Hett sommermøte. Årets fellesreise til Island

Transkript

1 MEDLEMSINFORMASJON FRA OSLO FILATELISTKLUBB NR. 3/2013 Hett sommermøte Årets sommeravslutning fant ikke sted i ekstremt høy sommer temperatur som overskriften kan antyde. Den spiller mer på møtets faglige del som tok for seg et hett tema brannhistorie! Les mer på s. 5 Årets fellesreise til Island Årets fellesreise med OFK gikk til Island, og den nordiske frimerkeutstillingen Nordia Selve utstillingen var lagt til Gardabær noen få kilometer utenfor Reykjavik sentrum, og åpnet fredag 7.juni. Totalt var vi 35 deltakere hvor ankomst og avreiste varierte noe for klubbens medlemmer. Les mer på s. 25 1

2 Oslo Filatelistklubb, som er landets eldste feiret sitt 125-årsjubileum i Med ca.500 medlemmer i inn- og utland er vi også landets største filatelistklubb. I tidsrommet september til mai avholdes vekselvis medlemsmøte og klubbaften med auksjon hver mandag. På medlemsmøtene er det kåserier over filatelistiske emner eller temaer av allmenn interesse, ofte ledsaget av lysbilder. På klubbauksjonene kan man enten være tilstede eller delta med skriftlige bud. Møter og klubbaftener finner sted på Schafteløkken, Zahlkasserer Schafts plass l, 0267 Oslo (like ved Frogner plass). FORMANN: Bjørn Muggerud Oscarsgt. 88, 0256 Oslo M E-post: bmuggeru@online.no VISEFORMANN: Bjørn Eirik Rasmussen, Skytterdalen 7-89, 1337 Sandvika M P E-post: berasmussen@hotmail.com STYREMEDLEMMER: Thore Habberstad, Kampen Hageby 15, 0655 Oslo P M Bjørn Schøyen Postboks 99 Stovner, 0913 Oslo M Øistein Haugen Rognevn. 7, 1430 Ås P M E-post: oeihauge@online.no STYRETS SEKRETÆR: Thore Habberstad, Kampen Hageby 15, 0655 Oslo P M KASSERER: Tore Frøvig Dalskroken 7, 1405 Langhus KLUBBAUKSJON: Thore Habberstad Øistein Haugen NR 3/ ÅRGANG POSTADRESSE: Frydenlundgata 14, 0169 Oslo Tlf: E-post: ofk@oslofilatelistklubb.no Giro IBAN-nummer N BIBLIOTEKET Frydenlundgata 14 har åpent tirsdager kl REDAKTØR Bjørn Schøyen E-post: info@oslofilatelistklubb.no TRYKK: Merkur-Trykk AS OPPLAG: 600 ANNONSEPRISER: 1/1 side s/h kr. 500 l/l side farger kr (Alle priser ex. Moms) ORG. NUMMER: Husk å kjøpe den nye Norgeskatalogen

3 Alle norske frimerkekatalogers mor! Ja, så er den her igjen da både høsten, og ikke minst alle norske frimerkekatalogers mor - Norgeskatalogen Etter utallige timers arbeid (ikke minst fra Peer- Christian) så ligger den nok en gang klar for salg. I de senere årene har katalogen også inneholdt ulike spesialartikler og stempeloversikter, og slik er det også i år. Denne gangen omhandler spesialartikkelen serien med kronemerker med portrett av Kong Haakon VII fra Artikkelen beskriver historien bak utgaven med oversikt over trykninger, opplag, varianter, aktuelle portosatser, mv. Artikkelen er rikt illustrert med bl.a. mange nye varianter som ikke tidligere er katalogisert, og er en inspirasjon for deg som ønsker å starte med et nytt samlerområde! Et kjempearbeid er også lagt ned i utarbeidelsen av oversikten over Schweizer-stemplene i perioden Da ble det utsendt Schweizer-stempler med arabisk månedsangivelse. Katalogiseringen med sjeldenhets gradering omfatter nærmere 900 stempler, og er et nyttig verktøy for oss alle. I tillegg finner vi en rekke andre oppdateringer og ajourføringer så her det bare å rydde plass i bokhylla for Norges viktigste frimerkeverktøy...og husk! Medlemsprisen er kun kr. 310 på medlemsmøtene Av andre nyheter så er det nå også bestemt at Norge skal arrangere Nordisk frimerkeutstilling igjen. Dette vil skje om et drøyt år - den 21. til 23. november 2014, og klubben vår vil være en viktig aktør i planlegging og gjennomføring av dette. Dette vil selvfølgelig bety at mange av oss vil bli spurt om delta i ulike roller og funksjoner så sett derfor allerede av datoene i din kalender. Lenge før den tid er det nasjonal frimerkeutstilling i Fredrikstad. Til åpningen av Frefil 2013, fredag den 4. oktober kommer konsernsjefen i Posten, Dag Mejdell. Han innleder om postens forhold til frimerkesamlere, og er deretter åpen for spørsmål. Har du mulighet til å være tilstede denne dagen bør du benytt sjansen! Ha en fin frimerkehøst alle sammen! Bjørn Schøyen, redaktør Nye lover er å finne på hjemmesidene, og kan mottas på papir ved henvendelse til styret 3

4 Erling Dehli har forlatt oss På selveste 17.mai, etter et kort sykehusopphold, sovnet Erling stille inn. En av Oslo Filatelistklubbs mest markante skikkelser gjennom de siste 50 år er ikke lenger blant oss. Erling ble 83 år gammel og var aktiv filatelist helt til det siste. Han var kanskje den i OFK som har deltatt på flest møter i klubben, og Erlings lune og vennlige personlighet ga ham utrolig mange gode venner blant frimerkesamlere langt utover OFK. I OFK har han bidratt i redaksjonen av Norgeskatalogen lenger enn noen annen. Han har vært en trofast hjelper ved alle typer av OFK arrangementer. Erling har sittet i OFKs Råd i en rekke år og blitt hedret med øverste grad "Stormester" av klubbens orden "Det Gyldne Posthorn". Erling har spesialsamlet en rekke felt, spesielt innen Posthornmerkene, norske gjennomhullinger og norske stempler. Han ønsket ikke å være noen utstillingsfilatelist, men hans kunnskaper og hans filatelistiske materiale var av høyeste klasse. Mange samlere har blitt beriket i sine kunnskaper etter samtaler og råd fra Erling. Erling ble bisatt fra Ullern kirke 28.mai, og en rekke venner fra klubben var tilstede for a ta det siste farvel. OFK hadde levert en vakker krans, som en takk for hans helhjertete innsats for klubben. Erling vil bli dypt savnet! 4

5 Hett sommermøte Årets sommeravslutning fant ikke sted i ekstremt høy sommer temperatur som overskriften kan antyde. Den spiller mer på møtets faglige del som tok for seg et hett tema brannhistorie! I alle år har det brent i byen vår, og for å bekjempe dette har vi hatt et brannkorps plassert rundt i byen på forskjellige stasjoner. På dette området som i samfunnet ellers har det foregått en utvikling og modernisering i takt med kravene som stilles. Heldigvis har det vært ildsjeler i sving som har sørget for at noe av historien omkring disse hverdagshelter er blitt tatt vare på for ettertiden i form av et museum. Mandag 3. juni kunne drøyt 50 medlemmer og vedheng møtes i bakgården på gamle Grønland brannstasjon i Grønlandsleiret for en omvisning i Brannmuseet. Vår guide for kvelden het Ivar Eriksen, og han kunne fortelle om både brannetatens historie og museets historie. Grønland brannstasjon ble bygget i 1865 og var en av tre brannstasjoner som ble bygget som et resultat av at det i 5

6 A-BV38 - brannmuseets stolthet. Reo Gold Comet 1950-modell høytrykksbil den første høytrykksvogna i Norge. Bygget i USA og stasjonert på Hovedstasjonen i Oslo. Christiania ble opprettet et fast brann-korps i Foranledningen til dette var den store bybrannen i 1858, da mesteparten av bygningene i Kvadraturen brant opp. (Se nedenfor om byens brannhistorie). Grønland stasjon var den første stasjonen som ble bygget, etter Hovedbrannstasjonen, deretter fulgte Sagene. På Grønland delte brannkorpset hus med politiet. I tillegg til hovedbygningen ble det bygget stall, vognremisse, arrest og utedo. Senere kom det en større vognhall i tillegg. Stasjonen var i kontinuerlig drift som brannstasjon fram til Deretter flyttet feier og branntilsynet inn i kontorene. Nå har brannmuseet overtatt og opprettholder kontinuiteten på stedet. I tillegg har det kommet en kafè i bygget. Brannmuseet blir drevet på frivillig basis med støtte fra Oslo kommune og Brann- og Redningsetaten i Oslo. 6

7 To bilder som viser hvordan noen av klubbens medlemmer og følge koste seg på Lompa utover kvelden. Etter vel en times interessant omvisning i de gamle lokaler og beskuelse av brannmateriell fra mange epoker, var det tid for å fukte strupen og fylle magen. Været var godt, så en spaser-tur noen hundre meter bortover Grønlandsleiret til restaurant Olympen, eller Lompa på folkemunne, gikk greit for oss alle. Der samlet vi oss rundt et antall bord innerst i lokalet reservert til oss for anledningen, og kunne ta kveldens meny i øyesyn. Vår treretters me-ny denne kvelden lød på lakse-mousse til forrett, grillet bogstek til hovedrett og fersk-ostkrem med sorbet og jordbærsaus til dessert. Alt skyllet ned med dertil egnet drikke i form av øl, vin eller mineralvann etter behag. Stemningen rundt bordene var gemyttlig og koselig, og jeg tror alle som var med hadde en hyggelig kveld. Litt brannhistorie Branner har herjet byen vår opp gjennom alle århundrer. Så tidlig som år 1137 finnes det opptegnelse om hvordan danskekongen Erik Emund plyndret og brant hele Oslo. Hele seks ganger var byen offer for bybrann (storbranner hvor flere hus ble flammenes rov) før storbrannen 17. august 1624, som varte i tre dager, og hvor mesteparten av det gamle Oslo (nå Gamlebyen) brant opp. Men Hospitalet, Bispegården og kirken unngikk å bli flammenes bytte. Som følge av denne brannen ble det ved kongelig befaling besluttet å flytte byen inn under Akershus festningsmurer. Samtidig fikk byen nytt navn Christiania 7

8 etter Christian IV, som fikk oppført den nye bydelen vi kjenner som Kvadraturen. To ganger ble byen stukket i brann av sine innbyggere, for å hindre at svenske tropper tok bygningene i bruk under beleiring av Festningen. En storbrann som brøt ut natten til 10. oktober 1708 la 40 hus i grus i området rundt Bjørvika. Det førte til innføring av murpåbud ved nybygging. 23. juli 1713 brant 12 gårder i Øvre og Nedre Vollgate ned til grunnen, noe som førte til en ny brannordning i Christiania med opprettelse av et borgerlig brannkorps. Etter den store bybrannen i Vi ser oppover Kirkegaten mot Domkirken. (Samtidig tegning) En brann som skulle få stor betydning for ettertiden inntraff 14. april Det var en omfattende storbrann som herjet i kvartalene mellom Skippergaten og Dronningens gate. Hele 41 gårder brant ned eller ble så ødelagt at de måtte rives. Det ble etter dette snakket om forbedringer innen byens brannvern. Men allerede året etter, 4. august 1859 skjedde en ny tragedie uten at brannvernet var blitt synlig forbedret. En brann på Grønland la åtte bygårder i aske. Den ene av dem huset apoteket Hjorten, hvor 18 mennesker omkom da taket raste sammen. Etter dette ble det bestemt å opprette et fast brannkorps, og å bygge et vannverk som kunne forsyne byens områder med vann via et ledningsnett av jernrør, i stedet for de gamle trerørene fulle av lekkasjer. Det ble anskaffet brannvogner for sprøyter og mannskaper og kjøpt inn hester til å trekke dem. Det ble anlagt en signaltelegraf med et stort antall signalbokser rundt i byen for varsling av brann, og etter hvert ble de anskaffet dampdrevne brannsprøyter. Det var umulig å unngå nye branner, men nyanskaffelsene førte til at byen var bedre rustet til å bekjempe katastrofene. Dette til tross, en av de virkelig store brannkatastrofene inntraff 13. juni 1879, da trehusbebyggelsen i Balkeby brant og hele 42 hus ble totalskadet. Dette var for øvrig siste gang det borgerlige brannkorps som siden 1861 hadde fungert side om side med det nye, 8

9 kommunale brannkorps var i aksjon. I farlig nærhet av brannen var den nyopprettede Hegdehaugen brannstasjon, som var klar til bruk, men ikke innviet enda. Den unngikk så vidt å bli offer for flammene. En tragisk brann inntraff 15. september 1903, da bygården Kongens gate 20 brant ned, og ti mennesker brant inne. Enda større var tragedien som inntraff 6. november Under en fest i et loftsatelier hos en fotoforretning i Hegdehausveien, oppsto det brann i festlokalet. Den spredde seg med stor hastighet, og i panikk prøvde folk å flykte ut av atelieret. Men utgangsdøren slo innover og ble holdt stengt av de som presset på for å komme ut. Etter brannen ble det funnet 25 omkomne rett innenfor døren. Fire andre omkom ved å hoppe ut fra vinduet i fjerde etasje, rett i gaten. Den største og mest katastrofale brannen i Oslos historie, regnet både i antall dødsofre og antall ødelagte bygninger skjedde under krigen. Brannen etter eksplosjonen i Filipstad i desember 1943, sett fra Bygdøy. (Foto fra Wikipedia) 9 Den 19. desember 1943 inntraff en eksplosjon ved kai i Filipstad, hvor et ammunisjonsskip ble losset. Rundt 1200 tonn militært sprengstoff gikk i luften, og eksplosjonen og den etterfølgende brannen tok liv og ødela gårder i en stor omkrets fra ulykkesstedet. Brannen la 405 bygninger i ruiner, og eksplosjonen blåste ut vindusruter over hele byen. Det er litt usikkert hvor mange som omkom det oppgis litt forskjellige tall i de forskjellige kilder. Men ca. 40 nordmenn hvorav fem brannmenn, og omtrent 75 tyskere mistet livet. Omkring 400 mennesker kom til skade. Det har aldri blittoppklart om eksplosjonen skyltes uhell eller sabotasje.

10 Brannen i Hotell Hospitset i oktober En rekke mennesker ble reddet ut av den brennende bygningen ved hjelp av stiger og seil. (Foto Oslo Museum). Etterkrigstiden har også hatt sine branntragedier. Det vil bli for meget å ramse opp alle. Men noen står fram som mer tragiske og ufattelige enn andre. Og et par kan kalles spektakulære, hvor mennesker ikke er kommet til skade. Hotell Hospitset i Rosenkrantz gaten var en murgård, hvor det om kvelden 30. oktober 1947 brøt ut brann som spredde seg hurtig i den gamle bygningen. Hele 78 mennesker måtte reddes ut ved hjelp av stigebiler eller brannseil. Dessverre var det også fire mennesker om omkom i brannen. En eksplosjonsartet brann i Strømsveien ved Totengata i en av Sporveiens Gullfisker på Østensjøbanen tok livet av fem mennesker som ikke kom seg ut i tide. Dette skjedde 2. august 1958, og jeg husker episoden godt fordi en av de omkomne var en gutt som gikk parallelt med meg på Grünerløkka skole noe som brakte tragedien nokså nær. 10

11 En røyksøyle sto stor og svart på himmelen søndag 22. februar 1959, og kunne ses fra store deler av byen. Også av oss gutta i gata der jeg bodde, så nysjerrigheten drev oss til å ta syklene fatt og sykle fra Grünerløkken mot sentrum for å finne kilden til en slik gedigen røyksopp. Den fant vi på Stortorget, hvor Robsahmgården/Kreditkassen på hjørnet av Karl Johan og Møllergaten sto i full fyr. Torget var fullt av tilskuere bak politisperringene. Dette var den første større brannen jeg var øyenvitne til. For oss i slyngelalderen en dramatisk og spennende opplevelse. De to fotografiene over viser brannen på Stortorget i februar 1959.(Foto Wikipedia og Dagbladet) Bildet under viser Colosseum i brann i februar (Foto Internett) En annen brann jeg tilfeldigvis var vitne til, skjedde fire år senere 15. februar Da brant Colosseum kino ned, og den store, kjente kuppelen raste sammen. I siste sekund kom to av brannvesenets røykdykkere som befant seg inne i bygningen ut, så ingen kom heldigvis til skade. Nok en spektakulær brann var jeg vitne til da Vålerengen kirke brant ned 19. september Da bodde jeg på Ekeberg, og kunne stå ute i egen hage å fotografere 11

12 og smalfilme hele dramaet som utspilte seg rett foran meg på den andre siden av jernbanen. Ingen mennesker ble skadet i brannen. Vålerengen kirke i brann i september 1979 (over), Aug.Cappelens gate 2 brenner i januar 2013 (høyre) Mellom disse opplevelsene mine, fant det selvfølgelig sted en rekke større og mindre branner i hovedstaden på 60- og 70-tallet, noen dessverre med fatal utgang. Det er ikke på sin plass eller plass til i dette bladet å ramse opp alle disse. Vi må nøye oss med denne kortversjonen med noen av høydepunktene i hovedstadens brannhistorie. Jeg avrunder raskt med enda en selvopplevet brann i mitt naboskap. 12

13 Om kvelden 14. januar i år da jeg skulle gå en luftetur med hunden, havnet vi midt opp i en litt større gårdsbrann i kvartalet ved siden av der jeg bor. Visstnok en tørrkokt kjele i en tom leilighet som hadde utviklet seg til brann. Resultatet ble at taket, loftet og mesteparten av øverste etasje ble sterkt brannskadet. Brannstasjoner i hovedstaden 13 Kristiania/Oslo har hatt mange brannstasjoner siden byen fikk fast brannkorps i Jeg har så vidt nevnt de tre første, men repeterer dem her sammen med de øvrige stasjonene i byen. Den første Hoved-brannstasjonen ble bygget i i Karl Johans gate 11, på hjørnet av Kirkegaten, ved siden av Domkirken. Den ble tatt i bruk i Stasjonen rommet vaktlokaler, sprøytehus, stall og verksteder, samt kontor for branndirektøren. I toppen av klokketårnet på kirken ble det laget et vaktrom med vinduer i alle himmelretninger hvor vektere holdt utkikk etter tegn på brann i byen. Branner ble varslet med kiming i kirkeklokkene. Etter hvert som mannskapsstyrken og antall kjøretøyer øket, ble stasjonen for liten, og det ble bestemt at ny hovedstasjon skulle bygges. Stasjonen i Karl Johans gate ble nedlagt i Den nye Hovedstasjonen ble oppført på Arne Garborgs plass på Hammersborg, og tatt i bruk 10. mars Det var en enorm overgang for mannskapene å komme fra den gamle, trange stasjonen til den nye. Riktignok måtte en de første årene, siden det var krig og okkupasjon finne seg i å dele noe av plassen med andre kommunale instanser.

14 Etter krigen holdt Norges brannskole til i bygget i noen år. Stasjonen er fortsatt Oslos hovedbrannstasjon, med over 150 ansatte innen brannvern og brannforebyggende arbeide i huset. Stadig like funksjonell etter mer enn 70 år i drift. I tillegg til en hovedbrannstasjon, ble det etter hvert bygget flere bistasjoner eller sidestasjoner spredt rundt i byen. Flere av disse ble bygget etter krav som ble reist som følge av storbranner. Så lenge hester var trekkraft for brannvognene, var aksjonsradien liten og sidestasjonene måtte ligge relativt tett. Derfor ble det over flere tiår bygget nye stasjoner både øst og vest i byen. Sagene brannstasjon ble etablert i 1861 i leide lokaler i Maridalsveien 87. Etter hvert ble det bygget en ny stasjon på Sandaker i Vogts gate 82, som er operativ den dag i dag. Sagene var lenge spesialstasjon for røykdykkere og froskemenn. Grønland brannstasjon er byens eldste stasjon i den forstand at det har vært brannrelatert virksomhet i de samme bygninger opp til i dag. Først holdt stasjonen til i Grønlandsleiret 29 fra 1861 da det faste brannkorps ble opprettet, til ny stasjon sto ferdig 1866 i Grønlandsleiret 32. I bygningen var det i begynnelsen både brann- og politistasjon, senere rådde brannvesenet grunnen alene til 1978, da vanlig stasjonsdrift opphørte. I stedet inntok Feiervesenet huset og brukte det til Deler av bygget er nå utleid til kafèdrift, mens resten av de gamle bygningene huser Brannmuseet, som klubben hadde gleden av å besøke i sommer. Grünerløkka brannstasjon var den neste stasjonen som ble tatt i bruk. Den sto ferdig i Thorvald Meyers gate 38 i Også her ble huset delt mellom brannkorpset og en politistasjon. (Jeg har mange muntre barndomsminner omkring denne stasjonen). Stasjonen var i bruk til 1972, da den ble nedlagt. I dag holder Grünerløkka Eldresenter til der. Hegdehaugen brannstasjon ble etablert etter krav fra assuranseselskapene etter flere større branner i området. Den ble nesten offer for Balkebybrannen i 1879, før den rakk å bli tatt i bruk. Den holdt til i leide lokaler i Henrik Wergelands allè på midlertidig grunnlag til ny stasjon kunne bygges. Midlertidigheten varte i 84 år, til Briskeby brannstasjon var innflytningsklar i

15 4-sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 s Vel møtt på OFKs klubbmøter og auksjoner! Kjære medlem! Klubbmøtene våre som arrangeres på Schafteløkken på mandager er en sentral del av klubbens tilbud til medlemmene. Her presenteres interessante foredrag som gir oss innsikt i deler frimerkenes verden vi tidligere kanskje ikke hadde noen anelse om, her stilles din viten på prøve gjennom vår faste uhøytidelige frimerkequiz, (ikke vær redd for å delta, antall riktige svar er meget få!!), her byttes det frimerker fra alle verdenshjørner, og du kan møte likesinnede frimerkesamlere på alle nivåer. OFKs mandagsmøter er blitt den sosiale møteplassen for frimerkesamlere i Oslo-området, men vi har plass til langt flere. Dørene åpner hver gang klokken 1800, selve møtet eller auksjonen starter klokken Norgeskatalogen fås kjøpt til medlemspris kr 310,- Denne fås kjøpt på alle medlemsmøter og auksjoner. For medlemmer som ønsker NK tilsendt, er prisen kr 350,-. Kaffe, kringle og quiz på alle medlemsmøter samt som regel også en lynauksjon.. 15

16 4-sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 s Møter, auksjoner og andre aktiviteter i OFK Høsten August 26/8: Auksjon. Endelig er det mulig å finne noe nytt til samlingen. Det nye auksjonsutvalget avholder sin første auksjon. 27/8: Første åpningsdag i biblioteket for sesongen. September 2/9: Norgeskatalogen 2014 Katalogkomitéen presenter årets verk, høydepunktet for mange av oss. Benytt anledningen til å skaffe katalogen til medlemspris! 9/9: Auksjon. Bidra til auksjonene ved å sette opp dine dubletter samtidig som dette gir penger for å handle på auksjonene. 16/9: Norges Frimerker Øyvind Refsnes forteller om sjeldenheter, alminneligheter og rariteter. Et dykk i frimerkeutgavene og frimerkedesignerne under krigen. 23/9: Auksjon. Husk alle auksjonslistene er å finne på klubbens hjemmesider Merk at fordi våre vanlige lokaler benyttes som valglokaler, foregår auksjonen i etasjen over. 30/9: Norske poststempler. Hva vi samlere bør vite. Arvid Løhre gir oss en oversikt over norsk stempelflora. Samtidig oppklarer han et par vanlige misforståelser. 16

17 4-sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 s Oktober 7/10: Auksjon. Har DU registrert din mailadresse for blant annet å motta påminnelser om auksjonslistene og annen info fra styret. 14/10: Luftbroen til Berlin. Knut Arveng gir oss et innblikk i hva som skjedde for 65 år siden da det var en gedigen internasjonal hjelpeaksjon i gang under blokaden av Berlin. 21/10: Auksjon. Husk å levere objekter du ønsker å få med på juleauksjonen. 28/10: Tsjekkoslovakia. Hvorfor og hvordan samler jeg. Jon Klemetsen som er en aktiv utstillingsamler, forteller om Tsjekkoslovakia som samlerområde er den mest spennende perioden, men også tiden etter den andre verdenskrig og moderne utgaver er høyst samlerverdige. November: 4/11: Auksjon. Støtt opp under auksjonsutvalgets arbeid ved å sette opp dine dubletter på klubbens auksjoner. 11/11: Byttekveld i OFK. Vi oppfordrer igjen alle medlemmer til å ta med sine dubletter for bytting av merker. En gang etter klokken 20 tar vi en pause for faste poster som quiz og lynauksjon. 18/11: Auksjon. Sjekk auksjonslistene på klubbens internettsider hvor også resultatene blir lagt ut etter auksjonen (se tidligere møter). 25/11: Frimerkeprogrammet

18 4-sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 s Her finner du oss på Schafteløkken. Adressen er Zahlkasserer Schafts plass. Du kan ta alle T-baner til Majorstuen. Derfra kan du gå ca. 20 minutter nedover langs Frognerparken, eller ta trikk nr. 12 fra Majorstuen ned til Frogner Plass og gå noen få minutter derfra. Du kan også ta buss nr. 20 som også stopper på Frogner Plass. Busslinjene 30 og 31 stopper på holdeplass Frogner Kirke i Bygdøy Alle. Tar du bussen hit, er det ca. 10 minutter å gå. Se kartet! 18

19 19 Solli brannstasjon leide lokaler i Løkkeveien 4 fra 1882 til 1885, da stasjonen ble flyttet til Skovveien 4. I likhet med Hegdehaugen stasjon ble Solli nedlagt ved åpningen av den nye stasjonen på Briskeby i Etter en storbrann på Vålerenga i 1887, ble det reist krav om en brannstasjon i området. St. Halvards gate 59 på Galgeberg ble leid til Vålerengen brannstasjon i 1889, til en ny stasjon kunne bygges. Nybygget ble aldri utført, og stasjonen holdt til på samme sted til den ble nedlagt i Da var utskiftningen av hestekjerrer til automobiler som brannvogner kommet så langt at utrykningstiden fra Hovedstasjonen til for eksempel Kampen ikke lenger representerte et problem. Det samme gjaldt St. Hanshaugen brannstasjon, som ble opprettet i leide lokaler i Bjerregaards gate 7 i Også denne stasjonen ble nedlagt i 1925 som følge av at bilene overtok og sørget for raskere transport av mannskaper og materiell til brannsteder i byens sentrum. Før kommunesammenslåingen 1. januar 1948 hørte store deler av det vi nå kjenner som Oslo til Aker kommune. Også Aker hadde sitt eget brannkorps. Ikke så langt tilbake som Kristiania, men kommunen hadde et frivillig brannkorps basert på hjemmevakter. Det ble opprettet flere mindre stasjoner for korpsets materiell rundt i kommunen. Men med dårlige kommunikasjoner og korpsets medlemmer spredt på sine hjemmeadresser, kunne en utrykning ta tid. Det ble derfor bestemt av kommunen at det skulle ansettes et fast brannkorps, og opprettes fire faste brannstasjoner som skulle dekke områdene i Aker. Disse stasjonene ble en del av Oslo brannvesen etter kommunesammenslåingen. En begynnelse var en brannstasjon på Helsfyr på fyrstikkfabrikkens område. Denne var fra starten i 1931 bemannet på frivillig basis. Men da Aker opprettet fast brannkorps i 1935, ble det bestemt å oppføre helt nye stasjoner.

20 Først ute var Grefsen brannstasjon, som var bestemt som hovedbrannstasjon for Aker brannvesen. Bak stasjonen ble det oppført bolig for brannmesteren. Stasjonen lå i Nordhagaveien 17, og sto ferdig i Stasjonen dekket områdene nord og øst for byen, samt Nordmarka. Den ble nedlagt i 1991 som følge av innsparing, og er i dag i bruk som boligeiendom. I 1940 sto Bryn brannstasjon klar i Tvetenveien 18, og materiell og mannskaper ble flyttet over fra Helsfyr stasjon, som ble nedlagt. Stasjonen ble bygget på i 1966, og er fortsatt i bruk. Den dekker drabantbyene på Østkanten, samt T-bane og motorvei gjennom distriktet. Til å dekke Nordstrand og de søndre deler av byen ble det i 1937 etablert brannvakt sammen med politistasjonen på Bekkelaget i Kongsveien 52. Ny stasjon ble bygget som Kastellet brannstasjon i Ekebergveien 174. Den sto ferdig i 1940, og er fortsatt i drift. Stasjonen har i dag spesialkompetanse og utstyr for restverdisikring etter brann, som benyttes av alle byens brannstasjoner. Smestad brannstasjon i Dalsveien 1 var i tatt i bruk i leide lokaler av det frivillige brannkorpset i Dette skulle også være en midlertidig løsning. I 1940 ble det bestemt å bygge ny stasjon, men først i 1953 sto den ferdig i Ullernchausseen 26. Stasjonen har vært i bruk til 2010, da den ble bestemt flyttet og bygningene revet. Ny stasjon ble oppført på den gamle adressen Dalsveien 1. Den ble innviet med ordfører og stor høytidelighet 5. september 2011 som Oslos nyeste og mest moderne brannstasjon. Ti år etter at Smestad stasjon sto ferdig på Ullern, fikk hovedstaden nok en ny brannstasjon. Briskeby stasjon sto ferdig i 1963 i Industrigaten 3, som erstatning for de nedlagte Solli og Hegdehaugen stasjoner. Stasjonens dekningsområde er Oslo sentrum vest for Rådhuset, og Bygdøy. I disse områdene ligger bl.a. Slottet og de fleste av byens ambassader. Stasjonen hadde stengt en kort periode for noen år siden, da nedleggelse sto på dagsordenen. En restauratør sto klar til å etablere seg i brannstasjonens lokaler. Vedtaket om nedleggelse ble omgjort, og 20

21 brannvesenet flyttet igjen inn i lokalene. Restauratøren måtte etablere seg i en trafo-stasjon over gaten. Med en stadig økende utbygging i Groruddalen av både industri og boligfelter, ble det behov for en egen brannstasjon i dalen. Opprinnelig plan for beliggenhet var på Furuset. Dette ble senere endret, og i 1972 sto Grorud brannstasjon ferdig i Fossumveien 75 på Rommen. Inntil nye Smestad stasjon stor ferdig 40 år senere, var Grorud regnet som Oslos nyeste og mest moderne stasjon. For å avrunde denne korte historikken om byens brannstasjoner, må jeg ta med noen ord om Havnebrannstasjonen. Inntil 1966 bodde mannskapene på sjøsprøytene ombord på båtene. Da flyttet brannfolkene inn i egne lokaler på Paulsenkaia. I 2005 flyttet de over til Sjursøya, og i 2008 til nye lokaler på samme sted. Samtidig fikk Oslo en ny brannbåt Redningen, et fartøy med alt nytt og moderne utstyr som trengs for å utføre de oppdrag havnebrannvesenet blir stilt overfor. Båten er for tiden stasjonert på Vippetangen. Bilde av Redningen i Oslo havnebasseng. Foto OBRE 21

22 Brannmotiver i filatelien Norsk filateli oversvømmes ikke av brannmotiver. Men faktisk kom det to frimerker i 2011, utgitt 3. juni på dagen to år før vi besøkte brannmuseet på Grønland. Merkene var utgitt for å minne om at det var 150 år siden hovedstaden fikk et fast brannkorps. Også 125 års jubileet ble feiret postalt. Ikke med nye frimerker, men med en serie på 25 postkort som viste de forskjellige situasjoner brann- og redningspersonell kan komme opp i. Ellers er det bare utgitt noen få norske postkort opp gjennom årene med brannmenn og materiell som motiv. De fleste av dem er brukt som illustrasjonsmateriell i denne artikkelen. På verdensbasis er det nok utgitt mange postkort med brannmotiv, uten at jeg har noen oversikt over dette. De aller fleste frimerkeland fra A til Å har gitt ut 22

23 frimerker med brannmotiv. Det vil kreve alt for mye plass å vise dem alle, men jeg tar med et lite knippe som eksempler på det som finnes.. Ellers brenner det nesten mer enn noen gang i norske boliger for tiden. Så moralen er, vær varsom med bruk av ild og dårlige el-installasjoner, så det ikke blir din bolig som går opp i røyk. Og med den hele frimerkesamlingen. En skremmende tanke! Knut Arveng Kilder: Borg, Per: Brannalarmen går. De gamle brannstasjonene i Oslo. Oslo 2008 Brenden, Lars (red.): I tjeneste for å redde liv. OBRE gjennom 150 år. Oslo 2011 Nordbø, Ole G./Åhlander, Erik: For fulle sirener. Brannbiler i Oslo Oslo 1996 Ødegaard, J.: Bybrandene. Storbrande i norske byer. Oslo 1928 Wikipedia diverse artikler, samt illustrasjoner og fotos fra egen samling To av Brannvesenets stigebiler fotografert utenfor den gamle Hovedbrannstasjonen høsten Foto: Brannmuseet 23