Havne- og farvannsloven har bestemmelse om innhenting av opplysninger og statistikk i 5, som lyder:

Transkript

1 HOVEDKONTORET Høring - forslag til forskrift om plikt til å gi opplysninger og statistikk til bruk ved transportplanlegging eller trafikkovervåkning i havner og farvann 1. Bakgrunn Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) har gitt Kystverket i oppdrag å utarbeide forslag til forskrift om plikt til å gi opplysninger og statistikk til bruk ved transportplanlegging eller trafikkovervåkning i havner og farvann, og høringsbrev, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 5. FKD har mottatt en henvendelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) vedrørende havnestatistikk, som er en statistikkproduksjon som Norge har forpliktet seg til å utarbeide gjennom EØS-avtalen. Havnestatistikken beskriver gods- og passasjertrafikk over norske havner og langs kysten, og brukes blant annet i arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP). Havnestatistikk er videre et viktig grunnlag for Kystverkets arbeid knyttet til transportplanlegging og havnestruktur. Det er hovedsakelig kommunene eller kommunale foretak som innhenter data fra aktørene i havnene og leverer tallmateriale til SSB, som SSB pålegger dem å levere i årsundersøkelse eller kvartalsundersøkelser med hjemmel i lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) 2-2. I SSBs henvendelse til FKD informeres det om at det de siste årene har blitt vanskeligere for kommunene å innhente data til statistikkformål innen de aktuelle tidsfristene. Statistikkens aktualitet påvirkes da for eksempel ved at SSBs kvartalsstatistikk ikke blir frigitt før nærmere fem måneder etter kvartalets utløp. Flere kommuner har henvendt seg til SSB med ønske om virkemidler for å innhente de opplysninger de trenger for å levere statistikkgrunnlag til SSB. SSB har derfor bedt om at FKD klarlegger ovenfor kommunene hvilke plikter, rettigheter og virkemidler som finnes i forbindelse med innhenting av data fra havnebrukere. Havne- og farvannsloven har bestemmelse om innhenting av opplysninger og statistikk i 5, som lyder: Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift pålegge eiere eller brukere av fartøy, eiere eller operatører av havn eller havneterminal, private kaieiere samt brukere av havner å gi myndighetene de opplysningene som er nødvendige til bruk ved transportplanlegging eller trafikkovervåkning. Departementet kan pålegge eiere eller operatører av havn eller havneterminal å føre statistikk for samme formål. Forskrift 17. august 1989 nr. 819 om opplysninger som skal gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk er hjemlet i lov 8. juni 1984 nr. 51 om HOVEDKONTORET - KYSTFORVALTNINGSAVDELINGEN Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: post@kystverket.no NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 havner og farvann 24. Denne loven ble opphevet ved den nye havne- og farvannsloven som trådte i kraft 1. januar 2010, men forskriften er videreført med hjemmel i den nye havne- og farvannsloven 64. Forskriften gir kommunene plikt til å føre fortløpende statistikk, og gir havnebrukere og private kaieiere plikt til å gi kommunale myndigheter de opplysninger som er nødvendige for havnens planlegging og drift. Forskriften har likevel ikke fungert som tilstrekkelig hjemmel for kommunene for å kreve inn de opplysninger som trengs innen de frister som kommunene må overholde for levering av data til SSB. Det er derfor behov for en ny forskrift som gir kommunene et bedre virkemiddel for å løse denne problematikken, og som er forankret i den nye havne- og farvannsloven og benytter gjeldende lovs definisjoner og formuleringer. FKD har på bakgrunn av dette bedt Kystverket om å utarbeide høringsbrev og forslag til forskrift om plikt til å gi opplysninger og føre statistikk, jf. havne- og farvannsloven 5. I forarbeidene til havne- og farvannsloven, ot.prp. nr. 75 ( ) om lov om havner og farvann, står det følgende i merknadene til 5: Både eiere og brukere av fartøy samt operatører av havn eller havneterminal, private kaieiere og brukere av havner kan pålegges å gi opplysninger. Plikten er begrenset til opplysninger som er nødvendige for myndighetene til bruk ved transportplanlegging eller trafikkovervåkning. Eiere eller operatører av havn eller havneterminal kan i tillegg pålegges å føre statistikk for det samme formålet. Formålet er å sikre et godt grunnlag for å drive transportplanlegging, trafikkovervåkning m.m. samt å føre kontroll med at bestemmelsene i eller i medhold av loven blir overholdt. Havneterminal er både et områdebegrep og et funksjonsbegrep, og benyttes normalt som en fellesbetegnelse på havnevirksomhet som utføres av operatør ved ett eller flere havneanlegg i havnen. Når det gjelder begrepet operatør, skal det forstås som den som forestår driften av havnen eller havneterminal. Både offentlige og private aktører vil kunne være operatør. Dette kan gjelde all havnevirksomhet eller være nærmere avgrenset til havneterminal eller havneanlegg. Begrepet operatør vil bare ha selvstendig betydning der det ikke er eier av havnen eller havneterminal som selv utøver havnevirksomhet, for eksempel ved utleie av havneanlegg. Se for øvrig omtalen av begrepet operatør i kapittel 8.3. Opplysninger som det kan være aktuelt å innkreve, er antall anløp til havner, godstype og mengde eller antall passasjerer. Videre kan det for eksempel foretas systematisk skipstelling ved et bestemt punkt, i en farled eller innenfor et bestemt område. Havn er definert i havne- og farvannsloven 4 andre ledd, som lyder: Med havn menes i denne loven områder som er til bruk for fartøy - som skal laste eller losse gods eller transportere passasjerer som ledd i sjøtransport Side 2

3 eller annen næringsvirksomhet, - har behov for landings- og liggeplasser mv. i forbindelse med utøvelse av fiskeri- og havbruksnæring, - for øvrig har behov for oppankrings- eller liggeplasser eller lignende. Alle områder som hører til eller er funksjonelt knyttet til områder som nevnt i første punktum anses også som havn. Dette innebærer at havn omfatter både kommunale og private havner. 2. Nærmere om forslaget Kystverket, SSB og kommunenes behov for datagrunnlag og statistikk er i stor grad sammenfallende. For å oppfylle Norges forpliktelser ved EØS-avtalen pålegger SSB kommunene å levere datagrunnlag for utarbeiding av offisiell statistikk, enten i en årsundersøkelse eller i kvartalsundersøkelser, med hjemmel i statistikkloven 2-2. Havner med godsomslag under tonn og antall passasjerer under 200 (Tonn gods < og Pax < 200) utelates fra begge undersøkelsene. Havner med godsomslag på tonn eller mer, eller antall passasjerer lik eller mer (Tonn gods >= eller Pax >= ) er med i kvartalsundersøkelsen. Resterende havner er med i årsundersøkelsen. Noen få havner som etter denne regelen skulle vært med i årsundersøkelsen, er likevel med i kvartalsundersøkelsen. Dette er havner som det av ulike grunner er knyttet spesiell interesse til, for eksempel stamnetthavner. 1 I Kystverkets arbeid med transportplanlegging og havnestruktur drar vi nytte av den offisielle statistikken som SSB utarbeider. Kommunene trenger på sin side opplysningene fra havneaktørene for å drifte havnen, og for å innfri de rapporteringskravene SSB pålegger dem. I forslag til forskrift om innhenting av opplysninger og statistikk til bruk ved transportplanlegging eller trafikkovervåkning i havner og farvann foreslår vi regler om kommunenes myndighet til å pålegge aktørene i havnene å levere opplysninger til bruk ved transportplanlegging eller trafikkovervåkning. Videre foreslås det hjemmel for Kystverket til å pålegge kommunene og aktørene i havnene å levere opplysninger for samme formål. Det følger for øvrig av forskrift 20. desember 2010 nr om publisering av opplysninger som kan være av betydning for den som bruker eller oppholder seg i havn 1 første ledd at [d]en som tilbyr havne- og transporttjenester skal utarbeide og publisere en samlet oversikt over gjeldende bestemmelser, pris og andre opplysninger som kan være av betydning for den som bruker eller oppholder seg i havnen, herunder bestemmelser om fartsbegrensning i sjø, orden i og bruk av farvann og havner og anløpsavgift. I forskriften pålegges videre kommunene å utarbeide en samlet oversikt over slik informasjon for alle havner som kommunen helt eller delvis eier, jf. 1 andre ledd. Opplysninger knyttet til gjennomføringen av forskriftsforslaget her vil være en naturlig del av dette. 1 Side 3

4 Merknader til forskriftsforslaget 1 1 første ledd fastslår hovedregelen om at eiere eller brukere av fartøy, eiere eller operatører av havner eller havneterminaler, private kaieiere eller brukere av havner innen en tidsfrist på to måneder etter årets utløp skal gi kommunene de opplysninger som er konkretisert i bokstavene a - d. Formålet med regelen er at kommunene som pålegges å levere datagrunnlag til SSBs årsundersøkelse enkelt skal få tilgang til den informasjonen de trenger for å gjøre dette, samt informasjon de trenger for drift av havnen. Kommunene som omfattes av årsundersøkelsen er i utgangspunktet kommuner med havner med årlig godsomslag mellom 1000 tonn og tonn, eller årlig antall passasjerer mellom 200 og stk. 2 Opplysningene som skal leveres til kommunen av pliktsubjektene i følge forskriftsforslaget 1 første ledd bokstavene a - d, er derfor sammenfallende med de opplysninger SSB krever i sin årsundersøkelse. Dette innebærer ikke at SSB er avgrenset fra å endre på hvilke opplysninger de pålegger kommunene å levere. Ved å pålegge pliktsubjektene årlig leveringsplikt direkte i 1 første ledd, unngår man at kommunene i sammenheng med årsundersøkelsen må fatte enkeltvedtak om hvilke opplysninger pliktsubjektene skal levere og når opplysningene skal leveres til kommunen. Da plikten følger direkte av forskriften, skal pliktsubjektene følge opp dette pålegget på eget initiativ, og kommunen pålegges dermed ikke merarbeid ved regelen i forskriftsforslaget 1 første ledd. Vi foreslår videre en tidsfrist for pliktsubjektene til å levere datagrunnlag til kommunene innen to måneder etter kalenderårets utløp. Bakgrunnen for den foreslåtte fristen er at SSB vil korte inn sin leveringsfrist på 5,5 måneder som gjelder i dag, slik at årsundersøkelsen for fremtiden skal leveres fra kommunen til SSB innen 2,5 måneder etter kalenderårets utløp. Det foreslås derfor en frist på to måneder etter kalenderårets utløp, fra 1. januar til utgangen av februar hvert år, slik at data som gjelder fjoråret kan bearbeides før informasjonen leveres til kommunen. Kommunale havner utarbeider også i dag en årsrapport/årsmelding, som blant annet omfatter en oversikt over trafikkutvikling. Denne årsrapporten ferdigstilles i løpet av de første månedene i kalenderåret, noe som tyder på at de fleste pliktsubjektene gir kommunen de opplysningene kommunen ber om kort tid etter årsskiftet. Det fremstår derfor ikke urimelig å kreve at alle pliktsubjektene skal levere opplysninger i samsvar med plikten i forskriftsforslaget 1 første ledd i løpet av to måneder etter kalenderårets utløp. Kommunene har trolig ulik praksis for hvordan de ønsker å motta informasjonen som pliktsubjektene skal gi, og ulike systemer hvor disse opplysningene registreres. Det er derfor hensiktsmessig at hver kommune kan gi egne retningslinjer for hvordan de ønsker at opplysningene skal leveres. Forskriftsforslaget sier derfor ikke noe om leveringsmåten. I 1 første ledd bokstav a er det foreslått at pliktsubjektene skal gi opplysninger om antall anløp av ulike skipstyper. I SSBs årsundersøkelse er skipstypene angitt som tankskip, 2 Side 4

5 bulkskip, containerskip, spesialskip, stykkgodsskip, passasjerskip/ferger, lektere til tørrlast og supplyskip. Kommunen kan dermed spesifisere at det er disse skipstypene det skal rapporteres om. Regelen i 1 første ledd bokstav a er ikke til hinder for at flere skipstyper kan spesifiseres i SSBs årsundersøkelse dersom dette er ønskelig, da regelen ikke er uttømmende. 1 første ledd bokstav b foreslår at det skal gis opplysninger om laste- og lossemengde for ulike lastetyper i vekt (tonn), samt utenriksandel i prosent. Noen lastetyper er det normalt å oppgi i volum, for eksempel tømmer, eller enheter, eksempelvis maskiner og kjøretøyer. Vi foreslår likevel at laste- og lossemengde skal oppgis i vekt (tonn) fordi det er dette som er etterspurt i SSBs årsundersøkelse. I årsundersøkelsen er lastetypene angitt som våt bulk, tørr bulk, containere lolo, containere på terminalvogn, roro-enheter med trekkvogn, roro-enheter uten trekkvogn og løst/uemballert stykkgods. I tillegg skal utenriksandelen oppgis i prosent for hver enkelt lastetype. Regelen i 1 første ledd bokstav b er ikke til hinder for at flere lastetyper kan spesifiseres i SSBs årsundersøkelse dersom dette er ønskelig, da regelen ikke er uttømmende. Videre foreslås det i 1 første ledd bokstav c at pliktobjektene skal opplyse om antall påstigende og avstigende passasjerer i havnen. SSB etterspør i årsundersøkelsen antall påstigninger og avstigninger i havnen for lokal- og kystruter, cruiseskip, bilferger, Hurtigruten og utenriksfart/utenlandsferger. Regelen er ikke uttømmende, og dermed ikke til hinder for at SSB kan spesifisere flere passasjerskip i sin årsundersøkelse. Dersom havneoperatøren ikke utarbeider oversikt over antall passasjerer selv, kan den innhentes fra fartøysoperatøren for hver tur. Fartøysoperatøren for norske passasjerskip plikter å registrere antall ombordværende passasjerer og melde disse opplysningene til registeransvarlig eller landbasert registreringssystem som tilhører rederiet, jf. forskrift 6. september 1999 nr om opptelling og registrering av ombordværende passasjerskip 5 og 6. Dette antas derfor å være informasjon som pliktsubjektene vil ha oversikt over. Til slutt foreslår vi i 1 første ledd bokstav d at private foretak skal opplyse om de har sendt gods over egen kai innad i kommunen eller ikke. SSB ber om denne informasjonen i sin årsundersøkelse, samt at kommunen skal opplyse om det private foretaket er tatt med i rapporteringsskjemaet kommunen fyller ut. SSB kan kreve opplysninger direkte av det private foretaket dersom deres tall ikke er inkludert i årsundersøkelsen kommunen leverer, jf. statistikkloven 2-2 og Finansdepartementets delegeringsbeslutning 13. februar 1990 nr Forskriftsforslaget 1 første ledd bokstav d er ment å bidra til at flere private foretak oppfyller sin plikt om å gi opplysninger til kommunen som følger av forskriftsforslaget 1 første ledd, og at kommunene da slipper å sitte i en mellomposisjon fordi de ikke kan rapportere tall til SSB som de ikke får tilgang på. 1 andre ledd gir kommunen hjemmel til ved enkelvedtak å pålegge havner, eiere eller brukere av fartøy, eiere eller operatører av havner eller havneterminaler, private kaieiere eller brukere av havner å gi andre opplysninger enn første ledd bokstavene a d pålegger pliktsubjektene å levere. Kommunen kan etter denne bestemmelsen også pålegge pliktsubjektene hyppigere leveranser enn det som følger av første ledd, det vil si oftere enn årlige leveranser. Side 5

6 Bakgrunnen for forslaget er at noen kommuner pålegges å levere havnestatistikk kvartalsvis til SSB, i såkalte kvartalsundersøkelser, jf. punkt 2 ovenfor. De opplysningene SSB etterspør i kvartalsundersøkelsene er ikke fullstendig sammenfallende med opplysningene kommunene skal gi i årsundersøkelsen. I kvartalsundersøkelsene kreves det for eksempel også opplysninger om vareslag. Forskriftsforslaget 1 andre ledd er ment å presisere at kommunene kan pålegge regelens pliktsubjekter å levere de samme opplysningene som følger av 1 første ledd bokstavene a d, samt andre opplysninger. Ordlyden andre opplysninger er dermed ment å favne de opplysninger som kommunene trenger for å innfri rapporteringskravene i SSBs kvartalsundersøkelser, men som ikke omfattes av første ledd. Kommunen kan i samme enkeltvedtak fastsette hyppigere frister for pliktsubjektenes rapporteringsplikt av de opplysninger som følger av første og andre ledd. Kommunene kan i enkeltvedtaket presisere tidsfristene for de kvartalsvise leveringene, og det er dermed tilstrekkelig at kommunen fatter et enkeltvedtak i året der fire tidsfrister er fastsatt. SSB har opplyst Kystverket om at kommunenes gjeldende leveransefrist for kvartalsundersøkelsene er to måneder etter kvartalets utløp, men at SSB ønsker å korte inn denne fristen til en måned etter kvartalets utløp. Konsekvensen av dette er at tidsfristen for pliktsubjektenes rapporteringskrav etter forskriftsforslaget 1 andre ledd dermed kan settes til noen få uker. Pliktsubjektene må dermed sette av ressurser til å innfri tidsfristen for rapportering dersom kommunen pålegger dem å gi opplysninger kvartalsvis med hjemmel i forskriften 1 andre ledd. For kommunene som skal rapportere kvartalsvis til SSB vil forskriftsforslaget 1 andre ledd medføre at kommunene må avsette ressurser til å fatte et årlig enkeltvedtak som sørger for at de får opplysningene som trengs tidsnok til å levere kvartalsundersøkelsene til SSB. I 1 tredje ledd unntas pliktsubjektene fra opplysningsplikten som følger av første ledd dersom havnene i kommunen har samlet godsomslag under tonn og antall passasjerer under 200 per år. Bakgrunnen for forslaget er at SSB ikke pålegger slike kommuner å svare på verken årsundersøkelsen eller kvartalsundersøkelsene. 3 Det fremstår derfor ikke nødvendig for slike kommuner å motta opplysningene som bestemmelsens første ledd pålegger pliktsubjektene å levere årlig. Kystverket ønsker særskilt tilbakemelding dersom kommunene som ikke pålegges å rapportere datagrunnlag til SSB likevel er interesserte i å motta de opplysninger som følger av forslaget 1 første ledd fra pliktsubjektene. Merknader til forskriftsforslaget 2 Kystverket ønsker primært å benytte seg av den offisielle havnestatistikken som SSB utarbeider på grunnlag av de opplysninger de pålegger kommunene å levere. I noen tilfeller kan det likevel være nødvendig for Kystverket å få tilgang til opplysninger og statistikk som ikke er gjort offisielle av SSB ennå, eller opplysninger som ikke omfattes av SSBs 3 Side 6

7 årsundersøkelse eller kvartalsundersøkelser. Dette kan for eksempel være nødvendig i Kystverkets arbeid med utdyping av farleder eller ved planlegging av neste planperiode for NTP. Videre er SSBs statistikk ofte publisert på et mer aggregert nivå enn de opplysningene som Kystverket har behov for, og Kystverket trenger i slike tilfeller tilgang til mer detaljerte opplysninger. 2 gir derfor hjemmel for Kystverket til ved enkeltvedtak å pålegge eiere eller brukere av fartøy, eiere eller operatører av havner eller havneterminaler, private kaieiere eller brukere av havner å gi Kystverket opplysninger som skal brukes ved trafikkplanlegging eller trafikkovervåkning. Kystverket kan dermed kreve opplysninger direkte av den enkelte havnebruker, og trenger ikke å gå veien om kommunene. Eksempelvis kan det tenkes at Kystverket kan ha nytte av informasjon som gjelder godsets opprinnelsesdestinasjon og endelige destinasjon. Disse opplysningene benyttes til å kartlegge trafikkstrømmer, og vil blant annet ha betydning for Kystverkets planlegging av bruk av midler i fremtidige NTP-perioder. Det kan bli aktuelt å pålegge havneaktører å gi slik informasjon eller å pålegge en kommune om å innhente og levere slike opplysninger. Dette er opplysninger som kan være ressurskrevende for pliktsubjektene å innhente, men det kan tenkes at en kommune kan pålegges å innhente slik informasjon i et bestemt tidsrom. Det skal da varsles om pålegget i god tid. Merknader til forskriftsforslaget 3 I 3 foreslås det at Kystverket ved enkeltvedtak kan pålegge eiere eller operatører av havn eller havneterminal å føre statistikk til bruk ved trafikkplanlegging. Pliktsubjektene følger av havne- og farvannsloven 5 andre punktum. For definisjoner av operatør og havneterminal, se forarbeidene som er gjengitt i punkt 1 ovenfor. Bestemmelsen kan bli aktuell for Kystverket å benytte i særlige tilfeller. Merknader til forskriftsforslaget 4 Forslagets 4 viser til at brudd på bestemmelsene i forskrift om innhenting av opplysninger og statistikk til bruk ved transportplanlegging eller trafikkovervåkning i havner og farvann, kan følges opp med forvaltningstiltakene som følger av havne- og farvannsloven kapittel 10, se Både Kystverket, SSB og kommunene har interesse av at relevant data blir innsamlet fra havnebrukere og private kaieiere slik at statistikken er oppdatert. Kommunene har, jf. punkt 1 ovenfor, etterlyst et bedre virkemiddel for å kreve inn de nødvendige opplysningene fra havnebrukerne for rapportering til SSB. Myndigheten etter loven har sanksjonsmuligheter ovenfor de pliktsubjekter som ikke oppfyller sin plikt etter forskriften. Myndigheten etter loven vil i denne sammenheng være enten Kystverket eller kommunen. Merknader til forskriftsforslaget 5 Forskriftsforslaget 5 første ledd fastsetter forskriftens ikrafttredelsesdato. Side 7

8 Forskriftsforslaget 5 andre ledd opphever forskrift 17. august 1989 nr. 819 om opplysninger som gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk, fra samme tidspunkt som forskrift om plikt til å gi opplysninger og statistikk til bruk ved transportplanlegging eller trafikkovervåkning i havner og farvann trer i kraft. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Bakgrunnen for forskriftsforslaget er som nevnt at flere kommuner har henvendt seg til SSB med ønske om et virkemiddel for å innhente de opplysninger de trenger for å levere statistikkgrunnlag til SSB, og forskriftsforslaget er ment å bidra til dette. Da kommunenes plikt følger av statistikkloven, er ikke dette forskriftsforslaget ment å medføre mer arbeid for kommunene enn de allerede er pålagt. Forskriftsforslaget skal derimot bidra til å sette kommunene i bedre stand til å levere informasjonen til SSB innen tidsfristen. For øvrig er kommunene allerede i dag pålagt å føre statistikk, jf. forskrift 17. august 1989 nr. 819 om opplysninger som skal gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk. Forskriftsforslaget 1 første ledd medfører derfor ikke noen økonomisk og administrativ byrde for kommunene som pålegges å rapportere til SSB ved årsundersøkelsen. Eiere eller brukere av fartøy, eiere eller operatører av havner eller havneterminaler, private kaieiere og brukere av havner plikter i følge forskriftsforslaget 1 første ledd å levere spesifikke opplysninger innen en frist på to måneder etter kalenderårets utløp. Da plikten følger direkte av forskriften, skal det ikke være nødvendig for kommunene å bruke ressurser på å kreve inn disse opplysningene. Kommuner som pålegges å rapportere til SSB ved kvartalsundersøkelsene, må i følge forskriftsforslaget 1 andre ledd fatte et årlig enkeltvedtak som angir hvilke opplysninger som skal gis til hvilke frister. Dette innebærer at kommunene som deltar i kvartalsundersøkelsene må sette av ressurser til å fatte slike enkeltvedtak. Flere kommuner som ikke har private havner i sitt sjøområde har meddelt Kystverket at det ikke er problematisk å innhente de opplysninger de har bruk for ved drift av havnen, eller for å innfri SSBs rapporteringskrav. Det antas på denne bakgrunn at forskriften ikke kommer til å medføre ytterligere økonomiske og administrative konsekvenser for kommuner som bare har kommunale havner i sitt sjøområde, og at konsekvensene for pliktsubjektene som skal levere datagrunnlag til disse kommunene blir små. Det er særlig kommuner som har både kommunale og private havner i sitt myndighetsområde som har etterspurt et virkemiddel for å innhente opplysninger fra havneaktørene tidsnok. Forskriftsforslaget er ment å bidra til at kommunene slipper å bruke sine ressurser på å minne pliktsubjektene på at de skal levere datagrunnlag da opplysningsplikten følger direkte av forskriften 1 første ledd, eller kommunen kan fatte et årlig enkeltvedtak med hjemmel i 1 andre ledd. For kommuner som har både kommunale og private havner i sitt myndighetsområde antar vi derfor at forskriftsforslaget vil ha positive virkninger økonomisk og administrativt sett. Side 8

9 SSB kan ilegge tvangsmulkt for kommuner eller havneaktører som ikke overholder opplysningsplikten de blir pålagt etter statistikkloven 2-2, jf Forskriftsforslaget bidrar til at kommunene kan unngå å bli ilagt tvangsmulkt med hjemmel i statistikkloven 2-3 fordi de ikke leverer opplysninger som de ikke får tilgang på av eiere eller brukere av fartøy, eiere eller operatører av havn eller havneterminal, private kaieiere og brukere av havner. For pliktsubjektene som skal rapportere til kommuner som skal levere datagrunnlag i SSBs kvartalsundersøkelse, innebærer forskriftforslagets 2 at det kan stilles strengere krav til å oppfylle opplysningsplikten når det gjelder opplysningenes omfang og hyppigheten på leveransene. Det legges til grunn at de fleste av pliktsubjektene som følger av forskriftsforslaget 1-3 for eget bruk har oversikt over de fleste opplysningene som forskriften pålegger eller gir hjemmel til å pålegge, enten i form av årsmelding eller for egen planlegging og drift. Havnebrukere og private kaieiere omfattes i dag av forskrift 17. august 1989 nr. 819 om opplysninger som skal gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk 3. Regelen sier at [h]avnebrukerne og private kaieiere plikter å gi kommunale havnemyndigheter de opplysninger som er nødvendige for havnens planlegging og drift. I utgangspunktet endrer dermed ikke forskriftsforslaget opplysningsplikten, og er ikke ment å pålegge havnebrukere og private kaieiere større økonomiske og administrative konsekvenser enn det som følger av dagens regelverk. Side 9