiseres som kommunalt foretak eller aksjeselskap. Der det er flere deltakere enn kommunen selv, skal det velges aksjeselskap. Barnehagedrift kan legges til private eiere innenfor lov om barnehager. Malvik kommune skal ikke selv ta initiativ til privatisering av kommunens barnehager. Kommunaltekniske anlegg kan utbygges og drives innenfor rammen av kommunalt foretak der bare Malvik kommune er interessent. Interkommunalt samarbeid skal i hovedsak løses innenfor IKS-modellen.» Om ønskelig kan dette innarbeides som nytt punkt d under 2.5.1, kulepunkt

8 Pkt. 2.4 «Kommunal forretningsdrift som skjer i konkurranse med andre leverandører skal alltid organiseres som eget selskap utenfor den ordinære forvaltningen. I hovedsak skal slike oppgaver løses innenfor aksjeselskapsmodellen. Forretningsmessig drift av kommunale tilbud som eksempelvis kommunal kino organiseres som kommunale foretak. Når oppgaver skal løses i samarbeid med andre kommuner, skal vertskommuneløsning velges der det handler om avgrensede administrative oppgaver. Andre oppgaver, så som felles VAR-løsninger, felles rednings- og brannvesen og lignende oppgaver skal i hovedsak løses etter IKS-modellen. Valg av organisasjonsform i forretningsforhold skal ta hensyn til at eventuelle økonomiske overskudd i størst mulig grad tilfaller kommunen som inntekt.» Om ønskelig kan dette innarbeides som nytt punkt e under 2.5.1, kulepunkt 3. Dagens IKS-lov er under revisjon og et lovforslag er ute på høring. Lovforslaget er en tilpasning til EØS-regelverket om offentlig støtte, og legger opp til at IKS skal bli mer likt med AS. IKS skal nå kunne gå konkurs, og kommunen skal ikke kunne garantere for lån. Det er kommet kritikk på at dette forslaget vil føre til at selskapene vil få økte lånekostnader, som igjen vil belastes innbyggerne. KS bedrift har derfor kommet med en høringsuttalelse hvor de ber om at lovforslaget tar hensyn til at svært mange av selskapene som blir berørt ikke driver økonomisk aktivitet i konkurranse med private, men utfører lovpålagte samfunnsoppgaver (som f.eks. arkiv og brannvesen). Disse er ikke omfattet av regelverket om offentlig støtte. En lovendring vil bli innarbeidet i neste revisjon av eierskapsmeldingen. Rådmannens innstilling Vedlagte forslag til eierskapsmelding vedtas. Regelverk for eierstyring inngår som en del av folkevalgtopplæringen etter kommunevalget

9 Arkiv: 037 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Arild Aagesen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 42/ Kommunestyret 50/ Eierskap i kommunale selskaper - eierskapsmelding med høringsuttalelser Vedlegg: Eierskap i kommunale selskaper - eierskapsmelding Utredning av eierstyring av januar 2010 Malvik kommunes prinsipper og rammer for styring av Malvik Næringsutvikling AS Malvik kommunes prinsipper og rammer for styring av Malvik Næringsbygg AS Malvik kommunes prinsipper og rammer for styring av Malvik Everk AS Malvik kommunes prinsipper og rammer for styring av Malvik Eiendom KF Høring - Eierskap i kommunale selskaper Rettelse på høringsfrist - Eierskap i kommunale selskaper Innspill - Eierskap i kommunale selskaper Høringsuttalelse vedrørende eierskap i kommunale selskaper Høring - eierskap i kommunale selskap Kommentarer til høringsuttalelser Saksdokumenter (ikke vedlagt) Politisk sak Malvik Eiendom KF Avvikling av eiendomsforetaksmodellen, K-sak 35/10 av Saksopplysninger Saken er tidligere behandlet i Formannskapet i F- sak 7/10 av I forbindelse med behandlingen av saken i kommunestyret i K-sak 8/10 av valgte ordfører å trekke saken i påvente av høringsuttalelser fra de berørte selskapene. Saken ble sendt på høring til selskapene i brev av med høringsfrist Ved fristens utløp var det innkommet uttalelser fra Malvik Næringsbygg AS, Malvik Everk AS og Malvik Næringsutvikling AS. Det er ikke registrert uttalelser fra Malvik Eiendom KF. Alle innkomne uttalelser er vedlagt denne saken. Med grunnlag i ovennevnte uttalelser har firmaet KPMG AS kommentert uttalelsene fra selskapene, jf vedlagte brev av

10 Kommunestyret har etter utredningen av eierskapsmeldingen vedtatt å avvikle Malvik Eiendom KF med virkning fra og med 1. juli 2010, jf K-sak 35/10 av Av den grunn utgår vedlegg 4 i eierskapsmeldingen vedrørende prinsipper og rammer for styring av Malvik Eiendom KF. Vurdering Med grunnlag i de innkomne høringsuttalelsene på forslag til eierskapsmelding og firmaet KPMG sine kommentarer til disse i brev av , er det ikke fremkommet opplysninger om at eierskapsmeldingen er i strid med rammebetingelsene for relevante lover og forskrifter og eierskapet i de vurderte selskapene. Faktafeil eller manglende opplysninger om Malvik Everk AS rettes selvfølgelig opp. For øvrig vises til vurderinger gitt i sak eierskap i kommunale selskaper eierskapsmelding, jf k-sak 8/10 av Rådmannens innstilling Vedlagte utredning og forslag til eierstyring (eierskapsmelding), med unntak av forhold som vedrører Malvik Eiendom KF, innføres i tråd med handlingsplan med virkning fra og med Rådmannen er ansvarlig for at eierskapsmeldingen innføres innen fastsatt tidsfrist. Etiske regler og varslingsrutiner for Malvik kommune, jf K-sak 25/09 av , gjøres gjeldende for alle kommunale selskaper fra samme dato ( ). Behandling i Formannskapet Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling til Kommunestyret i Formannskapet Vedlagte utredning og forslag til eierstyring (eierskapsmelding), med unntak av forhold som vedrører Malvik Eiendom KF, innføres i tråd med handlingsplan med virkning fra og med Rådmannen er ansvarlig for at eierskapsmeldingen innføres innen fastsatt tidsfrist. Etiske regler og varslingsrutiner for Malvik kommune, jf K-sak 25/09 av , gjøres gjeldende for alle kommunale selskaper fra samme dato ( ). Behandling i Kommunestyret Randi Eikevik (AP) fremmet følgende tilleggsforslag (nytt kulepunkt): -10-

11 Kommunestyrets medlemmer er valgbare til styrene i kommunale AS selskap. Tilleggsforslaget fra representanten Eikevik ble enstemmig vedtatt. Deretter ble innstillingen, med det vedtatte tilleggsforslaget, enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Vedlagte utredning og forslag til eierstyring (eierskapsmelding), med unntak av forhold som vedrører Malvik Eiendom KF, innføres i tråd med handlingsplan med virkning fra og med Rådmannen er ansvarlig for at eierskapsmeldingen innføres innen fastsatt tidsfrist. Etiske regler og varslingsrutiner for Malvik kommune, jf K-sak 25/09 av , gjøres gjeldende for alle kommunale selskaper fra samme dato ( ). Kommunestyrets medlemmer er valgbare til styrene i kommunale AS selskap. -11-

12 Arkiv: 037 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2/ Kommunestyret 5/ Tiltak for å bedre eierstyring Saksdokumenter (ikke vedlagt) K-sak 26/14 Malvik kommunes engasjement i biogasselskapet K-sak 25/14 Selskapskontroll av TrønderEnergi K-sak 17/13 Rapport fra selskapskontroll Malvik Næringsbygg AS K-sak 50/10 Eierskap i kommunale selskaper - eierskapsmelding Saksopplysninger I K-sak 26/14 Malvik kommunes engasjement i biogasselskapet gjorde kommunestyret vedtak i seks punkt. I denne saken vil rådmannen gjøre rede for punkt 3, 4 og 5, hhv. protokollføring og arkivering, tiltak for å bedre eierstyring og regelverket om forbudet mot offentlig støtte. Hvert av punktene inneholder elementer som bør inngå i god eierstyring, og tas derfor med i samme saksframlegg. Det vil bli gitt en oversikt over lovgrunnlaget for de enkelte områdene, og vist til hvordan rådmannen etterlever dette. I K-sak 25/14 Selskapskontroll av TrønderEnergi ble det vedtatt i pkt. 3 at rådmannen må avklare motsetningene i eierskapsmeldingen før denne legges fram for kommunestyret til ny behandling. Eierskapsmeldingen vil bli fremmet som egen sak, men tiltak i denne saken vil berøre kommunens utøvelse av eierskap. Pkt. 3. Kommunestyret krever at rådmannen følger reglene for protokollføring og arkivering. Arkivlovens 6 gir generelle regler om det offentliges arkivansvar: «Alle offentlege organ pliktar å ha arkiv, og desse skal vera ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid.» Offentlige organ defineres i 2, pkt. g som «statleg, fylkeskommunal eller kommunal institusjon eller eining». -12-

13 Formålet med loven er å sikre at dokumentasjon som har kulturell eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettslig eller viktig dokumentasjon, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for ettertida. Det er gitt utdypende forskrifter til loven. Å skriftliggjøre dokumentasjon på saksbehandling, føre journal og arkivere etter system som letter gjenfinning, er god forvaltningsskikk. Det er også et bidrag både til å sikre eventuelt senere behov for rettsdokumentasjon, og gir mulighet for kontroll og etterprøving av hva som har skjedd i enkeltsaker. At forvaltningen er transparent og etterprøvbar er viktig for samfunnets tillit, og bidrar til å gi offentlig virksomhet legitimitet. Ved siden av Arkivlovens generelle regler, sier også Kommunelovens saksbehandlingsregler i kapittel 6 noe om arkiv. 30 omhandler møteprinsippet og kravet til å føre møtebok, 32 gir regler for innkalling og sakliste og 39 nr. 3 gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om behandling, bevaring, ordning og tilsyn med kommunens og fylkeskommunens arkiver. Kommunelovens arkivregler for kommunale foretak Reglene i 30 nr. 4 (Dersom det treffes avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører, skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå. Det samme gjelder for avgjørelse om at et medlem av organet er inhabilt.), 31og 31a om møteoffentlighet og 36-38a om valg og ansettelser, gjelder. Det er gitt egne regler om foretak i Kommunelovens kap. 11. Det fastslås der i 61 at foretaket er en del av kommunen. Foretak vil derfor være omhandlet av de generelle reglene i Arkivloven og forskrifter til denne. I Kommuneloven 68 nr. 8 er det bestemmelser om at det skal føres protokoll fra styremøter i kommunale foretak. Kommunelovens arkivregler for interkommunale selskap I Kommunelovens 29 nr. 5 går det fram at saksbehandlingsreglene i kap. 6 heller ikke gjelder for virksomhet etablert i medhold av Lov om interkommunale selskaper. I denne lovens 8 er det bestemmelser om innkalling og sakliste til representantskapsmøter, og i 9, 7. ledd er det regler for føring av protokoll fra disse. Tilsvarende er det i 11 regler for innkalling og sakliste til styremøter, og i 12, 4. ledd bestemmelser om protokollføring. Interkommunale selskaper vil likevel være omfattet av Arkivlovens bestemmelser og Offentleglova. Arkivregler for kommunale aksjeselskap Kommunale aksjeselskap som er omfattet av Offentleglova, er også omfattet av Arkivloven. Utgangspunktet etter Offentleglovas 2c og d er at hvis det offentlige har en eierandel på mer enn 50% eller har rett til direkte eller indirekte å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett i det øverste organet i rettssubjektet, faller det inn under Offentleglova. Unntaket er etter 2, 2. ledd hvis selskapet hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse og på samme vilkår som private. Kommunale aksjeselskap som ikke omfattes av Offentleglova, er ikke omfattet av Arkivloven og dennes forskrifter om offentlige arkiv. Etter Arkivloven ( 2, pkt. f) er dette private arkiv, og kan derfor håndteres i tråd med bestemmelser som er gitt i stiftelsesdokumenter eller på annen måte. Reglene for offentlige arkiv er likevel en oppskrift på god arkivskikk, og Arkivverket oppfordrer kommunale aksjeselskap å følge disse reglene når det er praktisk mulig. Aksjeloven har i kapittel 5 bestemmelser om generalforsamlingen: 5-10 krav til skriftlig innkalling, 5-13 fortegnelse over aksjeeiere til stede på generalforsamling og 5-16 krav til protokoll. Tilsvarende finner vi i kapittel 6 regler for styret og daglig leder. I 6-12 nr.1 heter det at «Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten», i 6-13 «Styret skal føre tilsyn -13-

14 med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig» og «Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse». Krav til dokumentasjon og arkivering kan være en del av en slik instruks. I Aksjelovens 6-29 finner vi krav til protokoll fra styremøter. Særlovene har fokus på skriftliggjøring og dokumentasjon av innkallinger og møter, men tilstrekkelig dokumentasjon etter Arkivloven vil omfatte mer enn dette. Møtevirksomhet og samtaler utenom formelle møter bør også dokumenteres og arkiveres i den grad det foregår saksbehandling eller eierstyring, jfr. For eksempel kommentar i K-sak 25/14 Selskapskontroll av Trønderenergi «Revisjonen påpeker at de uformelle eiermøtene i praksis er der de reelle eierdiskusjonene foregår, og at det bør vurderes å føre referater fra disse for å gi bedre etterprøvbarhet i eierstyringen.» og K-sak 17/13 Rapport fra selskapskontroll Malvik Næringsbygg AS «Det må være et absolutt krav at formaliteter er på plass når det gjøres større økonomiske disposisjoner.» og K-sak 26/14 Revisjonsrapport Malvik kommunes engasjement i biogasselskapet «Malvik kommune hadde svært lite dokumentasjon rundt kommunens eierskap i sine sak- og arkivsystem. Dette gjelder både arkivering av sentrale dokumenter og muntlige orienteringer i politiske organer.» Pkt. 4. Kommunestyret krever at rådmannen legger fram sak om tiltak for å bedre eierstyring. I K-sak 50/10 ble det vedtatt en utredning av eierstyring, eierskapsmeldingen. Det ble listet opp hovedaktiviteter for å gjennomføre tiltak i denne. Deler av dette ble fulgt opp gjennom vedtak i kommunestyret i sak nr. 39/12 Rutiner for hvordan kommunen vil følge opp ulike eierskap, oppfølging av eierskapsmelding: «Det opprettes et eiersekretariat tilknyttet rådmannen som følger opp kommunens ulike eierskap. Eiersekretariatet får følgende ansvarsområder: - Utvikle kommunens rolle som eier og bestiller - Bindeledd mellom kommunen og ulike selskap - Eiermøter. Innkalling, gjennomføring og sekretær til eiermøter - Holde seg orientert om selskapenes daglige drift, gjennomgang av styreprotokoller - Andre relevante oppgaver; fortolkning av vedtekter, avtaler, etc. - Revidering av eiermelding» Eiersekretariatet består av økonomisjef og politisk sekretær. Rådmannen vil under «Vurdering» komme tilbake til oppfølgingen av dette punktet. Eierstyring utøves gjennom ulike organ avhengig av selskapsorganisering. Nedenfor gis en kort oversikt over de tre selskaps- og foretaksformene som forekommer i kommunal sektor. 1. Aksjeselskap kan eies av en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner/fylkeskommuner eller private rettsubjekter. I et AS har eierne en begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er generalforsamlingen. 2. Interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskaper kan bare eies av kommuner, fylkeskommuner eller andre interkommunale selskaper. Eierne har samlet sett et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er representantskapet. Det er gjennom vedtekter, selskapsavtale/eieravtale/aksjonæravtale, generalforsamling og representantskap at kommunestyret kan utøve sin eierstyring. Vedtekter, formålsdiskusjon og eierstrategi bør inngå i eierskapsmeldingen. Kommunen kan ikke utøve eierstyring overfor -14-

15 styremedlemmer. Det er viktig å merke seg at å påta seg et styreverv i et aksjeselskap eller et interkommunalt selskap, er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar bedriftens interesser på best mulig måte sammen med resten av styret og ut fra selskapets formål. KS har utgitt et dokument «Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak» De sier der i punkt 9 Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor: «Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig.» 3. Kommunalt foretak etter Kommunelovens kap. 11. Der kommunen ønsker å gi virksomheten en noe mer selvstendig stilling enn det som gjelder i den tradisjonelle etatsmodellen, kan den etablere et styre etter Kommunelovens kapittel 11 som et kommunalt foretak. Foretaket er ikke en egen juridisk person, men en del av kommunen som rettssubjekt, og kommunen hefter for foretakets forpliktelse. I motsetning til aksjeselskap og interkommunale selskap, innebærer ikke denne formen noen virksomhetsoverdragelse, og dermed heller ikke overføring av arbeidsgiveransvar for de ansatte. Administrasjonssjefen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjonseller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Habilitet God eierstyring krever god kompetanse, klare styringssignaler og rolleavklaringer. Habilitetsreglene må etterleves for å motvirke rolleblanding og for å gi tillit til kommunens forvalting av felleskapets midler. Forvaltningslovens 6, 1. ledd, bokstav e tilsier at en offentlig tjenestemann er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak «når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap som er part i saken.» Da endringen av Forvaltningslovens inhabilitetsbestemmelser i 6, 1. ledd, bokstav e ble vedtatt i 2009, var hovedmotivet å styrke tiltroen til lokaldemokratiet. Det ble da fra Kommunal- og regionaldepartementet uttalt bl.a.: «Skal innbyggerne ha tiltro til lokaldemokratiet, må kommunene forvalte makt og offentlige midler til beste for fellesskapet. Da trenger vi gode spilleregler som gir mening for omgivelsene. Når kommunene fatter avgjørelser skal det ikke væregrunnlag for å stille spørsmål om rolleblanding. Derfor har vi foreslått at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal kunne behandle saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlemmer. Som styremedlem har du en plikt til å sette selskapets interesser først. Det innebærer at du kan få et personlig erstatningsansvar.» Kontrollutvalgssekretariatet har påpekt brudd på habilitetsreglene i flere saker, bl.a. i K-sak 26/14 Revisjonsrapport Malvik kommunes engasjement i biogasselskapet «Kommunen har ikke utøvd sitt eierskap gjennom generalforsamlingen, men gjennom styret. Denne praksisen har skapt habilitetskonflikter og uklare ansvarsforhold, noe vi mener er uheldig.» og K-sak 25/14 Selskapskontroll av Trønderenergi «Av rapporten framgår det at ordføreren i Malvik kommune ikke har meldt seg inhabil når saker som angår TrønderEnergi har vært til behandling i kommunestyret. Han har dermed brutt habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven.» og «Revisjonen mener det er grunn til å stille spørsmål ved om medlemmer av styret eller bedriftsforsamlingen også må vurderes som inhabile til å møte i generalforsamling på vegne av kommunen.» -15-

16 Pkt. 5. Kommunestyret krever at rådmannen etterlever regelverket om forbudet mot offentlig støtte. I revisjonsrapporten «Malvik kommunes engasjement i biogasselskapet», står det følgende på side 8, nest siste avsnitt: «Vi har i arbeidet registrert flere forhold som kan være i konflikt med regelverket om offentlig støtte. Vi presiserer derfor at vi ikke har vurdert Malvik kommunes overføringer mot regelverket om offentlig støtte.» Også i rapporten fra selskapskontroll av Malvik Næringsbygg AS ble det påpekt i punkt 5, s. 26 «Selskapet må forholde seg til regelverket for offentlige anskaffelser.» Det ble ikke påpekt noen brudd på dette regelverket. EØS-avtalen trådte i kraft i Offentlig støtte er som hovedregel forbudt, og dette omfatter i utgangspunktet all handel med varer og tjenester. Det finnes imidlertid en rekke unntak, for eksempel innenfor landbrukssektoren (med unntak av bearbeidede jordbruksprodukter) og innen fiskerisektoren. Reglene skal sikre like konkurransevilkår. For at støtten skal være ulovlig, er det seks punkt som alle må være oppfylt: 1. Støtten må være en økonomisk fordel for mottakeren 2. Støtten må være gitt av offentlige midler 3. Støtten må begunstige enkelte foretak eller enkelte varer/tjenester, altså virke selektivt 4. Mottakeren må drive en økonomisk virksomhet 5. Støtten vrir eller truer med å vri konkurransen 6. Støtten er egnet til å påvirke samhandelen med EØS-landene (det skal lite til for at dette vilkåret anses oppfylt) Dersom disse vilkårene er oppfylt, må støtten kunne baseres på et unntak for å være lovlig. Tiltaket må da enten notifiseres til ESA for godkjenning, eller man må finne et unntak som gjør dette unødvendig. Regelverket er omfattende, slik at det her bare er grunnreglene som er gjengitt. Vurdering Rådmannen vil foreslå at eierskapssekretariatet avvikles. Det vil være rådmannens oppgave å organisere virksomheten på den måten han til enhver tid finner mest hensiktsmessig. Det utarbeides en årlig eierskapsmelding til kommunestyret. Denne vil fungere som rapportering til kommunestyret som eier. Revidert eierskapsmelding foreslås fremmet som egen sak i løpet av første kvartal I forbindelse med førstkommende revidering av eierskapsmeldingen, vil det bli foreslått en eierstrategi for alle selskaper hvor kommunen har eierinteresser. Strategi, rolleforventning og regelverk formidles til alle valgte både ved en muntlig gjennomgang og skriftlig i en egen perm. Når det gjelder vedtaket pkt. 3 i K-sak 25/14 Selskapskontroll av TrønderEnergi, om avklaring av motsetningene i eierskapsmeldingen før den legges fram til ny behandling, foreslår rådmannen at det tas utgangspunkt i KS sin veileder/mal på området for å unngå lignende motstrid som vi har i dagens utgave. Rådmannen anbefaler at eierstyring settes opp som et eget tema i folkevalgtopplæringen etter kommunevalget i Det bør da bl.a. gis opplæring i habilitetsregler og i hvilke organ det kan utøves eierstyring. I oppsummeringen fra høringen i kontrollutvalget den går det fram at informantene har gitt til dels motstridende opplysninger, og det manglet dokumentasjon. Det blir da vanskelig å etterprøve hva som har skjedd, og dette virker negativt på kommunens omdømme. Under -16-

17 folkevalgtopplæringen bør det derfor være fokus på krav til signerte protokoller, skriftliggjøring og arkivering av dokumentasjon, jfr. vedtak i K-sak 26/14, pkt. 3. Det heter i Malvik kommunes eierskapsmelding pkt. 5.2 at styreposisjoner ikke skal besettes på en måte som bringer kommunens administrative og politiske ledelse i habilitetskonflikter, jfr. Forvaltningslovens 6, 1. ledd, e. I pkt. 6.2, 2. avsnitt, er dette utdypet slik at ordfører eller medlemmer av formannskap ikke skal kunne velges til medlem av representantskap eller styre i selskap der Malvik kommune har mer enn 50% eierandel, og eller der kommunen er bestiller av selskapets tjenester eller produkter. Det samme gjelder for rådmannen og medlemmer av rådmannens ledergruppe. Når det gjelder etterlevelse av regelverket om forbud mot offentlig støtte, er rådmannen godt kjent med dette. To personer i rådmannens stab har gjennomgått et KS-kurs i emnet høsten Rådmannens innstilling 1. Regler for protokollføring og arkivering gjennomgås under folkevalgtopplæringen etter kommunevalget høsten Eierskapssekretariatet avvikles. Rådmannen følger opp implementering av eierskapsmeldingen. 3. Revidering av eierskapsmeldingen fremmes som egen sak i løpet av første kvartal Det utarbeides en eierstrategi for alle selskaper hvor kommunen har eierinteresser. Det vurderes om habilitetsbestemmelsene bør klargjøres mer og om mulige kombinasjoner av verv bør innskrenkes. 4. Det utarbeides en årlig eierskapsmelding til kommunestyret. 5. Eierstyring settes opp som eget tema under folkevalgtopplæringen etter kommunevalget i Behandling i Formannskapet Innstillingen enstemmig vedtatt. Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet Regler for protokollføring og arkivering gjennomgås under folkevalgtopplæringen etter kommunevalget høsten Eierskapssekretariatet avvikles. Rådmannen følger opp implementering av eierskapsmeldingen. 8. Revidering av eierskapsmeldingen fremmes som egen sak i løpet av første kvartal Det utarbeides en eierstrategi for alle selskaper hvor kommunen har eierinteresser. Det vurderes om habilitetsbestemmelsene bør klargjøres mer og om mulige kombinasjoner av verv bør innskrenkes. 9. Det utarbeides en årlig eierskapsmelding til kommunestyret. 10. Eierstyring settes opp som eget tema under folkevalgtopplæringen etter kommunevalget i

18 Behandling i Kommunestyret Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Regler for protokollføring og arkivering gjennomgås under folkevalgtopplæringen etter kommunevalget høsten Eierskapssekretariatet avvikles. Rådmannen følger opp implementering av eierskapsmeldingen. 13. Revidering av eierskapsmeldingen fremmes som egen sak i løpet av første kvartal Det utarbeides en eierstrategi for alle selskaper hvor kommunen har eierinteresser. Det vurderes om habilitetsbestemmelsene bør klargjøres mer og om mulige kombinasjoner av verv bør innskrenkes. 14. Det utarbeides en årlig eierskapsmelding til kommunestyret. 15. Eierstyring settes opp som eget tema under folkevalgtopplæringen etter kommunevalget i

19 Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak 1-19-

20 Forord Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kommune-norge og tall fra foretaksregisteret bekrefter at denne trenden fortsetter. Når kommuner i økende grad benytter utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter og foretak innebærer det at den politiske styringslinjen endrer karakter. Den tradisjonelle forvaltningsstyringen erstattes av eierstyring. Et aktivt eierskap er grunnleggende for en best mulig lokalpolitisk forvaltning av de samlede verdier og har direkte konsekvenser for selskapene, deres disponeringer og deres markedsposisjon. Samtidig vil et aktivt eierskap gi viktige signaleffekter overfor omverden og styrke kommunens/fylkeskommunens omdømme. For private og statlige børsnoterte selskaper har man allerede utgitt normregler for eierstyring og selskapsledelse for å klargjøre rolledeling utover det som er lovregulert i selskapslovgivningen. Her bruker man anbefalinger som en rettesnor og hvor budskapet er comply or explain gjør som anbefalingene sier eller begrunn hvorfor man i det enkelte tilfelle ikke kan følge anbefalingene. Bruk av anbefalinger er en måte å sikre både interesse og kompetanse som grunnlag for eierstyring av selskapene som kommunesektoren kan lære mye av. Vi har derfor utarbeidet 19 anbefalinger tilpasset kommunal sektor. Fordelen med slike normregler er at de kan uttrykkes lettfattelig og være mer praktisk vinklet samtidig som det kan tas høyde for individuelle vurderinger i større grad enn en lovregulering kan ivareta. Dette er ikke minst nødvendig med tanke på den varierte selskapsporteføljen som ligger i kommunal sektor. Anbefalingene som er gitt vil bli jevnlig revidert og utvidet ettersom det er behov for det. De dekker i utgangspunktet områder som ligger i en gråsone mellom lovregulering og etablert praksis, eller hvor hver enkelt eier må nedsette noen prinsipper og etablere samhandlingsmønstre for å forankre nødvendig eierstyring for kommunens samlede eierskap. Gjennom tidligere KS Eierforum har man i stor grad lykkes å sette temaet på dagsorden. KS ser at det fortsatt er stort kompetansebehov i kommuner og fylkeskommuner når det gjelder styring og kontroll av virksomhet som er skilt ut i selvstendige rettssubjekter. Derfor er tema nå satt inn i ordinære planer for aktiviteter under medlemskontingenten, og KS vil i 2011 sette eierskap høyt på dagsorden i sin virksomhetsplan. I tillegg vil eierskap nå bli en del av folkevalgtprogrammet. Lykke til med eierskapsdebatten! 2-20-

21 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Kap 1. Innledning Kommunalt eide selskap og foretak... 4 Kap 2. Anbefalinger om eierstyring, ledelse og kontroll... 5 Nr 1 Obligatorisk informasjon til folkevalgte... 5 Nr 2 Eierskapsmeldinger... 6 Nr 3 Selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter... 6 Nr 4 Valg av selskapsform... 7 Nr 5 Skille mellom monopol og konkurransevirksomhet... 7 Nr 6 Tilsyn og kontroll... 8 Nr 7 Sammensetning og funksjon til eierorgan... 9 Nr 8 Eiermøter Nr 9 Eiers krav til profesjonelle styrer Nr 10 Valgkomité for styreutnevnelse Nr 11 Vurdering av styrenes kompetanse Nr 12 Styrer i konsern Nr 13 Vararepresentanter Nr 14 Habilitet og politisk representasjon Nr 15 Kjønnsrepresentasjon Nr 16 Godtgjøring og registrering av styreverv Nr 17 Medlemsskap i arbeidsgiverorganisasjon Nr 18 Å lage etiske retningslinjer Nr. 19 Administrasjonssjefens rolle

22 Kap 1. Innledning Kommunalt eide selskap og foretak Kommuner og fylkeskommuner har stor frihet til å organisere tjenestene slik de ønsker, enten som del av kommunen, eller gjennom å etablere selvstendige rettssubjekter. Selskapsformer og alternative organisasjonsformer Kommuner og fylkeskommuner har flere muligheter for å organisere virksomhet på andre måter enn gjennom en tradisjonell «etat». Nedenfor følger en oversikt av de ulike alternativene. Noen er selskaper, andre ikke. Temaet videre i disse anbefalingene er i hovedsak styring av selskaper. 1. Et aksjeselskap kan eies av en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner og fylkeskommuner, staten eller private rettssubjekter. I et AS har eierne begrenset økonomisk ansvar for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapets eierorgan er generalforsamlingen. Det er lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 som regulerer denne selskapsformen. 2. Et interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskaper kan derimot bare eies av kommuner, fylkeskommuner eller andre interkommunale selskaper. Eierne har samlet sett et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er representantskapet. Det er lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6 som regulerer denne selskapsformen. Felles for IKS og AS er at eierstyring må skje i bestemte former, typisk ved beslutninger i eierorganet - generalforsamling/representantskap. Dette innebærer at kommunestyret kan gi instruks til kommunens representanter i eierorganet om hvordan kommunens eierinteresser skal utøves. 3. Kommunalt/fylkeskommunalt foretak (KF) etter kommuneloven kap 11. Kommunen/fylkeskommunen kan gi virksomheten en noe mer selvstendig stilling enn en tradisjonell etat har ved å etablere et styre etter kommunelovens kapittel 11 som et kommunalt/fylkeskommunalt foretak. Foretaket er ikke en egen juridisk person, men del av kommunen/fylkeskommunen som rettssubjekt og det er kommunen som er part i avtaler som inngås. Kommunen er fortsatt arbeidsgiver, i motsetning til det som gjelder ved utskilling i eget selskap. Styret i et KF er direkte underlagt kommunestyret. Daglig leder står i linje under styret som igjen er underlagt kommunestyret. Administrasjonssjefen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder Interkommunale samarbeid/ styre etter kommunelovens 27. Kommunene står fritt til å samarbeide på ulike områder uten at beslutningsmyndighet er overdratt til et eget styre. Der det overføres beslutningsmyndighet til et eget styre, er imidlertid utgangspunktet at styret må etableres etter kommunelovens 27, om ikke en annen lovregulert modell er brukt. Avhengig av hvor mye myndighet som overføres til styret, er enkelte av disse virksomhetene å regne som selvstendige rettssubjekter, men ikke alle. 1 Det er et unntak fra hovedregelen om at administrasjonssjefen ikke har instruksjonsmyndighet overfor daglig leder. Etter kl 72 nr 1 kan administrasjonssjefen instruere daglig leder om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken

23 5. Stiftelser. Kommuner og fylkeskommuner kan også opprette stiftelser. Stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt. Som stifter av en stiftelse kan kommunen verken utøve styring over stiftelsens virksomhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd (ta utbytte). Stifterne kan ikke løse opp stiftelsen. Stiftelse er bare en hensiktsmessig organisasjonsform der det er ønske om å gjøre virksomheten helt uavhengig av kommunen. Det er lov om stiftelser (stiftelsesloven) av 15. juni 2001 nr. 59 som regulerer denne organisasjonsformen. 6. Samvirkeforetak Kommuner kan også delta i samvirkeforetak. Et samvirkeforetak er ikke et selskap. Samvirkeforetak har medlemmer men ikke eiere, og styres av de som handler med foretaket og som dermed har direkte nytte av den virksomhet som drives. Samvirkeforetak har ikke fritt omsettelige eierandeler og kan følgelig ikke kjøpes opp. På årsmøtet samvirkets øverste organ fattes beslutninger som hovedregel ut fra prinsippet om ett medlem, én stemme. Det er lov om samvirkeforetak (samvirkelova) av 29. juni 2007 nr. 81 som regulerer denne organisasjonsformen. 7. Andre typer eierforhold og samarbeid Kommuneloven gir anledning til å danne vertskommuner og samkommuner etter kap. 5A og 5B. Disse modellene er utviklet for samarbeid mellom kommunene på områder av forvaltningsmessig karakter, og reiser andre spørsmål enn de som er sentrale for selskaper og foretak. Disse organisasjonsformene behandles derfor ikke videre her. Merk: I teksten brukes kommuner om både fylkeskommuner og kommuner. Kap 2. Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll Nr. 1 Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte - Kommuner bør som en del av folkevalgtopplæringen gjennomføre obligatoriske kurs eller eierskapsseminarer. Den første opplæringen bør gjennomføres i løpet av de første 6 månedene av valgperioden. Det anbefales at kommunestyret får en oversikt over status for selskapene. Det er viktig at kommunene som eiere får kunnskap og innsikt om omfanget av selskapsorganisering og de styringsmuligheter man har for de selskaper kommunen/fylkeskommunen har eierandeler i. Det er viktig at de folkevalgte får innsikt i ulike roller man har som folkevalgt og styremedlem og representantskapsmedlem. De folkevalgte må ha en bevissthet om roller, styringslinjer og ansvarsfordeling. Det anbefales at kommunestyret gis ytterligere tid til kompetanseutvikling som ledd i å styrke det kommunale eierskapet gjennom obligatoriske kurs eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i løpet av de første 6 månedene og etter 2 år

24 Nr. 2 Utarbeidelse av eiermeldinger - Kommuner anbefales å foreta en gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale organer, ved å lage en eiermelding. Eiermeldingen bør gjennomgås og revideres hvert år i kommunestyret. Eiermeldingen skal gjennomgå strategier og formål for det enkelte selskap. En eiermelding er et overordnet politisk styringsinstrument for virksomhet som er lagt til et eget rettssubjekt, eller et eget styre etter kommuneloven 27. En eiermelding bør som minimum ha tre hovedpunkter; 1. Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og og interkommunale samarbeidstiltak 2. Prinsipper for eierstyring 3. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene. Kommunestyrene kan gjennom eiermeldingen bidra til samhandling og kommunikasjon mellom eier og selskapet En eiermelding kan danne grunnlag for nødvendige styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre kommunens ansvar. Den vil bidra til en oversikt over kommunens samlede virksomhet, og gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i styringsmulighetene som ligger i de ulike selskapsformene. Dette vil også bidra til mer åpenhet om kommunens samlede virksomhet. En eiermelding kan også inneholde et eget punkt om selskapenes samfunnsansvar, f eks politiske målsettinger knyttet til miljø, likestilling, åpenhet, etikk osv. Det kan også utarbeides en interkommunal eiermelding hvis kommunen er medeier i flere selskaper sammen med andre kommuner. En interkommunal eiermelding vil sikre felles føringer fra eierne der det er mulig. Nr 3 Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter Selskapets virksomhet skal tydelig fremgå av vedtektene/selskapsavtalen. Innenfor rammen av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha klare mål og strategier. Eierne skal ha et bevisst forhold til en eventuell forventet avkastning. For selskaper som opererer innenfor et marked skal prinsippene for utbyttepolitikk klargjøres og deretter fremmes for eierorganet. Langsiktighet og samfunnsansvar bør legges til grunn for det kommunale/fylkeskommunale eierskap. Formålet i selskapsavtale/vedtekter bør vurderes med jevne mellomrom, for å se om det er behov for endringer. En grunnleggende forutsetning for en strategisk drift av selskapene er en klar og presis eierstrategi for selskapene hvor eiers forventninger til selskapet formuleres. Dette vil også være en forutsetning for den etterfølgende selskapskontroll, se punkt 6. Det er anbefalt at eier klargjør sine forventninger til styret og selskapet gjennom eierstrategien. I eierstrategien bør det også klargjøres forventninger knyttet til type avkastning, enten det er i finansiell forstand eller på annen måte. Dette vil avhenge av type selskap og kobles opp mot formålet med selskapet. For selskaper hvor det er begrenset ansvar er det lovfestet krav til forsvarlig egenkapital. Det er eiernes ansvar å sørge for at selskapet har forsvarlig selskapskapital og styret har en handleplikt dersom egenkapitalen blir for lav. Styret skal i henhold til aksjeloven foreslå utbytte innenfor de begrensninger aksjeloven setter for adgangen til å utdele utbytte. Det er derfor viktig at eierne har en utbyttepolitikk som gjør at selskapets formål kan realiseres. Selskapet bør ikke akkumulere høyere egenkapital enn hva som er nødvendig på forretningsmessig grunnlag og for å oppnå eiernes mål med selskapet

25 Etter aksjeloven og IKS-loven skal selskapets formål fremgå av vedtektene/selskapsavtalen. Et generelt definert formål gir stor adgang til endringer i virksomheten. Kommunene som eiere må være bevisste på behovet for selskapets handlingsrom. Nr 4 Vurderinger og valg av selskapsform - Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset selskapets formål, eierstyringsbehov, markedsforhold og konkurranseregelverket, herunder regelverket om offentlig støtte. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et aksjeselskap. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi for flere kommuner kan interkommunale selskap være en hensiktsmessig form. Der en enkeltkommune skal drive en virksomhet i egenregi, kan kommunalt foretak (KF) være en hensiktsmessig form. Stiftelser bør ikke brukes for virksomhet som krever eierstyring. Ved utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter vil konkurranseregelverket som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen legge føringer for valg av selskapsform og drift. Selskapsformen er også viktig i forhold til mulighet og ønske om politisk styring og kontroll, og hvorvidt selskapet skal ta risiko og operere i et marked. Der virksomheten skal drive en økonomiske virksomhet opptre som er markedsaktør bør aksjeselskapsformen velges. Dersom selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både kommunale og fylkeskommunale foretak og interkommunale selskap (IKS) være hensiktsmessige selskapsformer, avhengig av om det er flere kommuner som sammen skal etablere en virksomhet i egenregi, eller om det er en enkelt kommune. Nr. 5 Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut den markedsrettede delen av virksomheten for å unngå rolleblanding og kryss-subsidiering. Organiseringen av konkurranseutsatt virksomhet bør så langt mulig være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk atskilt fra monopolvirksomheten. Det må som et minimum føres separate regnskap, med korrekt allokering av inntekter og utgifter i regnskapet, for å unngå kryssubsidering mellom den skjermede og den konkurranseutsatte delen av virksomheten. Det vil imidlertid være betydelig enklere å unngå kryssubsidiering dersom man skiller den konkurranseutsatte delen ut i et aksjeselskap. Dette utelukker ikke i seg selv ulovlig offentlig støtte, kryssubsidiering og annen misbruk av markedsmakt, men vil kunne gjøre virksomheten mer transparent og dermed gjøre det lettere å påvise at det ikke skjer. Mange offentlige selskaper er tildelt oppgaver i egenregi eller har enerett til å utføre visse oppgaver og har derfor monopol på noen tjenester samtidig som de konkurrerer på andre tjenester. Eksempler på dette finnes blant annet i vann- og renovasjonssektoren. Slike selskaper er pliktig å føre eget selvkostregnskap for den skjermede delen av virksomheten. I utgangspunktet vil etterlevelse av selvkostprinsippet vanskeliggjøre vanskeliggjøre 7-25-

26 kryssubsidiering og underprising av den del av virksomheten som konkurrerer med private. Likevel anbefaler vi et funksjonelt skille for å unngå mistanke om brudd på disse reglene. Nr 6 Tilsyn og kontroll Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollansvaret gjelder også når virksomheten er skilt ut i egne selskaper. Kontrollutvalget skal på kommunestyrets vegne påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskaper. Kontrollutvalget har derfor en viktig rolle i kommunens kontroll med selskapene. Det er viktig at kontrollutvalget sikres gode nok rammebetingelser slik at de har mulighet til å utøve sin funksjon på en god måte. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Det anbefales at planen angir hvilke eierinteresser og selskaper som vil kunne være aktuelle for kontroll, og i hvilken grad det er aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Med utgangspunkt i planen skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om gjennomførte kontroller samt resultatene av disse. Det anbefales at kommunestyret innenfor rammen av kommunelovens bestemmelser fastsetter regler for selskapskontrollen, herunder hvilke dokumenter som uoppfordret skal sendes kontrollutvalget med angivelse av hvem denne plikten påhviler. De kommunale foretakene er en del av kommunen som juridisk person og faller inn under kontrollutvalgets generelle ansvar for å påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte, og at det utføres forvaltningsrevisjon av den kommunale virksomheten i samsvar med kommunelovens bestemmelser. Det anbefales at de kommunale foretakene blir viet oppmerksomhet når plan for forvaltningsrevisjon av kommunens virksomhet utarbeides og vedtas av kommunestyret. I note til årsregnskapet skal kommunen opplyse om hvordan den samlede virksomheten i kommunen er organisert, med bl.a. opplysninger om kommunen har opprettet kommunale foretak, er deltaker i interkommunalt samarbeid eller deltakere i interkommunale selskaper eller har eierinteresser i aksjeselskaper. Dette bør ligge lett tilgjengelig for de folkevalgte og innbyggerne. Vi anbefaler: - Administrasjonssjefen bør sørge for at de folkevalgte og innbyggerne lett kan finne informasjon med oversikt over selskapene kommunen har eierinteresser i. Listen bør også vise kommunale foretak i kommunen, 27-samarbeid, vertskommunesamarbeid, samkommuner og stiftelser som kommunen har vært med på å stifte. For at kontrollutvalget skal kunne ivareta sine tilsyns- og kontrolloppgaver i forhold til selskaper, gir kommuneloven 80 kontrollutvalget en vidtgående rett til opplysninger og innsyn i selskaper som kommunen i sin helhet eier alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner. I kommuner med flere eiere bør eierne koordinere sin kontrollvirksomhet, slik at ikke mange eiere iverksetter kontrolltiltak uten å koordinere dette med de andre. Det bør derfor være en dialog mellom eierkommunene om hvordan en skal drive selskapskontrollen med selskaper der flere kommuner er eiere

27 Vi anbefaler: - For å legge til rette for god eierskapskontroll anbefales det å legge til rette for felles eiermeldinger fra selskapet. - Kommunene som eiere bør avtale hvorledes selskapskontrollen best kan samordnes mellom eierkommunene. - Som orientering til kommunene og deres kontrollutvalg, bør selskaper med flere kommuner som eiere, opplyse i årsmeldingen om de selskapskontrollene som er gjennomført i løpet av året. Kontrollutvalgets oppgave i forbindelse med selskapskontroll er todelt; en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll og en frivillig del som kan omfatte forvaltningsrevisjon. Det er opp til kommunestyret å avgjøre om selskapskontrollen også skal omfatte forvaltningsrevisjon som innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut i fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Eierskapskontrollen har følgende to hovedfokus: Fører kommunen kontroll med sine eierinteresser? o Har kommunen etablert rutiner for oppfølging og evaluering av sine eierinteresser? o Er rutinene gode nok, og blir de fulgt? Utøves kommunens eierinteresser i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse? Eierskapskontroll innebærer således en vurdering av eierskapsutøvelsen og forhold knyttet til rapportering og informasjonsflyt fra et eierperspektiv. Alle dokumenter som gjelder kommunens eierskap, herunder eierskapsmeldinger, utgjør nødvendige referanser for selskapskontrollen. Nr 7 Eierorganets sammensetning og funksjon For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret oppnevner sentrale folkevalgte som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierutøvelsen skal speile kommunestyrets samlede (flertallets) beslutning. Det er viktig at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierrepresentantene og kommunestyret i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte. Samhandlingen mellom kommunestyret og eierorgan er ikke regulert. Eierstyringen skal skje gjennom eierorganet for selskapene og gjennom kommunestyret for foretakene, ikke i styrene. For selskapsformene AS og IKS bør det for å sikre engasjement, debatt og reell politisk avklaring av eierorganets myndighet, etableres forutsigbare kommunikasjonsformer mellom kommunestyre og eierorgan som forankres i eierskapsmeldingen. Oppnevnelse av sentrale folkevalgte til eierorgan vil bidra til å forenkle samhandling og kommunikasjon mellom kommunestyrene og eierorganet. Aksjeloven sier ikke noe om hvem som skal møte som aksjonær. Ordfører eller andre kommunestyrerepresentanter må gis fullmakt og kan stemme på generalforsamling.. Medlemmer av et representantskap (IKS) er valgt av kommunestyret etter kommunelovens regler, og i motsetning til aksjeloven, kan ikke andre møte etter fullmakt. Det bør derfor utnevnes varamedlemmer for representantskapsmedlemmene

28 Nr 8 Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter De formelle eiermøtene er generalforsamling eller representantskap. Det kan også innkalles til uformelle eiermøter, men på slike møter kan det ikke fattes vedtak som binder styret. Styret innkaller i god tid for at flest mulig av eierorganets medlemmer kan delta i generalforsamling/representantskapet og at dette blir en effektiv møteplass for aksjeeierne og styret. Bestemmelser om innkallingsfrist kan tas inn i vedtektene, og det bør her tas hensyn til kommunens behov for å ha tid til å behandle aktuelle saker. Styreleder og daglig leder har plikt til å delta på generalforsamlingen i aksjeselskap. Andre styremedlemmer har rett, men ikke plikt. Revisor har rett til å være tilstede og noen ganger plikt når de saker som skal behandles gjør dette nødvendig. For de interkommunale selskapene har styrets leder og daglig leder plikt til å være tilstede på representantskapsmøte. Dette gjelder ikke for revisor, men det anbefales å følge aksjelovens regler på dette punkt. I tillegg til generalforsamling/representantskap kan det arrangeres uformelle eiermøter før representantskapsmøte/generalforsamling. Det er opp til eierne selv å vurdere behovet for, og hvordan, slike eiermøter skal gjennomføres. Uavhengig av selskapsform kan ikke eier(ne) fatte vedtak som er bindende for styret, eller gi andre styringssignaler i slike møter. Nr 9 Sammensetningen av styret Det er eiers ansvar å sørge for at styrets kompetanse samlet sett er tilpasset det enkelte selskaps virksomhet. Det anbefales at kommunen sikrer opplæring av styremedlemmene Styreverv i selskaper er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar selskapets interesser og eierne kollektivt på best mulig måte, ut fra selskapets formål og innenfor lovens rammer. Mange nye styremedlemmer er usikre på styrerollen. Eier har et betydelig ansvar for å gi informasjon om dette. Dette innebærer blant annet at eier gjør en nødvendig analyse av selskapets formål og eiers forventninger som grunnlag for å sette sammen et styre som fungerer godt. En forutsigbar og faglig forankret styreoppnevnelse vil skape trygghet innad i styret ved nyrekruttering og sørge for at den nødvendige kompetansen er representert. Styreansvaret er hjemlet i aksjeloven og lov om interkommunale selskaper. Et styre bør ha generalist- og fagspesifikk kompetanse. Formålet for de kommunale selskapene er ulikt Et godt sammensatt styre har den kompetanse som er nødvendig for å oppfylle eiers forventninger. Styret er et kollegialt organ, og kompetanse skal sees som summen av hver enkelt medlems personlige bidrag i form av spesifikke egenskaper. Følgende er et forslag til noen grunnkrav til styremedlemmenes samlede kompetanse og egenskaper som utgangspunkt for eiers vurdering av styresammensetning. Hvis ikke nødvendig kompetanse er til stede i utgangspunktet bør det gis tilbud om opplæring der det er nødvendig. Krav til kompetanse o o Kunnskap om aksjeloven, IKS-loven, kommuneloven, andre relevante lover, forskrifter og avtaler som har betydning for selskapets drift. Kunnskap om selskapets formål, vedtekter, organisasjon og historie

29 o o o o o Kompetanse om private og kommunale regnskapsprinsipper, evne til å lese økonomiske utviklingstrekk og foreta nødvendige grep når nødvendig Kompetanse om offentlig forvaltning og de politiske og samfunnsmessige utfordringene til enhver tid. Spesialistkompetanse og erfaring på et eller flere områder som for eks. juss, økonomi, markedsføring, forvaltning, kommunalkunnskap, teknikk, HMS, ledelse, organisasjon. Ha kunnskap om trender og utviklingstrekk innenfor bransjen. Ha kunnskap om konkurrerende virksomheter Krav til egenskaper o o o o o o o o o o o Ha glede av, og vilje til å jobbe for gode resultater. Ha mot til å stille kritiske spørsmål til daglig leder og andre i styret. Ha evne til å finne fram til løsninger som styret samlet kan gå for. Ha evne til å stille spørsmål, uten å ha svar. Ha evne og vilje til å prioritere tid til arbeidet i styret. Høy integritet, herunder evnen til å tie om forretningsmessige transaksjoner og strategiske beslutninger. Ha evne til å akseptere at en ikke alltid tilhører flertallet og dersom noe går galt, frafalle behovet for å påpeke Hva var det jeg sa" Ha evne til å gi selskapet et godt omdømme. Ha evne til å tilegne seg kompetanse om selskapet Akseptere at styreleder er styrets talsmann utad Nr 10 Valgkomité for styreutnevnelse - Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomité. Formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Representantskapet/generalforsamlingen velger leder av valgkomiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes slik at den reflekterer eierandel. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. Det er eiers ansvar å sørge for et styre med nødvendig kompetanse til å lede selskapet i tråd med eiers formål. Sammensetning av styre bør vurderes under hensyn til at styret er et kollegialt organ, og det bør stilles formelle krav til kompetanse som passer til selskapets egenart og målsetting. Det anbefales å opprette en valgkomité som gis ansvaret for å levere et begrunnet forslag om styre som grunnlag for eierorganets valg. Kriterier for styresammensetning bør legges til grunn for forslaget til styrerepresentanter. Det anbefales at valgkomiteen har en dialog med styret før forslag fremmes. Eier står fritt til å endre styresammensetningen uavhengig av valgperioden. Hele styret bør normalt ikke skiftes ut samtidig, for å sikre kontinuitet og videreføring av kompetanse. Det kan derfor være hensiktsmessig med overlappende valgperiode for ulike styremedlemmer

30 Nr 11 Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Eier har ansvar for å sikre at styret har den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål. I dette ligger det også at eier står fritt til å skifte ut styremedlemmer innenfor valgperioden. Styret selv har også et selvstendig ansvar for å jevnlig vurdere egen kompetanse i forhold til eiernes formål med selskapet, og det er derfor anbefalt en rekke rutiner for å sikre nødvendig kompetanse. For å sikre utvikling av nødvendig kompetanse i styret, jf punkt 9, anbefales det at følgende rutiner etableres som en del av styrets rammer. Styret skal: Fastsette styreinstruks og instruks for den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling Foreta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kompetanse og arbeid. Gis jevnlig mulighet til ekstern styreopplæring. Nye styremedlemmer skal gis opplæring om ansvar, oppgaver og rollefordeling. Gjennomføre egne styreseminarer hvor fokus går på roller, ansvar og oppgaver. Fastsette en årlig plan herunder halvårlig møteplan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring. Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Dersom dette ikke er gjort skal det forklares. Rutinen er en rettesnor og vil naturlig nok avhenge av selskapets størrelse og virksomhet. Nr 12 Styresammensetning i konsernmodell - Styremedlemmer i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer. Styret i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap fordi styret i morselskap utgjør generalforsamling i datterselskap. Bestemmelsen er viktig i forhold til å unngå rolleblanding i konsernforhold. Særlig må man være oppmerksom på problemstillinger knyttet til anbud og inhabilitet dersom ett av selskapene inngir anbud til et annet selskap i samme konsern. Nr 13 Oppnevnelse av vararepresentanter Der det utpekes vara til styre bør ordningen med numerisk vara benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret. Lovverket gir mulighet for å utpeke enten personlige eller numeriske vara. Anbefalingen om numerisk vara er gitt ut i fra behovet for kontinuitet og kompetanse. Det anbefales også at 1. vara blir invitert til styremøtene for på den måten å sikre best mulig kompetanse og kontinuitet

31 Nr 14 Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter. Ordfører og rådmann bør ikke sitte i styrer. Virksomheter skilt ut i selvstendige rettssubjekter regnes ikke som offentlige organer og er i utgangspunktet ikke underlagt forvaltningsloven. De kan likevel være omfattet, avhengig av den organisatoriske og økonomiske tilknytningen til det offentlige, virksomhetens art, om virksomheten har et faktisk eller rettslig monopol og graden av politisk styring. Et selvstendig rettssubjekt vil også være omfattet av forvaltningsloven i saker der det treffes enkeltvedtak, eller når det utferdiger forskrifter. Kap. II i forvaltningsloven har regler om habilitet. At en person er inhabil innebærer at vedkommende ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Forvaltningsloven fastslår at en person er inhabil når han leder eller har en ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling, for et selskap som er part i saken, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem. Dette gjelder uansett om selskapet er privat eid eller helt eller delvis offentlig. Det er likevel viktig å understreke at loven ikke er til hinder for at folkevalgte kan velges til styremedlemmer. Forståelse og erfaring fra det politiske systemet i kommunene kan være en viktig kompetanse som styret må besitte. Politikere som har eller har hatt styreverv innehar også en erfaring fra selskapsledelse som kan bidra til å styrke kommunens eierstyring. Når det er spørsmål om å velge folkevalgte eller ansatte i kommunen til styremedlemmer i selskaper kommunen har eierandeler i, bør kommunen vurderer hvor ofte vedkommende blir inhabil etter de regler som er nevnt. Dersom inhabilitet ofte vil inntre, må det vurderes om dette vil gjøre det uhensiktsmessig å velge den aktuelle personen til styremedlem. Typisk gjelder dette der det er snakk om sentrale folkevalgte eller ansatte i lederstillinger. Om ulempene ved å velge slike personer til styremedlemmer overstiger behovet for å ha den aktuelle personen i styret er en vurdering som kommunestyret selv bør gjøre. Nr 15 Kjønnsmessig balanse i styrene Det er krav om representasjon av begge kjønn i styrene for både interkommunale selskap, aksjeselskap og aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner har eiermajoritet. I henhold til IKS-loven 10 er det krav om tilnærmet 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Dette følger av kommuneloven 80a. Departementet kan gi forskrifter om at reglene i første punktum også skal gjelde for aksjeselskaper som eies av kommuner eller fylkeskommuner med under to tredeler, når resten av selskapet er eid av staten eller selskaper som direkte eller indirekte, er heleid av staten. Det anbefales at eierorgan uavhengig av organisasjonsform tilstreber balansert kjønnsrepresentasjon i styrene for å bedre utnytte eksisterende kompetanse i regionen/kommune/fylkeskommunen. Styremedlemmer behøver ikke være bosatt i kommunen

