Mobil vinningskriminalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mobil vinningskriminalitet"

Transkript

1 1 Mobil vinningskriminalitet En teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2013 Kand.nr : 88 Antall ord:6591

2 Sammendrag Kriminalstatistikken viste at vinningskriminalitet begått av personer fra Romania, Litauen og Polen har økt etter de nevnte landene ble EU-medlemmer. Samtidig har regjeringen hatt en økt fokus på virkningene av et åpnere Europa det siste tiåret (Meld. St. 7, 2010)(Hansen, 2010) (Kripos, 2012). Regjeringen stortingsmelding nr. 7 (2010) kartla tiltak for å forebygge mobil vinningskriminalitet. Det har i en stor grad handlet om en mer effektiv etterforskning, muligheter for å tilpasse lovgivningen til kriminalitetstypen, økt samarbeid og informasjonsdeling og en større bruk av inndragning. Dette er tiltak som blir brukt i straffesakskjeden, etter at kriminalitet har skjedd. En forklaring på hvordan dette forebygger mobil vinningskriminalitet var fraværende i regjeringens dokumenter. Derfor mente jeg at det var interessant å bevisstgjøre leserne hvordan disse reaktive tiltakene kan virke forebyggende. I oppgaven har jeg sett på politiets førende strategi for å forebygge mobil vinningskriminalitet. Jeg har sett på hvilke reaktive 1 forebyggende tiltak de vektla og hvordan tiltakene kan virke forebyggende. De reaktive tiltakene regjerningen pekte på fører til en økt oppdagelsesrisikoen. Med en økt oppdagelsesrisiko vil man kunne straffe flere mobile vinningskriminelle. I denne forbindelse har jeg drøftet straffens virkning ovenfor mobile vinningskriminelle. Straffens virkning ovenfor mobile vinningskriminelle har vist seg å være utfordrende, på grunn av store samfunnsforskjeller og åpne grenser i Europa. Ulike lovgivninger gjør også internasjonalt arbeid vanskelig. Øst-Europa er blitt sett på som en ny kriminalitetstrussel, og jeg har sett på hvordan straffen kan forebygge, men også utfordre forebyggingen. Det er etiske dilemmaer ved en økt straffeforfølging mot personer fra Øst-Europa. Dette kan forsterke stemplingen og håndhevelsen ovenfor denne gruppen. Den økte oppdagelsesrisikoen som følger av situasjonelle tiltak, kan også endre verdier som verdsettes i Norge. 1 Reaktive tiltak settes inn etter kriminalitet er begått. 2

3 1 Innholdsfortegnelse 1. Forord Innledning Avgrensninger Metodekapittel Teori Mobil vinningskriminalitet POP Situasjonell forebygging Situasjonelle tiltak Rasjonell aktør-teorien Rutineaktivitetsteorien Forebygging av mobil vinningskriminalitet Tiltak i kampen mot mobil vinningskriminalitet Punktenes reaktive virkning Virkninger av økt oppdagelsesrisiko i lys av rutineaktivitetsteorien Tilgjengelige objekter Motivert gjerningsperson Mangel på voktere Straffens virkning Hvordan kan vi få lovlydige mobile vinningskriminelle? Inkapasitering Bakenforliggende årsaker Utfordringer ved de samfunnsstrukturelle forskjellene Kunnskapsstyrte proaktive politipatruljer Uheldige konsekvenser av økt oppdagelsesrisiko Konklusjon Litteraturliste

4 1. Forord Jeg har ønsket å se på et samfunnsproblem som utfordrer både politiets organisering og velferdsstaten Norge. Under praksisåret mitt var jeg på flere oppdrag som var dirkete tilknyttet mobil vinningskriminalitet. Disse oppdragene fanget min interesse, for å forstå problemet bedre. Interessen førte til at jeg dro på politiutveksling i Romania under praksisåret mitt. Etter dette fikk jeg mer inspirasjon til å skrive om mobil vinningskriminalitet og de samfunnsstrukturelle forskjellene mellom øst og vest i Europa. Mobil vinningskriminalitet er et problem som har fått økt fokus det siste ti-året, og har store ringvirkninger for samfunnet. Derfor er det spennende å se nærmere på regjeringens tiltak mot dette samfunnsproblemet. Jeg vil takke min veileder Hege Nilsen Barstad for veiledning. Jeg vil også takke Åsmund Birkeland, Elin Kippe og Pål Frogner. Dere har utvidet min forståelseshorisont gjennom samfunnskristisk undervisning. 2

5 2. Innledning Min oppgave handler om mobil vinningskriminalitet, som er en voksende trussel i Norge (Kripos, 2012). Under praksisåret mitt dro jeg ut på mange oppdrag i tilknytning mobil vinningskriminalitet (MVK). Dette gjentakende problemet førte til at jeg ønsket å vite mer om forebyggingen av mobil vinningskriminalitet. Mobil vinningskriminalitet utfordrer politiets organisering, men også samfunnets verdier. I denne oppgaven skal jeg se på hvordan det forebygges mot mobil vinningskriminalitet nasjonalt. Det er relevant for politiets forebyggende arbeid å forstå hvordan arbeidet kan påvirke trusselen, men også samfunnet. Mange av tiltakene for å forebygge problemet er tradisjonelle reaktive tiltak, og jeg ønsker å se hvordan de er tenkt å virke. For å undersøke dette har jeg definert denne problemstillingen: Hvordan forebygges mobil vinningskriminalitet reaktivt i Norge? 2.1 Avgrensninger Aktualitetsdekningen og relevansdekning har vært sentrale i mitt utvalg av litteratur og ved avgjørelser knyttet til avgrensninger. Det er grunn til å anta at en stor del av mobile vinningskriminelle i Norge er østeuropeere. Ifølge Hugo Hansen(2010) er 75 % av gjerningspersoner som er pågrepet for MVK er fra Litauen, Polen eller Romania. MVK begrepet vil fra dette være begrenset til de øst europeiske nettverk, og i denne oppgaven begrenset til Romania, Polen og Litauen. Kripos skriver i trusselvurderingen sin (Kripos, 2012, s. 6) at: Kriminalitet som begås av utenlandske statsborgere har økt de siste årene. Det gjelder spesielt lovbrytere fra Litauen, Polen og Romania( ) Jeg har valgt å drøfte mobil vinningskriminalitet ut ifra den situasjonelle forebyggingen, fordi disse aktørene ikke oppholder seg i lokalsamfunnet over en lengre periode. Det vanskeliggjører integreringen av gjerningspersonene i samfunnet. 3

6 Jeg har valgt å fokusere på de situasjonelle tiltakene som prioriteres i 10-punktslisten. Dokumentet er førende i forebyggingen av MVK, og jeg velger derfor å se på denne. Jeg har valgt å ikke prioritere tilgjengelige objekter i kriminalitetstriangelet. Dette fordi jeg har ønsket å se hva politiet konkret gjør og hvilke konsekvenser dette fører til. 4

7 3. Metodekapittel Metode er måten jeg metodisk har gått frem for å skrive oppgaven (Dysthe, Hertzberg, & Løkensgard Hoel, 2010). Jeg har valgt å skrive en teoretisk oppgave, der jeg har benyttet litteratur til å belyse problemstillingen. Ved å se på dokumenter som er styrende i politiets arbeid nasjonalt, har jeg ønsket å se hvordan MVK blir forebygget nasjonalt. Jeg har innhentet stortingsmelding 7, som beskriver statens tiltak og strategi mot organisert kriminalitet. I lys av stortingsmeldingen har jeg forsøkt å forstå hvordan tiltakene og strategien kan virke forebyggende. Mitt mål med oppgaven er å belyse ulike sider ved mobil vinningskriminalitet som utfordrer forebyggingen. Jeg har først sett på ulike virkninger 10-punktslisten for å forebygge mobil vinningskriminalitet kan ha. Deretter skal jeg drøfte økt oppdagelsesrisiko i lys av rutineaktivitetsteorien. For å problematisere forebyggingen har jeg lagt vekt på to teorier innenfor situasjonell forebygging. Den første teorien er rasjonell aktør-teorien, som går ut på at vi er rasjonelle aktører som tar kost-nytte analyser før vi utfører et lovbrudd. Den andre teorien er rutineaktivitetsteorien. Teorien forklarer kriminalitet ut ifra mulighetene som oppstår i hverdagen (Lie, 2011). Min forforståelse 2 som politistudent kan ha påvirket min forståelse av mobil vinningskriminalitet og hvordan jeg drøfter ulike forebyggende tiltak. Min utfordring har vært å skape nok distanse til området, for å få oversikt over feltet. Jeg har vært en insideforsker 3, og min dannelse som politihøgskolestudent vil farge mine inntrykk. Likevel har jeg prøvd å være objektiv ved å innhente litteratur fra forskjellige aktører (Dysthe et al., 2010). 2 Forforståelse betyr at det vi oppfatter som virkeligheten, er farget av vår erfaring, persepsjon og forståelseshorisonter. 3 Innsideforsker er et begrep Rachlew (2010) benytter for å forklare hvordan forskeren beveger seg fra innsiden i et felt og ut. 5

8 Det er et overordnet mål i faget forebyggende oppgaver på politihøgskolen å forstå avviksproduksjon og utstøtningsmekanismer i samfunnet, og hvorfor samfunnet straffer. Undervisningen i dette faget har bidratt til å forme min forforståelse til å forstå forebygging og hva jeg har valgt ut som relevant litteratur. Jeg har benyttet meg av mye av pensumlitteraturen i dette faget. Pensumet fremhever politiets interesser og er med på dannelsen av politirollen. Dette kan ha ført til at jeg ikke har belyst temaet objektivt og saklig. For å fremheve andre perspektiver innenfor organisert kriminalitet og forebygging har jeg benyttet meg av internasjonal litteratur om organisert kriminalitet for å forstå fenomenet fra utsiden av feltet. For å problematisere straffen som forebyggingen har jeg hovedsakelig benyttet meg av Straffen som problem. I denne boken tar Johs. Andenæs(1994) tar opp problematiserer den allmenne oppfatning av hvordan straffen virker. For å se på forebyggende virkninger av straffen har jeg lest i Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet (Bjørgo & Myrher, 2011). Denne rapporten fokuserer på hvordan å skape en helhetlig forebyggingsstrategi og hvordan den reaktive 4 straffen kan virke forebyggende. I forkant av Lie (2011 ) er brukt for å få oversikt over de forebyggende strategiene. For å se hvordan politiet jobber for å forebygge mobil vinningskriminalitet har jeg hovedsaklig benyttet meg av Kampen mot organisert kriminalitet en felles innsats (Meld. St. 7, 2010) Prioriteringer og satsingsområder innenfor mobil vinningskriminalitet blir beskrevet og det blir opplistet en 10-punktsliste med tiltak for å forebygge mobil vinningskriminalitet. Denne listen har jeg forsøkt å drøfte ut ifra forebyggende litteratur. Jeg har søkt etter litteratur som forklarer hva mobil vinningskriminalitet er, for å forstå årsakene til kriminaliteten. Videre har jeg søkt etter litteratur som beskriver hvordan politiet forebygger kriminalitetstypen og hvilke virkninger tiltakene kan gi. 4 Reaktivt er et begrep som brukes om tiltak som settes inn etter en hendelse har skjedd. Forebygging kan skje etter at kriminalitet har oppstått, og et tiltak kan være å straffe (Lie, 2011). 6

9 4. Teori I dette kapittelet er det teori om mobil vinningskriminalitet og forebyggende metoder som setter leseren i stand til å følge med på drøftingen senere. Det er en kort redegjørelse av begrepet mobil vinningskriminalitet. Videre kommer en kort redegjørelse av begrepet POP og situasjonell forebygging Mobil vinningskriminalitet Begrepet mobil vinningskriminalitet blir definert slik av Kripos (2012 s. 5): «Med mobile vinningskriminelle forstås kriminelle personer som ikke har fast opphold i Norge, og som begår vinningskriminalitet og annen grov kriminalitet med hele landet som nedslagsfelt.» Mobilitet og modernitet er et særtegn med MVK (Hansen, 2010). Ifølge Einstein & Amir (1999) preges mobil vinningskriminalitet av en høy grad av profesjonalitet. Likevel er den største delen av vinningskriminalitet i Norge, begått av amatører med få forberedelser i forkant (Kripos, 2012). Vinningskriminaliteten er svært ulikartet og omhandler blant annet lommetyverier, grove tyverier fra villaer, grove tyverier fra person fra offentlig sted og innbrudd i kjøpesentre (Hansen, 2010). Mobil vinningskriminelle oppfyller ofte EUs definisjon 5 om organisert kriminalitet (Meld. St. 7, 2010). Organisert kriminalitet kan strukturere sin organisasjon på ulike nivåer. Det er primært tre nivåer, mafiastruktur, gjenger og nettverk. Mobil vinningskriminalitet er ofte organisert i løse nettverk. Det kan foregås ad hoc baserte grupper, der ressurspersonene som trengs i den spesifikke kriminelle handling benyttes (Larsson, 2008) (Kripos, 2012)(Meld. St. 7, 2010). 5 EUs definisjon av organisert kriminalitet er en internasjonal definisjon av organisert kriminalitet. Der skal 6 av punktene være oppfylt, og av de 6 punktene må punkt 1, 3, 5 og 11 foreligge. 1. Samarbeid mellom flere enn to personer, 2. Alle har egne tildelte oppgaver, 3. Samarbeidet strekker seg over lenge eller ubegrensete perioder, 4. Det brukes en form for disiplin og kontroll 5. Det foreligger mistanke om alvorlige kriminelle handlinger, 6. Virksomhet foregår i flere land (på internasjonalt nivå) 7, Det brukes vold eller annen form for trussel, 8. Organiseringen er av kommersiell eller forretningsmessige art, 9. Hvitvasking av penger er en del av operasjonene, 10. Det utøves innflytelse på politikk, media, offentlige forvaltning, rettsmyndigheter eller økonomi, 11. Aktivitetene styres av målsetting om vinning og/eller makt. Meld. St. 7. (2010). Kampen mot organisert kriminalitet - en felles innsats. Det kongelige justis- og politidepartement. Politiloven. (1995, August 4). Oslo: Cappelen Akademisk forlag. 7

10 4.2. POP Lie(2011) beskriver kriminalitetsforebygging som et bredt begrep. Hun forklarer at kriminalitetsforebygging er det arbeid politiet utfører for å tilrettelegg for tilhørighet i det lovlydige samfunn. Forebyggingsbegrepet omfatter både det å skape en økt opplevd trygghet, og minske den reelle kriminalitet i et samfunn. Politiet benytter ulike metoder i sitt forebyggende arbeid. Ulike metoder og tiltak brukes for å påvirke ulike kriminalitets faktorer og situasjoner. Politiets nasjonale arbeid mot mobile vinningskriminelle bør være hensiktsmessig, effektivt og virkningsfullt. Problemorientert politiarbeid (POP) kan være en hensiktsmessig metode for å finne de bakenforliggende årsakene til MVK, og skape innsikt til effektive forebyggende tiltak. På samme måte skriver Lie(2011) at problemorientert politiarbeid skal være den ledende metoden i politiets forebyggende arbeid. POP handler om å utføre mer proaktivt 6 politiarbeid, istedenfor reaktivt 7 politiarbeid. Ved å arbeide mer proaktivt investerer politiet i tid. Dette ved at politiet slipper å dra ut til et gjentakende problem. I POP identifiseres problemeiere. POP benytter problemeiere om de aktørene som har mulighet til å endre og påvirke de bakenforliggende årsakene til kriminalitet. Dette kan være virkningsfullt da noe av kriminaliteten politiet hanskes med, er livskriser og sosiale problemer(lie, 2011). Politiets mandat og verktøy er ikke alltid hensiktsmessig til å løse problemet på, derfor er det viktig å få til et samarbeid med aktører som faktisk har en mulighet til å endre årsakene. I POP brukes en inngående analyse, som kan gi dypere forståelse av problemet. På denne måten kan en hensiktsmessig forebyggingsstrategi velges. 6 Proaktivt politiarbeid er en av to hovedstrategier for å redusere kriminalitet. Ved proaktivt politiarbeid forsøker man å hindre at kriminaliteten oppstår. 7 Reaktivt politiarbeid er en av to hovedstrategier for å redusere kriminalitet. Ved reaktivt politiarbeid forsøker man å hindre fremtidig kriminalitet ved å oppklare lovbrudd og reagere overfor lovbrudd. 8

11 4.3. Situasjonell forebygging Situasjonell forebygging er en forebyggingsstrategi som analysen i POP kan konkludere er hensiktsmessig. Denne går ut på å vanskeliggjøre mulighetene til å begå kriminalitet i en konkret situasjon, istedenfor å endre de bakenforliggende årsakene til at kriminalitet oppstår. Situasjonell forebygging bygger på to hovedteorier, rasjonell aktør-teorien og rutineaktivitetsteorien(lie, 2011) Situasjonelle tiltak Situasjonell forebygging prøver å gjøre lovbruddet mindre lønnsomt, mer risikabelt og vanskeligere å utføre ved å sette inn ulike typer tiltak. Et av disse tiltakene er: (Lie, 2011, ss ): Økt oppdagelsesrisiko For å øke oppdagelsesrisikoen kan man prøve å påvirke den formelle og den uformelle sosiale kontrollen. Gjennom å redusere anonymiteten kan oppdagelsesrisikoen økes, dette kan skje gjennom naturlige overvåkere Rasjonell aktør-teorien Denne teorien går ut på at mennesker prøver å unngå det ubehagelige og søker det lystbetonte. Altså at mennesket tar rasjonelle valg. I den rasjonelle avveining gjør vi kost-nytte analyser for å avgjøre om lovbruddet lønner seg. Ved å øke oppdagelsesrisikoen som situasjonell forebygging fokuserer på, skal kriminalitet forhindres i denne teorien. (Lie, 2011) (Andenæs, 1994). 9

12 4.3.3 Rutineaktivitetsteorien Rutineaktivitetsteorien forsøker å forklare kriminalitet ut ifra menneskers mulighet til å begå kriminalitet i de daglige rutinene. Teorien mener at alle vil begå kriminalitet så lenge muligheten er der og derfor må man prøve å redusere muligheten til å begå kriminalitet. Kriminalitetstriangelet visualiserer de tre elementene som ifølge rutineaktivitetsteorien er tilstede ved et lovbrudd. De tre elementene er en motivert gjerningsperson, et tilgjengelig objekt og mangel på voktere. Teorien fokuserer på at man må arbeide mot alle tre elementene for å forhindre lovbrudd. (Lie, 2011) Figuren er hentet fra Lie (2011, s. 258) med forfatterens tillatelse. 10

13 5. Forebygging av mobil vinningskriminalitet I denne delen av oppgaven skal jeg drøfte hvordan de reaktive tiltakene mot mobile vinningskriminelle virker forebyggende og hvordan de øker oppdagelsesrisikoen Tiltak i kampen mot mobil vinningskriminalitet For å forebygge østeuropeiske vinningskriminelle, er det utarbeidet en 10-punktsliste av regjeringen. Denne er et resultat av regjeringens fokus på mobile vinningskriminelle. 10- punktslisten kommer til å bli kort gjengitt, for å se hvordan punktene kan være reaktive.(meld. St. 7, 2010) 1. Ny trusselvurdering Det er produsert en ny trusselvurdering av Kripos om mobile vinningskriminelle (2012). 2. Ny dreiebok For at politiet skal jobbe mer enhetlig er det utarbeidet en dreiebok som skal ivareta de ulike fagområdene i politiet. 3. Innsatsstyrken Dette for å øke ressursene samarbeidet og samordningen. 4. Samarbeid og samordning - Samordningsorganet ble opprettet 2010 for å øke samarbeidet mellom politidistriktene. 5. Sentralisert etterforskning Mobilvinningskriminalitet berør ofte mer enn et politidistrikt og i de sakene kan det besluttes å iverksette sentralisert etterforskning. 6. Økt samarbeid med næringslivet Den mobil vinningskriminalitet består av ulike typer kriminalitet og en del av denne kriminaliteten er kort og identitetstyverier. I Oslo politidistrikt er det etablert en egen gruppe for å koordinere innsatsen mot denne type kriminalitet. 7. Regelverk for bortvisning Regelverket for bortvisning fungerer ikke optimalt i dag og det arbeides for å gjøre regelverket mer effektivt. 8. Overføring til soning i hjemlandet Overføring til soning i hjemlandet er etter Den europeiske konvensjonen tungrodd og regjeringen arbeider derfor med å forenkle prosedyrer i bilaterale avtaler, senest inngått med Romania i 2010(NOU, 2009). 9. Prüm-avtalen, Europol og Eurojust En fordel ved den norske deltagelse i Prümsamarbeidet som ble inngått i 2009, er at registeropplysninger som kjennemerker, DNA-profiler og fingeravtrykk blir tilgjengelig for andre medlemsland. 10. Sterkere internasjonalt politisamarbeid Enkelte land er av større interesse å samarbeide mer med, som Romania. 11

14 5.2. Punktenes reaktive virkning Jeg vil nå gjennomgå punktene for å se hvordan de kan virke reaktivt. Det kommer en drøfting senere i oppgaven som belyser uønskede virkninger av punktene. Punkt 3, 4, 6, 9 og 10 er punkter som fokuserer på samarbeidet nasjonalt, internasjonalt, tverretatlig og tverrfaglig. Samarbeidet og rask informasjonsutveksling er avgjørende for en effektiv politiinnsats(meld. St. 7, 2010). En effektiv politiinnsats er med på å identifisere personer og nettverk på et tidlig tidspunkt, slik at politiets ressurser på problemet blir redusert. Det økonomiske tapet påført på enkeltpersoner og samfunnet vil også reduseres. I tillegg kan den allmenne trygghetsfølelsen økes. Samarbeidet kan føre til at politiet klarer å avdekke flere nettverk og øke oppdagelsesrisikoen for nettverkene. Oppdagelsesrisikoen kan påvirke kost-nytte avveining, slik at kosten ved å utføre et lovbrudd øker (Lie, 2011, s. 254). På den andre siden kan man spørre seg om dette faktisk er forebygging, ettersom tiltakene gjør seg gjeldene etter lovbruddet er skjedd. Likevel kan et godt samarbeid føre til en bedre tradisjonell forebygging. Punkt 7 og 8 fokuserer på mulighetene for å bortvise, og overføre mobile vinningskriminelle med soning i hjemlandet. Tiltakene settes i gang etter at kriminaliteten har skjedd, og vil derfor være reaktiv forebygging. Ved å fysisk fjerne kriminelle fra samfunnet, blir muligheten for å utøve lovbrudd borte. Denne type fjerning av risiko kalles inkapasitering (Bjørgo & Myrher, 2011, p. 15). Ved å overføre kriminelle til soning i hjemlandet vil det også kunne fungere som en type avskrekking for andre østeuropeere. Fengselsforholdene i Øst-Europa er vesentlig enklere enn i Norge, noe som kan føre til at kosten i kost-nytte vurderingen blir høyere (Amnesty International Publications, 1996). Punkt 5 fokuserer på en bedre etterforskning av mobil vinningskriminalitet. En sentralisert etterforskning vil kunne øke kompetansen. Formålet ved å øke etterforskningskompetansen er å oppklare flere saker og det vil gi en økt oppdagelsesrisiko. Økt oppdagelsesrisiko er et situasjonelt tiltak. Her blir de situasjonelle tiltakene bedre samarbeid, deling av informasjon og høyere kompetanse innenfor etterforskning. Disse tiltakene kan føre til at oppdagelsesrisikoen økes. På den andre siden kan disse tiltakene føre 12

15 med seg uønskede virkninger. Jeg stiller også spørsmålstegn til om det er en for stor tro på straffens virkning. 13

16 5. Virkninger av økt oppdagelsesrisiko i lys av rutineaktivitetsteorien Mange av tiltakene i 10-punktslisten øker oppdagelsesrisikoen, derfor ønsker jeg å se på virkningene av dette i lys av rutineaktivitetsteorien. Denne teorien bygger på kriminalitetstriangelet med de tre elementene Tilgjengelige objekter Et av elementene er et tilgjengelig objekt. Ettersom 10-punktslisten ikke fokuserer på situasjonelle tiltak mot tilgjengelige objekter, drøfter jeg dette elementet kort. De utsatte objektene kan beskytte seg ved blant annet å utruste seg med alarmer, gjerder, belysninger og generelt gjøre det vanskeligere å utføre kriminaliteten. Dette kan gjøre objektet mindre tilgjengelig. I rutineaktivitetsteorien vil muligheten til å begå kriminalitet i hverdagen dermed reduseres. Likevel kan økt fokus på kriminalitet, gjøre at publikum faktisk kan føle seg mindre trygge(lie, 2011). En annen utfordring er at publikum kan føle seg ansvarlige for den kriminaliteten som rammer dem. Dette kan også fraskrive ansvaret og skylden som gjerningspersonene(christie N., 1986). Et annet dilemma er at det kan skje en geografisk forflytning av mobil vinningskriminalitet. Gjennom å gjøre objekter i Norge mindre tilgjenglige for kriminalitet, kan mobil vinningskriminalitet forflyttes til andre land. Mobil vinningskriminalitet kan også forflyttes til objekter i Norge, som ikke har råd til de samme beskyttelsestiltakene. Dette vil være en forsterkende segregeringseffekt Motivert gjerningsperson Ifølge kriminalitetstriangelet er et av de tre elementene, som skal være til stede ved et lovbrudd, en motivert gjerningsperson. En grunn til at det forebygges reaktivt mot mobil vinningskriminalitet kan være at det er vanskelig å forebygge proaktivt ettersom gjerningspersonene ikke er i Norge. Likevel kan det hevdes at økt oppdagelsesrisiko er proaktivt. Det kan være proaktivt gjennom at det påvirker 14

17 kost-nytte avveiningen til andre gjerningspersoner. Det kan bli en spredningseffekt og forventningene til risikoen endres(andenæs, 1994). Effektivt etterforskning med høy kompetanse innenfor området vil kunne øke oppdagelsesrisikoen og inkapasitere gjerningsmannen. Økt etterforskningskompetanse kan påvirke kosten ved å begå mobil vinningskriminalitet. Grådighet, sjalusi og følelser er det som driver personer til å utføre internasjonal grenseoverskridende kriminalitet (Einstein & Amir, 1999). Det påpekes at det er ekstremt attraktivt å være økonomisk rik. Bevisstheten om at andre er rikere og har det bedre, kan sette i gang følelser som grådighet og sjalusi. Den økonomiske krisen i Europa og den økte reisemuligheten etter Øst-Europas inntog i EU og Schengen, kan ha forsterket motivasjonen og muligheten for internasjonal kriminalitet. Statistikken viser at etter landene ble medlem i EU 8, har vinningskriminalitet begått av personer fra Litauen, Romania og Polen økt. Totalt sett har vinningskriminaliteten vært synkende fra 2002 til Det har vært en økning i vinningskriminaliteten begått av personer med opprinnelse fra Litauen, Romania og Polen. (Meld. St. 7, 2010, s. 64) For å endre motivasjonen er det foreslått strengere straffer (Politiforum). Dette er et allmennpreventivt tiltak som blir hevdet å ha en større symbolsk effekt, enn faktisk endre mengden lovbrudd(andenæs, 1994). Imidlertid gir strengere straffer muligheten til overføring til hjemlandet, og motivasjonen kan derfor reduseres. Kjell Johan Abrahamsen uttaler seg om overføring til hjemlandet til Politiforum (Buljo, K., Kolstad, S., & Randem, M., 2012, s. 12) - Det er mange årsaker til at Norge virker forlokkende på disse. Tradisjonelt lave straffer for vinningskriminelle er en av dem, men vi ser at vi der har klart å få til en skjerping, sier Abrahamsen 8 Polen og Litauen ble medlemmer av EU i 2004 og Romania i

18 Derimot mener Andenæs (1994, s. 53) at straffens lengde er underordnet oppdagelsesrisikoen i kost-nytte avveininger. Det er vanlig antatt at størrelsen av oppdagelsesrisikoen er viktigere for den allmennpreventive virkningen enn strengheten av straffen. En motivert gjerningsperson er som nevnt en side av kriminalitetstriangelet. Å øke oppdagelsesrisikoen og benytte avskrekking vil kunne påvirke gjerningspersonens motivasjon til å utføre lovbrudd. Derfor vil man med støtte i rasjonell aktør-teorien hevde at samarbeid, etterforskningskompetanse, informasjonsdeling og returavtaler virker forebyggende Mangel på voktere Mangel på voktere kan øke muligheten til å begå kriminalitet. I det følgende kommer jeg til å fokusere på de formelle 9 vokterne, som blant annet politi og tollvesen. Likevel påpekes det at formell kontroll er ineffektivt.(christie N., 1997) Derfor kan det sees som en bekymring at demografien endrer seg til at flere flytter til byer. Dette kan føre til at primærkontrollen reduseres. I Norge har politiet prøvd å øke samarbeidet over distriktsgrensene med blant annet samarbeidsprosjektet OP Grenseløs. Samarbeidet kan øke føre til mer effektive voktere. Deres mål var å avdekke og straffe mobile vinningskriminelle. Prosjektet er sett på som en suksess, uten å konkretisere suksessen. Jeg tenker at inkapasiteringen kan være suksessen. Ved å øke oppdagelsesrisikoen, vil man inkapasitere Østeuropeerne og på den måten få mindre kriminalitet. I 2009 sank antall grove tyverier, noe som kan tyde på at politidistriktene faktisk fikk inkapasitert mobile vinningskriminelle (Hansen, 2010). Meld. St. 7(2010) viser at det er tydelige signaler på at den organiserte kriminaliteten er økende, dette gjelder også den mobile vinningskriminaliteten. Noen internasjonale utviklingstrekk som tilrettelegger for organisert kriminalitet er moderne teknologi, enklere og raskere kommunikasjonsmuligheter, færre grensekontroller, et større internasjonalt samarbeid og store beløp i omløp (Duyne, 1996). Dette gjør det enklere for mobile vinningskriminelle å 9 Formell kontroll er kontroll preget av universalisme, regelstyring og følelsesnøytralitet og ofte utført av sekundær grupper. Rettsapparatet er et tydelig eksempel på formell kontroll Christie, N. (1997). Sosial kontroll. I L. F. (Red.), Kriminologi (ss ). Oslo: Pax. 16

19 operere på tvers av landegrenser og politidistriktsgrenser, noe som er utfordrende med det forebyggende arbeidet mot mobile vinningskriminelle (Kripos, 2012). Brunon Holyst (Einstein & Amir, 1999) påpeker at fallet av kommunismen i tidligere Østblokkland har hatt en ubestridt påvirkning på dynamikken og strukturen i kriminaliteten. Landene er preget av et svakt statsapparat, smutthull i lovgivningen, mildere straffesystem, sosiale uroligheter og økte muligheter for reising utenlands. Dette har ført til en økning i internasjonaliseringen i kriminaliteten. Schengensamarbeidets 10 avskaffelse av de indre grensene har økt mulighetene for grensekryssende kriminalitet på grunn av manglende voktere. En av grunnene til den økte kriminaliteten kan spores til Øst-Europas inntog i EU, ettersom kontrollen ved landegrensene ble borte (NOU, 2009:20, s. 69)(Meld. St. 7, 2010). Tidligere var det viktig å kontrollere grensene for å beskytte statens territorium. i dag fungerer grensene forebyggende ovenfor grensekryssende kriminalitet. Terroren mot World Trade Center og hovedjernbanestasjonen i Madrid har i ettertid representert en økning i trusselbilde. Det økte trusselbildet satt fokus på bedre kvalitative kontroll ved Schengens ytre grenser. På samme tid har den økende reiseaktiviteten skapt et behov for automatiserte inn- og utreisekontroller som er mer effektive. (NOU, 2009:20, s. 65) En bedre kvalitativ kontroll vil likevel ikke være av stor betydning for mobile vinningskriminelle fra Øst-Europa, ettersom Schengensamarbeidet 11 gjør at de fritt kan reise 10 Schengensamarbeidet ble opprettet ved Schengenavtalen i 1985 for å redusere inn- og utreise kontroll. I Schengensamarbeidet opereres det med indre og ytre grenser. Grensene mellom land som er medlem i Schengen kalles indre grenser, disse er primært kontrollfrie. Dermed kan personer fritt reise mellom land uten å vise pass. Kontroll skal likevel skje ved innreise og utreise fra Schengenområdet, altså ved det ytre grensen. Norge ble med i samarbeidet 25. Mars Litauen og Polen ble med i Schengensamarbeidet i Romania ble EU-medlem i 2007, men er ikke fullt ut med i Schengensamarbeidet. NOU. (2009:20). Ny grenselov - 17

20 mellom Schengen-landene. Schengen har derfor opprettet kompenserende tiltak for å forebygge grenseoverskridende kriminalitet. Tiltakene er blant annet institusjonen for kriminalitetsbekjempelse, Europol, og informasjonsutvekslingssytemet SIS (NOU, 2009). 10- punktslisten mot mobil vinningskriminalitet fokuserer på økt samarbeid, noe som blir ivaretatt gjennom blant annet Schengensamarbeidet og dets institusjoner. De åpne grensene som fulgte Schengen-avtalen, reduserer muligheten til å kontrollere at Østeuropeere ikke vender tilbake til Norge. Det kan virke som en evig runddans. De overføres til hjemlandet, men vender tilbake til Norge. Morten Reppe beskriver dette i politiforum (Buljo, K., Kolstad, S., & Randem, M., 2012, s. 13): Det er svært frustrerende å se at de vi nettopp har fått utvist på bakgrunn av straffereaksjon, etter meget kort tid er tilbake i Oslo by, vanker i samme miljø, og begår tilsvarende kriminalitet Norge er ikke medlem i EU, noe som gjør at Norge kan opprettholde tollkontrollen på de indre grensene i Schengen. Tollkontrollen gjør det mulig å kontrollere vareflyten mellom landene, og øke mulighetene til å oppdage stjålet gods fra mobil vinningskriminalitet. ( Ny grenselov, 2009) Det påpekes i Ny grenslov(2009) at en sterkere kontroll av personers innreiser og utreiser er et viktig ledd i grenseoverskridende kriminalitet, men at dette også vil ramme de lovlige reisende. En sterkere kontroll vil motarbeide formålet med Schengen, som blant annet er en større frihet for enkeltindividet. En konsekvens av den grenseoverskridende kriminaliteten er at land med ulike nasjonale lovgivninger blir bundet opp i arbeidet. Effektiv utveksling av informasjon og samarbeid internasjonalt kan bli vanskeliggjort av omfattende formelle krav til prosedyrer. Å fokusere på det internasjonale samarbeidet som påpekes i 10-punktslisten, kan derfor være viktig for å forebygge både proaktivt, og reaktivt (Meld. St. 7, 2010). Politiets grenseovervåkning og inn- og utreisekontroll. Oslo: Norges offentlige utredninger. 18

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

Proaktive tiltak mot mobile vinningskriminelle

Proaktive tiltak mot mobile vinningskriminelle Proaktive tiltak mot mobile vinningskriminelle En teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2014 Kand.nr: 61 og 91 Antall ord: 8424 0 Innholdsfortegnelse OVERSIKT OVER TABELLER OG FIGUR...

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

Kriminalitetsforebygging. 1 år deltid 30 Studiepoeng. Godkjent Av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato:

Kriminalitetsforebygging. 1 år deltid 30 Studiepoeng. Godkjent Av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Kriminalitetsforebygging 1 år deltid 30 Studiepoeng Godkjent Av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET

Detaljer

Svar på uønskete handlinger

Svar på uønskete handlinger Svar på uønskete handlinger Nils Christie: Sosial kontroll: Av ordet contra-roll noe som ruller i motsatt retning Flemming Balvig: Preventiv kontroll: Alle foranstaltninger og forholdsregler som hindrer

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Statlig kontroll: Politiet. Jenny Maria Lundgaard, februar 2013

Statlig kontroll: Politiet. Jenny Maria Lundgaard, februar 2013 Statlig kontroll: Politiet Jenny Maria Lundgaard, februar 2013 Politiet er Institusjonalisert, samfunnsmessig kontroll. Formell kontroll lovmessig fundert Statens voldsmonopol rett til å yte fysisk makt

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

DNA-registeret som verktøy mot overfallsvoldtekter

DNA-registeret som verktøy mot overfallsvoldtekter DNA-registeret som verktøy mot overfallsvoldtekter En teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2013 Kand.nr: 47 Antall ord: 5653 Sammendrag «I samtlige saker som har vært oppklart har

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet.

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet. (KRÅD)Det kriminalitetsforebyggende råd Jan Georg Christophersen Oslo, mars 2009, 5 sider ISBN: 978-82-91437-63-7 Bokomtale 1 Paul Larsson: Organisert kriminalitet. Oslo: Pax Forlag 2008. ISBN: 978-82-530-3143-9.

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 SAKLISTE: Godkjenning av protokoll 10/11 FOREBYGGING AV MC

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Farlig avfall konferansen 2014 Norsk Gjenvinning-konsernet i 2013

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne

Detaljer

Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiinspektør Leif Ole Topnes

Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiinspektør Leif Ole Topnes Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet Politiinspektør Leif Ole Topnes Politiets samfunnsoppdrag Politiets samfunnsoppdrag er

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

Lokalorientert politiarbeid i små lokalsamfunn

Lokalorientert politiarbeid i små lokalsamfunn Lokalorientert politiarbeid i små lokalsamfunn En teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen, avd. Oslo 2014 Kand.nr : 349 Antall ord: 6126 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer

Hvilken virkning har fengselsstraff på den innsattes liv etter soning?

Hvilken virkning har fengselsstraff på den innsattes liv etter soning? Hvilken virkning har fengselsstraff på den innsattes liv etter soning? en teoretisk oppgave av Gunhild Skoglund BACHELOROPPGAVE (OPPG300-B) Politihøgskolen avd. Bodø 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Generelle utgangspunkt Russisk kriminalitet i Norge? De Baltiske land som et kriminalitetsproblem Betydningen av EU-utvidelsen Internasjonalt politisamarbeid

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Arbeidsmarkedskriminalitet

Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet NTL 2. desember 2014 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Kripos NCIS Norway Trender på makronivå Velstandsutvikling og åpnere grenser Rask teknologisk utvikling

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Er politiets narkotikainnsats mot unge kunnskapsbasert? en teoretisk oppgave av Susann Lyngmyr

Er politiets narkotikainnsats mot unge kunnskapsbasert? en teoretisk oppgave av Susann Lyngmyr Er politiets narkotikainnsats mot unge kunnskapsbasert? en teoretisk oppgave av Susann Lyngmyr BACHELOROPPGAVE (OPPG300-O) Politihøgskolen avd. Oslo 2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Metode...

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2011/01863-5 008 13.01.2012 Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens

Detaljer

Cesare Lombroso (1835-1909) Kriminologiens "far" "For å bekjempe kriminalitet må man forstå årsakene" Audun Vestli

Cesare Lombroso (1835-1909) Kriminologiens far For å bekjempe kriminalitet må man forstå årsakene Audun Vestli Design som kriminalitetsforebyggende virkemiddel- CPTED Audun Vestli Leder Senter for risikoreduserende design 1 Kriminologi Cesare Lombroso (1835-1909) Kriminologiens "far" "For å bekjempe kriminalitet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013 1. Innledning

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Politiets arbeid med kunst- og kulturminne kriminalitet

Politiets arbeid med kunst- og kulturminne kriminalitet Politiets arbeid med kunst- og kulturminne kriminalitet Politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim Økokrim Fra Økokrims trendrapport 2007: Både nasjonal og internasjonal handel med kunst og kulturminner

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Restorative Justice i fengsel.

Restorative Justice i fengsel. Kari Melhus Rådgiver v Husbanken region Midt-Norge Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Havnegt 2 30. november 2009 Restorative Justice i fengsel. FRA SORIA MORIA ERKLÆRINGEN. Regjeringen vil ha en aktiv helhetlig

Detaljer

Politiets forebyggende arbeid mot vold i utelivet

Politiets forebyggende arbeid mot vold i utelivet Politiets forebyggende arbeid mot vold i utelivet En teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2014 Kand.nr: 632 Antall ord: 6541 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...s. 2 1.1 Begrunnelse

Detaljer

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Det er en sentral kriminalpolitisk målsetning at straffbare

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler årlig en rekke forvaltningsmessige

Detaljer

Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig:

Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig: Innledning Først vil jeg benytte anledningen til å takke for invitasjonen og gi honnør til Næringslivets sikkerhetsråd for denne årlige konferansen. Møteplasser som dette er viktige for å dele kunnskap

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Paul Larsson Växjö februar 2014

Paul Larsson Växjö februar 2014 Paul Larsson Växjö februar 2014 Begrepsforvirring politistudier, politiforskning, politivitenskap, studies in policing, police science, police research, crime science (Uppsala) I Norge i forbindelse med

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis Internering og fengsling av asylsøkere Hovedfunn og anbefalinger NOAS rapport om internering og fengsling av asylsøkere

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 Revisjon godkjent av rektor 19. mars 2014 1. Innledning Det er en sentral

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

INNFØRING I PROBLEMORIENTERT POLITIARBEID

INNFØRING I PROBLEMORIENTERT POLITIARBEID INNFØRING I PROBLEMORIENTERT POLITIARBEID Problemorientert politiarbeid er en helhetlig arbeidsfilosofi. Formålet med denne tenkningen er å gjøre politiet mer effektive i arbeidet for å forebygge og redusere

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

INNHOLD PR-FAGETS UTGANGSPUNKT 13. Slik defineres Pr 15. ProfeSjon og PrakSiS 27. opprinnelse og utvikling 43 DEL I. Kapittel 1

INNHOLD PR-FAGETS UTGANGSPUNKT 13. Slik defineres Pr 15. ProfeSjon og PrakSiS 27. opprinnelse og utvikling 43 DEL I. Kapittel 1 INNHOLD DEL I PR-FAGETS UTGANGSPUNKT 13 Kapittel 1 Slik defineres Pr 15 1.1 Sammendrag... 15 1.2 Innledning... 15 1.3 Å definere PR... 15 1.4 Å definere kommunikasjon... 18 1.5 Definisjonen av PR i denne

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av Politihøgskolens styre 9. februar 2006 Godkjent av Justis- og politidepartementet 10. juli 2007 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet

Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet Dokument 3:6 (2011 2012) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige institusjoner

Detaljer

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Grenseløs. Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og. Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud. Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd.

Grenseløs. Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og. Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud. Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd. ASKER AND BÆRUM POLICE DISTRICT Grenseløs Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd. Rettstidende 2012, s.

Detaljer

Politiets forebygging av vold i nære relasjoner

Politiets forebygging av vold i nære relasjoner Politiets forebygging av vold i nære relasjoner En teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2014 Kand.nr: 312 Antall ord: 5545 Innhold Kapittel 1 - Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for valg

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid Oslo, 2012 Av Trine Hjelde, SaLTo-koordinator, Oslo sentrum Visjon og Målgruppe Visjon: Oslo skal være en trygg by med trygge skoler

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer