MØTE PROTOKOLL. Rådmann Jarle Skartun, kommunalsjef oppvekst Knut Åge andre):

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTE PROTOKOLL. Rådmann Jarle Skartun, kommunalsjef oppvekst Knut Åge andre):"

Transkript

1 MØTE PROTOKOLL Utval Kommunestyret Møtest a d: Hafslo barne - og ungdomsskule Møtedato: Start kl.: Slutt kl.: Til stades på møtet Medl.: Forfall: Marit Aakre Tennø, Geir Paulsen, Ernst Veum Varamedl.: Ann Kristin Sperle, Johannes Hauge (Skjolden), Arne J Hauge. Fr å adm. (evt. Rådmann Jarle Skartun, kommunalsjef oppvekst Knut Åge andre): Teigen, politisk sekretariat Anita Bjørk Ruud, SF Revisjon IKS ved dagleg leiar Marianne Vara. På føremiddag var det temamøte oppvekst, og kommunestyret fekk omvis ing i nybygget på Hafslo barne - og ungdomsskule. Presentasjonen frå temamøtet føl gjer vedlagt protokollen. Møtet var kunngjort i lokalavisa og på Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. Saksnr. Tittel 57 / / 3855 Godkjenning av møtebok SAKLISTE 58 / / 3910 Tilstandsrapport grunnskulen / / 3733 Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap 60 / / 3534 Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; 61 / / 3856 Referat - og drøftingssaker Underskrifter: Vi stadfester møtet. at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som vart vedteke på Møteprotokoll er sendt til: Side 1 av 5

2 Medlemene, varamedlemer, rådmann, revisor, kontrollutvalet, bibliotek et i kommunen, lokalavis a, N RK - Førde og Luster radio.

3 57 / 16 Godkjenning av møtebok Handsaming: Det var ikkje merknad til møteboka. VEDTAK: Møteboka frå møtet den vart godkjent. Marianne Bugge og Ingar Norberg vart valde til å skrive under på møteboka. Møteprotokoll / 16 Tilstandsrappo rt grunnskulen 2015 Handsaming: Kommunestyret kom med ulike innspel som rådmannen tek med seg i vidare arbeid. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: Kommunestyret tek tilstandsrapporten for grunnskulen for 2015 til orientering. 59 / 16 Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap Handsaming: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: 1. Kommunestyret godkjenner byggjerekneskapen for utbygging av Galdetoppen næringsområde til ein samla kostnad på kr ,- 2. Meirforbruket på kr , - vert dekka ved bruk av næringsfondet 60 / 16 Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; høyring. Handsaming: Ivar Kvalen og Jon Ove Lomheim g jekk frå som ugilde på grunn av grunneigarinteresser. Knut Hauge vart vald som setjeordførar og leia møtet under handsaming av saka. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken.

4 VEDTAK: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommune styret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt. 61 / 16 Referat - og drøftingssaker Handsaming: Framlagt: KS nyhendebrev nr. 13 og 14. Notat dat med vedlegg frå rådmannen Oppmoding om busetjing av flyktningar Kontrollutvalssak 13/2016. Revisjonsbrev 01/16. Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordan e, Hordaland og Rogaland høyringsbrev. Uttalefrist 23. november. Sogn Regionråd sin uttale til fylkesmannen sin framtidige struktur. Sogn Regionråd sin uttale til Politireforma 2016 Det var semje om at kommunestyret vil gje uttale i høyringssakene om Vestlandsregion og om politireforma. Jon Ove Lomheim viste til kontrollutvalsak 13/2016 og ba om informasjon i høve til kommunale avsetjingar. Rådmannen svara at revisjonen har peika på at kommunen har sett av midlar til flyktning fond før resultat og dette er ikkje rett. Ev skal slik avsetjing gjerast av kommunestyret som disponering av resultat. Dette er gjort greie for i årsrapporten for 2015 i note til rekneskapen, og rådmannen og revisjonen er samde om oppfølginga av dette. Informasjon: Formannsk apet har vedteke å støtte arbeidet for Rv 52 Hemsedalsfjellet , -. med kr. Open post: Arbeiderpartiet v/arne Johan nessen leverte eit budsjettinns pel til rådmannen, og la fram ynskje i høve til den krevjande budsjettprosessen vidare framover hausten. Ordføraren forsikra at det blir grundig handsaming vidare framover. Orientering i møtet: Budsjettarbeidet balanseutfordringar. Orientering ved rådmannen. Rådmannen sin presentasjon følgjer som vedlegg til protokollen. VEDTAK:

5 Det vart ikkje gjort vedtak i saka.

6 Temamøte Oppvekst Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

7 Læra rte l ei k Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

8 - Side 3 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

9 U tvi kl i n g el evta l Elevar i grunnskulen Luster /17 - jf. GSI Eining / Trinn SUM Luster ungd Hafslo b. og ung Gaupne skule Luster oppv Skjolden oppv Indre Hafslo opp Jostedal oppv Solvorn oppv Veitastrond SUM Side 4 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

10 U tvi kl i n g el evta l Elevar i grunnskulen Luster /22 - prognose Eining / Trinn SUM Luster ungd Hafslo b. og ung Gaupne skule Luster oppv Skjolden oppv Indre Hafslo opp Jostedal oppv Solvorn oppv Veitastrond SUM Fødd Side 5 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

11 U tvi kl i n g el evta l ( p rogn ose) Eining 2016/ /23 Luster ungd Hafslo b. og ungd Gaupne skule Luster oppv Skjolden oppv Indre Hafslo oppv Jostedal oppv Solvorn oppv Veitastrond 7 13 SUM Side 6 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

12 E l e vu n d ersøki n ga tri n n Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

13 Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

14 Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

15 Elevundersøkinga trinn Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

16 Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

17 Ol weu s -vi tji n g frå ad m. i B ergen - Side 12 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

18 N asjon al e prøvar 5. trin n 2015/16 Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Engelsk Luster 16,1 64,5 19,4 S & Fj / Nasjonalt 27,3 25,5 52,1 50,3 20,6 24,2 Lesing Luster 26,6 50,0 23,4 S & Fj / Nasjonalt 30,2 24,4 48,1 49,2 21,6 26,4 Rekning Luster 15,6 40,6 43,8 S & Fj / Nasjonalt 21,3 23,7 49,3 51,0 29,4 25,3 - Side 13 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

19 Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

20 Nasjonal prøve i lesing 5. trinn døme på type oppgåver - Side 15 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

21 Døme frå nasjonal prøve i engelsk 5. trinn 16

22 Døme på lesing som ferdigheit i matematikk nasjonal prøve 17

23 Samanlikning nasjonal prøve i lesing etter kjønn 2015/16 18

24 Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

25 2 0

26 2 1

27 Matematikk nasjonal prøve 8. trinn 22

28 Døme frå rettleiinga til læraren 23

29 - Side 24 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

30 2 5

31 2 6

32 2 7

33 Utvikling prosentdel enkeltvedtak: 2016/17 litt over landssnittet 28

34 Kompetanse for kvalitet n asjon al vidareu tdan n in g for l ærarar 2014/ / / Matema kk x 2 Matema kk x 3 Matema kk x 5 Naturfag x 2 Naturfag x 2 Norsk x 4 IKT Språk- og lesere leiing x 2 Engelsk Læringsledelse / Leiing i skulen Samfunnsfag Spesialundervising x 2 Musikk Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

35 Kursing og mentorordning for nye lærarar i Luster Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

36 Lokalt fagnettverk lesing og språkutvikling - Barnehage trinn: kurshaldarar språk- og leserettleiarar Trude og Sissel Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

37 Lokalt fagnettverk skriving i naturfag og matematikk trinn Ressurslærar UiU Gunn Beate, utv.rettleiar Inger Marie, fagleg rettleiar Vibeke - HiSF Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

38 Erasm u s+ R E CE P TI O N EU-prosjekt om early education : Partnarar frå Island, Irland, Kroatia, Hellas, Danmark og Luster Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

39 Kompetanseutvikling og fagne verk i barnehage Kule krabatar leikar Program som skal førebyggje angst hjå barn Pilotprosjekt i 3 barnehagar Frå hausten 2016 vart det innført i alle barnehagane Prosjektmidlar og forskningsprosjekt Dosent Kirsten Flaten v/høgskulensogn og Fjordane Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

40 B i l d e frå a n gstp rosjektet Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

41 Ku rs i son g og m u si kk v/b en te B ogen 45 l se e frå barn eh agan e del tok Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

42 Magiske samlingstunder v/ Trude Ane e Brendeland

43 Ton eskrin et v/ju dith Vestreim Våren 2016: Våren 2017: Ny turné i barnehage og skule. Alle utgi ene er dekka gjennom Kra tak for song/ Folkeakademiet. Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

44 Region al e n e verk i Sogn Ca 50 barnehage lse e deltek i regionale ne verk gjennom System for styrka læring Organisert e er fagområda i Rammeplanen To samlingar pr år Luster er ansvarleg for ne verket E kk, religion og loso. De e ne verket var på studietur l Roma i 2016 Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

45 Den gode språku tvikl an de sam tal en Kurs for alle barnehage lse e, halv dags kurs x 2 Midlar gjennom Fylkesmannen Kurshaldar Tonje Ophus Alvestad Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

46 F ored ra g om yrkese kk ved Joh n G ri m sb y - Side 41 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

47 http: // www. u di r. no /kval itet-og-kom petanse/n asjonal e-satsinger/ un gdomstrinn -i -utvikl ing/ Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

48 Tidl eg in n sats Gru ppearbeid Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Ivar Kvalen Anja Iren Hilleren Geir Arve Sandvik Me e Reinertsen Hilde Holte Selland Knut Hauge Morten Johan Vigdal Jon Ove Lomheim Per Rune Joranger Jarle Skartun Per Steinar Sviggum Kjell Sindre Smith Elin Hauge Ane e S. Norberg Arne Hauge Grete Marie Skårhaug Kje l Hovland Marianne Bugge Knut Stokkenes Eli M. H. Moen Mona Bukve Emma Nyløy Kjers Eikum Tang Odd Atle Stegegjerdet Ingar Norberg Oddbjørg Ese Oddmund Hoel Arne Johannesen Karita Nes Torodd Urnes Ellen Havellen Knut Åge Teigen Ann Kris n Sperle Johannes Hauge Geir Paulsen Marit Aakre Tennø Spørsmål til samtale og lufting Kva forstår me med begrepet tidleg innsats? Kva betyr tidleg innsats i praksis i Luster? Ø Kva bør prioriterast frametter når det gjeld tidleg innsats? - Side 43 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

49 Tidlig innsats må forstås både som innsats på et dlig dspunkt i barns liv, og dlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringa eller i voksen alder. St.meld. nr. 16 ( ) «og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring», side 10 - Side 44 - Luster kommune R å dhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

50 Budsjettarbeidet for 7 og Øp Balanseutfordringar Rådmannen Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

51 BALANSEUTFORDRINGAR PR ; Ubalanse målt mot ØP; >20 mill i 2017, > 25 mill i Føresetnader; Framskriving av Inkl T1 og T2. Gjennomføring av ØP.(dette krev og nedtrekk PLO og grunnskule.) Nytt inntektssystem. Framlegget til kommuneopplegg i statsbudsjettet er «lagt inn». «Kraftinntekter» er revurdert etter ny taksering og prognosar. Andre frie inntekter er revurderte. - Side Side 2 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

52 Inntektssystemet Endring av inntektssystemet i vår disfavør. Gradert basistilskot. Justerte kostnadsnøklar. (nb. sentralisering/urbanisering) Kriteriedata Luster for 2017 gir relativt store reduksjonar i rammetilskot. (nøklar og tal= -7,7 mill) INGAR kompenserar. (5,5 mill) Føringar/øyremerkt. (1 mill.?) Ytterlegare reduksjon av rammetilskot i ØP-perioden. (prognose; oppjustering på kriterie, men nedtrapping INGAR) - Side 3 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

53 Eigedomsskatt og andre frie inntekter. Ny taksering av store kraftverk, dramatisk svikt, minus 12 mill i skatt i Reknemodell syner ytterlegare nedtrekk på 8-10 mill i Innsyn; klage? Statsbudsjett; kapitaliseringsrente? Resultat?? Vidare nedgang i ØP-perioden grunna at 2016 er dårlegare år for kraftinntekter enn Konsesjonskraftresultat i 2015 og 2016; 3,5-4,5 mill vert vurdert som realistisk øp-nivå. (B= 6,15mill) Utvikling i verdien på aksjefond med 4-5% verdiauke, 3 mill pr år kan vurderast som realistisk budsjettering. (B= 4,5mill) Bra utbyte på aksjar siste år kan verte vanskeleg å oppnå jf - Side 4 -- utbyteprognosar frå Sognekraft. Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

54 Usikkert nivå på rammer i drifta i ØP. Nye tiltak ressurskrevjande teneste Stor omlegging PLO. Legevakt, andre vakt og beredskapsordningar. (teknisk, brann, bar ever? Busetjing og integrering. Kompetansekrav på fleire område. Kulturskule. Div mindre tiltak, jf samarbeidstiltak for useu, sa ha dli gskoordi ator.. - Side 5 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

55 Resultat Prognose på resultat 2016 er bra, bokført økonomisk resultat vert godt og vil styrke fondssida. T1 og T2. Syner bra kontroll i drifta, pos margin samla. Pos skatteinngang, større enn rekna med, kommunane får behalde meirinntekter, men det er korrigert for 2017, jf statsbudsjettet. Ev avsetjing til flyktningar etter resultat. Større tilbakebetaling av næringslån. Tilbakebetaling av Gullringen-forskottering. - Side 6 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

56 Korleis balansere? Fond. Avdrag. Skulestruktur. Eigedomsskatt. Generell innstramming, tiltak i drifta. - Side 7 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

57 Fond Ved inngangen til 2016 hadde LK samla disp. fond på 47 mill kr. Beløpet var knytta opp til: Generelt disp. fond 16,0 mill kr Bufferfond finans/kraft 15,2 mill kr Avsett premieavvik 10,5 mill kr Diverse mindre fond ( Skjønnsmidlar barneh., bygdebok etc.) 5,0 mill kr I rev budsjett 2016 er det lagt inn 4,3 mill kr i uttak frå disp fond. Mindreforbruket frå 2015 vert lagt til disp. fond 8,6 mill kr. Flyktningefondet, 5,1 mill kr er flytta frå bundne driftsfond til disposisjonsfond. Dvs. disp fond før rekneskapsføring 2016, er på om lag 56,4 mill kr. Vil pårekneleg bli styrka ved rekneskapsavslutning I 2017 og 2018 må ein etter rådmann si vurdering budsjettere med å nytte fond for å balansere budsjettet. - Side 8 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

58 Avdrag Minimumsavdrag er eit forhold mellom avskrivingar, verdi av anleggsmidlar og lånegjeld. I 2015-årsrapport syner utrekning at minimumsavdrag er nærare 10 mill lågare enn faktisk betalt. Dei næraste åra vil her vere ein reserve, men konsekvensen vil vere sterkare auke i lånegjeld og auka renteutg. Nyttar ein dette verkemiddelet bør/må investeringsplan reduserast. Grunna at me kan møte krav om nedskriving er nivået på minimumsavdrag (førebels) usikkert. I ØP-perioden må ein etter rådmann si vurdering budsjettere med avdragsutsetjing og reduksjon i låneopptak for å balansere budsjett. - Side 9 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

59 Skulestruktur Grunnskule er klårt det tenesteområde der me nyttar meir ressursar enn andre kommunar. (jf Kostra/kommunebar.) Anslagsvis mill pr år. Tiltak: Generell innstramming ligg i øp, me kan vurdere ytterlegare nedtrekk av ramme. (avgrensa potensiale/potensiale?) Nedlegging av skular, samanslåing av skular. Endring av tilbod.(flytting av mellomsteg/delar av mellomsteg) Etter rådmann si vurdering er ikkje noverande skulestruktur god bruk av økonomiske ressurar og har faglege utfordringar og bør endrast. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

60 Eigedomsskatt Luster kommune har eigedomsskatt på «verk og bruk.» I 2016 vil det seie kraftverk(59mill), linjer mv (2mill) og andre produksjonsanlegg. (0,2mill.) Lovverk opnar for å utvide skattegrunnlaget til andre objekt; -Bustadhus -Fritidshus -Næringseigedommar Meir enn 350 kommunar har eigedomsskatteordning, om lag 250 på «faste eigedommar i heile kommunen.» Innfasing over tid, skatt frå 2-7 promille. Lokalt tilpassa regelverk, med ulike «skjermingstiltak» Potensiale for skattlegging opp mot 10 mill pr år. I ØP-perioden bør ein etter rådmann si vurdering utvida eigedomsskatteordninga til «allmenn» eigedomsskatt for å balansere i budsjettet. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

61 Generell innstramming i drifta; Bemanningskostnader er ei hovudutfordring i budsjettnivået vårt. Fleire tiltak må nyttast: -«Stillingsstopp». Når det vert ledige stillingar skal det nøye vurderast om nytilsetjing er naudsynt eller om oppgåver kan løysast på anna vis. -Det skal vurderast å la stillingar stå ubemanna for ein periode/utsetje tilsetjing. -Nivået på vikarbruk, overtid og ekstrahjelp må ned på fleire område. -Kjøp av tenester vs utføring i eigen regi må i større grad vurderast når det gjeld kva som er økonomisk gunstig. Tiltak innan HMT og kompetanseutvikling får eit visst nedtrekk. Potensiale for auka inntekter og auka betalingssatsar skal vurderast. Tilskotsordningar /støtteordningar skal vurderast /samordnast / reduserast. «Ostehøvelinnstramming» / ikkje kompensasjon for prisutvikling. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

62 Illustrasjon/skisse for balansering? År Fond, inntil 10 7, Avdragsutsetj. inntil 7,5-7, Skulestruktur,inntil Eigedomsskatt, inntil Generell innstramming, inntil 2, (generell innstramming kjem i tillegg til rammene i Øp med nedtrekk 5 mill PLO og 1 mill grunnskule samt kostnader med nye tiltak i drifta ) - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

63 Vidareføing av aktivitet/tiltak. Politisk Generell innstramming ved at opplæring og utrusting av nytt kommunestyre er fullført. Ei viss effektivisering av møteaktivitet politiske utval. Auka kostnader i råda. Auke i ramma for gjennomføring av stortingsvalet ( ) -Tal valkrinsar? Kontrollutvalet, til kjøp av tenester/ forvaltningsrevisjon? - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

64 Administrasjon Adm.analyse og Ikt-analyse syner kostnader over /på linje med snitt. Arbeid med; «Effektivisering, effektiv forvaltning, digitalisering og interkommunalt samarbeid må framleis prioriterast.» Noko potensiale i generell innstramming, jf fellestiltak. Reduksjon i bemanning, frå 2016 nivå, bør vere realistisk. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

65 Oppvekst, barnehage Lite potensiale for generell innstramming. Utfordre på kapasitetsut ytti g. be a i g/telje åte Arbeid med betre utnytting av ressursar, vikarbruk mv.. Oppvekstbibliotek. Tidleg innsats. /og spes.ped. Opningstider, øp Auka kompetanse i bemanning, øp. Renovering, tilbygg Jostedal barnehage vert gjennomført. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

66 Oppvekst, grunnskule Jf eige punkt om skulestruktur. Svært høge kostnader til grunnskule. Noko ytterlegare potensiale i generell innstramming. Nedtrekk i ramme tenestekjøp Sogn PPT og spespedtiltak. Fleire gjeste-elevar i andre kommunar, auka kostnader Samanslåing av skulane i Gaupne er avvist/utsett.? Skyssreglement grunnskule. ( pr år.) Prioriterte satsingar; -Tilpassa opplæring/tidleg innsats. -Oppvekstbibliotek, lesing. -Ungdomsskulesatsing. -Kompetanseutvikling, etterutdanning. -IKT. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

67 Høge kostnader helse. Helse Avgrensa potensiale for generell innstramming. Nedtrekk vil ramme tilbod. Legevakt vil få auka kostnader, uansett løysing. Fagutval er no samrøystes på å etablere interkommunal legevakt der Luster er med. Sogn FL, driftsnivå som i 2015 og /auka utg /mindre prosjektmidlar å hente, budsjettframlegg med spleiselag på kommunal finansiering av 30% stilling.(lsl) (75.000) «Samhandlingskoordinatorstilling, spleiselag i heile fylket. (50.000) Folkehelsekoordinatortilskot frå FK dett vekk. Førebyggande folkehelsetilbod, utvida aktivitetstilbod. -Yrkesskulebygget som dag- og treningssenter. Avgrensa auke i driftsutgiftene, men krevjande investering m/renovering av Yrkesskulebygget. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

68 Pleie og omsorg Nedtrekk til ØP-ramme, «115 mill», gir middels høge kostnader samanlikna med andre kommunar. Endå usikkert om dette er ei realistisk /oppnåeleg ramme i Full effekt av omlegging vil kome gradvis i økonomiplanperioden. Ny organisasjonsstruktur og leiarskap er på plass. Bemanningsplanar og turnusarbeid er viktige føringar. Gradvis omlegging til færre langtidsplassar i institusjon Gradvis «demenssatsing» Hafslo omsorgssenter, inkl mindre byggeri. Auka integrasjon «inne/ute.» Satsing på kvardagsrehabilitering og velferdsteknologi. Stilling ved Alarmsentralen er vedteken, speiselag mellom kommunane. (50.000) Nærare vurdering av vaskeritenester. Kjøp av teneste målt mot kostnader i eiga drift. ATS, utvida skysstilbod/eigentransport vert utvikla vidare medan utvida tilbod med brukthandel m.v vert sett på vent. - Side Side 19 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

69 Lågt forbruk innan sosiale tenester. Sosiale tenester Lite potensiale for generell innstramming. Auka mottak av flyktningar, 15 for busetjing i Ikkje busetjing av EMF. Fokus på; -Bustader, nok bustader og rettleiing. -Arbeidslivsorientering. -Norskopplæring skal bygggast opp i eigen regi. -Transport, betre løysingar. -Styrking av tenester; helse(helsestasjon og lege) og oppvekst (barnehage og skule.), kultur/frivilleg sektor. Nærare vurdering og tildeling etter behov finansiert av flyktningefondet. Bustadsosialt arbeid, gjennomføring av plan. Kontor- og tiltaksbudsjett i barnevernet på 2016-nivå, - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

70 Tekniske tenester Høgt forbruk. men fleire grunnar til det. Stort geografisk o råde, ko u al ferjedrift.. Avgrensa potensial for generell innstramming, vil gå mot standard og tilbod. Formannskapet har bedd om ei serskilt vurdering av «teknisk.» FDV bygg og anlegg er vesentleg utgiftspost og skal driftsrammene ytterlegare ned så må dette området drøftast nærare i øp-samanheng. Vakt/beredskapsordning? Eiga drift vs kjøp av teneste? Kompetanse/kapasitet grøntområde bør styrkast. Det vert innført både renovasjonsgebyr og feiegebyr for fritishus. (nasjonalt pålegg og lokal forskrift.) Veglys auka driftsutgifter, men enøktiltak kan kompensere. Renovasjonsforskrifta for fritidshus er ikkje i samsvar med lov og regelverk og vert revidert. Tilskotsordningar, bygging utanfor kommunal felt, tilskot private vegar? - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

71 Høgt driftsnivå. Næring og natur Avgrensa potensiale for generell innstramming, Mykje av aktiviteten er retta inn mot tiltak og finansierings-/tilskotsordningar. Vesentlege delar er og fondsfinansiert og noko fordeling/prioritering av statlege midlar. Me har tilbod og oppgåver utover det lovpålagde, men og finansiering. Budsjettet legg til grunn vidareføring av kommunal nærings-aktivitet, ev med mindre innstrammingar og tilpassingar som vert drøfta i eiga sak med retningslinjer på nyåret. Vidareføring av ByR fase 2. Overordna planarbeid for vassforvaltning er avløyst av kartlegging/analyse og deretter tiltak. Kommunen finansierar del av fellesstilling. Interkommunalt skogbrukssamarbeid er starta, forvaltnings- og utviklingsoppgåver vert sett i samanheng for heile regionen. Fleire oppgåver innan verneområdeforvaltninga. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

72 Kultur. Høgt driftsnivå. Avgrensa potensial for generell innstramming Mykje av aktiviteten er retta inn mot tiltak og tilskotsordningar. Ordninga med å understøtte lokale for lag og organisasjonar og anna kulturaktivitet både via «gratis bruk av lokale og samtidig tilskotsordning for lokale kulturhus bør drøftast. Samordning av tilskotsordningar. Prosjektet med hovudbiblioteket i Gaupne som nav i satsing på oppvekstbibliotek bør fullførast. Bibliotek Hafslo, som skulebibliotek, er over i nye lokale. Tilskot til musea, får auke i 2017, spleiselag mellom kommunane, Kulturskulen i eigen regi eller framhald. Drøftingar pågår, saka føl budsjettprosessen, ev eiga sak. Ikkje noko stor økonomisak, ev med unnatak av DM-ordninga. Fleire større oppgåver innan kulturminnevern, fordrar prioritering, plan er under utarbeiding. Driftstilskot Lustrabadet, ev mindre reduksjon mot avsetjing til vedlikehaldsfond. Omorganisering av frivillegsentral er gjennomført, sentralen vert viktig nav i deler av frivilleg arbeid. 50% stilling som ungdomskontakt vert inntrekt, oppgåver fordelt/flytta. Plan for idrett og friluftsliv med store ambisjonar; -Inkl oppgåver/utfordringar innan drift og vedlikehald av anlegg. (idrett, ær iljø,. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

73 Investeringsplan - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.:

74 MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Hafslo barne - og ungdomsskule Møtedato: Tid : 09.00, oppmøte i auditorium Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf Varamedlemer får særskilt innkalling dersom nokon melder forfall. Program: Kl Temamøte oppvekst, inkl. kaffi og omvisning på nye skulen Kl Lunsj og gruppemøte Kl Handsaming av saklista, inkl. budsjettorientering. SAKLISTE Sak Tittel 57 / 16 Godkjenning av møtebok 58 / 16 Tilstandsrapport grunnskulen / 16 Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap 60 / 16 Ny 66 kv kraftleidning Hafslo Veitastrond 61 / 16 Referat - og drøftingssaker LUSTER KOMMUNE Gaupne, Ivar Kvalen Ordførar Anita Bjørk Ruud Politisk sekretariat

75 Sak 57 / 16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 57 / 16 Kommunestyret Godkjenning av møtebok Arkivsak: 16 / 3855 Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkivkode: 033 Godkjenning av møteboka frå møtet den Val av to til å skrive under på møteboka. Møteprotokoll

76 Sak 58 / 16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 58 / 16 Kommunestyret Tilstandsrapport grunnskulen 2015 Arkivsak: 16 / 3910 Sakshandsamar: Knut Åge Teigen Arkivkode: A20 Rådmannen si tilråding: Kommunestyret tek tilstandsrapporten for grunnskulen for 2015 til orientering. (Rapporten blir sendt på måndag )

77 Sak 59 / 16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 87 / 16 Formannskapet og næringsutvalet / 16 Kommunestyret Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap Arkivsak: 16 / 3733 Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkivkode: 611 U3 Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner byggjerekneskapen for utbygging av Galdetoppen næringsområde til ein samla kostnad på kr , - 2. Meirforbruket på kr , - vert dekka ved bruk av næringsfondet _ Formannskapet og næringsutvalet Sak : 87 / 16 Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken.

78 Sak 60 / 16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 85 / 16 Formannskapet og næringsutvalet / 16 Kommunestyret Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; Arkivsak: 16 / 3534 Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkivkode: T12 Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommune styret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreign ingslova som omsøkt. Formannskapet og næringsutvalet Sak : 85 / 16 6 Handsaming: Ivar Kvalen gjekk frå som ugild, på grunn av grunneigarinteresser. leia møtet under handsaming av saka. Marit Aakre Tennø Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommunestyret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnel ege avtalar med berørde grunneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt.

79 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 61 / 16 Kommunestyret Referat - og drøftingssaker Arkivsak: 16 / 3856 Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkivkode: 033 Rådmannen si tilråding: Framlagt: KS nyhendebrev nr. 13 og 14. Notat dat med vedlegg frå rådmannen Oppmoding om busetjing av flyktningar Kontrollutvalssak 13/2016. Revisjonsbrev 01/16. Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland høyringsbrev. Uttalefrist 23. november. Sogn Regionråd sin uttale til fylkesmannen sin framtidige str uktur. Sogn Regionråd sin uttale til Politireforma 2016 Informasjon: Formannskapet har vedteke å støtte arbeidet for Rv 52 Hemsedalsfjellet med kr , -. Orientering i møtet: Budsjettarbeidet balanseutfordringar. Orientering ved rådmannen.

80 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/3855 Godkjenning av møtebok Rådmannen si tilråding: Godkjenning av møteboka frå møtet den Val av to til å skrive under på møteboka. Møteprotokoll

81 Særutskrift skal sendast: m/kopi til:

82 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 57/16 Tittel: Saksprotokoll - Godkjenning av møtebok Arkivsak: 16/3855 Behandling: Det var ikkje merknad til møteboka. Vedtak: Møteboka frå møtet den vart godkjent. Marianne Bugge og Ingar Norberg vart valde til å skrive under på møteboka. Møteprotokoll Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

83 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Knut Åge Teigen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16 / 3910 Tilstandsrapport grunnskulen 2015 Rådmannen si tilråding: Kommunestyret tek tilstandsrapporten for grunnskulen for 2015 til orientering.

84 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskulen i Luster kommune for 2015 Uprenta vedlegg : Samandrag: Tilstandsrapporten blir som tidlegare år presentert på temamøte i kommunestyret. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Dato: Jarle Skartun Knut Åge Teigen rådmann Leiar Oppvekst Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

85 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 58/16 Tittel: Saksprotokoll - Tilstandsrapport grunnskulen 2015 Arkivsak: 16/3910 Behandling: Kommunestyret kom med ulike innspel som rådmannen tek med seg i vidare arbeid. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Kommunestyret tek tilstandsrapporten for grunnskulen for 2015 til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

86 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkiv: 611 U3 Arkivsaksnr.: 16 / 3733 Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner byggjerekneskapen for utbygging av Galdetoppen næringsområde til ein samla kostnad på kr , - 2. M eirforbruket på kr , - vert dekka ved bruk av nærings fond et

87 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg : Samandrag: Galdetoppen industriområde vart vedteke bygt ut hausten Det er lagt til rette for 6 industritomtar i feltet. Industritomtane er grovplanert og det er ført fram vatn, avløp, overvassrøyr og straum. Ny veg gjennom feltet og velteplass for tømmer er byg t oppom industrifeltet. Arbeida vart ferdigstilt sommaren Byggjerekneskapen sy ner eit forbruk på kr , - Total løyving til prosjektet har vore på kr , - Rådmannen tilrår at byggjerekneskapen vert godkjent. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyre Fakta: Utbygging og finansiering for industriområde Galdetoppen vart godkjent i kommunestyret , sak 75/14. Prosjektet vart tilført 1,0 mill.kr i samband med T1 i 2015 og rebudsjettert med kr i sak 71/15. Budsjett/ løyvingar: Rest planleggingsmidlar frå 2014: kr Budsjett 2015 kr Ekstraløyving T kr Oppattbudsjettering sak 71/15 kr Samla løyving kr Byggerekneskap Prosjektering/ planlegging kr Byggjeleing/ eige arbeid kr Nyanlegg veg kr Nyanlegg vatn kr Nyanlegg avløp kr Meirverdiavgift kr Sum inkl. mva k r Vurdering: Prosjektet vart ferdigstilt hausten Kvaliteten på veg - og VA - arbeid som er utført er god. Byggjerekneskapen i dag syner eit forbruk på kr

88 Auka kostnader skuldast : - Utviding av feltet. - Ufullstendig plangrunnlag. Spesielt gjeld dette for den delen der feltet vart utvida. - Langt større mengder ubrukbare massar som ikkje var teke høgde for. Desse måtte køyrast vekk og erstattast. - Manglande postar i konkurransegrunnlaget. - Svært h øg kostnad med omlegging av høgspentkabel i området og straumforsyning til feltet. - Ekstrakostnader med framføring av vatn - avløp og straum til dei øvste tomtane. Sjølv om det under gjennomføring av prosjektet, ved fleire høve, vart meldt om utfordringar og ekstra kostnader så er det rådmann si vurdering at oppfølginga skulle vore betre og meir rettidig. Kvaliteten på arbeidet som er utført er god, og sjølv om kostnaden vart dyrare enn budsjettert så har kommunen her fått tilgang til fleire næringstomtar med godt potensiale. Byg gerekneskapet syner eit meir forbruk på kr , -, utover det som er løyvd til prosjektet, og summen kan dekkast av næring sfond et. På næringsområdet er det no selt to tomt ar og det er i tillegg tildelt ein tomt til ein bedrift, men der er bygging ikkje starta opp. Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner framlagt byggjerekneskap. Dato: Jarle Skartun Jan Magne Svåi R ådmann r å d gjevar eigedom Særutskrift skal sendast: Revisor m/kopi til:

89 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 59 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap Arkivsak: 16 / 3733 Behandling: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner byggjerekneskapen for utbygging av Galdetoppen næringsområde til ein samla kostnad på kr , - 2. Meirforbruket på kr , - vert dekka ved bruk av næringsfondet Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

90 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 87/16 Tittel: Saksprotokoll - Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap Arkivsak: 16/3733 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner byggjerekneskapen for utbygging av Galdetoppen næringsområde til ein samla kostnad på kr ,- 2. Meirforbruket på kr ,- vert dekka ved bruk av næringsfondet Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

91 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: T12 Arkivsaksnr.: 16 / 3534 Ny 66 kv kra ftleidning Hafslo Veitastrond. Endringssøknad konsesjon Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommune styret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde gru nneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt.

92 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; Høyring av søknadar om endring av anleggskonsesjon og om oreigning Endringssøknad Uprenta vedlegg : Samandrag: N VE har sendt på høyring endringssøknad om konsesjon for den planlagde 66 kv kraftlinja mellom Heggmyrane og Veitastrond. Endringa gjeld kabling forbi Heggmyrane, nytt koplingsanlegg på Heggmyrane, endra ytingar og utformingar på transformatorstasjonane i Ugulsvik og Neset og utviding av koplingsanlegg frå eitt til tre brytarfelt i Ugulsvik transfor matorstasjon. Grunngjevinga for dei omsøkte endringar synest naturleg. Rådmannen vil tilrå endringskonsesjon etter energilova som omsøkt og tilrår at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova for å kunna gjennomføra dei planlagde endringane, i fall det ikkje skulle bli oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: N VE har sendt på høyring endringssøknad mellom Heggmyrane og Veitastrond. om konsesjon for den planlagde 66 kv kraftlinja I høve til konsesjon innvilga etter energilova , er det søkt om følgjande endringar: Om lag 2 km 66 kv jordkabel frå T - avgreining ved Aspelhaugen til kabelendemast sør for alpintrasèen ved Sogn skisenter på Modvo Endra yting fr å 20 M VA til 25 M VA i Ugulsvik transformatorstasjon Endra yting frå 35 M VA til 25 M VA i Neset transformatorstasjon Utviding av 72,5 kv koplingsanlegg i Ugulsvik transformatorstasjon frå eitt til tre brytarfelt Endra utforming av Ugulsvik og Neset transform atorstasjonar frå opne til lukka løysingar Innføring av 72,5 kv koplingsanlegg på Heggmyrane med effektbrytar, vern og fjernstyring Energiverket vil prøva å oppnå minnelege avtalar med berørde grunneigarar. Men i fall ein ikkje skulle lukkast i det, er de t søkt om løyve til oreigning av naudsynt grunn og rettar for å byggja og driva dei elektriske anlegga, herunder rettar for naudsynt ferdsel og transport. Frist for fråsegner er sett til Jordkabel Luster Energiverk fekk konsesjon for luftlinjetrasè på heile strekninga. Gjennom klagehandsaming opna OED for at det kan nyttast jordkabel på strekninga forbi Heggmyrane dersom dei som har nytte av endringa, tek meirkostnaden. I dialog mellom energiverket, Sogn skisenter, grunneigarane og Lus ter kommune er det semje om ei løysing med kabling av strekninga frå Aspelhaugen og forbi alpintrasèen. Meirkostnaden skal berast av skisenteret. Den nye planen forutset også bygging av eit lukka koplingsanlegg i nærleiken av verkstadbygget til Sogn skisen ter. Ugulsvik og Neset transformatorstasjonar Dei omsøkte endringane i yting kjem som følgje av at berekna effekt frå småkraftverka langs Veitastrondsvatnet har auka, og at det er føreteke justeringar med omsyn til kva stasjon dei

93 ulike kraftverka skal m atast inn til. Med tanke på drift og vedlikehald er det også ein fordel med lik yting på dei to stasjonane. Utviding frå eitt til tre brytarfelt i Ugulsvik transformatorstasjon Utvidinga vert forklart med at det er eit resultat av underliggjande produksj on og ønskje om tilfredsstillande vernselektivitet og auka driftsmogelegheiter. Utvidinga vil medføra ein auke i arealbeslag på m2, men ingen nye grunneigarar vil bli berørde. Endring frå opne til lukka løysingar for Ugulsvik og Neset transformator stasjonar Utfordringar med klimatiske og geografiske tilhøve, mellom anna snømengder og skredfare, er årsak til endringa. Endringa fører til at den samla kostnaden for begge stasjonane vil auka med om lag kr , men dette er langt mindre enn dei om lag 3,0 mill. kroner N VE stipulerte meirkostnaden til. Arealbeslaget vil også bli noko mindre ved omlegginga og ein unngår usikre faktorar med omsyn til opparbeiding av grunn og prøvegraving i samband med det. Energiverket meiner fordelene med endringa forsva rer meirkostnaden. Koplingsanlegg Heggmyrane Opprinneleg var det lagt opp til brytarfelt i mast i avgreininga ved Aspelhaugen, men ved detaljprosjekteringa er ein komen fram til at dette ikkje er god nok løysing med tanke på vedlikehald og optimal vernese lektivitet. Det vert difor søkt om å etablera ein innandørs koplingsstasjon med effektbrytar, vern og fjernstyring. På grunn av skitrekk, skiløype og planlagd rulleskibane vil det vera uaktuelt med utandørs koplingsanlegg her. Vurdering: Planane som ligg til grunn for søknaden er utarbeidde av Nordconsult AS i samråd med Luster Energiverk AS. Det ligg ikkje til Luster kommune å overprøva dei faglege vurderingane, men forklaringane som er oppgjevne som grunn for endringssøknaden, verkar rim elege. Rådmannen vil ut frå det tilrå at endringskonsesjon etter energilova vert innvilga som omsøkt. Rådmannen forutset at tiltakshavar strekkjer seg langt for å oppnå minnelege avtalar med berørde grunneigarar, herunder i detaljprosjekteringa av bygning ar og linjer prøver å minimera ulempene for andre interesser, mellom anna landbruket for det som gjeld stolpefeste o.l. I fall det ikkje let seg gjera å koma fram til minnelege løysingar, må det vera høve til oreigning. Dato Jarle Skartun Steinulf Skjerdal rådmann Landbrukssjef Særutskrift skal sendast: N VE, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 Oslo m/kopi til: Luster Energive rk AS, Gaupnegrandane, 6868 Gaupne

94 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: T12 Arkivsaksnr.: 16 / 3534 Ny 66 kv kra ftleidning Hafslo Veitastrond. Endringssøknad konsesjon Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommune styret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde gru nneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt.

95 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; Høyring av søknadar om endring av anleggskonsesjon og om oreigning Endringssøknad Uprenta vedlegg : Samandrag: N VE har sendt på høyring endringssøknad om konsesjon for den planlagde 66 kv kraftlinja mellom Heggmyrane og Veitastrond. Endringa gjeld kabling forbi Heggmyrane, nytt koplingsanlegg på Heggmyrane, endra ytingar og utformingar på transformatorstasjonane i Ugulsvik og Neset og utviding av koplingsanlegg frå eitt til tre brytarfelt i Ugulsvik transfor matorstasjon. Grunngjevinga for dei omsøkte endringar synest naturleg. Rådmannen vil tilrå endringskonsesjon etter energilova som omsøkt og tilrår at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova for å kunna gjennomføra dei planlagde endringane, i fall det ikkje skulle bli oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: N VE har sendt på høyring endringssøknad mellom Heggmyrane og Veitastrond. om konsesjon for den planlagde 66 kv kraftlinja I høve til konsesjon innvilga etter energilova , er det søkt om følgjande endringar: Om lag 2 km 66 kv jordkabel frå T - avgreining ved Aspelhaugen til kabelendemast sør for alpintrasèen ved Sogn skisenter på Modvo Endra yting fr å 20 M VA til 25 M VA i Ugulsvik transformatorstasjon Endra yting frå 35 M VA til 25 M VA i Neset transformatorstasjon Utviding av 72,5 kv koplingsanlegg i Ugulsvik transformatorstasjon frå eitt til tre brytarfelt Endra utforming av Ugulsvik og Neset transform atorstasjonar frå opne til lukka løysingar Innføring av 72,5 kv koplingsanlegg på Heggmyrane med effektbrytar, vern og fjernstyring Energiverket vil prøva å oppnå minnelege avtalar med berørde grunneigarar. Men i fall ein ikkje skulle lukkast i det, er de t søkt om løyve til oreigning av naudsynt grunn og rettar for å byggja og driva dei elektriske anlegga, herunder rettar for naudsynt ferdsel og transport. Frist for fråsegner er sett til Jordkabel Luster Energiverk fekk konsesjon for luftlinjetrasè på heile strekninga. Gjennom klagehandsaming opna OED for at det kan nyttast jordkabel på strekninga forbi Heggmyrane dersom dei som har nytte av endringa, tek meirkostnaden. I dialog mellom energiverket, Sogn skisenter, grunneigarane og Lus ter kommune er det semje om ei løysing med kabling av strekninga frå Aspelhaugen og forbi alpintrasèen. Meirkostnaden skal berast av skisenteret. Den nye planen forutset også bygging av eit lukka koplingsanlegg i nærleiken av verkstadbygget til Sogn skisen ter. Ugulsvik og Neset transformatorstasjonar Dei omsøkte endringane i yting kjem som følgje av at berekna effekt frå småkraftverka langs Veitastrondsvatnet har auka, og at det er føreteke justeringar med omsyn til kva stasjon dei

96 ulike kraftverka skal m atast inn til. Med tanke på drift og vedlikehald er det også ein fordel med lik yting på dei to stasjonane. Utviding frå eitt til tre brytarfelt i Ugulsvik transformatorstasjon Utvidinga vert forklart med at det er eit resultat av underliggjande produksj on og ønskje om tilfredsstillande vernselektivitet og auka driftsmogelegheiter. Utvidinga vil medføra ein auke i arealbeslag på m2, men ingen nye grunneigarar vil bli berørde. Endring frå opne til lukka løysingar for Ugulsvik og Neset transformator stasjonar Utfordringar med klimatiske og geografiske tilhøve, mellom anna snømengder og skredfare, er årsak til endringa. Endringa fører til at den samla kostnaden for begge stasjonane vil auka med om lag kr , men dette er langt mindre enn dei om lag 3,0 mill. kroner N VE stipulerte meirkostnaden til. Arealbeslaget vil også bli noko mindre ved omlegginga og ein unngår usikre faktorar med omsyn til opparbeiding av grunn og prøvegraving i samband med det. Energiverket meiner fordelene med endringa forsva rer meirkostnaden. Koplingsanlegg Heggmyrane Opprinneleg var det lagt opp til brytarfelt i mast i avgreininga ved Aspelhaugen, men ved detaljprosjekteringa er ein komen fram til at dette ikkje er god nok løysing med tanke på vedlikehald og optimal vernese lektivitet. Det vert difor søkt om å etablera ein innandørs koplingsstasjon med effektbrytar, vern og fjernstyring. På grunn av skitrekk, skiløype og planlagd rulleskibane vil det vera uaktuelt med utandørs koplingsanlegg her. Vurdering: Planane som ligg til grunn for søknaden er utarbeidde av Nordconsult AS i samråd med Luster Energiverk AS. Det ligg ikkje til Luster kommune å overprøva dei faglege vurderingane, men forklaringane som er oppgjevne som grunn for endringssøknaden, verkar rim elege. Rådmannen vil ut frå det tilrå at endringskonsesjon etter energilova vert innvilga som omsøkt. Rådmannen forutset at tiltakshavar strekkjer seg langt for å oppnå minnelege avtalar med berørde grunneigarar, herunder i detaljprosjekteringa av bygning ar og linjer prøver å minimera ulempene for andre interesser, mellom anna landbruket for det som gjeld stolpefeste o.l. I fall det ikkje let seg gjera å koma fram til minnelege løysingar, må det vera høve til oreigning. Dato Jarle Skartun Steinulf Skjerdal rådmann Landbrukssjef Særutskrift skal sendast: N VE, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 Oslo m/kopi til: Luster Energive rk AS, Gaupnegrandane, 6868 Gaupne

97 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 60 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; Arkivsak: 16 / 3534 Behandling: Ivar Kvalen og Jon Ove Lomheim g jekk frå som ugilde på grunn av grunneigarinteresser. Knut Hauge vart vald som setjeordførar og leia møtet under handsaming av saka. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommune styret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

98 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 85/16 Tittel: Saksprotokoll - Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; Arkivsak: 16/3534 Behandling: Ivar Kvalen gjekk frå som ugild, på grunn av grunneigarinteresser. Marit Aakre Tennø leia møtet under handsaming av saka. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommunestyret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

99 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16 / 3856 Referat - og drøftingssaker Rådmannen si tilråding: Framlagt: KS nyhendebrev nr. 13 og 14. Notat dat med vedlegg frå rådmannen Oppmoding om busetjing av flyktningar Kontrollutval s sak 13/ Revisjonsbrev 01/16. Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fj ordane, Hordaland og Rogaland høyringsbrev. Uttalefrist 23. november. Sogn Regionråd sin uttale til fylkesmannen sin framtidige struktur. Sogn Regionråd sin uttale til Politireforma 2016 Informasjon: Formannskapet har vedteke å støtte arbeidet for Rv 52 Hemsedalsfjellet med kr , -. Orientering i møtet: Budsjettarbeidet balanseutfordringar. Orientering ved rådmannen.

100 Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

101 Emne: Nyhetsbrev fra KS - Statsbudsjettet 2017 Fra: Sindre Westerlund Mork Sendt: 7. oktober :08 Til: Sindre Westerlund Mork Emne: Nyhetsbrev fra KS - Statsbudsjettet 2017 Ber om at dette videreformidles til alle folkevalgte, samt politisk og administrativ ledelse inkludert kommune- og fylkesråd. STATSBUDSJETTET 2017 Omlegging vil ramme barna HOVEDPRESSEMELDING Om enslige mindreårige asylsøkere: - Å ikke dekke de faktiske utgiftene for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, vil ramme de svakeste blant disse hardest, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen. Om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: - Vi er glad for at regjeringen har kommet oss noe i møte her. Det er viktig at det også gis tilskudd til rehabilitering av eksisterende plasser, og nå blir det i alle fall slik i fire år til. Vi erkjenner selvsagt at det må bygges nye omsorgsplasser, men det er viktig å både sørge for nye plasser og at eksisterende plasser har fullgod standard, sier Gunn Marit Helgesen. Les pressemeldingen Fortsetter å kutte for de svakeste PRESSEMELDING - Staten sparer 330 millioner på de aller svakeste ved å dytte utgifter over på kommunene. Det burde være unødvendig, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen, om finansiering av ressurskrevende tjenester. Les pressemeldingen Veldig glad for folkehelseprogram Nyhetsbrev fra KS Nr 13/ oktober 2016 Abonner eller stryk deg fra listen: Kommunikasjon og strategi Tlf: Facebook Twitter Oversikt over alle nyhetsbrev: KS er kommunesektorens organisasjon og representerer alle norske kommuner og fylkeskommuner samt organiserer mer enn 500 bedrifter. 1

102 - Det tiårige programmet for folkehelsearbeid i kommunene er et godt svar på det KS har etterlyst, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. Regjeringen har foreslått 56 mill kroner til et program for langsiktig folkehelsearbeid i kommunene. Les saken KS skal sikre kommunesektoren best mulige rammebetingelser. Fylkeskommunens regionale utviklingskraft svekkes drastisk Regjeringen foreslår nok en gang å redusere midlene til regional utvikling gjennom fylkeskommunene. Sammenlignet med midlene som ble foreslått bevilget over post 60 i 2016, er midlene til regional utvikling nå redusert med hele 342 millioner kroner. Les saken Merskattevekst gir 3,8 mrd i 2016 I Nasjonalbudsjettet for 2017 oppjusterer Regjeringen skatteanslaget for kommunesektoren med 3,8 mrd kroner. Dette kommer på toppen av oppjusteringen på 0,7 mrd kroner i Revidert nasjonalbudsjett for Les saken Omleggingen av inntektssystemet Det ble vedtatt endringer i inntektssystemet for kommunene i vår. Nå kommer de konkrete forslagene i statsbudsjettet for Les saken Lite til digitalisering i kommunesektoren Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder få digitaliseringstiltak rettet mot kommunesektoren, to av lyspunktene er digitalt helsekort for gravide og ny byggesøknadsløsning. Les saken Anerkjenner kommunesektoren som skoleeier KS er glad for at regjeringen i sitt budsjettforslag går inn for økt handlingsrom for kommunene. Dette gir kommunene handlingsrom til å bygge kapasitet som treffer behovene der de oppstår. Les saken Nedprioriterer flom- og skredsikring Det er utarbeidet en rekke rapporter og verktøy om lokaldemokrati i forbindelse med kommunereformen. KS har samlet mange av disse i denne artikkelen. Les saken 2

103 Nyhetsvarsling fra ks.no Ønsker du å abonnere på nyheter fra ks.no og få varsel på e-post hver gang det publiseres noe nytt innen valgte kategorier? Da kan du få alle saker i valgt kategori med en gang og slippe å vente på dette nyhetsbrevet (som ikke tar med seg alt). Registrer deg Abonner på nyhetsbrevet Du kan melde deg på eller av nyhetsbrevet ved å sende e-post til Dette er et nyhetsbrev fra KS. Send denne e-posten til en venn Meld av fra nyhetsbrevet 3

104 Emne: Nyhetsbrev fra KS Fra: Sindre Westerlund Mork Sendt: 18. oktober :45 Til: Sindre Westerlund Mork Emne: Nyhetsbrev fra KS Ber om at dette videreformidles til alle folkevalgte, samt politisk og administrativ ledelse inkludert kommune- og fylkesråd. Prosjektverksted Horisont 2020 Lysten på ideer og inspirasjon til prosjektsøknader til verdens største forskningsprogram Horisont 2020? Nettverket FINN-EU hjelper deg og arrangerer prosjektverksted 26. oktober i Molde. Påmeldingsfrist er nå. Les om prosjektverkstedet Kommunereform og eiendomsskatt KS Eiendomsskatteforum (KSE) har utarbeidet en veileder om eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Les om veilederen Statsbudsjettet: Konsekvenser for 2017 KS har utarbeidet er notat som oppsummerer konsekvensene, av forslaget til statsbudsjett for 2017, for kommuner og fylkeskommuner. Les notatet Nyhetsbrev fra KS Nr 14/ oktober 2016 Abonner eller stryk deg fra listen: Kommunikasjon og strategi Tlf: Facebook Twitter Støtte til digital deltakelse Kommuner kan søke om engangsstøtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på opptil kroner til tiltak som kan bidra til å øke innbyggernes digitale deltakelse og kompetanse. Frist er 21. oktober. Les om saken Oversikt over alle nyhetsbrev: KS er kommunesektorens organisasjon og representerer alle norske kommuner og fylkeskommuner samt organiserer 1

105 Økt gjeld krever god økonomisk styring Den økonomiske fremtiden sett ut fra kommunesektorens perspektiv er tema for "Kommunene og norsk økonomi 2/2016". De siste tallene ble presentert på et frokostseminar 5. oktober. Les saken mer enn 500 bedrifter. KS skal sikre kommunesektoren best mulige rammebetingelser. Kommunesektorens arbeidsgivermonitor Hvilke yrkesgrupper er vanskeligst å rekruttere? Hvilke arbeidsgivertemaer er det som oppleves mest utfordrende? Hvordan oppleves samarbeidet med de tillitsvalgte? Les om monitoren Høyesterettsdom innen omsorg Nytt rundskriv om konsekvensene av Høyesteretts «avlaster 2 dommen» - for kommunenes bruk av avlaster, støttekontakter m.v. Les om dommen Nasjonal konferanse om vei Mer vei for pengene er mulig, men det krever godt arbeid og samarbeid mellom Statens Vegvesen, fylkeskommunene og kommunene. Det var konklusjonen fra deltakerne på konferansen Hordaland fylkeskommune og KS avholdt. Les om konferansen Nyhetsvarsling fra ks.no Ønsker du å abonnere på nyheter fra ks.no og få varsel på e-post hver gang det publiseres noe nytt innen valgte kategorier? Da kan du få alle saker i valgt kategori med en gang og slippe å vente på dette nyhetsbrevet (som ikke tar med seg alt). Registrer deg Abonner på nyhetsbrevet Du kan melde deg på eller av nyhetsbrevet ved å sende e-post til Dette er et nyhetsbrev fra KS. 2

106 Luster kommune Notat Til: Formannskapet Frå: Rådmannen Arkivsak Arkivkode Dato 16/3731 F Oppmoding om busetjing av lyktningar i 2017 Kommunestyret sitt siste vedtak om busetjing av lyktningar vart gjort den (sak 5/16). Følgjande vart da vedteke: 1. Kommunestyret vedtek å busetje vaksne lyktningar i tråd med oppmoding av frå Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi). 2. kommunestyret stiller seg positiv til å busetje einsleg mindreårige i tråd med oppmodinga frå IMDi, men endeleg vedtak vert fatta når nødvendige avklaringar er gjort. Formannskapet får mynde til å fatte endeleg vedtak om busetjing av einslege mindreårige. I oppmodinga frå IMDi av låg at Luster skulle busetje 20 lyktningar i 2016, og 6 av desse skulle vere einslege mindreårige, samt 23 lyktningar i 2017 og 10 av desse skulle vere einslege mindreårige. På grunn av leire uavklarte tilhøve (jf. punkt 2 i vedtaket over) har Luster så langt ikkje busett einslege mindreårige i 2016, men det var planlagd for eventuelt mottak mot slutten av året. I skriv av frå IMDi vert det informert om at færre einslege mindreårige må busetjast i kommunane. Som ei oppfølging av desse endre behova for busetjing av einslege mindreårige fekk Luster kommune nytt skriv frå IMDi datert Det vert her vist til at Luster kommune har vedteke å busetje minst 15 lyktningar kvart år i perioden Dette vedtaket vart gjort av kommunetyret Konklusjonen er at på grunn av endra behov vert Luster ikkje lenger oppmoda om å busetje einslege mindreårige, og kommunestyret sitt vedtak om busetjing av minst 15 lyktningar kvart år i perioden vert no lagt til grunn for framtidig busetjing. Samstundes er siste skriv frå IMDi ei stadfesting for Rådmannen vil understreke at endringane skjer raskt innan dette område og det kan synast noko usikkert kva som vert dei endelege tala for åra etter Jarle Skartun Rådmann

107 Luster kommune Ber om at brevet vert distribuert Ordførar Rådmann til: Deres ref: Vår ref: : Dato: B u setting av flyktning a r 2017 stadfesting av vedtak Norske kommunar har dei siste åra gjort ein formidabel innsats med busetting og kvalifisering av flyktningar, og oppgåvene er framleis store i I 2017 vil det v e re behov for å busette flyktningar i norske kommunar, kor av er einslege mindreårige under 18 år. Om lag 40% av dei einslege mindreårige er under 15 år. Busettingsbehovet er lågare enn tidl e gare plantal frå IMDi. Færre asylsøkjarar til Noreg og færre som vert innvilga opphald er hovudårsakene til at behovet har gått ned. Så langt har kommunane vedteke å busette i underkant av flyktningar neste år. Luster kommune har vedt eke å b u sette minst 15 flyktningar kvart år i perioden IMDi takka r for vedtaket og stadfester at vi held ved lag oppmod ing a om å busette 15 flyktningar i 2017 sjølv om det nasjonale bu settingsbehovet er ned justert. IMDi understreker at busetting er første skritt i integreringspr osessen i kommunen, og at eit godt kvalifiseringsarbeid styrker den einskilde sine moglegheiter for å bli integrert gjennom arbeid og utdanning. For meir informasjon om planlegging og busetting, sjå http: // - og - bosetting/ Her finn du bl.a. informasjon om tilskot og økonomi, bustader til flyktningar, samt statistikk over busetting. Ta kontakt med IMDi Vest dersom de har sp ørsmål. Vi deltek gjerne på møter med kommunen, også i samarbeid med andre statlige aktørar på feltet. Med helsing for lntegrerings - og mangfaldsdirektoratet Ohene Aboagye Regiondirektør Brita Bolstad seniorrådgjevar Dokumentet er godkjent elektronisk og treng difor ikkje signatur. IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon : I Telefaks : E - post: I Org anisasjonsnummer : I

108 Til kommunene Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann/ Byrådsleder Deres ref: Vår ref: : D ato: Færre enslige mindreårige flyktninger må bosettes i kommunene Kommunene har i 2016 sagt ja til å bosette flere enslige mindreårige enn det som har vist seg å bli det reelle behovet. Flere kommuner har lagt planer om å starte å bosette enslige mindreårige mot slutten av 2016 og i løpet av Oppdaterte prognoser innebærer at kommunene må bosette færre enslige mindreårige flyktninger i 2016 og 2017 enn som tidligere antatt. Det endrede behovet får følgende konsekvenser: Kommuner som har vedtak om å bosette enslige mindreårige, men som ennå ikke har kommet i gang med etablering av noe apparat, får nå melding om at det ikke er behov for å bosette enslige mindreårige i kommunen. Kommuner som på eget initiativ har omgjort ved tak om å bosette enslige mindreårige, bes om å melde fra til IMDi om dette. Kommuner som har meldt fra at de er klare til å bosette enslige mindreårige flyktninger, og det er avklart at det er behov for plassene i år, vil så langt det er mulig få informa sjon fra IMDi om hvilken måned de sannsynligvis vil få tildelt enslige mindreårige. Nedgangen i behovet for å bosette enslige mindreårige flyktninger skyldes flere forhold: Det har tatt tid å behandle søknadene til alle som kom i Det kommer nå vese ntlig færre enslige mindreårige asylsøkere t il Norge enn før. Det gis i større grad midlertidig - og begrenset oppholdstillatelse til enslige mindreårige asylsøkere over 16 år. Disse skal ikke bosettes, men får midlertidig opphold på grunn av mangel på fors varlig omsorg, fram til de fyller 18 år. Bosettingsbehovet endrer seg i takt med endringene i UDIs prognoser for ankomst og innvilgelse av oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere. Kommunene ble i mars 2016 informert om at behovet i år var redusert til 2 400, og i juli 2016 ble info rmasjonen oppdatert til at ville være bosettingsklare innen utgangen av oktober. Den siste prognosen fra medio september viser at det vil være behov for å bosette om lag enslige mindreårige i Dette er anslaget på antallet som vil være bos ettingsklare innen utgangen av oktober, og som det er ønskelig å bosette innen utgangen av Det tas forbehold om at tallet kan bli justert, og kommunene vil i så fall bli holdt løpende orientert. I august oppga kommunene at de hadde reell kapasitet ti l å bosette enslige mindreårige innen årets utgang. IMDis regionkontor har hatt tett dialog med de kommunene som har sagt ja til å bosette flere enn det er behov for i 2016, om enten å omgjøre plasser for enslige mindreårige til ordinære plasser for flyktninger i 2016 eller 2017 som er mest aktuelt, eller å overføre plasser for enslige mindreårige fra 2016 til 2017 når det er aktuelt. IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon : I Telefaks : E - post: I Org anisasjonsnummer : I

109 Det er på det rene at behovet for å bosette enslige mindreårige i 2017 vil bli vesentlig lavere enn forrige anslag på Bosettingsbehovet for 2017 blir oppdatert i anmodningsbrevet som kommunene mottar i midten av oktober. IMDi er takknemlig for den store bosettingsvilje n kommunene har vist til å ta im ot enslige mindreårige i 2016, og h ar forståelse for at det kan være utfordrende for kommuner å justere ned antallet som skal bosettes. IMDi ønsker å ha tette dialog med kommunene om dette, og kommuner som ønsker nærmere informasjon bes om å ta kontakt med IMDis regionkontor. Med hilsen Libe Rieber - Mohn d irektør Bente Blytt regiondirektør Side 2 av 2

110 Kontrollutvalet i Luster kommune Kommunestyret i Luster k ommune Gaupne 3. oktober Kontrollutvalet si oversending til kommunestyret Kontrollutvalet sender med dette over vedtak sak 1 vedrørende revisjons brev 01 / 2016 til orientering i kommunestyret. - Kontrollutval sak 13 /2016: Sak 1 Revisjonsbrev 01/2016 Gaupne, 3. oktober Ander Bolstad (sign.) L eiar i kontrollutvalet Vedlegg: - Vedtak sak 13/16 sak 1 - Møtebok sak 13 /2016

111 KON - 13 / 1 6 VEDTAK: Sak 1 - Revisjonsbrev 01/ 2016 (vedlegg nr. 2) Kontrollutvalet har handsama revisjonsbrev 01/2016 i møtet. Det er kontrollutvalets oppgåve å sjå til at revisjonsmerknader vert følgt opp, og kontrollutvalet vil gjere kommunestyret merksame på desse forholda. Feil og manglar som revisjonen påpeiker er ikkje vesentlege, men av ein storleik som tilseier at det er viktig at kommunens leiing vert gjort kjent med dei. 1. Kommunen må etablere tilfredstillande rutine som dokumenterer at kommunestyrevedtak om årsbudsjett og seinare budsjettendringar er avstemt mot budsjettet i rekneskapsskjema. 2. Økonomireglement bør reviderast slik at det kjem i samsvar med gjeldande lovar og forskrifter. 3. Balansekonto for kantinekostnader er ikkje avstemt og avslutta kvart år, som resulterer i ei årleg auka fordring. 4. Med omsyn til bufferfond må k ommunen innrette budsjett og rekneskapsføring av avkastning av langsiktig plasseringar slik at de t ikkje påverkar resultatet (meir- /mindreforbruk). 5. Kommunen må revidere korleis dei utarbeider dokumentasjon og presentasjon av sjølvkostrekneskapa for å ivareta krav frå kommunaldepartementet (Veileder H - 3/14) 6. Kommunen må oppdatere anskaffelseskosten på anleggsmidlar slik at note 8 i rekneskapen kan framstillast i samsvar med KRS 6 nr punkt Tilskot til flykningar frå IMDI kan ikkje avsettastil bundne fond slik som kommunen har praktisert i perioden , men kan avsettastil disposisj onsfond, j amfør note 14 i årsrekneskapen Konsekvensen av dette er at mindreforbruket i perioden ha r vor t e rapportert 5,1 million kr (1,4 mill. kr. i 2015) for lågt med tilsvarande mindre avsetning til disposisjonsfond. Dette har administrasjonen varsla at ein vil retta opp i 2016, jamfør note 14 i årsrekneskapen Kontrollutvalet ber administrasjonen om å rydde opp disse forholda ved å revidere reglement, å etablere tilfredsstillande rutinar, og følgje opp merknadene frå rev isor slik at kommunen fører rekneskap i samsvar med gjeldande lover og reglar. Vedtaket vert oversendtil kommunestyretil orientering, som eiga sak. Kontrollutvalet vil følgje opp saka og ber administrasjonen og revisor om å orientere om framdrift i møte Samrøystes.

112

113

114

115

116 Side 1 av 2 Fylkesrådmannen Høyringsbrev Sakshandsamar: Ole I. Gjerald E-post: Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 16/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland på offentleg høyring Vi legg «Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland» ut på ei brei, offentleg høyring i perioden 26. oktober til 23. november, jf. vedlegg 1. Bakteppet for arbeidet vårt med regionreforma, er at fleirtalet på Stortinget vil ha tre forvaltningsnivå i Noreg: kommune, region og stat. Fleirtalet meiner samstundes at tal fylkeskommunar skal reduserast frå dagens 19 til om lag 10 regionar. Sogn og Fjordane er det nest minste fylket i folketal, medan vi har det 8. største arealet av fylka. Fylkeskommunane fekk, i brev frå regjeringa 2. juli 2015, i oppdrag å gjennomføre «nabopraten» for å greie ut tenlege regionløysingar. For oss var samarbeidet med Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland - gjennom Vestlandsrådet - eit naturleg utgangspunkt for slike samtalar. Møre og Romsdal gav våren 2016 tilbakemelding om at dei ikkje ønskte å ta del i samtalar som eventuelt kunne gje grunnlag for ei slik regionløysing. Fylkeskommunane har frist til å kome med innspel til regionreforma i desember Reforma vil bli handsama i Stortinget i løpet av våren Fylkestinget sitt vedtak Bakgrunnen for høyringa er at fylkestinget 18. oktober 2016 gjorde slikt vedtak: 1. Fylkestinget legg intensjonsplanen for samanslåing av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ut på ei brei, offentleg høyring, der alle får høve til å sende høyringssvar, i perioden Sogn og Fjordane fylkeskommune legg til grunn at fylkestinga i Rogaland og Hordaland også legg intensjonsplanen ut på høyring i sine fylke. Dersom ikkje alle tre fylkestinga gjer vedtak om høyring, får fylkesutvalet fullmakt til å vurdere om Sogn og Fjordane fylkeskommune skal starte ein dialog med fylkeskommunar som ønskjer å vurdere moglege nye regionløysingar. 3. Fylkestinget legg til grunn at nynorsk vert administrasjonsspråk som ei naturleg følgje av omtalen av nynorsk som viktig identitetsbyggjar. 4. Fylkestinget tek sikte på å gjere vedtak i høve vidare arbeid med regionreforma i desember Ein vil då ta stilling til om det er aktuelt å sende ein felles søknad til Stortinget om samanslåing av Sogn og Fjordane med andre fylkeskommunar. I høve fylkestinget sin føresetnad i punkt 2, har no fylkestinga i Hordaland (5. oktober) og Rogaland (25. oktober) vedteke å leggje intensjonsplanen ut på offentleg høyring. Målet med høyringa Målet med høyringa er å få inn grunngjevne synspunkt, tydelege argument og konstruktive innspel til arbeidet med regionreforma. Vi ønskjer tilbakemelding frå kommunane, fylkesdekkande organisasjonar og andre. Intensjonsplanen bør belysast frå fleire sider og på ein grundig måte. Besøksadresse: Postadresse: E-post: Fylkeshuset Askedalen 2 Heimeside: 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

117 Side 2 av 2 Reforma får særleg konsekvensar for samhandlinga mellom kommunane, regionnivået og staten. Ved handsaminga av stortingsmelding 22 ( ) «Nye folkevalde regionar rolle, struktur og oppgåver» 8. juni 2016 framheva Stortinget at kommunane bør engasjere seg i reformarbeidet. Kva ønskjer vi synspunkt på? Fylkeskommunen sitt utgangspunkt er at eit fleirtal på Stortinget, ved handsaminga av stortingsmelding 22, la til grunn at tal fylke skal reduserast frå 19 til om lag 10 regionar. Sogn og Fjordane fylkeskommune legg til grunn at fylket vårt ikkje skal delast, men eventuelt gå samla inn i ein ny og større region. Fylkeskommunen ber høyringsinstansane særleg om tilbakemelding på følgjande tema: Synspunkt på om Sogn og Fjordane bør vere med og søkje Stortinget om samanslåing av dei tre vestlandsfylka, slik den framforhandla intensjonsplanen legg opp til (jf. vedlegg 1). Synspunkt på ytterlegare krav og ønske som vi kan ta med oss i arbeidet med å utvikle ein eventuell vestlandsregion. Dette kan også vere supplement til «kravlista» som ligg i punkt 10 i nemnde intensjonsplan. Offentleg høyring Forvaltninga skal opplyse saker så godt som mogleg før endelege vedtak vert gjort. Fylkestinget legg intensjonsplanen ut på høyring for at innbyggjarar, organisasjonar, næringsliv og offentleg forvaltning skal få seie si meining i eit viktig spørsmål for samfunnsutvikling og tenestetilbod. Alle som ønskjer det kan uttale seg. Alle må halde fristen som er sett til 23.november Ein kan ikkje rekne med at for seint innkomne høyringsuttaler vil bli handsama. Høyringsfråsegner merka «Regionreforma på Vestlandet» kan sendast Fråsegnene er offentlege etter offentleglova og vert publiserte på nettsidene til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Alle uttaler vil også inngå i fylkestinget sitt drøftingsgrunnlag ved endeleg handsaming av ein eventuell søknad til Stortinget om å etablere ein vestlandsregion. Med helsing Tore Eriksen Fylkesrådmann Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Vedlegg: 1. Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland ( ) 2. Regionreforma på Vestlandet utgreiing for etablering av Vestlandsregionen ( ) 3. Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylkesrådmannen si saksutgreiing til fylkestinget ( ) Høyringsinstansar: 1. Kommunane i Sogn og Fjordane 2. Regionale statsetatar 3. Fylkesdekkande organisasjonar 4. Alle andre som ønskjer å gje uttale

118 Side 1 av 9 Sogn og Fjordane fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune I N TEN SJON SPLAN FOR SAM AN SLÅI N G AV S OGN OG FJORDAN E, H ORDALAN D OG R OGALAN D INNHALD 1. Innleiing 2 2. Mål for samanslåing 2 3. Eit nytt regional t folkeval t nivå på Vestlandet Regionen sitt namn og merke 3.2 Representantar i regiontinget 3.3 Re gionen si valordning 3.4 Politisk styreform 3.5 Regionen sitt administrasjonssenter og politisk leiing 3.6 Regiontinget sine samlingar og utvala sine møte 4. L eiing, organisering, arbeidsdeling 5 5. F ramtidig tenesteyting i Vestlandsregionen 6 6. T ilsette 6 7. Økonomi 7 8. Samanset t ing av fellesnemnd for overgangsperioden mot Val av nytt regionting Premisser for Vestlandsregionen

119 Side 2 av 9 1. INNLEIING Fylkeskommunane i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland vil slå saman dei tre fylka frå D agens tre fylkeskommunar vert då erstatt a av e i n ny region som dekk e r store deler av Vestlandet; Vestlandsregionen. I ntensjonsplanen dannar grunnlaget for vedtak om samanslåing. Ve dtak a vert gjort i dei respektive fylkestinga etter at det er gjennomført ei offentleg høyring av planen hausten Dei tre fylkestinga søkjer så Stortinget om å bli sl egne sam a n i ein ny folkevald region. Fylkestinga i Sog n og Fjordane, Hordaland og Rogaland set som vilkår for å etablere ein Vestlandsregion med til saman 1,1 mill. innbyggarar, at vi får overført ansvaret for fleire store samfunnsoppgåver, samt at vi får behalde dei viktigaste oppgåvene vi har i dag. 2. MÅL FOR SAMANS LÅING Overordna mål Vestlandsregionen skal vere ein sterk, attraktiv og kompetent samfunnsutviklar og tenesteytar under regional folkevald styring. Hovudmål 1 Sterkare demokrati gjennom ein ny folkevald region Vestlandsregionen skal ha større demokratisk påverknad regionalt og nasjonalt, og skal sikre fleire statlege ressursar, etableringar og prioriteringar på Vestlandet enn det fylkeskommunane kunne fått til kvar for seg. Delmål V iktige samfunnsoppgåver blir overført e frå statleg til regional t folkeval t nivå, og desse vert sett i samanheng med fylkeskommunane sine noverande oppgåve r og ansvarsområde. P oliti ske og administrative nettverk skal vidareutviklast og styrkast. Hovudmål 2 Framtidsretta samfunnsutvikling på Vestlandet Vestlandsregionen skal sikre og utvikle gode og vekstkraftige lokalsamfunn og ster ke byområde. Delmål I samarbeid me d kommunar og andre samfunnsaktørar skal Vestlandsregionen sikre busett ingsmønster, attraktivitet og eit allsidig næringsliv i heile regionen. Vestlandsregionen leier ein regional partnarskap som utviklar berekraftige og miljøvenlege by område som sentra for næringsliv, kultur og høgare utdanning. Verkemiddelapparatet for næringsutvikling og innovasjon skal i stør re grad bygge opp under dei regional e partna rskap an e sine satsingsområde. Vestlandsregionen skal medverke til å etablere ein god og tydeleg balanse mellom dei store byområda. Hovudmål 3 Høg k valitet i teneste ne Vestlandsregionen skal vidareutvikle og sikre høg kvalitet i dei regionale tenestene til innbyggjarane, organisasjonane og næringslivet på Vestlandet.

120 Side 3 av 9 Delmål Vestlandsregionen skal tilby brukarnære og gode tenester innanfor ein effektiv og desentralisert tenestestruktur. Hovudmål 4 Strategisk infrastruktur bygging Vestlandsregionen skal sikre ein framtidsretta infrastruktur på Vestlandet, med mål om betra samband internt i regionen og gode kommunikasjonar mot resten av landet og ut i Europa. Delmål Ve stlandsregionen skal gjennom ei kontinuerleg satsing på i nfrastruktur og kommunikasjonar nytte s ynergiar mellom vekstkraftige sentra og omlandet betre. Auka samhandling og utvida bu - og arbeidsmarknadsregionar skapar sjølvgenererande vekst - og utvikling. R ealisering av opprusta og ferjefri E39 vil vere ein viktig faktor for å utvikle Vestlandet som nasjonal vekstregion. Vestlandet er samla om at det er vesentleg med gode sambindingsvegar aust - vest, og at dei hovudkorridorane som vert valde dekker regionen s amla best muleg. Gjennom strategisk infrastrukturplanlegging skal vi i større grad få tilgang til, og nytte, tilgjengelege ressursar og all tilg jengeleg kompetanse i regionen. Eit sentralt element i satsinga er ein st erkare digital infrastruktur, noko som styrkar regionen sin attraktivitet for busetnad og næringsetableringar. Hovudmål 5 Kultur og i dentitetsbygging Vestlandsregionen skal bidra til å bygge ein sterkare felles kultur og identitet på tvers av dagens fylkesgrenser, utan at dette går ut over innbyggarane sin identitet til lokalsamfunna dei bur i. Vestlands - identiteten har lange historiske tradisjonar. Frå demokratisk samling og utvikling i mellomalderen til å vere ein landsdel med stor grad av internasjonalt samarbeid og handel i vår tid. Nynorsk har vore, og er, ein viktig felles identitetsbyggar. Lokale skilnader i kultur vil, og skal framleis vere, viktig og eit felles mål å ta vare på. Delmål Vestlandsregionen skal ut viklast som merkevare og symbol. Eit breitt og mangfaldig kulturtilbod skal sette Vestlandsregionen på kartet som ein sterk og inkluderande kulturformidlar. Hovudmål 6 Berekraftig f orvaltning av samla ressursar Vestlandsregionen skal, innanfor strukturane som vert valde, sikre ei betre forvaltning av dei samla ressursane på Vestlandet enn dagens fylkeskommunar gjer kvar for seg, der kompetansen og ressursane i heile regionen vert nytta. Delmål Naturgjevne føresetnader og menneskelege ressursar på Vestlandet skal nyttast på ein heilskapleg og berekraftig måte. Faglege og administrative ressursar i Vestlandsregionen skal nyttast gjennom ei desentralisert organisering og effektiv samhandling.

121 Side 4 av 9 3. EIT NYTT REGIONALT FOLKEVALT NIVÅ PÅ VESTLANDET 3.1 Vestlandsregionen sitt namn og merke Fylkesting a går inn for at den nye regionen s itt nam n blir Vestland sregionen. Fellesnemnda får i oppgåve å føreslå eit nytt fylkes -/regionvåpen som kan vere eit samlande symbol for dei tre noverande vestlandsfylka. 3.2 R epresentanta r i regiontinget Fylkesting a i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane går inn for at regiontinget får 71 representanta r. Fellesnemnda får i oppgåve å avklare talet nærare, og skal vidare sjå dette i samanheng med kap. 3.3 i intensj onsplanen (valordning). 3.3 Regionen si valordning Ein Vestlandsregion vert etablert som éin samla valkrins. Ordninga trer i kraft for region -/fylkestingsvalet hausten 2019 som godkjend overgangsordning, og fo r Stortingsvalet etter at Stortinget har gjort nødvendige grunnlovsendringar kn ytt til den norske valordninga. Ei slik ordning vil vere i tråd med, og ei vidareføring av, gjeldande norsk vallov, men grenseinndelinga må justerast gjennom grunnlovsendring. Dersom Storting et vedtek ein lovproposisjon i 2018 som opnar for ei valordning med utjamningsmandat, t.d. med tre representantar /mandat frå kvart av dagens fylke, vil Vestlandsregionen vurdere å nytte ei slik val ordning frå og med hausten P olitisk styringsform Fylkestinga i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane går inn for at formannskapsmodellen vert lagt til grunn som politisk styringsform for den nye regionen. 3.5 Regionen sitt administrasjonssenter og politisk leiing Bergen vert administrasjonssenter for Vestlandsregionen, med lokalisering av rådmannsfunksjon og politisk leiing. 3.6 Regiontinget s ine samlinga r og utvala sine møte Regiontinget skal ha årlege samlingar i Leikanger/Førde, Bergen og Stavanger. Samlingar utover dette vert lagt til administrasjonssenteret. Regionutvalet sine møte vil i hovudsak vere lagt til administrasjonssenteret. Møta i h ovud utval for næring, opplæring og kultur og idrett vil som hovudregel bli lagt til Stavanger. Møta i hovudutval for samferdsle vil som hovudregel bli lagt til Leikanger/Førde.

122 Side 5 av 9 4. LEIING, ORGANISERING OG ARBEIDSDELING Den politiske organiseringa inneber eit regionting, eit regionutval og følgjande fire hovudutval: S amferdsle N æring O pplæring K ultur og idrett. Fellesnemnda får i oppgåve å fremje forslag til den endelege politiske organiseringa innanfor desse rammene. I denne vurderinga skal også tannhelsetenesta og alle nye oppgåver til det regionale folkevalde nivået vurderast. Region utvalet og administrasjonssjefen vil ha ansvar for overordna strategisk samordning og styring av Vestlandsregionen. Dette omfattar ansvaret for mellom anna følgjande strategiske samordningsområde: Regionutvalet: Regional planlegging Ø konomisk planlegging Klima og miljø Folkehelse Administrasjonssjefen: Strategisk planlegging og utvikling Økonomisk styring HR IKT Bygg - og eigedom Kommunikasjon A ndre sekt orovergrip ande funksjonar som folkehelse, klima og miljø. Hovudutvalsstrukturen dannar utgangspunktet for administrativ organisering ( leiingsdeling ). Hovudutval Næring Opplæring Samferdsle Kultur og idrett Administrativ l eiing (geografisk plassering) Rogaland Rogaland Rogaland: Kollektivtransport Sogn og Fjordane : Veg Sogn og Fjordane : Kultur Rogaland: Idrett Ei slik administrativ organisering skal ivareta både strategiske og operative funksjonar. Oppgåver innanfor dei sentrale fagområda skal framleis kunne utførast i alle dei tre fylka.

123 Side 6 av 9 5. F RAMTIDIG TENESTEYTING Vestlandsregionen vidareutviklar tenestetilbodet gjennom ein brukarnær og desentralisert struktur. Vestlandsregionen skal yte best muleg tenester og service overfor innbyggarane på Vestlandet gjennom: o o o o Ein skulestruktur med eit breitt og likeverdig tilbod med fridom til å velje studieprogram Eit effektivt, miljøvenleg og framtidstidsretta kollektivtransportsystem Ein kvalitativt god s tandard på vegnett og ferjesamband Eit kulturtilbod med gode og tilgjengelege idrettsanlegg Samordning på tvers av sektorar s kal vere eit prioritert og tydeleg kjenneteikn ved Vestlandsregionen si framtidige tenesteyting. Befolkningsutviklinga legg premissar for regionen si disponering av økonomiske ressursar, og er med på å legge rammene for tenestetilbodet og regionalt utvikli ngsarbeid. Det vil vere viktig å finne ein god balanse i bruken av ressursaretta mot storbyane og distrikta. 6. T ILSETTE Vestlandsregionen skal utøve ei styrkt regionalpolitisk rolle som samfunnsutviklar og tenesteleverandør. Dette vil innebere ein større organisasjon og langt fleire tilsette enn det dei tre fylkeskommunane kvar for seg har erfaring med å handtere i dag. E i t viktig mål med sam anslåinga er å skape bet re føresetnader for e i n kompetent og effektiv administrasjon og tenesteproduksjon, m ed attraktive og utviklande arbeidsplassar. Ingen som er tilsette i dei tre fylkeskommuna ne på sam anslåingstidspunktet skal kunne s e i ast opp som følgje av sam anslåinga. Endring ar i stilling og arbeidsoppgå ver må likevel kunne reknast med. Medarbeidarar som eventuelt bli r overtalige som følg j e av «dublering» eller behov for ny organisering, vil få tilbod om annan høveleg stilling med utgangspunkt i kompetanse og arbeidserfaring etter på førehand haldne samtalar og drøftingar i samsvar med av taleverk. Vernet mot opps eiing av medarbeid arar som eventuelt blir overtal ige som følgje a v samanslåinga, skal vare i 5 fem år frå sam anslåingsdato. Ein skal i størst muleg grad nytte naturleg avgang som eit aktivt verkemiddel for å unngå oppseiing av tilsette i ein eventuell nedbemanningsprosess. Dersom lokalisering av a rbeidsplassar medfører endr a arbeidsst a d for n overande tilsette, skal det leggja st til rette for fleksible overgangsordninga r slik at den tilsette får ei moglegheit til å halde fram med å jobbe i den nye regionen. Perioden for slike overgangsordning a r skal ha 5 f e m års varighe it frå sam anslåingsdato. Generell e og spesielle overgan gsordninga r av denne typen vert fastsette etter nærare drøftinga r med de i som vert berørte og med tillitsval d e. Ingen tilsette skal få forringa sine løns - og arbeidsvilkår som følgje av samanslåinga. Det vert sett ned ei partssamansett arbeidsgruppe som skal utvikle ein felles lønspolitikk og få til ei harmonisering av dei tilsette sine løns - og arbeidsvilkår der dette er rimeleg. Partane skal forhandle fram felles retningsliner for handsaming av overtalige, der ein mellom anna tek omsyn til rimeleg reis etid ved tilbod om endra arbeidsstad. Samanslåinga skal ikkje svekke rolla til arbeidstakarorganisasjonane. Ein skal utøve samråding med representasjon frå dei eksisterande fylkeskommunane i den nye Vestlandsregionen. Dersom den nye regionen får fleire ad ministrative nivå, må ein sikre ressursar til tillitsvalde også på desse nivåa, slik at samråding mellom tilsette og arbeidsgjevar kan gå føre seg her. Ressursane til tillitsvalde på alle nivå skal oppretthaldast (minst) som i dag.

124 Side 7 av 9 7. ØKONOMI Disponibel formue m.m. frå dei tre fylkeskommunane skal frå disponerast av det nye regiontinget til beste for innbyggjarane, samfunn og næringsliv i h eile den nye Vestlandsregionen. Då Sogn og Fjordane fylkeskommune har relativt høge netto formuesverdiar og høge lokale inntekter i form av aksjeutbytte og konsesjonskraftvinst, blir fylket gitt høve til å byggje opp investerings - og disposisjonsfond fram mot regionetableringa i Heile b eløpet frå salet av Fjord1 AS skal kunne inngå i eit slikt fond. Fondsmidlane skal kunne nyttast til særskilde investerings - og utviklingsprosjekt i fylket. Det samla fondsbeløpet skal ikkje kunne overstige 1,5 mrd.kr. Fellesnemnda få r i oppgåve å utarbei de forslag til vedtekter for fondet. Regiontinget vil forvalte fondet, men kan ev. delegere denne oppgåva til eit eige fondsstyre. 8. SAMANSETTING AV FELLESNEMND FOR OVERGANGSPERIODEN I arbeidet med innføring av Ve stlandsregionen vert det oppnemnd ei fellesnemnd som går ut frå d ei tre n overande fylkesting a i samsvar med ordningane nedfelte i Inndelingslova. Nemnda skal v ere samansett av til saman 30 medleme r frå fylkestinget i S ogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, med følgjande fordelin g av representantar: Fellesnemnda skal til saman ha 30 medlemer fordelt på følgjande måte: o o o Sogn og Fjordane: 7 representantar Hordaland: 12 representantar Rogaland: 11 representantar Under fellesnemnda skal det settast ned eit arbeidsutval med 11 medlemer fordelt slik: o o o o Sogn og Fjordane: 3 representantar Hordaland: 4 representantar Rogaland: 4 representantar Leiar i arbeidsutvalet er ikkje fastsett. Arbeidsoppgåver og fullmakter for felles nemnda vert fastsett i reglement som må vedtakast i dei res pektive fylkestinga. 9. V AL AV NYTT REGIONTING Fylkesting a går inn for at representantar til det n ye regiontinget vert valde gjennom valet hausten 2019, og at kon stituering av det nye regiontinget vert gjort s einast

125 Side 8 av PREMISSER FOR VESTLANDSREGIONEN Fylkestinga i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane sluttar seg til intensjonsplanen, og stiller følgjande premisser for å etablere Vestlandsregionen: a) Viktige samfunnsoppgåver blir overført frå statleg til regionalt folkevalt nivå, og desse vert sett i samanheng med sentrale oppgåver og ansvarsområde som fylkeskommunane no har. b) Det er ein føresetnad at ansvaret for kollektivtransport og vidaregåande opplæring framleis skal liggje til regionen/fylkeskommunane. c) Regionen skal ha ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta. d) Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar føreset at fylka i sin heilskap inngår i den nye Vestlands regionen. e) Dei tre f ylkeskommunane legg til grunn at fylkesmannsembetet får ei organisering og ei regional inndeling som samsvarer med det nye folkevalde regionale nivået sin geografiske struktur. Det vert lagt til grunn at fylkesmannsembetet skal ha ei desentralisert forvaltning lokalisert i dagens fylke, med leiing frå Sogn og Fjordane.

126 Side 9 av 9 Førde, 15. september 2016 Jenny Følling Fylkesordførar Sogn og Fjordane Anne Gine Hestetun Fylkesordførar Hordaland Solveig Ege Tengesdal Fylkesordførar Rogaland (sign.) (sign.) (sign.) Intensjonsplanen er signert med atterhald om at denne vert godkjend i fylkestinga i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.

127 Regionreforma på Vestlandet utgreiing for etablering av Vestlandsregionen

128 Regionreforma på Vestlandet Framsidefoto: Jarle Refsnes, Håtangen, CC _ www. ickr.com 2

129 Regionreforma på Vestlandet I nnhald 1. I N N LEII N G VESTL AN D SREGI ON EN M ULI GH ETER OG UTFORD RI N GAR EI T N YTT REGI ON ALT FOLKEVALT NI VÅ PÅ VESTLAN D ET Regionen sitt namn og merke Representantar i regiontinget Regionen si valordning Politisk styreform Regionen sitt administrasjonssenter og politisk leiing Regiontinget sine samlingar og utvala sine møte LEII N G, ORGANI SERI N G, ARBEI D SD ELI N G FRAM TI DI G TEN ESTEYTI N G I VESTLAN D SREGI ON EN TI LSETTE ØKON OMI SAM AN SETTI N G AV FE LLESN EM N D FOR OVERGAN GSPERI OD EN M OT

130 Regionreforma på Vestlandet 4

131 Regionreforma på Vestlandet Føreord I samband med at Stortinget i vårsesjonen 2015 handsama St.meld. 14 ( ) «Kommunereforma nye oppgåver til større kommunar», vart det vedteke å invitere fylkeskom - munane inn i kommunereforma, og at det skal leggast fram forslag til eit nytt regionalt folkevald nivå våren Med grunnlag i vedtaket i Stortinget vart fylkeskommunane i brev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet , inviterte til å «ta nabosamtalen» og å fatta vedtak om strukturendringer på regionalt nivå i løpet av hausten Som ein del av regionreforma er det gjennomført nabosamta - lar og forhandlingar om ein intensjonsplan for samanslåing av fylkeskommunane Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland til ein ny Vestlandsregion. Til desse forhandlingane er det gjennomført utgreiingsarbeid som kunnskapsgrunnlag for formuleringar om ulike spørsmål og tema i intensjonsplanen. Dette kunnskapsgrunnlaget er samanstilt i denne rapporten. Fylkesrådmennene har utpeikt eit eige sekretariat for for - handlingsprosessen som også har hatt ansvaret for å leie og gjennomføre utgreiingsarbeidet. Ole Inge Gjerald, Sogn og Fjordane fylkeskommune Thorbjørn Aarethun, Hordaland fylkeskomune Kari Jøsendal, Rogaland fylkeskommune Kjell Ove Hauge, Rogaland fylkeskommune Gjennom Karabin A/S i samarbeid med Multiconsult ASA, Møreforskning Volda og Agenda Kaupang, er det også henta inn eksterne bidrag og kompetanse i arbeidet. Dei eksterne bidraga omfattar i hovedsak omtale i kap 1 Innledning, kap 2 Vestlandsregionen- muligheter og utfordringer og kap 4 Ledelse, organisering og arbeidsdeling. Samanstillinga i denne rapporten av kunnskapsgrunnlaget for forhandlingane om etableringa av Vestlandsregionen, er utarbeidd innanfor korte tidsrammer for å rekke fylkespolitisk handsaming av intensjonsplanen og påfølgjande høyring. Det har difor ikkje vore høve til å omsette ulike bidrag i rapporten til ei målform. Med eksterne bidrag og interne bidrag frå dei tre fylkeskommunane inneheld rapporten både bokmål og nynorsk som målform. Oktober 2016 Fylkesrådmennene Tore Eriksen Sogn og Fjordane Rune Haugsdal Hordaland Trond Nerdal Rogaland 5

132 Regionreforma på Vestlandet 6

133 Regionreforma på Vestlandet 1 I n n l ed n i n g 1.1 Vestlandet demogra, utfordringer og identitet En rekke forhold aktualiserer en eventuell regionalisering på Vestlandet. Dette er forhold som binder Vestlandet sammen i et fellesskap med felles utfordringer for fremtidig utvikling Integrasjon og demogra sk utvikling Historisk har der vært en utstrakt kommunikasjon i regionen. I utgangspunktet var det sjø som bandt og land som skilte. Over tid er det etablert en fungerende samferdselsinfrastruktur. Denne vil forsterkes gjennom utbygging av en fergefri E39 som vil binde funksjonelle områder på Vestlandet sammen og redusere reisetiden i regionen betraktelig. En utbedret og fergefri E39 vil knytte sammen store næringslivsregioner og bolig-, arbeids og servicemarkeder. Utvikling av denne vegstrekningen vil legge et bedre grunnlag for å kunne utvikle Norges største eksportområde, utenom olje og gass, og sam - let sett bidra til å styrke verdiskapingen i en av landets mest ressursrike regioner. Sammenkoblingen mellom allerede ster - ke næringsøkonomisk markeder gir vesentlige gevinster både lokalt, regionalt og nasjonalt gjennom økt verdiskaping. På denne måten vil Vestlandet kunne utvikles til å bli en viktig nasjonal vekstregion for bosetting og sysselsetting tilsvarende utviklingen i østlandsområdet. Ikke minst vil vekstkraften i de to store byene Stavanger og Bergen ha betydning for en slik utvikling Et sårbart næringsliv Vestlandet har i den senere tid vært rammet av en vekst i arbeidsledigheten. Denne har rammet spesielt hardt i olje/ gass-industrien og de tilknyttede tjenestebaserte næringene. Etter hvert har ringvirkningene hatt effekt også i andre deler av arbeidsmarkedet. I perioden juli 2015 til juli 2016 har arbeidsledigheten i Rogaland økt med 34%, slik at Rogaland med 4,6% av ar - beidsstyrken ledig hadde høyest ledighetsprosent i landet. I samme periode økte ledigheten i Hordaland med 23% (3,6% av arbeidsstyrken), mens Sogn og Fjordane hadde en reduksjon i ledigheten med 13% (1,7% av arbeidsstyrken). Dette tydelig - gjør behovet for en forsterket samlet næringsutvikling i regio - nen der man bevisst utvikler et næringsliv mindre sårbart for konjunkturer og internasjonale etterspørselsmønster. Dette behovet blir i alle fylkene forsterket av at mange funksjonelle regioner er preget av et forholdsvis ensidig næringsliv. Næringslivet på Vestlandet er i stor grad basert på naturres - surser. Dette gjelder så vel kraftproduksjon som turisme knyt - tet til kulturlandskap, fjord og fjell, landbruk, marine næringer som skeri og havbruk samt den petro-maritime industrien. Fiskeri- og oppdrett er viktige næringer i alle de tre fylkene. Et annet næringsøkonomisk fellestrekk ved hele Vestlandet er næringslivets maritime orientering. Den norske petro-mariti - me klyngen be nner seg (i tillegg til Sunnmøre) langs aksen Jæren-Bergen mens aksen Ytre-Sunnfjord-Nordfjord har tradisjonelt hatt en sterkere skeriorientering. Sysselsettingen innenfor offentlig administrasjon er en del lavere på Vestlandet enn landsgjennomsnittet. I følge SSB er det på Vestlandet arbeidsplasser innenfor offentlig administrasjon, forsvar og helse- og sosialsektoren. Dette re - presenterer 4,88% av de samlede arbeidsplassene i regionen. Landsgjennomsnittet er 6,3%. 7

134 Regionreforma på Vestlandet Mange kommuner med få innbyggere Det er til sammen 85 kommuner i de tre fylkene. Antall inn - byggere per kommune varierer fra ca. 200 innbyggere i Utsira kommune til ca i Bergen kommune. Den samlede fylkesvise oversikten over antall innbyggere i kommunene fremgår av tabellen nedenfor. Det er der angitt antall kom - muner og %-vis andel (i parentes) av kommunene innenfor de ulike intervallene per. fylke og samlet. Kommunereformen vil kunne påvirke antall kommuner innen - for de ulike kategorier, men vil i liten grad påvirke det faktum at der er store likhetstrekk hva gjelder befolkningsmessig størrelse på kommunene i den nye regionen. Tabell 1 viser at 52,9% av kommunene har mindre enn innbyggere og at 83,5% har færre enn innbyggere. De tre fylkeskommunene har vesentlige forskjeller i innbyg - gertall og SSBs prognoser synliggjør en forsterkning av denne tendensen frem mot Sogn og Fjordane skiller seg ut fra de to øvrige som et mer typisk norsk distriktsfylke, med utfordringer knyttet til spredt bosetting, få sentre med selvgenererende vekst, lav befolk - ningsvekst og aldrende befolkning. Hordaland og Rogaland står på sin side overfor typiske stor - byutfordringer i byområdene Bergen og Stavanger, knyttet til press på arealer, infrastruktur og miljø. Samtidig står utkanter i de to sørligste fylkene overfor de samme utfordringene som Sogn og Fjordane Språk En av de viktigste identitetsmarkører er språk. Vestlandet har siden middelalderen hatt en dialektgeogra som skiller regionen signi kant fra østnorsk og sør-norske dialekter. Det er derfor rimelig å snakke om Vestlandet som et språklig fel - lesskap, selv om dette deles opp av andre dialektgrenser slik som by-land og kyst-innland. Et viktig språklig særtrekk på Vestlandet er posisjonen til det nynorske skriftspråket. Også her nner vi tydelige fjord-kyst og by-landvariasjoner. Det nynorske kjerneområdet dekker indre deler av Ryfylke og Haugalandet, Hordaland utenom Bergen og Askøy, hele Sogn og Fjordane og Sunnmøre med unntak av Ålesund. Det vestlandske språklige kjerneområdet sammen - faller altså ikke helt med den utredede regionen, men be nner seg mellom Boknafjorden og Romsdalsfjorden Kultur Kultur er en annen viktig identitetsmarkør. Kultur handler om identitet en følelse av enhet med noe eller noen. Det kan hevdes at det er en felles vestlandsidentitet som er nært koblet til landsdelens historiske tilknytning via sjøen. Sjøtransport la til rette for langt større samhandling på Vest - landet enn i regioner med landbasert samferdsel. Sjøen har også vært viktig for den maritime orienteringen i næringslivet på Vestlandet, noe som også er identitetsdannende. I en studie gjennomført i forbindelse med makt og demokratiutredningen fant Baldersheim og Knutsen i 2004 at innbyggerne i de re vestlandsfylkene (inkluderte Møre og Romsdal) hadde en klar tilknytning til landsdelen Vestlandet. Inntil innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Mer enn innbyggere Sum Rogaland 3 (11,5%) 9 (34,6%) 1 (7,7%) 5 (19,2%) 4 (15,4%) 2 (7,7%) 1 (3,8%) 1 (7,7%) 26 Hordaland 4 (12,1%) 12 (36,3%) 8 (24,2%) 3 (9,1%) 5 (15,2%) (0,3%) 33 Sogn og Fjordane Sum antall kommuner %-vis andel kommuner 1 (3,8%) 16 (61,5%) 7 (26,9%) 2 (7,7%) ,4% 43,5% 18,8% 11,8% 10,5% 2,4% 1,2% 2,4% 100% Tabell 1 : Kommunestørrelser på Vestlandet 8

135 Regionreforma på Vestlandet Det er ere forhold som tyder på at Vestlandet har kulturelle fellestrekk som forener landsdelen og skiller den fra andre landsdeler. Men landsdelen har også indre motsetninger og variasjoner som følger andre territorielle grenser. Det hevdes at "der noen bygde bedehus bygde andre ungdomshus". Disse forskjellene nner vi også innenfor dagens fylkesgrenser Samferdsel Samferdsel på Vestlandet er i stor grad preget av topogra ske utfordringer. Fylkene står overfor likeartede forhold hva gjel - der veistandard og omfang av ferger, broer og tuneller. Med de klimamessige endringene vi har sett de senere år er også er hyppigheten av ras og skred en økende utfordring i forhold til sikkerhet og regularitet både på vei og bane. To av landets re største byområder be nner seg i Vest - landsregionen. Stavanger og Bergen står overfor betydelige utfordringer på transportområdet for å håndtere fremtidig befolkningsvekst og ikke minst for å ivareta viktige miljø- og klimahensyn. Utvikling og satsing på kollektivtransporttilbu - det vil være fellesnevneren for disse to store byområdene i Vestlandsregionen Fylkenes regionale planstrategier Sogn og Fjordane fylkeskommune og Rogaland fylkeskommu - ne har vedtatt regional planstrategi for innværende fylkes - tingsperiode. Hordaland fylkeskommune vil vedta sin regional planstrategi på fylkestinget desember En sammenlig - ning av målsettingene i de vedtatte planstrategiene og Horda - land fylkeskommune sitt høringsutkast viser både forskjeller og likheter. klima og miljø legge til rette for bedre folkehelse utvikling av gode lokalsamfunn utvikle et mer sammensatt og robust næringsliv utvikle tjenester med høy kvalitet. Sogn og Fjordane har naturlig nok et sterkere fokus på å mot - virke sentralisering, men også de andre fylkene har eksplisitte målsetninger om å utvikle gode og levedyktige lokalsamfunn i sine utkanter. Sammenfall av målsetninger peker i retning av et godt felles grunnlag for utforming av omforente mål for en felles vestlandsregion. 9

136 Regionreforma på Vestlandet 10

137 Regionreforma på Vestlandet 2 Vestlan d sreg i on en m u li g h eter og u tford ri n g er Etablering av en samlet Vestlandsregion vil ha stor sam - funnsmessig betydning og berøre mange mennesker. Samlet representerer de tre fylkene en befolkning på 1,1 millioner, tilsvarende 21% av Norges befolkning. Befolkningstettheten er større enn for landet sett under ett. Det samlede areal for regionen utgjør km² eller 13,4% av Norges areal. Etter en sammenslåing av de tre fylkene vil regionen ha 81 videregående skoler km fylkesveg 120 tannklinikker 15,9 mrd kroner i driftsbudsjett via det industrialiserte jordbruket på Jæren til havbruk og internasjonal industri rettet mot den globale arena. Flere forhold taler for at Vestlandsregionen utgjør en naturlig region med stor grad av felles landsdelsidentitet og språklig felleskap. Tidligere utredninger konkluderer ikke entydig i retning av et bedre alternativ. Christiansen-utvalget (NOU 1992:15) og Selstads regionutredning på oppdrag fra KS i 2004, anbefaler begge andre territorielle inndelinger. Christi - ansen-utvalget la opp til å beholde Rogaland som eget fylke og å slå sammen Hordaland og Sogn og Fjordane. Selstad foreslo på sin side å slå sammen alle de re vestlandsfylkene, men å innlemme Nordmøre i Trøndelag. Vestlandsregionen sine muligheter og utfordringer er i det videre omtalt og drøftet innenfor tre områder: Samtidig skal den nye regionen betjene inntil 85 kommuner og foredle et mangfoldig næringsliv; fra den lokale sauebonden, Muligheter Utfordringer Samfunnsutvikler Samordning med regional stat styrkes betydelig Muligheten for statlig oppgaveoverføring øker Forsterket regional næringsutvikling Mer helhetlig regional planlegging Samordning av regionale og kommunale planer Mobilisering av privat og frivillig sektor Demokratisk arena Styrket folkevalgt kontroll og inn ytelse over regionalt stat Økt politisk engasjement Utvikle teritorielt fellesskap Interne interessemotsetninger Opplevd relativ inn ytelse Tjenesteprodusent Stordriftsfordeler, regional samordning Økt kvalitet og kompetanse Regional beste praksis Omstillingsevne for å oppnå stordriftsfordeler Sentralisering Figur 1 : Vestlandsregionen - muligheter og utfordringer 11

138 Regionreforma på Vestlandet 2.1 Rollen som samfunnsutvikler I St. meld. 22 ( ) er samfunnsutviklerrollen sterkt fokusert og tydeliggjøres som viktig og sentral for regionenes fremtidige suksess. Samfunnsutviklerrollen kan oppsummeres i tre hoveddimen - sjoner: gi strategisk retning til samfunnsutviklingen samordne og koordinere offent - lig innsats og virkemiddelbruk mobilisere private sektor, kulturliv og lokalsamfunn. Vurderingen av Vestlandsregionens samfunnsutviklerrolle vil ta utgangspunkt i disse tre dimensjonene. Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen Den første dimensjonen tar utgangspunkt i hvilke hovedut - fordringer en region står overfor, samt etablering av mål for den regionale samfunnsutviklingen. På bakgrunn av dette skal fylkeskommunen bidra til å etablere felles målsetninger og tiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk Offentlig organisering er kjennetegnet av det klassiske di - lemmaet mellom territorium og funksjon som organisasjons - prinsipp. Organisering etter territorium innebærer en tverr - sektoriell tilnærming til utfordringer og muligheter innenfor et geogra sk område. Organisering etter funksjon innebærer en spesialisert tilnærming til utfordringer innenfor sektorer/ fagfelt. Et sterkt fokus på funksjon som styringsprinsipp har ført til en segmentering av norsk offentlig sektor på bekostning av tverrsektoriell planlegging. Dette har skapt et stort behov for å samordne nasjonale sektormål og offentlige myndigheters virkemiddelbruk. I kraft av sin rolle som regional planmyndig - het har fylkeskommunen et ansvar for å samordne regional stat. Denne oppgaven er krevende, blant annet som følge av manglende samsvar mellom de 19 fylkeskommunene og den regionale statlige organiseringen. Mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn En tredje dimensjon knyttet til den regionale samfunnsut - viklerrollen er å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokal - samfunn. Utgangspunktet her er at å sikre regional utvikling i ønsket retning forutsetter en mobilisering og koordinering av kunnskap, kompetanse og ressurser som nnes i privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn. Det er betydelige ressurser innenfor næringsliv, kulturliv og frivillig sektor på Vestlandet. Evnen til etablere gode og levedyktige lokalsamfunn henger nært sammen med hva som skjer på disse arenaene Strategisk retning for samfunns - utviklingen på Vestlandet Det er ere måter en Vestlandsregion kan tenkes å gi en bedre strategisk retning for samfunnsutviklingen på. En mulig positiv effekt av en regionforstørring er en styrking og spissing av de fagmiljøene på regionalt folkevalgt nivå som arbeider med slik samfunnsutvikling, for eksempel inn mot områder som folkehelse, samferdsel, klima og miljø og næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering. Etableringen av en strategisk retning for samfunnsutviklingen i regionen vil også handle om å skape konsensus om regio - nens utfordringer og etablere omforente mål. Slik konsensus forutsetter felles interesser på tvers av fylkesgrensene. En sammenligning av de tre fylkeskommunens utfordringsbilder, slik de fremgår av deres forarbeider til regional planstrategi, viser både sammenfall og forskjeller i utfordringene på tvers av fylkesgrensene. Gjennom strategisk retning for samfunnsutviklingen vil det m.a. være et fokus på rammebetingelser som kan gjøre landsdelen konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. De viktigste næringene i landsdelen er de marine og maritime næringer, i tillegg til den petromaritime olje og gassindustrien. I tillegg til landbruk er der også en betydelig turisme knyttet til kulturlandskap, fjord og fjell. Sentrale utfordringer for næringslivet i regionen kan kort beskrives på følgende måte: Oppgradering av transportinfrastruktur og kommunikasjon for å fjerne askehalser og ka - pasitetsskranker, bedre regularitet og tilrette - legge for funksjonelle transportknutepunkt Omstilling av kompetanse fra olje- og gassnæ - ringen til innovasjon og sysselsettingsvekst i andre deler av næringslivet. Svakere vekst eller stagnasjon i internasjonale markeder påvirker norske eksportnæringer som olje- og gassnæ - ringen, sjømatnæringen, reiselivsnæringen. Samarbeid om forsking og innovasjon mel - lom næringslivet og FoU-miljø. Kalibrering mellom næringslivets kompetansebehov og FoU-miljøenes tilbud, kanskje spesielt innen tekniske og naturvitenskaplige disipliner Tilrettelegging for næringsutvikling, kompe - tanseutvikling og vekst også utenfor de største byene. Differensiere og målrette tiltak som sik - rer grunnlag for verdiskaping og bosetting. 12

139 Regionreforma på Vestlandet Det er en generell vurdering at det er store likheter knyttet til næringslivet i de tre fylkene. Således vil en forsterket og mål - rettet regional næringsutvikling effektivt kunne samordne og styrke arbeidet innenfor de ulike regionale og lokale nærings - klyngene. Nærhet til FoU-miljøer og knytning og forsterking av relasjonen mellom videregående opplæring og sektorspesi kt næringsliv kan bidra til regional vekst og utvikling. Større grad av regional samordning vil kunne øke regionens synlighet og tilstedeværelse på den internasjonale arena og bidra til å styrke regionens konkurransekraft. Primærnæringene har stor betydning for landsdelen. Dette gjelder ikke bare på grunn av produksjonen og verdiskapin - gen knyttet til denne, men like mye på grunn av næringenes geogra ske spredning og betydning av at hele verdikjeder er representert i regionen. Eksempelvis gjelder dette næringskje - dene på skeri og landbruk; fangstledd/råvarer landanlegg/ foredling og industri salg, marked og transport. Også innenfor primærnæringene er det store likhetstrekk på Vestlandet, med unntak av det mer industrialiserte landbruket på Jæren. Spredt bosetting, dyrket mark og husdyrhold bidrar til opp - rettholdelse av kulturlandskapet og er en undervurdert faktor for betydningen for friluftsliv, reiselivsnæringen og regional samfunnssikkerhet Samordning av offentlig innsats og virkemiddelbruk Fylkeskommunenes ansvar og rolle Ansvaret for regional samfunnsutvikling ble overført til fylkeskommunen i 2002 som erstatning for tap av oppgaver i forbindelse med overføringen av ansvaret for spesialist - helsetjenesten til staten. Disse omstendighetene bidro til at det konkrete innholdet i samfunnsutviklerrollen lenge var forholdsvis upresist. Med forvaltningsreformen i 2010 kk fylkeskommunene et klarere mandat og ble tilført enkelte nye virkemidler, men fremdeles er fylkeskommunenes virkemidler forholdsvis svake. I begynnelsen av hver valgperiode har fylkeskommunen ansvar for å utarbeide en regional planstrategi. Strategien skal utvikles i samarbeid med kommuner, statlige organer, samt organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, gi en vurdering av langsiktige utviklingsmuligheter og inneholde en begrunnet liste over hvilke planer som skal utarbeides i reårsperioden. For hver enkelt regional plan skal det utarbeides et planprogram. Plan - programmet er en plan for planleggingen og skal redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og del - takere og opplegget for medvirkning. Alle offentlige regionale etater er forpliktet til å delta i planprosessen. Regional planstrategi vedtas av fylkestinget, godkjennes gjen - nom kongelig resolusjon og skal ligge til grunn for fylkeskom - munal virksomhet. Den skal også være retningsgivende for kommunal og regional statlig virksomhet. En sentral del av arbeidet med alle regionale planer er å utar - beide et handlingsprogram. Handlingsprogrammene utgjør det taktiske nivået i regional planlegging. Her operasjonaliseres de strategiske målsetningene til handlingsmål og ansvars - områder og det utarbeides planer for gjennomføring av tiltak. Loven pålegger at handlingsprogrammet skal gjelde for re år. Handlingsplanene rulleres årlig etter faktisk framdrift og i forbindelse med utformingen av årsbudsjettet. En viktig intensjon bak innretningen på det regionale plansys - temet er at fylkeskommunen skal drive regional samordning av kommunal og statlig virksomhet i regionen. Både planstra - tegier og regionale planer skal derfor utvikles i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. I tillegg skal private virksom - heter og aktører i lokalsamfunn og frivillig og privat sektor involveres i regionalt planarbeid på områder som berører dem. Samordning med regional stat En rekke offentlige utredninger har pekt på at det er et stort behov for å samordne nasjonale sektormål og offentlige myndigheters virkemiddelbruk for å gi en mer helhetlig, stra - tegisk retning for samfunnsutviklingen. Forankring av planer hos relevante aktører er en viktig forutsetning for sektorsam - ordning. Dette er trolig en viktig årsak til at Plan- og bygnings - loven pålegger regionale statlige etater å delta i utviklingen av regionale planstrategier og forplikter dem til å til å forholde seg til de godkjente planstrategiene. Erfaringene er derimot at regionale statlige etater både involveres for sent og i for liten grad i regionale planprosesser. Dette viser ulike studier og fremholdes også i Produktivitetskommisjonens andre rapport som ble lagt frem i februar Dette kan skyldes at en del statlige etater mangler ressurser til å delta, eventuelt at de regionale statlige aktørene ikke oppfatter at de er forpliktet til å delta. Et annet hinder for sektorsamordning er en praksis der departementer prioriterer sektorstyring gjennom øremerking av midler, oppdragsbrev og forventningsbrev på bekostning av sektoroverskridende innsats. Et forhold som forsterker denne segmenteringen er en sterk fragmentering av den territorielle organiseringen av statlige etater. Fram til 1998 fulgte regional stat i all hovedsak fylkesgren - sene. Etableringen av de fem helseregionene i 1999 innebar en endring av denne praksisen, noe som ifølge produktivitets - kommisjonen har resultert i at totalt 38 regionale direkto - rater og ytre etater i dag er territorielt inndelt på 34 ulike måter. Dagens manglende samsvar mellom fylkesgrensene og regional stat har gjort fylkesplanleggingen langt mindre relevant for regional stat. Samordning med regional stat vil kunne innebære fordeler ut fra et mål om kostnadseffektivitet 13

140 Regionreforma på Vestlandet I dag Scenario Vestlandsregion Samferdsel Vegregion Vegregionen må forholde seg til tre fylkesplanprosesser Vegregionen må forholde seg en regional planprosess Avinor Avinor må forholde seg til tre fylkesplanprosesser Avinor må forholde seg til en regional planprosess Jernbaneverket Jernbaneverket forholder seg til tre fylkesplanprosesser Jernbaneverket må forholde seg til tre eller re regionale planprosesser Kystverket Kystverket må forholde seg til tre fylkesplanprosesser Kystverket må forholde seg til en regional planprosess Helse og velferd Helseregion BUF-etat Helseregion må forholde seg til tre fylkesplanprosesser BUF-etat må forholde seg til tre fylkesplanprosesser Helseregion må forholde seg til en regional planprosess BUF-etat må forholde seg til en regional planprosess Husbanken Husbanken må forholde seg til tre fylkesplanprosesser Husbanken må forholde seg til en regional planprosess Innovasjon og næringsutvikling Innovasjon Norge Hvert fylkeskontor forholder seg til et fylke Tre fylkeskontorer må forholde seg til en region Statlige høyskoler Høgskolen på Vestlandet må forholde seg til tre fylker Høgskolen på Vestlandet må forholde seg til en region Regionalt forskningsfond RFF Vest må forholde seg til tre fylkesplanprosesser RFF Vest må forholde seg til en regional planprosess Fiskeridirektoratet To regionskontorer hos skeridirektoratet forholder seg til tre fylker To regionskontorer hos skeridirektoratet må forholde seg til en region Figur 2 : Regional territoriell harmonisering av folkevalgt region og regional stat ved etablering av en Vestlandsregion gjennom å bidra til unødig oppbygging av dobbeltkompetanse og ut fra et ønske om mer samlet opptreden overfor brukere og kommuner. Figur 2 viser vi hvordan en sammenslåing av de tre fylkene vil påvirke forholdet mellom den territorielle inndelingen mellom regionalt folkevalgt nivå og regional stat på områder som er relevant for samfunnsutviklingen på Vestlandet. Som det fremgår av tabellen vil etableringen av en Vestlandsregion resultere i at det regionale folkevalgte nivået blir langt bedre territorielt harmonisert med inndelingen av regional stat. Dette vil gjøre regionale planstrategier, pro - sesser og planer langt mer relevante for regionale statlige aktører. Det er dermed rimelig å forvente at regional stat i større grad vil delta i planprosessene og forholde seg til disse i sine planer og prioriteringer. Dette vil i så fall gjøre regionale planprosesser til et langt mer potent virkemiddel for regional sektorsamordning. 14

141 Regionreforma på Vestlandet En slik territoriell harmonisering vil også styrke mulighetene for kontinuerlig samarbeid mellom Vestlandsregionen og regional stat på områder der det drives tilstøtende virksom - het. Det er f.eks. rimelig å anta at samarbeid om samferdsel mellom de to store vei-eiere vil bli enklere enn dagens sam - arbeid med en stor statlig vegregion og tre fylkeskommuner. Likeledes vil en markant reduksjon i antallet beslutningsak - tører forenkle det tverrsektorielle samarbeidet innenfor hele samferdselsområdet; mellom veg, bane, kyst og luft. Vi nner tilsvarende harmoniseringer mellom regionalt folke - valgt nivå og regional stat på helse og velferdsområdet og inn mot innovasjon og næringsutvikling. Det er utvilsomt slik at dersom regional stat og et regionalt folkevalgt nivå følger samme territorielle grenser vil den regionale planleggingen være et sterkere virkemiddel som retningsgiver for samfunnsutviklingen og for statlig-regional sektorsamordning innen regionen. Oppgaveoverføring til den nye regionen Et sentralt premiss for oppgavefordelingen mellom dagens tre forvaltningsnivåer er at oppgaver skal legges til lavest mulige effektive nivå. Det er rimelig å anta at den territorielle orga - niseringen av direktorater og ytre etater i en viss utstrekning representerer en tilpasning til stordriftsfordeler. Etableringen av en Vestlandsregion med den samme territorielle inndelin - gen som mange av dagens direktorater og ytre etater, vil gjøre regionalt folkevalgt nivå bedre rustet til å overta oppgaver fra regional stat. Den territorielle harmoniseringen av folkevalgt regionnivå og regional stat vil også forenkle en eventuell overføring av statlige oppgaver til det nye regionale forvalt - ningsnivået. Det er likevel ingen automatikk i at et bedre territorielt samsvar vil resultere i en statlig-regional oppgaveoverfø - ring. Dagens generalistkommuneprinsipp innebærer at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha samme oppgaver. Hvis dette blir videreført etter regionreformen vil statlig-regional oppgaveoverføring i stor grad avhenge av om den pågående regionreformen ruster de andre regionene for å overta disse oppgavene. En statlig-regional oppgaveoverføring vil også avhenge av politisk vilje til å overføre oppgaver og politisk inn ytelse til de nye regionene. Samordning av fylkes- og kommuneplaner Det regionale og kommunale plansystemet henger nært sammen. Regionale planstrategier og regionale planer skal ligge til grunn for kommunal planlegging. For å styrke sam - menhengen mellom regional og kommunal planlegging er kommunene pålagt å utarbeide sine kommunale planstrate - gier samtidig med utarbeidelsen av regional planstrategi. På bakgrunn av kommunal planstrategi skal det utarbeides en kommunal plan. Fylkeskommunen er i dette arbeidet tildelt en veilederrolle overfor kommunene, noe som representerer et potensielt sterkt pedagogisk virkemiddel for å samordne regional og kommunal plan. I en gjennomgang av kommunalt utviklingsarbeid i 2009 kom det frem at kommunene er fornøyd med fylkeskommunens bistand i lokalt samfunnsutviklingsarbeid og at de, nest etter nabokommunene, ble vurdert som kommunenes viktigste samarbeidspartner. Senere studier nner likevel at det er en forholdsvis beskjeden kontakt mellom fylkeskommunen og kommunen, og at denne er klart mindre hyppig enn kontak - ten mellom fylkeskommunen og regionrådene. Det fremstår tydelig at kontakt aten mellom fylkeskommune og kommune avtar sterkest i kommunerike fylker. I landets mest kommune - rike fylke, Nordland, har fylkeskommunen valgt å kompensere for dette gjennom å bemyndige regionrådene gjennom overfø - ring av tilretteleggende fylkeskommunale utviklingsmidler. Forskning viser at regional-kommunalt samarbeid fungerer best i situasjoner der antallet kommuner ikke blir for stort. I dag rommer de tre fylkene til sammen 85 kommuner. Dette utgjør omtrent dobbelt så mange som Nordland som i dag har 44 kommuner. Hvis den pågående kommunereform fortsetter langs dagens linjer basert på frivillighet, kan man forvente en reduksjon i antallet kommuner i Vestlandsregionen til mellom Ved bruk av tvang i de tilfellene der kommunegrensene avviker sterkest fra ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruk - tur, vil antallet vestlandskommuner kunne reduseres til et sted mellom 40 og 55. Disse scenarioene vil i ulik grad resulte - re i økte samarbeidsutfordringer mellom de to forvaltningsni - våene sammenlignet med dagens situasjon. Et samarbeid mellom de to lokale folkevalgte nivåene funge - rer klart best i situasjoner der regionale og lokale prioriteringer er samstemt. Dette henger sammen med relasjonen mellom de to nivåene og i hvilken grad lokale og regionale interesser sammenfaller. I plansaker der regionale mål kolliderer med lo - kale behov og prioriteringer, er det en klar tendens til at lokale prioriteringer får forkjørsrett. Studier har avdekket en klar skepsis blant kommunene til at fylkeskommunen skal få for stor styring over det lokale utviklingsarbeidet. Dette problemet forsterkes av mekanis - mer i fylkestingene. Fylkespolitikernes vilje til å gjøre helhet - lige prioriteringer avtar når det kommer til upopulære valg som lokalisering, prioritering og spissing av virkemiddelbruk. Trolig henger dette sammen med at mange fylkespolitikere har bakgrunn som kommunepolitikere. Etableringen av en Vestlandsregion kan redusere koblingen mellom region- og kommunepolitikere, noe som kan bedre evnen til å gjøre overordnede prioriteringer i slike situasjoner. Samtidig vil det kunne hevdes at dette kan redusere det kommunale selv - styre Mobilisering av privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn Plan- og bygningsloven (2008) slår fast at fylkesplanleggingen skal fremme helhet gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsing mellom offentlige aktører, private aktører og sivilsamfunnet. Fylkeskommunene samordner innsatsen til offentlige og private aktører ved å etablere møteplasser og arenaer. Fylkeskommunen fungerer da som en nettverksnode. 15

142 Regionreforma på Vestlandet Flere senere studier tyder på at fylkeskommunene har hatt betinget suksess med denne strategien. En viktig årsak er at arbeidsformen er tid- og ressurskrevende. Partnerskap som arbeidsmetodikk egner seg også klart best i mindre grupper. I en del tilfeller opplever man at det er etablert mange slike møteplasser der de samme aktørene går igjen. I tillegg har nettverkene til tider blitt for store, noe som har resultert i at både kommuner og regionale statlige myndigheter har valgt å trekke seg ut. Fylkeskommunene blir derfor anbefalt å gjøre en ryddejobb i disse arenaene. Etableringen av en ny Vestlandsregion gir en anledning til å gjennomføre en nødvendig opprydding i slike arenaer og mø - teplasser. Samtidig vil etablering av en Vestlandsregion med så mange som kommuner, skape nye utfordringer for arbeidet med mobilisering av privat sektor, kulturliv og lokal - samfunn. Det kan lett bli mange aktører på hver arena. Økte reiseavstander og kostnader kan også hemme deltakelsen i slike partnerskap. Dette vil særlig gjelde lokalsamfunnsre - presentanter og representanter for små organisasjoner innen frivillig sektor. Bransjerepresentanter og representanter for partene i arbeidslivet vil trolig ha ressurser til å delta, selv om reiseavstandene øker. Utfordringene i mobiliseringsarbeidet vil kunne øke ved etable - ringen av en Vestlandsregion. For å opprettholde og eventuelt styrke mobiliseringen av privat og frivillig sektor vil det trolig være nødvendig å etablere arenaer og møteplasser for aktøre - ne innenfor mindre geogra ske områder. For å gjøre arenaene mer relevante og samtidig redusere antallet arenaer kan det være hensiktsmessig å etablere færre arenaer, men med tematisk bredere arbeidsområder. Slike territorielt organiserte nettverk bør trolig utfylles av sektororganiserte nettverk inn mot enkelte samfunnsområder, for eksempel næringsutvikling mot viktige bransjer, samfunnssikring mot ras, skred og om med mer. 2.2 Vestlandsregionen som demokratisk arena Demokrati er en betegnelse på styreformer, der beslutninger enten fattes av medlemmene i samfunnet (direkte demokra - ti), eller der beslutningstakerne henter sitt mandat til å fatte beslutninger fra samfunnsmedlemmene gjennom frie valg (indirekte demokrati). Denne de nisjonen rommer en rekke styreformer som kan betraktes som mer eller mindre demo - kratiske. De nisjonen gir også rom for en rekke ulike syn på hva et demokrati er eller bør være. Vi vil i det følgende se nærmere på re demokratidimensjoner som har stått sentralt i utredninger og politiske diskusjoner om norske lokal- og regionalpolitiske reformer Folkevalgt kontroll og inn ytelse I gjennomgangen av hvordan etablering av en Vestlandsregion vil påvirke vilkårene for sektorsamordning, er det påvist at etableringen av en Vestlandsregion vil gi en markant bedre territoriell samsvar mellom folkevalgt regionnivå og regional stat. Dette vil gjøre regional planstrategi og regionale planer mer relevant for regional stat, og slik styrke det regionale folkevalgte nivåets inn ytelse på regionens utvikling. En slik regioninndeling vil også øke sannsynligheten for oppgaveover - føring fra regional stat til den nye regionen. Etableringen av en Vestlandsregion vil altså styrke den folke - valgte inn ytelsen over oppgaver som ligger til regional stat, og øke sannsynligheten for at slike oppgaver overføres til den nye regionen Innbyggernes relative inn ytelse En sammenslått Vestlandsregion vil både stå ovenfor felles utfordringer, og utfordringer som er mer avgrenset til deler av det nye territoriet. Det viktigste skillet vil trolig være knyttet til nærings- og storbyutfordringene langs aksen Jæren Bergen versus utkantutfordringer i de nordlige og østlige delene av re - gionen. Territoriene til fylkene Hordaland og til dels Rogaland rommer i dag dette spenningsforholdet. Hvordan en region - reform vil slå ut med hensyn på regioninnbyggernes relative inn ytelse over saker som angår dem, vil avhenge av hvordan den nye regionen balanserer disse hensynene. Hvis regionforstørringen resulterer i et mer ensidig fokus på Jæren Bergen aksen, vil innbyggerne i de øvrige delene av territoriet få et markant tap av relativ inn ytelse. En mer balansert regional utviklingspolitikk vil dempe en slik effekt. Avhengig av organisering og representasjon i det nye region - tinget er der risiko for at den samlede befolkningens relative inn ytelse over saker som angår dem vil bli moderat svekket gjennom en regionforstørring Vestlandsregionen som territorielt fellesskap Det er ere forhold som tyder på at Vestlandet har fellestrekk som forener landsdelen og skiller den fra andre landsdeler. Men landsdelen Vestlandet har også indre motsetninger og variasjoner som følger andre territorielle grenser. Begrepet Vestlandet favner i dag Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjorda - ne og Møre og Romsdal. Et viktig kulturelt særtrekk på Vestlandet er språket. Som nevnt har Vestlandet siden middelalderen hatt en dialektgeo - gra som skiller regionen signi kant fra østnorsk og sør-nor - ske dialekter. Det er slik sett rimelig å snakke om Vestlandet som et språklig fellesskap, selv om dette deles opp av andre dialektgrenser slik som by land og kyst innland. Et viktig språklig særtrekk på Vestlandet er posisjonen til det nynorske skriftspråket. Også her nner vi tydelige fjord kyst og by land - variasjoner. 16

143 Regionreforma på Vestlandet Kultur handler om identitet en følelse av enhet med noe eller noen. Der er en tydelig vestlandsidentitet som er nært koblet til landsdelens historiske tilknytning via sjøen. Denne la til rette for langt større samhandling på Vestlandet enn i regioner med landbasert samferdsel og har vært viktig for fremveksten av den maritime orienteringen i næringslivet på Vestlandet, som også er identitetsdannende. Aviser anses å være en viktig regional identitetsmarkør. Dek - ningsområdet til regionavisene indikerer også andre regionale inndelinger. Størstedelen av landsdelen Vestlandet dekkes i dag av tre regionaviser. I sør dekker Stavanger Aftenblad Rogaland, i Nord dekker Sunnmørsposten Sunnmøre og Nord - fjord, mens Bergens Tidende dekker hele Hordaland, samt Sogn og Sunnfjord. Et viktig aspekt ved en regions funksjonalitet er sammenset - ningen av og dekningsområdet til regionens sentre. De tre vestlandsfylkene vil danne en polysentrisk region med to stor - byregioner, som begge har universitet og universitetssykehus. Bergen er byen for det meste av Hordaland og store deler av Sogn og Fjordane, mens Stavanger er byen for Rogaland. I tillegg er byregionen Haugesund et forholdsvis tungt senter for Haugalandet. Dagens arbeidspendling på tvers av de to storbyregionene og fylkesgrensene er begrenset. Det er forholdsvis beskjeden arbeidspendling mellom Sogn og Fjordane og Hordaland. Arbeidspendlingen mellom Rogaland og Hordaland er også begrenset. Arbeidspendlingen mellom de to storbyregionene er svært begrenset. Med unntak av Sveio, som tydelig inngår i Haugesundsregionens bo- og arbeidsmarkedsområde, er det heller ikke omfattende arbeidspendling over fylkesgrensen mellom Sunnhordland og Haugalandet Politisk engasjement Av våre tre folkevalgte nivåer er det fylkestingsvalget som i dag har lavest valgdeltagelse. I hvilken grad en Vestlandsregi - on vil skape større politiske engasjementet enn dagens tre fyl - keskommuner vil i stor grad henge sammen med regionenes fremtidige ansvarsområder. Å etablere en ny storregionen som kun viderefører oppgavene til dagens fylkeskommune, vil ikke i seg selv resultere i et økt politisk engasjement i befolkningen. I en slik situasjon er det mer sannsynlig at den økte avstanden til regiontinget, sammenlignet med dagens tre fylkesting, vil bidra til å svekke innbyggernes engasjement i forvaltningsni - vået. Hvis derimot regionen i større grad blir en premissleverandør for aktivitetene til regional stat og blir tilført viktige utviklings - oppgaver som i dag ligger til direktorater og ytre etater, vil regionen få en økt betydning for innbyggernes liv. Dette vil trolig resultere i et sterkere og bredere politisk engasjement fra regionens befolkning. Etableringen av en Vestlandsregion vil kunne gi en moderat til sterk forbedring av det politiske engasjementet. 2.3 Rollen som tjenesteprodusent Det er få studier som tilkjennegir hvilke effekter strukturelle endringer som en regionalisering innebærer, har på tjeneste - produksjonen. Den demogra ske utviklingen med endringer i bo- og arbeidsmarkedregioner vil påvirke tjenestetilbudet. Samtidig er det slik at for ere av de fylkeskommunale tje - nestene er innbyggerens opplevelse av tjenesten mer knyttet til kvalitet og tilgjengelighet enn effektivitet i selve tjeneste - produksjonen. St. meld 22 ( ) understreker at det skal legges til rette for positiv samfunnsutvikling i alle deler av regionen. Den tydeliggjør også at samfunnsutfordringene krever sam - ordninger mellom sektorer for å imøtekomme disse. Tradi - sjonelt har det vært begrenset samhandling mellom sekto - rer i norske fylkeskommuner. Stortingsmeldingens sterke signaler kan innebære at regionen i sterkere grad må fokusere tjenesteutvikling og produksjon på tvers av sektorer. Dette kan ha betydning for den fremtidige organiseringen. Tverrs - ektorielt samarbeid vil da måtte vurderes opp mot konkrete funksjonelle områder som vil tilligge regionens ansvar. Etablering av en Vestlandsregion vil redusere utfordringer som følger av at funksjonelle territorielle områder ikke naturlig følger fylkesgrensene. Dette vil potensielt kunne bidra til økt effektivitet og bedret innbyggeropplevd kvalitet i tjenestetilbud. Samtidig vil større fagmiljøer innenfor de ulike tjenesteområdene kunne bidra til erfaringsoverføringer og mulighet for å lære av hverandre og etablere en regional beste praksis. Samlet sett kan man anta at dette vil øke kvali - teten i tjenesteproduksjonen. Fusjoner i bedriftsøkonomisk sammenheng har ofte en sterk tro på en mer effektiv organisering som vil gi synergier, kostnadsreduksjoner og stordriftsfordeler. Forventningene anvendes tidvis analogt innenfor offentlig sektor, men graden av desentral tjenesteproduksjon/-leveranse er ofte ulik og på - virker effektpotensialet. Samtidig er en offentlig virksomhets mål preget av det samfunnsoppdrag man er satt til å ivareta. Dette gjør målbildet mer sammensatt og komplekst og inne - bærer ulikt potensial avhengig av tjenesteområde og politiske prioriteringer. For regionen som helhet vil krav til effektivitet i en desentral tjenestestruktur måtte vektlegges. Studier viser ingen spesi kk årsaksforklaring til hvorfor en - kelte fylkeskommuner produserer kvalitativt bedre tjenester målt etter kvanti serbare kriterier sammenlignet med andre fylkeskommuner. Produktivitetskommisjonen vektla i sin rapport fra 2015 god ledelse som en premiss for effektivitet i kommunal tjenesteproduksjon og fremholdt at en profe - sjonell og tydelig virksomhetsledelse er et grunnleggende premiss for effektivitet og innovasjon både i privat og offentlig sektor. Det kan antas at konklusjonen er overførbar til fylkes - kommunal tjenesteproduksjon. Oppnådde effektivitetsgevinster i den regionale tjeneste - produksjonen vil i stor grad avhenge av hvorvidt stordrifts - fordeler kan eller vil bli utnyttet. Stordriftsfordeler er nært knyttet til organisering. Klassisk teori på området har sitt utspring i produksjonsvirksomheter og bygger på en teori om 17

144 Regionreforma på Vestlandet skalafordeler, economies of scale -prinsipper. Dette er ikke direkte overførbart til Vestlandsregionen der mye av tjeneste - produksjonen vil nne sted desentralt og nær brukerne. Større markedsmakt og volum ved anskaffelser kan mulig - gjøre bedre innkjøpsbetingelser for en ny region sammen - lignet med dagens fylker. Tilsvarende vil harmonisering av systemer og verktøy kunne gi grunnlag for lavere kostnader på sikt. Samtidig vil man måtte ta høyde for tilknyttede omstillingskostnader i forbindelse med utredninger, oppgra - deringer, terminering av eksisterende kontrakter og kostnader til innføring. Standardisering av arbeidsprosesser på tvers av gamle fylkesgrenser kan gi samordningsgevinster, men om disse reelt sett innebærer effektivitetsgevinst, redusert dob - beltarbeid og lignende vil måtte være gjenstand for senere analyser. Budsjettmessig er det opplæring og samferdsel som repre - senterer de store sektorene. Nedenfor er gitt en omtale av mulige effekter en større vestlandsregion kan ha for tjeneste - produksjonen innenfor disse områdene Videregående opplæring De videregående skolene utgjør størstedelen av de fylkes - kommunale budsjettene. Skolene er geogra sk spredt og følger i all hovedsak befolkningskonsentrasjonene. Samtidig er det, som det fremgår av tabell 2, store variasjoner i antall videregående skoler mellom fylkene. En sammenslåing av videregående skoler kan potensielt gi stordriftsfordeler, dvs. en kostnadsstruktur hvor langsikti - ge gjennomsnittskostnader faller med økende produksjon. Samtidig er det slik at opplæring er en kostnad, men dårlig opplæring er en større samfunnsmessig kostnad. Her vil effektene måtte vurderes også i forhold til grad av frafall, kvalitet i tjenestetilbud etc. Effekter i områder med høy befolkningstetthet og godt utbygd kommunikasjonstilbud kan være andre enn i distriktsområder der den videregående opplæringen er nær knyttet til områdets næringsliv og den regionale næringsutviklingen. Innenfor administrative funksjoner kan der være noen synergi - er, f.eks knyttet til samordning av inntaks- og eksamenskon - torer. Dette vil likevel ha begrenset betydning sett i forhold til regionens samlede budsjetter på opplæringsområdet, men kan gi tydelige signaler i forhold til å bekrefte den regionale dimensjonen innenfor videregående opplæring. I oversikten nedenfor er det trukket frem noen av Kostras mål på kvalitet i videregående opplæring. Figuren illustrerer at Sogn og Fjordane scorer best av fylkene på alle de utvalgte måleparameterne. Som det fremgår har Rogaland og Sogn og Fjordane høyere andel elever som består videregående opplæring på normert tid, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Hordaland ligger lavere, og det samme ser vi gjelder for andel beståtte fag- og svenneprøver. Andel elever som har sluttet i løpet av året er det vanskelig å kommentere på uten å kjenne faktisk antall ettersom det prosentvise utslag vil bli høyere dersom det er et lavt antall elever det er snakk om. Like fullt kan vi ut fra befolkningens størrelser anta at rangeringen mellom fylkeskommunene er korrekt og at Hordaland reelt sett kommer dårligst ut. Regional erfaringsoverføring og eventuell samordning av spe - sialisert opplæring vil kunne gi øket kvalitet i undervisningen og bedre utnyttelse av lærekrefter over tid. Videregående opplæring, nøkkel- og tjenestetall 2015 Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vestlandet Ungdom år, bostedsfylke Elever ved videregående skoler, skolefylke Videregående skoler i alt Videregående skoler, fylkeskommunale Avtalte årsverk i videregående opplæring 941, , , ,2 Sysselsatte i videregående opplæring 1 072, , , ,0 Lærerårsverk, avtalte årsverk 647, , , ,0 Lærere, antall 718, , , ,0 Tabell 2: Nøkkeltall videregående opplæring. Kilde: Kostra, SSB 18

145 Regionreforma på Vestlandet 1100 Rogaland 1200 Hordaland 1400 Sogn og Fjordane Landsgjennomsnitt Videregående opplæring - kvalitet 2015 Endring Endring Endring Endring Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av normert tid Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av 5 år Andel beståtte fag- og svenne - prøver Andel elever som har sluttet i løpet av året - alle årstrinn 60 1,67 58,4 2,74 61,8 4,85 59,4 4, ,16 73,3 4,09 77,2 2,59 73,1 4,65 92,7 0,43 90,9-0,44 93,8-2,24 92,2 0,11 3,8-15,79 5,3-15,09 2,5-56 4,4-9,09 Tabell 3 : Videregående opplæring kvalitet. Kilde: Kostra 2.4 Samferdsel En Vestlandsregion vil i større grad være i stand til å realisere nye samferdsels- og infrastrukturinvesteringer i kraft av sin tyngde. Dette kan bidra til sterkere synergier mellom samferd - selsprosjekter og næringsutvikling eller skape bedre koblinger mellom bo- og arbeidsmarkeder. De tre fylkeskommunene har stor grad av likhet med hensyn til topogra ske utfordringer. Samferdselsinfrastrukturen kjen - netegnes i større grad enn andre deler av landet av tuneller, ferge- og brokrysninger og et sårbart veinett som følge av ras og skredutsatte områder. Etablering av en Vestlandsregion vil kunne konsolidere og styrke fagmiljøene for planlegging, drift og utbygging av fylkesveinettet. På kollektivområdet er det ulikheter mellom by og distrikt. Samtidig er utfordringene innenfor de to dimensjonene like således at mulighetene til erfaringsoverføring og kunnskaps - deling styrkes. Det vil også være mulig å samordne system - løsninger og oppnå stordriftsfordeler ved anskaffelser. For nærmere presentasjon av nøkkeltall innenfor sam - ferdselsområdet i de ulike fylkeskommunene vises det til kapittel lenger bak i rapporten. 19

146 Regionreforma på Vestlandet 20

147 Regionreforma på Vestlandet 3 E i t n ytt reg i on alt folkevalt n i vå p å vestlan d et 3.1 Navn og merke Navn Mellomnivået i Norge benevnes i dag som fylker (amt før 1919). Reformen som omhandler mellomnivået har navnet regionreformen. En av målsettingene med reformen er å etablere ca 10 regioner i Norge. Dette tyder på at fylkesbegre - pet står for fall og at det er regionbegrepet som nå skal fases inn. Større regioner omtales ofte som landsdeler (Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge). Vestlandet omfattes tradisjonelt av fylkene fra og med Roga - land i sør til og med Møre og Romsdal i nord. I tillegg benyttes begrepet Sør-Vestlandet om Rogaland og Nord-Vestlandet om Møre og Romsdal. Fordi en ser for seg at fylkesbegrepet fases ut, er det Vest - landsregionen som er brukt som utgangspunkt for den sammenslåingsprosessen som nå foregår mellom fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Selv om Møre og Romsdal ikke er med i denne prosessen, må Vestlandet og Vestlandsregionen (evt. Region Vestlandet) kunne betraktes som den mest relevante språkmessige tilnærmingen. Et navn som Vestlandsfylket må anses som mindre relevant i denne sammenheng, men dersom begrepet fylkeskommune fortsatt skal brukes framover, vil Vestlandet fylkeskommune være mest korrekt (jfr. Trøndelag fylkeskommune) Eksisterende merke Sogn og Fjordane Fylkesvåpenet viser tre blå spisser mot venstre på sølvgrunn. De tre spissene symboliserer de tre fjordene Nordfjord, Sunn - fjord og Sognefjorden. Sølvbunnen er symbol for landskapet mellom fjordene. Våpenskjoldet ble godkjent ved kgl. resolusjon Hordaland Fylkesvåpenet viser ei krone over to korslagte økser. Utgangs - motivet er Onarheimsseglet fra Onarheim i Tysnes var et kjent kultsted og tingsted. Øksene symboliserer trolig olsokdagen 29. juli og den vesle olsokdagen 3. august. Krona er kongekrona til Olav den hellige og øksene, som felte kon - gen, er helgenmerket hans. Våpenskjoldet ble godkjent i Rogaland Fylkesvåpenet viser et hvitt utskrådd kors med spiss på blå bunn. Motivet er hentet fra middelalderske steinkors som det er mange av i Rogaland. Korset er utformet etter minnesteinen over Erling Skjalgsson som ble reist i Våpenskjoldet ble godkjent ved kgl. resolusjon Nytt fylkes-/regionmerke Rogaland og Hordaland har våpenskjold med klar historisk forankring, mens Sogn og Fjordane har et merke som symboli - serer natur/landskap. Det vil være vanskelig å ta i bruk et av de eksisterende vå - penskjoldene da ingen innehar en symbolikk som dekker hele Vestlandet. Det vil trolig være mest fornuftig å etablere et helt nytt fylkes/regionvåpen. Dette blir fellesnemndas oppgave og kan f.eks. løses gjennom å utlyse en konkurranse. 3.2 Antall representanter i regiontinget Lovgrunnlag Kommuneloven sier at antall fylkestingsrepresentanter skal være et oddetall. Samtidig heter det at for fylker med over innbyggere skal antall representanter være minst 43. Endring av tallet på representanter vedtas av Fylkestinget senest 31. desember i det nest siste året av en valgperiode, med virkning for kom - mende valgperiode Status for fylkestingene pr Rogaland 47 representanter som tilsva - rer innbyggere/representant Hordaland 57 representanter som til - svarer 9061 innbyggere/representant 21

148 Regionreforma på Vestlandet Sogn og Fjordane 31 representanter som til - svarer 3533 innbyggere/representant I landet for øvrig varierer antall representanter i fylkestingene mellom 33 (Hedmark) og 47 (Møre og Romsdal). Gjennomsnit - tet for Norge ligger på 40 representanter. Akershus som det mest folkerike fylket i Norge utenom Oslo har 43 representan - ter. Fire fylker har ere representanter enn Akershus (Horda- land, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland). Tallene viser at Vestlandet pr har både det fylket med færrest representanter (Sogn og Fjordane) og det fylket med est representanter (Hordaland) Trøndelagsprosessen Fylkestingene i begge Trøndelagsfylkene vedtok i april 2016 å slå seg sammen til Trøndelag fylkeskommune. Antall representanter i det nye fylkestinget er fastsatt til 59. Dagens utgangspunkt er 43 representanter i Sør-Trøndelag og 35 i Nord-Trøndelag til sammen er et 37% høyere tall enn det av Trøndelagsfylkene med dagens høyeste antall representanter og 51% høyere enn gjennomsnittet av dagens to fylker Representanter i regiontinget for Vestlandet Til sammen er det i dag 135 fylkestingsrepresentanter i de tre Vestlandsfylkene med et gjennomsnittstall på 45. Å operere med et tall i størrelsesorden 135 på representanter i regi - ontinget betraktes som urealistisk selv om høye tall vil gi en demokratisk gevinst. Til sammenligning er antall stortingsre - presentanter nå 169. Antall representanter bør være høyere enn det fylket som i dag har est (57). En ren matematisk overføring av «Trøn- delagsmodellen» til Vestlandet (51% høyere enn gjennomsnit - tet) vil gi 68 representanter til Regiontinget. 70 representanter vil tilsvare innbyggere/representant. Med dette nivået på representanter i regiontinget og kravet om oddetal står valget mellom 69 eller 71 representanter. 3.3 Valordning for ein framtidig Vestlandsregion Valordningar Ei valordning kan anten baserast på at regionen er delt inn i valkrinsar, eller at regionen utgjer éin felles valkrins. Omsynet til nærleiksprinsippet kan tilseie at det blir kompensert for lågt innbyggjartal og lange avstandar i Sogn og Fjordane, anten som ei fast ordning eller i ein overgangsfase. Det er likevel slik at det først og fremst er dei politiske partia som har ansvar for vekst og utvikling i heile Vestlandsregionen. Legg vi dette hovudprinsippet til grunn, vil mandatfordelinga mellom partia vere viktigare enn mandatfordeling etter geogra (t.d. tidlega - re fylkesgrenser). Geogra sk og demogra sk representasjon vert ivareteke ved at regionen vert etablert som ein felles valkrins der partia si mandatfordeling avgjer representasjonen. Grunnlova sin 57 slår fast at landet i dag er delt inn i 19 valdistrikt ved val til Stortinget. Valdistrikta samsvarer med dagens fylkesinndeling. Vallova bestemmer i tråd med dette at kvart fylke er valdistrikt for både stortings- og fylkestingsval. Ein ny Vestlandsregion tilseier i lys av dette i utgangspunktet berre eitt valdistrikt både ved stortings- og regiontingsval. Ei regionreform vil uansett krevje at lova vert endra slik at vi får ei ny ordning med ny-inndelte valdistrikt som samsvarer med den nye regionstrukturen i Noreg. Den nye ordninga vil tidlegast kunne gjelde frå stortingsvalet hausten Ei samanslåing av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane frå vil difor føre med seg eit behov for ei overgangs - ordning Valordningar utgreiingar og tidlegare drøftingar Ettersom ein ny, samla Vestlandsregion får eit samla areal på om lag km2 (11,5% av arealet i landet), kan forhand - lingsutvala i forhandlingsrundane hausten 2016 eventuelt drøfte nærare om det er grunnlag for å søke å få på plass ei ordning i tråd med framlegget frå Sundsbø-utvalet i KOU Utvalet føreslo at fylkestinget vert sett saman av represen - tantar som er valde gjennom direkte val frå passande store valkrinsar som fylket eller regionen vert delte inn i. Kombinert med ei ordning med utjamningsmandat ville dette kunne gje ei valordning på linje med valordninga til Stortinget. Sundsbø-utvalet drøfta i KOU 1-98 at ei slik valordning: ( ) vil gi innbyggerne en oversikt over det offentlige fylkesnivået og en tilknytning til sine representanter i fylkestinget, som savnes i dag. Disse endringene vil etter utvalgets oppfatning styrke legitimiteten til det folkevalgte mellomnivået. ( ). Framlegget vart seinare vurdert av Vallovutvalet i NOU 2001:3 «Velgere, valordning, valgte». Vallovutvalet sitt eirtal (17 mot 1 medlem) fann ikkje å kunne slutte seg til Sundsbø-ut - valet sitt forslag. Det vart lagt avgjerande vekt på at forslaget kunne bidra til ei svekking av fylkeskommunen som regionalt forvaltnings-nivå, og at ordninga kunne medverke til å skape oppsplitting og motsettingar mellom ulike deler av fylka. Vallovutvalet uttalte i sine konklusjonar likevel at: Utvalget utelukker imidlertid ikke at det kan bli etablert en framtidig regional organisering med færre regioner enn de 19 fylker vi har i dag, og med en direk - te folkevalgt forsamling i hver region. En slik utvikling kan gjøre det nødvendig å innføre en valgordning der regioner/fylker og valgkretser ikke faller sammen. 22

149 Regionreforma på Vestlandet Det kan for eksempel tenkes at det innen den enkelte region opprettes ere valgkretser for eksempel med basis i dagens fylker og at det fra hver valgkrets velges et visst antall representanter til den regionale forsamlingen. Ein føresetnad for at ei slik regional nyordning skal vere aktuell, vil vere at vi får regionar som er vesentleg større enn dagens fylke. Det vil seie at ein landar på noko i nærleiken av landsdelsregionar. Ein region med Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane vil geogra sk kunne vere ein slik region Eit døme på dette har vi i Sverige, der valkrinsane til Riksdags - valet i hovudsak følgjer fylkesgrensene, men der Stockholm og dei nye storregionane Västra Götaland og Skåne er delte inn i eire «undervalkrinsar». Dette er dei mest folkerike fylka (län) med 1,6 og 1,3 millionar innbyggarar Føringar i Meld. St. 22 ( ) knytt til valordning Meld. St. 22 ( )«Nye folkevalde regionar rolle, struktur og oppgåver» slår fast at regionreforma vil få konse - kvensar for gjennomføringa av val i Noreg. Dagens inndeling i valdistrikt påverkar proporsjonaliteten i valordninga i stor grad, både knytt til geogra sk og politisk representasjon. Eit viktig prinsipp i den norske valordninga ved val til Stortin - get er å sikre representasjon frå heile landet. Kvart fylke utgjer eitt valdistrikt, tal mandat som vert valde frå kvart distrikt vert påverka både av tal innbyggarar og storleiken på valkrinsa - ne sine areal. Dette er i dag ei dynamisk fordeling som vert berekna på nytt kvart åttande år. Grunnprinsippa for avvikling av vala og meir detaljerte reglar for stortingsvala er fastsette i Grunnlova for å sikre ei stabil og føreseieleg valordning til landets øvste folkevalde organ. Ut over reglane som ligg fast i Grunnlova vert avvikling av stortingsvala regulerte av vallova med forskrifter. Val til fylkestinga vert også regulerte av vallova med for - skrifter. Lova bygger på at kvar fylkeskommune utgjer eitt valdistrikt ved fylkestingsvala, og eitt sentralt prinsipp er at dei folkevalde skal representere heile befolkninga i valdistriktet. Dei skal ikkje vere representantar for bestemte geogra ske område eller kommunar innanfor fylket, men ha eit samla re - gionalt heilskapsperspektiv. Dette inneber at det vert røysta på lister og kandidatar for heile fylket under eitt. Representant - plassane i fylkestinget vert fordelte på grunnlag av dei enkelte vallistene sine samla stemmetal i fylket. Det vert ikkje berekna utjamningsmandat ved fylkestingsvala. Tal representantar i fylkestinget vert fastsett med heimel i kommunelova sin 7. Her får fylkestinget sjølv rett til å avgjere dette innanfor ei ramme basert på tal innbyggarar i fylket. Lova har ingen bestemmelsar for maksimalt tal medlemer. I kommunelova sin paragraf 7-2 heiter det: Fylkestinget sitt medlemstal skal vere eit uliketal, fastsett slik for fylkeskommunar med: a. ikkje over innbyggarar, minst 19 b. over , men ikkje over innbyggarar, minst 27 c. over , men ikkje over innbyggarar, minst 35 d. over innbyggarar, minst 43. Utforminga av valordningane for stortingsvala og vala til nye regionting vil, i følgje Meld. St. 22 ( ) «Nye folkevalde regionar rolle, struktur og oppgåver», bli vurdert grundig i ein eigen utgreiingsprosess. Når det gjeld val til nytt regionalt fol - kevalt nivå regionting vil det vere naturleg at dette baserer seg på dei hovudprinsippa som i dag gjeld for fylkestingsval. Éin region og éin valkrins vil frå starten av gje gode muleghei - ter for å bygge ein ny region og ei ny felles regiontilhøyrsel. Etter at dei nye regionane har gått seg til, vil det vere naturleg å ha ein ny grundig gjennomgang av valordninga til dei nye regiontinga, for å vurdere kva konkrete konsekvensar dei valde løysingane har fått. Slike gjennomgangar er vanlege å etter at regelverk har verka ein periode og etter at det er gjort større forvaltningspolitiske endringar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fram mot lokalvalet i 2019 gjennomføre eit utgreiingsarbeid i høve til kva for administrative og praktiske konsekvensar endringar i regi - onstrukturen har fått og vil få for valgjennomføringa. Like eins skal ein vurdere korleis dette kan møtast på best muleg måte. Når det gjeld konsekvensane av endra regionstruktur for stortingsvala, må dette også gjerast grundige konsekvensut - greiingar for framover. Dersom det skal gjennomførast endringar i Grunnlova, vil ei ny valordning til Stortinget kunne tre i kraft først i Kom - munal- og moderniseringsdepartementet vil sjå nærare på korleis stortingsvalet i 2021 kan gjennomførast ved endringar i regionstrukturen i tråd med måla i Meld. St. 22 ( ). Departementet vil kome tilbake til Stortinget med presiserin - gar omkring dette temaet samtidig med forslag til ny region - struktur våren Her vil det også bli gjort nærare greie for mulegheita for å behalde dagens fylkesgrenser som valdistrikt til Stortinget. Ei slik løysing vil gjere at det ikkje blir like presserande med ei snarleg grunnlovsendring. Det vil likevel medføre ei rekkje betydelege problemstillingar knytt til dei politiske partia og andre ev. grupper sine listestillingar, manntalsføringa og god - kjenning av framtidige val. 3.4 Politisk styringsform Kommuneloven omtaler to alternative politiske styringsmodeller: Formannskapsmodellen, som er lovens normalordning. Den parlamentariske modellen iht kapittel 3 i Kommuneloven. Dei tre vestlandsfylka praktiserer i dag formannskapsmodel - len. Før valget i 2015 var det re fylkeskommunar som har parlamentarisk styringsform. Dei tre vestlandsfylka nyttar formannskapsmodellen. 23

150 Regionreforma på Vestlandet Formannskapsmodellen Formannskapsmodellen er basert på konsensus og maktspredning. Politiske organer vert samansett forholds - messig etter fylkestingets sammensetning. Det er eit tydelig skille mellom politikk og administrasjon, der administrasjons - sjefen har eit sjølvstendig ansvar for ei forsvarlig sakshand - saming og som regel har innstillingsrett og plikt i saker som skal fram til politisk handsaming. Administrasjonen er det utøvande ledd. I formannskapsmodellen er fylkesutvalet det utøvande organet, valgt av fylkestinget. Fylkesutvalet er samansett forholdsmessig etter partia sin representasjon i fylkestinget (forholdstallsprinsippet). Fylkesutvala fungerer som eit «driftsutvalg» og planutvalg. Saker som omhandlar budsjett, rekneskap og andre generelle økonomiske disposisjonar, samt plansaker, legges dermed fram for fylkesutvalet, som avgir innstilling til fylkestinget. Gjennom vedtekne delegasjonsreglement er fylkesutvalet gitt fullmakt fra fylkestinget til å fatte vedtak innen forholdsvis vide områder, så lenge det ikkje er snakk om saker av overord - na eller prinsipiell karakter Den parlamentariske modellen (fylkesrådsmodellen) Denne modellen bygger på det parlamentariske system slik vi kjenner tilhøvet mellom Storting og regjering. I den fylkeskom - munale versjonen er det fylkesrådet som er fylkeskommunen sitt sentrale utøvende politiske organ, og som dessuten leier administrasjonen. Med parlamentarisme vert det utøvande organet (fylkesrådet) samansett gjennom majoritetsval, og partisamansetningen i det utøvende organ vert bestemt av fylkesrådet sine konstellasjonar i fylkestinget. Samanlikna med den nasjonale ordninga har fylkesrådet rolla som fylkeskommunen si regjering. Fylkesrådet leier heile ad - ministrasjonen, og sørger for at sakene som vert lagt fram for politiske organer (fylkestinget/komiteane og evt. andre utval) er forsvarlig utreda, og i tillegg sørger for at politiske vedtak vert iverksett. Fylkesrådet kan kastast av eit eirtal i fylkestin - get eller sjølv velge å gå på eit kabinettspørsmål Formannskapsmodellen vs parlamentarisk modell Fordeler og ulemper med formannskapsmodellen eller par - lamentarisk styringsmodell er nedanfor omtalt innanfor dei tema som i størst grad representerer skillelinjer mellom dei to styringsmodellane. Politisk deltaking forholdet mellom posisjon og opposisjon Politisk deltaking er eit uttrykk for muligheten til å ta initia - tiv og ha medverknad i beslutningsprosessar. Opplevelse av politisk deltaking har betydning for folkevalde sine preferansar knytt til politikarrolla, og m.a til det å stille til attvalg. I ein parlamentarisk modell vil initiativ og politikkutforming i hovedsak ligge i fylkesrådet. Dette er arenaen for politisk «verkstad», slik at representantane i fylkestinget sin ramme - vilkår for å vere aktive og å ha påverknad i utgangspunktet er dårlegare enn i ein formannskapsmodell. Vilkåra for politisk deltaking vil vidare vere avhengig av for - holdet mellom posisjon og opposisjon både innanfor formann - skapsmodellen og parlamentarisk styringsmodell. I ein formannskapsmodell er alle dei største partia represen - tert i fylkeutvalet. Dette kan føre til at partia forhandlar rela - tivt fritt fra sak til sak, men også at ein fast koalisjon av parti samarbeider og forhandler seg imellom for å sikre seg eirtal for sine standpunkt. Ein fast koalisjon vil redusere mulighete - ne for gjennomslag for nye initiativ frå andre representantar i fylkesutvalet og fylkestinget. Med parlamentarisk styring søker partia å danne fylkesråd med eirtal. Dersom dette lykkast blir det etablert eit majoritetssty - re der opposisjonspartia har liten inn ytelse på politikkutfor - ming og beslutningar. Det er likevel ikkje sikkert at det er mulig å nne eirtalskoalisjonar. Med mindretalsparlamentarisme må rådet nne samarbeidspartnarar i fylkestinget. Dette betyr at dei folkevalde også fra opposisjonspartia får inn ytelse på politikken, slik dei kan ha i formannskapsmodellen. Politisk polarisering og ansvar Den parlamentariske modellen vil kunne bidra til politisk polarisering og eit klarere skille mellom partia i posisjon og opposisjon. Med utgangspunkt i eit majoritetsprega ideal for demokrati er dette positivt. Med utgangspunkt i eit konsensu - sideal kan dette vere betenkeleg. Med eirtalsparlamentarisme, aukar moglegheitene for politisk polarisering. Samstundes vert det politiske ansvaret for prioriteringar og vedtak tydelggjort. Med mindretallspar - lamentarisme blir skillelinjene ikkje så klare, og politikkut - formingen blir prega av forhandlingar på samme måte som i formannskapsmodellen. Formannskapsmodellen kan også bli prega av politisk polarisering, der en koalisjon av partier blir enige om standpunktene forut for handsaminga i fylkestinget. Det er altså ikkje noko i vegen for at også formannskapsmo - dellen kan bidra til politisk polarisering. Saksutgreiing og innstillingsrett Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet er hjemlet i kommunelovens 23. Med formannskapsmodellen er det administrasjonssjefen som har det strategiske ansvaret for administrasjonen og som har utgreiingsansvar og innstillings - rett i politiske saker. I ein parlamentarisk modell bortfaller stillingen som administrasjonssjef, og eit fylkesråd overtek administrasjonsjefen sine funksjonar. Dermed er det rådet som i utgangspunktet har ansvar og myndighet over utgreiingane av saker som skal til politisk behandling. På denne måten vert det politiske ansvaret også i initiativ- og utgreiingsfasen for politiske saker tydeleggjort og fastslått. 24

151 Regionreforma på Vestlandet Ein gjennomgående kritikk av den politiske innstillingsretten er at rådet sine innstillingar kan bidra til å låse sakene. Dette kan bidra til at det i liten grad er mulig å få gjennomslag for sjølv små endringer i rådet sine innstillingar Erfaringar med parlamentarisk styring i norske byar og fylkeskommunar På oppdrag frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjennomførte Universitetet i Nordland i 2014, ein studie om erfaringar med parlamentarisme i norske byar og fylkeskom - munar. (Hans Petter Saxi, Oddbjørn Bukve, Arild Gjertsen, Annelin Gustavsen og Arthur Langeland: Parlamentarisme i norske byer og fylkeskommuner i sammenlignende perspektiv, Universitetet i Nordland, 2014) I Norge har vi hatt erfaring med kommunal parlamentarisme frå Oslo i 1986 og med fylkeskommunal parlamentarisme frå Nordland innførte ordningen i Studien viser at parla - mentarisme stort sett har fungert som føresett i byane og fylkeskommunane som har parlamentarisk styringsmodell. Studien peiker på at når eit politisk råd overtek administra - sjonen si strategiske styring, det vil si innstillingsretten og ansvaret for iverksetting av dei politiske vedtaka, kan ein for det første hevde at den folkevalde styringa er styrka. For det andre blir ansvaret for vedtaka i fylkespolitikken tydeliggjort slik som forventa. Gjennom rådsstyret, er det blitt tydeligere kven som sitter ved rattet. For det tredje vert det vist til andre studiar om kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme at denne styringsordningen fører til klarere skillelinjer i poli - tikken. Klarere politiske alternativer kan bidra til vitalisering av fylkespolitikken og kanskje også auka valdeltaking på sikt. Den klaraste indikasjonen på at den parlamentariske modellen har fungert som føresett er at det er eit eirtal av politikarar både i byane og i fylkeskommunane med parlamentarisme som ønsker å vidareføre parlamentarisme som styringsform. Dette kan tolkast slik at innføring av parlamentarisme langt på veg har vore ein suksess. Studien viser likevel at ein stor andel av dei folkevalde som tilhører opposisjonspartia i ere av byane og fylkeskommuna - ne med parlamentarisme opplever at rådet har fått for mykje makt og enkelte stader må opposisjonen karakteriserast som avmektige. Så lenge eit politisk ertal makter å holde disiplin i egne rekker, må politikarar som tilhøyrer parti i opposisjon nne seg i å vandre i skyggenes dal. Dei kan arbeide for å påføre partia som støtter rådet større eller mindre riper i lakken, og dermed håpe på å vinne neste valg. Ein annan ulempe med parlamentarisme er at systemet er meir lukka enn i eit formannskapsbasert system. Dette er i alle fall tilfelle så lenge Sivilombudsmannens pålegg om å åpne rådsmøtene og å praktisere dokumentoffentlighet ikkje vert etterfulgt. En tredje ulempe med å innføre parlamentarisme er at dette har vist seg ere steder å resultere i ein meir kostnadskrevande styringsmodell Beslutning om styringsform I henhold til kommuneloven 18 skal eventuelt vedtak om innføring av parlamentarisk styringsform vedtakast av fylkes - tinget, i to fylkestingsperiodar, for å vere gjeldande. Forslag om endring må vere framsett og votert over seinest innan 31. desember i nest siste år i valgperioden. Det er ikkje eit krav om at dette forslaget får ertall ved votering. Det er imidlertid eit krav om at det vert framsett eit konkret forslag om innføring av ny styringsform, ikkje kun ei anmodning om at spørsmålet skal utgreiiast av fylkesrådmannen, jfr. Rundskriv H-13/98 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Dersom det er aktuelt å endre styringsform må det gjerast vedtak om dette i dei respektive fylkestinga i samband med handsaminga av intensjonsplanen for etableringa av Vest - landsregionen. Endring av styringsform for eit eventuelt Vest - landsting vert endeleg vedteke når det nye Vestlandstinget vert konstituert hausten Lokalisering av regionens administrasjonssenter og politisk leiing I dette spørsmålet er det gjort ei samanlikning av tre alterna - tive lokaliseringsøysingar, der administrasjonssenteret enten legges til Bergen, Stavanger eller Leikanger. Lokaliseringsalternativa er vurdert i forhold til de oppgavene den nye Vestlandsregionen skal løse. innenfor tre kriterier: Tjenesteproduksjon: Evnen til å levere gode og effektive tjenester til innbyggerne Samfunnsutvikling: Evnen til å samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk Demokratisk arena: Evnen til å forbedre de politiske prosessene i regionen Administrasjonssenteret vil være hovedsetet for administra - sjonssjefen og politisk ledelse med tilhørende stabsfunksjoner. Andre funksjoner i administrasjonssenteret vil være avhengig av valg av modell for administrativ organisering Tjenesteproduksjon Bergen og Stavanger er store byer med et stort arbeidsmarked og mange viktige institusjoner innenfor forskning og utdanning. Dette er en viktig forutsetning for å få tak i spesialisert kompe - tanse til en ny Vestlandsregion. Erfaringene med dagens fylkeskommune er at det er mulig å få tak i kvali sert personale i alle tjenester i Leikanger. Bergen og Stavanger har likevel et større arbeidsmarked og ere 25

152 Regionreforma på Vestlandet utdanningsinstitusjoner og vil sånn sett stå sterkere i konkur - ransen om å tiltrekke seg nødvendig kompetanse Samfunnsutvikling Bergen stiller sterkest på dette kriteriet. Bergen er den største byen på Vestlandet. Bergen er den viktigste byen i regionen for regional stat og privat næringsliv. Stavanger er også en viktig by med mange viktige statlige etater og private bedrifter. Stavanger er oljehovedstaden. Leikanger kommer bak Bergen og Stavanger på dette kriteriet. Det er færre statlige etater og viktige private bedrifter lokali - sert i Leikanger. Tabellen under viser hvordan 24 statlige etater har organisert seg i de tre fylkene i dag. 19 av etatene har regionalt hoved - kontor i Bergen, 8 i Stavanger og 4 i Leikanger Demokratisk arena Tilgjengelighet for de folkevalgte og media er viktig i denne sammenhengen. Det er god kommunikasjon og kort reisevei til Bergen og Stavanger for de este folkevalgte i regionen. Det tar lengre tid å reise til Leikanger. 3.6 Regiontinget sine samlingar og regionutvalet sine møter Modell 1: Fast sete For å styrke dei institusjonelle rammene rundt regiontinget kan det vere aktuelt å etablere eit fast regiontingssete med moderne og tilpassa lokalitetar. Eit slikt fast regiontingssete vil vere aktuelt å legge til eit utpeikt administrasjonssenter der politisk og administrativ leiing er lokalisert. Lokalitetar med fast sete bør tilretteleggast i eige regionhus. Tilsvarande vil det også vere mulig å sjå for seg eit fast sete for regionutvalet og andre politiske underutval sine møter i administrasjonssenteret. Synfaringar og kommunebesøk kan gjennomførast av region - utvalet og politiske underutval. Formelle møter i regionutvalet og politiske underutval kan også avviklast på andre stader enn i det faste sete i regionsenteret. Dette er i hovedsak modellen som i dag vert praktisert i dei tre vestlandsfylka Modell 2: Ambulerande ordning I den grad regiontinget sine samlingar har betydning for opp - slutning og forankring i regionen, kan det vere aktuelt å vur - dere ei ambulerande ordning der regiontinget ikkje har eit fast sete, men der regiontingsamlingane går på omgang mellom Leikanger/Førde, Bergen og Stavanger. Tilsvarande kan også regionutvalet og politiske underutval sine møter ambulere likt mellom Leikanger/Førde, Bergen og Stavanger, eller eventuelt lagt til andre stader i regionen. Eit opplegg for regiontinget sine samlingar og regionutvalet sine møter er kort vurdert innanfor ein modell med fast sete og innanfor ei ambulerande ordning. 26

153 Regionreforma på Vestlandet Regional stat Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Kommentar NAV Stavanger Bergen Leikanger Fylkesmann Stavanger Bergen Leikanger Fylkesnemnda for sosiale saker Stavanger Bergen Innovasjon Norge Stavanger Bergen Leikanger og Førde Kartverket Stavanger Bergen IMDi Bergen Forbrukerrådet Stavanger Bergen NVE Tønsberg (Region Sør) Førde Mattilsynet Sandnes Dekker også Aust-Agder og Vest-Agder Fiskeridirektoratet Egersund Bergen Bufetat Vegvesenet Kriminalomsorgen Skatteetaten Toll Statsbygg Arbeidstilsynet Husbanken DSB/E-tilsyn Bergen Leikanger Bergen Bergen Bergen Bergen Bergen Bergen Bergen Omfatter også Møre og Romsdal Statsarkivet Stavanger Bergen UDI Kystverket Statped Helseregion Bergen Haugesund Bergen Stavanger Tabell 4: 2 Lokalisering av hovedkontorer for 24 regionale statsetater i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. 27

154 Regionreforma på Vestlandet 28

155 Regionreforma på Vestlandet 4 L ed else, org an i seri n g og arb ei d sd eli n g 4.1 Nåsituasjonen politisk og administrativ organisering I dette kapitlet gis det en beskrivelse av fylkeskommunenes politiske og administrative organisering. Organisasjonskartene er i stor grad selvforklarende med hensyn til hvilke oppgaver som er sortert inn under de ulike avdelingene. De tre fylkeskommune har i dag om lag årsverk, og vil ved en eventuell fusjon være en stor arbeidsgiver i norsk sammenheng Sogn og Fjordane fylkeskommune Politisk organisering Fylkesting for ungdom Fylkestinget Kontrollutvalet Finansutvalet Fylkesrådet for eldre Planutvalet Fylkesutvalet Fylkesrådet for menneske med nedsett funksjonsevne Fagskulestyret Hovudutval for opplæring Hovudutval for næring og kultur Hovudutval for samferdsle Samansett av representantar frå fylkestinget Samansett av representantar frå fylkestinget og eksterne representantar Figur 3: Organisasjonskart - politisk organisering av Sogn og Fjordane fylkeskommune. 29

156 Regionreforma på Vestlandet Administrativ organisering Fylkesrådmannen Ass. fylkesrådmann FRM-stab Plansjef FRM-stab Økonomisjef FRM-stab FRM-støtte Pers Juss Info IKT BET Drift Innkj. LOR Opplæring (fylkesdirektør) Næring og kultur (fylkesdirektør) Samferdsle (fylkesdirektør) Figur 4: Organisasjonskart administrativ organisering av Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeskommunen har til sammen 12 videregående skoler som sorterer direkte under fylkesdirektør for opplæring. Sektor Årsverk Tannhelsetjenesten i Sogn og Fjordane er skilt ut som en egen institusjon med 24 tannklinikker. Fylkesdirektør for tannhelsen inngår ikke i fylkesrådmannens ledergruppe. Oppgavene knyttet til regional utvikling og planlegging er delt mellom plansjef i fylkesrådmannens stab og avdeling for Næring og kultur. Hovedtyngden av oppgavene hører hjemme i avdeling for Næring og kultur. Sogn og Fjordane fylkeskommune har en samlet bemanning på årsverk som fordeler seg slik etter sektorer og inter - ne enheter i fylkesrådmannens stab. FRM-stab og tenesteeiningar 102,1 Næring og kultur 60,6 Opplæring 878,7 Samferdsel 14,5 Tannhelse 103,3 Sum 1 159,2 Tabell 5: Bemanning Sogn og Fjordane fylkeskommune. Årsverk 30

157 Regionreforma på Vestlandet Hordaland fylkeskommune Politisk organsiering Kontrollutvalet 5 medlemer Fylkestinget 57 medlemer Faste utval Utval for kultur, idrett og regional utvikling 13 medlemer Fylkesutvalet 15 medlemer Utval for miljø og samferdsel 15 medlemer Utval for opplæring og helse 15 medlemer Figur 5: Organisasjonskart - politisk organisering av Hordaland fylkeskommune. Administrativ organisering Fylkesrådmannen Økonomi- og organisasjon Bybanen utbygging Eigedom Kultur og idrett Opplæring Samferdsel Regional Tannhelse Figur 6: Organisasjonskart administrativ organisering av Hordaland fylkeskommune 31

158 Regionreforma på Vestlandet Hordaland fylkeskommune har innført et eget organisasjons - nivå innenfor opplæring og tannhelse. Fylkeskommunens videregående skoler sorterer under tre regioner: Region Sør, Region Sentrum og Region Vest. Fylkets tannhelseklinikker er organisert inn under seks klinikkområder. Hordaland fylkeskommune har til sammen ansatte og årsverk. Se tabell 6 nedenfor. Årsverk Fylkesting 2,00 Fylkesrådmann 4 013,47 Eigedomsavdelinga 102,20 Økonomi- og organisasjonsavde - linga 119,06 Regionalavdelinga 58,80 Samferdselsavdelinga 97,44 Bybanen utbygging 33,30 Kultur og idrettsavdelinga 78,00 Tannhelseavdelinga 337,29 Opplæringsavdelinga 3 186,39 Sekretariat for kontrollutvalget 3,80 Sum 4 019,27 Tabell 6: Bemanning Hordaland fylkeskommune 32

MØTE PROTOKOLL. Rådmann Jarle Skartun, kommunalsjef oppvekst Knut Åge andre):

MØTE PROTOKOLL. Rådmann Jarle Skartun, kommunalsjef oppvekst Knut Åge andre): MØTE PROTOKOLL Utval Kommunestyret Møtest a d: Hafslo barne - og ungdomsskule Møtedato: 04.11.2016 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.10 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Marit Aakre Tennø, Geir Paulsen,

Detaljer

Temamøte Oppvekst

Temamøte Oppvekst Temamøte Oppvekst 04.11.16 Læra rte l ei k - Side 3 - U tvi kl i n g el evta l 2015-2022 Elevar i grunnskulen Luster - 2016/17 - jf. GSI Eining / Trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 SUM Luster ungd. 47 45 39 131

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Hafslo barne - og ungdomsskule Møtedato: Tid : 09.00, oppmøte i auditorium

MØTEINNKALLING. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Hafslo barne - og ungdomsskule Møtedato: Tid : 09.00, oppmøte i auditorium MØTEINNKALLING Utval KOMMUNESTYRET Møtestad Hafslo barne - og ungdomsskule 04.11.2016 Tid 09.00, oppmøte i auditorium Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet,

Detaljer

Budsjettarbeidet. for 2017 og Øp. Balanseutfordringar. Rådmannen Side 1 -

Budsjettarbeidet. for 2017 og Øp. Balanseutfordringar. Rådmannen Side 1 - Budsjettarbeidet for 2017 og Øp Balanseutfordringar Rådmannen. 04.11.16. Side 1 BALANSEUTFORDRINGAR PR 01.11.16; Ubalanse målt mot ØP; >20 mill i 2017, > 25 mill i 2018. Føresetnader; Framskriving av 2016.

Detaljer

Budsjettarbeidet. for 2017 og øp. Balanseutfordringar. Rådmannen Side 1 -

Budsjettarbeidet. for 2017 og øp. Balanseutfordringar. Rådmannen Side 1 - Budsjettarbeidet for 2017 og øp Balanseutfordringar Rådmannen. 27.10.16. - Side 1 - BALANSEUTFORDRINGAR PR 01.11.16; Ubalanse målt mot ØP; >20 mill. Føresetnader; Framskriving av 2016. Inkl T1 og T2. Gjennomføring

Detaljer

Budsjettarbeidet B 17 ØP PP 17-20

Budsjettarbeidet B 17 ØP PP 17-20 Budsjettarbeidet B 17 ØP 1720 PP 1720 Formannskapet sitt møte 09.11 Rådmannen. 09.11.16. Side 1 Korrigeringar /ajourføring «Ubalanse målt mot ØP;

Detaljer

MØTE PROTOKOLL. Rådmann Jarle Skartun, kommunalsjef oppvekst Knut Åge andre):

MØTE PROTOKOLL. Rådmann Jarle Skartun, kommunalsjef oppvekst Knut Åge andre): MØTE PROTOKOLL Utval Kommunestyret Møtest a d: Hafslo barne - og ungdomsskule Møtedato: 04.11.2016 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.10 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Marit Aakre Tennø, Geir Paulsen,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: Start kl.: Slutt kl.: Til stades på møtet

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: Start kl.: Slutt kl.: Til stades på møtet Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.10.2016 MØTEPROTOKOLL Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 14.00 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Ivar

Detaljer

Prosess frå til Rådmann utgreiar/sekretær for formannskapet. Formannskapet si tilråding ligg føre. (fleirtalstilråding)

Prosess frå til Rådmann utgreiar/sekretær for formannskapet. Formannskapet si tilråding ligg føre. (fleirtalstilråding) Prosess frå 31.08 til 23.11. Rådmann utgreiar/sekretær for formannskapet. Formannskapet si tilråding ligg føre. (fleirtalstilråding) No høyring fram til 06/07.12 Formannskapet si endelege tilråding 07.12.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30 MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Ivar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ivar Kvalen, Marit Aakre Tennø, Marianne Bugge, Geir Paulsen, Geir Arve Sandvik, Arne Johannessen, Elin Hauge.

MØTEPROTOKOLL. Ivar Kvalen, Marit Aakre Tennø, Marianne Bugge, Geir Paulsen, Geir Arve Sandvik, Arne Johannessen, Elin Hauge. MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.01.2016 Start kl.: 08.15-08.45 (sak 8/16), 15.30 17.00 (sak 1-7/16) Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30

MØTEINNKALLING. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30 MØTEINNKALLING Utval KOMMUNESTYRET Møtestad Rådhuset 17.11.2016 Tid 1330 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55 00 Varamedlemer

Detaljer

Anne Marie Bolstad Leiar. Karin Leirdal Politisk sekretariat MØTEINNKALLING

Anne Marie Bolstad Leiar. Karin Leirdal Politisk sekretariat MØTEINNKALLING MØTEINNKALLING Utval: RÅDET FOR MENNESKE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtestad: Rådhuset Møtedato: 28.11.201 Tid: 09:00-00:00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2014 Tid: 09.00, NB! Gruppemøte kl. 08.00

MØTEINNKALLING. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2014 Tid: 09.00, NB! Gruppemøte kl. 08.00 MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset : 25.09.2014 Tid: 09.00, NB! Gruppemøte kl. 08.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 3/16 16/325 Klage på vilkår i byggeløyve - oppføring av bustadhus med sokkelhusvære og garasje - Hafslo - gbnr.

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 3/16 16/325 Klage på vilkår i byggeløyve - oppføring av bustadhus med sokkelhusvære og garasje - Hafslo - gbnr. MØTEPROTOKOLL Utval Plan- og forvaltningsstyret Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.02.2016 Start kl.: 13.00 Slutt kl.: 15.00 Til stades på møtet Medl.: Knut Hauge, Anja Hilleren, Emma Nyløy, Per Steinar Sviggum,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arbeidstakarrepresentant Anne Siri Bentsen. Vara var kalla inn men kunne ikkje møte. BHT ved Inger Johanne Lomheim SAKLISTE

MØTEPROTOKOLL. Arbeidstakarrepresentant Anne Siri Bentsen. Vara var kalla inn men kunne ikkje møte. BHT ved Inger Johanne Lomheim SAKLISTE MØTEPROTOKOLL Utval Arbeidsmiljøutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 23.09.2014 Start kl.: 13.00 Slutt kl.: 14.30 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Leiar, arbeidsgjevarrepresentant

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. I starten av møtet vil Magnus Snøtun presentere sluttrapport på Småkraftprosjektet.

MØTEINNKALLING SAKLISTE. I starten av møtet vil Magnus Snøtun presentere sluttrapport på Småkraftprosjektet. MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.11.2010 Tid: 12.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55 00

Detaljer

SAK SF RAM L E G G. Kommunestyret godkjenner regulerin g av investeringsbudsjettet 2016 ;

SAK SF RAM L E G G. Kommunestyret godkjenner regulerin g av investeringsbudsjettet 2016 ; SAK SF RAM L E G G Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16 / 3949 Regulering av investeringsbudsjettet for 2016 Rådmannen si tilråding: Kommunestyret godkjenner regulerin g av investeringsbudsjettet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset/Jostedal Samfunnshus. Møtedato: 20.05.2015. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset/Jostedal Samfunnshus. Møtedato: 20.05.2015. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15. MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset/Jostedal Samfunnshus. Møtedato: 20.05.2015 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm.

Detaljer

Møtebok. Møtedato: Møtetid: Kl. 9: Møtestad: Rådhuset, Kommunestyresalen Saksnr.: 12/ /2016

Møtebok. Møtedato: Møtetid: Kl. 9: Møtestad: Rådhuset, Kommunestyresalen Saksnr.: 12/ /2016 Kontrollutvalet i Luster kommune Møtebok Møtedato: 03.10.2016 Møtetid: Kl. 9:00-11.30 Møtestad: Rådhuset, Kommunestyresalen Saksnr.: 12/2016 15/2016 Følgjande medlem møtte Anders Bolstad, leiar Kjell Sindre

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. 2/10 09/3280 Søknad om lån i næringsfondet til bruksutbygging. 3/10 09/2352 Forprosjekt Sogn Brannvern

MØTEPROTOKOLL. 2/10 09/3280 Søknad om lån i næringsfondet til bruksutbygging. 3/10 09/2352 Forprosjekt Sogn Brannvern MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtested: Rådhuset Møtedato: 21.01.2010 Start kl.: 12.00 Slutt kl.: 13.30 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Fra adm. (evt. andre): Torodd

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Rådmann Jarle Skartun, politisk sekretariat v/ruud.

MØTEPROTOKOLL. Rådmann Jarle Skartun, politisk sekretariat v/ruud. MØTEPROTOKOLL Utval Kommunestyret Møtestad: Rådhuset Møtedato: 22.10.2015 Start kl.: 15.00 (Opplæring kl. 10.00 14.30) Slutt kl.: 16.00 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre):

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sak 1/13. Luster kommune Saksnr.: Utval Møtedato SAKLISTE. Ivar Kvalen Ordførar. Anita Bjørk Ruud Politisk sekretariat

MØTEINNKALLING. Sak 1/13. Luster kommune Saksnr.: Utval Møtedato SAKLISTE. Ivar Kvalen Ordførar. Anita Bjørk Ruud Politisk sekretariat Sak 1/13 MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 14.02.2013 Tid: 14.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: Utsett møte frå pga dødsfall

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: Utsett møte frå pga dødsfall MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 28.10.2013 Utsett møte frå 16.10.13 pga dødsfall Start kl.: 09.10 Slutt kl.: 16.00 Til stades på møtet Medl.: Ivar Kvalen,

Detaljer

MØTEINNKALLING ca Kommunestyremøte, handsaming av sakene på saklista. SAKLISTE

MØTEINNKALLING ca Kommunestyremøte, handsaming av sakene på saklista. SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval KOMMUNESTYRET Møtestad Rådhuset 25.02.2016 Tid 09.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55 00 Varamedlemer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ivar Kvalen, Geir Arve Sandvik, Marit Aakre Tennø, Ernst Veum, Jon Ove Lomheim, Anette Stegegjerdet Norberg, Morten Vigdal.

MØTEPROTOKOLL. Ivar Kvalen, Geir Arve Sandvik, Marit Aakre Tennø, Ernst Veum, Jon Ove Lomheim, Anette Stegegjerdet Norberg, Morten Vigdal. MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 26.08.2015 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 13.10 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Ivar

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE

MØTEINNKALLING SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset : 07.11.2013 Tid: 09.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55 00 Varamedlemer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: FORMANNSKAPET OG NÆRINGSUTVALET Møtestad: Møtedato: Tid: 09.00

MØTEINNKALLING. Utval: FORMANNSKAPET OG NÆRINGSUTVALET Møtestad: Møtedato: Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET OG NÆRINGSUTVALET Møtestad: : 25.11.2015 Tid: 09.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

MØTE P ROTOKOLL. Rådmann Jarle Skartun, Olaug Marie Bjelde. Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. SAKLISTE

MØTE P ROTOKOLL. Rådmann Jarle Skartun, Olaug Marie Bjelde. Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. SAKLISTE Utval Administrasjonsutvalet Møtest a d: Rådhuset Møtedato: 30.11.2016 MØTE P ROTOKOLL Start kl.: 14.00 Slutt kl.: 16.30 Til stades på møtet Medl.: Ivar Kvalen (leiar), Marit Aakre Tennø (nestleiar), Arne

Detaljer

MØTE PROTOKOLL. Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. SAKLISTE

MØTE PROTOKOLL. Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. SAKLISTE Utval Plan - og forvaltningsstyret Møtest a d: Rådhuset Møtedato: 05.12.2016 MØTE PROTOKOLL Start kl.: 10. 15 Slutt kl: 12.00 Til stades på møtet Medl.: Emma Nyløy (frå 11.00 og sak 62-65), Knut Hauge,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ivar Kvalen, Ernst Veum, Marit Aakre Tennø, Jon Ove Lomheim, Morten Vigdal, Anette Stegegjerdet Norberg.

MØTEPROTOKOLL. Ivar Kvalen, Ernst Veum, Marit Aakre Tennø, Jon Ove Lomheim, Morten Vigdal, Anette Stegegjerdet Norberg. MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.08.2014 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 17.00 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Ivar

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. 51/15 Kjøp av terrassetomter Beheim 2. Søknad om betalingsplan

MØTEINNKALLING SAKLISTE. 51/15 Kjøp av terrassetomter Beheim 2. Søknad om betalingsplan MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET OG NÆRINGSUTVALET Møtestad: : 20.05.2015 Tid: 09.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55

Detaljer

Anne Marie Bolstad Leiar. Karin Leirdal Politisk sekretariat MØTEINNKALLING

Anne Marie Bolstad Leiar. Karin Leirdal Politisk sekretariat MØTEINNKALLING MØTEINNKALLING Utval: RÅDET FOR MENNESKE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtestad: Rådhuset Møtedato: 28.11.2016 Tid: 09:00-00:00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret BUDSJETTENDRING/TERTIALRAPPORT 2-2016 Vurdering: Oppsummering Samla venter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: FORMANNSKAPET OG NÆR INGSUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid : 09: 30 (etter generalforsamling)

MØTEINNKALLING. Utval: FORMANNSKAPET OG NÆR INGSUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid : 09: 30 (etter generalforsamling) MØTEINNKALLING Utval FORMANNSKAPET OG NÆR INGSUTVALET Møtestad Rådhuset 31.08.2016 Tid 09 30 (etter generalforsamling) Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. 25 / 17 Tildeling av skjenkeløyve - Vertskap i fjellet AS

MØTEINNKALLING SAKLISTE. 25 / 17 Tildeling av skjenkeløyve - Vertskap i fjellet AS MØTEINNKALLING Utval FORMANNSKAPET OG NÆR INGSUTVALET Møtestad Rådhuset 19.04.2017 Tid 09 30-00 00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. 177/12 Reiselivsorganisering i Sogn Nær. 178/12 Bluefjords AS - finansiering Nær. 179/12 Suppleringsval til eldrerådet Fsk

MØTEINNKALLING SAKLISTE. 177/12 Reiselivsorganisering i Sogn Nær. 178/12 Bluefjords AS - finansiering Nær. 179/12 Suppleringsval til eldrerådet Fsk MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET OG NÆRINGSUTVALET Møtestad: Hafslo. Luster vidaregåande skule Møtedato: 05.12.2012 Tid: 09.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til

Detaljer

OFFE N TLE G MØTE PROTOKOLL

OFFE N TLE G MØTE PROTOKOLL OFFE N TLE G MØTE PROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 09.05.2017 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30 (Valstyret var i ein pause i formannskapet) Til stades Medl.:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Johannes Lad, Kjartan Kvien, Kåre Høyheim, Inger Møyfrid Sperle, Torvald Bakken, Sigrid Hamre Nyseth SAKLISTE

MØTEPROTOKOLL. Johannes Lad, Kjartan Kvien, Kåre Høyheim, Inger Møyfrid Sperle, Torvald Bakken, Sigrid Hamre Nyseth SAKLISTE MØTEPROTOKOLL Utval Eldrerådet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 03.12.2014 Start kl.: 10.00 Slutt kl.: 14.40 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Johannes Lad, Kjartan Kvien,

Detaljer

Møtedato: Møtetid: Kl Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: Møtetid: Kl Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Balestrand kommune Møtedato: 23.11.2015 Møtetid: Kl. 10.00 13.30 Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 19/15 22/15 Møtebok Følgjande medlem møtte Tore Feten Sigrun Marit Dale Jarle Geithus Parti

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Start kl.: Slutt kl.: 16.

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Start kl.: Slutt kl.: 16. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 18.11.2015 MØTEPROTOKOLL Start kl.: 09.30 Slutt kl.: 16.00 Til stades på møtet; Medl.: Ivar Kvalen, Marit Aakre Tennø, Geir Paulsen,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 23.01.2013. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.15. Til stades på møtet

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 23.01.2013. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.15. Til stades på møtet MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 23.01.2013 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.15 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Ivar

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 149/10 10/3042 Sal av furuskog på rot frå kommunal eigedom, Haugåsen i Jostedal.

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 149/10 10/3042 Sal av furuskog på rot frå kommunal eigedom, Haugåsen i Jostedal. MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.12.2010 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 14.30 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Torodd

Detaljer

Hovudutval Plan og Ressurs har behandla saka i møte sak 80/16

Hovudutval Plan og Ressurs har behandla saka i møte sak 80/16 Hemsedal kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/00633-3 Saksbehandler Ola Frogner Økonomi- og handlingsplan 2017-2020 Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovudutval for Plan og Ressurs og Hovudutval for Livsløp 07.11.2016

Detaljer

OFFENTLEG MØTEPROTOKOLL

OFFENTLEG MØTEPROTOKOLL OFFENTLEG MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.09.2016 Kl: 13:00-15:450 Funksjon Namn Forfall Møtt for Leder Harald N. Offerdal Medlem Medlem Nestleder Arnstein Menes Lars Trygve

Detaljer

MØTE P ROTOKOLL. Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. SAKLISTE

MØTE P ROTOKOLL. Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. SAKLISTE Utval Plan - og forvaltningsstyret Møtest a d: Rådhuset Møtedato: 11.04.2016 MØTE P ROTOKOLL Start kl.: 13.00 Slutt kl.: 14.00 Til stades på møtet Medl.: Knut Hauge, Anja Hilleren, Emma Nyløy, Per Steinar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd.

Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd. Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: 25.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2012/2025 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 03.09.2012 Budsjettrammer 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Administrasjonssjefen si innstilling

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Johannes Lad, Kjartan Kvien, Sigrid Hamre Nyseth, Inger Møyfrid Sperle, Torvald Bakken, Ivar Kvalen. Kåre Høyheim

MØTEPROTOKOLL. Johannes Lad, Kjartan Kvien, Sigrid Hamre Nyseth, Inger Møyfrid Sperle, Torvald Bakken, Ivar Kvalen. Kåre Høyheim MØTEPROTOKOLL Utval Eldrerådet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 26.03.2014 Start kl.: 10.00 Slutt kl.: 13.45 Program: Kl. 10.00 11.30 Felles informasjon og drøfting. Kl. 11.30 12.00 Felles lunsh Kl. 12.00.

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 24.09.2014 Tidspunkt: 10:00 13:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Program:

MØTEPROTOKOLL. Program: MØTEPROTOKOLL Utval Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 26.03.2014 Start kl.:10.00 Slutt kl.:13.45 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre):

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. Møtet var kunngjort i lokalavisa 23.01.15 og på www.luster.kommune.

MØTEPROTOKOLL. Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. Møtet var kunngjort i lokalavisa 23.01.15 og på www.luster.kommune. MØTEPROTOKOLL Utval Kommunestyret Møtestad: Rådhuset Møtedato: 28.01.2016 Start kl.: 09.00 Temamøte. Handsaming av sakene starta kl.15.15 Slutt kl.: 18.25 Til stades på møtet Forfall: Varamedl.: Frå adm.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. 13/16 Gaupnetunet AS - Søknad om utvida skjenkeløyve ved enkeltarrangement.

MØTEINNKALLING SAKLISTE. 13/16 Gaupnetunet AS - Søknad om utvida skjenkeløyve ved enkeltarrangement. MØTEINNKALLING Utval FORMANNSKAPET OG NÆRINGSUTVALET Møtestad Rådhuset 12.02.2016 Tid 0900-0000 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 04.12.2012 Kl: 12.30 14.15 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Ann Margrethe Kråvik Kari

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

Møtebok. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti. Ugilde Sak Følgjande varamedlem møtte

Møtebok. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti. Ugilde Sak Følgjande varamedlem møtte Kontrollutvalet i Møtebok Møtedato: 3.3.2017 Møtetid: 09.30 14.00 Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 1/17-5/17 Følgjande medlemer møtte Jarle Offerdal Guri Olsen Jens Rikheim Vidar Gram Astrid

Detaljer

Møtebok. Møtedato: Møtetid: Kl. 9: Møtestad: Rådhuset, kommunestyresalen Saksnr.: 1/12 8/12

Møtebok. Møtedato: Møtetid: Kl. 9: Møtestad: Rådhuset, kommunestyresalen Saksnr.: 1/12 8/12 Kontrollutvalet i Luster kommune Møtebok Møtedato: 6.2.2012 Møtetid: Kl. 9:00-11.30 Møtestad: Rådhuset, kommunestyresalen Saksnr.: 1/12 8/12 Følgjande medlem møtte Anders Bolstad, kontrollutvalsleiar Erling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Formannskapet Møtestad: Formannskapssalen Herøy rådhus Dato: 15.12.2016 Tid: 13:30 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE VEDTAK I AMU 2/13 13/240 ÅRSRAPPORT FRÅ BEDRIFTSHELSETENESTA

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE VEDTAK I AMU 2/13 13/240 ÅRSRAPPORT FRÅ BEDRIFTSHELSETENESTA MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING

Detaljer

Møtebok. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti. Ugilde Sak Følgjande varamedlem møtte

Møtebok. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti. Ugilde Sak Følgjande varamedlem møtte Kontrollutvalet i Møtebok Møtedato: 14.6.2017 Møtetid: 12:30 15.50 Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 10/17-14/17 Følgjande medlemer møtte Jarle Offerdal Guri Olsen Jens Rikheim Astrid Grøndal

Detaljer

Møtebok. Møtedato: Møtetid: Kl. 9: Møtestad: Rådhuset, Møterom 2. etg Saks nr.: 1 / / 2017

Møtebok. Møtedato: Møtetid: Kl. 9: Møtestad: Rådhuset, Møterom 2. etg Saks nr.: 1 / / 2017 Kontrollutvalet i Luster kommune Møtebok Møtedato: 07. 02. 2017 Møtetid: Kl. 9:00-11. 00 Møtestad: Rådhuset, Møterom 2. etg Saks nr.: 1 / 2017 5 / 2017 Følgjande medlem møtte Anders Bolstad, leiar Johannes

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldast til kontrollutvalssekretariatet v/bente Hauge, tlf: eller e- post

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldast til kontrollutvalssekretariatet v/bente Hauge, tlf: eller e- post MØTEINNKALLING Utval: Kontrollutvalet i Leikanger kommune Møtedato: 04.10.2016 kl. 10:00 Møtestad: Tinghus 1, Formannskapssalen SAKLISTE 12/2016 Godkjenning av møtebok 13/2016 Drøftingssaker, skriv og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Møtestad: rådhuset Møtedato: Kl:

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Møtestad: rådhuset Møtedato: Kl: MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 31.01.2008 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Alle Rådmann Vidar Roseth Pedagogisk rådgjevar

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. 32/15 Høyring - forslag om endringar i heilagdagslova for å tillate søndagopne butikkar

MØTEINNKALLING SAKLISTE. 32/15 Høyring - forslag om endringar i heilagdagslova for å tillate søndagopne butikkar MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 18.06.2015 Tid: 12.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55 00

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Kjell Sverre Snøtun Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/2420. Budsjett 2016, økonomiplan , planleggingsprogram

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Kjell Sverre Snøtun Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/2420. Budsjett 2016, økonomiplan , planleggingsprogram SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kjell Sverre Snøtun Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/2420 Budsjett 2016, økonomiplan 2016-19, planleggingsprogram 2016-19. Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SAKLISTE: Møtestad: Sognefjord Hotel Møtedato: Tid: Tittel

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SAKLISTE: Møtestad: Sognefjord Hotel Møtedato: Tid: Tittel Møtestad: Sognefjord Hotel Møtedato: 10.12.2015 Tid: 0830 MØTEPROTOKOLL Formannskapet SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 104/15 15/1254 Interkommunal avtale om krisesentertilbod - rullering 105/15 15/1334

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet. Møteinnkalling

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet. Møteinnkalling JØLSTER KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 26.08.2008 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 14:00 Møteinnkalling Varamedlemar Innkallinga vert sendt både til varamedlemar og ein del andre mottakarar til orientering.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arkivsak: 11/1133 Løpenummer: 11/ Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: 14:00 16.

MØTEPROTOKOLL. Arkivsak: 11/1133 Løpenummer: 11/ Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: 14:00 16. FUSA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Arkivsak: 11/1133 Løpenummer: 11/6765-3 Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: 04.10.2011 Tid: 14:00 16.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova.

Detaljer

OFF. MØTE PROTOKOLL. Ivar Kvalen, Marita Aakre Tennø, Geir Paulsen, Marianne Bugge, Geir Arve Sandvik, Elin Hauge, Arne Johannessen.

OFF. MØTE PROTOKOLL. Ivar Kvalen, Marita Aakre Tennø, Geir Paulsen, Marianne Bugge, Geir Arve Sandvik, Elin Hauge, Arne Johannessen. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 23.11.2016 OFF. MØTE PROTOKOLL Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 11.50 Til stades Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): på møtet

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2011 Kommunestyret

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2011 Kommunestyret VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 155 Arkivsaksnr.: 2011/1877 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 15.11.2011 Økonomiplan 2012-2015 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet 28.11.2011 122/2011 Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 28.09.2016 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 www.sogn.regionraad.no MØTEPROTOKOLL

Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 www.sogn.regionraad.no MØTEPROTOKOLL Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 www.sogn.regionraad.no MØTEPROTOKOLL Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Gaupne, Rådhuset Møtedato: 28.03.2008 Tid: 09:30-11:40 Faste medlemmar:

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197 Sogn og Fjordane revisjon IKS - endring av selskapsavtalen. Rådmannen si tilråding: Kommunestyre vedtek endring av 4 i selskapsavtalen

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 05.05.2015 Dykkar dato 22.04.2015 Vår referanse 2015/5765 331.1 Dykkar referanse Odda kommune, Opheimgata 31, 5750 Odda ODDA KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh SAMNANGER KOMMUNE Side 1 av 6 MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 12.02.2013 Møtetid: 17:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapssalen Saknr.: 01/12 06/12

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapssalen Saknr.: 01/12 06/12 Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 30.01.12 Kl.: 10.00 14.45 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 01/12 06/12 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Wilhelm Engelsen (Ap) Kristin Ankervold

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama Harald

Detaljer

Tysnes kommune Møteprotokoll

Tysnes kommune Møteprotokoll Tysnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom Lunde, Rådhuset Tysnes kommune Dato: 29.09.2016 Tidspunkt: 10:00 13:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEBOK - TITTELBLAD - Formannskapet

MØTEBOK - TITTELBLAD - Formannskapet MØTEBOK - TITTELBLAD - Formannskapet Møtestad: Møtedato: Frå kl.: Til kl.: FORMANNSKAPSSALEN 28. NOVEMBER 2013 08.30 13.30 Møteleiar: Ordførar Olav Lunden Møteinnkalling: (kunngjering): Sendt medlemer

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011. Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/382-16 Asbjørn Skår Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Formannskapet Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 02.05.2013 08/2013 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 11.05.2016 Tidspunkt: 10:00 14:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

SAKSF RAM L E G G. Solsida hyttefelt - infrastruktur - godkjenning av avtale

SAKSF RAM L E G G. Solsida hyttefelt - infrastruktur - godkjenning av avtale SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkiv: M00 Arkivsaksnr.: 16 / 1356 Solsida hyttefelt - infrastruktur - godkjenning av avtale Rådmannen si tilråding: Luster kommune vil byggja ut hovudnettet

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Austevoll kommune. Møteprotokoll FORMANNSKAPET

Austevoll kommune. Møteprotokoll FORMANNSKAPET Austevoll kommune Møteprotokoll FORMANNSKAPET Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: Kl. 11.15 16.00 Møtestad: Storebø pleie- og omsorgsenter Saksnr.: 096/10-106/10 I tillegg til møte i formannskap og planutval

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Rådet hadde fellesmøte med Eldrerådet i sak nr. 2/13. Torunn Løne vinje orienterte. SAKLISTE

MØTEPROTOKOLL. Rådet hadde fellesmøte med Eldrerådet i sak nr. 2/13. Torunn Løne vinje orienterte. SAKLISTE Utval Rådet for funksjonshemma Møtestad: Rådhuset Møtedato: 04.02.2013 MØTEPROTOKOLL Start kl.: 12.00 Slutt kl.: 15.30 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Hildegun Øygard

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap /17 Giske kommunestyre

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap /17 Giske kommunestyre GISKE KOMMUNE Arkiv: JournalpostID: 17/13637 Sakshandsamar: Ann Kristin Thu Dato: 24.10.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap 13.11.2017 108/17 Giske kommunestyre Økonomiplan

Detaljer

Før møtestart vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad for kontrollutvalet.

Før møtestart vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad for kontrollutvalet. kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 18.04.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Møterom 2. etasje i Rådhuset Saknr.: 09/12 18/12 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Johannes

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP

Forfall: Namn Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Møterom 3. etasje, Fitjar rådhus Dato: 04.04.2017 Tid: 13:00-14:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Innkalling til møte i Arbeidsutvalet den måndag

Innkalling til møte i Arbeidsutvalet den måndag Servicetorget 23.02.2016 Gabriele Krasauskaite, Mobakken 1E, 6869 Hafslo Lars Thorsnes Lefdal, Tvingeborgneset 7, 6868 Gaupne Hedda Njøs, Sandvikvn. 40, 6868 Gaupne Rådmann Jarle Skartun, her møter til

Detaljer

Førespurnad om naustbygging i regulert vernesone F1/BLV4 i Solvorn

Førespurnad om naustbygging i regulert vernesone F1/BLV4 i Solvorn 1 Rådmannen - plan Oddstein Haugen 6879 SOLVORN Eirik Nitter Walaker 6879 SOLVORN 09.05.2014 Arkivsak: 14/877 Løpenr.: 14/5585 Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Off. forskrift 7 Personopplysningar - ikkje

Detaljer

Stord kommune Møteprotokoll

Stord kommune Møteprotokoll 1 Stord kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet i Stord kommune Møtestad: Publikumsalen, Stord rådhus Dato: 17.02.2014 Tidspunkt: 12:00 15:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30 MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 41/07 07/1384

Detaljer