Luftkvaliteten i Drammen kommune 2007

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Luftkvaliteten i Drammen kommune 2007"

Transkript

1 Førsteside Luftkvaliteten i Drammen kommune 2007 Status og Måleresultater Helsetjenesten Miljørettet helsevern

2 Drammen kommune, Helsetjenesten, Miljørettet helsevern RAPPORT LUFTKVALITET I DRAMMEN KOMMUNE 2007 Forfatter: Godkjent av: Dato: Antall sider: Tom Hartz Nilsen Seksjonsleder Lillan Arvei Virksomhetsleder/Helsesjef 36 Sammendrag / hovedpunkter: Utslipp av klimagasser i Drammen er redusert med 4,3 % i perioden Dette til tross for økte utslipp fra veitrafikken. Nedgangen skyldes reduserte utslipp fra avfallsdeponier p.g.a. økt uttak av metangass. Gjennomsnittet for alle kommuner er økning på 11 %. I perioden er svevestøvet redusert med 275 tonn. Nitrogendioksid utslippene er i perioden redusert med 227 tonn. Årsmiddel av NO 2 er redusert i perioden , men økte noe i 2006 for så å gå ned i I 2007 ble ingen verdier målt over forurensningsforskriftens grenseverdier for Svevestøv (PM 10 ) viser en svak nedgang i årsmiddel fra 1995 til I 2005 og 2006 har alle stasjoner hatt en økning i årsmiddel, mens det i 2007 ble målt lavere verdier. Dette skyldes meteorologiske variasjoner. Alle målestasjoner ligger under forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel på 40 µg/m 3. Målinger på Bangeløkka viste 30 døgn over grenseverdien(50 µg/m 3 35 pr år) i Dette er 5 døgn under tillatt antall. På DK-gatestasjon(Vårveien) ble det målt 36 døgn over grenseverdien, 1 døgn over. Dette skyldes asfaltfresing i Rosenkrantzgata i juni med påfølgende høye støvkonsentrasjoner, og 3 døgn over 50 µg/m 3. I samarbeid med Statistisk sentralbyrå ble det igangsatt undersøkelse rundt fyringsvaner, type ovner og forbruk for å se på betydningen av disse utslippene i forhold til svevestøvet i Drammen. Rapport ventes å være ferdig i Side:2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER FORURENSNINGSFORSKRIFTEN LOKAL FORSKRIFT OM FORBUD MOT ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL 5 2 LUFTFORURENSNING UTSLIPP OG KILDER UTSLIPP AV PARTIKLER OG NITROGENOKSIDER I DRAMMEN KOMMUNE UTSLIPP AV KLIMAGASSER I DRAMMEN KOMMUNE METAN ( CH 4 ) LYSTGASS ( N2O ) KLIMAGASSER I DRAMMEN OG ANDRE BYER 11 3 MÅLESTEDER MÅLESTEDER OG MÅLEUTSTYR 12 4 MÅLERESULTATER NITROGENDIOKSID ( NO 2 ) SVEVESTØV ( PM 10 ) BENZEN METEOROLOGI 21 5 LUFTFORURENSNING HELSE OG MILJØ LUFTFORURENSNING OG HELSEFARE HELSEUNDERSØKELSER OG LUFTKVALITET I DRAMMEN VURDERING AV LUFTKVALITET I FORHOLD TIL HELSEFARE, VARSLING OG VARSLINGSKLASSER 24 6 TILTAK FOR Å BEDRE LUFTKVALITETEN IGANGSATTE OG UTPRØVDE TILTAK INNBYGGERNES BIDRAG FOR Å REDUSERE UTSLIPP REGULERING AV ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER BYUTVIKLING BEDRE LUFTKVALITET I DRAMMEN. UTREDNING AV TILTAK FOR BEDRE LOKAL LUFTKVALITET TILTAKSFORSLAG RANGERT 29 7 VEDLEGG 32 Side:3

4 1 KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER. Her viser vi et oppsett over gjeldende luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. I tillegg gis det en kortfattet redegjørelse for noen sider ved forurensningsforskriften kap.7 lokal luftkvalitet ( 2 ). Tabell 1:1 Oversikt over luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. Kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier Alle verdier er gitt i mikrogram pr. m 3 luft ( g/m 3 ) unntatt CO som er angitt i mg/m 3. Alle verdier gjelder virkninger på helse. Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer 6 måneder År NO 2 PM 10 SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet. SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål pr år i pr år pr år pr år jan 2010 Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet pr år jan PM 2,5 SO 2 O 3 SFT's anbefalte 20 luftkvalitetskriterie SFT's anbefalte 90 luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål 90 Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet. SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie pr år pr år Fra 4 okt 2002 Benzen Nasjonalt mål 2 Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet. 1.jan jan 2010 Pb CO Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet. SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet mg/m 3 1 jan ,5 µg/m 3 Fra 4 okt 2002 Side:4

5 SFT's anbefalte luftkvalitetskriterier: Dette er SFT's luftkvalitetskriterier som er satt ut fra effekter på helse. Kriteriene er satt 2 ganger høyere enn konstatert helseeffekt, med unntak for svevestøv(pm 10 ), hvor det ikke er en klar sikkerhetsfaktor. Overskridelser kan ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men man kan heller ikke utelukke at spesielt sårbare personer vil få effekter ved nivåer under kriteriene. Nasjonale mål: Målene ble vedtatt av regjeringen høsten 1998 og er i hovedsak litt strengere enn grenseverdien i Forurensningsforskriften kapittel 7 Lokal luftkvalitet og EU's grenseverdier. Forurensningsforskriften del 3, kapittel 7 Lokal luftkvalitet: Forskriften trådte i kraft og har fastsatte grenseverdier som skal innfris innen 2005 eller Ansvaret for innfrielsen er lagt til kommunene som i samarbeid med forurenserne skal foreta målinger, beregninger og eventuelt utrede og iverksette tiltak FORURENSNINGSFORSKRIFTEN Forskrift om lokal luftkvalitet ble vedtatt 4.oktober 2002 med hjemmel i forurensningsloven og 81 i EØS-avtalen (2 ). I 2004 ble alle forskrifter etter Forurensningsloven samlet i en felles forskrift; Forurensningsforskriften. Del 3, kapittel 7 omhandler lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overhold. Forskriften gjelder utendørs luft og omfatter stoffene: svevestøv (PM 2,5 og PM 10 ) nitrogenoksider og nitrogendioksid svoveloksid bly benzen karbonmonoksid PAH fra Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig (20 % eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og / eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av SFT (Statens Forurensningstilsyn). 1.2 LOKAL FORSKRIFT OM FORBUD MOT ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL Med hjemmel i Forurensningsloven 7 fjerde ledd og 9 vedtok Drammen Bystyre den Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen kommune. Forskriften har til hensikt å hindre store lokale utslipp av forurensende stoffer som kan gi helseplager. For mer informasjon se Kap.6.3 s.28. Side:5

