aktivt hundeliv nytt retriever medlemsblad for norsk retrieverklubb God Jul! ISSN:

Transkript

1 aktivt hundeliv retriever nytt nummer medlemsblad for norsk retrieverklubb God Jul! ISSN:

2 retriever nytt Leder Norsk Retrieverklubb/ ansvarlig redaktør Retrievernytt: Dag Wennesland Grimsvolden 5 A, 4616 Kristiansand S telefon: leder@retrieverklubben.no Styret: Nestleder: Hans Ole Stenbro Grøterud, 1890 Rakkestad telefon hansole@rudskog.no Kasserer: Karin Fagerås Gamle Vernevei 32, 3534 Sokna telefon karinfageraas@gmail.com Styremedlemmer: Erik Bostad, Hunnsveien 50, 2819 Gjøvik telefon / erik.bostad@energi.no Mona Skyrudshaugen Lund, 2123 Bruvoll telefon: kennelskydales@gmail.com Morten Egeberg Innleggen 14, 1925 Blaker telefon mortenegeb@gmail.com Anne Mjelde Myhr, Trollia 16D, 5101 Eidsvågneset telefon / annemjelde.myhr@gmail.com Varamedlemmer: Inger Elden Myrvollveien 32, 8009 Bodø, Tlf.: , inger.elden@bluezone.no Anne Lise Kaspersen, Haugenveien 18, 2827 Hunndalen telefon / ann-kasp@online.no medlemsblad for Norsk Retrieverklubb, Heimdalsveien 52, 7080 Heimdal telefon/faks post@retrieverklubben.no kontorleder Bente Fjeldsæter hjemmeside ekspedisjonstid: mandag - onsd kl torsdag kl bankgiro: Retrievernytt: Stoff til Retrievernytt Lise Gro Andersen Brunsbyåsen Varteig Mob: retrievernytt@retrieverklubben.no Sendes som e-post til retrievernytt@retrieverklubben.no. Artikler og annen tekst må tilkjennegis ved navn, da det skal stå i bladet med fullt navn. Bilder sendes via e-post som bildefiler, husk også å sende med fotografens navn, samt bildetekst. Redaksjonen tar fortsatt i mot håndskrevne manus med samme krav til identifisering som elektronisk. Bilder scannes. Både bilder og tekst mottas gjerne også på CD. Bilder innsendt til Retrievernytt er å anse som en aksept for at de kan benyttes i bladet slik redaksjonen finner det hensiktsmessig. Det er viktig at den som sender inn bilder, er tydelig på hvem som er fotograf. Retrievernytt er avhengig av det stoffet som kommer inn,- det er dette som danner grunnlag for bladet. Retrievernytt deltar ikke på Retrieverklubbens arrangement, med mindre noe annet er bestemt av klubben for enkelte arrangement. Reportasjer fra slike arrangement sendes inn av klubbens organer eller privatpersoner. Retrievernytt følger prinsippene i redaktørforeningens sett av frivillige etiske retningslinjer for arbeidsmetoder og publisering. (Redaktørplakaten etc). Utgivelsesplan for Retrievernytt 2015 Nr Deadline Utgivelse ca 1 10/1 23/2 2 5/3 25/4 3 5/5 22/6 4 20/8 4/10 5 3/11 14/12 FORSIDEFOTO: Lilllian Flaskerud-Lillegård 2

3 innhold leder 4 Redaktørens side 5 Avdelingenes årsmøter 6 Nordisk mesterskap 10 Dogs4All A trip to remember 15 Apportering for livet 16 Molo 17 Retrieverjakt i Trøndelag 18 Vellykket oppdretterseminar 20 Nye champions 22 Toller i fokus 24 Labrador i fokus 25 Minneord Johnny Henriksen 26 Golden i fokus 27 Minneord Olav Dalaker 28 Ches i fokus 30 Flat i fokus 31 Curly i fokus 32 Retrievernorge rundt 36 Juleannonser/hilsener I helgen oktober avholdt vi Nordisk mesterskap i retrieverjakt på Østre Kjærnes gård. Til tross for et forrykende uvær ble arrangementet en kjempesuksess. Ekstra gøy var det at Norge som vertsskap stakk av gårde med den gjeve mesterskapstittelen. Vi har også hatt et meget vellykket oppdretterseminar. Denne gangen likte jeg spesielt den omfattende bruken av våre egne ressurser. Per Iversen holdt et svært interessant foredrag om historien til og utviklingen av flere av retrieverrasene. Vi lærte om engelske og nordiske linjer, oppdrettere og stjerner som vil bli husket som svært viktige for utviklingen av de respektive rasene. Margun Tvedten delte villig av sine erfaringer som oppdretter og veterinær og Iris Idland fortalte om fremdriften av arbeidet med mentalbeskrivelse. Frode Lingås orienterte om resultatene fra Helseundersøkelsen på våre tre største raser. Dessuten var det foredrag av Marthe Wetten og en representant fra Royal Canin som snakket om ernæring. Årets siste, og desidert største, hundearrangement var Dogs 4All som ble avholdt på Lillestrøm november. Det var rekordpåmelding, og retrieverfolket var også i år godt synlige takket være Tormod Ruud og medlemmer fra mediaog profileringskomiteen vår. De rigget egen retrieverstand og hadde en flott demonstrasjon av retrievere i praktisk arbeid samt en raseparade. Takk til alle som stilte opp denne helgen! Nye tider gir nye muligheter. Mange av våre medlemmer bidrar positivt med resultater, bilder og stemningsrapporter når det avholdes arrangement av ymse slag rundt omkring i vårt langstrakte land. Dette er en svært positiv bruk av sosiale medier. Innen goldenmiljøet vil jeg spesielt få takke Allan Tingstvedt og Roger Petterson dere gjør en kjempejobb som reportere og feltfotografer. Det finnes sikkert tilsvarende ildsjeler innen de andre rasene. Flere av våre fremtredende medlemmer har blitt tildelt heder fra Norsk Kennel Klub i år. Jarle Koldal og Jan Roger Sauge er tildelt NKKs hederspris til oppdrettere. Dessuten har Solveig Jangås blitt tildelt NKK s sølvmerke for sin lange tjeneste som ringsekretær. Skulle noen ringsekretær bli en slik heder til del, må det være Solveig. Alltid blid, behjelpelig og særdeles effektiv og dyktig. Norsk Retrieverklubb har fått et nytt æresmedlem i 2014: Bjørn Weisæth. Han ble omtalt i Retrievernytt tidligere i år. Solveig Jangås er aktiv på flere arenaer. Hun er nå i full sving med en ny runde stamtavlebøker. Denne ganger for flat coated og golden. Dersom du ikke har bestilt plass i en av bøkene, ber jeg deg kontakte Solveig raskest mulig. Disse bøkene er en unik presentasjon av norske retrievere og vil bli av stor interesse også som rasehistorie når det har gått noen år. Avslutningsvis vil jeg få takke alle våre tillitsvalgte og andre medlemmer for god innsats og hyggelig samarbeid gjennom enda et år. På vegne av Hovedstyret og alle medlemmer vil jeg også takke vår kontorleder Bente Fjeldsæter. Det er vanskelig å beskrive hennes innsats det krever minst et ekstranummer av Retrievernytt. God jul og godt nyttår til dere alle! Hilsen Dag Wennesland 3

4 GOD JUL redaktør Dagens unge har korte ønskelister til jul står det i avisa. Dagens unge ønsker seg få, men dyre ting. Svært dyre. Veske og Iphone til 5000 kroner. Det er slutt på tiden da de unge hadde lange ønskelister. Det får meg til å tenke på mine ønskelister fra barndommen. Jeg var tydeligvis forut for min tid, for jeg hadde også kort ønskeliste med ett eneste eksklusivt ønske. I årevis stod det bare én ting på min ønskeliste; HUND. Og den jula kom til slutt. En liten hund i plast var pakket inn i en konvolutt og påskriften du har fått en hund. Jeg var verdens lykkeligste 14 åring. Så begynte jakten på den rette rasen. Heldigvis hadde jeg fornuftige foreldre som rettledet meg gjennom hundejungelen, og dermed ble det en golden retriever og ikke en akita. På årets hundemesse Dogs4All traff jeg flere familier på rekognoseringstur blant alle raseklubbenes stands. Kanskje det blir retriever etter å ha stoppet på vår stand, eller å ha sett retrieverne i aksjon i den store finaleringen? Du kan lese mer om Dogs4All i dette nummeret. For snart et år siden kom goldenvalpen Molo til sin nye familie på Eidsvoll. Retrievernytt har fått følge familien gjennom året og i denne utgaven deler matmor sine verste og beste minner fra året som har gått. Utrolig morsomt er det også at årets siste Retrievernytt kan presentere det norske laget som vinnere av Nordisk Mesterskap i jakt. Så til årets ønskeliste til dere medlemmer: I 2015 ønsker jeg meg enda flere fine bilder av flotte hunder og eiere og godt fortalte historier som engasjerer og rører ved oss hundefrelste. Takker samtidig for alle bidrag til bladet i året som har gått. Uten dere, intet blad. Med ønsker om en fredelig jul og et godt nytt år. Lise Gro Andersen Redaktør, Retrievernytt Har du et tips til Retrievernytt? Eller vil du være med å bidra med stoff til bladet? Skriv en mail til meg: retrievernytt@retrieverklubben.no Eller ring meg :

5 Avdelingenes årsmøter 2015 Årsmøteinnkallingen blir lagt ut på hver enkelt avdelings hjemmeside. Ønskes innkallingen i papirform eller per e-post, ta direkte kontakt med avdelingens kontaktperson. Agder Sørlandets Dyreklinikk Anne Hovrind, tlf: mars, kl anne.novrind@gmail.com Bergen Borghilds Minne, Fyllingsdalen Karsten Reiertsen, april, kl retrieverbergen@gmail.com Fosen SAVA A/S Brekstad Anne H. W. Koteng, tlf: mars, kl a-koteng@broadpark.no Gjøvik/Lillehammer Vertshuset v/e6 på Biri Rolf Arne Kaspersen, tlf: mars, kl ro-akas@online.no Kongsvinger og omegn Slobrua Gjestegård Vera S. Dahl Verlo, tlf: mars, kl veraverlo@bbnett.no Midt-Hedmark Myklegaard, Løten Hege Nordeng, tlf: mars, kl hegnorde@online.no Nord-Trøndelag Treningsbanen, Eide, Levanger Jon Idar Eidem, tlf: mars, kl jon.i.eidem@ntebb.no Oslo og omegn Røa Samfunnshus, Oslo Steinar Sværen, tlf: mars, kl steinarsvaren@gmail.com Ringerike og omegn Hønefoss Reidun Sagbakken, tlf mars, kl retriever.ringerike@klubb.nkk.no Rogaland Ukjent Styrets leder Sogn og Fjordane Haugen skule, Nordfjordeid Nicholas Denton, tlf: mars, kl nicholas_den@hotmail.com Sunnmøre Brusdal Skole Stig Brathaug, tlf: mars, stig@brathaug.no Telemark Vestsiden Skole Kathrine Gunstad, tlf: mars, kl kathrinegunstad@gmail.com Tromsø og omegn Pioneer trafikkskole Ann Sissel Paulsen, tlf: mars kl skogviks@frisurf.no Vadsø og omegn Frivillighetssentralen, Vadsø Annbjørg Ballo, tlf: februar, kl annb-bal@online.no Vest-Finnmark Hammerfest Rita Rasmussen, tlf: april goldenz@online.no Trondheim og omegn Freidighuset Geir Kojedal, tlf: mars, kl leder.trondheim@retrieverklubben.no Vestfold Furulund Kro, Stokke Anne Mette Sletthaug, tlf: februar, kl aslettha@gmail.com Østfold Klubbhytta på Stikkaåsen, Sarpsborg Lise Gro Andersen, tlf: mars, kl lisegro76.andersen@gmail.com 5

6 Hver gang vi møtes... Nordisk mesterskap for retrievere Eller.. hver gang det går et hagleskudd, hver gang en dummy faller, hver gang en hund blir sendt, hver gang kommer apporten inn til eier og hver gang blir et samspill mellom hund og fører demonstrert på aller beste måte! TEKST: Jonna Vassbotn FOTO: Ann-Kristin Olsen Mange av oss har fulgt med på tv-serien der kjente artister møtes, forteller sin historie og synger hverandres sanger. Denne helg på Kjærnes Gård i Østfold var de musikalske artistene byttet ut med firbeinte stjerner. Etter to dagers konkurranse må det så være at det ikke var musikk å høre på låven på Kjærnes Gård, men at det var hundeverdens artisteri som ble utrettet på markene utenfor var det ikke tvil om. Norsk Retrieverklubb var i år vertskap for Nordisk Mesterskap for retrievere. Våre gjester og konkurrenter kom fra Sverige, Finland og Danmark. Værets makter var ikke på vår side, så både hunder og førere fikk bevist utholdenhet under lange dager med mer eller mindre konstant regn. Men det skal mer til enn dårlig vær for å ta vekk godt humør og en stor gnist av konkurranseinstinkt hos denne gjengen. Retrieverfolk er stort sett som sine hunder- glade, vennlige og fulle av energi- uansett vær. Og ikke minst fokuserte. Når det gjelder som mest må man være tilstede, fysisk og mentalt. Retrieverjakt En retriever er en hund som skal jobbe etter skudd, den markerer, søker, finner og 6 bringer viltet til sin fører med en så myk munn at det ikke blir ødelagt. Det stilles et absolutt krav til hundens lydighet og dirigerbarhet i kombinasjon med rolig passivitet ved førers fot. Kort fortalt skal den veksles mellom å være en rolig hund ved sin førers side, for å så eksplodere i full fart i gitt retning, stoppe på ett sekund når fører fløyter, ta retning høyre-venstre på flere hundre meters avstand. Alt dette i et harmonisk samarbeid med sin fører. Oppsummert kaller vi det i Will To Please og det er akkurat den egenskapen som gjør retrieverne til noen av verdens mest populære hunder. Bedømmingen Nordisk Mesterskap dømmes av fire dommere, en representant fra hvert land. Etter hvert moment i konkurransen er det dialog og diskusjon i kvartetten, og sammen finner dommerne frem til hvem som er videre, hvem som er med helt til finalen og til sist hvem som får trone øverst på pallen. Vår norske dommerrepresentant var i år Frank Hermansen, en av våre aller mest erfarne jaktprøvedommere. Han besitter ikke bare stor kunnskap, men har også en egen evne til å lage en god atmosfære blant deltakere og arrangør. - Mange tror at vi som dommere leter etter feil, men tvert om står vi der og håper at hunden skal gjøre en skikkelig god jobb i samarbeid med sin fører, sier Frank, og dette er en innstilling som smittet over på prøven under helgen. Klarer man da å fingere en fasanjakt, på et jorde utenfor Moss, med tøyposer dummies, istedenfor fasaner, med tomme skudd i hagla og på den måten teste våre skandinaviske hunder på det de er avlet frem til å gjøre? Svaret er JA, og som en annen av helgens dommere kommenterte etter søndagens siste øvelse: - Disse hundene hadde klart seg meget bra på en Field Trial i England. Konkurransen er i gang... Så mens tåken ligger tykk over jordet, linjen med skyttere, hundeførere, medhjelpere og publikum sakte beveger seg fremover på prøveleder Magnus Ånsløkken sin kommando «walk on», da testes egenskapene som er så viktige for en retriever. På et diskret signal fra Magnus avfyres ett skudd, en over middels god kaster får en dummy å sveve langt og høyt i luften før den lander på

