Rettledning for utfylling av skjema

Transkript

1 Rettledning for utfylling av skjema Oppgaveplikten gjelder banker, forsikringsselskaper, hypotek- og kredittforeninger, samvirkelag, spareforeninger, fonds- og aksjemeglere, advokater, finansieringsinstitusjoner (jf. lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet 1-3) og andre som har penger til forvaltning, eller som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring. Oppgavegiverne skal gi opplysning om midler de har til forvaltning. Du plikter også å gi opplysning om innskudds- og gjeldskonti, deposita, formidling og andre mellomværende. Oppgaven skal inneholde skattyters fødsels- eller organisasjonsnummer. Innberetningen for saldo og renter vil danne grunnlaget for den forhåndsutfylte selvangivelsen og den påfølgende likningen. Det er derfor viktig at innleveringsfristen 20. januar overholdes, og at feil som oppdages rettes opp så snart som mulig. Likningsoppgavens innhold Oppgavegivernummer Alle oppgavegivere som innberetter likningsoppgaver for saldo og renter til Skattedirektoratet, blir registrert med et oppgavegivernummer i Skattedirektoratets oppgavegiverregister. Nummeret vil normalt være identisk med deres eventuelle organisasjonsnummer i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Bruk alltid dette nummeret når du leverer oppgaver, også dersom du tar kontakt med Skattedirektoratet. Kontonummer Alle konti skal ha et kontonummer som gir en entydig identifikasjon av vedkommende skattyter og dennes saldo og renter. Oppgavegiver som ikke opererer med kontonummer må opprette dette. Ved innberetning må hver enkelt konto rapporteres for seg. Konto til konto ordningen (gjelder kun banker) Skattytere som får penger tilgode ved skatteoppgjøret, vil få disse overført til konto. For at pengene skal sendes til riktig konto, må oppgavegiver merke konti for utplukk.følgende kriterier skal gjelde for utplukk av konti: Totalt sperrende konti skal ikke vurderes for utplukk. Kontohaver skal kunne disponere kontoen. Ordningen skal kun gjelde for personlig skattyter (identifisert ved fødselsnummer) som er 16 år og eldre i inntektsåret. Utplukk skal foretas i følgende prioriterte rekkefølge: Konti hvor det er overført lønn og/eller pensjon og/eller trygd i løpet av de to siste måneder regnet fra utplukksdato. Konti tilknyttet debiteringskort/minibankkort. Personkonti/brukskonti. Lønnskonto bør markeres med kode 1 selv om kontoen kan disponeres med minibankkort, slik at den kontoen som benyttes regelmessig får kode 1. Generelt gjelder at prioriteringskoden skal følge med utplukket og at bankene selv vurderer hvorvidt det skal oppgis en eller flere konti pr. skattyter. Plukk av konti til bruk ved overføring av tilgodebeløp kan gjøres pr eller i nær tilknytning til årsskiftet. Riktig identifisering av oppgaven Kontoeiers fødselsnummer, D-nummer D eller organisasjonsnummer Fødsels-, D- eller organisasjonsnummer benyttes av likningsmyndighetene til å identifisere skattyter. For å få en korrekt likningsbehandling av den enkelte giver, er det viktig at korrekt nummer blir oppgitt. Se Identifikasjonsnummer for bosatt/hjemmehørende i Norge, Identifikasjonsnummer for ikke bosatt/hjemmehørende i Norge og Innhenting av fødsels- og organisasjonsnummer. Identifikasjonsnummer for bosatt/hjemmehørende i Norge Alle personer som er bosatt i Norge skal ha et elleve-sifret fødselsnummer eller D-nummer. D-nummer tildeles av Personregisteret, og er et identifikasjonsnummer på lik linje med fødselsnummer. Oppgaven skal inneholde enten fødselsnummer eller D-nummer. For personlig skattytere som er eneinnehaver av virksomhet (enkeltpersonforetak) skal oppgaven enten inneholde innehaverens fødselsnummer eller virksomhetens ni-sifret organisasjonsnummer, tildelt av Enhetsregisteret i Brønnøysund. Et av disse numrene må alltid benyttes. Oppgaver for upersonlige skattytere (aksjeselskap og lignende) skal innberettes med ni-sifret organisasjonsnummer. For lag og foreninger som ikke har fått tildelt organisasjonsnummer, oppgis navn og adresse på eier og navn, adresse og fødselsnummer på den som disponerer kontoen (se Disponering av andres konto ) sammen med sektorkode 770.

2 Oppgaver som innberettes uten fullstendig fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer vil alltid være uidentifiserte, og de vil fremkomme på feillisten oppgavegiver mottar sammen med leveransekvitteringen (se også Identifikasjonsnummer for ikke bosatt/hjemmehørende i Norge og Feil på innsendte likningsoppgaver ). Identifikasjonsnummer for ikke bosatt/hjemmehørende i Norge Norge er gjennom avtaler forpliktet til å utveksle opplysninger med andre lands skattemyndigheter. Selv om en oppgave er uidentifisert, kan den utveksles med andre land. Det er derfor viktig at det også for skattytere som ikke er bosatt i eller er hjemmehørende i Norge innhentes så fullstendige personopplysninger som mulig. Dersom skattyter har norsk fødselsnummer eller er tildelt et D-nummer skal dette alltid benyttes. Likeledes for upersonlige skattytere: dersom disse har et norsk organisasjonsnummer skal dette alltid benyttes. Personlig skattytere som verken har norsk fødselsnummer eller har fått tildelt D-nummer, skal innberettes på én av følgende måter: Dersom fødselsdato er kjent, innberettes denne, etterfulgt av fem nuller. Fullstendig navn og utenlandsk adresse skal innberettes sammen med riktig landkode. Ved ukjent fødselsdato, innberettes elleve nuller. Fullstendig navn og utenlandsk adresse skal innberettes sammen med riktig landkode. Upersonlig skattytere som ikke har norsk organisasjonsnummer innberettes med elleve nuller. Fullstendig navn og adresse skal innberettes sammen med riktig landkode. Oppgaver som innberettes uten fullstendig fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer vil alltid være uidentifiserte, og de vil fremkomme på feillisten oppgavegiver mottar sammen med leveransekvitteringen (se Feil på innsendte likningsoppgaver ). Tildeling av D-nummer D Tildeling av D-nummer er regulert i forskrift av 9. november 2007 nr om folkeregistrering. Det fremgår av forskriften 2-6 hvem som fysisk kan tildeles et D-nummer. Hvem som kan rekvirere D-nummer utledes av 2-7 første ledd. Skatte- og avgiftspliktige skattytere som ikke har / kan få fødselsnummer skal ha D-nummer, jf. forskriften 2-6 bokstav a. Skattyterne må henvende seg til skattekontoret for tildeling av D-nummer. Dersom ikke annet er bestemt skal rekvisisjonen skje på særskilt blankett. Av bestemmelsen fremgår det også hvilke krav som stilles til legitimasjon, jf. 2-7 annet ledd. Innhenting av fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer Oppgavegiver bør først og fremst kontakte kontoinnhavere for å innhente fødsels- eller organisasjonsnummer. Dersom oppgavegiver har behov for å innhente fødselsnummer eller D-nummer fra andre enn skattyter, kan oppgavegiver henvende seg skriftlig til: Skatt øst Fredrikstad Særregisteret Postboks 1073 Valaskjold 1705 Sarpsborg Organisasjonsnummer kan innhentes hos: Brønnøysundregistrene Postboks Brønnøysund Kontoeiers navn og adresse For personlig skattyter skal det oppgis fullstendig navn og bostedsadresse. Navnet skal oppgis på formen etternavn, fornavn, mellomnavn. For personer bosatt i utlandet skal i tillegg til fullstendig navn og adresse, også vedkommendes bostedsland oppgis. For upersonlig skattyter skal det oppgis fullstendig navn og adresse. Disponering av andres konto Navn og adresse skal alltid oppgis på eier, og dersom eier ikke disponerer kontoen selv skal dessuten navn og adresse på den som disponerer kontoen oppgis. I tillegg skal disponentens fødselsnummer oppgis dersom disponentforholdet er opprettet eller endret i 1992 eller senere. Plikten til å rapportere fødselsnummer for disponent gjelder også disponentforhold fra før 1992 dersom opplysningen er kjent for oppgavegiver. Hvis f.eks. et idrettslag er eier av kontoen, men denne disponeres av lagets kasserer, skal idrettslaget stå som kontoeier, og kassereren som den som disponerer kontoen. Idrettslagets organisasjonsnummer skal oppgis hvis dette finnes. Hvis slikt nummer ikke finnes, se Identifikasjonsnummer for bosatt/hjemmehørende i Norge.

3 Rapportering av flerkontosystem og konti med flere eiere Der hvor det er flere som eier en konto, skal dette markeres. Enkelte oppgavegivere tilbyr flerkontosystem som innebærer at flere rettsubjekter oppretter konto i sameie. Kravet om at fødselsnummer eller organisasjonsnummer skal oppgis, er ikke til hinder for at de som har penger til forvaltning kan ta imot innskudd fra ulike sameiekonstellasjoner. Disse innskuddene skal rapporteres på sameiet. Ved rapporteringen på sameiet skal det oppgis opplysninger om navn og adresse på disponent. Alternativt kan sameiekontoen rapporteres på fødselsnummer eller organisasjonsnummeret til en av deltakerne i sameiet, med en anmerkning om at kontoen har flere eiere. Dersom et innskudd ikke er å betrakte som et sameie, f.eks. fordi en faktisk holder de enkelte innskudd atskilt på ulike underkonti eller hvis disposisjonsretten til den enkelte deltaker i sameiet er begrenset til et visst beløp eller en viss andel av innskuddet, skal innskuddet rapporteres på den enkelte innskyter/deltaker. Hvis den som forvalter pengene foretar renteberegning på de enkelte underkonti eller den enkelte sameierdeltakers andel av innskuddet, skal også innskuddsrenter rapporteres på den enkelte innskyter/deltaker. Konto som gave Dersom en gavegiver oppretter konto for å gi denne i gave ( bestemorkonto ), skal kontoen lyde på mottakers navn og fødselsnummer når gavedisposisjonen er endelig. Før denne tid anses innskuddet å tilhøre gavegiveren, og kontoen skal derfor registreres på gavegiver. Fastsettelse av saldo og renter Oppgavene skal danne utgangspunktet for hver enkelt skattyters inntekts- og formueslikning. Det er derfor de beløp som direkte har betydning ved likningen av kunden, som skal oppgis. Oppgavegiver skal imidlertid ikke foreta noen konkret bedømmelse av hver enkelt skattyters skattemessige forhold. Fastsettelse av saldobeløpet Ved fastsettelsen av saldo på innskuddet/utlånet, oppgis beløpet i hele kroner til det endelige krav kreditor kan rette mot debitor pr. 1. januar året etter inntektsåret. Med fastrenteinnskudd menes f.eks. innskudd hvor rentene ikke forfaller til betaling før i ett senere inntektsår enn det året innskuddet ble gjort. Renter knyttet til fastrenteinnskudd med lengre varighet enn ett år, anses ikke som skattepliktig formue før de er forfalt, jf skatteloven 4-2 første ledd bokstav d. Etter skatteloven 4-3 første ledd bokstav d, jf 4-2 første ledd bokstav d kommer påløpte ikke forfalte gjeldsrenter ikke til fradrag ved formueslikningen og skal således ikke medtas i saldobeløpet. Når renter knyttet til denne type kontrakter blir kapitalisert anses rentene som skattepliktig formue ved årsskiftet året etter kapitaliseringsåret. Fastsettelse av rentebeløpet Ved den tidsmessige plassering av innskuddsrenter og gjeldsrenter benyttes samme tidfestingsprinsippet for personlige skattytere. Av praktiske grunner gjelder dette også når den det gis oppgave over er regnskapspliktig. Renteinntekter skal etter realisasjonsprinsippet inntektsføres i det år skattyter får en ubetinget rett til ytelsen. Dette fører bl.a. til at renteinntekter opptjent før årsskiftet skal innberettes selv om skattyter først har rett til å få rentene utbetalt etter årsskiftet. Dersom en innskuddsavtale gir skattyter rett til høyere renter (bonusrenter) hvis det ikke foretas uttak innen en angitt tidsfrist skal den høyere renten først innberettes for det inntektsåret bindingstiden utløper. Har innskyter uansett krav på en lavere rente skal denne innberettes på vanlig måte. Ved innberetning av bonusrenten må evt. tidligere innberettet renter på innskuddet gå til fradraget. Renteutgifter skal etter realisasjonsprinsippet innberettes i det år det oppstår et ubetinget krav mot skattyter. Dette innebærer at gjeldsrenter er fradragsberettiget i det år de påløper, uavhengig av om de blir betalt i tidligere eller senere år. Renter av gjeld i Statens lånekasse for utdanning følger kontantprinsippet, og skal innberettes det år de betales jf skatteloven tredje ledd. Andre kostnader som likestilles med renter Etter skatteloven 6-40 første ledd er Renter av skattyters gjeld fradragsberettiget. Etter praksis omfatter dette også kostnader som har umiddelbar, nær og direkte tilknytning til låneforholdet. Slike kostnader skal periodiseres som renter. Det vises til Lignings-ABC, stikkord Renter av gjeld. Renter og fradragsberettigede kostnader skal innberettes i et samlet beløp. Oppgavegiver må imidlertid innrette seg slik at renteoppgavene kan spesifiseres ved forespørsel, og på en slik måte at det for hver enkelt låntaker fremgår hvilke kostnader som er innberettet. Som renter regnes i utgangspunktet omkostninger som lånegiver beregner seg. Omkostninger som anses som godtgjørelse til andre enn lånegiver anses normalt ikke som renter, selv om de gjøres opp med lånegiver. Eksempler på kostnader som skal innberettes: Formidlingsprovisjon

4 Fornyelsesprovisjon Etableringsgebyr Uttaksprovisjon, som overstiger påløpte renter i inntektsåret Behandlingsgebyr Innfrielsegebyr Portoomkostninger Termingebyr Gebyr ved fravikelse av prioritet Kostnader ved konvertering av lån når de anses som godtgjørelse til ny lånegiver for dennes egen innsats Garantiprovisjon som betales til andre enn lånegiver. Det er en forutsetning at provisjonen er beregnet av lånebeløpet over lånets løpetid, og at den i prinsippet tilsvarer den høyere renten som ville blitt forlangt dersom lånegiver alene påtok seg risikoen for mislighold av lånet. Av hensyn til en enhetlig innberetningsordning skal provisjonen innberettes av den godtgjørelsen tilfaller dvs. garantisten og ikke av lånegiver, selv om betaling skjer gjennom sistnevnte. Overkurs ved innfrielse av lån vil kunne likestilles med renter, forutsatt at det dreier seg om lån med ordinære forretningsmessige betingelse. Overkurs anses å påløpe i det år debitor forplikter seg til å dekke overkursen. Er overkursen i slike tilfeller betinget av debitors oppsigelse, skal overkursen periodiseres i det år debitor sier opp lånet. Underkurs ved låneopptak innebærer at lånet utbetales med et mindre beløp enn lånebeløpets pålydende. Differansen anses som gjeldsrenter. Beløpet anses å påløpe i det år lånet utbetales. Eksempler på kostnader som ikke skal innberettes: Gebyr til offentlige myndigheter, f.eks. tinglysingsgebyr Honorar til rådgivere, advokater mv. Meglerprovisjon, dvs. provisjon til andre enn lånegiver Honorar mv til eksterne takstmenn for taksering av fast eiendom Purregebyr Inkassogebyr og andre kostnader til inkasso Gebyrer som påløper i forbindelse med bruk av betalingskort, giro, sjekker mv som betalingsmiddel eller ved uttak av kontanter. Fastsettelse av rimelige ige lån i arbeidsforhold Rimelige lån i arbeidsforhold er oppgavepliktige når lånet er ytet av midler lånegiver har til forvaltning eller dersom han driver utlån som næring. I disse tilfellene skal både gjeld og påløpte renter oppgis på likningsoppgaven. Rentefordelen, det vil si den fordel låntakeren har ved at han betaler en lavere renter enn den fastsatte normalrentesats, skal ikke innberettes på denne oppgaven, men skal normalt tas med av arbeidsgiveren i lønns- og trekkoppgaven. Det vises for øvrig til kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver (9. utgave) kode 120-A og 246. Misligholdte lån I skatteloven første og annet ledd er det gitt regler om fradragsføring og inntektsføring av misligholdte renter for ikke regnskapspliktige skattytere. Disse regler skal benyttes ved innberetningen uavhengig av om debitor er regnskapspliktig, se for øvrig Fastsettelse av rentebeløpet. Et lån anses misligholdt i de tilfeller hvor debitor ikke betaler rettidig. Ved vurderingen av om det foreligger mislighold legges avtalen mellom partene til grunn. Dersom tidligere avtalt forfall etter ny avtale flyttes fremover i tid, må det nye forfallstidspunktet legges til grunn ved vurdering av om det foreligger mislighold av påløpte og forfalte renter. Det anses ikke som mislighold der kreditor gir ytterligere lånetilsagn ved at hovedstolen utvides. For at en utvidelse av hovedstolen skal kunne likestilles med betaling må det stilles som vilkår at det foreligger en ny låneavtale hvor det beregnes renter av det utvidede beløp. Det vil måtte foretas en konkret vurdering av hvilke kriterier som må stilles for at en ny låneavtale skal anses å foreligge. Det forhold at debitor har misligholdt sin forpliktelse er alene ikke tilstrekkelig for å anse at en ny låneavtale kan være inngått. Relevante vurderingskriterier for hvorvidt en ny låneavtale er inngått kan være om det er stillet ytterligere sikkerhet i forholdet, eller om den nye låneavtalen er et ledd i en nedbetalingsordning på lånet. Det må skilles mellom forhold der rentene påløper og forfaller i ett og samme år, og de forholdene der renter påløper i et inntektsår og forfaller til betaling i senere inntektsår. Etter skattelovens annet ledd bokstav a nr. 1 skal det ikke innberettes et fradragsberettiget rentebeløp dersom det påløpte rentebeløp er forfalt, men ikke betalt innen utløpet av realisasjonsåret. Se eksempel 1 nedenfor.

5 Av hensyn til at skattyter skal gis fradrag i det senere år betaling skjer, må oppgavegiver ved sin regnskapsførsel innrette seg slik at det blir mulig å innberette korrekt beløp dersom de tidligere misligholdte rentene senere betales. Dersom renter først forfaller til betaling etter utløpet av realisasjonsåret, vil det ha blitt innberettet et fradragsberettiget rentebeløp for skattyter i det år rentene påløp. Etter skattelovens annet ledd bokstav b nr. 2 skal renter som forfaller etter utløpet av realisasjonsåret, og som ikke blir betalt innen utløpet av forfallsåret, tilbakeføres som et inntektstillegg i forfallsåret. Se eksempel 2 nedenfor. Dersom slike tidligere misligholdte, tilbakeførte renter senere betales, skal det gis oppgave over disse rentene i betalingsåret. Eksempel 1: A har tatt opp et lån der det påløper renter i løpet av inntektsåret (realisasjonsåret). Dersom de påløpte rentene forfaller til betaling i inntektsåret og disse ikke blir betalt i løpet av året, har A ikke rett til å kreve fradrag for rentene. Først i det inntektsår de misligholdte rentene blir betalt, kan A kreve fradrag. Slike renter skal innberettes som Betalte misligholdte renter. Eksempel 2: A har tatt opp et lån der det påløper renter i løpet av inntektsåret (realisasjonsåret). Rentene forfaller imidlertid til betaling først i året etter (forfallsåret). I et slikt tilfelle skal A få fradrag, og det skal gis oppgave over de påløpte rentene for inntektsåret. Dersom rentene ikke blir betalt i løpet av forfallsåret, skal de misligholdte rentene inntektsføres i forfallsåret, i den utstrekning det er gitt oppgave over disse for inntektsåret. For forfallsåret skal det således innberettes et særlig rentetillegg benevnt Tilbakeførte misligholdte renter svarende til den manglende betaling i forfallsåret. Først i det året rentene blir betalt skal det gis fradrag for disse. Slike renter skal innberettes som Betalte misligholdte renter. Eksempler på behandling av misligholdte renter hvor rentene er påløpt dels i realisasjonsåret og dels i forfallsåret: Dersom A har tatt opp et lån der det påløper renter i perioden og frem til forfallsdatoen , får A inntektsåret 1999 fradrag for de rentene som påløper frem til Dersom de påløpte rentene ikke blir betalt innen utløpet av forfallsåret 2000,skjer følgende: Det rentebeløp A har fått fradrag for i inntektsåret 1999 tilbakeføres som et inntektstillegg etter skattelovens annet ledd bokstav b nr. 2. Det rentebeløp som er påløpt i 2000, men ikke betalt, skal det ikke gis oppgaver over. Først det senere år når rentene blir betalt, skal det gis fradrag for disse. Slike renter skal innberettes som Betalte misligholdte renter. I relasjon til ovennevnte bestemmelse antar Skattedirektoratet at morarenter må anses å forfalle samtidig med at de påløper. Dette innebærer at morarenter er fradragsberettiget i det år de betales. Det forutsetter at fradragsberettiget beløp fremgår av oppgavegivers årsoppgave (kopi) til skattyter, se Årsoppgave til skattyter. Som lånesaldo på det misligholdte lånet skal innberettes det beløp skattyter er ansvarlig for pr. 1. januar i året etter inntektsåret. Etter skattelovens 4-3 jf 4-2 første ledd bokstav d utgjør lånesaldo som skal innberettes totalt utestående beløp inklusiv forfalte ikke betalte renteterminer. Dette innebærer at lånesaldo skal økes med misligholdte renteterminer, uansett om disse skal innberettes som renter eller ikke. Garanti- og kredittforsikringsselskap Dersom garanti- eller kredittforsikringsselskap som følge av debitors mislighold har måttet foreta utbetaling til opprinnelig oppgavegiver/kreditor, foretas innberetning etter følgende retningslinjer: Opprinnelig oppgavegivers/kreditors innberetning: Renter innbetalt av garanti- eller kredittforsikringsselskap er ikke fradragsberettiget for skattyter og skal derfor ikke innberettes som betalt. I den utstrekning innbetalingen fører til reduksjon i det kravet opprinnelig kreditor kan rette mot debitor, skal dette medføre at lånesaldo pr. 1. januar reduseres tilsvarende. Garanti- eller kredittforsikringsselskapets innberetning: For disse selskapene vil det oppstå regressrett mot debitor for de utbetalinger som selskapene foretar til kreditor. Garantiog kredittforsikringsselskapene skal derfor innberette som saldo det totale krav de kan rette mot debitor pr. 1. januar i året etter inntektsåret. I de tilfellene der debitor foretar en delnedbetaling på utestående til selskapet, må det foretas en konkret vurdering av hva beløpet anses å dekke. Anses beløpet helt eller delvis å dekke renter, skal selskapet gi oppgave som viser dette. Dersom en garantist trer inn i forholdet og betaler debitors termin, må garantisten oppgi dette på sin oppgave. Derimot skal megler unnlate å innberette forholdet i de tilfeller hvor garantisten har dekket debitors termin. Hvis både opprinnelig kreditor og garanti- eller kredittforsikringsselskapet samtidig har krav mot debitor, skal saldo i deres likningsoppgaver til sammen utgjøre det totale krav debitor skylder i forholdet. Kausjonsforhold Først fra det tidspunkt kausjonsansvaret er blitt ubetinget, er gjeld fradragsberettiget ved formueslikningen og renter som påløper på fordringen fradragsberettiget ved inntektslikningen for kausjonisten. Kausjonisten har således ikke fradragsrett

6 for gjeldsrenter som påløp i perioden før kausjonsansvaret ble ubetinget. Oppgavegivere må derfor påse at det ikke gis oppgaver over kausjonistens forhold før kausjonsansvaret er ubetinget. Kausjonsansvaret er ubetinget når hoveddebitor er insolvent. For selvskyldnerkausjonist inntrer kausjonsansvaret dessuten allerede før insolvens foreligger dersom hoveddebitor ikke betaler ved forfall på den gjeld det er kausjonert for. Oppgavegiver vil kunne ha vanskeligheter med denne konkrete fordeling av fradragsberettigete gjeldsrenter. Det er imidlertid av vesentlig betydning at oppgavegiver ikke gir oppgave for både hoveddebitor og kausjonist for de samme beløp. Betaling Skyldneren vil i utgangspunktet ha valgrett med hensyn til om nedbetalingen skal være betaling av renter eller betaling av gjeld (hovedstol), ved delinnbetaling på lån. Valgretten må nyttes i forbindelse med betalingen til kreditor. Dersom skyldneren angir hva betalingen skal dekke, går denne valgretten over til kreditor. Kreditor må i en viss grad ta hensyn til debitors interesser ved utøvelsen av denne valgretten. Proveny ved tvangssalg av debitors aktiva anses som betaling. Andelsinnskudd i samvirkelag Andelsinnskudd i samvirkelag skal ikke oppgis som formue. I de tilfellene hvor andelsinnskuddet er plassert på samme konto som skattyters øvrige midler i samvirkelaget, må dette beløpet reduseres med andelsinnskuddet før innskuddet blir rapportert til Skattedirektoratet. Både tvungne og frivillige låneinnskudd er imidlertid å anse som formue for andelshaveren og skal innberettes. Forskuddsbetalte renter på lån Forskuddsbetalte renter var tidligere fradragsberettigede og oppgavepliktig i betalingsåret. Etter endringene i tidsfestingsreglene skal det ikke gis fradrag for forskuddsbetalte renter betalt i 1992 eller senere. Det må påses at renter som er forskuddsbetalt i 1991 eller tidligere år ikke kommer på likningsoppgaven for senere år. Tilbakebetalte forskuddsbetalte renter Det skal gis særskilt opplysning om forskuddsbetalte renter som er tilbakebetalt. I tilfeller hvor skattyteren før 1992 har fått fradrag for forskuddsrenter, hender det at lånet innløses helt eller delvis før forfall. Skattyteren vil normalt godskrives eventuelt for meget betalte renter ved innfrielsen av gjelden. Tilbakebetaling av tidligere fradratte gjeldsrenter er skattepliktig for skattyteren i tilbakebetalingsåret. Slike tilbakebetalte renter, som kun kan skrive seg fra 1991 eller tidligere år, skal oppgis særskilt i felt 108. Tilbakebetaling av forskuddsbetalte renter som er betalt etter 1. januar 1992 skal ikke innberettes.