Side 2 den vatikanske og den sinaitiske, datere seg fra det fjerde hundreåret e.kr. og den aleksandrinske fra det femte.

Transkript

1 Del nr.2. Bibeloversettelser. Når det gjelder bibelens nåværende kjente språkelige form, må vi huske på at verdens språk ---- spesielt den romerske verdens-språk --- har forandret seg endel i de to siste tusen år. Altså siden Bibelen ble ferdigskrevet. Av den grunn har Guds levende ord igjen og igjen blitt oversatt til tidens herskende språk, Dette arbeidet har gjerne fromme og ærbødige lærde syslet med. De som først oversatte Bibelen hadde den fordelen at de kunne skrive av etter tidligere håndskrifter, som nå ikke lenger finnes. Men de som forsatte arbeidet senere, hadde til gjengjeld et større antal ldokumenter til rådighet. Disse er kommet fram i dagen etterhvert p.g.a. funn og liknende, og disse håndskriftene har tidligere tiders bibeloversettere sannsynligvis ikke kjent til. Jeg vil nå i all korthet gi en oversikt over de ulike oversettelsene fra de tidligste tidene og fram mot vår egen tid Septuaginta... ( Den eldste eksisterende oversettelsen.) Omkring år 227 f.kr. altså om lag hundre år etter at D.G.T. ble ferdig, ble det utført eller i alle fall begynt på en ny oversettelse av D.G.T. til gresk, som da var verdenspråket. Denne oversettelsen blir omtalt av den store historieskriveren Gibbon.Og selve oversettelsen kom tydeligvis i stand av hensyn til alle de jødene som etter fangenskapet var spredt i nær sagt alle land,og som hadde antatt det greske språket som sitt. Det hebraiske morsmålet var for det meste glemt.denne oversettelsen er kjent under navnet Septuaginta eller den Aleksandrinske oversettelsen. Dette har sin grunn i at den antakelig ble utført i Aleksandria av sytti lærde bibelkjennere. Ordet Septuaginta er latinsk og betyr ganske enkelt sytti. Men det er flere usikre momenter med hensyn til Septuagintas virkelige opprinnelse. Dersom den ble utarbeidet av lærde jøder i Aleksandria, så kan en beslutte at de ikke var så lærde hverken i hebraisk eller gresk. Septuaginta er dessuten i to henseender meget forskjellige fra andre jødiske skrifter:1. En rettroende jøde ville straks bli opprørt bare ved tanken på å ha D.G.T på noe annet språk enn det gamle, hellige hebraiske. Dr. Grinsburg forteller at de jødiske autoritetene straks etter at Septuagita var ferdig, erklærte at denne begivenheten var likeså ulykkesbringende for Israel som den gullkalven Aron en gang lot gjøre ferdig.2. Denne greske oversettelsen er meget fri, og den stem mer ofte ikke overens med den hebraiske originalteksten, som jødene ellers fulgte så nøye og med så dyp ærefrykt.vi må derfor kunne dra den sluttningen at disse aleksandrinske jødene må ha vært nokså ortodokse i sin oppfatning. Ellers ville aldri en slik oversettelse vært mulig. I sammen retning peker også det faktum at disse jødene i Egypten brukte et hedensk tempel til sin gudsdyrking! Med en slik forandring av sitt religiøse standpunkt, er det nok mulig at de også ville anerkjenne denne greske oversettelsen. Det er antakelig i Septuaginta at de nåværende titlene på de forskjellige bøkene i Bibelen, først ble brukt, Videre ble rekkefølgen bestemt, og helt ulik den som opprinnelig hadde vært i de hebraiske versjonene.denne greske oversettelsen som flere steder er feilaktig i sammenlikning med de hebraiske orginalene, eksisterte antakelige på Jesus tid. Men det finnes intet som tyder på at hverken Mesteren eller apostlene brukte av den. Tvert om har vi all grunn til å tro at Jesus fullstendig overså den.(se forøvrig kap. VII, avsnittet "Variasjoner i sitatene "). Det var nok slik at gresk var fellesspråket for hele den romerske verden; men jødene nyttet nok forsatt arameisk mann og mann imellom, unntaken i synagogene. Her talte og leste rabbinerne hebraisk, og en tolk oversatte til arameisk når det var jøder til stede som ikke forsto hebraisk. Det er sannsynlig at Jesus som andre jøder, talte arameisk til vanlig. Men da han talte til den hedenske kvinnen av syro-fønikisk ætt (Mark. 7,26), så nyttet han nok gresk for å bli forstått. De ordene som vi har bevart i sammen form som Mesteren talte dem, er arameiske. Det gjelder Mark. 5,41: "Talita kumi" og Mark.15,34: "Eloi, Eloi, lama sabaktani." Septuaginta-oversettelsen ble grunnlaget for en mengde senere oversettelser. Og de avskriftene vi nå har står alltid i forbindelse med greske avskrifter av D.N.T. Orginalene er også her gått tapt, men det er av stor interesse å merke seg at ved Guds styrelse så er de tre beste og eldste kopier fordelt mellom de tre største gruppene av den kristne kirken.to av dem,

2 Side 2 den vatikanske og den sinaitiske, datere seg fra det fjerde hundreåret e.kr. og den aleksandrinske fra det femte. 1. Det vatikanske manuskriptet, som sies å være det eldste bibeldokumentet, oppbevares i Vatikanet i Rom. Det er den romersk-katolske kirke overhode som stadig har ansvaret for dette viktig dokumentet, og her i Vatikanet har det vært i de siste fem hundre åra. Det er meget pent skrevet,men desverre ikke helt fullstendig, idet endel av 1 Mosebok. noen salmer og noe av D.N.T. mangler. 2. Det sinaitiske manuskriptet ble i 1859 reddet av dr. Tischendorf på Sinai.Den russiske keiseren hjalp ham slik at han fikk det av noen munker, som hadde det i sitt kloster. Egentlig ble det funnet i en haug av pergamenter, som munkene lettsindig nok ville nytte til brensel, da de ikke ante deres betydning eller innhold. Dette håndskriftet er også meget vakkert og omhyggelig utført, og det er skrevet på 100 antilopeskinn! D.N.T. er helt fullstendig og ikke et blad mangler. En antar at dette skriftet er det nest eldste eksisterende manuskriptet, og det er i forvaringing hos hodet for den greske kirken i Leningrad. Dr. Tischendorf var i sin tid av den mening, at både dette og det vatikanske håndskriftet har vært blandt de femti greske bibelavskriftene som ble utført på befaling av keiser Konstantin. Dette arbeide ble foretatt omkring år 331 e.kr. og biskop Eusebius av Cesarea hadde hovedansvaret for disse avskiftene. Han var forøvrig en meget berømt kirkehistoriker.om dr. Tischendorfs antakelse er riktig, er disse avskriftene uten tvil de eldste bibelhåndskriftene som finnes. 3. Det aleksandriske manuskriptet oppbevarres i The British Museum i London, som en vel kan si er midtpunktet for den protestantiske kirken. I dette manuskriptet mangler ti blad av D.G.T. og endel av D.N.T. Det skal være skrevet av en viss "Thekla martyrinnen" i det femte hundreåret e. Kr. Og det ble i 1628 gitt til kong Karl I i England av Cyrillius Lukaris, som på den tiden var gresk patriark i Alexandria. Her er årsaken til at manuskriptet kalles for det alexandriske. Til slutt skal vi her nevne at kopier av alle disse manuskriptene finner en i alle større offentlige bibloteker verden over. Vulgata Englands første Bibel. I det andre hundreåret etter kristen tidsregning tok etterhvert minimalt å fortrenge greskens plass som datidens verdensspråk. og latin ble i mange år framover Europas diplomatiske språk. På denne tiden ble det i Nordafrika utført en latinsk oversettelse av Septuaginta-versjonen av D.G.T. og av de greske originalene til D.N.T. Hensikten var at alle som leste og talte latin skulle få Guds ord også på dette språket. Denne oversettelsen er kjent under navnet "Versio Itala", som rett og slett betyr den italienske oversettelsen. Denne latinske utgaven er sannsynligvis Englands første bibel. Kristne misjonærer tok den med seg til det da hedenske England, hvor bibelen skulle sette kunnskapen om Gud og Hans tjeneste i stedenfor druidernes fryktelige avgudsdyrkelse med menneskeofringer. Og det skulle vise seg at Bibelen maktet å gjøre England til en stor nasjon, og dette landet sender i våre tid bibler og misjonærer til alle jordas ender. Omkring år 400 e.kr. ble "Versio Itala" revidert av den lærde Hieronymus, som hadde adgang til gamle hebraiske manuskripter. Denne Hieronymus' revisjon ble så betydningsfull at den faktisk likesom Septuaginta, har påvirket alle senere bibeloversettelser. Fra den er salmene oversatt til den engelske kirkes "Prayer-Book" (bønnebok). og til den romersk-katolske "Douay-Bibelen" Hieronymus' oversettelse er nå mest kjent under navnet "Versio Vulgata", eller bare "Vulgata", som betyr felles eller almen. Inndeling i kapitler. Så tidlig som år 1250 var ingen oversettelse av hele Skriften delt opp i kapitler og vers. Men da ble det en begynnelse gjort av kardinal Hugo, som var den første til å dele opp Bibelen i kapitler. Dette arbeidet ble foretatt i forbindelse med utgivelsen av en latinsk bibelordbok. Denne inndelingen i kapitler lettet selvsagt alle henvisningene, men selve inndelingen er ikke alltid like heldig. Den er imidlertid blitt fulgt i alle senere oversettelser. Inndeling av kapitlene i vers kom ikke før fre hundre år etter,altså omkring år 1550.

