Skredfarevurdering gang og sykkelveg Flåm Kyrkje-Haugen, Aurland kommune

Transkript

1 COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen SOGNDAL Telefon wwwcowino Skredfarevurdering gang og sykkelveg Flåm Kyrkje-Haugen, Aurland kommune

2 Aurland kommune Skredfarevurdering Gang og sykkelveg Flåm Kyrkje-Haugen, Aurland kommune Rapport September 2010 Utgivelsesdato Utarbeidet Helge Henriksen Kontrollert Oddmund Soldal Godkjent

3 Innhold 1 Sammendrag 1 2 Innledning 2 3 Undersøkelser av skredfare 4 31 Grunnforhold 5 32 Topografi, vegetasjon og dreneringsforhold 6 33 Tidligere skredhendelser 8 4 Vurdering av skredfare 9 41 Snøskred 9 42 Løsmasseskred Fjellskred, steinskred og steinsprang 10 5 Risikovurdering Delstrekningen Haugen-Brekkehagen Delstrekningen Brekkehagen- Flåm skule 53 Delstrekningen Flåm skule-hagaberget Risikoreduserende tiltak 20 7 Konklusjon 20 8 Referanser 21 VEDLEGG 1

4 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 1 1 Sammendrag Denne rapporten gir en vurdering av faren for skredhendelser (ROS-analyse) langs planlagt trasé for gang- og sykkelvei mellom Haugen og Flåm Kyrkje, Aurland kommune På grunnlag av feltbefaringer, datasimuleringer og historiske data har vi fastsatt nominelle, semi-kvantitative, sannsynligheter for skredhendelser og vurdert konsekvensene av at gangog sykkelveien blir truffet av skred Sannsynlighetene og konsekvensene er sammenstilt i en risikomatrise som klassifiserer risikoen for skred i tre ulike delområder langs gang- og sykkelveien Vi har registrert og vurdert risikoen for disse skredhendelsene: 1) steinsprang, 2) steinskredog fjellskred og 3) flomskred fra Stegagrovi Flomrisiko fra Flåmselvi som skyldes naturlig høy vannføring er ikke vurdert i denne rapporten Langs delstrekningen Brekkehagen-Flåm skule tilsier ROS-analysen at muligheten for risikoreduserende tiltak overfor steinsprang bør vurderes

5 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 2 2 Innledning COWI AS er engasjert av Aurland kommune til å vurdere skredfaren langs en planlagt gangog sykkelvei fra Haugen til Flåm kirke i nedre del av Flåmsdalen (Fig 1) Stegagrovi Fig1 Kart av nedre del av Flåmsdalen med planlagt gang- og sykkelvei inntegnet med svart linje Kilde: Norgesglasset (wwwstatkartno) Skredfarevurderingen er utarbeidet som en risiko- og sårbarhetsanalyse etter retningslinjene i Norsk Standard ) Risiko er et resultat av sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensene av denne Siden sannsynligheten for skred ikke kan bestemmes kvantitativt er det gjort en rangering av sannsynlighet i 5 "nominelle" sannsynlighetsklasser (Tabell 1) Klasseplasseringen av en uønsket skredhendelse er avgjort på grunnlag av feltbefaring og annen relevant informasjon om området Konsekvensene er klassifiserte etter forventet skadeomfang for mennesker (Tabell 2) Sannsynligheten og konsekvensen gir et samlet uttrykk for risikoen ved hendelsen Dette sammenstilles i en risikomatrise (Tabell 3) Hendelser i øvre høyre del av matrisen (høy risiko) har alvorlige konsekvenser og stor sannsynlighet Hendelser med lav sannsynlighet og mindre alvorlige konsekvenser havner i nedre venstre del av matrisen (lav risiko) Mellom disse to ytterpunktene har vi hendelser med middels risiko Dersom hendelser faller innenfor rødt område (høy risiko) må risikoreduserende tiltak iverksettes Innenfor gult område (middels risiko) skal risikoreduserende tiltak vurderes, og iverksettes dersom effekten er stor og kostnadene/ulempene små For grønt område (lav risiko) gjennomføres avbøtende tiltak kun når nytte-/kostnadsvurdering tilsier dette

6 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 3 delse Sannsynlighetskategori Grad av sannsynlighet Frekvens Uønsket hendelse S1 Lite sannsynlig Mindre enn én hendelse pr 1000 år S2 Mindre sannsynlig Mellom én hendelse pr 1000 år og én hendelse pr 200 år S3 Sannsynlig Mellom én hendelse pr 10 år og én hendelse pr 200 år S4 Meget sannsynlig Mellom én hendelse pr år og én hendelse pr 10 år S5 Svært sannsynlig Mer enn én hendelse pr år Tabell 1: Kategorisering av sannsynlighet for uønsket hendelse (NS 5815) Konsekvenskategori Konsekvensklasse Skader på mennesker Uønsket hen- K1 Ufarlig Ubetydelige K2 Litt farlig Få og små personskader K3 Farlig Få, men alvorlige personskader K4 Kritisk Mulige dødsfall/flere alvorlige personskader K5 Katastrofal Dødsfall og mange alvorlige personskader Tabell 2: Kategorisering av konsekvenser av en uønsket hendelse (NS 5815) RISIKOMATRISE Sannsynlighet Konsekvenser K1: Ufarlig K2: Litt farlig K3: Farlig K4: Kritisk K5: Katastrofal S5: Svært sannsynlig S4: Meget sannsynlig S3: Sannsynlig S2: Mindre sannsynlig S1: Lite sannsynlig Tabell 3: Sammenstilling av sannsynlighet og konsekvenser i risikomatrise (NS 5815)

7 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 4 På bakgrunn av vår kjennskap til området og feltbefaringer har vi identifisert disse uønskede skredhendelsene; jfr kapitel 3 og 4: 1 Steinsprang fra fjellsiden i vest Årsaker til dette kan være mye nedbør, mekanisk ekspansjon av bergartene (frost/tineprosesser, rotsprengning), samt termal ekspansjon av bergartene 2 Flomskred langs bekken Stegagrovi i sørøstlige del av området Kan utløses av store nedbørmengder 3 Fjellskred eller steinskred fra fjellsiden i øst Sjeldne hendelser med uviss utløsningsårsak Skredmasser kan nå over Flåmslevi De kan også demme opp elva og forårsake flomsituasjoner Denne nummereringen brukes i den videre ROS-analysen (kap5) For nærmere omtale og vurdering av de ulike skredhendelsene viser vi til kapitel 3 og 4 Foruten sannsynligheten for at hendelsen inntreffer, er utløpsdistanse for skredhendelsen og antatt oppholdstid for mennesker langs gang- og sykkelveien viktige moment i fastsetting av sannsynlighetskategori og konsekvensklasse En må akseptere en større risiko langs en gangog sykkelvei hvor det bare sporadisk oppholder seg mennesker, enn for eksempel i boligområder Slike forhold er det tatt hensyn til ved plassering av hendelser i sannsynlighets- og konsekvensklasser 3 Undersøkelser av skredfare Skred grupperes som løsmasseskred (jordskred, flomskred og leirskred), steinskred (steinsprang, steinskred og fjellskred) og snøskred Jordskred utløses normalt i skråninger med helningsvinkel > 30 grader, men kan også utløses ved helningsvinkler ned mot 25 grader dersom jordmassene har høyt finstoffinnhold slik at det kan bygges opp vanntrykk i jordlaget Flomskred oppstår til vanlig i forbindelse med ekstreme nedbørsituasjoner som følge av aktiv erosjon og materialtransport langs bratte vassdrag og bekkeløp med mye løsmasser Steinsprang er skred med volum inntil 100 m 3 Skredvolum inntil m 3 betegnes som steinskred Utglidning av bergartsblokker med volum større enn m 3 kalles fjellskred Dette er svært sjeldne enkelthendelser Snøskred løsner normalt i terreng med større helning enn 35 grader, men kan også starte fra flatere terreng

8 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 5 For snøskred og steinsprang er det utarbeidet grove aktsomhetskart som viser områder der en skal utøve aktsomhet Ifølge aktsomhetskartet for steinsprang (wwwskrednettno) ligger hele traséen for gang- og sykkelveien ligger innenfor områder som kan nås av steinsprang (Fig 2) Fig 2 Utsnitt fra aktsomhetskart steinsprang (wwwskrednettno) med planlagt gang- og sykkelvei inntegnet med blå linje Mørk rød skravur angir utløsningsområder for steinsprang, lys rød skravur angir utløpsområder Under feltbefaringen ble det gjort observasjoner av grunnforhold, topografi, vegetasjon og dreneringsforhold Det ble også sett etter terrengspor av tidligere skredhendelser Orientering av sprekker og bruddplan i berggrunnen ble på tilgjengelige steder målt med klinometerkompass Store deler av berggrunnen er utilgjengelig for målinger, og undersøkelsene med påfølgende stabilitetsvurdering er derfor i hovedsak basert på fotostudier av fjellskrentene og datasimuleringer 31 Grunnforhold Grunnforholdene i området er vist på kartet (Fig 3 ) Berggrunnen vest i området består av prekambrisk mangerittisk gneis tilhørende undre Jotundekket En skyvesone med sterkt skifrige og oppsprukne bergarter skiller den mangerittiske gneisen fra en underliggende fyllitt

9 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 6 (Fig 3 ) Fyllitten opptrer ved Hagaberget, i den sørlige delen av planområdet Gneisfoliasjonen og skifrigheten i fyllitten har retning NV-SØ med graders helning mot SV, inn i fjellsiden i vest Fig 3 Kart over berggrunn og løsmasser i nedre del av Flåmsdalen Rødlig farge er mangerittisk gneis, grønn farge er fyllitt, gul farge er elve- og breelvavsetninger og grå skravur er skredavsetninger Linje med fylte triangler markerer skyvesonen mellom fyllitten og overliggende gneiser Berggrunnskart Aurland (Bryhni 1977) Løsmassene; som dekker hele dalbunnen, er breelv- og elveavsetninger i form av sand og grus Under den bratte fjellskrenten i vest ligger en del oppsamlet steinsprangmateriale I øst er dalsiden dominert av gamle stein- og fjellskredavsetninger, i hovedsak bestående av fyllittblokker men med enkelte faste fjellknauser i dagen 32 Topografi, vegetasjon og dreneringsforhold Nedre del av Flåmsdalen er en flat elveslette omkranset i vest av bratte fjellsider opp til meters høyde Ved foten av dalbunnen i vest reiser det seg en nesten vertikal fjellskrent med inntil 150 meters høyde, som avløses av en slakere skrent med graders helning Dalsiden i øst er betydelig slakere (Fig 4; 5) Det asymmetriske dalprofilet har sammenheng med foliasjonsretningen til bergartene, som heller mot vest Vegetasjonen er i hovedsak dyrket mark og slåtteenger med noen mindre skogkledde partier Store deler av fjellsidene er skogkledde Det vokser også skog ved foten av fjellskråningene Fjellskråningene er tørre uten markerte dreneringsveier for overflatevann

10 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm Fig4 Digital terrengmodell med pålagte høydekurver og profillinjer P1 P5 hvor det er gjort steinsprangsimuleringer 1: Haugen, 2: Brekkehagen, 3: Flåm skule, 4: Hagaberget, 5: Stegagrovi, 6: Flåm Kyrkje Gang- og sykkelveien følger den røde veilinjen langs vestbredden av Flåmselvi Lengst sør i området går en liten sidedal/botn i sørvestlig retning Gjennom denne renner en mindre elv, Stegagrovi (Fig 1; 4; 6)

11 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 8 Fig5 Nedre del av Flåmsdalen sett nordover Den bratte fjellskrenten er ca 150 meter høy Legg merke til det asymmetriske dalprofilet Fig 6 Sørlige del av planområdet Bekken Stegagrovi drenerer den åpne botnen til høyre i bildet Traséen for gang-og sykkelveien er indikert med rød linje 33 Tidligere skredhendelser I skreddatabasen (wwwskrednettno) er det avmerket to steinspranghendelser fra tallet (Fig 7) Stedfestelsene er omtrentelige, og det er usikkert om hendelsene som begge forårsaket tap av ett menneskeliv er lokalisert innenfor det vurderte området Jernbaneverket har re-

12 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 9 gistrert en steinspranghendelse i september 2000 på østsiden av Flåmselvi (3) nær Flåm skule Den sørligste av steinsprangblokkene i Steinshølen stammer fra et steinsprang i 1964 med utløsningsområde i Åsberget nordøst for jernbanelinjen (Fig 7) Haugen Steinshølen Brekkehagen Flåm skule Hagaberget Fig7 Skredhendelser i nedre del av Flåmsdalen Steinspranghendelsene 1 og 2 er fra 1700-tallet med omtrentelige angivelser Hendelsen 3 er registrert av Jernbaneverket (2000) En større steinspranghendelse fant sted fra Åsberget i 1964 Steinsprang og mindre steinskred har også funnet sted ved Indreli og Ryo 4 Vurdering av skredfare 41 Snøskred I aktsomhetskartet for snøskred (wwwskrednettno) er planområdet innenfor teoretisk utløpsområde for snøskred Aktsomhetskartet er laget på grunnlag av en digital høydemodell, der områder med terrenghelning 30 automatisk blir klassifiserte som utløsningsområder for snøskred, og påfølgende datamodellering av rekkevidde fra utløsningsområdene Effekten av lokale faktorer som skog og klima er ikke vurdert Topografien er bratt opp til ca 200 meters høyde og det er tett skogvegetasjon i dalsiden til over 800 meters høyde Vi har ingen data over dominerende nedbørførende vindretning, men denne kan variere sterkt på grunn av de topografiske forholdene Det er ingen høytliggende partier som peker seg spesielt ut mot skavldannelse Totalt sett vurderer vi sann-

13 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 10 synligheten for utløsning av snøskred som kan nå gang- og sykkelveien som svært liten, og risikoen som ikke reell Det er heller ikke registrert snøskredhendelser i området 42 Løsmasseskred På grunn av det tynne løsmassedekket i dalsiden, vegetasjonsforhold og ingen tydelige dreneringsveier anser vi ikke jordskred som en reell risiko i dette området Bekken Stegagrovi drenerer en liten fjellbotn i sørvest (Fig 4;6) Selv om bekken har en lav gradient kan det i ekstreme nedbørsituasjoner være en viss sannsynlighet for flomskred langs Stegagrovi Eventuelle skredmasser vurderes ikke å nå fram mot gang- og sykkelveien 43 Fjellskred, steinskred og steinsprang Fjellskred er svært sjeldne enkelthendelser De kan utløses fra relativt slake dalsider, og har stor utløpsdistanse Den østlige fjellsiden langs Flåmsdalen og Aurlandsfjorden er et potensielt utløsningsområde for fjellskred Årlige GPS-målinger viser at fjellsiden er i bevegelse utover Området over Aurlandsfjorden har de største bevegelsene, men det er også registrert mindre bevegelser i fjellplatået ved Ramnanosi overfor Indreli (Fig 7) Mindre steinskred og steinsprang her kan ha sammenheng med disse bevegelsene Sannsynligheten for fjellskred vurderes som svært liten Konsekvensene kan være katastrofale, siden et fjellskred kan forårsake flodbølge eller flom i Flåmsdalen avhengig av hvor skredet utløses I fjellsiden i vest er det ikke registrert store ustabile fjellpartier Steinsprang utløses fra fjellskrenter brattere enn ca 45 Helningsforholdene i fjellsiden i vest er slik at nesten hele fjellsiden må regnes som kildeområde for steinsprang Ugunstige kombinasjoner av sprekkeorientering og foliasjonsretning i berggrunnen er en viktig forutsetning for at utfall av blokker kan finne sted Følgende systematiske sprekkesett er til stede: Sprekkesett I: Foliasjon/skifrighet og oppsprekning parallelt med denne Har strøkretning nordnordvest, dels parallelt med fjellsiden, og svakt fall på grader mot vest (inn i fjellsiden) Sprekkesett II: Sprekker med strøkretning parallelt fjellsiden og moderat til steilt fall mot øst (ut av fjellsiden) Sprekkesett III: Nær vertikale/vertikale sprekker på med strøkretning vest-nordvest, på tvers av fjellsiden Sprekkesett IV: Sprekker med strøkretning nordøst og med moderat fall mot sørøst, ut av fjellsiden Sprekkene opptrer med varierende frekvens og utvikling i hele fjellsiden Det er ikke observert områder der alle sprekkeretningene forekommer samtidig Totalt sett vurderes fjellsiden som moderat oppsprukket Ved skyvegrensen mellom fyllitten og gneisen er berggrunnen kraftig oppsprukket Dette gir opphav til utfall av småblokker, for eksempel i et lite område sørvest for Flåm skule

14 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 11 Foliasjonsretningen med helning grader inn i fjellsiden gir i kombinasjon med andre sprekkeretninger lokalt opphav til overhengende blokker Dette er observert i den nær vertikale brattskrenten som reiser seg ca 150 meter over dalbunnen Den har nesten ingen vegetasjon og har noen steder overhengende blokker som kan være mulige kildeområder for steinsprang Disse partiene er i området Brekkehagen-Flåm skule, og er vist i figurene 9-11 Der skråningshelningen er slakere er fjellsiden dekket med tynne løsmasser og bevokst med trær Vegetasjonen kan ha en positiv effekt ettersom den kan bremse/stoppe blokker som er på vei nedover På den andre siden kan utviding av sprekker gjennom rotsprengning bidra til at det løses ut blokker Blokker som løsner fra nedre delen av brattkanter vil falle rett ned og ikke bevege seg særlig videre fra nedfallsstedet Blokker som løsner fra øvre deler av brattkanten, eller høyere oppe i den skrå fjellsiden der helningen på fjellsiden er mindre, men likevel større enn 45 grader, kan nå lengre Dette gjelder særlig i perioder av året med tele i bakken, siden det flate området mellom fjellfoten og den planlagte gang- og sykkelveien er et åpent område uten skog For steinsprangvurderingen er den planlagte strekningen med gang- og sykkelvei delt opp i tre delområder: Haugen- Brekkehagen, Brekkehagen-Flåm skule og Flåm skule-hagaberget (Fig7) Fig 8 Bilde tatt mot sør som viser delområdet Haugen-Brekkehagen I delområdet Haugen-Brekkehagen vil gang- og sykkelveien følge eksisterende vei langs Flåmselvi og opp til Brekkehagen Nærmest Haugen (Fig 8) er det en markert NV-SØ brattskrent (1) som ved foten går over i svakt skrånende terreng med steinsprangur (2) Nær-

15 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 12 mest veien er en sand- og grusterrasse (3) På flaten et stykke fra veien ligger 2 større blokker som kan stamme fra gamle nedfall fra brattskrenten (1) Det er ikke observert spesielt ustabile partier i brattskrenten Overfor selve Brekkehagen reiser det seg en bratt fjellskrent (4) til ca 150 meters høyde, som deretter går over i en slakere skogkledd fjellside (Fig 8; 9) Fjellskrenten (4) er delvis skogkledd Den har et lite overheng relativt langt nede der en blokk kan løsne (Fig 9) og et tilsvarende parti høyere oppe (Fig 10) Ved foten av brattskrenten vokser det bjørkeskog, og terrenget heller svakt fra veien inn mot brattskrenten (Fig9) Fig 9 Nærbilde av brattskrenten 4 Pilen markerer et lite overheng Åsberget på andre siden av Flåmselvi (Fig 2; 7) er et aktivt steinsprangområde Vi vurderer sannsynligheten for at steinsprangblokker fra dette området skal nå over elva og treffe gangog sykkelveien som svært liten

16 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 13 I delområdet Brekkehagen - Flåm skule vil traséen for gang- og sykkelveien lengst i nord gå nær fjellskrenten hvor det er identifisert 4 mulige kildeområder (6-8) for steinsprang Det er ikke identifisert blokker som er i direkte posisjon til å løses ut, men det vurderes som sannsynlig at dette kan skje i løpet av noen hundre år Lengre sør går traséen i større avstand fra fjellskrenten (Fig 1; 4; 9) Med unntak av område 5 (Fig 9) er det ikke registrert mulige kildeområder for steinsprang langs denne delen av traséen Langs foten av brattskrenten er det skredmasser med skog Fig9 Mulige løsneområder for steinsprang på delstrekningen Brekkehagen-Flåm skule Rød linje indikerer traséen for gang- og sykkelveien Fig10 Nærbilde av områdene 5-7

17 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 14 I delområdet Flåm skule -Hagaberget vil traséen for gang- og sykkelveien gå langs Flåmselvi (Fig 1; 4; 6) Brattskrenten er her betydelig mindre markert Helt nord er det ved foten av brattskrenten et bredt belte med granskog Det åpner seg en dalbotn mot sørvest i dette området Botnen, der bekken Stegagrovi renner, er bevokst med tett bjørkeskog Innerst, vest i botnen, reiser det seg en brattskrent til ca 700 meters høyde Vi har ikke registrert spesielt ustabile partier i denne bakerste fjellskrenten (Fig 6; 11) Fig 11 Det er ikke registrert spesielt ustabile områder i brattskrenten som omgir botnen sørvest i området Helt sør i området står det en liten brattskrent under Hagaberget (Fig 4;5;12) Skrenten er på det høyeste ca 50 meter, og det står tett granskog i skråningen helt inn mot skrenten I skråningen og ned mot bebyggelsen ligger en del gamle skredblokker Det er ingen tegn til steinsprangaktivitet i dag Det er ikke registrert åpne baksprekker på toppen av skrenten På grunn av den lave fallhøyden vurderes eventuelle blokker som måtte løsne ikke å nå fram mot planlagt trasé for gang- og sykkelvei

18 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 15 Fig 12 Brattskrenten under Hagaberget Planlagt gang- og sykkelvei vil gå langs eksisterende vei mellom bebyggelsen og elva Som et supplement i vurderingen av steinsprangfaren er det utført dynamiske/statistiske datasimuleringer av steinsprang med programmet RocFall fra Rocscience 3) Simuleringene er utførte for 5 terrengprofil konstruert på grunnlag av digitalt kartgrunnlag i målestokk 1: 5000 Hvert profil (Fig 4; 13) er delt opp i seksjoner bestemt av grunnforholdene langs profilet Grunnforholdene for hvert profil ble bestemt ut fra feltbefaringen og fra ortofoto (Fig 13) Avhengig av om underlaget er fast fjell, ur eller jord med eller uten vegetasjon tillegges hver seksjon av profilet bestemte materialegenskaper, restitusjonsskoeffisienter, som er forholdet mellom hastigheten eller energien til steinblokken etter og før sammenstøtet med underlaget Koeffisientene beskriver derfor dempningen eller bremsingen en steinblokk i bevegelse får på underlaget Til simuleringen er det brukt dempningskoeffisienter normalt underlaget (R N ) og tangentielt underlaget (R T ) tilpasset norske forhold Simuleringene er gjort med steinblokker på 2 m 3, som anses som en realistisk størrelse på grunnlag av oppsprekningsgrad og observerte nedfallsblokker Hver simulering gir en statistisk fordelinger av utløpslengden for 50 blokker, der skredbanene blir opptegnet langs profilet Flere gjentatte simuleringer gir et inntrykk av steinsprangets forløp og utløpsdistanse Lokaliseringen av profilene er vist på den digitale terrengmodellen (Fig 4) og ortofotoet (Fig 13 ) Profilene med modellerte steinsprangbaner er vist i vedlegg 1 Simuleringen indikerer at gang- og sykkelveien er innenfor rekkevidde av steinsprangblokker langs profil 3 (Fig 4; 13; vedlegg 1) Dette profilet krysser den nordlige delstrekningen Brekkehagen- Flåm skule (jfr side 13)

19 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 16 Profil 1 Profil 2 Profil 3 Profil 5 Profil 4 Fig 13 Lokalisering av profilene 1-5

20 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 17 5 Risikovurdering 51 Delstrekningen Haugen-Brekkehagen Sannsynlighetskategori Grad av sannsynlighet Frekvens Uønsket hendelse S1 Lite sannsynlig Mindre enn én hendelse pr 1000 år 3 S2 Mindre sannsynlig Mellom én hendelse pr 1000 år og én hendelse pr 200 år 1 S3 Sannsynlig Mellom én hendelse pr 10 år og én hendelse pr 200 år S4 Meget sannsynlig Mellom én hendelse pr år og én hendelse pr 10 år S5 Svært sannsynlig Mer enn én hendelse pr år Tabell 4: Sannsynligheten for uønskete hendelser langs delstrekningen Haugen-Brekkehagen Konsekvenskategordelse Konsekvensklasse Skader på mennesker Uønsket hen- K1 Ufarlig Ubetydelige K2 Litt farlig Få og små personskader 1 K3 Farlig Få, men alvorlige personskader K4 Kritisk Mulige dødsfall/flere alvorlige personskader K5 Katastrofal Dødsfall og mange alvorlige personskader 3 Tabell 5: Konsekvenser av uønskete hendelser langs delstrekningen Haugen- Brekkehagen RISIKOMATRISE Sannsynlighet Konsekvenser K1: Ufarlig K2: Litt farlig K3: Farlig K4: Kritisk K5: Katastrofal S5: Svært sannsynlig S4: Meget sannsynlig S3: Sannsynlig S2: Mindre sannsynlig 1 S1: Lite sannsynlig 3 Tabell 6: Risikomatrise for delstrekningen Haugen - Brekkehagen Hendelser: 1) Steinsprang fra fjellsiden i vest, 3) Fjellskred eller steinskred fra fjellsiden i øst Løsmasseskred og snøskred vurderes ikke som reell risiko Sannsynlighetene og konsekvensene av fjellskred/steinskred fra fjellsiden i øst er de samme for alle delstrekningene Sannsynligheten for steinsprang vurderes til mellom en hendelse pr 200 år og en hendelse pr 1000 år Steinsprangmodellering indikerer at gang- og sykkelveien i dette området normalt ikke treffes av steinblokker Dersom steinsprang skjer når det er tele i bakken, kan likevel steinblokker treffe gang- og sykkelveien Totalt sett plasseres konsekvensen av hendelsen likevel i konsekvenskategori K2

21 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm Delstrekningen Brekkehagen- Flåm skule Sannsynlighetskategori Grad av sannsynlighet Frekvens Uønsket hendelse S1 Lite sannsynlig Mindre enn én hendelse pr 1000 år 3 S2 Mindre sannsynlig Mellom én hendelse pr 1000 år og én hendelse pr 200 år 1 S3 Sannsynlig Mellom én hendelse pr 10 år og én hendelse pr 200 år S4 Meget sannsynlig Mellom én hendelse pr år og én hendelse pr 10 år S5 Svært sannsynlig Mer enn én hendelse pr år Tabell 7: Sannsynligheten for uønskete skredhendelser langs delstrekningen Haugen- Brekkehagen Konsekvenskategordelse Konsekvensklasse Skader på mennesker Uønsket hen- K1 Ufarlig Ubetydelige K2 Litt farlig Få og små personskader K3 Farlig Få, men alvorlige personskader 1 K4 Kritisk Mulige dødsfall/flere alvorlige personskader K5 Katastrofal Dødsfall og mange alvorlige personskader 3 Tabell 8: Konsekvenser av uønskete hendelser langs delstrekningen Haugen- Brekkehagen RISIKOMATRISE Sannsynlighet Konsekvenser K1: Ufarlig K2: Litt farlig K3: Farlig K4: Kritisk K5: Katastrofal S5: Svært sannsynlig S4: Meget sannsynlig S3: Sannsynlig S2: Mindre sannsynlig 1 S1: Lite sannsynlig 3 Tabell 9: Risikomatrise for delstrekningen Haugen- Brekkehagen Hendelser: 1) Steinsprang fra fjellsiden i vest, 3) Fjellskred eller steinskred fra fjellsiden i øst Løsmasseskred og snøskred vurderes ikke som reell risiko Sannsynlighetene og konsekvensene av fjellskred/steinskred fra fjellsiden i øst er de samme for alle delstrekningene Steinsprangmodellering indikerer at gang- og sykkelveien i dette området kan treffes av steinblokker Konsekvensene blir derfor mer alvorlige enn for delområdet Haugen - Brekkehagen Hendelsen plasseres derfor i konsekvensklasse 3 I dette området, der avstanden mellom gang- og sykkelveien og brattskrenten er på sitt korteste, bør en derfor se på mulighetene for risikoreduserende tiltak ut ifra en nytte/kostnadsvurdering Dette er nærmere behandlet i kapitel 6

22 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm Delstrekningen Flåm skule- Hagaberget Sannsynlighetskategori Grad av sannsynlighet Frekvens Uønsket hendelse S1 Lite sannsynlig Mindre enn én hendelse pr 1000 år 3 S2 Mindre sannsynlig Mellom én hendelse pr 1000 år og én hendelse pr 200 år 1,2 S3 Sannsynlig Mellom én hendelse pr 10 år og én hendelse pr 200 år S4 Meget sannsynlig Mellom én hendelse pr år og én hendelse pr 10 år S5 Svært sannsynlig Mer enn én hendelse pr år Tabell 10: Sannsynligheten for uønskete skredhendelser langs delstrekningen Flåm skule- Hagaberget Konsekvenskategordelse Konsekvensklasse Skader på mennesker Uønsket hen- K1 Ufarlig Ubetydelige 2 K2 Litt farlig Få og små personskader 1 K3 Farlig Få, men alvorlige personskader K4 Kritisk Mulige dødsfall/flere alvorlige personskader K5 Katastrofal Dødsfall og mange alvorlige personskader 3 Tabell 11: Konsekvenser av uønskete hendelser langs delstrekningen Flåm skule- Hagaberget RISIKOMATRISE Sannsynlighet Konsekvenser K1: Ufarlig K2: Litt farlig K3: Farlig K4: Kritisk K5: Katastrofal S5: Svært sannsynlig S4: Meget sannsynlig S3: Sannsynlig S2: Mindre sannsynlig 2 1 S1: Lite sannsynlig 3 Tabell 12: Risikomatrise for delstrekningen Flåm skule-hagaberget Hendelser: 1) Steinsprang fra fjellsiden i vest, 2) Flomskred langs Stegagrovi, 3) Fjellskred eller steinskred fra fjellsiden i øst Snøskred vurderes som ingen reell risiko Sannsynlighetene og konsekvensene av fjellskred/steinskred fra fjellsiden i øst er de samme for alle delstrekningene Sannsynligheten for at løsmasseskred (flomskred) fra Stegagrovi når gang- og sykkelveien vurderes som liten Et eventuelt flomskred vurderes til ikke å nå fram til gang- og sykkelveien Simuleringene av steinsprang indikerer at gang- og sykkelveien ikke vil treffes av steinsprangblokker Steinsprang fra Hagaberget vurderes til ikke å treffe gang- og sykkelveien

23 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 20 6 Risikoreduserende tiltak For hendelser med middels/akseptabel risiko anbefales det at risikoreduserende tiltak iverksettes dersom effekten av disse er stor og ulempene/kostnaden er små Følgende hendelser har middels/akseptabel risiko: Steinsprang langs strekningen Brekkehagen - Flåm skule Fjellskred eller steinskred fra fjellsiden i øst Gjelder hele strekningen Som risikoreduserende tiltak mot steinsprang langs delstrekningen Brekkehagen-Flåm skule anbefales en steinsprangmur et stykke fra brattskrenten I vedlegg 1 (s 26) er det gjort en simulering med Rocfall som antyder en høyde på 4-5 meter for en eventuell steinsprangmur Mellom steinsprangmuren og fjellskrenten bør terrenget utformes slik at det skråner inn mot brattskrenten fra steinsprangmuren Endelig dimensjonering av eventuell sikring bør gjøres i samråd med ingeniørgeolog/geotekniker Risikoreduserende tiltak i forhold til fjellskred og flomsituasjoner relatert til fjellskred er så usikre og kostnadskrevende at dette vurderes som urealistisk i forhold til omfanget av gangog sykkelveiprosjektet 7 Konklusjon Langs traseen for planlagt gang- og sykkelvei mellom Haugen og Flåm Kyrkje har vi registrert og vurdert risikoen for disse skredhendelsene: steinsprang, steinskred- og fjellskred, og flomskred fra Stegagrovi Snøskred vurderes som ingen reell risiko Risikoen for løsmasseskred, inklusive flomskred, vurderes som liten for hele strekningen Risikoen for steinsprang vurderes som liten for strekningen Haugen-Brekkehagen og strekningen Flåm skule-hagaberget Delstrekningen Brekkehagen-Flåm skule har middels/akseptabel risiko for steinsprang Risikoreduserende tiltak i form av en steinsprangmur eller fanggrøft bør vurderes Dimensjonering av steinsprangmur/grøft er foreslått på grunnlag av steinsprangsimulering, men detaljprosjektering nå utføres i samarbeid med ingeniørgeolog/geotekniker Hele strekningen har middels/akseptabel risiko for fjellskred og flomsituasjoner i forbindelse med dette Risikoreduserende tiltak vurderes som urealistiske i forhold til omfanget av tiltaket med gang- og sykkelvei

24 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 21 8 Referanser 1) Norsk Standard 2006: NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid Standard Norge 2) Bryhni, I 1977: Bergrunnskart Aurland, M 1: Foreløpig utgave; Norges geologiske Undersøkelse 3) Rocscience 2010: Risk analysis of falling rocks on steep slopes Brukerveiledning og dokumentasjon: wwwrocsciencecom

25 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 22 VEDLEGG 1 Terrengprofiler 1-5 med steinsprangsimuleringer fra Rocfall Terrengprofil 3 med steinsprangsimulering og justert terreng/steinsprangmur

26 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 23 Profil 1 Profil 2

27 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 24 Profil 3 Profil 4

28 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 25 Profil 5

29 Skredfarevurdering gang- og sykkelveg Flåm 26 Profil 3 Simuleringer med innlagt steinsprangmur og noe endret terrengform mellom steinsprangmur og fjellskrent