a:men Herdla kyrkje har fått nytt spir på tårnet Askøy har fått to nye sokneprester side 6 : side 7 : ASKØY MENIGHETSNYTT - NR.

Transkript

1 side 6 : side 7 : Herdla kyrkje har fått nytt spir på tårnet Askøy har fått to nye sokneprester a:men ASKØY MENIGHETSNYTT - NR

2 innhold: REDAKTØREN HAR ORDET TEOLOGI Side 3: Side 4: Side 6: Side 7: Side 8: Side 10: Side 11: Side 12: Side 13: Side 14: Side 15: Side 16: Teologi Solveig Midtøy Herdla kyrkjetårn To nye prester Orgler Familiesiden Y s Men Diakoni Plakater Slekters gang Annonser Gudstjenesteliste a:men ASKØY MENIGHETSNYTT Redaktør: Sokneprest Øystein Skauge e-post: oystein.skauge@askoy.kommune.no Redaksjon: Tor Dag Kjosavik Johannes Kyte Tove Sneås Skauge Layout: Creo-x AS lars@creo-x.no Foto framside: Øystein Skauge Kasserer: Sissel Larsen Giro: Mitt bibelvers Jesus har åpnet adgangen til Guds trone for meg og alle andre syndere, han er selve adgangen som gjør at den hellige Guds trone nå i Jesus er en nådens trone der jeg hele tiden får det jeg virkelig trenger til - for intet! Gud både inviterer og oppmuntrer meg til frimodig å benytte meg av denne frie og åpne adgangen å komme fram for han i Jesu navn. Denne adgangen opplever jeg som et stort privilegium å få benytte meg av uansett når det skulle være og hva det skulle være, ja, jeg ønsker å ha den som pulsslag i mitt liv. For der ved nådens trone får Gud gi meg av sin miskunn han elsker meg med en Øystein Skauge Trond Giske har talt igjen! Nå skal kirken endelig bli demokratisk forteller statsråden som greide å gå forbi det soleklare rådet alle stemmeberettigede i Møre bispedømme hadde gitt da ny biskop der nylig ble utnevnt. Det kan for alminnelige mennesker synes som det er demokratisk, det som passer med kirkeministerens egne tanker og oppfatninger. Demokratiet skal innføres i kirken i forbindelse med at båndene mellom stat og kirke nå ser ut til å knyttes litt mindre fast. Dette skal framfor alt skje ved at flere engasjerer seg i de kirkelige valg. For å få øket deltagelse ved valgene til menighetsråd, skal disse legges til samme valgdag som kommune- og fylkestingsvalgene. Som en overgangsordning skal det være menighetsrådsvalg samtidig med stortingsvalget i 2009 der medlemmene da velges for to år. Videre er det kommet forslag om at kirkemøtets sammensetning bør endres kraftig. Kirkemøtet består i dag i hovedsak av de elleve bispedømmerådene. Utvalget som har utredet demokrati i kirken har forslag om at antall medlemmer i Kirkemøtet utvides fra 86 til 125, og alle bispedømmene får flere leke representanter. Flest får imidlertid de bispedømmene som har flest kirkemedlemmer, det vil si Borg, Oslo og Bjørgvin (ni leke medlemmer). Tunsberg, Nidaros, Agder og Telemark, Stavanger og Hamar får åtte hver, mens Møre og de to nordligste bispedømmene får sju. Ved siden av dette er det en rekke andre større og mindre forslag til endringer i valgrutinene. Et spennende forslag er å gi kirkelig stemmerett til Demokrati 15-åringer. Det er som kjent aldersgrensen for å være myndig i religiøse anliggender. Mye av dette er vel og bra. Men det smaker av en veldig ovenfra-nedadholdning når den politiske elite har så liten tro på kirkens evner til, med dagens system, å styre seg selv på betryggende demokratisk vis. Kirkens problem i dag er ikke at den er udemokratisk. Kirkens problem er mangel på engasjement. Alt for tunge byrder legges på et lite mindretall av Tordenskiolds soldater. Det trenges åndelig kraft og oppvåkning for å gjøre noe med dette. Kirken er på ingen måte tjent med at den pådyttes menighetsrådsmedlemmer som sitter der som demokratiske alibi, og ikke som brennende kirkemedlemmer som vil tjene Kirkens Herre. Og han sitter ikke i regjeringskvartalet! Kirkens demokratiske problem er at den overkjøres av politisk styring, av mennesker som i for liten grad kjenner den kirkelige grasrot. Vi må regne med at regjeringens ønsker på dette området blir gjennomført i form av nye lover og forskrifter. Da må det bli et kall og en utfordring for alle som kjenner tilhørighet og kjærlighet til den kirken de fleste av oss er født og døpt inn i, at vi lar oss engasjere og er villige til å ta ansvar. Menighetsrådene og de øvrige kirkelige råd og organer må fylles opp av mennesker som i troskap mot Kristus og mot hans kirke vil bygge levende menigheter, menigheter som oppleves som en kirke for hele folket. Neste nummer av a:men kommer ut i uke 36. Frist for innlevering av stoff: Torsdag 7.august La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid. kjærlighet som ikke har sin grunn i min fortjeneste, men i Gud selv og ut fra det Jesus har fortjent i mitt sted. Og som om det ikke skulle være nok, gir han meg samtidig like ufortjent og for intet nettopp det jeg trenger til når Han ser at jeg trenger det nåde til hjelp i rette tid. Er det rart jeg er så glad i nettopp dette bibelordet? Fra nådens trone vender jeg jo aldri noen gang tomhendt tilbake til hverdagen, det garanterer Jesus for han som alltid lever og ber for meg for Guds trone. Det gjør han for deg også! Hebr.4,16 Øystein Rønhovde Bibelen i ulik språkdrakt Av Tor Dag Kjosavik Bibellesere har selvsagt lagt merke til at vi de siste årene har fått mange nye oversettelser, enten av hele Bibelen eller av Det Nye Testamentet. Av moderne oversettelser av hele Bibelen kan nevnes Bibelselskapets oversettelse 1978/85, Norsk Bibel 1988 og Bibelen Guds Ord fra Og kirkegjengere har lagt merke til at prester og tekstlesere ikke alltid leser fra den samme oversettelsen. På Askøy er det blitt vanlig at den siste oversettelsen av NT fra 2005 blir brukt på prekestolen. Men trenger vi alle disse bibeloversettelsene og hvorfor kommer det snart en ny oversettelse av hele Bibelen fra Bibelselskapet? Den vil erstatte den autoriserte utgaven som brukes i våre kirker, selv om det bare er gått vel 20 år siden vi tok den i bruk. Før var alt enklere Dette sies om så mange ting og det gjelder iallfall bibeloversettelser. Vi hadde en oversettelse fra 1930 på bokmål og fra 1938 på nynorsk. Men når vi i dag ser på det gammelmodige språket i disse oversettelsene, kan vi undres over at de holdt stand så lenge. For språket forandres stadig. Gamle ord blir lagt bort og nye kommer til. Talespråket forandres først og skriftspråket kommer etter. Hva betyr for eksempel ordet redebonhet eller heteflagor (Nyn)? Det har liten hensikt å holde seg til en gammel oversettelse av Bibelen hvis den ikke blir forstått. Dette betyr ikke at bibelspråket skal være vulgært. Samtidig skal vi være klar over at det var menn uten høyere utdannelse som skrev Bibelen. Paulus er vel unntaket. Vi må ikke gjøre språket mer opphøyet og litterært forfinet enn det var hos forfatterne. Men når vi i dag har så mange oversettelser, er ikke grunnen bare den at det er uenighet om hvilke ord som passer best i en hellig bok som forkynner et godt budskap. Ulikt tekstgrunnlag Tekstkritikk er i dag en egen disiplin innen de teologiske studier. Og det er vitenskap for spesialister. Poenget er ikke å kritisere bibeltekster, men å prøve å finne fram til den teksten som er den mest pålitelige. Det greske orden krinein betyr å dømme eller bedømme. Alt hadde vært mye enklere hvis vi hadde hatt originalmanuskripter av Bibelens bøker. Det har vi ikke, de er gått tapt for lengst. Men vi har avskrifter og avskrifter av dem igjen osv. De eldste håndskriftene vi kjenner er noen små papyrusbiter fra det andre århundret. Fullstendige utgaver av enten Det nye testamente eller hele Bibelen skrevet på pergament er atskillig yngre, de fleste er fra tiden etter 350. Avskriverne var klar over at det var hellige skrifter de hadde for seg og de nedla et imponerende arbeid, men selv om de skrev av så nøyaktig de maktet, ble det etter hvert små variasjoner i teksten. De fleste av variasjonene er uten betydning, men enkelte kan forandre tekstens mening. Fram til midten av 1800-tallet var det en gruppe ulike manuskripter som gikk under navnet Textus Receptus (TR) (den mottatte tekst) som lå til grunn for de fleste oversettelser av Bibelen. I 1895 fant Constantin von Tishendorf et hittil ukjent manuskript av hele Bibelen i St. Katarinaklosteret på Sinaihalvøya. Dette stammet fra det fjerde århundret og var betydelig eldre enn de tekstene som hadde lagt grunnlaget for TR. Nå er det denne teksten som ligger til grunn for de fleste moderne oversettelser av Bibelen. Men i Norge har det vært mye diskusjon om hvilken tekst som var den mest pålitelige. Den gamle redaktøren av Dagen, Arthur Berg, var en ivrig talsmann for TRs pålitelighet. Spørsmålet kan forenkles til dette: Er det eldste best eller har flertallet rett? Norsk Bibel har holdt seg mest til TR, mens Bibelen Guds Ord bygger på tradisjonene fra den engelske oversettelsen, King James fra Det er allikevel ikke riktig å si at dette en norsk utgave av King James. I en hebraisk utgave av GT og en gresk utgave av NT står det nederst på hver side et tekstkritisk apparat, dvs. en oversikt over alle variasjoner i de ulike håndskriftene. De fleste av dem er uten betydning. Variasjonen i Gloria fra Luk 2,14 har undertegnede skrevet om før. En annen som kan nevnes er 2 Kor 5,17 som NT 2005 lyder: Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Ordet alt som stod i oversettelsen av 1930, finnes ikke i Codex Sinaiticus. Men dette er beholdt både i Norsk Bibel og Bibelen Guds Ord. Men ingen av variasjonene er så store at de har betydning for vesentlige lærespørsmål. De svekker heller ikke tilliten til at innholdet er pålitelig selv om avskriverne har gjort små feil i løpet av flere århundrer. Ulike oversettelsesprinsipper Da Bibelselskapet kom med sin oversettelse i 1978/85, ble det rettet kritikk imot oversetterne fordi de i stedet for å oversette ord for ord hadde valgt en idiomatisk oversettelse, dvs. en oversettelse mening for mening. Dette betyr at oversetterne må gjøre noen valg der teksten kan forstås på ulikt vis. Det er heller ikke riktig å tro at en kan oversette ord for ord. Det er bedre å si en konkordant oversettelse, der en oversetter setning for setning. Men hvis teksten er vanskelig å forstå, må det også her gjøres noen valg. Hvis ikke valget tas, blir det lite mening i teksten. Et eksempel er Sal 22,2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er min klages ord. (Norsk Bibel). Hva betyr siste halvdel av verset? Å oversette Bibelen til et forståelig språk for dagens mennesker er uhyre krevende. Den autoriserte oversettelsen fra 78/85 er blitt utsatt for mye kritikk på flere punkter. Det virker som oversetterne bak den siste utgaven av NT har tatt hensyn til kritikken og rettet den opp på flere punkter. Derfor tror jeg at vi med glede kan se from til den dagen da hele Bibelen foreligger i ny språkdrakt. At vi har flere oversettelser er heller en berikelse enn et problem. Den interesserte bibelleser kan bruke flere utgaver og sammenligne dem. Det går også an å kjøpe en studiebibel der ulike måter å oversette og forstå et bibelvers blir forklart. Gud har gitt oss sitt ord for å gjøre oss vise til frelse. 2 3

3 Solveig på Lykleøy Solveig på Lykleøy Tekst og foto: Johannes Kyte - Jeg skulle prøve en motorbåt en gang, men plutselig var jeg på den andre siden av sundet og like snart tilbake. Nei, jeg holder meg til robåten. 87 år gamle Solveig Midtøy har bodd på Lykleøy siden I dag bor hun der alene og må i robåt for å hente posten eller for å komme seg til butikken. Det er fin sommerdag. Vi er nesten på Herdla. Sola skinner fra en skyfri himmel og sjøen er så godt som speilblank. Temperaturen er godt over 20 grader, og det er skikkelig sommeridyll i skjærgården. - Ja, men det er ikke alle dager som er slik, kan Solveig Midtøy fortelle. Vi har kommet oss opp av båten, gått forbi det rødmalte nøstet og er på veg opp mot et hvitmalt hus som ligger nesten på toppen av den lille øya. - Nei, du skulle ha vært her når nordvesten står rett på og havet pisker på rutene. - Blir du ikke redd? - Nei, jeg har det så godt. Jeg får hjelp i fra Vår Herre, jeg merker at han er med hver dag. Søndagsskole og sokneråd Solveig Midtøy har sittet i soknerådet på Herdla i 24 år og har vært aktiv med i søndagsskolen. Søndagskolen eller klubben hadde de som regel på gamleskolen rett over sundet. Men de var ofte hos Solveig på øya også. - Jeg husker da jeg begynte å bli såpass gammel at jeg tenkte jeg måtte gi meg. Da var det en av guttene som ble litt sørgmodig. Hva er det? spurte jeg. Det er utrolig dumt at du nå slutter når jeg akkurat har begynt; hva med saften og bollene og slengdissene? Solveig ler. - Jo