inn i et nytt spor KIirnaorkandIingene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "inn i et nytt spor KIirnaorkandIingene"

Transkript

1 Motshtnden Nr september årgang KIirnaorkandIingene inn i et nytt spor De internasjonale klimaforhandlingene lister seg langsomt inn på et nytt og mer konkret spor. De to EU-landene Danmark og Tyskland har tatt til orde for en proto koll under klimakon vensjonen som skal regulere industriland enes utslipp av kar bondioksid. GunnarBolstad Men diskusjonen om en til leggsprotokoll er meget ørn fintlig. Derfor foreligger ikke Tysklands og Danmarks hold ninger i noe konkret forslag. Under forhandlingsmøtet i Geneve som ble avsluttet tors dag denne uken, la Tyskland derimot frem et såkalt (<p051 sjonspapir» der landet redegjor de for sine tanker om en slik protokoll. Og markedsføringen skjedde i kryptiske former. I et av sine innlegg nevnte tysker ne nærmest en passant at de hadde lagt ut et papir bak i salen som de andre delegatene godt kunne ta en titt pa. Selve posisjonspapiret er også meislet utpåen nokså vag måte. Riktignok heter det i do kumentet at industrilandene bør protokollføre en forpliktelse til stahilisering av C02-utslippene på 1990-nivå innen år 2000, slik det allerede er vedtatt i noe mindre forpliktende former i selve konvensjonen. Men for årene etter 2000 er teksten meget rund: «Landene bør for plikte seg til å redusere sine C02-utslipp innen - årx på egen hånd eller i fellesskap med Y prosent.» Sterk kost Men sel denne formuleringen er sterk kost i forhandlingene. De tyske lbrhandlerne sliter både med intern uenighet i re gjeringen og med det faktum at de denne høsten har formann skapet i EU og følgelig mii passe seg for å ga for langt når de kan oppfattes å snakke pa vegne av de andre EU-landene. På den annen side er Tysk land vertsland for den første partskonfiransen lbr klimakon ensjonen i mars neste ar, og er opptatt av at dette møtet skal munne ut i konkrete resultater. I dokumentet drofter også Tyskland et konkret forslag til motorstandard: Alle biler må kunne gå 100 kilometer på fem liter bensin, altså en halv liter pr. mil. Tyskland sjekkerbadevan net med tærne, sier en sentralt plassert kikle i Geneve til N&M Bulletin. Han tror ikke at det vil være mulig å komme frem med et konkret forhandlings forslag til protokoll innen fris ten i slutten av september, som er nødvendig for å få. den ved tatt i Berlin i mars. Derimot tror han at partene vil bli enige om å starte konkrete lorhand linger om protokollen på Ber lin-møtet. - Stor motstand mot en slik pro tokoll er stor blant de andre indust rilandene, og et interes sant poeng er at heller ikke u landene er spesielt interesserte i at i-landene skal ta pa seg forpliktelser, fordi det i neste omgang vil sette krav til u landenes egen energipolitikk. Mange u-land foretrekker å ha en slik situasjon to skritt foran seg, sier var kilde. Lise Backer, som leder den europeiske miljøbevegelsens klirnanetiverk (CAN). karak terisererprosessen mot en even tuell protokoll som et «vente og-se-spill» mellom i-landene. Samtidig hilser hun det tyske initiativet velkoinen, selv om det er vagt og utormelt. U-Iand mot Norge Ellers dreide forhandlingene seg blant annet om finansier ingsmekanismer. Det går sakte fremover, men delegatene gjor de fremskritt blant annet når det gjaldt konvensjonspartenes instruksmyndighet overfor fi nansinstitusjonen GEF. Like dan begynner gemyttene å roe seg når det gjelder rapporte ringsmekanismene, blant an net i diskusjonen om hvem som skal få lov til å være med i evalueringen av de nasjonale rapportene. Norge fortsetter å promote re felles gjennomforingsmek anismer som gjør det mulig a hente C02-gevinster ved in vesteringer i utlandet. Norge får støtte fra liere andre euro peiske land, men møter mot stand både fra u-land og miljøbevegelse. I en uttalelse fra CAN heter det blant annet at tiltak i utlan det ikke skal kunne bokføres som gevinst fir vedkommende i-land har gjennomført en re duksjon av sine CO2-utslipp på minst 20 prosent. Europa skal kartlegges 3 Kina lokker miljobedrifter side 4 EU kan bestemme norsk artsvern side 5 MangeIulle planer om norsk mangoid side 7 Oko-melk kommer på salg i Oslo side 10

2 uansett 2 Nr september 1994 Nr september Natur&Miljø Gjestekommentar Norges Naturvernforbund Ansv. red: Gunnar Bolstad Red. sekr: Ole P. Pedersen Telefax: Postboks2ll3Grünerlokka Annonsertlf: Oslo Annonser fax: Bankgiro: Produksjon: Gan Grafisk. Postgiro: Trykket pa Cyclus, 100 E post: prosent resirkulert papir. naturvern@oslonett.no Neste kommer Telefon: september En tom i øyet Det finnes noen mennesker miljovernet helst burde styrt unna. Flere av dem sitter som kjent i regjeringen. Gunhild øyangen er en av dem. IlØpet av de siste manedene har Natur& Miljø Bulletin medjevne mellomrorn skrevet om øyangens tilskudd, erstatninger og støtte til tiltak som ødelegger viktige deler av norsk natur. To eksempler: Landbruksdepartementet bruker hvert ar flere penger på skogsbilveier enn en utvidet barskogplan vil koste totalt. Departementet gir også penger til drenehng og dermed Ødeleggelse av viktige våtmarkomrader. Begge eksemplene illustrerer hvor absurd verden kan være. Mens Thorbjorn Færre medlemmer Thorbjørn Berntsen Miljø vernminister Resirkulering av papir, batte risortenne. lijeinmekomposter ing og k1op av miljomerkede varer kan sanimenliknes med a fjerne grønn mose pa landrni ner. hevder Steinar Leni i Fram tiden i våre hender i sin bok»l)en lause krigen». Kanskje ligger forklaringen pa at enkelte miljøorganisasjo ner mister medlemmer nettopp i slike pastander. Selvfølgelig mi vi arbeide systematisk med de underliggende, strukturelle arsakene til de store regionale og globale miljøproblemene, men vi kan heller ikke se bort fra at folk naturlig nok er opp tatt av de nære ting. Miljøar beidet foregår ikke i noe vaku um: vi er avhengige av en bred og engasjert folkelig opinion forii fa satt til i livet de tiltakene som skal til. En folkelig opini on skapes ved at enkeltinen nesker og lokalsamfunn blir aktive deltakere og allianse partnere. og at de kan ta fatt i nærliggende utfordringer. Lems budskap kan virke stikk motsatt. Den undergraver folks handlingsvilje og underkjen ner deres makt som forbrukere. Jeg vil vage den påstand at folks miljøengasjement ute i lokalsamlunnene er sterkere enn det sviktende medlemstall i rniljøorganisasjonene gir ut trykk for. Dersom vi ser på veien fram mot et bærekraftig produksjons- og torbruksrnøn ster som en prosess der mange sma og store tiltak mii trekke i samme retning, er det viktig å stimulere dette engasjementet samtidig,som de større system endringene drives frem poli tisk. Det arbeidet Miljøheime vernet står for kan bidra til å PP aktiviteten og dermed styr ke miljøhevisstheten. Det vil også gi seg utslag nar de store trus I ene star pa dagsorden. En del miljøorganisasjoner har brukt nive av sin tid til å lokusere pa myndighetenes mi ljøpol itikk, de harrettet sterk kritikk mot oss, de har gatt ut i polemikker og hevdet at mye går den gale veien. Det er selvsagt en dcl av miljøorganisasjonenes rolle å være slike vaktbikkjer. Men det er neppe nok for en bred mohilisering. Den kom mer bare gjennom en nær kon takt og oppfølging med lokale krefter. All forandring kom mer nedenfra. som vi sier i arbeiderbevegelsen. Dersom organisasjonene svikter i dette arbeidet, nia de også regne med at medlemmene går trøtte og finner andre arenaer for sitt engasjement. Naturvernforbundethari til legg holdt en høy profil i EU saken, og gått ut med et klart nei-standpunkt. Jeg vil ikke se bort fra at ogsa dette har bidratt til en del avskalling. Nar jeg er fp norsk EU-medlemskap, så er det blant annet fordi jeg fz kjenner at et forpliktende overnasjonalt samarbeid er en for utsetning for a løse de største miljøproblemene. Det holder ikke med proklamasjoner og erklæringer. Malene ma kom mc til uttrykk i et organisato risk og arbeidsført fellesskap. EU er ikke den eneste arena vi må arbeide innenft)r, men det er utvilsomt en svært viktig arena om vi liker det eller ikke. Mange potensielle medlemmer i Naturvernforbun det kan ha samme holdningen. Nå er det ikke alle organisa sjoner som taper medlemmer. Jeg har f.eks. merket meg at Den Norsk Turistforening økte kraftig ifjor, og at de i alle fall holder stand. Organisasjoner som fokuserer på enkelhet, nærhet, som har et tilbud der familier og venner gjør noe sammen, som arheider for å verne om natur og kulturmin ner de vinner terreng. Dette forteller meg at menneskene legger aktivt vekt pa nye verdivalg, og at verd ivalgene kan bli de mest sentrale spørsmalene inn i neste arhundre. Dette er en debatt jeg vil hilse med gle de, og som kan få stor betyd ning i arbeidet med å endre de dyptgaende miljøproblemene. Sldpsredere må betale or oljesøl Skips redere får nå ubetinget erstat ningsplikt ved ulovlige sol av bunkersolje innenfor Storbritanni as tolv mils grense. Norge har forelopig ingen planer om en tilsvarende regel. Jon K. Berg Etter Braer-ulykken ved Shet landsttyene seiler det ellers så forsiktige Storbritannia opp som et i oregangsland innen skipsfart og miljø. I (len offisi elle Donaldsun rapporten ble (lei JO foreslatt en lang rekke tildels radikale tiltak tor å be dre sikkerheten langs den bri tiske kysten. Na har (len nye skipsfart sministeren. Lord Goschen. begynt ii omsette Donaldson forslagene til vedtak. l:orsi fikk han etablert en s v :irtel iste over skip som ble holdt tilbake pa grunn av manglende sikker hetstiltak. Na vil han altså inn fwe ubegrenset erstatninsplikt ed utslippa hunkersolje. ifol ge Llod s List. Utslipp av bunkersolje kan ha alvorlige miltokonsekven ser, dels lordi det kan være snakk om meget store meng der, opptil flere hundre tonn olje. og dels lordi det ikke sjel- (len er blandet inn spesiiilavfall i oljen. Langs norskeky sten har det vært flere uhell der store mengder hunkersolje har gri set til striindkanten. Aktuelt i Norge I Norge er det i dag begrenset erstatningsansvar ved utslipp av blinkersolje. Prosjektleder Jens I lenning Koefoed i Sta tens forurensningstilsyn (SFT) siertil N&M l3ulletin at det ved flere anledninger har skjedd at kosinidene ved opprenskning etter en ul kke har o versteget den begrensede erstatnings plikten, In ubegrenset erstat ningsplikt i Norge v ille der med ha fort til kte kost nader for (le skipene som har vært in n blandet i o I jesol Men Koeloed sier at norske myndigheter ikke har planer om a inniore en tils v arende regel som Storbritannia na har vedtatt. Imidlertid tror han at dette temaet v il komme opp pi dagsordenen i den internasjo nale skipsfartsorganisasjonen (IMO). siden sa tunge aktorer som Storbritninii og lisa il lerede har mnfurt ubegrenset e rstat i ngsan svar. Reglene For dårlige Nar det gjelder innblanding av spesiala v lll i bunkersoljen, sier Koefoed at de internasjo nale reglene lor (lette i dag er for dirlige. Men til høsten ven tes det at (lei kommer et forslag i IMO om å stramme inn regle ne for bunkersoljek v aliteten. Et vedtak om dette kan komme i 1995 eller For øvrig er kvaliteten pi bunkersoljen i dag regulert av internasjonale stan dirdiseringsregler t ISO). men det har vist seg ikke a være tilstrekkelig. I Storbritannia er skipsrede re og iorsikringsselskaper uro lige for Lord Goschens nye utspill. Men de mener at erstat ningspliktcn fortsatt vil være begrenset, pa bakgrunn av Lon don Begrensningskonvensjo nen av avtale mi være klare. De første tidsiristene gjelder kartleggin gen av naturens talegrenser for surhet. I dag finnes slike kart bare for svovel, og (le skal nå utvides til å gjelde alle forsur ende elementer. Deretter skal overgjødslingen (eutrofiering) kartlegges bør vi nok se hvil ken vei (lei gir. Min tolkning er at om man da ser at landene mi redusere utslippene sine med prosent for a kom me i mil, sa kan det ikke være galt a ga raskt i gang med et inellomsteg. for eksempel 30 prosents reduksjon, sieragren.

3 Kineserne Det Kina Norge Rent 4 Nr september 1994 Nr september Børre Pettersen møter motbor Borre Pettersen har kommet i en vond klemme kort tid for han slutter i jobben som statssekretær i Miljoverndepartemen tet (MD). Uansett utfallet av veiplanene ved Tovdalsvassdra get vil han få kjeft. har ved flere anledninger skrevet om korn munedeiplanen for \ eitraseen Ardalsstøy Rekedalen som er godkjent av fylkesmennene i Vest-Agder og Aust-Agder, men som statssekretær Børre Pettersen satte foten ned for. I forrige utgae av N&M Bulle Regnskog i fare Myndighetene i Colombia sier at landets regnskog kan bli ut ryddet i løpet av 15 ar. hvis ingenting gjores for i stanse kvegfarmere og tømmerhogge re. skriver Reuter. Regnskogen i Colombia er verdens nest største Økosystem i antall arter. Fernando Casas Castaneda, som leder et prosjekt for a stu dere mater i beskytte regnsko gen pa, sier at 40 prosent av ornr:idet allerede er ødelagt. tin skrev vi at Pettersen nok ikke har uttalt seg i samr:id med eget departement da han offentlig slo fast at MD vil si nei til. eiplanene. Na har han fatt problemer med eeue fylkespartier. som mener at Pettersens skrinleg ging a\ prosjektet har vært en stor politisk belastning. Det signaliseres at Pettersen vil fi problemer med l Ikeslagene i Telemark og Aust-Agder, som har invitert parti lederen og part sekretæren til møte for a diskutere bemtidige rutiner. En varig stopper Ifølge Agderposten kan denne kritikken av statssekretæren føre til at veiprosjektet likevel blir fullfort. Dersom dette skjer, vil Pettersen møte kraftig kri tikk fra naturvernorganisasjo nene. som hele tiden har ment Som det første landet la Kina i juli fram en konkret oppfølging av den internasjonale avtalen fra Rio-konfe ransen. Landet har prioritert 62 miljopro sjekter til en verdi av rundt 26 milliarder kroner. Nå forsøker Norges Eksportråd å vekke interessen i det norske næringslivet og hos norske myndighe ter for å engasjere seg i Kina. N&MBuI!etin utgjor rundt en ftmtedel av verdens befolkning og besetter syv til atte prosent av erdens areal. Merenn noen blir de rammet av forurensing av luft og vann. befolknings vekst og naturinngrep. De har derfor tatt en okt bevissthet om at okt økonomisk vekst ma ga at inngrep i omridet rundt dci vernede Tovdalsvassdraget mi forh i ndres. N at ti rvern forbun det stiller seg ogsi sporrende til hvordan uttalelser fra en statssekretær skal tolkes i frem tiden. Oppsikts vekkende ville være uholdbart der som ulvetyd ige. gjentatte utta lelser fra en statssekretær i en konkret sak ikke er til i stole pa. Fn statssekretær skal ikke offentlig gi uttrykk for person lige meninger, men til enhver tid uttrykke departementets syn. Vi forutsetter derfor at MD vil sette en varig stopper for veiplanene i øvre Tovdal og ta initiativ til opprettelse av et landskapsvernomrtide eller lik nende, slik de tidligere har ut trykt ønske om. sier fagkonsu htincl i htind med ti løse miljø problemene. sier Norman Weisz i Norges Eksportrad. Rtidet invilerer na hade iia ri ngsl ivet og myndighetene til ti engasfere seg i (le kinsesiske plane har lagt fram en plan som inneholder 62 sentrale