Årsplan for norsk, 10. trinn

Transkript

1 Årsplan for norsk, 10. trinn Kjellaug Marie Hoddevik, Odd Morten Skår og Torgeir Bakketun Vinsand Kontekst (Basisbok, Tekster 1, Tekster 2, Tekster 3, Oppgavebok, Nynorskboka) Penne: Litteraturhistorie. Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Samtidig skal norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. I norskfaget møter elevene et bredt spekter av tekster. Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon. I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien. Gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger. De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier. Etter hvert vil de også kunne fordype seg i faglige emner og bli dyktigere til å formidle et faglig innhold til andre. Norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan gi elevene større forståelse for det samfunnet de er en del av. Norsk kulturarv byr på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning når perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. I Norge er norsk og samisk offisielle språk, og bokmål og nynorsk er likestilte skriftlige målformer. Vi bruker mange ulike dialekter og talemålsvarianter, men også andre språk enn norsk. Det språklige mangfoldet er en ressurs for utviklingen av barn og unges språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal barn og unge få et bevisst forhold til språklig mangfold, og lære å lese og skrive både bokmål og nynorsk. Formålet med opplæringen er å styrke elevenes språklige trygghet og identitet, utvikle deres språkforståelse og gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv. Læreplanen i norsk gjelder også for elever med samisk eller finsk som andrespråk. Opplæringen i norsk skal sammen med opplæringen i andrespråket bidra til disse elevenes tospråklige kompetanse. For elever med tospråklig opplæring er det derfor viktig med et nært samarbeid mellom de to fagene. 1

2 Periode Emne Kompetansemål K06 Læringsmål Læringsmål Vurdering (veke) Læringsmåter Materiell Organisering Språk i endring gjøre rede for noen kjennetegn Repetere ulike frå runer til sms ved hovedgrupper av norske læringsstrategier fra talemål 8. og 9. trinn Skjønnlitteratur: Novelle forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, Hvordan det norske språk påvirkes fra andre språk Hvordan et flerkulturelt samfunn preger språket vårt Hvordan endringer i språket skjer Hvilke utfordringer en som arbeider som oversetter møter Forskjellen på å oversette og gjendikte tekst Om opprinnelsen til det norske språket Hvordan språket utviklet seg fra et felles nordisk språk og til norsk Hvorfor vi har to skriftspråk i Norge Hva som kan få betydning for norsk språk i tiden framover Hva dialekter og sosiolekter er De viktigste målmerkene i norske dialekter Hva som kjennetegner en novelle Å finne temaet i en tekst Å gjenkjenne bruk av symboler Å skrive noveller 2 Basisbok (BB): s BB: Kurs 1, Nattens sønner Et øye rødt BB: Kurs 2, Att döde ett barn, 294 Intet Populärmusikk från Vittula Vrede BB: Kurs 3, Hamarkrønika Norske diplom Den lille pige med svovelstikkerne BB: Kurs 4, Måndagsprat Eg sitte og tenke Det e farlig med bøger Abradak Arbra Basisbok, s Karen, 184 Karnes jul, 194 Att döda ett barn, 294 Matt 18.20, 344

3 dramatekst og kåseri vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster 40 Skrivedag: tema novelle og saktekst (fleire tekstar same dag, jamfør den nye eksamensforma). 41 Haustferie 42 Retorikk Kåseri Saktekst: Fagartikkel form og innhold Innføring i litteraturhistorie (sjå veke 47) (10A har om fagartikkel veke 35-36, oppgåve om Bergen i middelalderen) lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Hva en fagartikkel er Hvordan en fagartikkel er bygd opp Hva en ingress er Hva temasetninger og kommentarsetninger er Hva en nyhetsartikkel er Hvordan nyhetsartikler er bygd opp BB: Kurs 1, Adrenalin og forelsking Artiklar frå avis, nett og andre lærebøker BB: Kurs 3, Det røde miraklet På ski over Grønland 45 Å skrive intervju lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, Å forberede et intervju Å lage spørsmål til intervjuet Å gjøre for- BB: Kurs 2,

4 46 51 Litteraturhistorie del 1: Oversikt og innføring i litteraturhistorie diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på undersøkelser Å gjennomføre et intervju Å notere svar fra intervjuobjektet Å intervjue ved hjelp av opptaksutstyr Hvordan du kan gjengi spørsmål og svar i et intervju Hvordan skildring, reportasje og forteljing kan flettes inn i et intervju Å bruke notatene dine når du skal skrive intervjuet Å skrive intervju med innledning og avslutning Skape oversikt i hvordan litterære og kulturelle strømninger har satt sitt preg på tekstene som har blitt skrevet gjennom tidene BB: Kurs 3, BB: Kurs 4, Når du griner på dansk, hva gjør du da? Den eldre Edda, 31 Den yngre Edda, 32 (Trymskvadet) Håvamål, 52 Heimskringla, 32 Soga om Gunnlaug Ormstunge, 36 (Folkediktningen: folkeviser, eventyr og sagn, stev) Dansketiden: Absalon Pederssøn Beyer (dagbok), 79 Dorothe Engelbretsdotter (Om evig liv, gravskrift), 106 Petter Dass (Første Plaster, Herre Gud! Ditt dyre navn og ære), 111 Ludvig Holberg (Jeppe på Bjerget, Erasmus Montanus), 119 Det Norske Selskab 4

5 52 Juleferie 1 12 Særemne: Samanliking av nye og gamle tekstar (stor oppgåve). Kunne analysere lengre tekster og sammenligne moderne og historiske tekster presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere presentere viktige temaer og samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar Johan Herman Wessel (Smeden og bakeren, småvers), 124 Selvvalgt litteratur Felles litteratur (bestemmes senere) Individuelt arbeid Veiledning med lærer Muntlig presentasjon Skriftlig innlevering Vurdere eget og andres arbeid vurdere egne og andres muntlige framføringer 1 3 Litteraturhistorie del 2: Romantikken (nasjonalromantikken) Poetisk realisme Litteraturhistorie del 3: Realisme 1870 Henrik Wergeland (Sommerfuglen. Edderkoppen, Meg selv), 148 Johan Sebastian Wellhaven (Digtets Aand), 152 Ivar Aasen (Etterstev), 158 Camilla Collett (Amtmannens døtre), 160 Aasmund Olavsson Vinje (Ferdaminne frå sumaren 1860), 166 Bjørnstjerne Bjørnson (Faderen, En Glad Gutt), 170 Alexander Kielland (Karen), 184 Arne Garborg (Han Lars i Lia), Elev-presentasjon av tekster og forfattere Det blir lagt vekt på 5

6 1890 Naturalismen Nyromantikken Amalie Skram (Karens jul), 194 Sigbjørn Obstfelder (Jeg ser), 206 Knut Hamsun (Victoria), 208 Klassesett: Henrik Ibsen Et dukkehjem utvalgte tekster (som Et Dukkehjem), med tanke på særemnet til elevene Eget undervisningsopplegg i Et dukkehjem Andre kilder: Jonas Lie 9 Vinterferie Litteraturhistorie del 4: Nyrealismen Klassekamp Kulturkamp 16 Påskeferie Litteraturhistorie del 5: Film: Vildanden, Et Dukkehjem Oskar Braaten (Ungen), 242 Sigrid Undset (Kransen), 252 Cora Sandel (Alberte og Jakob), 258 Rudolf Nilsen (Gategutt, Revolusjonens røst), 264 Arnulf Øverland (Du må ikke sove, Janteloven), 270 Film: Sigrid Undset (Kransen) Nordahl Grieg (Sprinterne, Til ungdommen), 283 Rolf Jacobsen, 320 Jens Bjørneboe, 364 Andre kilder: Inger Hagerup (utvalgte dikt) Andre Bjerke (utvalgte dikt) Selvvalgte moderne tekster Kåseri (repetisjon) Repetisjon av Å kjenne igjen sjangertrekk for kåseri Klassesett: Nordahl Grieg: Vår ære og vår makt BB, s

7 andre skriftlege sjangrar Nynorsk uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk Å skrive kåseri Repetere grammatikk Lese aktuelle og historiske tekster på nynorsk Andre kilder: Egen samling av kåseri Eget hefte Lese nynorske tekster, nye og gamle (avisartikler, osv) Repetisjon grammatikk Lese nynorske tekster parallelt med 21 Eksamen i alle skriftlege fag 22 Repetisjon fram mot munnleg eksamen Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i norskfaget. I tillegg vil elevene få periodeplaner med blant annet kjennetegn på måloppnåelse, arbeidsoppgaver og en mer detaljert oversikt. Årsplanen kan bli endret underveis. En full oversikt over innholdet i faget (for hele ungdomstrinnet) finner en på utdanningsdirektoratets hjemmeside 7