7 bakken. Hunden som sendes på apporten drar i et imponerende tempo over jordet, kommer i området men går litt for langt til høyre. Fører bruker sin fløyte, stopper hunden som snur på en femøring, setter seg ned og inventer på neste direktiv. Fører viser retning med armen og en kort kommando, og hunden fortsetter i anvist retning der den får vind på dummyen. I et like imponerende tempo vender den så hjem til sin fører for å avlevere sin fangst. Neste skudd fyres av, neste hund får muligheten og denne gangen klarer hunden oppgaven helt uten hjelp av sin fører- raskt og effektivt finner den sin apport. I begynnelsen ser det rimelig jevnt ut, mange hunder leverer på absolutt topp nivå. Etter hvert som timene går, apport etter apport blir tilbakelagt begynner et bilde av hvem som holder samme kvalitet dagen ut å danne seg. Til sist står dommerne igjen med tre navn i sine bøker og Nordisk Mesterskap 2014 er over- det finnes en vinner. Sosialt På arrangementer som dette er det sosiale veldig viktig. Nordisk mesterskap ble i år åpnet med tapas og noe drikkbart i forbindelse med velkomst og informasjon. Gjennom hele helgen ble samtlige måltider inntatt sammen- frokoster, lunsjer og lørdagens festmiddag. Lørdagskvelden ble lagmesterne kåret og de 8 heldige finalistene fikk beskjed om at de var videre til søndagens individuelle konkurranse. God helg for Norge Norge hadde i år et lag bestående av fem labradorer, og det var og den rasen som var den dominerende gjennom helgen. Åse Tøfte, Helen Gram Debuse, Morten Egeberg, Trond Pettersen og Kari Hansen representerte oss, og det gjorde de med stor stil. Tre av dem gikk videre til søndagens finale der den individuelle vinner ble kåret, og som lag gikk de seirende ut av striden! Norsk Retrieverklubb og alle klubbens medlemmer har god grunn til å være stolte over denne gjengen som representanter for vår sport og våre raser. Ikke bare de gode resultatene, men veltrente hunder og høy grad av sportmanship som ville få selv engelske tweedkledde gamekeepers å løfte på hatten. Nordisk ble i år damenes helg, de tre individuelle mesterne var samtlige jenter og best av dem alle var Jenny Långstrøm fra Sverige, tett fulgt av danske Tanja Thorsen og på tredjeplass vår norske Helen Gram Debuse. Mange timers arbeid ligger bak triumfens øyeblikk og intet er gratis i hundeverden- men så herlig det smaker når alt faller på plass. Intet mesterskap, eller noen form for konkurranse, uten gode og villige medhjelpere. Norsk retrieverklubb er heldige som har en så dedikert gjeng som trosser sine indre naturinstinkter om å sove lenge på helgen eller forbli inne da det er litt over middels nedbør utenfor vinduene. En stor takk til alle som bidro til at denne helgen ble den suksess den ble, fire år til neste gang 7

8 Nordiske mestere VINNERLAGET ÅSE KARI HELEN TROND MORTEN Åse Tøfte Hvem hadde egentlig trodd at det norske laget skulle stå øverst på pallen i Nordisk? Iallefall ikke utøverne selv. De var kledelig beskjedne helt til de sent lørdag kveld ble utropt som mestere. TEKST: Lise Gro Andersen FOTO: Ann-Kristin Olsen - Vi var kjempehappy da vi gikk opp for å motta den feteste pokalen ever, sier Helen Gram Debuse. Hjemmebane Retrievernytt har snakket med noen av utøverne om deltagelsen og mesterskapet på hjemmebane. For to av lagets deltagere var det også hjemmebane i ordets rette forstand. Både Kari Hansen og Trond Pettersen er hjemmehørende i Østfold, noe som hadde sine positive og negative sider. - I og med at det var så nært hjemme, ble det liksom ikke den helt store følelsen av å være på et stort mesterskap, sier Kari. Hun og Ynni ble tydeligvis ikke preget av mesterskapsnerver og ble belønnet med 1.premie og HP. En litt dårlig oppkjøring, gjorde at resultatet smakte ekstra godt. - Alle vet at hunden min har pepet seg ut på flere prøver i høst, og på papiret var vi den desidert svakeste ekvipasjen på laget. Jeg hadde trukket meg om det ikke var for at det bare var 40 minutters kjøring til prøven - det var derfor utrolig godt at hun endte som beste hund av alle i lagkonkurransen, sier Kari. - Kari gjorde en amazing prøve med sin hund, skryter lagvenninne Helen. 8

9 God stemning Hva er ditt sterkeste minne fra Nordisk? - Det sterkeste minnet var nok for meg dagen sammen med den gruppa jeg gikk på linja med, fra de andre nordiske landene. Vi hadde det veldig hyggelig og hadde en god tone sammen. Til tross for at vi var konkurrenter så snakket vi mye sammen under prøven og utvekslet informasjon om hva som skjedde. For min del så ønsker jeg en god, lett og spøkefull tone når man går sammen på en linje og i prøvesituasjon, sier Trond Pettersen. Helen hadde finnene som klare favoritter før mesterskapet, og hadde ikke den store trua etter åpenkritikken heller. - Men jammen fikk de andre endel mangler også, sier hun. Hva tror du gjorde at det norske laget vant? - Vi hadde fått klar melding før prøven fra den norske dommeren at samtlige fire dommerene ønsket å se godt markeringsarbeid og at det ville koste å handle på markeringene. Jeg tror vi alle var superkonsentrerte og ga hundene våre sjansen til å vise at de hadde markert, uten å gripe inn for tidlig. Det lønnte seg, sier Helen. Savnet tilskuerne Prøveleder og dommere får tommel opp av det norske laget. - Bedømmelsen ble nok opplevd som i overkant streng, men lista lå jo likt for alle og selvfølgelig høyere enn på en national B- prøve. Men deltagerne skulle ønsket seg noe mer oppmerksomhet rundt mesterskapet. - Været var dårlig, men det er trist at det ikke kom mer enn en tilskuer, sier Kari. - Jeg skulle ønske at klubben markedsførte Nordisk mesterskap mer. Jeg følte vel egentlig ikke før mesterskapet at jeg skulle være med på noe stort, rett og slett fordi det var så stille rundt hele konkurransen utad, sier Trond. 9

10 Dogs4All 2014 Profilerte seg på hundefesten Norsk Retrieverklubb hadde stand også i år på Dogs 4 All. Vi fikk en fin plassering under paraplyen Hunder i arbeid sammen med Tollvesenet, Forsvarets Hundeskole, Norske Redningshunder, Røde Kors, Antropologisenteret og Norsk Blindeforbund. TEKST: Tormod Ruud, medie- og profileringskomiteen FOTO: Lise Gro Andersen Det var en fin tilstrømming av interesserte besøkende særlig lørdag og søndag var fine dager. Vellykket jaktdemo Hovedattraksjonen fra vår side var utvilsomt jaktdemonstrasjonen i finaleringen lørdag. Medie- og profileringskomiteen har opprettet en jaktgruppe som har denne messen spesielt i fokus. Vi skal gi publikum et forståelig og greit innblikk i hva jakt med retriever går ut på. Det ligger jo klare begrensinger i jaktterrenget, men vi fikk til jakten og demonstrasjon av jaktlydigheten på en god måte! De som utgjorde jaktlaget var: Anne Kaurin med tolleren Gumman, tispe, 8 år Ellisiv Hovig med curlyen Lara, tispe, 4 år Mette Fevang med lab en Sol, tispe, 6 år Therese Sæberg med lab en Victor, hann, 5 år Tone Høyland med flat en Nacho, hann, 6 år Wenche Hildisch med golden Ronja, tispe, 5 år Anne Lise Smedbold med flat en Nellie, tispe, 15 mndr. Anne Lise Smedbold og Hanne Ruud Reksten var skyttere og traff godt på alt de siktet på. Hundene gjorde et fortreffelig apporteringsarbeid. Felles utsending fra en sirkel samt stoppkommandoene gjorde et mektig inntrykk, og nybegynner Nellie gikk ut og apporterte med en ekstra sving til ære for publikum! Min co-speaker Geir Marring, jeg og ekvipasjene prøvde å gi publikum en god opplevelse og jeg mener vi lyktes med det! 10

11 Retrieverne i raseparaden Retrieverne var selvsagt også med på den store raseparaden i finaleringen på lørdag. Her klarte vi å stable sammen representanter fra alle seks retrieverrasene. Flere av rasene fikk også vist seg frem i flere fargevarianter. mens speaker fortalte litt om rasenes bruksegenskaper og popularitet. Vi i medie - og profileringskomiteen ønsker å takke alle som stilte opp denne helgen for å profilere våre flotte retrievere. Tiden i rampelyset var kort, men vi håper de mange frammøtte på tribunene fikk se de flotte representantene for retrieverne, Solveig Bjørnstad og Berit Lund klare for raseparade. Glimt fra raseparaden på lørdag 11

12 A trip to remember... Denne teksten omhandler vår (Anette Dyrèn og Kathrine Gunstad) tur til England høsten Vi bestemte oss nokså spontant for en toukers tur med fire innlagte utstillinger. Med oss på turen hadde vi fire flat coated retrievere; Ch. Castlerock Simply Magic «Dublin, Ch. Toffedreams Seven From Heaven «Carmen», Ch. Covenstead Fortune Teller «Sara» og Calzeat Keeping Up Appearances «Ace». I denne beretningen vil vi fortelle litt generelt om turen, dele morsomme historier og eventuelle tips vi mener kan være verdt for andre å ta med seg. TEKST OG FOTO: Kathrine Gunstad Turen startet i utgangspunktet i Porsgrunn, hvor vi tok ferge fra Larvik til Hirtshals (DK). Her gikk turen noen timer sydover i bil, før en ny fergetur på 18 timer ventet oss. Vel fremme neste dag var ingen av oss spesielt gira på å ta den første kjøreturen på «feil» side av veien. At vi i tillegg var første bil av fergen hjalp ikke nevneverdig En trivelig engelskmann i bilen ved siden av sa seg villig til å lede an for oss. Etter 10 minutter var imidlertid undertegnende ganske varm i trøya og vinket pent farvel til denne bilen. Altfor mange mennesker på én øy! Trafikken i England hvor skal man begynne? Tid er i alle fall et viktig stikkord. På vår tur fra Harwich til Bristol brukte vi omtrent det dobbelte av tiden google og gps estimerte. Plutselig stod det bom stille, uten at det var noen god 12 forklaring på hvorfor. Vi fikk tiden til å gå med hver vår boks med frukt og noen ekte, svenske slagere med høy allsangfaktor. At disse syngende damene med vinduene nede i tillegg kjørte en bil med mystiske grønne skilter ga oss ikke akkurat mindre oppmerksomhet. Stadig vekk passerte vi, eller ble passert av folk som var i stor fare for å få kink i nakken mens de glodde inn i bilen vår. Første engelske utstilling På lørdagen var det duket for turens første utstilling, den første engelske noen gang for undertegnede. Det ble mange inntrykk i løpet av vår dag i Paignton. Selvfølgelig er det en stor forskjell i at engelskmenn benker hundene sine (Alle hundene har sin egen tildelte plass på benker. Dette er inkludert i påmeldingen din, og hunden skal i utgangspunktet oppholde seg her den tiden den ikke er i ringen). Etter å ha hørt hva disse benkene koster arrangøren å leie håper jeg ikke dette er noe vi skal starte med i Norden! Vi valgte imidlertid å ta med oss egne bur, hovedsakelig fordi våre hunder ikke er vant til benken og derfor ville de antakelig slappe bedre av i dem enn på benken. Man skal likevel være obs på at det ikke alltid er like god plass til å sette opp bur. En annen forskjell i England er at hunden må befinne seg i ringen hele tiden mens klassen blir bedømt, noe vi heller ikke er vant til her hjemme når det er større klasser. Først ut av våre denne dagen var Ace. Han stilte i en sterk Limit klasse og fikk en fin andreplass. Dette ga ham også et såkalt «studbooknumber», noe som betyr han er livstidskvalifisert til Crufts. I enkelte klasser vil plasserte hunder (nr 1-3) kvalifisere seg til Crufts påfølgende år, men fra blant annet limit får man derimot en livstidskvalifisering. Jeg ble naturlig

13 Uformelt og moro, Ace gir farmor Kelly et skikkelig puss mens vi venter på vår tur. nok stående igjen med en følelse av «Jaha, var det så enkelt?», noe jeg fikk avkreftet senere på dagen da en hund i naboringen ENDELIG fikk dette studbooknummeret etter mange forsøk i en alder av 7 år. Våre øvrige hunder gjorde det også bra, og på slutten av dagen hadde alle våre 4 hunder klart å vinne eller bli nummer to i en klasse! For Sara og Ace resulterte dette i henholdsvis cruftskvalifisering 2015 og studbooknumber, noe både Carmen og Dublin hadde fra før. På toppen av dette klarte «Carmen» å ta RCC (reservecert) og Dublin CC (cert) for deretter å ende opp som BOB (best i rasen). WOW! I England konkurrerer jo alle hunder, champions eller ei om cert, og de henger derfor om mulig enda høyere enn her hjemme. Mens skandinaviske flater begrenser seg til mellom 3-7 cert kan engelske storvinnere gjerne ta opp i mot 60. Med påmeldingstall fra 100 hunder og oppover sier det seg selv at det å ta CC absolutt ikke er noen selvfølge. England operer med en annen gruppeinndeling enn FCI, og flaten befinner seg derfor i Gundog-gruppen. Den består stort sett av gruppe 7 og 8 hunder her hjemmefra. Imidlertid er flere stående fuglehundraser store i England, både tallmessig og i forhold til å hevde seg i ringen. Det var slik jeg forstod det absolutt ikke like vanlig at flaten plasserer seg i gruppa som det er her hjemme. Anette og Dublin gjorde en flott figur, og det er naturligvis en opplevelse i seg selv både å delta i og se på en gruppefinale med kjentfolk, men det ble dessverre ingen plassering på dem denne gangen. Flatcoats på sightseeing Så fortsatte turen nordover med National Gundog på den kjente showgrounden Three Counties. Deretter ble det byopplevelse i Manchester, før vi stoppet hos kjentfolk der hele ti flatcoats fikk nye livet på tur. På tirsdagen var vi turister for en liten stund på vakre Chatsworth castle. Selv om slottet var selve attraksjonen havnet våre hunder i ganske mange fotoalbum i løpet av den timen vi var der. Flere mennesker ville hilse på dem, eller ta bilde der de satt linet opp på rekke og rad. 13

14 Gjengen poserer foran Chatsworth Castle. Newbies på open show Onsdagen hadde vi meldt på et openshow i Bakewell, også en ny opplevelse for undertegnede. Vi forstod det slik at en gjerne ikke meldte på champions til disse openshowene (uoffisielle og mer uformelle enn championship show), og hadde derfor meldt på Sara og Dublin i såkalte stakes. Dette er omtrent som en BIS eller gruppefinale, hvor alle påmeldte hunder kommer inn i ringen, gås fort over av dommer, og deretter plasseres. En annen svært uvanlig ting for oss var pengepremiene. I championstakes var det 50 i premie til 1.plassen! I staksene var det hunder fra alle gruppene som deltok den aktuelle dagen, og fellesnevneren for hundene var enten alder (junior eller veteranstakes f.eks) eller meritter (championstakes). Først ut av våre var Sara, som til min store glede vant veteranstakes! Deretter var både hun og Dublin inne i championstakes. Dublin ville ikke være noe dårligere og vant denne! For å toppe enda en super dag ønsket arrangøren å ha en liten add om oss i selveste dogworld (avis som kommer ut i England) fordi vi kom såpass langveis fra og i tillegg hadde gjort det så bra. En uvanlig leteaksjon Den kommende uken hadde vi bestilt oss en holiday cottage i den sørlige delen av 14 England. Ferden gikk derfor fra Bakewell til Devon. Vi hadde vært på telefonen med vår landlady og fått beskrivelse, GPS hadde vi også, så vi regnet med at dette ville gå greit. Grunnet de gode resultatene i Bakewell ble det imidlertid ganske sent, og vi var fremme til midnatt. Dette skulle vise seg å bli starten på en tre timer lang leteaksjon.. Vi hadde fått vite at den lokale puben lå én mile unna, så vi forsøkte oss én mile i alle mulige retninger fra denne puben. Enkelte ganger var vi så langt ute i ødemarka at vi ikke var sikre på hvilke dyr som plutselig kunne dukke opp i veien. I tillegg var det særdeles sparsomt med gatelys, så det var virkelig mørkt. På et vis fikk vi kontakt med den lokale melkemannen som trodde hun viste hvor vi skulle. Nærmere kl 4 var vi lommekjent i området, men i det minste innlosjert og i seng! Vakre Plymleigh farm Neste dag våknet vi opp til herlig vær, og med nattens mørke borte kunne vi se hvilket fantastisk og nydelig sted vi bodde! Plymleigh farm er bostedet til Patricia og Norman Bromell. De har selv drevet oppdrett av weimaranere, og har fortsatt tre stykk hjemme. Å kalle stedet hundevennlig er en underdrivelse. De vakre hagene er inngjerdet, så hundene kan gå ut og inn som de ønsker. De har også et stort, inngjerdet jorde som gjestene kan benytte fritt herlig for hundene! I tillegg har de en mindre kennel der en kan sette hundene om man reiser ut noen timer, ellers kan de også passe dem for deg. Første dagen slappet vi bare av. Mens vi spiste en herlig lunsj i hagen kunne hundene løpe fritt rundt oss herlig! Siste utstilling Vi fikk med oss enda en utstilling denne gang i Bournemouth. Selve utstillingen bød ikke på de store resultatene for Ace eller damene, så da var det en solid opptur at Dublin tok sitt tredje og siste CC og nok en gang ble best i rasen! Derfor ble det igjen en lang dag, og sent på ettermiddagen var Dublin inne i gruppen. Denne gangen ble Dublin plukket ut til sammen med om lag ni andre vakre rasevinnere, og jaggu holdt det ikke hele veien inn til en fjerdeplass for en avslutning på turen!! Hjemreisen gikk naturlig nok raskt unna. Og drevne som vi var på engelsk kultur droppet vi naturligvis innom den lokale puben for en pint, før vi hoppet rett inn i kosedressen og satte beina høyt mens hundene snorket rundt oss! Det hører også med til historien at vår fantastisk herlige landlady hadde fulgt med på nett, så da vi kom hjem hang det er ballong med teksten BOB - Well done! på døra vår. Skal man oppsummere turen i ettertid så tar den mye tid og er absolutt ikke noe budsjettur, men ingen av oss er vel i tvil om at vi vil tilbake! Når en har kommet hjem og latt ting synke inn skjønner man også hvilke fantastiske resultater turen resulterte i, for en blir nesten litt overveldet i øyeblikket det skjer. Og for de som lurte, vi har allerede begynt å studere neste års dommerlister i England!

15 Til Kreftforeningen fra retrieverne «Apportering for livet mot kreft» var oppfordringen da Hanne Stenbeck i høst tok initiativet til en helt spesiell innsamlingsaksjon i retrievermiljøet. Sammen med sine to flatter Sunniva og Perla bodde hun i Sverige i fjor, og det er nettopp det svenske retrievermiljøet som inspirerte Hanne til å starte aksjonen. TEKST OG FOTO: Steinar Sværen Utfordringen hun ga i retrievermiljøet var enkel: For hver apport man gir hunden sin skal man gi en sum til Kreftforeningen. - I Sverige har de nå samlet inn kroner til Cancerfonden i en lignende aksjon, i tillegg til en pen sum til Barnecancerfonden. Vi hadde ikke så lang tid, så vi satte oss et mål om kroner. Det nådde vi nesten, forteller hun kroner kom det inn fra de apporteringsglade. Lagt merke til En av dem som la merke til den spesielle aksjonen var Ellen Døvle Kalland, markedssjef i Kreftforeningen. Hun er selv retrievereier og stilte i høst på jaktprøver med flatten Mira. Endelig kunne hun snakke om hund på jobben uten at alle dro på smilebåndet. - Alle slike innsamlingsaksjoner er viktige for oss som jobber for kreftsaken, sier Døvle Kalland. - Kreftforeningen arbeider for at flere skal overleve, færre skal få kreft og for at de som lever med kreft skal ha et så godt liv som mulig. Alt arbeidet vårt er basert på innsamlede midler og gaver, forteller hun. Det er mange kreative innsamlingsaksjoner over hele landet, og dette var en aksjon etter hennes hjerte. - Mange på jobben rister på hodet når jeg skal snakke om hva jeg har gjort i helgene i høst. Det er ikke alle som forstår gleden ved å trene retrieverjakt. Men når kollegene mine fikk se hvordan denne aksjonen fenget, ble plutselig flere interessert i hvor mange apporter som var kastet siden sist, sier hun. Aksjonen i Norge har nå bedt om at pengene som kom inn skal brukes til Kreftforeningens Treffpunktarrangementer for barn og unge som opplever at noen i familien får kreft. Flere aksjoner I Danmark er det nettopp tatt initiativ til en innsamling med aksjonene i Sverige og Norge som forbilder. - Og til sommeren blir det en veldedighets- Working Test i Sverige til inntekt for Cancerfonden, forteller Hanne Stenbeck. - Tenk om vi kunne fått til noe sånn vi også, sier hun. 15

16 MOLO: Del 4 Molo - en ettåring med sjarm Så har det gått ett år siden golden retrieveren Molo kom til verden i Nord-Odalen. I 10 av disse månedene har han vært en del av familien Eilertsen/Romedal Fløtre på Eidsvoll. Det har blitt noen minner. Her deler matmor Hege Merethe det beste og verste av året med Molo. TEKST: Lise Gro Andersen FOTO: Privat Familien Eilertsen / Romedal Fløtre består av mamma Hege Merethe, pappa Joar og sønnene Markus (15) og Jonathan (9). I februar fikk de golden retrievervalpen Molo, f Retrievernytt har fått følge valpen og hans nye familie på Eidsvoll i ett år. Fra før er følgende artikler publisert i serien om Molo: RN 1/2014: Forberedelsene RN 2/2014: Valpedagbok RN 4/2014: 7 mnd Beskriv Molo med tre ord: Snill, tillitsfull, kosete (eller som vi pleier å si: EN KUL FYR) Molo liker best å: Kose og bade ute (dusj er også greit) Dette liker han IKKE å gjøre: Kjøre bil Jeg var mest sint på ham da: Da han gjorde så jeg gikk kast i kast ned en bakke med en hel flokk med barn som tilskuere.. Han fikk meg til å le da Når han leker rundt på gulvet som en gammeldags «snurrebass». Han fikk meg til å gråte da: Vi etter noen uker sto ute for 1000 gang (han måtte jo tisse..) og jeg måtte avbryte dusj, med håret fullt av shampo og kun truse samt en jakke jeg fant i farten på vei ut døra. Det var jo vinter og kuldegrader slik håret mitt stivnet mens jeg sto der og sto rett ut! DA GRÅT JEG FAKTISK LITT SAMTIDIG SOM JEG ØNSKET Å LEGGE HAN UT PÅ FINN.NO!!!!!!!!... Beste minne: Da vi forsto at han trivdes på campingtur, for det er noe vi liker å gjøre. Verste minne Den første valpetiden. Det er ikke for pyser spør du meg. Slik har Molo forandret familien vår: Vi har knyttet sterke bånd og Molo er en av oss. Han er jo med på det meste, også nr pappa Joar drar på Ikea og han må ligge oppe på esker siden det blir liten plass i bilen ellers. Men Molo må med. Planer for Molo i 2015: Vi skal øve mer på å gå pent i bånd (vi kaller det styrketrenig ha ha ). Ellers skal vi gjøre så godt vi kan og fortsette som før. Hva får Molo til jul: Det kan vi jo ikke røpe. Men det blir vel en skikkelig koselig jul med masse kos og kjærlighet! (og kanskje et ben..) 16

17 Trønderne elsker retrieverjakt Det er stor jaktaktivitet i avdeling Trondheim og omegn. Det virker som om stadig flere får øynene opp for denne fantastiske måten å jobbe sammen med sin retriever på. TEKST OG FOTO: Irene Hegerberg, jaktkomiteen avd. Trondheim og omegn Det er ikke alle som først og fremst tenker start på jaktprøve, men storkoser seg på treninger der hundene får holde på med det de er avlet for å gjøre. En veldig positiv bivirkning av disse treningene, er at man får en mer lydig hund i hverdagen. En stor del av jakttreningen går ut på å vente på tur, ikke mase, gå pent ved siden samme hva som dukker opp av fristelser, alt dette er også viktige aspekter for ett problemfritt hundehold sånn til daglig. En av årsakene til at vi blir stadig flere på treningene er nok at Jaktcupen er blitt veldig populær. Ja kanskje ikke bare selve jaktcupen, men de faste mandagstreningene rettet mot øvelsene i jaktcupen som foregår omtrent året rundt. Mye av æren her skal primus motor Ulla Mølby Dahl ha. Hun stiller opp hver eneste mandag og holder treninger for alle som ønsker å lære seg mer om jakttrening, og tar for seg det som de fleste sliter med når de kommer ut i skogen. Ro og selvkontroll og apportering. Det er ikke sjelden at det er over 20 deltagere på disse treningene. Vi som ikke er så ofte med på mandagstreningene ser på Facebook - siden at det er stor aktivitet, stadig legges det ut bilder av treningene, det kommer hver søndag en liten påminnelse om kommende trening og hva som er fokus denne mandagen, samt et lite innlegg på mandag kveld med referat. Deltagerne som er med møtes også ofte til treninger ellers i uka, dette legges også ut på siden slik at de som vil kan være med. Til dette bruket er Facebook helt genial I det siste har det kommet til en del valper, og Ulla har nå laget en egen valpegruppe som møtes til en halvtimes trening før de voksne starter, der det også blir trent på småtterier som kommer godt med som fremtidig jakthund. Vi arrangerte i starten av året et nybegynnerkurs i jakt fordelt over januar/ februar/mars. Etter innspill fra de som ønsket seg kurs fordelte vi det over flere uker slik at de som var med fikk trent godt imellom kursdagene. Dette kurset ble fullt i løpet av få timer, og vi så jo helt tydelig behovet for akkurat slike kurs. Vi satte da opp ett kurs til, som også ble fylt opp i løpet av veldig kort tid. Vi kunne helt sikkert hatt ett slikt kurs til i løpet av høsten, men det er noe med kapasiteten til oss som skal holde kursene også, høsten er en travel tid, og i år ble det dessverre ikke anledning til høstkurs. Neste års kurs er under planlegging, og vi håper å kunne tilby medlemmene flere kurs med interessante instruktører. Flere av klubbens medlemmer har også reist ut og kurset seg hos dyktige instruktører, samt deltatt på flere prøver i både Norge, Sverige og Danmark. Vi har medlemmer som stiller i alle klasser på B prøver, og nivået på ekvipasjene blir stadig høyere. Det gror både i bredden og på toppen Det største arrangementet vårt, Jaktprøven, ble holdt i strålende vær i for oss ett nytt terreng. I år hadde vi MANGE hjelpere som villig brukte hele helga til å bidra til at jaktprøven gikk på skinner. Det er mye jobb å arrangere en jaktprøve, men du verden så mye lettere det går når mange drar lasset sammen. På vegne av jaktkomiteen vil jeg nok engang takke dere alle for en utrolig innsats hele helga igjennom. Neste år vil nok en del av dere stille til start selv også, hørte mange snakket om det etter å ha sett hvordan BK prøvene var lagt opp, at jo, dette er oppnåelig for oss å være med på. Det er akkurat slik vi ønsker å høre! Å være medhjelper på jaktprøve er utrolig lærerikt, samt kanskje senker den lista litt for å starte selv en annen gang På årets sommeravslutning var det også veldig godt oppmøte. Her grillet vi, de som ønsket det kunne prøve seg på kvalifiseringsprøven, også hadde vi en dummy kaste konkurranse der vi helt usjenert plukket ut de beste kasterne til å kaste på jaktprøven. Dette sa vi selvsagt ikke noe om før på premieutdelingen, en gledelig overraskelse til de som kastet dummy som en proff. Årets nest siste fellesarrangement er nylig gjennomført, nemlig klubbmesterskapet. Her stilte 16 hunder til start. Man ser jo at klubbmesterskapene sørpå har helt andre deltagerantall, men for vår avdeling er 16 hunder slettes ikke dårlig. Og med den økende aktiviteten i klubben vil nok antallet deltagere også her stige jevnt og trutt i årene som kommer. Når snøen kommer og vi nærmer oss jul kommer vi også i år til å be sammen til en juleavslutning med julegavefeltsøk. Dette er noe ALLE kan være med på, og som er en utrolig koselig avslutning av året. Vi tenner bål, griller pølser, skravler og lar hundene lete etter julegaver i snøen. Dette var en liten hilsen fra avdeling Trondheim og Omegn slik at resten av Retriever Norge får ett lite innblikk i hva vi driver med her i Trivelige Trøndelag 17

18 Vellykket oppdretterseminar 70 oppdrettere og andre interesserte samlet seg til årets oppdretterseminar på Gardermoen helgen 1. og 2.november. Retrieverklubbens leder Dag Wennesland kunne ønske velkommen til en helg viet påfyll av kunnskap, hyggelig samvær og noe tid til diskusjoner. TEKST: Ellisiv Hovig FOTO: Allan Tingstveit Kjedelige resultater Det var store forventninger til Frode Lingås sin presentasjon av helseundersøkelsen for retrievere. Helseundersøkelsene nå omfattet golden, labrador og flatcoated. Undersøkelsen for toller ble gjennomført i Det er ikke gjennomført undersøkelser for curly coated og chesapeak bay retriever ettersom dette er så små raser. Ikke helt uventet var det flat-folket som klarte å mobilisere best og oppnådde høyest svarprosent. Lingås vurderte antallet som tilstrekkelig for alle rasene, men det hadde vært ønskelig med høyere gjennomsnittsalder, ettersom helseproblemer som kjent har en tendens til å melde seg med alderen. Og hvorfor mente Lingås at resultatene var kjedelige? Det begrunnet han med at en veldig stor andel av de som har svart, er godt fornøyd med hundenes helse og atferd og frekvensen av ulike problemer er lav. Kjedelig er godt nytt med andre ord. Der det er rapportert om helseproblemer er det hudproblemer, som hyppig ørebetennelse, kløe og hudirritasjon som berører relativt mange hunder. Dette går igjen også for andre raser i følge Lingås. Hos labrador og golden er det også ganske mye våteksem. Ca 10 % av hundene har vedvarende alvorlig fordøyelsesproblemer i form av diare og oppkast. Det er rapportert om en del kreft, men for det meste knyttet til mindre alvorlige kreftformer som hudsvulster. Mellom % mener det er ganske riktig til meget riktig å beskrive hundene som lettlærte og ca 97 % beskriver at det er riktig å beskrive hunden som trygg. Besvarelser % av antall registrerte Skuddredsel har generelt lav frekvens, men forekommer litt hyppigere hos golden og toller enn de øvrige rasene. Dette har høy arvelighet og bør gis fokus i avlsarbeidet. Det er også en viss frekvens av hunder av alle rasene som viser tilbakevendende tvangshandlinger (OCD), noe som også bør følges nøye fremover. Raserådene har fått et godt verktøy for å identifisere forhold som må tas i betraktning i avlsarbeidet fremover. Det blir opp til raserådene å gå igjennom detaljene i undersøkelsen og vurdere disse i forhold til avlsstrategiene som er valgt. Døde Flat % 285 4,6 Labrador % Golden % 93 3,9 Toller % 49 3,6 Gj.snittalder 18

19 Lingås snakket varmt om behovet for å sende inn blodprøver av både friske og syke hunder slik at det kan forskes videre på å identifisere gener for ulike egenskaper. Dette kan du enkelt løse ved å ta en blodprøve neste gang du er hos dyrlegen og sende den sammen med skjemaet: Innsamling av blodprøver fra ulike hunderaser til blodtypelabben ved NMBU/Norges veterinærhøgskole. Du kan laste ned skjemaet på hjemmesiden til retrieverklubben. Bør kritikkskjema for jaktprøver endres? Etter inntak av is og kaffe var vi klar for Marte Wettens informasjon om et stort forskningsprosjekt på elghund, i samarbeid mellom Norske Elghundklubbers Forbund (NEKF) og avlsmiljøet på Hamar. Målet er å etablere rutiner for å beregne avlsverdier, forebygge innavl og utnytte geninformasjon i avlsarbeidet. Slike verktøy har vært brukt i avlsarbeidet på produksjonsdyr i en årrekke, og skal nå tilpasses spesielt til hund. Wetten mente det er en stor kontrast mellom avl på husdyr og avl på hund i Norge. Mens husdyravl bygger på årelange registreringer av dyrenes egenskaper, beregning av arvbarheter og avlsindekser, mangler dette i stor grad i hundeavl. Det gjennomføres forprosjekter i år blant annet på kartlegging av populasjonsstruktur, innavl og analyser av jaktprøvedata. Som forventet viste resultatene at de målte jaktegenskapene hos elghund har lav arvbarhet. Det har til stor del sammenheng med den store variasjonen mellom dommerne. Momentene som skal bedømmes er også vanskelig å vurdere objektivt. Ved gjennomgangen av analysen av jaktprøvedata presiserte Wetten behovet nødvendigheten av at alle dommere vurderer samme egenskap så likt som mulig. Når dommerne dømmer forskjellig, blir prøveresultatene et dårlig grunnlag for å drive avlsarbeidet fremover. En jaktprøvekritikk som gir separate momenter som tildeles hvert sitt poeng, gir et langt bedre grunnlag enn prøver hvor kun gis en skriftlig kritikk. Mange stilte seg da spørsmålet om ikke retrieverklubben bør vurdere hvordan kritikkskjema for jaktprøvene for retrievere er utformet. Hovedprosjektet heter Fra fenotype til genotype utvikling av avlsprogram for de norske elghundrasene. Det skal utvikles et verktøy for å planlegge parringer som sikrer god seleksjon basert på avlsverdi. Et delmål på veien er å utvikle avlsverdier for jakt, eksteriøregenskaper og helseegenskaper. Deretter skal det settes avlsmål, basert på en prioritert vekting av egenskaper det skal satses på. Et annet delmål er å samle inn vevsprøver og legge til rette for gentesting og inkludering av genotypeinformasjon i avlsverdiberegningen. Tjenesten skal være dynamiske og tilbys via en webportal. Foring av hund Torild fra Royal Canin foreleste om riktig foring av hund i forbindelse med svangerskap og drektighet. En velernært tispe har, ikke overraskende, de beste forutsetninger for et vellykket svangerskap, en god diegivningsperiode og friske valper som spiser godt. Hun avlivet imidlertid myten om at tørrforet skal bløtes opp i vann før fóring, for å unngå magedreining. Oppbløting reduserer foropptak og, smakelighet og påvirker tannhelsen negativt. Hundefór av god kvalitet sveller lite i magen. Det er imidlertid viktig at hunden har tilgang til nok vann. Hun fremhevet også betydningen av fóring i forbindelse med trening. Har du jaktprøve to dager på rad er det viktig å fore hunden innen 30 minutter slik at hunden blir kvitt melkesyra til dagen etter. Da gjenopprettes glykogenbalansen innen 4 timer, venter du 2 timer kan det ta hunden 24 timer å bli kvitt melkesyra. Mentalbeskrivelse - et hjelpemiddel for oppdrettere Per Iversen viste en historisk bildekavalkade av kjente oppdrettere og fremgansrike showhunder innen de største retrieverrasene, før Iris Idland slapp til med en engasjerende innføring i hvordan mentalbeskrivelse av hund foregår. Iris er med i et utvalg som skal se på hvordan retrieverklubben skal arbeide med oppfølging av mentaltester for retrievere. Mentalbeskrivelse (MH) kan tas fra 12 mnd alderen og oppover. Det anbefales å ta testen før hunden har lært for mye av livet, for bedre å kunne lese iboende egenskaper hos hunden. MH er en nyttig vitenskaplig basert og standardisert test, som alle typer hunder kan delta på. Den gir en beskrivelse av hvordan hunden reagerer på en fastlagt prøvebane med ulike momenter. Ut fra beskrivelsen av hundens reaksjoner, kan man få en ide om hundens mentale sammensetning. For oppdrettere er det av stor interesse å få beskrevet sine avlsdyr, og avkom etter disse. Parring, fødsel og drektighet Margunn Tvedten har gjennom sin erfaring som veterinær i smådyrpraksis og som oppdretter solid kunnskap og erfaring om parring, fødsel og drektighet. Både en nybakt oppdretter og de mer erfarne hadde stort utbytte av kunnskapen vi fikk del i. Selv om mye kan gå galt går det helst bra, men det er lurt å være godt forberedt før, under og etter valping. For liten tid til diskusjon? På tampen av siste dag var det satt av tid til diskusjon og det ble en relativt intens diskusjon om raserådenes funksjon og oppgaver. Enkelte mente at ikke alle raseråd fungerer, til det ble det replisert at det kommer lite tilbakemeldinger inn til raserådene. Det blir fort slik at raserådene får ansvar for som skjer eller ikke skjer, mens det egentlig er et kollektivt ansvar. Oppdretternes ansvar og vilje til å samarbeide ble etterspurt. Styret uttalte at de gjerne vil ha spesialister inn i raserådene med kunnskap og kontaktnett og at det er utarbeidet instrukser for raserådene. Der fremgår det blant annet at raserådene skal veilede i spørsmål om avl og være et rådgivende organ for hovedstyret. De skal ha kontroll med og evaluering av valpeformidling og oppfølging av arbeidet med avlsstrategier, med mer. Men det er vanskelig for raserådet å påvirke den genetiske utvikling. Den er avhengig av oppdretterne, det er de som avler. Det ble derfor oppfordret til at oppdrettere blir flinkere til å bruke raserådene. Oppdrettere ble også oppfordret til å bruke valpelista på retrieverklubbens nettsider aktivt. 19

20 1 2 Nye Champions 1. NLCH Indragårdens Diva (SLCH Doubleuse Teddy Bear -- Indragårdens Amira) Oppdretter: Annika Lindberg Eier: Jeanette Lønsethagen 2. NUCH Tjottes Woow Eyecatching (Ch Labry Berry Scherbet at Play Mor - Ch Tjottes Fan Bloody Tastic) Eier: Siv Sandø og Jan-Petter Juberg, Jonsvatnet Oppdretter: AnnCharlott Burman, Sverige 3. SE N VCH Wisecrack`s Safir (Quills Chicks On A Joyride - Wisecrack`s Pascali) Oppdretter: Carina Hansson Eier: Beathe Nes (Foto: Mona Asbjørnsen) 4. N BHC SE SPCH Doubleuse Amethyst (Doubleuse Caffe Latte - Nous s Dream Be My Shadow) Oppdretter: Gunilla Wedeen, Sverige Eier: Sylvi Nilsen 3 5. PL.V.J DK.V.J NV.J 2013 NUCH DKUCH SU(U) CH NORD UCH Lill charms Toller s Tjorven Iona (NUCH Tollergrenda s Barack Obama - N S UCH Lill Charm s-toller s Nala Tiverton) Oppdretter: Jakob og Judit Grude Eier: Nina Jørgensen 4 5