inn i et nytt spor KIirnaorkandIingene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "inn i et nytt spor KIirnaorkandIingene"

Transkript

1 Motshtnden Nr september årgang KIirnaorkandIingene inn i et nytt spor De internasjonale klimaforhandlingene lister seg langsomt inn på et nytt og mer konkret spor. De to EU-landene Danmark og Tyskland har tatt til orde for en proto koll under klimakon vensjonen som skal regulere industriland enes utslipp av kar bondioksid. GunnarBolstad Men diskusjonen om en til leggsprotokoll er meget ørn fintlig. Derfor foreligger ikke Tysklands og Danmarks hold ninger i noe konkret forslag. Under forhandlingsmøtet i Geneve som ble avsluttet tors dag denne uken, la Tyskland derimot frem et såkalt (<p051 sjonspapir» der landet redegjor de for sine tanker om en slik protokoll. Og markedsføringen skjedde i kryptiske former. I et av sine innlegg nevnte tysker ne nærmest en passant at de hadde lagt ut et papir bak i salen som de andre delegatene godt kunne ta en titt pa. Selve posisjonspapiret er også meislet utpåen nokså vag måte. Riktignok heter det i do kumentet at industrilandene bør protokollføre en forpliktelse til stahilisering av C02-utslippene på 1990-nivå innen år 2000, slik det allerede er vedtatt i noe mindre forpliktende former i selve konvensjonen. Men for årene etter 2000 er teksten meget rund: «Landene bør for plikte seg til å redusere sine C02-utslipp innen - årx på egen hånd eller i fellesskap med Y prosent.» Sterk kost Men sel denne formuleringen er sterk kost i forhandlingene. De tyske lbrhandlerne sliter både med intern uenighet i re gjeringen og med det faktum at de denne høsten har formann skapet i EU og følgelig mii passe seg for å ga for langt når de kan oppfattes å snakke pa vegne av de andre EU-landene. På den annen side er Tysk land vertsland for den første partskonfiransen lbr klimakon ensjonen i mars neste ar, og er opptatt av at dette møtet skal munne ut i konkrete resultater. I dokumentet drofter også Tyskland et konkret forslag til motorstandard: Alle biler må kunne gå 100 kilometer på fem liter bensin, altså en halv liter pr. mil. Tyskland sjekkerbadevan net med tærne, sier en sentralt plassert kikle i Geneve til N&M Bulletin. Han tror ikke at det vil være mulig å komme frem med et konkret forhandlings forslag til protokoll innen fris ten i slutten av september, som er nødvendig for å få. den ved tatt i Berlin i mars. Derimot tror han at partene vil bli enige om å starte konkrete lorhand linger om protokollen på Ber lin-møtet. - Stor motstand mot en slik pro tokoll er stor blant de andre indust rilandene, og et interes sant poeng er at heller ikke u landene er spesielt interesserte i at i-landene skal ta pa seg forpliktelser, fordi det i neste omgang vil sette krav til u landenes egen energipolitikk. Mange u-land foretrekker å ha en slik situasjon to skritt foran seg, sier var kilde. Lise Backer, som leder den europeiske miljøbevegelsens klirnanetiverk (CAN). karak terisererprosessen mot en even tuell protokoll som et «vente og-se-spill» mellom i-landene. Samtidig hilser hun det tyske initiativet velkoinen, selv om det er vagt og utormelt. U-Iand mot Norge Ellers dreide forhandlingene seg blant annet om finansier ingsmekanismer. Det går sakte fremover, men delegatene gjor de fremskritt blant annet når det gjaldt konvensjonspartenes instruksmyndighet overfor fi nansinstitusjonen GEF. Like dan begynner gemyttene å roe seg når det gjelder rapporte ringsmekanismene, blant an net i diskusjonen om hvem som skal få lov til å være med i evalueringen av de nasjonale rapportene. Norge fortsetter å promote re felles gjennomforingsmek anismer som gjør det mulig a hente C02-gevinster ved in vesteringer i utlandet. Norge får støtte fra liere andre euro peiske land, men møter mot stand både fra u-land og miljøbevegelse. I en uttalelse fra CAN heter det blant annet at tiltak i utlan det ikke skal kunne bokføres som gevinst fir vedkommende i-land har gjennomført en re duksjon av sine CO2-utslipp på minst 20 prosent. Europa skal kartlegges 3 Kina lokker miljobedrifter side 4 EU kan bestemme norsk artsvern side 5 MangeIulle planer om norsk mangoid side 7 Oko-melk kommer på salg i Oslo side 10

2 uansett 2 Nr september 1994 Nr september Natur&Miljø Gjestekommentar Norges Naturvernforbund Ansv. red: Gunnar Bolstad Red. sekr: Ole P. Pedersen Telefax: Postboks2ll3Grünerlokka Annonsertlf: Oslo Annonser fax: Bankgiro: Produksjon: Gan Grafisk. Postgiro: Trykket pa Cyclus, 100 E post: prosent resirkulert papir. Neste kommer Telefon: september En tom i øyet Det finnes noen mennesker miljovernet helst burde styrt unna. Flere av dem sitter som kjent i regjeringen. Gunhild øyangen er en av dem. IlØpet av de siste manedene har Natur& Miljø Bulletin medjevne mellomrorn skrevet om øyangens tilskudd, erstatninger og støtte til tiltak som ødelegger viktige deler av norsk natur. To eksempler: Landbruksdepartementet bruker hvert ar flere penger på skogsbilveier enn en utvidet barskogplan vil koste totalt. Departementet gir også penger til drenehng og dermed Ødeleggelse av viktige våtmarkomrader. Begge eksemplene illustrerer hvor absurd verden kan være. Mens Thorbjorn Færre medlemmer Thorbjørn Berntsen Miljø vernminister Resirkulering av papir, batte risortenne. lijeinmekomposter ing og k1op av miljomerkede varer kan sanimenliknes med a fjerne grønn mose pa landrni ner. hevder Steinar Leni i Fram tiden i våre hender i sin bok»l)en lause krigen». Kanskje ligger forklaringen pa at enkelte miljøorganisasjo ner mister medlemmer nettopp i slike pastander. Selvfølgelig mi vi arbeide systematisk med de underliggende, strukturelle arsakene til de store regionale og globale miljøproblemene, men vi kan heller ikke se bort fra at folk naturlig nok er opp tatt av de nære ting. Miljøar beidet foregår ikke i noe vaku um: vi er avhengige av en bred og engasjert folkelig opinion forii fa satt til i livet de tiltakene som skal til. En folkelig opini on skapes ved at enkeltinen nesker og lokalsamfunn blir aktive deltakere og allianse partnere. og at de kan ta fatt i nærliggende utfordringer. Lems budskap kan virke stikk motsatt. Den undergraver folks handlingsvilje og underkjen ner deres makt som forbrukere. Jeg vil vage den påstand at folks miljøengasjement ute i lokalsamlunnene er sterkere enn det sviktende medlemstall i rniljøorganisasjonene gir ut trykk for. Dersom vi ser på veien fram mot et bærekraftig produksjons- og torbruksrnøn ster som en prosess der mange sma og store tiltak mii trekke i samme retning, er det viktig å stimulere dette engasjementet samtidig,som de større system endringene drives frem poli tisk. Det arbeidet Miljøheime vernet står for kan bidra til å PP aktiviteten og dermed styr ke miljøhevisstheten. Det vil også gi seg utslag nar de store trus I ene star pa dagsorden. En del miljøorganisasjoner har brukt nive av sin tid til å lokusere pa myndighetenes mi ljøpol itikk, de harrettet sterk kritikk mot oss, de har gatt ut i polemikker og hevdet at mye går den gale veien. Det er selvsagt en dcl av miljøorganisasjonenes rolle å være slike vaktbikkjer. Men det er neppe nok for en bred mohilisering. Den kom mer bare gjennom en nær kon takt og oppfølging med lokale krefter. All forandring kom mer nedenfra. som vi sier i arbeiderbevegelsen. Dersom organisasjonene svikter i dette arbeidet, nia de også regne med at medlemmene går trøtte og finner andre arenaer for sitt engasjement. Naturvernforbundethari til legg holdt en høy profil i EU saken, og gått ut med et klart nei-standpunkt. Jeg vil ikke se bort fra at ogsa dette har bidratt til en del avskalling. Nar jeg er fp norsk EU-medlemskap, så er det blant annet fordi jeg fz kjenner at et forpliktende overnasjonalt samarbeid er en for utsetning for a løse de største miljøproblemene. Det holder ikke med proklamasjoner og erklæringer. Malene ma kom mc til uttrykk i et organisato risk og arbeidsført fellesskap. EU er ikke den eneste arena vi må arbeide innenft)r, men det er utvilsomt en svært viktig arena om vi liker det eller ikke. Mange potensielle medlemmer i Naturvernforbun det kan ha samme holdningen. Nå er det ikke alle organisa sjoner som taper medlemmer. Jeg har f.eks. merket meg at Den Norsk Turistforening økte kraftig ifjor, og at de i alle fall holder stand. Organisasjoner som fokuserer på enkelhet, nærhet, som har et tilbud der familier og venner gjør noe sammen, som arheider for å verne om natur og kulturmin ner de vinner terreng. Dette forteller meg at menneskene legger aktivt vekt pa nye verdivalg, og at verd ivalgene kan bli de mest sentrale spørsmalene inn i neste arhundre. Dette er en debatt jeg vil hilse med gle de, og som kan få stor betyd ning i arbeidet med å endre de dyptgaende miljøproblemene. Sldpsredere må betale or oljesøl Skips redere får nå ubetinget erstat ningsplikt ved ulovlige sol av bunkersolje innenfor Storbritanni as tolv mils grense. Norge har forelopig ingen planer om en tilsvarende regel. Jon K. Berg Etter Braer-ulykken ved Shet landsttyene seiler det ellers så forsiktige Storbritannia opp som et i oregangsland innen skipsfart og miljø. I (len offisi elle Donaldsun rapporten ble (lei JO foreslatt en lang rekke tildels radikale tiltak tor å be dre sikkerheten langs den bri tiske kysten. Na har (len nye skipsfart sministeren. Lord Goschen. begynt ii omsette Donaldson forslagene til vedtak. l:orsi fikk han etablert en s v :irtel iste over skip som ble holdt tilbake pa grunn av manglende sikker hetstiltak. Na vil han altså inn fwe ubegrenset erstatninsplikt ed utslippa hunkersolje. ifol ge Llod s List. Utslipp av bunkersolje kan ha alvorlige miltokonsekven ser, dels lordi det kan være snakk om meget store meng der, opptil flere hundre tonn olje. og dels lordi det ikke sjel- (len er blandet inn spesiiilavfall i oljen. Langs norskeky sten har det vært flere uhell der store mengder hunkersolje har gri set til striindkanten. Aktuelt i Norge I Norge er det i dag begrenset erstatningsansvar ved utslipp av blinkersolje. Prosjektleder Jens I lenning Koefoed i Sta tens forurensningstilsyn (SFT) siertil N&M l3ulletin at det ved flere anledninger har skjedd at kosinidene ved opprenskning etter en ul kke har o versteget den begrensede erstatnings plikten, In ubegrenset erstat ningsplikt i Norge v ille der med ha fort til kte kost nader for (le skipene som har vært in n blandet i o I jesol Men Koeloed sier at norske myndigheter ikke har planer om a inniore en tils v arende regel som Storbritannia na har vedtatt. Imidlertid tror han at dette temaet v il komme opp pi dagsordenen i den internasjo nale skipsfartsorganisasjonen (IMO). siden sa tunge aktorer som Storbritninii og lisa il lerede har mnfurt ubegrenset e rstat i ngsan svar. Reglene For dårlige Nar det gjelder innblanding av spesiala v lll i bunkersoljen, sier Koefoed at de internasjo nale reglene lor (lette i dag er for dirlige. Men til høsten ven tes det at (lei kommer et forslag i IMO om å stramme inn regle ne for bunkersoljek v aliteten. Et vedtak om dette kan komme i 1995 eller For øvrig er kvaliteten pi bunkersoljen i dag regulert av internasjonale stan dirdiseringsregler t ISO). men det har vist seg ikke a være tilstrekkelig. I Storbritannia er skipsrede re og iorsikringsselskaper uro lige for Lord Goschens nye utspill. Men de mener at erstat ningspliktcn fortsatt vil være begrenset, pa bakgrunn av Lon don Begrensningskonvensjo nen av avtale mi være klare. De første tidsiristene gjelder kartleggin gen av naturens talegrenser for surhet. I dag finnes slike kart bare for svovel, og (le skal nå utvides til å gjelde alle forsur ende elementer. Deretter skal overgjødslingen (eutrofiering) kartlegges bør vi nok se hvil ken vei (lei gir. Min tolkning er at om man da ser at landene mi redusere utslippene sine med prosent for a kom me i mil, sa kan det ikke være galt a ga raskt i gang med et inellomsteg. for eksempel 30 prosents reduksjon, sieragren.

3 Kineserne Det Kina Norge Rent 4 Nr september 1994 Nr september Børre Pettersen møter motbor Borre Pettersen har kommet i en vond klemme kort tid for han slutter i jobben som statssekretær i Miljoverndepartemen tet (MD). Uansett utfallet av veiplanene ved Tovdalsvassdra get vil han få kjeft. har ved flere anledninger skrevet om korn munedeiplanen for \ eitraseen Ardalsstøy Rekedalen som er godkjent av fylkesmennene i Vest-Agder og Aust-Agder, men som statssekretær Børre Pettersen satte foten ned for. I forrige utgae av N&M Bulle Regnskog i fare Myndighetene i Colombia sier at landets regnskog kan bli ut ryddet i løpet av 15 ar. hvis ingenting gjores for i stanse kvegfarmere og tømmerhogge re. skriver Reuter. Regnskogen i Colombia er verdens nest største Økosystem i antall arter. Fernando Casas Castaneda, som leder et prosjekt for a stu dere mater i beskytte regnsko gen pa, sier at 40 prosent av ornr:idet allerede er ødelagt. tin skrev vi at Pettersen nok ikke har uttalt seg i samr:id med eget departement da han offentlig slo fast at MD vil si nei til. eiplanene. Na har han fatt problemer med eeue fylkespartier. som mener at Pettersens skrinleg ging a\ prosjektet har vært en stor politisk belastning. Det signaliseres at Pettersen vil fi problemer med l Ikeslagene i Telemark og Aust-Agder, som har invitert parti lederen og part sekretæren til møte for a diskutere bemtidige rutiner. En varig stopper Ifølge Agderposten kan denne kritikken av statssekretæren føre til at veiprosjektet likevel blir fullfort. Dersom dette skjer, vil Pettersen møte kraftig kri tikk fra naturvernorganisasjo nene. som hele tiden har ment Som det første landet la Kina i juli fram en konkret oppfølging av den internasjonale avtalen fra Rio-konfe ransen. Landet har prioritert 62 miljopro sjekter til en verdi av rundt 26 milliarder kroner. Nå forsøker Norges Eksportråd å vekke interessen i det norske næringslivet og hos norske myndighe ter for å engasjere seg i Kina. N&MBuI!etin utgjor rundt en ftmtedel av verdens befolkning og besetter syv til atte prosent av erdens areal. Merenn noen blir de rammet av forurensing av luft og vann. befolknings vekst og naturinngrep. De har derfor tatt en okt bevissthet om at okt økonomisk vekst ma ga at inngrep i omridet rundt dci vernede Tovdalsvassdraget mi forh i ndres. N at ti rvern forbun det stiller seg ogsi sporrende til hvordan uttalelser fra en statssekretær skal tolkes i frem tiden. Oppsikts vekkende ville være uholdbart der som ulvetyd ige. gjentatte utta lelser fra en statssekretær i en konkret sak ikke er til i stole pa. Fn statssekretær skal ikke offentlig gi uttrykk for person lige meninger, men til enhver tid uttrykke departementets syn. Vi forutsetter derfor at MD vil sette en varig stopper for veiplanene i øvre Tovdal og ta initiativ til opprettelse av et landskapsvernomrtide eller lik nende, slik de tidligere har ut trykt ønske om. sier fagkonsu htincl i htind med ti løse miljø problemene. sier Norman Weisz i Norges Eksportrad. Rtidet invilerer na hade iia ri ngsl ivet og myndighetene til ti engasfere seg i (le kinsesiske plane har lagt fram en plan som inneholder 62 sentrale mi Ijoprosjekter, og inviterer utenlandsk industri, investerin ger og kapital til ti delta i dette arbeidet. Kineserne vil selv sta for 50 prosent av finansiering, mens 40 prosent er a beregne som Itin og ti prosent som ga ver, forteller Weisz. Omfattende planer har hade ekspertise og teknologi som gjør oss interes sante forkinsesiskemvndighe ter, sa vi mener næringslivet burde gripe denne muligheten til i komme inn pa et nytt rnar ked. I tillegg ønsker vi a utfor dre det norske virkemiddelap paratet til ;t engasjere seg. Relent Thor Midteng i Naturvernforbundet og legger til: har registrert at lokale Ap politikere vil ha et mote med den politiske ledelsen i partiet. Vi tar dette til etterret ning. men forutsetter at møtet bare vil dreie seg om en gjen nomgang