32 Nr 16 Godtgjøring og registrering av styreverv - Kommunen bør i forbindelse med utarbeidelse av eiermelding ha en prinsipiell diskusjon om honorar. Denne bør danne grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar, uavhengig av organisasjonsform. Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper bør registrere vervene på Godtgjørelsen bør reflektere styrets økonomiske og strafferettslige ansvar, i tillegg til kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Dette innebærer at honorar i selskaper som opererer i et marked og hvor det er betydelig risiko, bør reflektere dette ansvaret. Generelt bør styreleder godtgjøres høyere enn styremedlemmene. Det anbefales at selskapene gjør en konkret vurdering av behovet for styreforsikring for styremedlemmene. Forsikringen gjelder det økonomiske ansvaret, ikke det strafferettslige. Styremedlemmer bør ikke påta seg særskilte oppgaver for det aktuelle selskapet i tillegg til styrevervet. Aksjeloven gir generalforsamlingen ansvar for å fastsette godtgjøring til styremedlemmene. Det er representantskapet som fastsetter godtgjøringen til styremedlemmene i et IKS, og det er kommunestyret eller fylkestinget selv som fastsetter godtgjøringen til styret i kommunalt eller fylkeskommunalt foretak (KF). Når det gjelder godtgjøring til representantskapet er det eierkommunene som bør fastsette og utbetale denne til sine medlemmer i representantskapet i interkommunale selskaper. Det anbefales at styremedlemmer ikke omfattes av selskapets incentiv/bonusordninger, da dette vil kunne påvirke deres uavhengighet. Det anbefales at kommunen registrerer vervene for allment innsyn. Kommuner er som folkevalgte organer avhengig av allmennhetens tillit når det gjelder både forvaltning og styring. Åpenhet rundt hvilke andre roller lokalpolitikere har i samfunnslivet er viktig for å unngå mistanke om rolleblanding. Registrering i styrevervregisteret vil i seg selv skape økt bevissthet om de ulike rollene en lokalpolitiker har og herunder være til nytte ved vurdering av representantenes habilitetssituasjon. Nr. 17 Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter - Det anbefales at selskapene ved utskilling av virksomhet til selvstendige rettssubjekter søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. KS Bedrift vil være et naturlig valg for mange av disse selskapene. Ved utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter er det aktuelle selskapet ikke lenger tilknyttet kommunens lønns- og avtaleforhold gjennom det kommunale systemet. Svært mange selskaper fortsetter å benytte det kommunale avtaleverket uten at de egentlig har et partsforhold i det. Så fremt ingen av partene ser dette som problematisk vil utfordringen først komme opp for arbeidsgiver dersom det oppstår konflikt eller det vil være behov for juridisk eller forhandlingsbistand

33 Nr. 18 Utarbeidelse av etiske retningslinjer - Eier bør påse at selskapsstyrene utarbeider, og jevnlig reviderer, etiske retningslinjer for selskapsdriften, jf. anbefalingene i pkt. 2 foran. Kommunale selskaper forvalter fellesskapets ressurser. Forvaltningen skal skje på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger om rett og galt. Kommunenes omdømme vil derfor i økende grad også avhenge av hvordan en forvalter sitt samfunnsansvar gjennom sine bedrifter. Det finnes ikke et fasitsvar på hva samfunnsansvarlig forretningsdrift er. Dette må defineres for det enkelte selskap. Etikk er en viktig del av de vurderinger som gjøres i forbindelse med det å drive et selskap samfunnsansvarlig, fordi de etiske holdningene legger grunnlaget for hvordan man faktisk handler. Etiske retningslinjer bør derfor utarbeides i det enkelte selskap. Retningslinjene bør diskuteres og eventuelt revideres årlig. Nr. 19 Særlig om administrasjonssjefens rolle i kommunale og fylkeskommunale foretak. - Administrasjonssjefens rolle som budsjettansvarlig for kommunens samlede økonomiske virksomhet, herunder foretakene, kombinert med manglende instruksjonsmyndighet overfor daglig leders disponeringer, bør være gjenstand for en samhandlingsdiskusjon ved opprettelse av foretak. Administrasjonssjefen, stedfortreder eller andre i ledende administrative posisjoner samt medlem av fylkes- og kommunalråd kan ikke sitte i styret. I kommuner med parlamentarisme kan ikke kommune- og fylkesråd være medlem i foretaksstyrene. Det samme gjelder administrasjonssjef/stedfortreder. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder hvor førstnevnte utpekes direkte av kommune- /fylkesstyret. Daglig leder rapporter til styret og administrasjonssjefen har ikke instruksjonseller omgjøringsmyndighet overfor daglig leders disponeringer. Administrasjonssjefens instruksjonsmyndighet omfatter kun retten til å instruere daglig leder om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. For så vidt kan man si at rådmannen ikke har resultatansvar for den delen av kommunens virksomhet som er lagt til foretaket, men at rådmannen har et tilsynsansvar. Det anbefales derfor at kommunestyrene ved opprettelse av foretak diskuterer administrasjonssjefens rolle og handlingsmuligheter overfor daglig leder, vis a vis foretakets styre. Administrasjonssjefen, administrasjonssjefens stedfortreder og medlem av kommuneråd og fylkesråd kan ikke velges til styret i kommunale foretak. Med «dennes stedfortreder» siktes det til personer som, i tillegg til administrasjonssjefen, har fullmakt til å beslutte utsatt iverksettelse etter 72 nr. 1 annet punktum. Dette må vurderes konkret i forhold til de aktuelle personene i kommunen. Det kan være personer som har det som en del av sine oppgaver å tre inn i administrasjonssjefens fullmakter, for eksempel i administrasjonssjefens fravær, og personer som har disse fullmaktene i forhold til bestemte kommunale foretak som faller innenfor hennes eller hans ansvarsområde. Det er kun i den kommunen hvor vedkommende har rollen som administrasjonssjef, dennes stedfortreder, kommuneråd eller fylkesråd. Det er intet til hinder for å ha styremedlemmer i kommunale foretak som har slike roller i andre kommuner eller fylkeskommuner

34 Eierskapsmelding Malvik kommune mars 2015 Vedtatt i Kommunestyret 1-34-

35 Innhold Innhold 1. Innledning Bakgrunn for meldingsarbeidet Hva er en eierskapsmelding? Oppbygging av meldingen Eierstyring Hva vil vi med eierskapet? Motiver for selskapsdannelse Selskapsformer Kommunen som eier roller og rolleforståelse Eierskapsprinsipper Eierstrategi Oversikt over kommunens aksjer og eierposisjon Avgrensning Selskapsoversikt pr Handlingsplan og årshjul for eierstyring Innledning 1.1. Bakgrunn for meldingsarbeidet Malvik kommune vedtok i 2010, sak 50/10 et system for eierstyring med ikrafttreden fra Oppfølgingen av eierstyringen har vært kommentert i flere revisjonsrapporter, og det er avdekket behov for å revidere eierskapsmeldingen både å tydeliggjøre ansvar og å rydde opp i prinsipper som strider mot god eierstyring. Denne revisjonen er basert på meldingen fra 2010, men følger i stor grad oppbyggingen fra Frøya kommune og Trondheim kommune, samt anbefalinger fra KS i dokumentet «Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak» Hva er en eierskapsmelding? Formålet med eierskapsmeldingen er å tydeliggjøre eierstrategier for selskap kommunen har eierinteresser i. Den skal fungere som et overordnet politisk 2-35-

36 styringsdokument for virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre eller en vertskommune, eller til et annet interkommunalt organ. En eierskapsmelding bør gi en oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid, det politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene, samt formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene. Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og revideres jevnlig av kommunestyret. En eierskapsmelding vil sikre nødvendige styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre lokalpolitikernes ansvar. Det vil bidra til å skaffe til veie en oversikt over kommunens samlede virksomhet, det vil gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike styringsformene, og det vil bidra til mer åpenhet overfor omverdenen om den samlede kommunale virksomhet. Gjennom en eierskapsmelding kan kommunen dessuten gi mer overordnede styringssignaler til selskapsstyrene. Eierskapsmeldingen kan også inneholde et eget punkt om selskapenes samfunnsansvar, f.eks. politiske målsettinger knyttet til miljø, likestilling, åpenhet, etikk osv. Eierskapsmeldingen bør reflektere det rettslige ansvarsmessige forholdet mellom selskapsform og eier. Kommunestyret skal ikke gjennom eierskapsmeldingen detaljstyre selskapene, men bidra til å sikre samhandling og kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyret overfor selskapet og omverden. 1.3 Oppbygging av meldingen Meldingen er delt inn i tre hoveddeler. Del I omhandler eierstyring, herunder selskapsformer, eierskapsprinsipper og eierstrategi. (Kapittel 2) Del II omhandler kommunens eierskap og gir en oversikt over selskaper og eierinteresser, samt strategi som skal ligge til grunn for det enkelte selskap. (Kapittel 3) Del III omhandler oppfølging av eierskapsmeldingen i form av en handlingsplan og årshjul for eierstyring.(kapittel 4) 2. Eierstyring 2.1. Hva vil vi med eierskapet? En kommune må ville noe med selskapene de eier. Dette er også hovedbegrunnelsen for at det er viktig å ha en åpen og uttrykt eierstrategi for sitt eierskap i ulike selskaper, gjennom for eksempel eierskapsmeldinger. Styringsdokumentene til selskapet, som vedtekter eller selskapsavtale, skal inneholde avklaringer av hva som ønskes oppnådd med selskapet og hvilke 3-36-

37 forventninger eier har til selskapet. Formålsparagrafen er sentral. I tillegg er det viktig med tydelige eierstrategier. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier: Hva vil vi med eierskapet i dette selskapet? Tabellen under illustrerer hvordan ulike eiermålsettinger avgjør hva som blir virksomhetens målsettinger og prioriteringer: Eiermålsettinger Maksimalt utbytte Sikkert utbytte Sysselsetting Regional næringsutvikling Myndighetsutøvelse Ingen definert målsetting Virksomhetsmålsettinger Effektiv drift Risikospredning Antall ansatte Etablere ny virksomhet Forsvarlige økonomiske rammer Ledelsens egendefinerte mål 2.2. Motiver for selskapsdannelse Det er en vanlig antakelse om at når det etableres et foretak eller et selskap, er det for å oppnå noe. I denne eierskapsmeldingen legges det til grunn en antakelse om at når en kommune etablerer et foretak eller et selskap, eller går inn som medeier eller deltaker sammen med andre, så er det for at kommunen skal oppnå noe. Men der private eiere vil ha økonomisk utbytte som hovedmål for sitt selskap, kan det offentlige ha en del andre mål. Eierskapet kan grovt deles inn etter om det er finansielt eller politisk motivert. Flere kommuner har i sine eierskapsmeldinger gruppert selskapene etter fem kategorier for motiv for eierskap. Disse er også omtalt og gjengitt i boken «Kommunalt eierskap roller, styring og strategi» (Resch-Knudsen, 2011). Grunnlaget for kategoriseringen er formålsparagrafen i selskapsavtalen eller vedtektene (formål) og intensjoner ved etableringen av selskapet (mål). Det er ikke uvanlig at det kan være flere motiver bak etableringen av et selskap. De fem motiveringene presenteres kort nedenfor: Finansielt motivert Dersom hovedformålet med eierskapet er å oppnå økonomiske resultater, defineres eierskapet som finansielt. Finansielt formål betyr ikke at eier har en kortsiktig horisont på sitt eierskap eller at eier ønsker å selge aksjene i selskapet. Finansielt formål er naturlig nok for selskaper som er forretningsmessig orientert og hvor bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier ligger til grunn for selskapenes arbeid. Eierskap med et finansielt motiv vil ofte innebære en økonomisk risiko. Politisk motivert Selskapsdannelser der motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er strategiske valg om å posisjonere kommunen/regionen. Verken økonomi, hensynet til tjenesteyting eller lignende er begrunnelser for eierskapet

38 Effektivisering av tjenesteproduksjon Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i hovedsak med at fellesløsninger bidrar til mer effektiv tjenesteproduksjon enn å yte tjenesten selv. Sentralt her er å oppnå økt mengde av tjeneste for de midlene som er til disposisjon og bedre forvaltning av anleggsmidlene. Samfunnsøkonomisk motivert Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at kommunen gjennom selskapet vil oppnå totalt sett mer samfunnsøkonomiske resultater eller gjennomføring av oppgaver. Offentlig engasjement og styring i oppgaveløsningen vil stå sentralt i begrunnelsen for denne kategorien. Regionalpolitisk posisjonering Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at det styrker regionens muligheter og posisjon til å gjennomføre oppgaver i forhold til andre regioner og nasjonale aktører. Her kan også posisjonering for å utløse statlige midler/prioriteringer være en del av begrunnelsen. Motiv og mål med selskapet får følger for hvordan eierstyringen innrettes. Formålet er ikke statisk, men kan endre seg over tid Selskapsformer Det er ulike selskapsformer som kan benyttes for organisering av kommunale oppgaver ved selskapsorganisering. Formålet med en kommunal virksomhet har mye å si for hvilken selskapsform kommunen bør velge. I dette kapitlet gis en kort omtale av de enkelte organisasjonsformene og en vurdering av når det er mest hensiktsmessig å benytte de enkelte selskapsformene Aksjeselskap (AS) Aksjeloven regulerer etablering og drift av aksjeselskaper (AS). Med aksjeselskap forstås ethvert selskap hvor ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Selskapet betraktes som en selvstendig juridisk enhet. Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere virksomhet på, er aksjeeiernes begrensede ansvar for selskapsgjelden. At aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapsgjelden, betyr at deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de forplikter seg til å betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapets kreditorer kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. Forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom reguleres med egen aksjonæravtale. Selv om selskapet går konkurs, kan kreditorene ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld. Det kan heller ikke kreves at aksjeeierne gjør innskudd i selskapet utover det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som 5-38-

39 aksjeeier ikke kan gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Dersom bedriften tidligere har operert innenfor et lovbestemt monopolområde, vil det være hensiktsmessig at kommunen eier 100 prosent av aksjeselskapet. Organisering av virksomhet i aksjeselskap er egnet hvor det er ønskelig å redusere risiko for kommunen. I tillegg er det selvfølgelig at det er behov for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon for å bedre virksomhetens rammebetingelser. Der det er ønskelig å fristille en virksomhet fra kommunens øvrige organisasjon, vil aksjeselskap være å foretrekke framfor andre selskapsformer Kommunalt foretak (KF) Kommunale foretak er en del av kommunen og hjemlet i kapittel 11 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). De kommunale foretakene har ikke selvstendig partsstatus opp imot domstoler og offentlige myndigheter. Alle lover som er gjeldende for kommunal virksomhet, som Kommuneloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven, gjelder for de kommunale foretakene. Hovedformålet bak organisasjonsformen kommunalt foretak er å gi deler av kommunal virksomhet større grad av fristilling fra de politiske beslutningsprosesser enn andre organisasjonsformer etter Kommuneloven. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunalt foretak en del av kommunen. Kommunalt foretak er ment å balansere kommunal styring og kontroll på den ene side og frihet for foretaksledelse på den andre siden. Rådmannen har ingen instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret og daglig leder. Rådmannen har rett til å legge en sak som er eller har vært til behandling i foretaket, fram for Kommunestyret med sin innstilling. Rådmannen kan beslutte at vedtak som er truffet av foretaket skal utsettes til etter at Kommunestyret har behandlet saken, slik at Kommunestyret skal få en reell mulighet til å overprøve foretakets vedtak, jfr. Kommuneloven 72 nr. 1. Organisasjonsformen kommunalt foretak er et alternativ til aksjeselskapsformen. Virksomhet der det er stort omfang av offentlig myndighetsutøvelse er best ivaretatt innen kommunens ordinære organisasjon. Der hvor det er behov for å redusere risiko og avgrense ansvaret, er virksomheten best ivaretatt i et aksjeselskap. Dermed er kommunalt foretak aktuelt for virksomhet som ikke har stort omfang av offentlig myndighetsutøvelse og hvor kommunen vil ha fullt ansvar. Denne selskapsformen er utfordrende styringsmessig i og med at det samtidig skal fristilles og være kommunens fulle ansvar. Dersom det er ønskelig med fristilling av virksomhet, er aksjeselskap å foretrekke

40 2.3.3 Interkommunalt selskap (IKS) Interkommunale selskap reguleres i Lov om interkommunale selskaper. Med interkommunalt selskap, menes et selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Loven gjelder likevel ikke for selskap hvor samtlige deltakere har et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene. Interkommunale selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra et aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Deltakerkommunene får imidlertid større innflytelse over forvaltningen av det interkommunale selskapet. Selskapets øverste myndighet er representantskapet som består av minst ett medlem fra hver kommune. Representantskapet kan omgjøre styrets vedtak Interkommunalt samarbeid Flere kommuner kan inngå avtale om å løse oppgaver i fellesskap uten at det dannes et interkommunalt selskap. Styret har begrenset avgjørelsesmyndighet. De kan fatte avgjørelser bare i saker som angår virksomhetens drift og organisering. Slike interkommunale samarbeid reguleres i Kommunelovens Stiftelser Etter Stiftelsesloven er en stiftelse en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller disse vilkårene, er en stiftelse uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet. Stiftelser har til forskjell fra selskapene ingen eiere. Stiftelsen er et selveiende rettssubjekt. Verken oppretteren eller andre kan med grunnlag i eiendomsretten utøve styring over stiftelsens virksomhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd. Det er kun Stiftelsestilsynet som har myndighet til å omdanne en stiftelse. Stiftelsesformen er spesiell ved at en stiftelse er et selveiende, selvstendig rettssubjekt og at det er lagt til Stiftelsestilsynet å omdanne stiftelser. Dette innebærer at organisering av virksomhet i en stiftelse ikke bør benyttes når kommunen har styringsinteresser av innholdsmessig karakter i virksomheten eller er innstilt på å ta et langsiktig økonomisk ansvar for virksomheten. Stiftelsesformen bør ikke velges når oppgavene har karakter av myndighetsutøving, virkemiddeldisponering eller tjenesteyting der kommunen har ansvaret for tjenesteytingens omfang og kvalitet Vertskommunesamarbeid Fra 1. januar 2007 ble det innført en generell hjemmel i Kommuneloven 28 a- k som åpner for samarbeid mellom kommuner om lovpålagte oppgaver, jfr

41 Ot.prp. nr. 95 ( ) Om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samarbeid). Vertskommunesamarbeidet innebærer at beslutningsmyndighet blir delegert fra en eller flere kommuner til vertskommunen. Til grunn for samarbeidet skal det ligge en samarbeidsavtale. Loven skiller mellom administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Der det ikke overføres myndighet av prinsipiell karakter, kan kommunene opprette et administrativt kommunesamarbeid. De ulike deltakerkommunene kan delegere ulik kompetanse til vertskommunens administrasjon innenfor et slikt administrativt vertskommunesamarbeid. Beslutningene treffes da av administrasjonen i vertskommunen. Det kan også overføres beslutningsmyndighet i prinsipielle saker. I så fall må kommunene inngå et vertskommunesamarbeid med en felles folkevalgt nemnd som treffer avgjørelser i slike saker. Øvrige saker kan delegeres til vertskommunens administrasjon. For begge vertskommunemodellene er det lagt vekt på å ivareta rettssikkerheten gjennom å klargjøre systemet for forvaltningsklage og lovlighetskontroll. Det er også lagt vekt på å sikre den enkelte deltakerkommunes mulighet til å påvirke og treffe avgjørelse i enkeltsaker som er delegert til vertskommunen. Den enkelte deltakerkommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegert myndigheten i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dennes innbyggere. (Kommuneloven 28-1 b nr. 5 og 28-1 c nr. 7.) Valg av selskapsform konsekvenser for eierstyring Bakgrunnen for å tenke igjennom og deretter velge å etablere et foretak eller et selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre kan være svært ulike. For eksempel er det i forbindelse med etablering av kommunale foretak ofte hensyn til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten og muligheter for økt konkurransekvalifisering som ligger til grunn. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS, Kommunelovens 27), er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser eller lovverk, og regionalpolitiske hensyn. Aksjeselskap blir gjerne brukt i forhold til regional utvikling og i tilknytning til større prosjekter hvor tidshorisonten er langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling har vært de områdene der det har vært vanligst å bruke selskapsformen

42 Stiftelser er ikke anbefalt for virksomheter som krever eierstyring. I de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt, står kommunen fritt til selv å velge selskapsform, såfremt det ikke følger avgrensninger i lover og forskrifter for oppgaveområdet. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, hvilke rammebetingelser selskapet trenger, hvilken økonomisk risiko som er ønskelig/akseptabel og hvor stor grad av politisk styring og kontroll som er ønskelig. Figuren under illustrerer graden av kommunens mulighet for styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer, med synkende politisk styring og kontroll mot høyre. Når vedtak om valg av selskapsform er gjort, må eierskapet utøves gjennom selskapet sitt eierorgan og i samsvar med eierdokumentene. Tabellen under viser hvilke styringsdokumenter som gjelder for de ulike selskapsformene. Selskapsform Eierorgan Styret Styringsdokument KF Kommunestyret Velges av kommunestyret Vedtekter IKS Representantskap Velges av Selskapsavtale representantskapet Eieravtale AS Generalforsamling Velges av generalforsamling Styreinstruks Vedtekter Aksjonæravtale Styreinstruks Eierorganer likheter og forskjeller Generalforsamlingen, representantskapet eller årsmøtet er selskapets operative eierorgan. Den eller de valgte representantene eller fullmektigen i eierorganet 9-42-

43 skal utøve kommunestyrets interesser i selskapet og gjennom disse utøve kommunens eierskap i selskapet. En styring gjennom formelle vedtak i de operative eierorganene bryter med den hierarkiske styringspyramiden som gjelder innenfor kommunen som rettssubjekt, og som Kommuneloven er bygget opp rundt. Når kommunen legger deler av sin virksomhet til andre selskapsformer som er egne rettssubjekter, skal de styringssystemer som gjelder for vedkommende organisasjonsform følges. For å sikre det demokratiske eierskapet, er det viktig at kommunen etablerer systemer for at vedtak som fattes i de operative eierorganene er forankret i kommunestyret. Det er viktig å være klar over at det er enkelte forskjeller mellom representantskap og generalforsamling. Myndigheten til disse to er noe forskjellig. I henhold til IKS-loven treffes vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller foreta investeringer av vesentlig betydning for selskapet av representantskapet etter forslag fra styret. I et AS derimot er det styret som treffer beslutninger om salg, opptak av lån og investeringer uten at det må legges fram for generalforsamling. Representantskapet er også gjennom IKS-loven tillagt flere oppgaver enn generalforsamlingen i et AS. Dette gjelder særlig forvaltningsoppgaver, slik som fastsetting av budsjett, økonomiplan, regnskap, samt salg og investeringer som nevnt ovenfor. Dette gir representantskapet større innflytelse over forvaltningen av selskapet enn generalforsamlingen i et aksjeselskap. Generalforsamlingen kan imidlertid gjennom vedtektene eller ved instruks pålegge at visse forvaltningssaker som anses som viktige skal forelegges generalforsamlingen før styret fatter vedtak. Styret og styrearbeid Forvaltningen av selskapet ligger i styret, og ikke til eierne av selskapet. Et styre skal forvalte verdiene i selskapet ut fra de rammer og signaler som eierne gir gjennom eierstrategier, eiermeldinger, eieravtaler, vedtekter, selskapsavtaler og instrukser og vedtak i de operative eierorganene. Mangler styret rammer, må det etterspørre det, f.eks. ved å innkalle til eiermøte. Styrets oppgave er å ha ensidig fokus på selskapets interesser. Kommunen kan ikke utøve eierstyring overfor styremedlemmer. Habilitet God eierstyring krever god kompetanse, klare styringssignaler og rolleavklaringer. Habilitetsreglene må etterleves for å motvirke rolleblanding og for å gi tillit til kommunens forvaltning av fellesskapets midler. Forvaltningslovens 6, 1. ledd, bokstav e tilsier at en offentlig tjenestemann er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak «når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap som er part i saken.» Da endringen av Forvaltningslovens inhabilitetsbestemmelser i 6, 1. ledd, bokstav e ble

44 vedtatt i 2009, var hovedmotivet å styrke tiltroen til lokaldemokratiet. Det ble da fra Kommunal- og regionaldepartementet uttalt bl.a.: «Skal innbyggerne ha tiltro til lokaldemokratiet, må kommunene forvalte makt og offentlige midler til beste for fellesskapet. Da trenger vi gode spilleregler som gir mening for omgivelsene. Når kommunene fatter avgjørelser skal det ikke være grunnlag for å stille spørsmål om rolleblanding. Derfor har vi foreslått at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal kunne behandle saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlemmer. Som styremedlem har du en plikt til å sette selskapets interesser først. Det innebærer at du kan få et personlig erstatningsansvar.» 2.4. Kommunen som eier roller og rolleforståelse Kommunen har ulike roller som politikkutformer, markedsregulator, myndighetsutøver, bestiller og eier. Det er derfor viktig at kommunen til enhver tid er tydelig på hvilken rolle den har. Når det gjelder eierrollen, er det spesielt viktig at kommunen utøver sitt eierskap gjennom formelle eierkanaler og at utøvelsen av eierskapet er politisk forankret. Folkevalgte, kommunens representanter i eierorganene, samt kommunens øvrige ansatte må være seg bevisst de ulike rollene slik at kommunen opptrer ryddig og tillitvekkende. Kommunestyret som eier Rollen som eier ivaretas av kommunestyret. Kommunestyret er ansvarlig for at de betydelige verdiene forvaltes av de forskjellige selskapene til beste for kommunens innbyggere. Kommunestyret skal fastsette (gjennom for eksempel en eiermelding) rammene for kommunens eierskap, herunder formålet med eierskapet. Kommunestyret kan delegere myndighet. Delegert myndighet skal utøves innenfor vedtatte rammer, samt andre føringer fastsatt av kommunestyret. Saker av stor prinsipiell og politisk betydning skal forelegges kommunestyret. I selskaper med generalforsamling (AS) hvor rollen som generalforsamling er delegert til andre enn kommunestyret, kan saker ikke i ettertid forelegges kommunestyret for ny behandling. I AS er generalforsamlingen den øverste myndighet og kan ikke overstyres av andre organ. Myndigheten må utøves i generalforsamlingen. Man kan politisk behandle saker på forhånd som skal opp i generalforsamlingen, men generalforsamlingen må aksepteres som selskapets øverste organ. Kommunestyrets beslutning på noe som er delegert (delegert hvem som skal være generalforsamling) kan formelt ikke være bindende for den som utøver generalforsamlingen på vegne av kommunestyret. Dersom kommunestyret ikke er fornøyd med utøvelsen av generalforsamlingsfullmakten, kan kommunestyret trekke fullmakten tilbake, men ikke omgjøre generalforsamlingens vedtak. Kommunerevisjonens rolle Det vises til bestemmelsene i Kommunelovens 80 om selskapskontroll:

45 «I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6, i interkommunale styrer etter 27 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter m.v. som skal sendes kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor. Kontrollutvalget og kommunens eller fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ.» Eierrepresentant i operative eierorganer Ordfører er gjennom delegasjonsreglement/egne vedtak kommunens representant i operative eierorganer, med mindre annet er bestemt av kommunestyret. Delegeringen bør begrenses til eierrepresentasjon og ikke styrerepresentasjon, da vedkommende vil være inhabil i behandling av saker som angår disse selskapene. Uavhengig av hvem som representerer eier i eierorganet, bør eventuelle prinsipielle diskusjoner tas av kommunestyret i forkant av møter i de operative eierorganer. Det vil være opp til kommunestyret å ta stilling til hvor mye som skal være forankret eller diskutert i kommunestyret i forkant av behandling i det operative eierorganet. Det er også den enkelte representant sitt selvstendige ansvar å innhente tilstrekkelig informasjon til å kunne utøve sin rolle som eierrepresentant for en kommune i det aktuelle selskapet. Representanten gir skriftlig tilbakemelding til kommunestyret etter møter i eierorganet. Kommunestyret kan ikke instruere styrerepresentantene. Rådmannens rolle Rådmannen har ingen formell rolle knyttet til kommunens eierskap og eierstyring, men som kommunens øverste administrative leder har rådmannen ansvar for forsvarlig utredning av alle saker som skal til politisk behandling, jfr. Kommuneloven 23 nr. 2. Dette gjelder også eierskapssaker. Folkevalgte som styremedlemmer Rollen som styremedlem er forskjellig fra rollen som folkevalgt. Tabellen under

46 viser forskjellen på representasjonsrollen som medlem av kommunestyret og et selskapsstyre. Kommunestyret Selskapets styre Folkevalgt Personlig valgt Hele kommunen Selskapet Partipolitikk/ideologi Selskapets interesser Kollektivt ansvar Personlig ansvar Alle innbyggere Kunder/brukere Fordeling Verdiskaping Forvaltning/monopol Marked/konkurranse Samfunnsøkonomi Selskapets økonomi Kommunens administrasjon Selskapets leder Offentlig verv Privat verv Det er viktig å merke seg at å påta seg et styreverv i et aksjeselskap eller et interkommunalt selskap, er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar bedriftens interesser på best mulig måte sammen med resten av styret og ut fra selskapets formål Eierskapsprinsipper Eierskapsprinsipper er de overordnede premisser eller prinsipper som kommunen legger til grunn for forvaltningen av sine selskaper og eiendeler. Dette dreier seg om hva slags system, retningslinjer og rutiner kommunen skal ha for utøvelse av sitt eierskap, slik som rutiner for rapportering, premisser for valg av selskapsorganisering, styremedlemmer for utøvelse av eierskap osv. Hensikten med å utarbeide felles prinsipper for kommunens eierskap er å bidra til utøvelse av en forutsigbar, strategisk og langsiktig eierpolitikk. Målrettet eierpolitikk bidrar til å klargjøre styret sine rammer og dermed muligheter til å styre selskapet i eiernes retning, og styrker mulighetene for oppfølging av resultater og vurderinger av selskapets fremtidige situasjon, risiko osv. Et aktivt eierskap forutsetter systemer og retningslinjer for hvordan eierskap skal utøves, at det defineres klare målsettinger med eierskapet og at disse evalueres og følges opp. Med utgangspunkt i dette foreslås følgende prinsipper, regler og rutiner som i hovedsak skal ligge til grunn for Malvik kommunes eierskapspolitikk: Krav til kommunen som eier Det skal være åpenhet rundt Malvik kommunes eierskap. Eierskapsmelding skal vedtas av kommunestyret og er kommunens strategiske dokument. Folkevalgte og administrasjonen skal bruke for å synliggjøre sine verv og roller. Før en mulig selskapsdannelse eller før kommunen går inn på eiersiden i et selskap, skal det i saksbehandlingen analyseres hva kommunen som

47 eier ønsker å oppnå med eierskapet. Følgende forhold skal vurderes: a) Rammer i lovverket (Kommuneloven, særlovgivning m.v.). b) Rammer i kommunens retningslinjer (vedtekter for næringsfond, økonomireglement m.v.). c) Tjenesten/oppgaveområdet sin egenhet forpliktelser knyttet til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringen av ressursbruk. d) Økonomisk risiko. e) Grad av politisk styring og kontroll. f) Kommunen som arbeidsgiver. Ved selskapsdannelse eller når kommunen går inn på eiersiden i et selskap gjelder: a) Det bør utarbeides en aksjonær-/eieravtale som beskriver forholdet mellom eierne, som regulerer informasjon til eierne utenom representantskap/generalforsamling, selskapets virksomhet og valg av styre. Se også pkt , siste avsnitt. b) Ved kommunal deltakelse i selskapet, skal kommunestyret vurdere om aksjonær-/eieravtale eller vedtekter skal ha med bestemmelser om fullt innsyn for eiernes kontrollorgan. c) Selskapsavtaler og endringer av disse skal behandles i kommunestyret. Kommunen skal være en forutsigbar, langsiktig og aktiv eier. Dette innebærer: a) Politiske diskusjoner skal tas i kommunestyret, der hele kommunens tjenesteproduksjon settes i fokus. b) Eierinteresser skal fremmes gjennom generalforsamling og representantskap. c) Eier formulerer overordnede strategier og mål for selskapet. Styret er ansvarlig for måloppnåelse. Eierne skal i samspill med styret og ledelsen sikre god ledelse av selskapet. d) Det bør være bevissthet på skillet mellom rollen som eier og rollen som

48 kunde/bruker dersom kommunen har begge rollene overfor et selskap. e) Gjennom krav til resultat og rapportering skal kommunen som eier gi tydelige signaler om hva som forventes av virksomheten. f) Det bør utarbeides en klar og forutsigbar utbyttepolitikk. Kommunen som eier skal sørge for riktig kompetanse til styrene i sine innspill til oppnevning av representanter. Ved oppnevning skal bl.a. følgende punkter vurderes: * Behov for kompetanse * Tidligere erfaring * Kapasitet til å gjennomføre oppgavene * Nettverk * Kjønnssammensetning * Habilitet, jfr. pkt Ved oppnevning av vararepresentanter bør det velges numeriske vararepresentanter for å sikre kompetanse og kontinuitet i den grad det er mulig Krav rettet mot selskapene Selskapets virksomhet skal tydelig framgå av vedtektenes formålsparagraf for å begrense adgangen til endringer i selskapets faktiske virksomhet og risikoprofil. Selskapet skal til enhver tid ha forsvarlig kapital. Egenkapitalen bør være tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. Om kapitalen ikke er forsvarlig, skal styret redegjøre for generalforsamlingen vedrørende problemstillinger og nødvendige tiltak. Styresammensetningen skal være slik at den ivaretar selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Selskapet skal praktisere meroffentlighet. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar og ha forsvarlig drift ut fra etiske retningslinjer, miljøkrav, arbeidstakerrettigheter og innkjøpspolitikk. Kommunale selskaper skal knytte seg til Styret skal fastsette retningslinjer for selskapets rapportering av finansiell og annen informasjon basert på åpenhet. Selskapet skal årlig publisere oversikt over datoer for viktige hendelser som generalforsamling, publisering av årsrapporter, åpne presentasjoner, utbetaling av eventuelt utbytte med mer. Styret skal fastsette retningslinjer for selskapets kontakt med eier utenfor generalforsamlingen

49 2.5.3 Kontroll og revisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m., jfr. Kommuneloven 77 nr Eierstrategi Malvik kommune forvalter verdier gjennom ulike selskaper. Når en kommune velger å legge en del av sine verdier inn i et selskap, medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Det er imidlertid ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene som er et spørsmål for eieren. Mye vil håndteres gjennom selskapsstrategier som skal ivaretas av selskapets styre. Selskapets styre og administrasjonens oppgave er å legge opp virksomhets- og forretningsstrategi innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eieren. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, og innenfor denne skal selskapet ha en betydelig grad av spillerom. Tabellen under viser hva som skal være hovedfokus ved strategien på de ulike nivåene. Strategi Eierstrategi (eier) Virksomhetsstrategi (styret) Forretningsstrategi (administrasjonen) Hovedfokus Skal vi eie virksomheten? Hva vil vi med den? Drives selskapene med samfunnsansvarlig forretningsdrift inkludert klima/miljø og i henhold til etiske retningslinjer og i overensstemmelse med vedtatt forretningsplan? Hvordan skal vi organisere virksomheten vedrørende forretningsstrategi og strategi for utvikling av selskapet? Hvordan optimalisere driften og utvikling av virksomheten? Eierstrategien vil utgjøre de prioriteringer og tiltak kommunen har overfor ulike selskaper for å sikre at selskapet ivaretar de målsettinger som eierne har hatt. Det er vesentlig for en aktiv eierstyring at det utarbeides en tydelig eierstrategi for hvert enkelt selskap, som tydeliggjør eiers styringssignaler til selskapets styre. Kommunens styring bør være overordnet. Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Andre kriterier ved vurderingen av eierskapet er: * Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding anses ikke å være ønskelig for kommunen * Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på bl.a. ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte ikke anses som ønskelig for kommunen. * Virksomhetens utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil

50 gjør eierskap mindre attraktivt. * Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor f.eks. bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. * Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. * Etisk regnskap for samfunnsansvarlig forretningsdrift inkludert klima/miljø. 3. Oversikt over kommunens aksjer og eierposisjon Omtalen av selskapene/samarbeidene bør følge denne malen i forbindelse med administrasjonens rapportering til kommunestyret ved framlegging av eierskapsmelding: Selskap: Navn på selskapet, foretaket, stiftelsen eller samarbeidet Organisasjonsform: AS, IKS, KF, stiftelse, vertskommunesamarbeid eller 27- samarbeid Omsetning/drift: Omsetning eller driftsbudsjett i kroner Eierandel: Eierandel eller andel av stiftelseskapital Andre eiere: Eierandel øvrige eiere, evt. andel av stiftelseskapitalen Formål: Formålsparagraf Organisasjon: Hensikten med eierskapet, organisering, ansatte Virksomhet: Virksomhet/aktivitet i dag, finansiering (tilskudd) Styrerepresentasjon: Representasjon i styret Sentrale spørsmål ved vurdering av selskapene: Hva er hensikten med å opprette/gå inn i selskapet? Har eierskapet så langt vist seg å være tjenlig i forhold til kommunens hensikt? Drives selskapet godt i samsvar med det som er formulert som formålet med selskapet? Bør selskapets organisasjon endres? Er kommunen fortsatt tjent med å være engasjert i selskapet eller kan interessene på dette området ivaretas på en annen måte? Bør eierandelen økes, reduseres eller avhendes, og hvorfor? 3.1. Avgrensning Gjennomgangen skal gi en oversikt over selskap Malvik kommune har eierinteresser i, både aksjeselskap, kommunale foretak, og interkommunale selskap Selskapsoversikt pr Aksjeselskap Eierandel Balanseført egenkap. (i 1000 kr) Malvik Næringsutvikling AS Aksjekapital (i 1000 kr.) Org. nummer 100% Malvik Næringsbygg AS 100%

51 Norservice Eiendom AS 1,6% TrønderEnergi AS 3,28% Interkommunale selskap (IKS) Eierandel Balanseført egenkap. (i 1000 kr.) Org. nummer 3. Kommunale foretak Kommentar Ingen Malvik Eiendom KF avviklet Innherred renovasjon IKS 14,7% Interkommunalt Arkiv Trøndelag 2,41% IKS Kontrollutvalgssekretariat Midt- 10,6% Norge IKS Revisjon Midt-Norge IKS 10,6% Trondheim Havn IKS 0,01% Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 6,5%

52 3.2.1 Malvik Næringsutvikling AS INFORMASJON OM SELSKAPET Selskapsform: Aksjeselskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ole Christian Iversen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere: Totale andeler Malvik kommune Andel: 100% Innskutt kapital ,- SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale X Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale X Strategi/planer Klima-/miljøplaner VISJON Nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt, herunder en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser. VEDTAKSFESTET MÅL K-sak 110/88 Malvik Næringsutvikling AS skal bidra til næringsutvikling i Malvik kommune. I dette inngår bl.a. erverv, tilrettelegging og videresalg av næringsarealer, næringsrettet utviklingsarbeid og annen tiltaksorientert virksomhet. ROLLE OG STYREINFORMASJON Selskapets styre skal bestå av 5 medlemmer som velges av generalforsamlingen. Varaordfører er varamedlem. Generalforsamlingen utpeker styrets leder blant styrets medlemmer. Styrets funksjonstid er 2 år. Formannskapet er generalforsamling og selskapets øverste myndighet. Partier som ikke er representert i formannskapet deltar på generalforsamling uten stemmerett. NØKKELTALL Regnskap (i hele 1000) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 85,86% 85,69% 80,60% RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Regnskap og årsmelding. Dokumenter generalforsamling og styremøter. BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Malvik kommune valgte i sin tid aksjeselskapsformen fordi MNU skal dekke oppgaver som ikke er direkte rettet mot innbyggerne, og fordi selskapet skulle dekke forretningsmessige oppgaver på vegne av Malvik kommune. KOMMUNENS VURDERING OG EIERSTRATEGI Kommunestyret har bedt generalforsamlingen vurdere avvikling av selskapet, jfr. K-sak 9/15. De forretningsmessige vilkårene for å opprettholde MNU som et AS på siden av MKs organisasjon er svekket i forhold til tidligere. Selskapet forvalter ingen næringsbygg. Av eiendommer, kun nautsområde S2 på Moan. Det foreligger ingen signaler eller strategier som tyder på at MK vil foreta investeringer i nye næringsarealer. I stedet legges det vekt på samarbeid og dialog med private grunneiere i kommunen. Det er behov for en næringsfaglig ressurs underlagt rådmannen som kan styrke næringsutviklingsperspektivet i samfunnsutviklingsarbeidet

53 3.2.2 Malvik Næringsbygg AS INFORMASJON OM SELSKAPET Selskapsform: Aksjeselskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ole Christian Iversen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere: Totale andeler Malvik kommune Andel: 100% Innskutt kapital SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale X Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale X Strategi/planer Klima-/miljøplaner VISJON VEDTAKSFESTET MÅL Å oppføre og drive utleiebygg samt bidra til næringsutvikling gjennom investeringer i nyetableringer. ROLLE OG STYREINFORMASJON NØKKELTALL Regnskap (i hele 1000) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN BAKGRUNN FOR EIERSKAPET KOMMUNENS VURDERING OG EIERSTRATEGI Foretaket er meldt oppløst fra

54 3.2.3 Norservice Eiendom AS INFORMASJON OM SELSKAPET Selskapsform: Aksjeselskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arne Oluf Øvereng Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere: Malvik kommune Andel: 1,6 % Eiere: Andel: Trondheim lag av LHL 30,0 % Norsk Folkehjelp 4,0 % Norservice Eiendom AS 10,0 % Nasjonalforeningen for folkehelse 4,0 % Midtre Gauldal kommune 10,0 % Cerebral Pareseforeningen 3,2 % Trondheim Revmatikerforening 8,0 % Norges Blindeforbund 3,2 % NHF Sør-Trøndelag 6,0 % Ringnes EC Dahls Bryggeri 3,2 % Trondheim Hørselsforening 5,6 % Block Watne Hus AS 1,6 % Sparebank1 Midt-Norge 5,2 % Øvrige 4,4 % Sum aksjekapital: kr ,- SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT X Aksjonæravtale Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale X Strategi/planer Klima-/miljøplaner VISJON Vi skal utvikle mennesker og løsninger markeder vil ha. VEDTAKSFESTET MÅL Bidra til å skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshemmede. Som ledd i dette skal selskapet eie, forvalte og leie ut faste eiendommer. (Eiendomsselskap for Norservice som driver attføring og næringsdrift og leverer hjelpemidler til funksjonshemmede.) ROLLE OG STYREINFORMASJON Styret består av fire medlemmer med personlige varamedlemmer valgt for to år av gangen, i tillegg til 2 representanter valgt av og blant de ansatte. Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. NØKKELTALL Regnskap (i hele 1000) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 59,86 % 51,89 % 51,48 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årsrapport og regnskap. Dokumenter generalforsamling. BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Kommunens engasjement er samfunnsøkonomisk motivert ved at selskapet har en samfunnsmessig betydning som attføringsbedrift og tjenesteleverandør. Organiseringen anses også å bidra til et effektivt tilbud for funksjonshemmede. KOMMUNENS VURDERING OG EIERSTRATEGI Selskapet har de tre siste år hatt negativt årsresultat. Lønnsomheten er lav, likviditeten er svak, mens soliditeten rates som meget god. Det er en moderat konkursrisiko, og kommunens eierandel er lav. Anbefaling: Eierforhold opprettholdes

55 3.2.4 Trønderenergi AS INFORMASJON OM SELSKAPET Selskapsform: Aksjeselskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ståle Gjersvold Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere: Andel: Eiere: Andel: Melhus kommune 14,8 % Midtre Gauldal kommune 3,5 % Orkdal kommune 12,0 % Malvik kommune 3,3 % Trondheim kommune 10,0 % Oppdal kommune 3,3 % Rissa kommune 8,9 % Ørland kommune 2,8 % Bjugn kommune 5,7 % Frøya kommune 2,8 % Hemne kommune 5,0 % Hitra kommune 2,6 % Meldal kommune 5,0 % Skaun kommune 2,4 % Åfjord kommune 4,3 % Trønderenergi AS 1,9 % Nordmøre Energiverk AS 2,0 % Øvrige 3,3 % SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT X Aksjonæravtale X Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategi/planer X Klima-/miljøplaner VISJON Vi har energi til å skape verdi. VEDTAKSFESTET MÅL Å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. ROLLE OG STYREINFORMASJON Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg kommer medlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. NØKKELTALL Regnskap (i hele 1000) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 35,88 % 35,17 % 25,33 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årsrapport og regnskap. Dokumenter generalforsamling. BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Kommunens bakgrunn for eierskapet var opprinnelig av samfunnsutviklingsperspektiv. De senere år også med tanke på gunstig utbyttepolitikk. KOMMUNENS VURDERING OG EIERSTRATEGI Sum driftsinntekter for 2013 er halvert i forhold til forrige års regnskap. Selskapet har en sterk økonomi med stor evne til å betjene kreditt på kort sikt, og det er særdeles lav estimert sannsynlighet for konkurs. Svak lønnsomhet, god likviditet og soliditet. Kommunestyret vedtok i sak

56 3/15 å gi styret i TE fullmakt til å utvide aksjekapitalen med inntil 1 milliard kroner. Anbefaling: Kommunestyret har vedtatt salg av aksjene K-sak 28/13. Bakgrunn for dette er frigjøring av kapital som kan benyttes til investeringer, alternativt nedbetaling av gjeld. Foreløpig har ingen vist interesse for kjøp av aksjene

57 3.2.5 Revisjon Midt-Norge IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Selskapsform: Interkommunalt selskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Inge Storås Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere: Andel: Eiere: Andel: Agdenes kommune 1,6 % Midtre Gauldal kommune 5,4 % Frøya kommune 3,8 % Orkdal kommune 9,4 % Hemne kommune 4,0 % Selbu kommune 3,6 % Hitra kommune 3,6 % Skaun kommune 5,4 % Klæbu kommune 4,8% Snillfjord kommune 1,0 % Malvik kommune 10,6 % Sør-Trøndelag fylkeskommune 30,0 % Meldal kommune 3,6 % Tydal kommune 0,8% Melhus kommune 12,4 % SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter X Etiske retningslinjer X Selskapsavtale Styreinstruks X Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale X Strategi/planer Klima-/miljøplaner VISJON Lovregulert i Kommuneloven kap. 12. Sikre at kommunene når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. VEDTAKSFESTET MÅL Selskapet har som formål og oppgave å utøve revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til gjeldende lovverk. Kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne etter særskilt hjemmel, eller innenfor rammen av det til enhver tid gjeldende regelverk. ROLLE OG STYREINFORMASJON Styret består av 5 personer, 4 valgt av representantskapet og en fr a de ansatte. Hver kommune velger sin representant med personlig varamedlem til representantskapet som er selskapets øverste myndighet. Valget gjelder kommunevalgperioden. NØKKELTALL Regnskap (i hele 1000) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Budsjett og strategiplaner. Regnskap. Protokoller fra representantskap. BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Samfunnsøkonomisk motivert, effektiv tjenesteproduksjon, god kompetanse på regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Eierandeler beregnes på grunnlag av folketall og antall deltakere i selskapet. KOMMUNENS VURDERING OG EIERSTRATEGI Lønnsomheten er ikke tilfredsstillende, men eierskapet er ikke finansielt motivert. Likviditeten er meget god, og soliditeten er god. Selskapet leverer gode tjenester. Anbefaling: Eierforhold opprettholdes

58 3.2.6 Innherred Renovasjon IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Selskapsform: Interkommunalt selskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Geir Tore Leira Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere: Andel: Eiere: Andel: Stjørdal kommune 25,0 % Selbu kommune 4,6 % Levanger kommune 21,6 % Leksvik kommune 4,1 % Verdal kommune 16,5 % Meråker kommune 2,9 % Malvik kommune 14,6 % Frosta kommune 2,9 % Inderøy kommune 7,8 % SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Etiske retningslinjer X Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale X Strategi/planer Klima-/miljøplaner VISJON Innherred Renovasjon din miljøpartner. VEDTAKSFESTET MÅL Ivareta deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren. Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon eller beslektede områder. Dette må ikke medføre kostnader som fører til økt renovasjonsgebyr. Selskapet kan drive behandling av kloakkslam for de av deltakerkommunene som ønsker slik tjeneste. ROLLE OG STYREINFORMASJON Styret består av 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Malvik velger 3 representanter m/pers. varamedlemmer til representantskapet, valgperiode 4 år. NØKKELTALL Regnskap (i hele 1000) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 38,24 % 36,27 % 32,66 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årsrapport og regnskap. Dokumenter representantskap. BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Samfunnsøkonomisk motiv samt ønske om en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning. KOMMUNENS VURDERING OG EIERSTRATEGI Selskapet har svak lønnsomhet, men eierskapet er ikke finansielt motivert. Likviditeten er meget god, og soliditeten god. Anbefaling: Eierforhold opprettholdes

59 3.2.7 Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Selskapsform: Interkommunalt selskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Anne Overland Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere: Eiere: Eiere: Agdenes kommune Meldal kommune Røyrvik kommune Bjugn kommune Melhus kommune Selbu kommune Frosta kommune Meråker kommune Skaun kommune Frøya kommune Midtre Gauldal kommune Snillfjord kommune Grong kommune Namsskogan kommune Snåsa kommune Hemne kommune Nord-Trøndelag Fylkeskomm. Steinkjer kommune Hitra kommune Oppdal kommune Stjørdal kommune Holtålen kommune Orkdal kommune Sør-Trøndelag Fylkeskomm. Høylandet kommune Os kommune Trondheim kommune Klæbu kommune Osen kommune Tydal kommune Leksvik kommune Rennebu kommune Verdal kommune Levanger kommune Rissa kommune Åfjord kommune Lierne kommune Roan kommune Ørland kommune Malvik kommune Røros kommune Inderøy kommune Kommrev Trøndelag IKS SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Etiske retningslinjer X Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale X Strategi/planer Klima-/miljøplaner VISJON VEDTAKSFESTET MÅL Selskapet skal arbeide for at arkivmaterialet fra medlemmene eller materiale som disse har ansvar for, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål i samsvar med arkivloven. Selskapet skal være depotinstitusjon for medlemmenes konsesjonspliktige arkivmateriale. Selskapet skal i samråd med medlemmene arbeide for å utvikle effektive og rasjonelle arkivtjenester hos medlemmene. ROLLE OG STYREINFORMASJON Styret skal ha 5 medlemmer som velges av representantskapet for 4 år. Halvparten av styret velges annethvert år. Representantskapet er selskapets høyeste organ hvor hver deltaker har 1 representant. NØKKELTALL Regnskap (i hele 1000) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital

60 RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årsrapport og regnskap. Dokumenter representantskap. BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Effektiv tjenesteproduksjon. Å sikre en profesjonell håndtering av kommunens arkivverdige materiale slik at både kommunens behov for dokumentasjon av sin virksomhet, gjenfinning av rettsdokumentasjon og samfunnets behov for tilgang til historisk materiale ivaretas. KOMMUNENS VURDERING OG EIERSTRATEGI Eierskapet innebærer ingen stor økonomisk investering. Selskapet leverer gode tjenester på sitt område, og ser ut til å ha en god og stabil drift. De har en viktig funksjon for forsvarlig ivaretakelse av lovpålagt oppbevaring av arkivmateriale. Anbefaling: Eierforhold opprettholdes

61 3.2.8 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Selskapsform: Interkommunalt selskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arvid Hanssen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere: Andel: Eiere: Andel: Sør-Trøndelag Fylkeskommune 30,0 % Frøya kommune 3,8 % Melhus kommune 12,4 % Selbu kommune 3,6 % Malvik kommune 10,6 % Meldal kommune 3,6 % Orkdal kommune 9,4 % Hitra kommune 3,6 % Midtre Gauldal kommune 5,4 % Agdenes kommune 1,6 % Skaun kommune 5,4 % Snillfjord kommune 1,0 % Klæbu kommune? 4,8 % Tydal kommune 0,8 % Hemne kommune 4,0 % SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Etiske retningslinjer X Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale X Strategi/planer Klima-/miljøplaner VISJON Virksomheten regulert i Kommunelovens forskrift om kontrollutvalg, 20. Kommunestyret skal sørge for at kontrollutvalget har tilstrekkelig sekretariatsbistand. VEDTAKSFESTET MÅL Utføre sekretariatsfunksjon for kontrollutvalgene i deltakerkommunene i henhold til gjeldende lovverk og forskrifter. ROLLE OG STYREINFORMASJON Styret består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Hver kommune velger sin representant med personlig varamedlem til representantskapet som er selskapets øverste myndighet. Valgperioden følger kommunestyreperioden. NØKKELTALL Regnskap (i hele 1000) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 73,82 % 76,08 % 79,5 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Budsjett og strategiplaner, årsregnskap og protokoller fra representantskap. BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Effektivisering av tjenesteproduksjon og behov for nødvendig avstand til enheter som skal revideres. KOMMUNENS VURDERING OG EIERSTRATEGI Eierandel beregnes etter folketall og antall deltakere i selskapet. Sekretariatet leverer gode tjenester og har god kompetanse. Lønnsomhet vurderes som tilfredsstillende, likviditet og soliditet som meget god. Anbefaling: Eierforhold opprettholdes

62 3.2.9 Trondheim Havn IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Selskapsform: Interkommunalt selskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Wollert Krohn-Hansen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere: Andel: Eiere: Andel: Frosta kommune 0,01 % Stjørdal kommune 1,87 % Leksvik kommune 0,30 % Trondheim kommune 77,87 % Levanger kommune 5,40 % Verdal kommune 8,17 % Malvik kommune 0,01 % Verran kommune 0,01 % Orkdal kommune 4,25 % Inderøy kommune 0,01 % Steinkjer kommune 2,10 % SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Etiske retningslinjer X Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale X Strategi/planer Klima-/miljøplaner VISJON Vi skaper vekst for framtidens sjøtransport VEDTAKSFESTET MÅL Samordne og utvikle en effektiv, sikker og rasjonell havnevirksomhet. Skape forutsetninger for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport i Midt-Norge. Ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver som etter lov om havner og farvann påligger kommunene. ROLLE OG STYREINFORMASJON Styret består av 8 medlemmer med personlige varamedlemmer. 4 skal komme fra Trondheim, Orkdal, Stjørdal eller Malvik, 2 fra Levanger, Verdal, Steinkjer, Leksvik, Verran, Frosta eller Inderøy kommuner. Ansatte kan velge to styremedlemmer med varamedlemmer. Trondheim kommune har 8 medlemmer i representantskapet som er selskapets øverste myndighet. De øvrige kommunene har 1 medlem med varamedlem hver. NØKKELTALL Regnskap (i hele 1000) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 92,20 % 94,14 % 91,93 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årsmelding og regnskap. Dokumenter representantskap. BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Politisk/regionalpolitisk motivert. KOMMUNENS VURDERING OG EIERSTRATEGI Selskapets lønnsomhet vurderes som svak, men både likviditet og soliditet vurderes som meget god. Anbefaling: Eierforhold opprettholdes

63 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Selskapsform: Interkommunalt selskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Torbjørn Mæhlumsveen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere: Andel: Eiere: Andel: Klæbu kommune 3,0 % Rennebu kommune 1,5 % Leksvik kommune 1,9 % Rissa kommune 4,7 % Malvik kommune 6,5 % Trondheim kommune 78,2 % Oppdal kommune 4,2 % SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter X Etiske retningslinjer X Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale X Strategi/planer Klima-/miljøplaner VISJON VEDTAKSFESTET MÅL Selskapets formål er å dekke deltakerkommunenes plikter, oppgaver og behov knyttet til brann- og eksplosjonsvern, ulykkes-/katastrofesituasjoner og akutt forurensning. Oppgavene er av forebyggende og innsatsmessig art. Dimensjonering av beredskap og innsats på området tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen. ROLLE OG STYREINFORMASJON Styret består av 7 medl. med pers. varamedl. (Trondheim oppnevner minst 3 medl.) og 2 valgt av de ansatte. Representantskapet oppnevner styrets leder og nestleder. Styreleder velges blant representantene oppnevnt av Trondheim kommune. Representantskapet er selskapets øverste organ og består av 7 medlemmer fra Trondheim kommune og 1 medlem fra de øvrige deltakerkommunene. Leder velges blant repr. fra Tr.heim. NØKKELTALL Regnskap (i hele 1000) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årsrapport og regnskap. Dokumenter representantskap. BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Effektivisering av tjenesteproduksjonen. De økte kravene på dette området krever store enheter for å få god og effektiv tjenesteproduksjon.. KOMMUNENS VURDERING OG EIERSTRATEGI Selskapet leverer tjenester av meget god kvalitet. Sum egenkapital og gjeld er negativ. Dette skyldes måten framtidige pensjonsforpliktelser er regnskapsført på. Dette gir ingen driftsproblemer, men vil over tid medføre økte krav til innbetalinger fra selskapets eiere. Anbefaling: Eierforholdet opprettholdes

64 4. Handlingsplan og årshjul for eierstyring Eierskapsmeldingen skal sikre nødvendige styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre lokalpolitikernes ansvar. Meldingen bør gjennomgås og revideres jevnlig av kommunestyret. Det legges opp til en årlig gjennomgang av eierskapsmeldingen, og at denne legges fram hver høst tidsnok til at budsjettmessige konsekvenser kan innarbeides i neste års budsjett. Følgende årshjul foreslås: Tidsrom Formål Tiltak Januar - desember Styringssignaler til eierrepresentanter Representanter til generalforsamling eller representantskap avklarer med ordfører i forkant av møtene om noen av sakene skal diskuteres i kommunestyret eller formannskapet i forkant av Januar - desember September partallsår Januar - desember November/ Desember oddetallsår Rapportering tilbake til eier Vurdere endringer i eierstrategi Samle dokumentasjon for å evaluere eierstrategi Profesjonalisering av kommunen som eier eiermøtet. Representanter til generalforsamling eller representantskap avgir skriftlig rapport etter eiermøtene, og denne refereres til Kommunestyret på førstkommende møte på standardisert rapportskjema. Revidering av eierskapsmelding. Regnskap, årsmelding og dokumenter fra generalforsamling eller representantskap samles på ett sted i administrasjonen for oppfølging/vurdering av eierstrategi. Kommunalt heleide selskap skal samle sin dokumentasjon (inklusive styredokumentasjon) i kommunens sak-/arkivsystem i egen journalenhet. Politikeropplæring i lovverk og regler om eierskap. Alle valgte eierrepresentanter og styremedlemmer får utdelt egen perm med eierstrategi og dokumenter som gjelder den bedriften de representerer kommunen i eller er valgt til styret i. (Relevante lovbestemmelser, vedtekter, selskaps-avtale, kommunens eierstrategi, siste årsmeld. etc.)

65 -65-32

66 Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/630-1 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret Finansrapport pr Vedlegg: Gjeldsporteføljerapport Nordea Saksdokumenter (ikke vedlagt) Reglement for finansforvaltning(vedtatt i kstyre 21.juni 2010 PS 42/10) Rutiner for finansforvaltning(vedtatt i kstyre 21.des 2010 PS 87/10 ) Saksopplysninger I henhold til finansreglementet skal kommunestyret ha en rapport som viser en status for gjeldsforvaltningen og på forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Rådmannen skal i tillegg gi en vurdering av faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. Vedlagt er en uavhengig og vederlagsfri gjeldsporteføljerapport fra Nordea Markets. Rapporten bygger på gjeldsporteføljen per 31.desember Rapporten er oppdatert med seneste markedsdata og analysen er basert på status Vurdering Forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I henhold til finansforvaltningen har kommunens driftslikviditet blitt plassert i kommunens hovedbank. I gjeldende retningslinjer skal overskuddslikviditet kun forvaltes gjennom innskudd i bank og det kan ikke avtales lengre bindingstid enn 6 måneder. Rådmannen har fulgt rammene i finansreglementet. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Budsjettvedtak : Kommunestyret vedtar bruk av lånemidler på 100,5 millioner. Beløpet er inklusive 15,8 millioner kroner til vann/avløp/renovasjonsområdet samt 50 millioner kroner til startlån for videre utlån til finansiering av investeringer -66-

67 Det vises til vedlagte gjeldsporteføljerapport fra Nordea. Den totale gjeldsportefølje er nå på 1316 millioner, hvorav startlån utgjør 330 millioner. Gjennomsnittlig rente er på 2,95% mens rentebindingstiden er på gjennomsnittlig 2,87 år. Andel fastrente er på 55 %. For øvrig vises det til utfyllende detaljer i vedlagte gjeldsporteføljeanalyse. Rådmannen har fulgt rammene i finansreglementet. Rådmannens innstilling Finansrapporten tas til orientering -67-

68 KONFIDENSIELT nordeamarketsriskadviso rynordeamarketsriskadvi sorynordeamarketsriskad visorynordeamarketsrisk dvisorynordeamarketsri ris Malvik kommune Gjeldsporteføljerapport desember

69 Andel renteforfall (%) Oppsummering Makro og rente Anbefalinger Rammebetingelsene for norsk økonomi er dramatisk endret det siste året. Oljeprisen (i USD) er mer enn halvert, NOK vel 7 % svakere og utlånsrentene ½ til ¾ % lavere. Hva sluttresultatet blir av disse ulike kreftene er vanskelig å si, men vår prognose er at vi får to år med svak vekst og noe økende arbeidsledighet. Utviklingen er svak nok til Norges Bank kutter styringsrenten to ganger til, men noen krise vil vi ikke kalle det. Selv om korte renter priser to rentekutt, mener vi det er mer nedside i korte renter siden markedet typisk priser flere kutt enn det som leveres til slutt. Denne rapporten inneholder en oppdatert analyse av Malvik kommune sin portefølje av lån og renteswapper pr 31/12/2014. Kommunens gjeldsportefølje er på totalt millioner kroner. Dette er millioner mer enn ved forrige rapport i august 2014 grunnet inkludering av Husbanklån. Porteføljen har en snittrente på 2.95 %, en gjennomsnittlig rentebindingstid på 2.87 år, og en sikringsgrad på 55 % Forfallstruktur rentebinding (vektet gjennomsnitt) 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år >10 år Gjeldsporteføljen 1,316,000,000 Snittrente 2.95 % Rentebindingstid 2.87 år Andel fastrente 55% 1-69-

70 Norske renter Flere rentekutt i vente: Norges Bank kutter sannsynligvis renten flere ganger fram mot sommeren Navigatøren, 15. januar 2015 Rentekutt bremser oljesvakheten Vår prognose er basert på at det negative sjokket norske oljerelaterte næringer nå utsettes for avtar noe. Oljeprisen tar seg en del opp fra annet halvår i år og fallet i oljeinvesteringene blir størst i år. Samtidig tror vi utlånsrentene vil falle mer, i tråd med de to rentekuttene vi venter fra Norges Bank. NOK vil holde seg svak i alle fall i først halvår, men styrke seg noe i annet halvår i år og inn i Oljeinvesteringen antar vi faller med 20 % i år og ytterligere 10 % neste år. Den direkte effekten av det er det ikke så vanskelig å anslå. Det kan trekke ned veksten på fastlandet med 1 % poeng i år og ½ % poeng neste år. Det er de indirekte effektene av fallet både i oljepriser og investeringer som er vanskelig å anslå: Fastlandsøkonomien leveranser til oljeindustrien er langt mer enn investeringsvarer. Mange av disse leveransene er knyttet til nivået på oljeproduksjonen og blir nok lite endret, men en del typer vedlikehold og reparasjoner kan kuttes. De siste årenes kraftige kostnadsvekst i oljerelaterte næringer betyr sannsynligvis at både marginer og lønnsnivå i deler av oljeleverende næringer er høyt. Med fokus på kostnadskutt kan marginer og lønninger kuttes samtidig som oppsigelsene kan bli større enn det som direkte følger av lavere aktivitet. I oljerelatert næringer blir lønnstilleggene framover trolig svært moderate samtidig som arbeidskraft vil flytte fra høyt-lønnsjobber i oljenæringen til andre næringer. Lettere tilgang på arbeidskraft i andre næringer vil dempe lønnsveksten der. Sist, men ikke minst, kan behovet for omstillinger gjøre at partene i arbeidslivet i de sentrale lønnsforhandlingene enes om moderate oppgjør. Lavere oljepris og fallende aktivitet i oljerelaterte næringer kan gi generelt økende usikkerhet både blant forbrukere og næringslivet og dermed svakere vekst i forbruk, boligpriser og næringslivsinvesteringer Vi regner med at lønnveksten blir 2 ¾ % i år og neste år. Reallønnsveksten blir dermed svært moderat. Inntektsveksten, i alle fall i år, blir likevel ikke veldig svak dels som følge av rentekuttene. Rentekuttene bidrar også til å motvirke den pessimismen som kan følge lavere oljepris. Boligprisen øker mye for øyeblikket som følge av lavere renter og utlånsvillige banker og boligprisveksten vil trolig holde seg oppe en stund til. Den kraftige kronesvekkelsen vil også bidra til å holde veksten oppe. De tradisjonelle eksportnæringene og importkonkurende bedrifter vil ekspandere og omstillingen i oljerelaterte bedrifter blir lettere. På kort sikt vil inflasjonen bli høy som følge av kronesvekkelsen, men Norges Bank vil se igjennom det. Svakere vekst og lavere lønnsvekst betyr at prispresset etterhvert avtar. Utsiktene er såpass svake at Norges Bank kutter i mars og mai. Det er mer enn de antydet i desember, men det var på en oljepris nesten USD 20 høyere enn dagens. Makrobildet vi tegner av 2016 er såpass svakt at det kunne argumentert for ytterligere kutt. Med stigende oljepris tror vi imidlertid at anslagene framover da peker på tiltakende vekst

71 Norske renter Korte renter mer nedside siden markedet typisk priser flere kutt enn det som leveres Navigatøren, 15. januar 2015 Flere rentekutt i vente Norges Bank kuttet renten på møtet i desember og signaliserte at det er 50 % sannsynlighet for et ytterligere kutt på mars-møtet. Siden den gang har oljeprisen falt med nesten $20/fat. Det er dermed ingen overraskelse at markedet tar et mer aggressivt syn på hvor mange rentekutt vi kan vente fremover. FRA-kontraktene priser nå inn forventninger om at 3mnd NIBOR skal ned mot 0,8 %. Dette er konsistent med at styringsrenten ligger mellom 0,75 % og 0,5 %. Markedet venter med andre ord mellom to og tre rentekutt. Dette er halvveis til null fra dagens styringsrente. Vår prognose er at Norges Bank vil kutte renten to ganger frem mot sommeren. Dette er ikke langt fra markedets forventinger. Men det er likevel et spørsmål hvordan markedsforventningene vil utvikle seg på veien dit. Siden forrige Navigatør har rentene falt like mye langs hele kurven. Alle løpetider er ned bort i mot 50bp. Figur 1: Rentene fortsetter å falle i alle løpetider 3,6 3,3 Forrige Navigatør 3 10år swap 2,7 2,4 5år swap 2,1 1,8 2år swap 1,5 1,2 Norges Bank 0,9 2des13 2feb14 2apr14 2jun14 2aug14 2okt14 2des14 At korte renter faller såpass mye enkelt å forklare med det overraskende kuttet fra Norges Bank og tiltagende forventninger om flere kutt etter hvert som oljeprisen fortsatte å falle. I slike situasjoner pleier lange renter å bevege seg mindre enn de korte, men det har ikke vært tilfelle denne gangen. Dette skyldes at rentefallet internasjonalt har fortsatt med uforminsket fart. I Eurosonen har svake nøkkeltall og spesielt lav inflasjon og fallende inflasjonsforventninger dratt ned de lange rentene, noe som igjen drar lange norske renter lavere

72 Millioner Andel fastrente Millioner Andel renteforfall (%) Nåværende situasjon Nøkkeltall Status Forrige Rapport Analysedato 31/12/ /08/2014 Lånevolum 1,316,000,000 1,011,000,000 Gjennomsnittlig rente (%) Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) Forventet rentekostnad kommende år 36,200,000 31,800,000 Andel fastrente 55% 51% Kortsiktig rentefølsomhet (100bp skift) 4,400,000 3,800,000 Forventet snittrente kommende år (%) Kommentar Malvik kommunes gjeldsportefølje er på totalt millioner kroner og har en gjennomsnittlig rentebindingstid på 2.87 år. Sikringsgraden er på 55 %. Ettersom kommunen planlegger å øke lånevolumet med 796 millioner over de neste fire årene vil disse nøkkeltallene endre seg en del Forfallsstruktur rentebinding (vektet gjennomsnitt) Figuren til venstre viser når rentebindingene forfaller. Den første stolpen viser andel lån som regnes som flytende, dvs. har rentebinding kortere enn ett år. Som man kan se har Malvik kommune en relativt god spredning i renteforfallene, hvilket bidrar til å redusere renterisikoen år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år >10 år Status Forrige rapport Langsiktig rentekostnadsprognose år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år Prognose +50bp skift +100bp skift Rentekostnadsprognosen bygger på antagelser om at nåværende låneportefølje opprettholdes, der lån med fast rente refinansieres til flytende rente +20 bp ved forfall. Potensielle nye lån er ikke tatt med i betraktningen. Vi har antatt at sertifikatene blir refinansiert til dagens spread over NIBOR. En umiddelbar økning i markedsrenten på 100 bp vil føre til en økt rentekostnad på 4.4 millioner kroner. 1,400 1,200 1, Fordeling fast og flytende rente 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år Fast Flytende Andel fast (høyre akse) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Grafen viser fordelingen mellom fast og flytende rente og utviklingen i andel fastrente fremover i tid. Gitt dagens portefølje vil sikringsgraden falle til 28 % i om fire år

73 Anbefalinger Finansreglement Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnadene (Reglement for finansforvaltningen 7.6.5). Gjennomsnittlig rentebindingstid skal til enhver tid være mellom 1-5 år og andelen fastrente skal utgjøre minimum 1/3 og maksimum 2/3 av porteføljen. Kommunen kan ta i bruk rentebytteavtaler (renteswapper) og fremtidige rentebytteavtaler (FRA). Dagens portefølje Malvik kommunes har en gjeldsportefølje på totalt millioner kroner, hvilket er en millioner økning siden forrige rapport i august Snittrenten er 2.95 %, og gjennomsnittlig rentebindingstid på 2.87 år. Nye lån vil ta ned sikringsgraden, og vi anbefaler kommunen å utnytte de lave lange rentene til å øke sikringsgraden for å redusere renterisikoen fram i tid når lånevolumet øker. Malvik kommune har for øvrig en god spredning på rentebindingsforfallene, noe som er med på å redusere renterisikoen i porteføljen. Avviksanalyse Nå Policy Gjennomsnittlig rentebindingstid 1-5 år Andel fastrente 33.3% % Avvik 31/12/2014 Avvik 30/04/ /08/ /12/ /12/2016 Gjennomsnittlig rentebindingstid Andel fastrente 55% - 55% 55% 44% 36% Avviksanalysen gir en oversikt over porteføljens gjennomsnittlige rentebindingstid og sikringsgrad for 4, 8, 12 og 24 måneder etter rapporteringsdato. Anbefaling Gitt det den planlagte økningen i lånevolum, anbefaler vi en swap på 7 år for å opprettholde en høy sikringsgrad og for å utnytte de lave rentenivåene. Nr. Beskrivelse Nominelt beløp Indikativ rente Betale fast Startdato Forfallsdato 1. Ny swap 50 mill 1.62 %* Ja 10/02/ /02/2022 *Alle priser er indikative og kan endres. Totaleffekten av endringsforslaget på porteføljen beskrives på kommende side. Formålet med anbefalingen er å sikre kommunen mot renterisiko og sørge for at gjeldsporteføljen er i henhold til gjeldende finansreglement. Sikringen kan være enten kontantstrøm- eller verdisikring. Sikringsobjektet er gjeldsporteføljen (se vedlegg) og sikringsinstrumentet er porteføljen av rentebytteavtaler (rente swap)

74 Millioner Andel fastrente Millioner Etter anbefalinger Nøkkeltall Status Etter forslag Analysedato 31/12/ /12/2014 Lånevolum 1,316,000,000 1,316,000,000 Gjennomsnittlig rente (%) Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) Forventet rentekostnad kommende år 36,200,000 36,400,000 Andel fastrente 55% 59% Kortsiktig rentefølsomhet (100bp skift) 4,400,000 4,100,000 Forventet snittrente kommende år (%) Kommentar Etter forslaget vil nøkkeltallene se ut som til venstre. Forslaget vil redusere rentefølsomheten med , øke fastrenteandelen til 59 % og øke rentebindingstiden til 3.1 år. ) (% l rfa fo te n re l e d n A Forfallsstruktur rentebinding (vektet gjennomsnitt) 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år >10 år Før Etter Figuren til venstre viser når rentebindingene forfaller etter å ha hensyntatt nye lån og forslaget. Den første stolpen viser andel lån som regnes som flytende, dvs. har rentebinding kortere enn ett år. Av grafen kan man se at noe av den flytende delen nå er flyttet ut til 8-års segmentet Langsiktig rentekostnadsprognose Denne grafen viser rentekostnadsprognosen etter forslaget år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år Prognose +100bp skift Prognose etter forslag +100bp skift etter forslag 1,400 1,200 1, Fordeling fast og flytende rente 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år Fast Flytende Andel fast etter Andel fast før Grafen til venstre viser fordelingen mellom fast og flytende rente og utviklingen i andel fastrente fremover i tid gitt at dagens lånevolum opprettholdes

75 Gjeldsportefølje Fastlån Utestående Ccy Rente Betaling Vilkår Avdrag Rentekost Forfall WAL Husbanken 3.35% 110,197,728 NOK /03/ ,906 31/12/ KB ,465,280 NOK /01/ ,500 88,138 20/10/ KB ,625,610 NOK /01/ ,315 17,975 04/01/ KB ,833,330 NOK /03/ ,083, ,295 11/06/ Sum 331,121,948 Flytende lån Utestående Ccy Rente Betaling Vilkår Avdrag Rentekost Forfall WAL Floater KB ,080,630 NOK /01/ , ,917 01/04/ Floater KB ,342,080 NOK /02/ ,370 6,825 05/11/ Floater KB ,750,000 NOK /02/ , ,723 05/11/ Floater KB ,128,180 NOK /01/ , ,329 01/04/ Floater KB ,146,640 NOK /03/ , ,441 10/09/ Floater KB ,494,440 NOK /01/ , ,056 13/10/ Floater KB ,754,980 NOK /01/ , ,609 03/07/ Floater KB ,746,060 NOK /02/ , ,500 11/02/ Floater KB ,832,500 NOK /02/ , ,851 11/02/ Floater KB ,833,330 NOK /03/ ,083, ,088 13/06/ Husbanken 2.28% 215,246,314 NOK /03/ ,216,142 29/12/ KLP ,810,000 NOK /03/ , ,522 31/12/ KLP ,000,000 NOK /01/ ,000 64,870 26/04/ Sertifikat NO ,000,000 NOK /02/ ,044 26/02/ Sertifikat NO ,700,000 NOK /01/ ,726 29/01/ Sertifikat NO ,000,000 NOK /03/ ,750 04/03/ Sum 984,865,154 Rentebytteavtale (betaler fast) Utestående Ccy Rente Betaling Vilkår Avdrag Rentekost Forfall WAL Swap ,000,000 NOK /01/ ,500 30/10/ Swap ,000,000 NOK /02/ ,400 23/08/ Swap ,000,000 NOK /02/ ,833 29/08/ Swap ,000,000 NOK /02/ ,972 30/08/ Swap ,000,000 NOK /03/ ,764 28/12/ Swap SMN 55,000,000 NOK /01/ ,917 03/10/ Sum 395,000,