6 2 LUFTFORURENSNING UTSLIPP OG KILDER Her presenteres utslipp av partikler og nitrogenoksider som har betydning for den lokale luftkvaliteten, og utslipp av de tre viktigste klimagassene. 2.1 UTSLIPP AV PARTIKLER OG NITROGENOKSIDER I DRAMMEN KOMMUNE I de følgende figurene vises utslipp av partikler og nitrogenoksider for årene 1994 til og med Partikler Her vises samlet utslipp av partikler angitt etter kilde samt det samlede utslippet i Drammen kommune Partikler ( tonn / år) Partikler Samlet utslipp Partikler(PM10) Private husholdninger Eksos partikler Mobile utslipp Veistøv Mobile utslipp Figur 2:1: Utslipp av partikler ut fra samlet utslipp (totalen) og forskjellige kilder i Drammen kommune (SSB 2008). Enhet er tonn/ år. Det er utslipp fra private husholdninger (vesentlig vedfyring) og mobile kilder (veitrafikk og veislitasje) som bidrar mest. Som følge av ny beregningsmetode (SSB 2001/36) for beregning av partikler fra vedfyring (private husholdninger) er det vist tall fra 1999 til 2005 (fig 2:1). Utslippet av partikler(pm 10 ) fra private husholdninger utgjør i 2005 ca 80 % av samlet utslipp. Det er fortsatt knyttet noe usikkerhet til disse beregningene, men de skal gi et brukbart bilde på størrelsesorden på utslippet. Det er verdt å merke seg at utslipp og konsentrasjon er forskjellige ting. Dette skyldes flere faktorer bl.a. hvor det fyres i byen, utslippenes høyde over bakken, Side:6

7 spredningsforhold, fyringsvaner osv. Det er veitrafikken som i det alt vesentlige bidrar til høye konsentrasjoner enten i form av veistøv eller eksospartikler. I denne sammenheng må det også nevnes at beregningene for veislitasje er vanskelig å få riktig. Beregningene over utslipp(ssb 2008) viser at det i perioden skjedde en reduksjon på ca 275 tonn med partikler(pm 10 ) Nitrogenoksider(NOx ) Nitrogenoksider(NO x ) er en samlebetegnelse for nitrøse gasser som i hovedsak utgjøres av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Forbrenning av fossile brensler ved høy temperatur utgjør den viktigste kilden til NO x i luft. NO x er skadelig for helsen, er negativ for plantevekst og fører til sur nedbør Nitrogenoksider (NOx) tonn/år Samlet utslipp Stasjonær forbrenning Mobile utslipp Figur 2:2: Utslipp av Nitrogenoksider (NOx) ut fra samlet utslipp (totalen) og forskjellige kilder (SSB 2008). Enhet er tonn/ år. Utslippet av NO x er helt dominert av mobile kilder (veitrafikken). Figur 2:2 viser en nedgang i samlet utslipp i perioden med 227 tonn. Den stasjonære forbrenningen har i perioden hatt en økning på 20 tonn. Fra var det en reduksjon på 26 tonn. Utslipp fra veitrafikken er i perioden redusert med 372 tonn. Denne reduksjonen skyldes teknologisk utvikling i bilparken (katalysator), og at bilene bruker mindre drivstoff. Side:7

8 2.2 UTSLIPP AV KLIMAGASSER I DRAMMEN KOMMUNE Her presenteres de tre viktigste klimagassene som er karbondioksid, metan og lystgass. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås publisering (SSB feb 2008, SSB/SFT s beregningsmodell er i hovedsak basert på beregningstall og ikke eksakte tall på utslippene Karbondioksid ( CO 2 ) CO 2 er den dominerende klimagassen. Erfaringsmessig henger utslippet av CO 2 nært sammen med den generelle økonomiske utviklingen. Teknologiske framskritt bidrar til en viss grad med å dempe veksten, men samtidig virker faktorer som komfortkrav og utnyttelsesgrad i motsatt retning (SFT TA 1840/2001). Karbondioksid, CO Tonn Sum Mobil forbrenning Sum Stasjonær forbrenning Sum Prosessutslipp Figur 2:3: Utslipp av klimagasser, Karbondioksid (CO2), fordelt på kilde (SSB 2008). Enhet i 1000 tonn/år. Utslippene av klimagassen karbondioksid domineres av stasjonær forbrenning (industri og private husholdninger) og mobile kilder. Samlet utslipp er økt med tonn fra 1991 til Veitrafikken står for en økning av utslippet på ca tonn. Utslippet fra industrien er redusert med tonn, mens prosessutslippene er økt med 1000 tonn. Utviklingen fra 2005 til 2006 viser at samlet utslippet er økt med ca tonn, hvorav stasjonær forbrenning står for en økning på tonn, og mobil forbrenning er økt med tonn. Side:8

9 2.3 METAN (CH 4 ) Metan er en klimagass som både finnes menneskeskapt og ute i naturen. Hovedkilden er utslipp fra avfallsfyllinger. De siste år er metan i økende grad blitt brukt til produksjon av elektrisitet, og det er iverksatt gjenvinning av avfall. Dette er med på å redusere utslippene av metan. Frem mot 2010 ventes en utflating av utslippene fra avfallsfyllinger. Metan, CH Tonn Sum Mobil forbrenning Sum Stasjonær forbrenning Sum Prosessutslipp Figur 2:4: Utslipp av klimagasser, metan ( CH4), fordelt på kilde ( SSB 2008 ). For klimagassen metan domineres utslippet av prosesskilder som i det alt vesentligste er deponigass fra avfallsfyllinger. Samlet utslipp for metan er redusert med 1300 tonn i perioden Av dette er utslippet fra deponigass redusert med ca tonn. Samtidig har utslippet fra stasjonær forbrenning økt med 22 tonn hvor private husholdninger står for 19 tonn og industri og bergverk har økt med 3 tonn. Landbruket har hatt en reduksjon på 1 tonn. Utslippet fra mobile kilder er i perioden redusert med 14 tonn. Fra 2005 til 2006 er det samlede utslippet økt med 776 tonn. Det vesentligste av dette er prosessutslipp med totalt 773 tonn. Side:9

10 2.4 LYSTGASS (N2O) De viktigste kildene til utslipp av lystgass er produksjon og bruk av kunstgjødsel samt bensindrevne kjøretøy hvor lystgass er et biprodukt i avgasskatalysatorer. Betydningen av denne kilden øker i takt med innføringen av biler med katalysator (SFT TA 1840/2001). Lystgass, N2O Tonn Sum Mobil forbrenning Sum Stasjonær forbrenning Sum Prosessutslipp Figur 2:5: Utslipp av klimagasser, lystgass ( N2O ), fordelt på kilde ( SSB 2008). Utslippet av lystgass domineres av prosesskilder og mobile kilder. I perioden er det samlede utslippet økt med 5 tonn. Stasjonær forbrenning står for en økning på 1 tonn, prosessutslipp er redusert med 1 tonn og mobile kilder har økt med 6 tonn. Det er i hovedsak utslipp fra lette bensindrevne biler som står for økningen. Lette dieselbiler har hatt en økning med 1 tonn. Fra økte utslippet med 1 tonn. Side:10

11 2.5 KLIMAGASSER I DRAMMEN OG ANDRE BYER Utslippstall som Statistisk sentralbyrå(ssb) lager sammen med Statens forurensningstilsyn(sft) viser at det i 2007 aldri har blitt beregnet så høye klimagassutslipp i Norge. De to siste år var det en nedgang i utslippene, mens 2007 hadde en økning på nesten 3 % i forhold til Siden 1990 har det vært en økning på 11 %. Det er industrien, olje- og gassvirksomheten og veitrafikken som er de største bidragsyterne til klimagassutslippene med 72 prosent av de samlede utslippene i (http://www.ssb.no/emner/01/04/10/klimagassn/). Utviklingen av klimagassutslippene vises best i figurene nedenfor hvor Drammen også kan sammenlignes med andre kommuner. Det er ikke beregnet utslipp på kommune nivå for Målt i CO 2 -ekvivalenter ble det sluppet ut tonn klimagasser i Drammen i I perioden er utslippet redusert med 4,3 %. I 2006 var veitrafikken ansvarlig for mer enn halvparten av utslippet(56 prosent) i Drammen. Oppvarming(uten industri) og avfall sto for ca prosent hver. Drammens utslipp på 3,8 tonn CO 2 - ekvivalenter/innbygger ligger litt under midt på treet blant de 18 mest folkerike kommunene i landet, men er betydelig mindre enn landsgjennomsnittet på 7,7 tonn CO 2 - ekvivalenter /innbygger. ( SSB Utslipp til luft av klimagasser, prosentvis endring Tonn CO 2-ekvivalenter / innbygger i 2006 Larvik Drammen Trondheim kommune Bærum Sarpsborg Skedsmo Fredrikstad Sandnes Stavanger Sandefjord Oslo kommune Asker Bodø Alle kommuner Bergen Ålesund Stavanger Oslo kommune Tromsø Trondheim kommune Bergen Bærum Skien Bodø Ålesund Sandefjord Sandnes Kristiansand Drammen Asker Skedsmo Fredrikstad Larvik Alle kommuner Sarpsborg Figur 2:6:Utslipp til luft av klimagasser, prosentvis endring (venstre) og tonn CO 2 ekvivalenter/innbygger i 2006( SSB 2008). Side:11

12 3 MÅLESTEDER I dette kapittel beskrives hvor måleutstyret er plassert i MÅLESTEDER OG MÅLEUTSTYR Her gis en oversikt over målestasjoner og hvor de er plassert. Målesteder i sentrum Bakgrunnsstasjon sentrum Målestrekning Grev Wedelspl Målestrekning Drammenselva Marienlyst Meteorologi, 10m SVB-Gatestasjon, Bangeløkka Side:12

13 Målesteder ved Rosenkrantzgata Vårveien og Gulskogen DK-Gatestasjon, Vårveien Gulskogen Meteorologi Side:13

14 4 MÅLERESULTATER I dette kapittel viser vi trender fra 1995 til og med 2007 for komponentene nitrogendioksid(no 2 ) svevestøv (PM 10 ) og benzen målt på Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum, Drammen kommunes gatestasjon(dk-gatestasjon), Statens vegvesen gatestasjon(bangeløkka). Bakgrunnsstasjonen innehar strekningene Drammenselva og Grev Wedelsplass for gassene og Nedre Storgate for svevestøv. Disse målestasjonene finnes også på de nasjonale sidene for luftkvalitet hvor målingene blir oppdatert en gang i timen, For Målestasjonene er resultatene gitt som gjennomsnitt av målestrekningene(der det er flere enn en strekning) med unntak av høyeste timeverdi og døgnverdi. 4.1 NITROGENDIOKSID (NO2 ) NO 2 er en gass som dannes ved forbrenning av fossilt brensel og sekundært ved at NO reagerer med O 3 i fravær av sollys. Gassen har en rødbrun farge og en stikkende lukt(lukteterskel mellom 200 og 800 µg/m 3 ). Den helsemessige betydningen av NO 2 er mindre enn betydningen for svevestøv i følge Verdens helseorganisasjon(who). Det er funnet sammenhenger mellom eksponering for NO 2 og helseutfall som luftveis- og hjertekarsykdommer, og påfølgende dødelighet. Man har foreløpig ikke klart å skille effektene av NO 2 fra effektene av andre komponenter(19). mikrogram/m3 luft Årsmiddel NO NO 2 : Gjennomsnitt av årsmiddel for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen : 32 µg/m 3 DK gatestasjon : 38 µg/m 3 Bangeløkka : 45 µg/m 3 Grense : 40 µg/m 3 Forurensningsforskriften Kap. 7 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) SVB-gatestasjon Figur 4:1: NO 2 Årsmiddelverdier for perioden 1995 til 2007 (Drammen Kommune Helsetjenesten 2006) Figuren viser at årsmiddelverdien for Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum(blå stolpe) har ligget under grensen for årsmiddel(rød linje, 2010) i hele måleperioden. Den viser også at konsentrasjonen har sunket fra , men hatt en økning i I 2007 var konsentrasjonene lavere enn i De årlige variasjonene skyldes trolig meteorologiske forskjeller med mer stabil luft og perioder med lite vind. I tillegg til dette vil de mer langsiktige endringene også være preget av endringer i utslippene som følge av ny teknologi, bruk av ulike energikilder, vekst i biltrafikken, type drivstoff osv. Når det gjelder årsmiddelverdien for Drammen Kommunes gatestasjon(gul stolpe) og Bangeløkka(rød stolpe) har disse holdt seg litt over og litt under grenseverdien. I 2006 ble årsmiddelet 37,6 µg/m 3 for Bakgrunnsstasjonen, 42,2 µg/m 3 for DK-gatestasjon og 52,4 µg/m 3 for Bangeløkka, mens det i 2007 ble 28,8µg/m 3, 32,8 µg/m 3 og 37,4 µg/m 3. De høye verdiene på Bangeløkka sommeren 2006 skyldes Side:14

15 anleggsarbeid med utvidelse til fire felt i Bjørnstjerne Bjørnsonsgate og anleggstrafikk fra ny Kleivene tunnel samt periodevis trafikk fra E Antall timer NO 2 over 100 ug/m NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer / år over 100 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon Bangeløkka : 102 timer : 144 timer : 316 timer SFT s kvalitetskriterie: 100 µg/m 3 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Bangeløkka Figur 4:2: NO 2 Antall timer over SFTs anbefalte kvalitetskriterie(helsekriterie) 100 µg/m 3 (Drammen Kommune Helsetjenesten). Figuren viser antall timer med overskridelser av SFTs anbefalte kvalitetskriterie for helse. Timer over dette kriteriet karakteriseres som noe forurenset luft i varslingsmalen og helseeffekter kan forekomme hos astmatikere Antall timer NO 2 over 150 ug/m NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer/ år over 150 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon Bangeløkka : 4 timer : 8 timer : 9 timer Nasjonalt mål: 150µg/m 3 8 pr år i 2010 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Bangeløkka Figur 4:3: NO 2 Antall overskridelser av Nasjonalt mål 150µg/m 3 8 overskridelser år (Drammen Kommune Helsetjenesten) Figuren viser antall timer som er målt over Nasjonalt mål (150 µg/m 3, 8 overskridelser pr år 2010). Verdier over 150 µg/m 3 tilsvarer mye forurenset luft i varslingsmalen. For bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum var det overskridelse i 2001, 2002 og 2004, mens det for 2005, 2006 og 2007 ikke ble noen overskridelser. Gatestasjonen til Drammen kommune viser 1 time over 150 µg/m 3 i 2005, 7 timer i 2006 og 11 timer i Stasjonen Bangeløkka hadde 17 timer over 150 µg/m 3 i 2006, men ingen overskridelser i Side:15

16 Antall timer NO 2 over 200 ug/m 3 NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer / år over 200 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon Bangeløkka : 0 timer : 1 timer : 0 timer Grenseverdi: 200 µg/m 3 18 pr år 2010 Forurensningsforskriften Kap Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Bangeløkka Figur 4:4: NO 2. Antall overskridelser av 200 µg/m 3 i perioden (Drammen Kommune Helsetjenesten) Figuren viser antall timer over 200 µg/m 3. I forurensningsforskriften er det tillatt med 18 overskridelser pr. år i Ingen målinger i Drammen har oversteget 18 ganger over 200 µg/m 3 så langt. Bakgrunsstasjonen i sentrum ( blå stolpe) har vært over 200 µg/m 3 i et tilfelle i DKgatestasjon var 3 ganger over 200 µg/m 3 i 2003, men ingen over siden dette. Bangeløkka har aldri vært over 200 µg/m Høyeste målte timeverdier av NO NO 2 : Høyeste timeverdiene Bakgrunnsstasjonen : 201 µg/m 3 DK gatestasjon : 248 µg/m 3 Bangeløkka : 168 µg/m 3 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Bangeløkka Figur 4:5:Høyeste timeverdier av NO 2 i perioden (Drammen Kommune Helsetjenesten) Ovenfor vises de høyeste timeverdiene som er målt i perioden for målestasjonene. Figuren viser at det tidvis er høye konsentrasjoner i Drammen. De aller høyeste konsentrasjonen er målt på gatestasjonene. Det ble målt noe lavere maksimalkonsentrasjoner i 2007 sammenlignet med i fjor. Side:16

17 4.2 SVEVESTØV (PM 10 ) Svevestøv består av partikler av mange forskjellige typer og størrelser som svever i lufta en viss tid (diameter mindre enn ca 75 mikrometer). PM 10 er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer. Denne fraksjonen deles inn i finfraksjon (diameter mindre enn 2,5 mikrometer) og grovfraksjon (diameter mellom 2,5-10 mikrometer). Finfraksjonen består stort sett av forbrenningspartikler som stammer fra trafikk og vedfyring,men kan også inneholde slitasjepartikler. Grovfraksjonen inneholder stort sett mekanisk genererte partikler fra veitrafikken som følge av veislitasje. Eksponering for luftforurensning gir økt forekomst av antall sykehusinnleggelser for luftveis- og hjerte karsykdommer samt dødsfall. Både korttids og langtidseksponering forverrer eksisterende sykdom, mens langvarig eksponering for høye nivåer også kan settes i sammenheng med utvikling av sykdom(19). Målinger viser betydelige forskjeller i konsentrasjonsnivå mellom målestasjoner på gatenivå ved trafikkerte gater og tak nivå. ( bakgrunnsstasjon i sentrum, Nedre Storgate ). Det måles svevstøv, PM10, på tre målestasjoner: Bangeløkka (gatestasjon), Bakgrunnsstasjon i sentrum(nedre Storgate) og DK - gatestasjon(vårveien) Årsmiddel for PM 10 Grenseverdi forskrift om lokal luftkvalitet 40 ug/m 3 PM 10 : Gjennomsnitt av årsmiddel for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen : 17 µg/m 3 DK gatestasjon : 20 µg/m 3 Bangeløkka : 32 µg/m 3 Grenseverdi: 40 µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum Bangeløkka DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:6: PM 10 Årsmiddelverdi for perioden (Drammen Kommune Helsetjenesten) Figuren viser Årsmiddelverdi for svevestøv (PM 10 ) målt på Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum (Nedre Storgate, tak), Bangeløkka og DK's gatestasjon ( div. steder i Drammensområdet) i forhold til grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 40 µg/m 3 ). Alle målestasjonene ligger under grenseverdien. Gjennomsnittlig årsmiddel i perioden for bakgrunnsstasjonen i sentrum er 17 µg/m 3, 20 µg/m 3 for DK-gatestasjon og 32 µg/m 3 for Bangeløkka. Side:17

18 Antall døgn PM 10 over SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie ( 35 ug/m 3 ) PM 10 : Gjennomsnittlig antall døgn over 35 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon Bangeløkka : 20 døgn : 43 døgn : 73 døgn SFT s kvalitetskriterie: 35 µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum Bangeløkka DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:7: PM 10 Antall overskridelser av SFT's anbefalte kvalitetskriterie (35 µg/m 3 ) (Drammen Kommune Helsetjenesten). Overskridelsene av SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie (35 µg/m 3 døgnmiddel) tilsvarer varsel for noe forurenset luft. Bakgrunnsstasjonen i sentrum hadde 15 døgn over luftkvalitetskriteriet i Dette er noe lavere sammenlignet med gjennomsnittet for perioden Bangeløkka hadde 49 døgn og DK-gatestasjon hadde 83 døgn over luftkvalitetskriteriet i Antall døgn PM 10 over 50 ug/m 3 pr år Bakgrunnsstasjon sentrum Bangeløkka DK-gatestasjon ( div steder) PM 10 : Gjennomsnittlig antall døgn over 50 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : 4 døgn : 20 døgn : 35 døgn Nasjonalt mål: 50 µg/m 3 25pr år 2005 Grenseverdi : 50 µg/m 3 35pr år 2005 Forurensningsforskriften kap. 7 Figur 4:8: PM 10,, Antall døgn over grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 50 µg/m 3 35 pr. år 2005) (Drammen Kommune Helsetjenesten). Bakgrunnsstasjonen i sentrum har i perioden et snitt på 4 døgn over 50 µg/m 3. I 2007 ble det målt 6 døgn. Det ble registrert 30 døgn over 50 µg/m 3 på Bangeløkka i Dette er under grenseverdien. Gjennomsnittet for denne stasjonen i perioden er 35 døgn, det samme som er tillatt i grenseverdien. På DK-gatestasjon(Vårveien) ble det målt 36 dager over 50 µg/m 3. Dette er 1 dag mer enn grenseverdien, og skyldes trolig fresing av asfalt forbi målestasjonen med påfølgende Side:18

19 høy svevestøvkonsentrasjon. Dette sees blant annet i figuren nedenfor hvor det i juni er 3 døgn over grenseverdien for denne målestasjonen. Antall dager i hver måned over 50 ug/m 3 i Antall døgn over 50 ug/m Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Nedre Storgate Bageløkka DK-gatestasjon Figur 4:9: PM 10, Fordeling av antall døgn over 50 µg/m 3 for hver måned i 2007 (Drammen Kommune Helsetjenesten). I figuren ovenfor vises antall døgn over 50 µg/m 3 for hver måned i Mars var den måneden som hadde flest døgn over grenseverdien. Uventet høy konsentrasjon i juni på DK-gatestasjon skyldes som tidligere nevnt asfaltfresing Høyeste målte døgnverdier av PM10 PM 10 : Høyeste døgnmiddelverdiene Bakgrunnsstasjonen : 106 µg/m 3 DK gatestasjon : 259 µg/m 3 SVB gatestasjon : 175 µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum Bangeløkka DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:10: PM 10 Høyeste døgnmiddelverdier i perioden for de tre målestasjonene (Drammen Kommune Helsetjenesten). Den høye verdien i 1998 på DK- gatestasjon skyldes anleggstrafikk. På Bangeløkka ble det målt høyeste døgnmiddel i januar Dette skyldes en vinter med lite nedbør, vårlige tilstander og tørre veier. I 2007 ble det for denne stasjonen målt noe lavere maksimalverdi sammenlignet med de siste år. Bakgrunnsstasjonen sentrum(nedre Storgate), og DK-gatestasjon målte litt høyere maksimalkonsentrasjon sammenlignet med i fjor. Side:19

20 4.3 BENZEN Benzen er en viktig forurensningskomponent i det den er kjent for å være kreftfremkallende. Den forekommer i bensin og nydannes i forbrenningsprosesser. I byer kommer benzen fra avdunsting av bensin og bilavgasser. Vedfyring avgir relativt sett høye nivåer av benzen. Benzen brukes ikke lenger som løsningsmiddel, men vanlige aromatiske løsningsmiddel som xylen og toluen kan inneholde spor av benzen (IMM 3/94). Årsmiddel for Bensen, Bakgrunnsstasjonen i sentrum. Gjennomsnitt for begge målestrekninger Benzen : Gjennomsnitt årsmiddel for Bakgrunnsstasjonen i sentrum: Mikrogram / m3 luft 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1, : 6,0 µg/m : 2,1 µg/m 3 Nasjonalt mål : 2 µg/m 3 Grenseverdi : 5µg/m 3 år 2010 Forurensningsforskriften Kap. 7 1,0 0,5 0, Figur 4:11: Årsmiddelverdier av benzen for Bakgrunnsstasjonen i sentrum ( Nedre Storgate 3) fra 2000 til og med 2007 ( Drammen kommune, helsetjenesten ). I forskrift for lokal luftkvalitet er det satt en grense for årsmiddel på 5 µg/m 3 (rød linje) som skal være oppfylt 1.januar I perioden har alle årsmiddel ligget under grenseverdien. I perioden har målingene ligget lavere enn det nasjonale målet(2 µg/m 3 grønn linje), mens det i 2006 så vidt kom over denne verdien med 2,1 µg/m 3. Dette er likevel noe lavere sammenlignet med gjennomsnittet for perioden på 2,2 µg/m 3. I 2007 var årsmiddelet 1,6 µg/m 3. Det er verdt å merke seg at måleverdiene til tider er svært lave, og i nærheten av det man kan forvente av måleutstyret. Målingene bør derfor brukes med en viss forsiktighet. Side:20

21 4.4 METEOROLOGI Her presenteres noen meteorologiske målinger. De er foretatt i Drammen sentrum på Marienlyst i enden av kastfeltet, Gulskogen idrettsanlegg og Vårveien ved Rimi. Målingene på Marienlyst er påvirket av bymessige omgivelser som bygninger og vegetasjon og vil således avvike fra målinger foretatt i mer åpne omgivelser. Det tas forbehold om at målefeil kan forekomme i dataene, og at det enkelte år er noe lav datadekning. Dette gjelder spesielt for 2002 på Marienlyst. Målestasjonen i Vårveien har en mast med høyde på ca 8 m. Alle målinger skjer fra 5 8 m høyde. I tillegg til disse målingene har DNMI en meteorologisk målestasjon på Berskau. Måleresultatene fra denne stasjonen er ikke gjengitt i denne rapporten, men de finnes ved å gå inn på Sammenstilling meteorologiske målinger Målingene viser en sammenstilling for hele Middelverdier vil være for hele året, mens varmest/maks og kaldest/min vil være for time eller døgn med unntak for vindhastighet Kast som vil være for en kortere tidsperiode(1 min eller mindre). Tabell 4:12 Sammenstilling av måleresultater for tre målestasjoner og over hele året. Stasjon Gulskogen Marienlyst Vårveien 2 meter 10 meter 25 meter Komponent Time døgn Time døgn Time døgn Time døgn Time døgn Temperatur o C Vindhastighet m/s Vindretning frekvens ( % ) Luftfuktighet % Lufttrykk Mbar Middel 6,9 7,1 7,2 7,2 6,5 Varmest 30,5 23,20 30,8 23,6 30,2 23,4 31,1 23,7 29,9 22,7 Kaldest -19,2-14,8-19,2-14,8-19,0-14,6-18,1-13,6-18,5-14,5 Time Kast Time Kast Time Kast Middel 3,9 1,7 1,3 Maks 21,4 29,7 6,1 13,4 7,3 11,0 Min Måned Måned Måned Middel Middel Time Middel 1011 Maks 1050 Min 957 Varmeste time ble målt 8. juni klokken 18, mens varmeste døgn ble 10 juni målt på Marienlyst. Den 11. februar klokken 8 ble den kaldeste timen registrert. 11.februar var også det kaldeste døgnet. Disse registreringene ble gjort på Gulskogen i 2 m høyde jf tabellen ovenfor. I figuren nedenfor finnes en oversikt over årsmiddel på målestasjonen Marienlyst sett i forhold til normalen(normalverdier er gjennomsnitt for en internasjonalt fastsatt trettiårsperiode, f.t og er 5,5 o C for Drammen). Stasjonen er valgt på grunn av lengden på tidsserien i forhold til de andre målestasjonene. Alle målingene i perioden er varmere sammenlignet med normalen. I 2007 var middeltemperaturen 1,6 o C varmere sammenlignet med normalen. Side:21

22 Temperaturavvik i forhold til normalen (år), Marienlyst 3 2,5 2 Grader C 1,5 1 0,5 0-0, Figur 4:13: Temperaturavvik i forhold til normalen for målestasjonen Marienlyst(Drammen kommune, helsetjenesten ) Vindretning NV Frekvens (%) av vindretning 2007 NNV N NNØ NØ VNV 10 5 ØNØ V 0 Ø VSV ØSØ SV SØ SSV SSØ S Gulskogen Marienlyst Vårveien Figur 4:14: Frekvensen av vindretning på de tre målestasjonen i 2007(Drammen kommune, helsetjenesten ). Figuren viser at hyppigst forekommende vindretning er fra Vest ( V ) og Vest Nord Vest ( VNV ). Dette viser at vindretningen for en stor del følger dalføret. Som en hjelp i denne sammenheng kan nevnes at bybrua i Drammen omtrent følger aksen mellom SSV NNØ. Side:22

23 5 LUFTFORURENSNING HELSE OG MILJØ. Dårlig luftkvalitet øker risikoen for helseplager og ulike sykdommer noe som omtales i dette kapittel. De som ønsker å gå i dybden bes gå inn på internettsidene til Nasjonalt folkehelseinstitutt: Vurdering av luftkvalitet i forhold til varsling og informasjon til befolkningen, og hvor ofte man kan bli utsatt for helsemessig risiko jf varslingsklassene blir også omtalt i dette kapittel. 5.1 LUFTFORURENSNING OG HELSEFARE Dagens nivåer av luftforurensning i norske byer og tettsteder utløser betydelige helseeffekter i befolkningen. Selv om den relative risikoen ved eksponering for luftforurensning er liten, er deler av befolkningen utsatt for nivåer over bakgrunnsnivå, noe som dermed medfører en økt risiko for helseeffekter. Norske og øvrige europeiske studier viser også en sammenheng mellom konsentrasjonene av luftforurensning og graden av selvrapportert plage i befolkningen. Trafikk er den kilden til luftforurensning som flest folk oppgir at de plages av i bomiljøundersøkelser. Rundt 40 % av befolkningen som bor lang veger med over kjøretøyer i døgnet oppgir at de er meget plaget av luftforurensning i sitt nærområde. Ved eksponering for i gjennomsnitt 40 µg/m 3 PM 10 vil ca 45 % av befolkningen være meget plaget. Dette nivået tilsvarer årsmiddelverdien for PM 10 (19). På dager med dårlig luftkvalitet får spesielt de deler av befolkningen som er kronisk syke med hjerteog karsykdommer, luftveissykdommer og allergier økte plager og redusert livskvalitet. Barn, gravide og eldre utsettes også for en større helserisiko på slike dager. I tillegg kan luftforurensning gi helseeffekter på lang sikt. De som er utsatt for luftforurensning over lang tid kan gradvis få svekket helse. På denne måten øker andelen av de som blir berørt av luftforurensning. I denne sammenheng er det viktig å presisere at det er svært individuelt hvor plaget den enkelte er av luftforurensning. Internasjonal forskning og studier ved Folkehelseinstituttet viser at grove partikler ( den gove delen av svevestøvet) som dannes når piggdekk sliter ned veidekket kan utløse helseskader. Fra før er det vel dokumentert at forbrenningspartiklene(fine delen av svevestøvet) gir helseskade. Det ser ut for at helseskader ved svevestøv i liten grad skyldes enkeltkomponenter i svevstøvet, men kombinasjonen av ulike komponenter(13, 19). 5.2 HELSEUNDERSØKELSER OG LUFTKVALITET I DRAMMEN Statens institutt for folkehelse ( Folkehelseinstituttet), høyskolen i Buskerud og Drammen Kommune Helsetjenesten har med utgangspunkt i målinger av luftkvaliteten i Drammen og innleggelser ved Buskerud sentralsykehus for luftveissykdommer funnet ut at det er en sammenheng mellom innleggelser på sykehuset og luftforurensning(6). De resultater som ble funnet i nevnte undersøkelse i Drammen er for en stor del sammenfallende med tilsvarende undersøkelse i Trondheim (7). Nye funn peker på benzenkonsentrasjoner i luft som en Side:23

24 mulig indikator for nivåer av ultrafine partikler (partikler med diameter mindre enn 1 mikrometer, µm). Ultrafine partikler i bymiljø stammer i hovedsak fra eksosutslipp, fyring og industrikilder. Dette er den støvfraksjonen som i internasjonale undersøkelser viser sterkest sammenheng med luftforurensningsrelaterte helseskader. Disse partiklene er vist å gi helseskader selv ved lave konsentrasjoner i luft (7 ). 5.3 VURDERING AV LUFTKVALITET I FORHOLD TIL HELSEFARE, VARSLING OG VARSLINGSKLASSER Statlige og lokale myndigheter har samarbeidet om et sett av nivåer som luftkvaliteten løpende blir vurdert etter ( 9 ). Vurderingene sier noe om helsevirkninger som kan forekomme innen de ulike varslingsklassene. Det er laget varslingsklasser for nitrogendioksid(no 2 ) og svevestøv(pm 10 og PM 2,5 ). Helsetjenestens seksjon for miljørettet helsevern foretar daglige varslinger av luftkvaliteten i perioden oktober til mai. Varslene utarbeides med bakgrunn i meteorologiske modeller (Hirlam10, MM5) som kjøres av DNMI, og beregningsmodellen AirQuis for beregning av luftkvalitet og befolkningseksponering. I tillegg er måleresultater fra Drammen kommune og Statens vegvesen Buskerud sine målestasjoner viktige data i utarbeidelsen. I 2007 ble det ikke kjørt noen beregningsmodell for Drammen grunnet gamle og dårlige utslippstall. Vurdering av helserisiko: Lite forurenset: Liten eller ingen helsefare. Noe forurenset: Helsefare kan forekomme hos astmatikere ved opphold ved sterkt trafikkerte gater, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Mye forurenset: Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå lengre opphold i mye forurensede områder. Svært forurenset: Astmatikere og personer med alvorlige hjerte eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinne-irritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Varslingsklasser: Tabellen viser nasjonal bedømmingsmal for lokal luftkvalitet (9 ) Tabell 5.1: Varslingsklasser og komponenter (9 ). Betegnelse på varslingsklasser NO2 Timemiddel mg/m 3 PM timemiddel mg/m 3 PM 2,5 24-timemiddel mg/m 3 Lite Forurenset under 100 Under 35 under 20 Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset over 200 over 100 over 60 Side:24

25 Laveste varslingsklasse som er lite forurenset luft tilsvarer verdier under SFT og Folkehelsa's anbefalte kvalitetskriterier. Disse verdiene er satt ut fra å beskytte alle mot helseeffekter av luftforurensninger. Det kan likevel ikke utelukkes at noen vil oppleve effekter på helsen selv ved verdier under disse kriteriene. Noe forurenset tilsvarer verdier over kvalitetskriteriene. Mye forurenste luft er satt tilsvarende det nasjonale målet ( 150 µg/m 3 8 pr år 2010) for NO 2, og nasjonale målet / grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 50 µg/m 3 25 pr år 2005 / 50 µg/m 3 35 pr år 2005) for PM 10. Grensen for svært forurenset luft er satt tilsvarende forslaget for strakstiltaksnivåer. Strakstiltak anbefales iverksatt når minst personer av kommunens befolkning utsettes for svært forurenset luft. Dette har ikke vært tilfelle i Drammen noen gang, og ordningen som var et samarbeid med statens vegvesen, er avsluttet. 200 µg/m 3 for NO 2 tilsvarer grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( tillates 18 overskridelser i 2010). Med bakgrunn i vurderinger fra Folkehelseinstituttet har Statens vegvesen utarbeidet timemiddelbaserte varslingsklasser også for svevestøv (12 ). Tabell 5.2: Varslingsklasser for timemiddel av svevestøv (12 ). Betegnelse på varslingsklasser PM 10 timemiddel mg/m 3 PM 2,5 timemiddel mg/m 3 Lite Forurenset Under 50 under 25 Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset over 200 over 100 Hensikten med timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv er blant annet å gjøre det enklere å utarbeide varslingsgraf. Tekstdelen av varselet blir fortsatt relatert til døgnmiddel for svevestøv og timemiddel for NO 2. Hvor ofte kan helseeffekter oppstå?i Drammen er det først og fremst svevestøv målt på gatestasjonene som er problematisk med hensyn til luftkvaliteten. Det er derfor naturlig å bruke svevestøv som parameter når helseeffekter skal vurderes. Ut fra antall døgn med konsentrasjon i forhold til de ulike varslingsklassene viser målingene i 2007 at luften har vært Lite forurenset i 78 % av året. I ca 22 % av tiden var luften Noe forurenset, og i 10 % Mye forurenset. Svært forurenset luft oppsto i ca 1,5 % av tiden. Dette betyr at helseeffekter av ulik grad kan forekomme i ca.22 % av tiden i Drammen. Tabell 5.3: Antall dager i % i de ulike varslingsklassene for svevestøv (PM10 ) gatestasjon.. Betegnelse på varslingsklasser % av tiden i varslingsklassene, gatestasjon Lite Forurenset 78 Noe forurenset 22 Mye forurenset 10 Svært forurenset 1,5 Luften er mest forurenset langsmed gater med mye trafikk, og vil ha størst betydning for de personer som oppholder seg over lengre tid ved disse. Målingene på bybakgrunnsstasjonen i sentrum viser at luften er Noe forurenset i bare 4% av tiden, og Mye forurenset i ca 1,6 % av tiden. Det ble ikke målt Svært forurenset luft på denne stasjonen i Side:25

26 6 TILTAK FOR Å BEDRE LUFTKVALITETEN Det er opp gjennom årene utarbeidet ulike planer og vært igangsatt forskjellige prosjekter for å bedre luftkvaliteten i Drammen. I 2006 ble det som følge av overskridelse av Forurensningsforskriftens grenseverdi for svevstøv, PM 10, laget en tiltaksplan ( ref ). 6.1 IGANGSATTE OG UTPRØVDE TILTAK By sykkel : Drammen har satset stort på en by sykkel ordning. Satsingen har vært en suksess og vakt nasjonal interesse. Man abonnerer på et sykkelkort og kan da bruke sykkel fritt i tre timer. Ordningen koster 100 kr/år. Kollektiv trafikk (buss ): Buskerud fylke og Drammen kommune har støttet opp om gode kollektivtilbud i Drammensområdet. Dette gjelder både priser, rutetider og holdeplasser. Dette har ført til en økning i bruken av busser. Piggfrie vinterdekk: Slitasje av veidekke har sammenheng med hvor mange biler som kjører med piggfrie dekk. I figuren nedenfor er det tatt med noen flere byer i forhold til tidligere rapporter Andelen ( % ) biler med piggfrie dekk Drammen Olso Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Fredrikstad/Sarpsborg Skien/Porsgrunn Tromsø Gjennomsnitt % Figur 6:1 Andelen piggfrie dekk i noen byer. Enhet % (kilde Vegdirektoratet). Tellinger foretatt i regi av Statens vegvesen Vegdirektoratet i februar 2008 viser at 73 % av bilister i Drammen kjører piggfritt. Dette tilsvarer omtrent det samme som vinteren 2006/07. Drammen følger ikke lenger den samme utviklingen som Oslo, Bergen og Trondheim som har gebyrordninger. Disse byene har hatt en økning av antall biler med piggfrie dekk og ligger nå Side:26

27 over eller i nærheten av 80 % biler med piggfrie dekk. Fredrikstad/Sarpsborg, Kristiansand og Skien/Porsgrunn har også en positiv utvikling av biler med piggfrie dekk. Hynor prosjektet. Hydrogenveien i Norge. Et prosjekt for hydrogendrift. Prosjektets mål er at det i løpet av 2009 skal være mulig å kjøre med hydrogen mellom Stavanger og Oslo. I Drammen jobbes det med å utvikle et prosjekt som vil demonstrere utvikling og drift av produksjon av hydrogen fra biomasse(avfall ). Det er tenkt å produsere hydrogen av metangassen som tappes ut av avfallsfyllinga på Lindum. Dette vil tjene som eksempel på en klimanøytral produksjon av hydrogen som har sitt grunnlag i en naturressurs som Norge har rikelige mengder av. Mer om prosjektet for finnes på: 6.2 INNBYGGERNES BIDRAG FOR Å REDUSERE UTSLIPP. I dette kapittel belyses noen av de tiltak den enkelte innbygger selv kan gjøre for å redusere utslipp til luft og dermed bidra til en bedre luftkvalitet i Drammen. Bilkjøring Bilparken i Norge har en gjennomsnittsalder på år. Det er i hovedsak personbilene som forurenser. Biltrafikken øker. Denne økningen fører til at vi ikke får full effekt av den teknologiske utviklingen og innføringen av reinere drivstoff. Det er derfor viktig å redusere transporten med privatbiler, og bruke andre fremkomstmiddel der dette er mulig. I denne sammenheng kan kollektivtrafikk (buss, tog ), sykkel til jobb, skole og trening, kjøre med piggfrie dekk, kjøre "mykt" bidra til å redusere utslippene. Å kjøre flere i samme bil, såkalt kompiskjøring, er også et godt alternativ. Boligoppvarming I Norge bruker vi mye av strømmen til å varme opp boligene våre. Når strømprisen stiger er det derfor mange som går over til annen oppvarming som for eksempel ved. Vedfyring fører blant annet til utslipp av svevestøv, men også flyktige organiske forbindelser(bl.a. benzen), PAH ( polyaromatiske hydrokarboner) og andre stoffer. I dag får man kjøpt ovner som etterbrenner eller har katalysator noe som reduserer utslippene vesentlig. Disse ovnene har en virkningsgrad på 60-75% noe som er vesentlig bedre i forhold til vanlige vedovner som har en virkningsgrad på 30-35%. Dessuten reduseres utslippet av svevestøv med inntil 90 %. Alle ovner solgt etter 1.juli 1998 skal være rentbrennende ovner. Ovner som bruker parafin eller gass gir lavere støvutslipp enn vedfyring. Gass er mest gunstig når man ser på lokale utslipp, og gir også mindre CO 2 utslipp(klimagass) sammenlignet med parafin. Gass er et nytt satsingsområde i Norge. Parafin og gass er ikke fornybare energikilder og medfører utslipp av klimagass som bidrar til global oppvarming. Pellets er bearbeidet biobrensel(trevirke) og har mange fordeler fremfor vanlig vedfyring. Det er blant annet mulig å få kjøpt automatisk styrte ovner. Dette er ovner med automatisk effektstyring / termostatstyring og automatisk innmating av pellets. Støvutslippet fra automatisk styrte pelletsovner er 20 ganger lavere enn nye rentbrennende vedovner som fyres på riktig måte(10 ). Side:27

28 6.3 REGULERING AV ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER Staten ved miljøverndepartementet delegerte ansvar etter Forurensningslovens 7 fjerde ledd og 9 til kommunene, og henstilte samtidig kommunene om å lage lokale forskrifter. Bystyret i Drammen kommune vedtok den en lokal forskrift som regulerer åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Forskriften legger opp til at det ikke er lov med åpen brenning og brenning av avfall i småovner med mindre brenningen kommer inn under unntaket dvs grilling, utepeis, kaffe bål, St. Hans bål og brenning av ved og papir i vedovn. Ved åpen brenning er det kun tillatt å bruke rent trevirke. Malt og impregnert trevirke kan ikke brukes. Formålet med denne forskriften er å hindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Åpen brenning og brenning i småovner gir lokalt store utslipp av forurensende stoffer. Disse stoffene kan gi helseplager spesielt hos personer med astma og luftveissykdommer. En del av stoffene er kreftfremkallende. Det søkes å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall ved å unngå at avfallet behandles utenfor etablerte ordninger. Brenning av avfall er ikke miljømessig akseptabel behandlingsmetode. Forskriften gjelder for hele Drammen kommune. 6.4 BYUTVIKLING Miljøsoneprogram. Miljøsoneprogrammet er en samling av aktuelle tiltak som kommunen ønsker å iverksette eller har iverksatt for å styrke arbeidet med byutvikling og miljøforbedringer i sentrum. Et av prosjektene omhandler miljøvennlig transport og skal se på støy, luftforurensning og trafikk i Drammen sentrum. Økt boligbygging i sentrum er forventet å gi en viss økning i utslipp til luft. Det er derfor viktig å planlegge samt iverksette tiltak som kan redusere dette. Miljøsoneprogrammet vil være et virkemiddel i denne sammenheng, og er tatt med i tiltaksutredningen. Sykkelveier: I 10 år har Statens vegvesen bygget sykkelveier i Drammen under prosjektnavnet sykkelbyen Drammen. Byggingen er finansiert som en del av Veipakke Drammen. I tillegg har Drammen kommune utarbeidet forslag til sykkelstrategi for Drammen Ved å dra nytte av alle erfaringene av tiltakene som allerede er gjennomført, og systematisere arbeidet videre, har Drammen nå mulighet til å bli en foregangsby for sykling og bærekraftig byutvikling i Norge. 6.5 BEDRE LUFTKVALITET I DRAMMEN. UTREDNING AV TILTAK FOR BEDRE LOKAL LUFTKVALITET 2006 EU s grenseverdier for luftforurensning ble implementert i norsk lovverk den 4. oktober Forskriften har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften krever at eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av forskriftens toleranseverdier og grenseverdiene for luftforurensning skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at de grenseverdier og krav som følger av disse bestemmelsene blir overholdt. Anleggseier skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen av tiltak. Det er svevestøv( PM 10 ) som viser overskridelser av toleransemarginen i 7-8. Fra ble grenseverdien på 50 µg/m 3 35 ganger pr år gjort gjeldende. Måleresultatene fra Drammen viser at grenseverdien overskrides. Derfor er det laget en utredning av tiltak i samarbeid med Statens vegvesen Nedre Buskerud distrikt høsten Tiltaksutredningen er fremlagt for Statens forurensningstilsyn som har videresendt den til Miljøverndepartementet. Side:28

29 Nedenfor er utdrag fra tiltaksutredningen. Inndelingen( kapitlene) henspeiler til tiltaksutredningen og ikke denne årsrapporten. 6.1 TILTAKSFORSLAG RANGERT Nedenfor er tiltakene rangert etter om de er anbefalt å iverksette, om de allerede er iverksatt, om de må utredes videre eller om de ikke er anbefalt. Mer utfyllende beskrivelse finnes i Kap Følgende tiltak er iverksatt Tiltakene nedenfor er å betrakte som iverksatt eller delvis iverksatt 2. Renhold og støvdemping statlige veier (skjematisk februar, mars, april 2006) 9. Restriksjoner på avfallsforbrenning 15. Tungtransporttraseer / endret trafikkmønster i sentrum 16. Kollektivtilbud 17. Etablering av kollektivknutepunkt 18. Lokalisering av ny virksomhet (rett virksomhet på rett sted) Følgende tiltak er anbefalt Tiltakene nedenfor utgjør første handlingspakke i Drammen og iverksettes kommende vinter. 2. Forsterke renhold og støvdemping av veibanen på statlige veier 3. Forsterke renhold og støvdempende tiltak kommunale veier med mye trafikk 6. Forbud mot tomgangskjøring. Kampanje Følgende tiltak må utredes videre Dette er tiltak som krever politisk og budsjettmessig behandling 1. Øke piggfriandelen til 80% ved tilskuddsordning / piggdekkavgift 4. Redusere hastighet i sentrum 5. Redusert / variabel hastighet på E Fremskynde overgangen til rentbrennende ovner eller ettermontere etterbrennere. 8. Fjernvarmenettverk og ny varmesentral 10. Tiltak i havneområdet (annen energiforsyning til båter i havn) 11. Parkeringsbestemmelser i sentrum, normer. 12. Miljøsone med trafikkreduserende tiltak 13. Flytting av transportterminal Følgende tiltak er ikke aktuelle Tiltakene nedenfor er ikke aktuelle verken å utrede videre eller gjennomføre i denne omgang. 14. Veiprising Gjennomføring av tiltakene er avhengig av økonomiske bevilgninger. I 2007 ble det igangsatt en undersøkelse for å finne ut hvordan befolkningens fyringsvaner og ildstedenes type og alder i Drammen. Undersøkelsen er et samarbeid med Statistisk sentralbyrå og er forventet ferdig våren Som følge av undersøkelsen blir det mulig å vurdere utslipp fra Side:29

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Desember i år hadde høyere eller tilsvarende

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 26 DRAMMEN KOMMUNE Måleresultater Målingene av nitrogendioksid ( NO 2 ) var som forventet lave denne måneden bortsett fra på Bangeløkka hvor det ble målt 11 timer og

Detaljer

Luftkvaliteten i Drammen kommune 2006

Luftkvaliteten i Drammen kommune 2006 Førsteside Luftkvaliteten i Drammen kommune 26 Status og Måleresultater Helsetjenesten Miljørettet helsevern Drammen kommune, Helsetjenesten, Miljørettet helsevern RAPPORT LUFTKVALITET I DRAMMEN KOMMUNE

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2008

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2008 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 28 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Nitrogendioksid ( NO 2 ) I forhold til desember i fjor hadde

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Oktober 2015

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Oktober 2015 Komponent MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Oktober 2015 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Det ble målt 1 døgn på Bangeløkka over 50 µg/m

Detaljer

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Mai 2017 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Det ble ikke målt overskridelse av grenseverdien(50 µg/m

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING April 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING April 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING April 2010 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Nitrogendioksid ( NO 2 ) Det ble målt lavere konsentrasjoner

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015.

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. På målestasjonene Bangeløkka ble det målt

Detaljer

LUFTKVALITETEN I DRAMMEN

LUFTKVALITETEN I DRAMMEN LUFTKVALITETEN I DRAMMEN UTSLIPP, MÅLINGER OG TILTAK 1995 2003 av Tom Hartz Nilsen 1 2 3 Helsetjenesten Engene 1, 3008 Drammen www.drammen.kommune.no Org.nr. 939 214 895. Drammen kommune, Helsetjenesten,

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND FOTO: INGE FJELDDALEN, TELEMARKSAVISA ÅRSRAPPORT 2013 Industrien i Grenland Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2013, viste 34 overskridelser

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2015 Industrien i Grenland Side 2 av 34 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2015, viste 27 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat : ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mars 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Halden desember 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011 ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005 Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen januar april 25 Mai 25 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 HENSIKT... 3 2 HVA UTLØSTE KRAV TIL TILTAK?... 4 2.1 GRENSEVERDIER...

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2014 Industrien i Grenland Side 2 av 31 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2014, viste 16 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 COWI AS Kobberslagerstredet 2 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A040551 Utgivelsesdato:

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Moss kommune Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012

Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato: 02.04.2012

Detaljer

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport mai 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelser av svevestøv PM10 i mai. Det skyldes høyst sannsynlig askeskyen fra Island. Vi fikk overskridelser på både Lensmannsdalen

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2016 Industrien i Grenland Side 2 av 38 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2016, viste 15 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3) Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for november 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mai 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene

Detaljer

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport juli 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juli. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012

Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk

Detaljer

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06 TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV Drammen vinteren 05/06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.1 HVA STYRER LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.2 MÅLINGER AV PM10 2005 4 3 TILTAK 5 3.1

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn

Detaljer

Utredning av tiltak for bedre lokal luftkvalitet Drammen kommune Statens Vegvesen, Nedre Buskerud distrikt

Utredning av tiltak for bedre lokal luftkvalitet Drammen kommune Statens Vegvesen, Nedre Buskerud distrikt Bedre luftkvalitet i Drammen Utredning av tiltak for bedre lokal luftkvalitet Drammen kommune Statens Vegvesen, Nedre Buskerud distrikt 1 Forord Høsten 2004 ble det laget tiltaksforslag mot svevstøv for

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport august 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i august. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

Forskrift om lokal luftkvalitet

Forskrift om lokal luftkvalitet Forskrift om lokal luftkvalitet Fastsatt ved kgl.res. XX.XX.XX med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 5, 9, 39, 49, 51 og 81, jf. EØS-avtalens

Detaljer

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland I april ble det registrert 1 døgn med overskridelser av svevestøv PM 10 på Sverresgate målestasjon. Det ble ikke målt overskridelser

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 27 Industrien i Grenland 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING...4 2. GRENSEVERDIER...5 2.1 Forurensningsforskriften...5 3.

Detaljer

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland I mai ble det målt 3 overskridelser av ozon O 3. Det regnes som overskridelse hvis det i løpet av et døgn blir målt en 8-timers gjennomsnitt

Detaljer

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport oktober 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert fire overskridelser av svevestøv PM 10 i oktober måned, tre ved Lensmannsdalen målestasjon og én ved Sverresgate målestasjon.

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag Når vi ser januar måned under

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning Hjellnes Consult as Deli skog, detaljreguleringsplan Luftforurensning COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Månedsrapport juni 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport juni 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juni. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt

Detaljer

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland I juni ble det målt 2 overskridelser av PM 10. Dette skyldes veiarbeid i nærheten av målestasjonen på Lensmannsdalen. Det ble ikke

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

Månedsrapport mai 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 6 Månedsrapport mai 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i mai. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo

Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo De tiltakene som har blitt gjennomført til nå, og i det omfanget de til nå har blitt gjennomført, er ikke tilstrekkelig til at grenseverdiene overholdes. Samtidig

Detaljer

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport september 2013 i Grenland Sammendrag Ingen overskridelser av svevestøv PM 10 er registrert i september måned. Det er heller ikke målt overskridelser av andre komponenter. I rapporten

Detaljer

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%). side 1 av 11 Månedsrapport februar 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det målt 2 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 0 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: august 004 Bra luftkvalitet I august var det god luftkvalitet i Oslo. Det har ikke vært overskridelser av nasjonale mål eller av grenseverdiene

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Månedsrapport mai 2013 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2013 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 10 Sammendrag Månedsrapport mai 2013 Luftkvalitet i Grenland Ingen overskridelser av svevestøv PM 10 er registrert i mai måned. Det er heller ikke målt overskridelser av andre komponenter. I

Detaljer

Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1av 11 Sammendrag Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland Én overskridelse av svevestøv PM 10 ble registrert i januar måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer