Ruterrapport 2012:13. Versjon Trafikkplan nordøst. Ruter#

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ruterrapport 2012:13. Versjon 1.0 09.04.2013. Trafikkplan nordøst. Ruter#"

Transkript

1 Ruterrapport 2012:13 Versjon Trafikkplan nordøst Ruter#

2 Innhold 1 Bakgrunn Bakgrunn og Hensikt Avgrensning Visjon Mål Overordnede føringer Marked og befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Kollektivandeler Mål for markedsandeler Tilfredshet med tilbudet Vurdering av fremtidens rutetilbud Økonomi Tilskudd på T-bane og Jernbane Nødvendig produksjonsvekst for Buss Billettinntekter som følge av økt produksjon og økte kollektivandeler Metode og etterspørselsberegninger Alternativer for etterspørselsberegningene Viktige avveininger ved fremtidig tilbud Direktebuss eller lokalbuss med overgang til tog Stoppmønster på regionbussene i Oslo Tilbud utenfor rush Områdevis gjennomgang av dagens og fremtidig tilbud Groruddalen Dagens tilbud Anbefalt tilbud Andre varianter i Groruddalen Lørenskog Dagens tilbud Anbefalt tilbud Rælingen Dagens tilbud Anbefalt tilbud

3 5.4 Skedsmo Dagens tilbud Anbefalt tilbud Nittedal Dagens tilbud Anbefalt tilbud Fet Dagens tilbud Anbefalt tilbud Sørum Dagens tilbud Anbefalt tilbud Oppsummering av endringer Figur 1 Ruters målhirarki...5 Figur 2 Ruters visjon...5 Figur 3 Ruters målbilde er satt sammen av 4 hovedmål...5 Figur 4 Rolledeling mellom driftsarter fra K Figur 5 NSBs rutetilbud fra desember Figur 6 Befolkningsutvikling i prosjektområdet, kilde SSB befolkningsframskrivinger...8 Figur 7 Kollektivandeler i nordøst...8 Figur 8 Reisemiddelfordeling...9 Figur 9 Utregning av kollektivandeler for å ta veksten i motorisert trafikk...9 Figur 10 Tilfredshet ved kollektivtilbudet i Nordøst og for hele Oslo og Akershus Figur 11 Forbedringens betydning i Groruddalen Figur 12 Forbedringens betydning på nedre Romerike Figur 13 To trafikkmodeller med samme driftinnsats Figur 14 Dagens tilbud i Groruddalen Figur 15 Anbefalt tilbud i Groruddalen Figur 16 Groruddalen variant 2. Forslag til et mer strømlinjet tilbud Figur 17 Dagens tilbud i Lørenskog Figur 18 Anbefalt tilbud i Lørenskog og Rælingen Figur 19 Dagens tilbud i Skedsmo og Nittedal Figur 20 Anbefalt tilbud i Skedsmo og Nittedal Figur 21 Dagens rutetilbud i Fet, Aurskog-Høland og Sørum Figur 22 Anbefalt tilbud i Fet, Aurskog-Høland og Sørum Figur 23 Linjer med endringer i trafikkplan nordøst

4 1 Bakgrunn 1.1 Bakgrunn og Hensikt Hensikten med prosjektet er å utarbeide en trafikkplan basert på en helhetlig gjennomgang av dagens tilbud målt i antall reisende, markedsandeler og kostnader, samt vurdering av framtidig kundebehov og etterspørsel. Bakgrunnen er at trafikkbetjeningen av nordøstområdet er blitt behandlet som ulike i områder med ulik prioritering og viktighet, skilt av fylkesgrensen og kommunegrenser, og derfor i liten grad er sett under ett. Dette prosjektet sitt hovedfokus er derfor å samordne trafikktilbudet på tvers av kommunegrensene i planområdet. 1.2 Avgrensning Med område nordøst mener vi Groruddalen, og nedre Romerike med kommunene Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Nittedal, Fet og Sørum. Området er stort og det er derfor vært nødvendig å vie mest oppmerksomhet til de tyngste trafikkområdene, som er Groruddalen, Nittedal, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Mindre lokale linjer og skoleruter har vært utelatt. 1.3 Visjon Sammen gjør vi kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg Ruters visjon er felles for kollektivfamilien. Prosjektet Trafikkplan Nordøst må prøve å møte innholdet i visjonen. Sammen betyr at det må ses helhetlig på rutetilbudet på tvers av tidligere geografiske grenser, mellom ulike driftsarter og på tvers av fylkes og kommunegrenser. Målet er å optimalisere rollene til driftsartene og linjene på en slik måte at de bygger opp om hverandre mer enn de konkurrerer mot hverandre. Et naturlig førstevalg innebærer at kollektivtrafikken skal kunne dekke et mangfold av reisemål og være tilgjengelig når kunden ønsker å reise. Dette betyr at det må lages et godt reisenettverk som kan tilby attraktive reiser også på mindre reiserelasjoner. Samtidig må driftstiden være lang, og det bør også være mulighet å reise på natten. Reisetidene i dette systemet må være konkurransedyktige. 1.4 Mål Målet for Ruter er å ta hele den motoriserte veksten i trafikken. Ruters område er stort og mange av områdene har tynt befolkningsgrunnlag og er vanskelig å dekke med kollektivtransport. I praksis betyr dette at Ruter må ta mer enn veksten i motorisert trafikk i de tettbebygde områdene. I nordøstregionen er de mer tettbebygde i områdene i Groruddalen, Lørenskog og i Skedsmo samt i noen områder av Rælingen og Nittedal. I disse områdene må derfor Ruter være veldig konkurransedyktig. De ulike områdene har varierende befolkningstetthet og har derfor ulikt potensial for markedsandeler til kollektivtransporten. Det er derfor satt opp ulike mål for forskjellige områder i nordøst. Disse blir behandlet i kapittel 3.3. Det er i hovedkorridorene for buss i Lørenskog og Skedsmo at Ruter ser for seg at passasjerveksten skal være størst, med en økning i markedsandelene på opp mot 50 %. Denne trafikkplanen omhandler perioden for neste anbud. Anbudene starter noe ulikt i de forskjellige områdene som trafikkplanen omhandler. Det er satt et referanseår til 2020 da målet om å ta hele trafikkveksten skal nås. 4

5 Figur 1 Ruters målhirarki Figur 2 Ruters visjon Figur 3 Ruters målbilde er satt sammen av 4 hovedmål 5

6 2 Overordnede føringer En rekke tidligere rapporter og arbeider har påvirkning på arbeidet med trafikkplan for nordøst. Her beskrives de viktigste: K2012: Ruters strategiske kollektivtrafikkplan k2012 trekker frem hovedlinjene i hvordan Ruter ønsker å satse på busstilbudet i Groruddalen og på Romerike. En by i vekst trenger mer kapasitetsvekst på kollektivtransporten. Manglende investeringer i den skinnegående kollektivtrafikken, gjør det nødvendig med en kraftig styrking av den øvrige kollektivtrafikken. Bybusslinjer bør ha avganger minimum hvert 10 minutt for å minimere venting og gi attraktive omstigninger. Likeledes bør hovedlinjer i regionen kjøres minimum hvert 30 min. Fylkesgrenser skal ikke være et hinder for å etablere et rasjonelt driftsopplegg på busslinjene. Lokaltogene skal også planlegges inn i det totale kollektivnettet, selv om det er staten som har ansvaret for disse. Sentrumsplan for trikk og buss: Ruterrapport 2011:18 Sentrumsplan for trikk og buss gir overordnede føringer for kollektivtrafikken i sentrum av Oslo. Kapasitetsutfordringer i veinettet, spesielt i Oslo sentrum, gjør at Ruter ikke kan planlegge en jevn vekst på dagens linjer. Manglende kapasitet gjør det nødvendig å prioritere de tunge linjene. Det må ses på mulighetene ved øke kapasiteten per avgang i like stor grad som økt frekvens, og leddbusser bør benyttes der det er kundegrunnlag og infrastruktur for dette. I sentrumsgatene ser Ruter for seg at bare større busser og trikk skal få lov til å trafikkere. Bussterminalen i Oslo sentrum vil være en flaskehals for regiontrafikken og det er nødvendig med en gjennomgang av hvilke linjer som kjøres helt inn til sentrum. Regionlinjer som starter utenfor byen inkludert de nære forstedene bør, dersom det ikke gir vesentlig kjøretidsforlengelse, mates til toget for videre transport inn til byen. Prinsipper for linjenettet: Ruterrapport 2011:17 Prinsipper for linjenettet setter opp 10 prinsipper for ruteplanlegging som skal sørge for at tilbudsutformingen blir lik i de ulike regionene i Ruters område. Ved å bygge opp under effekten av et reisenettverk og enkelhet i tilbudet kan Ruter optimalisere ressursutnyttelsen og øke kundenytten. De 10 prinsippene skal følges såfremt lokale forhold ikke skulle tilsi unntak fra hovedregelen. Det skal satses på færre hovedlinjer med høy frekvens, heller enn mange linjer med lav frekvens. Det er et mål om å få flere linjer med minimum 10 minutters frekvens, der kundene ikke trenger tenke på rutetabellen. Dette kalles nettfrekvens. NSB ruteplan 2012: Bussnettet må i større grad bygge opp under jernbanen som grunnstammen i kollektivnettet. Bussen danner hovedlinjer der toget ikke går, og øker flatedekningen i de områdene der toget er hovedlinjen. NSBs ruteplan fra desember 2012, med ytterligere forsterkning i tilbudet fra desember 2014 danner et godt grunnlag for bedre rolledeling mellom tog og buss på Romerike. NSB vil fra desember 2014 kjøre knutepunktstoppende tog mellom Lillestrøm, Oslo S og Asker hvert 10 minutt i stiv frekvens. Samtidig blir det lokalstoppende tog mellom Lillestrøm og Asker hvert 15. minutt. På strekningen Dal, Jessheim, Lillestrøm, Oslo S og Drammen blir det avgang hver halvtime. Fra Eidsvoll og Eidsvoll verk og Gardermoen blir det tog hver halvtime i tillegg til regiontoget til Lillehammer. På Kongsvingerbanen blir det avgang hver time helt til Kongsvinger. Dette bidrar sterkt til å styrke togets rolle som grunnstammen i kollektivtilbudet på Romerike. 6

7 Figur 4 Rolledeling mellom driftsarter fra K2012 Figur 5 NSBs rutetilbud fra desember

8 3 Marked og befolkningsutvikling Prosjektet trafikkplan nordøst er begrenset til kommunene Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Rælingen, Sørum, Fet og Groruddalen i Oslo. I Groruddalen er det bydelene Alna, Stovner, Bjerke og Grorud. Samlet er det en befolkning på nærmere mennesker. Området er et av Norges raskest voksende områder, med den strategiske plasseringen i aksen mellom Oslo S og Hovedflyplassen på Gardermoen. De senere årenes befolkningsvekst har ført til en kraftig økning i bruken av kollektivtrafikk, og det er forventet at denne utviklingen vil fortsette fremover. 3.1 Befolkningsutvikling Det er stor vekst i Nordøstregionen. SSB har laget en befolkningsframskriving for alle kommuner i Norge frem mot Der er det vist tre forskjellige senario med lav vekst, middels vekst og høy vekst. I denne trafikkplanen er det lagt til grunn et senario med middels vekst. Det er valgt et referanseår i 2020 da målene for trafikkplanen skal nås. Befolkningsutviklingen er derfor også beregnet for 2020 med lineær vekst. Totalt for området vil det være en befolkningsvekst på 12 % frem mot Tallene for Sørum kommune virker noe høye med en vekst på 21 % Vekst Groruddalen % Lørenskog % Skedsmo % Nittedal % Fet % Rælingen % Sørum % Sum % Figur 6 Befolkningsutvikling i prosjektområdet, kilde SSB befolkningsframskrivinger 3.2 Kollektivandeler Figur 7 viser fordelingen på ulike reisemidler for Nordøstområdet og for Oslo og Akershus samlet. Tabellen viser en klar forskjell i hvor stor markedsandel kollektivtransport utgjør i Groruddalen og på Romerike. Mens 30 % av reisene er kollektivreiser i Groruddalen, så utgjør kollektivreisene kun 15 % på Nedre Romerike. Dette sammen med at gang/sykkelandelen også er lavere på Romerike gjør at bilandelen er dramatisk høyere på Romerike enn i Oslo. Dette er likevel ikke uventet, og henger sammen med bl.a. bosettingsmønster og befolkningstetthet Markedsandeler Groruddalen Nedre Romerike Øvre Romerike Sum Oslo og Akershus Kollektiv 30 % 15 % 11 % 22 % Bil 39 % 63 % 70 % 47 % Sykkel 3 % 3 % 2 % 4 % Gange 26 % 18 % 16 % 25 % Annet 2 % 1 % 1 % 1 % Total 100 % 100 % 100 % 100 % Figur 7 Kollektivandeler i nordøst 8

9 Andelen som reiser hyppig kollektivt, dvs. reiser kollektivt ukentlig eller oftere, ligger på 68 % i Groruddalen og er dermed vesentlig høyere enn på Nedre Romerike med 40 %. Sammenlignet med resten av Oslo og Akershus er det i høyere reisehyppighet i Groruddalen, mens den er lavere på Øvre Romerike. Dette har sammenheng med kollektivandeler, som også er høyere i denne bydelen. Juni 2010 til og med mai Differanse ift O Fordeling av delreiser per driftsart Oslo indre by Nedre Romerike Øvre Romerike Resten av Oslo og Akershus Oslo indre by Nedre Romerike Øvre Romerike Resten av Oslo og Akershus Antall delreiser Sum Oslo og Akershus Groruddalen Groruddalen Groruddalen Nedr Romer Buss 43 % 40 % 51 % 44 % 42 % 45 % 44 % 52 % 44 % 42 % 44 % -1 % 7 % T-bane 28 % 45 % 13 % 11 % 29 % 26 % 44 % 14 % 12 % 31 % 29 % 18 % -12 % Trikk 23 % 6 % 4 % 5 % 12 % 24 % 4 % 4 % 4 % 11 % 12 % -20 % -20 % Båt 1 % 1 % 2 % 0 % 2 % 1 % 1 % 1 % 1 % 2 % 1 % 1 % 0 % Tog 5 % 8 % 31 % 40 % 15 % 5 % 7 % 29 % 39 % 14 % 13 % 2 % 25 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Figur 8 Reisemiddelfordeling 3.3 Mål for markedsandeler Det overordnede målet for trafikkvekst er å ta hele veksten i motorisert trafikk kollektivt. Tar man utgangspunkt i dagens kollektivandeler og at fremtidens befolkning vil reise like mye som i dag, er det dermed mulig å beregne hva som er nødvendig kollektivandel i de ulike kommunene. Befolkningsvekst Dagens kollektivandel Nødvendig kollektivandel dersom mål skal nås Groruddalen 11 % 37,0 43,9 Lørenskog 10 % 16,0 23,1 Skedsmo 14 % 16,0 26,1 Nittedal 10 % 18,0 25,0 Fet 11 % 13,0 20,7 Rælingen 9 % 18,0 24,8 Sørum 21 % 16,0 30,0 Sum 12 % 26,1 34,1 Figur 9 Utregning av kollektivandeler for å ta veksten i motorisert trafikk Det er ikke like realistisk at kollektivtrafikken tar like mye av veksten alle steder. I mindre tettbygde strøk er det fortsatt lite hindringer for økt bilbruk. For å kompensere for dette vil det derfor være nødvendig med høyere kollektivandeler i de mest tettbygde områdene. Det er ut i fra dette satt disse målene for kollektivandel, av alle transportformer, i de ulike kommunene i trafikkplanen som skal nås innen 2020: Groruddalen 45 % kollektivandel Lørenskog 25 % kollektivandel Skedsmo 25 % kollektivandel Nittedal 25 % kollektivandel Fet 20 % kollektivandel Rælingen 25 % kollektivandel Sørum 20 % kollektivandel 9

10 3.4 Tilfredshet med tilbudet Det har vært en økning i antall kollektivreiser de senere årene. I samme periode ser man en økning i tilfredsheten med kollektivtilbudet i de områdene med størst vekst. I løpet av de siste 5 årene har tilfredshet med kollektivreisen i Groruddalen økt fra 60 % til 80 %. Det kundene er mest fornøyd med er gangavstand mellom bosted og holdeplass (89 % i 2010) og mellom arbeidsplass og holdeplass (86% i 2010). Pris og informasjon om forsinkelser på holdeplass er det kundene er minst fornøyde med. I tidsperioden har det likevel vært en positiv utvikling i hvor fornøyde kundene er med de to faktorene. Økningen har vært fra 33 % til 48% for pris og 28 % til 49 % for informasjon. På nedre Romerike er det liten endring i totaltilfredsheten fra 2006 til Denne er endret fra 51 % til 57 %. Kundene er mest fornøyd med gangavstanden mellom bosted og holdeplass (84 % i 2010) og arbeidsplass og holdeplass (77 % i 2010). Det er generelt lavere tilfredshet til beskyttelse mot vær og vind i 2010 enn i de fire foregående årene. Mellom 2006 og 2009 lå tilfredsheten på cirka 50 %, mens den i 2010 var sunket til 29 %. For alle faktorene som måles er det i perioden mindre endringer knyttet til tilfredsheten på Nedre Romerike enn i Groruddalen. Dette kan ha sammenheng med mindre endringer i tilbudet. I Groruddalen har det vært store positive endringer i tilbudet, med økt frekvens på T-banen og nye T- banevogner som de viktigste forbedringene. Tilfredshet med kollektivtilbudet Oslo indre by Nedre Romerike Øvre Romerike Resten av Oslo og Akershus Oslo indre by Nedre Romerike Øvre Romerike Resten av Oslo og Akershus Sum Oslo og Akershus Totaltilfredshet Avganger Punktlighet Sitteplass Transportmiddelets komfort Ventetiden ved bytte mellom transportmidler Direkte reise Gangavstand fra bosted til hlp Gangavstand fra arbeidsplass til hlp Info om forsinkelser på hlp Beskyttelse mot vær og vind Juni 2010 til og med mai Differanse ift Oslo i Pris Groruddalen Groruddalen Groruddalen Nedre Romerike Figur 10 Tilfredshet ved kollektivtilbudet i Nordøst og for hele Oslo og Akershus Dersom man ser på forbedringenes betydning for kundene (Figur 11og Figur 12) er det antall avganger som er desidert viktigst. Dette vil si at kundenes tilfredshet vil øke mest dersom ressursene benyttes til å styrke frekvensen på linjenettet. For nedre Romerike er avstand til holdeplass og ønske om direktereiser noe viktig å forbedre. Det er verdt å merke seg at selv om pris er noe kundene i liten grad er fornøyd med, er dette lite viktig i forhold til å bedre kundenes tilfredshet. 10

11 Figur 11 Forbedringens betydning i Groruddalen Figur 12 Forbedringens betydning på nedre Romerike 11

12 4 Vurdering av fremtidens rutetilbud Fremtidens tilbud anbefales på bakgrunn av arealinnspill fra kommunene, bakgrunnsinformasjon om dagens tilbud og modellberegnet etterspørsel. Ulike forslag til endringer i tilbudet er prøvd ut og det er valgt ut gode løsningen fra alle alternativer som er testet ut i etterspørselsmodellen. Det må gjøres en selvstendig økonomisk vurdering i hvert anbud i forhold til hvor stor produksjon som skal legges til grunn. 4.1 Økonomi Fra 2012 til 2020 vil det være en befolkningsvekst på totalt 12 % om man følger SSBs framskrivning med middels nasjonal vekst. Dersom all motorisert vekst i trafikken skal tas kollektivt og hver reisende genererer samme tilskuddsnivå som i dag vil dette innebære at tilskuddene må øke med opp mot 30 %. Forhold som ledig kapasitet på eksisterende tilbud, gjennomført kapasitetsøkning på T- bane og jernbane og omdisponeringer vil gjøre det mulig med lavere økning i tilskuddet enn dette. Tilskuddsnivået er generelt lavere i tettbygde områder enn i spredtbygde områder. Det må også forutsettes at mye av veksten i befolkningen vil komme i nærheten av T-bane og jernbanestasjoner Tilskudd på T-bane og Jernbane For T-banen er det allerede gjennomført kapasitetsøkninger med høyere frekvens og lengre tog på Grorudbanen med linje 5 og på Furusetbanen med linje 2 og linje 1. Det er dermed fortsatt rom for noe vekst på denne tilførte kapasiteten. NSBs ruteplan fra desember 2012 inneholder mye kapasitetsvekst fra Romerike. Ved ruteendring desember 2014 vil det komme ytterligere vekst i togtrafikken både i Groruddalen og på Romerike Nødvendig produksjonsvekst for Buss Med planlagt rutevekst for T-bane og Jernbane, som ikke omhandles i denne trafikkplanen, kan det antas at veksten for buss ikke nødvendigvis må være så høy som 30 %. Stramme budsjetter for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i fremtiden kan også gjøre det vanskelig å øke tilskuddet like mye som veksten i trafikk. I denne trafikkplanen er det lagt opp til en vekst på 12 % i ruteproduksjonen. Produksjonsveksten kan justeres ved å øke eller redusere frekvensen på tilbudet som velges Billettinntekter som følge av økt produksjon og økte kollektivandeler Det er svært komplisert å gjøre estimater på nye billettinntekter ved økt rutetilbud. Inntektene vil i stor grad avhenge av hvilke nye kunder som reiser mer. Dersom tidligere bilbrukere starter å pendle jevnlig kollektivt med månedskort vil inntektene øke noe, men tilskuddet vil øke mer. Bilpendlere som i noe økende grad benytter kollektiv med enkeltbilletter vil gi større inntekter. Dersom reisende som allerede har månedskort og benytter dette på flere reiser enn i dag, vil det ikke genereres nye inntekter. Det vil i denne trafikkplanen benyttes erfaringstall for nye inntekter. Det beregnes derfor billettinntekter som tilsvarer 20 % av produksjonsøkningen. Med en produksjonsvekst på 12 % vil dette innebære en inntektsvekst på 2,4 %. Det er med andre ord lagt opp til en økning i tilskudd innenfor en ramme på 10 % i denne trafikkplanen. 12

13 4.2 Metode og etterspørselsberegninger Som en del av Ruters løpende arbeid med å få mer kollektivtransport for hver krone, har det vært gjennomført en analyse av hvordan ulike prinsipper for betjening av nordøstområdet bidrar til dette. En viktig del av analysene har vært modellberegning av tre prinsipielle rutemodeller. Alle disse er holdt opp mot et nullalternativ der vi bare har videreført dagens kollektivtilbud for buss. Foruten 0-alternativet ser vi på et moderat alternativ (A1) og to mer omfattende alternativ (A2 og A3). A3 er en slags blanke ark der Ruters ruteplanprinsipper er forsøkt anvendt på relativt fritt grunnlag. A2 strekker seg også i retning av prinsipielt riktig tilbud, men legger seg tettere opp til eksisterende ruteplaner. Hovedhensikten er å beregne endret trafikkmengde (antall passasjerer) ved ulike rutetilbud i område sør, med tilhørende inntekt. Til dette brukes transportmodellen EMMA/FREDRIK til å beregne etterspørsel i utgangssituasjonen A0 og en eller flere alternative situasjoner i A1, A2 og A3. EMMA/FREDRIK er PROSAMs standard analyseverktøy på strategisk nivå. I EMMA modellen beskrives rutetilbud i A0 og Ax, med tilhørende transportstandard fordelt på gangtid, ventetid, ombordtid og eventuell byttetid. Dette gjøres for alle grunnkretser i Oslo og Akershus. I tillegg har modellen informasjon om bilreisetid, i og utenfor rush, og gang-/sykkelavstander. På denne måten er generaliserte tider og generaliserte kostnader beskrevet for en hver reisemulighet i de to fylkene. Ved endring i kollektivtilbudet endres transportstandard for de berørte eksisterende og potensielle kollektivtrafikanter, hvilket gir seg utslag i endret etterspørsel etter kollektivtrafikk og de konkurrerende transportmidlene. Resultatet er nye reisende. I tillegg gir endring i transportstandardvariable muligheten til å beregne nytte for alle trafikanter, også eksisterende fra A0. Da modellen kan levere mange ulike presentasjonsformer, består mye av jobben å ta ut og bearbeide resultater for presentasjon og videre beregning. Modellens forholdsvis grove tilnærming til mange av kollektivtrafikkens finesser og detaljer tilsier at resultatpresentasjonen også innebærer en god del vurderinger og bedømminger på veien mot det endelige resultatet Alternativer for etterspørselsberegningene Det er utført to etterspørselssimuleringer av ulike alternative ruteplaner. Det er lagt inn en totalramme med en økning på 12 % i rutetilbudet for alle alternativer sammenlignet med i dag. Alternativ : Inneholder dagens 2011, ruteplan inkludert nytt togtilbud for Østlandet fra 2012/2014. Alternativ : Baseres på alternativ med styrking av frekvens og linjenett som et tillegg til det eksisterende. Alternativ : Baseres i stor grad på alternativ men med endringer i linjenettet i samsvar med markedsutvikling og en forsiktig tilnærming til en prinsipiell tankegang. Alternativ : Tar ikke i så stor grad utgangspunkt i dagens ruter, men har en mer prinsipiell tilnærming til rutenettet. Alternativet får mest endringer i forholdt til dagens rutenett. Avveining rundt resultatene fra etterspørselsberegningen er diskutert under hvert delområde. 13

14 4.3 Viktige avveininger ved fremtidig tilbud Ved gjennomføring av prosjektet er det noen generelle problemstillinger som kommer igjen uavhengig av området. Her er en vurdering av de viktigste avveiningene Direktebuss eller lokalbuss med overgang til tog En stor diskusjon for alle områdene er avveiningen mellom direktebusser mot Oslo sentrum eller høyere frekvens på bussene til det lokale knutepunktet og overgang til tog. Her er det flere kundegrupper som står mot hverandre. Figur 13 viser to ulike trafikkmodeller med samme driftsinnsats, der det med en omfordeling oppnås høyre lokal frekvens på bekostning av direktereiser. Den største reisestrømmen for hvert boligområde vil være i retning Oslo sentrum. Rundt Oslo S er det mange arbeidsplasser, service og handel som gir mye trafikk. I tillegg vil det være mulighet for overgang til et stort antall kollektivlinjer fra Oslo S. Disse reisende etterspør raske direkteforbindelser. Ruter har i dag mange rushekspresser fra Akershus som er skreddersydd for denne kundegruppen. Selv om den største strømmen av reisende skal i retning av Oslo sentrum, er ikke dette flertallet av de reisende. Flertallet skal til reisemål mer lokalt, men til gjengjeld fordelt på mange små reisestrømmer. Disse reisegruppene kan i liten grad benytte seg av rushekspressene, men må benytte lokalbuss-systemet. Lokalbussene har ofte lavere frekvens og tilbudet er for mange området dårlig. Spørsmålet som stilles er om mer av ressursene skal benyttes til å kjøre lokalbusser i høyere frekvens mot lokale knutepunktene. Lokale reisende får da et bedre tilbud, mens denne strategien påfører reisende mot Oslo sentrum et bytte. I nordøstprosjektet ble det gjort forsøk med overgang på Lillestrøm, Lørenskog stasjon, Kløfta, Fetsund stasjon og Grorud stasjon i stedet for enkelte av ekspressbussene. Her kommer det frem at overgang på Lillestrøm stasjon kommer godt ut på grunn av rask forbindelse til Oslo S og høy frekvens. Kløfta og Fetsund stasjon er også stasjoner det vil være mulig å kjøre tilbringerbusser til. Her er ikke frekvensen så god, men kjøretiden vil være akseptabel selv med overgang. Overgang ved Lørenskog og Grorud stasjon vil komme dårlig ut ved at det påfører kundene mye lengre reisetid Stoppmønster på regionbussene i Oslo I dagens rutetilbud er det gjort lokale tilpasninger for stoppmønster på regionbussene i Oslo. Noen busser kjører med samme stoppmønster som bybussene og er egentlig en bybuss innenfor fylkesgrensen. Andre busser har en raskere fremføring med få stopp. Noen av regionbussene har mange stopp, men har av- og påstigningsbegrensninger. Disse tilpasningene er hver for seg logiske, men gir ikke et veldig oversiktlig og forutsigbart tilbud. For en ny reisende vil det være svært komplisert. Det er i dette prosjektet vært et ønske om å rendyrke prinsippet om at regionbussene stopper i knutepunktene. Dette vil ikke alltid la seg gjøre, spesielt om en tar hensyn til dagens skille mellom by- og regionbuss Tilbud utenfor rush En viktig avveiing av ressursbruk til kollektivtrafikk vil være hvor mye ressurser som skal benyttes på tilbud utenfor rushtiden. Tidligere har tilbudet i Akershus i stor grad vært rettet inn mot arbeidsreisene. For å nå ønskede markedsandeler må man i fremtiden også være konkurransedyktig på flere type reiseformål. Det er dermed nødvendig å bruke en større andel av ressursene utenfor rushtiden. Det har i denne trafikkplanen vært fokusert på å gi et bedre heldagstilbud, spesielt i de mest befolkningstette områdene. 14

15 Figur 13 To trafikkmodeller med samme driftinnsats 15

16 5 Områdevis gjennomgang av dagens og fremtidig tilbud. Det er mange forslag til endringer og til dels uenighet om hvordan endelig tilbud skal utvikles. Dette kapitelet er en rask oppsummering av diskusjonene og konklusjonene rundt anbefaling av endelig tilbud. 5.1 Groruddalen Groruddalen består av de fire bydelene Alna, Stovner, Bjerke og Grorud med til sammen innbyggere. Området strekker seg fra fylkesgrensen i øst og til Ring 3 i vest. Det er cirka arbeidsplasser i Groruddalen. Området betegnes som Norges logistikksenter på grunn av et høyt innslag av slike virksomheter. Veksten vil være stor i dette området. I følge Oslo kommune sine befolkningsframskrivinger fram til 2030, er det prognostisert med en vekst på nye innbyggere, hvorav en stor andel av disse må bosettes i Groruddalen Dagens tilbud Groruddalen har i dag bra flatedekning med skinnegående transport med t-bane og tog som er sentrumsrettet. Busslinjene i Groruddalen danner i hovedsak andre relasjoner enn sentrumsrettede. Unntaket er linje 31 som gir område Sinsen, Bjerke og Tonsenhagen, som ikke har baneforbindelse, direkteforbindelse til sentrum. Utfordringene i Groruddalen er å få til tilbud mellom lokale relasjoner som oppfattes som et attraktivt tilbud. Selv om det er mange tverrgående busslinjer i dag, uttaler politikere og kunder at de ønsker flere tverrgående linjer. Siden de tverrgående linjene eksisterer, er dette kanskje å oppfatte som at disse linjene må gjøres tydeligere. Flere av disse linjene har en lite rett trase og maksimal frekvens er 4 avganger i timen. Noen områder i Groruddalen har mange linjenummer med lav frekvens. Dette kan med fordel endres til færre linjer, men med høyere frekvens. Eksempler på dette er langs Trondheimsveien, Gransdalen og Tonsenhagen området Anbefalt tilbud Det er allerede gjennomført kraftige tilbudsforbedringer på Grorudbanen og Furusetbanen med 7,5 minutters frekvens. Ved Lørenbanens åpning blir det ytterligere endringer på T-banen med direkteavganger fra Grorudbanen inn på Ringbanen. T-banens tilbud blir lagt som et premiss og diskuteres ikke videre i denne trafikkplanen. Frekvens på hovedlinjer: For å styrke tilbudet i Groruddalen bør busslinjer som forbinder viktige relasjoner i Groruddalen få en frekvens på 6 eller 8 avganger i timen. 8 avganger i timen vil passe bra sammen med T-banenes frekvens, og vil gjøre det enklere å koordinere tilbudet. Regionbusser i Groruddalen: Flere lokale områder i Groruddalen betjenes i dag av regionbusser. Forholdet mellom bybusser og Regionbusser er et område som bør ryddes opp i. Regionbussene har et noe tilfeldig og historisk betinget stoppmønster. Dette kan være noe uklart for kunden, spesielt de som ikke reiser ofte. Det kunne derfor vært ønskelig å rendyrke regionbusser som knutepunktstoppende i Groruddalen. Da må enten de lokalstoppende regionbussene gjøres om til Bybusser, eller gjøres knutepunktstoppende. Linje 301 bør bli knutepunktstoppende for å kunne tilby rask fremføring til Nittedal også utenfor rush, og dermed kjøre med likt stoppmønster både i og utenfor rush. Nummerserien 302 kan da utgå. Linje 321 bør dermed få samme stoppmønster som linje 301, siden de danner kvarterfrekvens sammen. Linje 401 er en linje med vesentlig lokalfunksjon i Oslo. Denne linjen kunne med fordel vært omgjort til en bylinje. 16

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo

Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo Jernbaneforum Kongsvingerbanen Mai 2011 1 Bakgrunn Jernbaneforum Kongsvingerbanen ble formelt konstituert i februar 2011. Skedsmo,

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 31895/2015 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 15.04.2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER... VEILEDER LINJENETT INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. KOLLEKTIVTRANSPORTEN PÅ SØRLANDET... 5 ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 3. KUNDENES KVALITETSKRAV...6 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING...

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13 Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus 1. Historikk og befolkningstall Tanken om forlengelse av T-banens linje 2 (Furusetbanen) til det daværende Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog kommune

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker. 2. Sammendrag Denne utredningen er en videreføring av arbeidet med Bane til Fornebu. Hovedmålet har vært å finne frem til en regional løsning som er innenfor rammene av fylkestingets vedtak av 19.06.2002,

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Fra nav til nettverk 13. august 2015

Fra nav til nettverk 13. august 2015 Fra nav til nettverk 13. august 2015 Side 2 KVU Oslo-Navet har utviklet mulige tiltak for det området i og rundt Oslo som kan betjenes eller betjenes av lokaltog (markert med lyserødt), med hovedvekt på

Detaljer

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE TIL: "Buskerudbyen" Dato: 09.01.2009 FRA: Henning Myckland Saksnr: KOPI TIL: Johan Selmer INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE Bakgrunn Buskerudbyen utgjøres

Detaljer

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 1 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering i Oslo og Akershus 02.10.2011:

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv Sammendrag: Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv TØI-rapport 902/2007 Forfatter(e): Jon Inge Lian Oslo 2007, 37 sider Flytrafikken øker nasjonalt og internasjonalt. Også på Oslo lufthavn

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

VERKSTED 2A: MULIGE KONSEPTER

VERKSTED 2A: MULIGE KONSEPTER VERKSTED 2A: MULIGE KONSEPTER Hensikt med dagens verksted Fortelle om arbeidet med behov og mål Fortelle om dagens situasjon over og under bakken Gi et faglig input om kvalitet, rollefordeling og kapasitet

Detaljer

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013:

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Noen har fått det bedre: Dal-Drammen: 2 togavganger i timen! Eidsvoll-Kongsberg: Går på Gardermobanen og fungerer godt for pendlerne fra Eidsvoll. Flere korte togsett

Detaljer

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 34524/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Rutetider Buss Gjelder fra 16.8.2015. Lørenskog, Skedsmo

Rutetider Buss Gjelder fra 16.8.2015. Lørenskog, Skedsmo Rutetider Buss Gjelder fra 16.8.2015 Lørenskog, Skedsmo 67 321 345 352 361 363 401 411 412 415 417 418 421 422 431 435 492 842 843 845 872 361-363-872 Regionbuss Lørenskog, Lillestrøm, Skedsmo Kløfta 352

Detaljer

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo?

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Forfattere: Jon-Terje Bekken, Bård Norheim, Frode Longva Oslo 2003, 47 sider Sammendrag: Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Bakgrunn og formål Kollektivtransporten i Oslo har

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

DAGENS SITUASJON - TRAFIKK. 04.06.14 Tor Homleid, Vista Analyse AS

DAGENS SITUASJON - TRAFIKK. 04.06.14 Tor Homleid, Vista Analyse AS DAGENS SITUASJON - TRAFIKK 04.06.14 Tor Homleid, Vista Analyse AS Transportmarkedet Transporttilbud: Transporttilbud Etterspørsel: Infrastruktur Rammebetingelser Arbeidsplasser Befolkning Reisevaner Utvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

SLATTUM Linderudsletta SKYTTA

SLATTUM Linderudsletta SKYTTA Briskeveien Måsan Kjul Nittedal kirke 301 302 k Kirkeby 804 Nittedal, Rudstein Hakadal Til Hauer Jaren Slattum terrasse 801 HAKADAL Slattum Hakadal st 802 Smedstuveien Regionbuss Regional bus Li Full driftstid

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Dato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58

Dato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58 ORG. NR. 984 661 177 NSB Schweigaards gate 23 N-0048 Oslo T (+47) 23 15 00 00 F (+47) 23 62 01 13 nsb.no Dato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58 Likelydende

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder) BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Oppdragsgiver Brakar Rapporttype Rapport 21.12.212 STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Kilde: google.maps.no 3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn:

Detaljer

Transportutvikling på Romerike 1998-2020

Transportutvikling på Romerike 1998-2020 Sammendrag: TØI rapport 419/1999 Forfattere: Øystein Engebretsen, Olav Fosli, Jan Usterud Hanssen og Arnfinn Hoelsæter Oslo 1999, 77 sider Transportutvikling på Romerike 1998-2020 De senere årene har man

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Notat. Følsomhetsanalyser Kollektivtilbudet i Vest-regionen. Tom Normann Hamre 10 / 2008

Notat. Følsomhetsanalyser Kollektivtilbudet i Vest-regionen. Tom Normann Hamre 10 / 2008 Notat Tom Normann Hamre 10 / 2008 Følsomhetsanalyser Kollektivtilbudet i Vest-regionen Innhold 1 Bakgrunn og formål...3 2 Om arbeidsform og prosess...4 3 Metode, modellverktøy og måling av effekter...5

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Arvid Strand og Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt Innlegg på seminar om Kollektivtransport i Lillehammerregionen, Lillehammer

Detaljer

Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010

Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Kollektivtrafikken øker og tar markedsandeler 45 40 36 37 41 42 Andel (%) av motorisert trafikk 35

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

Rolledeling i kollektivtransporten.

Rolledeling i kollektivtransporten. NOTAT NR 5/2007 Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim Rolledeling i kollektivtransporten. Om preferanser for ulike kollektive transportmidler og kjennetegn ved reisen Rolledeling i kollektivtransporten. 1

Detaljer

Frognerseteren Helsfyr (Ellingsrudåsen)

Frognerseteren Helsfyr (Ellingsrudåsen) 1B 1 Frognerseteren () Mandag fredag Frognerseteren Skogen Holmenkollen Vettakollen Slemdal Vinderen Første 0547 0553 0558 0604 0608 0612 0618 0622 * 0630 avganger 0602 0608 0613 0619 0623 0627 0633 *

Detaljer

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak TØI rapport 587/2002 Forfattere: Alberte Ruud og Edvin Frøysadal Oslo 2002, 46 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak Formål og innhold Formålet

Detaljer

Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Kortversjon FRA NAV TIL NETTVERK

Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Kortversjon FRA NAV TIL NETTVERK Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Kortversjon FRA NAV TIL NETTVERK Forord Dette er en kortversjon av konseptvalgutredningen for økt Den oppsummerer hvilke tiltak prosjektet

Detaljer

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 NULLTAKST Er det en motsetning mellom nulltakst og tilbudsforbedringer? Det avhenger

Detaljer

NOTAT. Fortetning langs Kolsåsbanen i Bærum. Aksjon for drift av Kolsåsbanen 31.05.2010

NOTAT. Fortetning langs Kolsåsbanen i Bærum. Aksjon for drift av Kolsåsbanen 31.05.2010 NOTAT Aksjon for drift av Kolsåsbanen 31.05.2010 For videre informasjon om Kolsåsbanen, se hjemmeside www.kolsasbanen.no Aksjon for drift av Kolsåsbanen 31.05.2010 Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen - Trafikkutvikling, framkommelighet, transportmiddelfordeling og byspredning Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) Transport i by, Oslo 20.9.2005

Detaljer

OPERATØRKONTROLL KONTROLLER BUSSMATERIELL Kvalitetskontroll. Vedlegg 1. Skjema

OPERATØRKONTROLL KONTROLLER BUSSMATERIELL Kvalitetskontroll. Vedlegg 1. Skjema OPERATØRKONTROLL KONTROLLER BUSSMATERIELL Kvalitetskontroll Vedlegg 1 Skjema Innhold Q 1: DATO... 3 Q 2: KLOKKESLETT... 3 Q 3: KONTROLLØR ID... 3 Q 4: DRIFTSART... 3 Q 5: HOLDEPLASS OSLO... 4 Q 6: HOLDEPLASS

Detaljer

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Notat Fra Trafikkonsept A/S ved Jon Hamre Til Aksjonsgruppen Bevar Steinberg stasjon Bergen den 05.05.2014 Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Innhold 1 Innledning 2 Robusthet i togtrafikken

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering

Detaljer

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 33355/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Rutetider Buss Gjelder fra 3.4.2016. Lørenskog, Skedsmo

Rutetider Buss Gjelder fra 3.4.2016. Lørenskog, Skedsmo Rutetider Buss Gjelder fra 3.4.2016 Lørenskog, Skedsmo 67 321 345 352 361 363 401 411 412 415 417 418 421 422 423 431 435 492 842 843 845 872 361-363-872 Regionbuss Lørenskog, Lillestrøm, Skedsmo Kløfta

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett NVF Stipend Rapport Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett Jönköping, Sverige/16 19. september 2007 Are Kullerud og Jørn Arild Sæther Forord I vår prosjektoppgave, som inngår

Detaljer