mi Ijoprosjekter, og inviterer utenlandsk industri, investerin ger og kapital til ti delta i dette arbeidet. Kineserne vil selv sta for 50 prosent av finansiering, mens 40 prosent er a beregne som Itin og ti prosent som ga ver, forteller Weisz. Omfattende planer har hade ekspertise og teknologi som gjør oss interes sante forkinsesiskemvndighe ter, sa vi mener næringslivet burde gripe denne muligheten til i komme inn pa et nytt rnar ked. I tillegg ønsker vi a utfor dre det norske virkemiddelap paratet til ;t engasjere seg. Relent Thor Midteng i Naturvernforbundet og legger til: har registrert at lokale Ap politikere vil ha et mote med den politiske ledelsen i partiet. Vi tar dette til etterret ning. men forutsetter at møtet bare vil dreie seg om en gjen nomgang av interne rutiner og ikke denne konkrete saken. Det ville være høyst oppsikisvek kende, og savel faglig som po litisk uforstaelig, om statsra den tar avstand fra sin egen statssekretær, mener Midteng. Fra administrativt hold i MD far gjentatt tid ligere beskjed: departementet ikke vil uttale seg om denne konkrete saken før det har latt inn planene fra Bygland kom mune. Først davil departemen tet bestemme seg for om det vil stanse veiplanene eller ikke. aliteten er at Kinas miljopro blemer er globale miljoproble Kineserne har lagt opp iii prioriterte omrader. blant an net bærekraftig jordbruk, ren energi, ren produksjonstekno logi og bevaring og bærekraf tig bruk av naturressurser. vann og ren luft vil sam men med avfallsproblema tikken stti sentralt i den kine siske planen. Dette er omrader der Norge har mye a bidra med, og det burde gi mulighet for lnnsomme mi Ijøleveranser, mener Weisz. Norges Eksportrtid ved Nor viron har selv engasjert seg ved a opprette et prosjekikonlor i EU kan bestemme norsk artsvern Hvis Norge blir med lem av EU, vil EU kommisjonen ha myndighet til å kreve okt vern i Norge for å sikre truede arters leveområder. Norske myndigheter har imidlertid så langt ikke vurdert om dette vil komme til å skje. Jon K. Berg Naturvemsaker er ikke en del av EØS-avtalen. Ved et LU medlemskap ;iksepterervi EUs regelverk for vern av natur og fauna. Imidlertid er de viktig ste vernebestemmelsene sprun EU skal bli en økologisk modell for resten av verden, sier den tyske miljøvernministeren Klaus Töpfer i anled ning at Tyskland innehar presidentvervet i EU dette halvåret. Tøpfcr har en lang ønskeli.s te for miljopolitikken i EU. Blant annet sier han ifølge Chernical Business Nevvsbase at EU ma praktisere en trover dig klimapolitikk, med en fel les energi eller C02-avgift. Men det er langtfra ønskelisten til virkeligheten. Det ble illustrert 27. juli da finansmi get ut av konvensjoner som btide Norge og EU forlengst har un dertegnet. Det er blant annet Bern-. Bonn-. CITES-. og Bio diversitetskonvensjonene. Det er dernied de samme prinsip pene torlorvaltning som ligger til grunn bade i EU og Norge. Verneområder EU-landene holder n:i pa med a lage en liste over særskilt vern av forskjellige naturtyper for i sikre truede arters leve omrader. Listene skal godkjen nes av en egen komiti under hahitatdi rektivet som EU-kom misjonen har nedsatt. Hvis Norge blir EU-rnedlem er det dermed teoretisk mulig at kommisjonen krever Økt omrtidevern i Norge utover det som allerede er vernet. Rapport til kommisjonen Men kontorsjef Vernund Jaren i Direktoratet for naturforvalt ning (DN) sier at norske myn digheter foreløpig ikke har sett pa kriteriene som kommisjo nen setter for slikt vern. Dess uten vil sannysnligvis denne prosessen i EU ikke være fer nistrene i EU sa et utvetydig nei til en felles CO:-av gift. Fi nansministrene uttalte at ek sisterende skatter ma brukes for ti redusere miljøprobleme ne. Det er ikke aktuelt ti indtro clusere nye avgi fler, ble det sagt. Konimisjonens utfordring blir nti, ifølge Tlie Economist, ti finne ut hvordan de eksiste rende skattene kan brukes for ti fanedco2-utslippene. Den kan enten utvide eksisterende av gifter pa bensin, fyringsolje og diesel til a gjelde alle former for energibruk. inkludert kull og gass, eller sa kan den oke eksisterende avgifter. dig tør etter ar En endring ved et medlem skap er at Norge annethvert ar vil matte rapportere til komini sjonen om hvordan unntaksbe stenimelsene praktiseres. Ifølge Jaren ville ikke kommi sjonen ha reagert overfor norsk forvaltningsraksis i dag. Men den kan reagere hvis unntaks bestemmelsene brukes for libe ralt. Kommisjonen som alliert En annen konsekvens av med lemskap. er at enkeltpersoner eller organisasjoner kan klage til kommisjonen hvis de mener at norske myndigheter forval ter truede arter pa en mate som strider mot de felles EU-regle ne. Kommisjonen skal da sette i gang en

4 Involveringen Nore P,i Prosjektet Jeg Atomkraffverket Beregninger Det 6 Nr september 1994 Nr september Europabank vil støtte ny atomkrat Den europeiske inves teringsbanken (EBRD) vil støtte utbyggingen av et nytt atomkraft verk i Slovakia. Norge og Østerrike går mot planene, og vil heller legge ned atomkraf ten. Saken skal opp i EBRD5 styre. Ole P. Pedersen Atomkraftverket Mochovce i Slovakia er et av en rekke dar I ig sikrede atomkraftverk i Europa. Na arbeider slovakene med a bygge et nytt kraftverk, som ifølge planene skal erstat le det gamle. Foralullføre kraftverket har SlovakiasçlktEBRDomeil;tn. Denne spknaden diskuteres mi mellom landene som er med i EBRD. og saken skal opp for bankens styre. sannsynligvis senere i ar. er mot flere atom kraftverk i Europa. I stedet vil vi prøve a fa dem nedlagt. Der for har vi ikke gitt var støtte til dette prosjektet, forteller Mor ten Thorp, konsulent i Uten riksdepartementet (UD) til. de telefonkonferansene slyrekontakiene har hatt om denne saken, har vi hatt en veldig restriktis holdning. Vi står sterkt på våre betingelser. sier Thorp. Norge vil ifølge Thorp bare støtte prosjekter hvor nialet er å ta reaktoren nedlagt. Kontro versielt i atomkraft verk eret kontroversielt emne i E13RD, sier Norges eksekutiv direktør og sty remedlem i EBRI). Helge KriHgstad. til. har foreløpig ikke kommet til styret. og det eneste v i forelopig har fått er nnspill fra forskjellige organi sasjoner. blant annet mi Ijøver nere. Na skal det vwre en såkalt «public noti fication» (horings runde) om saken, hvor infor masjon blir sent ut. Jeg vet ikke nar saken kommer opp for sty ret, sier Kringstad. Kritisk En av kritikerne til prosjektet er Verdensbanken. Kringstad mener det er rart at bare EBRD skal engasjere seg i aiomkraft verk. forstår (lei slik at Ver denshanken ikke ser noen rolle i å finansiere itomkraf tverk. Siden EBRD eren mye mindre institusjon med fierre ressurser er banken m e mer sarliar oi negativ kritikk enn Verdens banken, mener Kringstad. Demonstrerer Internasjonale miljøs ernorga nisasjoner har ogsa engasjert seg sterkt i kampen for a stanse Moehovee verket. I juli ble tre ( ree n I ae e dem on s tra n ter skadd i sammenstøt med sik kerhetsvakter ved Mochovce. For to uker siden var miljø vernorgani sasjonen i møte med Slovakias rniljøverndeparte ment, hvor Greenpeace la fram en meget kritisk rapport om atomkraitverket. ved Mochovce ma bli ferdig, fordi en energimangel vil gi andre land muligheten til å e inn flytelse pa S lovak ja, sa ni i Ijø vernminister Juraj 1-Irasko et ter møtet med Greenpeace til nyhetsbyraet Reuter. - Mangelulle planer om mangold Departementenes delplaner for bevaring av biologisk mangfold tar ikke konkret stil ung til viktige prinsip per i Riokonvensjo nen. Kritikken kom mer fra Fridtjof Nan sens institutt, som i en honingsuttalelse sier at delplanene ikke tar opp problemene rundt fordelingen av fordelene ved å ut nytte genressursene. Signysvendsen Delplanene skal ligge til grunn for regjeringens nasjonale handlinsplan for be aring og b;erekraftig bruk av biologisk niangfold. og har mi vare ute pa horing. ene ho ednialet i kon vensjonen var heviring av bio logisk niangfold og bærekraf tig bruk. Det er (lette punktet departementene har konsen trert seg om. Det andre hoved malet om rimelig og likeverdig flirdeling av fordelene som fol ger av utnyttelse av genressur ser, er helt utclatt. Vi synes det er kriiikkverdig dersom depar tementene utelater en a (le to hovedmalsetningene i konven sjonen i sin handlingsplan, si er Kristin Rosendal i FNI i en koninientar til N& NI 13 u I leti n. Høy Fortjeneste tilsier at land brukssektorens firtjeneste pa bioteknologi vil beløpe seg til omlag 100 milliarder dollar innen år Verdien av glo bal handel med plantebaserte larmasnytiske produkter ble beregnet til omlag 20 milliar der dollar allerede i 1 Ø0. I praktisk politikk vil fordeling stiltak blant annet knytte an til in le rnas jon a I han de I ine I ge netiske ressurser. Norge har gjennom hele Rio-prosessen støttet u-landenes krav, og det er derfår merkelig hvis vi ikke olger opp pa hjemmebane med i inkliidere fordelingen av for delene ved genressurser inn i var nasjonale handlingsplan, mener Rosendal. MD Følger opp Il çilge radgiver Erik Steineger i Mi ljoverndepartementet (MD), har MI) i samarbeid med Uten riksdepartementet allerede star tet diskusjonen rundt et eget kapitel om internasjonale for hold. tar kritikken fra INI alvorlig, og er enig i at denne delen ikke br utelates i den endelige handi ingsplanen. Vi vil derfor lage tillegg som tar opp denne type problemst il ho ger. og vi vurderer hvordan vi eventuelt kan trekke inn res sursmiljoene i dette arbeidet. sier Steineger. Miljøstandard i EU? Generalsekretæren i Det Europeiske Miljøbyrået (EEB) ønsker standardiser le miljørapporter fra næ ringslivet. Det skal gjøre det lettere å sammenligne mil jøtiltakene i de ulike bedrif tene, og å føre pålitelig sta tistikk over utslippene, skri ver Chemical Business Newsbase. HELLIK TEIGEN A/s Jern og metallforretning Gjennvinning av bilvrak, hvitevarer, datautstyr og alle andre typer stål og metaller. HELuK TEIGEN.AS POsTBOKs 2, LOESMOvEIEN i 3301 H0KKsuND Tif: Fax: Matkvalitet - etikk - clyreomsorg Storfebondens avisorganisasjon arbeider for ei norsk ku med - bedre helse - bedre fruktbarhet - god mjølk og godt kjøtt Vi lytter gjerne til forbrukernes ønsker NORSK RØDT FE Postboks 4123, 2301 Hamar Samvirkeorganisasjon for norske kubønder VESTA LIVAS støtte, Noiqes lvatitri erizforbund som i årfyller 80 år rq.jl vesta osikrfng

5 20. Stamveien Tidligere Så Poenget heller Veimyndighetene 8 Nr september 194 Nr september IPCC kritiserer useriose kliniadebattanter FNs klimapa nei (IPCC) går hardt ut mot de useriøse deltakerne i klimadebatten. Debattantene bygger ikke alltid på solid vitenskap, sier IPCC. i en pressemelding beskriver panelet hvordan deres eget arbeid leder frem til vitenskapelig konsen sus. Teoriene om globale klimaend ringer som følge av menneskeskapte Litsl ipp har vært utfor DØNNsKI Videregående skole AGRO FELLES 5 LAKTE R I AVFALLSBEHANDLING TLF: * AvfoIIsnnsornIirig og spesialovfollsmottok. SEN.J..vFALLSELSK.P BA aoinhigen, 9300 F9nsnes MELBu Videregående skole dret fra flere hold. IPCC mener at bide skeptikere og «alarmis ter» kjemper om sympatien hos sanlige folk og at begge sider utnytter «tikti» til sin fordel. Pressen spiller en sentral rolle denne debatten, men er sjel- (len i stand til ii analysere kva hteten pa debattutspillenc. mener IPCC. Omstendelig prosess Som en kontrast til letts inte utspi Il beskriver IPCC hvor dan deres eget arbeid foregar forskere pa ulike klima iel ate rte fag lei ter er na in vo 1 vert i den vitenskapelige arbei det for å finne ut hva som skjer med det globale klimaet og h a som eventuelt kan gjøres for å forhindre dramatiske endrin cer. Forskningsresultatene som behandles av IPCC har i ut gangspunktet vært publisert vitenskapelige tidsskriher og har vært gjenstand for bred vi tenskapelig debatt for (le kom mer opp i en av IPCCs tre ar beidsgrupper. For hvert av ka pitlene som skal skrives, ned setter arbeidsgruppene et re daksjonsutvalg pa opp til fem medlemmer der de ulike vitenskapeligc synene skal være re presentert. Dernest blirarbeids gruppenes utkast til konklu slon sendt ut til nye høringer blant hundrevis av eksperter på feltet. Til slutt blir rapporte ne behandlet i fora der ogsa regjeringsrepresentanterdeltar. Kommer riipport IPCC fremholder regjerings (leltakelsen som viktig fordi den gir bred internasjonal aksept HV det vitenskapelige grunnla Miljokulender september: FNs kon feranse om befolkning og ut s ikling arrangeres i Kairo september: Miljø bykonferansen i Kristiansand. arrangert av MD og Kristian sand kommune september: NIF. NlTOog SkFarrangerermil jodagene i Bergen med temaene «mi Ijovennl ig skipsfart» og «hav og kystovervaking» september: En in ternasjonal emballasje mes se, Tokyo pack 91 arrange res i Tokyo. Japan. 19. september: NOR get. IPCCs første hovedrapport ble lagt frem forut fhr den in ternasjonale klimakonferansen i Na arbeides det med neste hovedrapport, som er be rammet til slutten a IPCC vil imidlertid offentlig gjøre en spesialrapport fr partsmøtet under klimakonven sjonen i Berlin i mars neste ar. slik at delegatene skal kunne være oppdaterte nar det gjelder lorskernes viten pa omradet. SAS arrangerer spesialav fallskonferanse i Sandef]ord. 26. september 2. oktober: Naturvernforbundet avholder aksjonen «GrØnn handling» mcd blant annet stands uten for butikker. 26. september 6. oktober: Europeiske NGOer in iterer til alternativ Verdensbank markering i Madrid. 28. september 1. oktober: Alliance for Northern Peoples for Environment and De velopmcnt (ANPED) holder sitt arsmøte i Madrid. Rjemisk.Tortuiu( - Staniveier til liten lokal nytte Høye standard, høy fartsgrense og få avkjørsler fører til at lokalmiljøene bare blir gjennomkjøringstrase er uten mulighet til selv å bruke stamveie ne. Dette fører til at lokalsamfunnene må sørge for egne lokale veier i tillegg til de nye, og dette fører til unød vendige naturinngrep. Amanuensis i miljofag og nestleder i Naturvernforhundet i Sogn og Fjordane, Eli Heiberg, har flere kritiske kommentarer til den måten stamveinettet blir gjennomfort på. Hun viser blant annet til stamveien mellom Oslo og Bergen, der Lærdal er ett av lokalmiljøene som ikke far benyttet den nye veien. Få Fordeler blir med sin høye hirtsgrense og mangel pa av kjøringsmuligheter ikke et til bud til folk i Lærdal. Lokalbe folkningen blir henvist til a bruke den eksisterende riksve gen. Kravet om høy standard hirer til at man bygger nye vei er framfor i utbedre de eksiste rende, samtidig som man ikke kan la veien følge naturens kurver og svinger. Dette betyr flere og mer alvorlige naturinngrep og mer arealbruk, me ner l-ieiberg som spar at dette vil føre til flere konflikter. dro lokalbefolk ningen nytte av nye veiprosjek ter. Nå opplever (le stor sett bare ulempene ved at veiene tar arealer. Jeg har eksempler der naturvernere og grunneiere har gatt sammen i protest mot vei planer nettopp pa grunn av dette, sier Heiberg. Hun mener losningene ma ligge i a utbedre eksisterende veier, la standar den og farten være noe lavere slik at naturinngrepene blir mindre og ii gi lokaltrafikken mulighet til ;i benytte (le nye veiene. Sikkerhets spørsmål Jan Martinsen i Vegdirektora tet er enig i Lit den høye stan darden pa stamveinettet kan føre til konflikter med lokalhe folkningen. Flan vektlegger på sin side betydningen av høy og jevn hastighet for i få flyt i trafikken og at sikkerheten for ringes ved avkjøringsmulighe ter. høy standard blir prio ritert framfor natur? med stamveiene er å frakte folk og gods over lange strekninger på en hurtig og sikker måte. Norge er slik at det ikke illtid lar seg gjøre å ta hånsyn til naturen ikke når veier med lav standard blir bygget, sier Martinsen og leg ger til: Ønsker i størst mulig grad i frigjøre stamveinettet fra eksisterende veier, og la lokaltrafikken fortsette pa de lokale veiene. Denne tankegan gen er selvsagt ikke helt firkan tet. men sees i sammenheng med lokal trafikkmengde og andre forhold. Lokalbefolk ningens eventuelle kritikk skal komme frem tinder planpro sessen, men det er ikke alltid at protestene blir hørt. Skulle vi ta mer hensyn til lokalhefolk ningen. ville resultatet kunne bli veier nied avkjøring til pri vate veier, en fartsgrense på 50 kilometer i timen og med dår lig sikkerhet, mener Martin sen. får det heller ikke alltid som de vil, og må til tider slå seg til tåls med kompomisser. sier Martinsen. Han innrømmer likevel at stam veiene med sin høye standard ser ut til å inne igjennom ide fleste tilfellene. Sjostjeruer, Asteroidea, ktasse iv pigghuder som har flat, stjerneformet etter frnkantet kropp med sugefotter på undersiden av armene. Munnen sitter midt pa undersiden og fbrer inn til en sekkformet mage. De fleste sjostjerner er rovdyr som lever av skjell, krabber og andre bunndyr. Noen av artene har så stor regenerasjonsevne at de kan danne en n stjerne fra en enkett arm, I norske Farvann finnes ca. 40 av ca arter. Sjøstjerner, sjøpinnsvin og kråkeboller tar pulsen på havmiljøet ved å fungere som et slags miljøtermometer. Der de finnes er det sunne omgivelser. Vi som har vårt virke i tilknytning til havet forstår hvor viktig det er å ta vare pa det miljøet som er grobunn for alt iv. NORGES REDERIFORBUND Postboks 1452 Vika, 0116 Oslo. Telefon: Telefax: OSLO PRIVATE GYMNAs KAVLI Allmennings Forbundet PALS A/S MYHRE AS OTTA Videregående skole City Syd Renovasjon og Container utleie A/S

6 A,di Eiendo,,, Sot - De Sammenlikningen -- Mange 10 Nr september 1994 Nr september NSB Biltrafikk NORSK VEKST Moller-gruppen Voikswgun - Ch,ysle, lodu04ri Skod - FIn.ns Freia Marabou Sucharda.s v ALCÅTEL 81(85 I lik KONSERNIT R IFI(E (1 5(51(9(5(1 (I FOR V [LAN(565L[ 011 I1 Arendals Vasdrags Brugselerforening L,r,gbr 1,, 21. Po6,k, Vr,,,d,( 041) V),, 1 041) Stor-Oslo Lokaltifikkas For Hverdagens Milj øaksj onister I! BRATTVAAG )( )chir H For lite oko-nielk? Fra november skal forbrukere i Osloområdet få tilbud om øko-melk. Men det er stor sannsynlighet for at etterspørselen vil være langt større enn de litrene øko-kuene klarer å produsere. I Danmark selges det ukentlig liter øko-melk noe som pa langt nær er nok for å tilfredsstille etterspørselen. I Noree skal Norske Meieriers Landsforbund (NML) sørge for $ liter per ar. Det spas at det allerede i utgangspunktet er en langt høyere etterspørsel enn det tilbudet klarer å mette. ser ikke bort ifra at Viltnemnda i Halden har kommet med et nytt tilbud til kommu nens trafikkskoler. Kommende bilsjåfører kan få undervisning i hvordan de skal opptre dersom de kjører på elg eller annet vilt. Av erfaring et viltnemdene i kommunene at la sjåfører vel hvordan de skal handle dersom de kolliderer med elg eller ra d r. Viltnemda i 1-lalden tror det er mye å hente ved a ga inn i trafikkskolene og tortelle de vordende sjaførene hva (le hør gjøre dersom ulykken er ute. Og signaler fra trafikkskolene sa langt virker positive. lerreste bilførere vet hva (le skal gjøre dersom de kjører pa og skader en elg eller annet vilt. Det er sjelden (le klarer å oppfatte hvor pakjør selen skjedde og aller minst hvilken retning det skadde dy ret løp vekk i. Dersom føreren hadde kunnskap og visste at ettersp(irselen vil være langt høyere enn den mengden øko melk vi kan tilby i starten. Arsaken til dette er at (let faktisk ikke finnes nok melk som kom mer fra økologiske bønder. I (i bønder har til mi meldt sin in teresse forå levere øko-melk til hutikkene i Oslo-området, og dette er sannsynligvis for få. Vi ma vente på at flere bønder legger om sin produksjon til økologisk drift dersom vi skal kunne tilfredsstille en eventu ell stor etterspørsel, sier Tom Hjøre i NML. Dyrere med Dan mark er imi(llertid ikke helt reell. For det første har danske meierier flere produkter på markedet, sa som yoghurt og flere melke-typer, og disse pro Underviser i viltulykker slike opplysninger er viktig for viltnemda som skal finne dy ret, ville mye arbeid og unødig lidelse vært unngått. Viltnem da har som oppgave a finne det påkjørte dyret og eventuelt avlive det dersom skadene er sto re. Det er viktig at hiifrerne vet at de skal melde fra og hvilke opplysninger vi trenger. Det er bakgrunnen for at vi mi tilbyr trafikkskolene undervis ning, sier sekretær i viltnemda i Halden, Svein Roer. pnsker selvsagt også undervise i hvordan denne ty pe ulykker kan unngas. duktene har vært på markedet i flere ar og er dermed blitt inn arbeidet. Vi vil i begynnelsen kun tilby en type melk, en mel lomting mellom Il-melk og lett melk, og (let kan ta en tid før lorbrukerne er klar over tilbu det, mener Bjøre. 1-lan opplyser videre at NML vil selge ko-melken til butik kene lor samme pris som II melken, men regner med at butikkene vil paregne høyere avanse og at lorbrukerne må betale rundt to kroner mer tor literen. Vi vil evaluere salget av melken i mars neste år, og først da kan vi vite med sikkerhet hvordan salget gar, hvilke be hov forbrukerne har og hvor vidt inelken skal selges i andre deler av landet, sier Bjøre. Viltnemda i Ilalden ønsker dette som en prøveordning, og vil selv stå for undervisningen slik at tratjkkskolene ikke blir økonomisk belastet. Savidt Di rektoratet lor naturforvaltning (DN) vet, er denne form for undervisning noe nytt som ikke er lorsøkt tidligere. bilister har ikke kunnskap om viltulykker og hvordan de bør handle. Vi ser derfar positivt pa denne under visningen, sier Johan Daniel sen i DN. Han understreker imidlertid at dette ikke er en oppgave DN vil pata seg. Senterpartiet 6734 ST OLAVS PLASS Industrien engasjerer seg BjørnSveen Fagsjef miljøvern, NHO Dalende medlemstall i Norges Naturvernforbund (NNV) til tross, NHO opplever bredere og mer «rotfestet» mil jøenga sjement i næringslivet enn no en sinne. Rosende omtale fra Statens forurensningstilsyn, utslipps kurver som nærmer seg nulllinjen, sterk økning i Svane merkede industriprodukter, flre ganger flere bedrifter som utgir «folkelige» mi ljøiirsrap porter og større deltagelse på våre rniljøarrangementer enn tidligere år rake motsetnin gen av den utvikling NNV opp lever. Om det hjelper på depre sjonen tilbyr vi gjerne NNV noe av æren for miljøengasje mentet i næringslivet. SKAL DU KJØPE BÅT I ÅR? Besøk BÅTER I SJØEN - den flytende utstillingen for nye og brukte båter i Solvik Båthavn v/hovikodden, Bærum september Arrangør: SJØEN FOR ALLE AS Huitfeldtsgt. 15, 0253 Oslo Telefon Telefax teri NILS HUGO SAND GOLIAT SHIPPING A/S VAftH Tross stor interesse ser hel ler ikke vi noen grunn til arrangere avslutningsfest for miljøvernet. For næringslivet som samfunnet ellers er der tortsattmer enn nok av miljøut fordringer å bite i. Bedre i Caula I Tiltakene ved Kjøli og Ku lingdal gruver i 1989 og 1990 har medført store re duksjoner i tungmetallnivå ene i vann i Gaulavassdra get, melder SF!. Resultater fra 1993 angir en reduksjon av kobber med omlag 84 prosent og sink med omlag 70 prosent. De vannkjemis ke undersøkelsene fortset ter i Vern,hkre Veiden! Bestseigeri Norge med eksportsuksess, gir: Miljøvern i praksis Rustfne OSO-beredere r EN0Kog miljøriktige, med en rekke ulmerkelsei bide iproduksfonen, bruk oggfenbruk. OSO Solbakken Milløhus erkiret som Best i Oslo - inneklima og varmegien vinning. Miniseminarer om markeds rettet miljoledelse Hvis du finner din bransje i seminarkalenderen nedenfor, bør du sette av 3 timer den dagen. Kanh ende får du: ny kunnskap, verdifull inspirasjon, nyttig informasjon og ferske resultater fra miøprosjekter i egen bransje. Seminarkalender for ulike bransjer: 27. sept. Ressurseffektive bygg 4. okt. Mijo og reklame 25. okt. Miohensyn og kredittvurdering i Banker 8. okt. Grønne turistprodukter 22. nov. IT for et bærekraftig samfunn Ring eller skriv for mer informasjon og foreløpig program for de enkelte seminarer. Tid: Etter lunsj. Se program for de enkelte seminarer. Sted: Statens Forurensingstilsyn (SFT), Strømsvn. 96 (vis-a-vis FyrstikktorgetJHelsfyr) Pris: 150, Servering: Frukt og kaffe Pamelding: Bindende pamelding til Grønt Arbeidsliv, tif , fax: senest en uke før seminiaret. Arrangør: Grønt Arbeidsliv Grønt Arbeidsliv er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, NHO, LO, Kommunenes Sentralforbund, Norges Naturvernforbund og SFT,

7 .77 Enten det gjelder turbinoljer, regulatoroljer og isoléroljer, rense- og avfettingsrnidler eller drivstoff, er Statoil din naturlige samarbeidspartner. Med distribusjonsanlegg i alle deler av landet, er Statoil alltid i nærheten. Kontakt oss gjerne for mer informasjon! STATOIL Statoil Norge AS Avd. Spesialprodukter Telefon

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt

Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen mener Sametinget bruker alle midler i kampen for å stoppe regjeringsgodkjent gruvedrift. Sametinget mener

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Gran kommune 2 HJELP TIL Å TA DE RIKTIGE VALGENE Hvorfor etiske retningslinjer? Etikk i Gran kommune handler om at vi som kommune skal stå for de valgene

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde Kom, tro, kom, glæde Engelsk Christmas Carol Korar.: Uffe Most 1998 Dansk tekst: Johannes Johansen 4 4 4 4 4 w 5 w n L j J L J F 1) Kom, 3) Kom, F 1) Kom, 3) Kom, F 1) Kom, 3) Kom, 9 { Kom, tro, kom, glæde

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer