Aktuelt. LAs nye direktør, Nikolai Astrup Westlie: - LA må være på hugget. Arbeidsrett: Nr. 2 desember 2009 Årg. 15

Transkript

1 Aktuelt Aktiv LA-høst LAs nye direktør, Nikolai Astrup Westlie: - LA må være på hugget Arbeidsrett: Nytt i Arbeidsretten Juridiske LA-seire Allmenngjøring av Jordbruks- og gartnerioverenskomsten vedtatt Leder 2 Aktiv LA-høst 3 LA må være på hugget 5 På medlemsbesøk hos Agrikjøp 8 Allmenngjøring vedtatt 10 Nytt i Arbeidsretten 12 LA vant sak i likestillingsnemnda 14 LA vant rettssak om oppsigelser 16 Notiser Medlemsblad for Landbrukets Arbeidsgiverforening Ansvarlig: Nikolai Astrup Westlie Redaktør: Petter Nilsen Nr. 2 desember 2009 Årg. 15

2 8 leder Fornuftig allmengjøringsvedtak Den 16. november fattet Tariffnemnda enstemmig vedtak om delvis allmenngjøring av overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene. LA har vært representert i nemnda, og valgte å stemme sammen med nemndas øvrige representanter. Siden utlendingene for alvor begynte å arbeide i norsk landbruk, har LA vært pådriver for at alle ansatte skal ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår. I den grad allmenngjøring av tariffavtale er riktig virkemiddel for å oppnå dette, har LA valgt en positiv innstilling til allmenngjøring. LA er godt kjent med at det har forekommet tilfeller hvor ansatte i landbruket har hatt dårlige lønns- og arbeidsforhold. Vi slutter oss av den grunn ikke nødvendigvis til Fellesforbundets roping om sosial dumping. Det er heller ikke slik at den som hyler høyest om allmenngjøring kan påberope seg høyere moral i forhold til ansattes arbeidsforhold, enn de som har valgt å være litt mer lavmælte i forhold til nødvendigheten av å allmenngjøre. Overnevnte ligger til grunn for at LA valgte å være en smule tilbakeholden til Fellesforbundets krav om allmenngjøring. LA har ment at et allmenngjøringsvedtak må tuftes på dokumentasjon på at sosial dumping faktisk foregår. Dette er da også et krav for at Tariffnemnda skal kunne allmenngjøre. I denne sammenheng ba LA om en grundig evaluering av situasjonen etter opphør av overgangsordningene. Det hadde ikke Tariffnemnda tid til! Det mener LA er beklagelig. Spesielt under henvisning til at Arbeidstilsynet etter overgangsordningenes opphør har funnet få tilfeller av dårlige lønnsforhold i landbruket. I den grad LA har vært skeptisk til allmenngjøring, har det likevel først og fremst vært fordi Fellesforbundet med sitt allmenngjøringskrav har ønsket å få utvidet eksisterende rettigheter nedfelt i overenskomsten, eller til å få innført nye bestemmelser hentet fra andre områder. Forskriftsutkastet som ble sendt på høring i sommer var langt på vei en blåkopi av Fellesforbundets smørbrødliste. Allmenngjøringsforskriften som nå er vedtatt derimot, er tilnærmet identisk med innholdet i LAs høringsuttalelse, idet det kun er minstelønnssatsene som allmenngjøres. Bestemmelser som ikke har med lønn å gjøre er unntatt fra forskriften. En slik allmenngjøring har LA ingen ting imot. Tvert om tror vi den kan bidra til å skape ro i næringen: Både arbeidsgivere og arbeidstakere kan innstille eventuelle spekulasjoner i forhold til hvilke lønns betingelser som gjelder hos naboen. Arbeidstilsynet kan kreve innsyn i ansattes lønnsforhold, og slå ned på arbeidsgiverne med en avlønning til skade for landbruksnæringens omdømme. Med dette vil forhåpentligvis også Fellesforbundets roping om sosial dumping forstumme. Organisatorisk overlevning? LAs medlemmer skal ifølge foreningens vedtekter plasseres i seksjoner, etter beslutning i LAs styre. For drøyt ti år siden kunne styret gruppere medlemmene i én av totalt seks seksjoner. Seksjonsinndelingen gjenspeilet den gang, at LA var en sammenslåing av tidligere selvstendige arbeidsgiverforeninger. Følgelig fantes det ingen primærseksjon som nå, men derimot én seksjon for gartneri og hagebruk og én for jordbruk, slik det tidligere hadde eksistert to arbeidsgiverforeninger. Meieriene hadde tilsvarende i sin tid, en egen arbeidsgiverforening. I LA-sammenheng var det derfor naturlig at meieriene utgjorde en egen seksjon adskilt fra annen industri. Dette er historie. I dagens LA er næringsmiddelindustrien samlet i en seksjon, slik primærproduksjonen også er samlet. Den tredje og siste seksjonen som styret i dag har til rådighet når medlemmene skal plasseres, er Seksjon Service/Rådgivning. Innenfor denne finner vi regnskapslag, landbruksrådgivningen foruten ulike organisasjoner. Det er ikke gitt at styrets oppgave med å plassere medlemmer seksjonsvis vil forbli like enkel i framtiden. Sammenslåingene innenfor avløsersystemet og landbruksrådgivningen har så vidt startet og den vil sikkert fortsette. Tilsvarende sammenslåinger mellom andre grupperinger på tvers av LAs seksjonsinndeling kan sikkert også tenkes. Av nyere tilvekster på medlemssiden har vi dyreklinikker og golfbaner. Begge disse samt store deler av den eksisterende medlemsmassen kan antagelig grupperes mer spesifikt og hensiktsmessig enn i dagens seksjoner. LAs vedtekter pålegger seksjonene å avholde seksjonskonferanse hvert 2. år. Hensikten med dette, er ifølge vedtektene at det skal foretas valg av blant annet forhandlingsutvalg og utsendinger til LAs årsmøte. Virkeligheten har imidlertid blitt, at med unntak av forhandlingsutvalget for Seksjon Primær, samt deler av Seksjon Service/Rådgivning, blir de fleste forhandlingsutvalgene oppnevnt på annen måte enn ved valg på seksjonskonferanse. De områder som pr i dag ikke velger sine utvalg selv vil ganske sikkert få en arena å gjøre dette på om enn ikke på en seksjonskonferanse som dagens. Seksjonskonferansens formelle rolle er således i ferd med å bli innskrenket til å skulle velge utsendinger til LAs årsmøte. Dersom dette er seksjonenes eneste gjenværende oppgave, er det på høy tid å stille spørsmål om tiden er moden for å avvikle dagens seksjonsinndeling. Det må være mulig å velge årsmøteutsendinger på en enklere og mindre byråkratisk måte, uten at noen grupper av den grunn skal behøve å føle at de mister sin innflytelse. Seksjonskonferansene som i tidligere år ble holdt adskilt fra hverandre, dvs. at det ble arrangert tre todagers samlinger, har i de seneste årene blitt avviklet som ett felles arrangement fra lunsj til lunsj. Dette har bidratt til mer faglig innholdsrike konferanser og til at deltakerne har kunnet utvide sine nettverk, og det har muligens vært det første skritt mot et seksjonsløst LA. Petter Nilsen 2 LA-Aktuelt Nr. 2/2009

3 Organisasjonsstoff 7 Aktiv LA-høst Av Petter Nilsen Fra Nordisk Arbeidsgiverkonferanse, holdt på Oscarsborg i september Aktivitetsnivået i LA har vært høyt denne høsten. I midten av september var LA vertskap for den nordiske arbeidsgiverkonferansen. En drøy måned senere ble LAs seksjonskonferanse avholdt. Den første helgen i november holdt LA stand på høstkurset til SVF (Smådyrpraktiserende veteri nærers forening). LA har vært repre sentert på høstsamlingene til Norske Landbrukstenester, hvor det i tilknytning til samling ene, har vært holdt kurs i lokal lønnsfastsettelse. Flere potensielle medlemsvirksomheter har vært besøkt, og LAs første golfmedlemmer er nå et faktum. Nordisk Arbeidsgiverkonferanse De nordiske arbeidsgiverorganisasjonene i landbruket har et formalisert samarbeid og holder hverandre orientert om utviklingen innen faglige, arbeidsrettslige, og tariffmessige forhold. Møtene og konferansene i dette samarbeidet har vært organisert slik at det ett år arrangeres et rent administrativt møte med representanter fra de fire organisasjonenes sekretariat. Påfølgende år holdes en større konferanse for primær seksjonen, hvor både organisasjonenes styre og administrasjon deltar. LA var vertskap for årets Nordiske Arbeidsgiverkonferanse, som ble holdt på Oscarsborg festning utenfor Drøbak, den september. Tidligere konferanser har tradisjonelt vært holdt over tre dager. På de siste konferansene, og på sekretariatsmøtene som har vært holdt det mellom liggende år, har det imidlertid vært enighet om å effektivisere konferansene, og samtidig gjøre innholdet mer dagsaktuelt. Christian Anton Smedshaug, rådgiver i Norges Bondelag med arbeidsområde internasjonale spørsmål (for øvrig med doktorgrad i økologi og forfatter av flere bøker, hvorav den siste med tittel Kan jordbruket fø verden? ), holdt konferansens åpningsforedrag om finanskrisa og konsekvenser for landbruket. I tillegg til informasjonsutveksling om endringer i de respektive landenes lov- og avtaleverk, var bruk av utenlandsk arbeidskraft i landbruket, et gjennomgående tema. På konferansen ble det også diskutert hvordan det nordiske samarbeidet kan videreføres på en best mulig måte i framtida. LAs seksjonskonferanse LAs medlemmer skal ifølge foreningens vedtekter plasseres i seksjoner, etter beslutning i LAs styre. Vedtekter pålegger videre seksjonene å avholde seksjonskonferanse hvert 2. år. Hensikten med dette, er ifølge vedtektene at det skal foretas valg av LA-Aktuelt Nr. 2/2009 3

4 8 Organisasjonsstoff blant annet forhandlingsutvalg og utsendinger til LAs årsmøte. Seksjonskonferansene som i tidligere år ble holdt adskilt fra hverandre, har i de seneste årene blitt avviklet som ett felles arrangement for samtlige tre seksjoner. Dette har gjort det mulig å holde en konferanse med et mer innholdsrikt program. Årets konferanse ble holdt på Holmen Fjordhotell den oktober, som en samlet konferanse for LAs tre seksjoner (- Primær, - Service/Rådgiv ning og seksjon Næringsmiddelindustri). Totalt deltok rundt 80 personer. Etter at Nikolai Astrup Westlie, som tiltrådte som LAs sekretær 1. juni, hadde ønsket velkommen, ble det under temaoverskriften Hvem gjør hva i LA, foretatt en presentasjon av LAs ansatte. LAs advokat og forhandlingssjef Jørgen Wille Mathiassen snakket om årets tilbakelagte lønnsoppgjør i LA og i samfunnet generelt. Sammen med LAs nyansatte advokatfullmektig, Anne Løken, foreleste Mathiassen dessuten om nyheter i arbeidsmiljølovgivningen (se artikkel av Anne Løken, side 12). Samtidig med at seksjonskonferansen ble avholdt var tariffnemnda i ferd med å avslutte behandlingen ved rørende LOs begjæring om delvis allmenngjøring av Jordbruks- og gartnerioverenskomsten. LA har vært representert i nemnda med undertegnede, som Sjefsanalytiker i Nordea, Erik Bruce, holder innlegg om Finanskrisa på LAs seksjonskonferanse under konferansen snakket om utsiktene i spørsmålet om allmenngjøring (se for øvrig leder side 2, og side 10). Det ble videre opplyst om den kommende medlemsundersøkelsen som styret har vedtatt å gjennomføre. En tilsvarende undersøkelse med formål å måle medlemmenes grad av tilfredshet ble gjennomført i På bakgrunn av svarene i undersøkelsen ble flere organisatoriske tiltak gjennomført. Styret ønsker nå å få et innblikk i medlemmenes syn på organisasjonen slik den framstår i dag, sammenlignet med situasjonen for 3 4 år siden. For å få et best mulig innblikk i medlemmenes vurdering av dagens LA, er det derfor viktig at de som får undersøkelsen tilsendt svarer på undersøkelsen når denne blir utsendt. Sjefsanalytiker i Nordea, Erik Bruce, holdt på LAs tariffkonferanse i 2008 et innlegg om den økonomiske situasjonen i forkant av tariffoppgjøret. Bruce fikk gode tilbakemeldinger både på form og innhold. Han var av den grunn invitert til årets seksjonskonferanse med en noe annen forespørsel, nemlig å snakke om Finanskrisen. Bruce leverte også denne gang et svært godt innlegg. Konferansens første dag ble avsluttet med møter i de enkelte seksjonene, hvor det i tråd med LAs vedtekter ble gjennomført valg på utsendinger til LAs årsmøte, samt forhandlingsutvalg, der dette fortsatt velges på seksjonskonferansen (som i Seksjon Primær), og ikke bedriftsintert (som for eksempel i TINE, HOFF, Felleskjøpene og Norsk Landbruksrådgivning). På konferansens andre dag, innledet pensjons- og forsikringseksperten Alexandra Plahte i konsulentselskapet Steenberg & Plahte AS om ny AFP og endringer folketrygden, og hva dette vil bety for arbeidsgiver. Konferansen ble avsluttet med det lattervekkende foredraget Å blåse vind i egne segl, av Geir Styve, landets eneste patenterte Humørbonde, kjent som fast skribent i Nationen, og opptatt av oppmuntringssaka i Norge. Styve snakket med glede, glød og begeistring, og øste av egne erfaringer, fra sin egen gard på Hjelmås og nærmiljøet i Nordhordland, til alle som driver lokalsamfunnsutvikling eller driver egne småvirksomheter. Etter høstens seksjonskonferanse, har LAs forhandlingsutvalg (FU) følgende sammensetning: Jordbruk/gartneri Gartnerieier Einar Svinningen Bonde Laurits Stokkeland Bonde Astrid Westberg Bonde Steen Høj Bonde Finn Hoff Daglig leder, Liv Lian Kosberg, Regnskapslagene Elisabeth Skjærvik Gunnar Alu Morten Wehn Dyreklinikkene Katarina Storli Ketil Løland Jacobsen Lars Strømmen FU Meieri Sikke Næsheim Kjetil Thu Eivind Sporsem Knut Schibevåg Espen Schefte Trond Reierstad FU Salg (suppleanter FU Meieri) Geir Haugli Terje Døsrønningen Stig Johansen FU-potet Ingar Paulsberg Kristin Ellingsen Lars Roar Holte FU-Norsk Landbruksrådgivning Anders Heen Tone Budde Erichsen Arne Magnus Aasen 4 LA-Aktuelt Nr. 2/2009

5 Organisasjonsstoff 7 LAs nye direktør, Nikolai Astrup Westlie: - LA må være på hugget Av Petter Nilsen Nikolai Astrup Westlie var LAs forhandlingssjef i 8 år. Tidligere har han vært ansatt blant annet i Naturviterne, Norges Lastebileierforbund og Manpower. Han er utdannet jurist, har advokatbevilling og rundt 20 opptredener i retten. Med andre ord; en allsidig ballast, for å ta plass i LAs direktørstol, hvor han har sittet siden 1. juni. Niko ble født i Trondheim, var farende fant til den høsten han fylte 9 år og Norge sa nei til EF. Etter 8 forskjellige adresser rundt omkring i Kongeriket, fant resten av den obligatoriske skolegangen sted i Fredrikstad. Fotballhjertet brenner fortsatt for FFK, men Fredrikstaddialekten har blitt ganske avslepen, men han kan snakke spansk Nikolai, eller Niko, er 46 år, gift med Mia fra Ålesund, har tre barn; Ingrid Johanne på 13, Magnus på 11 og Hedvig Sofie på 8. Han ble uteksaminert som jurist med spesialfag i arbeidsrett og folkerett fra Universitetet i Oslo Advokatbevilling fikk han i Han har dessuten ett års etterutdanning innen HR (personal og ledelse), på høgskolenivå 2007/08, samt noen økonomiske fag som ble tatt før jussstudiet. Niko har dessuten studert spansk! Med en mor som er født og oppvokst i Spania, falt det i 1989, seg naturlig å dra til Granada for et halvt års studier i spansk språk, historie og kultur. - Min første jurist-jobb var i arbeidstilsynet. Jeg begynte i lønnsgarantiseksjonen i arbeidstilsynet i august 1991, og var der i ett år, før jeg fikk en stilling på juridisk avdeling, hvor jeg fortrinnsvis jobbet med stillingsvern, ferielovgivning osv. Dette var et par morsomme år. Vi var mange fra samme lesesal på fakultetet og så var det der jeg traff hun som jeg kom til å gifte meg med! Ett skritt nærmere LA - imidlertid var jeg ikke spesielt fornøyd med å jobbe med saksbunker som aldri tok slutt, og ikke minst for mennesker jeg aldri traff. Dessuten hadde jeg lyst på advokatbevilling, hvilket ikke var så enkelt å få til som ansatt i arbeidstilsynet, forteller Niko. Selv om det sikkert ikke var som ledd i en større karriereplanlegging, er det et faktum at lysten til å få advokatbevilling, brakte Niko i retning LA. Sommeren 1993 fikk han nemlig jobb som jurist/forhandler i det som den gang het Norsk Naturforvalterforbund (NaFo). I dag heter de Naturviterne, og har tre tariffavtaler med LA. Hans debut som forhandler for NaFo var faktisk mot LA og mot mannen han snaut ti år senere skulle etterfølge som LAs forhandlingssjef. - Min debut som forhandler for NaFo var faktisk mot LA med Ola Arnstad i spissen, tror det var for rådgiverne i TINE. husker at han var skikkelig vrang, og at det så fryktelig vanskelig ut helt til representanter i både hans og mitt utvalg kom på at de skulle hjem med ettermiddagsflyet!!, minnes Niko med et smil. Han husker videre at det i NaFo jobbet en advokat som han skulle autoriseres under. - Slik at jeg skulle få bevilling som advokat, men han sluttet, så advokatplanene ble satt litt på vent. I 1995 ble LAs nåværende direktør, ansatt i Norges Lastebileierforbund (NLF) for å være med å bygge opp organisasjonen som en arbeidsgiverforening. - NLF var på den tiden kun en nærings politisk organisasjon, men hadde bestemt seg, etter ønske fra medlemsmassen, å forsøke også å håndtere de rent arbeidsrettslige utfordringene som de oftere og oftere ble stilt overfor. Gjennom den stillingen fikk jeg være med på å bygge opp en ny del av organisasjonen, noe LA-Aktuelt Nr. 2/2009 5

6 8 Organisasjonsstoff som ikke minst medførte erfaringer innenfor den kollektive arbeidsretten. Før jeg sluttet i 2000 hadde vi etablert to helt nye tariffavtaler for næringen, vært igjennom en streik og ikke minst gjennomført en rekke tvistesaker. En del av planen var jo å få seg en advokatbevilling, og det ordnet seg heldigvis også. - Med stort og smått har jeg vel frem til i dag fått med meg om lag 20 opptredener i retten. Det å føre saker for retten er veldig spennende, men også veldig tidkrevende, i alle fall når det ikke er noe du gjør hele tiden, hver dag. - Etter fem år i NLF som forhandler og advokat fikk jeg, i forbindelse med oppmykingen av regelverket for innleie av arbeidskraft, et tilbud fra Manpower om å bygge opp en nasjonal avdeling for utleie av sjåfører. Dette ble litt for fristende, så jeg tok sjansen. Dette var en utfordring, og veldig spennende det første året.. Da jeg etter et par år fikk muligheten til igjen å jobbe i en organisasjon var det ikke veldig vanskelig å bestemme seg. I alle fall ikke etter et par samtaler med Trond, som jeg jo kjente som en langt over middels hyggelig kar fra tiden i NaFo, forteller Niko. Og da har vi kommet fram til tidspunktet for hans LA-inntreden. Han begynte som forhandlingssjef på vårparten Jeg har således vært med siden LA flyttet fra Ryenstubben. Har ikke angret en dag siden. Hva vil du si er dine viktigste erfaringer fra stillingen som forhandlingssjef? - Tror det viktigste er god dialog med så mange som mulig. I løpet av de årene jeg har jobbet med tariff, har dette vært noe jeg forsøker å tilstrebe, og synes derfor det er skikkelig kjipt de gangene det kladder. Heldigvis er jeg veldig tålmodig, så det årnær seg jo 6 LA-Aktuelt Nr. 2/2009

7 Organisasjonsstoff 7 - Når man treffer så mange motparter som en jo gjør i denne bransjen, er det vel ikke til å unngå at det går en kule varmt innimellom. Jeg mener faktisk at det må det gjøre, og tror ikke det er farlig heller. - Samarbeidet med andre arbeidsgiverforeninger oppfatter jeg som godt. Dessuten er det spennende, lærerikt og nyttig i mange henseender. Orden i sysakene er heller ingen ulempe, og i LA har jeg fått god hjelp av mange erfarne kolleger til å sørge for at syskrinet er presentabelt, sier Niko, og legger til: - Ellers så er det evig sant at man alltid kan bli bedre, og det jobber vi med hele tiden. Hvilke tanker og erfaringer har du gjort deg etter ditt første halvår som direktør?.sinnsykt mange fakturaer som skal signeres! Men spøk til side; det er åpenbar forskjell fra å kunne sende saker for endelig avgjørelse til Trond, til å være den som skal ta den endelige avgjørelsen. Når det er sagt er vi relativt flatt organisert, og alle som jobber her er godt kvalifiserte og drar sin del av lasset på de områdene de server. Det er også en veldig god lagånd i administrasjonen, lite snobberi og godt med humør og kreativitet, så jeg opplever at organisasjonen funker slik en kompetansebedrift på vår størrelse skal gjøre. Ser du for deg spesielt viktige utfordringer for LA framover? - Det viktigste er å sørge for at medlemmene til enhver tid opplever at LA er tilstede for dem når de trenger det. Sånn sett er det viktig at vi klarer å opprettholde den tette kontakten vi har med de fleste av våre medlemmer, slik at vi til enhver tid vet hvor skoen trykker, noe som med all den om organisering, sammenslåinger osv. som pågår innenfor medlemsmassen, ikke alltid er like lett. Tror det er viktig at vi hele tiden er på hugget mht hvilke grep som kan gjøre oss bedre. Vi må evaluere alt vi gjør, og ikke bli fornøyde med det nivået vi har vært på. Fortsatt bruk av den medlemsundersøkelsen vi har utviklet tror jeg er viktig med tanke på å ta tempen på organisasjonen. Og, ser du for deg behov for noen kursendringer? - Vi må nok se på organiseringen av LAs organer. Bl.a. er jeg ikke sikker på om dagens ordninger med seksjoner er slik det bør være fremover. Dette har vært riktig, men med alle de endringer som har skjedd i medlemsmassen er det mulig vi skal forsøke å tilpasse oss litt bedre. Videre skal vi bli tydeligere på alle de fordeler og muligheter man har som medlem i LA. Ikke minst mtp de muligheter vi har for å rekruttere nye medlemmer innenfor våre eksisterende grupper. Kursen som sådan er bra det er heller snakk om hvor mange seil og hvor mye vind! Hva skal LA være best på? - LA skal være best på service innenfor arbeidsgiverspørsmål, slik at våre medlemmer fortsetter å mene at de har valgt det rette alternativet hva gjelder arbeidsgivertilknytning. Vi skal være flinke til å huske på hva våre hovedoppgaver er. Skal og bør LA drive næringspolitikk i framtida? - LA som sådan har ikke kapasitet til dette. Men all den tid våre medlemmer er opptatt av spørsmålet, må vi sørge for å opprettholde og utvikle det samarbeidet vi pr i dag har med de aktørene som tar seg av disse spørsmålene. Behov for kompetanseheving i organisasjonen? - Vi har i løpet av kort tid nå, ansatt to nye medarbeidere. Den siste tiltrer primo februar. Samt, ikke minst, har vi ansatt en seniorkonsulent med relevant erfaring, så jeg er vel av den oppfatning at vi fra begynnelsen av 2010 er riktig bemannet. Hvordan opplever du forholdet til landbrukets organisasjoner? - Føler ikke at vi har noe dårlig forhold til noen av dem, men at det kan bli mer aktivt i forhold til mange av dem. Et par sluttord til Trond er det vel heller ikke utenkelig at du har lyst til å si? - Jeg takket jo av Trond i sommer. En av de tingene jeg trakk frem da, var hans rause holdning til det meste og de fleste. Den kunne jeg tenke meg å videreføre. Nå har jeg som nevnt ansatt Trond som seniorkonsulent, og bedre eksempel på vinn/vinn tror jeg man skal lete en stund etter, avslutter Nikolai Astrup Westlie, som altså overtok ledertrøya etter Trond 1. juni i år. LA-Aktuelt Nr. 2/2009 7

8 8 Organisasjonsstoff Agrikjøp På medlemsbesøk hos Felles innkjøp = sparte kostnader Av Petter Nilsen Knut André Johansen er administrerende direktør i Agrikjøp, som holder til i Landbrukets hus i Oslo, og faktisk er LAs nærmeste nabo. Naboforholdet mellom LA og Agrikjøp er vennskapelig og godt. De to organisasjonene er identisk like store hva bemanning angår. Av og til låner vi møterom og teknisk utstyr av hverandre. Arbeidsområdene til de to organisasjonene er imidlertid svært forskjellige, og som ved mange naboforhold: Det er ikke alltid man kjenner hverandre så veldig godt, eller vet så veldig mye om hva man driver med på den andre siden av veggen. For å gjøre noe med det, har jeg vært på medlemsbesøk hos Agrikjøp på den andre siden av gangen i Schweigaardsgt 34 c, 5. etasje. Agrikjøps administrerende direktør, Knut André Johansen og administrasjonssjef Anne Grøstad - Vår visjon er: Felles innkjøp = sparte kostnader, forteller Agrikjøps administrerende direktør Knut André Johansen meg, der jeg har tatt plass på hans kontor 39 skritt unna min egen kontorstol. - Agrikjøp er Landbrukets selskap for felles innkjøpsavtaler og skal skape gunstigst mulig priser og betingelser ved innkjøp og distribusjon av varer og tjeneste for bønder og landbrukets samvirkebedrifter, herunder de ansatte i samvirkebedriftene. Våre eiere er Norske Felleskjøp, Nortura, Tine og Norges Bondelag. Det er store penger å spare på felles innkjøpsavtaler, og våre avtaler spenner over et bredt felt, først og fremst energi, reiser, IKT, vikarer, biler, avfallshåndtering og skadedyrsbekjempelse. Årlig om settes det for 2 milliarder på disse områdene til våre grupper, fordelt på 600 mill. til bonden og 1,4 mrd. til samvirkeindustrien, forteller Knut André Johansen. Agrikjøp ble etablert i Arbeidet startet for alvor i I dag leder Knut André et team på 10 ansatte som litt klisjéaktig beskrevet jobber i et utfordrende og hektisk arbeidsmiljø. - Vi kjenner landbruket og landbrukssamvirket godt. I sekretariatet har vi personer med bakgrunn fra Norsk Landbrukssamvirke, Norske Felleskjøp og fra Tine. Vi har dess uten solid kompetanse innen forhandlinger, økonomi og IT, forteller Knut André. Selv har han en fortid fra blant annet Orkla og Norcool som økonomisjef og innkjøpsdirektør. - Avdeling for innkjøpsavtaler og systemutvikling ledes av direktør Gunnar Vandvik. Han er sivilingeniør, har vært med siden Agrikjøp ble startet, og hadde tidligere lang fartstid fra landbrukssamvirket. I denne avdelingen, som blant annet arbeider med våre IKT-avtaler, jobber i tillegg fire markedssjefer med utforming og 8 LA-Aktuelt Nr. 2/2009

9 Organisasjonsstoff 7 implementering av de ulike avtalene. Innkjøpsstrategigruppen for landbruket består av innkjøpsdirektørene i de største selskapene, samt Agrikjøps administrerende direktør. Landbrukets Fordelsprogram Agrikjøp har sitt eget kundesenter, ledet av administrasjonssjef Anne Grøstad. Hun har bakgrunn fra Felleskjøpet, men har jobbet i Agrikjøp siden etableringen. Foruten Anne, arbeider to ansatte spesielt med å ivareta henvendelser fra medlemmer og bønder knyttet til Landbrukets Fordelsprogram, Agrol. - Agrol forbindes kanskje først og fremst med drivstoffrabatt, men er noe langt mer forteller Knut André. Landbrukets Fordelsprogram Agrol er et eget selskap, eid av Norges Bondelag og Norske Felleskjøp. Alle Agrols avtaler er forankret i Agrikjøps avtaler. Gjennom Agricard landbrukets eget kreditt- og fordelskort tilbys brukerne, ikke bare gode rabattordninger på drivstoff, men også på strøm, mobiltelefoni og bredbånd, gode rabattordninger ved bilkjøp og ved hotellovernattinger. Avtalene på disse områdene har de tre siste årene medført en besparing på over 100 mill i form av lavere priser, forteller Knut André. Ifølge Knut André har Agricard brukere i dag. Dette utgjør om lag halvparten av potensialet på totalt brukere. Agrikjøp jobber kontinuerlig for å forbedre sine avtaler og for å inngå avtaler på nye områder. Nå arbeides det mot Felleskjøpet Agri for å få til et samarbeid mellom FK-butikken og Agrol med tanke på et enda bedre tilbud enn i dag. På spørsmål, innrømmer Agrikjøps direktør at de har en utfordring i å gjøre sine avtaler enda bedre kjent. Det foreligger derfor planer om økt markedsføring i Agrikjøp har dessuten planer om å øke bemanningen neste år. Dette ikke bare med tanke på markedsføring, men også for å kunne inngå nye innkjøpsavtaler. - For å oppnå de beste betingelsene må vi stå samlet. Det er derfor viktig at medlemmene støtter opp om våre avtaler. Jo flere som benytter våre tilbud, jo bedre avtaler får vi, sier Knut André. Han viser til at Tine har lagt all ikke-strategisk kjøp (totalt 1,7 mrd) inn i Agrikjøp. Andre organisasjoner vil kunne ha store fordeler ved å utnytte våre avtaler i større grad. Når Agrikjøp er medlem av LA er det fordi vi innser at medlemskapet gir oss en fordel fordi LA har større kompetanse på alt som har med personalbehandling å gjøre enn det vi sjøl har. Tilsvarende vil LA kunne ha mye å tjene på å benytte våre innkjøpsavtaler, sier Agrikjøps direktør. LA-Aktuelt Nr. 2/2009 9

10 8 Lønn/tariff Jordbruks- og gartnerioverenskomsten: Allmenngjøring vedtatt Av Petter Nilsen Et enstemmig vedtak i tariffnemnda, den 16. november, innebærer allmenngjøring av minstelønnssatsene i overenskomsten for Jordbruks- og gartnerinæringene. Forskriften som er vedtatt trer i kraft 1. januar Innholdet i forskriften om allmenngjøring, er tilnærmet identisk med innholdet i LAs høringsuttalelse, og vil kunne være et godt virkemiddel med tanke på like konkurransevilkår i næringene. I forbindelse med opphør av overgangsordningene for arbeidstakere fra EU8- landene har det vært mye mediestøy om eventuelt behov for allmenngjøring av overenskomsten for Jordbruks- og gartnerinæringene. På den ene siden har Fellesforbundet hevdet at Allmenn gjøring er nødvendig for å hindre sosial dumping. På den andre siden har mange næringsutøvere i landbruket ment at allmenngjøring må til for å skape like konkurranse forhold. På bakgrunn av krav fra LO/ Fellesforbundet sendte Tariffnemnda i sommer ut på høring, et utkast til forskrift om allmenngjøring. Høringsfrist var satt til 1. september. I tråd med vedtak i LAs styre uttalte LA seg positivt til allmenngjøring av minstelønnssatsene. Derimot gikk LA imot forskriftsutkastets andre punkter så som krav om at arbeidsgiver skal holde arbeidstøy, krav til spiserom, bestemmelser knyttet til innreise osv. Det samme synet har LA frontet på møtene i Tariffnemnda. Vedtaket som Tariffnemnda nå har fattet ligger tett opp til det LA har gått inn for både i høringsuttalelsen og internt i nemnda, og innebærer allmenngjøring av dagens tabellsatser fra 77 kroner per time (yngre arbeidstakere) til kr 115,15 pr time (fast ansatt ufaglært). Det følger videre av forskriften at dagens fagarbeidertillegg på kr 8 pr time vil bli allmenngjort. Det samme gjelder overenskomstens helgetillegg til røkter/ avløser i fast turnus. I arbeidet med en eventuell allmenngjøring har LA hele tiden uttalt at man ønsker ordnede lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte i næringen. LA har vært fullt klar over at det har forekommet enkelttilfeller av dårlige arbeidsforhold og underbetaling, men har hatt vanskelig for å slutte seg til Fellesforbundets påstander om at det foregår sosial dumping i landbruket. I denne sammenheng viste LA i sin høringsuttalelse til uttalelser fra Håkon Willerud i Arbeidstilsynet, som i Nationen den 9. august i år, uttalte at forholdene i landbruket ikke synes å ha blitt verre etter opphør av overgangsordningene. 10 LA-Aktuelt Nr. 2/2009

11 Lønn/tariff 7 - Det har vært stort fokus på landbruket, men vi har vært på en del tilsyn, og de aller fleste betaler det de skal, og mange litt over det, sa Willerud. På denne bakgrunn foreslo LA overfor Tariffnemnda at det skulle foretas en grundig evaluering av 2009-sesongen, før det eventuelt ble fattet vedtak om allmenngjøring. LA mener en slik evaluering ville ha vært et naturlig fundament for et allmenngjøringsvedtak og beklager at nemnda ikke tok seg tid til dette. Når tariffnemnda nå har vedtatt allmenngjøring av minstelønnssatsene, uten også å gå inn for allmenngjøring av andre bestemmelser, som lå i Fellesforbundets krav, er det imidlertid all grunn til å være fornøyd med vedtaket. LA mener et slikt vedtak er i samsvar med det de fleste landbruksorganisasjonene har ønsket. Tariffnemnda behandler krav som fremmes av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon om allmenngjøring av tariffavtaler. Krav fra LO om delvis allmenngjøring av Jordbruks- og gartnerioverenskomsten ble sendt Tariffnemnda i mars Etter at saken har vært ute på høring fattet nemnda 16. november vedtak om en allmenngjøringsforskrift som vil tre i kraft 1. januar Fra dette tidspunkt vil det med andre ord ikke være adgang til å avlønne arbeidstakere i landbrukere lavere enn minstelønnsatsene som følger av forskriften. Fra før gjelder det allmenngjøringsforskrifter bl.a. i byggebransjen, på verftene og på enkelte petroleumsanlegg på land. Den nåværende Tariffnemnda ble oppnevnt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med virkning fra 1. mai. og består av følgende representanter: Lagdommer Håvard Holm, Borgarting lagmannsrett Professor Steinar Holden, Universitetet i Oslo Nestleder/dommer Johan Kr. Øydegard, Arbeidsretten 1.sekretær Ellen Stensrud, LO (vara Knut Bodding, som har møtt fast i nemndas arbeid med Jordbruks- og gartnerioverenskomsten) Advokat Margrethe Meder, NHO I behandling av krav om allmenngjøring av Jordbruks- og gartnerioverenskomsten har tariffnemnda vært supplert med: Arvid Eikeland, Fellesforbundet Petter Nilsen, LA Vedtaket om allmenngjøring innebærer at Arbeidstilsynet gis inspeksjonsrett i forhold til ansattes lønnsvilkår. Tariffrevisjonen 2010 LAs ulike forhandlingsutvalg har i høst foretatt evaluering av årets lønnsoppgjør. Med det er forberedelsene til tariffrevisjonen 2010 så smått i gang. Vi minner i den forbindelse om LAs hjemmeside, På hjemmesidene er det, under tariff, opprettet en link hvor man kan sende innspill i forhold til hvilke krav LA bør fremme under tariffrevisjonen. LA-Aktuelt Nr. 2/

12 8 Arbeidsrettslige forhold Nytt i arbeidsretten Av advokatfullmektig Anne Løken Jussen er i stadig endring, og nå som nyttår nærmer seg er det tid for å oppsummere endringer som har skjedd i løpet av 2009, og samtidig gi en pekepinn på de endringer vi har i vente fremover. Endringer i ferieloven Den 1. januar trådte endringer i ferieloven i kraft. Muligheten for å kompensere manglende avviklet ferie ved økonomisk godtgjørelse er etter dette mer begrenset enn tidligere. At arbeidstaker nå i utgangspunktet plikter å avvikle ferie hvert år følger av ferieloven 5 nr. 1. Det er nå kun adgang til å få utbetalt feriepenger istedenfor avviklet ferie dersom dette skyldes sykdom i ferieåret, jf. ferieloven 9 nr. 1. Videre er det fortsatt adgang til å avtale overføring av inntil 12 virkedager (to uker) til påfølgende år. Muligheten for å avtale forskuddsferie er imidlertid strammet inn. Det er nå kun adgang til å avtale avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager, jf. ferieloven 7 (3) første ledd. Etter endring i ferieloven 5 (2) følger det videre at alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret skal ha rett til en ekstra ferieuke. Registreringsplikt for bemanningsselskap Forskrift om bemanningsforetak trådte i kraft Denne forskriften pålegger bemanningsforetak som driver utleie av arbeidskraft i Norge å registrere seg i Arbeidstilsynets register. Innleie av arbeidskraft fra uregistrerte bemanningsselskap ble samtidig forbudt. Bakgrunnen for innføringen av forskriften var å sikre en mer seriøs bransje. Utvidet fedrekvote Stortinget har nå vedtatt å utvide fedrekvoten under foreldrepermisjon fra seks til ti uker. Den totale stønadsperioden er samtidig utvidet med to uker. Ny stønadsperiode ved fødsel blir dermed 46 uker ved 100 % dekningsgrad, og 56 uker ved 80 % dekningsgrad. De fire nye ukene forbeholdt far, tas fra to av de ekstra valgfrie ukene som er til fordeling mellom foreldrene og de to ekstra ukene i den totale perioden. Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov trådte i kraft Denne loven pålegger arbeidsgivere nye forpliktelser overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Blant annet pålegger loven offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten å sikre såkalt universell utforming så fremt dette ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Nye regler om arbeidsgivers rett til innsyn i de ansattes e-post m.v. Den 1. mars trådte et nytt kapittel i personopplysningsloven i kraft. De nye reglene er i hovedsak i tråd med tidligere praksis fra Datatilsynet, og således en avklaring av gjeldende rett. Reglene hjemler arbeidsgivers adgang til innsyn i både e-postkasse opprettet av arbeidsgiver, og annet elektronisk utstyr den ansatte har fått utdelt for bruk i arbeidet. De nye reglene oppstiller visse vilkår som må oppfylles for at arbeidsgiver skal ha rett til innsyn. Det første alternativet som kan gi grunnlag for innsyn er at dette er nødvendig for å ivareta den daglige driften. Det kan også være grunnlag for innsyn dersom dette er nødvendig for å ivareta andre berettigede interesser ved virksomheten. Videre kan begrunnet mistanke om at den ansattes bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet gi arbeidsgiver rett til innsyn. Også ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed kan gi rett til innsyn. Det er en forutsetning for innsyn at det først vurderes hvorvidt arbeidsgivers behov for innsyn kan ivaretas på en mindre inngripende måte, og om innsyn er nødvendig for arbeidsgivers konkrete formål. Arbeidstaker skal så langt det er mulig varsles og få mulighet til å uttale seg før arbeidsgiver foretar innsyn. Arbeidstaker har videre rett til å være tilstede ved innsynet og å ha med seg tillitsvalgt eller annen representant dersom dette lar seg gjøre. Lov om lønnsplikt under permittering og forskrifter gitt i medhold av denne. Endringer vedrørende lønnsplikt under permittering kom som følge av regjeringens tiltakspakke presentert i forbindelse med finanskrisen. Det ble gjort to vesentlige endringer i arbeidsgivers lønnsplikt under permittering. For det første ble fra LA-Aktuelt Nr. 2/2009

13 Arbeidsrettslige forhold 7 arbeidsgivers lønnsplikt redusert fra 10 til 5 dager for arbeidstakere som er permittert med minst 40 prosent. For det andre er perioden hvor arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt utvidet til 52 uker i løpet av en 18-måneders periode. Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger er videre senket til 40 prosent. I motsetning til det tidligere kravet på 50 prosent, utgjør 40 prosent to hele arbeidsdager innen en arbeidsuke. Denne endringen trådte i kraft Samtidig ble avbruddsperioden ved permittering på grunn av arbeid, uten at det påløper nye lønnspliktdager og ventedager før dagpengeutbetaling, økt fra fire til seks dager. Innføring av solidaransvar Solidaransvar for oppdragsgiver etter allmenngjøringsloven er nå vedtatt, og trer i kraft Dette innebærer at også den som setter ut et oppdrag blir ansvarlig for de forpliktelsene oppdragstakere nedover i en kontraktskjede har til å betale lønn etter allmenngjøringsloven. Arbeidstakere som ikke har fått sin lønn av arbeidsgiver kan dermed kreve lønn av den oppdragsgiver oppover i kontraktskjeden de velger. Skift/turnus Stortinget har vedtatt en ny ordning i arbeidsmiljøloven med såkalt gradvis kompensasjon for å likestille skift- og turnusarbeid. Denne ordningen skal gi økt kompensasjon i tråd med hvor mye ubekvem arbeidstid den enkelte arbeids taker faktisk har. Endringen trer i kraft Samvirkeloven Ny lov om samvirkeforetak trådte i kraft 1. januar Overgangsordningen gjelder fram til 1. januar 2013, det vil si at eksisterende samvirkeforetak fikk 5 år på seg til å tilpasse vedtektene til den nye loven. Samvirke foretak kan når som helst innen denne fristen begynne å benytte samvirkeforetaksbetegnelsen SA og melde dette til foretaksregisteret. Fore taket vil da underlegges samvirkeloven fra tidspunktet for registreringen i foretaksregisteret. Forbud mot å spørre om graviditet m.m. i ansettelsesprosessen På bakgrunn av at det i dag ikke eksisterer noe uttrykkelig forbud mot å spørre om graviditet i ansettelsesprosessen, har vært ute på høring og er nå under komitébehandling i Stortinget. Barne- og familiedepartementets forslag innebærer at det vedtas et uttrykkelig lovforbud mot å spørre om graviditet og familieplanlegging under ansettelsesprosessen. Endring vedrørende reglene om midlertidig ansettelse Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt forslag om å innføre en plikt for arbeidsgiver til å drøfte med de tillitsvalgte bruken av midlertidige ansettelser. Intensjonen bak forslaget er å redusere bruk av midlertidige ansettelser, men det dreier seg altså kun om en drøftingsplikt; de tillitsvalgte gis i følge lovforslaget ingen rett til å nekte midlertidige ansettelser. Beregning av ansettelsestid ved anvendelse av 4-årsregelen ved midlertidig ansettelse Departementet har sendt forslag om presisering av at det ikke skal gjøres fradrag for fravær ved beregning av ansettelsestid ved anvendelse av 4-årsregelen i arbeidsmiljøloven 14-9 ved midlertidig ansettelse. Avslutningsvis nevnes at det også er fremmet forslag om å vedta en ny samlet diskrimineringslov, og forslag om rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og under ammefri. Advokatfullmektig Anne Løken Ny medarbeider i LAs sekretariat Advokatfullmektig Anne Løken (29) begynte å jobbe i LAs sekretariat 10. august i år. Deltagere på LAs seksjonskonferanse i oktober, fikk stifte bekjentskap med henne da hun foreleste om nyheter i arbeidsmiljølovgivningen. Anne kommer fra Askim i Østfold, og har tråkket sine barnsben på en gård hvor det i dag vesentlig drives kornproduksjon. Sin juridiske utdanning har Anne fra Oslo, Bergen og Glasgow hvor hun skrev oppgave om EU og arbeids rett. Hun kom til LA fra advokatfirmaet Glosimot & co, hvor hun vesentlig arbeidet med forretningsjuss. Anne sier hun valgte LA som ny arbeidsplass fordi hun ønsket å arbeide med arbeidsrettslige og personalfaglige spørsmål, og at hun så det som en spennende utfordring å jobbe i en organisasjon. I LA er Anne for lengst i gang med å drive juridisk rådgivning og arbeidsrettslig bistand overfor medlemmene, herunder har hun ført sin første rettssak for ett av LAs medlemmer (se side 16). Anne forteller at hun så langt trives godt i LA og at hun ser på jobben som både spennende og utfordrende. Hun ser fram til å knytte kontakter mot LAs medlemmer, herunder som foreleser på LAs arbeidsrettslige kurs. LA-Aktuelt Nr. 2/

14 8 Arbeidsrettslige forhold LA vant sak i Likestillingsog diskrimineringsnemnda LA vant nylig frem i en prinsipiell sak i Likestillings- og diskrimineringsnemnda på vegne av en av våre medlemsvirksomheter. Vår medlemsvirksomhet hadde på grunn av høyt sykefravær blant egne ansatte og ansatte i permisjon akutt behov for arbeidskraft og kontaktet et utleiefirma for å få leiet inn en kundekonsulent i 100 % stilling. Det ble inngått oppdragsavtale mellom virksomheten og utleiefirmaet for ca 14 måneder, og en kvinnelig ansatt i utleiefirmaet fikk oppdraget. Kvinnen var fast ansatt hos utleiefirmaet og mottok lønn fra sin arbeidsgiver på grunnlag av attesterte timelister hos oppdragsgiver. I oppdragsperioden ble kvinnen gravid og deretter sykemeldt. Som følge av sykemeldingen og at virksomheten var opprådd for arbeidskraft ble vikarbyrået kontaktet for å diskutere løsninger. Dette resulterte i at oppdragsforholdet mellom virksomheten og vikarbyrået ble avsluttet. Kvinnen mottok fortsatt lønn fra vikarbyrået ut den fastsatte oppdragsperioden og led følgelig ikke økonomisk tap. Kvinnen henvendte seg likevel til Likestillings og diskrimineringsombudet og mente at hun var sagt opp på grunn av graviditet. Ombudet konkluderte med at virksomheten hadde handlet i strid med forbudet mot graviditetsdiskriminering i likestillingsloven 3 andre ledd, og at vikarbyrået hadde medvirket til forskjellsbehandlingen i strid med likestillingsloven 3 syvende ledd. Det følger av likestilingsloven 3 første ledd at: Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner eller menn er ikke tillatt. Hva som regnes som direkte forskjellsbehandling er nærmere definert i bestemmelsen og det følger av annet ledd at bestemmelsen rammer handlinger som: 2. Setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville hatt på grunn av graviditet eller fødsel Ombudet slo kun fast at kvinnen var forskjellsbehandlet og satt i en situasjon hvor hun innehadde en dårligere stilling enn hun ellers ville hatt på grunn av graviditet. De rettslige spørsmålene ble overhodet ikke drøftet nærmere av Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Uten noen form for drøftelse av lovgrunnlaget og lovens vilkår, ble det slått fast at det forelå diskriminering. LA klaget på vegne av virksomheten på uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. LA anførte at det for det første ikke forelå forsvarlig saksbehandling og for det annet at lovens vilkår ikke var oppfylt. Det ble anført at avtalen mellom kontraktspartene, virksomheten og utleiefirmaet, ikke opphørte på grunn av kvinnens graviditet. Avtalen ble sagt opp på grunn av hennes sykefravær. Hadde den innleide konsulenten vært en mann, ville resultatet vært nøyaktig det samme. Ved vurderingen av om det foreligger brudd på 3 i likestillingsloven må man ta utgangspunkt i den innleide vikarens konkrete situasjon. Det må vurderes hva slags rettsstilling vikaren hadde i utgangspunktet, og hva slags rettsstilling som eventuelt ble forringet, som følge av at oppdragsavtalen mellom utleiefirmaet og virksomheten opphørte. Dette ble overhodet ikke vurdert av ombudet. Kvinnen var aldri ansatt hos oppdragsgiver og hadde følgelig heller ikke arbeidstakerrettigheter overfor virksomheten. Det var heller ikke på noe tidspunkt aktuelt å tilby henne stilling, slik det forelå heller ikke forringede jobbmuligheter på grunn av sykefraværet. Som arbeidstaker ansatt i et vikarbyrå var hun i likhet med alle vikaransatte avhengig av vikarbyråets til enhver tid gjeldende avtaler med kunder. Kvinnen hadde etter at oppdraget var 14 LA-Aktuelt Nr. 2/2009

15 Arbeidsrettslige forhold 7 avsluttet, alle sine rettigheter som arbeidstaker i utleiefirmaet i behold, eksempelvis rett til sykelønn, og rett til lønn under fødselspermisjon og rett til å ta andre arbeidsoppdrag som vikar, dersom hun kunne klare dette utfra helsemessige årsaker. Kvinnen fikk også umiddelbart tilbud om arbeid internt i utleiefirmaet frem til permisjonen startet. Likestillings- og diskrimineringsombudet fant imidlertid ikke grunnlag for å omgjøre sin konklusjon og saken ble klaget inn for Likestillingsog diskrimineringsnemnda. Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak ble avsagt under dissens (3-2), men flertallet la til grunn at kvinnen ikke kom i en dårligere stilling etter at oppdraget hos oppdragsgiver ble avsluttet. Flertallet viste særlig til at hun beholdt samme arbeidsgiver og de samme økonomiske ytelsene. Flertallet la også vekt på at kvinnen fikk oppdraget gjennom ansettelse i et vikarbyrå. Et særpreg ved denne type arbeidsforhold er forholdsvis hyppig skifte av oppdrag og arbeidssted. Hun kunne ikke ha samme forventningen om stabilt arbeidssted som personer med et direkte arbeidsforhold i innleievirksomheten. Flertallet kom dermed til at verken utleiefirmaet eller innleievirksomheten hadde handlet i strid med likestillingsloven 3. LA er fornøyd med nemndas vedtak, men mener det er all grunn til å merke seg uttalelsen som kom fra en samlet nemnd. Det fremgår blant annet at nemnden finner grunn til å understreke at graviditetsvernet i likestillingsloven 3 gjelder alle typer handlinger, uansett om det er arbeidsgiver eller andre som står bak handlingen. Dette innebærer at både vikarbyrået som arbeidsgiver og oppdragsgiver må ivareta sitt ansvar for å hindre at oppdragstakere settes i en dårligere stilling på grunn av graviditet, fødsel eller foreldrepermisjon. Nemnda understreker videre at det avtalerettslige forholdet mellom vikarbyrået og oppdragsgiver ikke setter til side ansvaret, herunder medvirkningsansvaret etter likestillings loven. Etter LAs syn, må vedtaket forstås slik; at adgangen til å avslutte et oppdragsforhold mellom et vikarbyrå og oppdragsgiver uten å komme i strid med likestillingsloven er avhengig av at vikaren ikke mister rettigheter som arbeidstaker ut opprinnelig avtalt oppdragsperiode. Dette innebærer at virksomheter som tar inn vikarer bør sjekke vikarens arbeidsavtale hos vikarbyrået, eksempelvis om vikaren er sikret lønn eller opptjening av permisjonsrettigheter hos sin arbeidsgiver dersom oppdraget avsluttes. Saken som her er omtalt ble for LA, innledningsvis ført av Rannveig Arthur, advokat hos LA fram til 1. oktober. Det er også hun som har skrevet artikkelen. Ny bestemmelse for EØS-borgere: Ikke lenger nødvendig med oppholdstillatelse Fra 1. oktober, trenger ikke EØS-borgere (Romania og Bulgaria unntatt) å søke om oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. Den nye ordningen medfører at det er tilstrekkelig med registrering hos politiet, eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere. De som oppfyller vilkårene vil motta et registreringsbevis, som gjelder for en ubegrenset periode og som derfor ikke trenger å fornyes. - Registreringsordningen bygger på et EU-direktiv som i større grad enn i dag, skal sikre EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til fri bevegelse og opphold i EU/ EØS-området. Alle EØS-borgere skal benytte seg av ordningen, unntatt arbeidstakere fra Romania og Bulgaria som fortsatt er omfattet av overgangsreglene. - Den nye ordningen medfører en raskere saksbehandling og enklere rutiner for EØS-borgere som vil jobbe og oppholde seg i Norge, sier UDI-direktør Ida Børresen. Ytterligere informasjon for arbeidsgivere: UDIs arbeidsgiverservice , arbeidsgiverservice@udi.no LA-Aktuelt Nr. 2/

16 8 Arbeidsrettslige forhold LA vant rettssak om oppsigelser LA og Hoff fikk full støtte av retten i at oppsigelser i en nedbemanning var saklig selv om bedriften også la vekt på kompetanse og egnethet. Advokatfullmektig Anne Løken og advokat Jørgen Wille Mathiassen representerte i oktober Hoff Norske Potetindustrier i en sak for Gjøvik tingrett. To produksjonsarbeidere som var sagt opp fra sine stillinger på bakgrunn av en nedbemanningsprosess i fabrikken på Gjøvik gikk til sak mot Hoff. Fagforeningen deres NNN støttet dem, og saken ble ført av LO-advokatene. Hoff hadde forut for oppsigelsene hatt et omfattende og grundig samarbeid med de lokale tillitsvalgte. Det ble inngått lokale avtaler om både antall oppsigelser, utforming av utvelgelseskriterier, samt den konkrete utvelgelsen av de ansatte som ville bli rammet av nedbemanningen. NNN sentralt mente imidlertid at utvelgelsen av de personer som ble oppsagt var i strid med Hovedavtalens ansiennitetsprinsipp. LA bisto Hoff under nedbemanningsprosessen på Gjøvik, og ga råd an gående utvelgelsen og saksbehandlingen generelt. LA mente at Hoff innenfor rammen av Hovedavtalens bestemmelse om utvelgelsen hadde adgang til å vektlegge faglig kompetanse og personlig egnethet fremfor å følge ansiennitetsprinsippet slavisk. Dette ga tingretten full støtte til. Dette er for øvrig i tråd med advokat Jørgen Wille Mathiassens artikkel om ansiennitet ved oppsigelser i LA-aktuelt i Retten ga enstemmig sin tilsutning til at saksbehandlingen under nedbemanningsprosessen hadde vært solid og omfattende, og at Hoff hadde fulgt arbeidsmiljølovens og Hovedavtalens bestemmelser om utvelgelsen. Retten bemerket for øvrig at Hoffs utvelgelseskriterier var i tråd med LOs egne kommentarer til Hovedavtalens Det er dermed på det rene at arbeidsgiver har adgang til å legge vekt på de ansattes faglige og personlige egnethet under utvelgelse ved nedbemanning. Det er imidlertid klart at også ansienniteten skal inngå i vurderingen av hvilke arbeidstakere som må sies opp. En avtale som ser helt bort fra ansienniteten vil altså være i strid med reglene omkring utvelgelsen ved nedbemanning. Det er for øvrig LAs inntrykk at våre medlemmer håndterer nedbemanningsprosesser på en grundig og profesjonell måte, hvor alle relevante hensyn blir vurdert. LA ønsker også i fremtiden å bidra til en god gjennomføring av omstillingsprosesser, og oppfordrer våre medlemmer til å ta kontakt for råd og innspill når man står overfor slike situasjoner. 16 LA-Aktuelt Nr. 2/2009

17 Arbeidsmiljø 7 Utvidet egenmelding ved svineinfluensa Felles uttalelse fra Regjeringen og arbeidslivets parter Mulighet til utvidet bruk av egenmelding ved sykdom på grunn av influensa A. Som følge av spredningen av Influensa A (H1N1) oppfordres alle virksomheter til midlertidig å tillate bruk av utvidet egenmelding ved egen eller barns sykdomsfravær som følge av Influensa A. Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om at utvidet bruk av egenmelding ved sykdom som følge av Influensa A kan være et hensiktmessig tiltak for å begrense primærhelsetjenestens ressursbruk forbundet med å utstede sykmeldinger som følge av Influensa A. Ansatte i virksomheter som har inngått avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-virksomheter) kan i dag ha sammenhengende 8 dagers egenmeldt fravær. For andre virksomheter gir folketrygdloven arbeidstakerne rett til å benytte egenmelding i inntil 3 dager om gangen. Alle arbeids givere kan imidlertid på eget initiativ akseptere egenmelding for flere dager, så lenge som dette er innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager. Regjeringen og partene i arbeidslivet oppfordrer alle virksomheter, som ikke har inngått IA-avtale, til å utvide egenmeldingsretten fra 3 til 8 dager både ved egen og barns sykdom som følge av fravær som skyldes Influensa A (H1N1). Egen sykdom Arbeidstakere vil fortsatt ha rett til å benytte egenmelding fire ganger pr år. Endringen medfører at en av egenmeldingsperiodene utvides fra tre til åtte kalenderdager (til sammen maksimalt 17 dager) ved sykdomsfravær som følge av Influensa A. For ansatte i IA-virksomheter innebærer utvidelsen ingen utvidede rettigheter, da IA-avtalen gir rett til å benytte egenmelding i inntil åtte kalenderdager per sykdomstilfelle, maksimalt 24 kalenderdager per år. Barns sykdom Etter gjeldende regler har arbeidstakere rett til å benytte egenmelding i inntil tre dager ved barns sykdom. Alle virksomheter oppfordres til å akseptere bruk av egenmelding i inntil åtte kalenderdager ved barns sykdom som skyldes Influensa A. Den utvidede egenmeldingsretten vil ikke medføre utvidet rett til permisjon og/eller lønnskompensasjon. Ekstraordinært midlertidig tiltak Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om at utvidet bruk av egenmelding er et ekstraordinært, midlertidig tiltak. Tiltaket opphører når helsemyndighetene konstaterer at det ikke lenger er behov for det. Det er den enkelte arbeidsgiver som må informere sine arbeidstakere om at det er gitt adgang til utvidet egenmelding i bedriften, og det er til sin arbeidsgiver som arbeidstaker må henvende seg dersom vedkommende er i tvil. Arbeidstakere som ikke har blitt informert om ordningen, må selv undersøke om arbeidsgiver har gitt rett til utvidet egenmelding, før ordningen tas i bruk. Mer informasjon om smittebegrensende tiltak finnes på: LA-Aktuelt Nr. 2/

18 8 Trygve Fredheim (NLT) tildelt kongens fortjenestemedalje i sølv LA gratulerer Trygve Fredheim, daglig leder i Norske Landbrukstenester (NLT) , som på NLTs høstsamling på Gardermoen den 11. november ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv. Utdelingen ble foretatt av Synnøve Solbakken, ordfører i Trygves hjemkommune Kvinnherad. Trygve Fredheim har først og fremst gjort en stor innsats for å utvikle den norske avløserordningen til det den er i dag. Trygve Fredheim ble ansatt som daglig leder i Kvinnherad Avløysarlag allerede 1. juli Fra 1. mai 1991 og fram til 1. september 2007 var han dessuten daglig leder i NLT, som skal legge til rette for gode velferdsordninger i landbruket, slik at bonden sikres ferie/fritid og beredskap under sykdom. Under overrekkelsen av medaljen, på NLTs høstsamling på Gardermoen den 11. november, framhevet også Kvinnherads ordfører, Synnøve Solbakken, Trygves rolle i lokalsamfunnet: Han var i 1985, pådriver til å starte bygdelag for Ænes og Mauranger. Han var dessuten samme år, primus motor for oppbygging av et laksesmoltanlegg i Sundal. Kvinnherads ordfører framhevet også den innsatsen Trygve har gjort for å få restaurert den gamle vegen fra Sundal til Folgefonna (Keisarstien). Han har lagt ned mye arbeid med å skaffe midler til opprusting. Vegen er nå ferdig opprustet, og kan benyttes av både fotturister og til hestetransport. Landbrukets Arbeidsgiverforening gratulerer Trygve Fredheim med medaljen. LA har hatt et tett og nært samarbeid med NLT og med Trygve Fredheim. Vi vet at tildelingen av Kongens Fortjenestemedalje er svært velfortjent. PN Konferanse om fremtidens arbeidskraftsbehov - Hvis vi kunne begynt med blanke ark Arbeidsgiverforeningen Spekter arrangerte den 20. november en arbeidslivskonferanse viet framtidens arbeidskraftbehov. I sitt innlegg var administrerende direktør i Spekter, Lars Haukaas, opptatt av at dagens arbeidslivsreguleringer i stor grad gjenspeiler et samfunn og et arbeidsliv preget av industrisamfunnet og 1930 tallets arbeidsliv den gang menn var den dominerende arbeidskraften. - Hvordan ville arbeidslivsreguleringene sett ut dersom vi kunne begynt med blanke ark i dag, spurte han, og så for seg en del endringer: - Vi ville blant annet ikke lagt opp til at det å jobbe mellom 7 17 på hverdager var det eneste normale mens alt annet var definert som avvik og måtte kjøpes med dyre lønnstillegg. For meg er det et paradoks at vi som brukere eller kunder krever stadig større åpenhet, tilgjengelighet og service, samtidig som ingen av oss vil levere varene eller arbeidsinnsatsen som skal til for å dekke etterspørselen, sa han. - Vi ville også hatt et arbeidsliv som i større grad var tilpasset kvinner og en befolkning med langt høyere utdanning. Vi ville også ha tilrettelagt på en helt annen måte for at de arbeidstakerne som i dag står utenfor arbeidslivet og vil inn, faktisk hadde kommet i arbeid, mente Haukaas. Han benyttet derfor anledningen til å invitere fagbevegelsen med på en framtidig øvelse, der man ser på dagens regulering av arbeidslivet innenfor et såkalt nullsumspill altså hvor ingen skal tape penger på endringene. - Kanskje kan vi få til bedre og mer hensiktsmessige ordninger som gjør det enklere å organisere både arbeid og fritid bedre til gjensidig nytte for arbeidsgivere og arbeidstakere, sa Haukaas. 18 LA-Aktuelt Nr. 2/2009

19 7 Kurs i Styrearbeid LA har i januar 2010, satt opp følgende to kurs i styrearbeid: Rica Nidelven Hotel, Trondheim januar Wadahl Høgfjellshotell, Vinstra januar Kurset som holdes av seniorrådgiver i Norsk Landbrukssamvirke, Erik Engebretsen, har vært holdt en rekke ganger tidligere og tilbakemeldingene fra deltagerne har vært veldig gode. Formålet med kurset, er å bevisstgjøre styreleder og styremedlemmer på hvilken funksjon og hvilket ansvar de har. Kurset gir innføring og opplæring i de viktigste forhold det er nødvendig å beherske for et styremedlem, samt bidrar til et kritisk blikk på eget styrearbeid og hvordan dette kan forbedres. Målgruppe for kurset er bl.a. styreledere og styremedlemmer i: Regnskapslag Forsøksringer Avløserlag Kornsiloer/møller Både nye og mer erfarne styremedlemmer vil ha godt utbytte av å delta. Det er en stor fordel at daglig leder deltar på kurset sammen med styrerepresentantene. For ytterligere informasjon/påmelding kontakt LAs sekretariat ved Heidi Østvedt: Tlf: E-post: heidi.ostvedt@la.no Nye medlemmer Vi ønsker følgende velkommen som nye medlemmer i LA: Wærp Regnskap AS Byåsen Dyrehospital Haga Golfpark AS. Losby Golfpark AS LA ønsker alle sine medlemmer en God Jul og et Godt Nytt År! Dette får du igjen som LA-medlem: - Vi inngår tariffavtaler på medlemmenes vegn e. - Vi gir råd/støtte i enkeltsaker innenfor hele det personalpolitiske området. Det være seg bemanningsspørsmål (ansettelser, opp sigelser, avskjed), lønnsspørsmål, arbeidstid, permisjoner, fravær, kompe tanseutvikling elle r arbeidsmiljø/hms-arbeid. - Vi bistår medlemmene i omstillingsprosesser og ved utarbeidelse av personalpolitiske retnings linjer. - Vi representerer medlemmene ovenfor myndig hetene i saker vedrørende lønns- og arbeids vilkår. - Vi holder medlemmene orientert om ut viklingen innen vårt fagfelt gjennom LA-Aktue lt, nyhetsbrev og Web-side. - Vi avholder kurs/konferanser innenfor det personalfaglige området. MEDLEMSKAP VIL GI STØRRE TRYGGHET MED HENSYN TIL Å TAKLE DET PERSONALPOLITISKE ARBEID For ytterligere informasjon se LA-Aktuelt Nr. 2/

20 B Telefonnr og E-post adresser i LA Navn Tittel E-post Tlf. direkte Tlf. mobil Landbrukets Arbeidsgiverforening postmaster@la.no Nikolai Westlie Direktør nikolai.westlie@la.no Heidi Østvedt Administrasjonssekretær heidi.ostvedt@la.no Jørgen Mathiassen Forhandlingssjef jorgen.mathiassen@la.no Einar Brændshøi Rådgiver einar.brandshoi@la.no Anne Løken Advokatfullmektig anne.loken@la.no Petter Nilsen Informasjons- og petter.nilsen@la.no samfunnskontakt Hjørdis Berg Økonomisekretær hjordis.berg@la.no Jorunn Syversen Økonomisekretær jorunn.syversen@la.no Trond W. Nygren Seniorkonsulent trond.w.nygren@la.no Returadresse LA Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate 34C Telefon: Telefaks: E-post: postmaster@la.no Internett: