Hensynssoner rundt storulykkebedrift. Anne Elisabeth Ramtvedt Plansjef Sarpsborg kommune

Transkript

1 Hensynssoner rundt storulykkebedrift Anne Elisabeth Ramtvedt Plansjef Sarpsborg kommune

2 Litt om Sarpsborg, hovedfokus sentrum Når dukket temaet opp Hvem er aktørene i slike saker Prosess frem til innføring av hensynssoner Erfaringer, utfordringer og forbedringsområder for ulike aktører Informasjonsbehovet knyttet til slike prosesser Forutsetninger for god kommunikasjon mellom virksomhet-kommune-fagmyndigheter

3 Litt om Sarpsborg

4 Torget Rådhuset Boliger Gml skole Barnehage Kulturhus Museumsområde Boliger

5 Når dukket temaet om hensynssoner opp 2014: ifm utarbeidelse av arealplanen Helhetlige risikokonturer forelå ikke DSB anbefalte en foreløpig avgrensning

6 Foreløpig risikokontur Torget Rådhuset Boliger Gml skole Barnehage Kulturhus Museumsområde Boliger

7 Foreløpig risikokontur Torget Utfordringer Rådhuset Gml skole Barnehage Boliger Kulturhus Boliger Museumsområde «Foreløpig» risikokonturlinje som «beslagla» mye av byen Ingen gradering Visste ikke når vi fikk reviderte risikokonturer Mange aktuelle prosjekter-hva med dem Liten kunnskap hos oss og FM, vi kjøpte bistand

8 Utfordring mange byggesaker Torget Rådhuset Boliger Ny vdg skole Barnehage Gml skole Bhage Boliger Kulturhus Museumsområde Legesenter Museumsbygg Utvikling av Sarpsborg scene Parkanlegg Tursti Boligutvikling

9 Overraskende lite medieomtale

10 ..frem til det smalt 2015

11 Aktører Bedriften Fylkesmannen DSB Kommunen Innbyggere, grunneiere, eiendomsutviklere, off. aktører med aksjer i sentrumsutvikling

12 Midlertidig tiltak Mer forutsigbarhet nødvendig Reviderte risikokonturer lot vente på seg Innførte foreløpig aktsomhetssone mars 2016 «Eiendommen ligger innenfor foreløpig aktsomhetssone rundt Borregaard storulykkebedrift. En hensynssone skal innarbeides i sentrumsplan som nå er under revidering. Arbeidet med kartlegging av risikokonturer pågår, og endelig vedtak av hensynssone med bestemmelser vil fattes i Fortetting kan ikke påregnes»

13 Beslutninger tas løpende Torget Rådhuset Boliger Gml skole Bhage Kulturhus Museumsområde Boliger

14 Graderte risikokonturer

15 Bestemmelser etter anbefalinger fra DSB Innenfor orange linje Mellom grønn og orange linje Utenfor grønn linje

16

17

18 Erfaringer, utfordringer og forbedringsområder for ulike aktører Vanskelig å få helt klare avklaringer om hva som kan tillates. DSB uttaler seg først og fremst til reguleringsplaner, hva med byggesaker og eksisterende bebyggelse DSB ønsker å bidra, men det er krevende å få audiens og det krever mye reisetid. Rolleforståelse utfordrende. DSB og Borregaard hadde stålkontroll på «sine interesser». Kommunens ansvar er å balansere mellom mange hensyn. FM forstod det, men trakk seg i altfor tidlig fase pga manglende kompetanse. Kommuner og fylkesmenn trenger mer kunnskap. Utfordrende for kommunen å vite hva vi kan kreve av bedriftene og hvordan vi skal bruke mottatt informasjon. DSB viktig veiledningspart.

19 Erfaringer knyttet til informasjonsbehov Riktig informasjon til riktig tid. Kommunen trenger forutsigbarhet. Midlertidig sone ikke bra! Bedriften bør ha respekt for kommunens situasjon og levere riktig materiale til riktig tid. DSB må øve press på bedriftene. Åpenhet - Graderte hensynssoner vil være enklere å kommunisere dersom man får innblikk i risikokonturene. Kunnskap og tillit - Kommunene må kunne stole på at bedriftene oppgir reelle soner og ikke «kjøper» seg mer buffer. DSB bør være en kvalitetssikrer/meklingspart. Lete etter løsninger - Muligheter for avbøtende tiltak hos bedrift og kommune. DSB bør bidra med kompetanse som kan oppklare hvem som sitter igjen med det økonomiske ansvaret når det legges en hensynssone dette har vært et «ikke tema» og det må på dagsorden

20 Forutsetninger for god kommunikasjon mellom virksomhet-fagmyndigheter - kommune Åpenhet, tillit og respekt for hverandres ansvarsområder, behov for informasjon og behov for konfidensialitet Vilje til å komme frem til omforente løsninger Tid til dialog. Positivt at vi har kunnet drøfte med bedrift og DSB om viktige saker underveis i prosessen. Kunnskapsbygging: Kurs - DSB bør særlig lære opp fylkesmennene, men også tilby kurs til kommuner og kanskje også bedrifter

21

22

23 Oppsummering Har kjent oss kunnskapsløse og alene Har opplevd at også FM har kjent på kunnskapsløsheten Har hatt et lagt og bølgende samarbeid med Borregaard, også med DSB som en slags meglingspart Har etter mange runder fått informasjon på et nivå som vi planleggere kan forholde oss til og forstå