Kongsberg: Populær lærlingbedrift

Transkript

1 Nr 2 - februar 2013 Kongsberg: Populær lærlingbedrift side 8-11 SL tapte i Arbeidsretten side 6 Vil øke elevrettighetene side 12

2 leder I skolen Landsstyremøtet 4 Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Seniorer på tur 14 Spør SL Siste landsstyremøte Side Nr 2 - februar 2013 Kongsberg: Populær lærlingbedrift side 8-11 SL tapte i Arbeidsretten Vil ha påbygg etter fagbrev Side Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Vil ha nettvett i skolen Side 20 Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. side 6 Vil øke elevrettighetene side 12 Foto: erik m. sundt Har du flyttet? Byttet jobb? 13 foto: sidsel valum Det Norske Nobelinstitutt arrangerer også i år et fordypningskurs i aktuelle internasjonale spørsmål for lærere og lektorer som underviser i samfunnsfag eller historie. Den primære målgruppen er lærere i grunnskolen ( trinn) og videregående skole som underviser i samfunnsfag, historie, og liknende fag og som er interessert i utenrikspolitikk og internasjonale spørsmål. Skolenes landsforbund disponerer to plasser. Kortfattet søknad med navn, adresse, skole, skoleslag og fag du underviser i sendes: gs@skolenes.no. Du må ha avklart på forhånd at du får permisjon. Nobelinstituttet dekker reiseutgifter etter rimeligste reisemåte og yter tilskudd til diett under oppholdet. Kurset er ikke åpent for deltakere som har deltatt på kurset i løpet av de siste fem årene. Nærmere informasjon: Gunnvor Sen, telefon Ung i SL Foto: sidsel valum 2 I skolen Lærerkurs 7 Tillitsvalgt Lærere kan søke om å delta på videreutdanning for lærere og rektorutdanningen. Søknadsfristen er 15. mars 2013, og studieoppstart er høsten Lærere i offentlige og private skoler, både i grunnskolen og i videregående opplæring, og lærere som underviser voksne kan søke. Nærmere informasjon: udir.no foto: sidsel valum Den klokkertroen mange politikere og utdanningsbyråkrater har til verdien av nasjonale prøver og internasjonale tester som TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) og PISA (Program for International Student Achievement) er ifølge nyere forskning basert på feil antakelser. Det anerkjente vitenskapstidsskriftet New Scientist publiserte i begynnelsen av januar en artikkel som setter kritisk søkelys på slike tester. «Vi må revurdere hvordan vi tolker gode eller dårlige resultater på internasjonale utdanningstester,» mener bladets vitenskapsjournalist, MacGregor Campbell, som selv er tidligere lærer. I 2008 fant forskeren Christopher Tienken ved det amerikanske Rutgers University at det ikke var noen sammenheng mellom hvordan landene skåret i TIMSS og den økonomiske framgangen til landet. Han har sammenlignet resultater fra TIMSS i 1995 med Growth Competivenes Index (GCI) for Indeksen er laget av den Geneve-baserte organisasjonen Verdens økonomiske forum (World Economic Forum WEF), som arrangerer de årlige toppmøtene for bedriftsledere og andre utvalgte representanter fra flere land i Davon. Den brukes til å måle nasjonenes framtidige økonomiske helsetilstand. Christopher Tienken har senere kommet til samme konklusjoner ved å sammenligne matematikkresultatene for PISA i 2003 og to målestokker for økonomisk suksess, brutto nasjonalprodukt per capita (GDP) og GCI for Heller ikke denne undersøkelsen, som blir publisert i april i år, viser noen sammenheng som tyder på at gode testresultater har betydning for økonomisk vekst. New Scientist viser også til andre liknende undersøkelser, som ikke bare viser en manglende sammenheng mellom gode testresultater og økonomiske faktorer, men som til og med viser at land som skårer høyt på ulike tester, er i bunnskiktet når det gjelder faktorer som entreprenørskap og demokrati. «Standardiserte tester belønner evnen til å finne svar på gitte spørsmål, men det er viktigere å ha evne til å stille spørsmål,» uttaler forskeren Yong Zhao ved det amerikanske universitetet University of Oregon i artikkelen. Han har funnet en negativ sammenheng mellom PISA-resultater og entreprenørskap. Norge er blant de landene som deltar i flest internasjonale utdanningstester, i motsetning til for eksempel Finland. De kritiske røstene blant lærerne til overdreven testing får nå altså støtte fra forskerhold: De mange testene stjeler tid fra undervisning, og kan vise seg å være ris til egen bak. Resultatet av testomanien ser ut til å være det motsatte av hva man ønsker. Videreutdanning 3 Testomani for fall? Forbundslederen mener FORSIDEN: Lærlingene Linda Runnekås (20) og Jennifer Liwanag (20) (foran) er to av 25 heldige søkere blant 450 som har fått lærlingplass på K-Tech i Kongsberg teknologipark. Kongsberg videregående skole er en viktig samarbeidspartner. Redaksjonen avsluttet: 19. februar Neste nummer: 6.mars 2013 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Sidsel Valum I skolen

3 landsstyret landsstyret HELE LANDET: Delegater fra hele landet var samlet på landsstyremøtet. Sverre Worum (84) deltok som observatør. Klart for landsmøtet Forberedelse av landsmøtet i april preget den siste samlingen til landsstyret i Skolenes landsforbund i perioden Tekst og foto: SIDSEL VALUM Den viktigste jobben til landsstyret var å legge siste hånd på verket til forberedelsene av landsmøtet, da det var samlet på LOs kurs- og konferansesenter 30. januar 1. februar. Det nærmer seg landsmøtet til Skolenes landsforbund i Haugesund april, og landsstyret avholdt sitt åttende og siste ordinære møte i perioden Medlemsvekst Forbundssekretær Bjørn Henriksen la fram tall for medlemsutvikling, og opplyste at antall medlemmer per 31. desember 2012 var 6.201, men understreket at det fortsatt gjenstår opprydning i medlemsregisteret etter innføring av nytt medlemssystem. Til sammenlikning hadde SL medlemmer per 31. desember Nestleder Anne Finborud opplyste at Fagforbundets leder, Jan Davidsen, er invitert og har takket ja til å være med på åpningen av landsmøtet og holde et innlegg om velferdsstatens framtid. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har etter landsstyremøtet takket ja til invitasjon om å være til stede og holde et innlegg på landsmøtet. I Haugesund skal landsmøtet i tillegg til å velge ny forbundsledelse og nytt landsstyre, blant annet behandle innstillinger som landsstyret vedtok til vedtekter, tariffpolitisk handlingsprogram og utdanningspolitisk program for perioden Innstillinger fra forhandlingsutvalg (forbundsstyret), organisasjonsutvalg og utdanningspolitisk utvalg til endringer i henholdsvis tariffpolitisk prinsipp- og handlingsprogram, DIRIGENTER: Marit Mangerud og Ulrich Vollmerhaus ledet møtet som dirigenter. vedtekter og utdanningspolitisk program, ble lagt fram for landsstyret med innledninger. Forhandlingsutvalget har tatt stilling til nær 60 forslag til tariffpolitisk program. Utdanningspolitisk utvalg har mottatt 67 forslag til endringer fra femten ulike fylkeslag og foreninger. Foreslår endringer Jeg er litt overrasket over at det har kommet få forslag fra organisasjonsleddene som tar opp spørsmålet om pensjon, sa forbundsleder Stein Grøtting i sin innledning til forbundsstyrets innstilling til tariffpolitisk prinsipp- og handlingsprogram. Han påpekte at nåværende program ( ) ble vedtatt da folketrygdreformen var vedtatt, men før mange konsekvenser var kjent. Forbundsstyret har jobbet med å justere programmet slik at det blir tidsriktig, og har blant annet lagt vekt på at opptjent pensjon må sikres når offentlige virksomheter privatiseres. Målstyring og studentsaker Nestleder Anne Finborud innledet til debatt om endringer i utdanningspolitisk program. Landsstyret vedtok en innstilling med nye punk- ter om blant annet viktige fanesaker for SL i aktuelle spørsmål som gjelder målstyring og testing, samt punkter som angår lærerprofesjonen og vil blant annet ha med krav om at yrkesfaglærere må ha både yrkesfagutdanning og fagbrev. Krav om utviding av studiefinansieringen til 11 måneder, krav om at Staten skal bygge nok studentboliger med husleie som er i samsvar med studiestøtten, er andre innkomne forslag som landsstyret vedtok å innstille. Kjønnsbalanse og nynorsk Nestleder Geir Granås innledet til debatt om vedtekter. Noen av spørsmålene som skapte debatt, var forslag om endringer i vedtektene når det gjelder kjønnsbalanse i valg av representanter til landsstyret og andre organisasjonsledd, og forslag om endringer som gjelder valgprosessen ved at valgkomité velges før landsmøtet. Landsstyret innstiller ikke på endringer i Sagt på møtet «Hva er forskjellen på en aktuar og en terrorist? En terrorist kan man forhandle med.» Geir Granås, 2. nestleder «Vi trenger en definisjon av hva som er undervisning. Det finnes ingen offisiell definisjon. Vi hører stadig vekk rektorer si: «Dette er ikke undervisning». Er for eksempel leksehjelp undervisning?» Geir Allan Stava, Rogaland «Sverre Worum sender lapper i stedet for sms. Jeg tillot meg å kikke på en. Der står det: «Alle mennesker på jorda er knyttet sammen i et skjebnefellesskap.» Anne Finborud, nestleder «Alle finske skolebarn får gratis skolemat hver dag, og har sjelden mer enn en halv time lekser hver dag.» Gunnvor Sen, forbundssekretær VALGPROSESS: Debatten omkring valgprosessen er kjempeviktig for å unngå de store stormene på landsmøtet, sa Bodil Gullseth fra SL Nord-Trøndelag da landsstyret diskuterte kjønnskvotering. KRITISK: Marit Gislesen så det ikke som realistisk at SL skal etablere egne utvalg for pensjonister eller studenter, og oppfordret i stedet til å se på mulighetene LO byr på sentralt og i distriktene for å ivareta behovene til ulike grupper av medlemmer. «Vi har vervet ni hundre nye medlemmer i tillegg til studenter de siste to årene. Det gjøres en god jobb der ute, det er ikke bare studenter vi verver.» Bjørn Henriksen, forbundssekretær «Inntektene er lavere enn budsjettert, men likevel bra mye større enn i Tallene for en fireårsperiode viser en klar og fin vekstkurve. Det er en veldig sunn vekst i Skolenes landsforbund. Det er fint å være kasserer når inntektene øker.» Geir Granås, 2. nestleder og kasserer «Vi må få en mer jevn fordeling av kvinner og menn. Vi kan bare se på sammensetningen i landsstyret i dag, hvis det ikke hadde vært for dem som stiller som vara, ville kvinneandelen vært lavere.» Bodil Gullseth, Nord-Trøndelag NY PRAKSIS: Geir Allan Stava fikk landsstyret med seg på å foreslå for landsmøtet 2013 at landsstyret i fremtiden velger valgkomité for landsmøtene. LO-KONGRESSEN: Geir Olav Tveit forsvarte forslag fra SL Telemark om begrensning av lederlønnsvekst der LO har aksjer og restriksjoner på styrehonorarer for tillitsvalgte og ansatte i LO. Landsstyret mente det hører mer hjemme på LO-kongressen. vedtektene om kjønnskvotering. Etter forslag fra Arnt Berby Karlsen vedtok landsstyret å innstille på at landsstyret skal utvides med ett medlem med vara som ikke har KS eller Oslo kommune som arbeidsgivermotpart, for å styrke kompetansen i landsstyret når det gjelder alle aktuelle tariffområder. Etter forslag fra Eli Dalseng i SL Finnmark vedtok landsstyret å innstille på at vedtektene også skal oversettes til bokmål. I dag er de kun utgitt på nynorsk. «I styret til SL Karmøy er det nesten bare damer. Jeg trives godt med det, jeg liker damer.» Geir Allan Stava, Rogaland «I vårt fylkesstyre er det åtte damer og fem menn, og vi har fått de beste folkene, tror jeg.» Chris Gøran Holstad, Nordland «Cirka 25 prosent av medlemmene våre er ikke i arbeid. Hvordan kan vi være attraktive for pensjonistene, så de kan gjøre en oppgave i organisasjonen som organisasjonstillitsvalgte? Hvordan kan vi aktivisere pensjonistene? Det er noe av det jeg er opptatt av.» Sverre Worum (84) «For å sitere Flettfrid Andresen: Verden går framover, for den har jo ikke noe annet sted å gå.» Stein Grøtting, forbundsleder DELEGAT: Landsstyret avviste et forslag fra fylkesstyret til SL Hedmark om å bytte ut Marit Mangerud (bildet) som delegat på landsmøtet, og hun skal dermed representere fylkeslaget på landsmøtet i april. 4 I skolen I skolen

4 aktuelt forbundslederen mener I RETTEN: Til venstre Arbeidsrettens formann Jakob Wahl. Her er partene før retten ble satt. Forbundsleder Stein Grøtting (til venstre) og LO-advokat Edvard Bakke. KS-advokat Gry Brandshaug Dale (til venstre) og forhandlingsdirektør Hege Mygland i KS. Arbeidsretten frifant KS Skolenes landsforbund og LO vant ikke fram i Arbeidsretten i en tvistesak mot KS som berører alenemedlemmers rett til å være tillitsvalgte. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Forbundsleder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund (SL) og LO-advokat Edvard Bakke møtte i Arbeidsretten i den to dager lange rettssaken mot KS i slutten av januar. Bakgrunnen for rettssaken var en tvist mellom SL og KS i Bergen kommune, som gjaldt spørsmålet om SL hadde rett til å ha tillitsvalgt på en skole med bare ett medlem. Det var gjennomført lokale tvisteforhandlinger i januar LO og SL tok ut stevning for Arbeidsretten 1. mars Fra stat til kommuner og fylkeskommuner Stridens kjerne i Arbeidsretten var at SL og KS har ulike tolkninger av protokollen etter forhandlingene om Hovedavtale for perioden 1. januar desember Den historiske bakgrunnen for saken er at regjeringen Bondevik II vinteren 2003 besluttet å overføre forhandlingsansvaret for undervisningspersonellet fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Etter overføringen av forhandlingsansvaret i 2004 ble undervisningspersonellet omfattet av hovedavtalen i KS. I forbindelse med overføringen ble det opprettet overgangsordninger for undervisningspersonellet, som innebar rett til å kreve tillitsvalgt på arbeidssteder hvor organisasjonen bare hadde ett medlem. Dette var et unntak fra Hovedavtalen i KS del B 3 jf. 2.2 om at organisasjonen må ha minst to medlemmer for å kreve tillitsvalgt. Saken gjaldt spørsmålet om ordningen for undervisningspersonell var videreført for tariffperioden gjennom en merknad til protokollen. Forbundsleder Stein Grøtting i SL forklarte i retten at ordningen med tillitsvalgte på arbeidsplassen for undervisningspersonell har bakgrunn i en eldre praksis med «lærerråd» basert på at hver lærer har sin stemme, som gjaldt fram til inngåelse av hovedavtalen med staten i Fra da av og fram til overføringen i 2004 har lærerne hatt tariffavtale med staten. Etter overføringen til kommuner og fylkeskommuner i 2004 og ut 2009 har det vært fulgt særlige bestemmelser. Dokumenter som ble lagt fram i retten var blant annet et statlig notat datert 13. mars 2003 om overgangsordninger knyttet til overføringen. I dette notatet går det fram at «undervisningspersonalets organisasjoner får videreført den tillitsvalgtordning organisasjonene har i den enkelte kommune/fylkeskommune, samt permisjonsrettigheter etter hovedavtalen i staten». Det ble også lagt fram protokoller fra forhandlinger mellom KS, LO,YS og Utdanningsforbundet i 2004, og senere protokoller fra hovedavtalerevisjonen i 2009 mellom KS, LO og SL. Kjennelsen Skuffelsen var merkbar i sekretariatet til Skolenes landsforbund etter at dommen falt 8. februar. Arbeidsretten kom fram til at overgangsordningen ikke er videreført. «De tariffrettslige tolkningsmomentene taler samlet sett for at overgangsordningen ikke er videreført i hovedtaleperioden LO/ SL kan derfor ikke få medhold i sin påstand,» heter det i dommen. Dommen er enstemmig og kan ikke ankes. Dommen er lagt ut i sin helhet på nettsiden til Arbeidsretten: arbeidsretten.no Verv et medlem Forbundsleder Stein Grøtting i SL oppfordrer alenemedlemmer på skoler og andre arbeidsplasser til å verve minst ett medlem til, for å være sikker på å beholde retten til å ha egen tillitsvalgt. Skolenes landsforbund har flere medlemmer omkring i landet som er eneste medlem av forbundet på sin arbeidsplass, men ikke alle har ønsket å representere seg selv som tillitsvalgt. Dommen vil berøre mange som både er alenemedlem og tillitsvalgt, men det er viktig å understreke at forbundet på de aller fleste arbeidsplasser har flere enn ett medlem. Konsekvenser Forbundsleder Stein Grøtting viser til at KS har anført at de alenemedlemmer som allerede er anerkjent som tillitsvalgt beholder sine rettigheter i den enkelte kommune inntil en av partene tar initiativ til å endre tillitsvalgtordningen. Dersom en kommune eller fylkeskommune skulle tenke på å avvikle en tillitsvalgtordning som innrømmer rettigheter til alenemedlemmer, vil alternativet måtte bli at hovedtillitsvalgt for SL i kommunen eller fylkeskommunen ivaretar vårt informasjons- og drøftingsbehov overfor den enkelte rektor, sier Stein Grøtting. Han bemerker at dette vil bli en vesentlig mer tungvint og kostbar ordning. Det er heller ingen ting i veien for at en kommune som har endret på tillitsvalgtordningen i tråd med det synet KS har lagt til grunn, kan gå tilbake på dette og gjenetablere tidligere tillitsvalgtordning, mener Grøtting. Verving Verv et medlem. Den avgjort enkleste måten å nøytralisere eventuelle konsekvenser av dommen på, er naturligvis å verve ett eller flere medlemmer på arbeidsstedet, er forbundslederens råd til alenemedlemmer. Forbundsleder Stein Grøtting presiserer at dommen i Arbeidsretten ikke berører rettighetene i forhold til lokale lønnsforhandlinger med hjemmel i hovedtariffavtalen, eller forhandlinger og forutgående prosesser i forbindelse med lokal arbeidstidsavtale med hjemmel i særavtalen SFS 2213 (Arbeidstidsavtalen). Arbeidsretten Særdomstol for saker om arbeidstvister. Behandler tvister om forståelsen, gyldigheten og eksistensen av tariffavtaler, samt brudd på bestemmelsene om fredsplikt og tvister om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp. Arbeidsretten har hele landet som rettskrets og er den øverste domstol på sitt saksfelt. (Kilde: arbeidsretten.no) Øyentjeneri satt i system Veie- og målehysteriet sprer seg og befester seg i skolenorge. Oslo kommune er blant de mest målstyringskåte i landet. Resultater i nasjonale prøver og andre tester er nærmest blitt overordnet alt annet. Rektorene måles kontinuerlig på resultatene ved den enkelte skole. Presset overføres på lærerne, og elevene drilles i månedsvis før prøvene. Jeg har lenge ventet på reaksjoner fra skolelederhold. De har merkelig nok ikke kommet med særlig styrke ennå, men det kommer likevel fram på ulikt vis: Om lag to tredeler av osloskolens rektorer svarer i en anonym undersøkelse at arbeidssituasjonen har forverret seg de siste to årene, og 8 av 10 svarer at skoleetatens resultatkrav er svært høye. Resultatet er stor gjennomtrekk og få søkere til ledige rektorstillinger. VG-nett har i en artikkelserie nylig bidratt til å gi innsyn i hva slags resultatkrav rektorene stilles overfor, og hvordan disse måleparametrene påvirker hva som forventes at skolen og lærerne skal legge vekt på. Lederkontraktene som benyttes i osloskolen er hemmelige. Det vil si at de var hemmelige inntil VG-nett nylig offentliggjorde dem. Innholdet er forstemmende sjøl om det ikke er overraskende: Kontrakten for inneværende skoleår har 86 målekriterier (for en grunnskole med «Osloskolen framstilles som utstillingsvinduet for høyresidas skolepolitikk. Etter valget til høsten håper de å kunne spre sine perverterte styringsredskaper med basis i regjeringskontorene. Det må de ikke få anledning til!» Stein Grøtting, leder i sl trinn) Flertallet av disse handler om prøveresultater (nasjonale prøver/osloprøver/diverse kartleggingsprøver). Rektorene får karakterer på en skala fra 1 5 på hvert enkelt kriterium. Det gis egne karakterer for graden av lojalitet. Resultater og måloppnåelse er ett av flere kriterier for lokale lønnstillegg. De er en del av totalvurderingen, bekrefter Torger Ødegaard, skolebyråd i Oslo overfor VG-nett. Det er opplagt at dette er et sterkt disiplineringsverktøy som får alvorlige konsekvenser. I media fokuseres det særlig på tendensen til å «frita» mange elever som forventes å score lavt på testene. Langt alvorligere er det at fag og ferdigheter som ikke testes blir prioritert bort fra opplæringa. Osloskolen framstilles som utstillingsvinduet for høyresidas skolepolitikk. Etter valget til høsten håper de å kunne spre sine perverterte styringsredskaper med basis i regjeringskontorene. Det må de ikke få anledning til! Foto: Bo Mathisen 6 I skolen I skolen

5 YRKESFAG YRKESFAG PRESISJON: Lærling Linda Runnekås (20) og instruktørane Andreas Slaaen og Pål Muggerud. Til høgre lærling Henrik Lystad (21). LÆRLINGAR: Lærling Linda Runnekås (20) er snart CNC-operatør. Lærling Jennifer Liwanag (20) (biletet til høgre) programmerer maskin og dreiar titan. Illustrasjon: Colourbox Opplæringsbedrift for lærlingar: Høgkompetanse og moderne utstyr KONGSBERG: 450 lærlingar konkurrerer om 25 lærlingplassar på K-Tech i Kongsberg teknologipark som byr på høg kompetanse og moderne utstyr. Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: Erik m. sundt Me har tilgang til mange gode instruktørar. Me er ikkje avhengig av berre ein kontaktperson slik som mange andre lærlingar, seier Jennifer Liwanag frå Rjukan. Ho og dei andre lærlingane er iført raud K-Tech-gensar. K-Tech er eigd av dei tre største bedriftene i Kongsberg teknologipark, og lærlingane er utplassert i desse halvparten av læretida. Kring 5000 tilsette kjem innanfor dei låste portane i teknologiparken kvar dag. Her myldar det av produksjonshemmelegheiter, ingeniørar og arbeidarar. Ingen gullringar Her kan ein ikkje stå med gullringar og armklokker, fortel Jennifer Liwanag. Ho viser til at titankomponenten ho arbeider med kan påverkast av smykke og ur. PAUSE: 15 minutts pause samlar instruktørar og lærlingar. 8 I skolen I skolen

6 YRKESFAG YRKESFAG Denne komponenten tar det 300 timar å lage på maskin, seier ho, og trykker på programmeringstastaturet som styrer prosessane inne i maskina. Verktøyet kan gå sundt dersom det ikkje vert avkjølt, så det er viktig å fylgje med, fortel ho vidare, medan vasspruten slår mot glasruta. I pausen går lærlinggjengen med dei raude genserane presist klokka halv frå arbeidsbenkane sine, og er attende presist klokka heil. For ein utsendt journalist er dette imponerande presisjon. Klokka 1300 går dei til samling over ein kaffikopp. I det klokka slår 1315 hoppar dei ned frå barstolane. Her skal lærlingane våre lære alt frå å halde orden, handtere utstyr, og vere presise, fortel dagleg leiar Svein Erik Lurdalen. Og, dei skal få hyggelege rammer med gratis lunsj og sosiale kaffikoppar innimellom, legg han til. Høg kompetanse K-Tech ligg i hjertet av Kongsberg teknologipark, og er ei opplæringsbedrift for lærlingar innan fagretningane Elektronikk, Teknikk og industriell produksjon (TIP) og Service og samferdsel. Det var kompetansen og det moderne utstyret som gjorde at eg søkte meg hit, seier lærling Morten Paulson. Han har drege frå Fredrikstad for å ta læretida si i Buskerud. Lærling Robin Thonhaugen frå Kongsberg fortel at K-Tech set kunnskap og motivasjon i høgsetet når dei vel ut lærlingane. Det låge fråværet mitt, gode karakterar og ferdigheiter og kunnskap eg viste på intervjuet skaffa meg plassen, fortel han vidare. Snuspakka med sterke porsjonar ligg på hylla, og den jamne maskinduren fyller dei lyse lokala. Opplæringsbedrifta K-Tech er unik i noregssamanheng. Me er unike fordi me er både arbeidsgjevar og opplæringskontor for lærlingane. Med arbeidsgjevaransvaret fylgjer også økonomiske musklar, slik at me kan investere i utstyr og kompetanse innan opplæringsbedrifta, seier dagleg leiar Svein Erik Lurdalen. Samarbeid skule bedrift Skulen er ein god samarbeidspartnar, seier den daglege leiaren. Han fortel at K-Tech for nokre år sidan etterspurte meir opplæring i teikning før lærlingstida. Året etter var dette på plass i undervisninga ved Kongsberg vidaregåande skule, seier han. Dei fleste lærlingane er henta frå den lokale skulen. Det seier noko om skulen på Kongsberg, at kunnskaps- og ferdigheitsnivået til lærlingane våre er høgt, held Lurdalen fram. Han viser til suksessen nokre lærlingar har hatt i faglege meisterskap både på nasjonalt og internasjonalt nivå i åra som har vore. Faglærar i industriteknologi ved Kongsberg vidaregåande, Steinar Sveen, meiner at skulen har mykje å lære av måten opplæringa går føre seg på K-Tech. På skulen har me ikkje ressursar til utstyr og kompetanse som brukast i industrien i dag, seier han, og legg til: K-Tech er ei teknologisk bru mellom ei teoritung skule og eit praktisk og moderne næringsliv. Steinar Sveen er SL-medlem, og har, på linje med LO-leiar Roar Flåthen, gått læretida si ved Kongsberg våpenindustri på 70-talet. No har eg også fått opplæring i bruk av det moderne utstyret her på K-Tech, og ikkje ei einaste gong har skulen vorte fakturert for dette, fortel Steinar Sveen. Kongsberg Technology Training Centre (K-Tech) Tar imot lærlingar frå fagretningane Elektronikk, Teknikk og industriell produksjon (TIP) og Service og samferdsel Eigd av dei tre største bedriftene i Kongsberg: Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), FMC Technologies og GKN Aerospace Bedrifta fyller tre funksjonar: lærlingbedrift, kurs- og opplæringsstad for tilsette i teknologiparken og er også produsent og leverandør til eigarbedriftene VERKTØY: Skyvelær på plakat og i bruk på verkstaden. SVEINEPRØVA: Sveineprøva i dimensjonskontroll ventar lærling Jennifer Liwanag (20). SAMARBEID: Faglærar Steinar Sveen (til venstre) og verkstadleiar Arild Søyland ved K-tech har tett samarbeid. HØGTEKNOLOGI: Hit kjem 5000 tilsette kvar dag. 10 I skolen I skolen

7 UTDANNINGSPOLITIKK ung i SL Vil styrke elevrettighetene En ny rett til ett års påbygning til studiekompetanse for unge under 23 år med fag- eller svennebrev, er blant forslagene Kristin Halvorsen har røpet fra den kommende stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet. Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Lærerevaluering, en fersk lærers erfaringer Vil ikke du som lærer sette pris på å få tilbakemelding fra elevene dine om hva du er god på og hva du kan bli bedre på? Dette er argumentet jeg stadig hører for å innføre lærerevalueringer i skolen. I starten var jeg positiv. Jeg var absolutt nyutdannet og manglet både erfaringene og rutinene som ville gjøre meg til den beste læreren jeg kunne bli. Nå har jeg jobbet som lærer i tre år og synet på elevevalueringer har gått fra positiv til kvalmende frykt og gryende avsky. Foto: Sidsel Valum Tekst og foto: SIDSEL VALUM På NHOs yrkeskonferanse 7. februar lekket kunnskapsminister Kristin Halvorsen noen forslag regjeringen vil fremme i stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet. Fag- og yrkesopplæringen blir en viktig del av stortingsmeldingen, det er på dette området vi har størst utfordringer nå, sa Kristin Halvorsen, som blant annet pekte på behov for bedre blanding av teori og arbeidslivsdel i fagopplæringen. POSITIVE: NHO-direktør Svein Oppegaard (til venstre) og LO-nestleder Tor Arne Solbakken er positive til forslagene kunnskapsminister Kristin Halvorsen varsler i fag- og yrkesopplæringen. Vekslingsmodeller Kunnskapsministeren slo fast at dagens 2+2-modell ifølge mange som har uttalt seg i evalueringen av Kunnskapsløftet er for rigid. Dere i bedriftene sier at dere ønsker å få tak i ungdommene tidligere, derfor ønsker vi å gå inn på flere vekslingsmodeller, sa Halvorsen, henvendt til en forsamling på nær 300 deltakere på konferansen. Halvorsen viste til den såkalte Vekslingsmodellen, et samarbeidsprosjekt som nå prøves ut mellom Sogn videregående skole, Oslo kommune og Byggenæringens landsforening (BNL) i NHO, hvor elever på bygg- og anleggsfag, og ventilasjons- og blikkenslagerfaget veksler mellom praksis i bedrift og teoriundervisning på skolen allerede fra første halvår i Vg1. Vi vet at det er gjort positive erfaringer med Vekslingsmodellen, og vi vil be Utdanningsdirektoratet om å prøve ut en tilsvarende ordning innen helse- og oppvekstfag fra oppstart av skoleåret , sa Kristin Halvorsen. Ekstra påbygningsår Kunnskapsministeren lekket også forslag regjeringen vil komme med i stortingsmeldingen som innebærer en utvidet rett til videregående opplæring for unge under 23 år. For dem over 23 år gjelder den såkalte «voksenretten». Unge som ønsker å velge et annet utdanningsløp etter å ha fullført fag- eller svennebrev, skal ifølge forslagene få rett til et påbygningsår for å få studiekompetanse til videre studier på universiteter eller høyskoler. I tillegg vil regjeringen foreslå å innføre et halvt års forkurs som kan gjøre elever bedre rustet til enten å bli lærlinger eller å ta det foreslåtte påbygningsåret. Det betyr at elever med fag- eller svennebrev i realiteten kan få rett på til sammen ett og et halvt år ekstra på skole for å bli «studieklare». Kristin Halvorsen la ikke fram noe regnestykke for hva prislappen blir, men konstaterte at det vil bli et budsjettspørsmål å få gjennomført forslagene om utvidet rett til påbygning og forkurs. YRKESFAG: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen varslet at regjeringen vil gi yrkesfagelever rett til påbygningsår for å få studiekompetanse etter fagbrev. Mine elever er høyt utdannete voksne, de går på norskkurs for å lære nok norsk for å kunne få en jobb eller studere i Norge. I utgangspunktet den ideelle gruppa for å teste elevevalueringer i praksis. Mine elever evaluerer meg i profesjonalitet, struktur, kontakt med eleven og miljøet i klassen. Skalaen går fra «meget bra» til «ikke bra». De svarer så på to spørsmål om hva de liker ved læreren og hva de ikke liker ved læreren. Jeg får lese tilbakemeldingene mine, de er stort sett fine. Jeg er entusiastisk, flink til å forklare, positiv og elevene mine har sagt det er morsomt å lære norsk når jeg er læreren deres. Noen ganger er elevevalueringer rene festskriftet, noen er så bra at jeg kjemper mot trangen til å kopiere dem opp i hundrevis og tapetsere byen med dem. Noen ganger er de ok, og noen ganger er det en kamp i det hele tatt å fortsette som lærer. Noen elever bruker evalueringene som et utløp for alt som er vondt og vanskelig i verden. Mine lilla strømpebukser har hindret mestring av substantivregler. Jeg skarrer på r en og jeg burde oppsøke en spesialist, eventuelt opereres. Jeg bruker ikke engelsk i undervisningen. Jeg kan ikke polsk. Håret mitt er uprofesjonelt kort. Jeg tvang elevene mine til å lese rasistiske vitser i klassen. (Det var vitsen om svensken, dansken og nordmannen i grisehuset og den sto i tekstboka.) Ingen steder i evalueringen blir elevene bedt om å evaluere egen innsats, motivasjon eller innstilling. De blir ikke bedt om å konkretisere sin vurdering eller spesifisere forbedringsområder. Så da blir lærerevalueringen akkurat dét, en helt subjektiv vurdering av læreren, anonym og helt uten konsekvenser for eleven. Det er jeg som må forsvare meg for sjefen, som må rettferdiggjøre fargen på strømpebuksene mine og den lille resten av dialekt som fortsatt henger igjen. Så da har jeg kommet til punktet at når elevevalueringene blir delt ut i klassen ruller kvalmen over meg, jeg står i hjørnet som en skamfull hund og håper bare at elevene mine har nok innsikt og forståelse til at de bruker elevevalueringene riktig, som hjelpemidler for meg og ikke som et dømmeskjema i lærerversjonen av dyrskue. Lene Ness leneness86@gmail.com 12 I skolen I skolen

8 SENIORER TILLITSVALGT I SL Nytt liv i SL Sør-Troms PÅ TUR: Fra høyre Lars Henneli, Erik Rosenwold, Sigfred Rosvold, Jan Gaassand, Kjell Johannessen, Stein Grøtting. Framerst Framme fra høyre: Trygve Emil Haug, Herbert Heldal, Henning Galtung, Terje Pedersen, Jan Per Haugen, Kjell Sture, Kåre Norvald Jensen, Steinar Norheim, Kjell Hope, Joar Olai Lyngås. Hordaland-seniorer på tur Også i år hadde seniorutvalget til SL forening videregående skole i Hordaland samlet et tyvetalls personer til kulturell utflukt. Årets tur var rettet mot ulik kultur i Bergen. Først på Damsgård Hovedgård, som er en fasjonabel gård for skipsreder Jansen. Elitesamfunn Med vår ideologi som går ut på å tenke fellesskap og likeverd, var det ikke så lite skremmende å se hvordan samfunnseliten den gang, for hundre år siden, kunne velte seg i velstand og rikdom. Der ofret en kanskje menneskeliv for å kunne tjene mer penger. Denne gården er svært fint holdt og det er fint at en har tatt vare på historien, slik at en kan lære av den. Arbeiderkultur Deretter var det besøk, på mange måter den motsatte siden av samfunnslivet, nemlig på Laksevåg kulturhistoriske museum, som har tatt vare på svært mye av arbeiderkulturen i området. Her fikk enn blant annet se samlinger fra skipsbygging og skomakervirksomhet til bondekultur. Etter disse besøkene bar det inn til en restaurant i området for et måltid mat. Her deltok forbundsleder Stein Grøtting, som delte ut merke og diplom for lang og tro tjeneste i fagforening og LO til mange medlemmer. Det var 25-, 40- og 60-årsjubilanter blant medlemmene som fikk oppmerksomhet. Deltakerne, som i hovedsak er pensjonister, så ut til å synes at det var en fin måte å treffe gamle kjente på. Sigfred Rosvold, referent. GJEST: Forbundsleder Stein Grøtting (i midten) var blant gjestene. Her sammen med Jan Per Haugen (til venstre) og Kjell Sture. Frode Bygdnes har mye av æren for at det i dag igjen er god aktivitet i forening SL Harstad og omegn. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: ERLE BÅRDSDATTER SÆTHER Det har vært et utrolig kjør mot lærerne i regionen i forbindelse med skolesammenslåingen som ble vedtatt av kommunestyret i januar Jeg mente det var viktig å bistå lærerne, og at vi burde være mer taleføre som en forening for hele Sør-Troms, sier Frode Bygdnes. For cirka ett år siden tok han initiativ til å blåse nytt liv i foreningen SL Harstad og omegn, som har medlemmer i hele Sør-Troms. I dag har foreningen fått nytt styre, med Frode som leder, og har representanter fra både grunnskole og videregående skole. Lærer og lokalpolitiker I Harstad er Frode Bygdnes kjent som lokalpolitiker for Rødt, og han er første vara for partiet både i kommunestyret og fylkestinget. Han ble lærer etter mange år som fagarbeider. Jeg er stolt av å være dreier, sier Frode, som tok fagbrev som maskinarbeider og dreier ved Mathiassen Mekaniske Verksted (MMV) i Harstad i Frode ble tidlig engasjert, og forteller at han var aktiv i Harstad Jern & Metall, hvor han i mange år hadde tillitsverv som leder, kasserer og sekretær, i tillegg til at han i en årrekke var klubbformann på MMV. I dag er han lærer og adjunkt i Teknisk og industriell produksjon (TIP) på Vg1 og Industriteknologi i Vg2 på Stangnes videregående skole. I tillegg til praktisk-pedagogisk utdanning ENGASJERT: SL-leder i Harstad, Frode Bygdnes, er lokalpolitiker for Rødt, og har også vært aktiv mange år i Harstad Jern & Metall. (PPU) fra Universitetet i Tromsø har han historie mellomfag og statsvitenskap grunnfag, noe han synes er fint å ha med seg også i undervisningen på yrkesfag. Når jeg underviser om prosedyrer i industrialisering, forteller jeg for eksempel elevene om rivaliseringen mellom England og Frankrike, som ligger til grunn for at vi gikk over fra å bruke tommer til metermålet. Pensjonsdebatt viktig Hvorfor SL? Jeg har vært medlem av LO siden 1976, og det var en selvfølge å være fagorganisert da jeg begynte som lærer. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det betyr mye for meg å ha godt samhold på arbeidsplassen, og en fagorganisasjon er viktig for å skape samhold. Største utfordringen som tillitsvalgt? Å sørge for hundre prosent organisering på arbeidsplassen. Det viktigste er ikke konkurransen mellom organisasjonene, vi har et greit samarbeid med Utdanningsforbundet. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Vi blir hørt på skolen vår, og jeg tror også vi blir hørt på kommunenivå. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Blant yrkesfaglærere er det høy gjennomsnittsalder, og jeg tror den pensjonsdebatten som nå seiler opp kommer til å være noe av det vi vil være mest opptatt av i tida som kommer. Fisk i fryseren Hvilken bok leste du sist? Boka «Sjømenn i krig. Krigsseilere forteller» av Aage A. Wilhelmsen. I tillegg har jeg begynt på «Skogsmatrosen», en murstein av en bok av Jon Michelet. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg er aktiv som styremedlem både i Troms historielag og i Harstad historielag, og redigerer websidene til begge foreningene. Ellers har jeg bygd opp min egen båt, en plastsjark. I vinterferien skal jeg fiske skrei utenfor Senja, som vi salter og henger opp og har til bacalao utover året. Vi har alltid fisk i fryseren! FRODE BYGDNES Alder: 60 Sivilstatus: Samboer med Hilde. Har fire døtre på 32, 26, 22 og 14, og en sønn på 20 Arbeidsplass: Yrkesfaglærer og adjunkt på Stangnes videregående skole i Harstad Tillitsverv: Regionsleder SL Sør- Troms (forening Harstad og omegn) 14 I skolen I skolen

9 kronikk kronikk Foto: studio vest Marit Linnea Gjelsvik er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå. Lavt utdannete er mest utsatt Når økonomien går dårlig, er det de med lite utdanning som mister jobben først. Til tross for at Norge var nokså moderat påvirket av finanskrisen, opplevde vi relativt store utslag i sysselsettingen arbeidsplasser gikk tapt i bedriftene i fastlandsøkonomien i løpet av 2009 og Verst var utviklingen i industrien og i bygg og anlegg, hvor sysselsettingen sank med nær personer fra våren 2008 til våren Også tjenestenæringene nedbemannet med nesten personer, og ledigheten økte fra rekordlave 2,3 prosent til 3,6 prosent i løpet av disse to årene. Hvem er det som i første rekke mister jobben neste gang økonomien får en trøkk? I Statistisk sentralbyrå har vi utviklet en versjon av den store makroøkonomiske modellen MODAG der arbeidskraften er delt inn i fem utdanningsgrupper. Personer med grunnskoleutdannelse, videregående fagutdannelse og videregående allmennutdannelse betraktes som lavt utdannete, og personer med høyere og lavere grad fra universitet eller høyskole betraktes som høyt utdannete. I denne modellen undersøker vi hva som skjer med de ulike utdanningsgruppene når etterspørselen faller, enten som følge av reduserte boligpriser, sviktende etterspørsel fra utlandet, reduserte oljeinvesteringer eller sterkere krone. Økonomien går da inn i en periode med høyere ledighet og lavere aktivitetsnivå. Beregningene viser at det er en tendens til at de fleste som mister jobben, er personer med lav utdannelse. «En generell økning i offentlig sysselsetting er ikke et egnet virkemiddel for å redusere ledigheten for dem med lav utdannelse.» Årsakene til dette er sammensatte. I vår analyse skyldes det hovedsaklig at etterspørselsfallet typisk rammer noen utsatte deler av privat sektor hardest. I en av beregningene lar vi oljeinvesteringene være 15 prosent lavere enn i den banen vi sammenlikner med fra 2012, noe som utgjør om lag 1 prosent av BNP for fastlandsnorge. Dette rammer først og fremst industrien, bygg og anlegg og tjenestenæringene som leverer til petroleumssektoren. Aktiviteten faller og folk får dårligere råd, både fordi lønnsveksten blir svakere enn den ellers ville vært, og fordi noen mister hele arbeidsinntekten og må klare seg med ledighetstrygd eller på annet vis. Dermed reduseres konsumet og investeringene ytterligere. Reduserte renter og svekket krone demper imidlertid aktivitetsfallet. I industrien og i bygg og anlegg jobber det mange grunnskoleutdannete og personer med teknisk utdannelse på videregående nivå. I tjenestenæringen jobber det dessuten mange med videregående allmennfaglig utdannelse. Dette gjør at ledigheten øker mye blant folk med slik utdanning. En 15 prosent nedgang i oljeinvesteringene vil i løpet av fire år føre til nesten 4000 flere arbeidsledige. Nær 3000 av disse har lav utdannelse. Økt ledighet rammer også noen grupper av høyt utdannete. Dette gjelder i første rekke ingeniører og sivilingeniører, som jobber i store deler av privat sektor, og personer med økonomisk og administrativ utdannelse i tjenestenæringene. På den annen side jobber mange med høy utdannelse i offentlig sektor, som i en slik situasjon er skjermet. illustrasjonsfoto: colourbox.com Når ledigheten øker og lønnsveksten reduseres, vil noen gi opp å søke jobb og melde seg ut av arbeidsmarkedet. Dette er såkalte «motløse arbeidere» som anser mulighetene for å skaffe jobb som små når ledigheten er høy. Nesten alle disse har lav utdannelse. Økningen i ledigheten målt ved arbeidsledighetsraten er derfor mindre forskjellig enn nedgangen i sysselsetting når vi ser på ulike utdanningsgrupper. Norsk økonomi har utviklet seg gunstigere enn de fleste andre OECD-land etter finanskrisen. Det skyldes blant annet at vi har en offentlig sektor med solid økonomi, som økte etterspørselen i den første tiden etter finanskrisen, både etter personer, varer og tjenester. I vår analyse har vi også sett på virkningen av en generell økning i offentlig sysselsetting med 1 prosent. Dette gir et lavere ledighetsnivå, men på grunn av økte lønnskostnader, økt rente og sterkere krone blir produksjonen lavere i den private sektoren enn den ellers ville vært. Offentlig sektor etterspør helsearbeidere, vernepleiere og renholdere, men fordi andelen med høy utdanning er stor vil det være særlig mange slike som ansettes. Med bedre arbeidsmarked og høyere lønnsvekst er det dessuten flere motløse arbeidere som vender tilbake til arbeidslivet igjen. Dermed øker arbeidstilbudet blant lavt utdannete slik at arbeidsledighetsraten endres lite for denne gruppen. I dette tilfellet får man altså «motsatt effekt» enn i tilfellet med redusert aktivitet, slik at økt sysselsetting ikke bringer ned ledigheten i like stor grad. Etter fire år er ledighetsraten uendret blant personer med bare grunnskoleutdannelse og med videregående fagutdanning. Blant personer med høyere utdannelse reduseres derimot ledigheten med til sammen personer, slik at ledighetsraten er 0,4 prosentpoeng lavere for personer med lavere grad og 0,3 prosentpoeng lavere for personer med høyere universitetsgrad. Resultatene fra beregningen viser således at en generell økning i offentlig sysselsetting ikke er et egnet virkemiddel for å redusere ledigheten for dem med lav utdannelse. Tvert imot øker en slik motkonjunkturpolitikk de ubalansene som oppstår i arbeidsmarkedet når etterspørselen faller i privat sektor som følge av reduserte oljeinvesteringer. Det er imidlertid viktig å påpeke at finanspolitikken i praksis utformes på en annen måte enn i vår beregning, der vi har økt den offentlige sysselsettingen ved å skalere opp den arbeidskraften som allerede er der, uten å øke offentlige kjøp av varer og tjenester. I en krisesammenheng er det all grunn til å tro at myndighetene handler på en annen måte, og øker etterspørselen etter den type arbeidskraft som i første rekke er blitt ledige. Myndighetene vil i en slik situasjon gjerne også øke etterspørselen rettet mot næringslivet som går spesielt dårlig. Dette vil ofte gjelde bygge- og anleggsbransjen. Rask igangsetting av byggeprosjekter for stat og kommune vil både kunne lette situasjonen for utsatte grupper, og det vil tilfredsstille to krav til krisetiltak: De vil være lette å reversere, og de vil kunne bidra til samfunnsnyttige installasjoner. (Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 2/2013. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren) 16 I skolen I skolen

10 Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Olav Sara Nikkinen, Samisk v.g.s., 9730 Karasjok, T: , olavsn@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslo@skolenes.no, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , olavw@vfk.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com Tjene noe ved siden av AFP? Jeg fylte 62 år i november, og kommer til å søke 100 prosent AFP fra april eller mai neste år. Jeg er ansatt i en fylkeskommune som leder. Jeg har forsøkt å sette meg inn i en del detaljer i forbindelse med dette, men jeg synes det er vanskelig. Jeg trenger nok eksperthjelp. Jeg trenger hjelp til svar på følgende: 1) Hvis jeg velger å søke 100 prosent AFP, har jeg da lov til å jobbe ved siden av i privat virksomhet, eventuelt i enkeltpersonsforetak eller eget aksjeselskap? Jeg leser at det er en grense på kroner per år, men gjelder dette taket bare hvis jeg fortsetter i offentlig virksomhet? 2) Hvis svaret på det første spørsmålet er at det uansett er en grense på kroner, hvor mye blir jeg straffet i form av tilleggsskatt? Hvis det er mulig å gi meg et par eksempler, for eksempel hvis inntekten utover 100 prosent AFP utgjør kroner per år, eller kroner per år? Jeg er veldig takknemlig hvis det går an å konkretisere svarene. Det har litt sammenheng med hva jeg kommer til å velge å gjøre. Snart pensjonist SVAR: Du kan ikke ha inntekt over kroner ved siden av AFP. Hvis du tjener mer, blir du trukket i pensjonen, det vil si at du får endret din pensjonsgrad. Jeg skal prøve å gi deg et eksempel på hva som skjer: Tidligere inntekt (før du gikk ut i AFP) er kroner. Du oppgir at du vil tjene kroner. Regnestykket blir da slik: (75 000/ ) x 100 = 17,64 (avrunder til 17) = 83. Din pensjonsgrad blir da 83, det vil si at du bare får 83 prosent pensjon. I stedet for AFP, kan du kanskje heller tenke på å ta ut alderspensjon fra Folketrygden? Da kan du fortsette i full jobb ved siden av, eller i en ny jobb, det vil si at du kan tjene så mye du vil. Økonomisk vil alderstrygden fra Folketrygden være litt lavere enn AFP, fordi AFP er alderpensjon fra Folketrygden kroner per måned. Til gjengjeld kan du altså jobbe så mye du vil ved siden av med bare alderstrygden! Men når du blir 65 år eller 67 år og skal gå av med tjenestepensjon, så skal alderstrygden samordnes med tjenestepensjonen og da vil du få litt lavere utbetaling enn om du venter med å ta ut alderstrygd til du går av med tjenestepensjonen. Dette fordi alderstrygden er en bestemt opptjent sum som skal fordeles utover antatt framtidige leveår, og når du tar den ut tidligere, blir det flere år å fordele den på. Jeg håper dette var noenlunde forståelig forklart! Men pensjon er ikke lett, så bare kontakt meg igjen, hvis du lurer på noe mer! Gunnvor Sen Velferdspermisjon Vår rektor har fått brev fra rådmannen om innskjerping av praksis ved behandling av permisjonssaker. Her framgår det at undersøkelse eller behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut og så videre må foretas i fritiden. Slik vi bor, vil slike konsultasjoner ta en hel arbeidsdag ettersom man må reise cirka 12 mil hver vei for behandling. For folk som har full jobb, er det ikke mulig å få behandling eller undersøkelse i fritiden ettersom det er helgestengt hos tannlege, fysioterapeut og så videre. Kan rådmannen komme med et slikt pålegg? Medlem Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no SVAR: I Hovedtariffavtalens 14.1 omtales velferdspermisjon med lønn. Her er avgrensingen «når viktige velferdsgrunner foreligger». I Kommunenes personalhåndbok 2012 (KS) omtales dette i punkt Her står det «Hva som defineres som viktige velferdsgrunner, vil det være opp til kommunen som arbeidsgiver å avgjøre.» Det er sannsynligvis dette rådmannen deres har lest, og så har han sett en innsparingsmulighet. Fullt så enkelt er det imidlertid ikke. Fram til 1992 hadde vi i tariffavtalen vår en opplisting av hvilke velferdsgrunner som skulle gi rett til permisjon med lønn. Dette året ble det fremmet krav om flere nye eksempler inn på listen. Resultatet ble at listen ble fjernet, og at det kom en ny formulering: «den enkelte virksomhet selv må vurdere hvorvidt det er grunnlag for å tilstå velferdspermisjon med lønn. Ved avgjørelsen bør det tas hensyn både til de anførte permisjonsgrunner og arbeidstakerens individuelle behov for slik permisjon.» Det var en klar forutsetning ved denne endringen at det ikke skulle bli strammere vilkår for velferdspermisjon med lønn. Et annet viktig punkt å ha med seg er at det i Standardoverenskomsten mellom LO og NHO er tatt inn en avtale om korte velferdspermisjoner som bilag 10 til overenskomsten. Her er de permisjoner du etterlyser tatt inn som punkt nummer to. Det vil være svært oppsiktsvekkende dersom en kommune skal ha et personalreglement med dårligere velferdspermisjonsordninger enn det de har i frontfaget i privat sektor. Jeg vil anta at også det politiske miljøet i kommunen vil reagere på dette. Altså: Her har vi en rådmann som har blitt litt for ivrig i sin sparegjerning, og det bør absolutt ikke aksepteres. Dersom et av våre medlemmer opplever å bli nektet velferdspermisjon til legebesøk vil vi gjerne ha den konkrete saken oversendt. Vedkommende bør sørge for å få avslaget skriftlig. Da vil vi ha grunnlag for å ta opp saken med kommunen, og i neste omgang KS. Det kunne bli en interessant runde! Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

11 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Nettvett på timeplanen Drammen kommune har lansert nettstedet digitaldommekraft.no, som er en gratis ressurs for skoler og lærere. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Det handler om å jobbe forebyggende, sa veileder Erik Westrum i Drammen kommune, som har vært en av initiativtakerne til at Drammen kommune har utviklet nettstedet digitaldommekraft.no. Alle grunnskoler i Drammen kommune har tatt i bruk nettstedet, sammen med iktplan.no, som begge er egenproduserte verktøy. Lærerne kan bruke nettstedene i undervisning om henholdsvis digital dømmekraft og digitale ferdigheter. Skolens ansvar Skolens ansvar for å lære elevene nettvett var tema for årets «Safer Internet Day 2013», som i år ble markert samtidig av cirka 100 land. På markeringen av dagen i Oslo 5. februar trakk Medietilsynet fram Drammen kommune som BARNEOMBUD: Utrygg bruk av nett gjør at barn kan bli ofre for overgrep og nettmobbing, mener barneombud Anne Lindboe, som deltok i paneldebatt arrangert av Medietilsynet. et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner, skoleledere og lærere, da det nye nettstedet for digital dømmekraft ble lansert. Medietilsynet viser til at bare seks av ti barn får opplæring i digital dømmekraft på skolen, selv om det er en del av den norske læreplanen, inkludert i digital ferdighet som også kalles den femte ferdighet. Kompetansemål Konsulent Eva Bratholm har bistått Drammen kommune i arbeidet med å utvikle nettressursen, og fortalte en fullsatt sal om ulike kompetansemål for ulike klassetrinn. De laveste klassetrinn skal for eksempel vite hva brukernavn og passord er. For høyere klassetrinn har vi for eksempel laget lærerveiledninger og presentasjoner som kan vises på foreldremøter, fortalte hun. Ressursen er ment å være en hjelp for lærerne til å undervise i personvern, opphavsrett og kildekritikk. Ifølge Drammen kommune er det ikke nødvendig med spesielle forhåndskunnskaper for å ta nettstedet i bruk.