slengdissene som jeg fikk ordnet ble veldig populære. Det er fantastisk å møte mange av disse igjen nå når de har blitt store. Å, jeg liker fortsatt godt å være sammen med ungdommen. Tårnet på Herdla kirke Det har kommet og gått mange prester i den tiden Solveig har gått i Herdla kirke. Fra Einar Tesdal som var den første presten til Astri Marie Haugland som bor der ute i dag. Men Solveig har ikke noe særlig sans for det nye kirketårnet på Herdla. Hun har vært så vant med det gamle som ble bygd opp igjen etter krigen og syntes det var fint nok. - Men kanskje det blir bra når de får vekk stillasene og kobberet ikke blir så blankt lenger. Emissærene og møtene i stuene Etter krigen begynte emissærene fra Indremisjonen og Santalmisjonen å komme rundt for å holde møter. Solveig har hatt mang en emissær boende hos seg i enkelte perioder. Møtene ble holdt omkring i stuene hos folk og hele bygda møtte opp. - Å, det var tider det. Vi hadde med gitar og trekkspill og sang og sang. Og så fikk vi høre Guds ord fra emissærene som var på besøk. Jeg husker spesielt en som het Gunnar Balestad. Han ramla i sjøen både han og trekkspillet. Emissæren var god på trekkspill, men ro det kunne han ikke. Ja, jeg må si jeg savner fellesskapet, misjonsforeningene, musikklaget og møtene. Måtte ro ungene på skolen Solveig er oppvokst på Skråmestø sammen med ni søsken, men flyttet ut til Lykleøy sammen med mannen Laurits i Laurits var fisker og Solveig måtte ta hånd om hus og hjem og seks barn som de etter hvert fikk. - Jeg måtte ro ungene på skolen, og hente dem igjen på ettermiddagen. Men etter hvert ble ungene større og de ble etter hvert til stor hjelp. I dag har jeg 14 barnebarn og 12 oldebarn som stadig kommer på besøk. Tvilen og troen I dag har Solveig vært enke i mange år, men husker veldig godt lørdagsettermiddagene når hun stod og speidet ut over havet for å se etter båten til Laurits som skulle komme inn fra fisket. - Ville han komme hjem igjen? For vi visste ikke om han kom tilbake. Det var flere ganger vi følte vi sa adjø til hverandre for siste gang når han var på vei ut. Husk det var ikke noen mobiler den gangen. Spesielt ille var det rett etter krigen. Det var mang en fisker som fikk en mine i garnene. Av og til følte jeg meg veldig alene og tvilen begynte å gnage. Jeg husker jeg gikk ut på trappa en vinternatt og kikket opp på stjernene og kom til å tenke på David som skrev Salme 8; Når jeg ser din himmel, månen og stjernene. Hva er da et menneske? Jeg følte meg så liten og forlatt. Jeg gikk inn igjen og fant Bibelen og tilfeldigvis slo jeg opp i profeten Malaki, siste boka i Det gamle testamentet, der det står om at vi er skrevet inn i Guds minnebok. Jeg fikk en så ro da jeg skjønte at jeg var skrevet inn i minneboka til Gud. Jeg ble så trygg og den følelsen har jeg hatt mange ganger seinere. Gud har alltid vært med meg, sier Solveig Midtøy og smiler. 4 5

4 Nytt tårn på Herdla kyrkje. Tekst: Oddmund Sagstad Foto: Øystein Skauge / Håkon Andersen Ein sein nattetime 14. mai i år var det nye tårnet på Herdla kyrkje heist på plass. Sterk vind tidlegare på dagen gjorde at løftet måtte utsetjast. Å byggja eit nytt tårn tek tid. Det er meir enn 3 år sidan kommunestyret i Askøy fatta intensjonsvedtak om å få reist eit nytt tårn på kyrkja. Saka har vore handsama både i soknerådet på Herdla, i fellesrådet, og er godkjent av bispedømeråd og kyrkjekonsulent. Kommunen har ved fleire høve etterspurt saka og godkjende kostnadane på ca kr i vår. Kyrkjestaden på Herdla er blant dei eldste i landet. Kyrkja kalla Eccelesiam sancti Nicholai de Hardla (St. Nikolaus kyrkja i Herdla) er første gong nemnd i eit vernebrev frå Pave Eugenius III til abbed Orm i St. Michaels kloster i Bergen i Etter det som er sagt står det restar av muren frå den gamle kyrkja i bygget i dag. Noverande kyrkja vart teken i bruk i 1863, men har vore restaurert fleire gongar. Kyrkja brann i 1933 og vart restaurert og vigsla att i Då krigen kom vart heile Herdla okkupert av tyskarane, og i 1942 vart tårnet, taket og dei karakteristiske taggane på gavlane riven. Kyrkja var lager, bunkers og hestestall resten av krigen. Etter krigen vart kyrkja restaurert og vigsla 1. april 1951 av biskop Ragnvald Indrebø. Det gamle tårnet vart ikkje funne att. Offentlege instansar krevde at det skulle byggjast eit lågare tårn for ikkje å hindra ei eventuell utbygging av flyplass på Herdla. Tårnet som nå er reist er teikna av arkitektfirmaet Vaardal-Lunde i Bergen. Det er lagt vekt på å ta utgangspunkt i teikningar frå restaureringsarbeidet frå 1949, og sjølve tårnet er tilnærma slik det var i Toppen på spiret ragar 27 meter over bakken. Det har vore stor interesse rundt reisinga av tårnet, og reportasjen i Vestlandsrevyen, kor fleire frå bygdene i nord vart intervjua, gav klare meldingar om gleda over det at det nye tårnet er reist. Nye prester Tekst og foto: Øystein Skauge Den 11.juni tilsatte Bjørgvin bispedømmeråd to nye sokneprester på Askøy. Vikarprest Vidar Haldorsen ble tilsatt som sokneprest i Erdal sokn, med tjenestested Askøy og tjenestedistrikt Vesthordland prosti. Cand.theol. Peter Rikard Johansen ble tilsatt som sokneprest i Tveit sokn, med tjenestested Askøy og tjenestedistrikt Vesthordland prosti. Vidar Haldorsen er 36 år. Han er allerede godt kjent i Erdal og på Askøy ettersom han har vikariert som prest her helt siden han ble presteordinert i september Med fratrekk av tre måneders tjeneste i Førde, har han vært her siden da. Da boligspørmålet var avklart, og fast stilling i Erdal ble utlyst, søkte Vidar stillingen. Han var faktisk eneste søker. Selv sier han: - Jeg har funnet meg godt til rette og trives godt i tjenesten her på Askøy. Etter to år som vikar her er jeg trygg på at jeg ønsker å være her noen år nå. Det er en stor og vital stab på kirkekontoret, og jeg har gode prestekolleger å spille sammen med. Den norske kirke på Askøy har en flott kontaktflate med befolkningen som gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Jeg har jobbet som vikar i menigheten en stund nå, og ser fram til å kunne arbeide mer langsiktig sammen med soknerådet. Erdal er en ganske stor bygd med mange familier. En av utfordringene Erdal menighet har er å utvide tilbudet til denne gruppen. En annen gruppe som ligger mitt hjerte nært, er ungdom. Vi har i nærheten av 40 konfirmanter hvert år i Erdal. Vi ønsker etter hvert å kunne tilby mer enn kun konfirmasjonsundervisning til ungdom i bygden. Erdal har allerede et flott tensing-kor som i seg selv er et vitalt og godt ungdomsmiljø sier soknepresten i Erdal, Vidar Haldorsen. Peter Johansen er med sine 26 år trolig den yngste sokneprest på Askøy noen sinne. Peter forteller at han opphavlig er bygdegutt, oppvokst i havkanten i Rødøy kommune i Nordland. Han har hatt en oppvekst nært knyttet til søndagsskolemiljøet og kirkelig aktivitet. Prestekallet kom relativt seint, midt i kristendomsstudiet på NLA i Bergen. Her har han tatt mastergrad i teologi, og har denne våren avsluttet praktikum som han har tatt på Misjonshøgskolen i Stavanger. I studietiden i Bergen har han gjennom tre år hatt deltidsjobb som barne- og ungdomsarbeider i Eidsvåg menighet. Peter Johansen sier at denne sommeren blir en utrolig overgangstid i livet hans. Han avslutter en lang studietid, han skal presteordineres, og i slutten av juni gifter han seg med Jenny Andrine Haldorsen fra Sandefjord. Hun er lærerstudent, men har fra før utdanning i menighetsarbeid. Peter har store musikalske interesser. Han spiller bass og gitar, men aller mest trommer og perkusjon. Hvilke tanker gjør du deg om den prestetjenesten du nå skal gå inn i? Jeg er selvfølgelig spent, sier den unge soknepresten. Tveit virker som en veldig utfordrende menighet, ikke minst med de mange unge barnefamiliene som bygger og etablerer seg der. Jeg håper å kunne gjøre noe med det store potensialet som ligger der. Jeg er selv neppe særlig spesiell som prest, men jeg brenner for det jeg tror på, og jeg tror om meg selv at jeg har evner til å formidle dette videre. Jeg gleder meg til en spennende framtid. I det som ligger foran og venter av oppgaver må vi våge å ta noen sjanser, å gjøre noen nye ting. Jeg ser også en veldig ressurs i det store arbeidsfellesskapet jeg skal gå inn i her på Askøy. Kirken står for noe kollektivt i en individuell tidsalder. Det er noe vi må utnytte og bygge videre på sier sokneprest Peter Johansen. 6 7

5 Instrumentas dronning på plass i Erdal kyrkje Instrumentas dronning på plass i Erdal kyrkje Tekst og foto: Harald Gjøsæter Ein plass har stått tom i Erdal kyrkje etter vigslinga hausten 2006 og det er plassen for orgelet. Nisjen på søre veggen var av arkitekten tenkt å romma eit orgel, men av tekniske årsaker måtte kyrkjelyden greia seg med flygelakkompagnement til salmesong og liturgi dei første åra. Alt medan kyrkja var på teiknebrettet sette fellesrådet ned ein orgelkomité. Han vart leia av kantor Gerd Inger Eide Yddal. Organisten i Erdal, Anne-Gurine Folgerø Gjøsæter, Øyvind Fluge, Vigleik Stoveland og Oddmund Sagstad (sekretær) utgjorde resten av komiteen. Dei reiste rundt til ulike kyrkjer i distriktet og prøvde ulike orgel, og la merke til at kantor i Mariakirken, Karstein Askeland, hadde vore konsulent ved bygginga av dei instrumenta dei tykte best om. Han vart difor hyra inn som konsulent også for orgelet i Erdal. Han føreslo å ta kontakt med Ålems orgelverkstad AB i Sverige, og dette synte seg å verta starten på eit fruktbart samarbeide. Ålems er ikkje noko stor verkstad, med berre sju personar i arbeid. Det er heller ikkje noko gamal verksemd; ho vart starta i 1985 av ein snikkar med stor interesse for orgelbygging. Mykje av arbeidet deira har vore restaurering av gamle orgel, men dei har også bygd nokre nye instrument. Orgelet i Erdal er eit heilmekanisk orgel bygd etter gamle tradisjonar. Som Magnus Tonér, ein av orgelbyggarane sa første gongen eg vitja dei under arbeidet: Dette arbeidet kunne vore gjort for 2-3 hundre år sidan. Det einaste som skil er at vi i dag har betre lys og betre verktøy, men resultatet blir det same. Det har vore fascinerande å sjå orgelet verta til. Det vart først bygd opp på orgelverkstaden i Småland, så plukka frå kvarandre igjen, for så å verta bygd opp på nytt i Erdal. Det er ufatteleg mange delar i eit slikt instrument, og det meste er i tre! Orgelet har 23 stemmer, fordelt på to manual og pedal, det vil seia at det til saman er nesten 1300 piper. Pipene som høyrer til stemmene i andremanualet står inne i eit svellverk, eit eige hus der veggene kan opnast og lukkast med ein pedal for å variera lydstyrken. Mange av pipene er i tre, dei andre er laga av orgelmetall, ei legering av tinn og bly. Pipene står med foten nede i eit hol i ein vindlade, ein trekasse med sinnrike kanalar der lufta kjem inn frå belgverket og blir fordelt til pipene. Lufta kjem frå ein svært så stillegåande kompressor, og vert fordelt gjennom tre belgar for å få ein jamn luftstraum inn i vindladane og pipene. I Erdal er spelepulten plassert eit stykke frå orgelfronten, slik at eit lite kor kan stå mellom spelepulten og orgelet. Dette gjer at abstrakta, dei tynne trelistene som utgjer koplinga mellom tangentane og vindladane, er ekstra lange. Mellom stemmeuttrekka på spelepulten og vindladane går det også koplingar, som kontrollerer kven av dei 23 stemmene som får luft til ei kvar tid. Likeeins finst det uttrekk som koplar saman manuala eller eit manual og pedaltangentane. Orgelet har fått ei vakker utforming. Fronten eller prospektet er utforma i lyst nordisk asketre med intarsia av mørkare amerikansk ask. Over dette ser ein fasadepiper i mønster som fyller ut nisjeopninga mot kyrkjerommet. Også spelepulten og krakken er utforma i ask, og står difor svært godt til resten av interiøret i kyrkja. Det er ikkje for ingenting at orgelet vert kalla musikkinstrumenta si dronning. Orgelet er det eldste instrumentet som framleis er i bruk i europeisk klassisk musikk, og røtene strekkjer seg heilt attende til 300 f.kr. Instrumentet har utvikla seg mykje sidan den tid, og ulikt i ulike land. Ingen andre instrument kan visa til same klangvariasjon og stemmeomfang som eit orgel. På slutten av 1900-talet byrja ein å byggje elektropneumatiske orgel, der koplinga mellom spelebordet og orgelverket var elektrisk, ikkje mekanisk. Orgelet i Strusshamn kyrkje er døme på eit slikt orgel. I seinare år har ein i stor grad gått attende til å byggja mekaniske orgel, og desse er venteleg meir haldbare i det lange løp. Og medan eit elektronisk orgel typisk varer nokre få år før det må kasserast, kan eit orgel som det i Erdal vara i nokre hundre år Det viktigaste med eit orgel er no likevel lyden. Og orgelet i Erdal kyrkje kling praktfullt. Det er bygd for og intonert for å utnytta den særeigne akustikken i denne kyrkja. Det er ikkje noko typisk barokkorgel men heller ikkje romantisk, det har stemmer som høver både til polyfonisk barokkmusikk og til symfonisk fransk orgelmusikk. Det har ei fin blanding av solostemmer og stemmer som høver til akkompagnering av song eller andre instrument. Det er i det heile eit svært så allsidig instrument, både til gudstenestleg bruk og til konsertar. Dette siste fekk vi eit godt døme på allereie 2. pinsedag. Etter gudstenesta der orgelet vart vigsla til bruk i kyrkja, heldt Karstein Askeland konsert, der han hadde valt ut verk som demonstrerte mangfaldet av stemmer i orgelet. Det var ei klår stigning i programmet, fram mot Bachs preludium og fuge i h-moll. Ei musikkoppleving av dei sjeldne! Eller sjeldne? Kanskje vi kan vona på slike opplevingar oftare, no som vi har fått eit så godt instrument i Erdalskyrkja? No er jo ikkje dette primært eit konsertinstrument. Og 23 stemmer er jo ikkje allverda. Men som den landskjende organisten Bjørn Boysen sa då han vitja kyrkja hin dagen for å prøva instrumentet: Her har de fått utruleg mykje for pengane! Festgudstjeneste i Ask kirke da orgelet ble gjeninnviet Av Tor Dag Kjosavik 2. pinsedag var det fest i Ask kirke. Da ble et nyrestaurert orgel tatt i bruk etter en reparasjon som startet i Orgelet ble bygget i 1914 og stod opprinnelig i Strusshamn kirke. Men da Strusshamn fikk nytt orgel i 1960, vedtok Ask menighetsråd å flytte orgelet til Ask. Det ble montert i kirken i 1964 og innviet året etter. Orgelet er et mekanisk kjegleladeorgel med 15 stemmer, to manualer og pedal. Det er bygget ved Olsen & Jørgensens orgelfabrikk og har både musikalsk og kulturhistorisk verdi. Orgelet var noe slitt allerede før det ble flyttet. Det var også tilgriset av fugler som hadde falt ned i noen av pipene. I flere år var det planer om restaurering av orgelet og i 1988 ble det foretatt en foreløpig restaurering. Fortsatt hadde det mange mangler og flere deler var slitt eller skadet. Det ble diskutert om en skulle kjøpe et helt nytt orgel, men fra faglig hold ble det fastslått at orgelet var i så bra stand og hadde så stor kulturhistorisk verdi at det ville svare seg å reparere det. Fellesrådet vedtok derfor en fullstendig restaurering av orgelet til hundreårsjubileet. Kirken lånte et orgel av orgelreparatøren, Dietrich Johannes Buder Orgelverksted, mens det ventet på at restaureringen skulle bli ferdig. Under festgudstjenesten deltok både organist Terje Haugom og kantor Gerd Inger Eide Yddal med flott musikk. Det var ikke vanskelig å legge merke til at klangen i orgelet nå var en helt annen enn tidligere. Menigheten fikk også høre trompetmusikk av Elise Minde Fagerli og Roar Minde Fagerli. Egil Hjortland var forrettende prest og etter kunngjøringene ble orgelreparatøren kalt fram til koret der han både fikk mange fine ord fra formannen i menighetsrådet, Øyvind Fluge og en stor blomsterbukett. Den gode stemningen i kirken tok folk med seg ut på kirkebakken der kaffe og kaker ble nytt i finværet. 8 9

6 FAMILIESIDEN Askøy Y s Men s Club Oppgave: Noen blomster har lånt navnene sine fra dyrenes verden. Løvetann er ett av dem. Nedenfor finner du flere. Men noen av ordene nedenfor er slett ikke blomster. De står der bare for å lure deg. Du kan tegne en blomst eller et smileansikt ved blomsternavnene og et geipeansikt ved lureordene. Kanskje du kommer på flere blomster med dyrenavn? løvetann kråkefot løvemunn oksetunge syltelabber hestehov revebjelle kattefot kryptorskemunn hjortetrøst svinenakke hundekjeks storkenebb museører sildesalat Om ikke lenge kommer de første blåbærene! Jeg er sikker på du vet masse godt man kan bruke dem til. Nå utfordrer jeg deg til å dele din favorittmåte å spise blåbær på med alle som leser a-men! Kanskje vanker det en bokpremie på den som sender inn sitt forslag! I mellomtiden kan du prøve å lage denne deilige kaken! Du trenger: 150 g smør 200 g sukker 3 egg 1 sitron (kan sløyfes) 300 g hvetemel 2 ts bakepulver 1 kopp melk ca 3 dl friske eller frosne blåbær Rør smør og sukker hvitt og luftig. Visp inn ett egg ad gangen. Så rører du i sitronsaft (så mye du vil) og melk vekselvis med mel og bakepulver. Til sist blander du blåbærene forsiktig in i røren. Hell i smurt form og stek ca 45 minutter ved 180 grader. La den stå og kjøle seg litt, så blir den lettere å få ut av formen. Smaker aller best nybakt, gjerne lunken med vaniljeis ved siden av! Menighetsrådsleder Vigleik Stoveland tar i mot gave til nytt orgel i Erdal kirke. Tekst: Lars Hana Foto: Lars Hana/Morten Lystrup Askøy Y s Men s Club feiret sitt 10-års jubileum høsten 2007 og har nå 24 medlemmer. Møtene blir holdt i Erdal kirke andre tirsdag i hver måned. Der er det foredrag med aktuelle tema, gjerne med lokal forankring. For eksempel har ordføreren vært på besøk. Flere ganger har vi hatt interessante besøk fra andre kirkesamfunn. Og vi har vært på byvandring i Marken med påfølgende middag, for å nevne noe. Vi prøver også å Askøy Y s Men s Club er en del av en internasjonal organisasjon. Derfor har vi vennskapssamband med klubber i utlandet. Vi har nå kontakt med to klubber, en i Vilnius i Lithauen, og en i Ringkøbing i Danmark. Planen var at 19 medlemmer fra disse klubbene skulle besøke oss mai, men det ble effektivt stoppet av Avinor-streiken. Det internasjonale snittet fører også til enkelte pussigheter, for eksempel heter lederen av klubben president, det virker i overkant ambisiøst. I tillegg til vennskapsklubbene i utlandet har vi også god kontakt med lokale klubber. Først og fremst gjelder det klubbene i Åsane og Biskopshavn som vi har felles adventsfest med hvert år. Hvis noen ønsker å bli med i klubben har de mulighet til å være med en tid som gjester før de bestemmer seg for om de vil bli medlemmer. Ønsker du kontakt med klubben, enten det er med tanke på medlemskap, søknad om støtte eller andre ting, kan president , Lars Hana, kontaktes på / larhana@online.no, president , Tor Magnus Lilletvedt, / tlil@ online.no. DASKS HJØRNE Å, var jeg en sangfugl! Om jeg hadde aeroplan, langt jeg ville fly Å, den som var en løvetann! Ja, det er mye en kunne ha lyst til å være, eller ønske seg å ha, men er det noe jeg ikke ønsker meg flere av, så er det løvetenner. (Det samme sier kanskje de voksne hjemme hos deg!) Jeg er jo en ekte løve, og i min løvemunn (oj, der kom det et blomsternavn igjen) har jeg akkurat så mange tenner som jeg har bruk for. På en slik varm og lys sommerkveld som vi har hatt nå i mai, trenger en egentlig ikke ønske seg å være noe annet, eller noe annet sted. Da er det aller best å være bare akkurat den en er. Og det er vel det Gud, som skapte oss, tenkte var best for oss også. Men sant å si har jeg av og til ønsket at jeg hadde vinger og kunne fly-y-y-y-y-y av sted! Jeg har faktisk hørt om en løve med vinger! Det er evangelisten Markus som noen ganger blir framstilt sånn. Markus har skrevet en fortelling om Jesus. Den har fått plass som nr. 2 av de fire evangeliene i Det nye testamentet, selv om det er nokså sikkert at det Dåpsløven DASK sine sommerdrømmer var det første som ble skrevet. Markus ville fortelle det glade budskapet om Jesus. Han hadde vært lenge sammen med apostelen Peter og hørt på ham, så det kan rett og slett være Peters forkynnelse som slik er blitt bevart for ettertiden. Markus skal ha blitt begravet i Alexandria etter å ha lidd martyrdøden i år 68, men på 800-tallet ble relikviene hans flyttet til Venezia. Derfor regnes Markus som skytshelgen for denne byen. Han må ha vært flink til å bake brød også! Markus-brød heter marci panis på latin. Ligner det på noe du har smakt? Hvordan ville det vært å ha med noen blingser Markus-brød i nisteboksen? Nan-nam! Skikkelig løvemat! Men hvorfor er løven blitt knyttet til evangelisten Markus? Det er kanskje ikke så helt opplagt, men forklaringen kommer her: Markus begynner sin bok med å fortelle om Døperen Johannes, og som du kanskje vet, holdt han til i ørkenen. Vel, det er det også noen andre som gjør arrangere møter mellom de faste møtedagene, da med et løsere programopplegg. Klubben er et kristent fellesskap som er åpent og inkluderende. Vi stiller ingen krav til trosbekjennelse, men ønsker at medlemmene skal kunne føle seg velkomne selv om ståsted kan være forskjellig. Hver høst arrangerer klubben gudstjeneste på Dronningen. Det skjer andre søndag i september, samtidig med konfirmasjon i kirkene. Klubben har også tatt del i flere dugnader. Dette har gitt mulighet for økonomi til å kunne støtte barneog ungdomsarbeid i menighetene på Askøy, først og fremst KFUK/M, men også andre. Det er mulig å søke klubben om støtte, spesielt til utstyr og ledertrening. Askøy YMC har et spesielt ansvar og tilknytning til Skotnes leirsted, og var aktivt med under Skotnesbasaren i vinter. 1. juni fikk Skotnes overrakt ny kano som gave fra klubben, og vi betaler halvparten av de 60 nye stolene som trengs til leirstedet. Vi har også støttet det nye orgelet i Erdal kirke med en gave på kr Det føles naturlig å gi noe tilbake til kirken der vi har møtene våre. FAKTA: Askøy Y s Men s Club er del av den internasjonale Y s Men bevegelsen. Y s Men (Y står for young ) er godt voksne KFUK / M-ere som deltar i klubbvirksomhet til egen glede, men også som støttegruppe til arbeidet i KFUK / KFUM og annet barne- og ungdomsarbeid. Den første Y s Men s Club ble stiftet i Toledo i USA i 1920 som en støtteklubb for YMCA tilsvarende vårt KFUM. I 1922 ble den internasjonale organisasjonen som i dag kalles Y s Men International dannet. Opprinnelig besto klubbene kun av menn. I dag er dette endret, slik at mange klubber har både kvinner og menn som medlemmer. Hver enkelt klubb bestemmer selv over dette. Region Norge ledes av en Regionleder og styre. Region Norge er inndelt i 14 distrikter. Hvert distrikt har sin distriktsleder. Askøy Y s Men s Club tilhører Distrikt Bjørgvin

7 DIAKONI Pinsefest på Herdla Av Jannicke Monstad Hana Det er blitt en tradisjon at de fem menighetene på Askøy feirer felles gudstjeneste i Herdla kyrke 1. pinsedag. På årets gudstjeneste hadde vel 200 personer tatt kirkeveien til Herdla. Med på gudstjenesten var Koret på Sporet som med sine glade stemmer og gode smil fremførte sanger som satte pinsens tema i fokus. På galleriet sammen med organist Terje Haugom var Hege Guldbrandsøy med flott trompetspill. Sokneprest Astrid Marie Haugland la i sin preken vekt på Guds gave til oss på pinsedag, Den hellige Ånd, symbolisert ved due og ildtunger. Lenge før gudstjenesten startet var soknerådet på Herdla med hjelpere i full aktivitet ved menighetshuset for å forberede til grilling, og da menigheten ankom var det bare å stille seg i kø, som etter hvert ble kjempelang, for å kjøpe deilig grillet kjøtt, hamburger eller pølse med mye godt tilbehør. Alle soknerådene på Askøy hadde levert salater og kaker, og vi kunne sitte ute i sola og vinden eller innomhus og nyte den deilige maten. De eldste medlemmene i Koret på Sporet arrangerte litt leker for de mindre barna og alle som ville og torde kunne ta en tur på golfbanen og trene på slag. Takk til Herdla sokneråd for et flott arrangement og til de fire andre soknerådene for deilige kaker og salater. Menighetstur fra Ask og Tveit til Nordhordland lørdag 23.august Bussen vår starter ved Ravnanger sykehjem kl. 9.00, Tveit kirke kl. 9.10, Ask kirke kl Det er mulig å avtale påstigning mellom disse stedene. Vi kjører først til Vestnorsk Utvandringssenter på Sletta. Her er første stopp med omvisning og gudstjeneste i Emigrantkirken. Middag på Nordanger bedehus. Vi fortsetter turen nordover til Austrheim, kjører via olje- raffineriet på Mongstad, videre via Lindås til Myking hvor det blir kaffe og kake stopp. Siste stopp er Håkonshaugen på Seim. Vi kjører derfra gjennom bøkeskogen på Seim og via Alverstraumen tilbake til Knarvik. Vi er tilbake på Askøy ca kl Bussen kjører da først til Ravnanger. Turen koster 400 kr. I prisen er det inkludert busstur, omvisning på Utvandrermuseet, middag, kaffe og kaker. Dersom du tror du trenger noe å spise før middagen, som blir ca. kl , tar du med deg en matpakke. Påmelding innen fredag 15. august til: Rannveig Kjosavik, tlf. nr Doris Stikholmen, tlf. nr Jannicke Monstad Hana, tlf. nr Askøy kirkekontor, tlf. nr PLAKATER HERDLADAGEN Også i år vil Herdla sokneråd og Herdla museum skipa til HERDLADAG. Den vert i år søndag 24. august. Dagen, som inngår i Kystsogevekene, byrjar med gudsteneste i Herdla kyrkje kl Her deltek Vågen songkor. Etter gudstenesta vert det marknad og underhaldning i Herdlevågen og forskjellige aktiviteter rundtom på Herdla. Det er også høve til å kjøpa mat. Førestillinga Gjest Baardsen i song, segn og sanning vil bli vist på museet. Vidare vert det føredrag om bord i øygardsbåten Vestgar. Redningsselskapet kjem med Eliasbåtane Som i fjor vil D/S Oster gå i rute mellom Bergen, Meland, Askøy og Øygarden. Ruteplan for Oster : Avgangstider: Bergen kl Ådlandsvik kl Retur: Herdla kl Ådlandsvik.kl Vikebø kl Vikebø kl Ovågen kl Ovågen kl Herdla kl VELKOMEN TIL EIN FIN DAG PÅ HERDLA!! Bergen ca kl Tilbud i Erdal kirke hver søndag Fra høsten av planlegger soknerådet i Erdal å ha gudstjenester hver søndag. For tiden er det bare gudstjenester hver 14. dag. Vi vil gjerne at folk i bygden skal kunne vite at dersom de går til kirken klokken 11 på en søndag, vil de treffe menigheten. Det er viktig med kontinuitet og forutsigbarhet. For mange er det litt for sjelden å treffes to ganger i måneden. Andre som ikke kjenner menigheten godt og ønsker å gå til gudstjeneste kan være usikre på når de holdes. Gudstjenestene som planlegges i tillegg til de ordinære, vil få en litt enklere og mer uformell form. Spesielt barnefamilier vil stå i fokus når gudstjenestene planlegges. De fleste vil avholdes av ulønnede og frivillige bidragsytere. Disse søndagene vil det også legges opp til ulike aktiviteter eller tilbud før eller etter gudstjenesten kl. 11, også disse med familier som målgruppe. Vi pleier å ha kirkekaffe etter hver ordinære gudstjeneste for å styrke fellesskapet og å kunne bli kjent med nye. Når vi er i gang med de nye gudstjenestene, vil vi også forsøke av og til å invitere til middag etterpå. 50-årskonfirmanter Til høsten vil det bli invitert til 50-årskonfirmantjubileum i tre av Askøys menigheter. Først ute er Herdla. Der blir jubileet markert 10.august. I Strusshamn er konfirmantene fra 1958 invitert 31.august, og i Tveit kirke den 9.november. På dette bildet ser vi jubilantene fra Tveit kirke i Det året var også kirken på Tveit 50 år, så dette er kirkens aller første konfirmantkull, 50 år etter, fotografert oktober 2007: Øverst f.v.: Noralf Andreassen, Trygve Halvorsen, Albert Henningsen, Alf Jakobsen, Håkon Johannessen, Ludvig Johansen, Roar Lyngbø, Herbjørg Jakobsen, Eli Forland, Klara Lidal. Nederst f.v.: Sonja Andersen, Esther Tveitnes, Margrethe Hjelle, Anita Nilsen, Ingeborg Breivik, Hildur Rasmussen, Rigmor Nilsen og Aud-Mary Bjørsvik. Trekningsliste Misjonslaget Ungbjørkas lotteri 1. Stor duk Helge Kvamme 2. Bergan ullpledd Bjørg Jensen 3. Håndlaget dukke med klær Grethe Heggernes 4. 6 kakegafler med kakespade Håkon Thorsen 5. Elektrisk lekebil Ruth Sivertsen 6. Dukkeseng Linn Anglevik 7. Elektrisk skrumaskin Alfred Søvik 8. Liten brodert duk Karine Rasmussen 9. Sovepose junior Håkon Thorsen 10. Digital kjøkkenvekt Asbjørn Kristoffersen 11. Sengesett Solveig Berg Andersen Vi takker alle som støttet opp om loddsalget på Kleppestø Torg og basaren 5.april i Kleppe bedehus. Misjonslaget Ungbjørka NLM og NMS Trekningsliste Erdal Kirkeforening trukket : 1. Strikket pledd Oddbjørn Olsen. 2. Pute og duk Synneva Skiftesvik. 3. To strikkeduker Bjarne Hansen. 4. Fanagenser Leif Pettersen. 5. Pledd Stein Riisøen. 6. Strikket duk Linda Lystrup. 7. Strikket rund pute Kjersti Sollesnes. 8. Damegenser Astrid Riisøen. 9. Brodert bilde Stein Riisøen. Utlodningen innbrakte kr. som skal brukes til mer utstyr på kjøkkenet i Erdal kirke. Tusen takk til alle som har støttet oss. Hilsen Erdal kirkeforening BASAR i Tveit kirke, menighetssalen Søndag 31. august 2008 kl Andakt ved Tor Dag Kjosavik. Enkel bevertning. Åresalg. Velkommen! Kollevåg Misjonsforening Det Norske Misjonsselskap Dåpskjoler Tveit menighet har dåpskjoler til leie: Kr. 200,- pr. stk. Henvendelse:

8 SLEKTERS GANG VELKOMMEN TIL Døpte Gravferd Vigde Uke 15 Hans Petter Dale Eriksen Isabel Eriksen Kenneth Maté Heradstveit Martin Dominik Heradstveit Jennie Irene Bos Malin Valdersnes Malene Oma Landro Anders Stenfeldt Sarah Rottmann Bjørndal Uke 16 Joakim Skjold Gaustad Julian Alexander Lohne Emil Sørensen Dehli Marie Fimreite Håpoldøy Lukas Sortland Kjerrgård Vilde Malene Stien Abbedissen Lukas Bratli Vilde Røyseth Horghagen Uke 17 Emily Helgesen Romarheim Johannes Haraldsen-Trovåg Jonas Hæve Tveit Brage Valhovd Kalsund Øyunn Bjørkaas Mossige Thomas Drønen Saltskår Truls Kvamme Haugland Magnus Kristoffersen Skålevik Julian Samuelsen Kristoffersen Nathaniel Luca Eilertsen Uke 18 Betina Grahl Haaland Ole Skråmestø Mads Lie Monrad Emil Lie Monrad Uke 19 Sindre Buberg Økland Stella Vinnes Skauge Mats Eeg Engelsen Lilja Folkestad Jakob Engevik Sivert Knudsen Taule Jonas Nernæs Sverre Merkesvik Johnsen Preben Merkesvik Johnsen Uke 20 Benedicte Lucie Blindheim Liabø Anna Helen Toftevåg Karlsen Casper Borge-Stendal Tyra Kjærgård Grenby Uke 21 Sondre Soltvedt Mathilde Solberg Høgelid Nicholas Marcus Strømsnes Häkkinen Tamara Larsen Nichlas Leander Lampe Uke 22 Sina Sørhaug Pettersen Ida Caldenby Olsen Theodor Solstrand Ingeborg Torgersen Jonas Mæland Bjørsvik Uke 15 Gerda Krokås f Magnus Håland f Inger Leonora Dåvang f Haldis Lillian Hellebust f.1936 Uke 16 Jarl Myrdal f Leonard Heggernes f Håkon Gerhard Bergsvik f Anna Ruth Søreide f Inger Marie Johannessen f Amanda Hjertøy Hestetræet f Uke 17 Anna Kristine Olsen f Uke 18 Anna Johanne Haugen f Uke 19 Wenche Mikkelsen f.1955 Martin Anders Eilertsen f.1927 Uke 20 Bergliot Andrine Andersen f Solveig Vilhelmine Sivertsen f Uke 21 Georg Malvin Larsen f.1930 Edmund Jensen f Sigfrid Margrethe Lauritsen f William Strømsnes f Uke 22 Alma Petrine Andersen f KIRKEKONTORET Man - Fre kl Florvågvn. 6, 5300 Kleppestø Telefon Telefaks KIRKENE Strusshamn Ask Erdal Herdla Tveit KIRKEGÅRDENE Pb. 77, 5302 Strusshamn Telefon Faks Oppsynsmann : Torstein Berntsen Mobil Uke 16 Sissel Bendiksen og Frode Langhelle Uke 18 Bianca Doritsdatter Nesheim og Frank Steinfeld Uke 19 Beathe Karlsen og Raymond Berland Kristine Haaland og Øystein Berdal Uke 21 Cecilie Leikvoll Fredriksen og Raymond Nilsen Veronica Flagtvedt og Nils Kristian Flatøy Uke 22 Renate Olsen og Per-Olaf Wellbrock Lena Katrine Opdahl og John Arne Ruud Nilsen Tone Larsen og Karl Roger Nilsen Telefonliste - Askøy kirkekontor PRESTER: Sokneprest, Strusshamn Øystein Skauge Kontor: Mobil: Privat: Sokneprest, Tveit Egil Hjortland Kontor: Mobil: Privat: Sokneprest, Erdal Vikarprest Vidar Haldorsen Kontor: Mobil: Privat: Sokneprest, Herdla og Ask Astrid Marie Haugland Kontor: Mobil: Privat: KIRKEKONTORET Administrasjonssjef Oddmund Sagstad Kontor: Mobil: Privat: Driftsleder Håkon Andersen Kontor: Mobil: Sekretær/Sentralbord Anne Borghild Andersen Sentralbord: Kateket Reidun Jofrid B. Kleppestrand Kontor: Mobil: Soknediakon Jannicke Monstad Hana Kontor: Mobil: Privat: Ungdomsprest Oddbjørn Stubhaug Kontor: Mobil: Dåpsopplæringskonsulent Anne Helene Gjengedal Kontor: Privat: Kantor/Organister Gerd Inger Eide Yddal Kontor: Mobil: Privat: Jolanta Ravnanger Mobil: Privat: Anne Gurine Folgerø Gjøsæter Mobil: Privat: Terje Haugom Privat: ASKØY SENTER 8-20 (18) Kvernøy & Nikolaisen Mekaniske verksted Lindhaugen, 5303 FOLLESE TLF: , MOB: ANDERSEN & SØNN RØRLEGGERFORRETNING AS POSTBOKS KLEPPESTØ TELEFON DIN LOKALAVIS PÅ ASKØY STRUSSHAMN SENTER TELEFON: a:men trenger gaver for å kunne gis ut. Benytt kontonr: ALT I STØP OG MURARTIKLER Vil du være med å lage menighetsblad? Redaksjonskomiteen for a:men består av fire personer. Det er stort behov for å utvide den til fem. Hvis du har ideer om hvordan vi kan få et enda bedre blad, ber vi deg melde fra til kirkekontoret. Vi vil gjerne ha med en ungdom som kan lage en ungdomssside og en person til, som gjerne kan være en kvinne. a:men Fotograf Avdelingskontor Bergen vest Laksevåg Damsgårdsveien 210 tlf.: Ove J. Steffensen privat tlf.: Vennligst ring for å avtale samtaletid. Kleppestø Senter Kleppestø FAGFOTOGRAFEN PÅ ASKØY ASKØY MØBLER KLEPPESTØ MØBLER: GARDIN: RØRLEGGERFORRETNING 5305 FLORVÅG Vi utfører alle typer oppdrag innenfor elektroinstallasjon: el-kontroll av bolig elverks utbygging veilys utbygging installasjon av tele /data energiøkonomisering Ta kontakt for en hyggelig EL-Prat - når kun det beste er godt nok Kontor: Florvågveien 6, 5300 Kleppestø Telefon: Faks: post@nettpartner.no 15

9 Gudstjenester 15. juni august søndag etter pinse Erdal kl.11:00 Dåp. Vikarprest Vidar Haldorsen. Familiegudstjeneste. 4-årsbok. Offer: Miniglimt. Herdla kl. 11:00 Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Samtalegudsteneste med konfirmantar. Offer: Kyrkjelydsarbeidet. Strusshamn kl.11:00. Nattverd. Prestevikar Peter Johansen. Offer: søndag etter pinse Ask kl.11:00 Nattverd. Prest Otto Høvik.Offer: Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: Menighetsarbeidet søndag etter pinse Herdla kl. 11:00 Dåp og nattverd. Ungdomsprest Oddbjørn Stubhaug. Offer: Tibetmisjonen. Strusshamn kl.11:00 Dåp. Prest Otto Høvik. Offer: Erdal kl.18:00 Nattverd. Ungdomsprest Oddbjørn Stubhaug. Offer: Menighetsarbeidet søndag etter pinse Ask kl.11:00 Dåp. Vikarprest Vidar Haldorsen. Offer: Norsk Gideon Nattverd. Prestevikar Pål Asle Djupvik. Offer: Offer: søndag etter pinse Erdal kl.11:00 Dåp og nattverd. (NMS) Besøk fra NMS sin generalforsamling i Bergen Offer: NMS, Thailand Herdla kl.11:00 Nattverd. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: Kyrkjelydsarbeidet. Strusshamn kl.18:00 Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: Offer: søndag etter pinse Ask menighetshus kl.11:00 Nattverd. Prestevikar Pål Asle Djupvik. Offer: Kristent interkulturelt arbeid (KIA) Dåp. Prostiprest Egil Hjortland. Offer: søndag etter pinse Erdal-Strusshamn kl.11:00 Dåp. Prestevikar Pål Asle Djupvik. Felles gudstjeneste for menighetene i Erdal kirke. Offer: Misjonsalliansen Herdla kl.18:00 Nattverd. Prestevikar Pål Asle Djupvik. Offer: Sjelesorgsenteret, Haraldsplass søndag etter pinse Strusshamn kl.11:00 Dåp. Prostiprest Egil Hjortland. Offer: Normisjon Tveit-Ask kl. 18:00 Dåp og nattverd. Prostiprest Egil Hjortland. Felles gudstjeneste for menighetene i Tveit kirke. Offer: søndag etter pinse Erdal kl.11:00 Nattverd. Avskjedsgudstjeneste for sokneprest Egil Hjortland. Offer: Herdla kl.11:00 Dåp. Sokneprest Øystein Skauge. 50-årskonfirmantar. Offer: Kyrkjelydsarbeidet. Strusshamn kl.11:00 Nattverd. Vikarprest Vidar Haldorsen. Offer: søndag etter pinse Ask menighetshus kl.11:00 Nattverd. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: NLA VH Dåp og nattverd. Avskjedsgudstjeneste for sokneprest Egil Hjortland. Prost Erling Kopperud og sokneprest Øystein Skauge deltar. Offer: søndag etter pinse Erdal kl. 11:00 Nattverd. Vikarprest Vidar Haldorsen. Offer: NLA Herdla kl.12:00 Nattverd. Sokneprest Øystein Skauge. Herdladagen. Offer: Kyrkjelydsarbeidet. Strusshamn kl. 11:00 Dåp. Prest Peter Johansen. Offer: søndag etter pinse Ask kl. 11:00 Dåp og nattverd. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Høsttakkefest. 6-årsbok. Offer: MF Strusshamn kl.11:00 Nattverd. Sokneprest Øystein Skauge. 50-årskonfirmanter. Offer: Dåp. Sokneprest Peter Johansen innsettes av prost Erling Kopperud. Familiegudstjeneste 6-åringer, Grilling. Offer Dåpsopplæringen Erdal kl.17:00 Sokneprest Vidar Haldorsen. Samtalegudstjeneste med konfirmanter. Erdal kl.19:30 Sokneprest Vidar Haldorsen innsettes av prost Erling Kopperud. Samtalegudstjeneste med konfirmanter. Personalnytt Kateketen slutter Kateket Reidun Jofrid Bødal Kleppestrand har sagt opp sin stilling som kateket. Hun begynner som lærer på Ågotnes ungdomsskole på Sotra der hun bor. Reidun Jofrid har vært ansatt som kateket i menighetene på Askøy siden Hun er nå i ferd med å avslutte tjenesten her hos oss etter å ha vært borte siste året i en morspermisjon. Mens hun har hatt morspermisjon har Arve Hansen Haugland utført hennes oppgaver i en stilling som undervisningsprest. Også Arve slutter nå sin tjeneste her på Askøy der han har vært i flere år, blant annet som prest i et forsøksprosjekt i Strusshamn og Tveit menigheter, og som vikarprest. Han fortsetter nå som vikarprest i Laksevåg prosti. Vi retter en varm takk til begge for trofast tjeneste i menighetene våre. Sommervikar For å avhjelpe prestemangel på Askøy i ferietiden, har bispedømmet engasjert stud.theol. Pål Asle Djupvik som prestevikar i juli måned. Djupvik er fra Fosnavåg på Sunnmøre, og er i ferd med å avslutte sine teologiske studier ved Menighetsfakultetet i Oslo.