Stabell og Sulland JURIST KONTAKT. omkamp på Rettspolitisk Forum SIDE 12. Digital 7. sans: Med kontoret i hånden. TV-rettigheter i ny medieflora

Transkript

1 JURIST KONTAKT Digital 7. sans: Med kontoret i hånden SIDE 24 TV-rettigheter i ny medieflora SIDE 16 Dommere på Haiti har sin pris SIDE 32 Stabell og Sulland omkamp på Rettspolitisk Forum SIDE 12 Behov for en egen advokatlov? SIDE 45 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 4/ ÅRGANG

2

3 NNHOLD Lederen Et vakrere våreventyr i år? Som kjent er tariffoppgjøret i offentlig sektor nå godt i gang, og sluttresultatet vil forhåpentligvis være klart når Juristkontakt når frem til våre medlemmer. Selv om vi i skrivende stund ikke vet særlig mye om status i forhandlingene, tyder signalene på at årets oppgjør vil bli særdeles viktig for våre medlemmer. Privat sektor har allerede medvirket til å legge listen for de økonomiske rammene, hvilket kan gi grunn til en viss optimisme. Det synes etter hvert å være allment akseptert som en kjensgjerning at offentlige ansatte på de fleste nivåer har sakket akterut i lønnsutviklingen gjennom mange år, og det må være lov å forvente at det nå gis et skikkelig løft for å rette opp de skjevheter som er skapt. Når forskjellen mellom akademikernes gjennomsnittslønn i Staten og gjennomsnittslønn for alle statsansatte brutto bare er på omkring kroner, er det heller ikke urimelig med et krav om at en forholdsmessig stor del av årets ramme går til våre grupper. Sammen med de øvrige medlemsforeningene i Akademikerne har Norges Juristforbund siden 2000 krevd endringer i avtalestruktur og forhandlingssystem. Ikke minst har det vært viktig for oss å få lagt en større andel av potten ut til lokal fordeling, da det er liten tvil om at dette på sikt vil tjene våre medlemmer i offentlig sektor. Dette har møtt motstand både på arbeidsgiversiden og fra flere av de øvrige arbeidstakerorganisasjonene, men det er gledelig å konstatere at flere av våre krav ser ut til å kunne få gjennomslag. Den som har fulgt med i media den siste tiden, kan ikke unngå å ha merket seg at det nå stort sett bare er LO som fortsatt kjemper for størst mulig sentral fordeling. Også blant offentlige arbeidsgivere har det skjedd en holdningsendring. Det er tydelig at de har skjønt betydningen av å vinne kampen om høyt kvalifisert arbeidskraft. Taper man her, vil både rettssikkerheten kunne bli svekket og offentlige tjenestetilbud dårligere. En betydelige usikkerhet har de siste årene vært politikernes trang til å gripe inn overfor enkeltgrupper i tariffoppgjørene. På kort sikt kan man kanskje si at enhver dumhet tjener oss i neste omgang, da skjevheter som kjent før eller siden må rettes opp. På lengre sikt er vi alle uten tvil mest tjent med at tarifforhandlingene foregår etter de ordinære spillereglene. Rikspolitikerne bør begrense seg til å bevilge pengene, for deretter å overlate fordelingen til andre. Jeg tror det er realistisk å forvente en relativt stor pott til lokal fordeling i offentlig sektor i år. På små arbeidsplasser rundt om i landet kan det av og til være en utfordring som enslig jurist å få sin rettmessige del av potten. I slike tilfeller søk samarbeid med andre medlemmer i Akademikerne! Dette vil alle uten tvil tjene på. Rådet kommer fra en for anledningen overløpende arbeidsgiver. Lykke til! Leif Lie Leder av hovedstyret i Norges Juristforbund NJ Forum 4 Siden sist 6 Rettspolitisk Forum: Frode Sulland mot Harald Stabell om juryordningen 12 Fjernsynsproduksjon: Nye utnyttelsesformer reiser nye rettighetsspørsmål 16 Sivilombudsmannen: Inndragning av førerkort for alltid 20 Den syvende sans er digitalisert: Med kontoret i hånden! 24 Klart svar: Intern kunngjøring av stillinger 28 Euro Info: Konvent skal debattere EUs fremtid 30 Rettferdighetens forkjemper i Haiti: Enhver dommer har sin pris 32 Bokhyllen 36 Amerikansk undersøkelse: «Advokater er overbetalte og temmelig uærlige» 37 Meninger: På tide med ny advokatlovgivning? 45 Etter 16 dommer i Høyesterett: Tvangsadopsjon til beste for barnet? 50 Meninger: Husleietvistutvalg nyttig og nødvendig? 53 Jurister 54 Jurist og trainee i Staten: På vei mot byråkratitoppen 58 Kryssord 61 På tampen: Glamour i rettssalen 62

4 NJ Forum Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Journalist: Ole-Martin Gangnes Layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus Telefon: Telefaks: Hovedstyret er i gang Norges Juristforbunds første hovedstyre, som ble satt sammen på representantskapsmøtet 1. mars, har hatt sitt første møte. Mye av tiden ble benyttet til en grundig gjennomgang av NJs oppbygging og virkemåte etter reformen, til å bli kjent og legge opp en effektiv arbeidsform. Andre aktuelle saker: Det blir inntil videre ikke utnevnt noe formelt arbeidsutvalg, og valg av nestleder utsettes til neste møte. Hovedstyret vil behandle den fremtidige organiseringen av juridisk bistand til medlemmene allerede på neste møte. Stillingen som generalsekretær blir utlyst på ny for å få et bredere grunnlag av søkere. Et eksternt konsulentfirma vil bistå hovedstyrets prosjektgruppe i ansettelsesprosessen. Før sommerferien møtes hovedstyret 26. april og 17. juni. Abonnement Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 25. april 2002 Forsidefoto: Elin Svendsen Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: njpost@jus.no Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten: Telefon: E-post: NJ-akutten@jus.no Juristforsikringen: Telefon: E-post: juristforsikringen@vital.no Adresse- og stillingsendringer E-post: medlemsarkiv@jus.no DnB-avtalen er utvidet med Postbanken Avtalen som Norges Juristforbund har med DnB, er nå utvidet til også å omfatte Postbanken. Avtalen er et supplement til DnBavtalen og innebærer at Juristforbundets medlemmer nå har tilbud om to bankløsninger spesielt priset mot medlemmene. Postbankens laveste boliglånsrente til medlemmene i Norges Juristforbund er 7,20% p.a. (nom.) innenfor 60%. Tilbudet gir valgmuligheter innenfor konseptet Bruke - Låne Spare. For å oppnå medlemsfordeler på lån, må du ha en aktiv brukskonto med Visa og Nettbank. Du får ytterligere fordeler hvis du i tillegg har en sparekonto. Ring tlf for mer informasjon. Dette er en egen medlemstelefon for de foreningene i Akademikerne som omfattes av avtalen. Ønsker du å snakke med en kunderådgiver på tomannshånd, kan du henvende seg til nærmeste Postbanken Kundesenter. Kontaktperson i sekretariatet: Øystein Melkild oem@jus.no. Nye medarbeider i sekretariatet NJ-sekretariatets seksjon for informasjon, markedsføring og samfunnspolitikk er styrket med en ny medarbeider. Janne Log Røren (bildet) var 18. mars på plass som samfunnspolitisk leder. Hun er sosialøkonom og har mange års fartstid fra ulike deler av sentraladministrasjonen i Staten. Hun kommer sist fra stilling som kommunikasjonsrådgiver hos Geelmuyden.Kiese. 1. mars ble dessuten Jan Lindgren ansatt som informasjonsleder. Han har det siste halvåret vært engasjert som redaktør for Juristkontakt og NJs nettsted. Forbundstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Janne Log Røren er ny samfunnspolitisk leder i sekretariatet (Foto: Jan Lindgren). Fung. generalsekretær: Erik Graff

5 Siden sist Studentseksjonen tar form Studentarbeidet i Norges Juristforbund er på vei opp igjen etter en periode med laber aktivitet. Et interimstyre av studentrepresentanter med bistand fra sekretariatet har startet arbeidet med å etablere seksjonen NJ-Stud. Vedtekter er underveis, og interimstyret tar sikte på at et permanent seksjonsstyre skal være i funksjon i løpet av kommende høst. Parallelt arbeides det med planer for ulike aktiviteter i regi av den kommende seksjonen, med spesiell vekt på kompetansegivende tilbud og kollektiv bistand knyttet til jobbsøking og karrierebygging. Dessuten vil verving av medlemmer naturligvis bli vektlagt. Kontaktperson i sekretariatet: Jan Lindgren jl@jus.no. Interimstyret for studentseksjonen består av f.v. Jens Christian Gjesti, Per Ragnar Bronken (leder) og Torbjørn Seljevoll (Foto: Bo-Aje Mellin). Vidunderlige nye verden En gjennomsnittlig arbeidstaker kaster bort 136 timer i året på datarot. Dette fører til at en bedrift med 200 ansatte taper i snitt 6,4 millioner kroner i året, skriver Aftenposten. Stemmer tallene, taper norsk næringsliv totalt 33,6 milliarder kroner på datarot. Dette gjelder både problemer med virus, funksjoner en ikke finner, og nedetid på servere. Det er konsulentselskapet Cap Gemini Ernst & Young som har foretatt undersøkelsen. Hva ønsker medlemmene av NJ? Spania i e-tet Norges Juristforbund skal til enhver tid ha et bredt og relevant spekter av tjenester og tilbud til medlemmene. For å oppnå dette, er sekretariatet avhengig av kunnskaper om hvilke behov medlemmene har. Det vil vi spørre dere om. Derfor er det planlagt én eller flere medlemsundersøkelser i månedene fremover for å kartlegge behov og forbedringspotensial i medlemstilbudet. Medlemmene oppfordres til å svare på slike henvendelser fra sekretariat og dermed styrke NJs medlemstilbud. Kontaktperson i sekretariatet: Janne Log Røren jlr@jus.no. Den spanske regionen Catalonia er først i Europa med å innføre omfattende bruk av elektroniske signaturer. Når alle offentlige tjenester etter planene skal administreres elektronisk innen 2003, ventes store besparelser i byråkratiet. Prosjektet omfatter over tjenestepersoner ansatt i sentral og lokal administrasjon. I neste instans skal alle innbyggere få utstedt et servicekort som kan brukes både i kontakt med myndighetene og som adgangskort til sosiale tjenester. I sørlige Andalusia er det regionale justisdepartementet i gang med elektroniske signaturer. Det innebærer blant annet at alle domfellelser, som i dag utveksles og underskrives på gamlemåten, vil behandles elektronisk. Målet er at alle innbyggere i Spania skal få et kort som inneholder elektronisk signatur (Computerworld). Investeringer ute av kontroll 20 prosent av IT-budsjettet kastes ut av vinduet. Totalt kastet Europas næringsliv bort 1227 milliarder kroner på feilaktige IT-investeringer i Dette hevder analyseselskapet Gartner i en rapport. Tallene er basert på feilslåtte IT-investeringer i en rekke europeiske selskaper. Analyseselskapet selv mener de har vært forsiktige. En rekke eksperter de har snakket med, mener at tallet er mye høyere, men at det er vanskelig å dokumentere (digi.no). Juristkontakt

6 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Pass på flosklene Jusstudenter som ble intervjuet for trainee-jobb i advokatfirmaet Haavind Vislie, fikk intervjuernes personlige notater i posten sammen med avslaget. «Skikkelig wannabe! Store ord! Floskler!» Slike kommentarer stod på notatarkene med logo fra advokatfirmaet Haavind Vislie som jusstudenter mottok sammen med jobbavslaget få dager etter de hadde blitt intervjuet. Dette skal selvfølgelig aldri forekomme, sier Helge Jakob Kolrud, avtroppende styreformann i Haavind Vislie. I går sendte jeg et brev ut til de studentene vi har gjort en feil med, hvor vi beklager dypt det som har skjedd, sier han. Han mener imidlertid at man være forberedt på å bli karakterisert når man fremstiller seg i et intervju. Men kommentarene skal selvfølgelig ikke komme tilbake til søkerne, sier Kolrud (Universitas). Skjerpede tiltak mot ulovlige våpen Politiet får utvidet adgang til å visitere personer eller kjøretøy for å avdekke våpen som kan bli brukt til voldshandlinger. Den midlertidige visitasjonsloven blir dermed gjort permanent og utvidet med mulighet til også å visitere kjøretøy. Dessuten foreslår regjeringen å heve strafferammen for brudd på forbudet mot å bære kniv på offentlig sted og forbudet mot å gripe til kniv under slagsmål, jf. straffeloven 352 a og 385. Det foreslås også å endre straffeloven 161, slik at det blir straffbart å skaffe skytevåpen eller ammunisjon i den hensikt å begå en forbrytelse. I dag rammer dette straffebudet bare slik befatning med sprengstoff (Justisdep.). Frykter liten effekt av arbeidsmiljølov Regjeringens forslag om arbeidsmiljølov for studenter er lite verdt når det ikke settes makt bak kravene, mener studentene selv. I følge lovforslaget kan studentene klage inn arbeidsmiljøsaker til et utvalg ved universitetene. Kollegiet er ansvarlig for arbeidsmiljøet, og et evaluerings- og akkrediteringsorgan for høyere utdanningsinstitusjoner skal kontrollere dette. Studentene får ikke like rettigheter som arbeidstakere under arbeidsmiljøloven, sier leder i Norsk studentunion (NSU) Trond Larsen. Han mener Arbeidstilsynet bør være kontroll- og klageinstans også på dette feltet. Larsen får støtte fra professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo, Henning Jakhelln. Lovforslaget er uforpliktende siden ingen har myndighet til å kontrollere at loven blir fulgt, og kan straffe dersom den blir brutt, sier han (Universitas). Kapitalismens skyggesider Det skjer en viss verdioppløsning i samfunnet. En årsak kan være den kapitalistiske markedsøkonomi, skriver politimester Rolf B. Wegner i siste utgave av Politiembetsmennenes Blad. Her prioriteres kompetanse, effektivitet, målrettethet og resultater. Produksjonsøkning blir det altoverskyggende suksesskriterium. Organisasjonenes styringssystemer innrettes etter dette. Statsforvaltningen inspireres av næringslivet og innfører mål- og resultatsstyringssystemer, skriver en bekymret Wegner. NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo 6 Juristkontakt

7 Siden sist Tyveri er greit Du skal ikke stjele, sier det syvende budet. Men i fjor forsvant det vel to tusen bibler fra norske hotellskuffer. Helt greit, sier Tore Sandring i Norsk Gideon, organisasjonen som deler ut gratis bibler. Dette er en form for tyveri vi aksepterer. En mann ringte oss og fortalte at han ikke klarte å legge Bibelen fra seg og tok den med hjem. Vel hjemme lurte han på om han hadde gjort seg til tyv. Derfor tok han kontakt med og lurte på hva han nå skulle gjøre. Vår beskjed var klar; behold den med god samvittighet, forteller Sandring til Vårt Land. Vil tvinge frem pornorettssak Redaktør Stein-Erik Mattsson i bladet Aktuell Rapport vil gi ut porno uten sladd. Hensikten er å tvinge frem en rettssak for å klargjøre hva som er lovlig og ulovlig pornografi. Det norske rettssystemet har de siste ti årene unnveket å ta en grenseoppgang mot straffelovens paragraf 204, sier Mattsson. Han mener at det som var «støtende og nedverdigende» for år siden, ikke nødvendigvis er det i dag, skriver Nettavisen. Ola og Kari betaler regningene Nordmenn ligger på Europa-toppen når det gjelder evne og vilje til å betale regninger. Over 90 prosent har meget god eller god kredittverdighet. Bare drøyt tre prosent av norske privatpersoner er i høyrisikogruppen for dårlige betalere. Det er helt unikt i europeisk sammenheng, sier sjefanalytiker Tore Widding i CreditInform, selskapet som har utført undersøkelsen. Jo eldre vi blir, jo tryggere er det å gi oss kreditt. Rundt 98 prosent av de som er eldre enn 55 år regnes som gode betalere, mens de fleste som har dårlig kredittverdighet, er i aldersgruppen 30 til 44 år. Førstekonsulent Bjørn Hamre i Konkursrådet mener det står bedre til med Ola Normanns personlige økonomi nå enn tidligere. Det har vært færre personlige konkurser det siste året, noe som bekrefter at det nå går bedre med folks personlige økonomi (Newswire). Forsvaret trolig til festningen Regjeringen ønsker å samle Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet på ett sted. Huseby-leiren, Akershus festning eller Oslo sentrum er de aktuelle alternativene for lokaliseringen av den nye forsvarsledelsen. I følge Aftenposten er Verkstedgården på Akershus-området den mest sannsynlige plasseringen. Og riksantikvaren har nå åpnet for at lokaliseringen kan bli på nettopp Akershus festning. Minst 360 mennesker vil ha sin arbeidsplass i den nye Forsvarsstaben. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt

8 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: EØS/EU-rettsakter på Internett Utenriksdepartementets terminologidatabase, EØS/EU-basen og offisielle norske oversettelser av rettsakter innlemmet i EØS-avtalen, er nå tilgjengelig på Internett. I basen finnes fagtermer fra de franske og engelske versjonene av rettsaktene og deres norske ekvivalenter, dvs. korrekte norske termer godkjent i samarbeid med fagmyndighetene. Du kan gå fra en norsk term i basen og inn i oversettelsen(e) der den er brukt, eller du kan søke direkte i rettsaktene (gratis tilgang). Basen inneholder ca termer på fransk, engelsk, bokmål og nynorsk fra over 70 fagområder. Saksøker næringslivet Amerikanske etterkommere etter afrikanske slaver retter nå skytset mot det private næringsliv med krav om erstatninger. Advokat Edward Fagan sammenligner afroamerikanernes økonomiske krav med tilsvarende fordringer stilt av overlevende eller etterlatte etter nazistenes Holocaust. De første fire av det jurister tror vil bli en flodbølge av slike søksmål, retter seg mot forsikringsgiganten Aetna, jernbaneselskapet CSX og finanskonsernet FleetBoston. Saksøker er Deadria Farmer-Paellmann. Hun handler ikke bare på egen hånd, men opptrer på vegne av alle afroamerikanere som kan føre slekten sin tilbake til slaver. Det vil si flesteparten av USAs i dag 36,4 millioner innbyggerne av etnisk afrikansk opprinnelse, skriver avisen USA Today (NTB). Ally McBealeffekten også på toalettet Unisex-toaletter er tydeligvis blitt moderne, og kanskje er det TV-serien om advokaten Ally McBeal som er årsaken. På Allys advokatkontor møtes både menn og kvinner til nødvendige ærend. Høgskolen i Lillehammer er i ferd med å skape et studenthus, og der ønsker de seg unisex-toaletter. En representant for studentene skrev derfor til Likestillingssenteret for å undersøke om dette er greit. Likestillingssenterets saksbehandler oversendte spørsmålet til Likestillingsombudet med følgende beskjed: Jeg klarer ikke å finne et brennende engasjement vedrørende unisex-toaletter. Kanskje noen borte hos dere kan hoste opp et «hmm, dette var spennende»? Og hos Likestillingsombudet hadde de svar: Så lenge både kvinner og menn har toaletter til disposisjon, er det så vidt jeg vet fritt frem for alle slags løsninger. Trøbbel med bredbånd Leverandørene av bredbånd sliter med store forsinkelser i leveringen. I tillegg holder ikke selskapene det de lover hverken når det gjelder netthastighet eller pris. Det har Forbrukerombudet dokumentert. Disse problemene er klare brudd på markedsføringsloven. Det er et krav at det opplyses om begrensninger som senker netthastigheten, øker prisen eller forsinker leveringen. Det kravet oppfyller ikke bredbåndselskapene, sier seksjonsleder Bente Øverli hos Forbrukerombudet til Aftenposten. Jurist Paal Bjønnes i Forbrukerrådet mener sinte kunder har rett til å kreve prisavslag eller si opp avtalen om leveringen er svært forsinket eller netthastigheten er lavere en lovet. Promilledømt får førerkort i Sverige En østfolding som mistet førerkortet for flere år siden, kan få nytt førerkort i Sverige. En bostedsadresse i Sverige i 180 dager og obligatorisk svensk førerkortprøve er alt som skal til for å få førerkortet. Länsstyrelsens i Västra Götaland opplyser at de ikke får sjekket nordmennene dersom de ikke er straffet i Sverige. Det er länsstyrelsen som gir tillatelse til førerkort. Østfoldingen i tjueårene mistet lappen i Norge blant annet etter en promilledom. Etter et halvt år kan jeg ta førerprøven og få et gyldig førerkort, sier mannen til Nettavisen. Men et EU-direktiv sier at det er forbudt å føre bil i EØS-land når man er fratatt lappen. Derfor er det helt klart ulovlig å kjøre i Norge med et utenlandsk førerkort når vedkommende tidligere mistet sitt norske førerkort, sier administrerende direktør i Autoriserte Trafikkskolers landsforbund, Leif N. Olsen, til Nettavisen. Små og store tyver Staten har sagt at de skal satse på å få bukt med økonomisk kriminalitet, men når?, spør politiavdelingssjef Torgny Isene i et intervju med Oslopolitiets internblad OP Magasin. Isene jobber ved økonomiseksjonen i Oslopolitiet. Han mener ØKOKRIM gjør en god jobb, men at det er mye mer å gripe fatt i. Da jeg var i ordensavdelingen, pågrep vi folk for småtyverier. I dag er jeg vitne til at det er svært store summer det er snakk om, og det er staten som blir snytt. Det er ikke politiets oppgave å bestemme straffereaksjoner, men det må være lov å stille spørsmål om hva som er verst, sier Isene. 8 Juristkontakt

9 Siden sist Vil ha spenning og action Ingen studenter har større forventninger til sitt fremtidige yrke enn politistudentene. Studentene er også de mest tilfredse med sitt lærested. Det viser en undersøkelse foretatt av Norsk Gallup. 93 prosent av de spurte er fornøyd. Rune Skjold, tillitsvalgt for andreårsstudentene ved Politihøgskolen i Oslo, kjenner seg igjen i de gode resultatene. Studentene er suverent godt fornøyd, særlig med praksisdelen. Studentene får veldig god oppfølging fra etaten samme hvor de er i landet, sier Skjold. Å jobbe med mennesker, yte noe av seg selv, være der det skjer, spenning og action, er begrunnelser Skjold gir for valg av fremtidig yrke. Han utdannet seg til jurist før han tok fatt på Politihøgskolen. Skjold mener Politihøgskolen har gode juridiske og samfunnsvitenskapelige fag, men svikter noe på det faglige innholdet i politifagene. Vi burde fått større kjennskap til narkotika, taktikk, etterforskning og yrkesetikk, mener han (Aftenposten). Fikk medhold i kildebeskyttelse En journalist fra Danmarks Radio slapp å møte i retten og avgi vitneforklaring i en straffesak mot en lokalpolitiker. Et tidligere fylkestingsmedlem stod nylig tiltalt for å ha overlevert sensitive dokumenter fra Nordjylland fylkes sosialutvalg til journalisten. Dette benektet politikeren, og journalisten nektet å svare på spørsmål om saken under henvisning til sin rett til å beskytte sine kilder. Underretten i Aalborg påla journalisten å opplyse hvem hun hadde fått dokumentene fra, men denne kjennelsen ble påkjært til Landsretten som altså ga henne medhold (Jyllands- Posten). Slutt på anonyme sædgivere SV og Frp sikrer flertall på Stortinget for regjeringens forslag om å oppheve sædgiveres anonymitet. Alle barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav, og vi ser derfor positivt på dette forslaget, sier SVs helsepolitiske talsmann Olav Gunnar Ballo til Aftenposten. Det samme sier Fremskrittspartiets John I. Alvheim, som er leder i Stortingets sosialkomité. Også han fremhever barnets rett til å kjenne til sitt biologiske opphav. Ballo tror at forslaget nok vil innskrenke antallet donorer og dermed begrense tilbudet om kunstig befruktning. Men på sikt vil man nok få andre sæddonorer, som vil være forberedt på at de en dag kan bli oppsøkt av sitt barn, sier Ballo. Erstatning etter feriesykdom EU-domstolen i Luxemburg ga nylig en østerriksk familie medhold i klagen over en to uker lang ferie i Tyrkia, kjøpt gjennom den tyske pakketurkjempen TUI. Kort etter ankomsten ble datteren i familien rammet av salmonellaforgiftning etter å ha spist middag på ferieklubben der de bodde. Hun ble ikke frisk igjen før oppholdet var over, og hele familien fikk dermed ferien ødelagt. En domstol i Østerrike mente det fikk holde med erstatning til jenta som var blitt syk. Men dette er EU-domstolen altså ikke enig i. Den viser til at EU i 1990 vedtok retningslinjer for ferieerstatning, der det uttrykkelig heter at erstatningsplikten «også gjelder skader eller tap som ikke er av fysisk art» (NTB). Juristkontakt

10 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Fylkeskommune på studietur i parkett Vanligvis er det andre ting en gulvbelegget som studeres i taxfree-butikkene. Men ikke for fem ansatte fra fylkeskommunen i Buskerud. De dro på studietur til København for å studere parketten på den danske hovedflyplassen. Fylkestingssalen skal pusses opp for halvannen million kroner, og representantene reiste derfor til Danmark for å se på slitesterk parkett. Terje Adamsen, overingeniør i fylkeskommunen, var med på turen og sier at parketten i taxfree-butikken på Kastrup har ligget i 20 år og er svært slitesterk (NRK). Innstramning av asylregel Regjeringen ønsker å gjøre innstramninger i den såkalte 15-månedersregelen. I fjor ble det innvilget oppholdstillatelse i over 800 saker som følge av denne regelen. Forslaget innebærer at 15-månedersregelen bare skal gjelde for personer som har fremlagt id-dokumenter. I dag unnlater nesten 75 prosent av alle asylsøkere å legge frem dokumenter når de melder seg for politiet. Det skal heller ikke lenger være den totale saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som er avgjørende, men bare tidsbruken frem til direktoratets vedtak som omfattes av regelen. Norge er det eneste landet i Schengen- og Dublinområdet som har hatt en slik regel (Regional- og kommunaldept.). Kan ikke overvåke private datafiler Arbeidsgiver har ikke anledning til å se eller kontrollere ansattes datafiler med mindre det foreligger en saklig grunn til det og den ansatte samtykker, skriver Datatilsynet på sitt nettsted. Dette gjelder også i de tilfeller der arbeidsgiver setter bort filbehandlingen til en databehandler. I personopplysningsloven slås det fast at loggene i et datasystem kun skal brukes til administrasjon av systemet eller for å oppklare sikkerhetsbrudd. Det er ikke anledning til å bruke filinformasjon for å overvåke ansatte. Det er heller ikke anledning for arbeidsgiver til å lese private filer eller privat e-post uten at den enkelte ansatte har samtykket og det foreligger et saklig grunnlag for å gjøre det. Det er arbeidsgiveren som har ansvar for å følge loven, men arbeidstagerne anbefales å be om at det lages retningslinjer for innsyn. Enron kan bli skrekkfilm Et amerikansk filmselskap har kjøpt rettighetene til historien bak Enron-skandalen, og mye tyder på at produksjonen kan bli en skrekkfilm. Samme filmselskap hadde nemlig stor suksess med grøsseren «The Blair Witch Project» fra Det dreier seg om filmrettighetene til Sherron Watkins kommende bok om Enron-skandalen, «Power Failure». Watkins er den revisoren som først avslørte hvor ille situasjonen var i Enron. Lenge før filmen kommer, har Watkins allerede tjent over 4,3 millioner kroner på salget av rettighetene, skriver Finans Vision i følge Dagens Næringsliv. Vil avvikle Riksrett Et utvalg på Stortinget vil avvikle ordningen med Riksrett. Selv om det flere ganger i nyere tid har vært raslet med riksrettsvåpenet, har det ikke vært brukt siden Utvalget, som ledes av Ranveig Frøiland (Ap), skal vurdere Stortingets kontrollfunksjoner. Etter en avvikling av riksrettsordningen skal en eventuell tiltale mot statsråder håndheves av ordinær påtalemakt og domstolene. Riksretten sto sentralt da parlamentarismen ble kjempet gjennom i Norge i Historikeren Trond Nordby mener ordningen bør opprettholdes selv om den ikke har vært i bruk i nyere tid. I tilfelle en regjering ikke bøyer av for et mistillitsforslag, må Stortinget ha en sanksjonsmulighet, sier han (Dagens Næringsliv). Jusstudiet blir femårig i Tromsø Regjeringen går i en stortingsmelding inn for å redusere studietiden på jus, og fra 2004 skal studiet ved Universitetet i Tromsø kortes ned fra dagens seks til fem år. Vi mener det er faglig forsvarlig og er allerede i gang med å forberede omleggingen. Men det nye opplegget vil kanskje kreve en dobling av antallet stipendiater, sier dekan Hege Brækhus. Målet er å få en bedre utnyttelse av studieåret ved å heve kvaliteten på undervisningen og rasjonalisere opplegget. Det kan bli aktuelt å redusere antallet eksamener til én per år. I undervisningen vil det bli lagt opp til større deltakelse fra studentenes side både skriftlig og muntlig. Dessuten vil den valgfrie delen av jusstudiet bli økt fra et halvt til ett år. Det må også avklares om fakultetet skal konsentrere seg om det femårige master-løpet eller om det også skal tilby et treårig bachelor-løp. Departementet har lagt til grunn at studiet kan deles opp i lavere og høyere grad dersom lavere grad kan gi yrkeskompetanse eller gi et faglig grunnlag for høyere grads studier på andre fagområder (Tromsøflaket internavis ved UiT). 10 Juristkontakt

11 Siden sist Krisetelefon for arbeidsplasser I begynnelsen av april åpnet Hjelpetelefonen for arbeidslivet. Her kan arbeidstakere og arbeidsgivere få hjelp dersom det oppstår konflikter på arbeidsplassen, melder LO aktuelt. Det gis råd og veiledning om problemer som mobbing, trakassering eller andre forhold som kan gå på helsa løs. Målet er å forebygge sykefravær og bidra til økt trivsel. Det er Arbeidstilsynet og Mental Helse som står bak prosjektet. Telefonnummeret er Testamente på teip Et britisk advokatkontor tilbyr nå klientene muligheten for å lese inn sin siste vilje på video, skriver The Times. En kvinne i Sussex er den første som benytter seg av dette for å unngå diskusjoner i ettertid om hva hun har ment, og om sin mentale helse ved opprettelsen av testamentet. Advokat Richard Dyson, som har 32 års erfaring med testamentinngåelser, tror det kan være et godt verktøy i de tilfellene der det er stridigheter internt i en familie. Videoen oppbevares sammen med det skriftlige testamentet på advokatens kontor. Interpol ønsker Afghanistan Interpol ønsker å innlemme Afghanistan i det internasjonale politinettverket, melder CNN. Landet er et av bare tre land i Asia som ikke er medlemmer; de andre er Turkmenistan og Tajikistan. Generalsekretær i Interpol, Ronald Noble, uttalte nylig at organisasjonen vil «ta alle nødvendige skritt» for å overbevise interimregjeringen i Afghanistan om at de må bli med, og at dette er helt nødvendig for å bekjempe internasjonal terrorisme. Samtidig mangler halvparten av de asiatiske landene som er med i Interpol, infrastruktur for elektronisk kommunikasjon, noe Interpol mener er til hinder for effektivt politiarbeid. Politiet vil ta gatene tilbake Politiet i den engelske byen Manchester har satt i gang et prosjekt etter amerikansk modell som skal redusere såkalt gatekriminalitet. Det dreier seg om å slå raskere ned på tyverier, ran, narkotika og gjengkriminalitet. Et av tiltakene er kvelds- og helgåpne rettsaler som skal effektivisere straffegangen. Kritikere mener handlingsplanen er et slag i lufta og etterlyser mer langsiktig tenkning (Manchester Evening News). Håvet inn 6 milliarder Tidsskriftet Business Week har satt opp listen over hvilke amerikanske sjefer som dro inn mest penger i fjor, og konkluderer med at de velter seg i dollar selv om selskapene de leder går dårlig. På toppen av listen troner Oracle-sjefen Larry Ellison, som garantert ikke klarer å stappe årsinntekten sin inn i en alminnelig lommebok, skriver Aftenposten. I fjor tjente han ufattelige 706,1 millioner dollar, eller mer enn 6,1 milliarder norske kroner. Det gjorde han til tross for at Oracles aksjonærer nok helst vil glemme hele år 2001, for aksjene deres sank i løpet av året 57 prosent i verdi. Kjempeinntekten skyldes at han innløste en haug opsjoner en måned før Oracle nedjusterte anslagene over sine fremtidige inntekter. I gjennomsnitt fikk en amerikansk toppsjef i fjor utbetalt 11 millioner dollar (ca. 97 millioner kroner) når fastlønnen legges sammen med verdien av innløste aksjeopsjoner. Det er en nedgang på 16 prosent i forhold til året før. Men gjennomsnittslønnen er mer enn femdoblet i løpet av de ti siste årene. Skattebehandlere uten kompetanse I fjor ble nesten skatteklager behandlet i ligningsnemndene. De består av politisk oppnevnte medlemmer med ulike kvalifikasjoner og yrkesbakgrunn. Medlemmene i nemnda må forholde seg til et svært komplisert og uoversiktlig saks- og jussområde, sier Aslam Ahsan i Lørenskog Arbeiderparti. Han har selv blitt oppnevnt til å sitte i ligningsnemnda i Lørenskog. Jeg fikk tre dager på meg til å lese 266 sider fullpakket med juss. Dette sa jeg ifra om at jeg ikke kunne behandle, sier Ahsan. Han mener at nemndene ikke fungerer og svekker rettssikkerheten til de som klager. Skattebetalerforeningen mener at sakene behandles av folk uten innsikt i skattereglene, og har i følge nyhetsbyrået Newswire henvendt seg til Skattedirektoratet med krav om bedre opplæring. Advokat Tore Fritsch i Skattebetalerforeningen tror det begås mange feil. Det kan dreie seg om betydelige beløp for den som klager, sier han. Juristkontakt

12 Rettspolitisk Forum: Juryordningen under juridisk press Det ser ut som om juristene fortsatt er den største trusselen mot rettssikkerheten, sa advokat Frode Sulland da Rettspolitisk Forum satte jurysystemet på agendaen. Sulland forsvarer sterkt dagens juryordning mot angrep fra det juridiske miljøet. Kollega Harald Stabell mener derimot at det nå er på tide å endre lekfolks plass i rettssystemet. Jeg er helt uenig med Sulland. Slik systemet er i dag, kan lekfolk være til stor skade. Harald Stabell og Frode Sulland har motstridende syn på juryens plass i rettssystemet. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Elin Svendsen Det var en ensom kamp på Åråsen under Orderudsaken, og dette ser ut til å bli en ensom kamp også for juryordningen, sier advokat Frode Sulland der han skuer utover en sal fylt med jurister, klare for å hamre løs på juryens plass i dagens rettspleie. Og det er, med få unntak, Sulland som er kjerringa mot strømmen på debattmøtet i regi av Rettspolitisk Forum. Juryordningen har kommet sterkt i fokus etter mediaprofilerte rettssaker den siste tiden. Som forsvarsadvokater, senest i Orderudsaken, har både Frode Sulland og Harald Stabell sterke meninger om juryens plass. Stabell går inn for å endre dagens system, mens Sulland varmt ønsker å beholde det. Han mener en jury fri for jurister er den beste måten å opprettholde rettssikkerheten. Dette skyldes i stor grad hans manglende tillit til dommerne. Slitsomt med tvil Dommerne har lett for å dømme, mye lettere enn lekfolk. Dette er en holdning dommerne utvikler over tid og som har med å innfri forventningene til yrkesrollen å gjøre. Holdningen til mange dommere er at tiltalte er rett mann på rett plass, sier Sulland. 12 Juristkontakt

13 Møteleder Roger Andresen oppfordret salen til å komme med sine egne betraktninger på panelets utspill. Hans sentrale argument er at styrkeforholdet mellom lekfolk og fagdommerne ikke er i balanse, og han tror lekfolk vil bli overkjørt dersom de skal sitte sammen med fagdommerne. Jeg tror lekfolk tar med seg mer tvil inn i rettsalen. Tvil er slitsomt i lengden, og dommere legger den gjerne bort. Det virker inn på det synet dommere har på tiltalte, fortsetter Sulland, som mener det er bedre med noen tvilsomme frifinnelser enn tvilsomme domfellelser. Han får støtte av advokat Elin I. Malt, som også frykter at lekfolk vil overkjøres ved en endring av systemet. Det er helt klart fare for det. Dommerne er en veldig ensartet gruppe sosialt, og jeg tror det er lettere å få et tverrsnitt av befolkningen inn i juryen enn det er å få det i dommerstanden. Se bare på en del dommeres holdninger til ofre i voldtektssaker, sier hun. Ønsker forandring Advokat Harald Stabell er blant dem som er kritisk til dagens jurysystem. Han synes ikke debatten om juryordningen foregår helt redelig. Saken blir fremstilt som om vi som ønsker en forandring, vil ha lekfolk ut av rettssystemet. Det er ikke riktig, sier Stabell. Han presiserer at han ønsker seg en ordning med meddomsrett. Fagdommerne vil da få med seg et flertall av lekdommere i ankeinstansen. Jeg tror heller på en meddomsrett, der lekdommerelementet gjerne er styrket for å fange opp noe av kritikken Sulland er inne på, sier Stabell. Han går langt i å antyde at de som vil beholde dagens system tenker mer på seg selv enn rettssikkerheten. Hvis jeg bare skulle tenke på egeninteresser som forsvarsadvokat, ville jeg vel gå for dagens system. Det gir flere frifinnelser, og vi advokater får mer å spille på. Sånt er selvfølgelig bra for selvbildet vårt. Men det er viktig at advokater er ærlige på hva som motiverer standpunktet i denne saken. Når jeg ser på dagens system i et bredere perspektiv, har jeg ikke tro på juryordningen, sier han og fremholder at rettssikkerheten må ivaretas også for ofre og pårørende i en sak. Systemet virker tilfeldig Harald Stabell mener det blant annet er helt uholdbart å ikke få vite hvorfor man blir dømt, ettersom juryen bare svarer ja eller nei uten en begrunnelse. Han bruker Lars Grønnerød fra Orderudsaken som et eksempel. Vet Grønnerød hvorfor han nå er dømt for å være medskyldig i trippeldrapet, mens han ikke var det i første runde i retten? Vet han hvorfor han har fått økt fengselsstraffen fra tingretten med femten og et halvt år? Vet vi hva juryen la vekt på i hans tilfelle? Det blir nei på alle spørsmål, men man skal vite hvorfor man er dømt. Ja eller nei holder ikke. Systemet er altfor tilfeldig, sier Stabell. Han mener det er åpenbart at juryen ofte legger vekt på momenter som ikke er relevante. Det lekker jo noe ut fra tid til annen, og jeg registrerer de spørsmålene juryen stiller retten under sitt arbeid. Det er svært ofte spørsmål som er helt på siden av det saken dreier seg om, og man kan lure på hva de holder på med noen ganger. Jeg blir ikke beroliget. Det samme skjedde i Orderudsaken, hvor juryen underveis i arbeidet ville ha svar på spørsmål det nettopp hadde vært redegjort for i rettsbelæringen. Vi har ingen garanti for at de oppfattet det riktig til slutt, sier Stabell. Han peker på at systemet hindrer både etterprøving og kontroll, noe som gjør det vanskelig å få gjennom en lovanvendelsesanke til Høyesterett. Amfetamin og trygd Frode Sulland mener diskusjonen rundt manglende begrunnelse er en avsporing av debatten. Akkurat det fremstår mer som et juridisk problem en et praktisk. Begrunnelsen kan være like god selv om den ikke Juristkontakt

14 er skriftlig. Det kan også være vanskelig å begrunne vurderinger av skyld, men det er sjelden tvil om hva som gjør utslaget. Det er klart at et krav til begrunnelse kan virke disiplinerende, men det ivaretas uansett gjennom rettsbelæring og prosedyre, mener Sulland Han utrykker tro på at også andre enn jurister kan vurdere beviser. Harald Stabell er helt uenig i at det ikke er tvil om hva juryen vektlegger og hva som gjør utslag den ene eller andre veien. I Lars Grønnerøds tilfelle vet vi for eksempel ikke om juryen la vekt på hans amfetaminbruk under saken. I en annen sak, der jeg forsvarte en person i Blitzmiljøet, vet jeg ikke om lekfolkene la vekt på det faktum at han var trygdet, men spørsmål underveis kunne tyde på det. Med meddommere på plass kunne slike irrelevante problemstillinger parkeres med en gang. Anstein Gjengedal og Iver Huitfeldt synes juryordningen har et bingopreg. Men det ville jo ikke stå noe om for eksempel amfetaminbruk i en skriftlig begrunnelse uansett, svarer Sulland. Han mener det vil være like vanskelig å vite hva en meddomsrett kan legge vekt på. Med sin snevre bakgrunn har dommere ofte et ensartet syn på kriminalitet, påstår Sulland. Se & Hør på dørklokka Førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, Nils Erik Lie, blir provosert av beskrivelsen av dommerne. Jeg blir litt lei meg når jeg hører disse analysene av dommerne som bare baserer seg på synsing. For oss er beviskravet temaet i hver eneste sak, og vi har høye etiske krav. Dommere har også en mer variert bakgrunn enn det som hevdes her, mener Lie. Han er mer bekymret for holdningene i juryen. Vi så jo nylig en lekmann som uttalte seg til pressen i ettertid. Det finnes det faktisk ikke sanksjoner mot, fordi tausheten ikke gjelder når saken er avgjort. Det blir vel ikke lenge før vi har Se & Hør på dørklokka til tidligere jurymedlemmer, sier Lie. Det kan løses ved å innføre taushetsplikt og større grad av anonymisering av juryen, repliserer Frode Sulland. Men Lie mener juryordningen ikke holder mål og at den må forlates. Det dreier seg om å sikre riktige dommer. Juryordningen er belagt med snubletråder hele veien. Det er en stor pedagogisk oppgave for en dommer å skulle veilede en jury om en større sak på bare ti til femten minutter. I Orderudsaken ble retten presentert for et detaljert hendelsesforløp, men ingen vet hva juryen la vekt på til slutt, sier Lie. Han mener det er ekstra ille at vi har et system med jury i ankeinstansen. Når jeg forteller det til engelske og amerikanske kolleger, sier de bare «are you kidding!» og rister på hodet. Ikke beroliget Også dommer Iver Huitfeldt mener tilfeldighetene råder. Han synes juryen ofte trekker med seg lite gunstige holdninger til rettsalen. Tanken om at en tiltale er det beste bevis, lever fremdeles hos en del mennesker. Ingen bør tro at lekfolkene er de rene og ranke til enhver tid. De holdningene som her tillegges dommerne, er feil. Vi ser heller en del farlige holdninger blant lekfolk. Det er utrolig hva enkelte er villig til å både se bort fra og vektlegge. Ofte blir en tiltalt demonisert, eller det vises en overdreven tillit til det arbeidet politiet har gjort, sier Huitfeldt og bruker politivoldssakene fra Bergen som eksempel. I de såkalte Bumerangsakene frikjente sammenlagt 49 lekfolk politiet. Se også på narkotikasaker på 80-tallet. Det var nesten hundre prosent sikkert å få en fellende dom fra juryen i slike saker, sier Huitfeldt. Ja, men sakene i Bergen hadde ikke sett annerledes ut om de hadde gått uten jury, mener Sulland. Han blir ikke beroliget av Lies og Huitfeldts renvasking av dommerstanden. Det er merkelig at alle oppfatninger om dommere er misforstått og helt uten rot i virkeligheten. De burde heller ta inn over seg og erkjenne en del holdningsproblemer. Dette bare styrker min skepsis, sier Sulland. Tillit til dommere Dersom tilliten er veldig liten til dommerne, må konsekvensen bli at man er for juryordningen slik den fungerer i dag, sier Harald Stabell. Men han deler ikke Sullands skepsis. Jeg frykter ikke at lekfolkene blir overkjørt. For det første er det i dag mindre avstand mellom «leg og lærd», og for det annet må vi se på hva som ligger i beskrivelsen av overkjøring. Det kan ikke være feil å diskutere åpenbare feil og misforståelser. Jeg har tillit til at dommerne er seg bevisst problematikken med å overkjøre. Tror noen at holdningene til dommere er verre enn andres? Dommere er i alle fall trent på å forsøke å se bort fra egne personlige meninger. Jeg har 14 Juristkontakt

15 Også andre enn jurister kan vurdere bevisene, sier Frode Sulland. Det er uholdbart å dømmes uten en begrunnelse, mener Harald Stabell. Jeg er lei av stereotype dommerkarakteristikker, utrykker Nils Erik Lie. selv sett at farlige holdninger trekkes inn i juryrommene når for eksempel en person med annen hudfarge står tiltalt, sier Stabell. Men det faktum at utdannings- og kompetansenivået til lekfolk er høyere enn før, skulle da bare gjøre juryordningen enda mer betryggende, svarer Frode Sulland. Etterlyser forskning Jusprofessor Ulf Stridbeck ved Universitetet i Oslo tror ikke dagens juryordning har fremtiden foran seg. Han mener argumentene for å beholde den ikke er til stede lenger, og peker på at det da heller ikke brukes jury i alle saker selv dag. Dette gjelder blant annet i tunge økonomisaker. Ordningen er på vei ut i land vi gjerne sammenlikner oss med, som England, USA og Danmark. I Danmark har argumentet om å få en begrunnelse for dommen slått gjennom, sier han. Men professoren etterlyser forskning på området og medgir at man vet lite om realitetene. Han synes det blir mye synsing og følelser i debatten. Men sjelden har så mye makt blitt lagt til en institusjon vi vet så lite om, sier Stridbeck. Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, reagerer på at politikerne unndrar saker fra juryordningen når de finner det opportunt. Vi har ikke noe rent jurysystem i dag heller, men det virker som om politikerne skal ha både i pose og sekk. De må velge om vi skal ha det ene eller andre, mener Gjengedal. Stort mediepress Frode Sulland kan ikke se at det har kommet momenter eller argumenter den senere tiden som skulle tilsi en forandring av systemet. Han er heller ikke med på at to-instans ordningen har forandret juryens arbeidsoppgaver vesentlig. Noen har også påstått at bevisene er så kompliserte, med DNA, elektroniske spor og annet, at lekfolk ikke henger med. Akkurat som om jurister skulle ha bedre forutsetninger, fnyser han. Heller ikke argumentet med at det er for stort mediepress, og at juryen ikke klarer å skille informasjon fra rettsalen og media, kjøper han. Sulland tror det problemet er jevnt fordelt på alle aktørene. Harald Stabell tillegger heller ikke disse momentene så stor vekt, men ser heller ikke helt bort fra dem. Fagdommere kan i alle fall forsøke å hjelpe til med å rydde klare misforståelser av veien når kompliserte bevis skal vurderes. Når det gjelder påvirkningen fra media, tror jeg vel dommerne har noe større forutsetninger for å stå i mot, mener han. Elsker juryordningen Det er politikerne som skal avgjøre om juryen fortsatt skal være en del av rettssystemet i Norge. Justiskomiteen på Stortinget har bedt Regjeringen se på ordningen, og ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer i Justisdepartementets lovavdeling hilser en utredning velkommen. Vi må se på hvilke ordninger som er best egnet for å hindre feil dommer. Selv stiller jeg spørsmålet om også dubiøse frifinnelser kan bli et problem for tilliten til rettsvesenet. Det bør i alle fall forskes på hvordan lekfolk fungerer i forskjellige «settinger», sier Backer. Dommer Ruth Anker Høyer tror ikke det vil komme forandringer. Politikerne elsker juryordningen. Det gjør pressen også. De som er så opptatt av offentlighet, gjør visst et unntak her, kommenterer hun. Juristene selv er faren Så dermed ser det ut til at Frode Sulland får sette sin lit til politikerne. At initiativet til å forandre på ordningen kommer fra juristene selv, viser at det fortsatt er juristene selv som er den største faren for rettssikkerheten, sier han. Harald Stabell mener det forholder seg helt motsatt. Dagens ordning ivaretar ikke rettssikkerheten på en god nok måte. Juristkontakt

16 Fjernsynsproduksjon som juridisk utfordring: Nye utnyttelsesformer reiser nye rettighetsspørsmål NRK som allmennkringkaster skal produsere kvalitetsprogrammer for egne fjernsynskanaler. Digitale, interaktive medier som internett åpner imidlertid for nye utnyttelsesformer. Dessuten er både NRK selv og eksterne aktører interessert i kommersiell videreutnyttelse av produksjonene. Artikkelforfatteren skisserer en rekke av de juridiske utfordringer dette skaper med hensyn til rettigheter og rettslig beskyttelse. Av Anne Marie Sejersted Programproduksjon er en sentral del av NRKs virksomhet og allmennkringkasteroppdraget. Allmennkanalene skal inneholde et bredt tilbud av norskproduserte programmer med høy kvalitet. Tilbudet av utenlandsproduserte programmer, og da særlig amerikanske, er blitt svært omfattende. Dette understreker betydningen av at NRK som allmennkringkaster har norske programmer å tilby seerne. En programtype som kan trekkes frem som særlig viktig, er barneprogrammene. Fra den senere tid er «Amalies Jul», «Jul i Blåfjell» og «Uhu!» eksempler på nye barneproduksjoner fra NRK. Den primære utnyttelsen av NRKs egenproduksjoner er tradisjonell kringkasting i fjernsyn eller radio. Den teknologiske utvikling og utviklingen av NRKs virksomhet har imidlertid medført at også andre former for utnyttelse av produksjonene er blitt viktige. Dette gjelder særlig fjernsynsproduksjonene, som er godt egnet til ulike former for videreutnyttelse. Alternative utnyttelsesformer Det er særlig to former for alternativ utnyttelse av fjernsynsproduksjoner som kan trekkes frem: For det første de digitale, interaktive mediene, særlig internett. NRK ser på internett som et medium hvor NRK som allmennkringkaster må være til stede med egne tilbud. Egenproduksjonen er i denne sammenheng viktig. I større grad enn for innkjøpte produksjoner, vil NRK for sine egenproduksjoner ha eller kunne erverve de nødvendige rettigheter for utnyttelse i nye medier. For det andre stiftet NRK i 1997 sitt datterselskap NRK Aktivum AS. NRK Aktivum har som hovedformål utvikling og kommersiell videreutnyttelse av NRKs kringkastingsprogrammer. Med videreutnyttelse menes her særlig fysiske sekundærprodukter, f.eks. CD, video, klær og bøker som produseres på grunnlag av lisensavtaler med NRK Aktivum. Et eksempel som vil være kjent for mange, er produktene tilknyttet julekalenderen «Jul i Blåfjell». Kommersielle produkter kan også skapes i tilknytning til digitale medier. Disse utnyttelsesformene har til felles at de representerer noe nytt i forhold til den tradisjonelle virksomheten innen allmennkringkasting. Dette skaper også nye rettighetsspørsmål. I den grad videreutnyttelsene er kommersielle, bidrar inntektene til finansieringen av ny egenproduksjon. Den kommersielle videreutnyttelsen er i samsvar med kringkastingsloven, som åpner for at NRK gjennom datterselskap kan delta i annen virksomhet enn ren allmennkringkasting. En forutsetning er imidlertid at de nye kommersielle aktivitetene ikke 16 Juristkontakt

