Kommunalpolitikk og EU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunalpolitikk og EU"

Transkript

1 vett Nei til EUs skriftserie Nr. 3 Oktober 2010 Kr 40,- Kommunalpolitikk og EU Hvor blir det av lokaldemokratiet? RETURUKE 51 INTERPRESS NORGE neitileu.no

2

3 Jens Kihl (red.) Med bidrag av Helene Bank og Morten Harper Kommunalpolitikk og EU Hvor blir det av lokaldemokratiet? Nei til EUs skriftserie VETT nr

4 Nei til EUs skriftserie VETT nr Nei til EU 2010 VETT-redaktør: Morten Harper Layout og forsidebilde: Eivind Formoe Trykkansvarlig: Datatrykk ISSN: ISSN elektronisk utgave: Opplag:

5 Innhald 1 Eit quo vadis for lokaldemokratiet 6 2 EØS-avtalens kjerneområder for kommunene Forbudet mot offentlig støtte Konkurransen på markedet Anbud ved offentlige innkjøp Handlingslukene kan de brukes? 24 3 Lokaldemokrati Til kamp for lokaldemokratiet Lokaldemokrati i EU Privatisering og rekommunalisering Kor mykje EU kor mykje kommune? KS si rolle Offentlige tjenester: Angst for feilsteg driver fram privatisering 35 4 Aktuelle saker Interreg-midlar Postdirektivet Kollektivtrafikk Differensiert arbeidsgjevaravgift EU-inngrep 10 på topp 48 5 Kva kan du gjere? Meld deg inn i Nei til EU Ting Nyhendebrevet lokalpolitikk Les deg opp Fremje ein interpellasjon Litteratur og nettressursar 60 5

6 1 Eit quo vadis for lokaldemokratiet Medan lokalvalet hausten 2011 nærmar seg, set Nei til EU søkjeljoset på vilkåra for demokrati og handlefridom i norske kommunar og fylke. Kva er stoda i dag? Og kvar er vi på veg? På område etter område grip EØS-avtalen inn i norsk lokalpolitisk kvardag. For folkevalde, tilsette og veljarar er resultatet eit stadig meir komplisert nett av lover, reglar, forordningar, direktiv og avtalar. Konsekvensen? Ei alvorleg innstramming av handlefridomen for norske folkevalde. Nei til EU meiner mange av aktørane i debatten konsentrerer seg for mykje om støtteordningar for kommunar og fylke, framfor å sjå det heilskaplege biletet. I dette Vett-heftet har vi difor vald å peike på kva utfordringar EØS-tilknytinga gjev for kommunar og fylke, medan informasjon om EU-program og Interreg-midlar ligg lett tilgjengeleg andre stader (til dømes hjå interreg.no og KS). Dette heftet byggjer på tidlegare hefte i skriftserien: EØS og kommunal handlefrihet (1995), EØS og den lokale handlefriheten (1999) og Lokale konsekvenser av EØS (2007). Slik har kunnskap om korleis EØS-avtalen påverkar kvardagen lokalt vore ein raud tråd i arbeidet til Nei til EU heilt sidan EØS-avtalen trådde i kraft for snart sytten år sidan. I dette heftet prøver vi å syne korleis EØS-avtalen konkret innskrenkar handlingsrommet for norske lokalpolitikarar og andre. I tillegg vil vi òg rette blikket Redaktør Jens Kihl har forfatta dei fleste tekstane i heftet. Kapittel 2 om EØS-avtala er skrive av Nei til EUs utgreiingsleiar Morten Harper. Helene Bank, spesialrådgjevar i For velferdsstaten, har skrive kapittel 3.6 om offentlege tenester. 6

7 mot korleis kompleksiteten og byråkrativeldet i avtalen fører til at lokale politikarar og tenestefolk vegrar seg for å ta politiske initiativ. Denne frykta for feilsteg er eit alvorleg trugsmål mot demokratiet. Vona er at heftet kan gje kunnskap og inspirasjon til vidare arbeid med slike spørsmål inn mot valkampen og i det lokalpolitiske arbeidet. Til slutt i heftet har vi samla informasjon og idear til kva som kan vere neste steg i arbeidet. 7

8 8 2 EØS-avtalens kjerneområder for kommunene Den største trusselen mot lokal politisk handlefrihet gjennom EØS er den rettsliggjøringen avtalen representerer. Regelverket setter rammer på sentrale tjenestesektorer, og berører nær sagt alle roller en kommune har. Det gjelder kommunen som arbeidsgiver, tilsynsorgan, tjenesteleverandør, eier, kjøper, leverandør, og lokalsamfunns- og næringsutvikler. Med handlingsrom eller handlefrihet tenker vi på kommunenes adgang til å forfølge egne politiske mål eller velge egne metoder for sin virksomhet. Fra kommunenes ståsted kan dette dels handle om å være med på å motvirke at nye områder som tidligere har falt innenfor det kommunale selvstyret blir regulert av EØS-regelverk, å påvirke utformingen av slikt regelverk mens det behandles i EU og innlemmes i Norge, samt om å utnytte de ulike løsningene som regelverket gir i form av unntaksbestemmelser eller bruk av skjønn. I kommuners daglige virksomhet betyr handlefrihet i EØS å finne, prøve ut og kanskje utvide de handlingslukene som selve regelverket, håndhevingen og beslutningsprosessene gir. Samtidig er det lite fruktbart med urealistiske forhåpninger. Kjennskap til avtalens viktigste styringsskranker er viktig for å finne de faktiske handlingslukene. De tre viktigste skrankene er: Skranke 1: Forbudet mot offentlig støtte. EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak. Skranke 2: Konkurransen på markedet. Offentlige foretak er fullt ut underlagt EØS-avtalens konkurranseregler.

9 Skranke 3: Kravet om anbud ved offentlige innkjøp. Større offentlige innkjøp må legges ut på anbud over hele EØS-området. Sikrer dette gode betingelser, eller er ordningen tungvint og kostbar? Den generelt største trusselen mot lokal politisk handlefrihet gjennom EØS er den rettsliggjøringen avtalen representerer. For områder som ligger innenfor avtalen, er hovedprinsippet like regler i Norge og de 29 andre EØS-landene. EUs regler for det indre marked, som EØS gjennomfører, regulerer områder som tidligere har vært nasjonale anliggender. Nye områder rettsliggjøres gjennom utviklingen av EU-retten, samt gjennom kravet om og overvåkingen av at praksis er så lik som mulig. 2.1 Forbudet mot offentlig støtte EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak. De viktigste bestemmelsene om offentlig støtte finner vi i EØS-avtalens artikkel 59 og 61-64, samt i lov og forskrift om offentlig støtte (lov av 27. november 1992) som gjennomfører de utfyllende EØS-reglene. Artikkel 61 gjentar EU-traktatens (Traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte) generelle støtteforbud: «Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.» 9

10 10 Forbudet er bredt formulert, og det skal svært lite til før selv små støttebeløp anses å vri konkurransen og påvirke samhandelen mellom landene. Det omfatter ikke bare direkte økonomiske tilskudd, men også bl.a. gunstige lån, skatte- og avgiftsfordeler samt salg av eiendom, varer eller tjenester under markedspris. Støtten er ulovlig når den begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av visse varer eller tjenester. Ikkeøkonomisk virksomhet kan gis støtte uten at regelen brytes, men dette er en vanskelig grensedragning. En del institusjoner driver også aktiviteter der bruker eller kjøper betaler, og da gjelder støtteforbudet for denne delen av virksomheten. Nye støttetiltak i kommuner og fylker skal forhåndsmeldes til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Deretter varsler (notifiserer) departementet overvåkingsorganet ESA om den planlagte støtten, det gjelder også nye statlige støttetiltak. Ordningene kan ikke iverksettes før ESA er ferdig med sin vurdering. Allerede utbetalt støtte som ESA mener er ulovlig, vil normalt bli krevd tilbakebetalt Unntakene der støtte kan tillates Artikkel 61 nr. 2 åpner for støtte av sosial karakter og i forbindelse med naturkatastrofer og andre ekstraordinære hendelser. Rettspraksis viser imidlertid at det skal mye til for å kunne påberope seg disse bestemmelsene. Mer relevant er artikkel 61 nr. 3. Den angir flere mulige grunner for unntak, herunder økonomisk utvikling i områder med unormalt lav levestandard, sikre et viktig prosjekt av felles europeisk betydning og lette utviklingen av enkelte næringsgrener. Unntakene er generelt formulert og åpner for stor grad av skjønn. Det er ESA som utøver dette skjønnet, og overvåkingsorganets avgjørelse kan bare overprøves av EFTA-domstolen. ESA har sammen med EU-kommisjonen utviklet retningslinjer for

