Innkomne forslag til årsmøtet

Transkript

1 Innkomne forslag til årsmøtet Fra FO Hordaland: Forslag 1 DET ER EN MENNESKERETT Å LEVE ET LIV UTEN VOLD ELLER FRYKT FOR VOLD Menns vold mot kvinner er et globalt menneskerettighetsproblem. Vold mot kvinner må behandles som et samfunnsproblem, ikke en individuell skam Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak eller et privat ansvar, men et samfunnsansvar. Da kvinnebevegelsen startet sitt arbeid med krisesentrene, ble volden i hjemmet betraktet som husbråk og et privat ansvar, noe familien måtte «ordne opp i» på egen hånd. Kvinnebevegelsen jobbet hardt og målrettet mot fordommer og holdninger, og det har nyttet. Likevel er dette en jobb som må fortsette, med samme styrke, det er dessverre fortsatt langt igjen til målet om et likeverdig og likestilt samfunn. Vold i nær relasjoner grov og alvorlig kriminalitet, som påfører voldsutsatte kvinner store helseskader, og er i dag blitt et av verdens største folkehelseproblem. Denne kriminaliteten påfører samfunnet store økonomiske kostnader, rundt 6 milliarder kroner i året. LO i Bergen og omland mener at vi må jobbe sammen, på alle nivå, for å skape et likestilt samfunn med fravær av diskriminering, tvang og vold. Offentlige tjenesteytere må bli bedre til å forhindre drap, og ha kvinners beskyttelse øverst på agendaen. Det gjelder politikere, politi, domstol, skole og helsevesen. Vi må dokumentere og argumentere, vi må øke kompetansen og forståelsen, og vi må jobbe på tvers av tjenester og tradisjonelle etatsgrenser. Det er helt nødvendig for at den voldsutsatte skal bli møtt på en god måte og få den hjelpen som det er behov for. Regjeringen bør oppnevne en havarikommisjon ved partner drap. En svensk havarigruppe har etter sine granskninger på partnerdrap funnet ut at godt over halvparten av drapene kunne vært unngått dersom offentlige instanser hadde handlet annerledes og mer profesjonelt i forkant. Plassering av skyld er et grunnleggende og prinsipielt tema. Et av de viktige områdene i denne sammenheng er strafferettsprosessen, i de tilfellene sakene kommer så langt. Strafferettsprosessen gjør ofte kvinnen til en statist, deres behov blir ofte irrelevante for strafferettsaktørene, og det som egentlig foregår er en kamp mellom aktoratet og forsvarer, og den voldsutsatte kvinnens behov og interesser blir ikke ivaretatt. Forslag til ny Straffelov har vært klar i 10 år nå må den iverksettes. Vi må frata voldsutsatte kvinner opplevelsen av skyld og skam, og ha fokus på hvordan en best mulig kan skape en god fremtid for dem som er utsatt Vi stiller oss bak LO og Krisesentersekretariatet sine krav:

2 Hvert brudd på besøksforbudet må straks opp for retten slik at samfunnet viser en klar reaksjon på brudd. Ordningen med besøksforbud må evalueres. Det må gjennomføres en nasjonal primærforebyggende kampanje med fokus på holdninger, på lik linje med andre nasjonale opplysningskampanjer. Det må utarbeides en lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Overgrepsmottakene må lovfestes med nasjonale retningslinjer for finansieringen og avklaring av ansvarsforhold. Staten bør finansiere 50 % av driften og kommunene 50 %. Krisesentrene må sikres en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan legge langsiktige planer for arbeidet sitt. Det er viktig at de små krisesentrene opprettholdes. Nærheten til et krisesentertilbud er med å øke volds- og trusselutsattes rettssikkerhet. Krisesentersekretariatet må sikres nok midler til forutsigbar drift. Kompetansen og kunnskapen om menns vold mot kvinner må styrkes i politi og hele rettsapparatet. Kvinner som kommer til landet som ektefeller gjennom familiegjenforening får en oppholdstillatelse som er avhengig av at ekteskapet består i tre år. Treårsregelen må endres til et år. Det er grunn til å skjerpe rettssikkerheten for denne gruppen. Politiet må pålegges å gi alle saker vedrørende menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner en høy prioritet. Bruk av DNA som bevis i voldtektssaker må styrkes. Saker om vold mot kvinner må skilles ut i statistikken. Av politiets registre bør det også fremgå om en person er ilagt besøksforbud og om det foreligger brudd på besøksforbudet. Seksuell relasjon bør inkluderes i politiets registre over partnerdrap. Kommunene må utarbeide og implementere handlingsplaner mot menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner må ratifiseres. LO i Bergen og omland mener at en samlet fagbevegelsen må jobbe for at kvinner og menn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i hjemmet og i samfunnet. Vi må avdekke og jobbe mot kulturer, holdninger og strukturer som fører til kvinneundertrykking. Vold mot kvinner er ett eksempel på kvinneundertrykking. Forslag 2 SOSIAL BOLIGPOLITIKK Å ha et sted å bo er avgjørende for å kunne fungere i samfunnet. Retten til bolig er nedfelt i menneskerettighetene og er en grunnleggende forutsetning for sosial inkludering. Alle i Norge skal ha mulighet for å bo godt og trygt. Boligpolitikken skal ivareta et rettferdig fordelingsperspektiv og bidra til å bekjempe fattigdom. En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre. Kommunene må ha en aktiv sosial boligpolitikk og sørge for tilgang til boliger for de som trenger det. Kommunene må også ha tilstrekkelig tilgang til midlertidig husvære med en forsvarlig standard. Brukergruppen er sammensatt og mange trenger tett oppfølging fra fagpersonell. For å sikre et godt og differensiert boligmarked må kommunene disponere et tilstrekkelig antall utleieboliger, rimelige tomter, boliger for 1. gangs etablerere og det må legges til rette for

3 opprettelse av boligbyggelag. Staten må bidra gjennom bedre kommuneøkonomi og utvikling av støtteordninger til både leie og kjøp av nøkterne og rimelige boliger. Den sosiale boligpolitikken må gjenreises. Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse. En boligpolitikk som skal sikre alle en trygg og god bolig, forutsetter at kommunene også har tilgang til midlertidig husvære med en forsvarlig standard. Boligprisene må holdes på et forsvarlig nivå, slik at folk flest er i stand til å skaffe seg og beholde bolig. Gjennom reguleringer kan det offentlige sikre nødvendig tilgang på boliger og forebygge kraftig prisvekst og prisfall. Boliger må tilrettelegges universelt. Dette innebærer at man ved nybygging, rehabilitering og ombygging vektlegger at boenheter, fellesområder og utearealer skal være brukbare for barn, unge, voksne, eldre og personer med ulike funksjonshemninger. En helhetlig boligpolitikk innebærer også rom for ulike boformer. Avhengig av livssituasjon, ønsker og behov må den enkelte ha mulighet for å velge selvstendig bolig, kollektiv boform eller bolig samlokalisert med andre. Selvbestemmelse for hver enkelt skal være et viktig prinsipp i valg av boform. Studentboligbygging er et godt virkemiddel for å utjevne sosiale forskjeller knyttet til utdanning, og gir økte muligheter for å være heltidsstudent. Mange kommuner har spesielle utfordringer knyttet til opphoping av sosiale problemer i enkelte områder. Offentlige myndigheter må ta tilbake styringen over boligmarkedet ved å ta politisk kontroll over prisutviklingen. I Bergen ser vi nå at Byrådspartiene velter kommunens økonomiske problemer over på de fattigste innbyggerne ved å frata mange den kommunale bostøtten. Dette medfører at de som har vært økonomisk sjølstendige nå tvinges til å måtte stå i sosialhjelpskøen. Dette er en uverdig og usosial politikk, som vi ikke vil ha i 2015! Akutt bolignød er fortsatt hverdagen for svært mange mennesker i Bergen. Forslag 3 ARBEID FOR ALLE VI KREVER EN DAG Å LEVE MED OG EN LØNN Å LEVE AV! Innføring av sekstimers normalarbeidsdag vil være en miljøreform, likestillingsreform og velferdsreform. Det vil gi norske arbeidere mer fritid og det peker mot en annen økonomisk politikk. LO i Bergen og omland vil prioritere å løfte frem sekstimersdagen som et viktig skritt mot økt velferd for norske arbeidere og en nødvendighet for bremse klimaendringene. Vi skal peke på viktigheten av kortere arbeidstid for å fjerne ufrivillig deltid og redusere sykefraværet, særlig blant kvinner. Tiden er moden for en miljøreform, en likestillingsreform og en velferdsreform. Da åtte timers arbeidsdag ble innført i 1919 var dette en arbeidsdag som i all hovedsak var tilpasset menn. Kvinner som hadde, og har størst arbeidsbyrde i hjemmet forble dobbeltarbeidende. Selv med den halvtimes reduksjonen i arbeidstid som kom i 1987, ser vi dette fremdeles: kvinner jobber

4 mest ufrivillig deltid og de har høyest sykefravær. I realiteten jobber kvinner seks timers arbeidsdager i dagens Norge. Med den konsekvensen at de blir tapere på lønn og pensjon. Arbeidsfolk i Norge skaper stadig mer verdi gjennom sitt arbeid. Norge ligger på toppen i både BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger, og forbruket øker. Dersom vi skal bremse klimaendringene og redde miljøet må vårt forbruk ned. En reduksjon i arbeidstid vil gi en nødvendig reduksjon i forbruk, men også gi økt fritid og frihet til norske arbeidstakere. Til tross for dette er det nesten femten år siden økningen i verdiskaping ble tatt ut i økt fritid, da den femte ferieuka ble vedtatt i For LO er normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. En regulert normalarbeidsdag sikrer at det blir gitt lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid i de tjenester det er behov for arbeidskraft på ulike tider av døgnet. LO ønsker en streng lovregulering av hvilke typer arbeid som kan utføres på ubekvemme tidspunkt. Forsvar av normalarbeidsdagen betyr å sikre et godt lov- og avtaleverk, der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning. LO vil på sikt ha en kortere normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Målet er 6- timers normalarbeidsdag/30-timers uke, med full lønnskompensasjon. Men vi må forte oss sakte og ha realistiske delmål i kampen for sekstimersdagen. Vi må ha en langsiktig plan inn i tariffoppgjørene. Frontfaget må gå i front også her ellers vil det bare bli et kvinnekrav som øker likelønnsgapet. Hvis mennene går først viser de både solidaritet, men også vilje til å gjøre noe for å øke likestillingen i familien. Dette vil være en praktisk likestillingshandling som gjør en forskjell fremfor fine ord og intensjoner. Forslaget avvises Fra Vestlandet Handel og kontor: Forslag 4 Tariffestet tjenestepensjon Kongressen vedtok i 2013 at LO skal arbeide for å tariffeste brede tjenestepensjonsordninger. De innskuddsbaserte ordningene i privat sektor innebærer at det er de ansatte som bærer risikoen for dårlig avkastning på pensjonsformuen. Slik det er nå kan bedriften legge om pensjonen uten forhandlinger med de ansatte. Pensjon er utsatt lønn, og når ansatte selv overtar risikoen, er det en selvfølge at de har innflytelse over pensjonsordningene. En rekke huller preger dagens tjenestepensjonsordninger. Det er manglende opptjening fra første krone, samt varierende innbetaling og nivå mellom bedrifter og områder. Mye bruk av ufrivillig deltid i flere næringer gir i tillegg manglende opptjening. Dette er bare noen eksempler.

5 Med økt midlertidighet som følge av regjeringas politikk, vil enda flere risikere å ikke bli omfattet av dagens minstekrav til tjenestepensjon. De ansatte må gjennom tariffesting sikres medbestemmelse i ordningene. Da kan vi sikre brede og rettferdige ordninger med kjønnsnøytrale premier og ytelser. Det vil også kunne hindre at bedriftene har mulighet til å spare lønnskostnader ved å redusere pensjonen til de ansatte, for eksempel i anbudskonkurranser og ved virksomhetsoverdragelser. Brede ordninger med like premier er dessuten viktig for å håndtere jobbskifter bedre enn i dag. Tariffoppgjøret i 2014 konkluderte med at det skal foretas brede utredninger mellom partene om tjenestepensjon. En tariffesting av tjenestepensjon i privat sektor i 2016 vil bli et felles ansvar for hele LO-fellesskapet. Forbundene må derfor ta initiativ til å prioritere dette området fram mot tariffoppgjøret 2016, ved å informere, mobilisere og aktivisere sine medlemmer. Forslaget avvises, intensjonen er ivaretatt i styrets forslag nr. 10 Forslag 5 Fra styret: Søndagsåpent et ideologisk prosjekt LO i Bergen og Omland mener liberaliseringen av loven om helligdager og helligdagsfred er et ideologisk prosjekt. Høyre/FrP-regjeringen vil i praksis gjøre helg til hverdag. Endringen betyr en dobling av antall ansatte i Norge som må forholde seg til søndag som arbeidsdag. Dette vil være et brudd med viktige fellesskapsverdier. Regjeringens forslag til lovendring handler ikke bare om små dagligvarebutikker, men all handel. Fafo-rapporten "Arbeidskraftbehov ved søndagsåpent" viser at økningen av antall ansatte som vil måtte påregne å jobbe søndager vil være dramatisk. Utover de ansatte i varehandelen som nå vil måtte forholde seg til søndag som arbeidsdag, kommer arbeidere i tilstøtende bransjer. Dette dreier seg om frisører, kafémedarbeidere, ansatte i næringsmiddelindustri, renholdere, vektere og varetransportører. Samlet sett vil søndagsåpne butikker ramme om lag sysselsatte. Dette tallet innbefatter også de innen handelen som jobber søndager i dag. Sammenlignet med dagens situasjon betyr dette en dobling av antall ansatte som må forholde seg til søndag som en arbeidsdag. Det er bekymringsfullt at det i stor grad er lavlønns- og kvinneyrker som skal rammes. Flere må jobbe på mer ukurante tider med større kvelds- og helgebelasting. Vi trenger annerledesdagen, og den må være felles. En felles fridag er noe av det som gjør oss til et samfunn. Annerledesdagen gir rom for rekreasjon og hvile, fellesskap og samvær med venner og familie. Vi trenger annerledesdagen i frivillig arbeid, idretten og kulturlivet. Den enes frihet til å handle kan ikke sees isolert fra den andres frihet til å ha fri. Hvem sine liv og hvilke verdier er det regjeringen vil styrke ved å tillate søndagsåpne butikker? Det er ikke noe folkekrav å viske ut forskjellen mellom hverdag og helg, og det er ikke bare fagbevegelsen som er imot. Handelsstanden, miljøbevegelsen og kirken er blant meningsfellene mot regjeringens forslag.

6 Det gode liv fremmes ved at vi har en dag i uken som er annerledes. Er søndagen først borte, får vi den aldri tilbake. LO i Hordaland ber derfor regjeringen om å skrinlegge hele forslaget. Forslag 6 Stans Qatars bruk av slavearbeidere FIFA har tildelt Qatar VM i fotball Bygging av anlegg blir hovedsakelig utført av slavearbeidere fra blant annet Nepal, India, Bangladesh. Slavearbeiderne tjener marginalt, er fratatt elementære arbeidstakerrettigheter, er nektet retten til å organisere seg og blir fengslet og deportert om de protesterer. Hittil har 1380 arbeidere mistet livet under byggingen av VM anleggene, og man regner med at mer enn 4000 arbeidstakere vil ha mistet livet før anleggene står ferdig. Det er en skam at FIFA har godtatt at arbeidstakerne som bygger anleggene lever og arbeider som slaver, at de er fratatt elementære arbeidstakerrettigheter og behandles nærmest som dyr. LO Bergen og Omegn krever at arbeidet ved VM arenaene stanser, og at VM flyttes fra Qatar. Vi krever også at Norsk Fotballforbund følger opp denne saken overfor FIFA. Forslag 7 Ja til demokrati nei til markedstvang TISA er den siste i rekken av frihandelsavtaler. Når WTO- og GATS-avtalene ikke har maktet å åpne for handel med tjenester fullt ut, har 51 stater nå startet nye, hemmelige forhandlinger om «Trade In Services Agreement» (TISA). Disse i hovedsak rike landene, Norge inkludert, representerer omtrent 70 prosent av alle tjenester i verden. Målet er å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. En åpning er også en trussel mot alle som jobber i tjenestesektoren, da nasjonalstatene kan bli tvunget til å avvikle lover som kan betraktes som handelshindringer. Reguleringer av forbrukerrettigheter, arbeidsmiljø og miljø kan være eksempel på slike hindringer. Ett av formålene ved avtalen er å beskytte utenlandske investeringer. Intensjonen er at stater kan bli erstatningspliktig overfor selskaper som taper penger på nye reguleringer som innføres. I tillegg er forpliktelsene i avtalen irreversible. Man bruker begrepet skralle om forpliktelsene, en kan bare skru til med mer liberalisering, man kan ikke reversere forpliktelser man har inngått. Dette vil umuliggjøre nye regjeringskonstellasjoner å rette opp politikk som åpner for privatisering og konkurranseeksponering og selvfølgelig da undergrave vår demokratiske rett til å føre en nasjonal politikk. TISA vil regulere mulighetene til å regulere. Avtalen innebærer at en allerede ved underskrift må detaljert beskrive hvilke tjenester en vil unnta fra den frie markedskonkurransen. Prinsippet

7 list it or lose it innebærer at tjenesten for all framtid vil være åpen for fri konkurranse. Nye tjenester som kommer etter signering av avtalen, kan heller ikke unntas fra fri konkurranse. Det er ikke toll på tjenester, og i motsetning til tradisjonelle frihandelsavtaler er siktemålet med denne nye typen frihandelsavtaler å fjerne reguleringer som hindrer storselskapene fritt å ta seg til rette. Ønsket er klart uttrykk: markedsreguleringer ikke regjeringsreguleringer. Det vil si å overprøve politikken, for reguleringer er uttrykk for en ønsket politikk. Skrallebestemmelsene skal forhindre framtidige regjeringer fra å føre en annen politikk enn den regjeringen som tilfeldigvis satt ved makta da avtalen ble undertegnet. EU og USA forhandler også om en ny frihandelsavtale kalt TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Den ser også ut til å true faglige rettigheter, forbrukerne og miljøet. Forhandlingene har til nå foregått uten innsyn fra sivilsamfunnet. Det er kun banker og store konsern som får komme med innspill i begynnelsen av prosessen, og som har løpende dialog med forhandlerne. Etter sterkt press har det kommet på plass et organ som skal gi mer informasjon til sivilsamfunnet. Om TTIP blir en realitet vil den sannsynligvis påvirke Norge gjennom EØS-avtalen, eller indirekte ved at avtalen vil diktere hvordan handel mellom EU og USA skal fungere. Det kan føre til at Norge enten blir en del av avtalen, eller må forhandle en egen avtale med så å si identisk innhold. Avtalene er en trussel mot demokratiet ved at forhandlingene føres i ytterste hemmelighet. Det er ingen debatt om innholdet i forhandlingene. Vi krever full åpenhet om og innsyn i forhandlingene. LO i Bergen og Omland krever at forhandlingene legges på is inntil det er sikret at muligheten til nasjonale forankrede faglige rettigheter og full åpenhet og innsyn i forhandlingene er sikret. Vi krever også at det gjennomføres en konsekvensanalyse av avtalene og at vi får en åpen, brei demokratisk behandling og debatt før noen så vidtrekkende avtale kan signeres. Forslag 8 Overvåkning Justisminister Anundsen har foreslått å endre 7b i Politiloven og 6 og 2a i E-komloven. Tiltakene Anundsen mener er nødvendig inkluderer bruk av falske basestasjoner som potensielt kan benyttes til avlytting av alle mobiltelefoner som befinner seg innen dekning. Han foreslår dette som et politioperativt tiltak. Det betyr at politiet kan bedrive systematisk avlytting uten at domstolene skal kontrollere lovligheten. Årsmøte i LO Bergen og Omland krever at regjeringen lytter til høringssvarene, og ikke legger frem forslagene slik de er foreslått i høringen! Vi ønsker oss ikke et politi som kan kontrollere borgerne uten at samfunnet har kontroll med bruken. Vi vil minne om Grunnlovens 102: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.» Grunnloven er klar, forslagene kan ikke gjøres til lov!

8 Forslag 9 Pensjonsordningene fellesskapets viktigste velferdskamp Ny folketrygd startet fra 1. januar Det er positivt at alle i prinsippet nå kan gå av fra fylte 62 år, men mange faller utenfor denne muligheten. Dette gjelder først og fremst dem som ikke har opptjent nok pensjonsrettigheter (2x folketrygdens grunnbeløp) ofte forårsaket av deltidsstillinger, eller at de ikke har Avtalefestet Pensjon (AFP). Kvinner er overrepresentert blant disse. De første årskullene kommer godt ut av den nye ordningen, særskilt hvis de kan kombinere folketrygd med AFP og kan stå i arbeid til de nærmer seg 67 år. Dette vil endre seg dramatisk etter hvert som levealdersjusteringen spiser opp store deler av pensjonen, og det midlertidige AFP-tillegget forsvinner. Andelen ansatte med innskuddspensjoner øker. Problemet er at for svært mange er innskuddene for lave, ordningene er for dyre å administrere, og de er ensidig styrt av arbeidsgiver. De blir også kraftig avkortet dersom en ikke greier å stå i jobben lenger enn til 62 år. Den nye AFP-ordningen i privat sektor er endret fra å være en førtidspensjon for de som må gi seg tidlig, til en livsvarig ytelse. Kriteriene for å bli omfattet av ordningen er for strenge, og spesielt urettferdig er det at man uforskyldt blir kastet ut av ordningen ved virksomhetsoverføring, konkurs, sykdom, uførhet etc. Å tape denne retten kan bety om lag kr mindre i måneden i pensjon. Den offentlige tjenestepensjonen er under press fra arbeidsgiverne som tyr til tariffdumping i form av å skifte arbeidsgiverorganisasjon, og derved går over på andre dårligere ordninger for de ansatte. Den offentlige tjenestepensjonen er svært utsatt i forbindelse med levealdersjusteringa etter at overgangsordningene går ut. LO i Bergen og Omland vil Arbeide for gode, trygge og forutsigbare pensjonsordninger for alle. Det innebærer at vi vil arbeide for å endre de deler av pensjonsreformen som har negative konsekvenser for arbeidstakerne og omfatter både levealdersjusteringen og indekseringen. Arbeide for at muligheten til tidligpensjon treffer dem som har behov for å gå av tidlig. Det innebærer etablering av et tilleggspensjonssystem som gjør dette mulig. Forsvare den offentlige tjenestepensjonen, bruttogarantien og retten til å gå av med offentlig AFP ved 62 år uten tap av fremtidig pensjon Forsvare og forsterke AFP-ordningene i offentlig og privat sektor. Vi krever innført sikringstiltak, slik at rettigheter ikke forsvinner som følge av forhold som den ansatte ikke rår over. Den lovbestemte minstesatsen for pensjonsinnskudd i innskuddsordningene må økes og betales av lønn fra første krone. Uførepensjoner å inn i alle tjenestepensjonsavtaler. Forsvar offentlig uførepensjon med dagens profil og barnetillegg.

9 Følge opp LO-kongressens vedtak fra 2013 inn i hovedoppgjøret 2016 og i evalueringen av AFP-ordningene i Forslag 10 Tariffestet tjenestepensjon mot 2016 Kongressen vedtok i 2013 at LO skal arbeide for å tariffeste brede tjenestepensjonsordninger. De innskuddsbaserte ordningene i privat sektor innebærer at det er de ansatte som bærer risikoen for dårlig avkastning på pensjonsformuen. Slik det er nå kan bedriften legge om pensjonen uten forhandlinger med de ansatte. Pensjon er utsatt lønn, og når ansatte selv overtar risikoen, er det en selvfølge at de har innflytelse over pensjonsordningene. En rekke huller preger dagens tjenestepensjonsordninger. Det er manglende opptjening fra første krone, samt varierende innbetaling og nivå mellom bedrifter og områder. Mye bruk av ufrivillig deltid i flere næringer gir i tillegg manglende opptjening. Dette er bare noen eksempler. Med økt midlertidighet som følge av regjeringas politikk, vil enda flere risikere å ikke bli omfattet av dagens minstekrav til tjenestepensjon. De ansatte må gjennom tariffesting sikres medbestemmelse i ordningene. Da kan vi sikre brede og rettferdige ordninger med kjønnsnøytrale premier og ytelser. Det vil også kunne hindre at bedriftene har mulighet til å spare lønnskostnader ved å redusere pensjonen til de ansatte, for eksempel i anbudskonkurranser og ved virksomhetsoverdragelser. Brede ordninger med like premier er dessuten viktig for å håndtere jobbskifter bedre enn i dag. Det er også viktig å sikre en god uføredekning. Den må inn som en obligatorisk del av slike ordninger. Det er viktig at ikke pensjon blir konkurransevridende. Det er derfor viktig at også at nivået på den lovbestemte pensjonsinnskuddet skal være fra første krone og at det langsiktige målet må være å komme opp på 5% i den obligatoriske tjenestepensjon (OTP). LO i bergen og omland mener avtalefesting av tjenestepensjon gjør at man kan over tid sikre at tjenestepensjonen minst ligger på et nivå som tilsvarer 5% fra 0 til 7,1G og 8 % over 7,1 G. Det er viktig at også uførepensjon blir en del av alle tjenestepensjonsavtaler. Tariffoppgjøret i 2014 konkluderte med at det skal foretas brede utredninger mellom partene om tjenestepensjon. En tariffesting av tjenestepensjon i privat sektor i 2016 vil bli et felles ansvar for hele LO-fellesskapet. Forbundene må derfor ta initiativ til å prioritere dette området fram mot tariffoppgjøret 2016, ved å informere, mobilisere og aktivisere sine medlemmer. Forslag 11

10 Arbeidsmiljøloven - kampen fortsetter Regjeringen med støtte av Krf og Venstre vedtok 24.mars en alvorlig endring i arbeidsmiljøloven. Dette har vært varslet lenge og fagbevegelsen har vært kritisk hele veien. Etter omfattende høringsrunder hvor tunge fagmiljøer viste sin kritikk til regjeringens forslag ville likevel regjeringen gjennomføre forslagene. Regjeringen ønsker flere midlertidige ansatte. Med vikarierende argumentasjon holder dem de svake grupper foran seg og beskriver midlertidighet som et springbrett inn i arbeidslivet. Avvist av handikapforbundet og erfaringer fra land som har gått foran og prøvd er det ingen forskning som viser at økt midlertidighet gir mer arbeid til utsatte grupper. Økt adgang til midlertidige stillinger gjør at prøvetidsregime mister betydning. Det vil bli større lagdeling i arbeidslivet. Flere mennesker vil bli fanget i midlertidigfellen. Flere unge, innvandrere og kvinner rammes av dette angrepet. Dette innfører regjeringen med åpne øyne. Regjeringen nekter også å ta stilling til innholdet i begrepet «fast ansettelse», forståelsen vil de overlate til rettsvesenet. Vi mener en fast ansettelse forutsetter en forutsigbarhet på inntekt og rett til et minimum av arbeid. Vi kan ikke lenger ha faste ansatte som i all realitet er ansatt som ringehjelper. Denne praksisen tømmer begrepet «fast ansatt» for innhold og må slåes ned på. Her må lovgiver gjøre noe. Økte rammer for arbeidstid og forverring av godkjenningsregime vil bare skape mer press på den enkelte ansatte og tillitsvalgte. Det er underlig at regjeringen underkjenner forskning som tilsier belastning for helsen å jobbe lange dager. Dette vil ha store konsekvenser for likestilling mellom menn og kvinners muligheter på arbeidsmarkedet. Mer tilfeldig arbeid og økt press for å måtte ta vakter er slitsomt, og mer søndagsarbeid går ut over familiesamvær og fritidsaktiviteter. Endringene vil føre til mer kvinnediskriminerende kjønnsrollemønstre. Vi vet at kvinner fortsatt tar større ansvar for omsorgsoppgaver. Derfor øker endringene risikoen for at flere kvinner får svakere tilknytning til arbeidslivet ved økt bruk av deltid, søker annet arbeid eller går ut av arbeidslivet. Regjeringen har fjernet kollektiv søksmålsrett, vil vurdere redusere sikring av vikarers rett på likebehandling og en rekke andre angrep på vanlige arbeidsfolks vern. Dette er i bunn og grunn en flytting av makt fra arbeidstakerne, til arbeidsgiverne. Dette er ikke fremtidens arbeidsliv. Dette er fortidens løsninger på framtidens utfordringer uten å legge dagens viten til grunn. LO i Bergen og omland oppfordrer derfor kommune og fylkeskommune til å ikke ta i bruk den nye arbeidsmiljøloven all den tid den forverrer vilkårene for ansatte. Stå på gårsdagens bestemmelser om de sikrer arbeidsfolk bedre. Vi må reversere den nye loven med et nytt stortingsflertall i LO i Bergen og Omland vil jobbe for å få reversert arbeidsmiljøloven. Kampen vil stå i 2017.

11 Forslag 11 En ny retning for Bergen Bergen by har vært borgerlig styrt i 12 år, uten visjoner og politikk for å ivareta fellesskapet. En periode som har vært preget av skandaler og dårlige politiske beslutninger. Grunnet salg av virksomheter, privatisering og konkurranseutsetting, skattelette, samt unnlatelsessynder innenfor kommunens eiendommer i skole og sykehjem styrer kommunen nå mot gjeldsfellen. LO i Bergen og Omland mener Bergen fortjener bedre. Vi vil ha en by som er styrt av og for innbyggerne. Med en politikk hvor kvalitet til medborgerene og tjenestebrukerne settes i høysete, og ikke pris. LO i Bergen og Omland vet at kvalitet og tjenester koster. Vi ønsker en by som ser nødvendigheten av kvalitet og kompetanse på forvaltning av byen vår. Vi vil ha en ny retning for Bergen som setter fokus på rollen kommunen har som arbeidsgiver, innkjøper, tilbyder og forvalter. Vi vil ha en standard som sikrer at seriøse aktører som tar samfunnsansvar, bla gjennom å ha lærlinger, faste ansatte og tariffavtaler, blir foretrukket. Vi ønsker en kommune som bekjemper sosial dumping på offentlige byggeplasser og hos dem som leverer anbud til kommunen. Vi vil ha en kommune som har en arbeidsgiverpolitikk som tar de ansatte på alvor og sikrer dialog og medbestemmelse med dem. Vi vil ha en kommune som sier nei til et søndagsåpent arbeidsliv. Vi vil ha en ny retning for Bergen, fordi kommunen er den som sikrer at vi alle får den velferden vi fortjener. Kommunen er den som sikrer tryggheten for oss gjennom den offentlige velferd. Vi vil ha en ny retning for Bergen, fordi Bergen kan bedre.