17 uhu! sekundærfarger er blå og rød. PROGRAMLOGO OG PRIMÆRFARGER uhu! primærfarge er grønn. NRK-logoen skal alltid stå på et produkt, illustrasjon eller i sammenheng med programlogo når den vises utenfor skjermen. SEKUNDÆRFARGER Publisering av NRKs egenproduserte fjernsynsprogrammer på internett skaper en rekke juridiske utfordringer knyttet til opphavsrettigheter og rettslig vern. Process blå C100 M10 Y0 K10 Pantone 305C C51 M0 Y9 K0 Pantone 377C C45 M0 Y100 K24 Pantone 382C C29 M0 Y100 K0 4 kryss-subsidieres av lisensmidler, hvilket bl.a. ville kunne komme i konflikt med EUs regler om konkurranse og statsstøtte. Spekter av rettighetshavere Som et audiovisuelt produkt vil en kringkastingsproduksjon være et resultat av bidrag og skapende innsats fra en rekke ulike aktører. En del av den skapende innsatsen vil komme fra NRKs egne ansatte, som scenografer og kostymedesignere. Her reguleres rettighetsforholdene av avtaler mellom NRK og NRKs ansatte. I tillegg vil ofte eksterne aktører som manusforfattere og komponister bidra til produksjonen. Alle som bidrar med selvstendig skapende innsats, har opphavsrett til sine bidrag. Opphavsretten kan ligge der fra Pantone 484C C0 M95 Y100 K29 Pantone 157C C0 M43 Y70 K0 før (produksjonen baseres f.eks. på en tidligere utgitt roman), eller den kan oppstå som en del av arbeidet med produksjonen (f.eks. et nyskrevet manus). Den felles innsats som fører frem til produksjonen, kan også medføre at det skapes bidrag som ikke senere kan skilles ut som selvstendige verk (f.eks. regien). I disse tilfellene får bidragsyterne såkalt medopphavsrett til produksjonen (fellesverk). 5 Juristkontakt

18 I tillegg til opphavsmennene kommer særlig skuespillere, som har tilgrensende rettigheter (såkalte naborettigheter) til sine fremføringer. Nevnes skal også at NRK som produsent av audiovisuelle verk har en særlig produsentbeskyttelse etter åndsverkloven. En multimediaproduksjon er altså særpreget ved at den er skapt av flere aktører. Man får dermed et spekter av rettighetshavere å forholde seg til ved utnyttelsen av produksjonen. Skal en episode av en fjernsynsserie legges ut på NRKs nettsider, innebærer det en utnyttelse av rettighetene til alle som har bidratt med skapende innsats eller fremføring i den aktuelle episoden. Tilsvarende gjelder om det skal utgis en video. Også følgeprodukter som bøker med tekst og bilder, klær basert på kostymer eller produkter med påtrykk av grafiske logoer fra produksjonene innebærer utnyttelse av rettigheter. Til tradisjonell produksjon og kringkasting har NRK etablert og innarbeidet et system for rettighetserverv på grunnlag av særbestemmelser i åndsverkloven (avtalelisenser) og kollektive avtaler med rettighetshaverorganisasjoner. De nye utnyttelsesformene faller imidlertid i stor grad utenfor det etablerte system. Det arbeides derfor løpende med å oppdatere systemet for kollektiv rettighetsklarering. Nye utnyttelsesformer inkluderes også stadig oftere i individuelle avtaler med rettighetshavere. Ved avtaler om videreutnyttelse av produksjoner er det å ivareta så vel rettighetshavernes økonomiske som ideelle interesser. «On demand»- tilbud «On demand» er betegnelsen på tilbud på internett eller andre digitale medier der brukeren selv bestemmer tidspunktet når tilbudet skal benyttes. Eksempelvis legges en episode av et program ut på internett for en periode, slik at man når som helst kan se episoden på nettet. Dette skiller seg fra det som tradisjonelt har vært ansett som kringkasting, som karakteriseres ved at utsenderen (kringkasteren) bestemmer sendetidspunktet. Det er på det rene at begrepet «kringkasting» ikke er knyttet opp til en bestemt form for teknologi. Nye utsendelsesmetoder, f.eks sending av et radio- eller fjernsynsprogram på internett parallelt med sending i de tradisjonelle medier («simulcast»), må derfor anses som kringkasting. Det samme gjelder rene internettkanaler («webcast»). I disse tilfellene er det fortsatt kringkasteren som bestemmer utsendelsestidspunktet, i motsetning til «on demand»-tilbudene. On-demand utnyttelser reiser særlige rettighetsspørsmål. Disse rettighetsspørsmålene er i liten grad regulert i eksisterende lov- og avtaleverk, og det er her behov for endringer. En særskilt problemstilling knytter seg til NRKs programarkiver. De digitale mediene gir nye muligheter for å gjøre produksjoner fra NRKs arkiver tilgjengelige for allmennheten ved «on demand»-tilbud. Her blir imidlertid rettighetsspørsmålene satt på spissen, siden det i stor grad er tale om produksjoner som ble til i en tid da begrepene «internett» og «on demand» var ukjente. Dermed vil ikke produksjonene være rettighetsklarert for slik bruk. Rettighetsproblemene oppstår her ikke bare i forhold til eksterne rettighetshavere, men også i forhold til tidligere NRK-ansatte. Rettighetsovergangen til arbeidsgiver beror i utgangspunktet på hva som var en del av NRKs alminnelige virksomhet den gang produksjonen ble skapt. Stilt overfor et omfattende arkivmateriale, er individuell rettighetsklarering ikke praktisk eller økonomisk gjennomførbar. Det er tale om et meget stort antall rettighetshavere, som også kan være vanskelige eller umulige å identifisere eller komme i kontakt med. EU vedtok i 2001 et direktiv om harmonisering av visse aspekter ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet. Arbeidet med å gjennomføre direktivet i norsk rett pågår, og det er grunn til å tro at man i den forbindelse vil få innført bestemmelser som bidrar til å løse flere av de rettighetsspørsmål som har oppstått i forhold til internett og andre digitale medier. Rettslig beskyttelse enda viktigere De nye utnyttelsesformene har også medført at spørsmålet om rettslig beskyttelse av NRKs produksjoner er aktualisert i større grad enn tidligere. Den kommersielle videreutnyttelsen og tilgjengeliggjøringen av NRKs produksjonsmateriale i digitale medier skaper behov for å beskytte seg mot at andre kopierer materialet eller tar det i bruk på andre måter i strid med NRKs rettigheter eller interesser. 18 Juristkontakt

19 Det er ulike regler som kan gi NRK og andre rettighetshavere den nødvendige beskyttelsen for sine produksjoner. De viktigste bestemmelsene finnes i åndsverkloven. Den gir som nevnt den som har bidratt med selvstendig skapende innsats, rettigheter i forhold til det han eller hun har skapt. Man får enerett til både å fremstille eksemplar av verket og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. I tillegg kommer de nærstående rettighetene (naborettighetene) som gir liknende vern for bl.a. utøvende kunstnere og kringkastingsprodusenter. Åndsverkloven gir således NRK og de underliggende rettighetshavere vern mot at andre kopierer hele eller deler av produksjonen, eller gjør den tilgjengelige for allmennheten. Den gir også vern mot at andre kopierer det som er lagt ut på NRKs nettsider eller på annen måte tar deler av NRKs produksjoner i bruk på egne nettsider eller i tjenester for andre digitale medier. Tilsvarende gir åndsverkloven vern mot at andre kopierer NRKs produksjoner eller elementer fra produksjonene for å skape kommersielle produkter. Ulovlig bearbeidelse eller nytt åndsverk? Åndsverkloven gir imidlertid ikke bare beskyttelse mot bruk av verket i opprinnelig og uendret form. Loven beskytter også mot at andre utnytter verket ved å endre eller bearbeide det. Dersom noen henter elementer fra en fjernsynsproduksjon for å skape fysiske salgsprodukter, kan det innebære en rettighetskrenkelse, selv om det er tale om ulike produkttyper. Det nye produktet trenger ikke være identisk med det opprinnelige verket. Et grunnleggende prinsipp etter åndsverkloven er imidlertid at man aldri får enerett til den idé som ligger til grunn for et åndsverk. Det er kun den konkrete utforming av et verk som vernes. Andre kan bruke den samme ideen til å skape egne verk. Grensen mellom ulovlige bearbeidelser/etterligninger og nye, selvstendige produkter, kan i praksis være vanskelig å trekke. Problemstillingen var oppe i en begjæring om midlertidig forføyning for Oslo namsrett fra Saken gjaldt en kolleksjon av blå nissefigurer som NRK mente var i strid med NRKs opphavsrettigheter til serien «Jul i Blåfjell». Serien handler om fantasifigurene «blånisser» som lever i «Blåfjell». For de fleste av nissefigurene i den omstridte kolleksjonen, la retten til grunn at de var i strid med NRKs rettigheter. Grunnlaget for avgjørelsen var kostymene som ble brukt på blånissene i serien. Retten mente at nissefigurene ikke utgjorde nye og selvstendige åndsverk, men tvert imot var tilført de karakteristiske elementer fra blånissene i «Jul i Blåfjell». De aktuelle nissefigurene utgjorde derfor en opphavsrettskrenkelse. For en mindre del av kolleksjonen la retten til grunn at det forelå en overtredelse av markedsføringsloven. TV-formater En form for videreutnyttelse av produksjoner som er interessante i forhold til grensen mellom opphavsrett og ideer som ikke kan få opphavsrettslig vern, er såkalte TV-formater. Det har i de senere år vokst frem et eget marked for dette, og NRKs «Klassefesten» og «Beat for Beat» er eksempler på programmer som er basert på innkjøpte formater. Salg av TV-formater kan være aktuelt også for NRK. Et TV-format er er en slags manual for en fjernsynsproduksjoner. Slike formater kan utarbeides som eget produkt, ment for salg til kringkastere og andre produsenter. Spørsmålet om opphavsrettslig vern oppstår dersom en produsent skaper et program med elementer fra formatet, uten å ha ervervet rett til dette fra den som har utarbeidet formatet. Kan man i slike tilfeller legge til grunn at formatet som sådan har et eget opphavsrettslig vern? Eller skal det ses på som en samling av ideer som ikke kan få slikt vern? Spørsmålet er omstridt, og det er pr. i dag ikke løst i norsk rettspraksis. Det foreligger en dansk rettsavgjørelse hvor det er lagt til grunn at TV-formater ikke kan nyte opphavsrettslig vern. Det er imidlertid klart at enkeltelementer i et TV-format kan ha slikt vern, f.eks. beskrivelsen av den scenografi som skal benyttes. Videre kan den som har utarbeidet formatet, påberope seg markedsføringsloven. Flere relevante lover Det er også andre lovbestemmelser enn åndsverkloven som er viktige for beskyttelse av kringkastingsproduksjoner. Markedsføringsloven beskytter bl.a. mot etterlikning av en annens produkt og handlinger i strid med god forretningsskikk. Loven vil stå sentralt f.eks. der produktet man vil beskytte mot etterlikning, ikke tilfredsstiller kravene til et åndsverk (kravet om verkshøyde) og ved former for «snylting» som ikke fanges opp av åndsverkloven. Videre er varemerkeloven viktig. I tilknytning til en fjernsynsproduksjon vil det f.eks. kunne være en grafisk logo eller en figur som kan registreres som varemerke for fjernsynsproduksjonen og aktuelle sekundærprodukter. NRK får da vern mot at andre benytter lignende logoer for lignende produkter, slik at det oppstår en forvekslingsfare. Det foreligger også et forslag til en ny lov om design som vil erstatte dagens mønsterlov. Den vil innebære en modernisering av reglene og en utvidelse av hva som er gjenstand for beskyttelse. Dersom loven vedtas, kan det bli aktuelt med særskilt registrering og vern av designelementer fra NRKs produksjoner. Overlappende regelverk En enkelt NRK-produksjon (eller deler av produksjonen) vil etter dette kunne beskyttes av flere lovbestemmelser eller registreringsordninger som til dels vil kunne overlappe hverandre. Vernet etter åndsverkloven oppstår i og med den skapende innsats, mens vernet etter varemerkeloven og designloven forutsetter en registrering. Det må vurderes konkret om slik særskilt registrering er nødvendig. Et poeng med en særskilt registrering er at man får dokumentasjon på sine rettigheter. Ved å sikre seg etter flere lovverk, vil man også få et bredere grunnlag for å reagere mot eventuelle rettighetsinngrep og således redusere risikoen for at deler av produksjonen blir stående uten vern. Artikkelforfatteren er advokat i NRKs juridiske avdeling. Juristkontakt

20 Sivilombudsmannen Inndragning av førerkort for alltid Klageren hadde fått inndratt førerkortet for alltid, jf. vegtrafikkloven 33 nr 4 på grunn av domfellelse for unnlatt hjelpeplikt. Spørsmålet om trafikkuhellet var forårsaket av uaktsomhet fra klagerens side, var ikke blitt prøvet av domstolen, og det var knyttet tvil til sakens faktiske sider. Etter ordlyden i 33 nr 4 kreves det at man har «voldt eller medvirket til» trafikkuhellet. Ombudsmannen mente at Politidirektoratet hadde lagt en for vid tolking av vegtrafikkloven 33 til grunn. Den mest naturlige forståelsen av bestemmelsen er at det kreves domfellelse også etter vegtrafikkloven 3 eller andre skade-/faredelikter for at forvaltningen skal kunne bygge på at bilføreren har «voldt eller medvirket til» trafikkuhellet og dermed ha plikt til å inndra førerkortet for alltid. Saken gjelder anvendelsen av vegtrafikkloven 33 nr. 4 annet ledd om inndragning av førerkort for alltid. Klageren anførte at erkjennelse eller dom manglet A var høsten 2000 innblandet i et trafikkuhell der en fotgjenger ble Sivilombudsmann skadet. Hun unnlot å stanse for å Arne Fliflet hjelpe og overtrådte dermed en av pliktene som bilfører etter vegtrafikkloven 12 første ledd. I forhørsretten ble A på dette grunnlag dømt til 15 dagers betinget fengsel og kroner i bot. Spørsmålet om A hadde handlet uaktsomt i forbindelse med uhellet, og om hun hadde overtrådt vegtrafikkloven 3, var ikke med i tiltalen. På grunnlag av dommen vedtok politiet med hjemmel i vegtrafikkloven 33 nr 1 å inndra As førerkort for 1 år. A påklaget vedtaket til Politidirektoratet. Direktoratet tok ikke klagen til følge, men traff nytt vedtak etter vegtrafikkloven 33 nr 4 annet ledd om å inndra førerkortet for alltid. Klagerens advokat anførte i klagen til ombudsmannen at Politidirektoratet hadde tolket vilkåret i vegtrafikkloven 33 nr 4 annet ledd feil. Han mente at man ikke kunne legge til grunn at A hadde «voldt eller medvirket til trafikkuhell». Han anførte at den alminnelige hovedårsakslæren måtte legges til grunn for vurderingen og at politidokumentene ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å si noe nærmere om dette. Han viste til at det var den påkjørte selv og de andre som var til stede ved uhellet som voldte skaden. Videre anførte han at vilkåret om at A må ha «voldt eller medvirket til trafikkuhell», bare kunne anses oppfylt dersom dette var avgjort av en domstol eller erkjent. Politidirektoratet påpekte uaktsomhet I brev herfra til Politidirektoratet ble det stilt spørsmål til hvilket faktum direktoratet bygget på. Videre ble det bedt om en redegjørelse for bevisvurderingen dersom direktoratet mente at A var å klandre for uhellet. Det ble dessuten bedt om en nærmere redegjørelse for tolkingen av vegtrafikkloven 33 nr 4 annet ledd. I Politidirektoratets svarbrev ble det uttalt at direktoratet fant det åpenbart at klageren hadde utvist uaktsomhet ved hendelsen og at hun derfor hadde overtrådt vegtrafikkloven 3. Man mente at det kun var av prosessøkonomiske hensyn at tiltale kun var tatt ut etter 12, idet klageren hadde erkjent overtredelse av denne bestemmelsen. Det ble videre anført at klageren ved sin mangelfulle oppmerksomhet, som resulterte i uhellet, i det minste «medvirket til trafikkuhell». Det ble ikke gitt noen nærmere redegjørelse for den generelle tolkningen av bestemmelsen. 20 Juristkontakt