Smerte hos barn. Individ og samspill
|
|
|
- Bjarte Nygård
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk Barnesmerteforening Smerte hos barn. Individ og samspill Borrik Schjødt psykolog Haukeland Universitetssykehus Historisk tilbakeblikk Bio-psyko-sosial modell Vurdering Behandling Borrik Schjødt, Skien 26. april
2 Swafford & Allan, 1968 Alle barn (180) behandlet på intensiv-enhet over 4 mndrs. periode i 1968: Kun 14% fikk opioider Kun 3% (2 av 60) fikk smertestillende etter generell kirurgi. Begrunnelse: Pediatric patients seldom need medication for the relief of pain after general surgery. They tolerate discomfort well. PORTTEORIEN Melzack R & Wall P. Pain mechanisms: a new theory. Science Nov 19; 150(699): Borrik Schjødt, Skien 26. april
3 Analgetika voksne vs barn: Eland voksne: 372 opioid-doser, 299 ikke-opioid-doser. 25 barn: 13 fikk ikke analgetika 12 fikk 24 doser totalt (12 opioid, 12 ikkeopioid) Traumer inkluderte amputasjon av fot, fjerning av benign tumor på halsen, nefrektomi Analgetika voksne vs barn: Schechter et al 1986, 90 barn, 90 voksne: Voksne dobbelt så mange doser analgetika som barn (gjennomsnitt - 2,2 vs 1,1 pr døgn) Lengre opphold forskjellen øker Mindre barn får minst Schechter NL, Allen DA & Hanson K. Status of pediatric pain control: a comparison of hospital analgesic usage in children and adults. Pediatrics Jan; 77(1): Borrik Schjødt, Skien 26. april
4 Nyfødte: smertelindring ved hjertekirurgi Anand et al. 1987: fentanyl redusert biokjemisk stressrespons. Anand & Hickey, 1992: dyp vs lett anestesi : mindre biokjemisk stressresponser. Færre komplikasjoner (sepsis, metabolsk acidose, DIC) redusert morbiditet, og redusert mortalitet (0 av 30 vs. 4 av 15 postoperative dødsfall) Anand, Sippell & Aynsley-Green. Randomised trial of fentanyl anaesthesia in preterm babies undergoing surgery: effects on the stress response. Lancet Jan 10; 1(8524): Anand & Hickey, Halothane-morphine compared with high-dose sufentanil for anesthesia and postoperative analgesia in neonatal cardiac surgery. N Engl J Med Jan 2; 326(1):1-9. Holdninger smerte hos barn Schechter & Allen, 1986: 40% av et utvalg barneleger, kirurger og allmennleger mente barn ikke opplevde smerte første måned! McLaughlin et al, 1993: 99,7% leger som arbeider med nyfødte tror de opplever smerte første uke. 100% deretter. Leger som mente nyfødte opplevde mindre smerte, var tilbakeholdne med analgetika (antakelse: analgetika farlig, nervesystemet ikke ferdig utviklet). Schechter & Allen, Physicians' attitudes toward pain in children. J Dev Behav Pediatr Dec; 7(6): McLaughlin CR, Hull JG, Edwards WH, Cramer CP & Dewey WL. Neonatal pain: a comprehensive survey of attitudes and practices. J Pain Symptom Manage Jan; 8(1): Borrik Schjødt, Skien 26. april
5 Årsaker underbehandling Begrenset klinisk informasjon 1987: 10 sentrale pediatriske lærebøker: av sider, til sammen 1 om smerte! Myter og feilinformasjon barns nervesystem er ikke ferdig utviklet. Analgetika, (spesielt opioider) er skadelig for barn Barn kjenner ikke smerter/husker ikke smerter Holdning Smerter er uunngåelig God smertelindring tar for mye tid Smerte er karakterbyggende Lidelse renser Situasjon i dag IASP global year against pain in children SIG pain in children Litteratur om barn og smerte Retningslinjer for smertebehandling Nasjonale og internasjonale foreninger og konferanser Borrik Schjødt, Skien 26. april
6 IASP SIG - barn 240 medlemmer Objectives to promote education about pain in children to share relevant information about children s pain control to advance our ability to alleviate children s pain from an international and interdisciplinary perspective to encourage research, particularly multicenter studies, and studies which focus on unique problems of pediatrics, including newborns. Borrik Schjødt, Skien 26. april
7 Borrik Schjødt, Skien 26. april
8 Praksis år siden: Mangelfull kunnskap og metoder. I dag: kunnskaper, redskaper og metoder. Barn påføres fremdeles unødig smerte! Hvordan kan dette skje? Hvorfor skjer det? Bio-psyko-sosial modell Borrik Schjødt, Skien 26. april
9 Smerte = Et nødvendig varselsignal Borrik Schjødt, Skien 26. april
10 Smertetilstander Sjeldne Kreft Barnerevmatisme Sickle cell pain Fibromyalgi CRPS I Fantomsmerter Postoperativ Diagnostiske prosedyrer.. Vanlige Smerte i ekstremiteter Hodesmerte Mage Rygg Kne Migrene Brystsmerte Hals, øre.. Forekomst? Ca 50% rapporterer smerte siste 3 mndr. Ca 25% langvarig smerte (dvs. vedvarende eller tilbakevendende) Ca 8% alvorlig smerte. Økende med alder. Yngste gutter lik yngste jenter. Eldre jenter mer smerte enn eldre gutter Perquin CW, et al. Pain 2000, 87(1) :51-58 Borrik Schjødt, Skien 26. april
11 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nervesystemet De grunnleggende nociseptive forbindelser er dannet før fødsel, men er umodne og viser økt responsivitet sml med voksne Økt sjanse for at sentrale celler eksiteres ved perifer sensorisk stimulering. Nedadstigende hemmende mekanismer ikke i funksjon ved fødsel. Dvs. smertefull stimulering kan være sterkere for nyfødte enn voksne! Borrik Schjødt, Skien 26. april
12 Småbarn har økte refleks-responser (lavere terskel og muskelkontraksjoner som varer lengre) som respons på visse typer traumer (eks. sprøytestikk) enn voksne Småbarn kan utvikle uttalt hypersensitivitet for berøring og smerte etter kirurgi. hvis skade eller medisinske prosedyrer er smertefulle for voksne, vil de være det også for barn. Porter, Grunau & Anand, J Dev Behav Pediatr, 1999 Aug; 20(4): Smerteatferd Konsekvenser Borrik Schjødt, Skien 26. april
13 Konflikt Smerteatferd Oppmerksomhet Smerte redd Smerter og oppmerksomhet Foreldres oppmerksomhet økte smerteplager (symptomklager doblet) Når foreldre bruker avledningsmanøvre opplever barn bedre støtte. Foreldre frykter at avledning er skadelig, tror oppmerksomhet er sunt. Walker et al, Parental attention versus distraction: Impact on symptom complaints by children with and without chronic functional abdominal pain, Pain, 2006; 122(1): Borrik Schjødt, Skien 26. april
14 FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE SKOLE NOCI- SEPSJON VENNER Smerte alltid sammensatt biologiske/nociseptive kognitive emosjonelle atferdsmessige kontekstuelle faktorer tenk tverrfaglig Borrik Schjødt, Skien 26. april
15 Barn ikke bare små voksne Nyfødte, små barn, ungdommer, voksne forskjellig ved Nervesystem Kognitivt nivå Emosjonelt Selvstendighet/avhengighet av andre Barn, voksne likhet ved Nervesystemet Behov for trygghet Behov for forutsigbarhet Behov for opplevd kontroll Mye felles men ikke alltid likt! Borrik Schjødt, Skien 26. april
16 Vurdering Vurdering av smerte Selvrapportering tilpasset utviklingsnivå Atferd/observasjon premature og små barn kommunikasjonsvansker? Fysiologiske parametre stress eller smerte? frisk/syk? Borrik Schjødt, Skien 26. april
17 Mål Selv-rapport Poker brikke (Hester 1979) Ansikts-skalaer (Bieri 1990 ) VAS Oucher (Beyer & Wels, 1989) Smertedagbok Beskrivelse Spørsmål om intensitet, variasjon, regelmessighet Barnet velger 1-4 brikker ( pieces of pain ) Ansikter som indikerer smerte, utviklet etter barns tegning Ulike utforminger, vertikal, horisontal, evt. numerisk forankring, evt. farger 6 foto barns ansikt, korresponderer til vertikal skala Numerisk rating, og annen relevant data (aktivitet, tid, medisin) Indikasjon Tilfredsstillende kognitive og kommunikative ferdigheter 4-8 år 6-8 år 5 år og eldre 3-12 år Eldre barn/ungdommer. Langvarig eller tilbakevendende smerte. BIERI (3-6 ÅR) Borrik Schjødt, Skien 26. april
18 VAS (Visuell analog skala) : fra 6 år ingen smerte verst tenkelig smerte 10 cm. CAS (Coloured analogue scale) : fra 6 år Borrik Schjødt, Skien 26. april
19 3-12 år Borrik Schjødt, Skien 26. april
20 Mål Atferdsmål Procedural rating scale, Observational scale of behavioral distress (OBSD) CHEOPS (Children s Hospital of Eastern Ontario, McGrath et al, 1985) Gauvain-Piquard rating scale ALPS II (Astrid Lindgren Childres Hospital Pain Assessement Scale) PIPP (premature Infant Pain Profile) Beskrivelse Direkte observasjon, ytre atferd, vanligvis repeterte observasjoner 10 observerte atferder (bl.a. gråt og skriking, muskulær rigiditet, verbalt uttrykk for smerte) 6 observerbare atferder (gråt, ansiktsuttrykk, verbalt uttrykk, torso/overskropp, benas posisjon) 15 atferder, 3 subskalaer: smerteatferd, angst, psykomotoriske endringer 5 faktorer (ansikt, skrik, kroppsholdning, aktivitet, trøstbarhet/avledbarhet) 7 indikatorer: 2 fysiologiske, 3 atferdsmål, 2 tilleggsfaktorer Indikasjon De yngste. Evt. sammen med selvrapport Opprinnelig utviklet for beinmargstransplantasjon og lumbal punktur Opprinnelig postoperativ smerte og smerte ved sprøytestikk Validert 2- til 6-åringer. Langtidssmerte, barneonkologi Preverbale. 1 mnd 3 år. Premature - nyfødte ALPS II Astrid Lindgren Children s Hospital Pain Assessment Scale for preverbal children; Barn 1 mnd. til 3 år ANSIKT Avslappet Iblant gråtegrimase Gråte-grimase GRÅT Ingen Klagende ynking Skriker kraftig/oppgitt Alvorlig - Stille KROPPS HOLDNING Avslappet Urolig spent Spente bøyde/utstrakte ekstremiteter Urørlig AKTIVITET Sover/Rolig våken Urolig Hyperaktiv/Apatisk TRØSTBARHET/ AVLEDBARHET Tilfreds Trøstbar Utrøstelig Borrik Schjødt, Skien 26. april
21 PREMATURE INFANT PAIN PROFILE ( Stevens et al. 1996) Prosess Indikator Poeng Kurve Gestasjons -alder 36 uker uker uker < 28 uker Observer barnet i 15 sek Noter utgangsverdier: -Hjertefrekvens -Oksygenmetning åpne øyne ansiktsbevegelser Våkenhetsgrad Aktiv / våken stille / våken åpne øyne ingen ansiktsbevegelser aktiv / sovende øynene lukket ansiktsbevegelser stille / sovende øynene lukket ingen ansiktsbevegelser Observer barnet i 30 sek Hjertefrekvens: max. Økning 0 4 slag/min. Økning 5 14 slag/min. Økning slag/min. Økning 25 slag/min. Oksygenmetning Min. Fall på 0 2,4 % Fall på 2,5 4,9 % Fall på 5,0 7,4 % Fall på 7,5 % Sammentrukne bryn Ingen: 0-3 sek. av tiden Minimalt: 4-12 sek. av tiden Moderat: sek. av tiden Maksimalt: > 21 sek. av tiden Igjenknepne øyne Ingen: 0-3 sek. av tiden Minimalt: 4 12 sek. av tiden Moderat: sek. av tiden Maksimalt: > 21 sek. av tiden Nese-leppe fure Ingen: 0-3 sek. av tiden Minimalt: 4 12 sek. av tiden Moderat: sek. av tiden Maksimalt: > 21 sek. av tiden Stevens B, Johnston C, Petryshen P & Taddio A. Premature Infant Pain Profile: Development and Initial Validation. Clin J Pain Mar; 12(1): Totalsum Smertevurderingsverktøy ved HUS Borrik Schjødt, Skien 26. april
22 Språkløse / kognitiv hemmet Terstegen et al 2003: 52 barn 3-19 år. 21 observerbare atferder sensitive for smerte Non Communicating Children s Pain Checklist (NCCPC) Vurdert av Breau et al 2002: 71 barn alder Gode psykometriske egenskaper. Fysiologiske mål HR, BT, GSR, svette, pupiller, O 2 - metning, endorfin-konsentrasjon, cortisol, kortison, Smerte eller engstelse? Utrygghet eller plage? Borrik Schjødt, Skien 26. april
23 Vevsødeleggelse (faktisk, truende, eller opplevd) Neurale hendelser Utviklingsmessige, sosiale og psykologiske faktorer Karakteristika: kognitivt nivå Kjønn Temperament Tidligere erfaring med smerte Familie Kulturell tilhørighet/bakgrunn Opplevelse, tolkning og mestring Registrering av smerte hos barn skjer i en sammenheng Noen faktorer som påvirker smertevurderingen: Samspill, kommunikasjon Barnets trygghet Angst og uro Målingen i seg selv plagsom? Kjent? Vårt kroppsspråk Barnets utviklingsnivå og erfaring Foreldrenes påvirkning Holdninger - lege og pleier Borrik Schjødt, Skien 26. april
24 Ubehag/plage termometer Ekstrem plage/ubehag Sett en sirkel rundt det tallet (0-11) som best beskriver hvor mye plage/ubehag du har opplevd den siste uken, inkludert i dag. Ingen plage/ubehag Konklusjon - vurdering Det finnes smertevurderingsverktøy med gode psykometriske egenskaper, for barn i alle aldre inklusiv barn med kommunikasjonsvansker. Bruker vi redskapene godt nok? Praksis: Ofte fravær av systematisk vurdering mangelfull forståelse og unødig lidelse for den enkelte Borrik Schjødt, Skien 26. april
25 Tiltak/behandling Medikamentelt og ikke-medikamentelt Akutt, langvarig Ulike aldersgrupper Ulike sammenhenger Ulike lidelser Borrik Schjødt, Skien 26. april
26 Avledning Lek ACT Hudstimulering Pusteteknikker Avspenning Premier CBT Ros Osv Ikke medikamentell smertebehandling Akuttsmerte - nyfødte Suging smokk. Sukkervann Tucking Reiving Musikk Lukt + annen sensorisk stimulering. Kangaroo care. Hudkontakt og berøring Vugging Lovende forskning, men metodiske mangler Cignacco et al., The efficacy of non-pharmalogical interventions, Eur J Pain, 2007; 11: Borrik Schjødt, Skien 26. april
27 Bioingeniør Ella Moe-Nilsen stikker en injeksjonskanyle inn i åren til Sebastian. Han klynker litt, men det hjelper at han får litt mer sukkervann. Ut av kanylen kommer det røde dråper som samles på et filterpapir. Psykologiske intervensjoner Mål Minske lidelse og øke følelse av trygghet og behag. Utvikle effektive mestringsstrategier Antisipatorisk (jeg mestrer det som kommer) I situasjonen Normalisere Borrik Schjødt, Skien 26. april
28 Påvirke smerteopplevelse ved Påvirke barnets forståelse av situasjonen Påvirke oppmerksomhet Påvirke opplevd kontroll Påvirke forventninger om å oppnå bedring og smertelindring Påvirke oppfatningen av smertens mening og relevans Involvere foreldre Forholder seg spontant til barna med Kyss eller klem En sang En avledende vits eller historie Beroligende kommentarer Men Trekker seg ofte tilbake i nærvær av lege Borrik Schjødt, Skien 26. april
29 CRPS I Smerte, sensoriske, motoriske og autonome forstyrrelser Sannsynlig perifere og sentralnervøse mekanismer Usikker årsak. Vanlig i ekstremitet (fot, hånd, albue). Behandling: eksponering, mobilisering. Borrik Schjødt, Skien 26. april
30 Omsorgsyteren Å se noen lide, og ikke ha hjelpemidler Å gjøre noe som gjør vondt, med protester fra barn og foreldre (og undres om det er rett) Å følge pålagte plagsomme prosedyrer, som du mener er unødvendig Å tenke hadde vi bare hatt litt bedre tid Barnets blikk eller ord: kan jeg ikke få slippe Å se barn lide, og tenke på egne barn. Borrik Schjødt, Skien 26. april
31 Hypnose Induksjon Hjelpe personen inn i trance = avspent og konsentrert tilstand Suggesjon Foreslå endringer sansing, tenking, følelser, handlinger Andre strategier for de yngste? Hypnose - avspenning Ulike aldersgrupper ulike tiltak De yngste går lett over i en tranceliknende tilstand ( la oss leke at, ved å blåse såpebobler, eller trygghet i kosedyr). Eldre ulik grad av hjelp inn i tranceliknende tilstand forestillingsbilder, rollelek, kroppsfornemmelser. For alle: trygg, respektfull, nyssgjerrig relasjon. I praksis vil ofte avspenning, hypnose og forestillingsbilder gli over i hverandre. Borrik Schjødt, Skien 26. april
32 Vi kan mye om barn og smerte: Ulike faktorer som skaper, opprettholder og påvirker smerter Hvordan vurdere smerte Metoder for behandling av smerter Men: Barn påføres fremdeles unødig smerte! Borrik Schjødt, Skien 26. april
Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy
Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of
Barn og smerte : Grunner til forskning
Barn og smerte : Grunner til forskning Legevaktkonferanse Sandnes 060913 Lege Svein-Denis Moutte Allmennlege, Bergen Legevakt Stipendiat (AFU) i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenteret for legevaktmedisin.
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association
Evaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
Evaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms
Avspenning hypnose. Borrik Schjødt
Avspenning hypnose Borrik Schjødt 1 Avspenning - Teknikker Autogen trening Forestillingsbilder Progressiv muskelavspenning Dyp pust Meditasjon Mindfulness Hypnose... 2 pust inn Dyp pust pust ut 3 Kropp
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre
Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre smertebehandling av det premature barnet? DEFINISJON EDIN- Echelle
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
Au! Kan du se det gjør vondt?
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjons-nedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Barne og fagutviklingssykepleier Fag- og forskningsdagene i HSØ Presentasjon:
Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer
Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer Psykologspesialist Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus
Smerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper
Smerte og smertelindring Fokus på sykepleier og pasient sine holdninger og kunnskaper Marit Leegaard 1.Amanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold o Test av holdninger/kunnskaper o Menneskerettighet
Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised)
1 2 3 4 5 6 2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised) PIPP baserer seg på observasjon av endring i atferd og fysiologiske parametere. Den er primært utviklet for akutte og prosedyrerelaterte
Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?
Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har
Smerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017
Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem
Smerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
Leve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor
EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor BAKGRUNN Premature barn som får intensivbehandling, gjennomgår mange smertefulle prosedyrer og stressende håndtering
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg
Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter
Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter 1. Innledendekonsultasjon(er) og kommunikasjon 2. Ikke-medikamentellehåndterings- /behandlings-/oppfølgings-tiltak LedsagetavAnne (22)
Smerte og psykologi 03.11.2014. Borrik Schjødt - november 2014 1. Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE NOCI- SEPSJON
Smerte og psykologi Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE ARBEID NOCI- SEPSJON NABOLAG Frida Kahlo: The broken column Ekskl. spesifikke sykdomsprosesser (perifer nevropati, kreftsmerte,
Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN
Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN 07.06.16 Tradisjonelt har barns smerte ofte vært undervurdert, spesielt smerte
Avspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.
Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
Målsetning 1: Internasjonal konsensus Blodprøvetakning OPPSTART SMERTEFYSIOLOGI
Internasjonal konsensus 2001 Retningslinjer for forebygging og behandling av smerter hos nyfødte Nyfødte kan kjenne smerte Smerte gir negative konsekvenser Smerte skal vurderes Smerte skal behandles Målsetning
Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division
Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international
Klinisk kommunikasjon
Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne
Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
Smerte og psykologi. Borrik Schjødt
Smerte og psykologi Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE ARBEID NOCI- SEPSJON NABOLAG Verstefallstenking Catastrophizing during painful stimulation contributes to more intense pain
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS
Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American
Disposisjon. Legemidler til barn. Myter om smerte hos små barn: Om å vurdere smerter hos barn
Disposisjon Om å vurdere r hos barn Høvik 19.-20. oktober 2006 Anne-Berit Krogh Smertevurdering / bedømming / verktøy Selvrapporteringsskalaer Adferdsskalaer Verktøy for psykisk utviklingshemmede Anbefalinger
Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten
Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/
1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Norsk barnesykepleierforbund Vårseminar 10. april 2013 Hvem er Eva Carlsen?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
Tverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med
I trygge hender. Elin Lunde Pettersen. Helsesykepleier i Levanger kommune
I trygge hender Elin Lunde Pettersen Helsesykepleier i Levanger kommune Ta opp temaet Gjøre observasjoner 2 3 La oss gjøre noe veldig stort for de veldig små! 4 Hva trenger vi å vite om vold og overgrep?
WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
Oppfølging av smerter og medisinering. Overlege Johan Aske Lund HABU Stavanger
Oppfølging av smerter og medisinering. Overlege Johan Aske Lund HABU Stavanger HABU Stavanger Agende Bakgrunn/definisjon Inndeling smerter. Spesielle utfordringer i vår målgruppe. Ikke-medikamentelle tiltak
Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019
Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon
Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken
Retningslinjer for for smertebehandling av nyfødte av nyfødte barn barn smertebehandling Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for smertebehandling av nyfødte
Psykologi og smerte. Psykolog Monica Hesjedal
Psykologi og smerte Psykolog Monica Hesjedal Tverrfaglig vurdering Grundig vurdering hos lege, fysioterapeut og psykolog. Så tilbakemelding der det vektlegges å forklare sammenhenger for pasienten og gi
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
Oppfatninger om kunnskap og barrierer i smertebehandling av nyfødte
Oppfatninger om kunnskap og barrierer i smertebehandling av nyfødte En undersøkelse blant personalet i to norske nyfødt intensivavdelinger 22 Randi Dovland Andersen, sykepleier Margrethe Greve-Isdahl,
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT Husk hver komponent bidrar til en gradvis eksponering til traumet. Psykoedukasjon Terapeuten gir barnet og foreldre faktabasert kunnskap om traumet barnet har erfart. Informasjon
Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten?
Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Fastlege, Re Legegruppe Leder, faggruppe for smertemedisin Trygve Skonnord Smertepasienten
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
Progresjonsplan for arbeid med «Kroppen er min» for barnehagene i sone øst
Progresjonsplan for arbeid med for barnehagene i sone øst 1-2år 3-4år 5-6år Kroppen og grenser Benevner kroppsdeler. Eks. Her er foten din. Dette er halsen, munnen og nesa. Eks. «Nå ser jeg at du er lei
NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology
NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012 A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology Tema: Forskning knyttet til tidlig intervensjon Deltagere var psykologer,
- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn?
Bacheloroppgave FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn? - Kan benyttelse av FLACC forbedre sykepleiers smertevurdering av barn? Sykepleie 10sykhel Kandidatnummer: 103 Innleveringsfrist:
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
Tungpust. Torunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier. Sunniva senter for lindrende behandling
ungpust orunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier Sunniva senter for lindrende behandling Nyere modeller for håndtering av tungpust verrfaglig tilnærming Kompleks intervensjon av ikkemedikamentelle
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
Profilen tilhører:...
Profilen tilhører:... Bakgrunn til Pediatrisk profil Pediatrisk profil er et verktøy som er utviklet for å kunne observere og vurdere r hos barn med alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser. Materialet
Innhold DEL 1 GRUNNLAGET FOR SMERTEPSYKOLOGI
5 DEL 1 GRUNNLAGET FOR SMERTEPSYKOLOGI Kapittel 1 Innledning... 15 Egil A. Fors og Tore C. Stiles Hvorfor skrive en bok om «psykologisk håndtering av smerte»?.. 20 Kapittel 2 Smertepsykologiens historikk...
Livshendelser, tap og sorg
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Livshendelser, tap og sorg Psykologspesialist Arvid N. Kildahl Storefjell - 11.11.15 Livshendelser og tap Alle opplever det. I et forebyggingsperspektiv
Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.
Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
1 AVSLAPNINGSØVELSER
AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg
Smertevurdering. Å vurdere noe... Forskning omkring smertevurdering av. Forskning omkring smertevurdering av. Forskning omkring smertevurdering av
Smertevurdering Å vurdere noe... Kompetansehevings kurs, Høvik, H 9- oktober 6 Men hva er da... hva er bare å strekke litt på seg, være sulten eller kjenne litt ubehag eller...? Det fulle bærer alltid
Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk
Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag
1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
PUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
Smerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist
Smerte og fysioterapi Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Muskel- og skjelettsmerter Rygg, m/u radiculopati Nakke, m/u radiculopati Hodepine Fibromyalgi Bekkensmerter Magesmerter (inkl. endometriose)
«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år
«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år Anja Smeland, barnesykepleier og fag- og forskningssykepleier KAB, OUS Inger Lucia Søjbjerg, barnesykepleier og høgskolelektor,
Smerteuttrykk og smerteforståelse når barnet er svært mye fortidlig født
Smerteuttrykk og smerteforståelse når barnet er svært mye fortidlig født Inger Pauline Landsem Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Bakgrunn: Spesialsykepleier i Nyfødtintensiv enhet 17 år Intervensjonssykepleier
Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus
Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus Psykologisk arbeid med angst, smerte, søvn og prosedyrer Ragnhild Fretland og Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og
Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte
Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Tormod Landmark Psykologspesialist, ph.d. Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olavs Hospital Smerte Psykologiske ombreg Persepsjon
Rasmus får smertebehandling
Rasmus får smertebehandling Et undervisningsopplegg for barn om smerter og smertelindring Kari Sørensen, smertesykepleier april 2007 Rikshospitalet Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF avdeling Gaustad Barnas
Helsepsykologisk arbeid ved tverrfaglig smerteklinikk
Helsepsykologisk arbeid ved tverrfaglig smerteklinikk Norsk Psykologforening Klinisk Helsepsykologi 06.03.15 Langvarige smerteplager sammensatte problemer hvor psykologer kan bidra Svein Bergvik Førsteamanuensis
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -
De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - Programserie utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. Bjørn Brunborg Mentor DUÅ/psykologspesialist RKBU Vest Monica Sture Mentor DUÅ/psykologspesialist
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning
Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO
Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter
Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115
Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe
KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER
KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER NSH- konferanse 01 Juni 2010 Danielle Wright Psykolog Oversikt Hva er kognitiv terapi? Hva er smerte? Hvordan spiller psykologiske faktorer inn ved langvarig
Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection
Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -
Fra ungdom til voksen
Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.