av interne rutiner og ikke denne konkrete saken. Det ville være høyst oppsikisvek kende, og savel faglig som po litisk uforstaelig, om statsra den tar avstand fra sin egen statssekretær, mener Midteng. Fra administrativt hold i MD far gjentatt tid ligere beskjed: departementet ikke vil uttale seg om denne konkrete saken før det har latt inn planene fra Bygland kom mune. Først davil departemen tet bestemme seg for om det vil stanse veiplanene eller ikke. aliteten er at Kinas miljopro blemer er globale miljoproble Kineserne har lagt opp iii prioriterte omrader. blant an net bærekraftig jordbruk, ren energi, ren produksjonstekno logi og bevaring og bærekraf tig bruk av naturressurser. vann og ren luft vil sam men med avfallsproblema tikken stti sentralt i den kine siske planen. Dette er omrader der Norge har mye a bidra med, og det burde gi mulighet for lnnsomme mi Ijøleveranser, mener Weisz. Norges Eksportrtid ved Nor viron har selv engasjert seg ved a opprette et prosjekikonlor i EU kan bestemme norsk artsvern Hvis Norge blir med lem av EU, vil EU kommisjonen ha myndighet til å kreve okt vern i Norge for å sikre truede arters leveområder. Norske myndigheter har imidlertid så langt ikke vurdert om dette vil komme til å skje. Jon K. Berg Naturvemsaker er ikke en del av EØS-avtalen. Ved et LU medlemskap ;iksepterervi EUs regelverk for vern av natur og fauna. Imidlertid er de viktig ste vernebestemmelsene sprun EU skal bli en økologisk modell for resten av verden, sier den tyske miljøvernministeren Klaus Töpfer i anled ning at Tyskland innehar presidentvervet i EU dette halvåret. Tøpfcr har en lang ønskeli.s te for miljopolitikken i EU. Blant annet sier han ifølge Chernical Business Nevvsbase at EU ma praktisere en trover dig klimapolitikk, med en fel les energi eller C02-avgift. Men det er langtfra ønskelisten til virkeligheten. Det ble illustrert 27. juli da finansmi get ut av konvensjoner som btide Norge og EU forlengst har un dertegnet. Det er blant annet Bern-. Bonn-. CITES-. og Bio diversitetskonvensjonene. Det er dernied de samme prinsip pene torlorvaltning som ligger til grunn bade i EU og Norge. Verneområder EU-landene holder n:i pa med a lage en liste over særskilt vern av forskjellige naturtyper for i sikre truede arters leve omrader. Listene skal godkjen nes av en egen komiti under hahitatdi rektivet som EU-kom misjonen har nedsatt. Hvis Norge blir EU-rnedlem er det dermed teoretisk mulig at kommisjonen krever Økt omrtidevern i Norge utover det som allerede er vernet. Rapport til kommisjonen Men kontorsjef Vernund Jaren i Direktoratet for naturforvalt ning (DN) sier at norske myn digheter foreløpig ikke har sett pa kriteriene som kommisjo nen setter for slikt vern. Dess uten vil sannysnligvis denne prosessen i EU ikke være fer nistrene i EU sa et utvetydig nei til en felles CO:-av gift. Fi nansministrene uttalte at ek sisterende skatter ma brukes for ti redusere miljøprobleme ne. Det er ikke aktuelt ti indtro clusere nye avgi fler, ble det sagt. Konimisjonens utfordring blir nti, ifølge Tlie Economist, ti finne ut hvordan de eksiste rende skattene kan brukes for ti fanedco2-utslippene. Den kan enten utvide eksisterende av gifter pa bensin, fyringsolje og diesel til a gjelde alle former for energibruk. inkludert kull og gass, eller sa kan den oke eksisterende avgifter. dig tør etter ar En endring ved et medlem skap er at Norge annethvert ar vil matte rapportere til komini sjonen om hvordan unntaksbe stenimelsene praktiseres. Ifølge Jaren ville ikke kommi sjonen ha reagert overfor norsk forvaltningsraksis i dag. Men den kan reagere hvis unntaks bestemmelsene brukes for libe ralt. Kommisjonen som alliert En annen konsekvens av med lemskap. er at enkeltpersoner eller organisasjoner kan klage til kommisjonen hvis de mener at norske myndigheter forval ter truede arter pa en mate som strider mot de felles EU-regle ne. Kommisjonen skal da sette i gang en

4 Involveringen Nore P,i Prosjektet Jeg Atomkraffverket Beregninger Det 6 Nr september 1994 Nr september Europabank vil støtte ny atomkrat Den europeiske inves teringsbanken (EBRD) vil støtte utbyggingen av et nytt atomkraft verk i Slovakia. Norge og Østerrike går mot planene, og vil heller legge ned atomkraf ten. Saken skal opp i EBRD5 styre. Ole P. Pedersen Atomkraftverket Mochovce i Slovakia er et av en rekke dar I ig sikrede atomkraftverk i Europa. Na arbeider slovakene med a bygge et nytt kraftverk, som ifølge planene skal erstat le det gamle. Foralullføre kraftverket har SlovakiasçlktEBRDomeil;tn. Denne spknaden diskuteres mi mellom landene som er med i EBRD. og saken skal opp for bankens styre. sannsynligvis senere i ar. er mot flere atom kraftverk i Europa. I stedet vil vi prøve a fa dem nedlagt. Der for har vi ikke gitt var støtte til dette prosjektet, forteller Mor ten Thorp, konsulent i Uten riksdepartementet (UD) til. de telefonkonferansene slyrekontakiene har hatt om denne saken, har vi hatt en veldig restriktis holdning. Vi står sterkt på våre betingelser. sier Thorp. Norge vil ifølge Thorp bare støtte prosjekter hvor nialet er å ta reaktoren nedlagt. Kontro versielt i atomkraft verk eret kontroversielt emne i E13RD, sier Norges eksekutiv direktør og sty remedlem i EBRI). Helge KriHgstad. til. har foreløpig ikke kommet til styret. og det eneste v i forelopig har fått er nnspill fra forskjellige organi sasjoner. blant annet mi Ijøver nere. Na skal det vwre en såkalt «public noti fication» (horings runde) om saken, hvor infor masjon blir sent ut. Jeg vet ikke nar saken kommer opp for sty ret, sier Kringstad. Kritisk En av kritikerne til prosjektet er Verdensbanken. Kringstad mener det er rart at bare EBRD skal engasjere seg i aiomkraft verk. forstår (lei slik at Ver denshanken ikke ser noen rolle i å finansiere itomkraf tverk. Siden EBRD eren mye mindre institusjon med fierre ressurser er banken m e mer sarliar oi negativ kritikk enn Verdens banken, mener Kringstad. Demonstrerer Internasjonale miljøs ernorga nisasjoner har ogsa engasjert seg sterkt i kampen for a stanse Moehovee verket. I juli ble tre ( ree n I ae e dem on s tra n ter skadd i sammenstøt med sik kerhetsvakter ved Mochovce. For to uker siden var miljø vernorgani sasjonen i møte med Slovakias rniljøverndeparte ment, hvor Greenpeace la fram en meget kritisk rapport om atomkraitverket. ved Mochovce ma bli ferdig, fordi en energimangel vil gi andre land muligheten til å e inn flytelse pa S lovak ja, sa ni i Ijø vernminister Juraj 1-Irasko et ter møtet med Greenpeace til nyhetsbyraet Reuter. - Mangelulle planer om mangold Departementenes delplaner for bevaring av biologisk mangfold tar ikke konkret stil ung til viktige prinsip per i Riokonvensjo nen. Kritikken kom mer fra Fridtjof Nan sens institutt, som i en honingsuttalelse sier at delplanene ikke tar opp problemene rundt fordelingen av fordelene ved å ut nytte genressursene. Signysvendsen Delplanene skal ligge til grunn for regjeringens nasjonale handlinsplan for be aring og b;erekraftig bruk av biologisk niangfold. og har mi vare ute pa horing. ene ho ednialet i kon vensjonen var heviring av bio logisk niangfold og bærekraf tig bruk. Det er (lette punktet departementene har konsen trert seg om. Det andre hoved malet om rimelig og likeverdig flirdeling av fordelene som fol ger av utnyttelse av genressur ser, er helt utclatt. Vi synes det er kriiikkverdig dersom depar tementene utelater en a (le to hovedmalsetningene i konven sjonen i sin handlingsplan, si er Kristin Rosendal i FNI i en koninientar til N& NI 13 u I leti n. Høy Fortjeneste tilsier at land brukssektorens firtjeneste pa bioteknologi vil beløpe seg til omlag 100 milliarder dollar innen år Verdien av glo bal handel med plantebaserte larmasnytiske produkter ble beregnet til omlag 20 milliar der dollar allerede i 1 Ø0. I praktisk politikk vil fordeling stiltak blant annet knytte an til in le rnas jon a I han de I ine I ge netiske ressurser. Norge har gjennom hele Rio-prosessen støttet u-landenes krav, og det er derfår merkelig hvis vi ikke olger opp pa hjemmebane med i inkliidere fordelingen av for delene ved genressurser inn i var nasjonale handlingsplan, mener Rosendal. MD Følger opp Il çilge radgiver Erik Steineger i Mi ljoverndepartementet (MD), har MI) i samarbeid med Uten riksdepartementet allerede star tet diskusjonen rundt et eget kapitel om internasjonale for hold. tar kritikken fra INI alvorlig, og er enig i at denne delen ikke br utelates i den endelige handi ingsplanen. Vi vil derfor lage tillegg som tar opp denne type problemst il ho ger. og vi vurderer hvordan vi eventuelt kan trekke inn res sursmiljoene i dette arbeidet. sier Steineger. Miljøstandard i EU? Generalsekretæren i Det Europeiske Miljøbyrået (EEB) ønsker standardiser le miljørapporter fra næ ringslivet. Det skal gjøre det lettere å sammenligne mil jøtiltakene i de ulike bedrif tene, og å føre pålitelig sta tistikk over utslippene, skri ver Chemical Business Newsbase. HELLIK TEIGEN A/s Jern og metallforretning Gjennvinning av bilvrak, hvitevarer, datautstyr og alle andre typer stål og metaller. HELuK TEIGEN.AS POsTBOKs 2, LOESMOvEIEN i 3301 H0KKsuND Tif: Fax: Matkvalitet - etikk - clyreomsorg Storfebondens avisorganisasjon arbeider for ei norsk ku med - bedre helse - bedre fruktbarhet - god mjølk og godt kjøtt Vi lytter gjerne til forbrukernes ønsker NORSK RØDT FE Postboks 4123, 2301 Hamar Samvirkeorganisasjon for norske kubønder VESTA LIVAS støtte, Noiqes lvatitri erizforbund som i årfyller 80 år rq.jl vesta osikrfng

5 20. Stamveien Tidligere Så Poenget heller Veimyndighetene 8 Nr september 194 Nr september IPCC kritiserer useriose kliniadebattanter FNs klimapa nei (IPCC) går hardt ut mot de useriøse deltakerne i klimadebatten. Debattantene bygger ikke alltid på solid vitenskap, sier IPCC. i en pressemelding beskriver panelet hvordan deres eget arbeid leder frem til vitenskapelig konsen sus. Teoriene om globale klimaend ringer som følge av menneskeskapte Litsl ipp har vært utfor DØNNsKI Videregående skole AGRO FELLES 5 LAKTE R I AVFALLSBEHANDLING TLF: * AvfoIIsnnsornIirig og spesialovfollsmottok. SEN.J..vFALLSELSK.P BA aoinhigen, 9300 F9nsnes MELBu Videregående skole dret fra flere hold. IPCC mener at bide skeptikere og «alarmis ter» kjemper om sympatien hos sanlige folk og at begge sider utnytter «tikti» til sin fordel. Pressen spiller en sentral rolle denne debatten, men er sjel- (len i stand til ii analysere kva hteten pa debattutspillenc. mener IPCC. Omstendelig prosess Som en kontrast til letts inte utspi Il beskriver IPCC hvor dan deres eget arbeid foregar forskere pa ulike klima iel ate rte fag lei ter er na in vo 1 vert i den vitenskapelige arbei det for å finne ut hva som skjer med det globale klimaet og h a som eventuelt kan gjøres for å forhindre dramatiske endrin cer. Forskningsresultatene som behandles av IPCC har i ut gangspunktet vært publisert vitenskapelige tidsskriher og har vært gjenstand for bred vi tenskapelig debatt for (le kom mer opp i en av IPCCs tre ar beidsgrupper. For hvert av ka pitlene som skal skrives, ned setter arbeidsgruppene et re daksjonsutvalg pa opp til fem medlemmer der de ulike vitenskapeligc synene skal være re presentert. Dernest blirarbeids gruppenes utkast til konklu slon sendt ut til nye høringer blant hundrevis av eksperter på feltet. Til slutt blir rapporte ne behandlet i fora der ogsa regjeringsrepresentanterdeltar. Kommer riipport IPCC fremholder regjerings (leltakelsen som viktig fordi den gir bred internasjonal aksept HV det vitenskapelige grunnla Miljokulender september: FNs kon feranse om befolkning og ut s ikling arrangeres i Kairo september: Miljø bykonferansen i Kristiansand. arrangert av MD og Kristian sand kommune september: NIF. NlTOog SkFarrangerermil jodagene i Bergen med temaene «mi Ijovennl ig skipsfart» og «hav og kystovervaking» september: En in ternasjonal emballasje mes se, Tokyo pack 91 arrange res i Tokyo. Japan. 19. september: NOR get. IPCCs første hovedrapport ble lagt frem forut fhr den in ternasjonale klimakonferansen i Na arbeides det med neste hovedrapport, som er be rammet til slutten a IPCC vil imidlertid offentlig gjøre en spesialrapport fr partsmøtet under klimakonven sjonen i Berlin i mars neste ar. slik at delegatene skal kunne være oppdaterte nar det gjelder lorskernes viten pa omradet. SAS arrangerer spesialav fallskonferanse i Sandef]ord. 26. september 2. oktober: Naturvernforbundet avholder aksjonen «GrØnn handling» mcd blant annet stands uten for butikker. 26. september 6. oktober: Europeiske NGOer in iterer til alternativ Verdensbank markering i Madrid. 28. september 1. oktober: Alliance for Northern Peoples for Environment and De velopmcnt (ANPED) holder sitt arsmøte i Madrid. Rjemisk.Tortuiu( - Staniveier til liten lokal nytte Høye standard, høy fartsgrense og få avkjørsler fører til at lokalmiljøene bare blir gjennomkjøringstrase er uten mulighet til selv å bruke stamveie ne. Dette fører til at lokalsamfunnene må sørge for egne lokale veier i tillegg til de nye, og dette fører til unød vendige naturinngrep. Amanuensis i miljofag og nestleder i Naturvernforhundet i Sogn og Fjordane, Eli Heiberg, har flere kritiske kommentarer til den måten stamveinettet blir gjennomfort på. Hun viser blant annet til stamveien mellom Oslo og Bergen, der Lærdal er ett av lokalmiljøene som ikke far benyttet den nye veien. Få Fordeler blir med sin høye hirtsgrense og mangel pa av kjøringsmuligheter ikke et til bud til folk i Lærdal. Lokalbe folkningen blir henvist til a bruke den eksisterende riksve gen. Kravet om høy standard hirer til at man bygger nye vei er framfor i utbedre de eksiste rende, samtidig som man ikke kan la veien følge naturens kurver og svinger. Dette betyr flere og mer alvorlige naturinngrep og mer arealbruk, me ner l-ieiberg som spar at dette vil føre til flere konflikter. dro lokalbefolk ningen nytte av nye veiprosjek ter. Nå opplever (le stor sett bare ulempene ved at veiene tar arealer. Jeg har eksempler der naturvernere og grunneiere har gatt sammen i protest mot vei planer nettopp pa grunn av dette, sier Heiberg. Hun mener losningene ma ligge i a utbedre eksisterende veier, la standar den og farten være noe lavere slik at naturinngrepene blir mindre og ii gi lokaltrafikken mulighet til ;i benytte (le nye veiene. Sikkerhets spørsmål Jan Martinsen i Vegdirektora tet er enig i Lit den høye stan darden pa stamveinettet kan føre til konflikter med lokalhe folkningen. Flan vektlegger på sin side betydningen av høy og jevn hastighet for i få flyt i trafikken og at sikkerheten for ringes ved avkjøringsmulighe ter. høy standard blir prio ritert framfor natur? med stamveiene er å frakte folk og gods over lange strekninger på en hurtig og sikker måte. Norge er slik at det ikke illtid lar seg gjøre å ta hånsyn til naturen ikke når veier med lav standard blir bygget, sier Martinsen og leg ger til: Ønsker i størst mulig grad i frigjøre stamveinettet fra eksisterende veier, og la lokaltrafikken fortsette pa de lokale veiene. Denne tankegan gen er selvsagt ikke helt firkan tet. men sees i sammenheng med lokal trafikkmengde og andre forhold. Lokalbefolk ningens eventuelle kritikk skal komme frem tinder planpro sessen, men det er ikke alltid at protestene blir hørt. Skulle vi ta mer hensyn til lokalhefolk ningen. ville resultatet kunne bli veier nied avkjøring til pri vate veier, en fartsgrense på 50 kilometer i timen og med dår lig sikkerhet, mener Martin sen. får det heller ikke alltid som de vil, og må til tider slå seg til tåls med kompomisser. sier Martinsen. Han innrømmer likevel at stam veiene med sin høye standard ser ut til å inne igjennom ide fleste tilfellene. Sjostjeruer, Asteroidea, ktasse iv pigghuder som har flat, stjerneformet etter frnkantet kropp med sugefotter på undersiden av armene. Munnen sitter midt pa undersiden og fbrer inn til en sekkformet mage. De fleste sjostjerner er rovdyr som lever av skjell, krabber og andre bunndyr. Noen av artene har så stor regenerasjonsevne at de kan danne en n stjerne fra en enkett arm, I norske Farvann finnes ca. 40 av ca arter. Sjøstjerner, sjøpinnsvin og kråkeboller tar pulsen på havmiljøet ved å fungere som et slags miljøtermometer. Der de finnes er det sunne omgivelser. Vi som har vårt virke i tilknytning til havet forstår hvor viktig det er å ta vare pa det miljøet som er grobunn for alt iv. NORGES REDERIFORBUND Postboks 1452 Vika, 0116 Oslo. Telefon: Telefax: OSLO PRIVATE GYMNAs KAVLI Allmennings Forbundet PALS A/S MYHRE AS OTTA Videregående skole City Syd Renovasjon og Container utleie A/S

6 A,di Eiendo,,, Sot - De Sammenlikningen -- Mange 10 Nr september 1994 Nr september NSB Biltrafikk NORSK VEKST Moller-gruppen Voikswgun - Ch,ysle, lodu04ri Skod - FIn.ns Freia Marabou Sucharda.s v ALCÅTEL 81(85 I lik KONSERNIT R IFI(E (1 5(51(9(5(1 (I FOR V [LAN(565L[ 011 I1 Arendals Vasdrags Brugselerforening L,r,gbr 1,, 21. Po6,k, Vr,,,d,( 041) V),, 1 041) Stor-Oslo Lokaltifikkas For Hverdagens Milj øaksj onister I! BRATTVAAG )( )chir H For lite oko-nielk? Fra november skal forbrukere i Osloområdet få tilbud om øko-melk. Men det er stor sannsynlighet for at etterspørselen vil være langt større enn de litrene øko-kuene klarer å produsere. I Danmark selges det ukentlig liter øko-melk noe som pa langt nær er nok for å tilfredsstille etterspørselen. I Noree skal Norske Meieriers Landsforbund (NML) sørge for $ liter per ar. Det spas at det allerede i utgangspunktet er en langt høyere etterspørsel enn det tilbudet klarer å mette. ser ikke bort ifra at Viltnemnda i Halden har kommet med et nytt tilbud til kommu nens trafikkskoler. Kommende bilsjåfører kan få undervisning i hvordan de skal opptre dersom de kjører på elg eller annet vilt. Av erfaring et viltnemdene i kommunene at la sjåfører vel hvordan de skal handle dersom de kolliderer med elg eller ra d r. Viltnemda i 1-lalden tror det er mye å hente ved a ga inn i trafikkskolene og tortelle de vordende sjaførene hva (le hør gjøre dersom ulykken er ute. Og signaler fra trafikkskolene sa langt virker positive. lerreste bilførere vet hva (le skal gjøre dersom de kjører pa og skader en elg eller annet vilt. Det er sjelden (le klarer å oppfatte hvor pakjør selen skjedde og aller minst hvilken retning det skadde dy ret løp vekk i. Dersom føreren hadde kunnskap og visste at ettersp(irselen vil være langt høyere enn den mengden øko melk vi kan tilby i starten. Arsaken til dette er at (let faktisk ikke finnes nok melk som kom mer fra økologiske bønder. I (i bønder har til mi meldt sin in teresse forå levere øko-melk til hutikkene i Oslo-området, og dette er sannsynligvis for få. Vi ma vente på at flere bønder legger om sin produksjon til økologisk drift dersom vi skal kunne tilfredsstille en eventu ell stor etterspørsel, sier Tom Hjøre i NML. Dyrere med Dan mark er imi(llertid ikke helt reell. For det første har danske meierier flere produkter på markedet, sa som yoghurt og flere melke-typer, og disse pro Underviser i viltulykker slike opplysninger er viktig for viltnemda som skal finne dy ret, ville mye arbeid og unødig lidelse vært unngått. Viltnem da har som oppgave a finne det påkjørte dyret og eventuelt avlive det dersom skadene er sto re. Det er viktig at hiifrerne vet at de skal melde fra og hvilke opplysninger vi trenger. Det er bakgrunnen for at vi mi tilbyr trafikkskolene undervis ning, sier sekretær i viltnemda i Halden, Svein Roer. pnsker selvsagt også undervise i hvordan denne ty pe ulykker kan unngas. duktene har vært på markedet i flere ar og er dermed blitt inn arbeidet. Vi vil i begynnelsen kun tilby en type melk, en mel lomting mellom Il-melk og lett melk, og (let kan ta en tid før lorbrukerne er klar over tilbu det, mener Bjøre. 1-lan opplyser videre at NML vil selge ko-melken til butik kene lor samme pris som II melken, men regner med at butikkene vil paregne høyere avanse og at lorbrukerne må betale rundt to kroner mer tor literen. Vi vil evaluere salget av melken i mars neste år, og først da kan vi vite med sikkerhet hvordan salget gar, hvilke be hov forbrukerne har og hvor vidt inelken skal selges i andre deler av landet, sier Bjøre. Viltnemda i Ilalden ønsker dette som en prøveordning, og vil selv stå for undervisningen slik at tratjkkskolene ikke blir økonomisk belastet. Savidt Di rektoratet lor naturforvaltning (DN) vet, er denne form for undervisning noe nytt som ikke er lorsøkt tidligere. bilister har ikke kunnskap om viltulykker og hvordan de bør handle. Vi ser derfar positivt pa denne under visningen, sier Johan Daniel sen i DN. Han understreker imidlertid at dette ikke er en oppgave DN vil pata seg. Senterpartiet 6734 ST OLAVS PLASS Industrien engasjerer seg BjørnSveen Fagsjef miljøvern, NHO Dalende medlemstall i Norges Naturvernforbund (NNV) til tross, NHO opplever bredere og mer «rotfestet» mil jøenga sjement i næringslivet enn no en sinne. Rosende omtale fra Statens forurensningstilsyn, utslipps kurver som nærmer seg nulllinjen, sterk økning i Svane merkede industriprodukter, flre ganger flere bedrifter som utgir «folkelige» mi ljøiirsrap porter og større deltagelse på våre rniljøarrangementer enn tidligere år rake motsetnin gen av den utvikling NNV opp lever. Om det hjelper på depre sjonen tilbyr vi gjerne NNV noe av æren for miljøengasje mentet i næringslivet. SKAL DU KJØPE BÅT I ÅR? Besøk BÅTER I SJØEN - den flytende utstillingen for nye og brukte båter i Solvik Båthavn v/hovikodden, Bærum september Arrangør: SJØEN FOR ALLE AS Huitfeldtsgt. 15, 0253 Oslo Telefon Telefax teri NILS HUGO SAND GOLIAT SHIPPING A/S VAftH Tross stor interesse ser hel ler ikke vi noen grunn til arrangere avslutningsfest for miljøvernet. For næringslivet som samfunnet ellers er der tortsattmer enn nok av miljøut fordringer å bite i. Bedre i Caula I Tiltakene ved Kjøli og Ku lingdal gruver i 1989 og 1990 har medført store re duksjoner i tungmetallnivå ene i vann i Gaulavassdra get, melder SF!. Resultater fra 1993 angir en reduksjon av kobber med omlag 84 prosent og sink med omlag 70 prosent. De vannkjemis ke undersøkelsene fortset ter i Vern,hkre Veiden! Bestseigeri Norge med eksportsuksess, gir: Miljøvern i praksis Rustfne OSO-beredere r EN0Kog miljøriktige, med en rekke ulmerkelsei bide iproduksfonen, bruk oggfenbruk. OSO Solbakken Milløhus erkiret som Best i Oslo - inneklima og varmegien vinning. Miniseminarer om markeds rettet miljoledelse Hvis du finner din bransje i seminarkalenderen nedenfor, bør du sette av 3 timer den dagen. Kanh ende får du: ny kunnskap, verdifull inspirasjon, nyttig informasjon og ferske resultater fra miøprosjekter i egen bransje. Seminarkalender for ulike bransjer: 27. sept. Ressurseffektive bygg 4. okt. Mijo og reklame 25. okt. Miohensyn og kredittvurdering i Banker 8. okt. Grønne turistprodukter 22. nov. IT for et bærekraftig samfunn Ring eller skriv for mer informasjon og foreløpig program for de enkelte seminarer. Tid: Etter lunsj. Se program for de enkelte seminarer. Sted: Statens Forurensingstilsyn (SFT), Strømsvn. 96 (vis-a-vis FyrstikktorgetJHelsfyr) Pris: 150, Servering: Frukt og kaffe Pamelding: Bindende pamelding til Grønt Arbeidsliv, tif , fax: senest en uke før seminiaret. Arrangør: Grønt Arbeidsliv Grønt Arbeidsliv er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, NHO, LO, Kommunenes Sentralforbund, Norges Naturvernforbund og SFT,

7 .77 Enten det gjelder turbinoljer, regulatoroljer og isoléroljer, rense- og avfettingsrnidler eller drivstoff, er Statoil din naturlige samarbeidspartner. Med distribusjonsanlegg i alle deler av landet, er Statoil alltid i nærheten. Kontakt oss gjerne for mer informasjon! STATOIL Statoil Norge AS Avd. Spesialprodukter Telefon

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I Fotsvinner det kompetente barnet i overgangen? Skulebokkunnskap etter teik? Det et barna som skaper sammenhengene Barna bør skjermes mot mattepresset Samarbeidet og sammenhengene i vår skotekrets Skotestartsamtater

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25 Innhold 1 Innledning...13 1.1 Hvor for må vi byg ge passivhus og plussenergihus i fram ti den?...13 1.2 Et pa ra doks...16 1.3 Hvil ken kunn skap lig ger til grunn for bygg fa ge ne?...17 1.4 Definisjoner

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG 2796 Tekst og musikk Trygve Hoff Nordnorsk Julesalme Arrangement Ragnar Rasmussen ANTANDO MUSIKKORLAG Nordnorsk Julesalme 5 S A T B 10 c P U c c c A cappella Ooo Ó el Ó - sig - na du dag ov -er for -

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

GULL & GRÅSTEIN. - en synligere bergindustri

GULL & GRÅSTEIN. - en synligere bergindustri GULL & GRÅSTEIN - en synligere bergindustri En synligere bergindustri > Bergindustrien leverer viktige og verdifulle bidrag til det norske samfunnet hver eneste dag men altfor få hører om det > En synligere

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25

Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25 Kompetanse for mangfold... 17 Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25 KAPITTEL 1 Det flerkulturelle i et kritisk perspektiv... 27 Ka ria ne Westr heim

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Direktesalg. fremtidens salgsmetode

Direktesalg. fremtidens salgsmetode Direktesalg fremtidens salgsmetode Velkommen til direktesalgsforeningen Som bransjeorganisasjon for direktesalg jobber vi for å gi våre medlemmer best mulige vilkår på det norske, danske og svenske markedet.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

JEFFREY ARCHER ØNSK DEG IKKE FOR CLIFTON-KRØNIKEN. Bind 4 OVERSATT AV EINAR BLOMGREN, MNO

JEFFREY ARCHER ØNSK DEG IKKE FOR CLIFTON-KRØNIKEN. Bind 4 OVERSATT AV EINAR BLOMGREN, MNO JEFFREY ARCHER ØNSK DEG IKKE FOR MYE CLIFTON-KRØNIKEN Bind 4 OVERSATT AV EINAR BLOMGREN, MNO Ori gi nal tit tel: Be Careful What You Wish For Co py right ori gi nal ut ga ve Jeffrey Archer 2014 Co py right

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

The Times They Are A-Changin

The Times They Are A-Changin The Times They Are A-Changin Olje 1970-2040 Hans Geelmuyden Gardermoen 5. februar 2008 Hans Geelmuyden (51) Født 1957 på Lysaker i Bærum Gift, far til tre barn på 5, 20 og 22 år Siv.øk. NHH 1979 IBM, New

Detaljer

La drømmen bli virkelig!

La drømmen bli virkelig! La drømmen bli virkelig! Eneboliger med privat brygge Byggeklare eneboliger fra kun 3.650.000,- Unik beliggenhet midt i Tromøysundet Gode solforhold Barnevennlig område Båtplass - egen brygge Din egen

Detaljer

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område.

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Tjelta 16-01-2012 (totalt 10 sider) Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Sandnes Kommune har en godkjent adkomst veg til denne nye store industri

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

SOSIALT ANSVAR OG KOMMUNIKASJON

SOSIALT ANSVAR OG KOMMUNIKASJON SOSIALT ANSVAR OG KOMMUNIKASJON Kristin Fjeld, H&M Norge kristin.fjeld@hm.com H&Ms FORRETNINGSIDE H&M grunnlagt av Erling Persson i Sverige i 1947 H&M tilbyr mote og kvalitet til beste pris. Bærekraft

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes STAKKEN er i sort damask, mens jakken er i vadmel. Det er en åpen trøye med perlebrodert bringeklut festet innenfor livet. Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn

Detaljer

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f 2 Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f industrien tar støyten Andreas Benedictow er forsker ved Gruppe for makroøkonomi i Statistisk sentralbyrå. Han arbeider med konjunkturanalyse

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer