RAPPORT FRA KONFERANSEN FOLKEHELSE I POLITIKK OG PRAKSIS Oslo, 9. desember Utarbeidet av Oddrun Samdal, forskningsleder for Helse og samfunn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT FRA KONFERANSEN FOLKEHELSE I POLITIKK OG PRAKSIS Oslo, 9. desember Utarbeidet av Oddrun Samdal, forskningsleder for Helse og samfunn"

Transkript

1 RAPPORT FRA KONFERANSEN FOLKEHELSE I POLITIKK OG PRAKSIS Oslo, 9. desember 2005 Utarbeidet av Oddrun Samdal, forskningsleder for Helse og samfunn

2 Innledning Forvaltere, praktikere og frivillige er alle sentrale aktører for å fremme den norske befolkningens helse. Disse aktørenes kunnskaper, prioriteringer og samarbeid har betydning for effekten av folkehelsearbeidet. Gjennom konferansen Folkehelse i politikk og praksis ønsket Programmet Helse og samfunn i Norges forskningsråd å formidle viktige forskningsfunn og bidra til at forvaltere, praktikere og frivillige i størst mulig grad kan drive forskningsbasert forebyggende og helsefremmende arbeid. Programmet Helse og Samfunn i Norges Forskningsråd har i sin prioritering av forskningsmidler lagt vekt på å støtte prosjekter som har vært rettet mot å fremme politikk og praksis på folkehelsefeltet gjennom evaluering av tiltaksstudier og identifisering av viktige årsaksfaktorer som bør påvirkes gjennom tiltak. Programmet Helse og samfunn avsluttet sin femårige virkeperiode i 2005 og ønsket med denne konferansen å oppsummere viktige funn fra prosjekter som har vært finansiert fra programmet. I tillegg hadde konferansen en målsetting om å rette fokus på betydningen av systematiske tilnærminger for å få til effektivt tiltaksarbeid. For å belyse dette temaet inviterte Helse og samfunn en internasjonal kapasitet på feltet, Dr. Lawrence Green, som har utviklet en praksismodell for utvikling, gjennomføring og evaluering av tiltak med vekt på involvering av målgruppen i arbeidet. Et vesentlig formål med konferansen var å tilrettelegge for møte mellom parter og aktører i folkehelsearbeidet. I denne sammenheng ble derfor forvaltere og frivillige organisasjoner utfordret til å foreslå hvordan samarbeidet mellom dem kan utvikles for å styrke det nasjonale folkehelsearbeidet. Konferanseinvitasjonen ble sendt til helsetjenesten i kommunene og fylkene samt til alle relevante forskningsinstitusjoner, offentlige helseforvaltningsorgan og utdanningsinstitusjoner. Konferansen samlet vel 80 deltakere. Lawrence Green: Planning and implementing interventions involving the local community Dr. Lawrence Green er professor ved Universitetet i California i San Fransico og en anerkjent utviklingspsykolog som gjennom et langt forskerliv har utviklet planleggings- og evalueringsverktøyet Precede-Proceed. Hans viktigste budskap er at for å utvikle mer evidensbasert praksis trengs mer praksisbasert evidens. Modellen har vært prøvd ut i planlegging av tiltak både i lokalsamfunn og i offentlige institusjoner som helsetjenesten og skole. Denne modellen har som utgangspunkt at helsefremmende arbeid er en kombinasjon av opplysning/opplæring og miljørettet arbeid som tar sikte på å fremme helsemessig gunstige handlinger og 2

3 levevilkår. Modellen vektlegger analyse av faktorer knyttet til person, sosialt miljø og fysisk og strukturelt miljø for å kunne utvikle effektive tiltak. Videre fokuserer modellen på at målgruppen for tiltakene må være involvert i utviklingsprosessen og at like viktig som å utvikle gode tiltak er å sørge for at de blir satt ut i praksis i samsvar med intensjonene. Hensikten med helsefremmende arbeid er å gjøre folk i stand til å få større kontroll over forhold som påvirker deres helse. Modellen fokuserer på atferd, fordi endring av helse og livskvalitet er avhengig av at folk foretar seg noe som kan føre til endring, enten direkte som ved røykeslutt, eller indirekte gjennom teknologiske eller miljømessige forhold. I tillegg vektlegger arbeidet med modellen at tiltak må forankres i institusjoner og lokalsamfunn gjennom helhetlige satsninger og ikke som enkelttiltak uten systemoppfølging. Bruk av modellen innebærer at resultater av tiltak må analyseres før tiltakene planlegges. På denne måten blir en tvunget til å begynne planleggingsprosessen fra enderesultatet, og en blir oppmuntret til å stille spørsmål om hvorfor noe skal gjøres før en tenker ut hvordan det skal gjøres. Sagt på en annen måte, de forhold som er viktig for å oppnå et godt resultat må vurderes før tiltaket blir planlagt; hvis de ikke blir det vil tiltaket være basert på gjetninger og står i fare for å bli feilrettet og ineffektivt. Modellen legger også vekt på å fastsette klare delmål for de ulike fasene i prosessen. Evaluering er en integrert del av arbeidet med hele modellen helt fra starten av. Evaluering består i en grundig undersøkelse og vurdering av metoder, personell, materialer og tiltak. Kriterier for evalueringen kommer naturlig fra de målsetningene som er satt opp gjennom analysene av de ulike fasene av modellen. Den innledende analysen understreker betydningen av å uttrykke klare mål for tiltaket slik at standard for akseptable resultat blir definert før, heller enn etter, evalueringen. Standard vil kunne uttrykkes som det forventede nivå av forbedring i de sosiale, økonomiske, helse-, miljø-, atferds- og årsaksmessige forhold som er definert i målene for tiltak. Anne Karen Jenum: Romsåsprosjektet Anne-Karin Jenum er utdannet lege og har nettopp fullført en doktogradavhandling med fokus på effekten av et lokalsamfunnsbasert tiltak på Romsås med formål å fremme fysisk aktivitet i bydelen. Analyser av helseparametre for bydelene i Oslo viste at de fleste bydeler hadde en positiv utvikling med redusert kolesterol, redusert røyking og lavere overvekt i perioden Romsås skilte seg ut fra dette bildet ved at helseparametrene for denne bydelen hadde en negativ utvikling i den aktuelle perioden. Med utgangspunkt i denne situasjonen ble det tatt initiativ til å sette i gang et 3

4 intervensjonsprosjekt på Romsås med Furuset bydel som kontrollgruppe. Romsåsprosjektet. startet i 2000 med en helseundersøkelse utført av SHUS i Romsås og Furuset bydeler med spørreskjema, fysisk undersøkelse og blodprøver. Helseundersøkelsen ble gjentatt i I mellomtiden ble det gjennomført en livsstilsintervensjon med hovedvekt på å fremme fysisk aktivitet i bydel Romsås. Den inkluderte både en individbasert høyrisikostrategi og en befolkningsstrategi og bygget på et bredt teorigrunnlag. Prosjektet hadde sterk lokal forankring (bydelsadministrasjon/politikere/frivillige organisasjoner) og involverte kompetansemiljøer på fysisk aktivitet (Norges Idrettshøgskole), diabetes (Diabetesforskningssenteret Aker sykehus) og gjennomføring av helseundersøkelser (SHUS) i tillegg til Universitetet i Oslo. I intervensjonsbydelen ble alle mellom 31 og 67 år invitert, i kontrollbydelen et alders- og kjønnsmatchet utvalg. Fremmøtet var ca 50 % (2922 personer, 623 ikke-vestlige), likt blant norske og i de største fremmedkulturelle gruppene. Personer med diabetes eller andre definerte risikofaktorer ble selektert til høyrisikoprosjektet (N= 177) som ble tilbudt individuell og gruppebasert rådgivning om fysisk aktivitet, deltakelse i tilrettelagte treningsgrupper, rådgiving om kost og røykeslutt og regelmessige legeundersøkelser. Etter tre års intervensjon var det sammenlignet med kontrollgruppen en relativ reduksjon på 25% blant de som ikke var fysisk aktive, redusert daglig røyking og halvering i andelen som rapporterte vektøkning. I tillegg ble det målt bedre kolesterolverdier og glukosenivå i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Effektene var tydeligst for gruppen med høyest risiko for diabetes og hjerte-/karlidelser. Prosjektet har i perioden vært finansiert av Forskningsrådet v/helse og samfunn sammen med Folkehelseinstituttet, Oslo kommune og Sosial- og helsedirektoratet. med bl.a. stipendiatmidler til Anne-Karen Jenum. Svanaug Fjær: Evaluering av norsk narkotikapolitikk Dr. philos Svanaug Fjær postdoktor ved Rokkansenteret ved UNIFOB/Universitetet i Bergen. Hun er leder for et forskningsprosjekt som skal studere politikkutforming og kunnskapsgrunnlag i norsk narkotikapolitikk fra 1960 til i dag. Prosjektet bygger på analyse av en rekke datakilder fra 1965 og frem til i dag; Stortingsmeldinger og stortingsdebatter, intervjuer, arkivmateriale og akademisk litteratur med formål å studere hvilken kunnskap som etterspørres, får innflytelse, eller blir utelatt. Målet er å 4

5 analysere hva kunnskapsleveranser betyr for politikken og hvordan det politisk-administrative systemet preger kunnskapsproduksjonen. Basert på analyser at disse kildene fremhever Fjær at norsk narkotikapolitikk er blitt utformet i et skjæringsfelt mellom kontrollpolitikk og helse- og sosialpolitikk, og at en i denne sammenheng har en valgt en restriktiv linje. Forbudslinjen har møtt kritikk på grunn av de sosiale konsekvensene den har fått for allerede vanskeligstilte grupper. Fjær problematiserte i sitt innlegg basisen og balansen mellom faglige og politiske premisser for utvikling av tiltak og politikk på narkotikaområdet. Fjær hevdet at den norske narkotikapolitikken i stor grad er styrt av ønsket om å beskytte majoriteten som ikke bruker narkotika mot uheldige sider ved denne type rusmiddelbruk og i liten grad tar hensyn til de menneskelige tragedier som rammer narkotikabrukere. Fjær stilte spørsmål ved om narkotikaforskere lar seg og sitt fag styre inn i en administrativ logikk og etterlyser kritisk distanse og selvrefleksjon i evaluering og utforming av norsk narkotikapolitikk. Prosjektet er finansiert som et postdoktorstipend til Svanaug Fjær for perioden Elling Bere: Evaluering av tiltaksprogrammet Frukt og grønt i sjette Dr.philos Elling Bere er tilsatt som postdoktor ved Avdeling ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I sitt doktorgradsarbeid og i det pågående postdoktorarbeidet evaluerer han prosjektet Frukt og grønt i sjette effekten av at elever deltok i (1) abonnementsordningen Skolefrukt og (2) et undervisningsopplegg tilrettelagt for heimkunnskapsundervisningen i 6. klasse. Evalueringsstudien er basert på 38 tilfeldig trukne skoler i Hedmark og Telemark der 9 intervensjon- og 10 kontrollskoler i hvert fylke. Skolene ble randomisert til enten intervensjons- eller kontrollskole. Elever på 6. og 7. trinn deltok. 4 datainnsamlinger ble gjennomført med en baselinestudie og tre etterundersøkelser der den første var like etter fullført intervensjon og de to andre henholdsvis et og tre år etter fullført intervensjon. Effekten av både gratis skolefrukt til alle elever i klassen og ordinær deltakelse i abonnementsordningen Skolefrukt der foreldre selv velger om deres barn skal delta og så betaler kr 2.50 per dag for deltakelsen ble testet. På de skolene der elevene fikk gratis skolefrukt et helt skoleår økte elevenes fruktinntak med en porsjon per skoledag (tilsvarende en økning på ca 50 %). Blant elevene som deltok i betalt skolefruktordning var inntaket høyere enn der elevene ikke abonnerte på frukt. Undervisningsopplegget hadde ingen effekt på inntaket på kort sikt, men elevene fikk økt kunnskap om hvor mye en bør spise (5 om dagen), og blant jentene økte også viljen til å spise 5 om dagen. Både ved andre og tredje etterundersøkelse, henholdsvis ett og tre år etter intervensjonen var det fortsatt større inntak av frukt- og 5

6 grønt blant elevene som hadde deltatt i ordningen med gratis skolefrukt sammenlignet med kontrollskolene. Denne forskjellen tilskrives økt deltakelse i den ordinære skolefruktabonnementsordningen etter at intervensjonen var over. Studien konkluderer med at økt tilgang til frukt og grønnsaker i løpet av skoledagen og økte preferanser blant elevene for å spise frukt og grønnsaker er de to faktorene som bør påvirkes for å øke elevers frukt- og grøntinntak. En viktig del av studien var også metodeutvikling for å kartlegge frukt- og grønnsakinntak blant barneskoleelever. Det ble utviklet og testet ut 24 timers og 7 dagers recallskjema og med angitte mengdestørrelser for å øke reliabiliteten i målingene. Disse målingene ble sammenlignet med ordinære frekvensmålinger. 24 timers recall ble funnet å være den mest reliable måten for å kartlegge barneskoleelevers frukt- og grønnsaksinntak. Tilnærmingen viste også stor stabilitet ved testreteststudier. Utviklingen av måleinstrumentene er publisert. Prosjektet har i perioden vært finansiert av Forskningsrådet v/helse og samfunn med stipendiatmidler til Elling Bere. Prosjektet er videreført som et postdoktorstipend til Elling Bere med bevilgning fra Forskningsrådet v/frimedsam for perioden Ingrid Holsen: Evaluering av tiltaksprogrammet Steg for steg Dr. philos Ingrid Holsen er postdoktor ved HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen og evaluerer effekten av tiltaksprogrammet Steg for steg i sjette klasse. Steg for steg er utviklet i USA av Committee for Children og er oversatt og tilpasset norske forhold ved Nasjonalforeningen for folkehelsen. Programmet har som målsetting å fremme sosial kompetanse ved å øke empati og redusere sinne og aggresjon. En stor del av opplegget består i å lære elevene problemløsningsteknikker for vanskelige sosiale situasjoner. I evalueringsstudien inngår 11 skoler med tilsammen 64 klasser (n=1253) på 5., 6. og 7. trinn. Det gjennomføres spørreskjemaundersøkelser blant elevene og deres lærere. Baseline ble gjennomført i november 2004 med påfølgende intervensjon. Første etterundersøkelse ble gjennomført i november 2005 og andre etterundersøkelse gjennomføres november I evalueringsstudien har elevene svart på spørreskjema om deres sosiale kompetanse før og etter bruk av undervisningsopplegget. I tillegg til spørreskjemadata ble det gjennomført fokusgruppeintervju ved tre av skolene i juni Analyse av spørreskjemadataene pågår og på konferansen ble det derfor presentert resultater fra fokusgruppeintervjuene. 6

7 Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført blant ni grupper av elever, til sammen 72 elever. To forskere gjennomførte intervjuet, der den ene deltok som observatør og den andre som intervjuer. Hver sesjon ble gjennomført som et semistrukturert intervju og tok ca 45 minutter. Elevene rapporterer at de opplever læring gjennom programmet, men at det er vanskelig å sette ord på hva de lærer. Noen elever fremhever betydningen av å lære å mestre sinnet gjennom ulike tilnærminger, mens flere fremhever hvor vanskelig det er å la være å forsvare seg. Elevene reflekterer også over at det er viktig å hevde seg og ikke la seg kue ved å ikke ta igjen. Intervjudataene fremhever således moralske dilemma og refleksjoner elevene har rundt det å praktisere ferdighetene de lærer gjennom programmet. Mange elever fremhever likevel at de får forståelse for andre elevers perspektiver og opplevelser og at dette er en nyttig kompetanse å ta med seg. Holsen antyder at de moralske dilemmaene elevene står oppe i kan være trigget av læringsprosessen som er initiert av programmet og flere av synspunktene som kommer frem i intervjuene muligens vil kunne modnes og endres som en følge av denne prosessen. Prosjektet har vært finansiert gjennom to bevilgninger fra Helse og samfunn; driftsmidler til gjennomføring av spørreskjemaundersøkelsen gjennom en miljøstøttebevilgning til HEMIL-senteret for perioden og postdoktorstipend til Ingrid Holsen for perioden Ole Trygve Stigen Sosial- og helsedirektoratets rolle i forskningsbasert folkehelsearbeid Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) er et fagdirektorat og er en del av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. To av de viktigste områdene for virksomheten er å styrke samhandling i sosial- og helsetjenesten og bidra til redusert bruk av rus og tobakk, bedret ernæring og økt fysisk aktivitet. Stigen la i sitt innlegg vekt på at Shdirs viktigste rolle i folkehelsearbeidet var å bruke forskningsbasert kunnskap i utviklingen av tiltak og stille krav til denne type bruk av kunnskap når det ble gitt prosjektbevilgninger til kommuner og frivillige organisasjoner. SHdir jobber for å praktisere dette prinsippet, men er også avhengig av å initiere praksis på områder der det finnes lite forskning å bygge på. Anne-Lise Ryel: Frivillige organisasjoners rolle i folkehelsearbeidet Anne-Lise Ryel er generalsekretær i Kreftforeningen. Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon og bevilger store midler til forskning og utvikling av tiltak som kan bidra til å fremme folkehelsen. Ryel fremhevet Kreftforeningens og andre frivillige organisasjoners ønske om å være et vesentlig supplement til det offentlige samfunnsliv og i særdeleshet helsevesenet. I sitt innlegg brukte 7

8 Ryel Kreftforeningen som eksempel for å synliggjøre hvordan frivillige organisasjoner kan utgjøre en viktig ressurs for folkehelsearbeidet. Flere frivillige organisasjoner har et omfattende fylkes- og kommuneapparat med frivillige medlemmer som gjerne yter en innsats for sine medmennesker i form av både tid og penger. Kreftforeningen legger videre stor vekt på forskningsbasert praksis og har bidratt med omfattende forskningsmidler både til medisinsk behandling av kreft og til forebyggende innsatser både blant barn og voksne. De frivillige organisasjonene vil kunne være en viktig bidragsyter for å gjennomføre større folkehelsesatsninger, men ønsker å bli tatt med på råd når det offentlige prioriterer satsninger. Slik situasjonen erfares i dag er det offentliges tilnærminger til å involvere frivillige organisasjoner med kompetanse og midler lite systematisk og til dels fraværende. Ryel oppfordret det offentlige til å større grad å spille på lag med og ta på alvor ressursen som ligger i de frivillige organisasjonene. Plenumsdiskusjoner I løpet av konferansedagen var det satt av to sesjoner til plenumsdiskusjoner. Disse ble ledet av Charli Eriksson og Mari Trommald som begge er medlemmer av styret i Program for Helse og samfunn og Oddrun Samdal som er forskningsleder i programmet. Det ble forsøkt å få i gang refleksjoner og diskusjoner rundt hvordan forskning kan bidra til mer forskningsbasert praksis og hvordan praksis kan bidra til mer praksisbasert forskning. Det var stor oppslutning omkring behovet for å drive forskningsbasert praksis, men samtidig ble det fremhevet at forskningen i for liten grad gikk i dialog med praksisfeltet for å studere deres opplevde behov for kunnskap. 8

Frukt og grønt i sjette

Frukt og grønt i sjette Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Noen flere spørsmål.. Hvordan kan FoU- miljøene medvirke i folkehelsesatsinga? Folkehelsearbeidet. Folkehelseproblemene skifter

Noen flere spørsmål.. Hvordan kan FoU- miljøene medvirke i folkehelsesatsinga? Folkehelsearbeidet. Folkehelseproblemene skifter Hvordan kan FoU- miljøene medvirke i folkehelsesatsinga? Kari Tove Elvbakken Rokkansenteret 16.10.2006 Noen flere spørsmål.. Hvem og hva er FoU- miljøene? kunnskapsformer institusjoner Hvordan medvirke

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Program for folkehelsearbeid i kommunene Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsinga skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet. Hamar 8. mai 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet. Hamar 8. mai 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet Hamar 8. mai 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsoversikt 1. Ny folkehelseplattform. Bakgrunn for nærmiljø + plan. 2. Hva er nærmiljø og hvordan forstå

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 0 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene

Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene NORSAMs tanker rundt nye regler for spesialiteten samfunnsmedisin og kommunenes behov for samfunnsmedisinsk kompetanse Vil dette styrke distriktene?

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no...

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no... ÅRSMELDING 2010 Innhold Innledning... 3 Bruk av forebygging.no... 3 Hyppigst besøkte emneområder... 4 Teknisk oppgradering... 5 Underdomener av forebygging.no... 5 Samlet vurdering... 6 Innledning Forebygging.no

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post: Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Strategi for god psykisk helse ( )

Strategi for god psykisk helse ( ) Strategi for god psykisk helse (2017-2022) Lagt fram 25.8.17 - fokus på livskvalitet Mange av virkemidlene for å fremme livskvalitet finnes i andre sektorer enn helse De sektorene som har virkemidler,

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04

Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Skolens oppgave og hensikt Opplæringen skal utvikle elevenes evner og muligheter, åndelig og kroppslig, og gi dem gode allmennkunnskaper

Detaljer

Evaluering av De Utrolige Årenes Skole- og barnehageprogram i Norge

Evaluering av De Utrolige Årenes Skole- og barnehageprogram i Norge Evaluering av De Utrolige Årenes Skole- og barnehageprogram i Norge Program med dokumentert internasjonal effekt i forhold til å forebygge og redusere alvorlig problematferd Helsedirektoratet/Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene. Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund

Program for folkehelsearbeid i kommunene. Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund Program for folkehelsearbeid i kommunene Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund 14.9.2017 Disposisjon 1. Hva er Program for folkehelsearbeid i kommunene, og hvorfor er

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet Strategi for god psykisk helse (2017-2022)

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei Frisklivssentraler Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei 25.10.2017 https://www.mentimeter.com/s/2fb07db2287ed4de09d91016b7c8ccde/d6d4e481f3ea/edit www.menti.com 3 Kommunale frisklivssentraler

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Lærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Lærende regioner  Facebookcom/fylkesmannen/oppland Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet Disposisjon Bakgrunn Prioriteringer Hvordan vi jobber

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2016-2018 Hovedmål: Det medisinske fakultet skal være et internasjonalt ledende fakultet med en aktiv likestillingspolitikk for kjønnsbalanse

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet

BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet BUFETATS STRATEGI 2018-2020 Kvalitetsutviklingsprogrammet INNHOLD INNHOLD FORORD... 3 1. VISJON OG VERDIER... 4 2. MÅLGRUPPER... 5 3. KVALITET... 6 4. MÅL OG INNSATSOMRÅDER... 7 5. AKTUELLE TILTAK... 8

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Sekretariat Jakob Linhave, Olov Belander og Sølvi Sæle fra Helsedirektoratet

Sekretariat Jakob Linhave, Olov Belander og Sølvi Sæle fra Helsedirektoratet Møtereferat Nasjonalt råd for fysisk aktivitet Møtetid: 28. og 29. april 2015 Møtested: Bristol hotell, Oslo Referent: Olov Belander Dato: 8. mai 2015 Rådsmedlemmer Til stede: Henning Hoff Wikborg, Jorunn

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Sak 021/12 Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - folkehelseforskriften

Sak 021/12 Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - folkehelseforskriften Komite for kultur og miljø Sak 021/12 Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - folkehelseforskriften Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Nordland fylkesting anser

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og

Detaljer

Samhandling om pasientopplæring

Samhandling om pasientopplæring Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer