Rapport_ NOAH AS. OPPDRAG Gilhusbukta - Forurensede sedimenter. EMNE Risiko- og tiltaksvurdering. DOKUMENTKODE RIGm-RAP-005-REV00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport_ NOAH AS. OPPDRAG Gilhusbukta - Forurensede sedimenter. EMNE Risiko- og tiltaksvurdering. DOKUMENTKODE RIGm-RAP-005-REV00"

Transkript

1 Rapport_ NOAH AS OPPDRAG Gilhusbukta - Forurensede er EMNE Risiko- og tiltaksvurdering DOKUMENTKODE RIGm-RAP-005-REV00

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 29

3

4 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Problembeskrivelse Områdebeskrivelse Bakgrunn og gjennomførte tiltak Beskrivelse av nåværende forurensningssituasjon Miljømål Miljømål for Drammensfjorden Suksesskriterier for gjennomførte tiltak i Gilhusbukta Datagrunnlag for risikovurderingen Risikovurdering trinn Forutsetninger Resultater Trinn 1-risikovurdering Risikovurdering trinn Forutsetninger Trinn 2A risiko for human helse Beregning av akseptkriterier for human risiko Vurdering av human eksponering Trinn 2B - risiko for økosystemet Beregning av risiko for økosystemet i ene Beregning av risiko for økosystemet i vannmassene Vurdering av økologisk risiko Trinn 2C risiko for spredning fra et Spredning av PAH Vurdering av spredning Tømming av miljøgifter fra det bioaktive laget Konklusjon trinn 2 risikovurdering Tiltaksbehov Aktuelle tiltaksmetoder Mudring Tradisjonell tildekking Tynntildekking med aktivt materiale Konklusjon tiltaksmetode Dimensjonering av tildekkingslag Tiltaksomfang Tiltaksplan Revidert miljømål Tiltaksområde Tildekkingsmasser Utleggingsmetode Kontroll med hot spot-området Framdrift Overvåking Overvåkingsprogram Sluttdokumentasjon av tiltak Langtidsovervåking av tiltaket Referanser TEGNINGER Tiltaksplan - orienterende RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 29

5 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE VEDLEGG A Risikovurderinger Utskrift fra regneark: 1 - Hele tiltaksområdet uten tiltak 1a - Hele tiltaksområdet uten hot spot-området 1b - Hot spot-området 2 - Etter tildekking hele tiltaksområdet 2a - Etter tildekking områder som ikke er dekket til RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 29

6 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no 1 Innledning Gilhusbukta ligger i Drammensfjorden i Lier kommune og er en del av sjøområdet som omfattes av prosjektet Ren Drammensfjord. Tidligere produksjon av tjære på land har ført til sterk tjæreforurensning av sjø og land, og det har derfor vært gjennomført opprydningstiltak i flere omganger. De første tiltakene ble gjennomført i 1989/90 av daværende eier Nodest Vei AS. Oppfølgende undersøkelser viste imidlertid at det var behov for ytterligere tiltak på land og i sjø for å redusere forurensningsnivået. Som en følge av dette gjennomførte Gilhus Invest AS i perioden omfattende opprydningstiltak på land hvor forurensede masser ble skiftet ut med rene, og i sjø hvor sterkt forurensede er og fri fase tjære ble mudret opp fra sjøbunnen. Totalt ble det mudret om lag 60 daa, hvorav om lag 20 daa var sterkt forurensede er som ble mudret opp for å oppnå en PAH 16 -konsentrasjon på <500 mg/kg. Tiltaksmålet har vist seg å være vanskelig å nå, og som en følge av dette engasjerte NOAH som tiltakshaver Multiconsult i desember 2011 for bistand i videre tiltaksarbeid. Det ble gjennomført en risikovurdering av gjenværende forurensning i Gilhusbukta som bekreftet at det var behov for ytterligere tiltak for å fjerne eller redusere risikoen for spredning i bukta. For å få et bedre beslutningsgrunnlag for valg av tiltak ble det utført supplerende undersøkelser i januar 2012 /1/. Undersøkelsene omfattet dykkerbefaring av området, prøvetaking med analyse av og porevann, og prøvetaking av vann rett over sjøbunn med fri fase tjære. Undersøkelsene påviste til dels mye høyere PAH-konsentrasjoner i ene enn det som var påvist i prøver fra sluttkontrollen like etter at mudringen ble avsluttet. For å være sikker på at en hadde et rett bilde av forurensningssituasjonen ble det derfor utført ytterligere undersøkelser i Gilhusbukta i juni 2013 /2/. Disse undersøkelsene omfattet detaljert bunnkotekartlegging, prøvetaking av ene, både grabbprøver av overflateer og kjerneprøver, prøvetaking av sjøvann nær bunnen og feller i to punkt. I foreliggende rapport er risikovurderingen fra 2012 oppdatert med resultater fra alle de supplerende undersøkelsene, samt de siste resultatene fra overvåkingsprosjektet Ren Drammensfjord. I tillegg har Miljødirektoratet siden forrige risikovurdering revidert beregningsarket som benyttes i vurderingene, som følge av at det ble oppdaget en feil i forrige versjon. Rapporten inneholder også en tiltaksvurdering og er en tiltaksplan for anbefalte, videre arbeider. Da tiltaksarbeidene i sjø ble satt i gang i 2009 var dette forårsaket av at Gilhus Invest ønsket å fylle ut bukta med stein for å vinne inn nytt land, men godkjenning av disse planene har tatt lang tid. Først nylig har Miljøverndepartementet godkjent arealdelen av Lier kommunes kommuneplan som legger til rette for boligbygging ved Lierstranda og åpner for utfylling av Gilhusbukta. Samtidig har Gilhus Invest ikke klart å få i stand en avtale om utfyllingsrett i Gilhusbukta, slik som de ønsket, og overskuddsmassene fra Langøya som var planlagt brukt til utfyllingen er ikke lenger tilgjengelige. Per i dag er det derfor av flere grunner ikke aktuelt for Gilhus Invest å fylle ut Gilhusbukta, og eventuell utfylling vil derfor bli utført av andre. Siden de videre planene for utvikling av Gilhusbukta fortsatt er uklare, både med hensyn på hva som skal gjøres og hvem som skal gjøre det, må tiltaksplanen gitt i denne rapporten anses som foreløpig og et grunnlag for en detaljert gjennomgang og eventuelt revisjon når ansvarsforhold og de endelige planene for utviklingen av Gilhusbukta er klarlagt RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 29

7 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no 2 Problembeskrivelse Gilhusområdet ble forurenset med tjære og olje på 1930-tallet da et anlegg for produksjon av tjære begynte å brenne og tankene revnet. Betydelige mengder rant ut både på land og på sjø. 2.1 Områdebeskrivelse Gilhusbukta ligger innerst i Drammensfjorden, se figur 2.1 og 2.2. Den er ca. 230 daa stor, sydvendt og med svakt skålformet bunntopografi der største vanndyp er på ca 13,5 m, se figur 2.3 og tegning -5. En terskel med 11 m vanndyp danner en naturlig avgrensning mot Drammensfjorden. Lierelva Drammensfjorden Figur 2.1: Flyfoto med oversikt over indre del av Drammensfjorden med Gilhusbukta ( Gilhus næringspark Gilhusbukta Gilhusbukta Linnesstranda Tømmerterminalen Gilhusodden friluftsområde Figur 2.2: Flyfoto over Gilhusbukta og nærområdene rundt. Gilhusbukta er en åpen bukt mot sør, med tømmerterminalen i vest, industriområder i nord og øst, og Gilhusodden friluftsområde ytterst på Gilhusodden i sørøst. ( RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 29

8 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no Nærmeste vassdrag er Lierelva med utløp til fjorden nordøst for Gilhusbukta. Knappe 2 km mot sørvest er utløpet av Drammenselva. Elvene påvirker forholdene i Gilhusbukta ved at de danner et lag med ferskvann over sjøvannet. Elvevannet er også hovedkilde til asjon i området. Landområdet rundt bukta er hovedsakelig regulert til industri/næringsformål. Gilhus Invest AS sin eiendom ligger på østsiden av bukta. Videre mot nord og vest er bukta omkranset av en småbåthavn (med vinteropplag) og forskjellige industrieiendommer, bl.a. en stor tømmerterminal. Historisk sett har den industrielle aktiviteten rundt bukta vært preget av tømmer- og sagbruksvirksomhet. Tidligere eieres fremstilling av tjæreprodukter har ført til forurensning av land og sjøbunn. På buktas østside, sør for Gilhus Næringspark, er det et skog- og myrlendt naturområde. Langs selve fjorden mellom Gilhusbukta og utløpet av Lierelva ligger Linnesstranda naturreservat, et våtmarksområde fredet ved egen forskrift. Gilhusbukta er ikke et rekreasjons- / badeområde, men det foregår noe fritidsfiske der, bl.a. fra stranden i naturområdet ved buktas sørøstre munning. Drammensfjorden omfattes av kostholdsråd som fraråder konsum av lokalt fanget ål og fiskelever generelt, på grunn av fare for innhold av miljøgiften PCB. Figur 2.3: Kartutsnitt som viser bunntopografien i Gilhusbukta. Rødt, stiplet område angir ca. lokalisering av "tjærebekken" som har rent ut i sjøen fra det nordøstre hjørnet av Gilhusbukta ( Tjæren har rent ut i sjøen fra landområdet nordøst i Gilhusbukta. Deretter har tjæren spredd seg sørvestover mot det dypeste punktet i bukta RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 29

9 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no Sluttprøvetaking etter gjennomført mudring vinteren 2008/2009 viste at de høyeste PAH-konsentrasjonene fortsatt befinner seg i dette beltet («tjærebekken») fra utenfor Gilhus Næringspark og sørvestover til den ytre, dypeste delen av bukta /3/. Det ligger også fri fase tjære bak en kaispunt som danner grensen mot eiendommen på land (Gilhus Næringspark) og Gilhusbukta. Området med kaispunten eies av Drammen kommune. 2.2 Bakgrunn og gjennomførte tiltak I 1989/1990 ble det gjennomført tiltaksarbeider som bestod av avskjæring med en tettevegg (spunt) for å hindre spredning av tjærestoffer fra eiendommen til sjøen. I tillegg ble det utført tildekking av ca 25 daa tjæreforurenset sjøbunn utenfor eiendommen med ca 50 cm sand og leire. I ble det deretter utført utskifting av forurensede masser på land, samt mudring av sterkt forurensede er i sjø. Tiltaksarbeider på land ble først gjennomført, og etter et pilotforsøk ble det deretter satt i gang mudring av sjøbunnen høsten Mudringen skulle fjerne fri fase tjære i et ca. 60 daa stort område, dvs. i ca. en fjerdedel av Gilhusbukta. Tiltaksarbeidene på sjø i 2009 fjernet mer tjære og olje enn det undersøkelser i forkant hadde kartlagt, men i et område i den dypeste delen av bukta ble tiltaksmålet for mudring ikke nådd. Basert på resultatene etter sluttkontrollen ble dette området antatt å være ca m 2 stort. Det var flere grunner til at mudringsarbeidet i dette området likevel ble stoppet, bl.a. ble topografien på sjøbunnen etter gjentatte ganger med mudring så bratt og ujevn at mudringsfartøyet kjørte seg fast, utstyret måtte demobiliseres pga. isforholdene, og det ble vurdert at manglende måloppnåelse kunne kompenseres med økt tildekkingstykkelse av restforurensningen, og at dette var en miljømessig bedre løsning. Sluttrapport fra tiltaksarbeidet er utarbeidet av GEM Consulting og NOAH, og er datert 20. november 2010 /3/. 2.3 Beskrivelse av nåværende forurensningssituasjon For å verifisere at mudringen hadde planlagt effekt ble det i 2009 kontinuerlig gjennomført prøvetaking med grabb etter hvert som rutene i et nett på 30 m x 30 m ble ferdig mudret /3/. Sluttkontrollen viste variasjoner i forurensningsgrad i ene etter mudring med særlig høye konsentrasjoner i området for den tidligere påviste tjærebekken fra land ned mot den dypeste delen av Gilhusbukta (rute 50+57), hvor de høyeste konsentrasjonene av PAH 16 ble målt, se figur 2.4. I dette hot spot-området ble det påvist PAH-konsentrasjoner >1000 mg/kg PAH RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 29

10 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no Figur 2.4: Status i Gilhusbukta etter mudring. Tegningen er hentet fra sluttrapporten etter mudringsarbeidet /3/ De to rutene som er markert med rødt er rute 50 og 57 (hot spot-område). For å bedre kunnskapsgrunnlaget ble det gjort supplerende undersøkelser i tiltaksområdet i 2012 og De utførte undersøkelsene viser at ene i Gilhusbukta fortsatt er sterkt forurenset av PAH og olje. Undersøkelsene viser også at det forurensede området er konsentrert til «tjærebekken» som strekker seg fra småbåthavnen i nordøst og ut mot det dypeste området i bukta. I dette området er det i flere prøver fra 2012 og 2013 påvist PAH-konsentrasjoner over miljømålet for mudringen på 500 mg/kg. Konsentrasjonene i disse prøvene varierer fra 563 til mg/kg. Ut fra observasjoner av kjerneprøver, samt analyser av dypereliggende prøver, tyder undersøkelsen på sterkt forurensede PAH-er til minst 1 m dybde. Noen av observasjonene tyder på at tjæren kan ligge som dråper eller klumper nedover i ene /2/. I undersøkelsen i 2012 ble mektigheten av fri fase-tjære i hot spot-området i den dypeste delen av bukta anslått til om lag 1,5 m, men undersøkelsen fra 2013 tyder på at dette er feil. I en grabbprøve fra hot spot-området ble fri fase-tjære bare observert som et sjikt på overflaten av ene, men det var samtidig tydelig at ene på stedet var kraftig PAH-forurenset da det nedover i prøven ble observert PAH/olje mellom tynne sjikt. I 2012 ble det tatt en vannprøve ca. 0,2 m over sjøbunnen i hot spot-området. I denne prøven ble det påvist høye konsentrasjoner av PAH (8 av de 16 forbindelsene ble påvist i klasse V). Siden vannprøven viste mye høyere konsentrasjoner enn hva som var målt under tidligere undersøkelser ble det stilt spørsmål ved om dette kunne skyldes oppvirvling under dykking slik at prøven inneholdt mye partikler, eller for eksempel at vannprøven var tatt mye nærmere sjøbunnen enn tidligere sjøvannsprøver. Nye vannprøver tatt i 2013 i tre stasjoner ca. 0,5 m over sjøbunnen viser mye lavere konsentrasjoner. Den ene av disse prøvene er tatt i hot spot-området. Disse prøvene er også sammenlignbare med andre sjøvannsprøver tatt ellers i området, selv om disse er tatt ca. 2 m over bunnen. Resultatene viser ingen forurensningsgradient fra prøven tatt 0,5 m over sjøbunnen og mot RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 29

11 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no overliggende vannmasser 2 m over sjøbunnen. Dette tyder på at prøven fra 2012 ikke er representativ. I 2013 ble det også plassert ut to feller. Disse stod ute i fem uker fra begynnelsen av juni til litt ut i juli. I partiklene som ble samlet opp i fellene ble benso(ghi)perylen påvist i tilstandsklasse III, mens alle de øvrige PAH-forbindelsene ble påvist i tilstandsklasse I-II. Innhold av sum PAH 16, tilsvarte tilstandsklasse II. I tillegg til vann- og undersøkelsene gjennomført som en del av tiltaket i Gilhusbukta er det i forbindelse med Buskerud fylkes prosjekt Ren Drammensfjord gjennomført målinger av PAH i er, i vannsøylen og prøvetaking med felle inne i Gilhusbukta (stasjon Gil 4) /4/. Resultatene fra våre undersøkelser fra 2013 viser generelt konsentrasjoner på samme nivå eller lavere enn i Gil 4 når det gjelder vannprøver og fellene. Sedimentprøver tatt i Gil 4 i 2008 viste PAH-konsentrasjoner i tilstandsklasse III i øverste lag (2,48 mg/kg i dybde 0-5 cm) og tilstandsklasse IV i dybde 5-10 cm (10,10 mg/kg). I 2011 var situasjonen noe forbedret da det ble påvist tilstandsklasse II (1,21 mg/kg) i den øverste prøven, og tilstandsklasse III i dybde 5-10 cm (5,18 mg/kg). Oppsummert viser de utførte undersøkelsene at det fortsatt er høye konsentrasjoner av PAH og olje igjen i ene, og at forurensningen har relativt stor utbredelse i dybden. Undersøkelsene viser samtidig lite spredning via sjøvann og partikler i sjøen. Denne risikovurderingen tar for seg tiltaksområdet fra 2009 i den nordøstre delen av Gilhusbukta. Dette området har en utstrekning på ca. 60 daa. 3 Miljømål 3.1 Miljømål for Drammensfjorden Drammensfjorden er et av de nasjonalt prioriterte fjordområdene hvor det gjennomføres tiltak for å bedre miljøtilstanden, og for å hindre uakseptabel spredning av forurensning. I regi av fylkesmannen i Buskerud er det opprettet en regional styringsgruppe som har satt følgende miljømål for Drammensfjorden: Langsiktige mål for Drammensfjorden: Forurensede bunner skal ikke hindre rekreasjon og friluftsliv, havnedrift, båtliv eller fritidsfiske. Forurensede er og aktiviteter i indre Drammensfjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet. Forslag til delmål og ambisjonsnivå: 1. Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre helserisiko ved bading i Drammensfjorden 2. Det skal være trygt å spise fiskekjøtt fra stedegne fiskearter 3. Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre skader på stedegen flora og fauna i Drammensfjorden Dokumentet "Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden, Sluttrapport Fase II", utarbeidet for Fylkesmannen i Buskerud av NGI anbefaler følgende tiltaksmål for å nå de overordnede miljømålene: Innhold av miljøfarlige stoffer i overflateet i Drammensfjorden skal være så lavt at det ikke innebærer noen reell miljørisiko RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 29

12 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no Det er i de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å kartlegge og fjerne kilder på land hvor flere sterkt forurensede lokaliteter har blitt ryddet opp i (deriblant den tidligere Nodest eiendommen på Gilhus) slik at man får stanset utlekkingen til sjø av miljøfarlige stoffer. Mudringen i Gilhusbukta er også et av tiltakene som er igangsatt for å oppnå miljømålene for Drammensfjorden. For å følge utviklingen i Drammensfjorden, samt å få klarlagt potensialet for å få redusert miljøgiftinnholdet i ene via naturlig ering er det i regi av fylkesmannen i Buskerud og Miljødirektoratet igangsatt et overvåkningsprogram ( 3.2 Suksesskriterier for gjennomførte tiltak i Gilhusbukta I 2008 ga Miljødirektoratet tillatelse til tiltak i sjø i Gilhusbukta. For gjennomføring av mudring i sjø ble det stilt som krav i tillatelsen av 2. februar 2008 at forurensede er i tiltaksområdet ikke skulle ha konsentrasjoner av PAH 16 over 500 mg/kg etter mudring. Det ble også stilt som krav at masser med PAH-konsentrasjoner større enn 2 mg/kg skulle tildekkes med minimum 20 cm knust kalkstein i fraksjon 0-20 mm, og deretter med et minimum cm tykt lag med kalkstein for å hindre erosjon. I tillegg ble det stilt som krav at utlekking av PAH fra tiltaksområdet totalt skulle være maksimalt 10 g/år. 4 Datagrunnlag for risikovurderingen Miljødirektoratets risikoveileder anbefaler at risikovurderingen baserer seg på prøver av det bioaktive laget, vanligvis øverste 5-10 cm. I Gulhusbukta er det tatt prøver av de øverste 10 cm av ene. Risikovurderingen bygger på resultater fra undersøkelser av stoffkonsentrasjoner i er, vannsøyle, porevann og biota gjennomført og redegjort for i rapportene som vist i tabell 4.1 under. Tabell 4.1: Oversikt over datagrunnlag om er, vann, porevann og biota som er benyttet i risikovurderingen. Prøvetype Undersøkelse Antall Referanser Sedimentprøver, d = 0-0,1 m PAH-analyse 100 Multiconsult-undersøkelse 2013 /2/ Multiconsult-undersøkelse 2012 /1/ Sluttrapport 2010 /3/ Innhold av TOC 3 Multiconsult-undersøkelse 2013 /2/ Korngraderings 5 Multiconsult-undersøkelse 2013 /2/ Porevann PAH-analyse 8 Multiconsult-undersøkelse 2012 /1/ Multiconsult-undersøkelse 2005 /5/ Vannprøve PAH-analyse 15 Multiconsult-undersøkelse 2013 /2/ Ren Drammensfjord /4/ Biota Hel-test PAH-analyse (Undersøkelse av strandkrabbe (Carcinus maenas) i 2009 og 2011) Helstest med fjæremark (Arenicola marina) 2 Ren Drammensfjord /4/ 18 Multiconsult-undersøkelse 2005 /5/ RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 29

13 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no For vannprøvene er både prøver tatt nær bunnen (0-3 m over bunnen) og prøver tatt i øvre lag av vannmassene (2-5 m under vannoverflaten) benyttet, da risikovurderingen gjøres for hele vannvolumet. Det er liten forskjell i påviste PAH-konsentrasjoner i dype og grunne prøver. Informasjon om båttrafikk i området er hentet fra risikovurderingen som ble utført i 2012 /5/. 5 Risikovurdering trinn 1 I det etterfølgende er det gjort en risikovurdering for hele tiltaksområdet (60 daa). Risikovurderingen er utført i henhold til Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sjøbunn, Risikovurdering av forurenset,ta 2808/2011, revisjon 1, august 2012 /7/. Trinn 1 i risikovurderingen har som formål å raskt kunne skille områder med ubetydelig risiko fra de som bør vurderes videre. I Trinn 1 sammenlignes måledata fra et med grenseverdier for økologiske effekter ved kontakt med et, og det vurderes om ene utgjør en potensiell risiko for økologiske effekter av stoffene. Grenseverdiene i Trinn 1 tilsvarer grensen mellom klasse II og III i den reviderte versjonen av Miljødirektoratets klassifisering av miljøkvalitet for marine er med hensyn på miljøgifter (Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 /8/). Hvis én eller flere av grenseverdiene overskrides i én eller flere av prøvene, vurderes den potensielle risikoen av ene som ikke ubetydelig og Trinn 2 i risikovurderingen bør gjennomføres. 5.1 Forutsetninger For å kunne gjennomføre risikovurdering trinn 1 må det finnes pålitelige tall for miljøgiftkonsentrasjonene fra flere prøvepunkter i det aktuelle området. Iht. veilederen skal det i et område grunnere enn 20 m tas blandprøver fra minimum fem stasjoner, hvor hver stasjon maksimalt kan representere m 2 bunn. For større områder økes antall prøvepunkter med én prøve per m 2. Fra tiltaksområdet i Gilhusbukta foreligger det totalt prøver fra 100 prøvestasjoner (prøver fra sluttrapport etter tiltak og fra de supplerende undersøkelsene i 2012 og 2013). Tiltaksområdet har et areal på ca m 2. Dermed oppfyller antall prøvepunkter i disse områdene kravet satt i Miljødirektoratets veileder (TA-2802/2011) /7/. I det etterfølgende er det gjort en trinn 1-risikovurdering for tiltaksområdet. Der det ikke er påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er en konsentrasjon lik halvparten av deteksjonsgrensen benyttet i beregningene. I tillegg til konsentrasjon av miljøgifter i ene anbefales det for en trinn 1-vurdering å undersøke enes generelle toksisitet ved toksisitetstester av porevann og/eller ekstrakt. Dette er ikke gjort for ene i Gilhusbukta, men dette vurderes likevel ikke å ha innvirkning på konklusjonen av trinn 1-risikovurderingen. 5.2 Resultater Trinn 1-risikovurdering Resultatene av analysene er sammenlignet med trinn 1-grenseverdier og resultatet er vist i tabell 5.1. Som det framgår av tabellen overskrider innholdet av alle de 16 PAH-forbindelsene grenseverdiene, både for maksimalkonsentrasjoner og for middelkonsentrasjoner. For middelkonsentrasjonene varierer overskridelsen fra 3 til 802 ganger grenseverdien, lavest for dibenzo(a,h)antracen og høyest for antracen. Gilhusbukta kan ikke friskmeldes etter Trinn 1 av risikovurderingen RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 29

14 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no Tabell 5.1: Målte konsentrasjoner sammenlignet med Trinn 1 grenseverdier. Målt konsentrasjon Antall prøver C sed, max C sed, middel Trinn 1 grenseverdi (mg/kg) Målt konsentrasjon i forhold til trinn 1 grenseverdi (antall ganger): Stoff (mg/kg) (mg/kg) Maks Middel Naftalen , , ,66 345,34 Acenaftylen , , ,24 299,56 Acenaften , , ,00 156,24 Fluoren , , ,00 118,32 Fenantren , , ,00 200,07 Antracen , , ,06 802,14 Fluoranten , , ,18 399,17 Pyren , , ,14 166,79 Benzo(a)antracen , , ,00 324,33 Krysen , , ,86 51,02 Benzo(b)fluoranten , , ,33 52,99 Benzo(k)fluoranten , , ,62 31,14 Benzo(a)pyren ,6425 0, ,67 34,86 Indeno(1,2,3-cd)pyren , , ,62 137,37 Dibenzo(a,h)antracen , ,59 123,73 3,17 Benzo(ghi)perylen , , ,38 293,52 6 Risikovurdering trinn 2 Trinn 2 av risikovurderingen har som mål å bedømme om risikoen for miljø- og helsemessig skade fra ene i et område er akseptabel eller ikke. Dette vurderes i forhold til den risikoen ene utgjør sammenlignet med fastsatte miljømål og tilhørende akseptkriterier for området. Trinn 2-risikovurderingen omfatter tre uavhengige vurderinger: Risiko for human helse Risiko for effekter på økosystemet Risiko for spredning av miljøgifter Risikovurderingen i trinn 2 baserer seg på estimater av sannsynlig spredning av miljøgiftene via ulike transportveier, biotilgjenglighet og effekter. Grunnlaget for estimatene er allmenne sjablongverdier for målestørrelser, konstanter og koeffisienter. Dersom stedegne verdier finnes brukes disse i en trinn 3-vurdering. I dette tilfellet er det stedegne verdier for: miljøgiftinnholdet i enes porevann miljøgiftinnhold i sjøvann miljøgiftinnhold i er miljøgiftinnhold i biota (strandkrabbe) økotoksikologisk effekt (heltest) Resultatene sammenlignes med grenseverdier for effekter på økosystemet og på human helse, som er de samme som ligger til grunn for grenseverdiene i trinn 1. Tolkning av resultatene fra trinn 2 vil være avhengig av miljømålet for området samt nåværende og planlagt bruk. Resultatene av risikovurderingen angir områder med akseptabel risiko (tiltak ikke nødvendig) og områder som det må utarbeides tiltaksplan for RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 29

15 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no De fleste resultatene vist i dette kapittelet er basert på beregninger med gjennomsnittlige konsentrasjoner (middelverdi) fra gjeldende område. Detaljerte beregningsutskrifter er vist i vedlegg 1-1b. Vedleggene viser også resultatene av beregninger av spredning og risiko for human helsebasert på de maksimale stoffkonsentrasjoner i hvert område. 6.1 Forutsetninger Tiltaksområdet som overskrider grenseverdiene i trinn 1-risikovurderingen er grunnere enn 20 m og har et totalt areal på ca m 2. Vannvolumet over et er beregnet som gjennomsnittlig dyp multiplisert med arealet. Et dyp på 8 m gir et vannvolum på ca m 3. Sjøområdene like utenfor Gilhusbukta ligger mot Drammensfjorden hvor det er antatt at det er relativt god sirkulasjon av vann ut i fra fjordens beskaffenhet. Basert på disse opplysningene er det antatt at vannmassene i Gilhusbukta har en oppholdstid på noen dager (inntil en uke). Bioakkumuleringsfaktorer Det er ikke utført bioakkumuleringstester så sjablongverdiene oppgitt i beregningsverktøyet er benyttet. Porevannskonsentrasjoner Resultatene fra kjemiske analyser på utpresset porevann (C pv ) fra 4 prøver tatt i Gilhusbukta i 2005 /5/, samt fra fire prøver fra den supplerende undersøkelsen i 2012 /1/ er benyttet i beregningene. To av prøvene som ble undersøkt i 2012 inneholdt fri fase tjære (prøve 3+4 og 30+31). Ikke uventet viser disse to prøvene mye høyere konsentrasjoner av PAH i porevannet enn de øvrige prøvene, se figur 6.1 og tabell 6.1. Disse prøveresultatene får derfor stor påvirkning i spredningsberegningene, og dersom hele området vurderes under ett så vil spredningen bli overvurdert. I spredningsberegningen er tiltaksområdet derfor delt i et hot spot-område på m 2 der disse porevannskonsentrasjonene er benyttet, mens de øvrige porevannskonsentrasjonene er benyttet i spredningsberegningen for resten av området på m 2. Der det ikke ble påvist porevannskonsentrasjoner av enkeltforbindelser over analysens deteksjonsgrense, er porevannskonsentrasjonen satt lik halvparten av deteksjonsgrensen. De målte porevannskonsentrasjonene er sammenlignet med grenseverdier for økologisk risiko kalt PNEC w (predicted no effect concentration in water, her porevann). Disse grenseverdiene er sammenfallende med grensen mellom tilstandsklasse II og III for sjøvann gitt i veileder TA-2229/2007 /8/. Toksisitetstester I følge risikovurderingen skal det gjennomføres en hel toksisitetstest i trinn 2 av risikovurderingen. I 2005 ble det utført heltest (Arenicola marina) på 18 prøver fra tiltaksområdet. Resultatene fra denne undersøkelsen er benyttet i risikovurderingen. Sedimentfeller I undersøkelsen i 2013 ble det plassert ut to feller. Disse stod ute i fem uker fra begynnelsen av juni til litt ut i juli. I partiklene som ble samlet opp i fellene ble benso(ghi)perylen påvist i tilstandsklasse III, mens alle de øvrige PAH-forbindelsene ble påvist i tilstandsklasse I-II. Innhold av sum PAH 16, tilsvarte tilstandsklasse II /2/. Sammenlignet med resultater fra Gil 4 i overvåkningsprogrammet for indre Drammensfjorden viser undersøkelsene fra 2013 generelt konsentrasjoner på samme nivå eller lavere enn i Gil RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 29

16 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no Figur 6.1: Resultat av PAH-analyser av porevann /1, 5/. Tabell 6.1: Resultater av porevannsanalyser utført i 2005 og 2012 /1, 5/ Prøve Prøve Prøve Prøve Naftalen 0, , , , ,100 0, , ,00014 Acenaftylen 0, , , , ,250 0, , ,00036 Acenaften 0, , , , ,370 0, , ,00079 Fluoren 0, , , , ,350 0, , ,00067 Fenantren 0, , , , ,760 0, , ,00100 Antracen 0, , , , ,180 0, , ,00170 Fluoranten 0, , , , ,400 0, , ,01800 Pyren 0, , , , ,300 0, , ,01300 Benzo(a)antracen 0, , , , ,130 0, , ,00280 Krysen 0, , , , ,096 0, , ,00210 Benzo(b)fluoranten 0, , , , ,059 0, , ,00170 Benzo(k)fluoranten 0, , , , ,042 0, , ,00088 Benzo(a)pyren 0, , , , ,086 0, , ,00200 Indeno(1,2,3-cd)pyren 0, , , , ,048 0, , ,00100 Dibenzo(a,h)antracen 0, , , , ,011 0, , ,00024 Benzo(ghi)perylen 0, , , , ,039 0, , ,00084 ΣPAH 16 i porevannet 0, , , , ,221 0, , ,04722 ΣPAH 16 i prøven 6,41 2,47 6,74 66, Prøvene inneholdt tjære i fri fase. mg/l mg/kg RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 29

17 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no Skipsanløp Det er bare i havnebasseng som er grunnere enn 20 m at det foregår oppvirvling av fra skipspropeller, eller grunnere enn 15 m for småbåter (faktaboks 6 i Miljødirektoratets veileder TA 2802/2011 /7/). Hele Gilhusbukta er grunnere enn 15 m, hvilket innebærer at det i hele tiltaksområdet kan foregå oppvirvling av finstoff som følge av båttrafikk. Hovedandelen av båtanløp i bukta er antakelig av småbåter da det ligger en småbåthavn med båtplass til om lag 30 båter innerst i bukta. Det anslås om lag 200 årlige anløp til denne småbåthavnen. I tillegg til småbåttrafikken anløper et cargo-skip (Leca Nord) kaien øst i bukta 1-2 ganger månedlig i sommerhalvåret. Båten er 50 m lang, 9 m bred, og veier 500 tonn. Lengste seilingstraselengde er beregnet til ca. 400 m fra sørenden av tiltaksområdet og inn til småbåthavnen. I følge de supplerende undersøkelsene utført av Multiconsult i 2013 består ene på sjøbunnen hovedsakelig av sandig silt og silt. Jamfør faktaboks 6 i veilederen /7/ gir dette en mengde oppvirvlet masse per skipsanløp på ca. 125 kg per anløp for småbåthavn og ca. 820 kg per anløp for industrihavn. Hvert anløp av cargo-skipet tilsvarer da ca. 6,5 anløp av småbåter, og i beregningsverktøyet er det tatt utgangspunkt i småbåttrafikk, men antall anløp av cargo-skipet (12 per år) er omregnet til småbåtanløp (78) for at oppvirvlet mengde finstoff skal bli representativ. Andelen finstoff i ene (< 2 μm) er satt til 6,4 % basert på resultatene fra undersøkelsen i Konsentrasjon av totalt organisk karbon (TOC) er satt til 1,77 % (gjennomsnitt av tre overflateprøver fra undersøkelsen i 2013). Regnearket med alle regneoperasjonene som er utført i henhold til risikoveilederen er vist i vedlegg 1-1b og 2-2a. 6.2 Trinn 2A risiko for human helse Human helserisiko må vurderes ut fra hvordan et risikoområde brukes: rekreasjon, fangst av fisk og skalldyr osv. Eksponeringsveier er via konsum av fisk og skalldyr, samt inntak av og kontakt med og vann. Dette benyttes for å beregne en livstidsbelastning som sammenlignes med maksimal akseptabel risiko for human helse. Ved å anta at man er barn i 6 år og voksen i 64 år, beregnes en total livstidsdose som gir gjennomsnitt livstid daglig eksponering, i veilederen kalt DOSE. DOSE kan så sammenlignes med gitte grenseverdier for maksimal tolerabel risiko (MTR) for human helse og tolerabelt daglig inntak (TDI). MTR og TDI defineres som den mengde av et visst stoff ethvert menneske kan eksponeres for eller innta daglig gjennom hele livet uten signifikant helserisiko. I veilederen er den laveste av de to verdiene (MTR eller TDI) valgt for å finne grenseverdi for human risiko. Siden mennesker blir utsatt for forurensninger også fra andre kilder enn er, er det satt at maksimalt 10 % av den totale eksponeringen et menneske kan utsettes for kan komme fra relatert eksponering. Derfor sammenlignes eksponeringsdosen med MTR/TDI 10 % Beregning av akseptkriterier for human risiko Risikovurderingen for human helse skal omfatte de eksponeringsveier som er relevante for nåværende og fremtidig arealbruk av det aktuelle området. Arealbruken i Gilhusbukta er hovedsakelig havn/industri og småbåthavn, og dermed er følgende eksponeringsveier aktuelle for vurdering av risiko for human helse: inntak (konsum) av fisk og skalldyr, oralt inntak av overflatevann, RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 29

18 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no oralt inntak av partikulært materiale hudkontakt med overflatevann. Av disse er konsum av fisk og skalldyr den mest betydningsfulle. Eventuell hudkontakt med tjære/tjæreforurenset er ikke aktuell spredningsvei ut fra arealbruken. Miljødirektoratets risikoveileder har standardverdi på ca 1 kg/uke for konsum av fisk og skalldyr fra stedet som skal risikovurderes. Dette synes høyt i dette tilfellet, når en tar i betraktning at Gilhusbukta er relativt liten, og fiskefangst (fritidsfiske) og inntak ikke kan sammenlignes med det som kan være tilfellet for et større fjordområde. Det er også kostholdsråd, og omsetningsforbud for usløyet fisk i Drammensfjorden (hele området innenfor Moss/Horten). Med denne begrunnelse er inntaket av fisk og skalldyr fra Gilhusbukta redusert til 1/10 av standardverdien i risikoveilederen, dvs. 100 g pr uke. Deler av Gilhusbukta benyttes til småbåthavn. Eksponeringstid og inntak av og hudkontakt med sjøvann og partikulært materiale er i risikovurderingen redusert til 1/3 av standardverdi. Bading vil ikke være aktuelt fra småbåthavna. Inngangsparametre som er benyttet for å beregne human eksponering er vist i vedlegg 1. I resultattabell 3 i vedlegg 1 er det vist beregnet total livstidsdose (DOSE maks og DOSE middel ) for PAH for Gilhusbukta. For de stoffene der det finnes en grense for human risiko (MTR/TDI 10 %) viser tabellen hvor mye den beregnede livstidsdosen overskrider denne grensen (når inntak av fisk og skalldyr er med som aktuell eksponeringsvei) Vurdering av human eksponering Beregningene viser at med de aktuelle eksponeringsveiene så overskrider ingen av PAHforbindelsene total livstidsdose. Med den aktuelle arealbruken utgjør derfor den gjenværende forurensningen ingen fare for human helse. 6.3 Trinn 2B - risiko for økosystemet Risiko for økosystemet vurderes som følger: Bedømme risiko for effekter av direkte kontakt med et. Dette skjer ved å sammenligne målte konsentrasjoner og målte eller beregnede porevannskonsentrasjoner med grenseverdiene mellom Miljødirektoratets Klasse II og III for henholdsvis marine er og sjøvann. I tillegg vurderes resultatene fra heltester og toksisitetstester. Bedømme risiko for effekter på organismer i vannmassene over et på grunnlag av estimerte miljøgiftkonsentrasjoner i vannet, i forhold til grenseverdiene for Miljødirektoratets Klasse II og III for sjøvann. Eventuell toksisitetstest for porevann skal også være en del av vurderingsgrunnlaget. Grenseverdiene mellom Klasse II og III har som mål å beskytte minst 95 % av artene i et økosystem, selv ved lengre tids eksponering. Grenseverdiene er imidlertid utledet uten å regne med et eventuelt samvirke mellom stoffene. Videre kan ikke 95 % -målet verifiseres for andre enn de stoffene der virkningen på et stort antall arter er kjent. Det er viktig å få et mål på om miljøgiftene i et virkelig gir effekter. Toksisitetstestene vil gi et uttrykk for den samlede virkningen av forurensningsstoffene som er til stede. I risikovurderingen må derfor risiko basert på konsentrasjoner og på resultater fra toksisitetstester veies mot hverandre RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 29

19 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no Beregning av risiko for økosystemet i ene For å vurdere hvilken effekt gjenværende forurensning har på økologi er målte porevannskonsentrasjoner sammenlignet med PNEC w (predicted no effect concentration) grenseverdier. Det er målt porevannskonsentrasjoner i ene i fire prøver fra undersøkelsen i 2005 og i fire prøver fra den supplerende undersøkelsen i Gjennomførte porevannsmålinger fra 2005 antas å kunne representere gjennomsnittlig porevannskonsentrasjon i hele tiltaksområdet med unntak av hot spot-området ( Rute ). To av de fire porevannsprøvene fra 2012 (prøve 3+4 og 30+31) er av prøver der det ble observert fri fase tjære. Disse antas å kunne representere hot spotområdet. Sammenligningen med grenseverdi for økologisk risiko, PNEC w, viser midlere målte porevannskonsentrasjon overskridelse for alle de 16 PAH-forbindelsene. Overskridelsen varierer fra 13 til ganger, lavest for acenaften og høyest for indeno(1,2,3-cd)pyren (resultattabell 4 i vedlegg 1). Dersom en tar bort de to porevannsprøvene fra er i områder med fri fase tjære (prøve 3+4 og 30+31) så er det 11 av de 16 PAH-forbindelsene som overskrider grenseverdien, og overskridelsen varierer fra 2-97 ganger, lavest for dibenzo(a,h)antracen og høyest for indeno(1,2,3-cd)pyren Beregning av risiko for økosystemet i vannmassene For å bedømme risiko for effekter på organismer i vannmassene over ene trengs det enten målte eller beregnede konsentrasjoner av miljøgiftene i vannmassene. Disse konsentrasjonene sammenlignes så med grenseverdiene for Klasse II og III for sjøvann (veileder TA-2229/2007 /8/). Målte sjøvannskonsentrasjoner antas å kunne representere en middelverdi av hele tiltaksområdet, inkludert hot spot-området, da det også er tatt prøver i dette området (0,5 m over bunnen). Også vannprøver tatt ca. 2 m under vannoverflaten er tatt med i risikovurderingen, da denne gjøres for hele vannvolumet. Målte konsentrasjoner av PAH-forbindelser i sjøvannet i det undersøkte området, er sammenlignet med grenseverdi for økologisk risiko, PNEC w, og viser at det ikke er overskridelser for middelkonsentrasjoner, mens maksverdier av fire av PAH-forbindelsene overskrider grenseverdien (1,2-2,9 ganger), (resultattabell 6, vedlegg 1). Beregnede sjøvannskonsentrasjonene er høyere enn de målte. Av de beregnede sjøvannskonsentrasjonene overskrider ti av PAH-forbindelsene, og overskridelsen er på inntil 30,2 ganger PNEC w. Dette antas å skyldes sikkerhetsfaktorer som er lagt inn i beregningsverktøyet Vurdering av økologisk risiko For å avdekke mulige gifteffekter av stoffer som ikke inngår i det kjemiske analyseprogrammet og samvirkende effekter av flere stoffer, skal det gjennomføres generelle toksisitetstester. Testene skal fortrinnsvis gjøres på hver stasjon som for de kjemiske analysene, men for relativt homogene bunnområder sier veilederen at det vil være tilstrekkelig å gjennomføre testene på en blandprøve fra delområdet grunnere enn 20 m. I Gilhusbukta er det ikke utført trinn 1-toksisitetstester, men i 2005 ble det utført heltester med fjæremark (Arenicola marina) på prøver fra 18 stasjoner. Resultatene viste at ene generelt ikke var attraktive som føde for Arenicola marina. Sedimentene var imidlertid ikke dødelige for fjæremarken innenfor den standardiserte perioden på 10 døgn. Det ble heller ikke observert at marken unngikk å grave seg ned i et, men resultatene viser at dyrelivet i et kan påvirkes ved at dyr vil unngå å leve der /5/ RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 19 av 29

20 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no 6.4 Trinn 2C risiko for spredning fra et Transport av miljøgiftene fra et til vannmassene skjer ved følgende prosesser: 1) diffusjon/biodiffusjon (F diff ), 2) transport av partikkelbundne stoffer via oppvirvling/erosjon (F skip ), og 3) opptak i bunnlevende dyr som deretter spises av fisk og andre dyr (F org ). Det finnes ikke grenseverdier for spredning. Det er spredningens konsekvens gjennom forringelse av vannkvaliteten i nærliggende områder som er vesentlig, og den vil som oftest være i form av uønsket akkumulering i fisk og skalldyr. Beregnet totaltransport ut av et område kan sammenlignes med beregnet transport ut av et tenkt område som akkurat tilfredsstiller grenseverdiene for akseptabel risiko. En måte å sette akseptverdi for spredning kan da være at spredningen ut fra et område ikke skal overstige spredningen fra et slikt tenkt område med mer enn x prosent Spredning av PAH Beregnet spredning av de ulike PAH-forbindelsene gitt som mg/m 2 /år for de ulike spredningsmekanismene er vist i resultattabell 2a i vedlegg 1a og 1b. Spredning av forurensning er beregnet separat for hot spot-området ute i bukta og for resten av tiltaksområdet. Dette både fordi de høye konsentrasjonene i hot spot-området påvirker middelkonsentrasjonen for hele området, og fordi beregningene viser at i hot spot-området dominerer diffusjonen så mye at dette gir urealistisk høy utlekking for hele området dersom det ses under ett. I hot spot-området er diffusjon den dominerende spredningsveien for alle PAH-forbindelsene (figur 6.1), mens i resten av tiltaksområdet er alle de tre spredningsvegene representert og varierer for de ulike PAH-forbindelsene avhengig av løseligheten og biotilgjengeligheten for disse (figur 6.2). I hot spot-området er for øvrig faktoren for diffusjonshastighet som følge av bioturbasjon redusert fra standardverdien 10 til 3 da det antas at dette området er så forurenset at det er lite bunndyr i området, og diffusjon som følge av bioturbasjon vil dermed være liten. Beregningene viser at utlekkingen av PAH ved diffusjon sannsynligvis r større fra hot spot-området enn fra hele resten av tiltaksområdet, selv om hot spot-området utgjør bare ca. 3,3 % at det totale området (se tabell 6.2). Total spredning fra hot spot-området er beregnet til ca. 5,7 kg PAH 16 per år (hovedsakelig ved diffusjon), mens total spredning fra resten av området beregningsmessig utgjør ca. 9,3 kg/per per år. Tabell 6.2: Beregnet spredning av PAH basert på midlere konsentrasjoner i ene. Utlekking (diffusjon) [g/år] Total spredning [kg/år] Hele tiltaksområdet minus hot spot ( m 2 ) ,3 Hot spot (2 000 m 2 ) ,7 Krav i tillatelsen RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 20 av 29

21 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no Figur 6.1: I hot spot-området vil diffusjon være den dominerende spredningsveien. Figuren viser prosentvis fordeling av spredningsmekanismer (midlere verdier) for PAH-forbindelser. Figur 6.2: Prosentvis fordeling av spredningsmekanismer (midlere verdier) for PAH-forbindelser når en ser bort fra hot spot-området og porevannsmålinger i områder med fri fase tjære Vurdering av spredning Beregningene viser at tillatt spredning dvs. en spredning beregnet med utgangspunkt i et innhold tilsvarende grenseverdiene i Trinn 1, er overskredet for midlere konsentrasjoner av alle de 16 PAHforbindelsene. Det konkluderes også med at det foregår til dels betydelig spredning av PAHforbindelser. Totalt er det beregnet en årlig spredning av PAH 16 på ca. 15 kg Tømming av miljøgifter fra det bioaktive laget Veilederen anbefaler å gjøre noen enkle kontroller på at beregnet spredning er sannsynlig. Dette kan gjøres ved å benytte fluksberegningene til å anslå hvor raskt ets lager av miljøgifter vil tømmes. Mengden miljøgifter som netto tapes årlig fra ene bør kun være en liten brøkdel av lageret. Hvis ikke ville ene allerede vært tømt for miljøgifter. Er tømmingstiden lav kan dette skyldes at beregnet spredning er overestimert eller at sjøbunnen tilføres en betydelig mengde RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 21 av 29

22 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no nye miljøgifter gjennom asjon. Tømmingstider på over 100 år anses som rimelige tømmingstider. Fluksen ut av ene kan likevel være overestimert i forhold til lokale forhold. Tømmingstiden for PAH-forbindelsene i tiltaksområdet utenfor hot spot-området er beregnet til år, mens den i hot spot-området varierer fra 68 til 273. I hot spot-området er de laveste tømmingstidene funnet for PAH-forbindelsene med lavest K d -verdi, det vil si de mest vannløselige forbindelsene (tømmingstid på år). I resten av området er de høyeste tømmingstidene funnet for disse stoffene ( ). Sedimentfellene tyder på at det foregår lite ny tilførsel, og resultatet kan derfor tyde på at spredningen kan være noe overestimert, i alle fall for noen av PAH-forbindelsene. 6.5 Konklusjon trinn 2 risikovurdering Beregningen viser at det årlig kan spres totalt ca. 15 kg PAH 16 fra området. En del av den beregnede spredningen som skyldes skipsoppvirvling antas å være knyttet til partikler som kan reere i området. Så langt vi kjenner til finnes det ingen allmenne eller lokale akseptgrenser som spredningen kan vurderes opp mot, men de beregnede spredningsmengdene er høye. Vurdering av risiko for human helse viser at de forurensede ene i tiltaksområdet ikke utgjør en fare for human helse. Vurdering av risiko for økosystemet viser at beregnet midlere porevannskonsentrasjon for alle de 16 PAH-forbindelsene overskrider grenseverdiene for økologisk risiko (PNEC w ) som er lik øvre grenseverdi for klasse II for sjøvann (Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 /8/) (resultattabell 4, vedlegg 1). Beregningene viser også at tillatt spredning, dvs. en spredning beregnet med utgangspunkt i et innhold tilsvarende grenseverdiene i Trinn 1, overskrides for midlere konsentrasjoner av alle de 16 PAH-forbindelsene. Når en sammenligner resultatene av risikovurderingen med de langsiktige miljømålene for Drammensfjorden, så kan en ikke konkludere med at disse er nådd for Gilhusbukta. Vilkårene i tillatelsen fra 2008 er heller ikke nådd. For å nå miljømålene må det gjennomføres ytterligere tiltak. 7 Tiltaksbehov Gjennomført risikovurdering viser at gjenværende forurensning i Gilhusbukta utgjør en uakseptabel risiko for spredning av forurensing og for de økologiske forholdene i ene. For å redusere denne risikoen må det gjennomføres tiltak. 7.1 Aktuelle tiltaksmetoder Tiltaket må omfatte fjerning eller isolering av de forurensede ene i hele eller deler av tiltaksområdet Mudring Undersøkelsene som ble utført i 2013 tyder på sterkt forurensede PAH-er til minst 1 m dybde sentralt i tjærebekken. Det kan også være dypere noen steder. I 2009 ble mudringen avsluttet uten at miljømålet var nådd. Det var flere grunner til dette, men én av grunnene var at topografien på sjøbunnen ble så bratt og ujevn etter gjentatte ganger med mudring at mudringsfartøyet kjørte seg fast. Dersom en skal mudre videre til minst 1 m dybde antas dette å gi samme utfordringer for sugemudringsutstyret som ble benyttet i 2009, og det er derfor stor sannsynlighet for at dette ikke lar seg gjennomføre med dette utstyret. I tillegg vil en ha utfordringer knyttet til stabilitet av mudreskråninger. Hvis disse blir for bratte så vil omkringliggende er rase inn i mudretrauet. Rent praktisk vil en også ha en utfordring med å få avvannet mudrings RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 22 av 29

23 Gilhusbukta - Forurensede er Risiko- og tiltaksvurdering multiconsult.no massene da avvanningsbassenget som ble benyttet i 2009 ikke eksisterer lenger. Sugemudring medfører alltid at mye vann mudres sammen med ene, og en god og effektiv mulighet for avvanning er derfor en forutsetning. Det må derfor finnes alternative løsninger som for eksempel tankbåt med renseanlegg. Alternative mudringsmetoder til sugemudring vil være grabbmudring eller bakgraver med lokk. Disse mudringsmetodene medfører ikke de samme vannmengdene som sugemudring, men vil etter vår vurdering medføre større fare for spredning av forurensning når mudringsmassene løftes opp gjennom vannsøylen. Mudring innenfor en siltgardin vil kunne begrense en slik spredning så lenge en klarer å få en siltgardin til å henge på plass. Forurensede er som reerer innfor siltgardinen må remudres. Grabbmudring og mudring med bakgraver vil ha de samme utfordringene som sugemudring når det gjelder stabilitet av mudringsskråninger, og man må påregne at også deler av tilliggende områder må mudres for å få stabile skråninger. Oppsummert vil mudring av de mest forurensede ene medføre mudring av et ukjent volum er, avhengig av mudringsmetode vil det enten bli store mengder vann å håndtere eller det er stor fare for at mudringsmetoden vil kunne føre til spredning av forurensning under gjennomføring. Siden omfang av nødvendig mudring ikke er mulig å forutsi er også kostnadene ukjente, men det vil uansett beløpe seg til store summer Tradisjonell tildekking I stedet for mudring kan de forurensede ene dekkes til. En metode som har vært benyttet som tiltak mot forurensede er er tradisjonell tildekking. Dette innebærer tildekking med egnede mineralske masser i tilstrekkelig tykkelse til å isolere massene. Formålet med tildekkingen er at den skal hindre spredning og transport av miljøgifter fra ene og til omgivelsene, samt være en fysisk barriere slik at levende organismer ikke kommer i kontakt med det forurensede et. En ulempe med tradisjonell tildekking kan være at det krever ganske mye masser, og at vekten av disse massene kan medføre setninger i de underliggende ene med tilhørende utpressing av forurenset porevann. Det er stor sannsynlighet for at utpressingen av porevann stedvis kan dra med seg fri fase tjære mot overflaten. En fordel med tradisjonell tildekking er at det er en godt utprøvd metode som lar seg gjennomføre med relativt enkle virkemidler og relativt rimelige. Metoden vil kunne anvendes enten Gilhusbukta skal fylles ut eller ikke, men dersom det blir fylt ut med stein så vil vekten av denne steinfyllinga blir avgjørende når det gjelder setninger og utpressing av porevann Tynntildekking med aktivt materiale En metode som er prøvd ut i senere tid er tynntildekking med aktivt materiale. Da legges det ut et tynt tildekkingslag på anslagsvis 5 cm eller mindre, som over tid vil blandes inn i de stedlige ene ved bioturbasjon. Hensikten med det aktive materialet er at dette skal redusere konsentrasjonen av miljøgifter i porevannet i ene gjennom å binde disse til det aktive materialet. De aktive materialene kan for eksempel være kalk, olivin eller aktivt karbon. Når miljøgiftene er bundet, er de ikke tilgjengelige for opptak i organismer eller transport ut av et. Dersom en finner det rette materialet, så er det ventet at et aktivt materiale vil kunne binde forurensningen bedre enn tradisjonell tildekking. Disse materialene er imidlertid svært kostbare i forhold til tradisjonelle mineralske masser. Selv om mengden masser som benyttes er langt mindre, RIGm-RAP-005-REV oktober 2013 / Revisjon 00 Side 23 av 29

GRUNNUNDERSØKELSE MILJØTEKNISK. ROM Eiendom AS - Brakerøya PRØVETAKING OG RISIKOVURDERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER

GRUNNUNDERSØKELSE MILJØTEKNISK. ROM Eiendom AS - Brakerøya PRØVETAKING OG RISIKOVURDERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER 17.11.2015 PRØVETAKING OG RISIKOVURDERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER ROM Eiendom AS - Brakerøya MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sendt til: ROM Eiendom AS v/ Lise Kristin Sunsby Rapportnummer 0850910005-6

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN

Detaljer

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt Side 1 av 5 Fra: Hammer, Ragnhild Marie[Ragnhild.Marie.Hammer@arendal.kommune.no] Dato: 14:38:41 Til: FMAA Postmottaket Tittel: Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015? Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA

PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA APRIL 2014 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA RISIKOVURDERING TRINN 1 OG 2 DELRAPPORT A039511-5 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

NOVEMBER 2017 HAVSTADODDEN AS HAVSTADODDEN OG HAUODDEN SEDIMENTUNDERSØKELSER OG RISIKOVURDERING

NOVEMBER 2017 HAVSTADODDEN AS HAVSTADODDEN OG HAUODDEN SEDIMENTUNDERSØKELSER OG RISIKOVURDERING NOVEMBER 2017 HAVSTADODDEN AS HAVSTADODDEN OG HAUODDEN SEDIMENTUNDERSØKELSER OG RISIKOVURDERING ADRESSE COWI AS Tordenskjolds gate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2017 HAVSTADODDEN

Detaljer

Forurensingsstatus i Bergen havn

Forurensingsstatus i Bergen havn Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Miljømål... 4 3. Vurdering av tiltaksomfanget... 5 3.1 Vurdering i forhold til kommunens miljømål... 5 3.2 Tiltaksomfang i forhold til utførte risikovurderinger...

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Figur 1 Reguleringsplan for Levanger brygge 1.1 Områdebeskrivelse og grunnforhold Planområdet består av utfylt grunn. Utfyllingen av Levanger havn er blitt utført etappevis og over lang tid. Løsmassene

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Kystverket v. Hilde Dolva Fra: Norconsult v. Gunn Lise Haugestøl Dato: 2011-06-06 Resultat av ny prøvetaking av sedimentet utenfor Langesund Bad, mai 2011 Bakgrunn På oppdrag fra Kystverket er det

Detaljer

HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER

HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Oppdragsgiver Hammerfest kommune Rapporttype Miljøteknisk rapport 2013-01-10 HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 2 (39) HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ Oppdragsgiver Helgeland Eiendom Båsmo AS Rapporttype Forurensede sedimenter i Båsmosjyen HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune R A P P O R Risikovurdering av forurenset sediment T Rådgivende Biologer AS 2581 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering

Detaljer

Miljøteknisk rapport sediment

Miljøteknisk rapport sediment Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020

Detaljer

Damsgårdsveien Tillatelse med vilkår for peling i sjø gjennom tildekkingslag

Damsgårdsveien Tillatelse med vilkår for peling i sjø gjennom tildekkingslag Saksbehandler, telefon Magne Nesse, 5557 2335 Vår dato 02.10.2018 Deres dato 01.10.2018 Vår referanse 2018/12228 461.5 Deres referanse BOB Eiendomsutvikling AS Brevet sendt pr epost: kenneth.mikkelsen@bob.no

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Rapport. Ålesund kommune. OPPDRAG Aspevågen, Ålesund Biologiske effekter av sedimentforurensning. EMNE Risikovurderinger og tiltaksforslag

Rapport. Ålesund kommune. OPPDRAG Aspevågen, Ålesund Biologiske effekter av sedimentforurensning. EMNE Risikovurderinger og tiltaksforslag Rapport Ålesund kommune OPPDRAG Aspevågen, Ålesund EMNE Risikovurderinger og tiltaksforslag DOKUMENTKODE 415512-RIGm-RAP-002-rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette

Detaljer

AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND

AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND Hellesund Eiendom AS ønsker ifølge forslag til detaljregulering av 24.5.2018 å etablere badeplass/- område i Svarttjernbukten på

Detaljer

Justering av søknad om mudring og deponering av masser

Justering av søknad om mudring og deponering av masser Oppdragsnr.:5146957 Justering av søknad om mudring og deponering av masser Sammendrag Søknad om mudring og deponering ved Langgrunn i Horten må justeres som følge av at det må mudres mer enn først antatt

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Tillatelse etter forurensningsloven til Oslo kommune til å mudre i Groruddammen og anlegge midlertidig behandlingsanlegg for forurensede masser, Oslo kommune Tillatelsen er gitt i medhold

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr. Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Notatnr.: Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5122650 Til: Norconsult Molde Fra: Norconsult /Gaute Rørvik Salomonsen

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Frieleneskai. Bergen og Omland havnevesen

Tillatelse til mudring ved Frieleneskai. Bergen og Omland havnevesen Tillatelse til mudring ved Frieleneskai for Bergen og Omland havnevesen Fylkesmannen gir Bergen og Omland havnevesen tillatelse med hjemmel i forurensningsforskriften 22-6. Tillatelsen er gitt på grunnlag

Detaljer

VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT BCKV og ODS ODS ODS

VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT BCKV og ODS ODS ODS BERGEN KOMMUNE MILJØFAGLIG PRIORITERING AV DELOMRÅDER I RENERE PUDDEFJORD ADRESSE COWI AS Postboks 2422 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Risikovurdering av forurenset sjøbunn

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse

Detaljer

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER Oppdragsgiver Moss kommune Rapporttype Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering 2010-05-04 MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER MILJØGIFTER I SEDIMENTER 2 (50) MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Miljøovervåking i Kirkebukten. Bergen kommune. Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn

Innholdsfortegnelse. Miljøovervåking i Kirkebukten. Bergen kommune. Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn Bergen kommune Miljøovervåking i Kirkebukten Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse

Detaljer

Risikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune

Risikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune ipark, Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Postboks 8034 Postterminalen, 4068 Stavanger Tlf. 51 87 44 90 Fax. 51 87 43 81 www.smigruppen.no Org.nr. NO 992 152 265 Risikovurdering Slora, søndre del

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

Grunnforurensning: Nytt fra Miljødirektoratet Miljøringen 14. mars 2016

Grunnforurensning: Nytt fra Miljødirektoratet Miljøringen 14. mars 2016 Grunnforurensning: Nytt fra Miljødirektoratet Miljøringen 14. mars 2016 Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tilskuddsordningen forskriftsfestet Forskrift om tilskudd til opprydningstiltak

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Biologge AS. Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01, 2009-11-25

DET NORSKE VERITAS. Biologge AS. Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01, 2009-11-25 Rapport Undersøkelse av propelloppvirvling og risikovurdering av sediment utenfor Pronova BioPharma Norge AS og Oleon Scandinavia AS Biologge AS Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev.

Detaljer

Umoe Eiendom Vest AS er etter vårt syn den det er mest nærliggende å holde som ansvarlig ved slike eventuelle pålegg.

Umoe Eiendom Vest AS er etter vårt syn den det er mest nærliggende å holde som ansvarlig ved slike eventuelle pålegg. Deres ref.: Vår dato: 19.01.2017 Svein Monsø Vår ref.: 2017/781 Arkivnr.: 472 Umoe Eiendom Vest AS Sendes bare som e-post. Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Bergen kommune Boks Bergen Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2459

Bergen kommune Boks Bergen Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2459 Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen Oslo, 08.01.2015 Deres ref.: 201325051-19 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2459 Saksbehandler: Vanja Alling Kollevågen avfallsdeponi Tilbakemelding på tiltaksplan

Detaljer

Tiltaksplanen skal sendes Fylkesmannen innen 1. september 2017.

Tiltaksplanen skal sendes Fylkesmannen innen 1. september 2017. Deres ref.: Vår dato: 06.03.2017 Geir Gausland Vår ref.: 2017/156 Arkivnr.: 472 Buøy Invest AS Sendes bare som e-post. Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK juni 2015 PEVI

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK juni 2015 PEVI BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 05556/55566275 Telefaks 55566330 klima.miljo.byutvikling@bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/magne

Detaljer

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

NOTAT FORURENSET GRUNN

NOTAT FORURENSET GRUNN NOTAT FORURENSET GRUNN Oppdragsnavn: Ski vest kommune Vestveien 11-13 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Emne: Ski vest kommune Sandra Reimundo Notat forurenset grunn Dokumentkode: 1800863-000-20181001 Ansvarlig

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Varselet gjelder følgende lokalitet: ABB Brakerøya, Gnr.bnr 113/285 og 113/45 i Drammen kommune.

Varselet gjelder følgende lokalitet: ABB Brakerøya, Gnr.bnr 113/285 og 113/45 i Drammen kommune. ABB AS Eiendom Postboks 94 1375 Billingstad Ved: Knut Hogsnes Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

VINDHOLMEN - FORURENSEDE SEDIMENTER

VINDHOLMEN - FORURENSEDE SEDIMENTER JUNI 2017 ARENDAL INDUSTRIER AS VINDHOLMEN - FORURENSEDE SEDIMENTER VURDERING AV TILTAK MHT. FORURENSEDE SEDIMENTER - VEDLEGG TIL OMRÅDEPLANEN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR VINDHOLMEN ADRESSE COWI AS Tordenskjolds

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Beregnet mengde håndterte helse- og miljøfarlige stoffer ved tiltak

Beregnet mengde håndterte helse- og miljøfarlige stoffer ved tiltak Teknisk notat Til: Trondheim kommune v/ Silje Salomonsen Kopi til: Dato: 2017-01-31 Rev.nr. / Rev.dato: 2 / 2017-05-12 Dokumentnr.: 20130339-73-TN Prosjekt: Renere Havn Prosjektleder: Mari Moseid Utarbeidet

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene. NOTAT Oppdrag 1110630 Grunner Indre Oslofjord Kunde Kystverket Notat nr. 001 Dato 07.01.2015 Til Fra Kopi Kristine Pedersen-Rise Tom Øyvind Jahren [Navn] Sedimentundersøkelse ved Belgskjærbåen Kystverket

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 11.11.2011 2007/1278-140 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø Havn KF v/multiconsult AS Fiolveien 13 9016 Tromsø Tillatelse til

Detaljer

Forurensningsforskriften kapittel 2 - Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Anette Pettersen Fylkesmannen i Nordland

Forurensningsforskriften kapittel 2 - Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Anette Pettersen Fylkesmannen i Nordland Forurensningsforskriften kapittel 2 - Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Anette Pettersen Fylkesmannen i Nordland Bakgrunn Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter - Indre havn

Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter - Indre havn Vår ref. 16/22759 10/191-52 / FA - K20 Saksbehandler: Lund, Tore Rolf Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret 20.06.2016 118/16 Formannskapet 13.06.2016 098/16 Hovedutvalg for klima, miljø og kommunalteknikk

Detaljer

Søknad om tiltak i Store Lungegårdsvann etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Store Lungegårdsvann etter forurensningsloven. BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 62 75 kultur.kirke.idrett@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina sediment

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina sediment Tollaneset i Fusa kommune R A P P O Risikovurdering av forureina sediment R T Rådgivende Biologer AS 2598 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til mudring og tildekking av forurenset sjøbunn ved Kilen Brygge i Sandefjord For Kilen Utbygging 2 AS

Tillatelse etter forurensningsloven til mudring og tildekking av forurenset sjøbunn ved Kilen Brygge i Sandefjord For Kilen Utbygging 2 AS Tillatelse etter forurensningsloven til mudring og tildekking av forurenset sjøbunn ved Kilen Brygge i Sandefjord For Kilen Utbygging 2 AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Miljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien

Miljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien RAPPORT L.NR. 5600-2008 Miljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien Risikovurdering trinn 2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Tillatelse til utfylling ved Skværvika, Haakonsvern orlogsstasjon. Forsvarsbygg

Tillatelse til utfylling ved Skværvika, Haakonsvern orlogsstasjon. Forsvarsbygg Tillatelse til utfylling ved Skværvika, Haakonsvern orlogsstasjon for Forsvarsbygg Fylkesmannen gir Forsvarsbygg tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jfr. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag

Detaljer

NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Områdebeskrivelse 2. 3 Planlagte tiltak 3. 4 Naturverdier i området 4

NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Områdebeskrivelse 2. 3 Planlagte tiltak 3. 4 Naturverdier i området 4 BADELAND EIENDOM AS NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER ADRESSE COWI AS Tordenskjods gate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 2 Områdebeskrivelse 2 3 Planlagte tiltak

Detaljer

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 3. juni 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 9 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Rapport. Ålesund kommune. OPPDRAG Aspevågen, Ålesund Biologiske effekter av sedimentforurensning. EMNE Risikovurderinger og tiltakforslag

Rapport. Ålesund kommune. OPPDRAG Aspevågen, Ålesund Biologiske effekter av sedimentforurensning. EMNE Risikovurderinger og tiltakforslag Rapport Ålesund kommune OPPDRAG Aspevågen, Ålesund EMNE Risikovurderinger og tiltakforslag DOKUMENTKODE 415512 RIGm RAP 002 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Døsje industriområde, Fjell kommune, mai Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Døsje industriområde, Fjell kommune, mai Risikovurdering av sediment Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018 R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2696 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018.

Detaljer

Notat til: Notat Nr.: 1N1T5CB-4/ JLAU Sandefjord kommune

Notat til: Notat Nr.: 1N1T5CB-4/ JLAU Sandefjord kommune Notat til: Notat Nr.: 1N1T5CB-4/ JLAU Sandefjord kommune Fra: Jens Laugesen v/pål Abrahamsen Dato: 2015-02-20 Saks nr.: 15/146-2014.027-14/1829 Skrevet av: Jens Laugesen og Thomas Møskeland BISTAND TILTAKSPLANLEGGING

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

RAPPORT L.NR Risikovurdering av miljøgifter i sediment utenfor tidligere Hurum fabrikker

RAPPORT L.NR Risikovurdering av miljøgifter i sediment utenfor tidligere Hurum fabrikker RAPPORT L.NR. 6197-2011 Risikovurdering av miljøgifter i sediment utenfor tidligere Hurum fabrikker Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Fylkesmannen gir Marin Eiendomsutvikling AS tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger

Detaljer

Miljøundersøkelser Umoe Karmsund

Miljøundersøkelser Umoe Karmsund RAPPORT L.NR. 5716-2009 Miljøundersøkelser Umoe Karmsund Risikovurdering av sedimenter Trinn 1 og Trinn 2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Miljøundersøkelser i Barbubukt, Arendal Risiko og tiltaksvurdering av forurensede sedimenter

Miljøundersøkelser i Barbubukt, Arendal Risiko og tiltaksvurdering av forurensede sedimenter RAPPORT L.NR. 5833-2009 Miljøundersøkelser i Barbubukt, Arendal Risiko og tiltaksvurdering av forurensede sedimenter Barbubukt Tromøysundet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

SLUTTRAPPORT DRAMMEN YARD. Sendt til: Drammen Yard v/ Yngvar P. Berg RAPPORT. Rapport nummer

SLUTTRAPPORT DRAMMEN YARD. Sendt til: Drammen Yard v/ Yngvar P. Berg RAPPORT. Rapport nummer RAPPORT SLUTTRAPPORT DRAMMEN YARD Sendt til: Drammen Yard v/ Yngvar P. Berg Rapport nummer 08 509 13 0064-3 INNHOLDSREGISTER TABELLER... 1 1.0 INNLEDNING... 1 2.0 OPPFØLGING AV TILTAKSPLAN... 2 2.1 Grunnundersøkelser...

Detaljer

Avgjørelse av klage og endring av vedtak Årøtangen 6 gbnr. 78/43 Sandefjord kommune

Avgjørelse av klage og endring av vedtak Årøtangen 6 gbnr. 78/43 Sandefjord kommune Mottakere i henhold til adresseliste Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Tor Fredrik Holth 2014/6195 19.01.2017 33 37 11 92 Arkivnr: 461.5 Avgjørelse av klage og endring

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen. Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen. Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner Miljøvernavdelingen Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner Tillatelsen er gitt i medhold av lov 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven),

Detaljer

Puddefjorden fra. til badeidyll. forurenset sjøbunn. "Livet, leiken og draumane" Arne Mæland. Nasjonal vannmiljøkonferanse 28. mars 2019 Magne Nesse

Puddefjorden fra. til badeidyll. forurenset sjøbunn. Livet, leiken og draumane Arne Mæland. Nasjonal vannmiljøkonferanse 28. mars 2019 Magne Nesse Puddefjorden fra forurenset sjøbunn til badeidyll Nasjonal vannmiljøkonferanse 28. mars 2019 Magne Nesse "Livet, leiken og draumane" Arne Mæland Innhold: Anbefaler kildesøk som metode Bergens kjemiske

Detaljer

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt Tillatelsen er gitt i medhold av forurensningsloven 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 23.

Detaljer

Miljøundersøkelser i Lundevågen

Miljøundersøkelser i Lundevågen Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN MILJØGIFTBUDSJETT

FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN MILJØGIFTBUDSJETT Beregnet til Kystverket Dokument type Rapport Dato Juni, 2018 FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN MILJØGIFTBUDSJETT BORG HAVN MILJØGIFTBUDSJETT Revisjon 002 Dato 13/06/2018 Utført av Kontrollert av Godkjent av

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Del: Dato: 2013-06-18 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll:

Detaljer

Pålegg om opprydding i forurenset grunn ved Harstad tankanlegg

Pålegg om opprydding i forurenset grunn ved Harstad tankanlegg ESSO Norge AS Grenseveien 6 4313 SANDNES Oslo, 7.11.2013 Att: Zakariassen, Vidar Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2524 Saksbehandler: Kristoffer Glosli Bergland Pålegg om

Detaljer