11 hvordan unntakene skal praktiseres. Retningslinjene dekker støtteformål som regionalstøtte, miljøvern, sysselsetting og forskning. Støtteordninger fra før EØS-avtalens ikrafttredelse (1. januar 1994) er lovlige inntil ESA har bestemt noe annet. Ved slike eksisterende støtteordninger og nye ordninger godkjent av ESA, kan man gi offentlig støtte uten å måtte notifisere hver enkelt tildeling til departementet og ESA. Endringer i selve støtteordningen må derimot varsles. For visse typer støtte er det i egne forordninger gjort såkalte gruppeunntak, i Norge gjennomført i forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte (2003). Dette gjelder støtte til små og mellomstore bedrifter (bl.a. støtte til forskning og utvikling) samt støtte til sysselsetting og opplæring. All slags støtte til disse formålene er imidlertid ikke tillatt. Gruppeunntakene regulerer bl.a. hva slags form støtten kan ha, hvilke kostnader som er støtteberettiget og øvre tak for støtten. Støtte som oppfyller disse vilkårene er unntatt fra de vanlige reglene om forhåndsmelding og forhåndsgodkjenning, det kreves kun en forenklet melding til departementet etter iverksettelsen. Støtte til en virksomhet på under euro (om lag kroner) over en treårsperiode regnes som bagatellmessig støtte, og er ikke forbudt. Det er ingen meldeplikt eller krav om godkjenning ved tildeling av slik støtte Tak for lokal næringsstøtte EØS-avtalen gjør det ikke bare mer tungvint og byråkratisk for kommuner og fylkeskommuner å yte offentlig støtte ved at støtteordningene må forhåndsmeldes og godkjennes. ESA vil som regel ikke godkjenne enkeltstående støtteprosjekter. Dermed blir de lokale myndighetenes rolle mer marginalisert. KS-rapporten EØS-avtalen og norsk kommunalt 11

12 12 handlingsrom (2006) oppsummerer dette slik: «I praksis bidrar retningslinjene til å kanalisere den tillatte støtte inn i horisontale støtteordninger som de nasjonale myndigheter administrerer, innenfor de grenser og betingelser som retningslinjene stiller opp.» 1 Samtidig kan også lokale myndigheter utnytte gruppefritakene for støtte til opplæring, små og mellomstore bedrifter og sysselsetting. Ettersom lokal støtte som regel utgjør mindre beløp, kan unntaket for bagatellmessig støtte ha særlig stor betydning for kommunene. Det gir et visst handlingsrom, men det er samtidig verdt å påpeke at før EØS-avtalen fantes det ingen slik begrensning. Når ESA skal vurdere om et støttetiltak er lovlig, ser man for øvrig på total støttemengde fra både lokale og nasjonale ordninger (kumulering) Regionalstøtten Ut fra ESAs retningslinjer, State Aid Guidelines on National Regional Aid , er det etter forslag fra norske myndigheter utarbeidet et kart som viser hvilke områder i Norge som kan få regionalstøtte. Typisk for de støtteberettigede områdene er lav befolkningstetthet (mindre en 12,5 innbyggere per kvadratkilometer). Hele fylkene Finnmark, Troms, Nordland og Sogn og Fjordane er kvalifisert, samt enkelte deler av de andre fylkene unntatt Oslo, Akershus og Vestfold. Regionalstøtten kan utgjøre 15 prosent av investeringene for store firma, med mulighet for et påslag på 10 prosent til mellomstore bedrifter (mindre enn 250 ansatte) og 20 prosent til små bedrifter (under 50 ansatte). Retningslinjene og kartet er imidlertid ikke noen godkjennelse av selve støttetiltakene, de vil på vanlig måte bli vurdert av ESA.

13 2.1.4 Fersk strid om støtte Her er noen aktuelle saker om mulig EØS-stridig offentlig støtte med stor betydning flere steder i landet. Mindre momskompensasjon: ESA mener at den norske ordningen for momskompensasjon er i strid med reglene om statsstøtte. Regjeringen meldte i juni 2007 at den vil rette seg etter pålegget om å endre kompensasjonsloven og sørge for at kommuner, fylkeskommuner og enkelte andre institusjoner må betale tilbake midler de har mottatt. Det er ikke hele ordningen ESA angriper, men de sektorene som generelt er unntatt for moms, slik at tilsvarende private aktører ikke får refundert moms på sine innkjøp. Det må dessuten foreligge et konkurranseforhold mellom offentlig og privat drift. Hele momskompensasjonsordningen omfatter årlig over ni milliarder kroner. Ifølge Finansdepartementet er den delen av ordningen som må endres svært begrenset. Departementet har imidlertid ikke lagt frem tall på hvor stor andel det dreier seg om. ESA angriper stadig nye sektorer med momsfritak, som støtte til bygging av kultur- og idrettsanlegg, aviser og lignende. Hurtigruten: Staten inngikk i 2004 en avtale med Hurtigruten ASA om drift av kystruten Bergen- Kirkenes, kjent som Hurtigruten. Avtalen til en verdi av 1,9 milliarder kroner løper i en åtteårsperiode fra 1. januar til 2005 til 31. desember Men på grunn av økonomiske problemer i Hurtigruten gikk staten i 2008 med på å utbetale en ekstrabevilgning på 181 millioner kroner. Det er denne støtten ESA mener kan være for høy, og at den derfor kan være i strid mot EØS-avtalens regler om statsstøtte. Det statlige kjøpet av kystruta Bergen-Kirkenes gjelder kun godsfrakt og distansepassasjerer, ikke turisme. Men ESA mener altså at staten kan ha betalt en overpris 13

14 for tjenesten, og at den i praksis derfor har vært med på å subsidiere turistvirksomheten til Hurtigruten. Ekstrakompensasjonen fra myndighetene i 2008 ble gitt på følgende måte: Refusjon av NOx-betaling for perioden på 91 millioner, generell støtte på 66 millioner som følge av økte kostnader samt redusert antall skip i tjenesten, tilsvarende 12 millioner årlig, opplyser ESA. Norsk Industri klager Norge inn for ESA: Norsk Industri mener bruken av interkommunale selskap i avfallsbransjen er en omgåelse av loven. Minst 90 norske kommuner er omfattet av klagen. Norsk Industri skriver på sine hjemmesider at norske kommuner gir egne selskaper enerett ved tildeling av kontrakter. Dette er å «gå i bue» rundt EØS-reglene for offentlige anskaffelser, som er laget etter prinsippene om fri flyt av varer og tjenester. Konkret gjelder denne saken interkommunale avfallsselskaper og selskaper med kommune eierinteresser. Disse selskapene kan i dag prioriteres av kommunene som eier selskapet, men står samtidig fritt til å drive kommersiell aktivitet som salg av avfallstjenester til næringslivet og lignende. Dette er bakgrunnen for stevningen til ESA. Det samfunnsøkonomiske tapet av denne praksisen dreier seg om store beløp, og vi kan regne med at minst 90 kommuner har tatt i bruk denne lovstridige praksisen, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, til organisasjonens hjemmesider. I Dagens Næringsliv 26. juni bekreftet administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) at departementet er varslet om klagen. Vi har svært lite informasjon om saken, men den synes å reise kompliserte rettslige spørsmål som vi ikke kan ta stilling til uten mer informasjon, sa statsråden til avisa. 14

15 Kilden kulturhus i EØS-knipe: Kilden kulturhus i Kristiansand er et av de største byggeprosjektene på Sørlandet for tida, men nå kan EØS-reglene gjøre byggingen 250 millioner kroner dyrere enn først planlagt. I 2012 åpner etter planen et av landets flotteste kulturhus i Kristiansand. Kilden skal inneholde Agder Teater, Kristiansand symfoniorkester og Opera Sør, i tillegg til en rekke andre kulturtilbud. Hele prosjektet har en totalramme på 1,25 milliarder 2010-kroner, men nå kan hovedbyggherre Kristiansand kommune få seg en skikkelig baksmell: Mot alle garantier viser det seg at kommunen trolig ikke får momsfritak for kulturbygget, slik Skatt sør har lovet. Dette kan gi en tilleggsutgift på en kvart milliard. Jeg reagerte på nyheten med stor overraskelse. Dette har vært en stor og viktig sak, som vi har jobbet med helt siden vi begynte planlegginga av hvordan Kilden skulle organiseres. Alt som er gjort, er gjort i samsvar med anbefalinger fra skattemyndighetene. Når departementet begynner å så usikkerhet rundt dette, må jeg si at det svekker tilliten til det offentlige skattesystemet vårt, sier Kristiansands ordfører Per Sigurd Sørensen til NRK Sørlandet. Stridens kjerne er om kultur- og idrettssektoren er regnet som «økonomisk virksomhet» eller ikke. ESA seier ja, kommunene mener nei. I 2004 innførte den daværende Bondevik-regjeringen en ordning som ga fylker og kommuner tilbake momsutgifter knyttet til bygging av offentlige anlegg. I 2007 avgjorde EFTAovervakingsorganet ESA at ordningen var i strid med konkurransereglene, og Finansdepartementet har forsøkt å avklare saken i tiden etterpå, melder Fædrelandsvennen. Dersom denne saken skaper presedens i slike spørsmål, vil det være avgjørende for kultur- og idrettsutbygginger i alle norske kommuner. 15

16 Konkurransen på markedet Offentlige foretak er fullt ut underlagt EØS-avtalens konkurranseregler. EØS-avtalen skal legge til rette for fri konkurranse på et felles indre marked, på tvers av grensene i EU-/ EØS-området (totalt 30 land). Hovedprinsippene i konkurranseregelverket er nedfelt i EØS-avtalens artikkel 53-64: forbud mot konkurransebegrensende samarbeid (art. 53), forbud mot utnyttelse av dominerende stilling (art. 54), forbud mot fusjoner og oppkjøp som kan hindre konkurranse (art. 57) og anvendelse av konkurransereglene på offentlige virksomheter (art. 59). Reglene gjelder både for offentlig og privat næringsvirksomhet. EØS-avtalen stiller seg i utgangspunktet nøytral til hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet. Samtidig bygger EØS-retten på at tjenesteproduksjon ikke skal unntas fra konkurranse i større grad enn strengt nødvendig. Både gjennom nye direktiver og rettspraksis er offentlige monopoler innenfor bl.a. telekommunikasjon, energi, avfallshåndtering, luftfart, post og jernbane blitt gradvis avskaffet Offentlige foretak og konkurranseutsetting Offentlige foretak er fullt ut underlagt EØS-avtalens regler, dette presiseres i artikkel 59. Betydningen av dette blir større desto mer kommuner eller fylker velger å bruke markedsløsninger, både ved konkurranseutsetting der flere aktører bes konkurrere om oppdragene og ved at tjenesteproduksjonen skilles ut i offentlig eide selskap. EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte griper inn i hvordan offentlige virksomheter kan omgjøres til egne selskaper. Praktisk viktige forhold er størrelsen på åpningsbalanse, garantiordninger og midler til omstrukturering. Vurderingen gjøres ut fra det såkalte markedsinvestorprinsippet, som sier at selskapene ikke skal få gunstigere vilkår enn det en privat investor ville

17 gitt et privat selskap. Ved konkurranseutsetting vil ofte et offentlig eid selskap også konkurrere med de private. Det offentlige selskapet kan ikke gis noe fortrinn, enten det dreier seg om tilgang på informasjon, måten tjenestene prises på eller beslektede tjenesteavtaler (kryssubsidiering) Eneretter og konsesjoner Konkurransereglene begrenser også i hvilken grad og hvordan myndighetene kan regulere næringslivet gjennom å gi sær- og eneretter eller pålegge konsesjoner. EØS-avtalens forbud mot handels- og etableringsrestriksjoner betyr at adgangen til å gi særretter er svært begrenset. En særrett er i seg selv i strid med konkurransereglene, og må derfor begrunnes som strengt nødvendig for å kunne godkjennes. I praksis er særretter hovedsakelig aktuelt for tjenester av allmenn økonomisk betydning, jfr. unntaksregelen i EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2. Et offentlig konsesjonskrav anses også som en markedsbegrensning, og vil bli vurdert særlig opp mot EØS-avtalens forbud mot utnyttelse av dominerende markedsstilling og ulovlig offentlig støtte Tjenester av allmenn økonomisk betydning Tjenester av allmenn økonomisk betydning er tjenester som myndighetene anser som særlig viktige for innbyggerne og som ikke vil bli levert på en tilfredsstillende måte av markedet alene. Dette er særlig aktuelt innenfor områder som elektrisitets- og vannforsyning, posttjenester og transporttjenester. Tjenestene kan tilbys ved hjelp av forvaltningsorganer eller ved offentlige eller private foretak som er pålagt å gjøre dette mot økonomisk kompensasjon. Det har vært omstridt i hvilken utstrekning kompensasjonen utgjør offentlig støtte. Det er EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2 som gir tjenester av allmenn økonomisk betydning unntak 17

18 18 fra det generelle støtteforbudet. Kravene til å bruke unntaket er strenge. Det må vises til at et foretak er pålagt en spesiell tjeneste som ivaretar bestemte allmenne hensyn. Forpliktelsene må være klart definert. Foretaket må være pålagt å utføre en slik tjeneste i en offisiell akt, for eksempel gjennom avtale eller lov/forskrift. Endelig må det ikke foreligge overkompensasjon. Unntaksbestemmelsen gjelder ikke der EØS-regler har pålagt liberalisering av markedet. På den andre siden ligger tjenester som myndighetene utfører gratis, til selvkost eller for å betjene ikke-økonomiske sektorer helt utenfor avtalen. EØS-avtalen og konkurransereglene gjelder bare på det økonomiske området Retningslinjer for kompensasjon Unntaksbestemmelsen tillater bare kompensasjon som er nødvendig. EU-domstolens Altmarkavgjørelse fra 2003 (sak C-280/00) trekker nærmere retningslinjer for hva som er lovlig kompensasjon. Saken gjaldt kompensasjon for rutetransport i tyske byer, forsteder og regioner. EU-kommisjonen har på bakgrunn av dommen utarbeidet utfyllende regelverk. Kompensasjon for offentlig tjenesteytelse kan inndeles i tre kategorier: 1. Kompensasjon som faller utenfor støttebegrepet og ikke trenger å meldes Godtgjørelse som bare kompenserer for en tjeneste av allmenn økonomisk betydning er ikke å anse som statsstøtte. Grunnen er at støttemottager ikke får noen økonomisk fordel i forhold til andre foretak. Følgende fire vilkår må alle være oppfylt: Virksomheten har en klart definert tjenesteforpliktelse. Kriteriene for beregning av kompensasjon er objektive, åpne og fastlagt på forhånd.

19 Kompensasjonen overstiger ikke utgiftene til oppfyllelsen av forpliktelsene. Omfanget av kompensasjonen er fastlagt på grunnlag av analyse av kostnadene til et veldrevet foretak eller gjennom utlysing på anbud 2. Meldepliktig støtte Hvis det for eksempel ikke er foretatt en anbudsprosedyre eller det ikke er foretatt en sammenligning i forhold til omkostninger hos et «veldrevet» foretak, må kompensasjonen anses som støtte og skal meldes til ESA på vanlig måte. Den blir så vurdert ut fra ESAs retningslinjer for hva som er tjenester av allmenn økonomisk interesse og mot såkalt overkompensasjon. 3. Kompensasjon som ikke oppfyller unntakskriteriene, men som likevel er fritatt for meldeplikt Det finnes unntak fra denne meldeplikten for tilskudd under et visst beløp. Unntaket omfatter årlige tilskudd på under 30 millioner euro per år og det er videre et krav at støttemottaker har en omsetning på mindre enn 100 millioner euro. Det gjelder spesielle regler for luft- og sjøtransport, lufthavner og kredittinstitusjoner. Kompensasjon til sykehus og foretak med ansvar for sosial boligbygging er ikke underlagt de alminnelige begrensningene i disse terskelverdiene. 2.3 Anbud ved offentlige innkjøp Større offentlige innkjøp må legges ut på anbud over hele EØS-området. Sikrer dette gode betingelser, eller er ordningen tungvint og kostbar? Offentlig sektor i Norge gjør årlig innkjøp av varer og tjenester for om lag 400 milliarder kroner 2. Anskaffelsesregelverket krever at kommuner, fylker og andre oppdragsgivere ved tildeling av offentlige kontrakter må følge bestemte prosedyrer. Det 19

20 20 viktigste kravet er at anskaffelser skal kunngjøres i anbudsbasene DOFFIN (norsk) og TED (europeisk). Anskaffelser som overstiger fastsatte terskelverdier omfattes av EØS-avtalens bestemmelser for offentlige anskaffelser (WTO-avtalen inneholder også lignende regler). Gjeldende terskelverdier er i anskaffelsesforskriften 1 million kroner ved sentrale statlige etaters vare- og tjenestekjøp, 1,6 mill for andre oppdragsgiveres vare- og tjenestekjøp (med visse spesielle særregler) og 40,5 mill for alle oppdragsgiveres bygg- og anleggsprosjekter. Forsyningsforskriften setter terskelverdien for vare- og tjenestekjøp til 3,2 mill. Reglene får bare begrenset anvendelse på anskaffelse av såkalte uprioriterte tjenester, som er tjenester som i liten grad egner seg for handel over landegrensene, for eksempel helse- og sosialtjenester. Det finnes ingen offisiell definisjon av uprioriterte tjenester, men den norske forskriften har en opplisting av tjenester som faller innenfor Virkeområde og egenregi Regelverket for offentlige anskaffelser gjelder for alle statlige, kommunale og fylkeskommunale organer. Dette innebærer at det gjelder all virksomhet organisert etter kommuneloven. Det gjelder i tillegg for offentlig eide selskaper eller stiftelser, så lenge de er kontrollert av offentlige organer, tjener allmennheten og virksomheten ikke er av forretningsmessig karakter. Tildeling av oppdrag i såkalt egenregi ligger utenfor anskaffelsesregelverket. Dette kan være aktuelt spesielt i situasjoner hvor kommunale eller interkommunale selskap er opprettet for å løse en bestemt samfunnsoppgave. EU-domstolen har slått fast (sak C-107/98 Teckal) at en offentlig myndighet kan styre unna anskaffelsesregelverket dersom oppdragsgiveren har like sterk kontroll med leverandøren som med en av sine egne enheter, og leverandørens virksomhet

21 Anbudsregelverket Offentlige anskaffelser reguleres av lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter (forskrift for offentlige anskaffelser og forsyningsforskriften). De norske reglene bygger på EØS-avtalens artikkel 65 med utfyllende direktiver. Direktiv 2004/18/EF omhandler hvilke prosedyrer som skal benyttes når det inngås kontrakter om offentlige vareinnkjøp, offentlige tjenesteytelser og offentlige bygg og anlegg. Direktiv 2004/17/EF gjelder anskaffelser innenfor forsyningssektorene, altså vann- og energiforsyning, transport og posttjenester. I Norge var anskaffelser for statens vedkommende regulert også før EØS-avtalen av Regelverket for statlige anskaffelser (REFSA). Mange kommuner hadde egne regelverk, dels bygget på den såkalte Normalinstruksen, men mange kommuner hadde ikke noe regelverk overhodet. Norske myndigheter har siden EØS-avtalen gitt regler også for anskaffelser under terskelverdi samt uprioriterte tjenester. Disse reglene inngår som del II i anskaffelsesforskriften, og er i det vesentlige lik EØS-regelverket. De nasjonale prosedyrene gjelder ved anskaffelser over kroner. i hovedsak er rettet mot oppdragsgiver. I EU har Kommisjonen, som ESA forholder seg til, stått på en restriktiv linje til dette unntaket, mens enkelte av EUs medlemsland ønsker større fleksibilitet. Det er selvfølgelig også mulig for en kommune å gjøre arbeidet ved hjelp av kommunens egne ansatte. Det gjelder både ved byggeoppdrag og når bestemte tjenester skal utføres. Arbeid utført av en kommunal etat må ikke legges ut på anbud Anskaffelsesprosedyrene Oppdrag over terskelverdiene skal kunngjøres. Anskaffelser over kroner, men under terskelverdiene, må bare kunngjøres i norske DOFFIN. For anskaffelser under kroner er kunngjøring frivillig. 21

22 Såkalt konkurranse med forhandling kan nesten aldri benyttes ved anskaffelser over terskelverdiene. Fremgangsmåten går ut på at man går i forhandling med den som gir det gunstigste tilbudet. Hensikten er å få prisen ned og avtale tekniske krav i større detalj enn det som er mulig ved utlysningen av anbudet. Gir ikke forhandlingene tilfredsstillende resultat, kan en ta opp forhandlinger med en alternativ tilbyder. EØSreglene forbyr dermed en fremgangsmåte som norske myndigheter brukte for å holde prisene på innkjøp nede. Forbudet mot forhandlinger betyr at alle tekniske krav må være formulert i anbudsutlysingen. Dette forutsetter at kjøperen vet alt det som leverandørene vet om den teknologien som kan tilbys. Anbudssystemet øker fokuset på pris som den mest sentrale, objektive faktoren. Oppdragsgiver kan imidlertid også fastsette enkelte andre vilkår, som sosiale hensyn og miljø. Kriteriene må imidlertid være gitt på forhånd i konkurransegrunnlaget og de må ha streng tilknytning til det kontrakten gjelder Koster mer enn det smaker? Anbudsreglene skal etter sitt eget formål bidra til effektiv ressursbruk og spare det offentlige for kostnader. Det er imidlertid ikke gitt at konkurransen mellom flere tilbydere presser prisene nedover. Et klassisk eksempel på det motsatte er da Rennesøy kommune i Rogaland året etter EØS-avtalens ikrafttredelse, altså i 1995, skulle kjøpe ny brannbil Eget klageorgan Overvåkingsorganet ESA skal påse at også EØS-reglene om offentlige anskaffelser blir fulgt. I tillegg er det opprettet et eget nasjonalt klageorgan Klagenemnda for offentlige anskaffelser der leverandører som føler seg forbigått kan klage på myndighetenes avgjørelser. 22

23 og hadde sluttført forhandlingene med leverandøren. Så fant kommuneledelsen ut at EØS-reglene krevde EØS-anbud. Anbudet ble gjennomført, og den samme leverandøren hadde billigste tilbud. Men nå var prisen skrudd opp. Blant annet var utgiftene til anbudsprosessen lagt inn. Påbudet om EØS-anbud er både dyrt og tungvint for mange kommuner og offentlige instanser. Det koster arbeidstid og andre ressurser å sette seg inn i anbudsprosedyrene, utforme anbudsdokumentene slik at de kan lyses ut internasjonalt og gjennomføre vurderingen av de tilbudene som kommer inn på en slik måte at ingen klager. Hvis EØS-anbudene virkelig var fordelaktige, skulle en tro at også private firma ville legge store innkjøp og byggeoppdrag ut på noe som svarer til EØS-anbud. Det er det få tegn til. En ser seg naturlig nok omkring i markedet for å finne fram til billige løsninger, men noe så stivt og tungt som åpne anbud i 30 land, er det få private firma som velger. EØS-anbudene gir kanskje noen nye muligheter for eksportrettede norske firma, men er samtidig et problem for de mange mindre, lokale bedriftene. Det er ofte så krevende å kaste seg inn i kampen om anbudene at små bedrifter gir opp på forhånd. Kommuner skal ikke kunne styre innkjøpene mot lokale leverandører for å sikre lokalt næringsliv og sysselsetting. Det er likevel mulig å stille krav som ikke rammes av EØS-reglene. Det kan f.eks. stilles krav om skatteattest for å utelukke useriøse firma. Det er også mulig å stille krav som indirekte gir lokale firma bedre utgangspunkt i anbudskampen, f.eks. krav til materialer, til at bygget skal utformes i samsvar med lokal byggeskikk og til at bestemte miljøhensyn og andre kvalitetskrav skal ivaretas. Ved innkjøp av utstyr kan krav om serviceavtale bidra til at lokale firma har et fortrinn. Forutsetningen er hele tiden at kravene kan forsvares ut fra objektive kriterier. 23

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Lokale konsekvenser av EØS

Lokale konsekvenser av EØS vett Nei til EUs skriftserie Nr. 4 Juli 2007 TEMA: EØS-avtalen Lokale konsekvenser av EØS Lokale konsekvenser av EØS Av Morten Harper Med bidrag til eksempler fra Eli Berg, Arne Byrkjeflot, Olav Flaate,

Detaljer

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma Norsk bredbåndsatsing og EØS Bredbånd er viktig for nærings- og distriktsutvikling

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA. Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet

Detaljer

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker Innkjøpsregelverket Lov og forskrift Loen 18.11.2009 Oddvin Ylvisaker Regelverket Direktiv frå EU Lov 16 juli 1999 nr 69 Forskrift 7 april 2006 nr 402 Kva er spesielt? Anskaffelsesregelverket regulerer

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Terskelverdien heves nå

Terskelverdien heves nå MOD - Terskelverdien heves nå http://odin.dep.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-07... 1 of 2 19.09.2005 15:50 Odin Regjeringen Departementene Hjelp English Nynorsk Sámegiella Utskriftsvisning

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

RETNINGSLINE FOR RESERVERTE KONTRAKTAR

RETNINGSLINE FOR RESERVERTE KONTRAKTAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Innkjøpsseksjonen Arkivsak 200901211-16 Arkivnr. 180.T40 Saksh. Marit, Høisæter Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 24.05.2012 RETNINGSLINE FOR RESERVERTE KONTRAKTAR

Detaljer

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga

Detaljer

HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte

HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte Benytter kommunen potensialet for støtte til tiltak? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Selger kommunen tomt eller eiendom? Gir kommunen

Detaljer

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Innledning Kven handlar det om Stat, fylkeskommuner og kommuner Offentligrettslige organ Regelverk Lov om offentlige anskaffelser (LOA kom

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT Sjå adresseliste Vår ref. Dato 200405233 EP TFJ/ESI/mk 2. april 2004 Høyring - forslag til endring i inkassolova 5 første ledd bokstav b. Kravet om fast forretningsstad

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Sak nr: Saksbehandler: Dato: 2010/3741-128 Martin Vik 22.03.2011

Sak nr: Saksbehandler: Dato: 2010/3741-128 Martin Vik 22.03.2011 Halden kommune Politisk sekretariat Notat Sak nr: Saksbehandler: Dato: 2010/3741-128 Martin Vik 22.03.2011 Vurdering av forholdet mellom aksjeselskap med offentlig eierskap og offentlighetsloven Innledning

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte!

Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte! Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte! Selger kommunen tomt eller eiendom? Unngå uthenging i media

Detaljer

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015 1. Verkeområde, omfang Selskapskontroll i medhald av kommunelova sin 77 nr. 5 og 80 skal utøvast i selskap m.m. der Balestrand

Detaljer

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Øystein Hunvik, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Kva skal eg snakke om? Litt generelt om kollektivtrafikk og universell utforming Våre erfaringar med

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

Innkjøp av rådgjevingstenester. Sivilingeniør Tobias Dahle

Innkjøp av rådgjevingstenester. Sivilingeniør Tobias Dahle Innkjøp av rådgjevingstenester nye Nordfjordeid vassverk Omfang av prosjektet VA delen detaljprosjektering og konkurransegrunnlag for: Etablering av ny vasskjelde med djupvassutslepp i Hornindalsvatnet

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Mål for arbeidet denne kvelden

Mål for arbeidet denne kvelden Mål for arbeidet denne kvelden Synleggjera dei folkevalde si rolle som forvaltningsorgan med offentleg mynde, og ansvarleg styringsorgan for kommunen som organisasjon. Orientera om spelereglar og gje eit

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I STEIGEN KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I STEIGEN KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I STEIGEN KOMMUNE FORORD Kontrollutvalget i Steigen kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS vurdere om kommunens rutiner for offentlige anskaffelser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Nye anskaffelsesdirektiver

Nye anskaffelsesdirektiver Monica Auberg Avdelingsdirektør Difis årlige anskaffelseskonferanse 2013 1 Disposisjon 1. Reformprosessen i EU o o o Nytt klassisk direktiv Nytt forsyningsdirektiv Helt nytt direktiv om konsesjonskontrakter

Detaljer

Vedtekter for Fusa Kraftlag

Vedtekter for Fusa Kraftlag - 1 - Vedtekter for Fusa Kraftlag Gjeldane frå 01.01.2011 1 Namn Føretaket sitt namn er Fusa Kraftlag SA. 2 Føremål. Fusa Kraftlag SA er eit ålmennyttig samvirke med skiftande medlemstal og kapital. Føremålet

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Vedrørande val av utsendingar til KS sitt Fylkesmøte, KS Landsting og val av medlemmar til KS Sogn og Fjordane sitt fylkesstyre.

Vedrørande val av utsendingar til KS sitt Fylkesmøte, KS Landsting og val av medlemmar til KS Sogn og Fjordane sitt fylkesstyre. Til: Utsendingar til KS Sogn og Fjordane sitt konstituerande fylkesmøte 19. november 2015 Kommunane og Sogn og Fjordane fylkeskommune Dei politiske partia i Sogn og Fjordane Førde 29.09.2015 Vedrørande

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011

Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011 Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011 Erlend Pedersen Fungerende sekretariatsleder i KOFA 1 Presentasjon av foredraget 1. Innledning. 2. Hvorfor

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer