Fosterhjems. k o ntakt. Nr 1/12. Matvareallergier og -intoleranse hos barn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fosterhjems. k o ntakt. Nr 1/12. Matvareallergier og -intoleranse hos barn"

Transkript

1 Fosterhjems k o ntakt Tidsskrift for fosterhjemsarbeid Nr 1/12 Matvareallergier og -intoleranse hos barn

2 Handlingsplan for Norsk Fosterhjemsforening Formål Vedtatt på landsmøtet i Balestrand oktober Norsk Fosterhjemsforening skal være en aktiv pådriver for å heve kvaliteten på alle plan innen fosterhjemsomsorgen. Dette gjøres gjennom følgende satsningsområder: FOSTERBARN Sikre fosterbarn gode oppvekstvilkår. Arbeide for at alle fosterbarn blir utredet slik at de sikres riktig og tilstrekkelig hjelp og tiltak til rett tid ved barnets alle overganger i perioden 0-23 år. Arbeide for at alle barn og unge i fosterhjem får et reelt tilbud om oppfølging fra barnevernet frem til de er 23 år. Arbeide for at hvert fosterbarn får tilgang på sin livshistorie gjennom egen livsbok. FOSTERHJEM Forbedre fosterhjemmenes rammevilkår. Arbeide for økt KS-sats som grunnpakke, slik at alle kan kjøpe pensjonsforsikring, samt undersøkelse i forhold til skattereduksjon for de som blir fosterforeldre. Arbeide for at fosterforeldres egne barn blir hørt og ivaretatt. Arbeide for å få et uavhengig organ som bi-sitter ved konflikt mellom barnevernet og fosterhjem, samt å etablere en kontrollinstans med myndighet til å overprøve barnevernets enkeltvedtak. MEDLEMMER OG ORGANISASJON Styrke Norsk Fosterhjemsforening som en attraktiv interesseorganisasjon. Arbeide for at det blir attraktivt å sitte som medlem i fylkesstyret. Arbeide for å profilere Norsk Fosterhjemsforening. Arbeide for at alle fosterforeldre i Norge blir medlemmer i Norsk Fosterhjemsforening. Arbeide for at fosterbarn og fosterforeldres egne barn får en stemme inn i foreningen.

3 Innhold Handlingsplan Leder 2 Når barnet er skadet av alkohol i svangerskapet 7 Matvareallergier og intoleranse hos barn 12 FNs konvensjon om barnets rettigheter 18 Innhold Fosterhjemskontakt Aktuelt 28 Bestillingsliste 29 Leserinnlegg 30 Adresseliste 31 NFF-kalenderen 32 Spør rådgiver 34 Barnevernet 36 Å stikke hodet i sanden 39 Info fra NFF 40 Politikk Innsiden Tanker på tampen Nytt år Vi har lagt bak oss nok et år med stort fokus på barnevernets oppgaver og organisering. Nasjonalt nedsatte utvalg og grupper har kommet med sine konklusjoner i løpet av BLDs arbeidsgruppe for kommunale fosterhjem kom med sin rapport i begynnelsen av september. Samme måned kom barnevernspanelet med sin rapport. Norsk Fosterhjemsforening deltok i begge disse gruppene. Mye står på trappene innenfor barnevernsarbeid også i det nye året. Nylig har fire evalueringsrapporter i forbindelse med barnevernsreformen fra 2004 blitt lagt fram. Det foreligger også en helt fersk rapport fra utvalget som ble nedsatt for å utrede det biologiske prinsipp. Du kan lese mer om disse rapportene i denne utgivelsen av Fosterhjemskontakt. I løpet av året skal statsråd Audun Lysbakken oppsummere det arbeidet som er gjort de siste årene i en stortingsmelding og komme med forslag til hvordan det framtidige barnevernet bør organiseres. Dette knytter det seg store forventninger til. Det er positivt at det norske barnevern får stort fokus, men vi i Norsk Fosterhjemsforening skulle ønske at fosterhjemsarbeidet hadde blitt tildelt større plass enn det har fått. Da barnevernsreformen skulle evalueres, hadde vi forventninger om at tiltaket fosterhjem skulle få en egen delevaluering, slik institusjoner fikk. Det skjedde ikke. Dette kan lett forsterke det inntrykket vi allerede sitter med: når et barn er blitt plassert i fosterhjem, så er det mange som tror at mye av jobben er gjort. I realiteten er det da det viktigste og mest krevende arbeidet begynner. Fosterforeldre gjør en formidabel jobb med å gi omsorg, ta vare på og bidra til at Leder deres fosterbarn bygges til trygge voksne mennesker. Har barnevernet, myndighetene og det øvrige samfunnet forstått hvilken viktig og krevende oppgave det er? Ved å ha så liten fokus på innholdet i fosterhjemsarbeidet kan man lett tenke at denne forståelsen mangler. Vi har i lang tid forsøkt å si noe om rammebetingelser og oppfølging, men det er ingen som forplikter seg i forhold til det. Fortsatt er det mest fokus på rekruttering. Er dette det viktigste i fosterhjemsomsorgen? Vi mener at fosterbarna skal ha den beste hjelpen og de beste hjemmene, men med et så stort press som det er i dag, lurer vi på hvor vi finner de hjemmene? Og hvordan skal vi klare å ivareta de fosterhjemmene som i dag står i tøffe utfordringer? Vi vet at mange barn og unge sliter med læring, psykiske vansker og rusproblemer. Dette er alt for store oppgaver å stå alene med for et fosterhjem. Hittil har det kommet mange utredninger. Jeg tror vi har kommet så langt at vi nå må ha fokus på barnet som trenger en restart og et nytt liv for å klare å bli en trygg, voksen, person. Det er det som bør ha størst fokus i fosterhjemsomsorgen. Så i dette året må vi kanskje mer enn noen gang si fra at fosterbarnet og fosterhjemmet må ha førsteprioritet i barnevernsarbeidet. Å plassere i fosterhjem er det mest alvorlige samfunnet kan gjøre med et barn, og da må resultatet være at de får gode, voksne, liv. Og at fosterhjemmene kan se tilbake på denne perioden i livet som en berikelse for alle som bodde i hjemmet. Torunn Hauen Aks Styreleder i Norsk Fosterhjemsforening Fosterhjemskontakt Tidsskrift for fosterhjemsarbeid ISSN X 30. årgang Nr. 1/2012 Utgitt av Norsk Fosterhjemsforening Storgata 10 A, 0155 Oslo Telefon: Telefaks: Konto: Ansv. redaktør: Åse Lise Larsen (mob ) Redaksjonsutvalg: Anne-Karin Hallangen Elisabeth Vedeler Siv Ragnhild Schultz Tone Mjåvatn Neste utgivelse 26. april 2012 Abonnement innland kr. 350, per år Abonnement utland kr. 370, per år Stykkpris kr 65, Annonser: Media Direct Norge AS Postboks Drammen Telefon: Telefaks: Grafisk produksjon: punkt&prikke grafisk design Trykksakformidling: 2punkt as, Bildene i bladet er fra Scandinavian Stock Photo og Shutterstock. 241 MILJØMERKET Trykksak 379

4 Når barnet alkohol er skadet i svanger av Å ha omsorg for et barn som er skadet på grunn av alkoholbruk i svangerskapet er en utfordrende oppgave. Det er behov for mer kunnskap om problematikken både hos fosterforeldre, andre omsorgspersoner, og hos fagfolk som møter barnet og de berørte familiene. Av Hilde Evensen Holm, informasjonsrådgiver ved Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Siden 2008 har kompetansesenteret ved Borgestadklinikken arrangert seminarer og gjort andre opplærings-/informasjonstiltak om barn som er skadet på grunn av alkoholbruk i svangerskapet. Flere hundre fosterforeldre, fagpersoner og andre har deltatt på seminarene, og vi har fått innblikk i hvilken krevende, men meningsfull, hverdag mange fosterforeldre står overfor. Barn som har en alkoholrelatert skade er forskjellige og omfang av skade varierer, men vanlig problemer er: Vanskeligheter med å planlegge og gjennomføre oppgaver som er sammensatte og går over tid. Det gir utfordringer i skolehverdagen, blant annet. Vanskeligheter med å huske. Særlig er korttidsminnet dårlig. Vanskeligheter med å overføre erfaring fra en situasjon til en annen. Det er vanskelig å forstå begreper knyttet til tid, penger og utstrekning. Det innebærer store matematikkproblemer, og det å styre egne penger kan være problematisk. Det er vanskelig å forstå nyanser i språk. De er ordrike, men kan misforstå og bli misforstått. Er impulsive og har vanskelig for å forutse konsekvenser av handlinger. Varige skader Hvis en gravid kvinne drikker alkohol i svangerskapet er fosterets hjerne sårbar for skade. Alkohol påvirker cellene i hjernen direkte, og hjernen er under utvikling gjennom hele svangerskapet. Skadene som oppstår i barnets sentralnervesystem er uopprettelige og kan ikke repareres. De nevrologiske skadene kan føre til kognitiv svikt, hyperaktivitet, oppmerksomhetssvikt m.m. Hvis barnet har vært utsatt for alkohol i løpet av det første trimesteret av svangerskapet kan det gi skader i ansiktet. Det kan få spesielle ansiktstrekk som smal overleppe, glatt leppefure og korte øyespalter. Det kan også forekomme misdannelser i barnets hjerte-karsystem, i urinveier, mageregionen og i kjønnsorganer. Det er barn med et fullt utviklet alkoholsyndrom som har de spesielle ansiktstrekkene og/eller organskader i tillegg til de nevrologiske skadene. Barn som ikke har et fullt utviklet syndrom har «bare» de nevrologiske skadene. Det innebærer at de har et «usynlig» handikap som det kan ta tid å oppdage. Et barn som har en alkoholskade, enten det er et fullt utviklet syndrom eller en «lettere» skade, har en permanent hjerneskade, hvor det særlig er frontallappen i hjernen som er skadet. Man kan enkelt si at det er «hjernens administrerende direktør» som er skadet og det innebærer for eksempel svikt i arbeidshukommelse, dårlig impulskontroll, sent psykomotorisk tempo, og store variasjoner i form og funksjonsnivå. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om det er en del kjennetegn på skader og skadeomfang, så er alkoholskadde barn like forskjellige som andre barn. Barna har mange vanskeligheter, men de kjennetegnes også av å være blide, kreative og åpne barn som lett kommer i kontakt med andre. Misforståelser FASD står for Fetal Alkohol Spectrum Disorders og er en samlebetegnelse på de ulike skadene som kan oppstå på grunn av alkoholbruk i svangerskapet. Det er krevende for omgivelsene å forholde seg til et barn med FASD. Det kan lett oppstå misforståelser og hverdagen kan bli preget av mye frustrasjon og konflikter både hos barnet og de som er rundt. Barnet kan bli oppfattet som ulydig og vanskelig, men et alkoholskadet barn forstår ikke sammenhengen mellom årsak og virkning, de har ingen eller dårlig evne til å generalisere, og de lærer ofte ikke av egne feil, slik andre barn gjør. Det har problemer med klokken og tid, og kan ofte komme for sent. De er hypersensitive når en merkelapp klør i halsen eller en sokk har krøllet seg i støvelen. Mye lyd virker overveldende, så de blir lett distrahert og forstyrret. Hukommelsesvanskene går ut over skolearbeidet, så det blir nødvendig med mange repetisjoner og mye tålmodighet. Også fosterforeldre og andre som har omsorg for et alkoholskadet barn kan oppleve seg misforstått av samarbeids- 2 Fosterhjemskontakt 1/12

5 Utvikling skapet Om forfatteren Hilde Evensen Holm er utdannet journalist og er informasjonsrådgiver ved Borgestadklinikken, Blå Kors Sør. Sammen med kollegaer ved Kompetansesenteret Borgestadklinikken har hun arrangert flere seminarer om barn med alkoholrelaterte skader. Fosterhjemskontakt 1/12 3

6 partnere i barnevernet, på skolen eller i helsevesenet. Mange forteller at det har tatt lang tid å få diagnose, hvis den i det hele tatt har vært mulig å få. Barnet og familien opplever at de blir «kasteballer» i systemet, hvor det er vanskelig å få hjelperne til å se helheten i barnets problematikk. Det er også viktig å understreke at en permanent omsorgsbase er av stor betydning for barnets utvikling, men kjærlighet, ro, struktur og støtte kan ikke reparere skadene barnet har fått. De er permanente. Fosterhjemmene En undersøkelse fra Hordaland i 2006 utført av fagfolk ved Haukeland Universitetssykehus, viser at en meget høy prosent av barna som fikk en FASDdiagnose der, var under omsorg av barnevernstjenesten. Flere av barna hadde byttet fosterhjem flere ganger før de fikk diagnosen. Dette indikerer at det er viktig at barnevernstjenesten har kompetanse på å kjenne igjen symptomene på en alkoholrelatert skade slik at fosterhjemmene kan få tilbud om støttetiltak og barnet kan få den støtte og hjelp det trenger. Forskning fra andre land viser også at fosterforeldrene kan oppleve oppgaven som svært krevende og at de savner profesjonell støtte. I en norsk hovedfagsoppgave har Anne Karin Wikstøl Olsen intervjuet sju fosterforeldre til FASD-barn. Her trekker de fram at det er viktig for dem å kunne si fra når de trenger hjelp fra andre og at det å få god og grundig informasjon om barnet har vært viktig. Videre oppfølging, veiledning og avlastning er sentralt. Fosterforeldrene sier de opplever mye uvitenhet om alkoholskaden og de er bekymret for å bryte taushetsplikten i samarbeid med andre om barnet. Men jobbingen med barnet er også spennende med omsorgsfulle, kjærlige fosterbarn som er glad i dyr og mindre barn, de er åpne og sjarmerende. Blant de fosterforeldre vi har vært i kontakt med her ved kompetansesenteret opplever vi stor variasjon i omfang av hjelp. Noen forteller om engasjerte saksbehandlere, lærere og andre rundt barnet, mens andre kommer til dels i konflikt med hjelpeapparatet, og de forteller at de blir oppfattet som «masete». En fostermor sa det slik til oss: «I samarbeid med hjelpeapparatet må du være modig, trygg på deg selv og få fram at du kjenner barnet best. Du må også være forberedt på å undervise fagpersoner om hva FASD er.» Barn med alkoholrelaterte skader vil ofte ha behov for tjenester fra flere ulike instanser. De har behov for langvarige og koordinerte tjenester og har derfor rett til å få utarbeidet en individuell plan. Kommunens rolle i forhold til utarbeidelse av en slik plan er i 2012 tydeliggjort gjennom den nye Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester hvor det heter at kommunen har plikt til å utarbeide individuell plan og oppnevne en koordinator. Vi anbefaler også at det blir dannet en ansvarsgruppe for å styrke samarbeidet omkring barnet. Hvem kan hjelpe? Det er gjort en innsats de siste årene for å spre kunnskapen om FASD i fagmiljøene og lære opp flere til å utrede. Det er de lokale pedagogisk-psykologiske tjenestene (PPT), barne-og ungdomspsykiatrien (BUP) eller habiliteringstjenestene som har ansvar for å utrede barn med spesielle problemer. Hos de to sistnevnte kreves det henvisning fra lege. Noen av de store sykehusene har gode utredningsmiljøer: St Olav Hospital, Trondheim, Barneklinikken Haukeland Sykehus, Bergen, Barneklinikken Sørlandet Sykehus, Arendal, Habiliteringstjenesten FAKTA om alkoholrelaterte fosterskader Alkohol er i en særstilling blant rusmidler som kan skade i fosterlivet. Hvis fosteret utsettes for alkohol kan alle celler og organer hos barnet bli påvirket og utviklingen av celler kan bli skadet. Særlig er hjernen sårbar for skade, fordi den utvikler seg gjennom hele svangerskapet. Det er flere betegnelser som blir brukt om skadene som kan oppstå hos fosteret. De siste årene har vi i Norge og internasjonalt brukt FASD. Det står for Fetal Alkohol Spectrum Disorders og er en samlebetegnelse på de ulike skadene som kan oppstå på grunn av alkoholbruk i svangerskapet. Det er også vanlig å bruke de to begrepene FAS (Føtal Alkohol Syndrom) og FAE ( Føtale Alkohol Effekter). FAS er den mest alvorlige skaden, med et fullt utviklet alkoholsyndrom, mens FAE er en betegnelse som kan bli brukt hvis barnet har noen av skadene. Særlige kjennetegn er: Veksthemming: Barnet er kortvokst og har en hodeomkrets som er mindre enn normalt (FAS) Særegne ansiktstrekk: Hos noen barn med alkoholskade har barnet en smal overleppe med lite lepperødt, randen fra nese ned mot leppe kan være utvisket og det er smale øyespalter (FAS) Nevrologiske skader: Barnets sentralnervesystem er skadet. Det kan arte seg som overfølsomhet for sanseinntrykk, konsentrasjons-/lære-/sosiale vansker, problemer med matinntak og søvnregulering (FAS og FAE) Ulik grad av psykisk utviklingshemming: lavere IQ enn normalt hos barn med fullt utviklet syndrom (FAS) Les mer om FASD: Fosterhjemskontakt 1/12

7 Ullevål Universitetssykehus, Barneavdelingen Sykehuset Buskerud, Barneavdelingen For at barnet skal bli forstått på egne premisser og få riktig og tilpasset hjelp, er det viktig med en diagnose så tidlig som mulig. Erfaren fostermor til barn med alkoholrelaterte skader: Pauser og struktur nyttig for barna Etiske dilemmaer Det kan oppstå etiske dilemmaer når fokus er barn med alkoholskader. Det å få fastslått at barnets vanskeligheter skyldes mors bruk av alkohol i svangerskapet kan føre til vanskelige følelser hos barnet selv, fosterforeldrene og biologiske foreldre. Fosterforeldre som ber om en utredning av barnet kan oppleve at dette gjør samarbeidet med biologiske foreldre vanskelig/vanskeligere. Vi er opptatt av å understreke at ingen skader barnet sitt med vilje. Det er viktig at alle som er involvert i samarbeidet omkring barnet kan stå sammen om å formidle dette til mor og barn. Det å ha skadet sitt eget barn er en sorg en må leve med resten av livet. Vår erfaring er at de fleste biologiske foreldre ønsker at barnet skal få den beste hjelp, selv om de ikke har den daglige omsorgen lenger. Gode råd til fosterforeldre Etabler et tett samarbeid med barnehage/skole Pedagoger og andre fagpersoner rundt barnet bør få god informasjon om barnets begrensninger og hva som er gode tiltak Barnet trenger forutsigbarhet - forbered barnet på endringer Ha så langt det er mulig en fast dagstruktur, legg inn hvilepauser Del opp informasjon og instruksjon Gi ikke flere beskjeder på en gang Det er nødvendig å repetere læring og informasjon Vær konkret og forklar med eksempler Sølvi Bjørndal fra Bergen er fostermor til tre barn som alle har en alkoholrelatert fosterskade. Det aller viktigste rådet jeg kan gi andre foreldre er å tilrettelegge for regelmessige pauser i løpet av dagen, så blir ikke barna så fort overstimulerte og slitne, sier Bjørndal. Hjemmet til familien på Nesttun utenfor Bergen har vært den trygge basen for tre barn som alle er født med ulik grad av FASD. De kom til fosterhjemmet som små, henholdsvis 4 uker, 8 måneder og 1 år. I dag er de 19, 14 og 13 år gamle. De tre barna er ikke biologiske søsken. Godt med pauser - Vi tenker at de tre har mye glede av hverandre, det heter seg jo felles glede og felles trøst, smiler Sølvi Bjørndal, som ikke syntes det er så spesielt at de har hele tre barn med russkade hos seg. Hun er fostermor på full tid, og mannen har også tidvis vært frikjøpt for oppgaven. Det har vært noen kamper underveis, medgir hun, særlig for å få skole og fritid til å fungere for de tre. På spørsmål om den aller viktigste erfaringen de har gjort, er hun snar til å fortelle om pausene. - Våre tre barn har aldri mer enn to timer av gangen med skole eller aktivitet før det er pause. Da får de være for seg selv minutter, se i en bok eller et blad, eller leke rolig med en leke de er glad i. -Hos oss er det like naturlig å si god pause som god morgen og god natt! Dette er ungene vant til fra de er små, det er sjeldent eller aldri noen protester på dette. Vi har imidlertid måtte kjempe med skole og barnehage for å få aksept for at dette er nødvendig, og har blitt møtt med argumenter som at det tar barna vekk fra det sosiale fellesskapet med de andre barna, eller at de går glipp av læring og aktivitet. Men når de ser effekten pausene har på barna, så går det gjerne greit, sier Sølvi Bjørndal. Sølvi Bjørndal - Hva skjer uten pauser? - Ungene blir stresset og hektiske, øser seg opp og blir veldig intense. De kan være sutrete eller kranglete med store følelsesutbrudd. Barna har et helt naturlig forhold til dette med pauser, sier hun videre og forteller at de to yngste for eksempel har tre slike lange pauser i løpet av skoledagen sin. Det er faktisk det siste som står på programmet på SFO før skoledagen er over, og foreldrene opplever derfor at de ikke er så slitne når de kommer hjem. Etter middag er det ny pausetid igjen, og ungene går da rett til rommene sine for å slappe av. Ulike skoleerfaringer Skolehverdagen er viktig for alle barn, det er denne arenaen de skal være i og fungere i forhold til gjennom hele oppveksten. Det er gjort ulike erfaringer hos familien Bjørndal. Fosterhjemskontakt 1/12 5

8 De to yngste barna, som nå er 13 og 14 år gamle, har begge FAS-diagnose. De går nå på spesialskole, etter å ha vært i vanlig skole de første tre-fire årene. -Det var en veldig tøff avgjørelse å ta, forteller Sølvi. - Det føltes som om vi skulle avgjøre hele deres framtid! Men situasjonen var så vanskelig for dem begge to på det tidspunktet, med mye frustrasjon og fortvilelse over å falle utenfor både når det gjaldt det sosiale og i læringssituasjonen. Lettelsen var derfor stor da ungene ganske umiddelbart falt til ro på spesialskolen. Jeg husker jenta som nå er 14 kom hjem fra skolen etter en av de første dagene der og bare strålte. Mamma, på denne skolen er de andre barna slik som jeg. De er som alle andre, men på en måte er de ikke som alle andre likevel. Barna våre erfarer at de blir velfungerende i spesialskolen, og de er også med på tilrettelagte fritidsaktiviteter som fotball og kor der, forteller fostermoren. For eldstejenta, som har FAE, er det gjort andre erfaringer på godt og vondt knyttet til skolen, forteller Sølvi. - Hun gikk på en stor nærmiljøskole fra klasse. Vi erfarte imidlertid at dette skolemiljøet ble for krevende for henne, det var mye støy og mange impulser og vi ønsket derfor å flytte henne over på en liten skole. Vi måtte kjempe hardt med skolemyndighetene lokalt for å få lov til det, men det ble en positiv og god opplevelse. På den lille skolen falt hun helt på plass, og fungerte godt. Lærerne der hadde vi et godt samarbeid med, de tok i mot våre råd og tips og var veldig våkne for hennes behov. Hun fikk bli på denne skolen også de to første årene av ungdomskolen, før skolekontoret satte foten ned og ville ha henne over i normal ungdomskole, men i en spesialgruppe. Det skar seg helt. Etter to-tre måneder klarte hun ikke å fungere der, og ble hjemme resten av skoleåret. Vi fikk til en utplassering i barnehage som hun trivdes godt med, noen timer i uken. Sølvi forteller at det på mange måter er eldstejenta, som har en mildere alkoholrelatert skade enn de to yngste, som har slitt mest. Hun har et usynlig handikap, og gir uttrykk for at det er vanskelig. Det blir ofte en opplevelse av at det stilles for store krav som utløser mye fortvilelse og frustrasjon. Sølvi Bjørndal sier hun gleder seg over at de tre barna er nært knyttet til hverandre også nå når de vokser til. De leser hverandre godt og ser når den ene er sliten og trenger ro, og er gode på å akseptere at de har en dagsform som svinger. - Vi har alltid vært åpne overfor barna om at de har en rusrelatert skade, og at dette ikke på noen måte er deres feil. Vi er også opptatt av rammer og struktur i hverdagen og har kanskje levd litt firkantet sett med andres øyne. Men slik må vi ha det hos oss for å fungere, sier fostermoren Sølvi Bjørndal fra Bergen. 6 Fosterhjemskontakt 1/12

9 Forebyggende hverdag barn Matvareallergier og -intoleranse hos Om forfatteren Liv H. Wiborg er utdannet sosionom/ cand. polit med hovedfag i sosialt arbeid fra NTNU hvor hovedfagsoppgaven var om tilsyn i fosterhjem. Hun har jobbet innen barnevernet siden 1982 og har kontinuerlig vært tilsynsfører fra samme årstall. Hun har vært brukt som sakkyndig i barnevernssaker hvor ADHD er en del av sakskomplekset og underviser på ulike høgskoler om barnevern, enslig mindreårige flyktninger, seksuelle overgrep og ADHD. Hun arbeider for tiden med sin tiende bok som har arbeidstittelen "Hvis det ikke er ADHD - hva er det da?". Hun har skrevet bøker som er relevante for artikkelen: Kokeboken uten melk - en praktisk håndbok, og Glædelig jul uten melk og gluten. Hverken mennesker eller dyr klarer seg uten mat. Men matens innehold er ikke uten betydning, og størst betydning har innhold i mat for barn. Av Liv Wiborg, sosionom/cand. polit Fosterhjemskontakt 1/12 7

10 Når maten som et barn spiser ikke inneholder nok proteiner, kan dette føre til motoriske og kognitive forsinkelser. Jernmangel fører til angst, depresjon og problemer med oppmerksomheten. Dessuten vil barn med et mangelfullt kosthold kunne få hyppige infeksjonssykdommer. Riktig mat vil ikke bare forebygge sykdommer, den kan i tillegg regulere barns atferd. Dette er blant årsakene til at barn blir roligere, antall forkjølelser reduseres, astma forsvinner og at de får en kraftig lengdevekst, når de kommer i fosterhjem. Viktigheten av innholdet i mat, forsterkes når det i tillegg dreier seg om barn med matvareallergier og/eller intoleranse for ulik mat. Aldri har vel mat vært så fokusert som i dag, og aldri har det vel vært skrevet eller solgt så mange kokebøker. Dessuten skal en hver fjernsynsstasjon med respekt for seg selv, ha sin egen kokk, og i mange programmer lages det også mat. Likevel, folk flest vet slett ikke hva mat inneholder og interessen for matvareallergier og -intoleranse er laber hos kokker, også ved de ulike radio- og fjernsynsstasjonene. Mat i ulike folkegrupper Matvareallergi og -intoleranse er en plage som viser seg ved at vi reagerer på ulike matvarer. Plagen er økende, særlig nøtteallergi hos barn. Men ulike folkegrupper har genetisk matvareallergi og -intoleranse for ulike matvarer. Således vil et barn fra Asia og Afrika nesten uten unntak, ikke tåle melk og melkeprodukter som smør, rømme, yoghurt, margarin, ost osv. Og barn fra Iran, India, Pakistan, arabiske land, samt spesielt nordeuropeere, vil oftere enn andre folkegrupper, ikke tåle gluten («limet»i mel). Men en kineser vil ikke vite at han ikke tåler melk, fordi melk ikke er vanlig i kinesisk kosthold, slik arabere ikke tradisjonelt bruker mel. Omtrent etnisk norske tåler ikke melk og rundt tåler ikke mel eller gluten i hvete-, rug- og byggmel, samt spelt som kalles ur-hvete og inneholder mest gluten av alle melsorter. Når mel eller melk ikke tåles, betyr det at gruppen blant annet ikke klarer å spalte enzymer i maten i tarmen. Barna vil få diaré, magesmerter, slapphet og mye luft i maven, i tillegg til oppkast og dårlig almenntilstand. Både hudsykdommer som atopisk eksem og dermatittisherpetiformis (DH) helbredes eller bedres ved en melke- og/eller glutenfri diett. Spesielt for barn som ikke tåler gluten, er at de blir kortvokste, har lave verdier av jern og andre mineraler og vitaminer hvis de ikke får behandling. Riktig behandling er diett som ikke inneholder gluten og/eller melkeprodukter og som regel et tilskudd av kalk, B-vitaminer og magnesium. Fosterforeldre som har slappe barn med mye mageproblemer, bør sjekke om de kan ha matvareintoleranse/allergi, og særlig hvis de har annen etnisk bakgrunn enn fosterfamilien. Hvis det dreier seg om egne/«norske» barn, vil som regel noen andre i familien også ha de samme plagene. Melkeallergi og -intoleranse Mennesket tilhører gruppen «pattedyr» som produserer egen melk for «avkommet» og melken er tilpasset «rasen». Det er særdeles sjelden at barn ikke tåler morsmelk, og da bør mor selv kutte ut produkter av kumelk i sin kost, før hun kutter ut ammingen. 8 Fosterhjemskontakt 1/12

11 Morsmelkerstatning som er basert på kumelk, skaper problemer som kolikk og magesmerter, samt slapphet og diaré for barn, som ikke tåler melk. Morsmelkerstatning burde kanskje heller vært basert på hoppemelk, for selv om den er tilpasset føll, er denne melken langt mer lik morsmelk. Men barn med melkeallergi eller -intoleranse, tåler vanligvis ikke annen dyremelk hverken ku-, hoppeeller geitemelk. Når barn ikke tåler melk, kan familien få erstatningsmelk som soyamelk på blå resept, inntil de er fylt 10 år. Hva er så forskjellen på melkeallergi eller intoleranse for melk? I tillegg til vann og mineraler, inneholder melk laktose (melkesukker) og melkeprotein (kasein og albumin). 2-5 prosent av barn under tre år tåler ikke melkeprotein og da har de melkeallergi. Men når barn er rundt syv år er det melkesukkeret (laktosen) 3-5 prosent av barna reagerer på. Kun 0,5 prosent av alle over syv år har melkeallergi og da tåler de altså ikke melkeprotein. Når det dreier seg om laktoseintoleranse er problemet at gruppen mangler et enzym som kan spalte melkesukkeret. Dette kan blant annet sjekkes ved belastningsprøver ved laboratorier, eller ved å fjerne melk i kosten. Men uten i samråd med ernæringsfysiologer/leger, bør ikke melken i barns kost fjernes over lengre tid. Cøliaki Ved laktoseintoleranse snakkes det også om primær og sekundær intoleranse. Det som kalles sekundær kan vise seg å ha sin årsak i andre forhold enn manglende evne til å spalte enzymer. Den sekundære laktoseintoleransen kan skyldes at tarmen er skadet, for eksempel på grunn av stråleskader etter kreftbehandling. Men årsaken kan også være tarmsykdommen cøliaki som skyldes at han/hun ikke tåler gluten i mel. En ubehandlet cøliaki fører til at tarmtottene skades og ikke kan ta opp næring. Maten går rett igjennom og fører til mangelsykdommer og symptomer på laktoseintoleranse. Derfor kan barn og voksne først få diagnosen laktoseintoleranse, men når de får behandling for cøliaki tåles ofte melkeproduktene. Dessverre er dette ikke alltid tilfelle for eldre mennesker, da disse nok har gått så lenge og belastet tarmen med gluten, at tarmtottene er for skadet. Cøliaki kan diagnostiseres ved blodprøve, pusteprøve og/eller vevsprøve av tarmen. Sjekk innholdet Behandling for matvareallergier og -intoleranse er nettopp å fjerne melk og mel fra kosten og det høres greit ut, men det er det ikke alltid. Vi kan finne gluten og melk i produkter som vi aldri kunne tippet hadde slikt innhold. Vi finner hvetemel i blant annet soyasaus, i pommes frites samt i sprøstekt løk og melk i krydderblandinger, pølser og salatdressinger. Derfor blir det viktigste for den som skal lage mat uten melk og gluten å sjekke innholdsfortegnelser. Det som står først i slike innholdsfortegnelser skal vise hva det er mest av i maten. Står det først at produktet inneholder hvetemel, betyr det at det er hvetemel som det er mest av i produktet. Når det til slutt står «kan inneholde spor av nøtter og melk», er det for de fleste lite å ta hensyn til. Det betyr at produktet vanligvis er laget i samme rom som annen mat med nøtter og melk, eller på samme maskiner som har produsert mat med gluten eller melk. Fosterhjemskontakt 1/12 9

12 Selv om det står på potetgullpakken «med salt og pepper», kan likevel innholdsfortegnelsen vise at chipsen inneholder mel og melk. Flere i familien med problemer Som jeg skrev i starten er det å ikke tåle melk og gluten genetisk og derfor vil det ofte være flere innen en familie som har problemer med vanlig mat. Laktose- og glutenfrie matvarer er dyre i Norge, likevel anbefales at det lages lik mat til alle i familien. Dette gir roligere måltider hvor maset om «kan jeg spise denne» og «er dette min saus?» ikke er fremtredende. Men ett unntak fra felles mat er glutenfrie brødvarer. Glutenfri gjærbakst blir sjelden så god som når brød er bakt med mel som inneholder gluten. Med det hjelper å bruke pofiber (potetbasert) og fiberhusk (frø) i deigen og røre deigen i 3-5 minutter. Sørg også for at brødkurven for glutenfritt brød, skiller seg klart fra den som inneholder brød med gluten. Det finnes mye glutenfritt brød og annen gjærbakst i butikkene, men vær obs på at selv om et brød er glutenfritt, er det ikke alltid melkefritt. Dyrt kosthold Et melke- og glutenfritt kosthold er en kostbar diett. Norske myndigheter har valgt individuell støtte til den enkelte som ikke tåler melk og/eller gluten. Det er mulig å få grunnstønad via NAV eller fratrekk på skatten for utgifter til dyrt kosthold. Følgen av støtteordningen er at laktose- og glutenfrie produkter er dyre i innkjøp, og det viser seg også ved at prisene på melke- og glutenfri mat på spisesteder har et påslag i pris som dekker utgiftene. Eller at grønnsaker som er stekt i smør/margarin og/eller saus som er basert på mel, margarin og fløte, fjernes fra tallerkenen på restauranten. Så sitter den som ikke tåler gluten og melk igjen med en rett, som kun består av en bit kjøtt og en potet, men prisen er den samme. I Sverige er gluten- og laktosefrie produkter subsidiert, slik at hele familien, uten særlig økte kostnader, kan spise felles mat. Så den som bor i nærheten av Sverige, vil fort spare inn en «harry-tur» hvis det kjøpes gluten- og laktosefri mat. Dessuten er utvalget langt større. Foreldre/fosterforeldre med barn som har matvareallergi/-intoleranse, lærer seg raskt å ta med mat når de skal på tur. Det 10 Fosterhjemskontakt 1/12

13 er ikke enkelt å stikke innom en kiosk for en pølse, for den kan inneholde melk og lompe og pølsebrød inneholder gluten. Noen skiver gluten- og laktosefri knekkebrød, salt pølse og en banan er lurt å ha i bakhånd. Når familien bestemmer seg for å spise ute, er det lurt å si fra til restauranten på forhånd, når det er behov for gluten- og melkefri mat. Ved nevrobiologiske diagnoser Mat er viktig for helsen, og med jevne mellomrom påstås det at en melke- og glutenfri diett «helbreder» ADHD og andre nevrobiologiske diagnoser som Asperger og Tourettes syndrom. Ingen seriøse undersøkelser kan underbygge påstanden som foreligger, men det kan se ut til at barn med ADHD oftere enn vanlig har cøliaki. Barn og unge med ADHD har ellers samme reaksjoner på mat som andre barn og vil som alle andre fungere bedre på en melke- og glutenfri diett hvis de har matvareallergi/intoleranse. Engelske undersøkelser fant at barn ikke reagerte så hyppig på gluten og melk i brød, som mange undersøkelser viste. To store engelske undersøkelser viser at barna reagerer på tilsetningsstoffene. Dessuten, glutenfritt mel og produkter som er «høykarbo», det vil si at det fører til svingninger i blodsukkeret, for glutenfritt mel er basert på mais, ris og potet. Så en glutenfri kost skulle ikke føre til at barn med ADHD ble «friske» og den er heller ikke så gunstig for barn og unge med diabetes. Dessverre er det rundt ti ganger så mange med diabetes som også har cøliaki. Gode råd Det er mellom 0,5-1 prosent av etnisk norske som har cøliaki og disse og andre etniske grupper som ikke tåler gluten, kan ha god nytte av Norsk Cøliakiforening (NCF). På hjemmesiden til NCF, finner vi gode råd, oppskrifter og det er nyttig, for det er ikke bare å fjerne hvetemel i oppskriften for å få til en glutenfri kost. Glutenfritt mel er mange forskjellige sorter, noen er gode til å lage berlinerkranser med, mens andre egner seg best til raspeballer og lomper. Det er dessverre ingen forening for alle dem som ikke tåler melk og melkeprodukter og i tillegg bør denne gruppen ta det som står på nett med en «klype salt». Men de av oss med melkeallergi, kan ha nytte av proteinintoleranseforeningen (NPF). Ellers begynner det å komme mange bøker i handelen for mat, ikke bare uten gluten og melk, men også uten egg. Noen av dem er godkjent av Astma og allergiforbundet eller er laget i samarbeid med Norsk Cøliakiforening. Mat er viktig ikke bare for helsen, den er også en viktig del for trivsel og for vårt sosiale liv. Dessuten er mat viktig spesielt for fosterbarn, som ofte har hatt et mangelfullt kosthold hos tidligere foreldre. Litteraturhenvisning: Bateman, J mfl (2004): The effect of a double blind placebo controlled artificial foodcolourings and benzoate preservative challenge on hyperactivity in a general population sample of preschool children. Archives of Disease in Childhood, vo. 89, no 6 d Bjønnes, Else Lill, Bjørn Wiborg (2010) Glutenfri mat godt og sunt. Småretter og middag. Kolibri forlag Karlsen, Liv H Wiborg (2007) Kokeboken uten melk en praktisk håndbok. Kolofon forlag McCann, D mfl (2007); Food additives and hyperactive behavior in 3-year-old and 8/9 year old children in the community. The Lancet vol. 370, no 9598, s Wiborg, Liv H (2011) Glædelig jul uten melk og gluten Kolofon forlag Fosterhjemskontakt 1/12 11

14 Av Åse L. Larsen, redaktør FNs konvensjon om barnets retti Barnekonvensjonen er barnas menneskerettigheter og bør være et viktig arbeidsredskap for alle som arbeider med og for barn. Av Åse L. Larsen, redaktør Gjennom FNs barnekonvensjon er barns rettigheter fastslått. Barn har også sine rettigheter ivaretatt gjennom menneskerettighetskonvensjonene, men fordi barn er en sårbar gruppe som er prisgitt voksne, ønsket man å lage en egen barnekonvensjon. Den gir barn spesifikke rettigheter i kraft av å være barn. Norge har gjennom ratifisering av barnekonvensjonen forpliktet seg til å gi alle barn i landet grunnleggende rettigheter. Barnekonvensjonen ble del av norsk lov i Alle som arbeider med barn og unge bør ha grunnleggende kunnskap om barns rettigheter i ulike lovverk, samt om FNs barnekonvensjon. Konvensjonens innhold FNs konvensjon om barnets rettigheter består av 54 artikler som omhandler de ulike rettighetene barn har. Fire av disse artiklene utgjør de grunnleggende prinsippene i konvensjonen: retten til ikke-diskriminering (artikkel 2), at barnets beste skal ligge til grunn i alle saker som berører barn (artikkel 3), rett til liv og utvikling (artikkel 6), og rett til å si meningen sin og til å bli hørt (artikkel 12). En annen inndeling av konvensjonen som brukes er barns rett til: beskyttelse det vil si rett til beskyttelse mot overgrep, vold, omsorgssvikt og utnytting. liv og utvikling det vil si rett til å få dekket grunnleggende behov som mat, helse, et sted å bo, omsorg, skolegang, fritid og lek, samt informasjon. deltakelse det vil si rett til å få gi uttrykk for sine meninger, få innflytelse i saker som angår dem selv og til å delta i organisasjoner. Konvensjonen slår fast at barnets beste skal være det grunnleggende hensynet ved alle handlinger som angår barn. Oppfølging av konvensjonen Gjennom barnekonvensjonen blir forholdet mellom stat og individ regulert. Det betyr at det er statens ansvar å sørge for at barna får oppfylt sine rettigheter etter konvensjonen, men det er ikke bare regjeringen og Stortinget i Norge som har forpliktelser i forhold til barnekonvensjonen. Det gjelder også kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige organer. Barneombudet er gitt et spesielt ansvar for å følge med på at forpliktelsene blir overholdt. Rapportering til FN FN har nedsatt en komité som skal passe på at barnekonvensjonen blir fulgt opp i 12 Fosterhjemskontakt 1/12

15 Rettigheter gheter de landene som har ratifisert den. Komiteen har fått navnet FNs komité for barns rettigheter. Oppfølgingen skjer ved at landene rapporterer til komiteen hvert femte år. Et lands rapport skal si noe om hvordan de mener det står til med barns rettigheter, samt inneholde en oversikt over de tiltak landet har vedtatt når det gjelder barns rettigheter. Når en landrapport er levert, blir den behandlet i åpent møte mellom representanter fra regjeringen fra det respektive landet og barnekomiteen. Norge har kommet med fire landrapporter. Den siste kom vinteren Det sivile samfunn i Norge kommer med tilleggsrapporter til den som myndighetene har laget. Disse alternative rapportene kommenterer og utfyller myndighetenes rapport. Barneombudet, som er gitt et spesielt ansvar for å følge med på den norske stats forvaltning av barnekonvensjonen, kommer med en egen rapport til barnekomiteen. Forum for barnekonvensjonen som er et nettverk av rundt 50 frivillige organisasjoner som arbeidet med barn og unge i Norge, kommer også med en alternativ rapport. Anbefalinger fra FN Etter at Norge har rapportert om hvordan barnekonvensjonen har blitt fulgt opp, skriver barnekomiteen sine bemerkninger og anbefalinger. Anbefalingene er samlet i en rapport som går under benevnelsen merknader. Disse anbefalingene er ikke bindende i juridisk forstand, men det forventes at myndighetene følger oppfordringene fra komiteen. Det sivile samfunn representert ved de mange organisasjonene i landet, har også et viktig ansvar med å bidra til å sette fokus på merknadene som har kommet fra barnekomiteen. Disse viser forhold knyttet til barn som ikke er godt nok ivaretatt i Norge og bør tas på alvor. Redd Barna har tatt på seg oppgaven med å lage en barnevennlig versjon av merknadene fra FNs barnekomité. Dette har blitt gjort fordi merknadene er skrevet i et vanskelig språk. Retningslinjer Barnekomiteen har ikke bare ansvar for å behandle rapportene som kommer fra de enkelte land, men gir også retningslinjer for spesielle temaer og redegjør for disse. Disse skrivene er viktige bidrag til tolkningen av konvensjonen. I 2010 kom en resolusjon fra FN med retningslinjer for barn i alternativ omsorg. Her står det blant annet at myndighetene må sikre at det finnes en rekke plasseringsalternativer for de barna som ikke kan bo hos sine opprinnelige familier. Det står også at barna skal bli hørt i slike spørsmål og at deres synspunkter skal bli tatt hensyn til ut i fra barnets alder og modning. Klageordning for barnekonvensjonen Det har lenge foregått forhandlinger i Genève angående en klageordning knyttet til barnekonvensjonen. Dette arbeidet begynte for over 10 år siden. Den gang var ikke statene som hadde ratifisert barnekonvensjonen klare for en slik ordning, men i dag er det mange hundre Fosterhjemskontakt 1/12 13

16 Utsatte bar Noen barn er mer utsatt for ikke å få sine rettigheter oppfylt enn andre barn. Det gjelder i høyeste grad barnevernsbarna. organisasjoner fra mange land som stiller seg bak denne rettigheten. Regjeringen i Norge har sagt at de skal ha stort fokus på barns rettigheter. Spesielt barns rett til å få sine rettigheter oppfylt. Likevel vil ikke regjeringen anerkjenne klageadgangen for brudd på barnekonvensjonen. Argumentet mot en slik adgang for norske borgere er at Norge dermed kan tape muligheten til å ivareta landets interesser. Regjeringen har fått massiv kritikk for dette. Barnekonvensjonen er den eneste menneskerettighetskonvensjonen med obligatoriske rapporteringssystemer som i dag ikke har en klageordning. Redd Barna har i den forbindelse uttalt at Norges renomme som foregangsland på barns rettigheter internasjonalt med dette kan svekkes. Ansvar Det er myndighetene som har øverste ansvaret for å følge opp barnekonvensjonens rettigheter og barnekomiteens merknader, særlig regjeringen, men også de som bestemmer i kommunene og fylkeskommunene. Dette ansvaret handler om å endre lover og regler som gjelder barn, men det handler også om å sørge for nok ressurser. Vi som arbeider med barn og unge må bruke barnekonvensjonen som et arbeidsverktøy for å bidra til at barn og unge får gode oppvekstvilkår. I tillegg til at barnekonvensjonen gir alle barn under 18 år generelle rettigheter knyttet til liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse, omsorg og beskyttelse, utdyper konvensjonen rettigheter for spesielle barnegrupper. Barn under offentlig omsorg er en slik gruppe barn. Barn som er tatt under barnevernets omsorg og dermed blitt separert fra dem som skulle ha passet på at de får sine rettigheter oppfylt - er en særlig utsatt gruppe barn. FAKTA om Barnekonvensjonen gir alle barn under 18 år rettigheter Norge ratifiserte konvensjonen i 1991 ble tatt inn i menneskerettighetsloven i 2003 om oppfølging av Barnekonvensjonen FNs komité for barns rettigheter passer på at konvensjonen blir fulgt opp i de landene som har ratifisert den Landene rapporterer til komiteen om sin oppfølging av konvensjonen Barneombudet og Forum for barnekonvensjonen kommer med egne rapporter I 2008 leverte Norge sin fjerde rapport Komiteen rapporterer tilbake sine bemerkninger og anbefalinger til landene Du kan finne linker til barnekonvensjonen og dens retningslinjer, Norges landrapporter og FNs barnekomites bemerkninger og anbefalinger på våre nettsider 14 Fosterhjemskontakt 1/12

17 Rettigheter ns rettigheter I artikkel 20 står det blant annet: Et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. En annen gruppe barn som er særlig utsatt for ikke å få den beskyttelse de har rett på, er de barna som har en eller annen funksjonshemming. I artikkel 23 står det blant annet: Partene anerkjenner at barn med funksjonshemminger har rett til særlig omsorg og skal, innenfor rammen av de midler som er til rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og barns omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners situasjon. Mange av barnevernsbarna har nedsatt funksjonsevne og blir dermed dobbelt sårbare. Nedsatt funksjonsevne betyr at man har problemer med å bevege seg, se, snakke, høre eller forstå. Det kan også bety å ha en psykisk utviklingshemming en psykisk sykdom, eller en relasjonsskade. Merknader angående utsatte barn Det viser seg at Norge har problemer med å oppfylle de menneskerettslige forpliktelser landet har gjennom barnekonvensjonen. Dette gjelder spesielt de forpliktelser vi har for de utsatte barna. Dette har kommet fram i merknader fra FNs barnekomité til Norge, senest i Kritikken fra barnekomiteen gjelder blant annet ulikhetene i tjenestetilbudet til barn og barnefamilier i kommune-norge. Det er fjerde gang Norge kritiseres for dette forholdet. Det blir påpekt i merknadene at det kommunale selvstyre i Norge, lett kan komme i konflikt med barns rett til å få hjelp. Barneombud Reidar Hjermann har flere ganger tatt til orde for at de mange små kommunene rundt om i landet er en trussel mot utsatte barns behov for hjelp. Han etterlyser i den forbindelse et mer utstrakt samarbeid mellom små kommuner. I Klassekampen i april 2011 gikk Barneombudet ut med en klar beskjed om at dette måtte regjeringen gjøre noe med straks. Fosterhjemskontakt 1/12 15

18 I juni 2011 la regjeringen fram sitt notat om oppfølgingen av merknadene fra barnekomiteen. Her blir ikke kritikken fra komiteen imøtekommet med konkrete forslag til hva som kan gjøres, og det ble heller ikke problematisert i større grad. Et slikt forslag kunne for eksempel ha vært å gjøre barnevernloven om til en rettighetslov, slik det har blitt foreslått i mange sammenhenger de siste 10 årene. Senest i Flatø-utvalgets utredning om bedre samordning av de ulike tjenester for utsatte barn og unge (NOU 22:2009). Merknader for barn med nedsatt funksjonsevne Barnekomiteen sier dessuten i sin rapport at barn med nedsatt funksjonsevne klager over at deres rettigheter ikke blir respektert. Barnekomiteen anmoder, på bakgrunn av dette, staten om å treffe alle nødvendige tiltak for å bekjempe at barn med nedsatt funksjonsevne blir diskriminert. I regjeringens statusrapport om hvordan de vil følge opp FNs merknader, deriblant merknaden om barn med nedsatt funksjonsevne, vises det til regjeringens handlingsplan for å fremme likestilling. Redd Barna hevder at denne handlingsplanen ikke inneholder noen punkter om likestilling og ikke-diskriminering av barn med nedsatt funksjonsevne. Generelle rettigheter for utsatte barn Det er også lett å glemme de generelle rettighetene som utsatte barn og unge har, for eksempel retten til å bli sett, hørt og til å delta. Her hviler det et spesielt ansvar på de voksne som har ansvar for utsatte barn om å sørge for at deres generelle rettigheter blir oppfylt. Fosterbarn er satt i en situasjon der det kan være vanskelig å få sine rettigheter oppfylt. Mange har psykiske problemer etter at de har opplevd traumatiske og stressende forhold i sin oppvekst, noe som gjør at de sliter i hverdagen. Da er det viktig at de som står nær barnet, som fosterforeldre, lærere og tilsynsførere, bidrar til at de får rettighetene sine oppfylt. Barnevernstjenesten har også et spesielt ansvar for å sørge for at barn som er under statens omsorg, blir sett og hørt i de forhold som angår barnet. I artikkel 12 står det: '1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 16 Fosterhjemskontakt 1/12

19 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. Barneombud Reidar Hjermann gikk i sin tid ut og kritiserte norske myndigheter for ikke å etterspørre barn og unges meninger. Siden den gang har mye skjedd. Brukermedvirkning og barnets stemme har blitt satt på dagsorden både av myndigheter og i organisasjonslivet. Forandringsfabrikken er en aktør som har tatt barn og unge på alvor ved å løfte fram deres stemme i viktige saker. Forandringsfabrikken har initiert en rekke prosjekter knyttet til barnevernsbarn. Barna, som er aktivt med i prosjektene, blir kalt BarnevernsProffene. De får uttale seg om forskjellige viktige forhold, for eksempel hvordan de har det og vil ha det i samværssaker og hvordan det oppleves å flytte fra sine hjem. Livsbok for barn i alternativ omsorg I artikkel 8 i barnekonvensjonen står det om barns rett til å bevare sin identitet, blant annet definert som retten til kunnskap om familieforhold, og rett til bistand og vern for å gjenopprette identiteten når den er helt eller delvis fratatt dem. I FNs retningslinjer for barn i alternativ omsorg som kom i 2010, står det mer konkret hvordan man kan ivareta barnets identitet. Her foreslås å lage en livsbok med informasjon, personlige ting og minner fra det livet barnet har levd. Det er dette som kalles biografisk arbeid med barn. Norsk Fosterhjemsforening har utviklet arbeidsredskap for dette viktige arbeidet gjennom prosjektet Mitt liv, biografisk arbeid med barn å lage en livsbok. (Livsboken med tilhørende veileder kan kjøpes gjennom foreningen.) Biografisk arbeid med barn kan hjelpe fosterforeldre til å ivareta barnets identitet og gi det et informasjonsgrunnlag, samt å gi det muligheten til å bearbeide og forstå tidligere hendelser. På den måten kan barna danne seg egne synspunkter om forhold som vedrører dem. Det er i dag ganske tilfeldig om et fosterbarns historie blir snakket om og formidlet til fosterbarnet på en god måte. Fosterhjemskontakt 1/12 17

20 Fosterhjemskontakt 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Dette er en innholdsfortegnelse som viser innholdet i alle numre av Fosterhjemskontakt for Dersom du trenger et tidligere nummer, ta kontakt med NFF. LEDERE nr side Nyttårshilsen, ved styreleder 1 1 Forebygging er sunn fornuft, ved redaktør 2 1 Relasjoner, ved redaktør 3 1 Å bli ivaretatt, ved redaktør 4 1 Verdighet, ved redaktør 5 1 Fosterhjemsomsorgens fremtid, ved generalsekretær 6 1 NFFs RÅDGIVNINGSTJENESTE nr side Fosterforeldres rettigheter hos NAV 1 32 Skolen 2 28 Utgiftsdekning 3 32 Bruk fosterhjemsavtalen 4 34 Fosterbarn på 18 år med funksjonsnedsettelse 5 30 Rådgivning i året som har gått 6 30 ORGANISASJONSSTOFF nr side Handlingsplan for NFF Alle numre Sammendrag av årsberetningen Spørreundersøkelse i NFF Troms 2 33 Prosjektet Plan for fosterbarn følges den 1 34 Prosjektet SamværsProffene 2 30 Prosjektet Mitt liv, biografisk arbeid med barn 3 38 Lansering av boken Mitt liv, biografisk arbeid med barn 5 24 Nye nettsider 6 33 Nye prosjekter med midler fra ExtraStiftelsen 6 34 FYLKESFORENINGENE nr side NFF Aust-Agder 5 NFF Buskerud 1, 2, 6 NFF Møre og Romsdal 2 NFF Nordland 5 NFF Oppland 1 NFF Rogaland 2, 6 NFF Troms 2 NFF Østfold 2 FOSTERFORELDRE, BIOLOGISKE FORELDRE nr side Når livet snus opp ned og settes på vent, intervju 1 17 Kaos i hodet gir rot i rommet, fosterhjemstanker 2 11 Besteforeldre med ulike roller, intervju 2 14 Hekta på spill avhengighet eller dårlig vane, artikkel 3 12 Kuledyne, artikkel 3 16 Tilknytning gjennom omsorg, intervju 3 18 Fedrene i fosterfamilien 3 40 Bevisste foreldre gjennom mindfulness, artikkel 4 11 Om å bygge i fredstid - tilsynsføreroppgaven, intervju 4 20 Hvem bestemmer grensesetting, artikkel 4 38 Digital mobbing, artikkel 5 11 Erfaring for livet om biologiske barn, intervju 5 16 Den gode gartner hvordan hjelpe mennesker å vokse, artikkel 6 2 Uforståelig atferd hos fosterbarn, artikkel 6 10 I sommerfugljentas ånd Fosterhjemskontakt 1/12

21 FAGARTIKLER nr side Multisystemisk terapi 1 2 Traumer hos fosterbarn 1 11 Fosterbarns psykiske helse 2 2 Tilknytningsforstyrrelse hos barn i fosterhjem 3 2 Barns medvirkning i barnevernet 4 2 Doping med ønske om en perfekt kropp 4 16 Fosterbarnas behov for barnehage 4 2 PS. Kan du tenke deg et barn til? 5 34 SEMINARER, KONFERANSER, KURS nr side Jubileumskonferansen 3 28 Organisasjonskurset 3 30 Landsmøtet 6 32 AKTUELT nr side Til minne om Hanne Østby 1 37 Veileder - Skoleveileder for barn i fosterhjem 2 39 Litteratur - Ny utgave av Fosterhjemshåndboka 4 29 Prosjekt Fosterbarns psykiske helse 4 36 Forskning Form hjernen med mindfulness 4 29 Litteratur Profesjonelle barnesamtaler 5 19 Rapport Ansvarsfordeling til barns beste? 5 19 Prosjekt Fosterbarn som tar høyere utdanning 5 32 Litteratur Noe mye mer annet Ungdom og psykisk helse 6 18 Litteratur Og Mamma Mia Historien om et fosterbarn 6 18 Veileder Veileder i arbeid med ungdomsråd 6 18 Rapport Samordning av tjenester 6 18 FRA BLD, BUFDIR, BUFETAT nr side Barnevernspanelet er i gang 1 38 Revidert kommunal fosterhjemsavtale 1 38 Høring på Stortinget om full fosterhjemsdekning 1 39 Rapporten Undersøkelse blant fosterbarn Beredskapshjem til sak mot staten 2 38 Fosterhjemsundersøkelsen 2 39 Det biologiske prinsipp 2 40 Ideelle aktører til fosterhjemsomsorgen 3 31 Kommunenes rapportering om barnevern 3 31 Høring i arbeidsgruppen for kommunale fosterhjem 3 34 Råd til fosterforeldre etter 22. juli 4 28 Statsbudsjettet 5 38 Rapport fra barnevernspanelet 5 38 FASTE SPALTER nr side Innholdsoversikt Fosterhjemskontakt Adresseliste for NFFs tillitsvalgte og fylkesforeninger Alle numre Bestillingsliste fra NFF Alle numre NFF-kalenderen Alle numre Innsiden Alle numre Tanker på tampen Alle numre DIVERSE nr side KS-satser 4 31 Fosterhjemskontakt 1/12 19

22 Aktuell film Fortellingen om Rosa - en dansk film med og om fosterbarn Filmen Fortellingen om Rosa handler om å være fosterbarn i Danmark. Fem barn og unge forteller sin historie om å forlate sine opprinnelige familier og flytte til fosterhjem. De forteller om sin ensomhet og følelse av svik, samtidig som de skal finne seg til rette i det nye hjemmet. De forteller om å vokse opp med foreldre med alkoholproblemer, sykdom m.v. Om bekymringene sine, sorger og konflikter, men også klare holdninger til hvordan de selv kan komme videre. Sammen med en tegner og et tidligere fosterbarn, skaper de animasjonsfilmen om Rosa, en jente som akkurat som dem selv må forlate familien sin og begi seg ut på en ukjent, ensom reise. Filmen setter fokus på viktigheten av at barn som opplever å måtte flytte til en ny familie, blir tatt på alvor i det de opplever. De må lyttes til og hjelpes på sine mange behov. Instruktør Rene Bo Hansen sier at han hadde et helt spesielt mål da han lagde denne dokumentarfilmen: Fortellingen om Rosa skal vise fosterbarn at det er mange andre rundt om i landet som opplever det samme og har samme smerte som dem. Filmen har et mål om å bidra til at barn og unge i fosterhjem ikke skal føle seg annerledes med sin historie. Filmen, som har aldersgrense 11 år, er ikke bare viktig for barn som selv er i fosterhjem, også biologiske barn og andre barn som omgås fosterbarn bør se filmen. Filmen bør også ses av fosterforeldre, ansatte i barnevernet og myndighetspersoner, og den bør, ikke minst, brukes i undervisning. Du kan lese mer om filmen og bestille den på Det er sjeldent jeg ser en film der barnas eget perspektiv kommer så tydelig fram. Utrolig mange dilemma, problemer og utfordringer fosterbarn står overfor blir belyst. En fantastisk film å vise til fosterhjemsfamilier, både dem som står midt oppe i det og dem som overveier å bli fosterforeldre. Her er temaer for en hel dags kurs (og mer til). Filmen vil også egne seg som undervisningsfilm for sosialarbeidere og andre som arbeider i forhold til fosterbarn. Dessuten tror jeg barn og unge som er på vei til å flytte, og selvfølgelig de som bor i fosterhjem, vil ha glede av den. Stikk! en roman om å vokse opp i fosterhjem Aktuell litteratur Hilsen Gunnar Eide, familieterapeut I disse dager kommer ungdomsromanen Stikk! ut. Det er engasjerende lesning om det å vokse opp som barnevernsbarn. Stikk! handler om 12 år gamle Molly som er i ferd med å flytte inn hos nye fosterforeldre. Hun har bodd i flere fosterhjem tidligere, men det har aldri gått særlig bra. Molly vet at dette er hennes siste sjanse, og hun ønsker å gjøre alt for at det skal lykkes denne gangen. Men den tøffe fortiden hennes vender stadig tilbake og gjør det vanskeligere enn hun trodde å starte på nytt med ny familie, nye venner og ny skole. Vi følger Molly og Truls, en av guttene i den nye klassen, fra hvert deres ståsted. Begge er drevet av kjærlighet og frykt. Begge må ta et oppgjør med frykten for å bli utstøtt og sviktet, for å kunne stole på kjærligheten til seg selv og andre. Morten Hovland har skrevet manus til blant annet den kritikerroste filmen Bestevenner (2009) og den populære serien Stikk! som gikk på NRK i høst, og som ble sett av uvanlig mange både på tv og nett-tv. Boka med samme navn bygger på serien, men står samtidig støtt på egne ben. Den inneholder flere nye elementer, blant annet sekvenser som ble luket ut fra serien fordi de ble for sterke (serien ble sendt både på NRK Super og NRK 1), og en veksling mellom de to hovedpersonenes synsvinkler, hvilket gir et nytt innblikk i deres tanker og følelser. Morten Hovland har et røft, muntlig og korthugd språk som speiler handlingen godt. Komposisjonen er effektiv fra første side skapes spenning og en nysgjerrighet knyttet til karakterene. Kilde: Cappelen Damm 20 Fosterhjemskontakt 1/12

23 Aktuelt Aktuell doktoravhandling Plassert av barnevernet: omskiftelighet og tilhørighet Øivin Christiansen disputerte nylig for ph.d.-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen med avhandlingen: Når barn plasseres utenfor hjemmet: beslutninger, forløp og relasjoner. Under barnevernets (ved)tak. Barnevernets flytting av barn fra sin familie innebærer store omveltninger for de involverte. Avhandlingen utforsker tre aspekter ved barnevernets plasseringer av barn: prosessen fram mot en beslutning om å flytte barnet, plasseringsforløpene barna erfarer og relasjoner barn etablerer ved lengre tids opphold i fosterhjem. Studien er basert på intervjuer med barna, deres foreldre, fosterforeldre og saksbehandlere. Intervjuene ble gjennomført på flere tidspunkt i perioden fra barna ble plassert da de var 6-12 år gamle, til 7-8 år senere. Prosessen fram mot plassering var typisk preget av langvarig bekymring og av barnevernets tosidige oppgave: å støtte foreldrene til bedre omsorg for barna og samtidig vurdere grensen for akseptabelt foreldreskap. Oppgavene ledet oppmerksomheten vel så mye mot foreldrene som mot barna. Når plasseringen skjedde, skjedde den oftest raskt, utløst av en trigger, - en hendelse eller dokumentasjon som kunne legitimere at en grep til et så drastisk tiltak. De fleste barna opplevde nye flyttinger etter flyttingen hjemmefra. Når de måtte flytte fra fosterhjem, skyldtes det et samspill av faktorer, men flyttingen ble ofte forklart med at fosterforeldrene ikke hadde sett rekkevidden av det å bli fosterforeldre. Mange barn var krevende for fosterfamilien, men barna ble ikke pålagt ansvar for bruddet. På den annen side ble heller ikke deres meninger og ønsker om bosted tillagt stor vekt. De fleste barna oppnådde etter hvert å bo stabilt i et fosterhjem og bli en del av fosterfamilien. Tofamilietilhørighet var imidlertid typisk ved at de fortsatt også hørte til i sin opprinnelige familie. Selv om alle fosterbarn og fosterforeldre mente de ville ha kontakt i framtiden, uttrykte flere fosterforeldre noe tilbakeholdenhet. Dette ut fra en forståelse av at kontakt var noe barna hadde rett til å bestemme og ut fra respekt for deres plass i sin opprinnelige familie. Foto: Anne Herdlevær Avhandlingen indikerer at barnevernet bør styrke sin oppmerksomhet om barnas egne erfaringer, synspunkter og intensjoner og satse ytterligere på å sikre barna langsiktige familierelasjoner. Arbeidet med avhandlingen er utført ved Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet, nå RKBU, Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern, Uni Helse. Kilde: Universitetet i Bergen Aktuell forskning Dårlig kontorsjef i hjernen hos selvskadere En norsk studie viser at selvskadende ungdom har dårligere kontorsjef i hjernen. Forsker Linn Toril Fikke ved Psykologisk Institutt, UiO, har undersøkt selvskading i sammenheng med eksekutive funksjoner i hjernen. Eksekutive funksjoner er med på å regulere følelser, og knyttes også til evnen til å planlegge og gjennomføre oppgaver. Det kalles derfor kontorsjefen i hjernen. Studien viste at ungdom som har utført selvskading presterte dårligere på tester av eksekutive funksjoner, sammenlignet med ungdom som aldri hadde utført slik adferd. Kilde:www. forskning.no Søvn forsterker vonde minner Aktuell forskning En studie viser at personer som sover etter et sterkt negativt følelsesinntrykk får bevart og forsterket disse vonde minnene i større grad enn de som holdt seg våkne etterpå. De siste årene har man begynt å bli klar over at dette kan være tilfelle, men det er ikke mange år siden man tvert i mot anbefalte søvn og hvile rett etter et traume. I den nye studien tok forskerne blant annet utgangspunkt i kunnskapen om at forsterkning av minner skjer mens vi sover, ifølge pressemeldingen som University of Massachusetts Amherst har sendt ut om funnene. - Vi fant at hvis du ser noe som gjør deg opprørt, for eksempel en ulykkesscene, og du senere må se på et bilde av denne ulykken da vil du føle at eksponering nummer to er mye mindre opprivende hvis du har holdt deg våken etter den første hendelsen, enn hvis du la deg til å sove, sier en av forskerne, Rebecca Spencer. - Det er spennende å notere seg at det faktisk er vanlig å bli søvnløs etter å ha vært vitne til noe dramatisk, nesten som om hjernen ikke vil sove på det, sier hun. I studien av 68 menn og like mange kvinner - alle unge og friske så Spencer og kollegaene altså at de som sov i løpet av timene etter å ha sett opprørende bilder, fikk den nevnte forsterkede minneeffekten. Forskerne mener funnene kan ha betydning for mennesker med posttraumatisk stresslidelse, og for folk som må vitne i rettssaker om hendelser de har sett. Funnene er publisert i Journal of Neuroscience. Kilde: Fosterhjemskontakt 1/12 21

24 Oppegård kommune BARNEVERNTJENESTEN Kolbotnveien 23, 1410 Kolbotn Tlf: Fax: Tlf Fax ANDEBU KOMMUNE BARNEVERTJENESTEN Andebu Sentrum 1, 3158 Andebu Hvis du har behov for hjelp, eller ønsker å hjelpe, ta kontakt med oss på: Tlf V E S T F O L D Larvik Kommune B A R N E V E R N S T J E N E S T E N Feyersgt. 7, 3256 Larvik Tlf Fax Setter fosterhjembarnas behov i sentrum V E S T A G D E R ASTELLAS PHARMA Kartverksvn. 12, 3511 Hønefoss Tlf Fax FROLAND KOMMUNE B A R N E V E R N T J E N E S T E N har behov for støttekontakter. Høres dette interessant ut, ta kontakt på tlf.: Gumpens Auto Vest as Setesdalsv. 90, 4617 Kristiansand Tlf Fosterhjemstjenesten i Hedmark Torggt. 3, 2317 Hamar Tlf Barnevernstjenesten Båtsto, 2662 Dovre Tlf Hof kommune Barneverntjenesten Søker etter motiverte voksne personer som har overskudd til å bidra med positive opplevelser til barn/ unge i kommunen. Ta kontakt på tlf: Vi takker annonsørene for den flotte støtten! A K E R S H U S B U S K E R U D V E S T F O L D A U S T A G D E R H E D M A R K O P P L A N D Barneverntjenesten Sentrumsvn. 6A, 1402 Ski Tlf NAV Hole Barnevern Viksveien 30, 3530 Røyse Tlf: BRØDRENE MØRKEN TRANSPORT AS 3174 Revetal Tlf Vi støtter Norsk Fosterhjemsforening Pb. 603, 1522 Moss Tlf Tvedestrand Kommune Barnevernstjenesten - Dønnestadgården Pb. 38, 4901 Tvedestrand Barn og unge kan henvende seg anonymt på tlf Solør Barneverntjeneste Rådhusgt. 1, 2270 FLISA Fra Barneverntjenesten 1. juni 2009 er barnevernet i Grue, Våler i Grue, og Våler Åsnes og Åsnes er slått kommuner sammen slått til en sammen enhet med til en enhet hovedkontor med hovedkontor på Flisa, på Vi Flisa. er Vi å treffe er å treffe på telefon på telefon Du Du kan kan også også besøke besøke oss oss eller skrive til til oss oss og og adressa adressa er er da: da: Solør Solør Barneverntjeneste, Rådhusgt.1, Flisa Flisa Bufetat Region Øst Seljelia barne- og familiesenter 2818 Gjøvik Vi takker annonsørene for den flotte støtten! Gjøvik kommune Barn og familie Barneverntjeneste Besøksadr.: Kauffeldtspl. 1, 2815 Gjøvik Postadr.: Postboks 630, 2810 Gjøvik Tlf Fax Vi støtter arbeidet for barnas fremtid Vi takker alle annonsører for den flotte støtten! Lier kommune BARNEVERNTJENESTEN Vestsidev. 2, 3400 Lier Tlf Ø S T F O L D Nordstrand Papper 1684 Vesterøy Tlf GRIMSTAD KOMMUNE BARNEVERNTJENESTEN Pb. 123, 4891 Grimstad Tlf T E L E M A R K Skien kommune Barneverntjenesten Pb. 27, 3701 Skien Tlf Støtter arbeidet for barnas fremtid Vi takker annonsørene for den flotte støtten! Tlf Hadelandsveien 1469, 2742 Grua

25 NORD TRØNDELAG Steinkjer kommune Indre Namdal Barneverntjeneste Grong kommune Grong Høylandet Lierne Namsskogan Røyrvik Snåsa Pb. 162, 7871 Grong, Tlf Servicebox 2530, 7729 Steinkjer Tlf Støtter arbeidet for barnas fremtid SØR TRØNDELAG Per Knudsen Arkitektkontor AS Brattørgt. 5, 7010 Trondheim Spillumheimen Ungdomsheim Ungdomssenter 7820 Spillum Tlf Støtter arbeidet for barnas fremtid MØRE OG ROMSDAL Vi takker annonsørene for den flotte støtten! Fosterheimstenesta i Nordmøre og Romsdal Postadr.: Fylkeshuset, 6404 Molde, Besøksadr.: Julsundvn. 49, Molde Tlf MØRE OG ROMSDAL Fræna kommune EINING HELSE OG FAMILIE Rådhuset, 6440 Elnesvåg Tlf HORDALAND Voss Barnevernsenter Strandv. 193, 5710 Skulestadmo Tlf Fax Volda kommune BARNEVERNTENESTA Stormyra 2, 6100 Volda Søker etter motiverte voksne personer som har overskudd til å bidra med positive opplevelser til barn/unge i kommunen. Ta kontakt på tlf: Batnfjordsøra Tlf Fax Støtter arbeidet for barnas fremtid ROGALAND Personer som ønsker å bli fosterforeldre/tilsynsfører eller støttekontakt, kan henvende seg til Barneverntjenesten i Strand kommune Tlf NORDLAND Time kommune Gjemnes Kommune BARNEVERNSTJENESTEN Rettedalen 1, 4330 Ålgård Tlf Fax Halsa Rindal Surnadal IK Barneverntjeneste Bårdshaugvn. 1, 6650 Surnadal Tlf Fax NORDLAND Vågan kommune Familieenheten Barneverntjenesten Rådhuset, 8305 Svolvær Tlf Fax FINNMARK Sør-Varanger kommune Barneverntjenesten Varanger Auto as Pb. 38, 4349 Bryne 5MG t 'BY Pb. 406, 9915 Kirkenes. Tlf Fax Sør-Varanger kommune støtter Fosterhjemsforeningen Tanavn. 8, Pb. 48, 9811 Vadsø Tlf: Fax: Tlf OSLO AUST AGDER MØRE OG ROMSDAL NORDLAND Hydraulikkteknnikk AS Kristengård Isolasjon og Blikk Vanylven Rekneskapslag Reinholdtsen Maskin AS AKERSHUS HEDMARK HORDALAND TROMS BARNEVERNTJENESTEN 0976 Oslo, Tlf , Aurskog Power AS 1930 Aurskog, Tlf , Røed Fjellboring AS Linåkerv. 8, 1930 Aurskog, Tlf BUSKERUD Jaliny AS Pb Strømsø, 3003 Drammen, Tlf Midt Kraft Buskerud AS Nedmarken, 3370 Vikersund, Tlf , VESTFOLD Holmestrand Fjellsprenging AS Lørdalsv. 19 A, 3092 Sundbyfoss, Tlf Skoppum Elektriske Anemonev. 5, 3185 Skoppum, Tlf Fagertunv. 44, 4790 Lillesand, Tlf Syvde, 6140 Syvde, Tlf SStorgt. 5, 9750 Honningsvåg Fax Pb. 352, 8439 Myre, Tlf Storv. 45, 2420 Trysil, Tlf Vik, 5285 Bruvik, Tlf Lars Fjeldstad Transport AS Bakkehaug Brødrene AS Sparebank1 Finans Østlandet Tysnes Kommune - Helse og Sosial FINNMARK Brødr. Bakkes Bilverksted AS Pb. 223, 2302 Hamar, Tlf , Rådhuset Uggdal, Tlf Vekstra Ringsaker BA Byggmester Lars Olav Bergsvåg OPPLAND ROGALAND Pb. 10, 2360 Rudshøgda, Tlf , Bygg Takst-Gjøvik AS Sommerfeldtsgt. 5, 2803 Gjøvik, Tlf Hadeland Gjestegård DA Nordre Alsv. 2, 2770 Jaren, Tlf Granlund Opplæring AS Markadompa 5, 2760 Brandbu, Tlf Offenhauser Eiendom AS Fortenv. 94, 2750 Gran, Tlf Sørstranda, 5590 Etne, Tlf Gudmestad Leker & Modeller Nordsjøvn. 1940, 4365 Nærbø, Tlf , NORDLAND Bodø Trafikkskole Hernesv. 23, 8003 Bodø, Tlf Rice Meyergården Hotel Fritjof Nansensgt Mo i Rana, Tlf Pb. 157, 9365 Bardu, Tlf Tana kommune - Barneverntjenesten Rådhusveien 3, 9845 Tana, Tlf

26 BARNEVERNSTJENESTEN I HAMMERFEST KOMMUNE søker etter motiverte voksne personer som har overskudd til å bidra med positive opplevelser til barn/unge i kommunen. Ta kontakt på tlf Pb. 1224, 9616 Hammerfest Er ditt fosterbarn i gang med høyere utdanning? I forskningsprosjektet «Fosterbarn som tar høyere utdanning - suksessfaktorer», ønsker vi å intervjue fosterforeldre - fostermor utdanning. Intervjuet vil handle om erfaringer har gjort seg med skolegang for barn og ung- Vi takker annonsørene for den flotte støtten! Vennligst ta kontakt for informasjon og avtale med: Postboks Bergen Tlf Bente Moldestad tlf Dag Skilbred tlf

27 Har du eller dere lyst til å være fosterforeldre og evner å gi barn et trygt og godt hjem? Et fosterhjem tar imot barn når barnevernstjenesten har besluttet at det skal igangsettes et hjelpetiltak eller i forbindelse med en omsorgsovertakelse. Kommunen har ansvaret for å godkjenne og føre tilsyn med hjemmet. Du vil få nødvendig opplæring. Ta kontakt med barneverntjenesten i din kommune. Flakstad kommune v/barneverntjenesten Rådhuset, 8380 Ramberg Tlf Moskenes kommune v/barneverntjenesten Rådhuset, 8390 Reine Tlf Værøy kommune v/barneverntjenesten Rådhuset, 8063 Værøy Tlf Røst Kommune v/barneverntjenesten Rådhuset, 8064 Røst Tlf

28 Fylkesmannen i Finnmark minner om de mest sentrale lovkravene som forplikter barneverntjenesten med hensyn til godkjenning, tilsyn med og oppfølging av fosterbarn og fosterhjem. Et fosterhjem skal godkjennes av barneverntjenesten i den kommunen som fosterhjemmet ligger i. Fosterhjemmet skal være godkjent før barnet flytter inn. Dersom plassering skjer akutt skal godkjenning foretas så fort som mulig etter innflytting. Et fosterbarn skal få oppnevnt en tilsynsfører fra barneverntjenesten i den kommunen fosterhjemmet ligger. Barneverntjenesten skal oppnevne tilsynsfører når barnet blir plassert i fosterhjemmet. Tilsynsfører skal kontrollere at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet og skal besøke barnet minst 4 ganger i året. Barneverntjenesten har plikt til å følge opp både fosterbarn og fosterhjem. Barneverntjenesten skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Barneverntjenesten skal i tillegg gi fosterforeldrene nødvendig råd og veiledning. Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minimum 4 ganger i året. Fylkesmannen i Finnmark vil understreke at dette er lovpålagte krav som barneverntjenesten må fylle. Ved svikt må fosterhjemmet kontakte barneverntjenesten. Fylkesmannen har ansvar for å føre tilsyn med barneverntjenesten i kommunene etter barnevernloven 2-3, og man kan og ta kontakt med fylkesmannen ved behov. Fylkesmannen i Finnmark Beøksadr.: Statens hus, 9815 Vadsø Tlf: E-post: Fax: Barne, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har som hovedoppgave å gi våre brukere hjelp, støtte og informasjon med god kvalitet uansett hvor de bor i landet. Bufetat er organisert i fem regioner og direktorat under barne- og likestillingsdepartementet. Bufetat har ansvaret for det statlige barnevern, familievern og adopsjon. Region Midt-Norge omfatter fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Bufetat Region Midt-Norge dekker fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. I regionen er det fem statlige fosterhjemstjenester. Disse gir informasjon om hva det vil si å være fosterforelder, hvem som kan bli det og gir veiledning og opplæring. Vil du ta en uforpliktende prat? Ta kontakt for mer informasjon: Fagteam og fosterhjemstjenesten Trondheim Besøksadresse: Erling Skakkes gt 25, Tr Tlf: Fagteam og fosterhjemstjenesten Trøndelag Sør Besøksadresse: Prinsensgt 1, Tr Tlf: Fagteam og fosterhjemstjenesten Trøndelag Nord Besøksadresse: Bomvegen 3, St Tlf: Fagteam og fosterhjemstjenesten Sunnmøre Besøksadresse: Langelandsveien 17, Å Tlf: Fagteam og fosterhjemstjenesten Nordmøre og Romsdal Besøksadresse: Julsundveien 49A, M Tlf: Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region Midt-Norge: Eller gå inn på

29 Fosterforeldre er gode å ha. Vi spiller på lag i arbeidet med å skaffe flere fosterhjem! Takk for at du åpner ditt hjem. Vil du vite mer? Ta en uforpliktende samtale med fosterhjemstjenesten. Tromsø: Bodø: Hammerfest: Sortland:

30 Bestillingsliste fra Norsk Fosterhjemsforening: NFF`S TEMAHEFTER, BROSJYRER OG VEILEDNINGSHEFTE Antall: 3. Små barn i fosterhjem (1994) 4. Samvær og kontakt (1999) 5. Samtalegrupper for fosterforeldre (1994) 10. når hjemmet brukes som arena for offentlige tiltak (1994) 11. Vanskelig atferd hos fosterbarn (1994) 12. veileder for fosterforeldre til fosterbarn med funksjonshemninger (2006) 14. de eldste ungdommene i fosterhjem, og ettervern (2001) 16. Tilknytning og tilknytningsproblemer (2003) 17. Slektsfosterhjem. Artikkelsamling (2004) Pris på temaheftene 1 17 (per stk) Medlem/støttemedlem kr. 25, Andre kr. 49, 18. Fosterforeldrenes egne barn (2005) Pris Medlem/støttemedlem kr. 30, Andre kr. 60, 19. Fosterbarn med etnisk minoritetsbakgrunn (2006) Pris Medlem/støttemedlem kr. 75, Andre kr. 100, Konferanserapport, Fagkonferansen 2006, fosterbarn og skole kr. 25, Brosjyre for fosterforeldrenes egne barn. Hjelp! Jeg skal få et fostersøsken (2005) Medlem/støttemedlem kr. 20, Andre kr. 40, Ved kjøp av flere enn 20 eksemplarer gis 50 % rabatt. veiledningshefte for fosterforeldre med fosterbarn som har vært utsatt for seksuelle overgrep (2003): Medlem/støttemedlem kr. 75, Andre kr. 100, rapporten «Jeg husker ikke navnet hennes engang» fosterbarns fortellinger om tilsynsførerordningen (2010) Medlemmer betaler bare frakt Andre (+ frakt) kr. 30, Litteraturoversikt for fosterhjemsarbeid Medlemmer kr. 75, Andre kr. 100, BØKER/DVD: Barneboka «Historien om Sidsel Stær» (1999) kr. 75, Fosterhjemshåndboka (6.utgave) Medlem/støttemedlem kr. 470, Da Josefine kom i fosterhjem (2001) og Se meg Veiledning for foreldre, lærere og andre omsorgspersoner Medlem/støttemedlem kr. 140, DVD Fia og Klovnene Medlem/støttemedlem kr. 100, Mitt Liv, biografisk arbeid med barn å lage en livsbok (2011) Består av perm og veileder Medlemmer kr 495, Andre kr 550, Frakt kommer i tillegg. NB! Alle priser er inkusive mva. Porto kommer i tillegg. Navn:... Medlemsnr:... Adresse... Postnr./sted:... Tlf:... Jeg/vi ønsker abonnement: Innland kr. 350, Utland kr. 370, Medlemsskap i NFF: kr. 510, Støttemedlemsskap i NFF: kr. 510, Fosterhjemsvenn kr 150 pr år (Mottar Fosterhjemskontakt med årsberetningen) Bestillingen sendes: NORSK FOSTERHJEMSFORENING Storgt. 10 A 0155 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Porto kr. 8,50 Navn:... Adresse... Poststed... Telefon... E-post... Norsk Fosterhjemsforening Storgata 10 A 0155 Oslo Medlemmer og støttemedlemmer i Norsk Fosterhjemsforening får bladet fritt tilsendt.

31 Leserinnlegg Foreldrevernet I det siste har det vært mange oppslag om overgrep av barnevernsbarn i media. Jeg har selv vært med på debatter og samtaler rundt dette, likevel ønsker jeg å formidle noen tanker og refleksjoner. Barnevernet må bli bedre snart, det er de svakeste barna som gang på gang blir sviktet på nytt, igjen og igjen av voksenpersoner som de skal ha tillit til. Hvem skal barna stole på, når både omsorgspersoner og det offentlige svikter? Et ungt relasjonsskadet menneske trenger mest av alt voksne rundt seg som representerer grenser, forutsigbarhet og kontinuitet. Den profesjonelle hjelper må bruke andre arenaer enn møtet med den unge for å dekke alle behov, dermed må alle kommunisere skikkelig. Barnevernsbarn skal ikke bare forholde seg til sin egen historie, men også klare å stake seg en vei fremover mot voksenlivet. Det kommer raskere for enkelte enn for andre. De må finne seg i å bli kastet frem og tilbake i systemene, noe som ikke er heldig. I tillegg har vi da den berømte kommuneøkonomien som stopper fremskritt. Når verden blir for komplisert kan vi falle for fristelsen til å ty til sjablonmessige løsninger. Gjør vi dette i barnevernet, risikerer man at barna må tilpasse seg det vi tilbyr dem, i stedet for at vi skal møte deres varierte behov med skreddersydde løsninger/tilbud hvor barnet har en tydelig stemme selv. Barn skal aldri være et middel i voksnes arbeid mot sine egne liv. Likevel er det mange barnevernsbarn som opplever at biologiske hjem blir så sterkt at barnets egne ønsker og behov blir tilsidesatt. Der ser man dessverre at psykologisk kunnskap om tilknytning, forutsigbarhet og trygghet blir satt til side for å gi plass til de voksnes behov. Så i mange tilfeller vil jeg kalle barnevernet et foreldrevern og slett ikke et barnevern som det egentlig heter. Barnevernet skal verne barn. I sitt navn bærer barnevernstjenesten bud om vern av de mest utsatte i samfunnet. Likevel er barnevernet en merkevare som vekker frykt, mistillit og mistenksomhet. Det er et trist paradoks at en virksomhet som har sitt eneste mål å verne barn, sliter med omdømme i Norges land. Barnevernet har riktig nok sine utfordringer, - og gjennom historien har tjenesten bidratt til omsorgsvikt, overtramp og feilgrep som har gått utover noens liv. Likevel så vet vi at det i dag finnes uendelige mange som har fått et liv takket være barnevernets innsats. Over barn får hjelp fra barnevernet hvert år. Nesten av dem opplever at det offentlige overtar omsorgen og plasserer dem i fosterhjem, på institusjon eller de får andre hjelpetiltak utenfor hjemmet. Men hva hjelper det å plassere barna i fosterhjem når det er avdekket grove lovbrudd av fosterforelderen tidligere? Det er nye svik og grov omsorgsvikt av det offentlige. Hvordan kan man ha ren samvittighet om man plasserer barna der bevisst? Her må det nytenkning til, barna fortjener en rettsikkerhet som er god og ikke svekket. Tilsynsførerordningen tror jeg kanskje det er på tide å revurdere. Det må mye mer brukermedvirkning inn i barnevernstjenestene. Utdanningen bør ha mye mer praksis, slik at ikke nyutdannede får sjokk når de kommer ut i felten. Styrke fosterhjemmene, institusjonene, avlastningshjemmene og støtteapparatet rundt barna. Ett overgrep er et for mye, og det skal være absolutt nulltoleranse for overgrep mot barn under omsorg, det er en selvfølge. Jeg håper regjeringen og departementene kan samarbeide til det beste for fremtidens voksne, jeg stiller meg til disposisjon og vil mer enn gjerne bidra. Renathe Arevoll tidligere leder av Landsforeningen for barnevernsbarn Fosterhjemskontakt 1/12 29

32 NFF HOVEDSTYRET LEDER: Torunn Hauen Aks Enggravslia 26, 3712 Skien T: M: NESTLEDER: Bjørn Morten Holm Brøsetveien Trondheim M: STYREMEDLEMMER: Jim Skogsholm Hagabakken 2, 8616 Mo i Rana T: M: Gunnel Vedøy Broshaug Nesvegen 43 B 4276 Vedavågen T: M: Mia Solberg Glombovn Kråkerøy M: VARAMEDLEMMER: Odd Terje Henriksen Bjørkåsen 19, 9610 Rypefjord M: Tron Elvenes Sørhalla 26, 1344 Haslum M: Kjersti Garnes Overvik Sjølystveien Hundhammaren M: Judith Gausdal Klokkesteinv. 32, 6869 Hafslo T: M: VALGKOMITÉ: Leder: Gunn Wold Væretrøa Ranheim T: Medlemmer: Svein A. Karlsen Midtunveien 19 K 5224 Nesttun T: T: M: Adresseliste NFF FYLKESFORENINGER REGION NORD FINNMARK Odd Terje Henriksen Bjørkåsen Rypefjord t: TROMS Ragnar Solstad Redervegen Tromsø t: NORDLAND Arbeidende styre Kontaktperson Frank Sparby m: REGION MIDT-NORGE NORD-TRØNDELAG Torbjørn Slungaard Dronningberget Hell m: SØR-TRØNDELAG Geir Svanholm 7057 Jonsvatnet t: MØRE OG ROMSDAL Ann Turid Andersen Egset Mork 6100 Volda t: (p)/m: REGION VEST SOGN OG F]ORDANE Judith Gausdal, Klokkesteinv. 32, 6869 Hafslo t: /m: HORDALAND Jannicke Knudsen Sandalsringen Nesttun t: (p)/m: ROGALAND Gine Sægrov Hommersåkveien Hommersåk m: REGION SØR VEST-AGDER Stein Pettersen Sjekteveien 64 A 4624 Kristiansand t: /m: Fylkeskontoret: Postboks Kristiansand m: AUST-AGDER Karete H. Johansen Grefstad 4885 Grimstad t: m: TELEMARK MetteThommessen Moflataveien Skien m: VESTFOLD Elisabeth Lilleby Bøgata Tønsberg m: BUSKERUD Mette C Westergren Neptunsvingen Drammen m: REGION ØST + OSLO OPPLAND Arbeidende styre Kontaktperson Robert Medik m: HEDMARK Steinar Olsen Akre 2422 Nybergsund t: /m: Fylkeskontoret: Skogveien Elverum t: AKERSHUS Gunnar Hast Gjøstigen Ytre Enebakk m: ØSTFOLD Birgit Alstad Stensrødvn Råde m: Fylkeskontoret: Solgård Skog 15A, 1. etg Moss m: OSLO Solfrid Ruud Rekdal Ø. Ljanskollv. 24 A 1169 Oslo t: /m: Bjørg Johansen Grenaderveien Halden T: Fosterhjemskontakt M: /12

33 NFF-kalenderen 2012 MØTER FOR HOVEDSTYRET MARS JUNI, SEPTEMBER OKTOBER 30. NOVEMBER - 2. DESEMBER AKTIVITETER FOR SEKRETARIATET 13. FEBRUAR Møte med KrF-gruppen på Stortinget, styreleder og generalsekretær representerer 23. FEBRUAR Innlegg på Helsetilsynets møte, generalsekretær og styreleder representerer 12. MARS Møte med FO, styreleder, generalsekretær og fagkonsulent representerer APRIL Organisasjonskurs, Drammen MAI Apfelmøte I Brüssel, generalsekretær representerer NFF BUSKERUD 11. FEBRUAR Årsmøte på Nerstad 10 MARS Heldagskurs. Sted og program kommer senere JUNI Familiesamling 1 Oset SEPTEMBER Familiesamling 2, Qualityhotell Sarpsborg 22. SEPTEMBER Familiedag i Norfylket 13. OKTOBER Familiedag Grytebakke gård i Sande 1. DESEMBER Juleverksted i Drammen NFF NORDLAND FEBRUAR Årsmøte på Rica Hotel Bodø NFF NORD-TRØNDELAG MARS Familiehelg på Trones 9. MARS Årsmøte NFF OPPLAND 18. FEBRUAR Årsmøte på Mølla hotell i Lillehammer NFF OSLO 29. FEBRUAR Årsmøte i Storgata 10 A, Oslo (NFFs lokaler) NFF ROGALAND 13. FEBRUAR Årsmøte på Hemmingstad kultursenter, Haugesund NFF SØR-TRØNDELAG 11. FEBRUAR Årsmøte på Rica Hell Hotel NFF TELEMARK 1. FEBRUAR Årsmøte på La Bodega i Skien For adresse og klokkeslett til de forskjellige treffene, se vår hjemmeside. (www.fosterhjemsforening.no). Fosterhjemskontakt 1/12 31

34 Spør rådgiver Jennifer Drummond Johansen Jennifer Drummond Johansen har overtatt som fagkonsulent etter Lalja Husvik. Det betyr at det er Jennifer som nå betjener rådgivningstelefonen i Norsk Fosterhjemsforening. Jennifer er utdannet barnevernspedagog ved Høgskolen i Oslo. Hun har i tillegg til dette grunnfag i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo. For tiden tar hun master i psykososialt arbeid, studieretning vold og traumatisk stress ved Universitetet i Oslo. Jennifer har tidligere jobbet som barnevernskonsulent med fosterhjem i kommunal barnevernstjeneste og som pedagogisk leder i barnehage. Hun har erfaring fra arbeid med enslig mindreårige asylsøkere, samt fra organisasjoner som jobber med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. I tillegg til dette har hun innehatt en rekke verv innen idretten og i frivillige organisasjoner som jobber for barn og unge. Rådgivningstjenesten i Norsk Fosterhjemsforening skal dekke medlemmenes behov for å drøfte og snakke med en fagperson om situasjoner og problemstillinger som oppleves som vanskelige. På rådgivnings telefonen kan man ringe inn og være anonym, men de fleste velger å presentere seg. På denne siden presenteres noen av spørsmålene som kommer inn til rådgivningstjenesten i NFF. NFFs rådgivningstelefon betjenes av fagkonsulent Jennifer Drummond Johansen. Telefontjenesten har åpent på torsdager mellom klokken og Ring vår fagkonsulent på telefon Du kan også sende inn spørsmål til fagkonsulenten på e-post: fosterhjemsforening.no Samvær etter omsorgsovertake Vårt fosterbarn på 12 år har hatt samvær med sin mor seks ganger i året i fosterhjemmet. Nå har barnevernstjenesten økt samværet til hver fjerde helg. Samværene skal ikke være i fosterhjemmet lenger, men hjemme hos mor. Barnevernstjenesten sier at det kan bli aktuelt med overnattinger etter hvert hvis alt går bra. Har barnevernstjenesten mulighet til å gjøre dette? Er det ikke Fylkesnemnda som bestemmer hvor mye samvær det skal være? Og kan mor ha kjærester på besøk når det er samvær? Fosterbarnet vårt sier at han helst vil være alene med moren sin når de skal møtes. Samvær er et tema som naturlig nok opptar mange fosterbarn, fosterforeldre og biologiske foreldre. Saken som er referert ovenfor tar opp eksempler på problemstillinger som fosterforeldre sitter med. Det er i denne spalten ikke plass til å gjøre dypdykk inn i temaet, men jeg vil ta opp noen sentrale punkter. Hva sier loven? Det er 4-19 i Lov om Barneverntjenester som regulerer samvær etter omsorgsovertakelse. Her slås det fast i første ledd at; Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre. Det er Fylkesnemnda som skal fastsette omfang av samvær for fosterbarnet og foreldrene. Samvær kan være at barnet besøker foreldrene, foreldrene besøker barnet eller at man møtes på et nøytralt sted. Det samværet som fastsettes vil være et minimumssamvær som barnevernstjenesten kan utvide hvis dette vurderes å være til barnets beste. Dersom barnevernstjenesten finner at samværsordningen ikke fungerer godt for barnet og ønsker å redusere samværsomfanget, må saken igjen legges fram for Fylkesnemnda. Samværets omfang Selv om hovedregelen er at det skal være samvær mellom barn og foreldre, må dette alltid vurderes fra sak til sak. Det er barnets behov som i hovedsak skal regulere samværets omfang og innhold. Det er Fylkesnemndas oppgave å foreta den faglige avveiningen av hvilket omfang av samvær som vil være til barnets beste på vedtakstidspunktet og i tiden framover. Omfanget av kontakten avhenger blant annet av barnets alder og hvor lenge barnet skal bo i fosterhjemmet. Ofte vil det bli tatt utgangspunkt i en tankegang om at midlertidige plasseringer skal ha hyppige samvær for å gjøre en tilbakeføring lettere, mens langtidsplasseringer skal ha sjeldnere samvær. Formålet med samværet er da å gi barnet en forståelse av hvem som er de biologiske foreldrene og ikke å skape eller opprettholde en følelsesmessig tilknytning til foreldrene. Stabilitet versus kontinuitet To begreper som er sentrale i forhold til samvær er kontinuitet og stabilitet. Behovet for stabilitet brukes ofte som et argument for å begrense omfanget av samvær. Tilhengere av dette perspektivet vil hevde at stabil og forutsigbar omsorg, er viktigere enn kontinuitet og at de voksne som over tid ivaretar barnets psykiske og fysiske behov, er den som blir barnets psykologiske foreldre. Sett fra et slikt ståsted vil samvær med foreldrene kunne ha en negativ effekt når barnet ikke har hatt en stabil, trygg og utviklingsfremmende relasjon til sine foreldre. Stabilitet og kontinuitet er to begreper som kan bli framstilt som motpoler, men i de fleste saker vil man bestrebe å dekke barnets behov for 32 Fosterhjemskontakt 1/12

35 lse begge deler. Men noen ganger fungerer samværene så dårlig for barnet at man må gjøre en avveining av hva som er av størst nytte for barnet; stabilitet eller kontinuitet. Hvordan kan vi legge til rette for at samværet blir best mulig for barnet? Barnevernet har en viktig rolle i forhold til tilrettelegging, veiledning og støtte ovenfor barnet, de biologiske foreldrene og fosterforeldrene. Barnevernstjenesten skal også gjøre en løpende vurdering av om samværsordningen fungerer godt for barnet. Ved alle plasseringer i fosterhjem skal det foreligge en skriftlig avtale som regulerer samvær og kontakt mellom barn og foreldre. Barnevernstjenesten må ta utgangspunkt i realistiske forventninger til hva foreldrene vil klare å følge opp, samtidig som det må tas hensyn til barnets hverdagsliv. Når på døgnet er barnet våkent og opplagt? Når mottar barnet nødvendige hjelpetiltak? Etter hvert som barnet blir eldre bør en trekke inn momenter som skole, omgang med venner og fritidsaktiviteter. Fosterforeldrene bør være viktige informanter og drøftingspartnere for barnevernstjenestene i arbeidet med å gjøre disse faglige vurderingene. Selv om det er barnevernstjenestens oppgave å veilede, støtte og finne fram til løsninger på eventuelle konflikter, har alle voksne rundt barnet et ansvar for å legge til rette for et godt samarbeidsklima. Et positivt samarbeid med barnets foreldre er en viktig oppgave for fosterforeldrene og godt samarbeid kommer fosterbarnet til gode. Selv om mange fosterbarn har foreldre som strever, deler foreldrene og fosterforeldrene et felles ønske, nemlig at barnet skal ha det bra. Når bør det ikke være samvær? Et hovedmål for gjennomføring av samvær må være at det tilfører barnet noe positivt og at det ikke fører til mye uro slik at livssituasjonen til fosterbarnet påvirkes i en negativ retning. Hvis barnet i forbindelse med samvær har så store problemer at det over tid ikke klarer å gjennomføre vanlige hverdagsgjøremål, slik som å gå på skolen, spise eller sove, så er det god grunn til å vurdere om kontakt med foreldrene belaster mer enn det gavner. Dette innebærer at hensynet til stabilitet overordnes hensynet til kontinuitet. Samvær kan oppleves som stress hvis foreldrene av ulike grunner ikke greier å gjøre samværet positivt for barnet. Noen barn tåler dette stresset dårlig, andre tåler det bedre og dette bør man ta hensyn til i en vurdering av om det skal være samvær og eventuelt i hvilket omfang. Fosterforeldrene kjenner barnet godt og ser barnets reaksjoner før og etter samvær på nært hold. Dersom fosterforeldrene er bekymret for fosterbarnet sitt og opplever samværene som belastende for barnet, er det viktig å informere barnevernstjenesten om dette slik at de kan vurdere om samværsordningen bør endres. Fosterforeldrene trenger også støtte fra barnevernstjenesten til hvordan de skal håndtere barnets reaksjoner i forbindelse med samvær. Barnets mening Barnekonvensjonen gir barn en rett til å bli hørt i saker som angår dem og barnets synspunkter skal tillegges vekt. Barnevernloven 6-3 omhandler barnets rettigheter under saksbehandlingen; Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Dette innebærer at fosterbarn skal få anledning til å ha innflytelse på samværets innhold og omfang. I saken som er brukt som eksempel innledningsvis, har fosterbarnet gitt utrykk for at det ønsker å være alene med moren sin på samvær. Dette er et eksempel på et ønske som bør imøtekommes og barnevernstjenesten bør veilede moren i forhold til dette. På vegne av våre medlemmer ønsker vi å gi roser til samarbeidspartnere som har bidradd til godt fosterhjemsarbeid. Denne gang går en symbolsk rose til Bjerke barnevernstjeneste i Oslo Tron Elvenes ønsker å sende en hilsen til Marit Bratteli ved Bjerke bydel i Oslo. Han er takknemlig for den gode veiledningen og støtten hun har gitt fosterhjemmet. Marit Bratteli ønsker å formidle til Fosterhjemskontakts lesere at Bjerke barnevernstjeneste trenger flere fosterhjem. Fosterhjemskontakt 1/12 33

36 Evaluering av barnevernsreformen Alle fire delrapportene i evalueringen av barnevernsreformen er nå lagt fram. Rapportene gir grunnlag for å konkludere med at mange av målene for reformen ikke er nådd. Av Åse L. Larsen, redaktør Statsråd Audun Lysbakken i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) skal i løpet av dette året foreslå lovendringer for hvordan barnevernet kan organiseres i framtiden. Evalueringene av barnevernsreformen som nå er lagt fram i fire delrapporter, vil bli en del av dette viktige arbeidet. Forvaltningsreformen i barnevernet, også kalt barnevernsreformen, ble gjennomført i Gjennom denne store reformen overtok staten fylkeskommunenes ansvar og oppgaver på barnevernsfeltet. Målet med reformen var å sikre en bedre økonomisk og faglig styring av barnevernet, sikre likeverdige tilbud i hele landet til barn som trenger hjelp, sikre god kvalitet i alle ledd i barnevernet, bidra til faglig videreutvikling av tjenestetilbudet, bidra til bedre samarbeid med tilgrensende tjenester, utvikle bedre tjenester og samarbeid i kommunene BLD har iverksatt en større evaluering av reformen, og fire av i alt fem rapporter er nå lagt fram. Den femte er en sammenstilling av de andre rapportene. De fire tunge evalueringsrapportene som nå foreligger, gir grunn til å konkludere med at barnevernsreformen har flere uoppnådde mål. De fire delrapportene i evalueringen tar for seg ulike områder ved barnevernsreformen. Rapport fra Deloitte Rapporten som er laget av Deloitte, tar for seg den faglige og økonomiske styringen av det statlige barnevernet (Bufetat). I rapporten pekes det på at målet om et barnevern med en enhetlig styring, ikke er nådd. Deloitte påpeker videre den ulikhet som råder ute i kommunene og at kommunene, slik de er organisert i dag, ikke vil ha kapasitet til å sikre likeverdige tilbud på I 2010 ble det iverksatt en evaluering av barnevernsreformen av 2004, fordelt på fem deloppdrag. Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av institusjonstilbudet. Rapporten bygger på en omfattende dokumentanalyse, analyser av barnevernsstatistikken, en surveystudie til No r s k i n s t i t u t t f o r f o r s k n i n g om oppvekst, velferd og aldring fagteamansatte og institusjonsledere, en casestudie samt en litteraturgjennomgang. Resultatene viser at en viktig målsetting med reformen er oppnådd, nemlig en vridning bort fra institusjonsbruk og en sterk økning i antall fosterhjem. Resultatene viser også at institusjonstilbudet har blitt mer Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo Besøksadresse: Munthesgt. 29, 0260 Oslo Tlf likeverdig. Det er imidlertid vanskelig å vite om tilbudet har like god kvalitet over hele landet. Videre er konklusjonen at det verken har blitt et tilstrekkelig eller et tilstrekkelig differensiert tilbud i årene etter reformen trådte i kraft. Her gjenstår derfor et viktig utviklingsarbeid. rapport Nr 21/11 ISBN ISSN tvers av kommunegrenser. Deloitte kommer derfor med forslag om at det etableres et kunnskapssenter som kan legge felles faglige føringer på det kommunale og statlige barnevernet. Deloitte peker dessuten på at kommunene må styrkes fordi de allerede i dag ikke klarer å ta hånd om de oppgavene som de har ansvar for. Av positive forhold uttrykkes det i rapporten at kvalitetsutviklingsprogrammet som ble satt i gang av Bufetat, vil kunne løse flere av utfordringene som fremdeles eksisterer. De anbefaler derfor at programmet fortsetter. Også NOVA/Fafo som har laget en av de andre delrapportene, anbefaler at etatens arbeid med kvalitetsutviklingsprogrammet fortsetter. N O v a 2 1 / Institusjonsplassering siste utvei? Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for institusjonstilbudet ELISABETH BACKE-HANSEN (RED) ELISIV BAKKETEIG, HEIDI GAUTUN & ARNE BACKER GRØNNINGSÆTER rapport Nr 21/11 NOva NOrsk institutt for forskning Om Oppvekst, velferd Og aldring Rapport fra NOVA/Fafo Institusjonstilbudet evalueres i en egen rapport fra NOVA/Fafo. Denne rapporten sier at målsettingen om å øke bruken av fosterhjem til fordel for institusjoner, nå er nådd. Den sier dessuten at vi kanskje har gått for langt i denne tiltaksvridningen. Dette blir uttalt på bakgrunn av den ustabilitet som oppleves både ved fosterhjems- og institusjonsplasseringer. Om dette står det i rapporten: En videre vridning bort fra institusjon vil sannsynligvis føre til at flere barn og unge som er svært vanskelig å hjelpe, kommer i fosterhjem, med en derav åpenbar risiko for flere utilsiktede flyttinger fra fosterhjem. Vi etterlyser derfor en samlet diskusjon av barnevernets omsorgstilbud, der det også tas stilling til hva fosterhjemstilbudet skal utvikles til. Rapporten kommer også med et viktig forslag om å opprette et senter for institusjonene som kan bidra til videre utvikling av forskningsbasert kunnskap. Det vises til et tilsvarende senter som ble opprettet i Skottland i Når det gjelder målet om likeverdige tilbud, sier denne rapporten at det delvis er oppnådd med det arbeid som er gjort med å utarbeide forskrifter og retnings- 34 Fosterhjemskontakt 1/12

37 Barnevernet linjer som brukes ved kvalitets- og internkontroll. Rapporten sier noe om viktigheten av brukermedvirkning og barns rettigheter. Det kommer dessuten fram at det psykiske helsevernet for barn og unge kan forbedres, og det stilles spørsmål om kanskje barnevernet bør ha noen av funksjonene som i dag ligger herunder. Det pekes dessuten på at det er noen grupper av barn og unge som ikke får den plassen de bør ha. Dette er blant annet barn med funksjonsnedsettelse og barn som ikke er etnisk norske. Rapport fra Pricewaterhouse Coopers (PwC) PwC har utarbeidet rapporten etter evalueringen av ansvars- og oppgavefordelingen mellom det kommunale og det statlige barnevernet. Rapporten sier at oppgavefordelingen mellom kommune og stat må tydeliggjøres i større grad enn det er gjort til nå. I deres forslag bør Bufetat rendyrkes som Rapport til Barne,-likestillings-, og inkluderings departementet November Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet Delrapport D: Oppgave- og finansieringsansvar i statlig og kommunalt barnevern Evalueringen vurderer hensiktsmessigheten i dagens oppgave- og finansieringsansvar mellom statlig og kommunalt barnevern. Forbedringer foreslås. en andrelinjetjeneste, mens kommunenes kompetanse og kapasitet bør styrkes. Når det gjelder økonomisk styring av barnevernet, vurderes den forvaltningsmodellen som i dag gjelder, ikke som optimal. Det foreslås i den forbindelse å overføre driftsmidler til kommunene. Dessuten blir det foreslått at kommunenes egenandel til Bufetat for institusjoner økes moderat samt at den statlige refusjonsordningen for tilleggsutgifter til fosterhjem, fjernes. I rapporten tas det til orde for at små kommuner må samarbeide for å klare å få til foreslåtte endringer innenfor den kommunestruktur vi har i dag. I PwC-rapporten kommer det fram at Bufetat har bidratt til en fagliggjøring av barnevernet. De peker dessuten på at barnevernsinstitusjonene er blitt styrket i betydelig grad. Rapport fra Norsk Institutt for by og regionforskning (NIBR) Rapporten Den vanskelige samhandlingen er laget av NIBR i samarbeid med Telemarksforskning. Deres oppdrag har blant annet vært å gi svar på om barnevernsreformen har ført til bedre tjenester i kommunene og til at de ulike forvaltningsnivåene i barnevernet samarbeider på en god måte. I tillegg skulle de undersøke om barnevernsreformen har bidratt til et bedre samarbeid mellom barnevernet og tilgrensende tjenester. Også denne rapporten peker på flere store utfordringer i barnevernet: dårlig samarbeid mellom statlig og kommunalt barnevern, institusjoner som ikke gir et tilbud som er nok differensiert, en skjev fordeling i den faglige utviklingen i barnevernet, uheldig sammenblanding av roller. Rapporten sier at tjenestene i det statlige barnevernet har blitt bedre siden 2004, men samtidig viser den at enkelte av Trine Myrvold, Geir Møller, Hilde Zeiner, Ingvild Vardheim, Marit Helgesen, Torunn Kvinge Den vanskelige samhandlingen. Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet NIBR-rapport 2011:25 tjenestene ikke har stort nok nedslagsfelt. Det påpekes blant annet i rapporten at de hjemmebaserte tiltakene som MST og PMTO, ikke er tilstrekkelig utbygd og tilgjengelig. Pr i dag retter disse tiltakene seg mot en forholdsvis liten gruppe. Det påpekes dessuten at tilbudet av fosterhjem er for lavt og at ventetiden for å få plass i et fosterhjem er for lang. Sammenstilling av rapportene Nå når alle delrapportene i evalueringen er offentliggjort, skal det lages en sammenstilling av rapportene. Denne helhetlige evalueringsrapporten vil bli framlagt i mars. Denne evalueringen vil, sammen med rapporter som er lagt fram av BLDs arbeidsgruppe for kommunale fosterhjem, barnevernpanelet og utvalget for det biologiske prinsipp, bli brukt som bakgrunnsmateriell for denne proposisjon. Denne vil bli sendt på høring i Fosterhjemskontakt 1/12 35

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

INNKALLING til ÅRSMØTE i Norsk Fosterhjemsforening Rogaland

INNKALLING til ÅRSMØTE i Norsk Fosterhjemsforening Rogaland INNKALLING til ÅRSMØTE i Norsk Fosterhjemsforening Rogaland Det innkalles med dette til årsmøte i Norsk Fosterhjemsforening Rogaland. Sted: First Hotel Alstor, Stavanger Dato: Fredag 22. februar klokka

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Født med alkoholskade - FASD

Født med alkoholskade - FASD Født med alkoholskade - FASD Hvordan kan rus/alkohol skade fosteret Hva er FASD Film Vanlige begrensninger og misforståelser Pedagogiske anbefalinger Foreldresamarbeid «Verktøykasse» Magasin Brosjyrer

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

Medlemsblad for NFF Nord-Trøndelag

Medlemsblad for NFF Nord-Trøndelag Fått papirkopi i posten? Da har dere ikke registrert en gyldig e-post hos oss. Send til: nord-trondelag@fosterhjemsforening.no NORD-TRØNDELAG Medlemsblad for NFF Nord-Trøndelag Nr. 2:2012-1- Styrets sammensetning

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert

Detaljer

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn Matskolen Bakgrunn 1 Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UIT Styringsgruppe NAAF

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN!

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen:Barn i Norge sa ifra til FN! Arrangørene av barnehøringen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Er en interesseorganisasjon

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et

Detaljer

Ikke alle barn kan bo hjemme

Ikke alle barn kan bo hjemme Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL?

BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? RØROSKONFERANSEN 7. FEBRUAR 2012 OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi Mitt fokus: barn som lever under harde vilkår I dag vet vi at en påkjenning

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer

Detaljer

Folkehelsearbeid og barns medvirkning

Folkehelsearbeid og barns medvirkning Folkehelsearbeid og barns medvirkning Seniorrådgiver Anette Storm Thorstensen, Barneombudet Sarpsborg 26.08.2008 Barnekonvensjonens grunnprinsipper Artikkel 3 barnets beste Artikkel 12 retten til medvirkning

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

MORGENDAGENS FOSTERHJEMSOMSORG. Kjære jubilanter! Gratulerer med jubileet og takk for 30 års innsats for vanskeligstilte barn i landet vårt!

MORGENDAGENS FOSTERHJEMSOMSORG. Kjære jubilanter! Gratulerer med jubileet og takk for 30 års innsats for vanskeligstilte barn i landet vårt! MORGENDAGENS FOSTERHJEMSOMSORG Kjære jubilanter! Gratulerer med jubileet og takk for 30 års innsats for vanskeligstilte barn i landet vårt! Jeg er barnevernsjef i Stavanger og leder for en organisasjon

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Alle løpende utgifter anses dekket av det beløp som månedlig ytes i utgiftsdekning og av barnetrygden. (fra fosterhjemsavtalen)

Alle løpende utgifter anses dekket av det beløp som månedlig ytes i utgiftsdekning og av barnetrygden. (fra fosterhjemsavtalen) 1 Retningslinje for Trondheim kommunes presisering og håndtering av fosterhjemsavtalens pk. 6.3.2 og pk. 6.3.3., samt rammer for ytelser innenfor pk. 6.3.3. Tekst som er klippet direkte fra fosterhjemsavtalen

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014 . Barnas stemme Østfold 28. mars 2014. Stortinget Regjeringen Barnelikestillings- og inkluderings departementet.. Utnevner barneombudet Barneombudet Åremål 6 år barnevernspedagoger psykolog jurister samfunnsvitere

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer