Referatsaker. Dato: Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK

Transkript

1 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 128/14 14/1925 Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring 129/14 14/5097 Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen 130/14 14/2315 Kongsvinger kommune - dispensasjon fra sentrumsplan - opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen Klage på vedtak i planutvalget i Kongsvinger kommune, sak PL- 013/14 131/14 14/5042 Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark 132/14 14/512 Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy 133/14 14/4334 Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler 134/14 14/5085 Mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling østvest og nord-sør over Kongsvinger 135/14 13/10973 Hamar kommune - reguleringsplan for Ringgatas forlengelse mellom Vangsvegen og Stangevegen med tilliggende områder 136/14 14/4898 DS Skibladner. Økt tilskudd

4 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Erlend Myking SAK 128/14 Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark Fylkeskommune vil understreke Oslos betydning som storbyregion for hele det sentrale Østlandsområdet og i internasjonal sammenheng. Dette gir både muligheter og forpliktelser for hele regionen i fellesskap. Gjennom utbygging av Intercity jernbane Oslo-Hamar-Lillehammer, og moderne vegløsninger som firefelts E6 og E16 vil deler av Hedmark integreres tettere som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette vil kunne gi både Oslo og omlandsregionene nytteeffekt ved at en får jevnere fordeling av vekst i regionen. Hedmark fylkeskommune merker seg positivt signalene fra Oslo i forslaget til kommuneplan om at det bør etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere Alnabruterminalen og Oslo Havn for å håndtere den forventede godsveksten. Oslo tar gode grep med byutviklingsstrategien om en knutepunkt- og banebasert utvikling i Oslo med fortetting og utbygging rundt kollektivknutepunktene. Dette vil også understøtte den regionale effekten. Vedlegg: Vedlegg 1- Kommuneplan Samfunnsdel og byutviklingsstrategi Vedlegg 2 - Kommuneplan Juridisk del 2 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 128/14 Saksutredning Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Byrådet i Oslo har sendt forslag til kommuneplan for Oslo by til høring med høringsfrist Befolkningsveksten har vært kraftig i Oslo de siste årene med gjennomsnittlig årlig vekst rundt innbyggere pr. år. Med den store regionale betydningen Oslo har for hele det sentrale Østlandsområdet vil utviklingen i Oslo påvirke utbygging og arealbruk langt utover Oslos grenser. For Hedmark vil særlig de sørlige områdene i fylket påvirkes av hvordan Oslo håndterer sin arealbruk og vekst. Det er utviklet en byutviklingstrategi frem mot Denne innebærer at mesteparten av utbygging i Oslo skal skje langs banenettet, i knutepunkt og stasjonsnære områder. Det er også pekt på en mer langsiktig byutviklingsstrategi frem mot Her er det i større grad pekt på fordeling av veksten i omlandsregionene, langs Intercityaksene nord og sør for hovedstaden. Mindre dagpendlingsavstander mellom Osloregionen og sørlige deler av Hedmark vil gi disse regionene enda bedre tilgang til et stort og variert arbeidsmarked, samtidig som det gir regionen også tilgang til høyt kvalifisert og attraktiv arbeidskraft i Osloregionen. En knutepunktbasert utbygging i Oslo vil ikke bare være viktig for å løse Oslo sine utfordringer, men det vil også være en fordel for omlandsregionen, da det vil forminske reiseavstandene mellom omlandet og de store arbeidsplass- og befolkningskonsentrasjonene. Innledning og bakgrunn Byrådet i Oslo har sendt forslag til kommuneplan for Oslo by til høring. Hedmark fylkeskommune har mottatt planen til høring med høringsfrist Planforslaget består av to deler, en samfunnsdel med byutviklingsstrategi (del 1) og en juridisk bindende arealdel (del 2) med tilhørende kart. Saksopplysninger fakta Befolkningsveksten har vært kraftig i Oslo de siste årene. De siste årene har gjennomsnittlig årlig vekst i Oslo ligget rundt innbyggere pr. år. Dette gir Oslo som by helt spesielle utfordringer, noe som reflekteres i overskriften for kommuneplanen smart, grønn og trygg by: Smart Mål 1 Landets kunnskapshovedstad

7 Sak 128/14 Mål 2 En attraktiv by nasjonalt og internasjonalt Mål 3 Fremtidens oppgaver skal løses smartere Grønn Mål 1 Internasjonalt ledende miljøby Mål 2 Styrke Oslos blågrønne preg Mål 3 Vekst gjennom kompakt byutvikling og banebasert fortetting Trygg Mål 1 Trygg, åpen og tilgjengelig by Mål 2 Trygghet for å få kommunale tjenester med kvalitet Mål 3 Alle skal ha muligheter for et godt og aktivt liv Kommuneplanen er først og fremst retta mot å utvikle Oslo som by. Men med den store regionale betydningen Oslo har for hele det sentrale Østlandsområdet vil utviklingen i Oslo påvirke utbygging og arealbruk langt utover Oslos grenser. For Hedmark vil særlig de sørlige områdene i fylket påvirkes av hvordan Oslo håndterer sin arealbruk og vekst. Det er utviklet en byutviklingsstrategi frem mot Denne skisserer alternative byplangrep med «desentralisert utbygging», og utbygging «innenfra og ut». Uavhengig av disse to byplangrepene skal det gjennomføres en knutepunktbasert og banebasert utbyggingsstrategi. Dette innebærer at utbygging skal skje langs banenettet, i knutepunkt og stasjonsnære områder. Det er også pekt på en mer langsiktig byutviklingsstrategi frem mot 2050, og da under forutsetning at befolkningsveksten holder fram. Her er det i større grad pekt på fordeling av veksten i omlandsregionene, langs Intercityaksene nord og sør for hovedstaden. Den forventede befolkningsveksten i Oslo medfører behov for nye boliger frem mot I tillegg kommer et forventet arealbehov for nye næringsarealer på 5 6 mill. m2 og et anslått arealbehov for sosial infrastruktur på 2,5 mill. m2. Gjennom plansamarbeidet Oslo Akershus som foregår parallelt, utredes det hvordan veksten kan fordeles til mellom storbyen og de nærmeste regionene. (se ) Her arbeides det etter følgende hovedstrategi: Vekst i prioriterte vekstområder. Det betyr at hoveddelen av befolkningsveksten fremover skal komme i de prioriterte vekstområdene og at transportsystemet skal bygge opp om denne strukturen. Det vil si en høyere vekst i bybåndet i og rundt Oslo for å utnytte transportkapasiteten bedre, og en høyere vekst i byene og tettstedene enn i dag. Mer bymessig utvikling. Næringsutvikling, økt andel av sykkel og gange og bedre fremkommelighet for kollektivtransporten. Flerkjernet utvikling. Flere sterke byer i regionen kan bidra til en bedre utnytting av transportsystemet. Begrense spredt utbyggingsmønster. For å nå det må vi bort fra dagens kommuneplaner.

8 Sak 128/14 Kommuneplanforslaget fra Oslo har et eget avsnitt om gods og godsterminal. Her påpekes det at den forventede veksten i godsmengder i Oslo og Osloregionen tilsier at det vil være nødvendig med endringer eller suppleringer av gods- og logistikkstrukturen i Oslo. Potensialet for Alnabruterminalen og Oslo Havn til å håndtere forventet vekst har sine begrensninger. Kommuneplanen anbefaler derfor det bør etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere Alnabruterminalen og Oslo Havn for å håndtere den forventede godsveksten, og at dette bør gjøres i form av en desentralisert konsentrasjon i nye godsknutepunkter i et «navsatellitt»-konsept. Hedmark fylkeskommune merker seg godsavsnittet særskilt. Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen av april 2012 peker blant annet på Glåmdalsregionen i Hedmark med tanke på fremtidig godsstruktur. Hedmark ligger på rett side av Alnabruterminalen og Oslo lufthavn Gardermoen for håndtering blant annet av gods som ikke må inn til Oslo. Hedmark er vertskap for store nasjonale transportkorridorer nord-sør og øst-vest på både veg og bane, som i tillegg til grensen mot Sverige, bør være av interesse for utvikling av fremtidens gods- og logistikkstrategier. Vurderinger Hedmark fylkeskommune er gjennom deltakelse i Osloregionen med å styrke Osloregionen som en «konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.» Både Kommuneplan for Oslo og plansamarbeidet Oslo/Akershus vil i sin tid få betydning for de tilgrensende regionene. I regional planstrategi for Hedmark er en av strategiene for å få til befolkningsutvikling i fylket å ta del i veksten i Oslo og Gardermoen-området ved å minske avstandsulempene. Utbygging av tog/intercity og moderne vegløsninger er pekt på som de viktigste strategiene for å få det til. Mindre dagpendlingsavstander mellom Osloregionen og sørlige deler av Hedmark vil gi disse regionene enda bedre tilgang til et stort og variert arbeidsmarked, samtidig som det gir regionen også tilgang til høyt kvalifisert og attraktiv arbeidskraft i Osloregionen. En knutepunktbasert utbygging i Oslo vil ikke bare være viktig for å løse Oslo sine utfordringer, men det vil også være en fordel for omlandsregionen, da det vil forminske reiseavstandene mellom omlandet og de store arbeidsplass- og befolkningskonsentrasjonene. Forutsetningen for å få til en slik utvikling i Hedmark vil trolig være at en foretar lignende grep som en planlegger i Oslo-Akershus: I større grad en knutepunktbasert utbygging knytta til prioriterte vekstområder. Dette vil danne markedsgrunnlag for gode transport- og kollektivløsninger, som igjen danner grunnlag for bosetting, næringsutvikling og vekst. I Oslo har en delvis lykkes med en slik politikk, ved at en siden 2007 har klart å redusere vegtrafikken i storbyen. I samme perioden har en klart å øke kollektivtrafikken med 20 %. For regionene rundt Oslo vil det derfor være avgjørende at en klarer å løse utfordringene med arbeidspendling til/fra Oslo gjennom kollektivløsninger. Planforslaget peker på viktige utfordringer for framtidig godsavvikling. Begrensninger i potensialet for å håndtere framtidig godsvekt for Alnabruterminalen og Oslo Havn tilser at det blir viktig å etablere og oppgradere andre godsknutepunkter i Osloregionen.

9 Sak 128/14 Konklusjon Hedmark Fylkeskommune vil understreke Oslos betydning som storbyregion for hele det sentrale Østlandsområdet og i internasjonal sammenheng. Dette gir både muligheter og forpliktelser for hele regionen i fellesskap. Gjennom utbygging av Intercity jernbane til Hamar, og moderne vegløsninger som firefelts E6 og E16, vil de sørlige delene av Hedmark integreres tettere som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette vil kunne gi både Oslo og omlandsregionene nytteeffekt ved at en får jevnere fordeling av vekst i regionen. Fylkesrådet merker seg positivt signalene fra Oslo i forslaget til kommuneplan om at det bør etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere Alnabruterminalen og Oslo Havn for å håndtere den forventede godsveksten. Dette er i tråd med fylkesrådets oppfatning av framtidige behov for bedre godsavvikling både i Østlandsområdet og i nasjonal og skandinavisk sammenheng. Oslo tar gode grep med byutviklingsstrategien om en knutepunkt- og banebasert utvikling i Oslo med fortetting og utbygging rundt kollektivknutepunktene. Dette vil også understøtte den regionale effekten.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Anders Paulsen SAK 129/14 Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Saksnr.: Utvalg Møtedato 129/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet viser til sitt vedtak i sak 21/14 med to innsigelser til Kommunedelplan for Tangen ved høring og offentlig ettersyn, og til Stange kommunes tilleggsutredninger og oversendelse med anmodning om at innsigelsene trekkes. Innsigelsen til manglende vern av gravhaug id ved campingplassen på Tangen anses løst ved at kommunen tar innsigelsen til etterretning og retter dette forholdet ved å legge inn riktig hensynssone i planen. Innsigelsen til ny adkomstveg til den nye stasjonen var begrunnet med mangelfull utredning av alternativer og konsekvenser. Fylkesrådet tar til etterretning at ytterligere utredninger ikke har gitt andre gode nok alternativer for lokalisering av ny adkomstveg. Løsningen med å vise en ikke juridisk bindende illustrasjon i plankartet for framtidig vegtrase anses som en akseptabel løsning. Det forutsettes at illustrasjonen omfatter hele område B4c mot fv 222. Fylkesrådet vil i tillegg anmode om at også område B4d innlemmes i sonen som illustreres i plankartet. Fylkesrådet anmoder om at Stange kommune fortsatt legger stor vekt på å finne en løsning for lokalisering og utforming av ny veg til ny stasjon som blir mest mulig skånsom mot verdiene i kulturlandskapet. På bakgrunn av Stange kommunes opplysninger om endringer i Kommunedelplan for Tangen trekkes de to innsigelsene fra Hedmark fylkeskommune.

11 Sak 129/14 Vedlegg: - Tilleggsutredning (til Kommunedelplan for Tangen) - Bruk av nedlagt jernbane (tilleggsutredning) - Matriseoppsett over uttalelser fra regionale myndigheter - Brev fra Stange kommune datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Sak 129/14 Saksutredning Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Stange kommune har oversendt forslag til Kommunedelplan for Tangen på høring. Fylkesrådet behandlet saken i møtet som sak 21/14 og fremmet to innsigelser til planen. Innsigelsene var knyttet til manglende vern av en gravhaug i planen og for dårlig utredning av alternativer og konsekvenser av ny adkomstveg til ny Tangen stasjon. I løpet av mars og april har det vært møter mellom kommunen og regionale myndigheter for å avklare hvordan innsigelsene kan løses, og det er utarbeidet ytterligere utredninger. Kommunedelplan for Tangen ved høring og offentlig ettersyn, og til Stange kommunes tilleggsutredninger og oversendelse med anmodning om at innsigelsene trekkes. Saksopplysninger fakta Hovedhensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for boligbygging, befolkningsvekst og styrking av sentrum på en best mulig måte. Planen skal angi arealmessige hovedstrukturer for utbygging på Tangen, og vise hvordan Tangen kan bli et nytt større tettsted sør i Stange med god tilknytning til trafikkårene E6 og jernbanen. Satsingen på store utbyggingsområder for boliger knytter seg til framtidig bygging av ny jernbane og stasjon på Tangen. Fylkeskommunens innsigelser ble vedtatt av fylkesrådet som punkt 4 og 5 i vedtaket: 4) Ny adkomstveg til den nye stasjonen bør legges i en trasé som tar større hensyn til kulturlandskapet. Det fremmes innsigelse til vegtraseen over Viksjordet. Den foreslåtte vegløsningen er for lite utredet, og vil kunne få store konsekvenser både for kulturlandskapet og for eventuelt utbyggingsmønster i kulturlandskapet. 5) Gravhaug id ved campingplassen på Tangen må sikres vern gjennom kommunedelplanen. Dette gjøres ved å legge en hensynssone rundt gravhaugen som minimum er like stor som bevaringsområdet i gjeldende reguleringsplan. Det underliggende arealformålet bør være en form for grøntstruktur (pbl ). Som en følge av at det ikke er hensynssone rundt gravminnet fremmes det innsigelse til foreslått arealformål. I brev datert har Stange kommune oversendt henstilling om at innsigelsene trekkes. I oversendelsesbrevet redegjøres det for tilleggsutredninger som er gjort og skisseres løsningen for å imøtekomme innsigelsene. Innsigelsen til manglende vern av gravhaug id ved campingplassen på Tangen anses løst ved at kommunen tar innsigelsen til etterretning og retter dette forholdet i planen.

13 Sak 129/14 Innsigelsen til ny adkomstveg til Tangen stasjon er mer krevende å løse. I saksutredningen til behandling av planen ved høring skrev fylkeskommunen: Gode forbindelser mellom Tangen sentrum, ekisterende og framtidig boligbebyggelse og ny togstopp er viktig. Vegen bør ta av fra fv.222 lenger nord og få et trasevalg som ikke vil være i konflikt med vern av Viksjordet og andre hensyn i området. Vegen, slik den er skissert, tar ikke tilstrekkelig miljø og samfunnshensyn. Den er for dårlig utredet, og det er et problem, fordi den vil få store konsekvenser for området, både i tilfellet uten og med utbygging på Viksjordet. I situasjonen før eller uten utbygging, vil vegen kunne bli en barriere i landskapet, og vil påvirke det både visuelt, og praktisk gjennom forringelse av arronderingen av landbruksjorda. I en situasjon der jordet bygges ut, vil vegen være styrende for hvor utbygging vil starte, og for hvordan landskapet eventuelt må omformes i sammenheng med vegprofilen i det skrånende landskapet. En grundigere utredning, og en bedre fundert planmessig avklaring av vegtraseen må gjøres i sammenheng med kommunedelplanen. Det fremmes derfor innsigelse mot den planlagte vegtraseen over Viksjordet. Som følge av innsigelser fra fylkeskommunen, fylkesmannen og Statens vegvesen har Stange kommune laget tilleggsutredning til kommunedelplanen hvor følgende tema behandles: Del 1: Tallgrunnlag Del2: Vurdering av alternativer for atkomstvegen til ny stasjon Del 3: Redegjørelse for jernbaneverkets forslag og tilknytning til fv222 Del 4: Internveger Del 5: Gang- sykkelforbindelser og grøntstruktur Del 6: Boligområder Når det gjelder spørsmålet om ny adkomstveg, oppsummeres utredningen som følger: Del 2: Dette er en vurdering av konsekvenser og grad av oppfylling av noen gitte premisser, ved ulike alternativer for atkomstveg til den nye Tangen stasjon på utbygd Dovrebane med dobbeltspor. Konklusjonen er at det er 2 av 7 alternativer som i varierende grad oppfyller kravene. Det som særlig skiller de gjenværende 2 alternativer (alt. 4 og alt.5) er hvorvidt de underbygger det forutsatte plankonseptet om en tett og nær mikroby, versus hensynet til landbruksdrift før Viksjordet er ferdig utbygd. De kan betegnes som et langsiktig og et kortsiktighensyn. Vår anbefaling er å prioritere det langsiktige perspektivet. Forholdene til logiske trafikksammenhenger, stedsutvikling og bomiljøer, kulturlandskap og midlertidig jordbruksdrift er belyst. Følgende premisser har ligget til grunn for vurdering av alternativene: Funksjonell og trygg veg mellom sentrum og ny stasjon Max stigning 1:20 og for øvrig tilfredsstille krav i Vegvesenets håndbok 017 Styrke Tangen som tettsted

14 Sak 129/14 Styrke aksen sentrum- ny stasjon Forhold til eksisterende og nye boligområder Forhold til landskap, natur og omgivelser (inngrep fylling/ skjæring) Landbruksdrift og føringer for utbyggingsrekkefølge på gjenværende arealer før full utbygging God kobling til og eventuelt forbedring av eksisterende veger Vurdering/vekting: de to øverste punktene er i hovedsak vegtekniske og forutsettes oppfylt, mens de øvrige dreier seg om andre forhold og kvaliteter en veg kan påvirke. De er satt i prioritert rekkefølge. Etter vurdering av alternative løsninger for vegtrasé konkluderer kommunen med at det er to reelle alternativer (4 og 5) som videreføres. Det er belyst to alternative prinsipper for tilknytning til fv 222, og det er gjort vurderinger knyttet til påkobling av internveger fra byggeområder til den nye adkomstvegen. Utredningen konkluderer ikke i forhold til detaljspørsmål omkring ny adkomstveg. Dette må løses i påfølgende reguleringsplan. For å imøtekomme innsigelsen foreslår kommunen å vise anbefalt trasé, som ikke juridisk bindende illustrasjon i plankartet, med utvidet sektor i nord-øst for å finne best mulig kryssløsning for påkobling til fv 222. Kommunen anmoder om at innsigelsen kan trekkes med bakgrunn i tilleggsutredninger og løsningen med en utvidet «letesektor» for adkomstveg som illustreres i plankartet. Vurderinger Fylkesrådet er positive til at Stange kommune gjennom Tangen-planen viser et sterkt engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger. Kommunen følger opp de mulighetene som pågående storsatsing på veg og jernbane åpner opp for. Den sentrale beliggenheten med togstopp på Tangen gir store muligheter for å gjøre Tangen, igjen, til et betydningsfullt sted på Østlandet. Tilleggsutredningene som Stange kommune har gjennomført konkluderer med at bare to av sju vurderte alternativer anses som aktuelle løsninger i forhold til de premisser som er lagt til grunn for vurderingene. De nye utredningene svarer opp fylkeskommunens innsigelse som var begrunnet med for dårlig utredning av alternativer og konsekvenser ved å legge ny adkomstveg over Viksjordet. Det tas til etterretning at det ikke er funnet andre og bedre alternativer til adkomstveg. Løsningen som foreslås fra kommunen å legge inn en ikke juridisk bindende illustrasjon i plankartet med utvidet sektor mot fv 222 er ikke en ideell løsning. Den innebærer at kommunedelplanen ikke tar endelig stilling til lokalisering av vegen. Samtidig gir den skisserte løsningen fleksibilitet til å vurdere flere mulige løsninger for tilpasning til terrenget, kryssløsning for påkobling til fv 222 og hvordan internveger skal kobles på den nye adkomstvegen. Disse avklaringene må da komme i forbindelse med påfølgende reguleringsplan.

15 Sak 129/14 Ved å innlemme område B4d i illustrasjonen av «letesektoren» for veg, vil det synliggjøres noe større fleksibilitet til å vurdere å legge første del av den nye adkomstvegen noe lenger nord. Konklusjon Fylkesrådet tar til etterretning at Stange kommune ikke har funnet andre og bedre alternativer for ny adkomstveg til ny Tangen stasjon enn en løsning som vil gå over Viksjordet. Den tidligere vedtatte innsigelsen grunnet for dårlig utredningen av alternativer og konsekvenser av ny adkomstveg anses imøtekommet gjennom tilleggsutredningene. Fylkesrådet vil anmode om at også område B4d innlemmes i sonen som illustreres i plankartet. Innsigelsen knyttet til manglende vern av gravhaug anses løst ved at kommunen tar innsigelsen til etterretning og retter opp plankartet ved å legge inn riktig hensynssone. Fylkesrådet kan etter dette trekke de to innsigelsene som ble vedtatt i sak 21/14.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Tore Lahn SAK 130/14 Kongsvinger kommune - dispensasjon fra sentrumsplan - opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen Klage på vedtak i planutvalget i Kongsvinger kommune, sak PL-013/14 aksnr.: Utvalg Møtedato 130/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet påklager vedtaket i planutvalget i Kongsvinger kommune i sak PL-013/14: Dispensasjon fra sentrumsplanen for opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen. Vedtaket anses å innebære en vesentlig tilsidesettelse av intensjonene i gjeldende kommunedelplan, Sentrumsplanen, og å foregripe forholdet til viktige kulturminneverdier som skal avklares i reguleringsplan. Fylkesrådet anmoder om at planutvalget omgjør vedtaket, og i stedet vedtar å gi dispensasjon for den alternative løsningen som ble vist i brev fra Kongsvinger kommune v/ Teknisk forvaltning datert , som innebærer at ingen hus rives, samtidig som kommunens krav til parkeringsplasser oppfylles. Det bes om at klagen gis oppsettende virkning. Vedlegg: - Saksprotokoll fra møte i planutvalget i Kongsvinger kommune Saksframlegg for sak PL-013/14 for møte i planutvalget i Kongsvinger kommune Høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

17 Sak 130/14 Saksutredning Kongsvinger kommune - dispensasjon fra sentrumsplan - opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen Klage på vedtak i planutvalget i Kongsvinger kommune, sak PL-013/14 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Det er planlagt bygging av boliger og nytt kjøpesenter i området mellom E16/Brugata, Glomma og Gjemselund bru i Kongsvinger. Området har også i dag et mindre kjøpesenter og boligbebyggelse, men med lav arealutnyttelse. Tiltakene er i seg selv i samsvar med gjeldende kommunedelplan, sentrumsplanen, fra Sentrumsplanen skal legge til rette for befolkningsøkning, for økt sentrumshandel framfor bilbaserte sentre utafor sentrum, nye arbeidsplasser og økt aktivitet i byen. Dette er i tråd med nasjonale forventninger, som i tillegg legger vekt på at fortetting med kvalitet, der hensyn til kulturmiljø og estetikk ivaretas, er en forutsetning for god byutvikling. Helhetlig planlegging av sentrale områder vil derfor også være av avgjørende betydning for en god utvikling av byen. Både boliger og kjøpesenter krever et visst antall parkeringsplasser. Det har ikke vært noe problem tidligere, men etter hvert som tidligere parkeringsarealer ved Kongssenteret er blitt bebygd med forretning, har man blitt avhengig av utbyggingsarealet på østsida av brurampa for å betjene området. Når området nå skal utbygges med nye boligblokker og et adskillig større kjøpesenter enn det gamle, er det en utfordring for utbyggerne å få løst parkeringsbehovet innafor egen eiendom. Det lar seg løse fysisk, men til en kostnad som gjør at senterutbyggingas lønnsomhet ifølge tiltakshaver vil bli for lav. Utbyggerne har derfor ikke lagt inn nødvendig/ønskelig samlet antall parkeringsplasser -hverken ift kommunens krav til p-plasser, eller egendefinert behov - innen det samme området. Utbygger ønsker heller å etablere nye p- plasser på nordøstsida av Brugata (Midtbyen), som en midlertidig ordning for å betjene kjøpesenteret. Saksopplysninger fakta Det er i vedtaket i planutvalget gitt dispensasjon for følgende bestemmelser i sentrumsplanen: Plankrav (pkt 1) Allment tilgjengelig parkering tillates ikke på åpne, ubebygde tomter som er avsatt til byggeformål (pkt 3.1.4) Før rivingstillatelse gis, skal rammetillatelse for ny bebyggelse være gitt(pkt 2.1). Både boligprosjekt, kjøpesenter og omsøkt område for parkering inngår i Sentrumsområde 1 (Formål: Kontorer, håndverk, forretninger, bevertningssteder, herberg- og hotellvirksomhet, allmennyttig/ offentlig virksomhet, garasjeanlegg og boliger med tilhørende anlegg.) Det aktuelle

18 Sak 130/14 området for parkering ligger i ett av fire kvartaler merket A. I bestemmelsene heter det: For byggeområdet merket A i plankartet skal det gjennomføres helhetlige reguleringsplaner. I retningslinjene utdypes dette slik: For byggeområdet merket A i plankartet skal det gjennomføres en idékonkurranse før det utarbeides reguleringsplaner. Midtbyen er i planbeskrivelsen for Sentrumsplanen omtalt slik: Midtbyen ligger strategisk til på nordsiden. Området er i dag preget av villabebyggelse med store tomter. Området har også en del eldre bebyggelse som representerer en viktig periode i Kongsvingers utvikling. Området har et potensiale for fortetting og bør videreutvikles. Det er imidlertid ulike scenarier for hvordan denne fortettingen kan skje. En variant er en forsiktig «eplehagefortetting». Den andre ytterligheten er sanering av store deler av området og tung bybebyggelse i alle kvartalene. En tredje variant er sentrumsrettede funksjoner og høy utnyttelse i randsonene og utvikling av tett boligstruktur/småskala næring i kjernen. Det er en målsetting om å legge til rette for en variert befolkningssammensetning i sentrum. Midtbyens karakter og sjel gjør at dette område har et annet potensiale for å legge til rette for urbane byboere som ønsker et ungt og livskraftig miljø med moderne boliger og «kontinental atmosfære» enn de andre fortettingsområdene i sentrum. Utvikling av Midtbyen må sees på under ett. Kongsvinger kommune ønsker å gjennomføre en idèkonkurranse for området avgrenset av Brugata, Tommelstadgate, Parkvegen og Eidemsgate for å få ideer til hvordan området kan utvikles. Idèkonkurransen vil kunne gi ideer for hvordan hele området kan utvikles under ett. Dette kan gi grunnlag for utvikling av èn reguleringsplan for hele området, eller i flere mindre. Fra kommunens side er det et ønske om å gjennomføre idèkonkurransen i samarbeid med berørte parter i området og kulturminnemyndighetene. Som en del av grunnlaget for Sentrumsplanen ble Hedmark fylkeskommune i 2006 bedt om å gi en vurdering av bygninger og bygningsmiljøer i Kongsvinger by med verneverdi. Det aktuelle området i Midtbyen er tatt med i rapporten Kongsvinger sentrum: Antikvarisk vurdering av utvalgte bygninger, og der omtales Søndre Midtbyen slik: Området framstår ganske enhetlig og autentisk. De store, tette hagene gjør at nyere hus har kunnet komme til uten at områdets karakter er blitt forstyrret. Flere av enkelthusene har en høy antikvarisk verdi, som Fjellgata 22 og Parkvegen 27, med henholdsvis typiske jugend- og nybarokkarkitektur. Likevel er det området som helhet som har størst verneverdi. Rapporten anbefaler en planavklaring som tilrettelegger for en viss fortetting - Samtidig må en ha for øye at både områdets karakter og de mange fine enkeltbygninger fra begynnelsen av forrige århundre og utover, er bevaringsverdige, og må sikres bevaring i planen. Vurderinger Saken ble sendt på høring I saksframlegget fra kommunen blir det vist to alternative løsninger: I den ene, som søkeren legger til grunn, åpnes det for parkering på et ubebygd areal, pluss tomtene etter Fjellgata 19 og 21, som forutsettes revet. I tillegg legger kommunen ved en alternativ løsning, der de to bolighusene med uthus forutsettes bevart, mens bakhagene til eiendommene inngår i parkeringsarealet. Denne alternative løsningen vil gi tilstrekkelig

19 Sak 130/14 parkeringsareal til å oppfylle kommunens krav. Utbygger mener han har behov for flere plasser enn kommunen krever, for å sikre tilstrekkelig lønnsomhet i kjøpesenteret. Forskjellen i antall p- plasser mellom de to alternativene er 43. (hhv 113 og 69 som allikevel bare er en liten del av det totale antall p-plasser som planlegges for kjøpesenteret). I høringsuttalelsene fra regionale myndigheter og Vegvesenet framgår at man har oppfattet dette som to aktuelle alternative løsninger. I vedtaket forutsettes det at dispensasjonen skal være av midlertidig karakter. Det sies imidlertid ikke noe om tidsavgrensning, eller hvordan man tenker seg at parkeringsproblemet på et seinere tidspunkt kan bli løst, for at den midlertidige ordningen kan bli avsluttet. Et annet problem med midlertidighets-forutsetningen, er at vedtaket forutsetter riving av to bygninger i et verneverdig bygningsmiljø. Riving av verneverdige bygninger må anses å være et irreversibelt og uopprettelig tiltak. I vår uttalelse til dispensasjonssaken (vedlagt) uttalte Hedmark fylkeskommune: Fjellgata 19 og 21 inngår i det verneverdige bygningsmiljøet i Midtbyen, med mange godt bevarte villaer og uthus fra perioden Fjellgata 19 er et jugendstilhus med høy autentisitet, og også uthuset som er en utsatt bygningsgruppe- har tidstypisk arkitektur og autentisitet. Fjellgata 21 er noe mer ombygd, men har verdi som del av miljøet, med sin form og målestokk. Ingen av husene er Sefrak-registrert, det må bero på en tilfeldighet, både alder og verneverdi, iallfall for nr. 19 s vedkommende, er fullt på høyde med andre registrerte, og tidligere omtalte hus i området. Verneverdiene i Midtbyen er så langt ikke sikret i reguleringsplan. I påvente av en avklaring i ny områderegulering må ikke hus eller uthus her tillates revet. Riving av enkeltbygninger i et område der bygningsmiljøet har verneverdi svekker områdets karakter, og foregriper, eventuelt motarbeider, en reguleringsplan som er forutsatt i Sentrumsplanen, basert på en idékonkurranse. Området er begrenset, og sårbart for riving av flere enkelthus. Vi mener ut fra dette at en dispensasjon som åpner for å erstatte bygninger i Midtbyen med parkeringsareal, innebærer en vesentlig tilsidesettelse av hensyn bak bestemmelsene. Å legge nye overflate-parkeringsarealer inn i dette området er også ødeleggende for så vel bomiljø som opplevelsesverdi. Hedmark fylkeskommune forholdt seg, på samme måte som Fylkesmannen og Vegvesenet, til at det forelå et aktuelt alternativ som oppfylte kommunens parkeringskrav, som var reversibelt, og som ville gitt en mindre skjemmende parkeringsflate inn i boligområdet, og mindre biltrafikk inn og ut til parkeringsplassen. Fylkeskommunen har i høringsuttalelsen anbefalt det vi ved høringen oppfattet som et aktuelt alternativ, og som et midlertidig og reelt reversibelt tiltak. Når det gjelder søknaden om dispensasjon som innebærer riving av to bygninger, framgår det klart i vår uttalelse, at dette frarådes. Også fra Fylkesmannen i Hedmark ble dispensasjon som omsøkt frarådet. Statens Vegvesen mener det er uheldig å gi dispensasjon fra sentrumsplanens bestemmelser om plankrav og at det ikke skal etableres overflateparkering i Midtbyen. Dersom dispensasjon gis, støtter vi kommunens administrasjons forslag om at det kun åpnes for den minste parkeringsløsningen.

20 Sak 130/14 Uttalelsen fra Statens Vegvesen har ikke brukt ordet fraråder, men har, på samme måte som Hedmark fylkeskommune, forholdt seg til «administrasjonens forslag» som et aktuelt alternativ. I plan- og bygningslovens 19-2 heter det: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. og Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Her har tre slike myndigheter uttalt seg negativt, to av dem har eksplisitt frarådet dispensasjonen. Hedmark fylkeskommune mener også at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Konklusjon Å dispensere fra plankravet ved å åpne for riving av bygninger i et bygningsmiljø med verneverdi, er en vesentlig tilsidesetting av intensjonene i sentrumsplanen. I høringsuttalelsen fra Hedmark fylkeskommune kom man utbygger og kommunen imøte ved å anbefale et moderert alternativ, som oppfyller kommunens krav til antall parkeringsplasser, men som ikke innebærer at noen bygninger bli revet. Fylkesrådet opprettholder denne anbefalingen, og påklager det dispensasjonsvedtaket som planutvalget i Kongsvinger kommune har gjort i sak PL-013/14.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 131/14 Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 131/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet i Hedmark fremmer søknad til Samferdselsdepartementet om følgende ruteendringer i forbindelse med ruteendringer fra desember 2015: Rørosbanen. Utvidelse fra 6 til 8 avganger i hver retning mellom Hamar og Røros. Kongsvingerbanen. Utvidelse av Grensetrafikken slik at de 3 lokaltogene mellom Charlottenberg og Kongsvinger erstattes med minst 3 regiontog mellom Karlstad og Oslo, eller at enkelte av timestogene Oslo-Kongsvinger forlenges slik at de trafikkerer til/fra Karlstad for å unngå omstigning i Kongsvinger. Fylkesrådet vedtar at vedlagte søknadsbrev sendes til Samferdselsdepartementet. Vedlegg: - Forslag til søknadsbrev til Samferdselsdepartementet - Brev fra Samferdselsdepartementet : Prosess for fylkeskommunalt fremsatte forslag til endringer i togproduksjonen under Trafikkavtalen Søknad om endringer i togtilbudet i Hedmark for 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 131/14 Saksutredning Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Prosess for regionalt framsatte forslag til endringer i togtilbud er beskrevet i brev fra samferdselsdepartementet av Fylkeskommunen skal fremme skriftlig søknad til samferdselsdepartementet om endringer i togtilbudet innen årlig frist den 1. juni, for at endringene tidligst skal kunne trå i kraft fra desember etterfølgende år. Saksopplysninger fakta Rørosbanen I juni 2013 søkte Hedmark fylkeskommune om visse endringer i togtilbudet fra desember 2014, bl.a. om utvidelse fra 6 til 8 avganger i hver retning på Rørosbanen mellom Hamar og Røros. Det søkes om ekstraavganger i tillegg til dagens tilbud på omtrentlige tidspunkter fra Hamar mot Røros kl og kl , og fra Røros mot Hamar kl og kl Dette vil kunne gi avganger annenhver time i hver retning gjennom hele driftsdøgnet. Samferdselsdepartementet fikk etter anmodning utfyllende opplysninger fra fylkeskommunen ved brev av Søknaden ble avgjort i svarbrev fra Samferdselsdepartementet (SD) av Av brevet framgår det at SD har vurdert det slik at endringene som ble foreslått av Hedmark fylkeskommune ikke kan prioriteres. I brevet fra SD av begrunnes avslaget hovedsakelig Jernbaneverkets (JBV) innspill om kapasitetsbegrensninger på Rørosbanen. Det hevdes at det kapasitetsmessig er mulig å innføre totimers frekvens på strekningen, men at det frarådes å innpasse dette i eksisterende ruteplan. Årsaken oppgis til å være at Rørosbanen ofte blir benyttet som omkjøringsbane for Dovrebanen, og at et økt tilbud i persontrafikken vil legge beslag på kapasitet og begrense antall tog ved behov for alternativ banestrekning. JBV hevder også at stive rutemønster på enkeltsporet strekning bruker mer av infrastrukturens kapasitet og legger større begrensninger i kryssingsmønster. Videre begrunnes avslaget med at vekstpotensialet i antall reisende anslås som lavere enn Hedmark fylkeskommunes antydede trafikkvekst. Det er ca dagpendlere på strekningen mellom Hamar og Elverum, 300 mennesker som pendler mellom Åmot og Elverum og nesten 700 mennesker som pendler inn til Tynset fra Stor- Elvdal i sør til Røros i nord. I tillegg vil blant annet etablering av to statlige arkiver på Tynset, Forsvarets og Høgskolens aktiviteter på Rena og i Elverum, samt reiselivet representere et stort markedspotensial for økning i interntrafikken.

23 Sak 131/14 Hedmark Trafikk FKF bygger sitt rutetilbud i Østerdalen rundt Rørosbanen som stammen i kollektivtilbudet, og totimers frekvens i togtilbudet vil bidra til en sterk forbedring i både det lokale og regionale kollektivtilbudet. Kongsvingerbanen Passasjertallet mellom Karlstad og Oslo har falt dramatisk etter at de gjennomgående regiontogene ble erstattet med lokaltog med omstigning i Kongsvinger. Gjennomsnittlig belegg i hvert lokaltog er nå ca. 10 passasjerer mot ca. 40 passasjerer i de tidligere regiontogene. Nedgangen skyldes hovedsakelig reduksjon av arbeidspendlere, og det antas at årsaken til nedgangen er overgang til togbytte i Kongsvinger, samt til dels lang ventetid ved noen av togbyttene og noe dyrere billettpriser. Vurderinger Rørosbanen Fylkesrådet er av den oppfatning at kapasiteten på Rørosbanen ikke er så begrenset som det framstilles, og ber om at det foretas en ny vurdering av dette. Bruk av Rørosbanen som omkjøringsbane for Dovrebanen skjer i begrenset omfang fordi Rørosbanen ikke er elektrifisert og dermed kun kan betjenes av dieseltog. Dessuten søkes det kun om to ekstra avganger hver veg i døgnet, og det er et opphold på to timer mellom hver avgang. Selv om det stedvis er lengre mellom krysningsspor enn ønskelig, kan ikke fylkesrådet se at de omsøkte avgangene vil utgjøre et problem for Rørosbanens totale kapasitet i nær framtid. Fylkesrådet merker seg at SD og JBV viser til Rørosbanens viktige funksjon som omkjøringsbane for Dovrebanen. Selv om denne søknaden ikke dreier seg om infrastruktur, vil vi benytte anledningen til å påpeke behovet for elektrifisering og nye krysningsspor på Rørosbanen, slik at banen kan bli et fullverdig alternativ til Dovrebanen og bidra til sterk økning i den totale kapasiteten for transport av gods på bane. Fylkesrådet mener det er vanskelig å anslå hvor stor passasjerveksten vil bli, men vil understreke at flere av de omsøkte avgangene, spesielt tidligere avgang fra, og senere ankomst til Hamar, oppfattes som åpenbare mangler i dagens rutetilbud. Dessuten vil en gjennomgående totimersfrekvens gjennom hele driftsdøgnet gi en forutsigbarhet som i seg selv kan generere flere reisende. Fylkesrådet ønsker å fornye søknaden og aksepterer ikke uten videre begrunnelsene for avslaget. Kongsvingerbanen Det antas at hovedårsaken til nedgangen i passasjertallet mellom Karlstad og Oslo er overgang fra gjennomgående tog til togbytte i Kongsvinger. Til dels lang ventetid ved noen av togbyttene og noe dyrere billettpriser, kan også være medvirkende årsaker til nedgangen. Denne trenden kan muligens reverseres dersom Grensetrafikken utvides slik at de 3 lokaltogene mellom Charlottenberg og Kongsvinger erstattes med minst 3 regiontog mellom Karlstad og Oslo. Ved et slikt alternativ vil regiontogene komme i tillegg til NSBs timestog mellom Oslo og

24 Sak 131/14 Kongsvinger. Rutetidene bør spesielt tilpasses arbeidspendling mellom vestre Värmland og Kongsvinger- og Osloområdet. Alternativt kan en forlengelse av enkelte av timestogene Oslo-Kongsvinger, slik at de trafikkerer til/fra Karlstad uten omstigning i Kongsvinger, bidra til å øke passasjerantallet. Det er viktig at takstene er på et rimelig nivå, og at det er gjennomgående billettering. Hedmark fylkeskommune er innforstått med at korte plattformer på Kongsvingerbanen legger begrensninger på den togkapasitet som kan tilbys spesielt i rushtrafikken. Selv om søknadsregimet med frist 1. juni ikke gjelder infrastruktur, vil fylkeskommunen likevel påpeke behovet for prioritering av arbeidet med plattformforlengelser. Etter Hedmark fylkeskommunes vurdering vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på et forbedret togtilbud på Rørosbanen og Kongsvingerbanen, da dette vil redusere biltrafikken, redusere trafikkulykkene, redusere transportkostnadene som følge av reduserte tidskostnader og bedre framkommeligheten ved kortere reisetid. Dessuten vil forbedret togtilbud gi en miljømessig gevinst i tråd med politiske målsettinger. Konklusjon Fylkesrådet i Hedmark fremmer søknad til Samferdselsdepartementet om følgende ruteendringer i forbindelse med ruteendringer fra desember 2015: Rørosbanen. Utvidelse fra 6 til 8 avganger i hver retning mellom Hamar og Røros. Kongsvingerbanen. Utvidelse av Grensetrafikken slik at de 3 lokaltogene mellom Charlottenberg og Kongsvinger erstattes med minst 3 regiontog mellom Karlstad og Oslo, eller at enkelte av timestogene Oslo-Kongsvinger forlenges slik at de trafikkerer til/fra Karlstad for å unngå omstigning i Kongsvinger.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/512-1 Saksbehandler: Rune Hoff SAK 132/14 Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy Saksnr.: Utvalg Møtedato 132/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark registrerer at klimagassutslippene fra transportsektoren i Hedmark fylke vil fortsette å øke med mindre det gjøres spesielle tiltak. I tråd med Hedmark fylkes Energi- og klimaplan og Regional samferdselsplan vil fylkesrådet at det skal iverksettes tiltak som skal bremse forventet økning i utslipp fra transportsektoren. 2. Fylkesrådet fordeler 5 millioner kroner fra Handlingsprogram for fylkesveger med inntil 3 millioner til å etablere hurtigladere langs hovedveger gjennom Hedmark. Inntil kr. 2 millioner skal benyttes til å etablere normalladere på parkeringsplasser ved kollektiv-knutepunkter i fylket. 3. Fylkesrådet ber om at fylkesdirektøren og Statens vegvesen samarbeider om å identifisere aktuelle lokasjoner å etablere hurtigladere og ordinære ladestasjoner på, hvilke aktører det kan være aktuelt å samarbeide med og forslag til finansieringsløsninger for de forskjellige alternativene innen utgangen av Det kan benyttes inntil kroner av midler til ladeinfrastruktur i Handlingsprogram for fylkesveger til innleid bistand i arbeidet. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 Sak 132/14 Saksutredning Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I handlingsprogram for fylkesveger er det for de neste 4 årene avsatt totalt kr. 5.0 millioner til utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy. Summen er fordelt med kr. 1 million for hvert av årene 2014, 2015 og 2016 og kr. 2 millioner for Disse skal fordeles med inntil kr. 3 millioner til utbygging av hurtigladere langs hovedferdselsårer i Hedmark fylke og inntil kr. 2 millioner som kan brukes i kommunene for etablering av ladestasjoner i tilknytning til parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen, Energirådet Innlandet og Hedmark fylkeskommune. Det er tiltenkt at denne arbeidsgruppen jobber videre med å utarbeide en liste over lokasjoner for hurtigladestasjoner, eventuelle samarbeidsaktører og forslag til finansieringsløsninger som ferdigstilles innen utgangen av Hvis arbeidsgruppen har behov, kan det leies inn kompetanse til å behjelpe dette arbeidet. Utgifter til dette vil dekkes av midler avsatt til ladeinfrastruktur i Handlingsprogram , dog oppad begrenset til kroner. Saksopplysninger fakta Utslipp og energi- og klimaplan Ifølge SSB hadde Transportsektoren i overkant av 55 % av klimagassutslippene fra Hedmark pr Energi- og klimaplan for Hedmark fremsetter mål om utslippene skal reduseres frem mot 2030 internt i Hedmark. En av de viktigste tiltaksgruppene under transportsektoren er Effektivisering, plug-in hybrid og elektrifisering av bilparken. I henhold til energi- og klimaplan skal det tilrettelegges for å ta ny bilog motorteknologi inn i transportsystemene. Plug-in hybridbiler og rene el-biler vil kreve særskilt tilrettelegging i form av ladestasjoner og parkering ved kollektivknutepunkter i tilknytning til byer og tettsteder. Herunder er ett av tiltakene å stimulere til innføring av lavutslipps og null-utslipps (plug-in hybrid og elbiler) ved å etablere ladestasjoner. Pr i dag er det 4 hurtigladestasjoner i Hedmark to i Hamar, en på Rudshøgda og en i Elverum. Det er en under bygging i Kongsvinger i løpet av første halvår i Pr. 1. januar 2014 hadde Hedmark 97 vanlige ladepunkter. Nyere ladbare biler kan hurtiglades på under 30 minutter og utbyggingen av en infrastruktur av slike vil gjøre det mulig for trafikanter som bruker ladbare kjøretøy å legge ut på lengre reiser enn det som var vanlig for bare kort tid siden. Ideell avstand mellom hurtigladestasjoner er 45 km. Hurtigladere er innrettet for å lade biler til 80 % av batterikapasiteten innenfor en tidsperiode på minutter ved normale betingelser. Hurtigladerens viktigste potensial ligger i å fungere som en rekkeviddeforlenger for ladbare kjøretøy og slik utvide bruksområdet. I tillegg finnes det også et potensiale i å bygge ut normalladestasjoner i bysentra og knutepunkter, slik at trafikanter som ønsker å benytte ladbare kjøretøy på slike reiser kan få ladet opp bilen.

27 Sak 132/14 Ladere i tilknytning til parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter vil gjøre det enklere for trafikanter som bruker ladbare kjøretøy å reise kollektiv på deler av reisen, hvis det ladbare kjøretøyet kan lades opp mens det står parkert. I energi- og klimaplanens avsnitt om tidsperspektiv og fremdrift står det at det må utformes konkrete handlingsplaner ned til detaljeringsnivå som ansees som nødvendig for den som skal arbeide tiltakene igjennom. Dette vil måtte medføre at en tar for seg tiltak for tiltak innenfor tiltaksgruppene, identifiserer samarbeidspartnere, budsjetterer detaljert nok, finner finansiering og iverksetter. Fylkesrådets politiske plattform legger opp til at samferdselssatsingen skal ha økt miljøfokus og Regional samferdselsplan avdekker transportsektorens klimagassutlipp som en av hovedutfordringene for Hedmark. En reduksjon av klimagassutslipp og lokal forurensing er en målsetting i Regional samferdselsplan frem mot Utviklingen i bil-markedet og infrastruktur Norge er det landet i vest-europa hvor det selges flest ladbare biler. I September 2013 ble det solgt 1044 ladbare biler, noe som nesten er en dobling av antallet som ble solgt i September 2012 (583). I Oktober 2013 ble det solgt 1434 nye elbiler, noe som gir en markedsandel på 11,9 % av det totale bilsalget, mot en markedsandel på 2,6 % i Oktober Tesla er en av bilprodusentene som har høyest salg av ladbare biler. Tesla opererer med egne hurtigladere og tar sikte på å dekke de største transportårene på kontinentet med superladere i løpet av vinteren I tillegg til de bilselskaper som noen år allerede har levert ladbare biler har også store bil-produsenter som VW og BMW også lansert elektriske modeller. Vurderinger Fylkesrådet konstaterer den store oppgangen i salget av ladbare kjøretøy og ser behovet for at det trengs en bra utbygget ladeinfrastruktur for å bedre mulighetene for å foreta lengre reiser med slike kjøretøy. Skal en nå målene om reduserte utslipp i Energi- og klimaplan for Hedmark fylke er det nødvendig å gjøre grep som kan føre til at bruken av fossilt drivstoff avtar. Et av tiltakene som kan føre til dette er å bedre legge til rette for at trafikanter kan benytte seg av ladbare kjøretøy også på turer som går ut av nærområdet. Fylkesrådet ønsker at det raskest mulig skal igangsettes et utredningsarbeid som kan avdekke hvilke plasser det er aktuelt å etablere hurtigladere på, hvilke samarbeidsaktører som kan være aktuelle og hvilke finansieringsløsninger utover de bevilgede midlene i Handlingsprogram som kan være aktuelle. Fylkesrådet ønsker også å legge til rette for at kommunene kan få etablert normalladestasjoner i tilknytning til parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter. Konklusjon Fylkesrådet ønsker å igangsette tiltak som gjør at klimagassutslippene fra transportsektoren i Hedmark reduseres. Gjennom å sette av kr. 5 millioner i Handlingsprogram for fylkesveger ønsker Fylkesrådet at det skal bli mulig å kjøre ladbare kjøretøy de største transportårene gjennom Hedmark fylke og at det skal bli større muligheter for å få tilgang til et normalt ladepunkt i bysentra, ved knutepunkter og andre steder der det er potensiale for at trafikanter benytter seg av ladbare biler.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 133/14 Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Saksnr.: Utvalg Møtedato 133/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet i Hedmark viser til brev fra Samferdselsdepartementet datert 14. April 2014: Høring Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler. Svarfrist er satt til 2. Juni Hedmark fylkeskommune mener at en god ladeinfrastruktur, både på hurtigladere og normalladere er viktig, hvis man fortsatt skal kunne ha en sterk økning i salget av ladbare kjøretøy. Det bør være et mål at ladestasjoner bør kunne driftes etter kommersielle prinsipper, men at det gis støtte til etablering av ladestasjoner. Hedmark fylkeskommune mener at det er viktig å satse på hurtigladere som gjør det mulig å benytte elbil over lengre strekninger, men også at det satses på normalladere i tilknytning til innfartsparkeringer, parkeringsplasser ved kollektivknutepunkt, ved kjøpesenter og andre store parkeringsområder. Avslutningsvis mener Hedmark fylkeskommune at det vil være svært viktig at man utarbeider standardiserte og koordinerte betalingsordninger, som gjør det enklest mulig for elbil-trafikanten å betale for lading. Vedlegg: - Brev fra Samferdselsdepartementet, datert Forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Sak 133/14 Saksutredning Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Under behandlingen av statsbudsjettet for 2014 vedtok Stortinget følgende: Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi og finansieringsplan for ladestasjoner og infrastruktur for elbil, hvor det blant annet kartlegges ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor. Transnova fikk etter dette i oppdrag å lage et innspill til strategi og finansieringsplan frem mot Transnova overleverte 31. mars 2014 sitt forslag til nasjonal strategi for finansiering og utbygging av ladestasjoner og infrastruktur til samferdselsministeren. Denne er nå på høring, høringsfrist er satt til 2 juni Saksopplysninger fakta Strategi for tilskudd til ladeinfrastruktur mot 2020 Ansvarsdeling mellom privat og offentlig sektor Hensikten med Transnovas støtte til ladeinfrastruktur for elbil er å legge til rette for at dette blir et marked som fungerer på kommersielle prinsipper etter en etableringsfase. Det er slik at Transnova kun gir støtte til etablering av ladestasjoner, ikke til drift i etterkant. Manglende utbygging av ladestasjoner kan være en risiko som begrenser elbilsalget de nærmeste årene før markedet er blitt stort nok til at det er kommersielt interessant å investere i ladeinfrastruktur. Det statlige tilskuddet bør i størst mulig grad rettes inn mot å fjerne ladetilgang som flaskehals for bruk av elbil og for å få flere kilometer ut av hver elbil. Tilskuddet bør også bidra til at kommersielle aktører, som eller ikke ville investert i ladestasjoner blir interessert i dette og faktisk investerer i ladekapasitet og tilbyr lading mot betaling. Det er et mål at markedet for lading av elbil fungerer på kommersielle prinsipper. Tilbudet av lading skal gis på kommersielle vilkår, det vil si at kundene i utgangspunktet skal stå overfor kostnadsdekkende priser. Dette må imidlertid sees i sammenheng med tilbydernes øvrige drift på stedet, og tilbyderne må stå fritt til å sette prisene på lading ut fra kommersielle vurderinger. Et problem i så måte er markedslekkasje i form av gratisladere. Transnova vil kun støtte offentlige tilgjengelige ladere hvor det tas betalt for lading. Bysatsing og korridorsatsing Etterspørselen etter lading forventes i de nærmeste årene å være størst i og rundt de største byområdene i Norge. Det forventes at kundene vil etterspørre hurtig/kostbar og mindre hurtig/rimeligere lading. Ved inngangen til 2013 var det omtrent 50 hurtigladere etablert i byområdene og omtrent elbiler på norske veier. De aller fleste av bilene hører hjemme i

30 Sak 133/14 byområdene, og det er grunnlag for å tro at de fleste av de øvrige hadde anskaffet ladbar bil for å pendle til og fra byområdene. Når det gjelder korridorsatsing er det i Nasjonal Transportplan (NTP) definert 8 nasjonale transportkorridorer, hvor utviklingen av disse får helt avgjørende betydning for at det skal være mulig å utvikle et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem i Norge. Transnova mener det bær være et mål at det blir mulig å bruke ladbare kjøretøy langs veiforbindelsene som er tilknyttet de 8 nasjonale transportkorridorene. Disse ladestasjonene bør ha hurtigladere, etter som det her vil være viktig med rask lading for å komme seg videre mot målet og unngå unødig lange stopp. For å få til en moderne infrastruktur for ladbare kjøretøy som man lett kan finne frem til og som det skal være mulig å lage fremtidsrettede digitale tjenester rundt, er det et krav om at alle offentlige tilgjengelige ladestasjoner som får støtte fra Transnova, knyttes til sanntidskommunikasjon med den offentlige ladestasjonsdatabasen Nobil. (Nobil er en database med oversikt over ladestasjoner. Eid av Transnova, forvaltet av Norsk Elbilforening. Alle som ønsker å benytte dataene til å lage tjenester kan fritt benytte seg av dataene. Henter sanntidsinformasjon over bruk av hurtigladestasjoner.) Betalingsordninger Betalingsordninger bør standardiseres og koordineres. Det er et krav fra Transnova at offentlige tilgjengelige ladestasjoner som får støtte skal ta betalt for tjenesten. For at det skal være enkelt å bruke ladbare kjøretøy bør det være like enkelt å betale for lading som det er for fylling av bensin. Pr. i dag er det et stort potensial for å samordne betalingsløsninger for elbil og å gjøre det enklere å betale for lading av bilen. Det er et mål at betalingstjenestene skal være interoperable, at man skal få tilgang til flere tilbydere sine kommersielt drevne ladestasjoner med en kundeavtale og kunne benytte ett betalingsmedium og betale vie en enkelt faktura. Det er behov for et system som ivaretar både tilfeldige drop-in kunder og kunder som velger å inngå abonnementsavtale med tilbydere av lading. Transnova vil etablere en felles avtale mellom ladeoperatørene som skal sikre en enhetlig identifisering av kunder og ladere samt sikre at nødvendig markedsinformasjon gjøre tilgjengelig for kundene i enhetlig form. Dette vil gjøre det mulig for både abonnenter og drop-in kunder å betale for lading av elbil like enkelt som for fylling av drivstoff på bensin- eller dieselbil. Vurderinger Fylkesrådet i Hedmark registrerer den sterke økningen i salget av ladbare kjøretøy. Hvis man skal nå det nasjonale målet om maks utslipp på 85 gram CO2 pr kjørte kilometer må salget av ladbare kjøretøy fortsette å øke. En solid infrastruktur for lading av elbiler ligger som en forutsetning for at salget av elbiler skal fortsette å øke. Det er derfor viktig at det gis støtte til utbygging av ladeinfrastruktur som i større grad muliggjør bruk av ladbare kjøretøy på korte og lengre reiser. Fylkesrådet er enig i at det bør være et mål at lading av elbil bør fungere på kommersielle prinsipper, men at det skal gis støtte til etablering av ladestasjoner. Når det gjelder bysatsing og korridorsatsing er det viktig at det satses på begge områder. For at trafikanter med ladbare kjøretøy skal kunne reise over lengre avstander må det finnes mulighet til hurtiglading i de store transportkorridorene. Samtidig må det finnes et tilfredsstillende tilbud til normallading i

31 Sak 133/14 byområder, hvor størsteparten av de ladbare kjøretøyene befinner seg. Fylkesrådet mener at det bør bygges ut en solid ladeinfrastruktur av normalladere på parkeringsplasser i forbindelse med kollektivknutepunkter. Dette vil gjøre det lettere for trafikanter med ladbare kjøretøy å benytte elbil som del av jobbreise. Avslutningsvis vurderer fylkesrådet det dithen at det vil være en stor fordel hvis man får standardiserte og koordinerte betalingsordninger og er positive til at Transnova ønsker å etablere en felles avtale mellom ladeoperatører som vil sikre en enhetlig identifisering av kunder og ladere. Konklusjon Hedmark fylkeskommune mener at en god ladeinfrastruktur, både på hurtigladere og normalladere er viktig, hvis man fortsatt skal kunne ha en sterk økning i salget av ladbare kjøretøy. Det bør være et mål at ladestasjoner bør kunne driftes etter kommersielle prinsipper, men at det gis støtte til etablering av ladestasjoner. Hedmark fylkeskommune mener at det er viktig å satse på hurtigladere som gjør det mulig å benytte elbil over lengre strekninger, men også at det satses på normalladere i tilknytning til innfartsparkeringer, parkeringsplasser ved kollektivknutepunkt, ved kjøpesenter og andre store parkeringsområder. Avslutningsvis mener Hedmark fylkeskommune at det vil være svært viktig at man utarbeider standardiserte og koordinerte betalingsordninger, som gjør det enklest mulig for elbil-trafikanten å betale for lading.

32 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 134/14 Mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: I henhold til saksfremlegget for Fylkestinget vedrørende Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 sak 34/13 godkjenner Fylkesrådet at prosjektet «Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger» igangsettes i henhold til prosjektplan og konkurransegrunnlag for mulighetsanalyse. Fylkesrådet godkjenner at mulighetsanalyse får en samlet økonomisk ramme på inntil kroner. Inntil kroner kan brukes i 2014 og belastes fylkesdirektørens budsjettområde Det delegeres til fylkesdirektøren å gjøre mindre justeringer i konkurransegrunnlag og prosjektplan. Vedlegg: - Prosjektplan - Konkurransegrunnlag for mulighetsanalyse Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

33 Sak 134/14 Saksutredning Mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I saksfremlegget for Fylkestinget vedrørende Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, sak 34/13 tar Fylkesrådet initiativ til å: lage en mulighetsanalyse for bedre godstransportavvikling nord-sør og øst-vest over Kongsvinger. I denne sammenheng er Kongsvingerbanen, Värmlands- og Vänernbanen samt Røros- og Solørbanen sentrale banestrekninger. Banestrekningene bør utvikles med det formål å kunne transportere større mengder gods. Dette vil være viktig for å bedre transportavviklingen til og fra kontinentet og særlig viktig for å dekke skogbruk og skogsindustriens behov for transport. Sentrale strategiske utfordringer er blant annet elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og å få etablert en godsterminal i Glåmdalsregionen for å avlaste kapasitetsutfordringer ved Alnabruterminalen i Oslo. Det er i løpet av de senere årene laget flere utredninger om temaet. For å lage en mulighetsanalyse bør det tas utgangspunkt i tidligere analyser som er gjort. Fylkesrådet vil jobbe spesielt med mulighetene for etablering av godsterminal etter Kongsvingerbanen og se godsutfordringene i sammenheng med transport-årer til Sverige og til kontinentet. Gjennom en mulighetsanalyse blir det viktig å se på løsninger for godstransport i lys av planstategiens fire satsingsområder I denne sammenheng ønskes det å utrede hvilke muligheter det ligger ved en elektrifisering av Røros- og Solørbanen og etablere en godsterminal i Glåmdalsregionen langs Kongsvingerbanen I Økonomiplan er det satt av kr i 2014 og kr i 2015 til å utarbeide en mulighetsanalyse. Saksopplysninger fakta Situasjonen når det gjelder godstransportavviklingen er slik at jernbanen taper markedsandeler i forhold til lastebiltransport over hele landet. Dette er stikk i strid med nasjonale og regionale målsetninger om at mer gods skal over fra veg til bane. En reduksjon i miljøskadelige virkninger av transportvirksomhet er ett av fire hovedmål i Nasjonal Transportplan (NTP). ET annet av hovedmålene i NTP er bedret trafikksikkerhet, med en visjon om at det ikke skal forekomme drepte eller hardt skadde i trafikken. NTP ønsker å legge til rette for en overgang fra godstransport på veg til sjø og bane. Det skal legges til rette for knutepunkter som letter denne overgangen. Arbeidet med å gjennomføre en bred godsanalyse fra nasjonalt hold er i gang. Denne skal være ferdig i Juni 2015 og skal være grunnlag i neste nasjonale

34 Sak 134/14 transportplan. Osloregionen har i dag 1,8 millioner innbyggere og vil kunne vokse med 40 % frem mot Veksten i godstransportarbeidet forventes å bli det dobbelte av dette. Veksten vil være stor både med bane og båt, men størst vil den være med lastebil. Regional planstrategi skal være et viktig styringsverktøy for utviklingen i Hedmark i de kommende år. Den skal binde sammen nasjonal, regional og lokal politikk for derigjennom å gi et best mulig grunnlag for vekst i fylket. Hovedelementene som ligger til grunn for å nå overordnede mål om vekst og utvikling er kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, klima, energi og naturressurser og attraktivitet. Fylkesrådets politiske plattform for perioden har som et av hovedmålene å jobbe for å elektrifisere Røros- og Solørbanen og at Hedmark fylkeskommune skal bidra til å redusere klimagassutslippene. Regional samferdsel (RSP) har slått fast at mer gods skal over fra veg til bane. Hedmark står for en årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent en tredel av landets totale avvirkning. Med tanke på nedleggelser i den norske treforedlingsindustrien må mye av tømmeret transporteres til andre markeder som i mange tilfeller ligger lenger unna. Ifølge felles strategi for Osloregionen må transportkapasiteten styrkes for gods på jernbane mot Europa gjennom Sverige. Spesielt over Kornsjø, men også over Charlottenberg. Samme strategi ønsker at det etableres et gods- og logistikk-knutepunkt nordøst for Oslo, i nærheten av Gardermoen. Vurderinger Fylkesrådet registrerer den forventede økningen i det totale godstransportarbeidet og ser behovet for tiltak som kan håndtere denne økningen både i europeisk, skandinavisk, nasjonal og regional sammenheng. Fylkesrådet mener at en mulighetsanalyse av elektrifisering av Røros- og Solørbanen samt etableringen av en godsterminal i Glåmdalen langs Kongsvingerbanen vil kunne bidra til å belyse hvordan internasjonale, nasjonale og regionale mål vedrørende godstransport i større grad kan bli oppnådd. En elektrifisering av Røros- og Solørbanen og etableringen av en godsterminal i Glåmdalen vil en kunne bedre godstransportavviklingen nord-sør og øst-vest over Kongsvinger og samtidig avlaste godstransportarbeidet i Oslo-området og også spille inn på de totale godsstrømmene i Skandinavia og Europa. Mye av det gods som kommer fra eller via Sverige trenger ikke innom Oslo, men kan heller lastes om ved ny godsterminal i Glåmdalen før det transporteres videre på bane. Nevnte tiltak vil bidra til at internasjonale, nasjonale og regionale målsettinger om en mer miljøvennlig godstransporttransport og bedret trafikksikkerhet. Hedmark står for årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent tredjedelen av landets totale avvirkning. Etablering av rasjonelle og miljøvennlig transportløsninger for skognæringen er derfor spesielt viktig for Hedmark.

35 Sak 134/14 Konklusjon Fylkesrådet mener at elektrifisering av Røros- og Solørbanen og etableringen av en godsterminal langs Kongsvingerbanen i Glåmdalen vil kunne være et viktig bidrag for å nå de internasjonale, nasjonale og regionale mål om at mer gods skal over fra veg til bane. Fylkesrådet ønsker derfor å sette i gang arbeidet med en mulighetsanalyse for bedre godstransportavviklingen nord-sør og øst-vest over Kongsvinger.

36 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Elise Bringslid Magne Kvam SAK 135/14 Hamar kommune - reguleringsplan for Ringgatas forlengelse mellom Vangsvegen og Stangevegen med tilliggende områder Saksnr.: Utvalg Møtedato 135/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet anbefaler at dagløsningen for Ringgatas forlengelse videreføres i planforslaget, i tråd med fylkestingets vedtak om finansiering. 2. Fylkesrådet mener det bør legges stor vekt på at resterende grøntareal på Sæterløkka beholdes som friområde, i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler. 3. Fylkesrådet er av den oppfatning at foreslåtte bestemmelser knyttet til hensynssone bevaring av kulturminne H 570 som omfatter arbeiderboligene i B1, ikke er tilstrekkelige for å ivareta bygningene og kulturmiljøets autentisitet. Det forutsettes at bestemmelsene i punkt 4.2 Hensynssoner suppleres med: Eksisterende bygninger tillates ikke revet innen hensynssone for området B1. Hele miljøet skal bevares. og at 3 avsnitt i de samme bestemmelsene blir omarbeidet og supplert slik at følgende presisering inngår i bestemmelsen: Bygninger, anlegg og objekter som er regulert som hensynssone for bevaring av kulturmiljø, skal bevares autentisk i sin opprinnelige og ekte form. Ved eventuell endring som utskifting av bygningsdeler eller andre elementer, må det søkes kommunen om tillatelse, sjøl om reetablering skjer i samme materialer og farger. 4. Fylkesrådet ber om at det i bestemmelsen fremgår entydig at grenseverdiene for støy i T- 1442/2012, på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål skal gjelde, for eksisterende og ny bebyggelse.

37 Sak 135/14 Vedlegg: -Kulvertalternativet, forslag til plankart - Kulvertalternativet, forslag til reguleringsbestemmelser - Dagalternativet, forslag til plankart - Dagalternativet, forslag til reguleringsbestemmelser - Planbeskrivelse (begge alternativer i planforslaget) - Fylkeskommunens uttalelse til varsel om oppstart av planarbeidet - Fylkerådsak 193/06, saksprotokoll - Fylkesrådsak 193/06, saksframlegg - Gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler, plankart. - Gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler, bestemmelser og retningslinjer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

38 Sak 135/14 Saksutredning Hamar kommune - reguleringsplan for Ringgatas forlengelse mellom Vangsvegen og Stangevegen med tilliggende områder Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Innledning og bakgrunn Hamar kommune har lagt forslag til områdereguleringsplan for Ringgatas forlengelse ut til offentlig ettersyn. Planforslaget er utarbeidet av Hamar kommune, og inneholder to alternativer: «Dagløsning» og «Kulvertløsning». På grunn av politisk behandling er fylkeskommunen gitt forlenget uttalelsesfrist til Andre planer som har særlig relevans for det foreliggende planarbeidet er: - Kommuneplan for Hamar Kommunedelplan for Sørøstre bydeler, vedtatt Detaljregulering for Utstillingsplassen L, vedtatt Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer innenfor byvekstgrensen, vedtatt Områderegulering for strandsonens sentrale deler, Godsområdet, Espern bru og Jernbaneverkstedet, vedtatt Saksopplysninger plan Utredning Kommunedelplan for Sørøstre bydeler overordnet plan Revisjon av kommunedelplan for Sør-Østre bydeler forelå ved offentlig høring i 2006 med to alternativer. Alternativ 1 innebar Ringgatas forlengelse i dagløsning, og alternativ 2 viste Ringgatas forlengelse i «miljøtunnell»/kulvert. Begge alternativene inneholdt i tillegg to forslag til valg av byggeområder på utstillingsplassen, som innebar mer, eller mindre, nedbygging av det grønne området «Seterløkka» som grenser til Hamar park. Fylkesråde vedtok bl.a. følgende i sak 193/06: 1. Valg av trase for Ringgatas forlengelse: Fylkesrådet kan ut fra trafikkfordelingsvurderinger slutte seg til prinsippet om å etablere en forlengelse av Ringgata til Stangevegen ved krysset med Brugata under følgende forutsetninger: a. Alternativ 2 med kort miljøtunnel velges

39 Sak 135/14 c. Det avsettes en sammenhengende grøntkorridor langs Ringgatas forlengelse som del av en grønn akse fra Espern/Åkersvika/Brugata langs Ringgata til Hamar park og Stadionområdet. Det varsles innsigelse om punkt c ikke tas til følge. g. Gang- og sykkelvegtraseer føres langs Ringgata, i dagen, over tunnelltaket. Fylkesrådet begrunnet valget av miljøtunnell-/kulvert (pkt.a) med at Ringgata gjennom Briskebyen og Østbyen skiller på en uheldig måte de to bydelene fra hverandre, og at alternativ 2 (kulvert) gir den klart miljømessig beste løsningen. Begrunnelsen for varsel om innsigelse (pkt.c) var at den grønne korridoren gjennom sørøstre bydeler, som fantes i kommuneplan for Hamar og inngikk som gang- og sykkeltrase i temakart for grønnstruktur Hamar by, manglet i forslaget til kommunedelplan. Med bakgrunn i foreslått boligbebyggelse på Espern og en framtidig attraktiv strandpromenade, mente fylkesrådet at det var viktig å sikre denne grønne forbindelsen. Når det gjaldt valg av byggeområder på Utstillingsplassen, anbefalte fylkesrådet at alternativet med det største friområdet (minst grad av nedbygging) ble vedtatt. Dette med begrunnelse i Briskebyens, Østbyens, Utstillingsplassens og byens behov for et større sentralt park-/rekreasjons og lekeområde. Fylkesrådet sa videre at «Under forutsetning av gode estetiske og miljømessige tilpasninger kan grad av utnytting på de gjenstående byggearealer på utstillingsplassen økes, for å oppnå et større friområde. Etter høringsperioden justerte kommunen planforslaget, slik at en sammenhengende gang- og sykkelveg over miljøtunnellen (kulverten) ble lagt inn i plankartet og i reguleringsbestemmelsene pkt.4.1. Fylkesrådet fant at det justerte forslaget ( alternativ 2) var prinsipielt i samsvar med fylkesrådets vedtak av (sak 193/06) og trakk derfor sin varslede innsigelse. Samtidig ble det forutsatt at det gjennom planbestemmelsene skulle avsettes tilstrekkelig med ubebygde sidearealer for beplantning langs gang- og sykkeltraseen, for å sikre en korridor over lokket med grønt preg. Kommunestyret vedtok kommunedelplan for Sørøstre bydeler, alternativ 2 med Ringgatas forlengelse gjennom miljøtunnell (kulvert). Dette er videreført i kommuneplanens arealdel (gjeldende kommuneplan, vedtatt ). Områdereguleringsplan ble det varslet oppstart av arbeid med områdereguleringsplan for Ringgatas forlengelse, Utstillingsplassen og Hamar park. I sin uttalelse til oppstartvarselet bad fylkesdirektøren om at føringer i kommunedelplan for Sørøstre bydeler ble videreført i reguleringsplanen. Hamar kommune har utarbeidet planforslaget med to alternativer, «dagløsning» og kulvertløsning», som er lagt ut til offentlig ettersyn. Alternativ 1: Dagløsning Ringgatas forlengelse legges åpent i dagen gjennom Sørøstre bydeler, med langsgående sykkelfelt mellom vegbanen og fortauet. samlet vegbredde er 17,5 meter. Eiendommene nærmest vegen,

40 Sak 135/14 på begge sider, omreguleres fra boligbebyggelse i 2 etasjer til i hovedsak bolig-, forretnings- og kontorbebyggelse i 4 etasjer. Alternativ 2: Kulvertløsning Alternativet viderefører kulvertløsningen fra kommunedelplan for Sørøstre bydeler med hensyn til kjørebanen for biltrafikk. Gang- og sykkelforbindelsen over kulverten er ikke videreført. Samlet vegbredde er som i dagløsningen 17,5 meter. Det er ikke regulert inn sykkelfelt, men arealet mellom kjørebanen og fortauet (o_svg) er regulert til «annen veggrunn» som skal opparbeides som rabatt eller legges til fortauet. St. Olavs gate/ Andreas Pedersens gate opprettholdes som gjennomgående boliggate, men tillater kombinert formål (bolig, forretning tjenesteyting) på område BA1 hvor det i dag drives en barnehage. I kvartalene nærmest Stangevegen, syd for kulverten, åpner planforslaget for bolig- forretnings- og kontorbebyggelse (BFK 1-7). Sæterløkka og Hamar park Begge alternativene i planforslaget åpner for bebyggelse på det grønne området på Utstillingsplassen «Sæterløkka» som ligger mot Hamar park. I grensen til dagens park åpnes det for bolig- og tjenesteyting i tre og fire etasjer. Bebyggelsen skal plasseres i byggelinjen som foreslås lagt i grensen til dagens Hamar park. En del av parken omreguleres til en langsgående plass foran ny bebyggelse (GKG), med møblering, sykkelparkering o.l. tilknyttet funksjoner i den nye bebyggelsen. Gang- og sykkelveg, som i kommunedelplanen er vist langs øst-grensen i dagens park, flyttes lenger vest og etableres mellom den nye forplassen og resterende parkareal. Planfaglige vurderinger Dagløsning Det åpnes for høy utnyttelse på begge sider av Ringgata, som etter fylkeskommunens vurdering vil bidra til at barrierevirkningen som følger av den nye vegen forsterkes ytterligere. Boligområdene i Sørøstre bydeler skilles fra hverandre bak høye skjermer av tung bebyggelse som sammen danner en korridor omkring den nye vegen. Kulvertløsning Gang- og sykkelforbindelse over kulverten var en forutsetning for fylkesrådets tilslutning til kommunedelplan for Sørøstre bydeler, og ble før vedtak av kommunedelplanen i 2007 sikret i planens kart og bestemmelser. I det foreliggende planforslagets kulvertalternativ er denne gjennomgående forbindelsen fjernet, uten at dette er begrunnet eller kommentert. Syklister henvises til boliggatene omkring. Samtidig fremgår det av saken at kommunen vurderer det som en ulempe ved kulvertalternativet, at det mangler gjennomgående gang- og sykkelforbindelse. Fylkeskommunen stiller seg uforstående til dette, og ber om at sammenhengende gang- og sykkelforbindelse over kulverten legges inn igjen i planforslaget. St. Olavs gate/ Andreas Pedersens gate opprettholdes som gjennomgående boliggate, som forbinder som i dag boligområdene i Briskebyen og Østbyen. Støy Kravene i reguleringsbestemmelsene pkt. 4.1 som omhandler støy er uklare slik bestemmelsen er formulert. Vi ber om at det i bestemmelsen fremgår entydig at grenseverdiene for støy i T-

41 Sak 135/ /2012, på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål skal gjelde, for eksisterende og ny bebyggelse. Sæterløkka og Hamar park Fylkeskommunen vurderer det som uheldig å bebygge resterende del av Sæterløkka. Vi viser til tidligere omtalte fylkesrådssak 193/06, hvor fylkesrådet anbefalte at en størst mulig del av Utstillingsplassen skulle bevares som friområde, mot at det ble åpnet for høy utnyttelse på gjenstående byggearealer på Utstillingsplassen. Dette med begrunnelse i Briskebyens, Østbyens, Utstillingsplassens og byens behov for et større sentralt park-/rekreasjons og lekeområde. deler av Utstillingsplassen er nå under utbygging. I nylig vedtatt detaljreguleringsplan for Utstillingsplassen L, er det regulert inn et gatetun vest i planområdet som gir avstand mellom bebyggelsen og det gjenværende grøntområdet på Sæterløkka. I vår høringsuttalelse til detaljreguleringsplanen for Utstillingsplassen L, bemerket vi følgende: Anleggelse av offentlig tilgjengelig gatetun i område o_gt1 langs vestkanten av planområdet vil bidra til at den nye bebyggelsen på område F/K1 ikke vil virke privatiserende på de tilgrensende grøntområdene på vestsiden av planområdet. Med denne løsningen vil Hamar park sammen med Sæterløkka fremstå som et offentlig tilgjengelig, åpent og romslig grøntområde. I foreliggende planforslag åpnes det for bebyggelse i tre og fire etasjer, plassert i grensen mot dagens Hamar park. Parkarealet reduseres ved at deler av parken omreguleres til forplass med møblering og sykkelparkering for den nye bebyggelse på Sæterløkka. Gang- og sykkelvegen legges derfor lenger inn i parken (mot vest), hvor terrenget er kupert. For å oppnå universell utforming med hensyn til stigningsforholdene på gang- og sykkelvegen, vil den derfor måtte etableres med skjæringer(forstøtningsmurer) mot grøntarealet i parken. Planforslaget medfører på denne måten både redusert parkareal og dårligere tilgjengelighet til parken fra østsiden, i tillegg til at det tilgrensende grøntarealet på Sæterløkka bygges ned. Bildet viser Hamar park og det grønne området på Utstillingsplassen (Sæterløkka). Parkeringsplassen (til høyre for Sæterløkka på bildet) er nylig regulert til byggeområde, og er nå under utbygging. Gang og sykkelveg langs grensen av Hamar park, som er vist i kommunedelplan for Sørøstre bydeler, foreslås flyttet vestover og inn i den kuperte delen av parken. Deler av parken (langs grensen til Sæterløkka) foreslås omregulert til forplass for ny bebyggelse.

42 Sak 135/14 Etter en samlet planfaglig vurdering anbefales det at kulvertalternativet for Ringgatas forlengelse videreføres i planforslaget og at resterende grøntareal på Sæterløkka beholdes som friområde, i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler. Saksopplysninger - kulturminnevern Det er flere typer hensynssoner innenfor planområdet som også omfattes av kommunedelplan for kulturminner. Innenfor planområdet har spesielt Smågårdene eller «De syv søstre» som bebyggelsen også blir kalt, en definert høy verneverdi. De ble opprinnelig oppført som arbeiderboliger for Norrøna skofabrikk, og kulturmiljøet inngår i Riksantikvarens register over nasjonale kulturminner i by, NB-registeret. I forbindelse med oppstartvarsel i 2011 varslet Fylkesrådet innsigelse til fremtidig regulering dersom hensyn til kulturmiljøet i smågårdene (boligområdet B1 i planforslaget) ikke ble ivaretatt. Planforslaget opphever reguleringsplan for smågårdene (plan ID 252), denne ble utarbeidet i 1977 etter gammelt lovverk, men planen ble stadfestet senere etter nyere lovverk gjennom kommunedelplan for sørøster bydeler i Foreliggende planforslag for Ringgatas forlengelse vil etter vedtak bli gjeldene foran andre eldre planer. I kommunedelplan for kulturminner, sist revidert , er Østbyen i verneklasse 1 og Briskebyen i verneklasse 2. Det betyr at disse bydelene har historiske områdekvaliteter som gjennom planen er vedtatt og som skal tas hensyn til i nye planforslag. Hamar park har en lang historie som folkepark for distriktet og regionen. Parken har betydelig kulturhistorisk verdi og omfattes av kommunedelplan for kulturminner som park med historisk betydning. Parken er viktig i forbindelse med fylkeskommunens satsing på historiske hager og grøntanlegg. Hamar park ble etablert i 1879, og er en gave til Hamar fra Anne Olsdatter Diesen. Arealet som opprinnelig ble gitt er betydelig redusert ved at det er solgt ut fra kommunen og deretter nedbygget. Kulturminnefaglige vurderinger Områdekarakteren er alltid vesentlig i kulturminnesammenheng. Foreslått bebyggelsesmønster i planforslaget tar på mange områder ikke hensyn til områdekarakteren som kulturminneplan er ment å ivareta for Østbyen og Briskebyen. Reguleringsforslaget bryter på vesentlige steder med vedtatt kulturminneplanen. I bearbeidelsen av planforslaget videre bør en i større grad legge bestemmelsene i kommunedelplanen til grunn og videreføre bydelenes områdekarakter. Foreslått parkering for smågårdene (B1)nord for bebyggelsen er en god løsning for disse eiendommene. Alle syv eiendommene bør ha parkeringsplass der, i tillegg til gjesteparkering. Det bør være anledning til oppføring av syv enkeltgarasjer, og det bør vurderes å stille krav om at oppføringen gjennomføres samlet og med et enhetlig uttrykk. Boligområdet B1 (smågårdene) er som nevnt arbeiderboliger oppført for Norrøna skofabrikk rundt 1910 i jugendstil. Bebyggelsen representerer i nasjonal sammenheng viktig industri- og sosialhistorie. For Hamar er i tillegg arkitekturhistorien viktig. Bestemmelsene i punkt 4.1 og 4.2 er ikke tilstrekkelig detaljerte til å kunne ivareta kulturminnehensyn i dette sårbare kulturmiljøet, som har både lav tålegrense og nesten ikke utbyggingspotensiale. For eksempel vil bruksendring og ombygging av uthus til bolig, kontor o.l. som foreslåtte bestemmelser gir rom for, ikke kunne aksepteres. Foreslåtte bestemmelser åpner også for nye tilbygg og sidebygninger. Fylkeskommunen mener det må utformes egne bestemmelser i et nytt punkt som ivaretar kulturminneverdiene i boligområde B1.

43 Sak 135/14 Smågårdene (B1) er i kommunedelplan for kulturminner båndlagt til bevaring i påvente av regulering, og det forutsettes at det utarbeides klare og detaljerte bestemmelser på reguleringsplannivå. Bestemmelsene slik de foreligger åpner for muligheter til vesentlige endringer som ikke er forenlig med et bygningsmiljø i fredningsklasse. I et så sårbart og utsatt miljø er det vesentlig at bygningene og miljøet opprettholder sin autentisitet og at attraksjonsverdien ikke blir forringet. Det bes derfor om at riveforbud og autentisiteten blir nærmere presisert gjennom gode bestemmelser. Fylkeskommunen forslår følgende formulering i forhold til riveforbud: Eksisterende bygninger tillates ikke revet innen hensynssonen. Hele miljøet skal bevares. I avsnitt 3 under 4.2 hensynssoner står følgende i forslag til bestemmelser: Bygninger herunder opprinnelige uthus kan settes i stand og endres under forutsetning av at bygningens målestokk, takformer, fasader, dør- og vindusutforming, materialvalg og detaljer opprettholdes eller tilbakeføres til tidligere utførelser eller på annen måte utføres antikvarisk og arkitektonisk tilfredsstillende. Mindre tilbygg og sidebygninger som tilpasser seg bebyggelsesstrukturen og bygningstypen kan tillates. Denne formuleringen åpner for mye skjønn og uklarheter. Det bes om at denne omarbeides og at følgende blir presisert: Bygninger, anlegg og objekter skal bevares autentisk i sin opprinnelige og ekte form. Ved eventuell endring som utskifting av bygningsdeler eller andre elementer, må det søkes kommunen om tillatelse, sjøl om reetablering skjer i samme materialer og farger. I avsnitt 2 under 4.2 i bestemmelsene står det at Kulturavdelingen hos fylkesplansjefen kan gi råd og veiledning. Det bes om at dette rettes opp til Samferdsel, kulturminner og plan v/kulturminneavdelingen. Avvikling av tung trafikk på veistrekningen Ringgatas forlengelse vil virke inn mht. støy, støv, rystelser og annen miljøbelastning på kulturmiljøet i boligområde B1. Miljøbelastning som støy, støv m.m. vet man forårsaker helseskader og reduserer bokvaliteten. I bestemmelser til støy er det henvist til planbeskrivelsen pkt. 4.5, mens det er pkt. 4.6 som omhandler støy. Bestemmelser om avbøtende tiltak mot støy i eksisterende boligområde må være konkrete. Bygningsmessige tiltak mot støy skal tilpasse seg vernehensyn som denne planen eller andre gjeldende planer skal ivareta. Kulturminnemyndighetens holdning til bygningsmessige endringer vil være streng, siden dette er arbeiderboliger som har nasjonal kulturminneverdi samtidig som endringspotensialet er lite. Bruk av støyskjermer bør unngås, støyskjermer tett innpå et bolig- og kulturmiljø som dette anbefales ikke. Eldre bebyggelse i området har en fundamenteringsmåte delvis på løsmasser, bygningene absorberer vibrasjoner fra tunge kjøretøy via grunnen. Dette påvirker både tyngre og lette konstruksjoner i husene og det kan skade dem dersom det ikke blir tatt hensyn til. Opplevelsen av rystelser påvirker beboerne negativt og reduserer bo- og livskvalitet. Avbøtende tiltak for å redusere konsekvensene av denne type miljøbelastning ved å begrense rystelser og vibrasjoner. Dette bør fremgå i reguleringsbestemmelsene. Som kulturhistorisk park er Hamar park viktig og inngår derfor i kommunedelplan for kulturminner. Parken omfattet et mye større areal enn i dag, da denne delen av eiendommen Disen ble gitt til Hamar by. Deler av opprinnelig areal er bygget ned, og andre arealer er også under press i forbindelse med utbygging. Det bør tilstrebes at grøntområder tilrettelegges for sammenhengende bruk for publikum, i tråd med det som var hensikten den gangen arealet ble

44 Sak 135/14 gitt i gave til Hamar Bys Vel. Grønt-områdene bør gjøres så store og sammenhengende som mulig, og den gjenværende delen av Seterløkka bør tillegges parkarealet. Det bygges mange nye boliger i området, og redusert parkareal vil gi redusert attraktivitet. Det er ikke logisk å redusere parkområdet samtidig som flere mennesker kommer til å sogne til området i fremtiden. Å redusere parkarealet vil ha størst negativ betydning for barn og unge. Blokkbebyggelse helt inntil parkområdet vil også legge et visuelt beslag på arealer, og dette vil redusere bruksverdien som offentlig park vesentlig. Parken vil få et privat preg og vil kunne bli oppfattet som en forhage for bebyggelsen og publikum vil vegre seg for å bruke østlige deler av parken. I fylkeskommunens merknader til varsel om oppstart av planarbeid oppfordret vi til at en i planens fellesbestemmelser tok inn en standardtekst med henvisning til kulturminneloven 8. Varslingsplikt etter kulturminneloven 8, andre ledd skal tas inn i planens fellesbestemmelser. Vi kan ikke se at dette er gjort. Det påminnes derfor om at varslingsplikten ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner må inn i planens fellesbestemmelser. Følgende tekst anbefales: Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes Hedmark fylkeskommunes kulturminneavdeling, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd. Fylkesrådets vurderinger Ringgatas forlengelse har lenge vært del av en planlagt helhet i vegsystemet i Hamar kommune. Vegforbindelsen er del av kommuneplanen i Hamar. Fylkestinget har vedtatt finansiering av vegen i Handlingsprogram for fylkesveger med 87,7 millioner kroner. Fylkesrådet har i tidligere uttalelser angående Ringgatas forlengelse anbefalt kulvertalternativet og lagt betydelig vekt på grøntstrukturer og gang-/sykkelforbindelser. Planfaglig angis fortsatt anbefaling av kulvertalternativet. Ved fylkestingets behandling av Handlingsprogram for fylkesveger redegjorde saksframlegget for at finansieringen av Ringgatas forlengelse var basert på dagløsningen (FT-sak 42/13: «Av Hamarregionenes ramme er omtrent halvparten av midlene etter HPs forslag foreslått til tiltak innen Hamar kommune hvorav mesteparten til ulike tiltak i Ringgata og to kryssutbedringer i Stangevegen. HPs forslag innebærer 87,7 mill. kroner til Ringgatas forlengelse gjennom Briskebyen. Kostnadene for Ringgata er beregnet etter dagalternativet.» I henhold til beregninger fra 2012 er en kulvertløsning er beregnet til å være om lag 40 millioner kroner dyrere enn dagløsningen. Med tanke på helheten i Handlingsprogram for fylkesveger er derfor kostnadene knyttet til Ringgatas forlengelse en vesentlig faktor.

45 Sak 135/14 Selv om fylkesrådet tidligere har anbefalt kulvertløsning, og den planfaglige vurderingen er å anbefale kulvertløsning, forholder fylkesrådet seg til at fylkestingets vedtak av finansieringen er basert på dagløsning. Å bebygge resterende del av Sæterløkka vurderes som en uheldig løsning. Det bør legges stor vekt på å beholde resterende grøntområder i denne delen av Hamar. Det er vesentlig for område B1, smågårdene, at sakens kulturvernfaglige vurderinger legges til grunn for endelig planvedtak i Hamar kommune. Dette verdifulle bygningsmiljøet må få tilstrekkelig vern gjennom presise nok bestemmelser for området. Konklusjon Fylkesrådet vil, i tråd med fylkestingets vedtak om finansiering, anbefale at dagalternativet videreføres i planen for Ringgatas forlengelse. Det bør legges stor vekst på å beholde resterende grøntområder i denne delen av Hamar. Slik fylkesrådet vurderer det ivaretar ikke bestemmelsene i planforslaget et tilstrekkelig vern av arbeiderboligene. Bestemmelsene åpner for muligheter til vesentlige endringer som ikke er forenlig med et bygningsmiljø i fredningsklasse. I et så sårbart og utsatt miljø er det vesentlig at bygningene og miljøet opprettholder sin autentisitet og at attraksjonsverdien ikke blir forringet. Det bes derfor om at riveforbud og autentisiteten blir nærmere presisert gjennom gode bestemmelser. Bygningsmessige tiltak mot støy bør tilpasse seg vernehensyn. Bruk av støyskjermer bør i størst mulig grad unngås i forhold til Smågårdene, og det bør vurderes andre former for støybegrensende tiltak.

46 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Elisabeth Seip SAK 136/14 DS Skibladner. Økt tilskudd Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet øker tilskuddet til DS Skibladner v/as Opplandske Dampskibsselskap i 2014 med foreslått andel på kr slik at tilskuddsbeløpet for 2014 beløper seg til kr Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr med en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost. Vedlegg: - AS Oplandske Dampskibsselskap: Brev vedrørende økt støtte til DS Skibladner datert Oppland fylkeskommune: mail vedrørende økt støtte til Skibladner - Oppland fylkeskommune: Sak til fylkesutvalget datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

47 Sak 136/14 Saksutredning DS Skibladner. Økt tilskudd Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn DS Skibladner eies og drives av AS Oplandske Dampskibsselskap og har gått i rutetrafikk på Mjøsa siden Båten omtales som verdens eldste rutegående hjuldamper. Foruten å tjene lokalsamfunnet omkring Mjøsa, fikk Skibladner raskt betydning for turismens utvikling. Allerede fra begynnelsen av 1900-tallet var turisme et viktig grunnlag for driften av Skibladner. Skibladner ble fredet av Riksantikvaren på sin 150 års dag i De tre fylkeskommunene, kommunene rundt Mjøsa samt representanter fra næringslivet har aksjer i båten. I tillegg til inntekter fra rutebåttrafikken mottar Skibladner årlig støtte til drift fra staten, fylkeskommunene og kommunene. Dette er ikke tilstrekkelig og Oplandske Dampskipsselskap ber nå om hjelp til klare de økonomiske utfordringene. Saksopplysninger fakta Skibladner sliter økonomisk og har søkt de tre fylkeskommunene og de 7 kommunene rundt Mjøsa om økt tilskudd på til sammen en økning på kr for De begrunner dette med at driftskostnadene har økt vesentlig de siste 10 årene, mens rammebetingelsene for drift i liten grad har økt. De klarer ikke å dekke inn økte kostnader med økte priser på varer og tjenester. I argumentasjonen påpeker eierne spesielt at: normalsomrene kommer sjeldnere Økte offentlige krav krever flere ressurser Økt kostnadsnivå generelt Tilskuddene øker ikke tilsvarende Ikke mulig å ta ut mer i markedet I tillegg til denne søknaden arbeider selskapet med å få økt støtten fra staten, bedrifter og flere stiftelser. Når det gjelder øvrig informasjon om nøkkeltall, tilskudd med mer vises til vedlagte søknad. Fylkeskommunene og kommunene gir årlige driftstilskudd til Skibladner på til sammen ca 1,2 millioner kroner. Kulturdepartementet bidrar med kroner. Riksantikvaren gir betydelige beløp hvert år til restaurering, istandsetting og vedlikehold. For 2014 dreier det seg om kr Det ble avholdt et møte vedr Skibladners økonomiske situasjon på Scandic i Hamar den 17. januar i år der alle ordførere i Mjøskommunene og politisk ledelse i Hedmark og Oppland fylkeskommuner deltok. Det ble konkludert med at en skulle arbeide videre med en løsning for å støtte opp om den vanskelige situasjonen som fartøyet har kommet opp i. Oppland fylkeskommune påtok seg oppdraget med å koordinere arbeidet. Basert på innspill fra AS Oplandske Dampskibsselskap ble det lagt fram ulike modeller for finansiering. Disse ble drøftet på

48 Sak 136/14 et møte på Honne, Biri den 21.februar. Det var stort sett enighet om at den beste måten å fordele tilskuddet var en fordeling etter samme forhold som gitte tilskudd i Fra: Tilskudd Tilskudd Forslag Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Akershus fylkeskommune Østre Toten kommune Hamar kommune Lillehammer kommune Eidsvoll kommune Gjøvik kommune Ringsaker kommune Stange kommune Sum Oppland fylkeskommune fremmet egen sak til fylkesutvalget den 11.mars. Oppland ga tidligere et mindre beløp enn Hedmark, og de ble enige om å legge seg på samme nivå, og i tillegg øke sin andel. Oppland vedtok følgelig å øke andelen til AS Opplandske Dampskibsselskap med til sammen kr som gir et årlig tilskudd på kr slik foreslått i tabellen over. Saken er behandlet av Ringsaker kommune som har vedtatt å øke sin andel med kr om gir et årlig tilskudd på kr Hamar som har vedtatt å øke sin andel med kr som gir et årlig tilskudd på kr Det vil bli framlagt saker i de andre kommunene i løpet av våren. Intensjonen er at det økte tilskuddet for 2014 videreføres. Hedmark fylkeskommune har for sesongen 2014 utbetalt det faste årlige tilskuddet. Prisjustert utgjør dette kr Det forutsettes følgelig en økning av tilskuddet med kr , fra kr til kr Det er lite ressurser til disposisjon under den aktuelle posten kulturverntiltak. Tilskuddet til Skibladner utgjør allerede i dag en stor del av denne. Ut over de faste tilskudd til Skibladner, Fæmund II og Domkirkeodden er det kun kr til fordeling. Beløpet er langt på vei allerede disponert og det er gjort forslag til prioriteringer av resterende beløp. Kr er allerede disponert, og det resterende beløp er foreslått til et samarbeidsprosjekt om landbruksbygg mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Østfold og Akershus. Denne saken skal behandles i fylkesrådet i mai/juni. Vurderinger Skibladner er en svært viktig turistattraksjon og transportmiddel for Mjøsregionen. Fartøyet er Norges eneste hjuldamper og eldste skip i jevnlig drift. Det er dessuten verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk. Dette gjør Skibladner unik både i nasjonal og internasjonal målestokk. Riksantikvaren fredet skipet i 2006 noe som understreker verneverdien og viktigheten av fartøyet for landets historie.

49 Sak 136/14 Skibladner har blitt en viktig merkevare for innlandet og Mjøsa. Det er derfor av stor betydning at dette viktige kulturminnet fortsatt kan være i aktiv trafikk. Vern gjennom aktiv bruk er i samsvar med vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer og fylkeskommunes målsettinger for kulturarven. Det anses som et viktig løft og et nødvendig samarbeidstiltak i hele regionen å kunne ha Skibladner i mest mulig i aktiv bruk. Det er verdt å merke seg at beløpet på 1,2 millioner fra kommuner og fylkeskommuner har holdt seg nærmest uforandret de siste årene. Dette gjør at det nå er viktig at en i fellesskap kommer fram til en varig løsning med økte tilskudd for 2014 og årene framover. Det er få ressurser til kulturverntiltak, og Skibladner får allerede en stor andel av potten. Det er ikke ressurser til å øke beløpet innenfor budsjettet for kulturminneverntiltak innenfor eksisterende rammer. Beløpet på kr foreslås derfor belastet fylkesrådets disposisjonspost for Konklusjon Fylkesrådet er godt kjent med Skibladners økonomiske vanskeligheter og ønsker i samarbeid med de 2 andre fylkeskommunene og de 7 kommunene rundt Mjøsa å bidra til at Skibladner fortsatt kan være et kulturminne i aktiv trafikk. I samsvar med foreslått fordeling av en økning på totalt kr foreslås en styrking av det faste tilskuddet med kr slik at Hedmark og Oppland fylkeskommuner begge gir et beløp på kr årlig.

50 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar S veen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

51 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 128/14 14/1925 Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring 129/14 14/5097 Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen 130/14 14/2315 Kongsvinger kommune - dispensasjon fra sentrumsplan - opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen Klage på vedtak i planutvalget i Kongsvinger kommune, sak PL- 013/14 131/14 14/5042 Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark 132/14 14/512 Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy 133/14 14/4334 Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler 134/14 14/5085 Mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling østvest og nord-sør over Kongsvinger

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /14 13/10973 Hamar kommune - reguleringsplan for Ringgatas forlengelse mellom Vangsvegen og Stangevegen med tilliggende områder 136/14 14/4898 DS Skibladner. Økt tilskudd

53 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning. Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 128/14 Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark Fylkeskommune vil understreke Oslos betydning som storbyregion for hele det sentrale Østlandsområdet og i internasjonal sammenheng. Dette gir både muligheter og forpliktelser for hele regionen i fellesskap. Gjennom utbygging av Intercity jernbane Oslo-Hamar-Lillehammer, og moderne vegløsninger som firefelts E6 og E16 vil deler av Hedmark integreres tettere som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette vil kunne gi både Oslo og omlandsregionene nytteeffekt ved at en får jevnere fordeling av vekst i regionen. Hedmark fylkeskommune merker seg positivt signalene fra Oslo i forslaget til kommuneplan om at det bør etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere Alnabruterminalen og Oslo Havn for å håndtere den forventede godsveksten. Oslo tar gode grep med byutviklingsstrategien om en knutepunkt- og banebasert utvikling i Oslo med fortetting og utbygging rundt kollektivknutepunktene. Dette vil også understøtte den regionale effekten. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Hedmark Fylkeskommune vil understreke Oslos betydning som storbyregion for hele det sentrale Østlandsområdet og i internasjonal sammenheng. Dette gir både muligheter og forpliktelser for hele regionen i fellesskap. Gjennom utbygging av Intercity jernbane Oslo-Hamar-Lillehammer, og moderne vegløsninger som firefelts E6 og E16 vil deler av Hedmark integreres tettere som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette vil kunne gi både Oslo og omlandsregionene nytteeffekt ved at en får jevnere fordeling av vekst i regionen.

55 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Hedmark fylkeskommune merker seg positivt signalene fra Oslo i forslaget til kommuneplan om at det bør etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere Alnabruterminalen og Oslo Havn for å håndtere den forventede godsveksten. Oslo tar gode grep med byutviklingsstrategien om en knutepunkt- og banebasert utvikling i Oslo med fortetting og utbygging rundt kollektivknutepunktene. Dette vil også understøtte den regionale effekten. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

56 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 129/14 Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet viser til sitt vedtak i sak 21/14 med to innsigelser til Kommunedelplan for Tangen ved høring og offentlig ettersyn, og til Stange kommunes tilleggsutredninger og oversendelse med anmodning om at innsigelsene trekkes. Innsigelsen til manglende vern av gravhaug id ved campingplassen på Tangen anses løst ved at kommunen tar innsigelsen til etterretning og retter dette forholdet ved å legge inn riktig hensynssone i planen. Innsigelsen til ny adkomstveg til den nye stasjonen var begrunnet med mangelfull utredning av alternativer og konsekvenser. Fylkesrådet tar til etterretning at ytterligere utredninger ikke har gitt andre gode nok alternativer for lokalisering av ny adkomstveg. Løsningen med å vise en ikke juridisk bindende illustrasjon i plankartet for framtidig vegtrase anses som en akseptabel løsning. Det forutsettes at illustrasjonen omfatter hele område B4c mot fv 222. Fylkesrådet vil i tillegg anmode om at også område B4d innlemmes i sonen som illustreres i plankartet. Fylkesrådet anmoder om at Stange kommune fortsatt legger stor vekt på å finne en løsning for lokalisering og utforming av ny veg til ny stasjon som blir mest mulig skånsom mot verdiene i kulturlandskapet. På bakgrunn av Stange kommunes opplysninger om endringer i Kommunedelplan for Tangen trekkes de to innsigelsene fra Hedmark fylkeskommune. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet viser til sitt vedtak i sak 21/14 med to innsigelser til Kommunedelplan for Tangen ved høring og offentlig ettersyn, og til Stange kommunes tilleggsutredninger og oversendelse med anmodning om at innsigelsene trekkes. Innsigelsen til manglende vern av gravhaug id ved campingplassen på Tangen anses løst ved at kommunen tar innsigelsen til etterretning og retter dette forholdet ved å legge inn riktig hensynssone i planen.

57 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Innsigelsen til ny adkomstveg til den nye stasjonen var begrunnet med mangelfull utredning av alternativer og konsekvenser. Fylkesrådet tar til etterretning at ytterligere utredninger ikke har gitt andre gode nok alternativer for lokalisering av ny adkomstveg. Løsningen med å vise en ikke juridisk bindende illustrasjon i plankartet for framtidig vegtrase anses som en akseptabel løsning. Det forutsettes at illustrasjonen omfatter hele område B4c mot fv 222. Fylkesrådet vil i tillegg anmode om at også område B4d innlemmes i sonen som illustreres i plankartet. Fylkesrådet anmoder om at Stange kommune fortsatt legger stor vekt på å finne en løsning for lokalisering og utforming av ny veg til ny stasjon som blir mest mulig skånsom mot verdiene i kulturlandskapet. På bakgrunn av Stange kommunes opplysninger om endringer i Kommunedelplan for Tangen trekkes de to innsigelsene fra Hedmark fylkeskommune. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

58 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 130/14 Kongsvinger kommune - dispensasjon fra sentrumsplan - opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen Klage på vedtak i planutvalget i Kongsvinger kommune, sak PL-013/14 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet påklager vedtaket i planutvalget i Kongsvinger kommune i sak PL-013/14: Dispensasjon fra sentrumsplanen for opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen. Vedtaket anses å innebære en vesentlig tilsidesettelse av intensjonene i gjeldende kommunedelplan, Sentrumsplanen, og å foregripe forholdet til viktige kulturminneverdier som skal avklares i reguleringsplan. Fylkesrådet anmoder om at planutvalget omgjør vedtaket, og i stedet vedtar å gi dispensasjon for den alternative løsningen som ble vist i brev fra Kongsvinger kommune v/ Teknisk forvaltning datert , som innebærer at ingen hus rives, samtidig som kommunens krav til parkeringsplasser oppfylles. Det bes om at klagen gis oppsettende virkning. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådet fremmet slikt nytt forslag til vedtak: Fylkesrådet vedtar, etter befaring og supplerende opplysninger om saken, at Kongsvinger kommunes vedtak i sak PL 013/14 ikke påklages. Kongsvinger kommune kan se bort fra varsel om klage i brev fra Hedmark fylkeskommune datert Votering: Nytt forslag til vedtak enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet vedtar, etter befaring og supplerende opplysninger om saken, at Kongsvinger kommunes vedtak i sak PL 013/14 ikke påklages.

59 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Kongsvinger kommune kan se bort fra varsel om klage i brev fra Hedmark fylkeskommune datert &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

60 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 131/14 Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet i Hedmark fremmer søknad til Samferdselsdepartementet om følgende ruteendringer i forbindelse med ruteendringer fra desember 2015: Rørosbanen. Utvidelse fra 6 til 8 avganger i hver retning mellom Hamar og Røros. Kongsvingerbanen. Utvidelse av Grensetrafikken slik at de 3 lokaltogene mellom Charlottenberg og Kongsvinger erstattes med minst 3 regiontog mellom Karlstad og Oslo, eller at enkelte av timestogene Oslo-Kongsvinger forlenges slik at de trafikkerer til/fra Karlstad for å unngå omstigning i Kongsvinger. Fylkesrådet vedtar at vedlagte søknadsbrev sendes til Samferdselsdepartementet. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet i Hedmark fremmer søknad til Samferdselsdepartementet om følgende ruteendringer i forbindelse med ruteendringer fra desember 2015: Rørosbanen. Utvidelse fra 6 til 8 avganger i hver retning mellom Hamar og Røros. Kongsvingerbanen. Utvidelse av Grensetrafikken slik at de 3 lokaltogene mellom Charlottenberg og Kongsvinger erstattes med minst 3 regiontog mellom Karlstad og Oslo, eller at enkelte av timestogene Oslo-Kongsvinger forlenges slik at de trafikkerer til/fra Karlstad for å unngå omstigning i Kongsvinger. Fylkesrådet vedtar at vedlagte søknadsbrev sendes til Samferdselsdepartementet. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

61 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 132/14 Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark registrerer at klimagassutslippene fra transportsektoren i Hedmark fylke vil fortsette å øke med mindre det gjøres spesielle tiltak. I tråd med Hedmark fylkes Energi- og klimaplan og Regional samferdselsplan vil fylkesrådet at det skal iverksettes tiltak som skal bremse forventet økning i utslipp fra transportsektoren. 2. Fylkesrådet fordeler 5 millioner kroner fra Handlingsprogram for fylkesveger med inntil 3 millioner til å etablere hurtigladere langs hovedveger gjennom Hedmark. Inntil kr. 2 millioner skal benyttes til å etablere normalladere på parkeringsplasser ved kollektiv-knutepunkter i fylket. 3. Fylkesrådet ber om at fylkesdirektøren og Statens vegvesen samarbeider om å identifisere aktuelle lokasjoner å etablere hurtigladere og ordinære ladestasjoner på, hvilke aktører det kan være aktuelt å samarbeide med og forslag til finansieringsløsninger for de forskjellige alternativene innen utgangen av Det kan benyttes inntil kroner av midler til ladeinfrastruktur i Handlingsprogram for fylkesveger til innleid bistand i arbeidet. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& 1. Fylkesrådet i Hedmark registrerer at klimagassutslippene fra transportsektoren i Hedmark fylke vil fortsette å øke med mindre det gjøres spesielle tiltak. I tråd med Hedmark fylkes Energi- og klimaplan og Regional samferdselsplan vil fylkesrådet at det skal iverksettes tiltak som skal bremse forventet økning i utslipp fra transportsektoren. 2. Fylkesrådet fordeler 5 millioner kroner fra Handlingsprogram for fylkesveger med inntil 3 millioner til å etablere hurtigladere langs hovedveger gjennom Hedmark. Inntil kr. 2 millioner skal benyttes til å etablere normalladere på parkeringsplasser ved kollektiv-knutepunkter i fylket.

62 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet ber om at fylkesdirektøren og Statens vegvesen samarbeider om å identifisere aktuelle lokasjoner å etablere hurtigladere og ordinære ladestasjoner på, hvilke aktører det kan være aktuelt å samarbeide med og forslag til finansieringsløsninger for de forskjellige alternativene innen utgangen av Det kan benyttes inntil kroner av midler til ladeinfrastruktur i Handlingsprogram for fylkesveger til innleid bistand i arbeidet. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

63 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 133/14 Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet i Hedmark viser til brev fra Samferdselsdepartementet datert 14. April 2014: Høring Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler. Svarfrist er satt til 2. Juni Hedmark fylkeskommune mener at en god ladeinfrastruktur, både på hurtigladere og normalladere er viktig, hvis man fortsatt skal kunne ha en sterk økning i salget av ladbare kjøretøy. Det bør være et mål at ladestasjoner bør kunne driftes etter kommersielle prinsipper, men at det gis støtte til etablering av ladestasjoner. Hedmark fylkeskommune mener at det er viktig å satse på hurtigladere som gjør det mulig å benytte elbil over lengre strekninger, men også at det satses på normalladere i tilknytning til innfartsparkeringer, parkeringsplasser ved kollektivknutepunkt, ved kjøpesenter og andre store parkeringsområder. Avslutningsvis mener Hedmark fylkeskommune at det vil være svært viktig at man utarbeider standardiserte og koordinerte betalingsordninger, som gjør det enklest mulig for elbil-trafikanten å betale for lading. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet i Hedmark viser til brev fra Samferdselsdepartementet datert 14. April 2014: Høring Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler. Svarfrist er satt til 2. Juni Hedmark fylkeskommune mener at en god ladeinfrastruktur, både på hurtigladere og normalladere er viktig, hvis man fortsatt skal kunne ha en sterk økning i salget av ladbare kjøretøy. Det bør være et mål at ladestasjoner bør kunne driftes etter kommersielle prinsipper, men at det gis støtte til etablering av ladestasjoner. Hedmark fylkeskommune mener at det er viktig å satse på hurtigladere som gjør det mulig å benytte elbil over lengre strekninger, men også at det satses på normalladere i tilknytning til innfartsparkeringer, parkeringsplasser ved kollektivknutepunkt, ved kjøpesenter og andre store parkeringsområder. Avslutningsvis mener Hedmark fylkeskommune at det vil være svært viktig at man utarbeider standardiserte og koordinerte betalingsordninger, som gjør det enklest mulig for elbil-trafikanten å betale for lading. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

64 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 134/14 Mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Fylkesrådets innstilling til vedtak: I henhold til saksfremlegget for Fylkestinget vedrørende Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 sak 34/13 godkjenner Fylkesrådet at prosjektet «Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger» igangsettes i henhold til prosjektplan og konkurransegrunnlag for mulighetsanalyse. Fylkesrådet godkjenner at mulighetsanalyse får en samlet økonomisk ramme på inntil kroner. Inntil kroner kan brukes i 2014 og belastes fylkesdirektørens budsjettområde Det delegeres til fylkesdirektøren å gjøre mindre justeringer i konkurransegrunnlag og prosjektplan. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådet fremmet slikt forslag til nytt siste avsnitt: Det delegeres til fylkesdirektøren å forta justeringer i organisering og konkurransegrunnlaget hvis nødvendig. Votering: Fylkesrådets innstilling med endring enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: I henhold til saksfremlegget for Fylkestinget vedrørende Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 sak 34/13 godkjenner Fylkesrådet at prosjektet «Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger» igangsettes i henhold til prosjektplan og konkurransegrunnlag for mulighetsanalyse.

65 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet godkjenner at mulighetsanalyse får en samlet økonomisk ramme på inntil kroner. Inntil kroner kan brukes i 2014 og belastes fylkesdirektørens budsjettområde Det delegeres til fylkesdirektøren å forta justeringer i organisering og konkurransegrunnlaget hvis nødvendig. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

66 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 135/14 Hamar kommune - reguleringsplan for Ringgatas forlengelse mellom Vangsvegen og Stangevegen med tilliggende områder Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet anbefaler at dagløsningen for Ringgatas forlengelse videreføres i planforslaget, i tråd med fylkestingets vedtak om finansiering. 2. Fylkesrådet mener det bør legges stor vekt på at resterende grøntareal på Sæterløkka beholdes som friområde, i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler. 3. Fylkesrådet er av den oppfatning at foreslåtte bestemmelser knyttet til hensynssone bevaring av kulturminne H 570 som omfatter arbeiderboligene i B1, ikke er tilstrekkelige for å ivareta bygningene og kulturmiljøets autentisitet. Det forutsettes at bestemmelsene i punkt 4.2 Hensynssoner suppleres med: Eksisterende bygninger tillates ikke revet innen hensynssone for området B1. Hele miljøet skal bevares. og at 3 avsnitt i de samme bestemmelsene blir omarbeidet og supplert slik at følgende presisering inngår i bestemmelsen: Bygninger, anlegg og objekter som er regulert som hensynssone for bevaring av kulturmiljø, skal bevares autentisk i sin opprinnelige og ekte form. Ved eventuell endring som utskifting av bygningsdeler eller andre elementer, må det søkes kommunen om tillatelse, sjøl om reetablering skjer i samme materialer og farger. 4. Fylkesrådet ber om at det i bestemmelsen fremgår entydig at grenseverdiene for støy i T- 1442/2012, på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål skal gjelde, for eksisterende og ny bebyggelse. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak:

67 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet anbefaler at dagløsningen for Ringgatas forlengelse videreføres i planforslaget, i tråd med fylkestingets vedtak om finansiering. 2. Fylkesrådet mener det bør legges stor vekt på at resterende grøntareal på Sæterløkka beholdes som friområde, i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler. 3. Fylkesrådet er av den oppfatning at foreslåtte bestemmelser knyttet til hensynssone bevaring av kulturminne H 570 som omfatter arbeiderboligene i B1, ikke er tilstrekkelige for å ivareta bygningene og kulturmiljøets autentisitet. Det forutsettes at bestemmelsene i punkt 4.2 Hensynssoner suppleres med: Eksisterende bygninger tillates ikke revet innen hensynssone for området B1. Hele miljøet skal bevares. og at 3 avsnitt i de samme bestemmelsene blir omarbeidet og supplert slik at følgende presisering inngår i bestemmelsen: Bygninger, anlegg og objekter som er regulert som hensynssone for bevaring av kulturmiljø, skal bevares autentisk i sin opprinnelige og ekte form. Ved eventuell endring som utskifting av bygningsdeler eller andre elementer, må det søkes kommunen om tillatelse, sjøl om reetablering skjer i samme materialer og farger. 4. Fylkesrådet ber om at det i bestemmelsen fremgår entydig at grenseverdiene for støy i T- 1442/2012, på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål skal gjelde, for eksisterende og ny bebyggelse. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

68 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 136/14 DS Skibladner. Økt tilskudd Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet øker tilskuddet til DS Skibladner v/as Opplandske Dampskibsselskap i 2014 med foreslått andel på kr slik at tilskuddsbeløpet for 2014 beløper seg til kr Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr med en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstiling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet øker tilskuddet til DS Skibladner v/as Opplandske Dampskibsselskap i 2014 med foreslått andel på kr slik at tilskuddsbeløpet for 2014 beløper seg til kr Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr med en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

69 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

70 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 137/14 FT 12/717 Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune 138/14 FT 12/717 Politisk samarbeid i Innlandet 139/14 FT 14/4664 Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial /14 FT 14/2487 Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer

71 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 137/14 Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering:

72 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

73 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 138/14 Politisk samarbeid i Innlandet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

74 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 139/14 Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

75 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 140/14 Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Det foreløpige økonomiske opplegget som beskrives i saken brukes som grunnlag for strategier, satsingsområder og investeringsopplegg for det videre arbeidet med for Økonomiplan /Årsbudsjett Det legges til grunn at det for planperioden ikke foretas ytterligere uttak av kapital som ble overført Hedmark Fylkeskraft AS ved kapitalnedsettelsene i Eidsiva Energi AS i 2007 og Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Det foreløpige økonomiske opplegget som beskrives i saken brukes som grunnlag for strategier, satsingsområder og investeringsopplegg for det videre arbeidet med for Økonomiplan /Årsbudsjett Det legges til grunn at det for planperioden ikke foretas ytterligere uttak av kapital som ble overført Hedmark Fylkeskraft AS ved kapitalnedsettelsene i Eidsiva Energi AS i 2007 og &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

76 Fylkesrådet Protokoll Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

77 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 117/14 14/3950 Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole 118/14 13/ /39/611 - Solør videregående skole, avd. Sønsterud - Salg av rektorbolig med tilhørende tomt 119/14 14/ /217/1 - Salg av boliger på Jønsberg 120/14 14/4886 Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg 121/14 14/668 Hedmark fylkeskraft AS - vedtektsendringer og styresammensetning 122/14 14/5141 Plan for inkludering og likestilling i Hedmark /14 14/5580 Etablering av Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS 124/14 13/258 Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden

78 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /14 14/5188 Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år /14 14/4923 Skogselskapet i Hedmark - oppnevning av representant i styret 127/14 14/4943 Osloregionens Europakontor - valg av vararepresentanter til representantskapet

79 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 117/14 Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner vedlagte salgskontrakt mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen om avhending av tomannsbolig, og tomt på Storsteigen videregående skole. I tillegg godkjenner fylkestinget i henhold til kontrakten å erverve ca 880 kvm tomt tilbake fra Statens vegvesen. 2. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere salgskontrakten, samt formelt overføre eiendommen til Statens vegvesen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å forhandle om sluttoppgjøret for eiendomstransaksjonene. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner vedlagte salgskontrakt mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen om avhending av tomannsbolig, og tomt på Storsteigen videregående skole. I tillegg godkjenner fylkestinget i henhold til kontrakten å erverve ca 880 kvm tomt tilbake fra Statens vegvesen. 2. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere salgskontrakten, samt formelt overføre eiendommen til Statens vegvesen.

80 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet delegeres fullmakt til å forhandle om sluttoppgjøret for eiendomstransaksjonene. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

81 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 118/ /39/611 - Solør videregående skole, avd. Sønsterud - Salg av rektorbolig med tilhørende tomt Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til a) å avhende rektorboligen ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud til eksisterende framleietaker til takst, ev. avhende rektorboligen til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. b) å ta stilling til hvor stor tomt som skal inngå i salget av rektorboligen. c) ved behov å etablere og tinglyse eventuell vegrett til rektorboligen. d) å signere kontrakt vedrørende salg av rektorboligen. 2. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til a) å avhende rektorboligen ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud til eksisterende framleietaker til takst, ev. avhende rektorboligen til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. b) å ta stilling til hvor stor tomt som skal inngå i salget av rektorboligen. c) ved behov å etablere og tinglyse eventuell vegrett til rektorboligen. d) å signere kontrakt vedrørende salg av rektorboligen. 2. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond.

82 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& SAK 119/ /217/1 - Salg av boliger på Jønsberg Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger fram saken for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til å avhende Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre), 269 (Jønsbergstue søndre) og Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) med tilhørende tomter, samt ta stilling til en hensiktsmessig størrelse på disse. 2. Fylkesrådet gis fullmakt til å selge Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre) og Jønsbergvegen 269 (Jønsbergstue søndre) til takst direkte til eksisterende framleietakere, eventuelt avhende boligene til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietakere ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. 3. Bretta seksjoneres ikke. Fylkesrådet gis fullmakt til å legge ut og selge Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) i det åpne marked. Husleiekontrakter som gjelder Bretta overføres ny eier sammen med eiendommen. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å gi kjøpere av ovennevnte boligeiendommer en stedsevarig tinglyst rett til bruk av eksisterende adkomstveg til boligene, samt utferdige avtaler vedrørende ev. nødvendig tilslutning til Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger. 5. Fylkesrådet gis fullmakt til å signere salgskontrakter og nødvendige avtaler som angitt i punkt 4 ovenfor. 6. Sluttoppgjøret for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet legger fram saken for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak:

83 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet gis fullmakt til å avhende Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre), 269 (Jønsbergstue søndre) og Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) med tilhørende tomter, samt ta stilling til en hensiktsmessig størrelse på disse. 2. Fylkesrådet gis fullmakt til å selge Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre) og Jønsbergvegen 269 (Jønsbergstue søndre) til takst direkte til eksisterende framleietakere, eventuelt avhende boligene til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietakere ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. 3. Bretta seksjoneres ikke. Fylkesrådet gis fullmakt til å legge ut og selge Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) i det åpne marked. Husleiekontrakter som gjelder Bretta overføres ny eier sammen med eiendommen. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å gi kjøpere av ovennevnte boligeiendommer en stedsevarig tinglyst rett til bruk av eksisterende adkomstveg til boligene, samt utferdige avtaler vedrørende ev. nødvendig tilslutning til Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger. 5. Fylkesrådet gis fullmakt til å signere salgskontrakter og nødvendige avtaler som angitt i punkt 4 ovenfor. 6. Sluttoppgjøret for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

84 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 120/14 Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune skal fortsatt eie og utvikle eiendommen Fylkeshus Fylkesrådet vil følge opp de initiativ som er gjort for å leie ut Fylkeshus 2 til fortrinnsvis en stor aktør. Det gås samtidig bredere ut i markedet for å leie ut Fylkeshus 2. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& 1. Hedmark fylkeskommune skal fortsatt eie og utvikle eiendommen Fylkeshus Fylkesrådet vil følge opp de initiativ som er gjort for å leie ut Fylkeshus 2 til fortrinnsvis en stor aktør. Det gås samtidig bredere ut i markedet for å leie ut Fylkeshus 2. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

85 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 121/14 Hedmark fylkeskraft AS - vedtektsendringer og styresammensetning Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Formålsbestemmelsen for Hedmark fylkeskraft endres til: «Selskapets formål er å eie aksjer i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapets midler skal gi grunnlag for utbytte til eier og sikre eierandelen i Eidsiva energi AS. Selskapet skal forvalte sine likvide midler for en best mulig avkastning til en moderat risiko». 2. Rapportering Fylkestinget holder fast på at eierskapsmeldingen til fylkestinget fortsatt er hovedrapporteringen når det gjelder selskaper, som også inkluderer Hedmark Fylkeskraft AS og Eidsiva energi AS. 3. Styresammensetning styret videreføres med tre medlemmer hvorav ett styremedlem skal ha kompetanse innenfor økonomi/finansforvaltning Fylkestinget godkjenner at det velges vara til styret. Fylkestinget godkjenner at det betales styregodtgjørelse. Fylkesrådet og valgnemnda i samråd med styreleder finner fram til et hensiktsmessig nivå på styregodtgjørelsen. Det opprettes ikke valgkomite for HFKAS 4. Styret bestemmer hvilke rådgivere de ønsker å benytte. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Formålsbestemmelsen for Hedmark fylkeskraft endres til:

86 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte «Selskapets formål er å eie aksjer i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapets midler skal gi grunnlag for utbytte til eier og sikre eierandelen i Eidsiva energi AS. Selskapet skal forvalte sine likvide midler for en best mulig avkastning til en moderat risiko». 2. Rapportering Fylkestinget holder fast på at eierskapsmeldingen til fylkestinget fortsatt er hovedrapporteringen når det gjelder selskaper, som også inkluderer Hedmark Fylkeskraft AS og Eidsiva energi AS. 3. Styresammensetning styret videreføres med tre medlemmer hvorav ett styremedlem skal ha kompetanse innenfor økonomi/finansforvaltning Fylkestinget godkjenner at det velges vara til styret. Fylkestinget godkjenner at det betales styregodtgjørelse. Fylkesrådet og valgnemnda i samråd med styreleder finner fram til et hensiktsmessig nivå på styregodtgjørelsen. Det opprettes ikke valgkomite for HFKAS 4. Styret bestemmer hvilke rådgivere de ønsker å benytte. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

87 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 122/14 Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Plan for inkludering og likestilling i Hedmark og gir sin tilslutning til innretningen i planen og de mål, strategier og aktiviteter som ligger nedfelt i denne. 2. Fylkestinget forutsetter at eventuell dekning av årlige utgifter til oppfølging av planen i tillegg til ubrukte midler fra 2013 (Ft-sak 15/14) må vurderes i forbindelse med økonomiplan /årsbudsjett Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Plan for inkludering og likestilling i Hedmark og gir sin tilslutning til innretningen i planen og de mål, strategier og aktiviteter som ligger nedfelt i denne. 2. Fylkestinget forutsetter at eventuell dekning av årlige utgifter til oppfølging av planen i tillegg til ubrukte midler fra 2013 (Ft-sak 15/14) må vurderes i forbindelse med økonomiplan /årsbudsjett &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

88 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 123/14 Etablering av Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune etablerer selskapet Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2. Selskapets formål er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. 3. Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte vedtekter for selskapet slik de fremgår av saken. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å tegne Hedmark fylkeskommune for selskapets aksjekapital, kr ,- fordelt på aksjer. Aksjenes pålydende er kr. 50 og tegnes til kurs kr for hver aksje til sammen kr ,-, hvor overkurs utgjør kr ,-. Beløpet dekkes over posten Kjøp av aksjer, med dekning fra ubundet disposisjonsfond (mindreforbruk 2012). 5. Fylkestinget utpeker følgende personer til styret i Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS:.. (styreleder).... Varamedlemmer:.. 6. Fylkesrådet gis fullmakt til å stifte selskapet. 7. Fylkestinget ser det som en målsetting å få aktuelle kommuner som tidligere var eiere av KUFfondet med tilhørighet i Hedmark med som aksjonærer i selskapet etter hvert, gjennom kapitalutvidelse. 8. Den resterende andel av tilbakeførte midler fra KUF-fondet, 8,1 mill. kr, avsettes for å kunne støtte strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Det åpnes for at midlene kan inngå som delfinansiering av

89 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte satsinger sammen med andre aktører, primært for oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune etablerer selskapet Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2. Selskapets formål er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. 3. Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte vedtekter for selskapet slik de fremgår av saken. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å tegne Hedmark fylkeskommune for selskapets aksjekapital, kr ,- fordelt på aksjer. Aksjenes pålydende er kr. 50 og tegnes til kurs kr for hver aksje til sammen kr ,-, hvor overkurs utgjør kr ,-. Beløpet dekkes over posten Kjøp av aksjer, med dekning fra ubundet disposisjonsfond (mindreforbruk 2012). 5. Fylkestinget utpeker følgende personer til styret i Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS:.. (styreleder).... Varamedlemmer:..

