Utslipp av klimagasser Trender og drivkrefter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utslipp av klimagasser 1990-2010. Trender og drivkrefter"

Transkript

1 Utslipp av klimagasser Trender og drivkrefter TA

2 Forord Utslipp av klimagasser i Norge fra trender og drivkrefter, er en rapport som presenterer utslippsutviklingen i Norge med analyse av hoveddrivere og trender, samt en gjennomgang og analyse av effekten av iverksatte tiltak og virkemidler. Rapporten er et samarbeid mellom Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Statistisk sentralbyrå (SSB) hvor vi har gjennomgått alle de viktigste sektorene og utslippskildene i Norge, med fokus på utslippstrender og hvilke drivkrefter og virkemidler som har påvirket utslippene av klimagasser. Vi takker for samarbeidet. Anvendelsen av rapporten kan være ulik for de to samarbeidspartnerne i og med at våre samfunnsoppgaver er noe ulike. For Klif sin del er kunnskap om hva som har påvirket utslippene viktig kunnskap for å kunne vurdere effekten av gjennomførte tiltak og virkemidler, og for å sette oss i stand til å være en god rådgiver om hva som kan være effektivt framover. Ellen Hambro 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 6 Transport... 7 Petroleumssektoren Industri Jordbruk Kraft- og varmeproduksjon Oppvarming av bygg Bruk av fluorholdige gasser i produkter Fiskeri Avfall Skog, arealbruk og arealbruksendringer Innledning Metode og omfang Drivkrefter Datagrunnlag Statistikk for utslipp av klimagasser Data om årsaker til utslipp av klimagasser Utslippsintensiteter Avgrensninger Totale utslipp av klimagasser i Norge Utslipp og endringer i samfunnet Utslippsutvikling og befolkningsøkning Utslippsutvikling og vekst i BNP Klimagassene Sektorenes bidrag til totalutslippene endret Utslippsintensiteter i næringene sammenstilling av utslipp og økonomiske data Transport Utvikling i utslipp Årsaker og drivere Veitransport Utvikling i utslipp fra veitransport Årsaker og drivere bak utslippene fra veitransport Personbiler Godstransport Lette godskjøretøy Tunge godskjøretøy -Lastebiler Busser Luftfart og skipsfart Utvikling i utslipp fra innenriks luftfart Utvikling i utslipp fra innenriks skipsfart

4 4.3.3 Utenriks luft- og skipsfart Andre mobile kilder Utvikling i utslipp fra andre mobile kilder Petroleum Utvikling i utslipp Dypdykk i utslippene utslippskilder og reduksjonstiltak Kraftproduksjon til eget forbruk Utslipp fra fakling Prosessutslipp - lekkasjer fra prosessen, kaldventilering og oljelasting Fangst og lagring av CO Industri Utvikling i utslipp Årsaker og drivere Dypdykk i utslippskildene Aluminium Ferrolegeringer Salpetersyreproduksjon Magnesium Andre utslipp fra industrien Jordbruk Viktige drivkrefter i jordbruket Dypdykk i utslippene og utslippskildene Utslipp av metan (CH4) fra fordøyelse Utslipp fra husdyrgjødsel (CH4 og N2O, lagring og spredning) Utslipp av lystgass (N2O) fra spredning av kunstgjødsel Andre jordbruksutslipp Kraft- og varmeproduksjon Dypdykk i utslippene Oppvarming av bygg Utvikling i utslipp Dypdykk i utslippene Utslippskildene Kortsiktige utslippsvariasjoner Langsiktige utslippsreduksjoner fra husholdningene Langsiktig utslippsutvikling fra næringsbygg Bruk av fluorholdige gasser i produkter Bruk av fluorholdige gasser i produkter Utslipp av svovelheksafluorid (SF6) Fiskeri Dypdykk i utslippene og utslippskildene Avfallssektoren Årsaker og drivkrefter

5 12.2 Dypdykk i utslippskildene Utslipp fra avfallsdeponier Utslipp fra avløp og avløpsrensing Utslipp fra og opptak i skog, arealbruk og arealbruksendringer Opptak i skog Drivere og virkemidler i skogbruket Generell skogpolitikk Klimarelaterte virkemidler Referanser Vedlegg A. GWP-verdier Vedlegg B Eksempler på ulike typer utslippsintensiteter Vedlegg C. Virkemidler for å redusere klimagassutslipp Vedlegg D. Regresjonsanalyse personbiler (se eget dokument) Vedlegg E. Regresjonsanalyse lette godskjøretøy (se eget dokument) Vedlegg F. Regresjonsanalyse lastebiler (se eget dokument)

6 Sammendrag Fra har de samlede norske klimagassutslippene økt med om lag 6 prosent. For å oppnå utslippsreduksjoner i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og nasjonale mål er det viktig med kunnskap om aktivitetene som fører til klimagassutslipp, og hvilken effekt tiltak og virkemidler for å redusere utslippene har. Formålet med denne rapporten er å forklare årsakene til og driverne bak utviklingen i utslipp av klimagasser i Norge. Rapporten omfatter utslippene i årene fra 1990 til De samlede norske klimagassutslippene økte med 8 prosent mellom 1990 og Utslippsutviklingen skyldes primært høy økonomisk vekst og stadig høyere utslipp fra transport- og petroleumssektoren. Til tross for utslippsveksten har de norske utslippene økt betydelig mindre enn den økonomiske veksten. Bruttonasjonalprodukt (BNP) har vokst med 67 prosent mellom 1990 og 2010, og figur 1 viser at Norge har klart å delvis frakoble økonomisk vekst fra veksten i klimagassutslipp. Reduksjonen i utslippsintensiteten skyldes både utslippsreduksjoner, først og fremst i industrisektoren, og ikke minst et skifte i den norske næringsstrukturen. I løpet av de 20 årene mellom 1990 og 2010 har det vært en dreining i næringsstrukturen i Norge fra utslippsintensive næringer, slik som industri og oljevirksomhet, til en større andel tjenesteytende næringer. Tjenesteytende næringer har generelt sett lave utslipp per produsert enhet. Hovedårsaken til at økonomien har vokst kraftigere enn utslippene er at den veksten har kommet i de minst utslippsintensive næringene. 6

7 De overordnede virkemidlene som er satt i verk for å redusere utslippene i Norge er CO 2 -avgiften på bruk av mineralolje, bensin og utslipp fra petroleumsvirksomhet og kvotesystemet for klimagasser. En liste over viktige virkemidler er gitt i vedlegg C. Disse virkemidlene har hatt en utslippsreduserende effekt. Det kan likevel være vanskelig å tallfeste de nøyaktige effektene bakover i tid. Tidligere beregninger fra Norges rapportering til Klimakonvensjonen (Miljøverndepartementet 2009) viser at CO 2 -avgiften for både offshore og landbasert industri har bidratt til at utslippene var om lag 5,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter lavere i 2007 enn de ellers ville vært. Dette tilsvarer 9,5 prosent av det samlede norske utslippet det året. Siden 2008 har petroleumssektoren og store deler av industrisektoren vært koblet til EUs kvotemarked. I perioden er om lag 40 prosent av norske utslipp direkte omfattet av kvotesystemet. Fra 2013 vil denne andelen øke til over 50 prosent. Effekten av kvotemarkedet på norske industri- og petroleumsutslipp er ikke tallfestet, men til tross for en relativ lav kvotepris er det rimelig å anta at kostnadsøkningen kvotesystemet medfører har ført til en viss reduksjon av klimagassutslipp fra petroleums- og fastlandsindustrien. På et overordnet nivå har Norge delvis frakoblet klimagassutslippene fra økonomisk vekst. Dette bildet varierer imidlertid mellom sektorene. Transport-, petroleums- og industrisektoren er de tre største utslippssektorene med til sammen 78 prosent av klimagassene i Norge i Mens de totale utslippene fra transport og petroleum har økt, har utslippene fra industrien blitt redusert betydelig i perioden fra 1990 til Transport Transportsektoren omfatter veitransport, innenriks luft- og sjøfart og andre mobile kilder. Utenriks luft- og sjøfart er holdt utenfor. Utslippene fra transportsektoren har økt med 32 prosent fra

8 2010 og stod for den største andelen av de norske utslippene i 2010, med en andel på nesten 30 prosent. Hovedårsaken til de økte utslippene fra transportsektoren er at antall kjørte kilometer har økt betydelig i perioden. Denne økningen kan i stor grad tilskrives den generelle veksten i velstandsnivået i samfunnet. Det vil si at vi får stadig bedre råd, og derfor etterspør mer transporttjenester. Økningene i utslippene fra transportsektoren dempes av at det er oppnådd en betydelig reduksjon i CO 2 -utslipp per kjørte kilometer for personbiler og busser. For både bensin- og dieseldrevne personbiler har det skjedd en utvikling over tid i retning av mer effektive og drivstoffgjerrige biler. Utslippet per kjørte kilometer har blitt påvirket av økende realpriser på drivstoff og justering av engangsavgiften. Dyrere drivstoff sammen med flere endringer av engangsavgiften, har gjort utslippseffektive biler relativt sett rimeligere enn biler med høye utslipp. Dermed vil flere utslippseffektive biler etterspørres, og utslippene per kjørte kilometer reduseres. Det har ikke vært en tilsvarende utvikling i utslipp per kjørte kilometer for resten av veitransporten. For den lette godstransporten har utslippene økt i takt med antall kjørte kilometer. For tung godstransport har utslippene økt mer enn antall kjørte kilometer. Lette godskjøretøy har også blitt mer drivstoffgjerrige, men bilene som faktisk kjøres har blitt tyngre, frakter tyngre last eller at motorene har blitt større, og dermed motvirkes utslippseffektiviseringen. 8

9 Utslippene per kilometer for tung godstransport har økt mer enn antall kjørte kilometer. En viktig drivkraft for denne utviklingen er økt urbanisering. Når andelen personer som bor i by øker, vil dette medføre mer bykjøring for lastebilene, og utslippene per kjørte kilometer vil øke. Andre årsaker, slik som endringer i mengde gods per tur, påvirker trolig også denne utviklingen. Svingningene i antall kjørte kilometer for lastebiler er i tillegg sterkt påvirket av realinvesteringene. For eksempel vil investeringer i store bygg- og anleggsprosjekter (boligkomplekser, tognett, tunneler osv) føre til mer transport av bygg- og anleggsmaterialer og utkjøring av masse. Innen innenriks luftfart har utslippene økt med 26 prosent fra 1990 til I 2010 var klimagassutslippet på 1,21 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, altså 2,2 prosent av Norges samlede utslipp. Klimagassutslippene har vokst mindre enn økningen i antall passasjerkilometer. Dette kan tyde på at bransjen har blitt mer energieffektiv, blant annet som følge av CO 2 -avgift på flydrivstoff, og at passasjerbelegget har økt. Klimagassutslippene fra innenriks skipsfart har økt med 25 prosent fra 1990 til I 2010 var klimagassutslippene fra innenriks skipsfart 4,2 prosent av de samlede norske utslippene. Også skipsfart er omfattet av CO 2 -avgift, samt krav til gassdrevne ferger på enkelte strekninger. Resterende utslippskilder i transportsektoren andre mobile kilder, inkluderer ikke-veigående kjøretøy som jordbruksmaskiner, bygg- og anleggsmaskiner, jernbane, fritidsbåter, snøscootere og husholdningsmaskiner som gressklippere. Utslippet fra disse kildene var på 2,3 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter i 2010, noe som tilsvarer 14,3 prosent av utslippene fra transportsektoren, og 4,2 prosent av de samlete norske klimagassutslippene. Utslippene har økt med 52 prosent fra 1990 til Utslippene fra andre mobile kilder kommer i hovedsak fra bruk av anleggsmaskiner innen jordbruk, skogbruk og bygge- og anleggsvirksomhet og er trolig nært knyttet til den økonomiske aktiviteten i samfunnet. Majoriteten av kjøretøyene i denne kategorien går på avgiftsfri diesel. Denne 9

10 dieselen er ikke pålagt veibruksavgift, men er ilagt grunnavgift på mineralolje og CO 2 -avgift. Vi har ingen data for å tallfeste effekten av denne avgiften på klimagassutslippene. Petroleumssektoren Utslippene fra petroleumssektoren har økt med 78 prosent fra 1990 til Petroleumssektoren stod i 2010 for om lag 27 prosent av de norske klimagassutslippene. Hovedårsaken til økte utslipp fra petroleumssektoren er økt utvinningsaktivitet og økt produksjon av gass samt bruk av gass til kraftproduksjon. Gassproduksjonen har økt betraktelig siden midten av 1990-tallet, mens oljeproduksjonen nådde en topp rundt årtusenskiftet og har falt siden. Gassproduksjon er mer energikrevende enn oljeproduksjon. Produksjonsforholdet mellom olje og gass er derfor av betydning for utslippsutviklingen. Fra 1990 fram mot år 2000 ble utslipp per produsert enhet olje og gass i petroleumssektoren redusert, se figur 5. Etter 2000 har imidlertid utslippsintensiteten økt som følge av aldrende felt og økt gassproduksjon i forhold til oljeproduksjon. Petroleumsbedriftenes samlede CO 2 -kostnad, bestående av CO 2 -avgiften og etter hvert kvoteprisen, har falt. Det er derfor rimelig å anta at utslippsveksten har vært høyere enn den ville vært dersom kostnadene ble holdt konstant eller økt. Etter klimameldingen er det for 2013 vedtatt å øke avgiften slik at den samlede prisen på utslipp av CO2 vil blir 460 kr per tonn. Økningen bringer kostnadsnivået litt over nivået før kvotesystemet ble innført. Petroleumssektoren er underlagt både CO 2 -avgift, kvoteplikt og andre reguleringer. Selv om de totale utslippene har økt kontinuerlig som følge av økt utvinningsaktivitet, har disse virkemidlene bidratt til at utslippene ikke har blitt så høye som de ellers ville ha blitt. Beregninger av effekten av CO 2-10

11 avgiften viser at avgiften har redusert utslippene med 4,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i petroleumssektoren i På grunn av reguleringer og krav til alternativ bruk av overskuddsgass har utslipp fra fakling blitt holdt på et stabilt lavt nivå fra 1990 til 2010, mens utslipp fra diverse prosessutslipp er redusert som følge av nye teknologiske løsninger. Industri Utslippene i industrisektoren har blitt redusert med 36 prosent i perioden 1990 til Sektoren stod for om lag 23 prosent av de totale norske utslippene i De største kildene til utslipp i sektoren er oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri, treforedling og metallindustri. Innenfor aluminiumsindustrien, magnesiumproduksjonen og kunstgjødselproduksjon finner vi de største utslippsreduksjonene. Dette skyldes utslippsreduserende tiltak gjennom teknologiske forbedringer av produksjonsprosessen. Det har også vært enkelte nedleggelser, for eksempel i magnesiumproduksjonen, men de vesentlige utslippsreduksjonene kom i forkant av dette Selv om produksjonen av aluminium har økt med nesten 27 prosent siden 1990 har teknologiske forbedringer ført til reduksjon i utslippene av PFK per tonn produsert enhet fra 3,9 i 1990 til 0,2 kg CO 2 -ekvivalenter i Dette har også ført til at de totale utslippene av PFK fra aluminiumsproduksjonene er redusert med nesten 94 prosent Teknologiforbedringene er blant annet en overgang fra "Søderberg teknologi", med høye utslipp per produsert enhet til "prebaked teknologi", med lavere utslipp per produsert enhet.(se figur). Teknologiutviklingen har Figur 6. Utslipp av PFK i kg CO 2 -ekvivalent per tonn aluminium produsert, Utslippsreduksjonene fra magnesiumproduksjonen er en annen viktig årsak til at utslippene fra industrien har blitt vesentlig redusert. Utslippene var på ca 2,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 11

12 1990, og ble kraftig redusert i løpet av 90-tallet som følge av forbedret teknologi og bedre prosesstyring som muliggjorde en kratfig reduksjon av bruken av SF6 som dekkgass. I perioden ble magnesiumproduksjonen lagt ned og den siste resten av utslippene ca. 0,2 millioner tonn CO2-ekv - opphørte Figur 7. Utslipp av SF 6 fra magnesiumindustrien Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Produksjonen av salpetersyre har økt med 24 prosent fra 1990 til Samtidig har utslippene av lystgass fra produksjonen gått ned med nesten 83 prosent i Utslippsreduksjonen kommer som en følge av at utslipp per produsert enhet har gått ned med ca. 86 prosent siden 1990 på grunn av ombygging i 1991 og et skifte i produksjonen mellom produksjonslinjene, samt nyutviklet katalysatorteknologi som etter hvert ble tatt i bruk ved alle fem produksjonslinjer i Norge. Til tross for store reduksjoner i utslipp fra betydelige industrigrener har utslippene økt innenfor oljeraffinering, sementproduksjon, kalkproduksjon og treforedling. Utslippene fra oljeraffinering står for om lag 15 prosent av utslippene i industri sektoren, mens de øvre industriene står for henholdsvis 9, 3 og 3 prosent. Ettersom utslippsreduksjonen først og fremst skyldes at utslipp av fluorholdige gasser og lystgass er redusert i perioden, mens utslippene av CO 2 har holdt seg stabile, må innsatsen for å redusere klimagassutslippene ytterligere rettes inn mot å redusere utslippene av CO 2. 12

13 Figur 8 Utslipp av ulike klimagasser fra industri og bergverk, tonn CO 2 -ekvivalenter Utslippene fra industrisektoren er sterkt knyttet til aktivitetsnivået i sektoren og etterspørselen etter varene som produseres. Den økonomiske utviklingen er dermed en svært viktig årsak til utslippsutviklingen. Selv om den samlede industriproduksjonen har økt i perioden har enkelte virksomheter og næringer blitt lagt ned eller redusert produksjonen betydelig. Dette har bidratt til å forsterke reduksjonen av klimagassutslipp i sektoren. Teknologiforbedringene og utslippsreduksjonene som har funnet sted i industrien skyldes i stor grad økt kunnskap og informasjon om miljøkonsekvensene av de ulike gassene, og avtaler mellom industrien og miljømyndighetene. Industrien er også omfattet av CO 2 -avgiften som også har ført til lavere utslipp. For industrien som helhet blir imidlertid mye av effekten av CO 2 -avgiften motvirket av fritak for enkelte industrinæringer, som for eksempel innenfor metallindustri og produksjon av kjemiske råvarer, men fra og med 2013 er også store deler av denne industrien underlagt kvotesystemet. Jordbruk Utslippene fra jordbruk har blitt redusert med fem prosent fra 1990 til Utslippene stod for om lag åtte prosent av de totale norske klimagassutslippene i Utslippene i jordbruket er knyttet til biologiske og kjemiske prosesser i husdyr, gjødsel og jordsmonn. 13

14 Siden 1990 har Norge hatt en moderat økning i kjøttproduksjonen, samtidig som det har vært en forskyvning i produksjonen fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt. Det har gitt lavere utslipp per enhet fordi utslippet av tarmgasser er langt større hos drøvtyggere (rødt kjøtt). Det økte kraftfôrbehovet til produksjon av hvitt kjøtt har vært dekket av økt import, noe som innebærer at også utslippene fra produksjonen av kraftforet er flyttet til andre land. Siden 1990 har antallet melkekyr gått ned med om lag 30 prosent, mens samlet melkeproduksjon er redusert med 20 prosent og dette har bidratt til å redusere utslippene. Melkeproduksjonen per ku har imidlertid økt, og dette krever sterkere foring og medfører derfor et høyere utslipp av metan per melkeku. 40 prosent av lystgassutslippene fra jordbrukssektoren kommer fra prosessutslipp fra jordbruksmark. Utslippene er samlet sett redusert med om lag 7 prosent siden 1990, hovedsakelig på grunn av nedgang i arealet av dyrket myr. Det samlede arealet av dyrket myr påvirkes av at dyrket myr gradvis går over til mineraljord når torvlageret brytes ned, mengden dyrket myr som tas ut av produksjon og nydyrking av myr. Reguleringen av jordbrukssektoren er hovedsakelig rettet mot andre hensyn enn reduksjon i klimagassutslipp. Det finnes likevel eksempler på tiltak som har vært rettet mot andre problemer som også har bidratt til reduserte klimagassutslipp, for eksempel redusert høstpløying. Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket (klimaprogrammet) ble vedtatt som et femårig program ved jordbruksoppgjøret i Klimaprogrammet strekker seg over fem år

15 2012. Midlene har blitt brukt på prosjekter som har økt kompetansen på klimautslipp fra jordbruk og effekter av mulige reduksjonstiltak. Kraft- og varmeproduksjon Utslippene fra kraft og varmeproduksjon har økt med 86 prosent fra 1990 til 2010, og den største økningen skjedde de to siste årene. Sektoren stod for om lag 4 prosent av de totale norske utslippene i Utslipp fra sektoren kommer fra elektrisitetsproduksjon som er fossilbasert (for eksempel gasskraftverk) og fossilandelen i brenselet til sentrale varmeproduksjonsanlegg og fjernvarmeanlegg. Kraftproduksjonen i Fastlands-Norge er i all hovedsak vannkraftbasert. Denne produksjonen gir i hovedsak ikke utslipp av klimagasser. Fram til 2009 utgjorde vannkraft 99 prosent av kraftproduksjonen, mens i perioden utgjorde varmekraft, som i all hovedsak er gasskraft, rundt 4 prosent. Den store økningen i utslipp av klimagasser fra sektoren fra 2008 til 2010 skyldes at gasskraftverk på Kårstø og Mongstad er satt i produksjon. Den betydelige utslippsøkningen har kommet til tross for at disse anleggene ikke har gått med full kapasitet. Aktiviteten ved anleggene som produserer kraft påvirker klimagassutslippene direkte, og prisen på kraften er en viktig drivkraft for aktiviteten. Politisk satsning gjennom tilskudd og subsidier til renseteknologi, som CO 2 -fangst og lagring fremmer teknologiutvikling i petroleumssektoren og er ventet å redusere utslippene fra kraftproduksjonen fremover. Krav fra miljømyndighetene til rensing av CO 2 -utslipp fra gasskraftverkene har ført til at færre kraftverk har blitt bygd. Utslippene fra forbrenningsanleggene der avfall brukes til energiforsyning har også økt gjennom perioden. Det har vært en langsiktig satsning på utbygging av fjernvarmeanlegg og fjernvarmenett i 15

16 Norge for å øke utnyttelse av avfallsressurser og bioenergi. Enova har gitt tilskudd til slik utbygging. Den totale mengden avfall som forbrennes med energiutnyttelse er nesten femdoblet fra 1990 til Dette må også sees i sammenheng med at det ikke lenger er tillatt å deponere nedbrytbart avfall. Forbrenning av avfall gir en reduksjon i utslipp av metan fra avfallsdeponering. Oppvarming av bygg Utslippene fra sektoren har blitt redusert med om lag 23 prosent fra 1990 til 2010 og stod for om lag 3,5 prosent av de totale norske utslippene i Utslipp fra oppvarming av bygg skjer når fyringsolje, parafin, flytende petroleumsgass (LPG) og naturgass benyttes til oppvarming av arealer og vann i bygninger. Oppvarming ved bruk av elektrisitet har ingen utslipp i denne sektoren. Det er til dels store svingninger fra år til år i utslippene fra denne sektoren. Dette gjenspeiler at det er tilsvarende svingninger i behovet for oppvarming (kalde og varme perioder) og at prisene på fossil energi endres sammenlignet med prisen på elektrisitet. Energibruken per husholdning har flatet ut siden midten av nittitallet. Veksten i energibruken i næringsbygg har også flatet ut i samme periode. Dette har skjedd til tross for økt areal i byggene i samme periode. Utviklingen kan tilskrives varmere klima, høyere energipriser, økt bruk av elektrisitet og varmepumper til oppvarming, energieffektiviseringstiltak som gir mer energieffektive bygninger, økte krav til isolering i nybygg, og en økning i bruk av energi fra fjernvarme til husholdningene. Virkemidler som er innført i sektoren, og som har bidratt til å utløse flere av utslippsreduserende tiltakene er blant annet nye byggestandarder ved nybygg og større rehabiliteringer, CO 2 -avgift på fyringsolje, kampanjer og økonomisk tilskudd til å skifte ut oljefyr, utbygging av fjernvarmeanlegg og varmesentraler og støtte til bioenergi, rentbrennende vedovner og varmepumper. Bruk av fluorholdige gasser i produkter Utslippene fra fluorholdige gasser i produkter (HFK, PFK og SF 6 ) har økt med 94 prosent fra 1990 til Utslippene stod for om lag 1,5 prosent av de totale norske utslippene i HFK- og PFK brukes blant annet som kjølemedium i luftkondisjoneringsanlegg i biler, kjøleskap, frysere, varmepumper og i store kjøleanlegg som kjøledisker i butikker og ishaller. SF 6 benyttes blant annet i høyspentbrytere og annet elektrisk utstyr, i skosåler (joggesko) og ved øyeoperasjoner. Alle gassene er sterke drivhusgasser, der selv små utslipp tilsvarer store utslipp målt i CO 2 -ekvivalenter. Det er HFK brukt som kjølemedium som har bidratt til den sterke veksten i perioden. HFK har erstattet andre gasser som ble brukt til dette formålet tidligere. Dette har skjedd fordi de gassene som tidligere ble brukt ble faset ut, og etter hvert forbudt, på grunn av sine ozonreduserende egenskaper. Den økonomiske veksten i perioden har ført til høy etterspørsel etter produkter som inneholder fluorholdige gasser. Dette har også bidratt til at utslippene i sektoren har økt. På grunn av de fluorholdige gassenes sterke drivhuseffekt, er det iverksatt en rekke virkemidler for å redusere og holde kontroll på bruken av dem. HFK er omfattet av en importavgift, tilsvarende CO 2 - avgiften, med tilhørende refusjonsordning, som har bidratt til å redusere bruken av disse gassene og 16

17 samtidig sørget for økt gjenvinning og forsvarlig destruksjon tilsvarende 0,5 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter i I tillegg reguleres håndteringen av F-gassene av avfallsregulering og et omfattende EU-regelverk med fokus på sertifisering og forsvarlig håndtering. Utslipp av SF 6 fra produkter er regulert ved en frivillig avtale mellom staten og høyspentbransjen i 2002, som har ført til at utslippene fra denne kilden omtrent ble halvert i løpet av de siste 10 årene. Reduksjonen er også beregnet til 0,06 millioner tonn i CO 2 -ekvivalenter i Fiskeri Utslippene fra fiskerisektoren har holdt seg noenlunde stabile mellom 1990 og Sektoren stod for i underkant av tre prosent av de totale norske klimagassutslippene i Klimagassutslippene i sektoren stammer i hovedsak fra fiskeflåtens drivstofforbruk. Til tross for en klar nedgang i både antall fiskefartøy og antall fiskere i perioden har det ikke vært noen klar trend i klimagassutslippene. Dette viser at fiskeflåtens sammensetning har endret seg, fra mange små båter til færre, men større fartøy. Forholdet mellom fangsten, som er nær doblet frem mot 2010, og utslippene viser at utslippsintensiteten fra fiskerisektoren er redusert. Det er ikke satt i verk tiltak for å redusere CO 2 -utslipp fra sektoren direkte, men tiltak som er satt i verk for å redusere utslippene av NO x ved å redusere drivstofforbruket, har også effekt på CO 2 - utslippene. Fiskerinæringen er fritatt for CO 2 -avgift. Avfall Utslippene fra avfallssektoren er redusert med 31 prosent fra 1990 til 2010 og stod for om lag to prosent av de totale norske klimagassutslippene i Utslippene i sektoren kommer fra metan fra avfallsdeponier, metan og lystgass fra avløp og avløpsrensing, og CO 2 og metan fra blant annet branner og kremasjoner. Årsakene til reduksjon i utslippene fra avfallssektoren er omfattende bruk av virkemidler, som krav om uttaksanlegg for deponigass med krav om fakling eller annen bruk (for eksempel til energiproduksjon) av gassen. Oppsamlingen av metan enten til fakling eller til produksjon av energi har redusert utslippene med tonn metan i 2010, tilsvarende 0,41 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. Ettersom mengden generert avfall stadig øker samtidig som utslippene reduseres har utslippsintensiteten fra avfallssektoren gått ned fra 1990 til

18 Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall fra 2009 medfører at mengden metan som genereres vil avta etter hvert som mengden biologisk nedbrytbart avfall på deponiene blir mindre. Avfallsdeponier produserer imidlertid metan i flere tiår etter at avfallet er deponert, og det vil derfor ta mange år før disse utslippene er borte. Også annen avfallshåndtering, som gjenvinning og gjenbruk har ført til betydelige utslippsreduksjoner. I perioden 1990 til 2010 har det blitt innført en rekke virkemidler som stimulerer til materialgjenvinning og energiutnyttelse. Det er innført produsentansvarsordninger for en rekke avfallstyper. Over 40 prosent av det genererte avfallet ble gjenvunnet i Skog, arealbruk og arealbruksendringer Sektoren bidrar til årlige utslipp og opptak av klimagasser. Nettoopptaket i sektoren økte med nær 280 prosent fra 1990 til I 2010 var nettoopptaket fra sektoren i Norge nesten 33 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, noe som tilsvarer rundt 61 prosent av de norske utslippene fra andre sektorer. Økningen i nettoopptaket er et resultat av aktiv skogskjøtsel gjennom flere tiår og derav økende tilvekst. Mens årlig tilvekst har økt, har årlig avvirkning holdt seg på et relativt stabilt nivå. Sektoren inneholder arealkategoriene skog, jordbruksarealer, beitemark, våtmark, bebyggelse og annet. Det er arealkategorien skog som har bidratt mest til det økte opptaket av klimagasser i Norge i perioden. Virkemiddelbruken i den generelle skogpolitikken er ikke rettet mot økt CO 2 -opptak, men har som hovedhensikt å fremme verdiskaping, sikre det biologiske mangfoldet og vise hensyn til landskapet, 18

19 friluftslivet og kulturverdiene i skogen. Virkemiddelbruken her vil likevel være med på å styre i hvor stor grad aktørene i skogbrukssektoren investerer i skogbruket. Det er også et politisk mål, blant annet nedfelt i begge klimameldingene fra 2007 og 2012, å opprettholde og utvikle skogressursene for å øke opptaket av karbon i skog. 19

20 1. Innledning FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport fra 2007 med at det er meget sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser er årsaken til mesteparten av den globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet (IPCC 2007). Mange steder over hele verden vil det kunne skje betydelige klimaendringer i årene framover. Dette har ført til et omfattende internasjonalt avtaleverk og nasjonale forpliktelser for å redusere utslippene. Også i Norge vil klimaendringene kunne merkes i form av økte nedbørsmengder og stigende temperaturer (NOU 2010:10). Gjennom Kyoto-avtalen har Norge sammen med en rekke andre land forpliktet seg til bestemte utslippsmål for å holde klimagassutslippene under kontroll. Den norske regjeringen har lagt fram to klimameldinger (St.meld. nr. 34 ( ), Meld. St. 21 ( )). Det er vedtatt nasjonale mål og strategier for å redusere utslippene (Innst. 390 S ( ) og Innst. S 145 ( )), og disse har resultert i et klimaforlik mellom regjeringen og alle opposisjonspartiene utenom ett (Miljøverndepartementet 2008, 2012a). For å kunne overvåke omfanget av utslippene, har Statistisk sentralbyrå (SSB), Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Norsk institutt for skog og landskap i en årrekke samarbeidet om å utvikle regnskap og statistikk for utslipp til luft. Statistikken tallfester utslippene av klimagassene fordelt på kilder og næringer, og oppdateres årlig. Tallene danner grunnlag for Norges årlige rapportering til UNFCCC 1 gjennom National Inventory Report (NIR), som Klima- og forurensningsdirektoratet har ansvar for. I tillegg rapporterer SSB tallene til Eurostat i henhold til EUforordningen for miljøøkonomiske regnskaper. Formålet med denne rapporten er å belyse årsaker til utslippsutviklingen av klimagasser i Norge i perioden Rapporten presenterer og forklarer endringer i utslippene over tid for hver enkelt sektor. Den analyserer også effekten av virkemidler på utslippsutviklingen der det finnes tilgjengelige informasjon om dette. Omfanget av slik informasjon er imidlertid sporadisk og beheftet med stor usikkerhet. Innenfor transportsektoren har Klif gjennomført en regresjonsanalyse for å bedre kunnskapen om hva som driver utslippene i vegtrafikken. Analysen danner et utgangspunkt for det videre arbeidet med å forklare trender og drivkrefter for klimagassutslippene i Norge og er dokumentert i vedlegg D, E og F. 1 UNFCCC: United Nations Framework Convention on Climate Change 20

21 2. Metode og omfang Det er klimagassutslippene fra norsk territorium som ligger til grunn for tallene som rapporteres i forbindelse med Kyotoforpliktelsene. Norge har gjennom ratifiseringen av Kyotoprotokollen påtatt seg en forpliktelse om å holde omfanget av disse klimagassutslippene på et nivå tilsvarende i gjennomsnitt maksimalt én prosent over 1990-nivået hvert år i perioden Dette tilsvarer i gjennomsnitt årlige klimagassutslipp på 50,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Forpliktelsen kan oppfylles ved å redusere utslippene innenlands og ved å kjøpe klimakvoter i de internasjonale kvotemarkedene. Utslipp fra utenriks skips- og luftfart er ikke med i analysen, bortsett fra når vi sammenlikner klimagassutslippene med samlet norsk økonomisk aktivitet. En stor del av norske utslipp av klimagasser tas opp og lagres i skog og i jord. Kyotoforpliktelsen omfatter deler av skogtiltak for å binde CO 2, men Norge vil avstå fra å benytte dette alternativet til å redusere totalt antall kvoter som skal innleveres for å oppfylle Kyotoprotokollen. Denne rapporten omfatter i hovedsak tallene som er rapportert til FN, selv om det også vil bli vist til beregninger av andelen klimagassutslipp som antas å bli tatt opp i norsk skog. Denne andeler er i realiteten er mye større enn hva Norge rapporterer i henhold til Kyoto-forpliktelsen. Sektorinndelingen i denne rapporten er den samme som i Klimakur2020-analysen fra 2010 og klimameldingene fra 2007 og 2012 (Klimakur 2020, 2010, St.meld. nr. 34 ( ), Meld. St. 21 ( )). Denne inndelingen viser utslippene fordelt på sektorer som i hovedsak har ansvar for sektorspesifikke tiltak og virkemiddel for å redusere utslippene. Sektorovergripende virkemidler som CO 2 -avgiften og kvotesystemet kommer i tillegg. Inndelingen er godt egnet til å gi oversikt over hver enkelt utslippskilde innenfor de ulike sektorene og hvordan gjennomførte klima-virkemidler og andre drivkrefter berører utslippene. Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som bidrar til drivhuseffekten og dermed til oppvarming av atmosfæren. Mange av disse gassene finnes naturlig i atmosfæren. Klimagassene inkludert i rapporten er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF 6 ). Disse gassene reguleres under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen. De ulike klimagassene har ulik påvirkningskraft på drivhuseffekten. GWP-verdien (Global Warming Potential) for en gass defineres som den samlede påvirkning på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO 2 over et avgrenset tidsrom. Ved hjelp av GWPverdiene blir utslippene av de forskjellige klimagassene veid sammen til CO 2 -ekvivalenter. Det finnes mange måter å beregne oppvarmingspotensialet for hver klimagass. I de norske utslippsberegningene benyttes GWP-verdiene anbefalt av FN (IPCC 1997). I vedlegg A vises GWPverdiene som benyttes for de klimagassene som Kyotoprotokollen omfatter, med en tidsramme på 100 år. 2.1 Drivkrefter Drivkreftene bak utslipp av klimagasser varierer fra strukturelle årsaker, slik som økonomisk utvikling, befolkningsendring og næringsstruktur, til direkte årsaker, det vil si aktiviteter og faktorer som påvirker utslippene direkte. Eksempler er energibruk, antall kjørte kilometer, avfallsmengde og antall 21

22 husdyr. I tillegg påvirkes utslippene av virkemidler, som for eksempel CO 2 -avgift, subsidier til energieffektivisering og forbud mot deponering av biologisk avfall. Figur 2.1 Teoretisk sammenheng mellom struktur, virkemidler, aktivitet og utslipp Figur 2.1 viser den teoretiske årsakssammenhengen mellom strukturer, aktivitet, virkemidler og utslipp. De overordnede strukturene påvirker utslippene gjennom den effekten de har på aktiviteten, samtidig som aktiviteten også påvirkes av virkemidlene. Utslippene kan også påvirkes indirekte av virkemidler som ikke har som formål å redusere klimagassutslipp. Denne rapporten omfatter imidlertid først og fremst de virkemidlene som er rettet mot å redusere utslippene. 2.2 Datagrunnlag Statistikk for utslipp av klimagasser Datagrunnlaget for utslippstallene i denne rapporten er basert på utslippsstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) som utarbeides i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) 2 og Norsk institutt for skog og landskap. På overordnet nivå gir statistikken informasjon om omfanget og utviklingen av norske klimagassutslipp. På mer detaljert nivå genererer dataene informasjon om utslippene fordelt på kilder, energivarer og næring. Statistikkens kvalitet avhenger av de tilgjengelige datakildene. Statistikken utarbeides på grunnlag av en kombinasjon av rapporterte utslippstall og beregninger. Særlig innen industrien benyttes rapporterte tall, siden mange bedrifter har rapporteringsforpliktelser til Klif. Beregningene baserer seg på aktivitetsdata og utslippsfaktorer. For nærmere beskrivelse av beregningsmetodikken, se Sandmo (red.) (2012) Data om årsaker til utslipp av klimagasser Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk om strukturelle og direkte årsaker som påvirker utslipp til luft, mens Klima- og forurensningsdirektoratet har informasjon om klimatiltak, data fra kvoteregister og rapportering fra industrien. De direkte årsakene til utslipp er i de fleste tilfeller aktivitetsdata fra utslippsstatistikken, som energistatistikk og jordbruksstatistikk, mens drivkreftene identifiseres i 2 og 22

23 nasjonalregnskap og pris- og inntektsstatistikk. De strukturelle årsakene finnes blant annet i nasjonalregnskapet og SSBs befolkningsstatistikk. 2.3 Utslippsintensiteter Forholdet mellom utviklingen i klimagassutslipp og årsaker og drivkrefter kan belyses ved hjelp av utslippsintensiteter. En gjennomgang av utslippsintensiteter er gitt i vedlegg B. Relevante utslippsintensiteter er: Utslipp per enhet bruttoprodukt eller bruttonasjonalprodukt Utslipp per produsert enhet i kroner eller mengde Utslipp per enhet innsatsfaktor i kroner eller mengde Utslipp per innbygger Utslipp per kjørte kilometer Utslippsintensiteter kan beregnes for å vurdere i hvilken grad en næring eller aktivitet er blitt mer eller mindre utslippseffektiv. Utviklingen i utslippsintensiteter vil kunne bidra til å gi et bilde av hvorvidt utviklingen er styrt av kvantitet i produksjonen, eller om det er innsatsfaktorer eller andre forhold (teknologiutvikling) som har vært avgjørende for utslippsutviklingen innen de ulike næringene. Utviklingen i energibruk - og årsakene til dette - er en viktig faktor. 2.4 Avgrensninger Vurdering av utslippsutviklingen i form av utslippsintensiteter krever at de ulike dataene er avgrenset på sammenlignbare måter. For sektorene har vi kun data som egner seg for å lage intensiteter basert på utslipp og sektorspesifikke aktivitetsdata. Informasjonen som kan hentes fra slike analyser er interessant for analyse av tiltak og virkemidler, men har klare begrensninger, ettersom den ikke kan sammenliknes på tvers av sektorene. I SSBs nasjonalregnskap er produksjonsverdi og andre økonomiske data fordelt på næringer. Siden SSB også har utslippene fordelt på næringer kan vi med denne inndelingen også analysere samvirkningen mellom økonomisk resultat og påvirkningen på miljøet. Dette gjøres i kapittel 3.4 Ettersom næringsinndelingen er vesentlig forskjellig fra sektorinndelingen kan vi imidlertid ikke sammenlikne denne analysen med den øvrige sektorbaserte fremstillingen Det er i hovedsak to hovedforskjeller mellom utslippstall fordelt på sektorer og fordelt på næringer. For det første er det forskjeller i totalen, fordi utenriks sjøfart og utenriks luftfart er inkludert i næringsfordelingen, og husholdninger er ekskludert. For det andre er den innbyrdes fordelingen av utslippene forskjellige fordi utslippene fra sektorene transport og oppvarming er spredt på de forskjellige næringene. 23

24 Utenriks sjø- og luftfart er betydelige utslippskilder, med nesten 12 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i I tillegg påvirkes totalen av hvordan man behandler husholdningene. Husholdningene er holdt utenfor de næringsfordelte tallene fordi de ikke defineres som en næring i nasjonalregnskapet. Husholdningene stod i 2010 for utslipp av nesten 5,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, da primært fra biltrafikk og oppvarming. 24

25 3. Totale utslipp av klimagasser i Norge Foreløpige beregninger viser at utslippene i 2011 var på 52,7 millioner tonn. I denne rapporten ser vi på utslipp fra 1990 til 2010, siden det er for denne perioden vi har detaljerte data. Det totale norske utslippet av klimagasser i 2010 var på 53,9 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, når man ikke regner med opptak fra skog eller utslipp fra utenriks luft- og sjøfart (figur 3.1). Dette er en økning på 8 prosent fra 1990, da utslippet var på 49,8 millioner tonn. Veksten i utslippene i løpet av de siste tjue årene kan blant annet tilskrives økt økonomisk aktivitet og velstandsøkning. Allikevel har ikke utslippene økt like mye som veksten i økonomien. Utslippstiltak og endret næringssammensetning har bidratt til å dempe veksten i norske klimagassutslipp siden 1990 og dermed ført til en redusert utslippsintensitet. De sektorovergripende virkemidlene som er satt i verk for å redusere utslippene i Norge er CO 2 -avgiften på bruk av mineralolje, bensin og utslipp fra petroleumsvirksomhet og kvotesystemet for klimagasser. Det er vanskelig å tallfeste de nøyaktige effektene bakover i tid. Tidligere beregninger fra Norges rapportering til Klimakonvensjonen fra 2009 (Miljøverndepartementet, 2009) viser at CO 2 -avgiften for både offshore og landbasert industri har bidratt til at utslippene var om lag 5,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter lavere i 2007 enn de ellers ville vært. Dette tilsvarer 9,5 prosent av det samlede norske utslippet det året. Siden 2008 har petroleumssektoren og deler av industrisektoren vært koblet til EUs kvotemarked, som skal bidra til at de europeiske utslippene ikke overstiger et forhåndsbestemt nivå. I perioden er om lag 40 prosent av norske utslipp omfattet av kvotesystemet. Effekten av kvotemarkedet på norske industri- og petroleumsutslipp er ikke tallfestet, men til tross for en relativ lav kvotepris er det rimelig å anta at kostnadsøkningen kvotesystemet medfører har ført til en viss reduksjon av klimagassutslipp fra petroleums- og fastlandsindustrien. 25

26 Norske klimagassutslipp har vært relativt stabile siden 1996, men nådde en topp i 2007 med 55,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I løpet av 2008 og 2009 sank de samlede utslippene i Norge med 4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, det vil si en nedgang på 7 prosent i sammenlignet med Reduksjonen av klimagassutslippene etter 2007 sammenfaller med nedgangen i BNP på grunn av finanskrisen. Både den økonomiske aktiviteten og klimagassutslippene økte igjen i Utslipp og endringer i samfunnet Utslippsutvikling og befolkningsøkning Høy befolkningsvekst kan føre til vekst i klimagassutslipp gjennom vekst i produksjon og forbruk. Særlig i utviklingsland med høy befolkningsvekst og forbedret levestandard øker utslippene betydelig. Det kan imidlertid være vanskelige å skille effektene av økt antall innbyggere fra andre påvirkningsfaktorer som ofte finner sted parallelt, slik som bedre økonomi for den enkelte og økt produktivitet i næringslivet. Norge har de siste årene hatt en relativt høy befolkningsvekst. Folketallet i Norge økte fra 4,2 millioner til i underkant av 4,9 millioner fra 1990 til 2010, en økning på 14,7 prosent. Figur 3.2 viser den relative endringen i utslipp av klimagasser, folkemengden og utslipp per person fra 1990 til

27 Figuren viser at selv om klimagassutslippene totalt sett øker, er utslippene per person redusert med 6 prosent gjennom perioden. Redusjonen skyldes først og fremst finanskrisa i 2008 og Utslippsutvikling og vekst i BNP På grunn av den historisk sett nære sammenhengen mellom klimagassutslipp og bruttonasjonalproduktet (BNP), har det i mange år vært et miljøpolitisk mål i flere OECD-land å få til en frakopling mellom vekst i BNP og vekst i klimagassutslipp. Målet er å endre den økonomiske vekstens innhold, slik at miljøbelastningene ikke øker i takt med, eller helst skiller lag med, verdiskapningen. Frakoplingen kan være av relativ karakter, dvs. at økonomien vokser relativt sett mer enn miljøbelastningen. Dersom den faktiske miljøbelastningen reduseres samtidig som økonomien vokser, snakker vi om absolutt frakopling. Mellom 1990 og 2010 har bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge, målt i faste priser, økt med 67 prosent. Figur 3.3 viser de relative endringene i de totale klimagassutslippene og BNP fra 1990 til Fra 1990 til 2010 har utviklingen i klimagassutslippene blitt frakoblet fra utviklingen i BNP relativt sett. Årsaken til denne frakoblingen kan være en endret næringssammensetning, endret 27

28 sammensetning av energivarer, samt energieffektivisering og direkte utslippstiltak som alle har bidratt til å dempe veksten i norske klimagassutslipp siden Den økonomiske veksten har imidlertid allikevel bidratt til vekst i utslippene. Det har ikke funnet sted noen absolutt frakopling, da klimagassutslippene økte med rundt 8 prosent i perioden. Utslipp av klimagasser relativt til BNP har mellom 1990 og 2010 sunket med 38 prosent, fra 52 til 32 tonn CO 2 -ekvivalenter per milloner NOK BNP. Denne nedgangen i utslippsintensiteten skyldes i hovedsak en vridning i økonomien mot lite utslippsintensive næringer. Klimagassutslippene har også blitt betydelig redusert i de utslippsintensive sektorene i Norge, blant annet som følge av avtaler med industrien og forbedret avfallshåndtering. 3.2 Klimagassene Nær 70 prosent av de samlede klimagassene som ble sluppet ut i 1990, var CO 2. Denne andelen har økt til 84 prosent i 2010 (figur 3.4). Dette skyldes en kombinasjon av vekst i CO 2 -utslippene og at utslipp av andre klimagasser har gått ned. Det gjelder spesielt utslippene av de fluorholdige gassene, som til sammen har falt med 80 prosent i perioden etter 1990, men også utslippene av lystgass og til dels metan. Skillet mellom utviklingen i CO 2 -utslipp og utslipp av de andre gassene skyldes først og fremst tiltak i industrien og avfallsektoren. Utslippene av CO 2 er i større grad enn de andre gassene knyttet direkte til forbrenning av fossilt brensel og har en nær sammenheng med aktivitet i transport og olje og gassektoren. 28

29 Karbondioksid Som det fremgår av figur 3.4 er norske klimagassutslipp dominert av CO 2. I perioden fra 1990 til 2010 har utslippene av CO 2 økt med 23,4 prosent, mens den relative andelen av CO 2 har økt med i gjennomsnitt drøyt en prosent i året fra 2005 til Den viktigste årsaken til denne økningen er forbrenning av naturgass i forbindelse med økt olje- og gassutvinning. I tillegg har det vært en økning i CO 2 -utslippene fra transport og de siste årene også fra energiforsyning fra gasskraftverk. CO 2 - utslippene fra industrien har vært relativt stabile i perioden Metan Metan (CH 4 ) stod for 8 prosent av norske klimagassutslipp i Utslippene av metan er redusert med 7 prosent fra Årsaken er særlig reduserte utslipp fra avfallshåndtering. Denne reduksjonen har blitt delvis oppveid av en økning i metanutslippene fra prosessutslipp i petroleumssektoren. Husdyr og husdyrgjødsel er en viktig kilde til metanutslipp. Utslippene fra denne kilden i perioden har vært relativt stabile. Lystgass Lystgass (N 2 O) stod for nær 6 prosent av norske klimagassutslipp i Bruk av nitrogenholdig gjødsel i jordbruket bidrar til de største utslippene med 67 prosent av det totale utslippet av N 2 O. Dette utslippet har blitt redusert med 8 prosent fra 1990 til Industrielle utslipp av lystgass har blitt redusert med hele 36 prosent i perioden som følge av forbedrede 29

30 produksjonsprosesser ved fremstilling av salpetersyre. Utslipp av lystgass fra andre kilder har holdt seg relativt stabile. Fluorholdige gasser Utslippene av perfluorkarbon (PFK) er redusert med nesten 94 prosent i perioden fra 1990 til Denne nedadgående utviklingen skyldes forbedret teknologi og prosesskontroll i aluminiumproduksjonen, blant annet som følge av en avtale mellom industrien og myndighetene. Utslippene av PFK var 45,5 prosent lavere i 2010 enn i Svovelheksafluorid Inntil 2006 skyldtes utslippene av SF 6 i Norge først og fremst bruk som dekkgass i produksjon av magnesium. Forbedret teknologi og bedre prosesstyring førte til at utslippene per produserte enhet gikk kraftig ned fra 1990 til På grunn av nedleggelser, først i primærproduksjon og så i sekundærproduksjon, gikk utslippene ytterligere ned i 2002 og Dette gjør at utslippene har blitt redusert med 2,1 millioner tonn CO 2 -ekvialenter siden SF 6 brukes i dag blant annet som isolasjonsmateriale i høyspenningsbrytere. En frivillig avtale mellom staten og høyspentbransjen i 2002 har ført til at utslippene fra denne kilden er omtrent halvert i løpet av de siste 10 årene. Hydrofluorkarbon Utslippene av HFK har steget fra drøyt tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990, til over tonn CO 2 -ekvivalenter i HFK brukes først og fremst som kjølemiddel, som erstatning for ozonreduserende stoffer som KFK og HKFK. 3.3 Sektorenes bidrag til totalutslippene endret Utslippene fra petroleumssektoren og transportsektoren har økt fra 1990 til 2010, mens utslippene fra industrien er redusert. I de øvrige sektorene har det vært mindre endringer, men utslippene fra energiproduksjon har økt kraftig siden Figur 3.5 viser utslippene av klimagasser fordelt på sektorene. De tre sektorene som står for de største utslippene av klimagasser i Norge i 2010 var transportsektoren (29 prosent), petroleumssektoren (26 prosent) og industrisektoren (23 prosent). Til sammen stod disse tre sektorene for 78 prosent av klimagassutslippene. Landbruk stod for 8 prosent av utslippene i 2010, energiproduksjon stod for 4 prosent, mens oppvarming av bygg og avfall stod for henholdsvis 3 prosent og 2 prosent av utslippene. Bruk av fluorholdige forbindelser i produkter stod for 2 prosent. 30

31 Nedenfor følger en kort gjennomgang av utslippsutviklingen og de viktigste utslippskildene i hver sektor. Disse er nærmere omtalt i de påfølgende kapitlene. Sektorene er inndelt på samme måte som i analysen fra Klimakur2020 fra 2010 og klimameldingene fra 2007 og Dette gjør det enkelt å sammenligne tallene og analysene. Transport Transportsektoren står i dag for de største utslippene av klimagasser i Norge og omfatter utslipp fra vegtrafikk, sivil luftfart, skipstrafikk, jernbane og andre mobile kilder, (traktorer og motorredskaper). Utslippene har økt med 32 prosent fra 1990 til Den største utslippskilden er vegtransport, det vil si personbiler, godstransport, motorsykler og mopeder. Disse står for 64 prosent av transportutslippet. Det er utslippene fra godstransporten som har økt mest, med en vekst på 75 prosent, mens utslippene fra personbiler har økt med 8 prosent. De øvrige utslippskildene er skipsfart, innenriks luftfart og andre mobile kilder som står for henholdsvis 14, 8 og 14 prosent. Petroleum Petroleumssektoren omfatter alle petroleumsinnretninger offshore og landanleggene på Kollsnes, Sture, Nyhamna (Ormen Lange-feltet), Melkøya LNG-anlegg (Snøhvit-feltet), Mongstad og Kårstø. Utslippene fra petroleumssektoren har økt med 78 prosent i perioden Den største utslippskilden i 2010 var forbrenning av naturgass i turbiner på offshoreinstallasjoner. Den største relative nedgangen finner vi i utslippene fra oljelasting offshore. Disse utslippene er kraftig redusert grunnet målrettede tiltak. Industri Industrien er en av de største utslippskildene i Norge, og stod i 2010 for nesten 23 prosent av norske klimagassutslipp. Utslippene fra industrien er redusert med over 35 prosent i perioden Reduksjonen skyldes reduserte utslipp fra industrielle prosesser, mens utslippene fra forbrenning innenfor industrien ikke er redusert tilsvarende. De største reduksjonene har funnet sted 31

32 innen produksjon av kunstgjødsel, aluminium og andre metaller. CO 2 -andelen av klimagassutslippene fra norsk industri har holdt seg stabil i perioden. Jordbruk Utslipp av klimagasser fra jordbruk stammer fra husdyr og husdyrgjødsel (metan) samt fra nedbryting av nitrogenforbindelser i jordsmonn (lystgass). Sektoren stod for nesten 8 prosent av klimagassutslippene i Utslippene er redusert med 5 prosent i perioden , hovedsakelig på grunn av reduserte utslipp fra bruk av kunstgjødsel. Kraft- og varmeproduksjon Norge skiller seg ut fra andre land ved at elektrisitet dekker 70 prosent av den stasjonære energibruken og at denne elektrisiteten i det vesentlige stammer fra fornybare kilder som ikke slipper ut klimagasser, særlig fra vannkraft. Klimagassutslippene fra produksjon av elektrisitet, samt damp- og varmtvannsforsyning, var i 2010 på 2,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Det utgjør 4,3 prosent av de samlede norske utslippene. Fra 2008 økte utslippene betydelig som følge av oppstarten av gasskraftverkene Kårstø og Mongstad. Oppvarming av bygg Utslippene fra oppvarming av bygg er redusert med ca. 30 prosent i perioden , hovedsakelig på grunn av redusert bruk av fossile brensler til oppvarming i husholdningene. Oppvarming av bygg stod for 3,5 prosent av klimagassutslippene i Fiskeri Utslippene fra fiskeriene har holdt seg relativt stabile i perioden og har økt med i underkant av 4 prosent. I 2010 stod sektoren for 2,7 prosent av klimagassutslippene. Utslippskilden i sektoren er i hovedsak fiskeflåtens drivstofforbruk. Avfall Utslippene fra avfallssektoren omfatter metan (CH 4 ) fra avfallsdeponier, metan- og lystgass(n 2 O)- utslipp fra avløp og avløpsrensing samt CO 2 og metan fra blant annet branner og kremasjoner. Utslippene er redusert med over 30 prosent i perioden , stort sett på grunn av reduserte utslipp av metan fra avfallsdeponier på grunn av blant annet økt gjenvinning eller fakling. Fluorholdige gasser (bruk av f-gasser i produkter) Utslippene av fluorholdige gasser har økt kraftig fra 1990 til 2010 fordi HFK har erstattet blant annet de ozonreduserende gassene. Utslippene er nesten femten-doblet i perioden. Sektoren stod allikevel bare for 1,5 prosent av utslippene i Utslippene fra SF 6 derimot, som brukes som isoleringsgass i høyspentbrytere, er redusert. Skog På grunn av aktiv skogskjøtsel er volumet i norske skoger doblet de siste 80 årene. Dette innebærer at betydelige mengder CO 2 bindes hvert år. Siden 1990 har opptaket av CO 2 økt fra 14 millioner tonn til 33 millioner tonn CO 2 -ekvialenter i Dette inkluderer både levende biomasse og karbon lagret i dødt materialet i jorda. 32

33 3.4 Utslippsintensiteter i næringene sammenstilling av utslipp og økonomiske data For landet som helhet har utslipp per produsert enhet blitt redusert i perioden mellom 1990 og Dette skyldes hovedsakelig at det har vært reduserte utslipp per produsert enhet i sentrale sektorer i norsk økonomi, samtidig som det har vært en dreining i næringsstrukturen mot økt økonomisk aktivitet i mindre utslippsintensive næringer. Som beskrevet i avsnitt 2.3, er det mest hensiktsmessig å se på utslipp fordelt etter en standard næringsinndeling når vi skal belyse og forklare utviklingen i utslippseffektivitet i Norges totale produksjon og på tvers av sektorer. Innenfor industrien er aktiviteten i de enkelte næringene relativt ensartet, og det er derfor forholdsvis enkelt å definere en produsert mengde, som for eksempel av aluminium eller kunstgjødsel. Tilsvarende muligheter finnes innenfor petroleumssektoren, hvor man har gode data på mengden utvunnet olje og gass. Innenfor tjenesteytende næringer og transport er det ikke like lett å definere hva en produsert mengde av næringens aktivitet er. Selv for de næringer der det er mulig å oppgi produksjonen i en mengdeenhet, for eksempel i tonn, er det ikke mulig å sammenligne produksjonstall mellom næringer direkte. Nasjonalregnskapet gir tall for de enkelte næringenes produksjon av varer og tjenester målt i kroner og øre, altså produksjonsverdi. Denne verdien i fastpris kan ses på som en tilnærming til et volummål på produksjonen, og kan benyttes til å sammenligne total utvikling for Norge, utviklingen over tid for utvalgte næringer og/eller grupperinger av ulike næringer (for eksempel for norsk industri samlet sett) og/eller mellom ulike næringer. 33

34 Mellom 1990 og 2010 har den samlede produksjonen målt i faste priser økt med 87 prosent, mens klimagassutslippene har økt med 4 prosent 3 (figur ). Det betyr at utslippsintensiteten for norsk næringsvirksomhet samlet sett er redusert med nær 45 prosent i denne perioden, fra 31 til 17 tonn CO 2 -ekvivalenter per produsert enhet (målt i faste priser). Men selv om utslipp sett i forhold til produksjonen (målt i faste priser) har vist en nedadgående trend for landet som helhet, det vil si at norsk produksjon er blitt mer utslippseffektiv, er det store variasjoner mellom de ulike næringene (se figur 3.6). De tjenesteytende næringene har bidratt sterkt til produksjonsveksten i Norge siden Samtidig har klimagassutslippene fra disse næringene knapt økt. I tillegg har også reduserte utslippsintensiteter innenfor industrien ytterligere ført til at utslipp av klimagasser i forhold til totalproduksjonen i Norge er lavere i 2010 enn i I andre næringer, slik som i olje- og gassutvinning og transport, er det derimot en sterkere sammenheng mellom økt aktivitet og økte klimagassutslipp og forbedringene i utslippsintensitetene for disse aktivitetene har siden 1990 vært mer begrensede. 3 Årsaken til at reduksjonen er 4 prosent når vi ser på næringsinndelingen mot 8 prosent reduksjon for sektorinndelingen er at utenriks luft og sjøfart er inkludert, mens husholdningene er holdt utenfor. 4 Tallgrunnlaget for utslipp fra jordbruk, skogbruk og fiske i figur 3.6, 3.7 og 3.8 inkluderer ikke opptak i skog. Utslippene fra skogbruk omfatter bruk av redskaper i skogsdriften. 34

35 Både industri og primærnæringene har blitt mer utslippseffektive i perioden 1990 til Produksjonen innenfor petroleumssektoren, som bidrar til en stor andel av utslipp av klimagasser i Norge (figur 3.6 og 3.8), har ikke blitt nevneverdig mer utslippseffektiv siden Figur 3.7 viser hvordan utslippsintensiteten, målt som mengde utslipp per krone produksjon i faste priser, har utviklet seg siden 1990 for ulike næringsområder i norsk økonomi. Figur 3.8 viser næringenes andel av produksjonsverdi (målt i faste 2005-priser) og utslipp av klimagasser i Sammenligner vi næringer ser vi for eksempel at transportnæringen har en relativt høy andel av utslippene og en relativt beskjeden andel av produksjonen. Tjenesteytende næringer har på den annen side en vesentlig andel av produksjonen (over 55 prosent), men står for kun en liten andel av klimagassutslippene (ca. 5 prosent). Det er primær- og transportnæringene som i 2010 har de høyeste utslippene sett i forhold til produksjonsverdien. For primærnæringene ville resultatet blitt betydelig annerledes dersom opptak i skog var inkludert i utslippstallene (se kapittel 13). Ser man på næringene samlet, er de fleste næringer blitt mindre utslippsintensive siden Utvinning av olje og gass er et viktig unntak. Tross økende utslipp fra petroleumsaktiviteten, gikk klimagassutslippene per produsert enhet (produksjon målt i faste priser) ned på 1990-tallet. Reduksjonen i CO 2 -utslipp per produsert enhet har allikevel ikke vært stor nok til å veie opp for det økte energiforbruket på grunn av høyere aktivitet på sokkelen. I 2010 var utslippsintensiteten for petroleumsnæringen igjen nesten på nivå med Det er dog store forskjeller fra felt til felt (se kapittel 4 om petroleumsvirksomheten). 35

36 Verdien av industriproduksjonen, målt i faste priser, har økt med 68 prosent fra 1990 til Siden utslippene samtidig har gått ned, har også utslippsintensiteten for industrien gått ned, med 61 prosent. Det betyr at for hver million kroner produsert i industrien i 2010 er de totale klimagassutslippene godt under halvparten av hva de var i Det er spesielt metallindustrien og kjemisk industri som har bidratt til en reduksjon av utslippene og utslippsintensiteten i løpet av perioden. Transportnæringen er sammensatt av næringer som er veldig forskjellige når det gjelder klimagassutslipp og produksjonsnivå. Med unntak av utenriks sjøfart, har klimagassutslippene økt mellom 1990 og 2010, sett i forhold til total produksjonsverdi, men med store variasjoner fra år til år. Utslippsintensitet I et bærekraftperspektiv er det et mål å ivareta økonomisk vekst på en slik måte at miljøbelastningene ikke øker i takt med den økonomiske verdiskapningen, og helst avtar. Ved å måle utslippsintensitet med utgangspunkt i produsert mengde vare eller tjeneste over tid kan vi vise om produksjonen er blitt mer eller mindre utslippseffektiv. Et vanlig brukt mål for produsert mengde vare eller tjeneste over tid er verdien av nasjonalregnskapets «produksjon» som i faste priser representerer et volummål. Dersom produksjonen vokser mer enn utslippene, avtar utslippsintensiteten, og næringen blir mer utslippseffektiv. 36

37 4. Transport Transportsektoren sto for størst utslipp av klimagasser i Norge i 2010, med en andel på nesten 30 prosent. Befolkningsutvikling, inntektsutvikling og økt økonomisk aktivitet i produksjonssektorene er bakenforliggende årsaker til at utslippene fra denne sektoren har økt med om lag 30 prosent fra 1990 til Utslippsveksten er spesielt høy innen godstransport, der utslippene har økt med 76 prosent. For veitrafikken er det iverksatt en rekke virkemidler for å frakoble CO 2 -utslipp fra antall kjørte kilometer. Dette synes så langt kun å ha en effekt på persontransport, hvor det har vært en betydelig reduksjon i utslippsintensiteten, målt i CO 2 -utslipp per kjørte kilometer. En slik reduksjon i utslippsintensitet finner vi ikke for lastebiler og lette godskjøretøy. Den samlede effektiviseringsgevinsten av mindre forurensende fartøy som følge av avgifter, innblanding av biodrivstoff og lignende reduseres ved at det er en økning i den totale vei-, fly- og skipstrafikken. Utslippskildene i transportsektoren er veitransport, innenriks luftfart, innenriks skipsfart og andre mobile kilder. 5 Den største utslippskilden er veitransport, det vil si personbiler, busser, godstransport, motorsykler og mopeder. Veitransport står for 64 prosent av transportutslippet, mens innenriks luftfart, innenriks skipsfart og andre mobile kilder står for henholdsvis 14, 8 og 14 prosent. CO 2 utgjorde 97,5 prosent av klimagassutslippene fra transportsektoren i 2010, mens CH 4 og N 2 O stod for henholdsvis 0,5 og 2 prosent. 4.1 Utvikling i utslipp Det årlige utslippet i transportsektoren økte fra 12,0 til 15,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter fra 1990 til Dette tilsvarer en vekst på knapt 32 prosent i forhold til 1990 og en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 prosent. Det største bidraget til veksten i de totale klimagassutslippene i sektoren finner vi innen veitransport, som har økt med 2,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter fra 1990 til Kilden andre mobile kilder (anleggsmaskiner, landbruks- og industrimaskiner etc.) har økt med 52 prosent i samme periode, eller gjennomsnittlig 2,1 prosent per år. Den største prosentvise økningen finner vi fra innenriks sivil luftfart, som har økt med 60 prosent. På grunn av reduksjoner i utslippene fra militær luftfart har de samlede utslippene fra innenriks luftfart økt med 26 prosent fra Andre mobile kilder inkluderer blant annet bygg- og anleggsmaskiner, landbruksmaskiner, snøscootere, jernbanen, fritidsbåter, samt husholdningsmaskiner som gressklippere og motorsager. 37

38 4.1.1 Årsaker og drivere Utslippsveksten i transportsektoren har vært større enn befolkningsveksten, men lavere enn veksten i BNP per innbygger. Figur 4.2 viser den relative endringen av utslipp fra transportsektoren, bruttonasjonalprodukt per innbygger og innbyggertall fra 1990 til Utslippsveksten i transportsektoren sett under ett har vært ganske jevn i perioden, men med to unntak: ett i 2000 og ett i 2008 og Utslippsreduksjonen i 2008 og 2009 skjedde innenfor alle transportformer med unntak av luftfart, og skyldes sannsynligvis lavere aktivitet i norsk økonomi drevet av finanskrisen og nedgangen i den globale økonomien. Nedgangen i 2000 kan forklares av en varslet nedjustering av CO 2 -avgiften på bensin med 22 øre per liter den 01. januar 2001 (Toll- og avgiftsdirektoratet 2012). Dette førte sannsynligvis til lagernedbygging av drivstoff i slutten av 2000 og dermed et tilsynelatende lavere utslipp i 2000, siden utslippene for kjøretøy beregnes på grunnlag av solgt drivstoff. Så lenge fossile brensler dominerer som drivstoff, henger klimagassutslippene fra transportaktiviteten tett sammen med transportarbeidet, det vil si hvor langt og hvor mye det kjøres, seiles og flys. Dette er de direkte årsakene som påvirker bruk av drivstoff og dermed utslippene i sektoren. Etterspørselen etter transportarbeidet avhenger igjen av drivkrefter som reguleringer og inntekt. Mer spesifikt øker transportarbeidet med for eksempel ønske om økt mobilitet, investeringer i infrastruktur (ved at tilgangen til vei øker og køkostnadene går ned) og flere 38

39 fritidsreiser. De strukturelle årsakene, som den økonomiske aktiviteten i samfunnet og befolkningsutvikling, påvirker disse faktorene. 4.2 Veitransport Klimagassutslippet fra veitransport utgjorde 18,7 prosent av de totale norske utslippene i 2010 og har økt med 30 prosent (2,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter) fra 1990 til Utslippene kommer fra personbiler, varebiler, lastebiler, busser, motorsykler og mopeder. Boks 4.1 viser avgrensningen i datagrunnlaget for de forskjellige inndelingene Utvikling i utslipp fra veitransport Personbiler står for rundt halvparten av klimagassutslippene fra veitransport, men utslippene fra disse har vokst lite sammenlignet med godstransport i perioden Utslippene fra personbiler har økt med 8 prosent, mens utslippene fra godstransporten har økt med 76 prosent. Når godstransport deles inn i lette og tunge godskjøretøy, viser figur 4.3 at utslipp fra tunge godskjøretøy har økt med 63 prosent og utslipp fra lette godskjøretøy har økt med 106 prosent. Motorsykler og mopeder står for en ubetydelig del av klimagassutslippene fra sektoren og vil ikke bli beskrevet nærmere. Veksten i utslipp fra godstransport er betydelig større enn for persontransporten (figur 4.3). Den følger i stor grad den generelle veksten i norsk økonomi de siste 20 årene. 39

40 Boks 4.1 Datagrunnlag og inndelinger I denne rapporten deles klimagassutslippene fra veitrafikk inn i utslipp fra personbiler, godstransport og motorsykler og mopeder. Godstransporten deles igjen inn i lette og tunge godskjøretøyer og busser. Utslippskilden lette godskjøretøy består av varebiler, mindre lastebiler under 3,5 tonn og minibusser. Busser og minibusser er altså i denne rapporten inkludert i godstransport og ikke i persontransport. Hovedårsaken til dette er inndelinger i datagrunnlaget. Dette kan gi en unøyaktighet i sammenligning mellom utslipp og person- og godstransportarbeid, men vi vurderer denne unøyaktigheten som akseptabel Årsaker og drivere bak utslippene fra veitransport Utslippene fra veitransporten avhenger av hvor langt det kjøres og hvor mye CO 2 som slippes ut per kjørte kilometer. Antall kilometer kjørt avhenger av mange faktorer, som befolkningstall, bosettingsmønster, inntekt, antall kjøretøy, kollektivtilbud, parkeringskostnader, køkostnader og drivstoffpris. CO 2 -utslipp per kilometer vil være avhengig av drivstoffeffektivitet, vekt og alder på kjøretøyet, motorstørrelse, bensin- og dieselandel, biodrivstoffandel, el-andel, kjøremåte og trafikkforhold. Mange av disse årsakene påvirkes av virkemidler som innføres av myndighetene. De siste 20 årene er det innført et stort antall virkemidler rettet mot klimagassutslipp generelt og mot transportsektoren spesielt. Enkelte av virkemidlene, som CO 2 -avgiften, er direkte rettet mot klimagassutslippene, mens andre virkemidler, som tilskudd til kollektivtrafikk, også retter seg mot andre miljøproblemer og samfunnsforhold som fremkommelighet. Omlegging av kjøpsavgiftene er også innrettet mot å sikre miljøeffektiv kjøretøybestand. Dette gjør det vanskelig å isolere effekten av det enkelte virkemiddelet på utslippet av klimagasser. Virkemidlene for reduksjon av klimagassutslipp innenfor veitrafikken omfatter blant annet (se vedlegg C): 40

41 - CO 2 -avgift på mineralolje og bensin - Differensiering av engangsavgiften på personbiler, med vektlegging av motoreffekt og CO 2 - komponent - Omsetningspåbud og helt eller delvis fritak for veibruksavgift for biodrivstoff - Tilskudd til ny teknologi og infrastruktur gjennom Transnova - Stimulering til kjøp av el- og hydrogenbiler ved blant annet avgiftsfritak - Krav til lavt CO 2 -utslipp fra personbiler, initiert av EU - Tilskudd til investeringer og drift av kollektivtilbudet fra sentrale og lokale myndigheter - Tilskudd til investeringer og drift av sykkelveinett fra lokale myndigheter - Samordning av areal- og transportpolitikken på lokalt og regionalt nivå Personbiler Klimagassutslippet fra personbiler har hatt en økning på 8 prosent i perioden Økningen er lav, tatt i betrakting at både det totale antallet biler og antall kjørte kilometer har økt kraftig. For hvert år blir det flere personbiler i Norge, og antallet biler øker mer enn folketallet. I 2010 var det nesten en halv personbil for hver nordmann. Vi kjøper også større biler nå enn før. Mens antall små personbiler (under 1,4 liter motorvolum) har holdt seg på omtrent samme nivå de siste 20 årene, så kjørte det nesten flere store biler (over 2 liter motorvolum) på veiene i 2010 enn i Det totale antallet biler har økt med 43 prosent gjennom perioden. Samtidig har drivstoffeffektiviteten (kjørte kilometer per liter drivstoff) økt. Vi kjører også lenger med bilene våre. Over 32 milliarder kilometer ble totalt tilbakelagt med norskregistrerte personbiler i Det er 660 mil per person, og nesten 35 prosent lengre enn for 20 år siden. 41

42 Den relativt svake økningen i de totale CO 2 -utslippene skyldes en betydelig reduksjon i drivstofforbruk, og dermed CO 2 -utslipp, per kjørte kilometer. For både bensin- og dieseldrevne biler har det skjedd en utvikling over tid i retning av mer effektive og drivstoffgjerrige biler. Dersom bilene ikke hadde blitt mer energieffektive, og slapp ut like mye klimagasser per kjørte kilometer som i 1990, ville utslippene fra personbiler i 2010 vært 7,1 millioner tonn, altså 20 prosent høyere en de reelle utslippene. Teknologiforbedringen er drevet fram av krav fra myndighetene og av forbrukerøkonomiske hensyn fordi drivstoff er kostbart. Det er antagelig også blitt viktig for bilprodusentene å framstå som miljø- og klimavennlige. Utskiftingstakten på biler i Norge er lav sammenliknet med andre europeiske land, noe som reduserer effektiviseringen av bilparken. Avgiftssystemet er blant myndighetenes viktigste virkemidler for å redusere utslippene fra veitrafikk. CO 2 -avgift på mineralske produkter og bensin ble innført i 1991, og i 1996 ble en stor omlegging av engangsavgiften ved kjøp av bil gjennomført der avgiften ble differensiert etter vekt, effekt og slagvolum. Engangsavgiften er siden 1998 gradvis blitt mer differensiert, og i 2007 ble det innført en komponent for CO 2 -utslipp per kilometer som erstattet slagvolumkomponenten. Differensieringen av engangsavgiften har gjort biler med lave CO 2 -utslipp billigere enn biler med høye utslipp. CO 2 - komponentens andel av engangsavgiften ble økt i 2009 og Ettersom forbruket og CO 2 - utslippet er lavere per kjørte kilometer for en dieseldreven personbil enn med en personbil av samme størrelse som bruker bensin, førte endringene i avgiften til at andelen dieselbiler i nybilsalget økte fra 48,3 prosent i 2006 til 73 prosent i 2007 (Opplysningsrådet for veitrafikken, 2009). I etterkant har det framkommet at dette imidlertid har ført til høyere partikkelutslipp. 42

43 Andelen dieseldrevne biler har økt i flere år også før Årsaken er at dieselbiler har lavere drivstoff-forbruk per kjørte km. Dermed har det vært mer lønnsomt med dieseldrevne biler for husholdninger som kjører mye, selv om dieselbiler har vært dyrere i anskaffelse enn bensinbiler. I tillegg har diesel lenge vært billigere enn bensin. De senere årene har dieselforbruket til veitransportformål overskredet bensinforbruket (figur 4.5) Norge har også ordninger som belønner innkjøp og bruk av el-biler, blant annet ved fritak fra engangsavgiften og redusert vegavgift, gratis parkering på kommunale parkeringsplasser og adgang til å kjøre i kollektivfelt. Tall fra kjøretøyregisteret viser at det var registrert el-biler i 2010 (hybridbiler ikke medregnet), en økning på 940 elbiler fra Et annet tiltak for å redusere klimagassutslippene er innblanding av biodiesel og bioetanol. I Norge er det innblanding av biodiesel i avgiftspliktig diesel som utgjør volumer av betydning. Det har vært en betydelig økning i andelen innblandet biodrivstoff de siste årene (figur 4.5). I 2005 var andelen biodrivstoff 0,1 prosent av det totale bensin- og dieselsalget, mens den tilsvarende andelen i 2010 var 3,1 prosent (Brunvoll og Monsrud, 2011). Bioandelen av drivstoff solgt til veitrafikk var i ,69 prosent. Kjøretøyer har i en årrekke vært underlagt avgasskrav. Kravene for norske kjøretøyer følger de europeiske avgasskravene. Her er Euro-0 de eldste, og minst restriktive, avgasskravene, mens Euro-5 er de foreløpig nyeste og strengeste kravene (tabell 4.1). Den europeiske klassifiseringen av biler i ulike utslippskategorier omfatter først og fremst utslipp av helseskadelige stoffer som NO X og partikler, men reflekterer også modernisering av bilparken. Selv om det ikke har vært krav knyttet til 43

44 drivstofforbruk eller CO 2 -utslipp i Euro-kravene, er drivstoffeffektivisering et relevant tiltak for å redusere utslippene av helseskadelige stoffer. Derfor representerer Euro-kravene en utvikling også i forhold til CO 2 -utslipp. I nye Euro-standarder ligger det inne krav om drivstofforbruk, jf tabell 3.1. Figur 4.6 gir et bilde av utviklingen i personbilparken basert på den europeiske klassifiseringen/utslippskategori og drivstofftype (Statens vegvesen 2008). Tabell 4.1 Euroklasser for personbiler, og gyldighetstidsrom Euro-klasse Tidsrom (registreringsår) Euro-0 Før 1995 Euro Euro Euro Euro Euro Samtidig som bilparken har blitt mer utslippseffektiv har antall personer per tur (personbelegg) falt fra 1,83 til 1,70, noe som tilsvarer 7,1 prosent reduksjon siden 1990 (figur 4.7) (Opplysningsrådet for 44

45 veitrafikken, 2009). Dette medfører at noe av den utslippsreduserende effekten av mer effektive motorer forsvinner i at færre personer fraktes pr bil. Det kan være flere årsaker til at personbelegget har falt. Økt inntekt gjør at flere har råd til å kjøpe og bruke bil. Det kan også tenkes at engangsavgiften, som i stor grad tilgodeser små biler, fører til at personbelegget synker ytterliggere. Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken (2009) Regresjonsanalyse av CO 2-utslipp fra personbiler For personbiler har totalt antall kjørte kilometer steget med i gjennomsnitt 1,3 prosent per år fra 1990 til Totalutslippene har steget mye mindre enn antall kjørte kilometer fordi det har skjedd en betydelig reduksjon i utslipp per kjørt kilometer over samme periode. For å identifisere viktige årsaker til denne observerte utslippsutviklingen har Klif gjennomført en regresjonsanalyse av CO 2 - utslipp fra personbiler (Vedlegg D). Utslippene fra personbiler bestemmes av totalt antall kjørte kilometer og CO 2 -utslipp per kjørte kilometer. Analysen er derfor bygd opp av to modeller som hver for seg forklarer variasjonen i disse to variablene. For å undersøke drivkreftene bak antall vognkilometer har vi spesifisert en regresjonsmodell med følgende variabler vi tror kan ha en påvirkning på antall kjørte kilometer totalt: Realinntekt Drivstoffkostnad Befolkningsmengde Personbelegg Sentralisering 45

46 Regresjonen viser at realinntekt har en effekt på antall kjørte kilometer, mens de andre vurderte variablene ikke har hatt en signifikant effekt. For eksempel tyder analysen på at drivstoffkostnaden har hatt liten innvirkning på den totale kjørelengden i perioden. Dette kan virke kontraintuitivt, men det kan skyldes at dataperioden er kort og at prisene kovarierer med andre variable (for eksempel jevn pris og inntektseffekt), noe som gjør identifikasjon av slike effekter vanskelig. Med større datatilfang og større prisvariasjoner er det rimelig å anta at priseffekter ville kunne identifiseres. Andre studier, som for eksempel analyser gjort i Klimakur 2020, har vist at transportomfanget først vil reduseres i stort omfang dersom prisen på drivstoff dobles eller tredobles. Folkemengde, personbelegg og sentralisering har, ifølge regresjonsanalysen ikke hatt signifikant effekt på antall kjørte kilometer. Den andre variabelen vi ønsker å forklare er gjennomsnittlig utslipp per kilometer for hele personbilparken. For å undersøke drivkreftene bak denne variabelen har vi spesifisert en regresjonsmodell med følgende man a priori kan tro har en påvirkning på utslipp per kjørte kilometer: pris på drivstoff differensiering av engangsavgiften i 1996 differensiering av engangsavgiften i 2007 teknologiutvikling sentralisering For utslipp per kjørte kilometer viser resultatene fra regresjonen at de viktigste forklaringsvariablene er økende realpriser på drivstoff og justering av engangsavgiften. Dyrere drivstoff sammen med endring av engangsavgiften har i flere steg gjort utslippseffektive biler relativt sett rimeligere enn biler med høye utslipp både ned hensyn på salgspris og brukskostnader. Dette har ført til lavere utslipp per kilometer for nyregistrerte biler og dermed for bilparken samlet, noe som også bekreftes i en rapport fra Vista Analyse (Vista Analyse 2011). Rapporten fra Vista peker også på at utslippsreduksjonen ikke ville vært mulig uten et godt tilbud av biler med lave utslipp. Utviklingen i dette markedet har gjort det mulig i stor grad å beholde mange av egenskapene til tradisjonelle personbiler, men med lavere utslipp. Vista vurderer også at størsteparten av potensialet for å bruke engangsavgiften som virkemiddel er brukt opp med dagens teknologi. Teknologiutvikling og sentralisering ble utelatt fra regresjonsmodellen fordi de samvarierte for mye med andre forklaringsvariabler som påvirket utslipp per kjørte kilometer. Figur 4.8 viser observerte totale utslipp av klimagasser, og regresjonsmodellens verdier for totalt antall vognkilometer multiplisert med verdier for utslipp per vognkilometer, det vil si modellens beregnede totale utslipp. 46

47 Modellen synes i relativt stor grad å forklare den historiske utviklingen i utslippene av klimagasser fra personbiler i Norge, basert på bensinpris, omleggingene av engangsavgiften i 1996 og 2007 og realinntekt. Modellen treffer dårligst rundt Forklaringen kan være at den umiddelbare effekten av omleggingen av engangsavgiften overvurderes modellen. I tillegg er det tydelig at den aggregerte modellen overdriver effekten av et fall i bensinprisen i periodene og For å forbedre treffsikkerheten kan modellen utvides for å søke å forklare engangsavgiftens innvirkning bedre. Dette er ikke gjort i denne omgang, noe som medfører at man må være varsom med å bruke modellen til å forutsi den umiddelbare effekten av en eventuell ny større omlegging av engangsavgiften Godstransport Godstransport på vei er delt inn i to hovedkategorier som benyttes i SSB og Klifs utslippsregnskap; tunge og lette godskjøretøy. Tunge godskjøretøy inkluderer lastebiler 6 og busser, mens lette godskjøretøy i hovedsak består av varebiler og mindre lastebiler under 3,5 tonn. Det er rimelig å anta at det er forskjellige drivkrefter og årsaker som påvirker kjørte kilometer og utslipp fra buss enn for lastebiler. For å holde analysene så klare som mulig har vi derfor valgt å skille ut busser og lastebiler som separate underkategorier av tunge godskjøretøy. 6 Lastebiler inkluderer også trailere og vogntog 47

48 Som vist i figur 4.9 har både lastebiler og lette godskjøretøy hatt en betydelig økning i utslippene sammenlignet med 1990-nivået. Det har i samme periode vært en betydelig økning i godstransport på bane, fra 2,0 milliarder tonnkilometer i 1990 til 2,8 milliarder tonnkilometer i 2010 (Vågane, 2012). Dersom vi ikke hadde sett en slik utvikling, ville økningen i utslippene fra godstransport på vei vært enda større. Utslippene fra buss har derimot vært meget stabile i den samme perioden Lette godskjøretøy For varebiler og andre lette godskjøretøy er både antall kjørte kilometer og totalutslipp mer enn doblet i perioden I figur 4.10 ser vi en sammenfallende utvikling av disse størrelsene. Det er derfor rimelig å konkludere med at økningen i utslippene fra lette godskjøretøy hovedsakelig er drevet av økning i antall kjørte kilometer, og at utslippsintensiteten, eller utslipp per kilometer, har vært tilnærmet uforandret i perioden. Det er imidlertid et skille her mellom de lette godskjøretøyene som bruker bensin og de som bruker diesel. Det har vært en liten reduksjon i forbruk per kilometer for diesel. En årsak til at lette godskjøretøy ikke har hatt samme positive utvikling som personbiler er at det har vært en betydelig vridning mot større varebiler som har høyere utslipp per kjørte kilometer fordi de veier mer, har større motorer og kan frakte tyngre last. 48

49 Som for de fleste utslippskilder er det rimelig å anta at den generelle økningen i økonomisk aktivitet også har medvirket til høyere etterspørsel etter transport med varebiler og lette godskjøretøy. Økt aktivitet vil gi økt inntekt og endringer i forbruksmønsteret. Dersom befolkningen får stadig bedre råd, øker også etterspørselen etter varer som kan fraktes med varebiler. Samtidig vil trolig også betalingsvilligheten for selve kjøretjenesten øke. Hjemkjøring av mat, frakt av varer fra butikker eller et raskt økende omfang av handel på internett er eksempler på dette. I tillegg til økt etterspørsel etter godstransport med lette godskjøretøy vil også økt etterspørsel etter tjenester fra håndverkere som for eksempel rørleggere, elektrikere og snekkere øke etterspørselen etter transport med varebiler Regresjonsanalyse av CO 2-utslipp fra lette godskjøretøy For å teste hva som kan være med å forklare økningen i antall kjørte kilometer og dermed økte utslipp fra varebiler og lette godskjøretøy, har Klif gjennomført en regresjonsanalyse for lette godskjøretøy 7. Regresjonen bygger på en hypotese om at den generelle økonomiske aktiviteten er hoveddriver for antall kjørte kilometer, og dermed utslippene, for lette godskjøretøy. Hypotesen styrkes av denne analysen. Figur 4.11 viser et plott av estimater fra modellen mot faktiske utslippsdata for lette godskjøretøy. Modellen, hvor utslippene forklares av BNP alene, forklarer 98 prosent av variasjonen i utslippene de siste 20 årene. Sammenhengen er statistisk signifikant, noe som indikerer at utslippene fra varebiler og andre lette godskjøretøy i stor grad forklares av økt økonomisk aktivitet. 7 Innenfor rammen av dette arbeidet har Klif ikke hatt muligheten til å dokumentere regresjonsanalysen for lette godskjøretøy like grundig som for analysen av persontransport og tunge godskjøretøy. Klif har imidlertid gjennomført analysen på samme måte. En utskrift av selve modellen finnes i vedlegg E. 49

50 4.2.6 Tunge godskjøretøy -Lastebiler For lastebiler er bildet noe mer sammensatt enn for lette godskjøretøy. Utslippene økte med 75 prosent, mens antall kjørte kilometer kun økte med 25 prosent i perioden , som vist i figur Dette impliserer at utslippet fra lastebiler, i større grad er avhengig av flere faktorer enn antall kjørte kilometer. 50

51 Regresjonsanalyse av CO 2-utslipp fra lastebiler Utslippene fra lastebiler er modellert som en funksjon av antall kjørte kilometer og utslipp per kjørte kilometer. Fordi disse to variablene har utviklet seg forskjellig, har Klif gjennomført regresjoner 8 av utviklingen av disse hver for seg. Regresjonene er gjennomført for perioden på grunn av avvik i utslippstallene for perioden Første del av analysen har til hensikt å undersøke påvirkningsfaktorer på totalt antall kjørte kilometer per år. Regresjonsmodellen er spesifisert medfølgende forklaringsvariabler, som ifølge hypotesen kan ha en påvirkning på antall kjørte kilometer: Varekonsum, Drivstoffkostnad Realinvesteringer 9 Klifs analyse viser at antall kjørte kilometer for tunge godskjøretøy påvirkes av aktivitetsnivået i økonomien, målt ved BNP, og årlig endring i realinvesteringer (som en indikator for vareleveranser blant annet til industri, bygg og anlegg, varehandel etc). Analysen viser også at drivstoffkostnaden ikke ser ut til å ha påvirket antall kjørte kilometer i perioden som ble analysert. Økt aktivitet i økonomien øker etterspørselen etter varer, som igjen vil føre til et større transportbehov. Variasjonen i den økonomiske aktiviteten generelt, og varekonsum spesielt, er 8 Kilde: Vedlegg G 9 Realinvesteringer er en økonomisk størrelse som omfatter anskaffelser av fast realkapital slik som bygninger, maskiner og produksjonsutstyr. Finansielle investeringer som valutainvesteringer og aksjehandel inngår ikke. 51

52 relativt stabil fra år til år og forklarer godt den generelle trenden i antall kjørte kilometer. Økonomisk utvikling forklarer imidlertid ikke de store variasjonene i antall kjørte kilometer i løpet av perioden. Realinvesteringene varierer derimot mer enn den økonomiske aktiviteten fanget opp ved BNP, og forklarer i større grad disse svingningene. Årsaken til dette er for eksempel at investeringer i store bygg- og anleggsprosjekter (boligkomplekser, tognett, tuneller osv) fører til mer transport av bygg- og anleggsmaterialer og utkjøring av masse. For utslipp per vognkilometer, eller utslippseffektivitet, inneholder den spesifiserte regresjonsmodellen følgende forklaringsvariabler: Dieselpris Transporteffektivitet 10 Vektårsavgift Sentralisering Trenden i utviklingen i utslipp per kilometer kan ifølge regresjonsanalysen i stor grad forklares av økt sentralisering. En mulig forklaring på dette er at når andelen personer som bor i by øker vil verdiskapingen i byene øke relativt til verdiskapingen i spredtbygde strøk. Dette medfører at en større andel av lastebiltransporten foregår i byområder enn før, og bykjøring fører til økte utslipp per kilometer sammenlignet med landeveiskjøring på grunn av mer stopp og start og mer køkjøring og lignende. Variasjonen rundt den generelle trenden ser ut til å ha andre årsaker, men analysen har ikke klart å dokumentere hva disse kan være. Det er likevel rimelig å anta at endringer i mengde gods som fraktes per tur kan være en driver for slike variasjoner. Reguleringer av bilenes vekt, lasteevne, utslipp eller liknende, enten via engangsavgift eller eurokrav, påvirker trolig også utslipp per kilometer, men på grunn av manglende data ble disse forklaringsvariablene ikke inkludert i modellen. Vektårsavgiften og dieselprisen ser ikke ut til å ha hatt noen innvirkning på utslippseffektiviteten i analyseperioden. Dieselprisen har vært relativt konstant i perioden, og har derfor trolig ikke påvirket variasjonen i nybilsalget. Transporteffektivitet synes i liten grad å påvirke utslippet per vognkilometer. Dette kan imidlertid skylles at vår variabel ikke er et egnet mål for den faktiske transporteffektiviteten (se vedlegg F). Figur 4.13 viser faktiske utslipp og modellberegningene av utslipp fra lastebiler Variabelen er en indeks for transporteffektivitet hvor transporteffektivitet = tonnkilometer/vognkilometer (se vedlegg F) 11 De estimerte utslippene er beregnet ved å ta de predikerte verdiene fra regresjonsmodellen for vognkilometer og multiplisere disse med de predikerte verdiene fra regresjonsmodellen for utslipp pr vognkilometer. 52

53 De totale utslippene fra godstransporten har steget betydelig i analyseperioden, dette kommer av at både vognkilometer og utslipp per kilometer har steget. Klifs analyse viser at disse i hovedsak påvirkes av BNP, årlig endring i realinvesteringene og andelen av befolkningen som bor i by. Ettersom utslipp per kjørte kilometer har hatt en relativt stabil økning i analyseperioden har de store årlige variasjonene i utslippene i stor grad vært drevet av endringer i antall kjørte kilometer. Dette har igjen vært styrt av økonomisk aktivitet og da først og fremst svingninger i realinvesteringene Busser Det har vært en økning i antall kjørte kilometer og utslipp fra busser på henholdsvis 37 prosent og 23 prosent fra 1990 til

54 I motsetning til de andre tunge godskjøretøyene har utslipp per kilometer for busser sunket. Dette kan ses i figur 4.14 hvor utslippskurven ligger betraktelig under vognkilometerkurven i Vi har begrenset informasjon som kan dokumentere årsakene til denne utviklingen. Det er imidlertid tatt i bruk biodrivstoffbusser som klima- og bymiljøtiltak i flere byer, noe som bidrar til lavere utslipp per kilometer. I tillegg er det rimelig å anta at behovet for å holde kostnader nede for å være konkurransedyktig også bidrar til økt fokus på drivstoffeffektivisering for disse kjøretøyene. 4.3 Luftfart og skipsfart Luftfart og skipsfart er sektorer hvor utslippene foregår både innenriks og utenriks. Store deler av utslippene fra sektorene finner sted i internasjonalt luftrom og i internasjonalt farvann. Dette er en utfordring i internasjonale klimaforhandlinger siden utslippene er vanskelig å koble til nasjonalstater. Utslipp fra internasjonal transport har derfor blitt holdt utenfor Kyotoprotokollen og klimakonvensjonen 12, mens klimagassutslipp fra innenriks luftfart og skipsfart er inkludert. Det er også disse utslippene som er hovedfokus i dette kapittelet, mens klimagassutslippene fra utenriks luftfart og skipsfart omtales for seg Utvikling i utslipp fra innenriks luftfart Klimagassutslippene fra innenriks luftfart har økt med 60 prosent fra 1990 til Legger man sammen både sivil og militær trafikk, har utslippene økt med 26 prosent fra 1990 til I 2010 var klimagassutslippet på 1,2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette tilsvarer 2,2 prosent av Norges samlede utslipp. 12 Det jobbes med å finne løsninger på dette gjennom International Maritime Organisation (IMO) og International Civil Aviation Organisation (ICAO). 54

55 Hovedgrunnen til økningen i klimagassutslipp er økt etterspørsel. Figur 4.16 viser at antallet passasjerkilometer økte med 71 prosent fra 1990 til 2010 og at klimagassutslippene har vokst mindre enn økningen i antall passasjerkilometer. Bransjen har blitt mer energieffektiv, blant annet ved at passasjerbelegget har økt. 55

56 Årsaker og drivkrefter for utslipp fra innenriks luftfart Økonomisk vekst gir økt etterspørsel etter persontransport. Økt velstand øker også betalingsviljen for transporttjenesten og den enkeltes verdsetting av tid. Dette favoriserer raskere transportmidler som fly og personbil. Personbil er i mange tilfeller ikke et reelt alternativ til fly mellom de ulike landsdelene, og dette fører til økt etterspørsel etter luftfartstjenester. Implementeringen av CO 2 -avgiften på innenriks luftfart i 1999 kan være en medvirkende årsak til at utslippsveksten er lavere enn veksten i antall passasjerkilometer. Avgiften gikk under redusert sats fra 1999 til 2005 (0,26-0,32 øre pr liter), deretter ble den reduserte satsen opphevet, og i 2008 økte satsen for innenriks luftfart igjen betydelig. I 2010 var avgiftssatsen 0,68 kr pr liter flydrivstoff, tilsvarende 267 kr pr tonn CO 2 (Statsbudsjettet ). Selve teknologiutviklingen i denne sektoren kommer imidlertid fra utlandet og er følgelig uavhengig av norske virkemidler. Imidlertid vil norske virkemidler kunne påvirke introduksjonstakten av nye flytyper. Drivstoff utgjør en stor del av de samlede kostnadene til luftfartsoperatørene. Luftfartsoperatørene har i perioden 1990 til 2010 gjennomført tekniske tiltak for å bedre energieffektiviteten, både på den eksisterende flyparken og gjennom fornying av flyflåten. Forbedring av energieffektiviteten har ført til at utslipp per passasjerkilometer har blitt redusert i perioden Både nasjonalt og internasjonalt arbeider luftfartsmyndigheter med å effektivisere organiseringen av luftrommet i tillegg til å effektivisere avganger og landinger. Dette kan føre til lavere klimagassutslipp 56

57 per flygning, samtidig som det kan føre til økt antall flygninger for å tilfredsstille den økte etterspørselen. Den totale effekten på klimagassutslippene av disse tiltakene er dermed usikker. Fra 1. januar 2012 ble luftfartssektoren innlemmet i EUs kvotehandelssystem, og formålet med kvotehandelssystemet er å begrense luftfartssektorens utslipp av klimagasser. EUs luftfartskvotedirektiv ble innlemmet i EØS-avtalen og formelt implementert i norsk rett våren Kvoteplikten gjelder flygninger til, fra og innad i EØS-området, og flyselskaper må fremskaffe klimakvoter som tilsvarer størrelsen på deres CO 2 -utslipp. Fra 2012 må flyselskapene levere inn kvoter tilsvarende deres utslipp Utvikling i utslipp fra innenriks skipsfart Innenriks skipsfart omfatter alle skip i innenriks trafikk som ferger, hurtigbåter, oljelastere, forsyningsskip offshore, godstrafikk og flyttbare innretninger offshore under seilas. I 2010 utgjorde klimagassutslippene fra innenriks skipsfart 4,2 prosent av de samlede norske utslippene. Klimagassutslippene fra innenriks skipsfart har økt med 25 prosent fra 1990 til 2010, se figur Ettersom vi ikke har sikre estimater på hvor mye drivstoff som går til utenriks og hvor mye som går til innenriks skipsfart klarer vi ikke å lage gode mål på utslippsintensitet i sektoren Årsaker og drivkrefter for utslipp fra innenriks skipsfart CO 2 -avgiften er et viktig virkemiddel i innenriks skipsfart for å redusere klimagassutslipp. Avgiften er ilagt bruk av mineralolje, mens gass i blant annet fergedrift ikke er omfattet. Før 2006 hadde skipsfart en redusert CO 2 -avgift, men fra 2006 ble innenriks skipsfart ilagt full CO 2 -avgift, slik at avgiften økte med 71 prosent. Et annet virkemiddel rettet mot å redusere klimagassutslipp fra skipsfart er støtteordninger gjennom Enova for utbygging av infrastruktur for naturgass. For å redusere klimagassutslipp fra innenriks 57

58 skipsfart har regjeringen satt krav til gassdrevne ferger på enkelte strekninger (St.meld. nr. 34, ). Netto reduksjon av drivhusgasser ved bruk av gassferger er i størrelsesorden prosent (Statens vegvesen, 2010). I 2010 var det 13 gassdrevne bilferger i Norge, av totalt i overkant av Utenriks luft- og skipsfart Utslippene fra utenriks luft- og skipsfart inngår ikke i de totale klimagassutslippene som er presentert for transportsektoren i denne rapporten. Dette er fordi Kyotoprotokollen ikke regulerer disse utslippene, ettersom det er vanskelig å allokere dem til hver enkelt nasjonalstat. Utslippene er likevel betydelige, og i 2010 stod utenriks luft- og skipsfart fra norske virksomheter for utslipp av 12 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Til sammenligning stod innenriks luft- og skipsfart for til sammen 4,9 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Utenriks skipsfart stod for over 90 prosent av utslippene fra utenriks luft- og skipsfart. Utslipp fra utenriks luftfart har økt med over 20 prosent i perioden , mens utslippene fra utenriks skipsfart varierer betydelig fra år til år uten en tydelig trend. Datagrunnlaget for å beregne utslipp til luft fra utenriks skipsfart er beheftet med stor usikkerhet, og må derfor tolkes med varsomhet. 4.4 Andre mobile kilder Andre mobile kilder inkluderer ikke-veigående kjøretøy som jordbruksmaskiner, bygg- og anleggsmaskiner, jernbane, fritidsbåter, snøscootere og husholdningsmaskiner som gressklippere. Utslippet fra disse kildene var på 2,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2010, noe som tilsvarer 14,3 prosent av utslippene fra transportsektoren og 4,2 prosent av de samlete norske klimagassutslippene Utvikling i utslipp fra andre mobile kilder Utslippene har økt med 0,77 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter fra 1990 til 2010; en økning på 52 prosent. Utslippene ser ut til å øke i samme takt som BNP per innbygger. Maskinene som er omfattet av kategorien andre mobile kilder bruker hovedsakelig diesel. Utslippet er størst fra bygg og anlegg og jordbruket, men industrien bidrar også. Veksten har vært størst i utslippene som ikke er knyttet til noen næring, men det er også en betydelig vekst i utslippene fra bygg- og anleggsmaskiner og industrisektoren Årsaker og drivkrefter Utslippene fra andre mobile kilder kommer i hovedsak fra bruk av anleggsmaskiner innen jordbruk, skogbruk og bygge- og anleggsvirksomhet. Det er strukturelle årsaker til at energiforbruk og utslipp fra maskiner innenfor disse sektorene har økt over tid. Majoriteten av kjøretøyene i denne kategorien går på avgiftsfri diesel. Denne dieselen er ikke pålagt veibruksavgift, men er ilagt grunnavgift på mineralolje og CO 2 -avgift (Miljøverndepartementet (2012b). Vi har ingen data for å si noe om effekten av denne avgiften på klimagassutslippene. Både kjøretøyforskriften og forskrift om maskiner regulerer utslipp fra ikke-veigående mobile kilder. Reguleringene omfatter avgasser som CO, HC, NO x og PM, men ikke utslipp av CO 2 (Meld. St. 21, ). 58

59 5. Petroleum Utslippene fra olje- og gassutvinning har steget med 78 prosent siden 1990 og utgjør i 2010 den nest største kilden av Norges klimagassutslipp. Årsaker til utviklingen er økt utvinningsaktivitet, og særlig økt produksjon av gass. På nittitallet ble utslipp per produsert enhet redusert på grunn av teknologiutvikling og iverksatte virkemidler. Siden har utslippsintensiteten økt, ettersom økt produksjon av gass og utvinning på gamle felt krever mer energi per produserte enhet. CO 2 - avgiften og andre reguleringer har utløst tiltak som har bidratt til å redusere utslippene fra fakling, kraftproduksjon på plattformene og prosessutslipp. Eksempelvis er det beregnet at CO 2 -avgiften førte til en reduksjon i utslippene tilsvarende 4,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter offshore i Utvikling i utslipp Petroleumssektoren er en betydelig utslippskilde for klimagasser, og stod i 2010 for om lag 27 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge, eller nesten 14 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I 2010 lå totale utslipp av klimagasser i petroleumssektoren 78 prosent høyere enn i Den sterkeste økningen finner vi i perioden mellom , hvor utslippene steg med 38 prosent. Deretter flatet utslippsveksten ut, og fra økte utslippene med 7 prosent. Fra 2007 til 2010 sank de totale utslippene med 9 prosent, noe som i stor grad kan tilskrives lavere etterspørsel etter olje, etter alt å dømme på grunn av den globale finanskrisen. Rundt 95 prosent av klimagassutslippene i petroleumssektoren er utslipp av CO 2, mens det resterende hovedsakelig er metan. Hovedkildene til utslipp av CO 2 er forbrenning av naturgass og diesel til kraftproduksjon, fakling og brenning av olje og gass i forbindelse med brønntesting og brønnvedlikehold. For metan er kildene avdamping og lekkasjer i forbindelse med lagring og lasting av råolje offshore, lekkasjer fra produksjonsprosessen og kaldventilering. Kraftproduksjonen offshore, sammen med kraft til egen produksjon fra gasskraftverkene på land 13, stod i 2010 for 85 prosent av utslippene i petroleumssektoren og er den største utslippskilden. Fakling av naturgass stod for om lag 9 prosent, mens lekkasjer fra prosessen, kaldventilering og oljelasting stod for 6 prosent av klimagassutslippene. Utslippsutviklingen fra utslippskildene fremgår i figur I praksis vil det si at utslipp fra Melkøya (Snøhvit). Utslipp fra elektrisitetsproduksjon i gasskraftverk på land omtales i kapittelet om kraft- og varmeproduksjon. Det vil si at utslipp fra Kårstø og Mongstad inkluderes i sektoren kraft- og varmeproduksjon. 59

60 Selv om de totale utslippene i petroleumssektoren har økt jevnt og trutt gjennom perioden har utslippene per produsert enhet variert. Fra starten av 1990-tallet ble utslippene per produsert enhet redusert som følge av teknologiutvikling og gjennomførte tiltak og virkemidler. Det viktigste virkemiddelet er CO 2 -avgiften på norsk sokkel, som ble innført i Tidligere beregninger viser at avgiften har redusert utslippene med 0,6 millioner tonn i 1995 og 4,5 millioner tonn i 2007 (Miljøverndepartementet, 2009). Det ble også innført krav og forbud rettet mot fakling, som bidro til å redusere utslippsintensiteten. 60

61 Etter 2000 økte utslippsintensiteten som følge av aldrende felt og økt gassproduksjon i forhold til oljeproduksjon. Begge disse strukturelle endringene fører til økt energibruk per produsert enhet. Teknologiutviklingen har ikke klart å oppveie dette. I tillegg reduserte myndighetene kostnadene ved å slippe ut CO 2 med om lag 35 prosent. Kostnadene har deretter blitt holdt på et lavt nivå. I 2008 ble det innført kvoteplikt også for petroleumssektoren offshore, men på grunn av svært lav kvotepris er det lite sannsynlig at kvoteplikten har hatt avgjørende betydning for arbeidet med å redusere klimagassutslippene på norsk sokkel de siste årene. Petroleumssektoren har fra 1991 vært regulert av en høy CO 2 -avgift sammenlignet med andre deler av norsk industri, og dette har bidratt til at utslippsintensiteten i sektoren ble redusert på første halvdel av 90-tallet. Figur 5.3 viser utviklingen i klimagassutslipp per produsert enhet olje og gass fra 1990 til 2010 og den samlede CO 2 -kostnaden i kr/pr tonn i samme periode. Petroleumsbedriftenes samlede CO 2 -kostnad har falt. Det er rimelig å anta at utslippsveksten har vært høyere enn den ville vært dersom kostnadene ble holdt konstant eller økt. Etter klimameldingen er det for 2013 vedtatt å øke avgiften slik at den samlede prisen på utslipp av CO2 vil blir 460 kr per tonn. Økningen bringer kostnadsnivået litt over nivået før kvotesystemet ble innført. 61

62 5.2 Dypdykk i utslippene utslippskilder og reduksjonstiltak Kraftproduksjon til eget forbruk Ettersom naturgass brukes til å produsere energi for å utvinne olje og gass, er kraftproduksjon og produksjonsmengde de direkte årsakene til klimagassutslipp i petroleumssektoren. Bruk av naturgass til kraftproduksjon og påfølgende utslipp av klimagasser er nært knyttet til mengden olje og gass som utvinnes. Utslipp fra bruk av naturgass i forbindelse med kraftproduksjonen var 106 prosent høyere i 2010 enn i 1990 og utgjorde om lag 85 prosent av klimagassutslippene fra petroleumssektoren. Økt produksjon av gass og bruk av naturgass til kraftproduksjon er medvirkende årsak til at norske utslipp fra petroleumssektoren har økt så mye fra Naturgitte forhold som reservoarforhold og transportavstanden til markedene er strukturelle årsaker som gjør at kraftbehovet, og dermed utslippene, varierer fra felt til felt. Utslippene per produsert enhet øker med levetiden til feltet blant annet på grunn av at mengden produsert vann øker med feltets alder. Det må da brukes mer energi på separasjon, rensing og reinjeksjon av produsert vann i berggrunnen. Den økte andelen gassutvinning har også påvirket utslippsintensiteten i perioden etter Produksjon av gass er generelt mer energikrevende enn oljeproduksjon ettersom gassen må komprimeres før den transporteres til bruker, samt at det kreves store mengder energi til transport av gassen i rørledninger. 62

63 De fleste olje- og gassinstallasjoner er selvforsynt med energi, og kraftbehovet på innretningene offshore dekkes i hovedsak av gassturbiner som driver generatorer og kompressorer. Energibruken på feltene på sokkelen går stort sett til gasskompresjon i forbindelse med transport, injeksjon av gass og vann for trykkstøtte og pumping av olje og kondensat. Varmebehovet dekkes i hovedsak ved gjenvinning av varmen (Waste heat recovery unit WHRU) fra avgassen til turbinene. Utslippene fra kraftgenerering har blitt redusert gjennom blant annet energieffektivisering og elektrifisering av kraftproduksjonen. Selv om utslippene fra kraftproduksjon har økt mye de siste 20 årene, er det gjennomført en rekke tiltak som har bidratt til å dempe veksten i utslippene. Eksempler på slike tiltak er oppfølging av kompressorer og pumpedesign, turtallstyring på roterende utstyr og prosessoptimalisering, noen innretninger er også knyttet sammen med kabler enten internt på et felt eller mellom felt for å samordne kraftforsyningen (KonKraft 2008). Gassturbinene til havs er lite effektive sammenlignet med moderne gasskraftverk. Det er en av grunnene til at elektrifisering med kraft fra land er et tiltak som kan redusere klimagassutslippene. Dette er likevel ikke alltid gjennomførbart på grunn av lang avstand til feltet eller manglende nettilgang på land. Det er et krav i Plan for utvikling og drift (PUD) at elektrifisering av utbyggingen skal vurderes. Elektrifisering av Kollsnes (inkludert Troll A) og Ormen Lange gir ca. én million tonn CO 2 i sparte utslipp årlig. (KonKraft 2008). Andre felt som er eller skal bli elektrifisert, er Goliat, Gjøa og Valhall. Oljeproduksjonen i Norge nådde toppen i 2000 med 181 millioner Sm 3 oljeekvivalenter (figur 5.4). I årene etter har produksjonen sunket hvert år. Utviklingen i produksjonen av gass derimot har økt. Norge startet gassproduksjonen i 1977, og siden den gang har produksjonen økt nesten hvert år. I 2000 stod produksjonen av gass for 20 prosent av den totale petroleumsproduksjonen, mens den i 2010 var på 46 prosent. Kondensat og NGL (natural gas liquid) står for en liten andel av produksjonen. 14 Utflatingen i utslippene mot slutten av 90-tallet, kan blant annet ses i sammenheng med at regjeringen besluttet å innføre produksjonsregulerende tiltak på norsk kontinentalsokkel i Dette var i samsvar med OPECs mål om å redusere produksjon for å øke oljeprisen. 14 NGL-fraksjonen består av lette hydrokarboner som kan kondenseres til en væskefraksjon, for eksempel ved avkjøling. Kondensat er den flyktige blandingen av etan, propan og butan. 63

64 Olje- og gassproduksjonen styres primært av tilgangen til ressurser. Olje- og gassprisen og leteboringspolitikken er styrende for leteboringsaktiviteten og dermed volumet på utvinningen. I perioden 1990 til 2010 har det også vært utstrakt letevirksomhet. Leteboring medfører høyt energiforbruk, uten at produksjonsmengdene gjenspeiler dette, og leteaktivitet er dermed med på å dra utslippsintensiteten opp. De siste årene har leteboringspolitikken blant annet vært styrt av fallet i oljeproduksjon og ønsket om å opprettholde produksjonsvolumet. Figur 5.5 viser antall undersøkelsesbrønner, investeringsnivå og oljepris. Økningen i etterspørsel etter olje på slutten av 2000-tallet førte til høyere oljepris og høyere leteaktivitet (Oljedirektoratet 2011). 64

65 5.2.2 Utslipp fra fakling Når det produseres olje følger det med assosiert gass. Dette er naturgass som enten er oppløst i oljen eller som ligger som en gasslomme over oljen. Brenning av denne gassen kalles fakling og er i noen situasjoner påkrevd av sikkerhetsmessige grunner (OLF, 2011). Fakling av naturgass, både på sokkelen og fra landanleggene, har med enkelte unntak ligget på rundt 10 prosent av de totale klimagassutslippene i petroleumssektoren fra Mellom prosent av den samlede faklingen skyldes kontinuerlig fakling, mens resten er knyttet til enkelthendelser. Høy grad av fakling henger vanligvis sammen med driftsforstyrrelser, oppstart av nye felt, samt opp- eller nedkjøring av anlegget ved planlagt vedlikeholdsstans (KonKraft, 2008). Ved midlertidige nedstenginger må all overskuddsgass fjernes, noe som gjøres ved fakling. Rundt årtusenskiftet var det høye utslipp fra fakling. Hovedårsaken til dette er oppstartsproblemer ved nye felt, i hovedsak på Ekofisk, men også at flere anlegg disse årene midlertidig måtte stenges på grunn av fall i oljeproduksjonen og nedgangstider både nasjonalt og internasjonalt. Økte utslipp fra fakling fra landanleggene i 2007 og 2008 skyldes oppstartsproblemer ved Snøhvitanlegget på Melkøya. Lovpålegg og reguleringer er viktige drivkrefter for reduksjoner i utslippene fra fakling. Det norske nivået på fakling ligger lavt sammenlignet med andre land. I 1985 kom regulering av fakling inn i Petroleumsloven. I dag er det i petroleumslovgivningen (Petroleumsloven 4-4) nedfelt bestemmelser om forbud mot all fakling utover behov av sikkerhetsmessige grunner, med mindre Olje- og energidepartementet (OED) godkjenner det. På norsk sokkel er det ikke tillatt å produsere olje uten at det er funnet en løsning for bruk av gassen. Dette innebærer at det ikke er tillatt å ha fakling som eneste avsetning for gass. (KonKraft, 2008, 65

66 Miljøverndepartementet, 2009). De relativt stabile utslippene fra fakling i de siste 20 årene, tross økt olje- og gassproduksjonen, skyldes trolig innføring av CO 2 -avgiften og tidlig regulering av fakling. Den kontinuerlige faklingen på det enkelte felt er redusert som følge av tekniske tiltak. Eksempler på slike tiltak er bruk av nitrogen som spyle- og dekkgass og forbedrete glykol-regenereringssystem. I tillegg er det utviklet teknologi for gjenvinning av fakkelgass. Ytterligere reduksjon av fakling vil i stor grad være knyttet til driftsrelaterte tiltak som økning av regulariteten på anleggene. Dette kan gjøres gjennom å redusere antall ikke planlagte nedstengninger. Planlegging og forberedelse av jobber på anleggene er også viktig for å minimalisere antall hendelser som gir behov for fakling (KonKraft, 2008). Høy grad av fakling i andre deler av verden, skyldes i stor grad at det mangler både infrastruktur for gass og insentivordninger for å redusere CO 2 -utslipp Prosessutslipp - lekkasjer fra prosessen, kaldventilering og oljelasting Seks prosent av klimagassutslippene fra petroleumssektoren er såkalte prosessutslipp. Utslippene består av både CO 2 (34 prosent) og metan (66 prosent) som kommer fra oljelasting på land og hav, kaldventilering og lekkasjer. Under lasting av tankene fordamper flyktige hydrokarboner til tankatmosfæren og blander seg med inertgass (gass som ikke reagerer med andre gasser eller væsker) som er påkrevd av sikkerhetsmessige grunner. Utslipp skjer når denne gassblandingen ventileres til luft etter hvert som den fortrenges av råolje i tankene (OLF 2011). I tillegg til CO 2 og metan slippes det ut NMVOC (non-methane volatile organic compounds) i forbindelse med disse prosessene. Når NMVOC slippes ut i atmosfæren, omdannes det til CO 2 og fører følgelig til indirekte CO 2 -utslipp. Norge rapporterer slike indirekte utslipp til klimakonvensjonen og de omfattes følgelig av vår internasjonale utslippsforpliktelse. I 2010 var utslippene av NMVOC 0,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Både utslipp av metan og NMVOC fra prosessutslipp i petroleumssektoren viser en økning fram til 2001 som hovedsakelig skyldes økte utslipp fra oljelasting til havs som følge av økt oljeproduksjon. Disse utslippene ble kraftig redusert fra 2002, og i 2010 utgjorde utslipp fra oljelasting på hav 30 prosent av prosessutslippene. Dette er en nedgang fra 64 prosent i Utslipp fra kaldventilering og lekkasjer økte noe i denne perioden. Årsaken til denne reduksjonen i utslippene er at det i 2001 ble innført begrensninger på utslipp av NMVOC fra lasting og lagring. Dette førte til at det ble gjennomført tiltak som reduserte NMVOC (Miljøverndepartementet 2009). Tiltakene førte i mindre grad til en reduksjon i utslippene av CH 4. Likevel ble utslippene av CH 4 stabilisert og delvis redusert fra 2000 til Dette antas å ha en sammenheng med reduksjon i produksjonen av olje i forhold til gass, og også bidrag fra tiltak innført for å redusere NMVOC. 66

67 Utslipp av metan offshore har ikke vært omfattet av avgift eller kvoter. Dette kan ha bidratt til at utslippene av metan ikke har blitt redusert tilsvarende NMVOC i perioden 1990 til Utslippene offshore ble første gangen regulert i 2005 ved at det er satt krav til totale årlige utslipp i tillatelsen, dvs. tilsvarende krav som er stilt til landanlegg. 5.3 Fangst og lagring av CO2 Andre vesentlige tiltak som reduserer CO 2 -utslippene er CO 2 -rensing av naturgassen på Sleipner og Hammerfest LNG. Fangst og lagring av CO 2 (CCS) har betydelig potensial for å redusere CO 2 -utslipp. Fram til i dag er CCS kun tatt i bruk der innholdet av CO 2 i gassen som produseres er for høyt og må reduseres før gassen kan prosesseres eller leveres til kunde. Dette er tilfellet for gassen fra Sleipner og Snøhvit. Gassen fra Sleipner inneholder mer enn 9 prosent CO 2. Innholdet av CO 2 må reduseres til under 2,5 prosent før den kan bli transportert til kunder. Siden anlegget stod ferdig i 1996 har CO 2 - mengden som fanges og lagres i geologisk formasjon vært på ca 1 million tonn per år (Klima- og forurensningsdirektoratet 2011). Tilsvarende injiseres tonn CO 2 årlig fra overskudd av CO 2 i gassen fra Snøhvitanlegget. 67

68 6. Industri Industrisektoren er blant de tre kildene som generer størst klimagassutslipp i Norge, sammen med transport og olje- og gassutvinning. Samtidig er utslippene fra industrien redusert med 36 prosent fra Utslippene fra denne sektoren er sterkt knyttet til etterspørselen etter varene som produseres. Den økonomiske utviklingen i Norge de siste 20 årene er dermed en sentral driver bak utslippsutviklingen. Verdien av industriproduksjonen har samlet sett økt med nesten 70 prosent fra 1990 til Samtidig har en rekke industrier gjennomført teknologiske forbedringer og omlegginger i produksjonen som har redusert utslippene betraktelig. Utslippsintensiteten for industrien har blitt forbedret med i overkant av 60 prosent. Det betyr at for hver verdienhet produsert i industrien i 2010 er klimagassutslippene på litt under 40 prosent av hva de var i Utvikling i utslipp Utslippene fra industrien i Norge har gått ned fra 19,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990 til 12,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Siden totale norske utslipp samtidig har økt, er sektorens andel av de totale utslippene redusert fra 38,8 prosent i 1990 til 22,8 prosent i Industrisektoren omfatter treforedling, oljeraffinering, kjemisk industri (petrokjemisk industri og produksjon av mineralgjødsel), mineralsk industri (produksjon av sement, kalk og gips), metallproduksjon og annen industri (herunder næringsmiddelindustri og verkstedindustri). 15 Metallproduksjon med aluminium og ferrolegeringer, oljeraffinering, sementproduksjon og produksjon av mineralgjødsel stod for de største delene av sektorens utslipp i Utslippene fra denne sektoren er sterkt knyttet til mengden varer/materialer som produseres, og etterspørselen etter varene er derfor en viktig drivkraft på utslippene. 15 Industrisektoren omfatter ikke gassterminaler, som tilhører petroleumssektoren, og heller ikke gass- og varmekraftverk samt fjernvarme, som tilhører sektoren energiproduksjon. 68

69 Figur viser at de forskjellige industrinæringene bidrar svært ulikt til utslippene. Metallindustrien og kjemisk og mineralsk industri (inkludert oljeraffinering) er industrinæringene med de høyeste utslippene av klimagasser. I tillegg har også produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter og treforedling store utslipp. I årene stod disse fire industrinæringene for mellom 93 og 95 prosent av alle industriutslippene. Annen industri omfatter blant annet nærings-, drikkevare- og tobakksindustri, produksjon av maskiner og utstyr og produksjon av gummi- og plastprodukter Årsaker og drivere Utslippene av klimagasser i industrien skyldes energibruk (forbrenningsutslipp) og industrielle prosesser. Utslippsreduksjonen i industrien er primært knyttet til reduksjon i prosessutslippene. Ettersom mange industribedrifter har muligheten til å veksle mellom ulike energivarer, er en viktig driver bak forbrenningsutslippene fra industrien prisforskjellene mellom de ulike energivarene. Elektrisk kraft er den viktigste energikilden i industrien, og stod i 2009 for om lag 62 prosent av det samlede energiforbruket (Bøeng m.fl., 2011). Forbrenningsutslippene økte fra 1991 til 1996, men har etter det falt tilbake til 1990-nivået. Det har vært årlige variasjoner i utslippene, avhengig blant annet av de relative prisforskjellene mellom strøm og aktuelle petroleumsprodukter. I perioden 1990 til 2010 har det vært et økende forbruk av gass for å produsere energi til industrien, mens bruk av andre energivarer som olje, kull og koks har gått ned (figur 6.3). Forbruket av andre energivarer har holdt seg relativt stabilt. 16 For industrien er det bare mindre forskjeller mellom utslipp fra næringer og fra sektorer. Forskjellene er knyttet til utslipp fra transport og oppvarmning. 69

70 Figur 6.4 viser at verdien av industriproduksjonen, målt i faste priser, samlet sett har økt med nesten 70 prosent fra 1990 til Siden utslippene samtidig er redusert med 35 prosent, har dette medført en forbedring i utslippsintensiteten for industrien på i overkant av 60 prosent. Det betyr at for hver verdienhet produsert i industrien i 2010 er utslippene litt under 40 prosent av hva de var i

71 Verdiskapingen i de ulike industrinæringene har økt, men veksten har vært ujevn. Den største veksten har funnet sted blant annet i verkstedsindustrien, bygging av skip og oljeplattformer og i fisk og fiskevarer, men ingen av disse industriene genererer store utslipp. En del av reduksjonen i industriens utslippsintensitet kan derfor tilskrives endringer i fordelingen av varer som produseres ved at økningen i produksjonsverdi har skjedd innenfor næringer med lave utslipp. Det har også vært en økning i produksjonsverdien innen relativt utslippsintensive næringer som metallindustri og oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri. Her har det imidlertid blitt gjennomført en rekke virkemidler og tiltak som har redusert utslippene betydelig i perioden CO 2- avgift og kvotesystemet Det er i dag den delen av CO 2 -avgiften som omfatter mineralske oljeprodukter (blant annet olje) som berører deler av den landbaserte industrien. Avgiften omfatter ikke prosessutslipp, som utgjør størstedelen av klimagassutslippene fra landbasert industri. Det er de bransjene som benytter olje i stasjonær forbrenning (bl.a. næringsmiddelindustrien) som i størst grad er berørt av denne avgiften. Det er vanskelig å beregne effekten CO 2 -avgiften har hatt på utslippene fra industrisektoren, men nivået på avgiften regnes ifølge Klimakur 2020 som relativt lav og det er en rekke unntak fra de generelle bestemmelsene. Det må likevel kunne antas at kostnadsøkningen CO 2 -avgiften medfører på bruk av fossile energibærere har gitt en viss reduksjon i forbruket og gir insentiver til mer energieffektiv teknologi (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2010). CO 2 -avgiften var lenge hovedvirkemiddelet for å begrense industriens utslipp av CO 2. I dag er en stor del av denne sektoren omfattet av kvotesystemet, og den industrien som i utgangspunktet omfattes av både CO 2 -avgiften og kvotesystemet er fritatt for avgiften (Finansdepartementet 2012). Norge innførte et nasjonalt kvotesystem, som omfattet 51 virksomheter, i perioden For perioden ble det norske kvotesystemet for klimagasser fullstendig inkludert i EUs 71

72 klimakvotesystem (EU-ETS), og samtidig utvidet slik at det omfatter nær 40 prosent av Norges utslipp. Som for CO 2 -avgiften er det rimelig å anta at kostnadsøkningen kvotesystemet medfører har ført til en viss reduksjon av klimagassutslipp fra industrien. Allikevel har lav kvotepris begrenset effekten. I Norges femte National Communication fra 2009 (Miljøverndepartementet, 2009) er det estimert at kvotesystemet i perioden har medført en årlig utslippsreduksjon på 0-0,3 millioner tonn CO 2. I de to første periodene i EUs kvotesystem ble kvotene hovedsakelig tildelt vederlagsfritt. Den vederlagsfrie kvotetildelingen var primært basert på historiske utslipp. I Norge hadde vi et særunntak der offshore sektoren måtte betale for alle sine kvoter. Fra og med 2013 er kvotesystemet utvidet slik at blant annet aluminiumsproduksjon, ferroindustri og kjemisk industri omfattes, og dekker nå omtrent 50 prosent av utslippene. De fleste av de nye virksomhetene som innlemmes i kvotesystemet fra 2013 har tidligere inngått avtaler med Miljøverndepartementet om reduksjon av klimagasser. I inneværende periode vil mer enn halvparten av kvotene auksjoneres ut. Elektrisitetsproduksjon er ikke lenger berettiget vederlagsfri tildeling. For øvrig er hovedregelen i EU nå at tildeling av kvoter skjer basert på utslippsstandarder, og ikke historiske utslipp. Virksomheter med lave utslipp per produsert enhet kommer dermed bedre ut enn tidligere. Fordi kvotesystemet nå er totalharmonisert gis det nå vederlagsfri tildeling til offshoresektoren i Norge Avtaler mellom myndigheter og industri I 1997 ble det fremforhandlet en avtale mellom Miljøverndepartementet og aluminiumsindustrien om å redusere klimagassutslippene fra denne industrien. Utslipp av perfluorkarboner (PFK-gasser) fra aluminiumindustrien er redusert med 94 prosent, fra 3,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990 til 0,2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Produksjonen av aluminium økte med om lag 29 prosent i samme periode. Reduksjonen i utslipp har kommet som følge av overgang fra Søderberg-teknologi til forbakte anoder, samt prosessforbedringer, og er hovedårsaken til nedgangen av klimagassutslippene i industrisektoren i perioden. I 2005 ble bedriftene som produserer mineralgjødsel en del av en avtale med Miljøverndepartementet om utslippsreduksjoner av lystgass. Målet var en total reduksjon i 2007 på 20 prosent sammenlignet med Utslippene av lystgass fra mineralgjødselproduksjon er redusert med 83 prosent, fra 2,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990 til 0,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Samtidig har produksjonen av salpetersyre har økt med 24 prosent fra 1990 til Utviklingen skyldes en ombygging i 1991 og at en nyutviklet katalysatorteknologi ble tatt i bruk ved alle prosesslinjer i Norge i perioden Utslippene av SF 6 fra magnesiumproduksjon er redusert med 2,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter siden Deler av denne reduksjonen skjedde som følge av forbedret teknologi og prosesstyring, men resten av utslippene har senere opphørt som følge av nedleggelse. CO 2 har hele tiden utgjort den største andelen av utslippene, og utslippene av CO 2 har vært relativt stabile over tid. Figur 6.5 viser at utslippsreduksjonene i industrien har kommet som følge av lavere utslipp av N 2 O, PFK og SF 6 fra industrielle prosesser. Ettersom de totale utslippene fra industrien har gått ned siden 1990, har CO 2 andelen av sektorens utslipp økt fra 60 prosent i 1990 til 94 prosent i

73 6.2 Dypdykk i utslippskildene Aluminium Syv bedrifter produserer i dag aluminium i Norge og produksjonen medfører utslipp av klimagassene PFK og CO 2 og stod for 17 prosent av utslippene fra industrien i Utslippene av PFK var på 3,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990, men utslippene har blitt sterkt redusert siden dette. I 2010 var utslippene på kun 0,2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, og dette er en nedgang på nesten 94 prosent. Den direkte årsaken til nedgangen er innsats over lengre tid på å redusere blussfrekvensen i prosessen. Fokuset på å redusere antall bluss ga resultater fra 1992, og utslippene har gått jevnt nedover siden. Klif (tidligere SFT) stilte på 90-tallet krav for reduksjoner av PAH (polyaromatiske hydrokarboner). Dette innebar en utfasing av den gamle Søderberg-teknologien til fordel for moderne teknologi med forbakte anoder. Siden Søderberg-teknologien også slapp ut store mengder PFK førte omleggingen også til reduksjoner i klimagassutslippene. I dag brukes både forbakte anoder og modifisert Søderberg-teknologi. Søderberg-teknologien baker anodene i en elektrolyseovn, mens man med forbakte anoder baker anodene i en separat prosess. Det er fortsatt generelt høyere utslipp per produsert enhet fra Søderberg-teknologien, men forskjellen er betydelig redusert. Utslippene av PFK i kg CO 2 -ekvivalenter per tonn produsert enhet med forbakte anoder ble redusert fra 2,6 i 1990 til 0,2 i Aluminium produsert med Søderberg-teknologi ga et utslipp per produsert enhet på 5,6 kg CO 2 -ekvivalenter i 1990 og 0,3 i Utviklingen i utslipp for begge 73

74 teknologier vises i figur 6.6. Totalt sett har utslippene av PFK i kg CO 2 -ekvivalenter per tonn produsert enhet blitt redusert fra 3,9 i 1990 til 0,2 i I 1990 skjedde 57 prosent av aluminiumsproduksjonen i Norge gjennom forbakte anoder, mens andelen har økt til 92 prosent i To nye installasjoner basert på forbakte anoder ble etablert i 2002, mens installasjoner som brukte Søderberg-teknologien har blitt lagt ned i perioden Selv om produksjonen har økt med nesten 27 prosent siden 1990, har den kraftige nedgangen i utslipp av PFK per tonn produsert enhet gjort at de totale utslippene har blitt redusert. Aluminiumsproduksjon medfører også utslipp av CO 2 fra elektrolyse, samt CO 2 fra forbrenning ved utstøping og forming av metallet. CO 2 -utslippene har økt med 24 prosent fra 1,5 millioner tonn i 1990 til 1,9 millioner i Den direkte årsaken til utslippsøkningen er økt produksjon som følge av større produksjonskapasitet. Virkemiddelbruken ovenfor aluminiumsindustrien har hatt effekt på utslippene av klimagasser. I 1997 ble det inngått en avtale mellom Miljøverndepartementet og aluminiumindustrien som omfattet klimagassutslipp av både CO 2 og PFK fra elektrolyseproduksjon av primæraluminium og fra anodeproduksjon. Målsetningen var at utslippene per tonn aluminium skulle reduseres med 50 prosent i 2000 og 55 prosent i 2005 sammenlignet med Industrien var også en del av en generell avtale med prosessindustrien for årene Det er utfordrende å skille effekten av avtalen fra andre effekter. Dersom man følger metoden brukt i Norges rapportering til UNFCCC i et "business as usual" scenario uten forbedringer før 1997, kan effekten av avtalen i 2010 estimeres til drøye 4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Dersom man kun inkluderer effekter som kom etter at avtalen ble inngått, kan det estimeres at utslippene i 2010 var ca 1,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter lavere enn i denne typen "business as usual" scenario. Allerede før avtalen ble inngått hadde imidlertid PFK-utslippene per produsert enhet blitt redusert med 54 prosent sammenlignet med 74

75 1990. Denne utslippsreduksjonen ble gjort frivillig av industrien og må ses i sammenheng med det fokuset PFK-gassen fikk da den ble inkludert i tidligere SFTs klimagassregnskap i begynnelsen av 1990-tallet. Aluminiumsindustrien vil fra 2013 være inkludert i kvotesystemet Ferrolegeringer I 2010 var det tolv bedrifter som produserte ferrolegeringer i Norge, men det har tidligere vært flere. En ble nedlagt i 2001, to 2003 og ytterligere to i En av de som ble lagt ned i 2006 startet imidlertid opp igjen året etter. Produksjonen i dag omfatter ferrosilisium, silisium, ferromangan og silikonmangan. Det var produksjon av ferrokrom inntil Produksjonen av ferrolegering er reduksjonsprosesser, som forgår i elektriske lysbueovner under høy temperatur. Råmaterialene varierer fra produkt til produkt, men alle prosessene benytter karbonholdige reduksjonsmaterialer som koks og kull. Det benyttes åpne, halvåpne og lukkede ovner i produksjonen i Norge. Ferrolegeringsindustrien har utslipp hovedsakelig av CO 2, men også noe utslipp av metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Det har vært en reduksjon på nesten 10 prosent fra 2,5 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter i 1990 til snaue 2,2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Utslippene i 2010 tilsvarer ca 17 prosent av de samlede utslippene fra industrisektoren. Figur 6.7 viser imidlertid at det har vært store svingninger i denne perioden. Etter en liten nedgang i 1991 og 1992 økte utslippene til drøye 3,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Utslippene falt så til 2,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2003 før de igjen steg. Nye "bunner" kom i 2006 og De lave utslippene i 2009 kom som en følge av at noen produksjonslinjer stengte, grunnet en nedgang i etterspørsel etter ferrolegeringer. Produksjonen økte igjen i 2010, men utslippene er allikevel nesten 1 millioner tonn lavere enn i Dette skyldes nedleggelser og produksjonsendringer. Ferrolegeringsindustrien produserer en rekke produkter, og det er derfor lite hensiktsmessig å se på utslipp per enhet fra denne sektoren. 75

76 6.2.3 Salpetersyreproduksjon I Norge er det i dag til sammen fem produksjonslinjer for salpetersyre, fordelt på to anlegg. Ett av anleggene produserer også ammoniakk, fullgjødsel og damp/varme, men her omtales kun utslippene av lystgass (N 2 O) fra produksjonen av salpetersyre. Lystgassutslippene skjer som følge av katalytisk oksidering av ammoniakk. Utslippene i 2010 tilsvarer drøye 3 prosent av de samlede utslippene fra industrisektoren. Figur 6.8 viser at produksjonen av salpetersyre har økt med 24 prosent fra 1990 til Samtidig har utslippene av N 2 O gått ned med nesten 83 prosent fra 2,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990 til 0,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Årsaken til utslippsnedgangen er at utslippene per produsert enhet har gått ned med 86 prosent siden Tidlig på 1990-tallet var det en betydelig nedgang i utslippene. Dette skyldes en ombygging i 1991 og et skifte i produksjonen mellom produksjonslinjene. En annen tydelig tendens er nedgangen i utslipp etter Dette skyldes en nyutviklet katalysatorteknologi som etter hvert ble tatt i bruk ved alle fem produksjonslinjer i Norge. 76

77 Effekten av produksjons- og teknologiendringene kan vises ved å sammenligne 2005 og Dersom produksjonen i 2010 hadde skjedd med utslippene per enhet som var i 2005, ville utslippene i 2010 ha vært omlag 1,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter høyere. En annen sammenligning er å anta ingen reduksjon i utslipp per produsert enhet siden Hvis dette var tilfelle, ville utslippene vært 2,2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter høyere enn de faktiske utslippene var i Sektoren ble med i kvotesystemet andre halvdel av Før dette var salpetersyreproduksjon med i en todelt avtale mellom Miljøverndepartementet og Norsk Industri for årene for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig prosessindustri, hvor målet var en reduksjon i 2007 på 20 prosent sammenlignet med For å nå forpliktelsen i denne avtalen, finansierte prosessindustrien reduksjonstiltak i én av produksjonslinjene Magnesium En viktig årsak til at de samlede utslippene fra industrien har blitt vesentlig redusert siden 1990 er at utslippene fra magnesiumproduksjonen har blitt kraftig redusert. Denne produksjonen brukte SF 6 for å hindre oksidering av magnesium. Utslippene ble redusert med 3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter fra 1987 til 1989 Dette var før man visste at gassen var en kraftig klimagass. Figur 6.9 viser at utslippene var på 2,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990, deretter gikk de noe ned i 1991 og kraftig ned i Utslippene per produsert enhet gikk betydelig ned fra 1990 til Reduksjonene skyldes forbedret teknologi, bedre prosesstyring og gjenvinning av gassen. Tiltakene ble iverksatt som følge av informasjon fra daværende SFT om den ekstremt sterke klimagasseffekten SF 6 har. Utslippene gikk 77

78 så ned igjen til 2002 som følge av at produksjonen av primærmagnesium stoppet. Fra 2002 var det kun sekundær produksjon gjennom resirkulering, men også dette stoppet i Andre utslipp fra industrien Norge har i dag to oljeraffinerier, mens et tredje var i drift fram til Utslippene har vært relativt stabile og har økt med i underkant av 5 prosent fra 1,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990 til 1,9 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Utslippene i 2010 tilsvarer drøye 15 prosent av utslippene fra sektoren. Råoljegjennomstrømningen har økt mer enn utslippene, så raffineriene har blitt mer utslippseffektive. Sement produseres ved to anlegg og forårsaker utslipp av CO 2 fra både prosess og forbrenning. To tredjedeler av utslippene er prosessutslipp som stammer fra at råmaterialet kalsiumkarbonat lages til klinker som så knuses til å lage sement. Utslippene fra sementproduksjon økte med nesten 7 prosent fra drøye 1 million tonn CO 2 i 1990 til drøye 1,1 million tonn CO 2 i Utslippene i 2010 tilsvarer snaue 9 prosent av de samlede utslippene fra industrisektoren. Klinkerproduksjonen økte med 15 prosent fra 1990 til 2010, noe som innebærer at utslipp per produsert enhet har gått ned med over 7 prosent siden Dette skyldes hovedsakelig at forbruket av kull har blitt redusert mens bruken av biobrensel og avfallsbasert brensel har økt. Denne økningen er gjort mulig ved at produksjonskapasiteten har blitt overført fra en eldre ovn til en større og mer moderne ovn som etappevis har blitt ombygget og oppgradert for å kunne behandle økte mengder avfallsbrensel. Kvotesystemet har bidratt til at disse tiltakene har blitt gjennomført. Klif tildelte flere kvoter til sementindustrien for perioden siden skifte av energibærer i betydelig grad var motivert ut ifra forventningen om at kvotesystemet ville regulere utslipp fra energiproduksjon fra kull. 78

79 Ammoniakkproduksjon medfører også utslipp av CO 2 fra både prosess og forbrenning. Utslippene i 2010 tilsvarer drøye 5 prosent av de samlede utslippene fra industrien. Utslippene har blitt redusert med ca. 20 prosent fra i underkant av tonn CO 2 til ca tonn CO 2. Produksjonen av ammoniakk har blitt redusert med nesten 4 prosent siden I kombinasjon med nedgangen i utslippene betyr det at utslippene per enhet har gått ned med 17 prosent siden Utslippene er nettoutslipp fordi en del av CO 2 -gassen fanges og lagres for å kunne brukes i brus (kullsyre) og annen næringsmiddelindustri. Mengden CO 2 som fanges, regnes ikke som en del av utslippene fra ammoniakkproduksjon, men inngår allikevel i Norges utslippsregnskap under næringsmiddelindustri, til tross for at noe eksporteres for bruk i andre land. Utslippene fra kalkproduksjon har økt med 356 prosent fra under tonn CO 2 i 1990 til ca tonn CO 2 i Utslippene i 2010 tilsvarer i underkant av 3 prosent av utslippene fra sektoren. Utslippsøkningen skyldes hovedsakelig en nyetablering i 2007, men også økt produksjon ved eksisterende anlegg. Produksjonen har økt med 400 prosent, i hovedsak på grunn av et relativt lavt produksjonsnivå i Utslippene per produsert enhet har gått ned med 8 prosent siden Kalkproduksjon er omfattet av kvoteregelverket Utslippene fra treforedling er relativt små i Norge sammenlignet med andre industrier, men har økt med over 54 prosent fra ca tonn CO 2 i 1990 til ca tonn CO 2 i Utslippene i 2010 tilsvarer i overkant av 3 prosent av utslippene fra sektoren. Utslippene fra treforedling varierer betydelig fra til år. Dette skyldes blant annet at mange bedrifter kan bytte til elektrisitet dersom strømprisene tillater det. Sektoren er utsatt for konkurranse, og flere bedrifter er lagt ned i perioden Treforedlingsindustrien er omfattet av kvoteregelverket. 79

80 7. Jordbruk De totale utslippene fra jordbruket har blitt redusert med 5 prosent fra 1990 til Reduksjonen skyldes blant annet en forskyvning i produksjonen fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt, lavere melkeproduksjon, lavere utslipp fra kunstgjødsel og nedgang i arealet av dyrket myr. Utover etableringen av et forskningsprogram som skal øke kompetansen på klimautslipp fra jordbruk og effekter av mulige reduksjonstiltak har det ikke blitt iverksatt virkemidler i jordbrukssektoren spesifikt rettet mot å redusere klimagassutslipp. I 2010 var utslippet av klimagasser fra jordbruket 4,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, noe som utgjorde 8 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Utslippet av metan var 2,2 millioner tonn, mens 2,1 millioner tonn var lystgass. Utslippene i jordbruket er for det aller meste knyttet til biologiske og kjemiske prosesser i husdyr, gjødsel og jordsmonn. Forbrenningsutslipp fra fyring og bruk av maskiner og redskap i jordbruket er omfattet av kapitlene om oppvarming og transport. Tabell 7.1 gir en oversikt over klimagassutslippene i jordbruket, fordelt på kilde og utslippskomponent. Tabell 7.1 Utslipp fra jordbruket fordelt på kilde og utslippskomponent, tonn CO 2 -ekvivalenter Metan (CH 4 ) Lystgass (N 2 O) Tarmgasser fra husdyr 1892 : Husdyrgjødsel (lagring og spredning, inkl. beite) Kunstgjødsel : 604 Andre jordsmonnsprosesser (avrenning, nitrogenfikserende vekster, nedbrytning av planterester mv.) : 847 Det meste av metanutslippet kommer fra drøvtyggeres fordøyelse, mens husdyrgjødsel utgjør den andre store utslippskilden. Utslippene av lystgass skyldes nedbrytning av nitrogenforbindelser i jord og husdyrgjødsel under oksygenfattige forhold. Økt tilførsel av nitrogenforbindelser til jord, for eksempel ved gjødsling, øker dannelse og utslipp av lystgass. Figur 7.1 viser utslippsutviklingen for de forskjellige jordbrukskildene fra 1990 til De totale utslippene fra jordbruket har blitt redusert med 5 prosent i perioden. Utslippene har vært forholdsvis stabile, med små variasjoner fra år til år. Årsaken til at jordbruksutslippene er stabile er at produksjonen er stabil. Stabil produksjon henger særlig sammen med to strukturelle forhold. For det første varierer etterspørselen etter jordbruksprodukter relativt lite og er i liten grad konjunkturavhengig. For det andre er produksjonen preget av stor grad av langsiktighet, både fordi det er kapitalkrevende å opprette produksjon og fordi myndighetene er sterkt involvert i jordbrukssektoren for å skape stabile produksjons- og markedsforhold. 80

81 Siden 1990 har kjøttproduksjonen i Norge økt med over 50 prosent (Statistisk sentralbyrå 2012d). Hele økningen skyldes økt produksjon av hvitt kjøtt, dvs. fra gris og fjørfe som har små utslipp fra fordøyelsesprosesser. Sammen med en effektivisering i kjøttproduksjonen gjennom bl.a. bedre fôrutnyttelse, har dette medført lavere utslipp per kg kjøtt i 2010 sammenlignet med i Det økte kraftfôrbehovet til produksjon av hvitt kjøtt har vært dekket av økt import (SLF 2012a). Utslippene fra denne fôrproduksjonen er derfor ikke inkludert i det norske utslippsregnskapet. Melkeproduksjonen er redusert med nærmere 20 prosent fra 1990 til 2010 (NILF 2012a), mens eggproduksjonen har økt med om lag 20 prosent (NILF 2012b). I perioden har utslippene av metan (CH 4 ) fra husdyrs fordøyelse blitt redusert med fem prosent, og stod dermed for 45 prosent av den totale utslippsreduksjonen fra jordbrukssektoren. Utslippet fra husdyrgjødsel er omtrent uforandret, mens utslippene fra kunstgjødsel og andre jordbruksutslipp har blitt redusert med henholdsvis om lag 9 og 7 prosent siden Viktige drivkrefter i jordbruket Reguleringen av jordbrukssektoren er i liten grad rettet mot reduksjon av klimagassutslipp. Det viktigste økonomiske virkemiddelet i jordbrukssektoren er jordbruksoppgjøret, som regulerer inngåelse av jordbruksavtaler, og gjennomføring av tiltak vedrørende jordbruket. Dette inkluderer støtteordninger som produksjonstilskudd, arealtilskudd og prisnedskrivingstilskudd som påvirker produksjons- og gjødslingsnivå meget sterkt. Flere vilkår er knyttet til disse tilskuddene, hvorav noen gjelder gjennomføring av miljøtiltak som for eksempel gjødselplan og jordbearbeiding. Redusert 81

82 høstpløying av åker er et eksempel på et tiltak som har vært støttet, og som i tillegg til redusert erosjon og avrenning av næringssalter, reduserer utslippene av lystgass, samt karbontap. Utslippene fra jordbruket er spredt over et stort antall produsenter, og dette er noe som kan gjøre det utfordrende å iverksette tiltak som effektivt reduserer utslippene. Tiltak mot utslipp vil også kunne komme i strid med andre målsettinger i jordbruket fordi utslippstiltak både kan påvirke produksjonsvolumet og produktsammensetningen. Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket (klimaprogrammet) ble vedtatt som et femårig program ved jordbruksoppgjøret i Klimaprogrammet strekker seg over fem år Midlene har blitt brukt på prosjekter som har økt kompetansen på klimagassutslipp fra jordbruk og effekter av mulige reduksjonstiltak. Innovasjon Norge forvalter et program for å øke produksjon og bruk av bioenergi i næringen. Enovas støtteordninger kan også gå til jordbruket (St.meld. 21, ). Utslippene fra jordbrukssektoren kan videre reduseres ved å optimalisere gjødslingsmengder, forbedre rutinene for spredning av husdyrgjødsel, og ved å legge til rette for redusert myrdyrking. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel kan redusere utslippene av metan, lystgass og ammoniakk fra gjødsellagringen og biogassen kan substituere fossile brensler. Disse tiltakene ble vurdert i forbindelse med Klimakur 2020 (Bioforsk, 2010). Klimameldingen (2011/2012) omtaler imidlertid bare tiltakene økt produksjon av biogass og redusert myrdyrking. 7.2 Dypdykk i utslippene og utslippskildene Utslipp av metan (CH 4) fra fordøyelse Jordbruket står for rundt halvparten av alle metanutslipp i Norge, og 86 prosent av metanutslippene fra jordbruket skyldes fordøyelsesgass. Utslippene knyttet til fordøyelsesprosessene er hovedsakelig fra drøvtyggere (storfe, sau og geit). 82

83 Forskjellene i utslipp per dyr varierer sterkt, og henger først og fremst sammen med størrelse og fordøyelsessystem. Eksempelvis har melkekyr, som er drøvtyggere, et langt høyere utslipp per dyr enn svin og fjærfe. Viktige direkte årsaker som påvirker utslippene av metan fra fordøyelse vil derfor både være omfanget av kjøttproduksjonen (antall dyr, og hvilke dyreslag som brukes i produksjonen). Produksjon av kjøtt fra gris og spesielt fjørfe gir langt mindre utslipp av metan enn produksjon av kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau. Fôrsammensetningen har også betydning for metanutslippene. Utslippene per dyr øker med økt grovfôrandel i foret, mens økt andel kraftfôr reduserer utslippene. 83

84 Siden 1990 har antallet melkekyr gått ned med om lag 30 prosent (Statistisk sentralbyrå 2012e), mens samlet melkeproduksjon er redusert med 20 prosent (NILF 2012a,) og dette har bidratt til å redusere utslippene. Melkeproduksjonen (avdråtten) per ku har imidlertid økt. Økt avdrått krever sterkere foring og medfører derfor et høyere utslipp av metan per melkeku. Antall ammekyr (kyr som utelukkende brukes til kjøttproduksjon), har gått opp (Statistisk sentralbyrå 2012e). Sammenlignet med mjølkekyr, har de på grunn av lavere fôropptak også lavere produksjon av metan per dyr. For melkekyr har metanutslippene per dyr økt siden 1990 på grunn av økt fôropptak, noe som skyldes økt melkeytelse. Årsaken til økt melkeytelse er avlsmessig framgang og bedre fôring. Blant annet har økt kraftfôrandel bidratt til økt melkeytelse. Fordelingen i konsumet mellom rødt og hvitt kjøtt er også en viktig faktor. Figur 7.3 viser utviklingen i mengden slakt av ulike dyreslag, samt melkeproduksjon, fra 1990 til Mengden slaktet svin og særlig fjærfe har økt betydelig i perioden, mens mengden storfe- og saueslakt har holdt seg relativt stabilt. I 2010 ble det produsert nær fire ganger så mange slaktekylling som i 1990 (Statistisk sentralbyrå 2012e). Det har vært en utvikling mot økt kraftfôrandel som erstatning for grovfôr (Tine 2010). Grovfôr gir mer metangass, og en økt kraftfôrandel vil derfor redusere metanutslippene fra fordøyelse. I klimagassammenheng motvirkes imidlertid dette av at proteininnholdet i kraftfôret har økt siden midten av 1990-tallet (Felleskjøpet Fôrutvikling 2012). Det gir høyere innhold av nitrogen i gjødsla, 84

85 noe som igjen øker N 2 O-utslippene. Hvorvidt det økte behovet for kraftfôr dekkes med økt fôrproduksjon innenlands eller om fôret blir importert har også betydning for størrelsen på klimagassutslippene i Norges utslippsregnskap. Ifølge Statens landbruksforvaltning importeres i dag i størrelsesorden prosent av de fett- og proteinholdige kraftforråvarene (SLF 2012b). Denne importen har økt kraftig siden Det kan tyde på at økningen i klimagassutslippene som følge av det økte kjøttforbruket i Norge for en del tilfaller andre land Utslipp fra husdyrgjødsel (CH 4 og N 2O, lagring og spredning) Utslippene fra husdyrgjødsel inkluderer CH 4 og N 2 O fra gjødsellagring, N 2 O fra husdyrgjødselspredning og N 2 O fra dyr på beite. De samlede utslippene er lite endret fra 1990 til Det har vært en nedgang i utslipp fra storfegjødsel, men dette har blitt kompensert av økte utslipp fra andre dyreslags gjødsel. Gjødselmengde og utslipp fra gjødselen er blant annet avhengig av dyrenes brutto forinntak, beitetider og vilkårene for metanproduksjon i gjødselen. Det er også av betydning for utslippene hvordan og ved hvilken temperatur gjødselen blir lagret, om det er dekke på gjødsellageret, og om gjødselen kommer til dekket lager raskt, hvilket vil redusere utslippet. Økt utnyttelse av biogass fra husdyrgjødsel kan i framtiden få stor betydning for å redusere disse utslippene. Biogassutnyttelse har foreløpig marginal betydning for utslippene. Utslipp av lystgass i jordbrukssektoren oppstår ved nedbrytning av nitrogenforbindelser i husdyrgjødsel under gjødsellagring, etter spredning på jord og ved avrenning til vann. Utslippene øker ved økt tilførsel av nitrogenforbindelser til jord, for eksempel ved gjødsling. Både antall husdyr, fordelingen mellom husdyrtyper og foring er avgjørende drivere for mengden husdyrgjødsel som blir produsert og dermed også for nitrogenmengde og lystgassutslipp. Andre påvirkningsfaktorer for lystgassdannelsen er jordens pakkegrad, drenering og ph-verdi. Hvor mye av nitrogenet som fordamper i form av NH 3 har også betydning. Utslippene av metan og lystgass fra gjødsel og jord regnes som spesielt usikre. Det henger sammen med at utslippene varierer svært mye med flere ulike fysiske forhold (temperatur, fuktighet, organisk sammensetning, jordsmonn mv). Variasjonen i disse forholdene er vanskelige å registrere, og utslippsfaktorer vil derfor være vanskelig å beregne og detaljerte aktivitetsdata vanskelig å hente inn. Mengden karbon og nitrogen som er bundet i utslippene utgjør en svært liten del av totalt karbon og nitrogen som inngår i kretsløpet for disse grunnstoffene, og det bidrar også til at utslippsberegningene er usikre Utslipp av lystgass (N 2O) fra spredning av kunstgjødsel Utslipp fra bruk av kunstgjødsel stod i 2010 for 29 prosent av lystgassutslippene i jordbrukssektoren, og utslippene har gått ned med 9 prosent fra 1990 til Viktige faktorer som innvirker på nivået på bruk av kunstgjødsel i dag er størrelsen på jordbruksarealet, hvilke vekster som dyrkes, pris på handelsgjødsel, gjødslingsnormer og veiledning. Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og redusert bruk av mineralgjødsel er forhold som kan redusere utslippene. 85

86 7.2.4 Andre jordbruksutslipp Lystgass fra nitrogenfikserende vekster, nedbryting av nitrogenholdige forbindelser i restavling og ved dyrking av myrmark 17, kloakkslam brukt som jordforbedringsmiddel, nedfall fra beite og gjødselspredning (husdyr- og kunstgjødsel), og utslipp av lystgass fra avrenning er også kilder som bidrar til utslipp av N 2 O. Disse utslippene står for om lag 40 prosent av N 2 O-utslippene i jordbrukssektoren, og er samlet sett redusert med om lag 7 prosent siden 1990, hovedsakelig på grunn av nedgang i arealet av dyrket myr. Arealet av dyrket myr er estimert basert på målinger av andelen organisk karbon i jordprøver fra jordsmonnet (Grønlund m. fl., 2008). Det samlede arealet av dyrket myr påvirkes av tre forhold: Dyrket myr som gradvis går over til mineraljord når torvlageret brytes ned, mengden dyrket myr som tas ut av produksjon og nydyrking av myr. Den kombinerte effekten av disse tre driverne har gitt en avtagende trend for dyrket myrareal i Norge siden Betydelige mengder nitrogen fra handels- og husdyrgjødsel går tapt ved lekkasje og avrenning fra jordbruksmark. Tilført gjødsel er også her en viktig driver som innvirker på størrelsen av disse utslippene. I tillegg spiller nedbørsforhold, tidspunkt for spredning og jordbearbeiding en betydelig rolle. Beregnet tap knyttet til avrenning er basert på at man i dag bruker en fast nasjonal andel på 18 prosent av beregnet tilført nitrogen i kunst- og husdyrgjødsel til jord. Tapsfaktoren vil bli justert til 22 prosent fra 2012 (Bioforsk 2012). 17 Utslipp av CO 2 fra mineraliseringen av myr er ikke med i dette tallet 86

87 8. Kraft- og varmeproduksjon Utslippene fra kraft- og varmeproduksjon har økt med 86 prosent fra 1990 til 2010, og den største økningen skjedde de to siste årene som følge av at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ble satt i produksjon. Økt fjernvarmeproduksjon ved forbrenning av avfall har bidratt til å øke utslippene i denne sektoren, mens de samlede klimagassutslippene er redusert som følge av lavere utslipp fra avfallssektoren. Energiutnyttelsen av avfall og økt andel fjernvarme er drevet fram av reguleringer, og etter hvert forbud, mot deponering av nedbrytbart materiale, samt langsiktig satsing på utbygging av fjernvarmeanlegg og -nett gjennom blant annet tilskuddsordninger. Kraftproduksjonen i Fastlands-Norge er i all hovedsak vannkraftbasert, og fram til 2009 utgjorde vannkraft 99 prosent av kraftproduksjonen. Dette innebærer at utslippene fra denne sektoren er betydelige lavere enn de ville vært dersom kraftproduksjonen i større grad var basert på energibærere som fører til klimagassutslipp. Økt gasskraftproduksjon de siste årene har imidlertid endret dette bildet noe. I perioden utgjorde varmekraft, som stort sett genereres av gasskraft, i gjennomsnitt 4 prosent av kraftproduksjonen. Dette har ført til økte klimagassutslipp fra kraft- og varmeproduksjon i Norge. Utslipp fra sentrale varmeproduksjonsanlegg og fjernvarmeanlegg er den andre viktige utslippskilden i denne sektoren. Figur 8.1 viser utslippene fra 1990 til 2010 fordelt på damp- og varmtvannsforsyning fra fjernvarmeanlegg, samt fra produksjon av elektrisitet. Utslippene fra 1990 til 2010 har økt fra 0,33 millioner tonn i 1990, til 2,34 millioner tonn CO 2 i Økningen var forholdsvis jevn fram til 2008, men økte deretter kraftig fra 2008 til 2010, på grunn av oppstart av ny kraftproduksjon på Kårstø (Naturkraft). I tillegg ble kraftvarmeverket på Mongstad satt i drift i

88 8.1 Dypdykk i utslippene Det har skjedd en betydelig endring i typen energivarer som blir brukt til kraftforsyning. I 1990 stod kull, kullkoks og petrolkoks for over seksti prosent av klimagassutslippene fra kraftforsyning. Utslipp fra forbrenning av gass har dominert bildet de siste årene og bidratt til en markant økning i utslippene. Forbrenning av gass stod i 2010 for over 60 prosent av klimagassutslippene i sektoren (figur 8.2). Utslipp av CO 2 fra kraft- og varmeproduksjon kommer fra fossilbasert elektrisitetsproduksjon og fossilandelen i brenselet til sentrale varmeproduksjonsanlegg og fjernvarmeanlegg. Fossilbasert elektrisitetsproduksjon skjer i hovedsak ved gasskraftverket på Kårstø og ved kraftvarmeverkene på Mongstad og Melkøya. I tillegg er det noe gasskraftproduksjon ved andre mottaksanlegg for gass og LNG-fabrikker, samt en liten kraftproduksjon ved kullkraftverket på Svalbard. Aktiviteten ved anleggene som produserer kraft er direkte årsak til utviklingen i klimagassutslippene fra sektoren. Aktiviteten påvirkes av prisen på kraften. Politisk satsning gjennom tilskudd og subsidier til renseteknologi, som CO 2 -fangst og lagring, fremmer teknologiutvikling i kraftproduksjonssektoren og er ventet å redusere utslippene fremover. Krav fra miljømyndighetene om rensing av CO 2 -utslipp fra gasskraftverkene har ført til at færre kraftverk har blitt bygget. Det har vært en langsiktig satsing på å bygge ut fjernvarmeanlegg og fjernvarmenett i Norge for å utnytte avfallsressurser og bioenergi i større grad. Enova har gitt tilskudd til slik utbygging. Anlegg med innfyrt kapasitet over 20 MW er kvotepliktige og må kjøpe kvoter for å gjøre opp for sine utslipp 88

89 fra fossil brensel. Nettoproduksjonen av fjernvarme er mer enn femdoblet fra 1990 til I 2010 var nettoproduksjonen på over 4800 GWh og stod for 21 prosent av de samlede klimagassutslippene innen kraft- og varmeproduksjon. Avfallsforbrenning er den dominerende energikilden innen fjernvarmeproduksjon (figur 8.3). Det er den fossile andelen i avfallet som bidrar til klimagassutslippene. Forbrenning av avfall gir en reduksjon i utslipp av metan fra avfallsdeponering. Den økte mengden avfall som benyttes til produksjon av fjernvarme må ses i sammenheng med at mindre avfall går til deponering. Det ble innført forbud mot deponering av nedbrytbart materiale i 2009, og fra 2008 til 2009 gikk mengden deponert avfall ned med nesten 40 prosent. 89

90 9. Oppvarming av bygg Utslippene fra oppvarming av bygg har blitt redusert med 23 prosent fra 1990 til Utslippet fra bygg var på 1,9 millioner tonn i 2010, noe som utgjorde 3,5 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Det er bygg i husholdninger og bygg i tjenesteytende næringer som utgjør den største bygningsmassen og som derfor har størst utslipp. Det er innført en rekke tiltak og virkemidler for å redusere energiforbruket og utslipp av klimagasser fra byggsektoren, blant annet nye byggstandarder ved nybygg og større rehabiliteringer, CO 2 -avgift på fyringsolje, kampanjer og økonomisk tilskudd til å skifte ut oljefyr og støtte til rentbrennende vedovner. 9.1 Utvikling i utslipp Utslipp av CO 2 fra bygg skjer når fyringsolje, parafin, LPG og naturgass benyttes til oppvarming av arealer og vann. 18 Utslippene fra 1990 til 2010 viser en nedgang fra 2,6 millioner tonn i 1990, til under 2 millioner tonn CO 2 i årene etter Figur 9.1 viser at det til tross for en nedadgående trend over flere år har vært til dels store forskjeller i utslippene fra ett år til et annet. Slike kortsiktige svingninger kan forklares ved variasjon i behov for oppvarming (kalde/lange og milde/korte vintre) og ved forskjellene i pris mellom fossil energi og elektrisk energi. 18 Bruk av elektrisitet eller fjernvarme til oppvarming gir ikke utslipp i denne sektoren. Utslipp fra elektrisitetsproduksjon omtales i kapittelet om kraft- og varmeproduksjon. 90

91 Det er innført en rekke tiltak og virkemidler for å redusere energiforbruket og utslipp av klimagasser fra byggsektoren. Noen av disse er: Byggestandarder ved nybygg og større rehabiliteringer. Det stilles i økende grad krav til isolering og til oppvarmingsløsninger. CO 2 -avgift på fyringsolje. Dette påvirker prisutviklingen på fossil energi. Kampanjer og økonomisk tilskudd for å skifte ut oljefyring med annen oppvarmingsteknologi. Både Oslo kommune og Enova gir tilskudd for å fremme en slik utvikling. Utbygging av fjernvarme for økt bruk av bioenergi og avfall er relevant for utslippene i denne sektoren selv om utslippene fra produksjonen herfra tilhørersektoren for kraft- og varmeproduksjon Overgang til rentbrennende vedovner. Enøk-etaten i Oslo kommune gir tilskudd for å skifte ut gamle ovner. Økt tilgang til og utvikling av annen teknologi, herunder varmepumper, pelletsovner mv. Eksempelvis hadde 18,5 prosent av husholdningene installert varmepumpe i Til sammenligning var denne andelen på 4 prosent i 2004 (Statistisk sentralbyrå 2011b). Hvor mye disse virkemidlene har påvirket energiforbruket og utslippene fra oppvarming av bygg er ikke kjent. Hille m. fl. (2011) viser i rapporten "Trender og drivere for energibruk i norske husholdninger" til at utflating i energibruk i husholdningene fra 1990 til i dag kan knyttes til en nedgang i økningen i størrelse på boligen, noe som kan ha sin årsak i innvandring, samt en vesentlig økning i boligpriser og realrenten i perioden. Denne rapporten konkluderer med at politiske vedtak med sikte på å redusere energibruken altså summen av reviderte byggeforskrifter samt andre reguleringer - bare forklarer en mindre del av reduksjonen i spesifikk energibruk i boligene siden Oppvarming av rom i boliger utgjør prosent av total energibruk. Tilsvarende utgjør oppvarming av rom prosent i yrkesbygg. Den resterende energibruken går til el-spesifikt forbruk (elektrisk utstyr) (NVE 2011). Ifølge Klimakur utgjør fossil energi 7 prosent av den totale energibruken i bygg. Det betyr at tiltak og virkemidler rettet mot å redusere energibruk og utslipp fra oppvarming av areal og varmtvann påvirker all direkte bruk av fossil energi i byggene, men bare ca halvparten av det totale energiforbruket. Det kan være store individuelle forskjeller på fordelingen mellom energi brukt til oppvarming og el-spesifikt forbruk fra én type bygg til en annen, og dermed vil også effekten av tiltak variere. Figur 9.2 viser at utslippsintensiteten i denne sektoren er redusert i perioden fra 1990 til Forbruket av energi i bygninger har økt i perioden, mens utslippene fra energibruken er redusert. Dette skyldes at andelen energibærere med høye klimagassutslipp er blitt redusert til fordel for mindre utslippsintensiv energiproduksjon, som elektrisitet. 91

92 9.2 Dypdykk i utslippene Utslippskildene Figur 9.3 gir en oversikt over fordelingen av utslippene på ulike bygningskategorier. Figuren viser utslipp fra husholdninger, bygg i tjenesteytende næring, samt bygg i bygge- og anleggsvirksomhet og i primærnæringer (som jordbruk og fiske). 92

93 Det er bygg i husholdninger og bygg i tjenesteytende næringer som utgjør den største bygningsmassen, og som derfor har størst utslipp. Det er kun utslipp fra husholdningene som har hatt en nedadgående trend fra 1990 til i dag Kortsiktige utslippsvariasjoner Økningen i utslippene fra 2009 til 2010 kan ha sammenheng med både kaldt vær i 2010 og økonomisk vekst. Til tross for den økonomiske veksten og at 2010 var det kaldeste året vi har hatt siden 1985, var økningen i energiforbruket og utslippene fra 2009 til 2010 relativt moderat, særlig i næringsbygg. Det har vært stort fokus på energieffektivisering i byggsektoren, noe som kan være en årsak til dette. Priser på elektrisitet i forhold til olje kan også bidra til å forklare variasjoner fra år til år. I 2003 var det høy elektrisitetspris og lav oljepris, og dette året har en topp i utslippene. Dette indikerer at prisen førte til en overgang fra elektrisitet til olje og dermed et høyere utslipp fra direkte utslipp. De senere årene har ikke differansen mellom olje- og elektrisitetspris vært så stor, og det har også vært mindre svingninger i utslippene fra ett år til et annet Langsiktige utslippsreduksjoner fra husholdningene NVE (2011) rapporterer at energibruken i husholdningene har holdt seg noenlunde stabil fra 1996 til 2009, etter mange år med vekst. Forklaringen bak utflatingen er blant annet varmere klima, høyere energipriser, varmepumper og mer energieffektive bygninger. Figur 9.4 viser energiforbruk per husholdning fra 1990 til 2010 fordelt på energibærere. Den illustrerer at forbruk per person har holdt seg relativt stabil i perioden. Forbruket av fossil energi 93

94 (fyringsolje, parafin, LPG) per husholdning er betydelig redusert siden Elektrisitetsforbruket viser ingen klar trend i perioden, mens ved- og flisforbruket har økt noe siden Den langsiktige trenden med reduserte utslipp per husholdning kan forklares ut fra faktorer som utvikling i boligareal, redusert antall personer per husholdning, økonomisk vekst, andel nybygg og hva slags type boliger som bygges. I tillegg vil virkemidler som påvirker husholdningers valg av oppvarmingsteknologi ved rehabilitering og oppgradering, og husholdningenes kunnskap og holdninger om energieffektivisering, påvirke både energiforbruket og utslippene. Reduksjonen i totalt energiforbruk og i bruk av fossil energi både per husholdning og fra husholdningene samlet sett, har skjedd til tross for en befolkningsøkning på 12,4 prosent fra 1990 til 2010 (fra 3,9 millioner mennesker til 4,9 millioner), og dermed en økning i antall husholdninger (NVE 4/2010). Det har vært en kraftig økning i energi fra fjernvarme levert til husholdningene i samme periode (figur 9.5). Denne energikilden erstatter enten elektrisitet eller fossile brensler. Det er klimagassutslipp forbundet med produksjon av fjernvarme, fordi det benyttes fossile brensler i produksjonen, men disse utslippene blir tilskrevet produsenten, og ikke husholdningene eller næringene hvor fjernvarmen benyttes (se kapittel 7). Dette er helt tilsvarende utslipp forbundet med elektrisitetsproduksjon. 94

95 Figur 9.5 Fjernvarme levert til husholdninger, GWh Langsiktig utslippsutvikling fra næringsbygg Veksten i energibruk innenfor tjenesteytende næringer har avtatt siden slutten av tallet. Årsakene er trolig mye av det samme som for husholdningene, det vil si varmere klima, høyere energipriser, økt bruk av varmepumper og mer energieffektive bygninger (NVE 2011, Hille m. fl. 2011). Drivere for energiforbruk og utslippsutvikling fra næringsbygg vil blant annet være økonomisk utvikling, antall sysselsatte, arealvekst, og hvor mye som bygges nytt eller gjennomgår større rehabiliteringer. Raten for nybygg og større rehabilitering er viktig. På den ene side vil nybygg ofte gi økt totalt areal og bidra til å øke etterspørselen etter energi. På den annen side vil nybygging gi grunnlag for utskifting og innføring av ny oppvarmingsteknologi, ventilasjonssystemer med mer. Nybygg vil også være mer energieffektive grunnet dagens strenge byggesakskrav. Klimakur pekte på at det er store usikkerheter i totalt areal for norsk bygningsmasse. Basert på data fra Lavenergiutvalget, fra Xrgia og statistikk fra SSB, baserte Klimakur sin analyse på et nybyggingsareal på 1,4 millioner m 2 per år, en rivningsrate på 1,2 prosent (1,1 millioner m 2 ) per år og en levealder på bygget på 83 år. Det gir en netto økning av bruksareal per år. Selv om bruken av fyringsolje ikke har gått nevneverdig ned for næringsbygg siden 1990, har andelen fyringsolje av total energibruk i næringsbygg blitt redusert fra å utgjøre 15 prosent i 1990 til nærmere 10 prosent i Det kan tyde på at det er de eksisterende byggene som bruker fyringsolje, og at nybygg i mindre grad gjør det (Statistisk sentralbyrå 2012c). 95

96 10. Bruk av fluorholdige gasser i produkter Utslipp av fluorholdige gasser utgjorde i 2010 rundt 2 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Om lag 1,5 prosent er utslipp som skyldes bruk av fluorholdige gasser i produkter. De resterende fluorgassene dannes som biprodukter i metallproduksjon. Utslippene av HFK og SF 6 fra produkter har økt fra til over tonn CO 2 -ekvivalenter fra 1990 til 2010, hovedsakelig som følge at HFK er tatt i bruk som erstatning for de ozonnedbrytende forbindelsene som har blitt faset ut i perioden. Utslippene fra denne sektoren bruk av fluorholdige gasser i produkter, omfatter de gruppene av fluorholdige gasser som er omfattet av Kyotoprotokollen: hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF 6 ). I dette kapittelet omtales bruk av fluorholdige gasser i produkter, mens utslipp av fluorgasser som dannes som biprodukter er omtalt i kapittelet om industri. De ozonnedbrytende gassene KFK, haloner og HKFK 19, som også er sterke klimagasser, reguleres i Montrealprotokollen og er derfor ikke inkludert her. Enkeltforbindelsene av HFK, PFK og SF 6 har svært ulik effekt på klima. HFK-forbindelsene spenner fra en GWP-verdi (se vedlegg A) på 140 (HFK-152a) til (HFK-23). SF 6 på sin side er den sterkeste klimagassen med en GWP-verdi på HFK- og PFK-gasser brukes blant annet som kjølemedium i luftkondisjoneringsanlegg i biler, i kjøleskap og frysere, varmepumper og i store kjøleanlegg som kjøledisker i butikker og ishaller. SF 6 benyttes blant annet i høyspentbrytere og annet elektrisk utstyr, i skosåler og ved øyeoperasjoner. HFK, PFK og SF 6 forekommer ikke naturlig, men framstilles industrielt. I Norge har vi ingen industriell framstilling av slike fluorgasser. Alt importeres fra utlandet. Utslippene av fluorgasser fra bruk i produkter har gått kraftig opp. Figur 9.1 viser utviklingen i utslipp av HFK og SF 6 fra produkter i perioden 1990 til Utslippene har steget fra drøyt tonn CO 2 - ekvivalenter i 1990, til over tonn CO 2 -ekvivalenter i Den kraftige utslippsveksten for HFK er en konsekvens av utfasingen av ozonnedbrytende gasser som KFK, haloner og HKFK. HFK er tatt i bruk som erstatning for de ozonnedbrytende forbindelsene. PFK er også testet ut som erstatning for de ozonnedbrytende forbindelsene, men bruken har holdt seg på et svært begrenset nivå. Utslippene av SF 6 vokste i løpet av 1990-tallet og nådde en topp på om lag tonn CO 2 - ekvivalenter i år En frivillig avtale inngått mellom staten og høyspentbransjen førte til nedgang i utslippene de påfølgende årene. Dette er beskrevet videre i avsnittet om SF Klorfluorkarbon (KFK), Hydroklorfluorkarbon (HKFK). 96

97 10.1 Bruk av fluorholdige gasser i produkter I løpet av de siste 20 årene har bruken av HFK steget kraftig. I 2010 ble det sluppet ut nesten tonn HFK, målt i CO 2 -ekvivalenter. Det er tre gasstyper som står for det meste av utslippene: HFK- 134a, HFK-125 og HFK-143a. Dette er alle sterke drivhusgasser med GWP-verdi over Som nevnt ovenfor, har bruken av PFK vært svært begrenset og utslippene minimale. Det aller meste av utslippene kommer fra kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg for bygninger og kjøretøy, der HFK blir brukt som kuldemedium (se figur 10.2). HFK brukes også i produkter som brannslukningsapparater, isolasjonsmaterialer, rensemidler (løsemidler) og som drivgass i blant annet medisinflasker. Utslipp fra disse produkttypene utgjør imidlertid en svært liten andel av de totale HFK-utslippene i Norge. 97

98 Den viktigste årsaken til veksten i bruk og utslipp av HFK, er forbudet mot de ozonreduserende gassene som kom gjennom Montrealprotokollen i Protokollen har ført til en gradvis utfasing av blant annet KFK og HKFK. Etter hvert som KFK og HKFK fases ut, øker forbruket av HFK, som er den foreløpig viktigste erstatningen for disse gassene. Fra 1. januar 2010 var all import og eksport av ozonreduserende stoffer forbudt. I tillegg til at HFK skal erstatte behovet for de ozonnedbrytende gassene, driver den økonomiske veksten i Norge behovet for HFK- gasser ytterligere opp ved at bedre økonomi gir økt forbruk av varer som inneholder HFK. Myndighetenes reguleringer trekker i motsatt retning. Gjennom en importavgift og refusjonsordning forsøker myndighetene å dempe veksten i bruk av fluorholdige gasser. Formålet er både å dempe veksten i totalt volum og å få en vridning mot gasser med lavere GWP-verdi, dvs. gasser som påvirker klimaet i mindre grad. Importavgiften administreres av Toll- og avgifts-direktoratet (TAD) og er på ca. 200 kr/tonn CO 2 - ekvivalenter. Gasser med lav GWP-verdi har altså lavere importavgift enn gasser med høy GWP-verdi. Etter som HFK-gasser er viktige erstatningsstoffer for ozonreduserende HKFK-gasser, var det forventet en sterk vekst i bruken av disse gassene. Siden avgiften trådte i kraft har imidlertid utslippsveksten blitt noe mindre og effekten av avgiften er tidligere beregnet til 0,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2007 (Miljøverndepartementet, 2009). I beregningen av effekten ligger også utslippsreduksjoner fra refusjonsordningen som ble etablert i 2003 for å øke mengden HFK-avfall som returneres til forsvarlig destruksjon. Denne ordningen 98

99 administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet og fungerer i praksis ved at Stiftelsen Returgass (SRG) samler inn gass for destruksjon på vegne av brukerne og benytter deler av refusjonsutbetalingen til å finansiere innsamlingsjobben. Resten utbetales til brukerne som har levert inn gassen. I perioden har SRG mottatt HFK tilsvarende tonn CO 2 -ekvivalenter (Stiftelsen Returgass, 2012). Håndtering av HFK i bulk og i produkter reguleres i dag av avfallsforskriften, hvor det stilles krav til forhandlere og kommuner om plikt til å ta i mot EE-avfall. Slikt avfall inneholder ofte kuldemedier som HFK. Videre stilles det krav til at behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy skal foreta tapping og separat oppsamling av kuldemedier. HFK er ifølge avfallslisten i forskriften definert som farlig avfall. Bruken av HFK i produkter er tungt regulert, dette er også en viktig drivkraft for utslippsutviklingen. I tillegg til de nevnte nasjonale virkemidlene rettet mot å redusere utslippene har Norge også implementert flere EU-regelverk som stiller krav til håndtering og bruk av HFK og andre F-gasser i produkter med målsetning om å redusere utslippene av gassene, herunder den såkalte f- gassforordningen og MAC-direktivet Utslipp av svovelheksafluorid (SF6) Det største anvendelsesområde for SF 6 i Norge i dag er som isolasjonsmateriale i høyspenningsbrytere (GIS-anlegg), samt i mindre grad i transformatorer og annen kraftelektronikk. Det er primært strømprodusenter, nettselskaper og en del store industribedrifter som bruker slikt utstyr. I tillegg er det en bedrift i Norge som produserer mellomspenningsbrytere som inneholder gassen. Det meste av disse blir eksportert og solgt til utlandet. Lekkasjeutslipp fra gassisolerte høyspentbrytere (GIS) er den viktigste kilden til utslipp av SF 6 fra produkter. Disse økte jevnt fra 1990 og fram til Inngåelse av en frivillig avtale mellom staten og høyspentbransjen i 2002 førte til at utslippene fra denne kilden omtrent ble halvert i løpet av de siste 10 årene. Tidligere er reduksjonen beregnet til 0,06 millioner tonn i CO 2 -ekvivalenter i 2007 (Miljøverndepartementet 2009). Avtalen innebærer at bransjen skal innfri mål om utslippsreduksjon på 13 prosent innen år 2005 og 30 prosent innen år 2010, i forhold til utslippene i år Det skal føres utslippsregnskap og gjennomføres opplæring og andre kompetansehevende tiltak. Ettersom avtalen gikk ut i 2010 arbeides det nå med en reforhandling og videreføring. Figur 10.3 viser utslipp av SF 6 fra ulike produkttyper for perioden Gruppen elektrisk utstyr omfatter produkttypene beskrevet i avsnittene over. Gruppen andre produkter omfatter blant annet utslipp fra skosåler (joggesko), øyeoperasjoner og produksjon av halvledere. 99

100 100

101 11. Fiskeri Til tross for en klar nedgang i både antall fiskefartøy og antall fiskere i perioden har klimagassutslippene fra fiskerisektoren vært stabile. Fiskeflåtens sammensetning har endret seg, fra mange små båter til færre, men større fartøy med høyere drivstofforbruk. Klimagassutslippene fra fiske kommer hovedsakelig fra fiskeflåtens drivstofforbruk. Fiskerinæringen er fritatt CO 2 - avgift. Muligheten for å påvirke drivstofforbruk gjennom avgifter er dermed begrenset. Det er ikke satt i verk tiltak for å redusere CO 2 -utslipp fra sektoren direkte, men tiltak som er satt i verk for å redusere utslippene av NO X ved å redusere drivstofforbruket, har også effekt på CO 2 -utslippene. Utslippene fra fiskerisektoren stod i 2010 for 1,44 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, eller om lag 3 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Over 99 prosent av alle klimagassutslippene fra fiskerisektoren er CO 2. I tillegg kommer mindre utslipp av metan og lystgass. De totale klimagassutslippene fra sektoren ligger om lag på samme nivå i 2010 som i 1990, til tross for at det har vært en klar nedgang i både antall fiskefartøy og antall fiskere i denne perioden. Fiskerisektoren har de siste årene blitt betydelig mer regulert. Dette har ført til en oppbygging av nedfiskede bestander, og at aktørene som er igjen i sektoren har økt produktiviteten og lønnsomheten (Fiskeridirektoratet 2012a). 101

102 11.1 Dypdykk i utslippene og utslippskildene Viktige drivere som påvirker aktiviteten og utslippene fra fiskerisektoren er størrelsen på og sammensetningen av fiskebestandene og lover og regler. Tilgangen på fisk i havet blir påvirket av variasjoner i naturlige forhold som for eksempel temperatur som innvirker på de ulike bestandenes gytesuksess, utbredelse og mattilbud. De mest sentrale lovene som regulerer fiskerinæringen er havressursloven og naturmangfoldloven, som begge trådte i kraft i 2009 og erstattet tidligere lovverk. Forvaltningen av fiskeressursene skjer gjennom bestandsovervåking, og internasjonal rådgivning fra ICES (Det internasjonale havforskningsrådet), i tillegg til forvaltnings- og kontrollinnsats. Fisket i norske farvann har historisk sett variert kraftig. Overfiske og naturlig variasjon av bestander forklarer mye av dette. Etter et historisk lavmål i 1990 har den norske fangsten blitt nær doblet. I samme periode har antall fartøy blitt redusert med mer enn en tredjedel (Statistisk sentralbyrå 2012g). Figur 11.2 viser utviklingen i utslipp, fangst levert av norske fartøyer og utslipp i forhold til fangst. Den direkte årsaken til utviklingen i klimagassutslipp fra fiske siden 1990 er fiskeflåtens forbruk av drivstoff, som hovedsakelig består av marin gassolje, tungolje og tungdestillat og et lite forbruk av bensin. En drivkraft som påvirker dette er endringer i fiskeflåtens sammensetning. Fiskeridirektoratet har gjort en analyse som viser at samtidig som antall fartøyer har blitt redusert i perioden 1990 og fram til i dag, har samlet motorkraft gått opp fra 1993/1994 og fram til 2001 (Fiskeridirektoratet 2012b). 102

103 Tallene for forbruket av marin gassolje, tungolje og tungdestillat blir hentet fra SSBs salgsstatistikk for petroleumsprodukter. Ifølge internasjonale retningslinjer skal alt drivstoff som selges til fiske i et land per definisjon regnes som innenriks. En svakhet ved å bruke salgsstatistikken som kilde til forbrukstall for fiskebåter er at salget av og til kan havne i feil kategori ved rapportering, og at videresalg kan forekomme. Det er også en svakhet at det benyttes et fast tall som anslag for forbruket av bensin av fiskebåter i utslippsberegningene (Flugsrud m. fl. 2010). Næringslivets NO x -fond (NO x -fondet) har som formål å arbeide for at virksomheter i Norge gjennomfører NO x -reduserende tiltak raskt og kostnadseffektivt. Fondet bygger på en avtale mellom staten og organisasjoner i næringslivet, og omfatter i hovedsak skipstrafikk, fiskeflåten, luftfart, fastlandsindustrien, petroleumsvirksomhet offshore og produksjon av fjernvarme. Tiltak som reduserer utslippet av NO x som følge av redusert forbruk av drivstoff gir også et lavere utslipp av CO 2. Andre typer tiltak for å redusere NO x kan føre til økte utslipp av CO 2. På vegne av NO x -fondet har Det Norske Veritas (DNV) gjort anslag for omfanget av denne CO 2 - reduksjonen. På grunnlag av mottatte søknader som er gitt tilsagn om støtte, er den akkumulerte reduksjonen beregnet av DNV til tonn CO 2 for alle prosjekter fra mai 2006 til utløpet av 2011, hvorav tonn i avgiftspliktig farvann (NO x -fondet 2012). Fiskerinæringen er fritatt CO 2 -avgift (Meld. St. 21, ). Dette innebærer at muligheten for å påvirke drivstofforbruket gjennom avgifter er begrenset. 103

104 12. Avfallssektoren Klimagassutslippene fra avfallssektoren har blitt redusert de siste 20 årene som følge av strengere lovverk og målrettede virkemidler. Økt oppsamling og uttak av metan fra deponier, enten til fakling eller til produksjon av energi er estimert å ha redusert utslippene med 0,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Omfattende restriksjoner på deponering av avfall er blant tiltakene som har gitt utslippskutt over tid, selv om mengden avfall har vokst i takt med befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i store deler av perioden Det har altså funnet sted en relativ frakopling av klimagassutslipp fra avfall og mengden avfall som genereres. Avfallssektoren stod i 2010 for i overkant av 2 prosent av det totale utslippet av klimagasser i Norge, med et utslipp på 1,2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Utslippene omfatter metan (CH 4 ) fra avfallsdeponier, metan- og lystgass (N 2 O)-utslipp fra avløp og avløpsrensing samt metan og lystgassutslipp fra blant annet kremasjoner og fakling av deponigass. I 1990 var utslippene fra avfallssektoren 1,8 millioner tonn eller 3,5 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Figur 12.1 viser at utslippene er redusert med 31 prosent fra 1990 til 2010, samtidig som mengden generert avfall har økt med rundt 33 prosent i perioden fra 1995 til I utslippsstatistikken inngår også mindre forbrenningsanlegg som ikke produserer energi (til og med 2005) 21. Vi ser av figuren at utslippsintensiteten i avfallssektoren målt i utslipp per generert mengde avfall er betydelige redusert. 20 Det finnes ikke tall for avfallsgenerering lenger tilbake enn Forbrenning av avfall til energiutnyttelse genererer også klimagassutslipp. Disse er omfattet i kapittel 8 om kraftproduksjon 104

105 12.1 Årsaker og drivkrefter De direkte årsakene til reduksjonen i utslippene fra avfallssektoren er innføringen av en rekke virkemidler som forbud mot deponering av avfall som genererer metan, økt oppsamling og uttak av metan fra avfallsdeponiene, samt økt materialgjenvinning og forbrenning av avfall. De viktigste strukturelle årsakene som påvirker genereringen av avfall i Norge er befolkningsvekst og økonomisk vekst. Figur 12.1 viser at siden 1995 har avfallsgenereringen vokst omtrent i takt med økonomien for øvrig. Under finanskrisen i gikk mengden generert avfall ned med 5 prosent. Det er første gang siden statistikken ble etablert i 1995 at man har sett en slik reduksjon. Husholdningenes avfallsmengde forble tilnærmet uforandret fra 2008 til 2010, mens mengden næringsavfall avtok med 9 prosent. Husholdningene genererer nå 23 prosent av avfallet i Norge (SSB 2011) Dypdykk i utslippskildene Metanutslipp fra avfallsdeponier (avfallsdeponigass) er den største kilden til klimagassutslipp fra avfallssektoren, med en andel på i underkant av 87 prosent i Utslipp fra avløp og avløpsrensing står for rundt 13 prosent av utslippene, mens utslippene fra branner og kremasjoner er ubetydelige i denne sammenhengen og omtales ikke videre. Utslippsutviklingen fra avfallssektoren de siste 20 årene, fordelt på utslippskildene, er vist i figur

106 Utslipp fra avfallsdeponier oppstår fra deponert organisk materiale. Når organisk materiale deponeres og brytes ned, dannes det metan. Utslippene fra avfallsdeponiene i dag avhenger av mengden organisk avfall som er deponert tidligere og hvor mye metan som tas ut fra deponiene. Utslipp fra avløp og avløpsrensing består i hovedsak av lystgass, som dannes i avløpsrør og på renseanlegg med biologisk nitrogenfjerning. I tillegg beregnes det lystgassutslipp fra den delen av husholdningene som ikke er koblet til kommunale avløpsrør og renseanlegg, samt utslipp av metan fra avløpsvann. Disse beregningene gjøres etter retningslinjer fra IPCC Utslipp fra avfallsdeponier Figur 12.3 viser at mengden generert avfall har økt med 33 prosent fra , samtidig som mengden deponert avfall har gått ned med 80 prosent (Statistisk sentralbyrå 2011c). Uttaket av metan fra deponiene har økt betydelig. Fra 1995 til 1999 økte uttaket med 157 prosent. Både redusert mengde deponert avfall, tross økt avfallsgenerering og økt uttak av metan, kan tilskrives innføringen av sterke virkemidler de siste 20 årene. 106

107 I 1993 ga Klif (den gang SFT) retningslinjer til fylkesmennene om krav til drift av avfallsdeponier. 22 Kravene hadde fokus på å redusere utslipp av sigevann og deponigass, blant annet gjennom etablering av uttaksanlegg for deponigass med krav om fakling eller annen bruk (for eksempel til energiproduksjon) av gassen. Ved å brenne gassen i en fakkel omdannes metan til CO 2, noe som reduserer klimagassutslippene betydelig. I 2009 ble det stilt krav om uttak av deponigass. Oppsamlingen av metan enten til fakling eller til produksjon av energi har redusert utslippene med tonn metan i 2010, tilsvarende 0,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Klif oppfordret i 1993 også fylkesmennene til ikke å tillate deponering av våtorganisk avfall. Det kan ses på som en forløper til forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall fra Deponiforbudet vil medføre at mengden metan som genereres vil avta etter hvert som mengden biologisk nedbrytbart avfall på deponiene blir mindre. Avfallsdeponier produserer metan i flere tiår etter at avfallet er deponert, og metanproduksjonen det enkelte år er i liten grad knyttet til mengden avfall som er deponert det samme året. På grunn av tiden det tar å bryte ned materialet, vil det derfor ta mange år før disse utslippene er borte. I 2002 ble EUs deponidirektiv implementert i norsk regelverk gjennom forskrift om deponering av avfall, senere avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall. Med denne forskriften kom det 22 Retningslinjene skulle være utgangspunktet for fylkesmennenes regulering av alle avfallsdeponier som den gang ønsket å innrette seg etter kravene. Dette var første systematiske regulering av alle avfallsdeponier med utgangspunkt i forurensningsloven. 107

108 krav som var vesentlig strengere når det gjaldt teknisk standard, utslipp og drift enn kravene stilt i tidligere driftstillatelser. Også annen avfallshåndtering, som gjenvinning og gjenbruk har ført til betydelige utslippsreduksjoner. I perioden 1990 til 2010 har det blitt innført en rekke virkemidler som stimulerer til materialgjenvinning og energiutnyttelse. Det er innført produsentansvarsordninger for en rekke avfallstyper. Over 40 prosent av det genererte avfallet ble gjenvunnet i Det er særlig produsentansvar for emballasje og drikkevareemballasje som har hatt betydning for de direkte utslippene av klimagasser fra avfallssektoren. Disse ordningene har hatt kvantifiserte mål for materialgjenvinning av avfallstyper som ville bidratt til metanutslipp om de hadde blitt deponert. I dag ville de blitt omfattet av deponiforbudet, men som følge av produsentansvar ble de fjernet fra deponiene på et mye tidligere tidspunkt. I 1999 ble det innført en avgift på sluttbehandling av avfall (sluttbehandlingsavgiften) som priser miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall. På den måten stimulerte man til en fordeling mellom sluttbehandling, gjenvinning og avfallsforebygging for å redusere utslippene. For avfall til deponi måtte det betales en avgift per tonn avfall. Avgiften på forbrenning ble opphevet fra 1. oktober 2010 på grunn av deponiforbudet. Andre produsentansvarsordninger har ført til at avfall har blitt lettere tilgjengelig for gjenvinning. Dette har bidratt til reduserte klimagassutslipp som følge av redusert uttak av naturressurser for å produsere nye produkter. Utslippene fra selve vareproduksjonen omfattes av industrisektoren. Utslippsreduksjonene kommer derfor ikke til syne i utslippsstatistikken for avfallssektoren. Rundt 30 prosent av avfallet brennes med energiutnyttelse. I 2010 ble ca 90 prosent av det brente avfallet benyttet til energiforsyning. Utslippene herfra inkluderes i utslipp fra kraftforsyningssektoren. De resterende 10 prosent av avfallet ble brent i industrien (Miljostatus.no 2012). Effekten av virkemidler rettet mot å redusere mengden deponert avfall har tidligere blitt estimert ved å anta at mengden deponert avfall etter 2000 hadde en årlig økning på 1 prosent uten de gjennomførte virkemidlene. Beregningene viser en effekt på 0,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2010 (Miljøverndepartementet 2009) Utslipp fra avløp og avløpsrensing Drivere for utviklingen i lystgassutslippene er årlig nitrogentilførsel til avløpsrør og hvor mye av avløpsvannet som behandles i biologiske nitrogenfjerningsanlegg hvert år. Nitrogentilførselen påvirkes av folketallet og det daglige proteininntaket. På slutten av 90-tallet ble det bygget nitrogenfjerning på noen få, men store renseanlegg. Av N 2 O-utslippene fra avløpsvann/rensing i 2010 utgjorde lystgass fra mengden i ledningsnettet 63 prosent, fra denitrifikasjon på anlegg 24 prosent, og fra den delen av befolkningen som ikke er koblet på renseanlegg 14 prosent. 108

109 13. Utslipp fra og opptak i skog, arealbruk og arealbruksendringer Nettoopptaket av klimagasser i sektoren økte med om lag 280 prosent fra 1990 til Det er arealkategorien skog som har bidratt mest til det økte opptaket av klimagasser i Norge i perioden. Virkemiddelbruken i den generelle skogpolitikken er ikke rettet mot økt CO 2 -opptak, men har som hovedhensikt å fremme verdiskaping, sikre det biologiske mangfoldet og vise hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. Virkemiddelbruken her vil likevel være med på å styre i hvor stor grad aktørene i skogbrukssektoren investerer i skogbruket. Det er også et politisk mål, blant annet nedfelt i begge klimameldingene fra 2007 og 2012, å opprettholde og utvikle skogressursene for å øke opptaket av karbon i skog. Når man omtaler et lands utslipp er det vanlig å presentere totaler med og uten sektoren arealbruk, arealbruksendringer og skog (land use, land-use change and forestry - LULUCF). Sektoren inneholder arealkategoriene skog, jordbruksarealer, beitemark, våtmark, bebyggelse og annet, og bidrar til årlige utslipp og opptak av klimagasser. Utslippene fra for eksempel kjøretøy og redskap som blir brukt i skogbruket inngår derimot ikke i denne sektoren, men under transport. Skog og skogsjord utgjør store karbonlagre. Gjennom fotosyntesen tar trær som vokser opp CO 2 fra atmosfæren og bygger på den måten opp store karbonlagre. Når skogen avvirkes og trevirket forbrennes eller brytes ned biologisk, frigjøres karbon som går tilbake til atmosfæren i form av CO 2. Lagring av karbon i skogen skjer både i levende biomasse (trær), død ved og jord. Med død ved menes dødt organisk materiale som nåler, blader, røtter, kvister, grener, stamme og stubbe. Tilsvarende prosesser med opptak og utslipp foregår også i de andre arealkategoriene. I 2010 var nettoopptaket fra sektoren i Norge nesten 33 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, noe som tilsvarer rundt 61 prosent av de norske utslippene fra andre sektorer. I 1990 var årlig nettoopptak fra sektoren rundt 8,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, det vil si rundt 1/4 av opptaket i Økningen i nettoopptaket er et resultat av aktiv skogskjøtsel gjennom flere tiår og derav økende tilvekst. Mens årlig tilvekst har økt, har årlig avvirkning holdt seg på et relativt stabilt nivå. Rundt 38 prosent av arealene i Norge er dekket av skog. Denne arealkategorien har bidratt mest til det høye opptaket av klimagasser, med et opptak på nesten 36 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Alle de andre arealkategoriene bidro med et nettoutslipp i 2010, totalt på 2,9 millioner tonn CO 2. Beitemark bidro mest til utslippene, med rundt 1,7 millioner tonn. Figur 13.1 viser trendene for de ulike arealkategoriene fra 1990 til

110 Fra figur 13.1 ser vi at utslippene fra beitemark har vært stabile gjennom hele perioden. Estimatet er holdt konstant fordi det mangler data på arealendringer av organisk jord. Det er lite sannsynlig at det er store årlige variasjoner, da arealet av organisk jord forandrer seg lite. Utslippene fra mineraljord på jordbruksarealer er små siden få nye slike arealer brukes til jordbruk, og siden det eksisterende jordbruksarealet er lite sett i forhold til skogsarealet. Opptaket fra skog har økt siden 1990, og det har vært store årlige variasjoner Opptak i skog Figur 13.2 viser årlige endringer i karbonlageret i skogen fordelt på levende biomasse, død ved og jord fra Det årlige opptaket i skogen skjer hovedsakelig i levende biomasse. De årlige karbonendringene i skogen avhenger av flere faktorer, slik som vekstforhold, avvirkningsnivå, arealbruksendringer og skogskjøteselstiltak som planting på nye arealer, plantetetthet, andel foredlet plantemateriale og gjødsling av skog. Spesielt variasjon i årlig avvirkning vil ha en direkte påvirkning på karbonopptaket. Retningslinjene for rapportering til FNs klimakonvensjon innebærer at karboninnholdet i trevirket skal regnes som et øyeblikkelig utslipp ved hogsttidspunktet, uavhengig av hvordan trevirket anvendes. Dersom trevirket brukes til treprodukter vil karbonet forbli lagret i produktets levetid. En kan derfor si at karbonregnskapet på skog er noe konservativt, ved at det muligens underestimerer karbonlagrene. Tilveksten har økt over perioden, mens avvirkningen har vært relativt stabil. I dag avvirkes om lag 40 prosent av årlig tilvekst. 110

111 Beregning av opptak og utslipp i skog og andre arealer Landskogstakseringen startet allerede i 1919 med å taksere de norske skogene, for å få oversikt over tilgang og avgang av virke over tid (Norsk institutt for skog og landskap 2012). Siden den gang har det blitt utført åtte mer eller mindre landsdekkende takseringer. Landskogstakseringen brukes som hovedkilde for å kartlegge hvor stort areal som er inkludert i hver enkelt arealkategori. Data fra landskogstakseringen brukes også for å estimere endringene i karbonlageret i levende biomasse og for å finne inngangsdata til jordmodellen Yasso. Denne modellen modellerer endringer i karbonlager i død ved og jord. Metoden som er brukt for landskogstaksering er ikke den samme for hele tidsserien. Fra 1990 til og med 1997 er estimatene derfor intrapolert. For å gjøre estimatene mer realistisk for forholdet mellom årlig tilvekst og avvirkning, er det lagt til en korreksjonsfaktor. De årlige variasjonene i opptaket henger også sammen med hvilke arealer som blir taksert hvert Av det totale opptaket fra skogen i 2010 på nesten 36 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, kom 4,9 millioner tonn fra jord og 3,5 millioner tonn fra død ved. Karbonet som bindes i jorda kommer hovedsakelig fra strøfallet fra trær og andre planter, i tillegg til biomasse fra naturlig avgang, hogstavfall, stubber og røtter fra hogde trær. Forenklet vil det si at alle faktorer som øker planteproduksjonen også øker strøproduksjonen. Tilveksten i skogen har dermed en betydning for karbontilførsel til jorda. Mye av karbonet i jorda forsvinner gradvis ved jordrespirasjon (ånding) og gjennom avrenning av oppløst organisk materiale. Det som blir igjen i jorda har imidlertid potensial til å lagres i svært lang tid. Eksempler på faktorer som påvirker karbonlager i jorda er de samme naturlige og menneskepåvirkede faktorene som nevnt for levende biomasse, dvs. vekstforhold, avvirkningsnivå, arealbruksendringer og skogskjøtselstiltak. 111

112 Figur 13.3 viser forholdet mellom årlig tilvekst, avvirkning og volum i norsk skog tilbake til Avvirkningsnivået har holdt seg relativt stabilt på 10 millioner kubikkmeter i året siden 1919, mens tilveksten i skogen har økt som følge av aktiv skogskjøtsel rundt andre verdenskrig. Mens man rundt andre verdenskrig plantet 100 millioner planter årlig, plantes det nå rundt 20 millioner planter årlig. Som følge av blant annet disse to parameterne er volumet i norske skoger mer enn doblet siden Alderssammensetningen i skogen, med mye aldrende skog, gjør at man i fremtiden forventer redusert årlig tilvekst og dermed også redusert opptak Drivere og virkemidler i skogbruket Mesteparten av tømmeret som avvirkes i norske skoger hentes ut ved såkalt sluttavvirkning. Det innebærer at de aller fleste arter og kvaliteter av trær innenfor et avgrenset område avvirkes og fraktes ut. Mens kostnadene for avvirkning og uttak er lik for alle kvaliteter, er verdien av skurtømmer (tømmer til trelastindustrien) om lag 2-3 ganger større enn massevirke. Det betyr at stor etterspørsel, og høye priser på skurtømmer, er en hoveddrivkraft for avvirkning. 112

113 I dag leverer skogen i hovedsak råvarer til sag- og høvelbruk for produksjon av bygningsvarer, til trevareindustrien for produksjon av trevarer som dører og vinduer og til treforedlingsindustrien for produksjon av papir og papirprodukter. Biprodukter som svartlut, bak, flis, spon og kapp brukes til energiformål i alle tre industrigrenene. I noen grad produserer de også flis og foredlet biobrensel som briketter og pellets for salg i markedet. Skogbruket leverer også en del råstoff direkte til brenselmarkedet, først og fremst i form av ved. I tillegg leverer skogen hogstavfall (greiner og topper GROT), ryddingsvirke, noe tynningsvirke (heltrær) og lavkvalitets massevirke som råstoff for flisproduksjon til bruk i varmesentraler. I dag er om lag TWh av det norske energiforbruket basert på biomasseressurser fra skogen. Skogeiere gjennomfører tiltak i skogen sin ut fra de rammebetingelsene som til en hver tid er gjeldende, på samme tid som de vurderer avsetningsmulighetene i markedet. Viljen til å investere i langsiktige skogtiltak avspeiler skogeieres framtidstro på skogbruket. Beslutningen om investering i skogbruket beror på mange faktorer, som krav til avsetning på kapital (rentekrav), driftskostnader og tømmerpris. Det er likevel slik at selv om virkemidler legger opp til å bedre økonomien i skogbruket generelt og i seg selv gir insentiver til å gjennomføre tiltak som er bra for tilvekst og opptak av CO 2, er det mange barrierer som gjør at tiltak likevel ikke blir gjennomført, som eiendomskarakteristika, skogeiers generelle økonomi med fordeling av inntekt fra eiendom og annen lønnsinntekt, alder, bakgrunn og kompetanse. 113

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer

Detaljer

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Variasjoner i CO 2 -konsentrasjon (venstre skala) og temperatur (høyre skala) på Sydpolen gjennom de fire siste istider. Dagens konsentrasjonsnivå: 380 ppmv

Detaljer

Kommunal klimagasstatistikk

Kommunal klimagasstatistikk Lansering: Kommunal klimagasstatistikk Miljødirektoratet 14.03.19 Foto: Glen Musk Lenke Video Innledning Hvorfor kommunal klimagasstatistikk? Gir utgangspunkt for å vurdere tilstand og utvikling av utslippene

Detaljer

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 28.04.2016 Arkivnummer: 2016/3679 Framskriving i Nasjonalbudsjettet 2007 - grunnlag for klimaforliket Justering av framskrivinga Framskrivinga

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Kathrine Loe Hansen, Torstein Bye og Dag Spilde Utslipp av klimagasser i Norge i dag, i går og den nære framtid

Kathrine Loe Hansen, Torstein Bye og Dag Spilde Utslipp av klimagasser i Norge i dag, i går og den nære framtid Rapporter 28/17 Kathrine Loe Hansen, Torstein Bye og Dag Spilde Utslipp av klimagasser i Norge i dag, i går og den nære framtid Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon

Detaljer

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Kvotehandelssystemet

Kvotehandelssystemet Kvotehandelssystemet 2008-2012 1 Klimautfordringen 2 1 Norges Kyoto-forpliktelse Utslippene i 2008-2012 kan ikke være mer enn en prosent høyere enn i 1990 tegning inn her? 3 Regjeringens klimapolitikk

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere

Detaljer

Inspeksjon ved Hydro Karmøy

Inspeksjon ved Hydro Karmøy Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.304.I.KLIF

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt: Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Klimaetaten. Klimabarometeret. Klimabarometeret. Årsrapport Første kvartal. Publisert: Foto: VisitOSLO/Florian Frey

Klimaetaten. Klimabarometeret. Klimabarometeret. Årsrapport Første kvartal. Publisert: Foto: VisitOSLO/Florian Frey Klimaetaten Klimabarometeret Klimabarometeret Årsrapport 2019 Første kvartal 2019 Publisert: 2.5.2019 Foto: VisitOSLO/Florian Frey Innhold 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. USIKKERHET 6 4. PERSONBILER 7

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Utslipp av. klimagasser. i Norge. Historisk utvikling

Utslipp av. klimagasser. i Norge. Historisk utvikling Utslipp av klimagasser i Norge Historisk utvikling INNHOLD Forord............................................... 3 Utvikling............................................. 4 Framskriving til 2010..................................

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 Statkraft Varme AS

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 Statkraft Varme AS Statkraft Varme AS Sluppenveien 6 7005 TRONDHEIM Att: Sissel Hunderi Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030 Det inngås en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer