Urinkateterbruk rom for forbetring? Laila Aarnes 1, Karin Harris 1, Åse Skare 1 og John Roger Andersen 1,2

Transkript

1 Kateterassosiert urinvegsinfeksjon(uvi) Urinkateterbruk rom for forbetring? Laila Aarnes 1, Karin Harris 1, Åse Skare 1 og John Roger Andersen 1,2 1 Helse Førde. Førde sentralsjukehus, laila.aarnes@helse-forde.no 1 Helse Førde. Førde sentralsjukehus, karin.harris@helse-forde.no 1 Helse Førde. Førde sentralsjukehus, aase.ingeborg.skare@helse-forde.no 2 Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling for helsefag, johnra@hisf.no Guideline compliance related to indwelling urinary catheters in 43 Norwegian nursing homes - findings and implications BRUKEN AV RETNINGSLINJER FOR INNELIGGANDE URINKATETER I PRAKSIS: ER DET ROM FOR FORBETRING OG KORLEIS KAN ME FÅ DET TIL? PEERJ.

2 UVI den evige pest og plage UVI utgjer 40% av helsetenesteassosierte infeksjonar(hai)(1,2) Prevalensrate for UVI på sjukeheim er 2,9-4,1 %(2012)(3) Opptil 80% av helsetenesteassosiert UVI er knytt til instrumentering blærekateter (KAD)(1,2) 1.Fagernes M, Sorknes N, Lingaas E. Smittevern 21. Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. Nasjonal veileder.nasjonalt Folkehelseinstitutt; Februar Hooton TM, Bradley SF, Cardenas DD et al. Diagnosis, prevention, and treatment of catheter-associated urinary tract infection in adults: 2009 International Clinical Practice Guidelines from the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2010;50(5): Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Resultat frå prevalensundersøkelsane (frå 1999 til no)

3 Bakgrunn Grunnlag for handtering og førebygging: Nasjonale retningslinjer og pasientsikkerhetsprogrammet (1,2) Institusjonens Infeksjonskontrollprogram(IKP)(3) Samhandlingsreforma fleire dårlege pasientar i sjukeheim(4) 1.Fagernes M, Sorknes N, Lingaas E. Smittevern 21. Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. Nasjonal veileder.nasjonalt Folkehelseinstitutt; Februar Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, I trygge hender.. 3.Forskrift om smittevern i helsetjenesten, nr 610. Tilgjengelig frå: html. 4.Samhandlingsreformen. Stortingsmelding Nr 47( ). Det kongelige Helse og Sosialdepartement. Tilgjengeleg frå:

4 Bakgrunn Smittevernavtale med kommunane og hygienesjukepleiarane sine observasjonar(1) Indikerte mange pasientar med KAD Uklåre indikasjonar for KAD «Mange» pasientar kom frå sjukehus med KAD og utan dokumentasjon» kvalitetsutviklingsprosjekt godkjend av Helse Førde/ Helse Vest (referanse: 2012/4-2418/2012) Kartlegge omfanget av pasientar med KAD i fylket sine helseinstitusjonar I kva grad og korleis retningslinjene og prosedyrane(r/p) blei nytta 1.Forskrift om smittevern i helsetjenesten, nr 610. Tilgjengelig frå:

5 Metode Design og utval- tverrsnittundersøking» Kvantitativ spørjeundersøking og klinisk audit i sjukeheimsavdelingar/omsorgsbustader i Sogn og Fjordane» Kriterie for deltaking: institusjon med heildøgns pleie og omsorg» Sjukheimane fekk skifteleg invitasjon med informasjon om prosjektet» Deltaking vart vurdert som positivt samtykke.» SSB 1123 plassar i 2012, heretter under omgrepet sjukeheim» Deretter klinisk audit på alle sjukeheimane(n=34)

6 Metode Spørjeundersøking(SU): Spørsmåla er tufta på vår kunnskap- og sjukepleieerfaring, retningslinjer og prosedyrer(r/p)(1) 13 punkt der 12 av dei speglar R/P Tverrsnittudersøkinga: Teljing av pasientar med KAD og bruk av R/P på 1 dag (prevalens) i tida april 2012 Klinisk audit(ka)» Direkte intervju, primært sjukepleiarar og leiarane» 4 på kvar avdeling, totalt 200» Notat undervegs» Kartlegge om svar på spørsmål i spørjeundersøkinga stemde med praksis» Finne ut om R/P blei lest og etterlevd» Korleis blei dei etterlevd 1.Fagernes M, Sorknes N, Lingaas E. Smittevern 21. Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. Nasjonal veileder.nasjonalt Folkehelseinstitutt; Februar 2013

7 Metode Klinisk audit gav svar på:» Om personalet faktisk kjende til indikasjon for KAD og om det blei dokumentert» Om personalet var kjende med R/P for innlegging og handtering av KAD, herunder forordning av lege og lukka system» Om det blei sett dato for seponering og om KAD blei fjerna når det ikkje føreligg dokumentasjon» Om personalet var kjende med R/P for av prøvetaking» Kva utstyr dei nytta» Om dei fekk opplæring» Korleis opplæringa føregjekk» Korleis dei utøvde R/P Observasjonar av utstyr, dokumentasjon og kontrollgruppe Alle fekk skriftleg rapport med avvik og merknader

8 Metode Analyse:» Resultata er gradert som tilfredstillande og utilfredsstillande etterleving av R/P» Hjelpemiddel: om 8:10 praktisera rett er praksis tilfredsstillande» Presentert i tabell» Svar frå audit er vurdert og gradert utfrå vår fagkunnskap» Etterleving av retningslinjer blir konkludert tilfredstillande dersom resultatet er tilfredsstillande både i spørjeundersøking og klinisk audit

9 Spørsmåla og Retningslinjene Tabell 1. Beskriving av retningslinjene Spørsmål, n (%) 1. Er det systematisk opplæring i innlegging av kateter? Institusjonen bør ha ein samla stretegi for førebygging av helsetenesteassosiert UVI og bruk av kateter som omfatta bl.a. plan for opplæring av personalet. 1. Er prosedyre for handtering av kateter kjent i avdelinga? Eininga skal ha skriftlege og oppdaterte retningslinjer med klare indikasjonar for bruk av kateter. Alt relevant personal må gjerast kjende med retningslinjene og etterlevinga av dei må målast og fylgjast opp. 1. Forordnar lege innlegging av kateter? Einkvar innlegging av kateter bør forordnast skriftleg av lege. Dette for å hindre at kateter blir lagt inn utan klar indikasjon. 1. Har avdelinga klar indikasjon på innlegging av kateter? Klare indikasjonar er viktig for å redusere bruken av kateter. Blæretømmingsproblem og urinretensjon er døme på adekvate indikasjonar. Reduksjon av pleiebehov og langvarig postoperativ bruk utan tilstrekkelig indikasjon er inadekvat bruk. 1. Blir årsaka til innlegging av kateter dokumentert? Inkludert i ein samla strategi for å førebygge helsetenesteassosiert UVI bør eit godt system for dokumentasjon av forordning, indikasjon, innlegging og seponering ligge til grunn. 1. Blir det brukt lukka drenasje? Å oppretthalde lukka system for urindrenasje er avgjerande for førebygging av UVI. Koplinga skal ikkje brytast med mindre det finnast klare indikasjonar td anbefalingar frå produsent. 1. Blir det sett dato for seponering? Seponeringsdato inngår i dokumentasjon ved innlegging av kateter. Seponeringsdato blir som ein «reminder» for å vurdere fjerning og/eller skifte etter 3 mnd som er max anbefalt liggetid for KAD. 1. Blir kateteret fjerna når det ikkje føreligg dokumentasjon? Når pasienten kjem til sjukeheim med kateter utan indikasjon og dokumentasjon, skal behovet for kateter vurderast og ev fjernast. 1. Blir det tatt urinprøve (u-stix) etter fjerning av kateter? Dette har vore ein «rutine» på ein del institusjonar og ein del av legens forordning. I dag er det rekna for å vere eit unødvendig tiltak. Anbefalt rutine er å ta u-stix ved symptom på UVI. 1. Blir det teke u-stix før bakteriologisk undersøking? Det kan vere teneleg med ein U-stix for å vurdere behov for bakteriologisk prøve, og positiv stix saman med andre symptom kan ligge til grunn for å starte antibiotikabehandling innan bakteriologisk prøvesvar føreligg. 1. Blir urinprøve dyrka før antibiotikabehandling? For å redusere bruk av antibiotika,, og spisse inn rett middel, må mikrobiologisk prøve ligge til grunn. Dette bidreg og til å hindre utvikling av antibiotikaresistens.

10 Hovudfunn Tal pasientar i undersøkinga: % svar Pasientar med KAD(prevalens): 92:830 (11,1%) Samla sett er dei tilsette sine handlingar i høve KAD utilfredsstillande

11 Resultat Tabell 1. Svar på sjukeheimene (N = 41-43) Spørsmål, n (%) Ja/oftast Nei/sjeldan Veit ikkje 1. Er det systematisk opplæring i innlegging av kateter? 7 (16,3) 34 (79,1) 2 (4,7) 1. Er prosedyre for handtering av kateter kjent i avdelinga? 32 (79,1) 1 (2,3) 8 (18,6) 1. Forordnar lege innlegging av kateter? 42 (97,7) 0 (0,0) 1 (2,3) 1. Har avdelinga klar indikasjon på innlegging av kateter? 31 (75,6) 9 (22,0) 1 (2,4) 1. Blir årsaka til innlegging av kateter dokumentert? 38 (90,5) 3 (7,1) 1 (2,4) 1. Blir det brukt lukka drenasje? 3 (7,1) 34 (81,0) 5 (11,9) 1. Blir det sett dato for seponering? 6 (14,6) 34 (82,9) 1 (2,4) 1. Blir kateteret fjerna når det ikkje føreligg dokumentasjon 32 (74,4) 5 (11,6) 6 (14,0) 1. Blir det tatt urinprøve (u-stix) etter fjerning av kateter? 9 (22,5) 28 (70,0) 3 (7,5) 1. Blir det teke u-stix før bakteriologisk undersøking? 41 (95,3) 2 (4,7) 0 (0,0) 1. Blir urinprøve dyrka før antibiotikabehandling? 39 (90,7) 3 (7,0) 1 (2,3) 11

12 Resultat Tabell 3. Samla vurdering på sjukeheimane (N = Spørsmål, n (%) Spørjeundersøking Klinisk audit 1. Er det systematisk opplæring i innlegging av kateter? Ikkje tilfredstillande Ikkje tilfredstillande 1. Er prosedyre for handtering av kateter kjent i avdelinga? Ikkje tilfredstillande Ikkje tilfredstillande 1. Forordnar lege innlegging av kateter? Tilfredstillande Tilfredstillande 1. Har avdelinga klar indikasjon på innlegging av kateter? Ikkje tilfredstillande Ikkje tilfredstillande 1. Blir årsaka til innlegging av kateter dokumentert? Tilfredstillande Ikkje tilfredstillande 1. Blir det brukt lukka drenasje? Ikkje tilfredstillande Ikkje tilfredstillande 1. Blir det sett dato for seponering? Ikkje tilfredstillande Ikkje tilfredstillande 1. Blir kateteret fjerna når det ikkje føreligg dokumentasjon 1. Blir det tatt urinprøve (u-stix) etter fjerning av kateter? Ikkje tilfredstillande Ikkje tilfredstillande Ikkje tilfredstillande Ikkje tilfredstillande 1. Blir det teke u-stix før bakteriologisk undersøking? Tilfredstillande Ikkje tilfredstillande 1. Blir urinprøve dyrka før antibiotikabehandling? Tilfredstillande Ikkje tilfredstillande Merknad: svara frå spørjeundersøkinga vert samla sett vurdert til tilfredstillande dersom 80 % har svart ja/oftast. Tilstanden i høve klinisk audit vert vurdert på skjønnsmessig grunnlag 12

13 Funna i høve litteratur og moglege forklaringar Pasientar på sjukeheim som får KAD Sogn og Fjordane 11,1% Utanlandske studiar 5-10% Mangel på indikasjon Vår undersøking 22 % Andre studiar 5-10,4% Kvifor og kva er konsekvensen? «Kjende ikkje til at indikasjon står i R/P» «Gløymer det» og «Tenkjer ikkje på det» Lenger katetertid(3) 1.Gould CV, Umscheid CA, Agarwal RK, Kuntz G, Pegues DA, Healthcare Infection Control Practices advisory Committee (HICPAC). Guideline for prevention of catheter-associated urinary tract infections HICPAC, Øyen Røssummoen K. Er praksis i overenstemmelse med kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk og dokumentasjon av blærekateter ved sykehejem? Et kvalitetsforbedringsprosjekt med klinisk audit som metode. Mastergradsstudium i kunnskapsbasert praksis i helsefag. Høgskolen I Bergen; s 3.Harley G, Yeo AL, Stuart R L,, Dendle C. A Real-Life Snapshot of the Use and Abuse of Urunary Catheters on General Medical Wards. Infectin Control and hospital Epidemiology,2011, desember; 32 No12:

14 Funna i høve litteratur og moglege forklaringar Dokumentasjon: Ikkje regelbunde å dokumentere indikasjon og katetertype(ka) Manglande dokumentasjon ved overflytting av pasient(46,3%)(su) Ulik dokumentasjon elektronisk og papir(ka) Vanskeleg å finne i dataprogrammet(ka) Andre undersøkingar viser mangel på dokumentasjon frå 10,2-50% og bekreftar heterogen dokumentasjon(1,2) 1.Øyen Røssummoen K. Er praksis i overenstemmelse med kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk og dokumentasjon av blærekateter ved sykehejem? Et kvalitetsforbedringsprosjekt med klinisk audit som metode. Mastergradsstudium i kunnskapsbasert praksis i helsefag. Høgskolen I Bergen; s 2.Fink R, Gilmartin H, Richard A, Capezuti E, Boltz M, Wald H. Indwelling urinary catheter management and catheter-associated urinary tract infection prevention practice in Nurses Improving Care for Healthsystem Elders hospitals.american Journal of Infection Control.2012; 1-6

15 Funna i høve litteratur og moglege forklaringar God kvalitet? «gløymer» kateteret Mangel på merksemd Fokus på dokumentasjon ivaretek og kvalitetssikrar pasientens pleie(1) 1.Bjerga HG, Gausel Kro M, Heggland Gilje M, Rossavik B.Ved å innføre Elektronisk Dokumentasjon av Sykepleie(EDS) ble pleien til pasienten mer målrettet.sykepleien. 2013; 101(09):47-49

16 Funna i høve litteratur og moglege forklaringar Har ikkje personalet kjennskap til R/P? Dei er kjende med R/P(SU) Blir lite brukt(ka) Lettare å spørje ein kollega(ka) «Eg kan det» og treng ikkje R/P(KA) «Eg har ikkje tid» (KA) Kompliserte datatekniske løysingar(ka)

17 Funna i høve litteratur og moglege forklaringar Mangel på tid og «eg kan det» er haldningar me får bekrefta i andre studiar Må vere lett tilgjengelege Oppdaterte Fokus på kunnskap og kompetanse Bruk av retningslinjer gir betre trykkleik og resultat for pasienten Viktig med strategi for implementering, leiarforankring og kompetanse Wahabi HA, Alzeidan RA, Fayed AA, Esmaeil SA, Al Aseri ZA Attitude and practice of the health care professionals towards the clinical practice guidelines in King Khalid University Hospital in Saudi Arabia.2011 Catherine E. DuBeau, Joseph G. Ouslander, Mary H. Palmer. Knowledge and Attitudes of Nursing Home Staff and Surveyors About the Revised Federal Guidance for Incontinence Care, Lona Mody, Sanjay Saint, Andrzej Galecki, Shu Chen, Sarah L. Krein, Knowledge of Evidence-Based Urinary Catheter Care Practice Recommendations Among Healthcare Workers in Nursing Homes 2010

18 Funna i høve litteratur og moglege forklaringar Systematisk opplæring? Manglar(SU,KA) Manglar vurdering av kompetanse(kad)» Reknar med at (nyutdanna) sjukepleiarar kan det» Erfaring og undersøkinga viser noko anna» Andre undersøkingar bekreftar» Kunnskapsbaserte retningslinjer legg opplæring til grunn Fagernes M, Sorknes N, Lingaas E. Smittevern 21. Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. Nasjonal veileder.nasjonalt Folkehelseinstitutt; Februar 2013 Gould CV, Umscheid CA, Agarwal RK, Kuntz G, Pegues DA, Healthcare Infection Control Practices advisory Committee (HICPAC). Guideline for prevention of catheter-associated urinary tract infections HICPAC, Fink R, Gilmartin H, Richard A, Capezuti E, Boltz M, Wald H. Indwelling urinary catheter management and catheterassociated urinary tract infection prevention practice in Nurses Improving Care for Healthsystem Elders hospitals.american Journal of Infection Control.2012; 1-6

19 Funna i høve litteratur og moglege forklaringar Sett opp mot at 80% av UVI(HAI) kan tilskrivast instrumentering, gjev mangel på systematisk opplæring grunn til bekymring Studier konkludera med at opplæring/utdanning redusera insidens av kateterassosiert UVI Kirchhoff J. Tilfeldig oppdatering.sykepleien Tilgjegeleg frå: Lesedato: Schneider MA. Prevention of Catheter-Assosiated Urinary TractInfections in Patients With Hip Fractures Through Education of Nurses to Spesific Catheter Protocols. Ortopaedic Nursing jan/feb: Volume 31 No1: Marigliano A, Barbadoro P, Pennacchietti L, et al. Active training and surveillance: To good friends to reduce urinary catheterization rate. Am JInfect Control.2012 Oct;40(8):692-5.

20 Funna i høve litteratur og moglege forklaringar Erstatning: «Mester svenn» prinsippet Kven sitt ansvar er det?» Institusjonen må legge til rette» Personalet har eit fagleg, etisk og lovpålagt ansvar Norsk Sykepleierforbund. Yrkesetiske retningslinjer for Sykepleiere Helsepersonelloven Lov om helsepersonell m.v. av nr 64. Helse- og omsorgstjenesteloven.2011.lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m av nr 30. Tilgjengelig frå: Lesedato:

21 Styrke og avgrensing Styrke: Best mogleg Tal pasientar Kombinasjon av spørjeundersøking og klinisk audit At to hygienesjukepleiarar utførde delar av klinisk audit saman

22 Styrke og avgrensing Svakhet: Stilte ikkje krav til kven som svara på skjemakompetanse Spørsmåla er ikkje validert Resultata er ikkje systematisert og kvalitetssikra av andre enn oss Falske positive svar?

23 Implikasjonar for praksis? Me antydar: mangel på etterleving av R/P kan vere ein del av forklaringa på fylket sine høge tal for KAD Me påpeikar:» dette gjev risiko for CAUTI» Retningslinjene er adressert til sjukepleiepraksis» Personalet sitt ansvar å nytte dei

24 Implikasjonar for praksis? Få retningslinjene «bedside»» Haldningar» Kultur» Kompetanse» Datatekniske løysingar» Hygiensjukepleiarane kommunisere ut i praksis» Leiar- implementering

25 Implikasjonar for praksis? Personalet er krumtappen og deira praksis kan utgjere forbetring via endring i» Haldningar» Kultur» informasjonsflyt Bruk av retningslinjer eit viktig reiskap : Bidreg til at pasienten er i «Trygge hender» Bidreg i kampen mot den «evige pest og plage»

26 Vegen vidare Har forbetringsarbeide effekt? Måle om det har bidrege til endring Få pasientsikkerhet ut i sjukeheimane

27 2016 framleis rom for forbetring?? Ikkje konkret måling, men Våre årlege besøk/revisjonar indikera forbetring Tal kateter Indikasjonar Kultur Dokumentasjon Bruken av retningslinjer har framleis forbetringspotensiale!