Saker til behandling. 12/15 15/ Skole/barnehagestruktur /15 15/ Informasjonssak - veiledningsgruppe for unge foresatte 13

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Møtet starter med tema kommuneplanen. SAKSKART Side 11/15 14/ Saker til behandling Lokal forskrift fag- og timefordeling for grunnskolen i Vennesla kommune 2 12/15 15/ Skole/barnehagestruktur /15 15/ Informasjonssak - veiledningsgruppe for unge foresatte 13 14/15 14/ Tilsyn fra Fylkesmannen - Kvalifiseringsprogrammet 19 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 11/15 Lokal forskrift fag- og timefordeling for grunnskolen i Vennesla kommune Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Harald Føreland Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Oppvekstsjefen legger med dette fram forslag til fag- og timefordeling for grunnskolen i Vennesla kommune. Utdanningsdirektoratet (Udir) forutsetter at kommunene behandler saka dersom kommunen benytter seg av muligheten til å gjøre endring i nasjonal norm for fag- og timefordeling. Oppvekstsjefen har med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser styrket engelsk og matematikk på barnetrinnet. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til fag- og timefordeling for grunnskolen i Vennesla kommune godkjennes som lokal forskrift Vedlegg: 1. Høringsbrev fag- og timefordeling i Vennesla kommune. 2. Fag- og timefordeling i grunnskolen, nasjonal norm. 2

3 Bakgrunn for saken: Bakgrunn for saka er at dersom den enkelte kommune gjør avvik fra nasjonale norm for fag- og timefordeling, skal kommunen behandle saka som en lokal forskrift. Det vises til vedlagte høringsbrev datert 11. september Høringsbrevet er sendt skolene v/rektor, fagforeningene og KOMFUG. Det vises videre til vedlagte rundskriv Udir , kapittel 2. Høringsfristen gikk ut 10. oktober, og skolene og Utdanningsforbundet Vennesla ga uttalelse til saka. Fra skolene er prioritering av engelsk og matematikk på barnetrinnet felles uttalelse. Utdanningsforbundet er opptatt av at forskriften ikke må bli en byråkratisk ordning for skolene, samt at en i størst mulig grad må gi fagene hele timer på alle årstrinn. Videre pekes det på behov for styrking av engelsk og matematikk på barnetrinnet, samt styrke engelsk på 9. trinn. Etter høringsfristen ble det valgt en gruppe til å arbeide videre med fag- og timefordeling for barnetrinnet ut fra høringsuttalelsene. I denne gruppa var tre rektorer og en rådgiver ifra oppvekstseksjonen. Videre har ei gruppe fra ungdomsskolene og en rådgiver fra oppvekstseksjonen arbeidet videre med fag og timefordeling for ungdomstrinnet ut fra høringsuttalelsene. For oppvekstseksjonen har det vært viktig at Vennesla kommune avslutter de praktisk/estetiske fag på samme årstrinn som Kristiansand kommune gjør. Dette fordi det årlig er en del flytting mellom disse kommunene. Utdanningsdirektoratet har satt opp nasjonal norm for fag- og timefordeling i grunnskolen. Den oversikten er satt opp med samlet årstimetall for de ulike fag, angitt i 60 min timer. Den enkelte kommune er gitt fullmakt til endring av timetallet for det enkelte fag med inntil 5 %. I forslaget til fag- og timefordeling i Vennesla kommune er denne muligheten brukt for å prioritere fagene engelsk og matematikk på barnetrinnet. Ordinær fag- og timefordeling for elever på trinn skoleåret min timer. Fag/trinn (timer) trinn trinn Sum trinn trinn Sum grunnskole RLE Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Fremmedspråk / språklig fordypning Samfunnsfag Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving Valgfag

4 Utdanningsvalg Elevrådsarbeid Fleksibel time Fysisk aktivitet Samlet minstetimetall Med bakgrunn i høringsuttalelsene og de endringer som er gjort for å tilpasse fordelingen til skolenes skyssbehov, fremmer oppvekstsjefen følgende forslag til fag- og timefordeling for Vennesla kommune Forslag til fag- og timefordeling for Vennesla kommune. Fag- og timefordeling barnetrinnet. Timer 45 min. Trinn RLE NO MAT NAT ENG SAM K/H MUS M/H KRØ FYAKT SUM 1 2 8, , ,5 5 1, Sum , , Diff ,66 0,34 1, ,5 5, Sum 5-7 6,5 16, Sum ,5 48, , , Diff 5-7 1,03 0,5 0 Diff nas j. norm -0,5 0,37 0,84 0 1,16-0,5 0,26-0,5 0 0,24 0,33 1,7 Diff: Er differansen mellom nasjonal norm og forslag til fag- og timefordeling, målt i 45 min timer. En samlet differanse for 1. til 7. trinn på 1,7 timer, betyr at Vennesla kommune gir undervisning 77 min mer per uke enn nasjonalt minstekrav, altså 11 min per uke per skoleår. Endringer i forhold til utsendt høringsnotat, skyldes at høringssvarene peker på behov for styrking av engelsk og matematikk, samt at det er gjort mindre endringer for å tilpasse fordelingen til skolenes skyssbehov. 4

5 Fag og timefordeling ungdomstrinnet. Timer 45 min. Fag 60. min årst. 45. min årst. 8. trinn 9. trinn 10. trinn Avvik sentral t/u t/u t/u norm RLE ,5 2 5 Norsk , ,33 Matematikk , ,67 Naturfag Engelsk Frsp/spr.fordyp Samfunnsfag ,5 3-9 Kunst/håndv , ,67 Musikk , ,33 Mat og helse ,7 3 3,33 Kroppsøv , ,67 Valgfag Utdanningsvalg , ,43 SUM ,09 Avvik fra nasjonal norm er 38 årstimer mer enn nasjonal norm over 3 år. Fordelt per uke gjennom disse tre årene gir det 15 min per uke per år mer undervisning enn nasjonal norm. Grunnen til det er at det er viktig å ha samme timetall på alle årstrinn, elevtransport kan da gjennomføres til samme tidspunkt for alle klassetrinn i ungdomsskolen. Ungdomsskolene kan gjennom en oppsatt plan avspasere timene som undervises mer enn nasjonal norm krever. Planen må ta hensyn til at det blir en riktig fordeling av fag som faller bort ved avspasering. Følgende punkt skal gjelde: 1. Forskriften gjøres gjeldene fra for klassetrinn klasse fases inn , og 10. klasse ved skolestart Rektor har ansvar for at forskriften følges. Rektor skal påse at avvik fra normal timeplan i størst mulig grad kompenseres. Dette vil gjelde ved arrangementer av ulik slag, prøver som går utover antall timer i faget gjeldende dag, osv. 3. Med unntak av sentrale endring vil forskriften revideres hvert fjerde år, og første gang i

6 12/15 Skole/barnehagestruktur 2015 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Steinar Harbo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget Levekårsutvalget /15 1 Plan- og økonomiutvalget Kommunestyret SAMMENDRAG: I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for ble det gjort følgende vedtak: «Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.» Vedlagt følger notat angående skolebehov og barnehagebehov de nærmeste årene. Dette har vært styrende for de forslag som nå fremmes. I tillegg har en forsøkt å oppfylle kommunestyrets tidligere vedtak om at andelen kommunale barnehageplasser skal økes på bekostning av private. Skole. Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste årene, vil elevtallet øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca 50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag. Med dette som bakgrunn foreslås det i denne omgang ingen endring av skolestrukturen i kommunen. Barnehage. KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at % av antall som søker barnehageplass vil øke. Vi ser at flere og flere søker 100 % plass, slik at vi ut fra det bør regne et behov for rundt 130 nye barnehageplasser i denne perioden. Ny forskrift om redusert foreldrebetaling tilsier også at vi må påberegne behov for flere plasser, så 130 er et forsiktig anslag. For å ta høyde for dette foreslås det i denne saken løsninger på både kort og lang sikt. 6

7 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet elevtallsøkning de neste årene. 2. Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning. Vedlegg: Notat angående barnehage- og skolebehov. 7

8 Bakgrunn for saken: I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for ble det gjort følgende vedtak: «Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.» I rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden er sagt følgende om utbygging av skole/barnehage: «Utfra befolkningsprognosene som foreligger vil kommunen ha behov for en ny barnehage i løpet av de nærmeste årene. I tillegg er det i regjeringens forslag til statsbudsjett signaler om at de vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. Det var budsjettert med kr ,- til gjennomføring av forprosjekt i Dette er foreslått overført til 2015 i 2. tertialrapport. Rådmannen foreslår derfor å legge inn til sammen 40,1 mill. kroner til prosjektet fordelt med 20,5 mill. kr. i 2015 og 19,6 mill. kr. i Dette er i tråd med gjeldende økonomiplan. Det er ikke tatt høyde for eventuelle utgifter til erverv av tomt. Det er lagt inn driftsmidler til oppstart av 2 avdelinger fra høsten I forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014 vedtok kommunestyret at det skulle settes i gang et arbeid med å se på fremtidig skole./barnehagestruktur utover nåværende økonomiplanperiode. Dette arbeidet må ses i sammenheng med de investeringsmidlene som er lagt inn i økonomiplanen. Dagens skolestruktur. Følgende skolestruktur er situasjonen i Vennesla kommune nå: Eikeland skole. Har elever fra 1. til 7. klasse. Fra 2012 er det bygd barnehage i tilknytning til skolen. Navnet er nå Eikeland oppvekstsenter. Elever på ungdomstrinnet går på Skarpengland skole. Skolen har inneværende skoleår 85 elever. Skarpengland skole har elever fra 1. til 10. klasse. Samlet elevtall på barnetrinnet er inneværende år 186, og 89 elever på ungdomstrinnet. Samkom skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 88 elever. Vennesla skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 319 elever. Moseidmoen skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 244 elever. Hunsfoss skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 203 elever. Kvarstein skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 110 elever. Vennesla ungdomsskole har elever fra 8. til 1o. klasse. Inneværende skoleår 464 elever. Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste årene, vil elevtallet øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca 8

9 50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag. Administrasjonen foreslår at dagens skolestruktur opprettholdes for å kunne ta av for elevøkningen som kommer. En har vurdert å foreslå å omgjøre Kvarstein skole til oppvekstsenter og overføre elevene på mellomtrinnet til Hunsfoss skole. Dette vil imidlertid være en kortsiktig løsning. Dette fordi det i løpet av kort tid ikke er kapasitet på Hunsfoss skole, samt at Kvarstein skole vil få en betydelig vekst fra I tillegg vil ombygging av Kvarstein skole til barnehage bety en betydelig investering. På lang sikt kan ett alternativ være å erstatte Hunsfoss skole og Kvarstein skole med en ny skole sentralt i Vennesla. Barnehage - KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at antall barn i barnehage vil øke. Vi ser også en økning i oppholdene flere som har hatt deltidsplasser (2, 3 eller 4 dager per uke), søker seg over til fulle plasser. Dette, sammen med befolkningsøkning, gjør at det hele tiden kreves flere plasser. Barnehagebehov er et vanskelig mål å definere, men erfaringen har til nå vist at barnehagene fylles opp etter hvert som nye plasser åpner. Høsten 2014 er det over 900 barn i barnehagene våre, flere enn noen gang. For å gi et bilde av framtidig befolkningsvekst/fødselstall, er det innhentet prognoser i 2014 fra Per Gunnar Uberg, innleid konsulent fra Kristiansand kommune. Prognosene er satt opp i 3 variabler; lav, middels og høy. Uberg skriver at tallene er basert på «skoletall» og befolkningsstatistikk januar i basisåret. Forutsetninger er boligbygging og trendflytting. Usikkerheten øker jo flere barn som ennå ikke er født. Prognosen må derfor brukes med forsiktighet, men er det nærmeste vi nå har for å «se inn i framtiden». Vurdering av alternativer for full framtidig barnehagedekning. Når kommunen nå skal lage en plan for full behovsdekning i kommunal regi er det 3 viktige barnehagefaglige hensyn å ta: 1. Tomt/plassering Barnehagetomt er viktig i foreldres valg av barnehage. Kriterier for en bra barnehagetomt er: nær samleveier i begynnelsen av et boligområde, ikke nødvendigvis sentralt i boområdet lett tilgjengelig for barn og foreldre enten de kommer til fots, med bil eller buss 9

10 nærhet til grøntareal / friområde/ skogsområde nærhet til barneskole I følge Lov om barnehager, 2 med merknader til loven 10, må en barnehages fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområder, være egnet for barnehagedrift. En barnehagetomt som innbyr til spennende og allsidig utfoldelse året rundt har følgende kvaliteter: trivelig og trygg variert terreng med hauger, bakker, knauser, flate partier og ulike høydenivåer, trær og busker et sted som gir utfordringer gode klimatiske forhold som rikelig med sol, men også skygge, samt ly mot vind beskyttet mot farer som trafikk, støy og forurensning egner seg for ulike driftsformer og pedagogiske muligheter 2. Barnehagen er god organisatorisk, bemanningsmessig og pedagogisk Når det skal etableres flere plasser i kommunal regi, er det viktig å planlegge enheter som gir både pedagogiske og økonomiske stordriftsfordeler. Barnehagene som er bygget de siste årene, Smååsane, Solsletta og Klokkerstua mener vi har optimal størrelse; 5 max-avdelinger, dvs ca plasser. Da har de et robust pedagogisk personale som kan drive pedagogisk utvikling av barnehagen, og barnetall som er bra økonomisk og praktisk. Ved full behovsdekning vil det bli konkurranse om søkere barnehagene i mellom. Da er det avgjørende at de kommunale barnehagene er sentralt plasserte og har nok kvalifisert og stabilt personale. Alt dette er viktig for å få optimalt med søkere. Foresatte setter stadig større krav til barnehagens kvalitet. 3. Økonomi Det er svært viktig at kommunale barnehager har optimal økonomisk drift spesielt med tanke på offentlig tilskudd til private, siden den private andelen er stor. Det er viktig å se til at alle kommunale barnehageenheter får stordriftsfordeler, så ikke kommunen sitter igjen med en restetablering som blir liten og kostnadskrevende, samt kostnadsdrivende vedr tilskudd til de private. Uansett alternativ er det viktig at det blir flere plasser til barnehagestart i august I notatet er det vist at ut fra barnetallsprognosene vil det være ca 130 flere barn enn i dag i barnehagealder fram mot Vi ser at flere og flere søker 100 % plass, slik at vi ut fra det bør regne et behov for rundt 130 nye barnehageplasser i denne perioden. Ny forskrift om redusert foreldrebetaling tilsier også at vi må påberegne behov for flere plasser, så 130 er et forsiktig anslag. I notatet er behov for en 6-avdelings barnehage beskrevet, noe som vil gi ca 115 plasser. Samtidig har tidligere nyetablering av plasser vist at det likevel stadig er behov for ytterligere etablering, så det vil være fornuftig å ha mulighet til ytterligere utvidelse/påbygg opp mot 130 nye plasser i den framtidige etableringen. Vi omtaler derfor antall plasser videre, ikke antall nye avdelinger. 10

11 Det er vanskelig å si når vi når full reell behovsdekning. Regjerningen har tidligere vært inne på tanken om 2 årlige opptak, og kommuneplanen har som målsetting alle skal få plass når de selv ønsker i løpet av året, ikke bare barn med rett som er over 1 år. De to siste punktene vil fort bety plasser ut over 130 stk. Jmf økonomiplanen ligger det inne midler til ny kommunal barnehage. Som notatet viser er det nå to mulige alternativ: 1. Gå i forhandlinger for en eventuell kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og bygge denne ut 2. Bygge ny barnehage på tomt i Holtet For å nå en utbygging med ca 130 nye plasser, ser vi behov for at begge alternativene over realiseres på sikt. Hvis kommunen overtar og bygger ut på Barnestua og i Holtet, vil dette kunne bli 2 robuste driftsenheter både økonomisk og pedagogisk ca plasser på hvert sted. Utdyping av punkt 1 og 2 over: 1. Ved evt overtakelse av Barnestua, som i dag drifter 3 avdelinger/ ca 55 plasser, er det flere vurderinger som må gjøres: o Det bør vurderes kostnader ved overtakelse/kjøp av Barnestua. Barnehagen har i dag en relativ nybygd avdeling (2005) for en 14- barns-gruppe 0-3 år. I samme bygg er det styrerkontor og personalrom til nåværende personale. De to andre avdelingene for barn 3-6 år er gamle og ikke oppdatert iht dagens standard for en ny barnehage. I denne delen ligger også barnehagens kjøkken. Ved en utvidelse vil det være behov for storkjøkken, personalfasiliteter som arbeidsplasser og pauserom, garderober, toalett, dusj osv. Enhet for eiendom må vurdere byggene og kostnader ved ombygging/opprusting. o Barnestua har i dag utvidet formålsparagraf, noe som jmf barnehageloven ikke kan videreføres i en evt kommunal regi. Dette utløser derfor en ny godkjenning. Enhet for eiendom, kommunelegen, arbeidstilsynet og mattilsynet må inn å vurdere bygget og komme med sine krav før ny godkjennning. o Før en evt overtakelse bør det gjennomføres en sol/skygge analyse. Barnestua ligger i skyggen av Smååsane-heia, og mye av vinterhalvåret er utelekeplassen uten sol. Resultatet må analyseres i forhold til om en slik tomt er ønskelig for framtidens kommunale barnehage, jmf pkt 1. Tomt/plassering. o Ved en evt overtakelse, må det sikres at arealet er stort nok til påbygg m/utelekeplass, og at nybygg og utelekeplass får optimalt med sollys. Det kan medføre at parkering til Menighetshuset må flyttes, noe som kan føre til at folk som skal dit må gå en bit fra parkeringen. Menighetshuset må påberegne at det blir inngjerdet utelekeplass for barn «på alle kanter» av huset. 11

12 2. Holtet Jmf notatet og pkt 1 Tomt/plassering, er tomten i Holtet godt egnet til barnehageformål. 12

13 13/15 Informasjonssak - veiledningsgruppe for unge foresatte Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: NAV Vennesla og Enhet for barn og familie tok i januar 2011 et felles initiativ til å søke om prosjektmidler fra Helsedirektoratet via Fylkesmannen i Vest-Agder, til gjennomføring av et veiledningsprosjekt rettet mot unge mødre i risikosonen for rus. Søknaden ble innvilget for inntil tre år, med første driftsår Det ble innvilget støtte tilsvarende et årsverk, og dette ble besatt gjennom at tre kommunalt ansatte i Vennesla kommune ble tildelt deltidsstillinger i prosjektet. Etter hvert gjorde omrokkeringer at bemanningen ble to stillinger a 50%. Underveis i prosjektperioden endret forutsetningene seg noe, gjennom at Helsedirektoratet la om stønadsordningen, slik at prosjektstøtten bortfalt fra og med Som en erstatning for dette, ble kommunen tildelt et driftsbeløp i rammefinansieringen som skulle dekke kommunens opptrapping i forhold til rus-feltet. Fra og med 2013 var dermed det opprinnelige prosjektet finansiert ordinært i linjen, samtidig som enhetene håndterte prosjektet som et prosjekt som skulle gjennomføres og evalueres. Fra og med 2014 ble forutsetningene igjen endret, i og med at ny regjering endret innretningen på finansiering av kommunale rustjenester. Den opprinnelige rammefinansieringen ble da redusert kraftig, slik at finansieringen av prosjektet bortfalt. For 2014 er dermed veiledningsprosjektet igjen delvis prosjektfinansiert. Finansieringen fremover er usikker. Vi har gjennom 2014 hatt fokus på å dokumentere resultater i satsningen, gjennom at de ansatte i prosjektet har hatt en løpende oversikt over deltakerne/ brukerne. Samtidig har vi i 2014 hatt Masterstudent tilknyttet prosjektet, for å evaluere fra en mer ekstern aktør. Tilbakemeldingene de ansatte kommer med, og som Masteroppgaven også sier er at erfaringene med prosjektet er entydig positive. Prosjektet har svart på et behov som tydelig har vært etterspurt av en gruppe som i utgangspunktet stiller få krav om tjenester. Ut fra resultatene som legges frem, samt foreliggende Masteroppgave mener vi det er svært gode grunner for videreføring av satsningen, som anbefales innlemmet i kommunens faste tjenester. Det foreligger noe usikkerhet rundt finansieringen av tiltaket, men inntil videre søkes det prosjektmidler fra Fylkesmannen / Helsedirektoratet som fortsatt delfinansiering av tilbudet. Så lenge prosjektmidler tilstås, anses finansiering å være på plass. I skrivende stund, er ikke prosjektsøknaden for 2015 enda behandlet av fylkesmannen. 13

14 Rådmannens forslag til vedtak: 1 Tjenesten veiledning av unge foresatte anbefales videreført 2 Videreføring av tjenesten skal skje innenfor fastlagte budsjettrammer Vedlegg: Masteroppgave, Universitetet i Agder desember

15 Bakgrunn for saken: NAV Vennesla og Enhet for barn og familie har over tid samsnakket om behovet for et tiltak som møter unge mødre / unge foreldre der de er i livet, og der tiltaket handler om å styrke foreldre i foreldrerollen. Spesielt unge foreldre som selv har bakgrunn fra «rusmiljø», har vokst opp i hjem med familiemedlemmer som har rusutfordringer eller som står utenfor det ordinære arbeidslivet/ utdanningslivet har det vært bekymringer i forhold til. Vennesla kommune har utfordringer som handler om at mange innbyggere står utenfor arbeid eller utdannelse, og enhetene var samstemte på at et langsiktig fokus for denne gruppen skulle handle om å møte unge foreldre slik at de gjorde kloke valg for sine liv. Den langsiktige målsettingen har da vært at barna til disse unge foreldrene på sikt gjør kloke valg for sine liv med foreldrene som gode rollemodeller. I prosjektperioden som i praksis har vært fra og med starten på 2012 og frem til i dag, har metodikken i tjenesten vært lik og bevisst. Tjenesten er bemannet med to fagpersoner som har utdanningsbakgrunn som sosionomer, og som har solid faglig bakgrunn fra NAV og fra Barnevernet. Tjenesten har handlet om å bruke eksisterende kanaler for å rekruttere spesielt unge mødre til gruppesamlinger, og følge disse opp over tid i gruppe. Eksisterende kanaler innebærer her helsestasjon, NAV, barnevern og i noen grad via omdømme/ rykte. Metodikk: I gruppene har fokus vært tre delt. Seg selv (selvfølelse) Barnet (tilknytning) Videre aktivitet (skole, praksis eller jobb). De som har traumer fra barndommen blir veiledet for å finne best mulig måte å leve med traumene på. Noen har behov for samtaler hos psykolog, andre har stort utbytte av støtten i gruppen. Forståelse av egen barndom og refleksjoner rundt den ligger ofte til grunn når en fokuserer på barnas tilknytning. Som foreldre gir vi videre den omsorgen vi selv fikk, med mindre en tar et bevisst valg om å gjøre noe annet. Selv da er det vanskelig å gjøre noe annet. Veilederne er sertifiserte COS-P terapeuter, og bruker COS-P (trygghetssirkelen) i sin helhet eller bruker deler av denne kombinert med teori. En av gruppelederne har også videreutdanning i psykisk helsearbeid med barn og unge. Den andre gruppelederen utdanner seg til Marte Meo terapeut, og bruker elementer av dette i veiledning av relasjon og tilknytning til barna. Videre veiledes det i forhold til traumetenkning og forståelse av tilknytning og hjernens utvikling. Det benyttes også prinsipper fra kognitiv terapi. Dette brukes i arbeidet for å løfte de unge foreldrene, og forsøke å gi dem større opplevd egenverd og anerkjennelse. Gjennom å trene selvbilde utvikles oppfattelsen av egen betydning, og hvor avgjørende viktige de (foreldrene) er for barnas helse og utvikling. Det er viktig at foreldrene ser at deres rolle er å gi barna utviklingsstøttende omsorg og gi barna 15

16 trygghet. Forskning (gjennom mer enn 50 år) viser at jo tryggere barna er, jo mer vil de være i stand til å oppleve glede med foreldrene, søke foreldrene ved behov, ha bedre og langvarig relasjon til venner, søsken og andre. Videre utvikles bedre evne til problemløsning, og å vite at problemer har en løsning. De evner i langt større grad å løse problemer på egenhånd og har tillit til at gode ting vil skje dem. Tverrfaglig samarbeid Vennesla kommune har mange faglige ressurser som benyttes i veiledningen av de foresatte. Det er utviklet et godt tverrfaglig samarbeid, og det samarbeides tett med øvrige fagpersoner på NAV Vennesla og Enhet for barn og familie. Det er også samarbeid med ABUP, Oppfølgingstjenesten, Vennesla videregående skole, voksenopplæringen og Hjørnet. Disse ulike tjenestene har gjennom årene blitt invitert til gruppesamlinger for å undervise, og prate sammen med gruppeveilederne om ulike temaer. Eksempler på fagpersoner som har vært benyttet, er helsesøster, NAV veiledere, jordmor, barnevernsterapeuter, psykologer, seksolog, psykiatriske sykepleiere, fagpersoner innen habilitering, karriereveileder, fysioterapeut, ulike eksterne foredragsholdere og barnehagelærer for å nevne noen. Temaer har hvert svært variert men alt omhandler de tre hovedfokusområdene. Relasjon Uavhengig av metode viser forskning at det er relasjonen mellom bruker og hjelper som er den viktigste faktoren til utvikling. Det tilstrebes å tilpasse innholdet i gruppesamlingene etter behovene og ønskene til gruppemedlemmene. Når tro på egne muligheter foreligger, er vår erfaring at mange er klare for videre aktivitet i livet sitt. I denne prosessen har de ekstra behov for oppfølging ved å undersøke muligheter og begrensninger, motivere til å søke barnehage eller andre tjenester. Hvordan en bør opptre på offentlige arenaer prater vi om. Vi har også veiledning i jobbsøknad og jobbintervju. Det tilstrebes å formidle tro på de unge voksne, og deres ferdigheter på en sannferdig måte. Risikofaktorer De fleste av gruppedeltakerne har svært begrenset støtte og nettverk. Vi benytter oss av Kvellos risikofaktorer og beskyttelses faktorer for å gjøre en estimering av utfordringsbildet til den enkelte. Vi ser at majoriteten av barna til brukerne av gruppe tilbudene har flere risikofaktorer tilstede. Vi er de unge foreldrenes heia gjeng og utvidede familie. Organisering av gruppesamlingene Vi har valgt å definere unge foreldre opp til 25 år som målgruppen for tiltaket. Vi har i dag tre ulike gruppetilbud: Åpen gruppe (alle blir invitert), Gravid gruppe og Babygruppe. 16

17 I gruppesamlingene serveres det lunsj og gjennomføres gruppesamtaler. I samtalene presenterer vi de ulike temaene, men ofte har også foreldrene egne temaer eller utfordringer de ønsker å få belyst eller få råd ifht til. En viktig effekt av gruppesamlingene er at unge foreldre med lite nettverk finner nye venner som også har barn. De er i samme situasjon. Individuell veiledning gis også etter behov. Noen har også behov for at vi følger dem til NAV, legekontor, barnevern og psykolog. Noen foreldre har behov for at vi deltar på ansvarsgrupper rundt dem og/eller barnet. Det er opprettet en egen lukket Facebook side hvor vi oppretter arrangementer og inviterer deltakerne. Gjennom dette sosiale mediet kan vi også være mer aktive ifht å forstå hva som skjer i livene deres. Rekruttering De unge foreldrene får høre om oss og blir satt i kontakt med oss gjennom saksbehandler på NAV (oppfølgingsveileder eller Rubin), Jordmor, helsesøster, barnevern m.fl. I tillegg opplever vi at mange kommer på gruppen første gang sammen med andre som bruker tilbudet. Slik at jungeltelegrafen er en god rekrutteringskilde. Til sammen har over 50 unge foresatte deltatt på gruppe samlinger. Rundt 30 har deltatt på mer enn ti gruppe samlinger. De fleste av disse har deltatt mange flere ganger enn ti, flere har deltatt på over 40 samlinger! Hvordan har det gått med deltakerne? Nedenfor følger et diagram som viser aktivitet situasjonen for brukerne høsten 14. Da var situasjonen at 22 hadde deltatt aktivt i gruppe samlingene, og av disse hadde 2 begynt på universitetet. Ingen av deltakerne var passive mottakere av økonomisk sosialhjelp. 17

18 Julianne Alvestad har skrevet sin Masteroppgave innen sosialt arbeid, ut fra en evaluering av denne tjenesten. Hun benyttet kvalitativ metode i undersøkelsen. Hennes funn sier at deltakerne beskriver deltakelsen som nyttig og meningsfull. Det vi kan se av resultater så langt, er at brukerne i stor grad går ut i aktivitet når barna kan gå i barnehage. Videre er et funn at deltakelse i gruppen fører til bedre selvfølelse og et mer aktivt sosialt liv. Hvorvidt en klarer å forebygge negative generasjonsoverføringer og trygge barn som blir trygge ungdommer og voksne vil tiden vise. 18

19 14/15 Tilsyn fra Fylkesmannen - Kvalifiseringsprogrammet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: Fylkesmannen i Vest-Agder har gjennomført tilsyn av Kvalifiseringsprogrammet i NAV. Tilsynet er gjennomført i perioden Tilsynet innbefatter gjennomgang av saker, gjennomgang av enhetens rutiner, samtaler med aktuelle saksbehandlere og samtaler med ledelse (enhetsleder og kommunalsjef). Tilsynet avdekket flere avvik, og disse ble formidlet til Vennesla kommune i rapport datert NAV Vennesla responderte på rapporten i brev datert , der avvikene ble forsøkt lukket gjennom konkrete tiltak. I brev fra Fylkesmannen datert , ble tilsynet lukket og tiltakene fra kommunen ble dermed ansett for å være egnet til å lukke avvikene. NAV Vennesla har fokus på å følge opp rapporten og egne forslag til tiltak, gjennom Rådmannens forslag til vedtak: 1 Levekårsutvalget tar tilsynsrapporten, tilsvaret fra Vennesla kommune samt Fylkesmannens brev om lukking av tilsynet til orientering. Vedlegg: Varsel om tilsyn Tilsynsrapport datert Tilsvar fra Vennesla kommune datert Lukking av tilsyn datert

20 Bakgrunn for saken: Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV, og er et program arbeid. Programmet skal være på full uke, og over et år med mulighet for forlengelse i et år. Programmet skal inneholde aktiviteter hver dag, og en vesentlig del av programmet skal være yrkesrettet. Deltakerne som deltar i Kvalifiseringsprogrammet skal kunne gjennomføre arbeidsrettede tiltak finansiert gjennom NAV stat, mens stønaden de har mens de gjennomfører programmet er Kvalifiseringsstønad utbetalt av Vennesla kommune over lønns/personalsystemet. Stønaden tilsvarer 2 x grunnbeløpet i folketrygden (2/3 av dette for deltakere under 25 år). Vennesla kommune hadde på tilsynstidspunktet 7 personer i Kvalifiseringsprogrammet. På det meste har kommunen hatt ca 35 personer i slikt program samtidig (2010). Fylkesmannen har i 2014 hatt fokus på tilsyn på Kvalifiseringsprogrammet, og har gjennomført dette i flere kommuner. I følge brev om tilsyn datert , skriver R K NAV kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av Kvalifiseringsprogrammet (jf lov om sosiale tjenester i NAV 29- Tilsynet ble gjennomført gjennom høsten 2014, og ble avsluttet gjennom rapport datert , der konklusjonene var: V g styring, forsvarlig tildeling av kvalifiseringsprogrammet. 2. Vennesla kommune sikrer ikke, gjennom tilstrekkelig styring, forsvarlig gjennomføring Til punkt 1, var følgende underpunkter avdekket: - Det manglet informasjon om KVP på hjemmeside og i mottak - Det er ikke etablert rutiner / struktur for å identifisere mulige KVP deltakere - Delegasjon av fullmakter er uklar - Det er vanskelig å spore brukermedvirkning i sakene - Rutiner er ikke tilstrekkelig kjent for de ansatte - Det er manglende plan for opplæring av ansatte - Det er manglende samarbeid om avdelinger for å avdekke rett til KVP, og dermed mulig underforbruk av stønaden / programmet Til punkt 2, var følgende underpunkter avdekket: - Det var varierende oppfølging av saker, i noen av sakene manglet oppstartdato for tiltak - I to saker var det utbetalt stønad uten program - Det mangler fastlagte evalueringstidspunkter - Aktivitetsplanene var lite detaljerte, og det var vanskelig å fastslå om kravet om 37,5 timer var oppfylt - Det mangler permisjonsvedtak og stansvedtak ved midlertidig stans av program - Skriftlige rutiner for trekk i stønad var ikke fulgt, og det var varierende praksis rundt bruk av fremmøtelister - Det gis ikke deltakerbevis ved avslutning av program 20