76 Notater 8-76-

77 Notater 9-77-

78 Notater

79 KONFIDENSIELT nordeamarketsriskadviso rynordeamarketsriskadvi sorynordeamarketsriskad visorynordeamarketsrisk advisorynordeamarketsri Risk Advisory Nordea Capital Markets Products Tina Williams Nordea Markets Risk Advisory Tlf: E-post: Rådgiver fra Markets Petter Aas Nordea Markets FA Midt Nord Tlf: E-post: Jon Birger Tysnes Head of Risk Advisory Tlf jon.birger.tysnes@nordea.com Aldo Maillot Senior Analyst Tlf aldo.maillot@nordea.com Tina Williams Senior Analyst Tlf tina.williams@nordea.com Lasse Gulling Sabel Analyst Tlf lasse.gulling.sabel@nordea.com Kristine Klyve Sunde Analyst Tlf kristine.klyve.sunde@nordea.com Nordea Markets er navnet på Markets-avdelingene i Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Abp og Nordea Bank Danmark A/S. Dette dokumentet inneholder informasjon som bare kan anvendes av den mottakeren som informasjonen er ment for. Nordea Markets syn og den informasjonen som presenteres i dokumentet var aktuelle da dokumentet ble utarbeidet, og kan endres uten forutgående underrettelse. De synspunkter som tilkjennegis er utelukkende basert på informasjon som er gjort tilgjengelig for Nordea og i den hensikt å presentere de tjenester som Nordea tilbyr. Dokumentet inneholder ingen utførlig beskrivelse av produktene eller risikoen knyttet til disse. Denne informasjonen kan ikke erstatte mottakerens egen vurdering. Nordea Markets er ikke og søker heller ikke å opptre som rådgiver i juridiske problemstillinger eller i skatte- eller regnskapsspørsmål. Hensiktsmessig profesjonell rådgivning skal alltid innhentes før investerings- og kredittbeslutninger treffes. Dette dokumentet kan ikke under noen omstendighet kopieres, distribueres eller publiseres uten etter skriftlig samtykke fra Nordea Markets. Forsidebilde -79-

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Arkiv: 037 Arkivsaksnr: 2008/2890-31 Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Tiltak for å bedre eierstyring Saksdokumenter (ikke vedlagt) K-sak 26/14

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

Eierstyring. Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland

Eierstyring. Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland Eierstyring Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni 2016 Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland Kommunen står i stor grad fritt til å velge hvordan de ulike tjenestene skal organiseres:

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Rutiner for oppfølging av eierskapsmeldingen og dens prinsipper

Rutiner for oppfølging av eierskapsmeldingen og dens prinsipper VÅLER KOMMUNE Rutiner for oppfølging av eierskapsmeldingen og dens prinsipper Vedtatt av kommunestyret 16.11.2017 Dette dokumentet skal sikre at hensikten bak og prinsippene i Våler kommunes eierskapsmelding

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE 01.02.2016 FORORD KomRev Trøndelag IKS har gjennomført denne selskapskontrollen på oppdrag fra kontrollutvalget i Lierne kommune. Prosjektet er gjennomført

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 16/1437 REVIDERT FELLES EIERSKAPSPOLITIKK FOR GJØVIKREGIONEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 16/1437 REVIDERT FELLES EIERSKAPSPOLITIKK FOR GJØVIKREGIONEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 16/1437 REVIDERT FELLES EIERSKAPSPOLITIKK FOR GJØVIKREGIONEN Rådmannens forslag til vedtak: Vestre Toten kommune slutter seg til

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 13.01.2009 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/09 Sak 2/09 UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til:

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til: Saksfremlegg Saksnr.: 09/1328-13 Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 17/6803

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 17/6803 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 17/6803 EIERSKAPSMELDING 2017 Rådmannens innstilling Eierskapsmelding 2017 vedtas. Vedlegg Eierskapsmelding 2017 med endringer fra 2016 Kortversjon

Detaljer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Selskapsformer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Selskapsformer Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 Selskapsformer Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 1 1.1 Selskapsformer Det er ulike selskapsformer som kan benyttes for organisering av kommunale oppgaver ved

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Vedtatt i kommunestyreti sak 76/16 den Malvik kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Vedtatt i kommunestyreti sak 76/16 den Malvik kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Vedtatt i kommunestyreti sak 76/16 den 12.12.16. Malvik kommune 1 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kolbjørn Sandve FE - 610 08/1526 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS 26.11.2015 110/15 Kommunestyret PS 14.12.2015 Revisjon av eierskapspolitisk

Detaljer

Gjesdal kommune. Plan for selskapskontroll Vedtatt av kommunestyret i Gjesdal den. Foto: Langevatn vannbehandlingsanlegg IVAR IKS, Gjesdal

Gjesdal kommune. Plan for selskapskontroll Vedtatt av kommunestyret i Gjesdal den. Foto: Langevatn vannbehandlingsanlegg IVAR IKS, Gjesdal Gjesdal kommune Plan for selskapskontroll 2016 2020 Foto: Langevatn vannbehandlingsanlegg IVAR IKS, Gjesdal Vedtatt av kommunestyret i Gjesdal den Innholdsliste Plan for selskapskontroll 2016 2020... 1

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/ Dato: SELSKAPSKONTROLLEN "EIERSKAPSFORVALTNING LILLEHAMMER KOMMUNE"

Saksframlegg. Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/ Dato: SELSKAPSKONTROLLEN EIERSKAPSFORVALTNING LILLEHAMMER KOMMUNE Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/9530-1 Dato: 15.09.2017 SELSKAPSKONTROLLEN "EIERSKAPSFORVALTNING LILLEHAMMER KOMMUNE" Vedlegg: Revisjonsrapport utarbeidet av Innlandet

Detaljer

Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll

Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold Selskapsformer og alternative organisasjonsformer

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1401 Arkiv: 026 Saksbehandler: Sikke Næsheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 31.01.2019 Kommunestyret 12.02.2019 Lier kommunes

Detaljer

Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune

Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune Eierskapspolitisk plattform for Gjesdal kommune 1. Motiv og mål med offentlig eierskap En eller flere av de fem kategoriene nedenfor blir lagt til grunn for utforming av mål og motiv for selskapene som

Detaljer

Overordnet analyse. Selskapskontroll i Tynset kommune ( ) Oslo 6. desember 2016

Overordnet analyse. Selskapskontroll i Tynset kommune ( ) Oslo 6. desember 2016 i Tynset kommune (2016 2019) Oslo 6. desember 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte den

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte den PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Selbu kommune Utkast til kontrollutvalgets møte den 22.11.16. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2019 Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret 15.12.2016, sak 72/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Orkdal kommune administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m.

Detaljer

Eierskapskontroll Fauske Parkering AS

Eierskapskontroll Fauske Parkering AS Selskapsskontroll Eierskapskontroll Fauske Parkering AS Rapport Mars 2015 FORORD Selskapskontroll er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr 5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 8687/16 Arkivsaksnr.: 16/ Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 8687/16 Arkivsaksnr.: 16/ Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 8687/16 Arkivsaksnr.: 16/1626-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune 2016-2019 Andre saksdokumenter

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Eugen Gravningen H Terje Bremnes Granmo AP

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Eugen Gravningen H Terje Bremnes Granmo AP Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 13.01.2015 Formannskapssalen, Rådhuset Tidspunkt: 08:30-13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Eugen Gravningen H Terje Bremnes Granmo

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Snillfjord kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Snillfjord kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Snillfjord kommune Vedtatt av kommunestyret 16.12.2016 sak 79/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres

Detaljer

KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL. Gjemnes kommune. Overordna analyse Plan for selskapskontroll

KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL. Gjemnes kommune. Overordna analyse Plan for selskapskontroll KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL Gjemnes kommune Overordna analyse Plan for selskapskontroll 2016-2019 Behandling av overordna analyse og plan for selskapskontroll 2016-2019 Forslag utarbeidet

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

10018 F-sak 040 /2018

10018 F-sak 040 /2018 Rødøy kommune Saksdokument Side 1 10018 F-sak 040 /2018 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja HELGELAND AVFALLSFOREDLING IKS: EIERSTYRING

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Orkdal kommune administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m.

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING FOSNES KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING FOSNES KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING FOSNES KOMMUNE 01.02.2016 FORORD KomRev Trøndelag IKS har gjennomført denne selskapskontrollen på oppdrag fra kontrollutvalget i Fosnes kommune. Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Reglement tilsyn og kontroll

Reglement tilsyn og kontroll EVENES KOMMUNE Reglement tilsyn og kontroll 1: Rådmannens rolle og plassering i kommuneorganisasjonen 1.1 Rådmannen er øverste leder for hele kommuneorganisasjonen og ansatt av kommunestyret. Rådmannen

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Gjesdal kommune Vedtatt av kommunestyret 01.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Molde kommune Rådmannen Drift- og forvaltningsavdelingen

Molde kommune Rådmannen Drift- og forvaltningsavdelingen Molde kommune Rådmannen Drift- og forvaltningsavdelingen Melding om vedtak Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunalavdelingen, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1401 Arkiv: 026 Saksbehandler: Sikke Næsheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 31.01.2019 Kommunestyret 12.02.2019 Lier kommunes

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Skaun kommune Administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. 1

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommunes eierstrategi

Aust-Agder fylkeskommunes eierstrategi Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/113-1 Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Aust-Agder fylkeskommunes eierstrategi 1. FORSLAG TIL

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Plan for selskapskontroll Administrativt utkast Hemne kommune

Plan for selskapskontroll Administrativt utkast Hemne kommune Plan for selskapskontroll 2017-2018 Administrativt utkast Hemne kommune 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. 1

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: / Dato: SELSKAPSKONTROLL LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP AS

Saksframlegg. Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: / Dato: SELSKAPSKONTROLL LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP AS Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: 255 16/1709-1 Dato: 07.03.2016 SELSKAPSKONTROLL LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP AS Vedlegg: Rapporten "Selskapskontroll Lillehammer Kommunale

Detaljer

Gjennomføring av selskapskontroll. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Risør kommune

Gjennomføring av selskapskontroll. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Risør kommune AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Fylkesrevisjonen - for demokratisk innsyn og kontroll Gjennomføring av selskapskontroll i Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS Risør kommune Aust-Agder fylkesrevisjon August

Detaljer

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalget Dato: 02.02.2015 Møtested: Storstua, Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Forfall meldes snarest på tlf. 48 88 30 36, eller 95 13 31 87 til sekretariatet, som sørger for innkalling

Detaljer

SAKSGANG Utvalg Møtedato Saksnummer Kontrollutvalget /13 Bystyret /97 Kontrollutvalget /13

SAKSGANG Utvalg Møtedato Saksnummer Kontrollutvalget /13 Bystyret /97 Kontrollutvalget /13 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saksnummer Kontrollutvalget 22.10.13 34/13 Bystyret 11.12.13 13/97 Kontrollutvalget 13.12.13 41/13 Saksansvarlig: Arkivkode: Arkivsak: Odd Gunnar Høie 216 OPPFØLGING AV BYSTYRETS

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, Møteinnkalling Utvalg: Eierutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: 05.03.204 Tidspunkt: 08:30 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer

Detaljer

OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL

OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 15.12.2005 Tid: kl. 09.00 OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET Saksnr. Tittel 84/05 85/05 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL

Detaljer

Bodø kommunes eierskapspolitikk - eierskapsmelding 2015

Bodø kommunes eierskapspolitikk - eierskapsmelding 2015 Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78558/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 18.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Bodø kommunes

Detaljer

VEDTEKTER Ikraft redelse

VEDTEKTER Ikraft redelse VEDTEKTER Ikrafttredelse 01.06.2018 ARENDAL EIENDOM Nye vedtekter for Arendal eiendom KF (AE KF) 1 FORETAKETS NAVN OG FORRETNINGSKONTOR. Arendal eiendom er et kommunalt foretak etter kommunelovens kap.

Detaljer

Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak 1 Forord Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kommune-norge og tall fra foretaksregisteret

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i.

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i. OVERSIKT OVERSIKT OVER OVER EIERSKAP EIERSKAP I I HAMAR HAMAR KOMMUNE KOMMUNE Pr. Pr. 1. 1. 2010 2010 Kommunestyret Kommunestyret Aksjeselskap 100% Aksjeselskap 100% Hamar Energi Holding AS Hamar Energi

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Midtre Gauldal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Midtre Gauldal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Midtre Gauldal kommune Vedtatt av kommunestyret 12.12.2016, sak 88/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Plan for selskapskontroll i Verdal kommune 2008-2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2008/11621 - / Saksordfører:

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Oversendt fra kontrollutvalget: Plan for selskapskontroll

Oversendt fra kontrollutvalget: Plan for selskapskontroll Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.10.2016 78738/2016 2015/7122 033 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 27.10.2016 Oversendt fra kontrollutvalget: Plan for selskapskontroll

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

KS Eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierforum Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak 1 Forord Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kommune-norge, og det er

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 213/16

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 213/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 15.12.2016, sak 213/16 1 Om selskapskontroll 1.1 Ansvaret for selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 1209/16 Arkivsaksnr.: 16/267-1 REVISJONSRAPPORT «SELSKAPSKONTROLL - EIERSKAPSFORVALTNING I GAUSDAL KOMMUNE»

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 1209/16 Arkivsaksnr.: 16/267-1 REVISJONSRAPPORT «SELSKAPSKONTROLL - EIERSKAPSFORVALTNING I GAUSDAL KOMMUNE» Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 1209/16 Arkivsaksnr.: 16/267-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus REVISJONSRAPPORT «SELSKAPSKONTROLL - EIERSKAPSFORVALTNING I GAUSDAL KOMMUNE» Vedlegg: Revisjonsrapport 19-2015; "Selskapskontroll

Detaljer

VEDTEKTER FOR SOLA TOMTESELSKAP KF VEDTATT AV KOMMUNESTYRET I SOLA KOMMUNE Innhold

VEDTEKTER FOR SOLA TOMTESELSKAP KF VEDTATT AV KOMMUNESTYRET I SOLA KOMMUNE Innhold Saksnr.: 15/1487-24 VEDTEKTER FOR SOLA TOMTESELSKAP KF VEDTATT AV KOMMUNESTYRET I SOLA KOMMUNE 04.02.16 Innhold Kapittel 1. Foretaket...2 1-1 Navn og forretningskontor...2 1-2 Formål...2 Kapittel 2. Ansvarsforhold

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.11.2008 66719/2008 2002/3870 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/183 Bystyret 11.12.2008 Plan for selskapskontroll 2007-2011 Saksopplysninger

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING VEFSN KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING VEFSN KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING VEFSN KOMMUNE 21.03.2017 FORORD KomRev Trøndelag IKS har gjennomført denne selskapskontrollen på oppdrag fra kontrollutvalget i Vefsn kommune. Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Eierstyring og virksomhetsledelse

Eierstyring og virksomhetsledelse Eierstyring og virksomhetsledelse Leiv L. Nergaard Styreformann Agenda 1. Foreløpig norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse 2. Storebrands etterlevelse av anbefalingen Anbefalingen er på høring

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 78/14.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 78/14. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Skaun kommune Vedtatt av kommunestyret 11.12.2014, sak 78/14. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Eierskapskontroll. Føringer for eierskap - gjennomføring Drangedal kommune 2017 ::

Eierskapskontroll. Føringer for eierskap - gjennomføring Drangedal kommune 2017 :: Eierskapskontroll Føringer for eierskap - gjennomføring Drangedal kommune 2017 :: 417 005 Forord er et av landets største interkommunale revisjonsselskaper. Alle de 18 kommunene i Telemark, kommunene Larvik

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret , sak 110/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Tydal kommune

Vedtatt i kommunestyret , sak 110/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Tydal kommune Vedtatt i kommunestyret 1.12.2016, sak 110/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Tydal kommune 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "Forvaltning av eierinteresser/-styring" i Hedmark fylkeskommune

Forvaltningsrevisjonsrapporten Forvaltning av eierinteresser/-styring i Hedmark fylkeskommune Saknr. 16/15508-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Forvaltning av eierinteresser/-styring" i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget

Detaljer

SAKLISTE. 020/12 Plan for selskapskontroll /12 Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Steinkjerhallen AS

SAKLISTE. 020/12 Plan for selskapskontroll /12 Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Steinkjerhallen AS STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Mandag 11. juni 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Sætra (2.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker

Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker Møtested: Marker kommune, møterom på Ressursparken Tidspunkt: 29.11.2018 kl. 09.00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredikstad.kommune.no

Detaljer

KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL. Nesset kommune. Overordna analyse Plan for selskapskontroll

KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL. Nesset kommune. Overordna analyse Plan for selskapskontroll KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL Nesset kommune Overordna analyse Plan for selskapskontroll 2016-2019 Behandling av overordna analyse og plan for selskapskontroll 2016-2019 Forslag utarbeidet

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune, Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: Rett etter kommunestyrets møte

Møteinnkalling. Rollag kommune, Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: Rett etter kommunestyrets møte Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 22.06.2017 Tidspunkt: Rett etter kommunestyrets møte Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: KOMMUNENS EIERSKAP I SELSKAPER. Planlagt behandling:

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: KOMMUNENS EIERSKAP I SELSKAPER. Planlagt behandling: Saksfremlegg Saksnr.: 09/1328-3 Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: KOMMUNENS EIERSKAP I SELSKAPER Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 04.11.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 59/14, den

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 59/14, den PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyret, sak 59/14, den 20.10.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2012 2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Rådmannens rolle... 3 3. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 4. Valg, Styresammensetning,

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon)

Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) 21. februar 2017 1 Begrepet egenkontroll? Hvorfor egenkontroll? Hva menes med egenkontrollbegrepet? Kommunene viktige leverandører

Detaljer

EIERSKAPSKONTROLL REVISJONSRAPPORT. Vega kommune. April 2018 SK1008

EIERSKAPSKONTROLL REVISJONSRAPPORT. Vega kommune. April 2018 SK1008 EIERSKAPSKONTROLL REVISJONSRAPPORT Vega kommune April 2018 SK1008 FORORD Revisjon Midt-Norge SA er Norges største interkommunale revisjonsselskap, og leverer revisjonstjenester innen regnskap, forvaltningsrevisjon

Detaljer

1. varamedlem møter fast slik som vedtatt i kommunestyret. Øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1. varamedlem møter fast slik som vedtatt i kommunestyret. Øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 30. januar 2012 Møtetid: Kl. 12.00 Møtested: Høylandet kommune. Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Ski kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Ski kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Ski kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 25.11.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 FOSNES KOMMUNE April 2016 FORORD Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper 1. Kontrollutvalget skal minst

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: 5. juni 2008 Møtetid: kl Møtested: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: 5. juni 2008 Møtetid: kl Møtested: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 5. juni 2008 Møtetid: kl 09.00 Møtested: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er

Detaljer

Søndre Land kommune Kommunestyret God eierstyring

Søndre Land kommune Kommunestyret God eierstyring Søndre Land kommune Kommunestyret God eierstyring 16. november 2015 Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Kommunalt eierskap Kommunene er eier av: Eiendommer, tomter, anlegg, veier, vann- og

Detaljer

Alminnelige bestemmelser

Alminnelige bestemmelser Alminnelige bestemmelser 1 Navn Foretakets navn er Molde Eiendom KF 2 Rettslig status Foretaket er opprettet med hjemmel i kommunelovens kapittel 11. Foretaket er ikke et eget rettssubjekt og er direkte

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: Møtedato/tid: 05.05.2011, kl. 16:00 Møtested: Rådhuset, møterom 241 Deltagere: Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder Ove Lysklett Bjørn Lervold

Detaljer