90 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet gis fullmakt til å stifte selskapet. 7. Fylkestinget ser det som en målsetting å få aktuelle kommuner som tidligere var eiere av KUFfondet med tilhørighet i Hedmark med som aksjonærer i selskapet etter hvert, gjennom kapitalutvidelse. 8. Den resterende andel av tilbakeførte midler fra KUF-fondet, 8,1 mill. kr, avsettes for å kunne støtte strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Det åpnes for at midlene kan inngå som delfinansiering av satsinger sammen med andre aktører, primært for oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

91 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 124/14 Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget oppnevner yrkesopplæringsnemnda for perioden til 2015, med følgende sammensetning etter forslag fra partene: Representant Vararepresentant 2 representanter fra LO: Hege Søberg Ann Mari Sørvig Pettersen Torbjørn Dybsand Eirine Saaler Nabben 1 representant fra NHO: Christl Kvam Gerd Kjølstad 1 representant fra KS: Trond Lesjø Inger Oddrun Sverkmo 2 politikere: Frank Bjørneseth (A) Tonje Granmo (A) Tone Coucheron (FrP) Helge Thomassen (PP) 1 repr. fra lærlinger/lærekandidater: Ida Marie Pedersen Anne Lene Amundsen 1 representant fra lærerorganisasjonene: Bjørn Engevold Tore Hølmo 1 repr. øvrige arbeidstakerorganisasjoner: Bjørg Setså Magnhild S. Skau Følgende møter som observatører med tale- og forslagsrett: 1 representant fra NHO: Tone Skulstad 1 repr. for lærlinger/lærekandidater: Øystein Rønning 1 representant for elever: Patrick Justad 1 representant fra NAV: Jon Bernt Hansen Unni Dalsegg Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkestinget oppnevner yrkesopplæringsnemnda for perioden til 2015, med følgende sammensetning etter forslag fra partene: Representant Vararepresentant 2 representanter fra LO: Hege Søberg Ann Mari Sørvig Pettersen Torbjørn Dybsand Eirine Saaler Nabben 1 representant fra NHO: Christl Kvam Gerd Kjølstad

92 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte representant fra KS: Trond Lesjø Inger Oddrun Sverkmo 2 politikere: Frank Bjørneseth (A) Tonje Granmo (A) Tone Coucheron (FrP) Helge Thomassen (PP) 1 repr. fra lærlinger/lærekandidater: Ida Marie Pedersen Anne Lene Amundsen 1 representant fra lærerorganisasjonene: Bjørn Engevold Tore Hølmo 1 repr. øvrige arbeidstakerorganisasjoner: Bjørg Setså Magnhild S. Skau Følgende møter som observatører med tale- og forslagsrett: 1 representant fra NHO: Tone Skulstad 1 repr. for lærlinger/lærekandidater: Øystein Rønning 1 representant for elever: Patrick Justad 1 representant fra NAV: Jon Bernt Hansen Unni Dalsegg &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

93 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 125/14 Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Som representanter i styret for Hedmark fylkeskommune Blæstad AS velges: Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Som representanter i styret for Hedmark fylkeskommune Blæstad AS velges: &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

94 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 126/14 Skogselskapet i Hedmark - oppnevning av representant i styret Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd: Som Hedmark fylkeskommunes representant i styret i Skogselskapet Hedmark velges for perioden Navn:.. Adresse/mobilnr.: Valget gjelder for 3 år fra Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd: Som Hedmark fylkeskommunes representant i styret i Skogselskapet Hedmark velges for perioden Navn:.. Adresse/mobilnr.: Valget gjelder for 3 år fra 2014.

95 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& SAK 127/14 Osloregionens Europakontor - valg av vararepresentanter til representantskapet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd: Følgende personer velges som vararepresentanter til representantskapet i Osloregionens Europakontor 2014: Valget gjelder for perioden Navn:.. Adresse/mobilnr.:.... Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd:

96 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Følgende personer velges som vararepresentanter til representantskapet i Osloregionens Europakontor 2014: Valget gjelder for perioden Navn:.. Adresse/mobilnr.:.... &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

97 Saknr. 14/ Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil understreke Oslos betydning som storbyregion for hele det sentrale Østlandsområdet og i internasjonal sammenheng. Dette gir både muligheter og forpliktelser for hele regionen i fellesskap. Gjennom utbygging av Intercity jernbane Oslo-Hamar-Lillehammer, og moderne vegløsninger som firefelts E6 og E16 vil deler av Hedmark integreres tettere som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette vil kunne gi både Oslo og omlandsregionene nytteeffekt ved at en får jevnere fordeling av vekst i regionen. Hedmark fylkeskommune merker seg positivt signalene fra Oslo i forslaget til kommuneplan om at det bør etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere Alnabruterminalen og Oslo Havn for å håndtere den forventede godsveksten. Oslo tar gode grep med byutviklingsstrategien om en knutepunkt- og banebasert utvikling i Oslo med fortetting og utbygging rundt kollektivknutepunktene. Dette vil også understøtte den regionale effekten. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Vedlegg 1- Kommuneplan Samfunnsdel og byutviklingsstrategi Vedlegg 2 - Kommuneplan Juridisk del 2 Hamar,

98 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

99 Saksutredning Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Byrådet i Oslo har sendt forslag til kommuneplan for Oslo by til høring med høringsfrist Befolkningsveksten har vært kraftig i Oslo de siste årene med gjennomsnittlig årlig vekst rundt innbyggere pr. år. Med den store regionale betydningen Oslo har for hele det sentrale Østlandsområdet vil utviklingen i Oslo påvirke utbygging og arealbruk langt utover Oslos grenser. For Hedmark vil særlig de sørlige områdene i fylket påvirkes av hvordan Oslo håndterer sin arealbruk og vekst. Det er utviklet en byutviklingstrategi frem mot Denne innebærer at mesteparten av utbygging i Oslo skal skje langs banenettet, i knutepunkt og stasjonsnære områder. Det er også pekt på en mer langsiktig byutviklingsstrategi frem mot Her er det i større grad pekt på fordeling av veksten i omlandsregionene, langs Intercityaksene nord og sør for hovedstaden. Mindre dagpendlingsavstander mellom Osloregionen og sørlige deler av Hedmark vil gi disse regionene enda bedre tilgang til et stort og variert arbeidsmarked, samtidig som det gir regionen også tilgang til høyt kvalifisert og attraktiv arbeidskraft i Osloregionen. En knutepunktbasert utbygging i Oslo vil ikke bare være viktig for å løse Oslo sine utfordringer, men det vil også være en fordel for omlandsregionen, da det vil forminske reiseavstandene mellom omlandet og de store arbeidsplass- og befolkningskonsentrasjonene. Innledning og bakgrunn Byrådet i Oslo har sendt forslag til kommuneplan for Oslo by til høring. Hedmark fylkeskommune har mottatt planen til høring med høringsfrist Planforslaget består av to deler, en samfunnsdel med byutviklingsstrategi (del 1) og en juridisk bindende arealdel (del 2) med tilhørende kart. Saksopplysninger fakta Befolkningsveksten har vært kraftig i Oslo de siste årene. De siste årene har gjennomsnittlig årlig vekst i Oslo ligget rundt innbyggere pr. år. Dette gir Oslo som by helt spesielle utfordringer, noe som reflekteres i overskriften for kommuneplanen smart, grønn og trygg by: Smart Mål 1 Landets kunnskapshovedstad

100 Mål 2 En attraktiv by nasjonalt og internasjonalt Mål 3 Fremtidens oppgaver skal løses smartere Grønn Mål 1 Internasjonalt ledende miljøby Mål 2 Styrke Oslos blågrønne preg Mål 3 Vekst gjennom kompakt byutvikling og banebasert fortetting Trygg Mål 1 Trygg, åpen og tilgjengelig by Mål 2 Trygghet for å få kommunale tjenester med kvalitet Mål 3 Alle skal ha muligheter for et godt og aktivt liv Kommuneplanen er først og fremst retta mot å utvikle Oslo som by. Men med den store regionale betydningen Oslo har for hele det sentrale Østlandsområdet vil utviklingen i Oslo påvirke utbygging og arealbruk langt utover Oslos grenser. For Hedmark vil særlig de sørlige områdene i fylket påvirkes av hvordan Oslo håndterer sin arealbruk og vekst. Det er utviklet en byutviklingsstrategi frem mot Denne skisserer alternative byplangrep med «desentralisert utbygging», og utbygging «innenfra og ut». Uavhengig av disse to byplangrepene skal det gjennomføres en knutepunktbasert og banebasert utbyggingsstrategi. Dette innebærer at utbygging skal skje langs banenettet, i knutepunkt og stasjonsnære områder. Det er også pekt på en mer langsiktig byutviklingsstrategi frem mot 2050, og da under forutsetning at befolkningsveksten holder fram. Her er det i større grad pekt på fordeling av veksten i omlandsregionene, langs Intercityaksene nord og sør for hovedstaden. Den forventede befolkningsveksten i Oslo medfører behov for nye boliger frem mot I tillegg kommer et forventet arealbehov for nye næringsarealer på 5 6 mill. m2 og et anslått arealbehov for sosial infrastruktur på 2,5 mill. m2. Gjennom plansamarbeidet Oslo Akershus som foregår parallelt, utredes det hvordan veksten kan fordeles til mellom storbyen og de nærmeste regionene. (se ) Her arbeides det etter følgende hovedstrategi: Vekst i prioriterte vekstområder. Det betyr at hoveddelen av befolkningsveksten fremover skal komme i de prioriterte vekstområdene og at transportsystemet skal bygge opp om denne strukturen. Det vil si en høyere vekst i bybåndet i og rundt Oslo for å utnytte transportkapasiteten bedre, og en høyere vekst i byene og tettstedene enn i dag. Mer bymessig utvikling. Næringsutvikling, økt andel av sykkel og gange og bedre fremkommelighet for kollektivtransporten. Flerkjernet utvikling. Flere sterke byer i regionen kan bidra til en bedre utnytting av transportsystemet. Begrense spredt utbyggingsmønster. For å nå det må vi bort fra dagens kommuneplaner.

101 Kommuneplanforslaget fra Oslo har et eget avsnitt om gods og godsterminal. Her påpekes det at den forventede veksten i godsmengder i Oslo og Osloregionen tilsier at det vil være nødvendig med endringer eller suppleringer av gods- og logistikkstrukturen i Oslo. Potensialet for Alnabruterminalen og Oslo Havn til å håndtere forventet vekst har sine begrensninger. Kommuneplanen anbefaler derfor det bør etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere Alnabruterminalen og Oslo Havn for å håndtere den forventede godsveksten, og at dette bør gjøres i form av en desentralisert konsentrasjon i nye godsknutepunkter i et «nav-satellitt»-konsept. Hedmark fylkeskommune merker seg godsavsnittet særskilt. Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen av april 2012 peker blant annet på Glåmdalsregionen i Hedmark med tanke på fremtidig godsstruktur. Hedmark ligger på rett side av Alnabruterminalen og Oslo lufthavn Gardermoen for håndtering blant annet av gods som ikke må inn til Oslo. Hedmark er vertskap for store nasjonale transportkorridorer nord-sør og øst-vest på både veg og bane, som i tillegg til grensen mot Sverige, bør være av interesse for utvikling av fremtidens gods- og logistikkstrategier. Vurderinger Hedmark fylkeskommune er gjennom deltakelse i Osloregionen med å styrke Osloregionen som en «konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.» Både Kommuneplan for Oslo og plansamarbeidet Oslo/Akershus vil i sin tid få betydning for de tilgrensende regionene. I regional planstrategi for Hedmark er en av strategiene for å få til befolkningsutvikling i fylket å ta del i veksten i Oslo og Gardermoen-området ved å minske avstandsulempene. Utbygging av tog/intercity og moderne vegløsninger er pekt på som de viktigste strategiene for å få det til. Mindre dagpendlingsavstander mellom Osloregionen og sørlige deler av Hedmark vil gi disse regionene enda bedre tilgang til et stort og variert arbeidsmarked, samtidig som det gir regionen også tilgang til høyt kvalifisert og attraktiv arbeidskraft i Osloregionen. En knutepunktbasert utbygging i Oslo vil ikke bare være viktig for å løse Oslo sine utfordringer, men det vil også være en fordel for omlandsregionen, da det vil forminske reiseavstandene mellom omlandet og de store arbeidsplass- og befolkningskonsentrasjonene. Forutsetningen for å få til en slik utvikling i Hedmark vil trolig være at en foretar lignende grep som en planlegger i Oslo-Akershus: I større grad en knutepunktbasert utbygging knytta til prioriterte vekstområder. Dette vil danne markedsgrunnlag for gode transport- og kollektivløsninger, som igjen danner grunnlag for bosetting, næringsutvikling og vekst. I Oslo har en delvis lykkes med en slik politikk, ved at en siden 2007 har klart å redusere vegtrafikken i storbyen. I samme perioden har en klart å øke kollektivtrafikken med 20 %. For regionene rundt Oslo vil det derfor være avgjørende at en klarer å løse utfordringene med arbeidspendling til/fra Oslo gjennom kollektivløsninger. Planforslaget peker på viktige utfordringer for framtidig godsavvikling. Begrensninger i potensialet for å håndtere framtidig godsvekt for Alnabruterminalen og Oslo Havn tilser at det blir viktig å etablere og oppgradere andre godsknutepunkter i Osloregionen.

102 Konklusjon Hedmark Fylkeskommune vil understreke Oslos betydning som storbyregion for hele det sentrale Østlandsområdet og i internasjonal sammenheng. Dette gir både muligheter og forpliktelser for hele regionen i fellesskap. Gjennom utbygging av Intercity jernbane til Hamar, og moderne vegløsninger som firefelts E6 og E16, vil de sørlige delene av Hedmark integreres tettere som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette vil kunne gi både Oslo og omlandsregionene nytteeffekt ved at en får jevnere fordeling av vekst i regionen. Fylkesrådet merker seg positivt signalene fra Oslo i forslaget til kommuneplan om at det bør etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere Alnabruterminalen og Oslo Havn for å håndtere den forventede godsveksten. Dette er i tråd med fylkesrådets oppfatning av framtidige behov for bedre godsavvikling både i Østlandsområdet og i nasjonal og skandinavisk sammenheng. Oslo tar gode grep med byutviklingsstrategien om en knutepunkt- og banebasert utvikling i Oslo med fortetting og utbygging rundt kollektivknutepunktene. Dette vil også understøtte den regionale effekten.... Sett inn saksutredningen over denne linja

103 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 128/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/1925 Tittel: Saksprotokoll: Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Hedmark Fylkeskommune vil understreke Oslos betydning som storbyregion for hele det sentrale Østlandsområdet og i internasjonal sammenheng. Dette gir både muligheter og forpliktelser for hele regionen i fellesskap. Gjennom utbygging av Intercity jernbane Oslo-Hamar-Lillehammer, og moderne vegløsninger som firefelts E6 og E16 vil deler av Hedmark integreres tettere som en felles boog arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette vil kunne gi både Oslo og omlandsregionene nytteeffekt ved at en får jevnere fordeling av vekst i regionen. Hedmark fylkeskommune merker seg positivt signalene fra Oslo i forslaget til kommuneplan om at det bør etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere Alnabruterminalen og Oslo Havn for å håndtere den forventede godsveksten. Oslo tar gode grep med byutviklingsstrategien om en knutepunkt- og banebasert utvikling i Oslo med fortetting og utbygging rundt kollektivknutepunktene. Dette vil også understøtte den regionale effekten. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

104 Saknr. 14/ Saksbehandler: Anders Paulsen Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet viser til sitt vedtak i sak 21/14 med to innsigelser til Kommunedelplan for Tangen ved høring og offentlig ettersyn, og til Stange kommunes tilleggsutredninger og oversendelse med anmodning om at innsigelsene trekkes. Innsigelsen til manglende vern av gravhaug id ved campingplassen på Tangen anses løst ved at kommunen tar innsigelsen til etterretning og retter dette forholdet ved å legge inn riktig hensynssone i planen. Innsigelsen til ny adkomstveg til den nye stasjonen var begrunnet med mangelfull utredning av alternativer og konsekvenser. Fylkesrådet tar til etterretning at ytterligere utredninger ikke har gitt andre gode nok alternativer for lokalisering av ny adkomstveg. Løsningen med å vise en ikke juridisk bindende illustrasjon i plankartet for framtidig vegtrase anses som en akseptabel løsning. Det forutsettes at illustrasjonen omfatter hele område B4c mot fv 222. Fylkesrådet vil i tillegg anmode om at også område B4d innlemmes i sonen som illustreres i plankartet. Fylkesrådet anmoder om at Stange kommune fortsatt legger stor vekt på å finne en løsning for lokalisering og utforming av ny veg til ny stasjon som blir mest mulig skånsom mot verdiene i kulturlandskapet. På bakgrunn av Stange kommunes opplysninger om endringer i Kommunedelplan for Tangen trekkes de to innsigelsene fra Hedmark fylkeskommune. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg:

105 - Tilleggsutredning (til Kommunedelplan for Tangen) - Bruk av nedlagt jernbane (tilleggsutredning) - Matriseoppsett over uttalelser fra regionale myndigheter - Brev fra Stange kommune datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

106 Saksutredning Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Stange kommune har oversendt forslag til Kommunedelplan for Tangen på høring. Fylkesrådet behandlet saken i møtet som sak 21/14 og fremmet to innsigelser til planen. Innsigelsene var knyttet til manglende vern av en gravhaug i planen og for dårlig utredning av alternativer og konsekvenser av ny adkomstveg til ny Tangen stasjon. I løpet av mars og april har det vært møter mellom kommunen og regionale myndigheter for å avklare hvordan innsigelsene kan løses, og det er utarbeidet ytterligere utredninger. Kommunedelplan for Tangen ved høring og offentlig ettersyn, og til Stange kommunes tilleggsutredninger og oversendelse med anmodning om at innsigelsene trekkes. Saksopplysninger fakta Hovedhensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for boligbygging, befolkningsvekst og styrking av sentrum på en best mulig måte. Planen skal angi arealmessige hovedstrukturer for utbygging på Tangen, og vise hvordan Tangen kan bli et nytt større tettsted sør i Stange med god tilknytning til trafikkårene E6 og jernbanen. Satsingen på store utbyggingsområder for boliger knytter seg til framtidig bygging av ny jernbane og stasjon på Tangen. Fylkeskommunens innsigelser ble vedtatt av fylkesrådet som punkt 4 og 5 i vedtaket: 4) Ny adkomstveg til den nye stasjonen bør legges i en trasé som tar større hensyn til kulturlandskapet. Det fremmes innsigelse til vegtraseen over Viksjordet. Den foreslåtte vegløsningen er for lite utredet, og vil kunne få store konsekvenser både for kulturlandskapet og for eventuelt utbyggingsmønster i kulturlandskapet. 5) Gravhaug id ved campingplassen på Tangen må sikres vern gjennom kommunedelplanen. Dette gjøres ved å legge en hensynssone rundt gravhaugen som minimum er like stor som bevaringsområdet i gjeldende reguleringsplan. Det underliggende arealformålet bør være en form for grøntstruktur (pbl ). Som en følge av at det ikke er hensynssone rundt gravminnet fremmes det innsigelse til foreslått arealformål. I brev datert har Stange kommune oversendt henstilling om at innsigelsene trekkes. I oversendelsesbrevet redegjøres det for tilleggsutredninger som er gjort og skisseres løsningen for å imøtekomme innsigelsene. Innsigelsen til manglende vern av gravhaug id ved campingplassen på Tangen anses løst ved at kommunen tar innsigelsen til etterretning og retter dette forholdet i planen.

107 Innsigelsen til ny adkomstveg til Tangen stasjon er mer krevende å løse. I saksutredningen til behandling av planen ved høring skrev fylkeskommunen: Gode forbindelser mellom Tangen sentrum, ekisterende og framtidig boligbebyggelse og ny togstopp er viktig. Vegen bør ta av fra fv.222 lenger nord og få et trasevalg som ikke vil være i konflikt med vern av Viksjordet og andre hensyn i området. Vegen, slik den er skissert, tar ikke tilstrekkelig miljø og samfunnshensyn. Den er for dårlig utredet, og det er et problem, fordi den vil få store konsekvenser for området, både i tilfellet uten og med utbygging på Viksjordet. I situasjonen før eller uten utbygging, vil vegen kunne bli en barriere i landskapet, og vil påvirke det både visuelt, og praktisk gjennom forringelse av arronderingen av landbruksjorda. I en situasjon der jordet bygges ut, vil vegen være styrende for hvor utbygging vil starte, og for hvordan landskapet eventuelt må omformes i sammenheng med vegprofilen i det skrånende landskapet. En grundigere utredning, og en bedre fundert planmessig avklaring av vegtraseen må gjøres i sammenheng med kommunedelplanen. Det fremmes derfor innsigelse mot den planlagte vegtraseen over Viksjordet. Som følge av innsigelser fra fylkeskommunen, fylkesmannen og Statens vegvesen har Stange kommune laget tilleggsutredning til kommunedelplanen hvor følgende tema behandles: Del 1: Tallgrunnlag Del2: Vurdering av alternativer for atkomstvegen til ny stasjon Del 3: Redegjørelse for jernbaneverkets forslag og tilknytning til fv222 Del 4: Internveger Del 5: Gang- sykkelforbindelser og grøntstruktur Del 6: Boligområder Når det gjelder spørsmålet om ny adkomstveg, oppsummeres utredningen som følger: Del 2: Dette er en vurdering av konsekvenser og grad av oppfylling av noen gitte premisser, ved ulike alternativer for atkomstveg til den nye Tangen stasjon på utbygd Dovrebane med dobbeltspor. Konklusjonen er at det er 2 av 7 alternativer som i varierende grad oppfyller kravene. Det som særlig skiller de gjenværende 2 alternativer (alt. 4 og alt.5) er hvorvidt de underbygger det forutsatte plankonseptet om en tett og nær mikroby, versus hensynet til landbruksdrift før Viksjordet er ferdig utbygd. De kan betegnes som et langsiktig og et kortsiktighensyn. Vår anbefaling er å prioritere det langsiktige perspektivet. Forholdene til logiske trafikksammenhenger, stedsutvikling og bomiljøer, kulturlandskap og midlertidig jordbruksdrift er belyst. Følgende premisser har ligget til grunn for vurdering av alternativene: Funksjonell og trygg veg mellom sentrum og ny stasjon Max stigning 1:20 og for øvrig tilfredsstille krav i Vegvesenets håndbok 017

108 Styrke Tangen som tettsted Styrke aksen sentrum- ny stasjon Forhold til eksisterende og nye boligområder Forhold til landskap, natur og omgivelser (inngrep fylling/ skjæring) Landbruksdrift og føringer for utbyggingsrekkefølge på gjenværende arealer før full utbygging God kobling til og eventuelt forbedring av eksisterende veger Vurdering/vekting: de to øverste punktene er i hovedsak vegtekniske og forutsettes oppfylt, mens de øvrige dreier seg om andre forhold og kvaliteter en veg kan påvirke. De er satt i prioritert rekkefølge. Etter vurdering av alternative løsninger for vegtrasé konkluderer kommunen med at det er to reelle alternativer (4 og 5) som videreføres. Det er belyst to alternative prinsipper for tilknytning til fv 222, og det er gjort vurderinger knyttet til påkobling av internveger fra byggeområder til den nye adkomstvegen. Utredningen konkluderer ikke i forhold til detaljspørsmål omkring ny adkomstveg. Dette må løses i påfølgende reguleringsplan. For å imøtekomme innsigelsen foreslår kommunen å vise anbefalt trasé, som ikke juridisk bindende illustrasjon i plankartet, med utvidet sektor i nord-øst for å finne best mulig kryssløsning for påkobling til fv 222. Kommunen anmoder om at innsigelsen kan trekkes med bakgrunn i tilleggsutredninger og løsningen med en utvidet «letesektor» for adkomstveg som illustreres i plankartet. Vurderinger Fylkesrådet er positive til at Stange kommune gjennom Tangen-planen viser et sterkt engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger. Kommunen følger opp de mulighetene som pågående storsatsing på veg og jernbane åpner opp for. Den sentrale beliggenheten med togstopp på Tangen gir store muligheter for å gjøre Tangen, igjen, til et betydningsfullt sted på Østlandet. Tilleggsutredningene som Stange kommune har gjennomført konkluderer med at bare to av sju vurderte alternativer anses som aktuelle løsninger i forhold til de premisser som er lagt til grunn for vurderingene. De nye utredningene svarer opp fylkeskommunens innsigelse som var begrunnet med for dårlig utredning av alternativer og konsekvenser ved å legge ny adkomstveg over Viksjordet. Det tas til etterretning at det ikke er funnet andre og bedre alternativer til adkomstveg. Løsningen som foreslås fra kommunen å legge inn en ikke juridisk bindende illustrasjon i plankartet med utvidet sektor mot fv 222 er ikke en ideell løsning. Den innebærer at kommunedelplanen ikke tar endelig stilling til lokalisering av vegen. Samtidig gir den skisserte løsningen fleksibilitet til å vurdere flere mulige løsninger for tilpasning til terrenget, kryssløsning for påkobling til fv 222 og hvordan internveger skal kobles på den nye adkomstvegen. Disse avklaringene må da komme i forbindelse med påfølgende reguleringsplan.

109 Ved å innlemme område B4d i illustrasjonen av «letesektoren» for veg, vil det synliggjøres noe større fleksibilitet til å vurdere å legge første del av den nye adkomstvegen noe lenger nord. Konklusjon Fylkesrådet tar til etterretning at Stange kommune ikke har funnet andre og bedre alternativer for ny adkomstveg til ny Tangen stasjon enn en løsning som vil gå over Viksjordet. Den tidligere vedtatte innsigelsen grunnet for dårlig utredningen av alternativer og konsekvenser av ny adkomstveg anses imøtekommet gjennom tilleggsutredningene. Fylkesrådet vil anmode om at også område B4d innlemmes i sonen som illustreres i plankartet. Innsigelsen knyttet til manglende vern av gravhaug anses løst ved at kommunen tar innsigelsen til etterretning og retter opp plankartet ved å legge inn riktig hensynssone. Fylkesrådet kan etter dette trekke de to innsigelsene som ble vedtatt i sak 21/ Sett inn saksutredningen over denne linja

110 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 129/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/5097 Tittel: Saksprotokoll: Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet viser til sitt vedtak i sak 21/14 med to innsigelser til Kommunedelplan for Tangen ved høring og offentlig ettersyn, og til Stange kommunes tilleggsutredninger og oversendelse med anmodning om at innsigelsene trekkes. Innsigelsen til manglende vern av gravhaug id ved campingplassen på Tangen anses løst ved at kommunen tar innsigelsen til etterretning og retter dette forholdet ved å legge inn riktig hensynssone i planen. Innsigelsen til ny adkomstveg til den nye stasjonen var begrunnet med mangelfull utredning av alternativer og konsekvenser. Fylkesrådet tar til etterretning at ytterligere utredninger ikke har gitt andre gode nok alternativer for lokalisering av ny adkomstveg. Løsningen med å vise en ikke juridisk bindende illustrasjon i plankartet for framtidig vegtrase anses som en akseptabel løsning. Det forutsettes at illustrasjonen omfatter hele område B4c mot fv 222. Fylkesrådet vil i tillegg anmode om at også område B4d innlemmes i sonen som illustreres i plankartet. Fylkesrådet anmoder om at Stange kommune fortsatt legger stor vekt på å finne en løsning for lokalisering og utforming av ny veg til ny stasjon som blir mest mulig skånsom mot verdiene i kulturlandskapet. På bakgrunn av Stange kommunes opplysninger om endringer i Kommunedelplan for Tangen trekkes de to innsigelsene fra Hedmark fylkeskommune. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

111 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

112 Saknr. 14/ Saksbehandler: Tore Lahn Kongsvinger kommune - dispensasjon fra sentrumsplan - opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen Klage på vedtak i planutvalget i Kongsvinger kommune, sak PL-013/14 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet påklager vedtaket i planutvalget i Kongsvinger kommune i sak PL-013/14: Dispensasjon fra sentrumsplanen for opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen. Vedtaket anses å innebære en vesentlig tilsidesettelse av intensjonene i gjeldende kommunedelplan, Sentrumsplanen, og å foregripe forholdet til viktige kulturminneverdier som skal avklares i reguleringsplan. Fylkesrådet anmoder om at planutvalget omgjør vedtaket, og i stedet vedtar å gi dispensasjon for den alternative løsningen som ble vist i brev fra Kongsvinger kommune v/ Teknisk forvaltning datert , som innebærer at ingen hus rives, samtidig som kommunens krav til parkeringsplasser oppfylles. Det bes om at klagen gis oppsettende virkning. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Saksprotokoll fra møte i planutvalget i Kongsvinger kommune Saksframlegg for sak PL-013/14 for møte i planutvalget i Kongsvinger kommune Høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune datert

113 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 2

114 Saksutredning Kongsvinger kommune - dispensasjon fra sentrumsplan - opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen Klage på vedtak i planutvalget i Kongsvinger kommune, sak PL-013/14 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Det er planlagt bygging av boliger og nytt kjøpesenter i området mellom E16/Brugata, Glomma og Gjemselund bru i Kongsvinger. Området har også i dag et mindre kjøpesenter og boligbebyggelse, men med lav arealutnyttelse. Tiltakene er i seg selv i samsvar med gjeldende kommunedelplan, sentrumsplanen, fra Sentrumsplanen skal legge til rette for befolkningsøkning, for økt sentrumshandel framfor bilbaserte sentre utafor sentrum, nye arbeidsplasser og økt aktivitet i byen. Dette er i tråd med nasjonale forventninger, som i tillegg legger vekt på at fortetting med kvalitet, der hensyn til kulturmiljø og estetikk ivaretas, er en forutsetning for god byutvikling. Helhetlig planlegging av sentrale områder vil derfor også være av avgjørende betydning for en god utvikling av byen. Både boliger og kjøpesenter krever et visst antall parkeringsplasser. Det har ikke vært noe problem tidligere, men etter hvert som tidligere parkeringsarealer ved Kongssenteret er blitt bebygd med forretning, har man blitt avhengig av utbyggingsarealet på østsida av brurampa for å betjene området. Når området nå skal utbygges med nye boligblokker og et adskillig større kjøpesenter enn det gamle, er det en utfordring for utbyggerne å få løst parkeringsbehovet innafor egen eiendom. Det lar seg løse fysisk, men til en kostnad som gjør at senterutbyggingas lønnsomhet ifølge tiltakshaver vil bli for lav. Utbyggerne har derfor ikke lagt inn nødvendig/ønskelig samlet antall parkeringsplasser -hverken ift kommunens krav til p-plasser, eller egendefinert behov - innen det samme området. Utbygger ønsker heller å etablere nye p-plasser på nordøstsida av Brugata (Midtbyen), som en midlertidig ordning for å betjene kjøpesenteret. Saksopplysninger fakta Det er i vedtaket i planutvalget gitt dispensasjon for følgende bestemmelser i sentrumsplanen: Plankrav (pkt 1) Allment tilgjengelig parkering tillates ikke på åpne, ubebygde tomter som er avsatt til byggeformål (pkt 3.1.4) Før rivingstillatelse gis, skal rammetillatelse for ny bebyggelse være gitt(pkt 2.1). Både boligprosjekt, kjøpesenter og omsøkt område for parkering inngår i Sentrumsområde 1 (Formål: Kontorer, håndverk, forretninger, bevertningssteder, herberg- og hotellvirksomhet, allmennyttig/ offentlig virksomhet, garasjeanlegg og boliger med tilhørende anlegg.) Det aktuelle området for parkering ligger i ett av fire kvartaler merket A. I bestemmelsene heter det: For 3

115 byggeområdet merket A i plankartet skal det gjennomføres helhetlige reguleringsplaner. I retningslinjene utdypes dette slik: For byggeområdet merket A i plankartet skal det gjennomføres en idékonkurranse før det utarbeides reguleringsplaner. Midtbyen er i planbeskrivelsen for Sentrumsplanen omtalt slik: Midtbyen ligger strategisk til på nordsiden. Området er i dag preget av villabebyggelse med store tomter. Området har også en del eldre bebyggelse som representerer en viktig periode i Kongsvingers utvikling. Området har et potensiale for fortetting og bør videreutvikles. Det er imidlertid ulike scenarier for hvordan denne fortettingen kan skje. En variant er en forsiktig «eplehagefortetting». Den andre ytterligheten er sanering av store deler av området og tung bybebyggelse i alle kvartalene. En tredje variant er sentrumsrettede funksjoner og høy utnyttelse i randsonene og utvikling av tett boligstruktur/småskala næring i kjernen. Det er en målsetting om å legge til rette for en variert befolkningssammensetning i sentrum. Midtbyens karakter og sjel gjør at dette område har et annet potensiale for å legge til rette for urbane byboere som ønsker et ungt og livskraftig miljø med moderne boliger og «kontinental atmosfære» enn de andre fortettingsområdene i sentrum. Utvikling av Midtbyen må sees på under ett. Kongsvinger kommune ønsker å gjennomføre en idèkonkurranse for området avgrenset av Brugata, Tommelstadgate, Parkvegen og Eidemsgate for å få ideer til hvordan området kan utvikles. Idèkonkurransen vil kunne gi ideer for hvordan hele området kan utvikles under ett. Dette kan gi grunnlag for utvikling av èn reguleringsplan for hele området, eller i flere mindre. Fra kommunens side er det et ønske om å gjennomføre idèkonkurransen i samarbeid med berørte parter i området og kulturminnemyndighetene. Som en del av grunnlaget for Sentrumsplanen ble Hedmark fylkeskommune i 2006 bedt om å gi en vurdering av bygninger og bygningsmiljøer i Kongsvinger by med verneverdi. Det aktuelle området i Midtbyen er tatt med i rapporten Kongsvinger sentrum: Antikvarisk vurdering av utvalgte bygninger, og der omtales Søndre Midtbyen slik: Området framstår ganske enhetlig og autentisk. De store, tette hagene gjør at nyere hus har kunnet komme til uten at områdets karakter er blitt forstyrret. Flere av enkelthusene har en høy antikvarisk verdi, som Fjellgata 22 og Parkvegen 27, med henholdsvis typiske jugend- og nybarokkarkitektur. Likevel er det området som helhet som har størst verneverdi. Rapporten anbefaler en planavklaring som tilrettelegger for en viss fortetting - Samtidig må en ha for øye at både områdets karakter og de mange fine enkeltbygninger fra begynnelsen av forrige århundre og utover, er bevaringsverdige, og må sikres bevaring i planen. Vurderinger Saken ble sendt på høring I saksframlegget fra kommunen blir det vist to alternative løsninger: I den ene, som søkeren legger til grunn, åpnes det for parkering på et ubebygd areal, pluss tomtene etter Fjellgata 19 og 21, som forutsettes revet. I tillegg legger kommunen ved en alternativ løsning, der de to bolighusene med uthus forutsettes bevart, mens bakhagene til eiendommene inngår i parkeringsarealet. Denne alternative løsningen vil gi tilstrekkelig parkeringsareal til å 4

116 oppfylle kommunens krav. Utbygger mener han har behov for flere plasser enn kommunen krever, for å sikre tilstrekkelig lønnsomhet i kjøpesenteret. Forskjellen i antall p-plasser mellom de to alternativene er 43. (hhv 113 og 69 som allikevel bare er en liten del av det totale antall p-plasser som planlegges for kjøpesenteret). I høringsuttalelsene fra regionale myndigheter og Vegvesenet framgår at man har oppfattet dette som to aktuelle alternative løsninger. I vedtaket forutsettes det at dispensasjonen skal være av midlertidig karakter. Det sies imidlertid ikke noe om tidsavgrensning, eller hvordan man tenker seg at parkeringsproblemet på et seinere tidspunkt kan bli løst, for at den midlertidige ordningen kan bli avsluttet. Et annet problem med midlertidighets-forutsetningen, er at vedtaket forutsetter riving av to bygninger i et verneverdig bygningsmiljø. Riving av verneverdige bygninger må anses å være et irreversibelt og uopprettelig tiltak. I vår uttalelse til dispensasjonssaken (vedlagt) uttalte Hedmark fylkeskommune: Fjellgata 19 og 21 inngår i det verneverdige bygningsmiljøet i Midtbyen, med mange godt bevarte villaer og uthus fra perioden Fjellgata 19 er et jugendstilhus med høy autentisitet, og også uthuset som er en utsatt bygningsgruppe- har tidstypisk arkitektur og autentisitet. Fjellgata 21 er noe mer ombygd, men har verdi som del av miljøet, med sin form og målestokk. Ingen av husene er Sefrak-registrert, det må bero på en tilfeldighet, både alder og verneverdi, iallfall for nr. 19 s vedkommende, er fullt på høyde med andre registrerte, og tidligere omtalte hus i området. Verneverdiene i Midtbyen er så langt ikke sikret i reguleringsplan. I påvente av en avklaring i ny områderegulering må ikke hus eller uthus her tillates revet. Riving av enkeltbygninger i et område der bygningsmiljøet har verneverdi svekker områdets karakter, og foregriper, eventuelt motarbeider, en reguleringsplan som er forutsatt i Sentrumsplanen, basert på en idékonkurranse. Området er begrenset, og sårbart for riving av flere enkelthus. Vi mener ut fra dette at en dispensasjon som åpner for å erstatte bygninger i Midtbyen med parkeringsareal, innebærer en vesentlig tilsidesettelse av hensyn bak bestemmelsene. Å legge nye overflate-parkeringsarealer inn i dette området er også ødeleggende for så vel bomiljø som opplevelsesverdi. Hedmark fylkeskommune forholdt seg, på samme måte som Fylkesmannen og Vegvesenet, til at det forelå et aktuelt alternativ som oppfylte kommunens parkeringskrav, som var reversibelt, og som ville gitt en mindre skjemmende parkeringsflate inn i boligområdet, og mindre biltrafikk inn og ut til parkeringsplassen. Fylkeskommunen har i høringsuttalelsen anbefalt det vi ved høringen oppfattet som et aktuelt alternativ, og som et midlertidig og reelt reversibelt tiltak. Når det gjelder søknaden om dispensasjon som innebærer riving av to bygninger, framgår det klart i vår uttalelse, at dette frarådes. Også fra Fylkesmannen i Hedmark ble dispensasjon som omsøkt frarådet. Statens Vegvesen mener det er uheldig å gi dispensasjon fra sentrumsplanens bestemmelser om plankrav og at det ikke skal etableres overflateparkering i Midtbyen. Dersom dispensasjon gis, støtter vi kommunens administrasjons forslag om at det kun åpnes for den minste parkeringsløsningen. 5

117 Uttalelsen fra Statens Vegvesen har ikke brukt ordet fraråder, men har, på samme måte som Hedmark fylkeskommune, forholdt seg til «administrasjonens forslag» som et aktuelt alternativ. I plan- og bygningslovens 19-2 heter det: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. og Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Her har tre slike myndigheter uttalt seg negativt, to av dem har eksplisitt frarådet dispensasjonen. Hedmark fylkeskommune mener også at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Konklusjon Å dispensere fra plankravet ved å åpne for riving av bygninger i et bygningsmiljø med verneverdi, er en vesentlig tilsidesetting av intensjonene i sentrumsplanen. I høringsuttalelsen fra Hedmark fylkeskommune kom man utbygger og kommunen imøte ved å anbefale et moderert alternativ, som oppfyller kommunens krav til antall parkeringsplasser, men som ikke innebærer at noen bygninger bli revet. Fylkesrådet opprettholder denne anbefalingen, og påklager det dispensasjonsvedtaket som planutvalget i Kongsvinger kommune har gjort i sak PL-013/ Sett inn saksutredningen over denne linja 6

118 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 130/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/2315 Tittel: Saksprotokoll: Kongsvinger kommune - dispensasjon fra sentrumsplan - opparbeidelse av overflateparkering i Midtbyen Klage på vedtak i planutvalget i Kongsvinger kommune, sak PL-013/14 Behandling: Fylkesrådet fremmet slikt nytt forslag til vedtak: Fylkesrådet vedtar, etter befaring og supplerende opplysninger om saken, at Kongsvinger kommunes vedtak i sak PL 013/14 ikke påklages. Kongsvinger kommune kan se bort fra varsel om klage i brev fra Hedmark fylkeskommune datert Votering: Nytt forslag til vedtak enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar, etter befaring og supplerende opplysninger om saken, at Kongsvinger kommunes vedtak i sak PL 013/14 ikke påklages. Kongsvinger kommune kan se bort fra varsel om klage i brev fra Hedmark fylkeskommune datert Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

119 Saknr. 14/ Saksbehandler: Øystein Sjølie Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet i Hedmark fremmer søknad til Samferdselsdepartementet om følgende ruteendringer i forbindelse med ruteendringer fra desember 2015: Rørosbanen. Utvidelse fra 6 til 8 avganger i hver retning mellom Hamar og Røros. Kongsvingerbanen. Utvidelse av Grensetrafikken slik at de 3 lokaltogene mellom Charlottenberg og Kongsvinger erstattes med minst 3 regiontog mellom Karlstad og Oslo, eller at enkelte av timestogene Oslo-Kongsvinger forlenges slik at de trafikkerer til/fra Karlstad for å unngå omstigning i Kongsvinger. Fylkesrådet vedtar at vedlagte søknadsbrev sendes til Samferdselsdepartementet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Forslag til søknadsbrev til Samferdselsdepartementet - Brev fra Samferdselsdepartementet : Prosess for fylkeskommunalt fremsatte forslag til endringer i togproduksjonen under Trafikkavtalen Søknad om endringer i togtilbudet i Hedmark for 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen

120 fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

121 Saksutredning Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Prosess for regionalt framsatte forslag til endringer i togtilbud er beskrevet i brev fra samferdselsdepartementet av Fylkeskommunen skal fremme skriftlig søknad til samferdselsdepartementet om endringer i togtilbudet innen årlig frist den 1. juni, for at endringene tidligst skal kunne trå i kraft fra desember etterfølgende år. Saksopplysninger fakta Rørosbanen I juni 2013 søkte Hedmark fylkeskommune om visse endringer i togtilbudet fra desember 2014, bl.a. om utvidelse fra 6 til 8 avganger i hver retning på Rørosbanen mellom Hamar og Røros. Det søkes om ekstraavganger i tillegg til dagens tilbud på omtrentlige tidspunkter fra Hamar mot Røros kl og kl , og fra Røros mot Hamar kl og kl Dette vil kunne gi avganger annenhver time i hver retning gjennom hele driftsdøgnet. Samferdselsdepartementet fikk etter anmodning utfyllende opplysninger fra fylkeskommunen ved brev av Søknaden ble avgjort i svarbrev fra Samferdselsdepartementet (SD) av Av brevet framgår det at SD har vurdert det slik at endringene som ble foreslått av Hedmark fylkeskommune ikke kan prioriteres. I brevet fra SD av begrunnes avslaget hovedsakelig Jernbaneverkets (JBV) innspill om kapasitetsbegrensninger på Rørosbanen. Det hevdes at det kapasitetsmessig er mulig å innføre totimers frekvens på strekningen, men at det frarådes å innpasse dette i eksisterende ruteplan. Årsaken oppgis til å være at Rørosbanen ofte blir benyttet som omkjøringsbane for Dovrebanen, og at et økt tilbud i persontrafikken vil legge beslag på kapasitet og begrense antall tog ved behov for alternativ banestrekning. JBV hevder også at stive rutemønster på enkeltsporet strekning bruker mer av infrastrukturens kapasitet og legger større begrensninger i kryssingsmønster. Videre begrunnes avslaget med at vekstpotensialet i antall reisende anslås som lavere enn Hedmark fylkeskommunes antydede trafikkvekst. Det er ca dagpendlere på strekningen mellom Hamar og Elverum, 300 mennesker som pendler mellom Åmot og Elverum og nesten 700 mennesker som pendler inn til Tynset fra Stor- Elvdal i sør til Røros i nord. I tillegg vil blant annet etablering av to statlige arkiver på Tynset, Forsvarets og Høgskolens aktiviteter på Rena og i Elverum, samt reiselivet representere et stort markedspotensial for økning i interntrafikken.

122 Hedmark Trafikk FKF bygger sitt rutetilbud i Østerdalen rundt Rørosbanen som stammen i kollektivtilbudet, og totimers frekvens i togtilbudet vil bidra til en sterk forbedring i både det lokale og regionale kollektivtilbudet. Kongsvingerbanen Passasjertallet mellom Karlstad og Oslo har falt dramatisk etter at de gjennomgående regiontogene ble erstattet med lokaltog med omstigning i Kongsvinger. Gjennomsnittlig belegg i hvert lokaltog er nå ca. 10 passasjerer mot ca. 40 passasjerer i de tidligere regiontogene. Nedgangen skyldes hovedsakelig reduksjon av arbeidspendlere, og det antas at årsaken til nedgangen er overgang til togbytte i Kongsvinger, samt til dels lang ventetid ved noen av togbyttene og noe dyrere billettpriser. Vurderinger Rørosbanen Fylkesrådet er av den oppfatning at kapasiteten på Rørosbanen ikke er så begrenset som det framstilles, og ber om at det foretas en ny vurdering av dette. Bruk av Rørosbanen som omkjøringsbane for Dovrebanen skjer i begrenset omfang fordi Rørosbanen ikke er elektrifisert og dermed kun kan betjenes av dieseltog. Dessuten søkes det kun om to ekstra avganger hver veg i døgnet, og det er et opphold på to timer mellom hver avgang. Selv om det stedvis er lengre mellom krysningsspor enn ønskelig, kan ikke fylkesrådet se at de omsøkte avgangene vil utgjøre et problem for Rørosbanens totale kapasitet i nær framtid. Fylkesrådet merker seg at SD og JBV viser til Rørosbanens viktige funksjon som omkjøringsbane for Dovrebanen. Selv om denne søknaden ikke dreier seg om infrastruktur, vil vi benytte anledningen til å påpeke behovet for elektrifisering og nye krysningsspor på Rørosbanen, slik at banen kan bli et fullverdig alternativ til Dovrebanen og bidra til sterk økning i den totale kapasiteten for transport av gods på bane. Fylkesrådet mener det er vanskelig å anslå hvor stor passasjerveksten vil bli, men vil understreke at flere av de omsøkte avgangene, spesielt tidligere avgang fra, og senere ankomst til Hamar, oppfattes som åpenbare mangler i dagens rutetilbud. Dessuten vil en gjennomgående totimersfrekvens gjennom hele driftsdøgnet gi en forutsigbarhet som i seg selv kan generere flere reisende. Fylkesrådet ønsker å fornye søknaden og aksepterer ikke uten videre begrunnelsene for avslaget. Kongsvingerbanen Det antas at hovedårsaken til nedgangen i passasjertallet mellom Karlstad og Oslo er overgang fra gjennomgående tog til togbytte i Kongsvinger. Til dels lang ventetid ved noen av togbyttene og noe dyrere billettpriser, kan også være medvirkende årsaker til nedgangen. Denne trenden kan muligens reverseres dersom Grensetrafikken utvides slik at de 3 lokaltogene mellom Charlottenberg og Kongsvinger erstattes med minst 3 regiontog mellom Karlstad og Oslo. Ved et slikt alternativ vil regiontogene komme i tillegg til NSBs timestog mellom Oslo og

123 Kongsvinger. Rutetidene bør spesielt tilpasses arbeidspendling mellom vestre Värmland og Kongsvinger- og Osloområdet. Alternativt kan en forlengelse av enkelte av timestogene Oslo-Kongsvinger, slik at de trafikkerer til/fra Karlstad uten omstigning i Kongsvinger, bidra til å øke passasjerantallet. Det er viktig at takstene er på et rimelig nivå, og at det er gjennomgående billettering. Hedmark fylkeskommune er innforstått med at korte plattformer på Kongsvingerbanen legger begrensninger på den togkapasitet som kan tilbys spesielt i rushtrafikken. Selv om søknadsregimet med frist 1. juni ikke gjelder infrastruktur, vil fylkeskommunen likevel påpeke behovet for prioritering av arbeidet med plattformforlengelser. Etter Hedmark fylkeskommunes vurdering vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på et forbedret togtilbud på Rørosbanen og Kongsvingerbanen, da dette vil redusere biltrafikken, redusere trafikkulykkene, redusere transportkostnadene som følge av reduserte tidskostnader og bedre framkommeligheten ved kortere reisetid. Dessuten vil forbedret togtilbud gi en miljømessig gevinst i tråd med politiske målsettinger. Konklusjon Fylkesrådet i Hedmark fremmer søknad til Samferdselsdepartementet om følgende ruteendringer i forbindelse med ruteendringer fra desember 2015: Rørosbanen. Utvidelse fra 6 til 8 avganger i hver retning mellom Hamar og Røros. Kongsvingerbanen. Utvidelse av Grensetrafikken slik at de 3 lokaltogene mellom Charlottenberg og Kongsvinger erstattes med minst 3 regiontog mellom Karlstad og Oslo, eller at enkelte av timestogene Oslo-Kongsvinger forlenges slik at de trafikkerer til/fra Karlstad for å unngå omstigning i Kongsvinger.... Sett inn saksutredningen over denne linja

124 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 131/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/5042 Tittel: Saksprotokoll: Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet i Hedmark fremmer søknad til Samferdselsdepartementet om følgende ruteendringer i forbindelse med ruteendringer fra desember 2015: Rørosbanen. Utvidelse fra 6 til 8 avganger i hver retning mellom Hamar og Røros. Kongsvingerbanen. Utvidelse av Grensetrafikken slik at de 3 lokaltogene mellom Charlottenberg og Kongsvinger erstattes med minst 3 regiontog mellom Karlstad og Oslo, eller at enkelte av timestogene Oslo-Kongsvinger forlenges slik at de trafikkerer til/fra Karlstad for å unngå omstigning i Kongsvinger. Fylkesrådet vedtar at vedlagte søknadsbrev sendes til Samferdselsdepartementet. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

125 Saknr. 14/512-1 Saksbehandler: Rune Hoff Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet i Hedmark registrerer at klimagassutslippene fra transportsektoren i Hedmark fylke vil fortsette å øke med mindre det gjøres spesielle tiltak. I tråd med Hedmark fylkes Energi- og klimaplan og Regional samferdselsplan vil fylkesrådet at det skal iverksettes tiltak som skal bremse forventet økning i utslipp fra transportsektoren. 2. Fylkesrådet fordeler 5 millioner kroner fra Handlingsprogram for fylkesveger med inntil 3 millioner til å etablere hurtigladere langs hovedveger gjennom Hedmark. Inntil kr. 2 millioner skal benyttes til å etablere normalladere på parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter i fylket. 3. Fylkesrådet ber om at fylkesdirektøren og Statens vegvesen samarbeider om å identifisere aktuelle lokasjoner å etablere hurtigladere og ordinære ladestasjoner på, hvilke aktører det kan være aktuelt å samarbeide med og forslag til finansieringsløsninger for de forskjellige alternativene innen utgangen av Det kan benyttes inntil kroner av midler til ladeinfrastruktur i Handlingsprogram for fylkesveger til innleid bistand i arbeidet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

126 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

127 Saksutredning Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I handlingsprogram for fylkesveger er det for de neste 4 årene avsatt totalt kr. 5.0 millioner til utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy. Summen er fordelt med kr. 1 million for hvert av årene 2014, 2015 og 2016 og kr. 2 millioner for Disse skal fordeles med inntil kr. 3 millioner til utbygging av hurtigladere langs hovedferdselsårer i Hedmark fylke og inntil kr. 2 millioner som kan brukes i kommunene for etablering av ladestasjoner i tilknytning til parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen, Energirådet Innlandet og Hedmark fylkeskommune. Det er tiltenkt at denne arbeidsgruppen jobber videre med å utarbeide en liste over lokasjoner for hurtigladestasjoner, eventuelle samarbeidsaktører og forslag til finansieringsløsninger som ferdigstilles innen utgangen av Hvis arbeidsgruppen har behov, kan det leies inn kompetanse til å behjelpe dette arbeidet. Utgifter til dette vil dekkes av midler avsatt til ladeinfrastruktur i Handlingsprogram , dog oppad begrenset til kroner. Saksopplysninger fakta Utslipp og energi- og klimaplan Ifølge SSB hadde Transportsektoren i overkant av 55 % av klimagassutslippene fra Hedmark pr Energi- og klimaplan for Hedmark fremsetter mål om utslippene skal reduseres frem mot 2030 internt i Hedmark. En av de viktigste tiltaksgruppene under transportsektoren er Effektivisering, plug-in hybrid og elektrifisering av bilparken. I henhold til energi- og klimaplan skal det tilrettelegges for å ta ny bil- og motorteknologi inn i transportsystemene. Plug-in hybridbiler og rene el-biler vil kreve særskilt tilrettelegging i form av ladestasjoner og parkering ved kollektivknutepunkter i tilknytning til byer og tettsteder. Herunder er ett av tiltakene å stimulere til innføring av lavutslipps og null-utslipps (plugin hybrid og elbiler) ved å etablere ladestasjoner. Pr i dag er det 4 hurtigladestasjoner i Hedmark to i Hamar, en på Rudshøgda og en i Elverum. Det er en under bygging i Kongsvinger i løpet av første halvår i Pr. 1. januar 2014 hadde Hedmark 97 vanlige ladepunkter. Nyere ladbare biler kan hurtiglades på under 30 minutter og utbyggingen av en infrastruktur av slike vil gjøre det mulig for trafikanter som bruker ladbare kjøretøy å legge ut på lengre reiser enn det som var vanlig for bare kort tid siden. Ideell avstand mellom hurtigladestasjoner er 45 km. Hurtigladere er innrettet for å lade biler til 80 % av batterikapasiteten innenfor en tidsperiode på minutter ved normale betingelser. Hurtigladerens viktigste potensial ligger i å fungere som en rekkeviddeforlenger for ladbare kjøretøy og slik utvide bruksområdet. I tillegg finnes det også et potensiale i å bygge ut normalladestasjoner i bysentra og knutepunkter, slik at trafikanter som ønsker å benytte ladbare kjøretøy på slike reiser kan få ladet opp bilen.

128 Ladere i tilknytning til parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter vil gjøre det enklere for trafikanter som bruker ladbare kjøretøy å reise kollektiv på deler av reisen, hvis det ladbare kjøretøyet kan lades opp mens det står parkert. I energi- og klimaplanens avsnitt om tidsperspektiv og fremdrift står det at det må utformes konkrete handlingsplaner ned til detaljeringsnivå som ansees som nødvendig for den som skal arbeide tiltakene igjennom. Dette vil måtte medføre at en tar for seg tiltak for tiltak innenfor tiltaksgruppene, identifiserer samarbeidspartnere, budsjetterer detaljert nok, finner finansiering og iverksetter. Fylkesrådets politiske plattform legger opp til at samferdselssatsingen skal ha økt miljøfokus og Regional samferdselsplan avdekker transportsektorens klimagassutlipp som en av hovedutfordringene for Hedmark. En reduksjon av klimagassutslipp og lokal forurensing er en målsetting i Regional samferdselsplan frem mot Utviklingen i bil-markedet og infrastruktur Norge er det landet i vest-europa hvor det selges flest ladbare biler. I September 2013 ble det solgt 1044 ladbare biler, noe som nesten er en dobling av antallet som ble solgt i September 2012 (583). I Oktober 2013 ble det solgt 1434 nye elbiler, noe som gir en markedsandel på 11,9 % av det totale bilsalget, mot en markedsandel på 2,6 % i Oktober Tesla er en av bilprodusentene som har høyest salg av ladbare biler. Tesla opererer med egne hurtigladere og tar sikte på å dekke de største transportårene på kontinentet med superladere i løpet av vinteren I tillegg til de bilselskaper som noen år allerede har levert ladbare biler har også store bil-produsenter som VW og BMW også lansert elektriske modeller. Vurderinger Fylkesrådet konstaterer den store oppgangen i salget av ladbare kjøretøy og ser behovet for at det trengs en bra utbygget ladeinfrastruktur for å bedre mulighetene for å foreta lengre reiser med slike kjøretøy. Skal en nå målene om reduserte utslipp i Energi- og klimaplan for Hedmark fylke er det nødvendig å gjøre grep som kan føre til at bruken av fossilt drivstoff avtar. Et av tiltakene som kan føre til dette er å bedre legge til rette for at trafikanter kan benytte seg av ladbare kjøretøy også på turer som går ut av nærområdet. Fylkesrådet ønsker at det raskest mulig skal igangsettes et utredningsarbeid som kan avdekke hvilke plasser det er aktuelt å etablere hurtigladere på, hvilke samarbeidsaktører som kan være aktuelle og hvilke finansieringsløsninger utover de bevilgede midlene i Handlingsprogram som kan være aktuelle. Fylkesrådet ønsker også å legge til rette for at kommunene kan få etablert normalladestasjoner i tilknytning til parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter. Konklusjon Fylkesrådet ønsker å igangsette tiltak som gjør at klimagassutslippene fra transportsektoren i Hedmark reduseres. Gjennom å sette av kr. 5 millioner i Handlingsprogram for fylkesveger ønsker Fylkesrådet at det skal bli mulig å kjøre ladbare kjøretøy de største transportårene gjennom Hedmark fylke og at det skal bli større muligheter for å få tilgang til et normalt ladepunkt i

129 bysentra, ved knutepunkter og andre steder der det er potensiale for at trafikanter benytter seg av ladbare biler.... Sett inn saksutredningen over denne linja

130 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 132/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/512 Tittel: Saksprotokoll: Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark registrerer at klimagassutslippene fra transportsektoren i Hedmark fylke vil fortsette å øke med mindre det gjøres spesielle tiltak. I tråd med Hedmark fylkes Energi- og klimaplan og Regional samferdselsplan vil fylkesrådet at det skal iverksettes tiltak som skal bremse forventet økning i utslipp fra transportsektoren. 2. Fylkesrådet fordeler 5 millioner kroner fra Handlingsprogram for fylkesveger med inntil 3 millioner til å etablere hurtigladere langs hovedveger gjennom Hedmark. Inntil kr. 2 millioner skal benyttes til å etablere normalladere på parkeringsplasser ved kollektiv-knutepunkter i fylket. 3. Fylkesrådet ber om at fylkesdirektøren og Statens vegvesen samarbeider om å identifisere aktuelle lokasjoner å etablere hurtigladere og ordinære ladestasjoner på, hvilke aktører det kan være aktuelt å samarbeide med og forslag til finansieringsløsninger for de forskjellige alternativene innen utgangen av Det kan benyttes inntil kroner av midler til ladeinfrastruktur i Handlingsprogram for fylkesveger til innleid bistand i arbeidet. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

131 Saknr. 14/ Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet i Hedmark viser til brev fra Samferdselsdepartementet datert 14. April 2014: Høring Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler. Svarfrist er satt til 2. Juni Hedmark fylkeskommune mener at en god ladeinfrastruktur, både på hurtigladere og normalladere er viktig, hvis man fortsatt skal kunne ha en sterk økning i salget av ladbare kjøretøy. Det bør være et mål at ladestasjoner bør kunne driftes etter kommersielle prinsipper, men at det gis støtte til etablering av ladestasjoner. Hedmark fylkeskommune mener at det er viktig å satse på hurtigladere som gjør det mulig å benytte elbil over lengre strekninger, men også at det satses på normalladere i tilknytning til innfartsparkeringer, parkeringsplasser ved kollektivknutepunkt, ved kjøpesenter og andre store parkeringsområder. Avslutningsvis mener Hedmark fylkeskommune at det vil være svært viktig at man utarbeider standardiserte og koordinerte betalingsordninger, som gjør det enklest mulig for elbil-trafikanten å betale for lading. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Brev fra Samferdselsdepartementet, datert Forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Hamar,

132 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

133 Saksutredning Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Under behandlingen av statsbudsjettet for 2014 vedtok Stortinget følgende: Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi og finansieringsplan for ladestasjoner og infrastruktur for elbil, hvor det blant annet kartlegges ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor. Transnova fikk etter dette i oppdrag å lage et innspill til strategi og finansieringsplan frem mot Transnova overleverte 31. mars 2014 sitt forslag til nasjonal strategi for finansiering og utbygging av ladestasjoner og infrastruktur til samferdselsministeren. Denne er nå på høring, høringsfrist er satt til 2 juni Saksopplysninger fakta Strategi for tilskudd til ladeinfrastruktur mot 2020 Ansvarsdeling mellom privat og offentlig sektor Hensikten med Transnovas støtte til ladeinfrastruktur for elbil er å legge til rette for at dette blir et marked som fungerer på kommersielle prinsipper etter en etableringsfase. Det er slik at Transnova kun gir støtte til etablering av ladestasjoner, ikke til drift i etterkant. Manglende utbygging av ladestasjoner kan være en risiko som begrenser elbilsalget de nærmeste årene før markedet er blitt stort nok til at det er kommersielt interessant å investere i ladeinfrastruktur. Det statlige tilskuddet bør i størst mulig grad rettes inn mot å fjerne ladetilgang som flaskehals for bruk av elbil og for å få flere kilometer ut av hver elbil. Tilskuddet bør også bidra til at kommersielle aktører, som eller ikke ville investert i ladestasjoner blir interessert i dette og faktisk investerer i ladekapasitet og tilbyr lading mot betaling. Det er et mål at markedet for lading av elbil fungerer på kommersielle prinsipper. Tilbudet av lading skal gis på kommersielle vilkår, det vil si at kundene i utgangspunktet skal stå overfor kostnadsdekkende priser. Dette må imidlertid sees i sammenheng med tilbydernes øvrige drift på stedet, og tilbyderne må stå fritt til å sette prisene på lading ut fra kommersielle vurderinger. Et problem i så måte er markedslekkasje i form av gratisladere. Transnova vil kun støtte offentlige tilgjengelige ladere hvor det tas betalt for lading. Bysatsing og korridorsatsing Etterspørselen etter lading forventes i de nærmeste årene å være størst i og rundt de største byområdene i Norge. Det forventes at kundene vil etterspørre hurtig/kostbar og mindre hurtig/rimeligere lading. Ved inngangen til 2013 var det omtrent 50 hurtigladere etablert i

134 byområdene og omtrent elbiler på norske veier. De aller fleste av bilene hører hjemme i byområdene, og det er grunnlag for å tro at de fleste av de øvrige hadde anskaffet ladbar bil for å pendle til og fra byområdene. Når det gjelder korridorsatsing er det i Nasjonal Transportplan (NTP) definert 8 nasjonale transportkorridorer, hvor utviklingen av disse får helt avgjørende betydning for at det skal være mulig å utvikle et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem i Norge. Transnova mener det bær være et mål at det blir mulig å bruke ladbare kjøretøy langs veiforbindelsene som er tilknyttet de 8 nasjonale transportkorridorene. Disse ladestasjonene bør ha hurtigladere, etter som det her vil være viktig med rask lading for å komme seg videre mot målet og unngå unødig lange stopp. For å få til en moderne infrastruktur for ladbare kjøretøy som man lett kan finne frem til og som det skal være mulig å lage fremtidsrettede digitale tjenester rundt, er det et krav om at alle offentlige tilgjengelige ladestasjoner som får støtte fra Transnova, knyttes til sanntidskommunikasjon med den offentlige ladestasjonsdatabasen Nobil. (Nobil er en database med oversikt over ladestasjoner. Eid av Transnova, forvaltet av Norsk Elbilforening. Alle som ønsker å benytte dataene til å lage tjenester kan fritt benytte seg av dataene. Henter sanntidsinformasjon over bruk av hurtigladestasjoner.) Betalingsordninger Betalingsordninger bør standardiseres og koordineres. Det er et krav fra Transnova at offentlige tilgjengelige ladestasjoner som får støtte skal ta betalt for tjenesten. For at det skal være enkelt å bruke ladbare kjøretøy bør det være like enkelt å betale for lading som det er for fylling av bensin. Pr. i dag er det et stort potensial for å samordne betalingsløsninger for elbil og å gjøre det enklere å betale for lading av bilen. Det er et mål at betalingstjenestene skal være interoperable, at man skal få tilgang til flere tilbydere sine kommersielt drevne ladestasjoner med en kundeavtale og kunne benytte ett betalingsmedium og betale vie en enkelt faktura. Det er behov for et system som ivaretar både tilfeldige drop-in kunder og kunder som velger å inngå abonnementsavtale med tilbydere av lading. Transnova vil etablere en felles avtale mellom ladeoperatørene som skal sikre en enhetlig identifisering av kunder og ladere samt sikre at nødvendig markedsinformasjon gjøre tilgjengelig for kundene i enhetlig form. Dette vil gjøre det mulig for både abonnenter og drop-in kunder å betale for lading av elbil like enkelt som for fylling av drivstoff på bensin- eller dieselbil. Vurderinger Fylkesrådet i Hedmark registrerer den sterke økningen i salget av ladbare kjøretøy. Hvis man skal nå det nasjonale målet om maks utslipp på 85 gram CO2 pr kjørte kilometer må salget av ladbare kjøretøy fortsette å øke. En solid infrastruktur for lading av elbiler ligger som en forutsetning for at salget av elbiler skal fortsette å øke. Det er derfor viktig at det gis støtte til utbygging av ladeinfrastruktur som i større grad muliggjør bruk av ladbare kjøretøy på korte og lengre reiser. Fylkesrådet er enig i at det bør være et mål at lading av elbil bør fungere på kommersielle prinsipper, men at det skal gis støtte til etablering av ladestasjoner. Når det gjelder bysatsing og korridorsatsing er det viktig at det satses på begge områder. For at trafikanter med ladbare kjøretøy skal kunne reise over lengre avstander må det finnes mulighet til hurtiglading i de store transportkorridorene.

135 Samtidig må det finnes et tilfredsstillende tilbud til normallading i byområder, hvor størsteparten av de ladbare kjøretøyene befinner seg. Fylkesrådet mener at det bør bygges ut en solid ladeinfrastruktur av normalladere på parkeringsplasser i forbindelse med kollektivknutepunkter. Dette vil gjøre det lettere for trafikanter med ladbare kjøretøy å benytte elbil som del av jobbreise. Avslutningsvis vurderer fylkesrådet det dithen at det vil være en stor fordel hvis man får standardiserte og koordinerte betalingsordninger og er positive til at Transnova ønsker å etablere en felles avtale mellom ladeoperatører som vil sikre en enhetlig identifisering av kunder og ladere. Konklusjon Hedmark fylkeskommune mener at en god ladeinfrastruktur, både på hurtigladere og normalladere er viktig, hvis man fortsatt skal kunne ha en sterk økning i salget av ladbare kjøretøy. Det bør være et mål at ladestasjoner bør kunne driftes etter kommersielle prinsipper, men at det gis støtte til etablering av ladestasjoner. Hedmark fylkeskommune mener at det er viktig å satse på hurtigladere som gjør det mulig å benytte elbil over lengre strekninger, men også at det satses på normalladere i tilknytning til innfartsparkeringer, parkeringsplasser ved kollektivknutepunkt, ved kjøpesenter og andre store parkeringsområder. Avslutningsvis mener Hedmark fylkeskommune at det vil være svært viktig at man utarbeider standardiserte og koordinerte betalingsordninger, som gjør det enklest mulig for elbil-trafikanten å betale for lading.... Sett inn saksutredningen over denne linja

136 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 133/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4334 Tittel: Saksprotokoll: Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet i Hedmark viser til brev fra Samferdselsdepartementet datert 14. April 2014: Høring Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler. Svarfrist er satt til 2. Juni Hedmark fylkeskommune mener at en god ladeinfrastruktur, både på hurtigladere og normalladere er viktig, hvis man fortsatt skal kunne ha en sterk økning i salget av ladbare kjøretøy. Det bør være et mål at ladestasjoner bør kunne driftes etter kommersielle prinsipper, men at det gis støtte til etablering av ladestasjoner. Hedmark fylkeskommune mener at det er viktig å satse på hurtigladere som gjør det mulig å benytte elbil over lengre strekninger, men også at det satses på normalladere i tilknytning til innfartsparkeringer, parkeringsplasser ved kollektivknutepunkt, ved kjøpesenter og andre store parkeringsområder. Avslutningsvis mener Hedmark fylkeskommune at det vil være svært viktig at man utarbeider standardiserte og koordinerte betalingsordninger, som gjør det enklest mulig for elbil-trafikanten å betale for lading. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

137 Saknr. 14/ Saksbehandler: Rune Hoff Mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja I henhold til saksfremlegget for Fylkestinget vedrørende Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 sak 34/13 godkjenner Fylkesrådet at prosjektet «Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger» igangsettes i henhold til prosjektplan og konkurransegrunnlag for mulighetsanalyse. Fylkesrådet godkjenner at mulighetsanalyse får en samlet økonomisk ramme på inntil kroner. Inntil kroner kan brukes i 2014 og belastes fylkesdirektørens budsjettområde Det delegeres til fylkesdirektøren å gjøre mindre justeringer i konkurransegrunnlag og prosjektplan. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Prosjektplan - Konkurransegrunnlag for mulighetsanalyse Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

138 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

139 Saksutredning Mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I saksfremlegget for Fylkestinget vedrørende Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, sak 34/13 tar Fylkesrådet initiativ til å: lage en mulighetsanalyse for bedre godstransportavvikling nord-sør og øst-vest over Kongsvinger. I denne sammenheng er Kongsvingerbanen, Värmlands- og Vänernbanen samt Røros- og Solørbanen sentrale banestrekninger. Banestrekningene bør utvikles med det formål å kunne transportere større mengder gods. Dette vil være viktig for å bedre transportavviklingen til og fra kontinentet og særlig viktig for å dekke skogbruk og skogsindustriens behov for transport. Sentrale strategiske utfordringer er blant annet elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og å få etablert en godsterminal i Glåmdalsregionen for å avlaste kapasitetsutfordringer ved Alnabruterminalen i Oslo. Det er i løpet av de senere årene laget flere utredninger om temaet. For å lage en mulighetsanalyse bør det tas utgangspunkt i tidligere analyser som er gjort. Fylkesrådet vil jobbe spesielt med mulighetene for etablering av godsterminal etter Kongsvingerbanen og se godsutfordringene i sammenheng med transport-årer til Sverige og til kontinentet. Gjennom en mulighetsanalyse blir det viktig å se på løsninger for godstransport i lys av planstategiens fire satsingsområder I denne sammenheng ønskes det å utrede hvilke muligheter det ligger ved en elektrifisering av Røros- og Solørbanen og etablere en godsterminal i Glåmdalsregionen langs Kongsvingerbanen I Økonomiplan er det satt av kr i 2014 og kr i 2015 til å utarbeide en mulighetsanalyse. Saksopplysninger fakta Situasjonen når det gjelder godstransportavviklingen er slik at jernbanen taper markedsandeler i forhold til lastebiltransport over hele landet. Dette er stikk i strid med nasjonale og regionale målsetninger om at mer gods skal over fra veg til bane. En reduksjon i miljøskadelige virkninger av transportvirksomhet er ett av fire hovedmål i Nasjonal Transportplan (NTP). ET annet av hovedmålene i NTP er bedret trafikksikkerhet, med en visjon om at det ikke skal forekomme drepte eller hardt skadde i trafikken. NTP ønsker å legge til rette for en overgang fra godstransport på veg til sjø og bane. Det skal legges til rette for knutepunkter som letter denne overgangen. Arbeidet med å gjennomføre en bred godsanalyse fra nasjonalt hold er i

140 gang. Denne skal være ferdig i Juni 2015 og skal være grunnlag i neste nasjonale transportplan. Osloregionen har i dag 1,8 millioner innbyggere og vil kunne vokse med 40 % frem mot Veksten i godstransportarbeidet forventes å bli det dobbelte av dette. Veksten vil være stor både med bane og båt, men størst vil den være med lastebil. Regional planstrategi skal være et viktig styringsverktøy for utviklingen i Hedmark i de kommende år. Den skal binde sammen nasjonal, regional og lokal politikk for derigjennom å gi et best mulig grunnlag for vekst i fylket. Hovedelementene som ligger til grunn for å nå overordnede mål om vekst og utvikling er kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, klima, energi og naturressurser og attraktivitet. Fylkesrådets politiske plattform for perioden har som et av hovedmålene å jobbe for å elektrifisere Røros- og Solørbanen og at Hedmark fylkeskommune skal bidra til å redusere klimagassutslippene. Regional samferdsel (RSP) har slått fast at mer gods skal over fra veg til bane. Hedmark står for en årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent en tredel av landets totale avvirkning. Med tanke på nedleggelser i den norske treforedlingsindustrien må mye av tømmeret transporteres til andre markeder som i mange tilfeller ligger lenger unna. Ifølge felles strategi for Osloregionen må transportkapasiteten styrkes for gods på jernbane mot Europa gjennom Sverige. Spesielt over Kornsjø, men også over Charlottenberg. Samme strategi ønsker at det etableres et gods- og logistikk-knutepunkt nordøst for Oslo, i nærheten av Gardermoen. Vurderinger Fylkesrådet registrerer den forventede økningen i det totale godstransportarbeidet og ser behovet for tiltak som kan håndtere denne økningen både i europeisk, skandinavisk, nasjonal og regional sammenheng. Fylkesrådet mener at en mulighetsanalyse av elektrifisering av Røros- og Solørbanen samt etableringen av en godsterminal i Glåmdalen langs Kongsvingerbanen vil kunne bidra til å belyse hvordan internasjonale, nasjonale og regionale mål vedrørende godstransport i større grad kan bli oppnådd. En elektrifisering av Røros- og Solørbanen og etableringen av en godsterminal i Glåmdalen vil en kunne bedre godstransportavviklingen nord-sør og øst-vest over Kongsvinger og samtidig avlaste godstransportarbeidet i Oslo-området og også spille inn på de totale godsstrømmene i Skandinavia og Europa. Mye av det gods som kommer fra eller via Sverige trenger ikke innom Oslo, men kan heller lastes om ved ny godsterminal i Glåmdalen før det transporteres videre på bane. Nevnte tiltak vil bidra til at internasjonale, nasjonale og regionale målsettinger om en mer miljøvennlig godstransporttransport og bedret trafikksikkerhet. Hedmark står for årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent tredjedelen av landets totale avvirkning. Etablering av rasjonelle og miljøvennlig transportløsninger for skognæringen er derfor spesielt viktig for Hedmark.

141 Konklusjon Fylkesrådet mener at elektrifisering av Røros- og Solørbanen og etableringen av en godsterminal langs Kongsvingerbanen i Glåmdalen vil kunne være et viktig bidrag for å nå de internasjonale, nasjonale og regionale mål om at mer gods skal over fra veg til bane. Fylkesrådet ønsker derfor å sette i gang arbeidet med en mulighetsanalyse for bedre godstransportavviklingen nord-sør og østvest over Kongsvinger.... Sett inn saksutredningen over denne linja

142 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 134/14 Resultat: Innst. med endring vedtatt Arkivsak: 14/5085 Tittel: Saksprotokoll: Mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling østvest og nord-sør over Kongsvinger Behandling: Fylkesrådet fremmet slikt forslag til nytt siste avsnitt: Det delegeres til fylkesdirektøren å forta justeringer i organisering og konkurransegrunnlaget hvis nødvendig. Votering: Fylkesrådets innstilling med endring enstemmig bifalt. Vedtak: I henhold til saksfremlegget for Fylkestinget vedrørende Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 sak 34/13 godkjenner Fylkesrådet at prosjektet «Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger» igangsettes i henhold til prosjektplan og konkurransegrunnlag for mulighetsanalyse. Fylkesrådet godkjenner at mulighetsanalyse får en samlet økonomisk ramme på inntil kroner. Inntil kroner kan brukes i 2014 og belastes fylkesdirektørens budsjettområde Det delegeres til fylkesdirektøren å forta justeringer i organisering og konkurransegrunnlaget hvis nødvendig. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

143 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

144 Saknr. 13/ Saksbehandler: Elise Bringslid Magne Kvam Hamar kommune - reguleringsplan for Ringgatas forlengelse mellom Vangsvegen og Stangevegen med tilliggende områder Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet anbefaler at dagløsningen for Ringgatas forlengelse videreføres i planforslaget, i tråd med fylkestingets vedtak om finansiering. 2. Fylkesrådet mener det bør legges stor vekt på at resterende grøntareal på Sæterløkka beholdes som friområde, i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler. 3. Fylkesrådet er av den oppfatning at foreslåtte bestemmelser knyttet til hensynssone bevaring av kulturminne H 570 som omfatter arbeiderboligene i B1, ikke er tilstrekkelige for å ivareta bygningene og kulturmiljøets autentisitet. Det forutsettes at bestemmelsene i punkt 4.2 Hensynssoner suppleres med: Eksisterende bygninger tillates ikke revet innen hensynssone for området B1. Hele miljøet skal bevares. og at 3 avsnitt i de samme bestemmelsene blir omarbeidet og supplert slik at følgende presisering inngår i bestemmelsen: Bygninger, anlegg og objekter som er regulert som hensynssone for bevaring av kulturmiljø, skal bevares autentisk i sin opprinnelige og ekte form. Ved eventuell endring som utskifting av bygningsdeler eller andre elementer, må det søkes kommunen om tillatelse, sjøl om reetablering skjer i samme materialer og farger. 4. Fylkesrådet ber om at det i bestemmelsen fremgår entydig at grenseverdiene for støy i T- 1442/2012, på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål skal gjelde, for eksisterende og ny bebyggelse. 1

145 ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: -Kulvertalternativet, forslag til plankart - Kulvertalternativet, forslag til reguleringsbestemmelser - Dagalternativet, forslag til plankart - Dagalternativet, forslag til reguleringsbestemmelser - Planbeskrivelse (begge alternativer i planforslaget) - Fylkeskommunens uttalelse til varsel om oppstart av planarbeidet - Fylkerådsak 193/06, saksprotokoll - Fylkesrådsak 193/06, saksframlegg - Gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler, plankart. - Gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler, bestemmelser og retningslinjer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 2

146 Saksutredning Hamar kommune - reguleringsplan for Ringgatas forlengelse mellom Vangsvegen og Stangevegen med tilliggende områder Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Innledning og bakgrunn Hamar kommune har lagt forslag til områdereguleringsplan for Ringgatas forlengelse ut til offentlig ettersyn. Planforslaget er utarbeidet av Hamar kommune, og inneholder to alternativer: «Dagløsning» og «Kulvertløsning». På grunn av politisk behandling er fylkeskommunen gitt forlenget uttalelsesfrist til Andre planer som har særlig relevans for det foreliggende planarbeidet er: - Kommuneplan for Hamar Kommunedelplan for Sørøstre bydeler, vedtatt Detaljregulering for Utstillingsplassen L, vedtatt Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer innenfor byvekstgrensen, vedtatt Områderegulering for strandsonens sentrale deler, Godsområdet, Espern bru og Jernbaneverkstedet, vedtatt Saksopplysninger plan Utredning Kommunedelplan for Sørøstre bydeler overordnet plan Revisjon av kommunedelplan for Sør-Østre bydeler forelå ved offentlig høring i 2006 med to alternativer. Alternativ 1 innebar Ringgatas forlengelse i dagløsning, og alternativ 2 viste Ringgatas forlengelse i «miljøtunnell»/kulvert. Begge alternativene inneholdt i tillegg to forslag til valg av byggeområder på utstillingsplassen, som innebar mer, eller mindre, nedbygging av det grønne området «Seterløkka» som grenser til Hamar park. Fylkesråde vedtok bl.a. følgende i sak 193/06: 1. Valg av trase for Ringgatas forlengelse: Fylkesrådet kan ut fra trafikkfordelingsvurderinger slutte seg til prinsippet om å etablere en forlengelse av Ringgata til Stangevegen ved krysset med Brugata under følgende forutsetninger: a. Alternativ 2 med kort miljøtunnel velges c. Det avsettes en sammenhengende grøntkorridor langs Ringgatas forlengelse som del av en grønn akse fra Espern/Åkersvika/Brugata langs Ringgata til Hamar park og Stadionområdet. Det varsles innsigelse om punkt c ikke tas til følge. 3

147 g. Gang- og sykkelvegtraseer føres langs Ringgata, i dagen, over tunnelltaket. Fylkesrådet begrunnet valget av miljøtunnell-/kulvert (pkt.a) med at Ringgata gjennom Briskebyen og Østbyen skiller på en uheldig måte de to bydelene fra hverandre, og at alternativ 2 (kulvert) gir den klart miljømessig beste løsningen. Begrunnelsen for varsel om innsigelse (pkt.c) var at den grønne korridoren gjennom sørøstre bydeler, som fantes i kommuneplan for Hamar og inngikk som gang- og sykkeltrase i temakart for grønnstruktur Hamar by, manglet i forslaget til kommunedelplan. Med bakgrunn i foreslått boligbebyggelse på Espern og en framtidig attraktiv strandpromenade, mente fylkesrådet at det var viktig å sikre denne grønne forbindelsen. Når det gjaldt valg av byggeområder på Utstillingsplassen, anbefalte fylkesrådet at alternativet med det største friområdet (minst grad av nedbygging) ble vedtatt. Dette med begrunnelse i Briskebyens, Østbyens, Utstillingsplassens og byens behov for et større sentralt park-/rekreasjons og lekeområde. Fylkesrådet sa videre at «Under forutsetning av gode estetiske og miljømessige tilpasninger kan grad av utnytting på de gjenstående byggearealer på utstillingsplassen økes, for å oppnå et større friområde. Etter høringsperioden justerte kommunen planforslaget, slik at en sammenhengende gang- og sykkelveg over miljøtunnellen (kulverten) ble lagt inn i plankartet og i reguleringsbestemmelsene pkt.4.1. Fylkesrådet fant at det justerte forslaget ( alternativ 2) var prinsipielt i samsvar med fylkesrådets vedtak av (sak 193/06) og trakk derfor sin varslede innsigelse. Samtidig ble det forutsatt at det gjennom planbestemmelsene skulle avsettes tilstrekkelig med ubebygde sidearealer for beplantning langs gang- og sykkeltraseen, for å sikre en korridor over lokket med grønt preg. Kommunestyret vedtok kommunedelplan for Sørøstre bydeler, alternativ 2 med Ringgatas forlengelse gjennom miljøtunnell (kulvert). Dette er videreført i kommuneplanens arealdel (gjeldende kommuneplan, vedtatt ). Områdereguleringsplan ble det varslet oppstart av arbeid med områdereguleringsplan for Ringgatas forlengelse, Utstillingsplassen og Hamar park. I sin uttalelse til oppstartvarselet bad fylkesdirektøren om at føringer i kommunedelplan for Sørøstre bydeler ble videreført i reguleringsplanen. Hamar kommune har utarbeidet planforslaget med to alternativer, «dagløsning» og kulvertløsning», som er lagt ut til offentlig ettersyn. Alternativ 1: Dagløsning Ringgatas forlengelse legges åpent i dagen gjennom Sørøstre bydeler, med langsgående sykkelfelt mellom vegbanen og fortauet. samlet vegbredde er 17,5 meter. Eiendommene nærmest vegen, på begge sider, omreguleres fra boligbebyggelse i 2 etasjer til i hovedsak bolig-, forretnings- og kontorbebyggelse i 4 etasjer. 4

148 Alternativ 2: Kulvertløsning Alternativet viderefører kulvertløsningen fra kommunedelplan for Sørøstre bydeler med hensyn til kjørebanen for biltrafikk. Gang- og sykkelforbindelsen over kulverten er ikke videreført. Samlet vegbredde er som i dagløsningen 17,5 meter. Det er ikke regulert inn sykkelfelt, men arealet mellom kjørebanen og fortauet (o_svg) er regulert til «annen veggrunn» som skal opparbeides som rabatt eller legges til fortauet. St. Olavs gate/ Andreas Pedersens gate opprettholdes som gjennomgående boliggate, men tillater kombinert formål (bolig, forretning tjenesteyting) på område BA1 hvor det i dag drives en barnehage. I kvartalene nærmest Stangevegen, syd for kulverten, åpner planforslaget for bolig- forretnings- og kontorbebyggelse (BFK 1-7). Sæterløkka og Hamar park Begge alternativene i planforslaget åpner for bebyggelse på det grønne området på Utstillingsplassen «Sæterløkka» som ligger mot Hamar park. I grensen til dagens park åpnes det for bolig- og tjenesteyting i tre og fire etasjer. Bebyggelsen skal plasseres i byggelinjen som foreslås lagt i grensen til dagens Hamar park. En del av parken omreguleres til en langsgående plass foran ny bebyggelse (GKG), med møblering, sykkelparkering o.l. tilknyttet funksjoner i den nye bebyggelsen. Gang- og sykkelveg, som i kommunedelplanen er vist langs øst-grensen i dagens park, flyttes lenger vest og etableres mellom den nye forplassen og resterende parkareal. Planfaglige vurderinger Dagløsning Det åpnes for høy utnyttelse på begge sider av Ringgata, som etter fylkeskommunens vurdering vil bidra til at barrierevirkningen som følger av den nye vegen forsterkes ytterligere. Boligområdene i Sørøstre bydeler skilles fra hverandre bak høye skjermer av tung bebyggelse som sammen danner en korridor omkring den nye vegen. Kulvertløsning Gang- og sykkelforbindelse over kulverten var en forutsetning for fylkesrådets tilslutning til kommunedelplan for Sørøstre bydeler, og ble før vedtak av kommunedelplanen i 2007 sikret i planens kart og bestemmelser. I det foreliggende planforslagets kulvertalternativ er denne gjennomgående forbindelsen fjernet, uten at dette er begrunnet eller kommentert. Syklister henvises til boliggatene omkring. Samtidig fremgår det av saken at kommunen vurderer det som en ulempe ved kulvertalternativet, at det mangler gjennomgående gang- og sykkelforbindelse. Fylkeskommunen stiller seg uforstående til dette, og ber om at sammenhengende gang- og sykkelforbindelse over kulverten legges inn igjen i planforslaget. St. Olavs gate/ Andreas Pedersens gate opprettholdes som gjennomgående boliggate, som forbinder som i dag boligområdene i Briskebyen og Østbyen. Støy Kravene i reguleringsbestemmelsene pkt. 4.1 som omhandler støy er uklare slik bestemmelsen er formulert. Vi ber om at det i bestemmelsen fremgår entydig at grenseverdiene for støy i T- 1442/2012, på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål skal gjelde, for eksisterende og ny bebyggelse. 5

149 Sæterløkka og Hamar park Fylkeskommunen vurderer det som uheldig å bebygge resterende del av Sæterløkka. Vi viser til tidligere omtalte fylkesrådssak 193/06, hvor fylkesrådet anbefalte at en størst mulig del av Utstillingsplassen skulle bevares som friområde, mot at det ble åpnet for høy utnyttelse på gjenstående byggearealer på Utstillingsplassen. Dette med begrunnelse i Briskebyens, Østbyens, Utstillingsplassens og byens behov for et større sentralt park-/rekreasjons og lekeområde. deler av Utstillingsplassen er nå under utbygging. I nylig vedtatt detaljreguleringsplan for Utstillingsplassen L, er det regulert inn et gatetun vest i planområdet som gir avstand mellom bebyggelsen og det gjenværende grøntområdet på Sæterløkka. I vår høringsuttalelse til detaljreguleringsplanen for Utstillingsplassen L, bemerket vi følgende: Anleggelse av offentlig tilgjengelig gatetun i område o_gt1 langs vestkanten av planområdet vil bidra til at den nye bebyggelsen på område F/K1 ikke vil virke privatiserende på de tilgrensende grøntområdene på vestsiden av planområdet. Med denne løsningen vil Hamar park sammen med Sæterløkka fremstå som et offentlig tilgjengelig, åpent og romslig grøntområde. I foreliggende planforslag åpnes det for bebyggelse i tre og fire etasjer, plassert i grensen mot dagens Hamar park. Parkarealet reduseres ved at deler av parken omreguleres til forplass med møblering og sykkelparkering for den nye bebyggelse på Sæterløkka. Gang- og sykkelvegen legges derfor lenger inn i parken (mot vest), hvor terrenget er kupert. For å oppnå universell utforming med hensyn til stigningsforholdene på gang- og sykkelvegen, vil den derfor måtte etableres med skjæringer(forstøtningsmurer) mot grøntarealet i parken. Planforslaget medfører på denne måten både redusert parkareal og dårligere tilgjengelighet til parken fra østsiden, i tillegg til at det tilgrensende grøntarealet på Sæterløkka bygges ned. Bildet viser Hamar park og det grønne området på Utstillingsplassen (Sæterløkka). Parkeringsplassen (til høyre for Sæterløkka på bildet) er nylig regulert til byggeområde, og er nå under utbygging. Gang og sykkelveg langs grensen av Hamar park, som er vist i kommunedelplan for Sørøstre bydeler, foreslås flyttet vestover og inn i den kuperte delen av parken. Deler av parken (langs grensen til Sæterløkka) foreslås omregulert til forplass for ny bebyggelse. Etter en samlet planfaglig vurdering anbefales det at kulvertalternativet for Ringgatas forlengelse videreføres i planforslaget og at resterende grøntareal på Sæterløkka beholdes som friområde, i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler. 6

150 Saksopplysninger - kulturminnevern Det er flere typer hensynssoner innenfor planområdet som også omfattes av kommunedelplan for kulturminner. Innenfor planområdet har spesielt Smågårdene eller «De syv søstre» som bebyggelsen også blir kalt, en definert høy verneverdi. De ble opprinnelig oppført som arbeiderboliger for Norrøna skofabrikk, og kulturmiljøet inngår i Riksantikvarens register over nasjonale kulturminner i by, NB-registeret. I forbindelse med oppstartvarsel i 2011 varslet Fylkesrådet innsigelse til fremtidig regulering dersom hensyn til kulturmiljøet i smågårdene (boligområdet B1 i planforslaget) ikke ble ivaretatt. Planforslaget opphever reguleringsplan for smågårdene (plan ID 252), denne ble utarbeidet i 1977 etter gammelt lovverk, men planen ble stadfestet senere etter nyere lovverk gjennom kommunedelplan for sørøster bydeler i Foreliggende planforslag for Ringgatas forlengelse vil etter vedtak bli gjeldene foran andre eldre planer. I kommunedelplan for kulturminner, sist revidert , er Østbyen i verneklasse 1 og Briskebyen i verneklasse 2. Det betyr at disse bydelene har historiske områdekvaliteter som gjennom planen er vedtatt og som skal tas hensyn til i nye planforslag. Hamar park har en lang historie som folkepark for distriktet og regionen. Parken har betydelig kulturhistorisk verdi og omfattes av kommunedelplan for kulturminner som park med historisk betydning. Parken er viktig i forbindelse med fylkeskommunens satsing på historiske hager og grøntanlegg. Hamar park ble etablert i 1879, og er en gave til Hamar fra Anne Olsdatter Diesen. Arealet som opprinnelig ble gitt er betydelig redusert ved at det er solgt ut fra kommunen og deretter nedbygget. Kulturminnefaglige vurderinger Områdekarakteren er alltid vesentlig i kulturminnesammenheng. Foreslått bebyggelsesmønster i planforslaget tar på mange områder ikke hensyn til områdekarakteren som kulturminneplan er ment å ivareta for Østbyen og Briskebyen. Reguleringsforslaget bryter på vesentlige steder med vedtatt kulturminneplanen. I bearbeidelsen av planforslaget videre bør en i større grad legge bestemmelsene i kommunedelplanen til grunn og videreføre bydelenes områdekarakter. Foreslått parkering for smågårdene (B1)nord for bebyggelsen er en god løsning for disse eiendommene. Alle syv eiendommene bør ha parkeringsplass der, i tillegg til gjesteparkering. Det bør være anledning til oppføring av syv enkeltgarasjer, og det bør vurderes å stille krav om at oppføringen gjennomføres samlet og med et enhetlig uttrykk. Boligområdet B1 (smågårdene) er som nevnt arbeiderboliger oppført for Norrøna skofabrikk rundt 1910 i jugendstil. Bebyggelsen representerer i nasjonal sammenheng viktig industri- og sosialhistorie. For Hamar er i tillegg arkitekturhistorien viktig. Bestemmelsene i punkt 4.1 og 4.2 er ikke tilstrekkelig detaljerte til å kunne ivareta kulturminnehensyn i dette sårbare kulturmiljøet, som har både lav tålegrense og nesten ikke utbyggingspotensiale. For eksempel vil bruksendring og ombygging av uthus til bolig, kontor o.l. som foreslåtte bestemmelser gir rom for, ikke kunne aksepteres. Foreslåtte bestemmelser åpner også for nye tilbygg og sidebygninger. Fylkeskommunen mener det må utformes egne bestemmelser i et nytt punkt som ivaretar kulturminneverdiene i boligområde B1. Smågårdene (B1) er i kommunedelplan for kulturminner båndlagt til bevaring i påvente av regulering, og det forutsettes at det utarbeides klare og detaljerte bestemmelser på reguleringsplannivå. Bestemmelsene slik de foreligger åpner for muligheter til vesentlige endringer som ikke er forenlig med et bygningsmiljø i fredningsklasse. 7

151 I et så sårbart og utsatt miljø er det vesentlig at bygningene og miljøet opprettholder sin autentisitet og at attraksjonsverdien ikke blir forringet. Det bes derfor om at riveforbud og autentisiteten blir nærmere presisert gjennom gode bestemmelser. Fylkeskommunen forslår følgende formulering i forhold til riveforbud: Eksisterende bygninger tillates ikke revet innen hensynssonen. Hele miljøet skal bevares. I avsnitt 3 under 4.2 hensynssoner står følgende i forslag til bestemmelser: Bygninger herunder opprinnelige uthus kan settes i stand og endres under forutsetning av at bygningens målestokk, takformer, fasader, dør- og vindusutforming, materialvalg og detaljer opprettholdes eller tilbakeføres til tidligere utførelser eller på annen måte utføres antikvarisk og arkitektonisk tilfredsstillende. Mindre tilbygg og sidebygninger som tilpasser seg bebyggelsesstrukturen og bygningstypen kan tillates. Denne formuleringen åpner for mye skjønn og uklarheter. Det bes om at denne omarbeides og at følgende blir presisert: Bygninger, anlegg og objekter skal bevares autentisk i sin opprinnelige og ekte form. Ved eventuell endring som utskifting av bygningsdeler eller andre elementer, må det søkes kommunen om tillatelse, sjøl om reetablering skjer i samme materialer og farger. I avsnitt 2 under 4.2 i bestemmelsene står det at Kulturavdelingen hos fylkesplansjefen kan gi råd og veiledning. Det bes om at dette rettes opp til Samferdsel, kulturminner og plan v/kulturminneavdelingen. Avvikling av tung trafikk på veistrekningen Ringgatas forlengelse vil virke inn mht. støy, støv, rystelser og annen miljøbelastning på kulturmiljøet i boligområde B1. Miljøbelastning som støy, støv m.m. vet man forårsaker helseskader og reduserer bokvaliteten. I bestemmelser til støy er det henvist til planbeskrivelsen pkt. 4.5, mens det er pkt. 4.6 som omhandler støy. Bestemmelser om avbøtende tiltak mot støy i eksisterende boligområde må være konkrete. Bygningsmessige tiltak mot støy skal tilpasse seg vernehensyn som denne planen eller andre gjeldende planer skal ivareta. Kulturminnemyndighetens holdning til bygningsmessige endringer vil være streng, siden dette er arbeiderboliger som har nasjonal kulturminneverdi samtidig som endringspotensialet er lite. Bruk av støyskjermer bør unngås, støyskjermer tett innpå et bolig- og kulturmiljø som dette anbefales ikke. Eldre bebyggelse i området har en fundamenteringsmåte delvis på løsmasser, bygningene absorberer vibrasjoner fra tunge kjøretøy via grunnen. Dette påvirker både tyngre og lette konstruksjoner i husene og det kan skade dem dersom det ikke blir tatt hensyn til. Opplevelsen av rystelser påvirker beboerne negativt og reduserer bo- og livskvalitet. Avbøtende tiltak for å redusere konsekvensene av denne type miljøbelastning ved å begrense rystelser og vibrasjoner. Dette bør fremgå i reguleringsbestemmelsene. Som kulturhistorisk park er Hamar park viktig og inngår derfor i kommunedelplan for kulturminner. Parken omfattet et mye større areal enn i dag, da denne delen av eiendommen Disen ble gitt til Hamar by. Deler av opprinnelig areal er bygget ned, og andre arealer er også under press i forbindelse med utbygging. Det bør tilstrebes at grøntområder tilrettelegges for sammenhengende bruk for publikum, i tråd med det som var hensikten den gangen arealet ble gitt i gave til Hamar Bys Vel. Grønt-områdene bør gjøres så store og sammenhengende som mulig, og den gjenværende delen av Seterløkka bør tillegges parkarealet. Det bygges mange nye boliger i området, og redusert parkareal vil gi redusert attraktivitet. Det er ikke logisk å redusere parkområdet samtidig som flere 8

152 mennesker kommer til å sogne til området i fremtiden. Å redusere parkarealet vil ha størst negativ betydning for barn og unge. Blokkbebyggelse helt inntil parkområdet vil også legge et visuelt beslag på arealer, og dette vil redusere bruksverdien som offentlig park vesentlig. Parken vil få et privat preg og vil kunne bli oppfattet som en forhage for bebyggelsen og publikum vil vegre seg for å bruke østlige deler av parken. I fylkeskommunens merknader til varsel om oppstart av planarbeid oppfordret vi til at en i planens fellesbestemmelser tok inn en standardtekst med henvisning til kulturminneloven 8. Varslingsplikt etter kulturminneloven 8, andre ledd skal tas inn i planens fellesbestemmelser. Vi kan ikke se at dette er gjort. Det påminnes derfor om at varslingsplikten ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner må inn i planens fellesbestemmelser. Følgende tekst anbefales: Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes Hedmark fylkeskommunes kulturminneavdeling, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd. Fylkesrådets vurderinger Ringgatas forlengelse har lenge vært del av en planlagt helhet i vegsystemet i Hamar kommune. Vegforbindelsen er del av kommuneplanen i Hamar. Fylkestinget har vedtatt finansiering av vegen i Handlingsprogram for fylkesveger med 87,7 millioner kroner. Fylkesrådet har i tidligere uttalelser angående Ringgatas forlengelse anbefalt kulvertalternativet og lagt betydelig vekt på grøntstrukturer og gang-/sykkelforbindelser. Planfaglig angis fortsatt anbefaling av kulvertalternativet. Ved fylkestingets behandling av Handlingsprogram for fylkesveger redegjorde saksframlegget for at finansieringen av Ringgatas forlengelse var basert på dagløsningen (FT-sak 42/13: «Av Hamarregionenes ramme er omtrent halvparten av midlene etter HPs forslag foreslått til tiltak innen Hamar kommune hvorav mesteparten til ulike tiltak i Ringgata og to kryssutbedringer i Stangevegen. HPs forslag innebærer 87,7 mill. kroner til Ringgatas forlengelse gjennom Briskebyen. Kostnadene for Ringgata er beregnet etter dagalternativet.» I henhold til beregninger fra 2012 er en kulvertløsning er beregnet til å være om lag 40 millioner kroner dyrere enn dagløsningen. Med tanke på helheten i Handlingsprogram for fylkesveger er derfor kostnadene knyttet til Ringgatas forlengelse en vesentlig faktor. Selv om fylkesrådet tidligere har anbefalt kulvertløsning, og den planfaglige vurderingen er å anbefale kulvertløsning, forholder fylkesrådet seg til at fylkestingets vedtak av finansieringen er basert på dagløsning. 9

153 Å bebygge resterende del av Sæterløkka vurderes som en uheldig løsning. Det bør legges stor vekt på å beholde resterende grøntområder i denne delen av Hamar. Det er vesentlig for område B1, smågårdene, at sakens kulturvernfaglige vurderinger legges til grunn for endelig planvedtak i Hamar kommune. Dette verdifulle bygningsmiljøet må få tilstrekkelig vern gjennom presise nok bestemmelser for området. Konklusjon Fylkesrådet vil, i tråd med fylkestingets vedtak om finansiering, anbefale at dagalternativet videreføres i planen for Ringgatas forlengelse. Det bør legges stor vekst på å beholde resterende grøntområder i denne delen av Hamar. Slik fylkesrådet vurderer det ivaretar ikke bestemmelsene i planforslaget et tilstrekkelig vern av arbeiderboligene. Bestemmelsene åpner for muligheter til vesentlige endringer som ikke er forenlig med et bygningsmiljø i fredningsklasse. I et så sårbart og utsatt miljø er det vesentlig at bygningene og miljøet opprettholder sin autentisitet og at attraksjonsverdien ikke blir forringet. Det bes derfor om at riveforbud og autentisiteten blir nærmere presisert gjennom gode bestemmelser. Bygningsmessige tiltak mot støy bør tilpasse seg vernehensyn. Bruk av støyskjermer bør i størst mulig grad unngås i forhold til Smågårdene, og det bør vurderes andre former for støybegrensende tiltak.... Sett inn saksutredningen over denne linja 10

154 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 135/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/10973 Tittel: Saksprotokoll: Hamar kommune - reguleringsplan for Ringgatas forlengelse mellom Vangsvegen og Stangevege... tilliggende områder Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesrådet anbefaler at dagløsningen for Ringgatas forlengelse videreføres i planforslaget, i tråd med fylkestingets vedtak om finansiering. 2. Fylkesrådet mener det bør legges stor vekt på at resterende grøntareal på Sæterløkka beholdes som friområde, i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Sørøstre bydeler. 3. Fylkesrådet er av den oppfatning at foreslåtte bestemmelser knyttet til hensynssone bevaring av kulturminne H 570 som omfatter arbeiderboligene i B1, ikke er tilstrekkelige for å ivareta bygningene og kulturmiljøets autentisitet. Det forutsettes at bestemmelsene i punkt 4.2 Hensynssoner suppleres med: Eksisterende bygninger tillates ikke revet innen hensynssone for området B1. Hele miljøet skal bevares. og at 3 avsnitt i de samme bestemmelsene blir omarbeidet og supplert slik at følgende presisering inngår i bestemmelsen: Bygninger, anlegg og objekter som er regulert som hensynssone for bevaring av kulturmiljø, skal bevares autentisk i sin opprinnelige og ekte form. Ved eventuell endring som utskifting av bygningsdeler eller andre elementer, må det søkes kommunen om tillatelse, sjøl om reetablering skjer i samme materialer og farger. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

155 4. Fylkesrådet ber om at det i bestemmelsen fremgår entydig at grenseverdiene for støy i T-1442/2012, på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål skal gjelde, for eksisterende og ny bebyggelse. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

156 Saknr. 14/ Saksbehandler: Elisabeth Seip DS Skibladner. Økt tilskudd Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet øker tilskuddet til DS Skibladner v/as Opplandske Dampskibsselskap i 2014 med foreslått andel på kr slik at tilskuddsbeløpet for 2014 beløper seg til kr Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr med en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - AS Oplandske Dampskibsselskap: Brev vedrørende økt støtte til DS Skibladner datert Oppland fylkeskommune: mail vedrørende økt støtte til Skibladner - Oppland fylkeskommune: Sak til fylkesutvalget datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

157 Saksutredning DS Skibladner. Økt tilskudd Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn DS Skibladner eies og drives av AS Oplandske Dampskibsselskap og har gått i rutetrafikk på Mjøsa siden Båten omtales som verdens eldste rutegående hjuldamper. Foruten å tjene lokalsamfunnet omkring Mjøsa, fikk Skibladner raskt betydning for turismens utvikling. Allerede fra begynnelsen av 1900-tallet var turisme et viktig grunnlag for driften av Skibladner. Skibladner ble fredet av Riksantikvaren på sin 150 års dag i De tre fylkeskommunene, kommunene rundt Mjøsa samt representanter fra næringslivet har aksjer i båten. I tillegg til inntekter fra rutebåttrafikken mottar Skibladner årlig støtte til drift fra staten, fylkeskommunene og kommunene. Dette er ikke tilstrekkelig og Oplandske Dampskipsselskap ber nå om hjelp til klare de økonomiske utfordringene. Saksopplysninger fakta Skibladner sliter økonomisk og har søkt de tre fylkeskommunene og de 7 kommunene rundt Mjøsa om økt tilskudd på til sammen en økning på kr for De begrunner dette med at driftskostnadene har økt vesentlig de siste 10 årene, mens rammebetingelsene for drift i liten grad har økt. De klarer ikke å dekke inn økte kostnader med økte priser på varer og tjenester. I argumentasjonen påpeker eierne spesielt at: normalsomrene kommer sjeldnere Økte offentlige krav krever flere ressurser Økt kostnadsnivå generelt Tilskuddene øker ikke tilsvarende Ikke mulig å ta ut mer i markedet I tillegg til denne søknaden arbeider selskapet med å få økt støtten fra staten, bedrifter og flere stiftelser. Når det gjelder øvrig informasjon om nøkkeltall, tilskudd med mer vises til vedlagte søknad. Fylkeskommunene og kommunene gir årlige driftstilskudd til Skibladner på til sammen ca 1,2 millioner kroner. Kulturdepartementet bidrar med kroner. Riksantikvaren gir betydelige beløp hvert år til restaurering, istandsetting og vedlikehold. For 2014 dreier det seg om kr Det ble avholdt et møte vedr Skibladners økonomiske situasjon på Scandic i Hamar den 17. januar i år der alle ordførere i Mjøskommunene og politisk ledelse i Hedmark og Oppland fylkeskommuner deltok. Det ble konkludert med at en skulle arbeide videre med en løsning for å støtte opp om den vanskelige situasjonen som fartøyet har kommet opp i. Oppland fylkeskommune påtok seg oppdraget med å koordinere arbeidet. Basert på innspill fra AS Oplandske Dampskibsselskap ble det lagt fram ulike modeller for finansiering. Disse ble drøftet på et møte på Honne, Biri den 21.februar.

158 Det var stort sett enighet om at den beste måten å fordele tilskuddet var en fordeling etter samme forhold som gitte tilskudd i Fra: Tilskudd Tilskudd Forslag Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Akershus fylkeskommune Østre Toten kommune Hamar kommune Lillehammer kommune Eidsvoll kommune Gjøvik kommune Ringsaker kommune Stange kommune Sum Oppland fylkeskommune fremmet egen sak til fylkesutvalget den 11.mars. Oppland ga tidligere et mindre beløp enn Hedmark, og de ble enige om å legge seg på samme nivå, og i tillegg øke sin andel. Oppland vedtok følgelig å øke andelen til AS Opplandske Dampskibsselskap med til sammen kr som gir et årlig tilskudd på kr slik foreslått i tabellen over. Saken er behandlet av Ringsaker kommune som har vedtatt å øke sin andel med kr om gir et årlig tilskudd på kr Hamar som har vedtatt å øke sin andel med kr som gir et årlig tilskudd på kr Det vil bli framlagt saker i de andre kommunene i løpet av våren. Intensjonen er at det økte tilskuddet for 2014 videreføres. Hedmark fylkeskommune har for sesongen 2014 utbetalt det faste årlige tilskuddet. Prisjustert utgjør dette kr Det forutsettes følgelig en økning av tilskuddet med kr , fra kr til kr Det er lite ressurser til disposisjon under den aktuelle posten kulturverntiltak. Tilskuddet til Skibladner utgjør allerede i dag en stor del av denne. Ut over de faste tilskudd til Skibladner, Fæmund II og Domkirkeodden er det kun kr til fordeling. Beløpet er langt på vei allerede disponert og det er gjort forslag til prioriteringer av resterende beløp. Kr er allerede disponert, og det resterende beløp er foreslått til et samarbeidsprosjekt om landbruksbygg mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Østfold og Akershus. Denne saken skal behandles i fylkesrådet i mai/juni. Vurderinger Skibladner er en svært viktig turistattraksjon og transportmiddel for Mjøsregionen. Fartøyet er Norges eneste hjuldamper og eldste skip i jevnlig drift. Det er dessuten verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk. Dette gjør Skibladner unik både i nasjonal og internasjonal målestokk. Riksantikvaren fredet skipet i 2006 noe som understreker verneverdien og viktigheten av fartøyet for landets historie.

159 Skibladner har blitt en viktig merkevare for innlandet og Mjøsa. Det er derfor av stor betydning at dette viktige kulturminnet fortsatt kan være i aktiv trafikk. Vern gjennom aktiv bruk er i samsvar med vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer og fylkeskommunes målsettinger for kulturarven. Det anses som et viktig løft og et nødvendig samarbeidstiltak i hele regionen å kunne ha Skibladner i mest mulig i aktiv bruk. Det er verdt å merke seg at beløpet på 1,2 millioner fra kommuner og fylkeskommuner har holdt seg nærmest uforandret de siste årene. Dette gjør at det nå er viktig at en i fellesskap kommer fram til en varig løsning med økte tilskudd for 2014 og årene framover. Det er få ressurser til kulturverntiltak, og Skibladner får allerede en stor andel av potten. Det er ikke ressurser til å øke beløpet innenfor budsjettet for kulturminneverntiltak innenfor eksisterende rammer. Beløpet på kr foreslås derfor belastet fylkesrådets disposisjonspost for Konklusjon Fylkesrådet er godt kjent med Skibladners økonomiske vanskeligheter og ønsker i samarbeid med de 2 andre fylkeskommunene og de 7 kommunene rundt Mjøsa å bidra til at Skibladner fortsatt kan være et kulturminne i aktiv trafikk. I samsvar med foreslått fordeling av en økning på totalt kr foreslås en styrking av det faste tilskuddet med kr slik at Hedmark og Oppland fylkeskommuner begge gir et beløp på kr årlig.... Sett inn saksutredningen over denne linja

160 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 136/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4898 Tittel: Saksprotokoll: DS Skibladner. Økt tilskudd Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet øker tilskuddet til DS Skibladner v/as Opplandske Dampskibsselskap i 2014 med foreslått andel på kr slik at tilskuddsbeløpet for 2014 beløper seg til kr Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr med en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

161 Saknr. 12/ Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

162 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

163 Saksutredning Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner Innledning og bakgrunn Samarbeidet i Arena Innlandet ble etablert i 2004 og ble evaluert i en rapport utarbeidet av NIVI Analyse i Denne ble behandlet i de to fylkestingene sommeren, høsten Da ble det samtidig fastsatt en politisk plattform og med definerte satsingsområder for samarbeidet. Samtidig ble organiseringen endret. Arena Innlandet drøftet i sitt møte den behovet for å se nærmere på hva samarbeidet skal omfatte og hvordan det best kan organiseres videre framover. Hensikten var å få til et mer effektivt samarbeid med bedre framdrift og gjennomføring på de politisk prioriterte fellesområdene. De to administrasjonene ble bedt om å utarbeide et notat om erfaringene i lys av fylkestingenes respektive vedtak i Dette ble behandlet i Arena Innlandet sitt møte Saksutredning med vurderinger Den politiske ledergruppen i Oppland og fylkesrådet i Hedmark anbefaler nå et forslag som innebærer en endret organisering av det videre samarbeidet samtidig som det også legges fram en parallell sak om de politiske samarbeidsområdene. Hedmark og Oppland fylkeskommuner vil videreføre samarbeidet på strategisk viktige områder for den kortsiktige og langsiktige utviklingen i Innlandet. Samarbeidet tar utgangspunkt i tre hovedoppgaver: Politikkutvikling for alle deler av innlandet Felles utviklingsarbeid som løfter hele Innlandet Påvirke nasjonale myndigheter Det vises her til egen FT-sak om innholdet i det politiske samarbeidet. For å understøtte både de politiske og de faglige/administrative samarbeids-prosessene er det behov for å ha struktur og rutiner som sikrer kontinuitet og framdrift. Dette handler om en struktur som klargjør ansvar og myndighet, samtidig som rutiner skal sikre den daglige oppfølgingen. Ny organisering av samarbeidet: Det politiske samarbeidet har fram til nå vært formalisert gjennom «Arena Innlandet». Dette er en samarbeidsmodell med et plenumsorgan bestående av to politiske ledergrupper og med representasjon fra opposisjonen i de to fylkestingene. Dette innebærer et organ på 14 personer.

164 Det holdes etter planen 4 møter pr. år og det gjennomføres i tillegg 1-2 felles fylkestingssamlinger pr år. Erfaringene de siste årene er at et så stort plenumsorgan ikke uten videre bidrar til den forankringen og videreutviklingen av samarbeidet som har vært intensjonen bak dagens organisering. Møteplanene har også ofte blitt endret og frammøtet har vært skiftende. Årsakene kan være mange og velbegrunnede, men endrer ikke det faktum at organet ikke har fungert slik man opprinnelig har hatt som ønske. Dette var også bakgrunnen for at Arena Innlandet i sitt møte i september 2013 ba om at organiseringen også ble nærmere vurdert sammen med utviklingen av det politiske grunnlaget. Det legges i denne saken derfor opp til at fylkestingene, med virkning fra juni 2014, beslutter endret organisering av det videre samarbeidet. Målsettingen med den foreslåtte endringen er å oppnå et mer målrettet arbeid gjennom: - Spissere innsats - Prosjektstyring - Forankring i fylkestingene Prosjektorganisering Det fremmes nå forslag om at det store samarbeidsorganet Arena Innlandet avvikles samtidig som de overordnete linjene i større grad løftes opp til behandling i fellessamlingene for de to fylkestingene. Dette skal skje gjennom årlige behandlinger av årsrapporter og status for det prosjektarbeidet som er etablert gjennom samarbeidet. I tillegg dreies ressursene over fra dagens møteforum (Arena Innlandet) til deltakelse i tydelig definerte prosjekter hvor politisk ledelse og representanter for opposisjonen leder arbeidet gjennom egne styringsgrupper. Dette vil sikre mer målrettet arbeid, bedre framdrift og tydeligere ressurser til arbeidet. Der det opprettes styringsgrupper fastsettes sammensetningen etter dialog med representanter for opposisjon i de to fylkestingene, slik dette er gjort i Prosjekt for Skog- og trestrategien. Med en slik omlegging vil det også kunne ligge til rette for involvering av flere fylkestingsrepresentanter enn i dag og at arbeidet vil oppleves mer målrettet, konkret og meningsfylt for de som involveres. På denne måten vil også den politiske innsatsen gi større effekt på de prioriterte områdene. Det er viktig at eksisterende samarbeidsorganer og fora, hvor våre to fylkeskommunene deltar sammen med andre aktører, utnyttes best mulig. Eksempler her er Østlandssamarbeidet, diverse fora innenfor samferdsel (veg og bane) og samarbeidsfora med Sykehuset Innlandet. Egne utviklingsprosjekter for våre to fylkeskommuner skal derfor primært rettes inn mot et svært avgrenset antall prioriterte områder som ellers ikke er dekket opp gjennom egen organisering eller pågående prosesser. Det legges også vekt på å sette inn ressurser der hvor de gjensidige gevinstene («vinn-vinn») er store og hvor fylkeskommunene allerede i dag investerer både politiske, faglige og økonomiske ressurser. Hensikten er altså å kunne utnytte enda bedre de ressursene vi bruker på arbeidet, allerede i dag.

165 Daglig ledelse Med utgangspunkt i fylkestingenes drøftinger og vedtak er det fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark sin oppgave å følge opp og gjennomføre det videre samarbeidet. For å sikre kontinuitet skal det legges årlige møteplaner som sikrer minimum 4 møter pr. år. Fylkesordfører og fylkesrådsleder er oppdragsgiver for samarbeidsprosjektene/tiltakene som etableres. Forslag STRUKTUR POLITISK SAMARBEID MELLOM OPPLAND OG HEDMARK FYLKESKOMMUNER pr. juni 2014 Utrykt vedlegg Notat: Arena Innlandet Erfaringer og status for samarbeid mellom Hedmark og Oppland våren 2014 ( historikk og erfaringer fra samarbeidet i perioden )... Sett inn saksutredningen over denne linja

166 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 137/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll: Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

167 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 138/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll: Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

168 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 46/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Repr. Kai Holdnes Jørgensen (H) ble innvilget permisjon fra kl Tilstede: 8 representanter Repr. Terje A. Hoffstad (A) ble oppnevnt som ny saksordfører. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

169 Saken legges fram for fylkestinget med representanten Terje A. Hoffstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

170 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 47/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Repr. Terje A. Hoffstad (A) ble oppnevnt som saksordfører. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Terje A. Hoffstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

171 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 46/14 Resultat: Vedtatt m/endring Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Christian Haugen (SV) fremmet følgende forslag om å endre punkt 2, slik at det blir samsvar mellom vedtak i Oppland og Hedmark fylkesting. Han foreslo å endre punkt 2 slik som følger: Den formelle beslutningen om eventuelle oppgaver og prosjekter fattes av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland. Votering: Komiteens innstilling på punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling på punkt 2 og endringsforslag fremmet av Haugen (SV), ble Haugens forslag enstemmig vedtatt. Komiteens innstilling på punkt 3 ble vedtatt med 30 mot 1 stemme. Vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1.«Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. Den formelle beslutningen om eventuelle oppgaver og prosjekter fattes av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

172 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

173 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 47/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

174 Saknr. 12/ Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

175 Saksutredning Politisk samarbeid i Innlandet Innledning og bakgrunn Fylkestinget inviteres til å drøfte og gi innspill til innhold i det politiske samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner. De politiske ledergruppene sammen med den administrative ledelsen i begge fylkeskommunene har med bakgrunn i vedtak fra Arena Innlandet startet arbeidet med en plan for videreføring av politisk samarbeid i Innlandet. Planen skal være et strategi- og styringsdokument på overordnet nivå og synliggjøre hvilke samarbeidsområder som skal prioriteres. Saksopplysninger med vurderinger Hedmark og Oppland, med sine tydelige fellestrekk, fortrinn og utfordringer, er et naturlig samarbeidsområde. Ved å videreutvikle samarbeidet vil fylkene bli en sterkere allianse og oppnå mer samlet enn hver for seg og være svar på morgendagens utfordringer. Dette samarbeidet bør ta sitt utgangspunkt i de to fylkenes regionale planstrategier. På helt sentrale utviklingsområder er disse planene sammenfallende og gir et godt felles ståsted for å utvikle det videre samarbeidet på en målrettet måte. Samarbeidet skal derfor ta utgangspunkt i våre felles mål for utviklingen av Innlandet og bygge på tillit og samhandling, initiativ og nytenking. Gjennom samarbeidet kan Innlandet profileres som en region med ressurser som er av stor betydning for utviklingen i Norge. Hedmark og Oppland fylkeskommuner vil videreføre samarbeidet på strategisk viktige områder for den kortsiktige og langsiktige utviklingen i Innlandet. Det eksisterende samarbeidet på områder som samferdsel, landbruk, kompetanse, innovasjon, forskning og utvikling skal derfor videreføres. Dette gjelder også prosjekter som for eksempel arbeidet med felles skog- og trestrategi for Innlandet. Videre skal det stimuleres til løpende kontakt og samarbeid mellom våre to fagadministrasjoner. I videreføringen av samarbeidet foreslås det å løfte fram kompetanse som et eget prioritert satsingsområde. Kompetanse er et viktig virkemiddel for vekst og utvikling. Innlandet har både utfordringer og styrker knyttet til kompetanse. Utviklingsarbeidet skal forsterke det arbeidet som allerede utføres og bygge opp om en langt sterkere kultur for læring i Innlandet og innlandets befolkning spesielt. Satsingsområdet skal omfatte alle kommuner i Innlandet.

176 Til grunn for arbeidet ligger fylkenes overordnede mål hentet fra de regionale planstrategiene: Mulighetenes Oppland -nærings- og stedsutvikling -kompetanse -samferdsel Flere innbyggere og vekst i antall arbeidsplasser i Oppland Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark innbyggere i 2020 Samarbeidsstrategier for -kompetanse og næringsutvikling -infrastruktur -klima, energi og naturressurser -attraktivitet Overordnet mål for samarbeidet VEKST befolkningsvekst og økt verdiskaping Ta en nasjonal posisjon på områder der Innlandet har ressurser og styrke Profilere og synliggjøre Innlandets attraktivitet/kvaliteter/fortrinn og utviklingskraft Gjennom felles politikkutvikling være premissleverandør for nasjonal politikkutforming Påvirke kommunereformen og det framtidige regionale nivået Økt kompetanse på flere nivå Dele beste praksis Ta del i den økonomiske veksten Samarbeidet tar utgangspunkt i tre hovedoppgaver: Politikkutvikling for alle deler av innlandet Felles utviklingsarbeid som løfter hele Innlandet Påvirke nasjonale myndigheter Dette skal oppnås ved å utvikle en alliansestrategi og bygge videre på det gode samarbeidet som pågår. Spesiell oppmerksomhet på samarbeid med kommunene i hele Innlandet.

177 Strategiske samarbeidsområder Samarbeidet mellom de to fylkeskommunene har gjennom 10 år gitt viktige bidrag til en mer helhetlig regional utvikling. Det politiske samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner skal bygge videre på disse erfaringene. Dette gjelder spesielt innenfor områder som samferdsel (NTP og kollektivtrafikk), kultur (teater og film), landbruk (skog- og tre), kompetanse/fou (Regionalt forskningsfond, universitets/høgskoleutvikling og Virkemidler for regional FoU og innovasjon, VRI). Det er derfor viktig å videreføre det målrettede samarbeidet på disse områdene med vekt på: Samferdsel Landbruk/jord og skog Innovasjon og FoU Dette arbeidet vil følge etablerte strukturer for både faglig/administrativt samarbeid og et godt innarbeidet politisk samarbeid med prioritering av innsats og virkemidler. Politisk ledergruppe i Oppland og fylkesrådet i Hedmark har i fellesskap pekt spesielt på området Kompetanse og vil anbefale at dette gis ekstra oppmerksomhet i det videre samarbeidet. I denne vurderingen ligger det også en målsetting om også å kunne være en proaktiv og konstruktiv bidragsyter til regjeringens Innlandsutvalg som skal avlevere sin rapport sommeren/høsten Kompetanse En av Innlandets største utfordringer er svak arbeidsplassutvikling, spesielt innen næringer som vokser nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har vi en urovekkende lav andel av befolkningen med høyere utdanning. Den store andelen elever som ikke fullfører videregående skole forsterker denne utviklingen. Kompetanse er en avgjørende faktor i velferdsutviklingen i samfunnet, både for arbeids- og næringsliv og for den enkeltes personlige utvikling. Utdanningsmiljøene og befolkningens utdanningsnivå blir derfor enda viktigere for næringslivets konkurransekraft i årene som kommer. Innlandet trenger en sterkere bevissthet og forståelse for læring, kunnskap og kompetanse som avgjørende for vekst i eksisterende bedrifter og utvikling av nye arbeidsplasser. Ny kunnskap og kompetanse er viktig for å ta del i den veksten som finner sted i landet forøvrig. Den store veksten skjer i de kompetanseintensive næringene. Høy kvalitet på grunnskole og videregående opplæring er derfor helt avgjørende for at ungdom skal ha et godt utgangspunkt for jobb og høyere utdanning. Opplæringen skal gi mestringsopplevelser, motivasjon og solide basiskunnskaper. Dette gir en robust plattform for læring gjennom hele livet. Et tettere samarbeid skole-næringsliv gir fortrinn for norsk verdiskaping og dermed verdiskaping i Innlandet. Det ligger derfor store muligheter i å bygge nære relasjoner mellom bedrifter og regionale, nasjonale og internasjonale forsknings- og utdanningsmiljøer for å utvikle næringsklynger og regionale innovasjonssystem i Innlandet.

178 Med bakgrunn i utfordringene og mulighetene må det målrettet og tålmodig innsats til. Slik målrettet innsats kan være: Læringslivet livslang læring Strategisk satsing på hvordan utdanningssystemet fra videregående opplæring, fagskole, høyskole og andre tilbydere kan skreddersy opplegg ut fra bedriftenes/ virksomhetens behov både for formell utdanning og annen kompetanseheving. Et tettere og mer strategisk samarbeid mellom skole og næringsliv i hele utdanningsløpet gir økt verdiskaping. Markedsorienterte og lærende klynger og nettverk Utvikling av klynger, nettverk og samarbeid med kunnskapsflyt mellom bedrifter og FoU-miljøer kan bidra til å forsterke og utnytte fylkets konkurransefortrinn nasjonalt og internasjonalt. Attraktive arbeidsplasser framtidige kompetansearbeidsplasser Fokus entreprenørskap i den hensikt å etablere vekst bedrifter. Utvikle arbeidsplasser innenfor de bransjer som vokser, med vekt på forretningsmessig tjenesteyting. Innovasjon i offentlig sektor Utnytte og utvikle høgskole- og kompetansemiljøene i Innlandet sin kompetanse på offentlig virksomhet. Utvikle næringslivets forretningsmuligheter i skjæringspunktet mellom høgskole- /kompetansemiljøer og offentlig virksomhet. Konklusjon Fylkestinget inviteres til å drøfte og gi innspill til innholdet i det videre politiske samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner. På grunnlag av denne behandlingen bes fylkesrådsleder i samarbeid med fylkesordfører i Oppland konkretisere de aktuelle samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter.... Sett inn saksutredningen over denne linja

179 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 138/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll: Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

180 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 137/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll: Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

181 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 46/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Repr. Kai Holdnes Jørgensen (H) ble innvilget permisjon fra kl Tilstede: 8 representanter Repr. Terje A. Hoffstad (A) ble oppnevnt som ny saksordfører. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1. «Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. De formelle beslutningene om innhold og organisering av samarbeidet fattes av fylkesordfører i Oppland og fylkesrådsleder i Hedmark. Fylkesordfører og fylkesrådsleder har i oppgave å fremme det kontinuerlige samarbeidet mellom de to fylkeskommunene i tråd med fylkestingenes anbefalinger. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

182 Saken legges fram for fylkestinget med representanten Terje A. Hoffstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

183 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 47/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Repr. Terje A. Hoffstad (A) ble oppnevnt som saksordfører. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Terje A. Hoffstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

184 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 46/14 Resultat: Vedtatt m/endring Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Arena Innlandet - Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune Behandling: Christian Haugen (SV) fremmet følgende forslag om å endre punkt 2, slik at det blir samsvar mellom vedtak i Oppland og Hedmark fylkesting. Han foreslo å endre punkt 2 slik som følger: Den formelle beslutningen om eventuelle oppgaver og prosjekter fattes av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland. Votering: Komiteens innstilling på punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling på punkt 2 og endringsforslag fremmet av Haugen (SV), ble Haugens forslag enstemmig vedtatt. Komiteens innstilling på punkt 3 ble vedtatt med 30 mot 1 stemme. Vedtak: Det politiske samarbeidet mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner videreføres med følgende organisering: 1.«Arena Innlandet» som formelt samarbeidsorgan avvikles og erstattes av et prosjektorganisert samarbeid på nærmere definerte områder. 2. Den formelle beslutningen om eventuelle oppgaver og prosjekter fattes av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland. 3. Det gjennomføres minst ett felles fylkestingsmøte pr. år. I felles fylkestingsmøte behandles årsrapport for samarbeidet, herunder status for aktuelle samarbeidsprosjekter samt andre temaer av felles interesse. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

185 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

186 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 47/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/717 Tittel: Saksprotokoll - Politisk samarbeid i Innlandet Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder (Hedmark ) gis i oppgave å prioritere og konkretisere samarbeidsområder og samarbeidsprosjekter for Hedmark og Oppland med utgangspunkt i den politiske debatten i fylkestinget. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

187 Saknr. 14/ Saksbehandler: Trond Rebne Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Økonomi- og aktivitetsrapport 1.tertial 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

188 Saksutredning Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Sammendrag Fylkesrådet vil i denne rapporten gi sin vurdering av fylkeskommunens aktivitet og økonomiske situasjon ved utgangen av 1.tertial Måloppnåelse noen enkeltresultater For videregående opplæring er fullført og bestått etter 1.termin skoleåret 2013/14 på 83,2 % mot 81,6 % etter 1.termin skoleåret 2012/13 (kilde: PULS). Det totale elevfraværet for alle videregående skoler i Hedmark var pr 30. april 2014 på 8,2 %. Tilsvarende tall per 30. april 2013 var 8,8 %. Måltallet for skoleåret 2013/14 er 8,5 %. Tannhelse ligger over målet for prioriterte grupper under tilsyn. Antall behandlede personer er stabilt i fylket som helhet. Etterslepet har økt noe fra 7,6 % 1.tertial i fjor til 8,3 % i år. Tannhelsetjenesten har de siste 2 år hatt meget høy turnover når det gjelder tannlegestillinger. I 2013 var turnoverprosenten for tannlegestillinger på hele 34 %. Per 1. kvartal 2014 var sykefraværet innen tannhelse 11,4 % mot 7,2 % på samme tid i Årsaken til denne bekymrings-fulle økningen kan skyldes ekstrabelastning på personalet i forbindelse med høy turnover. For kollektivtransport viser trafikktallene for 1. tertial en samlet økning på 2,3 % i forhold til samme periode foregående år. Bybussene i Hamar har en økning på 7,6 % mens stamrute 170 mellom Gjøvik/Brumunddal og Elverum har en økning på 9,7 %. Øvrige ruter har mindre avvik fra foregående år, med unntak av bybussene i Elverum og Kongsvinger som har hhv 10,5 % og 6,2 % nedgang i trafikktallene. Økonomi Budsjettgrunnlaget fremgår av Økonomiplan /Årsbudsjettet 2014, vedtatt av Fylkestinget i møte (Ft-sak 78/13). I møte vedtok Fylkesrådet spesifisering av driftsbudsjettet for 2014 (Fråd-sak 54/14). Sak om disponering av fylkeskommunens overskudd for 2013 (Ft 15/14), herunder budsjettjusteringer i 2014 som følge av ordningen med fullt resultatansvar, ble vedtatt i fylkestingets møte Disse justeringene inngår ikke i tabellgrunnlaget under avsnitt 3 Økonomirapportering på grunn av kort tid fra vedtak. Rapporten for 1. tertial bygger på informasjon innhentet fra de ulike virksomheter, foretak og sentraladministrasjonens staber og serviceenheter og omhandler: o Oppsummering av den økonomiske situasjonen ved utgangen av 1.tertial o Utviklingen i skatteinngang/inntektsutjevning og finanstransaksjoner (gjeld, renteutgifter/- inntekter, likviditet) o Status for investeringsprosjektene o Situasjonen for de enkelte hovedtjenestene

189 Basert på vurderinger av fylkeskommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 1.tertial, anslås det et resultat i balanse for 2014, men med noen usikkerhetsmomenter: o Innenfor prognosen om balanse for videregående opplæring synes det å være stor sannsynlighet for et samlet netto mindreforbruk for skolene også i Fordi tallfesting av prognosene mangler, er skolene sett under ett angitt med balanse. o De budsjettmessige konsekvensene for Hedmark fylkeskommune for 2014 av de endringer i skatteinntektene som er beskrevet i Kommuneproposisjonen 2015, vil fylkesrådet komme tilbake til i egen budsjettjusteringssak i fylkestinget til høsten. o Likviditetsutviklingen gjennom 1.tertial har vært tilfredsstillende og i gjennomsnitt litt bedre enn i de to foregående årene. I løpet av 1.tertial er det betalt 22,2 mill. kroner i avdrag på langsiktig lånegjeld. Det skal betales ytterligere avdrag på 56,9 mill. kroner, slik at samlet avdrag vil bli 79,1 mill. kroner som vedtatt i årsbudsjettet. Samlet sett forventes det å kunne bli noe besparelse i netto renteutgifter. Ved rapporteringen 2.terial vil en ha bedre grunnlag for å gi et mer detaljert anslag for besparelsen. Når det gjelder fylkesveginvesteringer utgjør disponibel investeringsramme 206,5 mill. kroner i Ved årets utgang forventes et mindreforbruk som ligger 4 mill. kroner under disponibel ramme. Flere tiltak har avvik rent fremdriftsmessig. Prognosen er noe usikker. For byggeprosjekter er det foreløpig avvik mellom planlagt fremdrift i Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 og sannsynlig fremdrift for prosjektene ved skolene Ringsaker og Trysil. En vil komme tilbake til eventuelle behov for justeringer av investeringsbudsjettet for 2014 i fylkestingssak til høsten.... Sett inn saksutredningen over denne linja

190 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 139/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4664 Tittel: Saksprotokoll: Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

191 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 48/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4664 Tittel: Saksprotokoll - Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Behandling: Repr. Njål S. Føsker tok igjen plass i komiteen. Tilstede: 10 representanter. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Heidi Lundstedt som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

192 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 48/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4664 Tittel: Saksprotokoll - Økonomi- og aktivitetsrapportering 1.tertial 2014 Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

193 Saknr. 14/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 Strategier og økonomiske rammer Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Det foreløpige økonomiske opplegget som beskrives i saken brukes som grunnlag for strategier, satsingsområder og investeringsopplegg for det videre arbeidet med for Økonomiplan /Årsbudsjett Det legges til grunn at det for planperioden ikke foretas ytterligere uttak av kapital som ble overført Hedmark Fylkeskraft AS ved kapitalnedsettelsene i Eidsiva Energi AS i 2007 og ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Vedlegg 1: Svar fra Hedmark fylkeskraft AS, brev av Vedlegg 2: Salg av eiendommer Vedlegg 3: Internater Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

194 Saksutredning Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 Strategier og økonomiske rammer Sammendrag Fylkesrådet legger her fram sine foreløpige vurderinger av strategier og økonomiske rammer knyttet til utarbeidelsen av Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesrådets mål er å følge opp de satsingene som «Hedmarkserklæringen » og øvrig overordnet planverk vektlegger. En viktig premiss for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 er regjeringens forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene som ble lagt frem i Kommuneproposisjonen Forslaget inneholder nye kostnadsnøkler for videregående opplæring, kollektivtransport, fylkesveger og tannhelsetjenesten samt ny modell for skatteutjevning. Dette vil innebære betydelige omfordelinger i frie inntekter mellom fylkeskommunene. Samlet sett slår omleggingen av inntektssystemet negativt ut for Hedmark fylkeskommune. Lavere inntekter i fremtiden, både på grunn av nytt inntektssystem og lavere befolkningsvekst enn i landet for øvrig, gjør at fylkeskommunen må omstille seg. Det setter nåværende organisering og tjenestetilbud under press. Fylkesrådet mener derfor man må se på organisering, struktur og tjenestetilbud i årene som kommer. Fylkesrådet har i denne saken belyst utfordringer og satsingsområder innenfor fylkeskommunens ansvarsområder for planperioden med mål om å få til en ønsket utvikling i fylket med flere arbeidsplasser og økt bosetting som vil gi gode muligheter for økt vekst og gode levevilkår for de som skal arbeide og bo i Hedmark. 1. Innledning og bakgrunn Dette dokumentet om Strategier og økonomiske rammer skal legges til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Denne saken inneholder følgende hovedtemaer: Signaler fra Kommuneproposisjonen 2015 nytt inntektssystem Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent Befolkningsutvikling-/framskrivninger Revidert målstruktur overordnede mål og hovedmål Utfordringer og satsingsområder Investeringer og finansiering Vurdering av økt uttak fra Hedmark Fylkeskraft AS (jf oppfølging av vedtak i FT-sak 78/13) Salg av eiendommer (jf oppfølging av vedtak i FT-sak 78/13) Internater (jf. oppfølging av Økonomiplan /Årsbudsjett 2014)

195 2. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent Fylkeskommunen har to sentrale oppgaver å ivareta som tjenesteprodusent og som samfunnsutvikler. Det innebærer at fylkeskommunen har en sentral rolle i utviklingen av og iverksetting av regional politikken, som må utformes innenfor internasjonale og nasjonale rammebetingelser. Ved siden av og gjennom å være en svært sentral tjenesteprodusent og planforvalter har fylkeskommunen rollen som regional utviklingsaktør. Forutsetningen for å lykkes med dette er at det utvikles en regionalpolitikk som i størst mulig grad svarer opp de utfordringene en har i fylket og de mål som er satt. I denne sammenheng er fylkesrådet opptatt av å videreutvikle fylkeskommunen som en enda viktigere aktør for en ønsket utvikling i fylket og på regionalt nivå i årene framover. Sentralt virkemiddel i denne sammenheng er samarbeidet med andre aktører. I hovedsak gjelder dette aktører fra regional stat (fylkesmann, Nav mm), næringslivet, frivillige organisasjoner, kompetansemiljøer og kommuner. Samarbeidet med sistnevnte er av spesiell stor betydning for fylkeskommunens legitimitet som regional utviklingsaktør. Samordning og samarbeid internt i egen organisasjon, mellom forvaltningsnivå og med andre utviklingsaktører vil etter fylkesrådets vurdering gi gode muligheter for økt vekst og gode levekår for de som skal arbeide og bo i Hedmark. Sentrale virkemidler i denne sammenheng er koordinering av planer, deltakelse i partnerskap, gjensidig deltakelse og involvering i de forskjellige aktørenes utviklingsprosesser og dialog. Fylkesrådet mener at fylkeskommunen skal medvirke til ønsket samfunnsutvikling gjennom de virkemidlene som fylkeskommunen rår over som regional utviklingsaktør og gjennom en mer direkte politisk styring i rollene som eier, forvalter og myndighetsutøver. Fylkesrådet vil arbeide med regional utvikling knyttet til: Næringsutvikling - forsterke satsninger basert på de fortrinn Hedmark har, og satse på sterke klynger og fagmiljøer som motorer. Utvikling av høyskole/universitet, herunder bl.a. oppfølging av FT-sak 18/13 om etablering av og avsetning av midler til et høgskole/universitetsfond i Hedmark. Sykehusstruktur og oppfølging av prosessen rundt det. Innenfor bioøkonomi har Hedmark store fortrinn, både mht. råvarer og mht. kompetansemiljøer. Miljøutfordringen i verden vil kreve løsninger fra den grønne sektoren i årene som kommer. I den sammenhengen kan Hedmark spille en avgjørende rolle. Samhandling og samordning er et viktig virkemiddel i regional utvikling. Det er derfor av stor betydning at en utvikler gode samhandlingsmodeller internt i fylkeskommunen og eksternt med andre aktører de neste åra. Videreutvikling av et tjenestetilbud som støtter opp under fylkeskommunens overordnede mål. Videreutvikling av nasjonal og regional infrastruktur som grunnlag for å styrke Hedmarks boog arbeidsmarkedsregioner.

196 3. Befolkningsutvikling Innbyggertallet i Hedmark per 1. januar 2014 var Det er en økning på 714 innbyggere eller 0,4 % fra året før. Veksten kommer fra nettoinnvandring fra utlandet. Uten innvandringsoverskudd ville folketallet gått tilbake siden det både var fødselsunderskudd og innenlandsk flyttetap. Tilsvarende befolkningsvekst på landsbasis var på 1,1% fra 2013 til Oppdaterte befolkningstall pr 1. april 2014 viser befolkningsutviklingen siste år for riket som helhet og fordelt på fylker (kilde: SSB): Befolkning Endring Antall % Riket ,2 % Østfold ,0 % Akershus ,8 % Oslo ,8 % Hedmark ,5 % Oppland ,4 % Buskerud ,3 % Vestfold ,9 % Telemark ,5 % Aust-Agder ,9 % Vest-Agder ,4 % Rogaland ,6 % Hordaland ,4 % Sogn og Fjordane ,3 % Møre og Romsdal ,9 % Sør-Trøndelag ,1 % Nord-Trøndelag ,5 % Nordland ,5 % Troms ,1 % Finnmark ,8 % Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider også framskrivinger av befolkningstall. Framskrivningene kommer i flere alternativer: De mest brukte er mellomalternativet (MMMM), også kalt hovedalternativet, samt høyalternativet (HHMH) og lavalternativet (LLML). De fire bokstavene i parentes indikerer om man antar middels, høy eller lavt nivå for henholdsvis fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og innvandring. Figuren under viser SSBs befolkningsframskrivinger for Hedmark etter ulike alternativer for vekst. Befolkningsframskrivingene i figuren under er fra juni 2012 med utgangspunkt i registrerte tall pr Statistisk sentralbyrå vil publisere nye befolkningsframskrivinger den 17. juni Den faktiske utviklingen i folketallet i Hedmark i 2013 og 2014 har ligget under framskrivingene etter alternativet for lav vekst (alt. LLML).

197 Befolkningsutvikling Hedmark. Antall personer i alt Faktisk Alt. MMMM Alt. LLML Alt. HHMH Kilde: SSBs befolkningsfremskrivninger pr juni Utgangspunkt i registrerte tall pr Befolkningsutviklingen i Hedmark har betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og for fylkeskommunens inntekter. Selv om det er befolkningsvekst, viser framskrivingene at befolkningen i Hedmark vokser mindre enn gjennomsnittet i landet. Dette vil ha konsekvenser for tildelinger/rammeoverføringer som er basert på folketall. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen år. Befolkningsframskrivingene viser en nedgang i antall åringer i økonomiplanperioden. Total folkemengde - registrert folkemengde 1.januar 2013 og 2014 og framskrevet folkemengde Hedmark og Riket - etter 2 alternativer for vekst: Alt. MMMM (Middels nasjonalvekst) og Alt. LLML (Lav vekst) Faktisk Vekst Framskrevet folkemengde Vekst Antall % Antall % Riket ,1 Alt. MMMM: ,1 Alt. LLML: ,3 Hedmark ,4 Alt. MMMM: ,0 Alt. LLML: ,6 Aldersgruppen år - registrert folkemengde 1.januar 2013 og 2014 og framskrevet folkemengde Hedmark og Riket - etter 2 alternativer for vekst: Alt. MMMM (Middels nasjonalvekst) og Alt. LLML (Lav vekst) Faktisk Vekst Framskrevet folkemengde Vekst Antall % Antall % Riket ,5 Alt. MMMM: ,2 Alt. LLML: ,2 Hedmark ,9 Alt. MMMM: ,1 Alt. LLML: ,9 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til to alternativer for vekst: Alt. MMMM (middels nasjonal vekst) og alt. LLML (lav vekst) I Hedmark er befolkningsveksten størst på Hedmarken, samt i Elverum. Skal målene om befolkningsutvikling nås er det nødvendig at disse områdene får en forsterket vekst fremover, selv om det er viktig med vekst i hele fylket. Et særlig potensiale bør ligge i en sterkere utvikling rundt Kongsvingerområdet. Det vurderes fra fylkesrådets side som viktig å ha et sterkere fokus og

198 orientering mot utviklingen i Oslo og Akershus i årene fremover. Hedmark fylkeskommune er, som ledd i dette, tatt opp som formelt medlem i Samarbeidsalliansen Osloregionen fra 1. januar Tabellen under viser befolkningsframskrivinger pr region i Hedmark for planperioden og videre fram mot 2020 (etter SSBs alternativ for lav nasjonal vekst). Befolkningsframskrivinger pr. region i Hedmark. Antall personer pr 1.januar. Alt LLML (lav nasjonal vekst) Framskrevet Vekst Antall % Region 1 N-Østerdal ,2 Region 2 S-Østerdal ,7 Region 3 Hamar/Hedmarken ,3 Region 4 Glåmdal ,8 SUM ,6 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til alt. LLML (lav nasjonal vekst). 4. Økonomiske rammebetingelser Foreløpige økonomiske rammebetingelser for planperioden vil bygge på anslagene i regjeringens forslag til Kommuneproposisjon 2015 om vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2015, herunder virkninger av forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Fylkesrådets endelige forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 vil baseres på anslagene i regjeringens forslag til statsbudsjett som kommer til høsten. 4.1 Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneproposisjon for 2015 Regjeringen la 14. mai 2013 fram Kommuneproposisjonen 2015 og Revidert nasjonalbudsjett 2014, jf hhv Prop. 95 S ( ) og Meld.St.2 ( ). Fylkesrådet vil her gi en kort oppsummering av de punktene som er av vesentlig betydning for økonomien i Hedmark fylkeskommune. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett vil finne sted i juni Som følge av den korte tiden siden fremleggelsen av kommuneproposisjonen, har fylkesrådet hatt begrensede muligheter til å gå særlig detaljert inn i saken. Det vi har hatt fokus på er i første rekke knyttet til: Endringer i det økonomiske opplegget for 2014 Det økonomiske opplegget for 2015, spesielt med utgangspunkt i forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommuner (nye kostnadsnøkler og ny modell for skatteutjevningen) Politiske signaler i Kommuneproposisjonen Regjeringen vil føre en aktiv storbypolitikk og en ny regionalpolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til felles beste. Det er kommuner og områder med sterk vekst som har særskilte utfordringer. Mange kommuner opplever voksesmerter der man skal tilpasse areal,

199 infrastruktur og tjenestetilbud til en voksende befolkning. Den foreslåtte endringen i inntektssystemet støtter opp om denne utviklingen. Nordmenn lever stadig lenger og det blir flere trygdede pr. arbeidstaker. Effekten er mindre i byer/regioner med sterk befolkningsvekst da veksten kommer i de yngre aldersgruppene. Regjeringen skriver at på grunn av den demografiske utviklingen og avtagende inntekter fra olje/gass vil handlingsrommet for offentlig sektor bli redusert. Befolkningsveksten er størst, også prosentvis, i de store kommunene. Av de 94 kommunene med færre enn 2000 innbyggere, er det gjennomsnittlig 19 % befolkningsnedgang siste 20 år. I Hedmark er også veksten størst i bykommunene og kommunene rundt. Det er mange kommuner som har nedgang i folketallet. Synkende befolkningstall kombinert med en aldrende befolkning, er en kjempestor utfordring for flere små kommuner i Hedmark. Regjeringen skriver at kommunene må planlegge for fremtiden og ta høyde for endrede økonomiske forutsetninger Endringer i det økonomiske opplegget for 2014 I saldert statsbudsjett 2014 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslått til 5,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 3,6 mrd. kroner, tilsvarende 1,2 pst. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for 2013, det vil si at det var tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2013 var oppjustert med om lag 1,8 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet Siden vedtatt statsbudsjett for 2014 har det kommet ny informasjon av betydning for anslaget for kommunesektorens inntekter i Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt ble 0,5 mrd. kroner lavere i 2013 enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for Det trekker isolert sett i retning av en tilsvarende nedjustering for Skatteinngangen til og med mars i år, samt noe lavere anslått lønnsvekst i 2014, trekker i retning av at inntektene fra skatt på inntekt og formue kan bli ytterligere noe lavere enn dette. Samlet sett anslås nå skatteinntektene i 2014 å bli 1,2 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen og saldert budsjett. Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for 2014 er nedjustert med 0,1 prosentpoeng fra 3,1 til 3,0 pst. Dette skyldes at anslått årslønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp kommunesektorens reelle inntektsvekst i 2014 med 0,4 mrd. kroner. Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 litt lavere enn i fjor høst. Kommunesektorens samlede inntekter anslås å øke med 5,1 mrd. kroner i 2014, mens realveksten i frie inntekter ansås til 3,2 mrd. kroner. Sammenliknet med vedtatt statsbudsjett er realveksten i både samlede og frie inntekter i 2014 nedjustert med 0,4 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og

200 fylkeskommunal økonomi (TBU) anslo høsten 2013 at kommunesektoren i 2014 ville få merutgifter på 3,3 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. TBU har våren 2014 nedjustert anslaget for 2014 med 0,5 mrd. kroner. Bakgrunnen er lavere befolkningsvekst enn anslått. De budsjettmessige konsekvensene for Hedmark fylkeskommune for 2014 av de endringer som er beskrevet i Kommuneproposisjonen 2015 og Revidert nasjonalbudsjett 2014, vil fylkesrådet komme tilbake til i egen budsjettjusteringssak i fylkestingets septembermøte Det økonomiske opplegget for 2015 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4 ½ til 5 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Inntektsveksten må også ses i sammenheng med pensjonskostnadene. Departementet har gjort et grovt estimat som innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader i 2015 vil være i størrelsesorden ½ mrd. koner, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det heter videre i proposisjonen at den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, samt at det er rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Eventuelle effektiviseringsgevinster som kommuner og fylkeskommuner oppnår, vil de i sin helhet beholde. Det vil kunne bidra til ytterligere styrking av tjenestetilbudet. Regjeringen har klare forventninger til at det i kommunesektoren arbeideres kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får mellom ¼ og ½ mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter i Av denne veksten er 150 mill. kroner begrunnet i behovet for opprusting av fylkesvegene som oppfølging av Nasjonal transportplan Midlene gis som rammetilskudd med en særskilt fordeling i inntektssystemet. I tillegg er det lagt inn 95 mill. kroner i tapskompensasjon til de fylkeskommunene som kommer dårligst ut av nytt inntektssystem. Inntektsveksten for 2015 som varsles i Kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett Det innebærer at regjeringen nå varsler et nivå på kommunesektorens inntekter i Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2014 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil derfor inntektsveksten for 2015 som nå varsles kunne bli endret. I statsbudsjettet 2015 vil regjeringen komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene og oppgavene for kommunesektoren i På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2015 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet Skattøren fastsettes blant annet på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

201 4.1.4 Nytt inntektssystem for fylkeskommuner De frie inntektene fordeles mellom fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. En av de overordnede målsetningene med inntektssystemet er å utjevne fylkeskommunenes forutsetninger for å kunne tilby innbyggerne likeverdige og gode tjenester over hele landet. I tillegg gis det et eget tilskudd til de tre nordligste fylkeskommunene (Nord-Norge tilskuddet), og deler at rammetilskuddet gis som skjønnstilskudd fordelt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det legges opp til nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med Dette gjelder både ny kostnadsnøkkel i forhold til utgiftsutjevningen i inntektssystemet og endringer i modell for skatteutjevningen. Endringene i inntektssystemet innebærer en omfordeling av frie inntekter mellom fylkeskommunene. Utgiftsutjevningen Grunnlaget for dagens utgiftsutjevning for fylkeskommunene skriver seg fra midt på 1990-tallet. Borge-utvalget presenterte forslag til nytt inntektssystem i Denne er ikke blitt fulgt opp og nytt inntektssystem for fylkeskommunene er blitt utsatt mange ganger. Gjennom kostnadsnøkkelen og et sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for hver fylkeskommune beregnet, og deretter blir innbyggertilskuddet omfordelt mellom fylkeskommunene etter deres varierende utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen er en ren omfordelingsordning, der det som blir trukket fra fylkeskommuner med beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet blir fordelt ut igjen til fylkeskommuner med et beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet. Skatteutjevningen Gjennom skatteutjevningen utjevnes delvis variasjoner i skatteinntektene mellom fylkeskommuner. I dagens inntektssystem er skatteutjevningen for fylkeskommunene forskjellig fra skatteutjevningen for kommunene. Det foreslås nå en tilvarende modell for skatteutjevning som for kommunene med en symmetrisk skatteutjevning. Dette innebærer at fylkeskommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet kompenseres med en gitt prosentvis sats i forhold til landsgjennomsnittet, mens fylkeskommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes med samme prosentvise sats i forhold til landsgjennomsnittet. For at skattesvake fylkeskommuner ikke skal tape for mye på omlegging til symmetrisk modell, må graden av utjevning fremdeles være høy. Departementet har i Kommuneproposisjonen foreslått at utjevningsgraden i den symmetriske modellen settes til 87,5 %. Konsekvenser for Hedmark fylkeskommune av nytt inntektssystem Ny skatteutjevning Forlag til ny modell for skatteutjevning viser et tap på 4 kroner per innbygger. Det vil si om lag 0,8 mill. kroner utfra antall innbyggere i alt.

202 Ny utgiftsutjevning Forslaget innebærer nye kostnadsnøkler for videregående opplæring, kollektivtransport, fylkesveier og tannhelsetjenesten. Kostnadsnøklene skal utjevne ufrivillige kostnader mellom fylkeskommunene, slik at man kan oppnå et likeverdig tjenestetilbud (kostnadsutjevning). Det er foreslått en tapskompensasjon til de fylkeskommunene som taper mer enn 200 kroner pr innbygger. Dette beløper seg til 95 mill. kroner samlet sett. Endringene som følge av ny kostnadsnøkkel skal fases inn gjennom en overgangsordning på 5 år. Samlede fordelingsvirkninger av nytt inntektssystem Samlet sett slår omleggingen av inntektssystemet negativt ut for Hedmark fylkeskommune, jf tabellen under. Departementet presiserer at de samlede fordelingsvirkningene som er vist er foreløpige, og at den endelige fordelingen av rammetilskuddet for 2015 ikke vil foreligge før i statsbudsjettet til høsten. Tabellen under viser at omfordelingsvirkningen for Hedmark av ny kostnadsnøkkel er en reduksjon i rammetilskuddet på 279 kr per innbygger eller 54,1 mill. kroner (kolonne 1). Ved at endringene foreslås faset inn gjennom en overgangsordning på 5 år, vil omfordelingsvirkningene innarbeides med 1/5 effekt i 2015, 2/5 i 2016 osv. I tillegg vil det gis en tapskompensasjon på til sammen 95 mill. kroner til fylkeskommuner som taper mest på ny kostnadsnøkkel. Det er beregnet at Hedmark vil få 5,4 mill. kroner av denne potten (kolonne 5). Konsekvensen av ny modell for skatteutjevning er vist i kolonne 3, med et beregnet tap for Hedmark på 4 kr per innbygger eller 0,8 mill. kroner. Kolonne 6 viser samlet fordelingseffekt det første året, der Hedmark er beregnet å få et tap på 6,2 mill. kroner.

203 Det er vanskelig å si nå hvilke endringer i kostnadsnøklene som gjør at Hedmark kommer negativt ut, da vi ikke har mottatt tallgrunnlag og beregningsmåte fra departementet. Det er et ønske fra Regjeringen om en omfordeling av midlene til mer befolkningsrike områder og områder med sterk befolkningsvekst. Likevel ser vi at Oppland, et fylke som ligner mye på Hedmark, kommer positivt ut av omleggingen. 4.2 Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune I Kommuneproposisjonen 2015 er det ikke gitt anslag for inntektsveksten for den enkelte fylkeskommune. Dette vil komme når statsbudsjettet 2015 legges fram. Foreløpige beregninger fra KS I foreløpige beregninger som KS har kommet med, framgår det at Hedmark fylkeskommune vil kunne få en realvekst i de frie inntekter for 2015 på om lag 8 mill. kroner. Det må understrekes at det er heftet stor usikkerhet til dette tallet. KS har i sin modell lagt seg på en realvekst for

204 fylkeskommunene på 375 mill. kroner som et utgangspunkt, dvs. i midten av intervallet mellom ¼ og ½ mrd. kroner som er regjeringens foreslåtte realvekst i frie inntekter for fylkeskommunene for Realveksten kan derfor bli lavere dersom man legger seg på minimum, dvs. 245 mill. kroner (150 mill. kroner knyttet til fylkesveger og 95 mill. kroner i tapskompensasjon). Av den foreslåtte realveksten i frie inntekter til fylkeskommunene der 150 mill. kroner er knyttet til opprustning og fornying av fylkesveger (NTP), er utslaget for Hedmark fylkeskommune, etter KS sine beregninger, på ca 5 mill. kroner. I beregninger fra KS er det benyttet befolkningstall per og for beregning av rammetilskuddet. Erfaringsmessig har Hedmark fylkeskommune en svakere befolkningsvekst en landet som helhet. Dette vil derfor medføre at veksten i rammetilskuddet vil kunne bli lavere enn beregningene fra KS viser. Oppdaterte befolkningstall pr 1. april 2014, jfr tabell i kapittel 3, viser at det i perioden har vært en befolkningsvekst i Hedmark, målt i prosent, på om lag 40 pst av landsgjennomsnittet. Med en tilsvarende befolkningsvekst i 2015, indikerer dette at Hedmarks del av veksten i rammetilskuddet for 2015 vil kunne bli på om lag 40 pst av landsveksten. Dette vil for 2015 kunne bety om lag uendret nivå på fylkeskommunens frie inntekter utenom overføringene til fylkesveger. Det betyr at den foreslåtte realveksten utenom fylkesveger veies opp av virkningene av nytt inntektssystem. Behov for omstilling Lavere inntekter i fremtiden, både på grunn av nytt inntektssystem og lavere befolkningsvekst enn i landet for øvrig, gjør at fylkeskommunen må omstille seg. Det setter nåværende organisering og tjenestetilbud under press. Fylkesrådet mener derfor man må se på organisering, struktur og tjenester i årene som kommer. Befolkningsutviklingen i sentrale grupper, krever også omstilling. Det er fallende antall elever i aldersgruppen åringer. Prognosene tilsier at elevtallet synker med rundt 400 elever i planperioden. Dette vil få konsekvenser for tilbudsstrukturen, og på sikt også for skolestrukturen. Fylkesrådet er opptatt av at fylkeskommunen skal ha god kvalitet og et godt faglig innhold på alle de videregående skolene. Dette krever et visst antall elever pr. studium. Fylkesrådet har tidligere vedtatt at det skal være tannklinikker i alle 22 kommuner. Dette må også vurderes sett i lys av strammere økonomiske rammer. Tannklinikkene har i dag svært høy turnover i tannlegestillingene. Dette er kostbart og en belastning for arbeidsmiljøet. Ved en vurdering av struktur, bør det blant annet sees på om større tannklinikker kan bedre turnoversituasjonen. 5. Revidert målstruktur overordnede mål og hovedmål Forenkling av målstrukturen

205 Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp i. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene har tatt utgangspunkt i satsningsområdene i Regional planstrategi , mens hovedmålene har utgått fra overordnede mål og har vært knyttet til tjenesteområdene. Dette har vært en litt uoversiktlig struktur med 12 overordnede mål og 30 hovedmål. Det er derfor foretatt en opprydding og forenkling. I forslaget til ny målstruktur for fylkeskommunen er det nå fire overordnede mål og 10 hovedmål. Overordnede mål Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og tettsteder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid 3. Et aktivt og mangfoldig kunst og kulturliv med høy kvalitet 4. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 5. Et mer internasjonalisert nærings og samfunnsliv 6. God folkehelse i Hedmark 7. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet 8. God veiledning til kommunene i plan og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning 9. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser 10. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser De fire overordnede målene angår utviklingen av Hedmark fylke for innbyggere, næringsliv, infrastruktur og miljø/klima. Målene stemmer overens med satsningsområdene i Regional planstrategi. Det er formulert ti hovedmål som til sammen er dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Hovedmålet dekker alle oppgaver innen tjenesteområdet utdanning. Målet angir en ambisjon om et høyt nivå på gjennomføringsgraden i videregående opplæring, samtidig som kvaliteten skal være god. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid

206 Tannhelsetjenesten i Hedmark har nå best resultater i landet innen mange områder og målet er å fortsette å levere høy kvalitet på denne tjenesten. Det er viktig at forebygging prioriteres fremfor behandling og at det skal være god tannhelse hos alle, uavhengig av sosioøkonomisk status. Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv med høy kvalitet Målet gjelder for kulturområdet med museer, kunst og kunstformidling, oppgaver for fylkesbibliotek og idrett. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Hovedmålet gjelder særlig for oppgavene innen næring og nyskaping, men henger også sammen med andre oppgaver, som innenfor samferdsel. Det er ikke fylkeskommunen som skaper arbeidsplasser og innovasjon, men gjennom kunnskap, midler og prosjekter bidrar fylkeskommunen med tilrettelegging for dette. Dette målet er spesielt viktig sett i det regionale utviklingsperspektivet. Et mer internasjonalisert nærings og samfunnsliv Internasjonalt samarbeid er et virkemiddel for fylkeskommunen, og et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv vil bidra til regional utvikling. Både hovedmål 4 og 5 fokuserer på den regionale utviklingen, men hovedmål 5 er spisset mot det internasjonale perspektivet på regional utvikling. God folkehelse i Hedmark Hovedmålet dekker fylkeskommunens overordnede ansvar for folkehelseområdet og friluftsliv. Blant annet vil fokus på fysisk aktivitet og flere aktive hedmarkinger være med å prege dette arbeidet. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy sikkerhet Dette er hovedmålet for samferdselsområdet og gjelder for fylkesveger og kollektivtransport. Hovedmålet dekker også fylkeskommunens påvirkningsrolle i arbeidet med den nasjonale infrastrukturen, blant annet gjennom innspill til nasjonal transportplan. God veiledning til kommunene i plan - og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning Hovedmålet dekker fagområdene kommunal veiledning, regional planlegging, kulturminner og arbeidet med steds og lokalsamfunnsutvikling. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser Dette er målet for fylkeskommunens energi og klimaoppgaver, samt for hvordan våre naturressurser forvaltes. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Hovedmål ti er et internt mål for fylkeskommunen. Med ressurser mener vi budsjett, personer og deres kompetanse samt eiendommer. Det er også utviklet tre delmål knyttet til dette hovedmålet, og disse delmålene skal gjelde for alle virksomheter og enheter i fylkeskommunen: God økonomistyring og effektiv ressursbruk God ledelse og aktivt medarbeiderskap Behold, utvikle og rekruttere riktig kompetanse

207 Til disse delmålene er det utviklet resultatindikatorer som følges opp i virksomhetsstyringsverktøyet Corporater. Disse er forbruksprosent, utlønnet månedsverk, sykefravær og resultater fra medarbeiderundersøkelsen. Som følge av endringen i hovedmålene 1 til 9 vil det bli foretatt nødvendige justeringer og tilpasninger i delmålene frem mot arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Utfordringer og satsingsområder i kommende planperiode 6.1 Hovedtjeneste 1 Sentraladminstrasjonen/fellestiltak Effektivisering I Økonomiplan /Årsbudsjett er det vedtatt å effektivisere driften. Det er et behov for økt økonomisk handlingsrom og det er usikkerhet knyttet til fremtidige inntekter. Det er også ønskelig å kunne økte egenkapitalen i investeringer. Det skal effektiviseres med 1 % innen planperiodens utløp ca mill. kroner. Det er satt opp en rekke forskjellige tiltak som skal vurderes. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal se på gevinstrealisering i forbindelse med digitalisering og innføring av nye systemer samt personellmessige konsekvenser i form av kompetanseutvikling og økt internt arbeidsmarked. Alle ledere skal vurdere hvilke aktiviteter og prosjekter som skal avsluttes og dermed frigjøre ressurser. Status vedrørende tiltaket om redusert bemanningen gjennom naturlig avgang vil vi komme tilbake til i neste tertialrapport. Tiltak vedrørende struktur og organisering er ikke igangsatt. Nytt inntektssystem for fylkeskommunene ser ut til å gi lavere nivå på rammeoverføringene til Hedmark fylkeskommune. Dette vil forsterke behovet for en effektiv organisasjonsstruktur. I fylkesrådets tiltredelseserklæring slås det fast at nåværende struktur for videregående skoler skal ligge fast og at det skal være en tannklinikk i hver kommune. Fylkesrådet ser at det kan være behov for å se på dette på nytt. Dersom de økonomiske rammene for 2015 og fremover, og omleggingen av inntektssystemet, blir som foreslått i Kommuneproposisjonen, vil dette gi et ytterligere press på organisasjonen for å gjennomføre effektiviseringstiltak. Pensjonskostnader/premieavvik Regjeringen forventer i Kommuneproposisjonen 2015 at pensjonspremiene og pensjonskostnadene vil være høye også i årene fremover. Dette må dekkes innenfor realveksten i frie inntekter. Reglene for regnskapsføring av pensjonsutgifter fastslår at regnskapet skal belastes med en beregnet/forskriftsbestemt pensjonskostnad som skal avspeile framtidige pensjonsforpliktelser, og ikke med de årlige innbetalte pensjonspremiene. Pensjonspremiene som fylkeskommunen har betalt inn til KLP og SPK har de siste årene vært høyre enn de pensjonskostnadene som etter regnskapsforskriftene skal regnskapsføres. Over tid har det derfor bygget seg opp et stort akkumulert premieavvik i balansen (200 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift pr ). Dette

208 premieavviket må dekkes inn igjen og nulles ut over tid ved at avviket blir utgiftsført i regnskapet over de neste 10 årene. Regjeringen foreslår i Kommuneproposisjonen at amortiseringstiden reduseres til 7 år, dvs at premieavviket skal bygges ned over en kortere periode. For å sikre at det akkumulerte premieavviket ikke øker ytterligere, vil fylkesrådet følge opp fylkestingets vedtak i sak 34/13 om Økonomiplan /Årsbudsjett 2014: «Når det gjelder framtidige pensjonskostnader og ivaretagelse av disse, bør det vurderes om størst mulig del av premieavviket bør avsettes til pensjonsfondet.» Pensjonsfondet er nå på 60,1 mill. kroner. Fylkesrådet vil komme tilbake med en plan for håndtering av det allerede akkumulerte premieavviket i balansen i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Hovedtjeneste 2 Utdanning Videregående opplæring, enten det er opplæring i skole eller i bedrift, er en meget viktig aktivitet sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Økt utdanningsnivå både blant ungdom og voksne er avgjørende for etablering og utvikling av næringslivet i fylket. Befolkningsutvikling og tilbudsstruktur Følgende oversikt viser utviklingen i antall åringer i Hedmark, totalt og fordelt på region, basert på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine framskrivinger etter alternativ for lav nasjonal vekst. SSB vil publisere nye befolkningsframskrivinger den 17. juni Oversikt over åringer pr. region i Hedmark. Antall personer pr 1.januar Faktisk Framskrevet Vekst Antall % Region 1 N-Østerdal ,8 Region 2 S-Østerdal ,4 Region 3 Hamar/Hedmarken ,6 Region 4 Glåmdal ,5 SUM ,9 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til alt. LLML (lav nasjonal vekst). Oppdatert for registrerte tall pr Framskrivninger for aldersgruppen viser en nedgang i antall åringer i økonomiplanperioden og fram mot Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå. Dersom elevgrunnlaget utvikler seg slik prognosen fra SSB indikerer, vil en etter hvert måtte vurdere den fremtidige skolestrukturen og tilbudsomfanget i de ulike regionene. Dette både av hensynet til å opprettholde et godt og fungerende tilbud ved skolene, men også ut i fra at de økonomiske overføringene til fylkeskommunen vil bli sterkt påvirket av en nedgang i elevgrunnlaget samt av nytt inntektssystem for fylkeskommuner. Hovedutfordringer og satsingsområder

209 Hovedmålet innen videregående opplæring er å få flere til å fullføre og bestå sin videregående opplæring. Lykkes vi med dette, vil flere unge kunne bidra i verdiskapningen i Hedmark og fylket vil fremstå som mer attraktivt å bosette seg i. Flere læreplasser Utfordringene er i første rekke innenfor yrkesfag, spesielt overgangen fra Vg2 til Vg3 opplæring i bedrift. Det er en lav andel av Vg2-kullet som får læreplass og fullfører opplæringen med bestått fagprøve. Kunnskapsdepartementet og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene skrev i april 2012 under en samfunnskontrakt for å øke antall læreplasser. Et felles ansvar for partene i samfunnskontrakten er å bidra til 20 prosent økning i antall godkjente lærekontrakter fra utgangen av 2011 til Dette skulle innebære en økning i antall lærekontrakter i Hedmark fra 1180 til 1420 lærekontrakter i perioden Det har ikke lyktes å oppnå denne økningen. Antall lærekontrakter i 2014 er på samme nivå som i 2012, som er en svak økning fra Det jobbes kontinuerlig med tiltak for å få flere og bedre kvalifiserte søkere og for å få flere læreplasser. De videregående skolene har fått en mer sentral rolle i forbindelse med formidling av søkerne og de får en tettere oppfølging i perioden fra de søker læreplass og til lærekontrakten er godkjent. Forskjell på gutter og jenter i gjennomføring I Hedmark har guttene på yrkesfag svake resultater og dårlig gjennomstrømning sammenlignet med landet for øvrig. Det arbeides langsiktig og systematisk for å bedre denne situasjonen. I følge forskere vil alle tiltak som settes inn for å bedre gjennomføring, også gi positive resultater for denne elevgruppen. Satsing på læringsledelse og yrkesretting av fellesfag er to tiltak som fylkesrådet mener er særdeles viktige for å motivere gutter til å gjøre en bedre innsats på skolen. Det er avsatt en ekstra ressurs til det nasjonale prosjektet yrkesretting av fellesfag i Hedmark. Tilbud til faglig sterke elever Skal de videregående skolene i Hedmark fremstå som mer attraktive, er det viktig at det også opprettes tilbud til faglig sterke elever på høyere nivå. o Fylkestinget har tidligere bevilget penger for at Elverum videregående skole skal søke om å få starte International Baccalaureate (IB) ved skolen. Skolen er nå midt i søknadsprosessen for å bli godkjent. IB er en internasjonalt anerkjent utdannelse på videregående trinn og et alternativ til den norske skolen. Fylkesrådet mener dette er et viktig tilbud til flinke elever som ønsker store utfordringer. o Fylkesrådet bidrar til at høyt presterende elever på 10.trinn kan gjennomføre matematikk på videregående skoles nivå i en forsøksperiode. Dette vil kunne motivere elever som presterer godt til å yte en større faglig innsats. Det arbeides også med å finne lignende løsninger for høyt presterende elever i videregående opplæring, slik at de får mulighet til å studere fag på universitets- og høgskolenivå etter samme modell som for ungdomsskolen. Læringsledelse

210 Hedmark fylkeskommune er i gang med kompetansehevingstiltak i form av skolebasert prosjekt med hovedtema læringsledelse. Målet med kompetanseutviklingen er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene i Hedmark. Effektmålet er en videreutviklet kompetanse i læringsledelse og undervisningspraksis. Tilbudet vil også omfatte kompetanseutvikling i utviklingsarbeid for skoleledere, læringsledelse og tre valgfrie moduler. Prosjektet skal gjennomføres over en treårsperiode fra og med våren Fylkesrådet ønsker videre å prioritere tiltak for å: heve kompetansen for pedagogisk personale i skolene og fagpersoner innenfor opplæring i bedrifter styrke Oppfølgingstjenestens arbeid for å få flere ungdommer som ikke har søkt eller sluttet i videregående opplæring tilbake i opplæring heve utdanningsnivået for voksne gjennom å videreutvikle tilbudene ved Sentrene for voksnes læring både på videregående nivå og fagskolenivå 6.3 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Langsiktig mål I 2020 er målet 50 % kariesfrie 18-åringer i Hedmark. Dette betinger at vi får til en ytterligere forbedring av tannhelsen for 12-, 15- og 18-åringene. Utfordringer Turnover i tannlegestillinger Tannhelsetjenesten har de siste 2 år hatt meget høy turnover når det gjelder tannlegestillinger. Årsaken til dette er i hovedsak at størsteparten av søkerne til ledige stillinger kommer fra det sentrale Oslo-området og de ønsker primært stilling der men aksepterer stilling i Hedmark som en overgangsordning. Flere har sluttet innen prøvetiden er over. Dette er et belastende element for de ansatte ved de klinikkene som opplever stadige utskiftninger og tannhelsetjenestens posisjon og resultatoppnåelse kan på sikt bli skadelidende grunnet dette. I 2013 var turnoverprosenten for tannlegestillinger på hele 34 %. Fylkesrådet vil ta en gjennomgang av dette og se på hvilke tiltak som kan settes inn som kan virke dempende på denne utviklingen. Også strukturelle tiltak må vurderes i denne sammenheng. Tannbehandling av rusmisbrukere Fra 2006 har midler til tannbehandling av rusmisbrukere inngått i fylkeskommunens frie inntekter/rammetilskudd og tannhelsetjenestens årlige budsjettrammer (2,9 mill. kroner i statsbudsjettet 2006 pluss ytterligere 0,3 mill. kroner i statsbudsjettet 2009). I tillegg vedtok fylkestinget fra og med 2011 en økt ramme på 1,0 mill. kroner knyttet til tannbehandling av rusmisbrukere. De statlige rammeoverføringene er begrunnet i tannbehandling av pasienter innen rusomsorg som får behandling ved rusinstitusjoner som helseforetakene har avtale med, samt rusmisbrukere under

211 kommunal omsorg. Fylkestinget i Hedmark vedtok i sak 69/05 at «alle rusmisbrukere i Hedmark skal tilbys fri tannbehandling». De samlede kostnadene knyttet til tannbehandling av rusmisbrukere i Hedmark har økt kraftig de siste 2-3 år. Fylkesrådet vil ta en gjennomgang av dette for å se hvordan dette kan løses. 6.4 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Plan Fylkesrådet legger vekt på planlegging etter plan- og bygningsloven som premiss for utvikling, både på overordnet nivå gjennom samfunnsplanleggingen og arealplanlegging, og som et viktig verktøy for å ivareta Hedmarks naturgitte kvaliteter og kulturarv. Planfaglig veiledning Satsningen på planfaglige nettverk, fagsamlinger og konferanser vil fortsette. Dette er viktige arenaer for kompetanseutvikling. Det vil bli gjort en gjennomgang av hvordan ressursene skal prioriteres innenfor det planfaglige området og hvilke oppgaver som må prioriteres framover. Areal- og transportplanlegging i forbindelse med Mjøsnett-satsningen Mjøsområdet er Innlandets sterkeste vekstområde. For fylkeskommunene og kommunene rundt Mjøsa er det av stor betydning å utnytte et betydelig potensiale for å styrke området som felles boog arbeidsmarkedsregion. Areal- og transportpolitikken i Mjøsregionen er derfor tjent med felles regionale grep, helhetlige løsninger over fylkes- og kommunegrenser og samordning av forvaltningsnivåenes planer og tiltak. Oppfølging av regionale planer De senere årene er det vedtatt flere regionale planer for villreinområder og for Røros Bergstad og Circumferensen. De regionale planene skal følges opp gjennom handlingsprogram som rulleres årlig. Fylkeskommunen har i økonomiplanen satt av midler til direkte oppfølging av tiltak i handlingsprogrammene. Regionale vannforvaltningsplaner Formålet med regionale vannforvaltningsplaner med tiltaksprogram, handlingsprogram og overvåkingsprogram er å forvalte vannmiljøet og vannressursene i et langsiktig perspektiv, og på den måten sikre rent vann som ressurs for dagens og fremtidige generasjoner. Forvaltningsplaner for de norske delene av vannregion Västerhavet og for vannregion Glomma for perioden sendes på høring i juni 2014 og skal vedtas av fylkestinget i Kulturminner og kulturmiljøer Hedmarks kulturarv utgjør en betydelig ressurs som Hedmark fylkeskommune i samarbeid med andre legger til rette for at skal tas vare på gjennom aktiv bruk og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Fylkesrådet vil spesielt peke på vellykkede satsinger som utviklingen av Atlungstad brenneri, verdensarven i Nord-Østerdalen og kulturmiljøer på Finnskogen. Det nye fokuset på kommunedelplaner for kulturminner bidrar dessuten til å styrke kommunenes

212 kompetansegrunnlag og gi gode rammer og premisser for planlegging, næringsutvikling og øvrige tiltak. Kulturarvsbasert næringsutvikling Vern gjennom aktiv bruk av kulturarven er en viktig målsetting i Fylkesdelplan «Kulturminner for Hedmarks framtid», og kulturarvsbasert næringsutvikling har blitt en viktig satsing. Atlungstad brenneri og Skibladner framstår som viktige merkevarer for Hedmark og innlandet. Utviklingen av Atlungstad brenneri er fylkeskommunens viktigeste verdiskapingsprosjekt basert på kulturarven. Brenneriet tilrettelegges nå for en unik kombinasjon av levende kulturminne, og besøksmål for kulturformidling og opplevelse knyttet til spritproduksjon og lokal mattradisjon. Her kombineres bevaring av et verneverdig brenneri, aktiv produksjon fra potet til flaske, formidling og kompetanseheving. Komplettering og tilgjengeliggjøring av produksjonsprosessen, etablering av publikumsfasiliteter og reetablering av dampskipsbrygge gir et stort potensial for kulturell, sosial, miljømessig og økonomisk verdiskaping, men innebærer også en krevende økonomisk satsing. Ved å få satt opp en rekonstruksjon av den gamle brygga åpnes området igjen for folk som kommer båtveien. Øvrig tilrettelegging i og rundt brenneriet vil bidra til å øke attraksjonsverdien ikke bare i Stange vestbygd, men i hele Mjøsområdet. Ny brygge muliggjør at Skibladner kan få et nytt anløpssted, og vi ser også en økende interesse for istandsetting av andre verneverdige båter på Mjøsa. Fylkeskommunen er sterkt involvert i Atlungstad brenneri både som deleier, vernemyndighet og utviklingsaktør. Anlegget er under fredning. Kommunal kulturminnekompetanse/kommunale kulturminneplaner Det pågår et nasjonalt kunnskapsløft for kulturminneforvaltning som omfatter både kartlegging, mobilisering og planforankring. Arbeidet med kommunale kulturminneplaner er i gang i 8 kommuner i Hedmark i Målsettingen er at alle kommunene skal utarbeide en egen kommunedelplan for kulturminner innen Digitaliseringsprosjekt/Tilrettelegging for bedre planarbeid. Det er et definert behov for å samle, strukturere og digitalisere papirskrevne arkeologiske rapporter og data, for å få en oversikt over tidligere registrerte areal etter Kulturminneloven 9 for å få bedre oversikt over tidligere registrerte areal og unngå krav om dobbeltregistreringer av areal som tidligere er klarerte. Resultatet av arbeidet vil gi en raskere tilgang til data knyttet til registreringsrapporter etter Kulturminneloven 9 for statlige etater, kommuner, arealplanleggere og allmenheten, samt øke kvaliteten på fylkeskommunens tjenester. Klima, energi og naturressurser Hedmark fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs, omfattende og ressurskrevende. Fylkesrådet har derfor igangsatt et arbeid med revidering av handlingsdelen av energi- og klimaplanen. Klima og energi representerer tverrgående problemstillinger og fylkesrådet vil arbeide for at området i større grad blir en integrert del av regional planlegging og utvikling. Fylkesrådet legger videre opp til at klima og energi i sterkere grad integreres i fylkeskommunens enheter og virksomheter. Gjennom Hedmark Trafikk vil fylkeskommunen tilby et godt og miljøvennlig kollektivtilbud. Fylkeskommunen vil satse på elbiler, ladepunkter og en helhetlig ladepunkts-infrastruktur. Fylkesrådet vil videreføre satsingen på energiøkonomisering i eksisterende bygningsmasse og på miljø- og energieffektivitet ved nybygg/større ombygginger. Det blir viktig med oppfølging av skog- og trestrategien mht på

213 synliggjøring av energi, klima og miljøeffekter. Det gjelder også en videre satsing på kulturminner og kulturlandskap som del av en helhetlig miljøforvaltning, og som grunnlag for en bærekraftig utvikling. Fylkesrådet er også opptatt av at miljøaspektet blir ivaretatt ved fylkeskommunale innkjøp. 6.5 Hovedtjeneste 5 Kultur Et mangfoldig og aktivt kunst- og kulturliv med høy kvalitet Kultur er en suksessfaktor for utvikling av attraktive byer og steder. Folk ønsker muligheter for å oppleve kunst og kultur i nærområdet, og kulturnæringene er ofte attraktive arbeidsplasser for unge mennesker. Stadig flere regioner og kommuner satser aktivt på kunst og kultur i sine strategier for å tiltrekke seg arbeidskraft og bedrifter. I skjæringspunktet mellom kultur og næring ligger et interessant potensial som fylkesrådet ønsker å utvikle videre. Kulturen vil alltid ha en egenverdi som det er viktig å bygge opp under og ivareta, men for Hedmark fylkeskommune vil det også være viktig å se kultursatsing som en avgjørende del av attraktivitetsbyggingen. Fylkesbibliotek Fylkesbiblioteket samspiller med de øvrige bibliotekene i utviklingsrettet arbeid, og har gjennom dette en viktig samfunnsrolle. Folkebibliotekene er i ny lov om folkebibliotek pålagt å være møteplasser for offentlig samtale og debatt. Denne rollen krever både ny og bedret kompetanse. Fylkesbibliotekets har sammen med Oppland og Sør-Trøndelag mottatt utviklingsmidler og bidrar til denne kompetansebyggingen. Å formidle litteraturen i alle dens former har vært og vil forbli en kjerneoppgave for bibliotekene. Fylkesbiblioteket har ansvar for regional bibliotekutvikling og arbeidet med å tilby og å formidle e-bøker og andre digitale medier i bibliotekene vil være viktig i kommende år. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har både en stor egenverdi og en nytteverdi. Det handler om trivsel, helse og gode lokalsamfunn. Regionale kompetanseknutepunkt og satsingen i forbindelse med Ungdoms-OL 2016 er viktige for fylkeskommunen som utviklingsaktør. De bidrar i stor grad til å oppfylle målene i Plan for fysisk aktivitet om flere fysiske aktive hedmarkinger og skaper synlighet, dialog og et godt samarbeid med kommuner, skoler, lag og foreninger. De aller fleste nordmenn er fysisk aktive gjennom friluftsliv og turgåing. Turskiltprosjektet er en viktig satsing for å gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for alle. Kunst og kultur produksjon og formidling Hedmark fylkeskommune etablerte på 1990-tallet kunst- og kulturinstitusjonene Hedmark Teater som i dag er Teater Innlandet, Turnéorganisasjon for Hedmark, Kunstbanken Hedmark Kunstsenter og Musikk i Hedmark. Etableringen var et strategisk valg for å styrke den kulturelle infrastrukturen i fylket. Institusjonene har gjennom disse årene spilt en avgjørende rolle i arbeidet med å gi alle innbyggerne i fylket mulighet til å se og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Gjennom sitt samarbeid har de bidratt med kompetanse overfor det øvrige kunst- og kulturlivet i fylket. Fylkesrådet vil fortsette å arbeide for nå målsettingen som er nedfelt i fylkesrådets politiske

214 plattform om økte statlige kulturbevilgninger til Hedmark. Regionale bidrag til finansiering av profesjonell kunst- og kulturformidling vil kunne øke mulighetene for å nå målet. Frivillighet Frivillig sektor står sterkere i Hedmark enn i resten av landet, både når det gjelder engasjement i frivillige organisasjoner og mer tidsavgrenset frivillig engasjement. Dette representerer den sosiale kapitalen i dagens samfunn og virker inn på både tilhørighet og identitet. Fylkesrådet vil stimulere til størst mulig mangfold og bredde i frivillig sektor i Hedmark bl. a. gjennom oppfølging av frivilligmeldingen. Museene Hedmark fylkesmuseum ble etablert som en stiftelse der Hedmark fylkeskommune er en av stifterne. Museumsfeltet har vært gjennom en stor endring i forbindelse med konsolideringsprosessen og etableringen av ANNO (tidligere Hedmark fylkesmuseum). Rollen til stifterne er å delta i styret og gi museene nødvendige rammebetingelser. Satsingen på Pilegrimsleden følger opp statlig satsing på kulturarv, folkehelse, fysisk aktivitet samt næringsutvikling. Fylkeskommunen ønsker å videreføre det nære samarbeidet med Pilegrimssenter Hamar og Østerdalsleden. 6.6 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Næringsutvikling Næringslivet i Hedmark står overfor store utfordringer som vil ha behov for større strukturelle grep og omstilling i årene som kommer. I den sammenheng mener fylkesrådet det er viktig at fylkeskommunen spiller en rolle og utgjør en forskjell. Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst er knyttet svært tett sammen med næringsutvikling og arbeidsplassutvikling. Pendling vil alltid være en del av det helhetlige bildet, men det er viktig at mer av verdiskapingen faktisk finner sted i eget fylke og i nærhet til bosted for den enkelte. Et sterkere fokus på arbeidsplassutvikling er også i tråd med signaler fra sittende regjering, ikke minst for bruken av regionale utviklingsmidler. Regjeringen framhever i den sammenheng også regionsentrenes betydning for utvikling i regionene. Kompetansearbeidsplasser Utfordringene i Hedmark knytter seg ikke minst til en kjede av sosioøkonomiske faktorer som per i dag danner en negativ spiral. Hedmark er blant fylkene i landet med lavest kompetanse, og med en relativt sett liten grad av kompetansearbeidsplasser. Andelen FoU og innovasjon er også lav sammenlignet med landet for øvrig. Dette er en utfordring, sammen med en næringsstruktur blant annet med små, sårbare bedrifter med liten eksport. Bildet er fortsatt slik at Hedmark står sterkt i næringer som er nedadgående nasjonalt og internasjonalt, mens en står tilsvarende svakt i næringer som er på fremmarsj. Om enn med noen gode unntak. Utfordringen er å snu en slik trend; ikke minst gjennom langsiktig arbeid for å bidra til innovasjon og utvikling i de tradisjonelle næringene, slik at naturgitte fortrinn kan inngå i en vekstøkonomi. Det innebærer også at man gjennom FoU og

215 innovasjon finner nye måter å nyttiggjøre seg råstoffer på, eksempelvis innenfor skog- og trenæringene. Det er de siste årene satt et spesielt nasjonalt og regionalt søkelys på utfordringene knyttet til den todelte økonomien, mellom olje- og marinrelaterte og tradisjonelle næringer. Det er viktig at fylkeskommunen følger opp de tiltak som allerede er innført med mål om å bedre konkurransekraften, øke lønnsomheten og styrke investeringene i fastlandsbedriftene. Hedmark fylkeskommune vil jobbe aktivt med og legge til rette for at bedrifter også kan styrke sin aktivitet innen forskning og utvikling. Skattefunnordningen som de siste årene er styrket, og som vi ser at et økende antall bedrifter i Hedmark benytter seg av, er et viktig håndslag i så måte. FoU og innovasjon Med de samfunnsendringene som skjer, blir evnen til omstilling stadig viktigere. FoU og innovasjon vil være stadig mer avgjørende, og fylkesrådet vil fortsette sin satsing opp imot den valgte innovasjonsstrukturen med næringshageprogram, kunnskapspark, inkubatorer og klynger, med spesielt fokus på å skape sterke miljøer med drivkraft og gjennomføringsevne. Fylkesrådet mener å se positive effekter av en slik satsing, og at sterke klynger og miljøer vil være motorer i næringsutvikling. Klyngetenkning fører utviklingen i riktig retning. Vi ser eksempler på at det bygges opp sterke klynger og miljøer i Hedmark, som har potensiale i seg til å kunne spille en rolle både nasjonalt og internasjonalt i årene som kommer. Fylkesrådet er opptatt av at disse klyngene lykkes og videreutvikles ytterligere. Slike miljøer finner vi f.eks. rundt spillteknologi i Hamar, IKT på Kongsvinger, skog- og naturbruk på Evenstad, tre/skog gjennom Tretorget på Kirkenær/Elverum, og bioteknologi gjennom arenaprogrammet Arena Heidner på Hamar. Opplevelsesnæringer Fylkesrådet mener det er viktig å fokusere på de områder der vi har naturgitte fortrinn og muligheter. Og i den sammenheng er også opplevelsesnæringene sentrale for Hedmark. Fylkesrådet vil bistå i arbeidet med å forankre og få på plass en ny nasjonal landsdelsstruktur for reiselivet, i tråd med næringas ønsker. Næringsutvikling og kompetanse Fylkesrådet har tro på at det både er evne og vilje til omstilling i Hedmark, men at det krever målrettet innsats for å lykkes, også fra fylkeskommunen. Norsk næringsliv er omstillingsdyktig i et marked med økende konkurranse, økt globalisering og sterk internasjonal konkurranse. Satsing på utdanning og næringsrelevant forskning og innovasjon er en forutsetning for denne omstillingsevnen. Hedmark fylkeskommune har gjennom en årrekke bidratt til faglig utvikling i Innlandets høgskoler. Fylkesrådet vil gjennom Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark videreføre støtten til faglig utviklingsarbeid, for å bygge opp om regionens behov for kompetanse. Arbeidet med en Regional plan for næringsutvikling og kompetanse er viktig i denne sammenheng. Som virkemiddel er VRI-programmet i regi av Forskningsrådet (virkemidler for regional innovasjon) med det 3-årige VRI 3 som Hedmark fylkeskommune gjennomfører sammen med Oppland fylkeskommune fra 2014, viktig for tettere å kople næringsliv og FoU. Styrke regionsentrene Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en sentral rolle i omstillingsprosesser, og fylkesrådet mener det er viktig å kunne ta denne rollen også for områder utenfor det

216 distriktspolitiske virkemiddelområdet. Regionsentrene er som nevnt trukket fram av sittende regjering, og fylkesrådet er enig at disse er sentrale som motorer i regionen og fylket, og det er viktig å bidra i prosesser for ytterligere å styrke disse. Et sterkt regionsenter er en viktig attraksjonskraft for hele regionen, og vil kunne bidra til befolkningsvekst. Ikke minst er regionsentrene viktig for å tiltrekke seg høyere kompetanse og kompetansearbeidsplasser. De regionale utviklingsmidlene som Hedmark fylkeskommune disponerer må ses i sammenheng med fylkeskommunale midler. Midlene må bidra til utviklingen av en robust næringsstruktur, med kraft til å stimulere til langsiktig næringsutvikling i Hedmark. Landbruk Fylkesrådet vil aktivt delta i omstillingsarbeidet rundt i fylket. Dette innebærer å finne mulighetene og bærekraftig aktivitet som kan være med på å snu de negative utviklingstrekkene i fylket. Fylkesrådet er spesielt bekymret for hvordan situasjonen innenfor landbruket i Hedmark vil utvikle seg med ny regjering. Utfordringene er allerede store, og mye tyder på at det med en ny retning på særlig jordbrukspolitikken vil bli ytterligere utfordringer for mange i Hedmark innenfor denne næringen. Men ikke minst da, må det bygges videre på fylkets og regionenes fortrinn og muligheter, og jobbes aktivt på mange ulike arenaer, i dialog og samarbeid med de ulike virkemiddelaktørene. Kulturbasert næringsutvikling Fylkesrådet ser det som interessant å se på mulighetene for videreutvikling av næringsvirksomhet også knyttet til kunst- og kulturfeltet. I skjæringsfeltet mellom kultur og næring ligger det store muligheter til utvikling gjennom samhandling over sektorgrenser, og bedre samspill mellom kultur og næring kan styrke verdiskapingen i kulturbedriftene og bidra til lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Dette vil også bidra til positiv lokal og regional utvikling. Satsingsområder Fylkesrådet ønsker at det i forbindelse med rulleringen av økonomiplan fortsatt settes fokus på følgende områder for å utløse potensialet i Hedmark: Forskning, utvikling, innovasjon og entreprenørskap Kompetanseutvikling Flere levedyktige nyetableringer/utvikling av kommunene som førstelinje i næringsutvikling Landbruk, herunder matproduksjon og skog, og opplevelsesnæringer, herunder blant annet reiseliv, spill og film, som gjennomgående satsninger Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er motivert ut fra fylkeskommunens rolle og ansvar som ledende regional utviklingsaktør, samt det å understøtte fylkeskommunens oppgaver som tjenesteprodusent. Internasjonalt engasjement støtter opp under fylkesrådets politiske plattform og målsettingen om befolkningsvekst, samt de fire satsingsområdene i den regionale planstrategien. Fylkesrådet mener at økt internasjonalisering av hedmarkssamfunnet er et viktig og nødvendig grep for å fremme en positiv utvikling i hele fylket. Et sterkere innovasjonssystem, et mer lønnsomt

217 næringsliv, en sterkere FOU-sektor, et rikere kulturliv og et mer robust miljø og klima, krever et sterkere internasjonalt samarbeid for å utvikles. Fylkesrådet vil legge til grunn en aktiv bruk av EU/EØS-programmer i det regionale utviklingsarbeidet, i samarbeid med et bredt partnerskap i Hedmark. Fylkesrådet vil også involvere tjenesteområdene sterkere i det internasjonale utviklingsarbeidet. Hedmark fylkeskommune har sammen med sine samarbeidspartnere på norsk og svensk side, tatt en førende rolle i utvikling og implementering av nye grenseoverskridende Interreg V programmer Norge Sverige ( ). I oppdraget fra den svenske og den norske regjeringen skal det nye Norge - Sverige programmet fokusere på følgende: Styrke grenseregionens innovasjonsevne og utvikling av grenseoverskridende klynger og nettverk Styrke felles samfunnsfunksjoner for befolkningen og næringslivet med målet om å skape forutsetninger for regionforstørring og bedre infrastruktur Øke innsatsen i forhold til klima, energi- og miljø utfordringene Fylkesrådet mener at regjeringenes oppdrag understøtter regionalpolitikken på en god måte, og at innrettingen vil bidra til å fremme ønsket utvikling i Hedmark. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at fylkeskommunene tar en ledende rolle i Norge - Sverige programmet, i tråd med ansvarsreformen. Fylkesrådet vil aktivt følge opp dette i sitt videre arbeid, for å sikre at programmene gjennomføres slik at de bidrar til å realisere Hedmark fylkeskommunes politiske målsettinger. Fylkesrådet vil legge opp til en rullering og harmonisering av Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi, samtidig med oppstarten av de nye internasjonale programmene i perioden Folkehelse Folkehelsearbeid omfatter samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og redusere faktorer som medfører helserisiko. Det skal bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen til den samlede befolkningen i Hedmark på en positiv måte. Fylkeskommunen er pålagt ved lov å etablere nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Fylkesrådet ser at dette krever økt grad av tverrsektoriell arbeidsform, da påvirkningsfaktorer på helse finnes representert i alle deler av samfunnet. Fylkesrådet legger i denne sammenhengen opp til et nært samarbeid med kommunene, slik at fylkeskommunen kan fylle rollene som pådriver, faglig dialogpartner og understøtter av folkehelsearbeidet på kommunalt nivå. Fylkesrådet vil prioritere arbeidet med å etablere et godt kunnskapsgrunnlag på folkehelseområdet, slik at utfordringene kan tydeliggjøres og utgjøre en del av analyseunderlaget for kommende regional planstrategi. 6.7 Hovedtjeneste 7 Samferdsel

218 Samferdselspolitikken skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning og næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og jernbane, og med fokus på miljø og trafikksikkerhet og universell utforming. Ved å styrke infrastrukturen vil det legges et grunnlag for fremtidig utvikling innen andre samfunnsområder og gi bedre muligheter for å nå målene om befolkningsvekst. Fylkesrådet vil fortsette en offensiv satsning på samferdsel. Satsningen er solid forankret i Regional planstrategi og Regional samferdselsplan. Gjennom Regional samferdselsplan har fylkestinget nedfelt fire strategier for samferdselspolitikken: By- og tettstedsstrategi: Utvikle attraktivitet og vekstpotensial byer og tettsteder gjennom god framkommelighet, sikkerhet for alle grupper og en mer miljøvennlig transportmiddelfordeling Regionstrategi: Utvikle en trygg, effektiv, regionforstørrende og miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene og mellom regionsentra Interregional strategi: Avlaste Oslo-regionen, ta del av veksten i Gardermo-området og minske avstandsulemper Transittstrategi: Sørge for en effektiv, mer miljøvennlig og sikker kommunikasjon på alle transportårer gjennom fylket Konkretisering av arbeidet med å oppfylle strategiene skjer gjennom Handlingsprogram for fylkesveger, Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF, påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark, og gjennom samhandling med kommunene om en god og framtidsrettet areal- og transportplanlegging. I tråd med Regional planstrategi vil fylkesrådet i planperioden arbeide videre med: Videreutvikling av et effektivt, miljøvennlig og universelt utformet transportsystem med fokus på investeringer i riksveg, fylkesveg og jernbanenettet. Videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt kollektivtilbud. Gjennomføre vedlikeholdstiltak for å redusere forfallet på fylkesveger. Kartlegge digital infrastruktur for å vurdere utfordringer og muligheter for digital kommunikasjon i regionene. Videreutvikle en god senterstruktur i en samordnet areal og transportplanlegging. Videreføre utbygging av gang- og sykkelveier. Tilrettelegge for og bidra til hensiktsmessig utbygging av infrastruktur for ladbare kjøretøy. Det er nødvendig å samarbeide tett med kommunene og andre aktører for å legge til rette for at bedre transportløsninger skal bidra til vekst og utvikling i Hedmark. God og samordnet areal- og transportplanlegging, by- og tettstedsutvikling og felles innsats med tiltak for nærings- og kompetanseutvikling skal til sammen gi større attraktivitet og bidra til positiv befolkningsutvikling i hele fylket. Fylkesrådet vil fortsatt prioritere miljøvennlige løsninger innenfor transportsektoren, blant annet gjennom bidrag til utbygging av ladeinfrastruktur, satsningen på sykkelbyene, effektive kollektivløsninger og et langsiktig arbeid for å etablere bypakkeløsning for «Mjøsbyen». Kollektivtrafikk Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk FKF, som ble vedtatt av fylkestinget i 2013, har lagt et godt grunnlag for å videreutvikle moderne kollektivløsninger i Hedmark. Samordning mellom tog og buss, effektiv utnyttelse av ressursene gjennom FLEX-løsninger og videre satsning i byområdene

219 for å øke bruken av kollektivløsninger har gitt gode resultater. Gode knutepunkter, universelt utformede reisekjeder og digitale og forenklede løsninger for billettkjøp er også viktige tema videre. Gjennom Mjøsnett-satsningen tar Hedmark og Oppland fylkeskommuner initiativ til et langsiktig samarbeid hvor målet er å få etablert en avtale med staten om en bypakkeløsning for Mjøsområdet. Samarbeidet skal bidra til å samordne areal- og transportutviklingen på en måte som følger opp lokale, regionale og nasjonale mål og bidrar til å videreutvikle Mjøsområdet som en konkurransedyktig og attraktiv region. Fylkeskommunene vil ta initiativ til samarbeid med de berørte kommuner om eventuelle bypakker og konsekvenser av dette. Utvikling av kollektivknutepunkt er et viktig satsningsområde. Gjennom Østlandssamarbeidet pågår det et arbeid med avklaring av roller og samhandling mellom aktuelle aktører. I Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk står det at «Hedmark Trafikk skal i løpet av 2014 lage en utredning om kollektivknutepunkt. Utredningen skal bidra til en beslutning i fylkeskommunen om framtidig utvikling av kollektivknutepunkt.» Det er en utfordring å avklare hvordan fylkeskommunen i framtiden kan løse behovet for finansiering ved utvikling av kollektivknutepunktene. Styret i Hedmark Trafikk har oversendt innspill til arbeidet med strategi- og rammesaken som angir konkrete utfordringer med økonomiske konsekvenser. Fylkesrådet vil ta disse konkrete innspillene med videre i det kommende arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Nasjonale samferdselssatsninger Fylkesrådet vil fortsatt ha stor oppmerksomhet mot å følge opp og påvirke beslutninger for de store samferdselsutbyggingene på Østlandet og i Hedmark for å sikre god framdrift i gjennomføringen. I dette arbeidet står Hedmark sammen med både Oppland og de andre fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. For fylkesrådet er det spesielt viktig å arbeide videre for å sikre finansiering til InterCity-utbyggingen og de store vegprosjektene E6, E16 og rv 3/25 samt videre oppgradering av rv 3 gjennom Østerdalen. Transportetatene er i gang med forberedelser til arbeidet med neste Nasjonal Transportplan Det er viktig for fylkesrådet å følge arbeidet tett og spille inn viktige anliggender knyttet til finansieringen av kollektivtrafikken, arbeidet med godsanalyse og grensekryssende transport. Det er fortsatt viktig å ha stor oppmerksomhet på behovet for å innhente vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger og arbeide for at staten gir full kompensasjon for ekstra skader på fylkesvegnettet som følge av omkjøring fra riksvegnettet ved flomsituasjoner. Godstransport Fylkesrådet har igangsatt arbeidet med en mulighetsanalyse for bedre godstransportavvikling som går nord-sør og øst-vest over Kongsvinger. For å beskrive framtidige muligheter må det vurderes hvordan godsterminal i Kongsvingerområdet, nødvendige oppgraderinger av Kongsvingerbanen og elektrifisering av Røros- og Solørbanen kan gi positive effekter for godstransportavviklingen. Det er også lagt opp til å belyse hvilke samfunnseffekter som kan oppnås i Glåmsdalsregionen og øvrige berørte områder i Hedmark.

220 Det er viktig å sette bedre godsavvikling og samfunnseffekter inn i et større perspektiv ved å omtale hvordan mer gods over Kongsvinger og Røros- og Solørbanen kan ha positive effekter for godsstrømmene i et Skandinavisk perspektiv. Hedmark står for årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent tredjedelen av landets totale avvirkning. Etablering av rasjonelle og miljøvennlig transportløsninger for skognæringen er derfor spesielt viktig for Hedmark. Grensetrafikken Fylkesrådet vil gå inn i reforhandling av avtalen om grensetrafikken i løpet av Det er en målsetning å reetablere gjennomgående tog Karlstad-Oslo, forbedre ruteplanen og få en bedre gjennomgående billettløsning. Samtidig søkes Samferdselsdepartementet om å styrke grensetrafikken gjennom utvidet kjøp av togtrafikk. Løyver Fra overtar Statens vegvesen som løyvemyndighet for ikke behovsprøvde løyver. Dette vil, etter at overgangen er gjennomført, medføre færre oppgaver med løyveadministrasjon og noe reduserte inntekter for fylkeskommunen. 7. Investeringer og finansiering Fylkeskommunen har de senere år fått gjennomført mange og viktige investeringsprosjekter. Særlig har det blitt investert betydelig i skoler. Det er likevel fortsatt et stort behov for investeringer både i tilknytning til bygninger og veger. Fylkesrådet legger i utgangspunktet opp til å videreføre investeringsopplegget som er skissert i vedtatt økonomiplan Dette betyr at det i økonomiplanperioden legges opp til: Oppstart og sluttføring av prosjektene for rehabilitering av Storhamar videregående skole og Ringsaker videregående skole Oppstart av prosjektet for rehabilitering av Elverum videregående skole Videreføring av midler til prosjektering, div. oppgraderinger i fylkeshuset, energiøkonomisering og universell utforming Sluttføring av brannforebyggende tiltak I vedtatt økonomiplan ble det lagt inn en styrking av fylkesveginvesteringer for årene 2014 (+15 mill. kr), 2015 (+15 mill. kr), 2016 (+15 mill. kr) og 2017 (+5 mill. kr). Nivået på fylkesveginvesteringer etter 2017 vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Når det gjelder Elverum videregående skoler ble det i FT-sak 15/14 om disponering av fylkeskommunens overskudd for 2013, avsatt 20 mill. kroner til dette prosjektet med formål om å kunne starte byggingen noe tidligere enn forutsatt i Økonomiplan /Årsbudsjett Det er igangsatt et arbeid med revidert forprosjekt som skal behandles i fylkestinget i desember i år.

221 Anbudsgrunnlag med tegninger og beskrivelse kan foreligge medio 2015 og kontraktsavklaringer og kontrakt for utførelse kan gjennomføres høsten Tidligst byggestart kan forventes i januar Dette vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Når det gjelder prosjekt Ringsaker videregående skole skal dette gjennomføres innenfor ei kostnadsramme på 371,5 mill. kroner. Anbud forventes inn høsten 2014 og planlagt byggestart er sommerferien I årsbudsjett for 2014 er det avsatt 55 mill. kroner til prosjektet. For 2014 er det behov for å tilføre anslagsvis 5 mill. kroner til prosjektet, mens resterende bevilgning bør flyttes til Prosjektet er planlagt avsluttet sommeren Følgende oversikt viser investeringene i økonomiplanperioden basert på en ren framskrivning i forhold til vedtatt økonomiplan Fylkesrådet vil med bakgrunn i nytt inntektssystem og forventede lavere rammeoverføringer framover, ta en ny gjennomgang av investeringsopplegget i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Prosjekter (Tall i mill. kroner) Prosjektets total- Bevilget før Budsjett kostnad Fellestiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 7,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Energiøkonomisering 11,0 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Skilting f.komm bygg 2,0 1,0 Totalt Fellestiltak 2,0 19,0 4,5 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 Utdanning Elverum videreg skole - rehabilitering 422,0 3,0 45,0 172,0 220,0 Storhamar vgs - Nybygg 134,0 40,0 56,0 38,0 38,0 Jønsberg - internat 13,0 5,0 4,0 4,0 13,0 Ny NordØsterdal vgs, hovedprosjekt 420,9 420,9 Ringsaker vgs - utbygging 371,5 10,0 55,0 161,5 145,0 306,5 Storsteigen - internat 3,1 3,1 Trysil videreg skole - vent.anl, div oppgrad 11,4 3,0 8,4 Stange videreg skole 14,0 Økonomiplan Universell utforming 58,4 12,0 3,0 3,0 3,0 3,0 2,0 11,0 Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 40,0 23,0 5,0 5,0 2,0 2,0 9,0 Totalt Utdanning 1 474,3 522,9 130,5 212,5 157,0 54,0 174,0 597,5 Fylkesveger Strekningsvise investeringer 34,0 65,9 65,9 165,8 Mindre utbedringer 105,7 119,0 103,5 49,3 49,3 321,1 Gang- og sykkelveger 44,8 44,3 44,3 44,3 44,3 177,2 Trafikksikkerhetstiltak 20,0 33,0 33,0 33,0 33,0 132,0 Miljøtiltak 9,3 9,3 9,3 9,3 9,3 37,2 Kollektivtrafikk 8,2 8,2 8,2 8,2 8,2 32,8 Planlegging 10,3 21,6 3,1 15,4 15,4 55,5 Totalt Fylkesveger 198,3 235,4 235,4 225,4 225,4 921,6 333,3 451,4 395,9 282,9 402, ,1 Fylkesrådet vil påpeke at det generelt knytter seg stor usikkerhet til utgiftsanslagene i investeringsbudsjettet. Dette avhenger bl.a. av markedsituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen. Videre bygger de overslag og vurderinger som gjøres i innledende fase på

222 forutsetninger som kan endres i forprosjektfasen. Spesielt gjelder dette i de tilfeller man skal gå inn å oppgradere/tilpasse eksisterende bygningsmasse. Fylkesrådet vil derfor understreke at noenlunde sikre utgiftsanslag, har en bare for de prosjektene hvor man har innhentet anbud. Av investeringsforhold for øvrig som fylkesrådet vil komme tilbake med en vurdering av er: Fylkeshuset, vurdering av fremtidig utvikling av fylkeshus 1 og 2 som følge av at Statens vegvesen flytter ut av fylkeshus 2. Idrettshaller for elever ved Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole Ajerhallen eller alternativer til denne Med utgangspunkt i investeringsoversikten over med en ren framskrivning i forhold til vedtatt økonomiplan , viser følgende oppstilling hovedtrekkene i finansieringsopplegget fram til 2018: Prosjekter (Tall i mill. kroner) Prosjektets total- Bevilget før Budsjett kostnad Finansiering Bruk av lån -117,3-225,0-177,8-97,6-193,4-693,8 Bruk av disposisjonsfond -6,0 Bruk av ubundne investeringsfond -10,0 Overføring av momskomp -58,1 Økonomiplan Overført fra driftsregnskapet -20,6-20,6-20,6-20,6-20,6-82,4 Ref. momskomp Investeringer -84,6-76,3-53,5-77,7-292,1 Overført fra driftsregnskapet, fylkesveger -121,2-121,2-121,2-111,2-106,2-459,8 Totalt Finansiering -333,3-451,4-395,9-282,9-397, ,1 Et slikt finansieringsopplegg gir følgende utvikling i fylkeskommunens gjeldsnivå i planperioden : Med et opplegg som skissert vil fylkeskommunens totale lånegjeld ved utgangen av økonomiplanperioden utgjøre ca. 70 pst av fylkeskommunens driftsinntekter.