3 Side 3 Den første bibelen på engelsk. I året 1330 ble den store reformator John Wysliffe født. Han var den første som oversatte hele Bibelen til engelsk. Denne oversettelsen tok om lag 22 år,og han nyttet den latinske Vulgata som grunnlag. På Wysliffes tid var ennå de greske og hebraiske originalene ukjente, Vulgata var inndelt i kapitler etter kardinal Hugos forslag. og selv om den var skrevet med hånd, forekom den i mange eksemplarrer. Noen er forresten ennå bevart. Det tok omtrent 10 måneder å foreta en avskrift, og et ferdig eksemplar kostet nok noen tusen kroner med våre penger. De som ikke hadde råd til å kjøpe denne Bibelen. betalte ikke lite for å få lov til å lese i den f.eks. en time hver dag. Det fortelles at et lass høy en gang ble betalt for noen sider av den. Guds ord var i sannhet dyrebart og høyt aktet i de dager. Wysliffe møtte mye motstand i sitt oversettsesarbeid fra den katolske kirken.som til og med innførte dødsstraff for dem som leste denne engelske bibelen. Og det gjør jo ikke saken noe bedre når en vet at en lang rekke personer heller valgte å brenne på bålet, enn å gi fra seg denne velsignede boka. Wysliffe selv døde av slag i Lutterworth den 31 desember1384. Førti år senere ble hans jordiske levninger gravd opp igjen av de katolske myndigheter,og de lot dem brenne. Asken ble så endelig strødd ut på elven Swift. I 1388 foretok Richard Purney sammen med en rekke andre lærde, en revisjon av Wysliffes bibel. Også av denne utgaven finnes det flere eksemplarer bevart. Boktrykkerkunsten ble oppfunnet. Kunsten å trykke bøker synes å ha vært kjent av kineserne allerede på 1100 og 1200 tallet. I Europa ble boktrykkerkunsten oppfunnet av Johan Gutenberg omkring Han holdt til i Mainz og skal ha trykt en bibel på denne tida. Kunsten ble ført videre til England i 1476 av Caxton da deler av D.G.T. ble trykt på hebraisk. Året 1516 ga så en stor gresk filolog. Desiderius Erasmus, ut et gresk nytestamente i Basel. Dette ble trykt direkte etter gamle håndskifter, og det ble til veldig stor nytte for senere oversettelser, da en i nærmeste foregående hundre år bare hadde hatt latinske oversettelser å holde seg til. Erasmus utgave har fått navnet "Textus reseptus, som vel nærmest betyr den overleverte teksten. Den er blitt lagt til grunn for de fleste nye oversettelsene, f.eks. nyttet Luther den til sin oversettelse som kom ut i Denne regnes forøvrig å være den beste som er gjort fra originalen. Det første testamentet trykt på engelsk. I 1525 utarbeidet William Tyndale en ny engelsk oversettelse etter Erasmus' greske utgave. Tyndale var en av de store protestantiske reformatorene og han levde samtidig med Luther. Her var den første som utga et nytestamente trykt på engelsk. Dette arbeidet var forbundet med store vansker, da katolikkene ikke ville tillate ham å utføre sitt verk i England. William Tyndale dro så til utlandet og levde i fattigdom og elendighet. Men trykningen fikk han til, dels i Køln og dels i Worms. Det ble trykt flere opplag og minst eksempl. ble i sin tid smuglet inn i England. gjemt i melsekker, klesballer osv. De katolske kirke gjorde alt for å hindre at dette testamentet kom i folks hender, og alle eksemplarer den kunne få tak i ble ødelagt. Det fortelles at flere tusen offentlig brent ved St.Pauls kors, og stemplet som "farlig" og "gudløse" litteratur. Tyndale oversatte også de fem Mosebøkene og Jonas' bok. Hans første trykte testamente blir nå oppbevart i Baptist College i Bristol. I 1535 utga han en revidert versjon av D.N.T. oversatt fra den greske originalen, og denne oversettelsen er det Den autoriserte engelske bibelen kan takke for sitt skjønne språk. Den 6.oktober 1536 ble William Tyndale, som hadde utført dette storverket for England, kvalt og siden brent på et bål. Bak denne ugjerningen sto de som alltid har vært motstander av en åpen bibel, nemlig de romersk-katolske myndighetene.tyndales siste ord var: "Herre, åpne du øynene på kongen av England." I dag kan en finne en stor statue av Tyndale like ved Themsen, nettopp i den byen hvor han ikke fikk lov til å leve.

4 Side 4. Den første autoriserte bibelen. I 1535 ble hele Bibelen for første gang trykt på engelsk av Miles Coverdale. Han oversatte da fra tysk og latin, og denne Bibelen inneholdt også de apokryfiske bøkene. Skjønt Henry den åttende var og ble katolikk i det lengste, så lot han seg overtale av sin kansler, Thomas Cromwell, til å utstede en kongelig tillatelse til en utgave av Bibelen på engelsk. Dette oppdraget ble utført av John Rugers. Han brukte overnevte Coverdals oversettelse og han utga sin bibel i 1537 under navnet "Matteus' Bibel". Den inneholder atskillige skarpe randbemerkninger mot katolikkene og ble av den grunn aldri meget avholdt av dem, som rimelig er. I 1538 fikk prestene ordre om å plassere en stor bibel på et bekvemt sted i hver eneste kirke. slik at alle skulle kunne lese Guds velsignede ord. For at det skulle bli mulig utga Coverdale og andre en bibel som nærmest var et nytt opplag av Matteus' Bibel, men han sløyfet de omstridte randbemerkningene. Arbeidet med denne nye utgaven ble meget forsinket p.g.a. inkvisisjonen som herjet i Frankrike. Det var nemlig her trykningen skulle foregå. Den ble påbegynt her, men senere ble den fullført i England. Da kongen fikk se den ferdig, sa han: "La den i Guds navn gå ut blandt folket." På denne måte ble den døende William Tyndales bønn oppfylt. Da denne utgaven ble sendt ut over England, skjedde faktisk en historisk begivenhet. Denne bibelen var nemlig den første virkelige autoriserte og den var "bestemt til bruk ved den offentlige gudstjeneste." Det nye testamentet deles opp i vers. I 1551 delte Sir Robert Stephens en del av Bibelen opp i vers. Det ble gjort med et gresk nytestamente som han ga ut om lag tre hundre år etter at kardinal Hugo hadde foretatt sin inndeling i kapitler. Som vi tidligere har nevnt hadde jødene meget tidlig en inndeling av D.N.T. Men denne inndelingen var ikke den samme som vi kjenner. I 1553 kom dronning Mary på Englands trone. Hun blir av historikerne skildret som en voldsom, grusom og hevngjerrig kvinne. Hun var katolikk og forbød å trykke, innføre og distribuere Bibelen. Denne dronningen regjerte i fire og et halvt år, men hun greidde å ta livet av Ridley, Latiner, Cranmer og over tre hundre andre bibelvenner. De ble brent på bålet, og det finnes ennå en halvbrent bibel til minne om disse blodige og mørke tidene. Men til tross for de grusomme forfølgelsene, ble likevel en ny utgave av D.N.T. utgitt i Marys tid. Det var forøvrig den første engelske utgaven med versinndeling, ordnet på samme måte som Sir Robert Stephens greske testamente etpar år tidligere. I 1558 skjedde det så en stor forandring. Da besteg nemlig dronning Elisabeth I tronen, 25 år gammel. Ved hennes inntog i London tok en lang og lykkelig tid til for det engelske folket. Og hun innviet seg til sin gjerning ved å trykke en bibel til sitt hjerte og sine lepper. Massene jublet, og de skjønte at tyranniets dager var endt. Hele Bibelen inndeles i vers. I 1560 kom det ut en meget viktig utgave av Bibelen, den såkalte Gènève-Bibelen. Endel protestantiske reformatorer hadde flyktet til Gènève under forfølgelsene som dronning Mary av England satte i gang, og her i landflyktighet fikk de ferdig den nye utgaven. Den var direkte oversatt fra de greske og hebraiske originalene, og denne bibelen var den første med spesielle bokstaver for ord som ikke finnes i de opprinnelige skriftene. Og dessuten er dette den første utgaven hvor hele Bibelen er delt opp i vers. De apokryfiske bøkene er også utelatt, for første gang siden de ble tatt med i Septuaginta en gang på 300-tallet. Denne bibelutgaven ble meget populær i England. Den var billig, hendig og liten, og fikk snart en stor utbrelse. I 1568 ble "Bispenes bibel" utgitt av et utvalg av biskopen. Den var meget kostbar, oversettelsen var ikke god og den ble aldri noe videre ansett. I 1606 var den allerede gått av bruk.

5 Side 5. Donay-Bibelen. I 1582 ga katolikkene ut den såkalte Reimso-oversettelsen av D.N.T. Dette var 60 år etter at Tyndales protestantiske nytestamente så dagens lys. I 1610 kom så hele den katolske bibelen, Donay- Bibelen. Navnet henger sammen med den tingen at D.G.T. ble oversatt i Donay, og D.N.T. i Reims. Denne bibelen innholder de apokryfiske bøkene.selve oversettelsen er gjort fra den Latinske Vulgata, og det foreligger endel grove feil når en sammenlikner den med de originale greske og hebraiske tekstene. Den autoriserte oversettelsen. I begynnelsen av det 17. hundreåret forelå Bibelen i tre engelske oversettelser. Det var Den store Bibelen av 1539, Gènève-Bibelen av 1650 og Bispenes Bibel av Av disse tre var nok uten tvil de to første de mest verdifulle. Et levende språk forandres stadig. Det utvikler seg slik at nye ord skapes, gamle forsvinner, og ordenes betydning kan forandres. Derfor trenger en stadig nye oversettelser av Bibelen. Og i England vokste det fram et sterkt ønske på slutten av 1500-tallet om en ny bibel-utgave. Under kong Jakob I's regjeringstid ble dette store arbeidet satt i verk. I alt 54 oversetter tok del i oppgaven, og blant dem fant en høykirkelige, puritanere og vel noen av tidens mest lærde menn. De arbeidet i grupper som holdt til i Westminister. Oxford og Cambridge, og arbeidsteamet hadde til rådighet greske, hebraiske og mange andre gamle skrifter av stor verdi. En kan trygt si at aldri før hadde så mye omhyggelig arbeid vært lagt ned i noen engelske bibeloversettelse. I 1611, etter fem års nøysommelige studier, kunne så denne kommisjonen legge fram Den autoriserte oversettelsen. Her finner en også for første gang de mest viktige marginalhenvisningene, som alle bibellesere er så tjent med. I 1866 utførte en berømt gresk filolog. Dean Alford, en meget nøyaktig oversettelse av D.N.T. Denne oversettelsen regner en ennå som et standard verk for alle dem som arbeider med nye bibelutgaver. Men det skjønne og margfulle språket i Den autoriserte oversettelsen av 1611 har gjort at den har blitt overordentlig skattet og kjær for alle engelsktalende over hele verden. Og i 300 år har denne utgaven vært Bibelen framover andre bibler for det engelske folket. Det reviderte Nye Testamentet. I den tiden dronning Viktoria regjerte i England ble det stadig oppdager gamle dokumenter som tidligere forskere ikke hadde kjent til, og samtidig var den språklige situasjonen slik at det var nødvendig med en revisjon av Den autoriserte bibelen av I 1870 ble derfor over 100 menn med ulike religiøse syn, samlet i Westminster for å ta seg av denne oppgaven. I denne forsamlingen satt Amerikas og Englands mest berømte språkforskere, slik som Trench, Lightfott, Westcott, Alford og Stanley, og i 10 år holdt de på med sitt store og verdifulle arbeide. Først i 1881 kunne D.N.T. komme ut i ny revidert utgave, og etterspørsselen var så stor at 2 millioner eksemplarer var bortbestilt før utgaven var kommet på markedet. I Amerika ble det betalt 1800 kroner i forskudd på et eksemplar. Og som en kurositet kan en nevne at telegrafen ble tatt i bruk mellom New York og Chicago, for å sende hvert ord fra begynnelsen av Matteusevangeliet til slutten av Romerbrevet. Det ble et telegram på ord. og er nok sikker det lengste telegrammet som ennå er sendt. Den reviderte Bibelen. I 1885 ble den reviderte utgaven av hele Bibelen offentliggjort. Det var en spesiell kommisjon som hadde arbeidet med D.G.T. og den brukte 15 år for å få denne revisjonen ferdig. Denne utgaven er et avgjort framskritt som oversettelse betraktet. i sammenlikning med. Den autoriserte bibelen fra Men heller ikke denne nye utgaven er fullkommen, og den inneholder en del unødige endringer og enkelte meget uheldige uttrykk. Og faktum er at den aldri har fått det taket

6 Side 6. på folkehjertet som Den gamle autoriserte fikk fra første stund, og som den siden har beholdt på tross av alle revisjonene. I denne utgaven er antall kapitler og vers som i tidligere utgave. men tekst-enes hovedinndelinger faller i naturlige avsnitt. Dessuten er de poetiske bøkene trykt i verseform, og det er avgjort en fordel. Tysk bibeloversettelser. Med boktrykkerkunstens oppfinnelse omkring1450 begynte en straks å trykke bibler også på tysk. Bare i Augsburg, kom det ut fem bibelopplag fra 1477 til 1490, og også trykkeriene i Nùrnberg. Mainz og Strassburg sendte stadig ut nye bibler. Det ble trykt både på høytysk og plattysk, og det ble oversatt fra den latinske Vulgata. Men den utgaven som virkelig slo igjennom i Tyskland, var Martin Luther skaperen av. I september 1522 kom nemlig hans utmerkete oversettelse av D.N.T. på markedet,og en fulgte med spenning hans arbeid med en fullstendig bibeloversettelse. Ja, trykkeriene kunne knapt greie å tilfredsstille etterspørselen på Luthers oversettelser. I 1534 kom så den første fullstendige bibeloversettelsen fra Luthers hånd. Siden ble den forbedret ve hjelp av lærde menn som Melankton, Bergenhagen og Justus Jonas. En tysk forsker som har gitt oss de forgående opplysningene sier om denne siste oversettelse: "Hvor mange feil det enn er i detaljene i Luthers oversettelse, så er hans verk for sin tid et vitenskapelig underverk. Det er også en av de største skattene i våre litteratur, og når det gjelder folkelighet og kraft så står det som et uoppnåelig mønster."med Luthers bibeloversettelse tok en ny tid til i den tyske språkhistorien,nemlig den nyhøgtyske periode. Norske bibeloversettere. Etter oldtidens slutt ble etterhvert Bibelen oversatt til alle europeiske språk. Og vi kjenner nå til bibelfragmenter på gammelnorsk fra omkring 1225, men vår historie har dessverre ført oss inn i situasjoner som har skadet vårt nasjonale særpreg. Helt fra reformasjonen i 1537 og til 1814 da unionen med Danmark ble brutt, hadde vi bare danske bibler i Norge. I 1819 fikk vi så en revidert oversettelse av kirkebibelen, og senere utga Det norske bibelselskapet en fullstendig ny oversettelse av D.N.T. som ble ferdig i I 1891 kom det så en ny revisjon. Bibelselskapet fikk også gitt ut D.N.T. i 1904, som senere er revidert. Den første bibelen på nynorsk kom i Den var en foreløpig utgave, og i 1938 fikk vi den ferdige nynorske bibelen. Senere er det kommet flere oversettelser til begge språkformer i Norge, og vi har nettopp fått en ungdomsoversettelse hvor det er gjort forsøk på å tilpasse språket for vår tids ungdom, oversettelsen heter Godt Nytt. La Bibelen bli det viktigste i ditt liv.