seniorpolitikk.no Mobile medarbeidere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "seniorpolitikk.no Mobile medarbeidere"

Transkript

1 nr. 2 - april 2013 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Ruth Berg og Synnøve Wetal (Foto Tora Herud) Mobile medarbeidere Da vi var på jobbintervju, fikk vi en opplevelse av at ingenting var umulig. Alle var positive til å legge til rette for oss, sier Synnøve Wetal (56). Når TINE Meieriet Odal legges ned, følger hun og kollega Ruth Berg (59) med til TINE Meieriet Oslo, selv om reiseveien blir 7 mil lenger hver vei til og fra jobb hver dag. Mobilitet i arbeidslivet kan handle om omstilling, som i TINE. Men det kan også handle om å bytte jobb. Det er ingen selvfølge å være i samme jobb hele livet. Og det er viktig at folk skifter jobb i tide, framfor å være et sted de ikke ønsker å være. Da trenger de å kunne ta med seg det de kan over i en ny jobb og utvikle det videre. De trenger bærbar kompetanse, sier forsker i Fafo Anne Inga Hilsen. Se side 4-7. Oppfinneren Jofrid Erland (65) var 20 år i sin første jobb på fotolaboratorium, før det ble lagt ned. Da begynte hun å jobbe i psykiatrien, tok hjelpepleierutdanning og 57 år gammel fikk hun fast jobb på sykehjem for demente. Men jammen ble hun ikke oppfinner også. Se side 12.

2 2 Fra inkludering til mobilisering Smilerynker: Mobilitet på Vestlandet Rett før påske leste jeg om Rolf Navarsete (62) i Bergens Tidende (BT). Han er nyansatt prosjektleder for Meny-kjedene på Vestlandet. Tidligere eide han en butikk som han solgte til kjeden i 2005, men fortsatte å være butikksjef i fram til nå. Det eg er mest stolt av, er at eg kan gå i gang med ein ny karriere på dette stadiet i livet. Det er eit stort steg å ta. Eg kjenner meg sprek, og hadde lyst til å avslutta yrkeslivet med å gjera noko heilt anna, sa han til BT. Sjefen hans, Trond Haldorsen (37), driftsdirektør for Meny på Vestlandet, sier til BT: Vi ser det som ein stor fordel å tilsette godt vaksne medarbeidarar i butikkane våre. At vi no også får dra nytte av Rolf Navarsetes kompetanse og kunnskapar, ser eg også på som eit stort privilegium. Eg pleier å seia for spøk at han skal få lov til å gå av med AFP når han blir 72. Hvordan er det med mobiliteten der du er? Tora Herud På Foto Scanpix Dersom sysselsettingsraten i hele den norske befolkningen skal økes vesentlig, må denne økningen komme blant eldre kvinner og menn, det vil si 64 år og eldre. Steinar Strøm, professor ved Universitetet i Torino (DN) Anne-Kari Bratten overtar denne uken jobben som administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, som orga niserer virksomheter med nesten ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. Tekst og foto Tora Herud 1 2 Hva skiller Spekter fra andre arbeidsgiverorganisasjoner når det gjelder seniorpolitikk? Når det gjelder seniorpolitikk, så er det ikke stor forskjell mellom oss, men Spekter mener at dagens IA-avtale har for lave ambisjoner i forhold til å mobilisere arbeidskraft, så vi mener dagens IA-avtale må utvikles til en forpliktende mobiliseringsavtale MOA-avtale. IA-avtalen har lykkes med seniorpolitikken, men vi kan ikke hvile på laurbærene. En ny MOA-avtale må også ha mål for å hindre unges frafall i utdanning, fordi vi mangler arbeidskraft, og for å øke sysselsettingen i innvandrerbefolkningen. Vi må også få særlig kvinner til å jobbe mer. Det er tragisk at mange kvinner slutter i arbeid før pensjonsalderen, fordi mennene deres går av. Altfor få kvinner og menn i offentlig sektor forstår pensjonsbetingelsene sine Senior superchatter Dagens Næringsliv skrev nylig om den nye hverdagen for kundebehandlere i storbanken DNB. Tusenvis av DNB-kunder betjenes nå blant annet av DNBs avdeling for sosiale medier via chat, facebook og Twitter. 36 DNB-filialer skal legges ned. Jeg håper at bankens seniorer også får muligheten til å bli med på bankens fremtidige superchattelag. godt nok. Mange født etter 1958 er ikke i nærheten av å få 66 prosent av lønnen i pensjon når de går av, slik reglene er i dag. Pensjonsordningene i privat sektor er innrettet slik at det lønner seg å arbeide lengst mulig og man kan ta ut pensjon samtidig som man fortsetter å arbeide. Slik er det ikke i offentlig sektor, og det må endres. Hvorfor skal de store kvinnedominerte gruppene i offentlig sektor ikke ha den samme friheten til å kombinere arbeid og pensjon som de mannsdominerte gruppene i privat sektor? Hva mener du om aldersgrenser? Trenger vi en øvre aldersgrense på 70 år? Vi trenger svært få særaldersgrenser i offentlig sektor hvis vi får et nytt og mer fleksibelt pensjonssystem. Aldri har folks helse vært bedre, og aldri har arbeidslivet vært bedre tilpasset den enkeltes fysikk. Alle særaldersgrenser må derfor gjennomgås på nytt. Arbeidsmiljølovens 70-års-regel er der for at folk skal kunne avslutte arbeidslivet på en verdig måte, men det går an å ha forståelse for dem som ønsker å heve den til 75 år. Dagens pensjons systemer hindrer og stimulerer i for liten grad til mobilitet 3 Ifølge Perspektivmeldingen er det arbeid som vil trygge velferden vår, også i framtida. Hva er Spekters Tegning Siri Dokken Kari Østerud Direktørbloggen

3 3 Anne-Kari Bratten (48) Stilling: Adm. direktør i Spekter anbefalinger overfor medlemmene når det gjelder å sikre høy nok yrkesdeltakelse til å bære både unge og eldre? 44 selvfølgelig må få jobbe deltid en periode. spørsmål om seniorpolitikk Som jeg sa, må vi endre IA-avtalen til å bli en mobiliseringsavtale. Ett område vi må se på, er arbeidstidsbestemmelsene. Mange av dem som jobber deltid kunne ha jobbet mer, dersom de fikk tilpasset arbeidstiden til sitt behov. For noen passer det for eksempel å jobbe 12 timers vakter i helgene, for på den måten å slippe unna med færre helger. For andre kan det være motsatt, det avhenger litt av hva slags livsfase man er i. Kvinnelige seniorer vil kanskje foretrekke å jobbe mer i noen perioder, for å kunne ta mer fri i andre perioder, dersom mannen deres har gått av med pensjon for eksempel. Slike ordninger hindres i dag av arbeidstids bestemmelsene, noe som fører til at mange heller jobber deltid. Det synes vi er uheldig, samtidig som vi sterkt mener at yttergrensene for arbeidstid i arbeids miljøloven ikke må røres. Som for eksempel max antall overtidstimer i året. Men vi synes forbudet mot å jobbe to søndager etter hverandre, er overmodent for endring. Spekter har lang erfaring med deltidsproblematikk, men hva med seniorer og deltid, nå som alle kan ta ut folketrygd fra fylte 62 år? De fleste som fortsetter å arbeide etter fylte 62 år, fortsetter med den stillingsprosenten de har, og så er det mange i privat sektor som tar ut alderspensjonen i tillegg. Når noen velger å arbeide mindre, er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at deltid avler deltid, ved at noen andre må ta den andre delen av stillingen. Spekter mener at ansatte med små barn Det samme gjelder dem som er fylt 62 år eller er syke. Men det er viktig at flest mulig andre jobber fulltid. Vi synes arbeidsgiverne skal være kjipe og mye strengere med å innvilge deltid, enn de er i dag. Det er jo et paradoks at kvinner som ikke har små barn jobber mindre enn småbarnsmødre. Deltiden kom som følge av arbeidstidsforkortelsen , da turnusansatte tok ut denne ved å slutte å jobbe annenhver helg. Noen år senere kom det en bestemmelse om at deltidsstillingene som oppsto som følge av dette, skulle være faste. Det er en myte at deltiden er ufrivillig, 10 prosent av deltiden er ufrivillig, 90 prosent er frivillig. Og det er umulig å tilby heltidsstilling til alle hvis turnusarbeidere kun skal arbeid hver tredje helg, men Sykepleierforbundet og Delta tviholder på at ingen skal jobbe oftere enn hver tredje helg. Mange mister både pensjonsrettigheter og kompetanseutvikling fordi de jobber redusert, det er jo tragisk. Les intervjuet i full lengde på seniorpolitikk.no Jeg vet ikke om DNB tenker at avdelingen for sosiale medier først og fremst skal besettes av de yngste, men artikkelen var ledsaget av et bilde med svært unge kundebehandlere. Det er nærliggende å tenke at sosiale medier er de yngres arena, og at det også er må være sånn for bankens kundebehandlere. Men, sånn må det slettes ikke være. DNB har sikkert veldig mange dyktige, erfarne og voksne kundebehandlere. De har kanskje brukt år på å lære seg bankfaget til fingerspissene, men kanskje skorter det litt på kompetansen på bruk av sosiale medier. Min påstand er at det kan det ikke være så vanskelig å gjøre noe med. Jeg mener at banken har et ansvar for aktivt å bidra til at de voksne og erfarne kundebehandlere får nødvendig kompetanse til å betjene kundene via sosiale medier. Det er mye enklere og tar mye kortere tid å bli god på sosiale medier enn å bli god på bankfaget. Kombinasjonen må nærmest bli uslåelig i DnBs konkurranse om de beste kundene. Seniorene selv har selvsagt også et ansvar for å henge med i utviklingen, og å ta de nye mediene i bruk. Kundene som kontakter DnB via chat, facebook og twitter har sikkert først og fremst spørsmål av bankfaglige karakter. Når du skal søke om lån, refinansiere, starte en BSU-ordning eller sende penger til utlandet trenger du først og fremst å snakke med en som har greie på nettopp det. At vedkommende er en kløpper på facebook eller har mange følgere på twitter er kanskje ikke det viktigste? Det er mange grunner til at DNB bør ta seniorene med i bankens fremtidsplaner, og sosiale medier er IKKE en grunn til å ekskludere seniorene i bedriftens fremtidsplaner. På

4 4 Ønsker å beholde flest mulig TINE legger ned tre meierier og en terminal. Først ut var terminalen i Mysen i Østfold. Senere følger meieriene Fosheim i Oppland, Sarpsborg i Østfold og Odal i Hedmark. Årsaken er at meieriet i Oslo utvides for å ivareta strukturen for konsummelk på Østlandet. Alle ansatte som ønsker det, vil kunne bli med til TINE Meieriet Oslo, sier Eivind Sporsem, omstillingssjef i TINE. Enklest er det for ansatte ved TINE Meieriet Odal, som får 7 mil å kjøre fra nåværende arbeidssted. For ansatte ved TINE Meie riet Fosheim er dagpendling for langt, men noen velger å flytte. Det er rundt 170 ansatte i alt ved de fire meieriene. Ved meieriet i Odalen er halvparten av de rundt 60 ansatte over 50 år. Stort omstillingsprosjekt TINEs retningslinjene for omstilling, er å skaffe de ansatte ny jobb, finne en ny og varig løsning. Det gjør vi gjennom tett samarbeid med lokale omstillingsgrupper. Vi tilbyr motivasjonskurs og skolering, og de ansatte har besøkt meieriet i Oslo. I tillegg får alle informasjon fra TINEs pensjonsleverandør om hva det betyr for den enkelte om vedkommende fortsetter i jobb eller slutter. Vi ønsker at så mange som mulig skal fortsette. Videre gjennomfører vi kartleggingssamtaler med den enkelte for å kunne lage et opplegg, sier Sporsem. Skaffe annet arbeid Endringene som skulle komme i TINE, har allerede vært kjent noen år. Det betyr at en del ansatte allerede har sluttet og er erstattet av midlertidig ansatte. For andre er det uaktuelt å pendle til Oslo. Vi har kontakt med folk lokalt som kjenner arbeidsmarkedet godt, og som kan tilby jobbsøkerkurs, og bistå med å sette opp CV og skrive søknader. Mange kan så mye mer enn de tror. Det jobbes også med å finne løsninger i eksterne bedrifter. Å finne ny jobb til hver enkelt, er målet, sier han. Eller ny utdanning Vi har også virkemidler som gir muligheter for å ta ny utdanning. Tida vi er i samme jobben hele livet, er forbi, og det er viktig å fornye kompetansen sin. Vi er avhengig av at de ansatte har nødvendig kompetanse til enhver tid, og da må det opplæring til. Det er viktig å være oppdatert og fornye seg, og å være en lærende organisasjon. Når TINE utvider ved meieriet i Oslo, må vi ha med både erfaringskompetanse og ny frisk kompetanse, sier Eivind Sporsem. Blir med Når TINE Meieriet Odal legges ned, blir Ruth Berg (59) og Synnøve Wetal (56) med til ny jobb i Oslo. Vi synes det er spennende og vil se hvordan det blir, sier de to lagerarbeiderne. Synnøve Wetal og Ruth Berg. Tekst og foto Tora Herud I 10 år har det versert rykter om at meieriet i skogkanten på Slomarka i Sør-Odal skulle legges ned. I løpet av et års tid skjer det. Fra å kjøre til jobben på 6 minutter, vil Ruth Berg og Synnøve Wetal bruke vel en time hver vei til og fra TINE på Kalbakken i Oslo. Muligheten

5 5 til TINE i Oslo for annet arbeid i Sør-Odal anser de som liten. Opptatt av fordelene De to damene pakker melk, yoghurt og andre meierivarer etter lister fra butikkene. Med hodetelefoner lytter de til en elektronisk stemme som forteller hva som står på listen og hvor på lageret varene står. Jobben foregår på et stort kjølelager, der temperaturen er mellom 0 og 4 grader året rundt I Oslo skal vi jobbe i en helt ny avdeling, men gjøre det samme som her. Jobben blir likevel lettere. Der skal vi kjøre truck, men plukke varer som nå. Roboter kommer til å løfte de tyngste varene, slike som melk, sier Berg. Men det er litt mer trim i den jobben vi har i dag, så vi kommer nok til å savne å gå, tror Wetal. Ønsket kveldsvakter Det går både busser og tog fra Sør-Odal til Oslo, men ingen ruter passer med å være i Oslo på jobb klokka 6 om morgenen. De to seniorene ønsker å jobbe kveldsskiftet fra klokka 14 til Vi har bedt om å få jobbe 80 prosent stilling som nå, og å jobbe om kvelden, slik at vi kan kjøre sammen. Det første året har vi fått innvilget kjøregodtgjørelse på kroner per måned. Og kanskje vi må kjøre litt tidlig, slik at vi får brukt det fine treningsrommet i Oslo, sier Ruth Berg og ler. Men hun er skuffet over at TINE har fjernet et tidligere gode med en ekstra ferieuke fra fylte 58 år. Da vi var på jobbintervju, fikk vi en opplevelse av at ingenting var umulig. Alle var positive til å legge til rette for oss, sier Synnøve Wetal. Opptjening av pensjon På det nye lageret i Oslo blir det 80 personer på hvert skift og noen og tjue nasjonaliteter i alt. Dit kommer Berg med 17 ½ års meierierfaring og Wetal med 19 år. Men Ruth Berg har i motsetning til kollegaen sin ikke vært i lønnet arbeid hele livet. Det er fint for meg, for da må Ruth pendle lenger for å få bedre pensjonsopptjening, og slik kan vi dessuten slutte samtidig. Jeg har som mål å jobbe til jeg blir 62 år og Ruth til hun blir 65 år, sier Synnøve Wetal. Begge har til nå fått litt informasjon om pensjon og om hva som lønner seg, men de skal få mer.

6 6 Viktig å behandle alle godt Omstillingen er den største i TINEs historie. Vi vil ha alle ansatte ved de tre meieriene som legges ned, med til Oslo, dersom de selv ønsker det, sier omstillingstillitsvalgt Dag Rune Herting. Tekst Tora Herud Å pendle en times tid hver vei til og fra jobben, er normalt. Men vi ser på hvilke individuelle tiltak vi kan gjøre, sier Dag Rune Herting og beskriver mulighetene som de TINE-ansatte tilbys etter at de først har vært gjennom en kartleggingssamtale. Det kan være alt fra at folk ønsker å ta mer utdanning, til at de har lyst til å realisere noe eget. En som kommer med en god forretningsidé kan få drahjelp. Vi har dessuten et godt samarbeid med NAV, i de tilfellene der noen ikke kan pendle og ikke har klart å finne seg ny jobb. Nedleggingen bestemt i 2009 Dette har vært en lang prosess, og det er ingen overraskelse at det nærmer seg slutten. Jeg synes det har gått veldig bra. De fleste berørte er fornøyd så lenge de kan fortsette der de er i dag. Det er de ansatte ved TINE Meieriet Fosheim i Valdres som både får lengst vei å pendle og får det vanskeligst med å finne annet arbeid lokalt. Det er fortsatt 20 personer ved dette meieriet som har en uavklart situasjon, sier Herting. Han forteller at det er stor interesse for modellen TINE benytter for omstillinger generelt, blant annet fra Navs arbeidslivssentre. Tar individuelle hensyn Vi er tre personer som jobber med omstilling i TINE, og som besøker meieriene for å fange opp signaler blant de ansatte. Noen nøler, og da prøver vi å finne ut hvorfor. Årsaken kan være at de er avhengig av å jobbe dagtid, eller at de ikke har søkt jobb på lenge og trenger et jobbsøkerkurs, sier han. Andre takker nei til jobbtilbudet ved TINE Meieriet Oslo fordi reiseveien blir for lang. Noen ønsker heller å ta ny utdanning. Vi er i dialog med Nav, og vi kan være med å betale noe av utdanningen, særlig der noen ønsker å ta ny utdanning for ny jobb i TINE, for eksempel ved å gå fra lagerarbeid til transport. Behovene er ulike, sier Herting. Oppfordres til å fortsette Stillingene ved TINE Det er stor Meieriet Oslo ble lyst ut tidlig, selv om de lokale anleggene skulle driftes videre et års tid til. De ansatte ved meieriene som var vedtatt lagt ned fikk fortrinnsrett til stillingene. I TINE er den den bedriftsinterne aldersgrensen for pensjonering 67 år. TINEs omstillingsretningslinjer gir mulighet for en omstillingspensjon ved 62 år. Men det lønner seg å stå i arbeid litt til, sier han. De som er berørt av omstillingen får tilbud om både gruppesamtale og individuell samtale med TINEs pensjons leverandør, for å sikre at de velger best mulig løsning i sin egen pensjonssituasjon. Det kan være ulønnsomt å gå av for tidlig, sier Dag Rune Herting. interesse for modellen TINE benytter for omstillinger generelt, blant annet fra Navs arbeidslivssentre. Traineeprogram midtkarr

7 7 Bli ikke sittende i et hjørne og surne, sier Anne Inga Hilsen. for ieren? Hva må til for å være attraktiv en senior i en verden der mobilitet er nødvendig? Vi spør forsker Anne Inga Hilsen i Fafo. Hun snakker ofte om mobilitet fra talerstolen, men kjenner til få virksomheter som gjør noe med det. Tekst og foto Tora Herud Gitt at folk er i en arbeidssituasjon de ikke mestrer eller ønsker å bli gammel i, så fins det muligheter for rotasjon, jobbskifte eller flerferdighet. Kanskje trenger vi et traineeprogram for midtkarrieren, slik at du kan få en flerferdighet for å kunne jobbe flere steder? Virksomheter i industrien har premiert ansatte som lærte seg noen flere ferdigheter mer enn nødvendig. Det ga medarbeiderne både kompe tanseøkning og lønnsøkning, men de kalte det ikke seniorpolitikk. God praksis er ofte begrunnet i at det sikrer god drift og er god butikk. Det øker trivselen. Det er ikke et tiltak og det er ikke sikkert at de har noe de kaller seniorpolitikk en gang, sier Hilsen. Bærbar kompetanse Samfunnet er mer omskiftelig enn før, og vi spør forskeren om hva slags krav det stiller til den enkelte medarbeider? Bærbar kompetanse. Det er ingen selvfølge å være i samme jobb hele livet. Og det er viktig at folk skifter jobb i tide, framfor å være et sted de ikke ønsker å være. Da trenger de å kunne ta med seg det de kan over i en ny jobb og utvikle det videre. Livsvarig ansettelse faller mer og mer bort, derfor er den bærbare kompetansen så viktig, sier hun. Mobiliteten i arbeidslivet reduseres med årene, og det er vanskeligere å få ny jobb etter fylte 50 år. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) forteller om aldersdiskriminering allerede når bunkene med søknader gås gjennom. Bytter du derimot jobb fordi det er noen som kjenner deg og ønsker deg, beveger du deg i et kjent landskap. Det er viktig å bruke slike interne arbeidsmarkeder. For eksempel er kommuner et slikt marked få benytter seg av, sier Anne Inga Hilsen. Sørg for utviklingsmuligheter Er det en fordel eller en ulempe for en medarbeider å bli lenge i den samme jobben, eller for en arbeidsgiver å holde på en ansatt lenge? Det er en fordel dersom det er utviklingsmuligheter hele tidenen, men ikke hvis man sitter i et hjørne og surner og gjør det samme år etter år. For arbeidsgiver vil det være dårlig personalpolitikk, og begge parter har et ansvar for at så ikke skjer, sier hun. Hilsen mener kvinnene i Televerket som mistet jobben da telefonsentralene ble lagt ned i 1991, var et slikt eksempel. Noen hadde visst i mange år at televerksdamene kom til å bli overflødige, og de kunne gjort mer for at kvinnene skulle kunne gå over i annet arbeid. Det er viktig å begynne i tide, og sørge for at folk får løpende læring og deltar i kompetanseutvikling gjennom hele karrieren. Det er for mange arbeidstakere som har fortrengt dette, og for mange arbeidsgivere som har unnlatt å gjøre noe. Når du er ung og ny på arbeidsplassen, snakker du mye om hva du har tenkt med karrieren din, men etter en tid slutter du med det, sier Anne Inga Hilsen. Økt behov for mobilitet Det er positivt at det er stabile jobber. Men når flere eldre har flere yrkesaktive år foran seg, øker også behovet for yrkesmessig mobilitet og mulighet for jobbskifter, sa Hilde Olsen (bildet) i Directorate of Employment, Labour and Social Affairs i OECD til seniorpolitikk.no i august i fjor. Hun mener at et arbeidsmarked med lav mobilitet har sine utfordringer, slike som: n Innelåsningsmekanismer. Folk som bare «blir værende» er ikke positivt for noen. n Vanskeligheter med å finne ny jobb. n 20 år på samme arbeidsplass kan være lenge nok for mange, og flere i 50-årsalderen kan ønske å bytte jobb flere ganger før de går av.

8 8 Fortsatt like aktuell Medaljen for lang og tro tjeneste er 125 år i år. Det er rørende å se hvor stor pris mange setter på å motta denne påskjønnelsen, sier Lars Mork Gundersen, administrerende direktør i Det Kongelige Selskap for Norges Vel.

9 9 Arbeidsmarkedet er stadig mer omskiftelig og kravet til arbeidstakernes mobilitet øker. seniorpolitikk.no lurer derfor på om dette får noe å si for betydningen av en slik medalje. Medaljen er fortsatt like aktuell. Den er en påskjønnelse etter minst 30 års ansettelse hos samme arbeidsgiver eller i samme arbeidsgivergruppe. Antall utdelte medaljer har økt den siste 10-årsperioden, for så å stabilisere seg på rundt per år. I Det Kongelige Selskap for Norges Vel jobber vi på den ene siden effektivt og produktivt med mange forskjellige prosjekter innenfor næringsutvikling, på den andre siden forvalter vi norsk historie gjennom utdeling av medaljen. Men folk blir nok ikke lenge i en jobb på grunn av medaljen. Jeg tror det er feil å tenke at noen som bytter jobb ofte, gjør det riktige, og at de som blir lenge gjør det motsatte. Bedriftsledelse og ansatte er ofte en symbiose. De er avhengige av hverandre, sier Mork Gundersen. Ideell organisasjon i over 200 år Selskabet for Norges Vel ble stiftet i 1809, blant en gruppe studenter i København, og var pådriver for å få opprettet Universitetet i Christiania i Dette som en viktig del av å utvikle Norge som nasjonalstat. Siden har Norges Vel knyttet arbeidet opp mot næringsutvikling, samfunnsutvikling og mennesker. Samfunnet består av menneskers bidrag. I dag er vi en ideell, upolitisk og livssynsnøytral organisasjon, med mål om å utvikle livskraftige lokalsamfunn, internasjonalt og nasjonalt, sier Mork Gundersen. Norges Vel er opptatt av etisk handel på tvers av landegrenser og jobber med næringsutvikling. Vi var både prosjektledere og utviklere for Odelia-matoljen. Nå jobber vi med utvikling av algenæringen langs norskekysten fordi lakseoppdrettsnæringen her i Norge har et stort behov for fôr med omega 3. I land som Tanzania, Uganda og Malawi jobber vi med organisering av blant annet primærproduksjon i landbruket afrikanske småprodusenter er organisert gjennom oss, fortsetter han. Behov for andre medaljer? Medaljen for lang og tro tjeneste var i utgangspunktet knyttet til ansatte i landbruket, men nå tildeles den flere grupper. I tillegg har vi «Sølvmedaljen», som er en gründerpris. Dersom økt krav til moblitet i samfunnet skaper Medaljen for lang og tro tjeneste ble innstiftet av Det Kongelige Selskap for Norges Vel for 125 år siden, i I kriteriene for tildeling står det blant annet: «Arbeidstakeren må ha vært i tjeneste hos samme arbeidsgiver/ arbeidsgivergruppe i minst 30 år. Medaljen kan også tildeles pensjonerte arbeidstakere. Kravet om 30 års ansettelse før pensjonering må oppfylles». behov for andre medaljer, så får vi vurdere det, sier Mork Gundersen. seniorpolitikk.no har noen forslag og spør hva Norges Vels administrerende direktør tenker om flg. alternativ til medaljer: n Medaljen til arbeidsgivere som tar godt vare på medarbeiderne sine og sørger for at de til enhver tid er omstillbare og om stillingsvillige. n Medaljen til arbeidstakere med god progresjon i arbeidslivet etter å ha skaffet seg bred kompetanse og lang erfaring fra ulike virksomheter. n «Takk for at du kom til oss»- medaljen, til medarbeidere som har gjort spennende yrkesvalg i siste tredjedelen av yrkeskarrieren og tilført en virksomhet noe nytt. Mork Gundersen ler og sier han har mest sans for det tredje forslaget. Men jeg ville kalle den «Takk for dine spennende valg og for at du kom til oss»-medaljen. Det er en artig tanke, sier han. Det betyr mye å bli sett Det viktige med Medaljen for lang og tro tjeneste, er ikke de 30 årene, men at den tildeles personer som har hatt en lang karriere innenfor en virksomhet og som har betydd mye for bedriften. De som ikke gir medaljer, gir kanskje penger eller en ferietur. Men medaljen som påskjønnelse er synlig for omverdenen, familie, venner og i lokalmediene. Det betyr mye å bli sett, sier han. Mork Gundersen er også opptatt av at Norge er et land med spredt bosetting og spredt næringsliv. Alle har ikke den samme muligheten til å være mobile. Bedriften kan ha vært nettopp årsaken til at noen har bosatt seg på et sted. Det er et felles leder- og medarbeideransvar å benytte og utvikle den kompetansen som finnes, men samtidig er det den enkelte medarbeider som har hovedansvaret for egen kompetanse og videreutviklingen av denne. Alle må selv sørge for å være attraktive. Voksne har lært seg en profesjonalitet som vi ofte ikke tenker på. Å tenke at noen er for gammel, sitter dessverre så alt for ofte mellom ørene både hos ledere og ansatte, sier Lars Mork Gundersen. Tekst og foto Tora Herud

10 10 Henrik Hagen og Hans Henrik Hagen. Overdrar garden, jobber Det har alltid ligget i kortene at jeg skulle overta garden. Jeg blir bonde på heltid den dagen far vil ha helt fri, sier Henrik Hagen (33). Enn så lenge kombinerer han gardsdrift med jobb i Oslo. Tekst og foto Tora Herud Henrik overtok garden Jerstad i Sør-Odal i desember i fjor. Der bor mor Eva Togstad Hagen (55), som er lærer på videregående, og far Hans Henrik Hagen (65). Henrik er eldst av tre søsken og har dermed odel på garden. Den yngre broren har studert innovasjon og entreprenørskap og søsteren er utdannet jurist og jobber i Nav. Begge har flyttet ut. Når Henrik overtar garden, skjer det som en handel. Garden er taksert og han har kjøpt både den og maskiner av meg. Pengene må han låne i banken. Det er store kostnader med en gang. I tillegg til kjøpesummen må han kjøpe såkorn, gjødsel og plantevernmidler bare for å komme i gang i vår. Forsikringer skal også betales, sier Hans Henrik. Mens de fleste andre i samfunnet får lønn på en fast dato hver måned, får bonden oppgjør en til to ganger per år. Noe når korn selges på høsten, resten når kornet på lager selges utpå vinteren. Og i tillegg subsidier i februar. Det er viktig å ha oversikt over hele året, og kunne betale forskuddsskatten hvert kvartal, sier Hans Henrik. Kombinerer to yrker Etter å ha gått allmennfaglig linje på videregående skole, tok Henrik Hagen landbruksfag på Jønsberg. Deretter reiste Gardsoverdragelser n Hvert år overdras omtrent 5 prosent av landets landbrukseiendommer til ny eier. n I 2010 var det slik skifte av eiendommer. Tre av fem ble overdratt til familie. n Gjennomsnittsalderen på de nye eierne når garden overdras til markedspris var i år. n Når overdragelsen var helt eller delvis en gave, var gjennomsnittsalderen på ny eier 41 år. (Kilde: SSB, Norge Bondelag)

11 11 Jerstad gård Henrik Hagen tilhører femte generasjon på Jerstad. Tippoldefaren kjøpte garden i 1899, kort tid før han døde. Til garden hører mål skog og 630 mål dyrket mark, der det dyrkes såkorn for Felleskjøpet. I tillegg forpaktes 150 mål jord på andre bruk. I den gamle stallen driver faren selskapslokaler med spiseplass til 50 for utleie på 10. året. videre han 1 ½ år til Australia. Vel hjemme igjen tok han etter fem års studier en master i økonomi på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Det er en matematisk økonomi- Antall bønder og gardsbruk n Fra 1950 til 2005 gikk antall sysselsatte i norsk landbruk ned fra 23,5 prosent ( ) av arbeidsstyrken til 2,5 prosent (60.000). n I 2012 var antall bønder i Norge Av disse var over 60 år var under 40 år. (Kilde: SSB, Norge Bondelag) utdanning, og nå jobber jeg med finansielle kontrakter innenfor råvarer. Jeg har fått en avtale om redusert stilling, slik at jeg kan jobbe på garden hele mai og september i tillegg til feriene. Det kan være mulig å kombinere begge jobbene. En ser ofte at de som driver med korn også har annen inntekt ved siden av, sier han. Når han trenger hjelp av faren, må han enten ansette ham eller leie ham inn. Fra sommeren 2010 til høsten 2011 jobbet han hjemme på garden hele året. Jeg pusser opp huset etter besteforeldrene mine, og bor der når jeg er hjemme. I Oslo leier jeg en leilighet, sier Henrik. Litt mindre bonde Faren har ikke tenkt å legge inn årene med det første. I 10 år har han i tillegg til Jerstad også drevet garden til kona, Togstad, som ligger 15 kilometer unna, og det har han tenkt å fortsette med. Denne garden er på 220 mål dyrket mark og mål skog. I tillegg vil han fortsette å leie ut selskapslokaler i den ombygde stallen på Jerstad. Jeg må leie stallen av Henrik for en årlig sum. Det positive med selskapslokalene er at jeg treffer andre utenfor mitt yrke. Jeg må også leie maskiner for å drive Togstad, eller «felleseiet i Nes», som Eva og jeg kaller det. Ellers får jeg håpe på goodwill for å være vaktmester her på garden til daglig. Men jeg skulle ønske jeg slapp sommersesongen med sprøyting av åker. En bonde må alltid være på vakt i forhold til været, ellers kan det fort gå med tap, sier han. Ressurs med flere muligheter Hans Henrik Hagen har drevet selvstendig siden han var ferdig med militæret. Tiden var med meg, både korn- og tømmerprisene var bedre da jeg tok over, sier han. Sønnen har ingen planer om store endringer i driften foreløpig. En gard er en ressurs som kan utnyttes på mange måter. Men det er ikke bare å øse ut penger. Jeg angrer ikke på noe av det jeg har gjort eller investert i. Men det er hyggeligere å få skikkelig betalt for noe jeg har produsert enn å få subsidier, sier Hans Henrik Hagen. Han har betalt inn til egen pensjonsordning store deler av tiden som bonde, og som han nå får utbetalt over en 10-årsperiode. Alderspensjonen begynte han å ta ut i fjor. Danske bønder bare fortsetter Melkekyr og skurtreskere får danske bønder til å fortsette å jobbe, ifølge Ældre Sagen i oktober i fjor. I aldersgruppen år jobber 25,1 prosent av de yrkesaktive i landbruket, mens tallet er 35,5 prosent for bønder over 80 år. Til sammenligning er det kun 2,2 prosent av arbeids styrken mellom 16 og 64 år, som jobber i landbruket. Tallene er hentet fra Danmarks Statistiks rapport «65+ Et portrett av de eldres liv, arbeidsliv og sosiale situasjon». Mange eldre bønder kan selv bestemme tempoet og skru litt ned på antall griser eller la andre forpakte noe garden, hvis man synes det blir litt mye. Vi vet fra egne undersøkelser at nettopp fleksibilitet og mulighet for redusert arbeidstid, kan få flere seniorer til å bli på arbeidsmarkedet, forklarer souschef Jens Højgaard i Ældre Sagen. Tallene fra Danmarks Statistik viser dessuten at det især er ansatte i privat sektor, som bevarer tilknyt ningen til arbeidsmarkedet etter fylte 65 år. Det skyldes blant annet den store andel av selvstendig næringsdrivende.

12 Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Kan bedre livskvaliteten Jofrid Erland (65) var nylig en av fem nominerte til FERDs pris «Årets sosiale entreprenør 2013» for oppfinnelsen av en absorbent til stomiposer. Tekst og foto Tora Herud Selv om jeg ikke vant, var det stort å bli nominert til prisen, sier Jofrid Erland fra Stavanger. Bak seg har hun fem års hardt arbeid. Våren 2011 fikk hun testet absorbenten, og testpersonene opplevde at den fungerte slik den var ment. Nå jakter hun etter samarbeidspartnere for å få satt i gang produksjonen. En livsoppgave Det begynte med at mannen min fikk tykktarmskreft i slutten av Han fikk utlagt tarm (stomi) og så startet problemene. Festegrunnlaget for stomiposene ble for dårlig, slik at det ofte oppsto lekkasjer, sier Jofrid, som selv laget noe som kunne fange opp lekkasjene. Mannen hennes fikk etter et år operert tarmen tilbake, men Jofrid var blitt klar over at lekkasjer er et problem for mange av landets stomipasienter, ikke minst for unge, som kan kvie seg for å være sammen med andre. Å gjøre noe med dette, ble en livsoppgave for meg, sier hun. Senior Smart Hjelpepleier og gründer I 20 år hadde Jofrid Erland jobbet som fotolaborant, da firmaet hun jobbet for ble lagt ned i De neste 10 årene jobbet hun i psykiatrien, fram til hun bestemte seg for ta hjelpepleierutdanning og deretter fikk jobb på Blidensol sykehjem for demente for 7 år siden. Det var stort å få fast jobb i en alder av 57 år. Jeg jobber fortsatt i halv stilling, men kun kvelder og hver tredje helg, slik at jeg kan drive firmaet, Erland AS, på dagtid, sier hun. Utvikling koster Jofrid Erland tok tidlig kontakt med «Skape» i innovasjonsparken Ipark i Stavanger. Der meldte hun seg på et etablererkurs. Deretter tok hun kontakt med et patentbyrå og fikk forbindelse med en industridesigner. Erland AS er en inkubasjonsbedrift. Jeg har brukt over en million kroner på produktutvikling og produksjon av absorbenten for testing. Men jeg har fått støtte fra flere kanter: kroner fra Innovasjon Norge, fra Sparebanken Vest, kroner fra SR Bank og kroner fra FERD. Ipark har også gått inn med penger og arbeidstimer, sier hun. Fra Nav har hun imidlertid fått avslag på støtte, begrunnet med at hun får støtte fra Innovasjon Norge. Jeg mener mange med stomi vil komme tilbake i arbeid igjen, eller fullføre skolen, dersom de får absorbenten og ikke lenger behøver å engste seg for lekkasjer, sier Jofrid Erland. Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. n SSP arbeider i 2012 med et prosjekt om rekruttering og mobilitet rettet mot gruppen Utgiver: Senter for seniorpolitikk St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: E-post: Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 22. mars 2013

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Strategiplan 2016 2019

Strategiplan 2016 2019 Strategiplan 2016 2019 Senter for seniorpolitikk, Akersgt. 32, 0180 Oslo Arbeidslivets nasjonale kompetansesenter seniorpolitikk.no org.nr. 955 895 916 Tlf sentralbord: 23 15 65 50 - ssp@seniorpolitikk.no

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.09.2013 Vår ref. 47792/HS09 Deres ref. 11/2621 Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Vi viser til OECD- rapport "Ageing and Employment

Detaljer

Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv

Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv Høsten 2010 Kari Østerud Senter for seniorpolitikk 1 Hva er SSP? Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider med stimulering og

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 1 1. Hvorfor skal vi ha et særskilt blikk på de eldste i arbeidslivet? 2. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i bedriftene? 3. Hva kan vi gjøre på en bedre

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Pensjonsforum 28. februar 2014 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 ssp@seniorpolitikk.no 1 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet 2 Krafttaket Organisasjonene bak

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Prosjekt uønsket deltid på vei mot målet i Moss kommune. Prosjektleder Siri Bækkevold Styringsgruppe: Tomas Colin Archer politiker, leder av styringsgruppa Tage Pettersen politiker,

Detaljer

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Tilpasninger til ny aldersgrenser Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Problemstillinger virksomheters erfaringer og tilpasninger med de øvre aldersgrensene Hva har de,

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Næringsutvikling i Sauda

Næringsutvikling i Sauda Næringsutvikling i Sauda Verktøy for næringsdrivende og gründere med gode ideer i Sauda. Sauda Vekst AS har med støtte fra Innovasjon Norge utviklet flere nye virkemidler for lokal næringsutvikling. Sammen

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Fra arbeidsevneperspektiv - til ressursperspektiv. Forsker Anne Inga Hilsen AGP konferansen 2011

Fra arbeidsevneperspektiv - til ressursperspektiv. Forsker Anne Inga Hilsen AGP konferansen 2011 Fra arbeidsevneperspektiv - til ressursperspektiv Forsker Anne Inga Hilsen AGP konferansen 2011 Sats på en senior - seniorer som attraktiv arbeidskraft Skifte av perspektiv: Fra et arbeidsevneperspektiv

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 Vedtatt i K.sak 72/14 i møte 15.12.14 1. SENIORPOLITIKK I KÅFJORD KOMMUNE. En variert alderssammensetning blant kommunens medarbeidere gir mangfold

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Molde 7.5.2015

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Molde 7.5.2015 God seniorpolitikk Forsker Anne Inga Hilsen Molde 7.5.2015 Hva er god seniorpolitikk? God seniorpolitikk på virksomhetsnivå er en personalpolitikk som anerkjenner og utvikler seniorressursene på arbeidsplassen

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018

Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018 Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018 Bydel Grorud 2015 Innledning I de siste 20-30 år har det vært en sterk nedgang i 60- åringers yrkesfrekvens, både i Oslo kommune og på landsbasis.

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Hedres for godt fjøsstell

Hedres for godt fjøsstell Hedres for godt fjøsstell Avløserne Jens Georg Hegland, Else Marie Karlsen og Karl Tveiten har blitt tildelt Medaljen for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Medaljene overrekkes

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding. Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS

Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding. Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS Innhold 1. Hva er kompetanse? 2. Kort om brands 3. Employer branding, hvorfor og hvordan 4. Målgrupper

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Hva kan seniorer bidra med for å inkludere unge med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet?

Hva kan seniorer bidra med for å inkludere unge med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet? Hva kan seniorer bidra med for å inkludere unge med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet? MIA-seminar 15. oktober 2015 Roger Moen Senter for seniorpolitikk Senter for seniorpolitikk Arbeidslivets nasjonale

Detaljer

God seniorpolitikk. Tore Eugen Kvalheim

God seniorpolitikk. Tore Eugen Kvalheim God seniorpolitikk God seniorpolitikk Norsk velferdspolitikk gjennomgår viktige forandringer i øyeblikket. Hovedårsaken er dreiningen av alderssammensetningen i samfunnet bare i løpet av de neste fire

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Kristiansund 13.5.2014

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Kristiansund 13.5.2014 God seniorpolitikk Forsker Anne Inga Hilsen Kristiansund 13.5.2014 Hva er god seniorpolitikk? God seniorpolitikk på virksomhetsnivå er en personalpolitikk som anerkjenner og utvikler seniorressursene på

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå Kurs for tillitsvalgte i seniorpolitikk Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk Modul 5 -kurs for lokallagsnivå Et inkluderende arbeidsliv skal bidra til: å forebygge langtidsfravær og utstøting

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP

Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP 14.10.2009 Lars-Erik Becken Agenda Litt om oppdraget (for Senter for seniorpolitikk) Hovedtrekk ved FADs forsøk med redusert arbeidstid for seniorer med

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER

SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER Vedtatt 1.gang i K. sak 07/22 Revidert i K. sak 09/76 Revidert i partssammensatt utvalg sak 12/1 Revidert i Fellesnemnd Bjarkøy Harstad sak 12/610 Revidert i kommunestyret,

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE 2010 mandal ii KARTLEGGING AV UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE RAPPORT Innledning: I Mandal kommune har utviklingen når det gjelder deltidsansatte

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer