Nissedal kommune. Møteinnkalling. Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Nissedal kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall skal meldast på tlf Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling. Halvor Homme ordførar 1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 67/16 PS 68/16 PS 69/16 PS 70/16 PS 71/16 PS 72/16 Innhald Saker til behandling Oppretting av stilling som miljøterapeut for flyktningar Ordensreglement for Nissedalsskulen Høyring - Nye oppgåver til større kommunar Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune N - Refusjon etter plan- og bygningslovas kap lovbestemte fordelingsfaktorar - endring Referat- og drøftingssaker. Lukka 2

3 Saker til behandling PS 67/16 Oppretting av stilling som miljøterapeut for flyktningar 3

4 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 2016/ Sissel Bronken Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 67/ Oppretting av stilling som miljøterapeut for flyktningar Fakta i saka: Nissedal kommune skal ta i mot 18 flyktningar frå Syria i løpet av august/september Av desse er det fem vaksne og 13 born. 2 av borna er i barnehagealder, medan 11 er elevar i grunnskulen frå klasse. Flyktningane som kjem dette året har ein heilt annan språk og utdanningsbakgrunn enn dei som kom i fjor. Alle som kom i fjor beherska godt engelsk. Kommunikasjonen med dei har derfor vore tilfredsstillande frå starten. Av dei som kjem i år snakkar ein vaksen engelsk, dei øvrige kun arabisk. Tre av borna beherskar noko engelsk og fransk, dei øvrige snakkar kun arabisk. I den grad dei kan skrive, nyttar dei fleste det arabiske alfabetet. Nissedal kommune har ein arabisktalande elev frå Drangedal vaksenopplæring på språkarbeidspraksis tre dagar i veka. Ho har vore god støtte for dei nye flyktningane i starten, men det er ikkje tilstrekkeleg hjelp for dei 11 elevane på skulen. Opplæringslova 2-8 om Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar seier at "Elevar i grunnskulen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følje den vanlege opplæringa i skulen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar." Vidare står det at "Når morsmålsopplæring og tospråkleg opplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen sa langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Fylkesmannen gjennomførte "Felles nasjonalt tilsyn" ved Tveit skule våren Tema var " Skulens arbeid med elevne sitt utbytte av opplæringa" Tilsynet avdekka avvik i høve opplæringslova 2-8. Det tyder at skulen i framtida må vurdere behov for tospråkleg faglærar for dei minioritetsspråklege elevane og sette inn slik lærar dersom kartlegging tilseier det. Rett før sommarferien blei klart at skulen komande skuleår ville få 11 nye elevar med arabisk språkbakgrunn og med tildels lite eller ingen skulegang. I samband med dette skipa rådmannen til eit hastemøte med einingsleiar for skule, kultur og helse. Her blei det stadfesta at skulen ville ha stort behov for ein to-språkleg fagperson som kunne bidra til ein god start både sosialt og fagleg for dei nye elevane. Det blei beslutta å lyse ut ei stilling som miljøterapeut med ønske om arabisk språkbakgrunn. Det blei gjort klårt i utlysingsteksten at oppretting av stillinga kravde politisk handsaming. 4

5 Det melde seg 7 søkjarar. Ein kandidat er aktuell. Vedkomande snakkar arabisk, har bachelorgrad i engelsk, spesialpedagogikk og mastergrad i kjønnsstudie i fagkrinsen. Kandidaten har vore på intervju og er klar til å flytte til Nissedal dersom vedkomande blir tilsett. Vedkomande vil få dei fleste arbeidsoppgåvene i grunnskulen, men vil og bli nytta på tvers av einingane. Me ser føre oss følgjande arbeidsområde for miljøterapeuten: 1. Leggje til rette for integrering og godt læringsmiljø med tanke på å skape gode relasjonar med dei andre elevane i undervisning og friminutt 2. Hjelp og støtte i undervisningssituasjonen, i samband med foreldresamtalar/foreldremøte og i kontakt med andre einingar i kommunen 3. Miljøterapeuten vil få oppgåver på tvers av einingane, men med base i skulen Årlege lønskostnader knytt til stillinga vil bli kr inklusiv sosiale utgifter. For hausten 2016 blir kostanden Vurdering: Dei syriske elevane ved Tveit skule har ikkje ferdigheiter til å gjere seg forstått eller forstå norsk språk ved skulestart. I ein slik situasjon vil dei med stor sannsynlegheit kjenne på frustrasjon, sinne og redsel. Ein seier på fagspråket at kanalkapasiteten for læring påverkast i negativ retning når ein har mange vanskelege tankar å bere på. For å kome raskt i gang med læring og ikkje minst gode aktivitetar saman med dei andre elevane, er det viktig å frigjere størst mogleg kanalkapasitet for læring. Det er viktig at dei nye elevane raskt blir integrerte i skule og fritid. Ved å ha ein person som kan språket som støtte, blir denne personen eit naturleg bindeledd mellom dei og dei andre elevane i friminutt og i undervisningssituasjonen. I den særskilte norskopplæringa blir det svært viktig for dei minioritetsspråklege elevane å lære seg grunnleggjande omgrep i fag som matematikk og naturfag. Dette er grunnleggjande for den øvrige faginnlæringa. Døme: Kva er forskjell på plen og gras, pinne og kjepp. Eit tre har stamme og greinar. Men kva er ein kvist? Liknande språklege utfordringar vil dei minioritetsspråklege elevane møte dagleg. Med ein to-språkleg fagperson, vil skulen inneha kompetanse til denne opplæringa. Kommunen vil og fylle lovkravet i opplæringslova 2-8. Rådmannen meiner det er god investering for framtida å gje minioritetsspråklege elevar som har stort behov for to-språkleg støtte ein god start. Forsking tilseier at elevar som får innlæring både på morsmål og nytt språk lærar raskare det nye språket. Dei skal ikkje lære morsmålet for å bli betre i det, men som eit støtte for å lære seg eit nytt språk. Rådmannen si tilråding: Det tilsettast miljøterapeut i 100 % fast stilling i eining for skule innan medio september Finansieringa av stillinga vert å ta opp i 2. tertial. 5

6 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: A / Sissel Bronken Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 68/ Ordensreglement for Nissedalsskulen Vedlegg: 1 U-dir om Ordensreglement 2 Forslag til nytt ordensreglement i Nissedalsskulen 3 Gjeldande ordensreglement for grunnskulane i Nissedal kommune (2) Fakta i saka: I kommuneplan for 2016 har eining for skule som målsetting å revidere ordensreglementet for Nissedalsskulen. U-dir om ordensreglement set tydlege krav til innhald og oppbygging. Eit ordensreglement skal seie noko om 1. Formål 2. Verkeområde 3. Elevane sine rettar 4. Elevane sine pliktar 5. Orden 6. Åtferd 7. Sanksjonar 8. Sakshandsaming 9. Ikrafttreding Eit ordensreglement er ei forskrift etter forvaltningslova 2. Det tyder at berørte partar skal få høve til å uttale seg før forskrifta blir vedteke, endra eller oppheva, jf. forvaltningslova 37. I prosessen mot endeleg forslag er tilsette, råd og utval ved alle skular høyrde. Det er stor semje om innhaldet. Elevrådet ved Tveit skule er i mot mobilfri skule. Dei stilte også spørsmål kring påbod om bruk av hjelm for dei som syklar til og frå skulen. Ansvar for å fastsetje ordensreglement 6

7 I følgje U-dir er det kommunen eller fylkeskommunen si plikt å sørgje for at det blir fastsett ordensreglement for kvar skule dei eig. Dette er fastsett i opplæringslova 2-9 og 3-7. Skuleeigar kan delegere mynde til å fastsetje ordensreglementet til rektor på skulen. Sjølv om kommunestyret vel å delegere fastsetjinga, har likevel kommunen ansvar et for at ordensreglementet er fastsett i tråd med lova. Formålet med eit ordensreglement er å fremje læring, tryggheit, trivsel og toleranse i skulen. For å fremme slike verdier og for å oppnå et godt læringsmiljø for elevene, er det viktig å ha klare rammer. Noen felles regler for hele skolesamfunnet i form av ordensreglement, kan bidra til et trygt skolemiljø. Det er viktig å ha klare regler i skolehverdagen. Bevissthet rundt hva som er skolens syn på ønsket atferd, vil også gjøre oppfølging av uønsket atferd enklere. (U-dir ) NOKRE PUNKT SOM ER VERD Å MERKE SEG: 1. Mobiltelefon I det nye ordensreglementet foreslår ein mobilfri skule. I gjeldande ordensreglement er det mobilfri sone i klasse. Mobilen kan ikkje nyttast i timane. Elevane i klasse har høve til å nytte mobilane i matfriminuttet. Elevrådet ved Tveit skule er i mot reglen om mobilfri skule, medan det er stort fleirtal for dette i øvrige råd og utval. Det er tenkt at mobilen kan nyttast i undervisninga dersom lærar tillèt det. Elles skal mobilen oppbevarast i eit "mobilhotell" dersom den er med på skulen. Fleire skular vel å innføre mobilfrie skuledagar. Det er avdekka alvorlege mobbesaker i samband med bruk av mobil i skulen generelt. Fotografering i garderobar/dusj har fått alvorlege konsekvensar for dei som blir utsett. Ved Ra ungdomsskule sa dei at "støyen kom tilbake med mobilforbud" mobiltelefonen blei erstatta med bordtennis, spel og aktivitetar. Elevrådsleiar ved skulen seier at elevar som tidlegare satt åleine med mobilen, har fått seg vener. Rektoren ved skulen seier at elevane er meir konsentrerte i timane fordi dei ikkje lengre tenkjer på kommentarar eller andre ting dei har sett på mobilen. Tre moment er viktige ved innføring av mobilfri skule 1. Unngå uheldig bruk av mobiltelefon som medfører mobbing og trakassering 2. Målsetting om at elevane kan bli meir aktive i friminutta, både fysisk og sosialt 3. Auka læringstrykk 2. Om sanksjonar ved brot på ordensreglementet a) Bortvising Bortvisning er den einaste sanksjonen for brot på ordensreglementet som er omtala i opplæringslova. Bortvising er når eleven sendes ut av opplæringen i en kort eller lengre periode. Opplæringsloven 2-10 gir nærmere regler for bortvising. (U-dir ) Bortvisning frå skulen skal handsamast etter spesielle reglar. Rektor, eller den som er i rektor sin stad skal, dersom eleven bortvisast for meir enn to klokketimar, fatte enkeltvedtak i saka. b) Nedsetting av karakter i orden og åtferd Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd er i kva grad eleven følgjer ordensreglementet til skulen, jf. forskrift til opplæringslova 3-5. Rundskrivet seier klårt at det ikkje er høve til å sette ned karakteren i orden eller åtferd dersom forholdet ikkje er regulert i ordensreglementet. Elevane skal vere kjende med kva som vektleggjast i vurderinga av orden og åtferd, jf. 3-1 i opplæringslova. 3. Om skulemiljøet Rundskrivet seier at det bør kome tydeleg fram i ordensreglementet korleis skulen skal handtere mobbing og krenkelsar. I tillegg må reglane i opplæringslova, kapittel 9a følgjast. I forslaget til nytt ordensreglement synleggjerast dette i 3.1, 4.12 og Vurdering: Gjeldande ordensreglement for skulene i Nissedal er ikkje bygd opp i tråd med rundskrivet 7

8 Ordensreglement U-dir Forskjell på gjeldande og nye reglar hovudtrekk: Det manglar korrekte reglar for sakshandsaming ved bortvising av elevar. Det står at rektor er ansvarleg, men ikkje noko om at det skal fattast enkeltvedtak i slike saker. Gjeldande reglement omhandlar ikkje tilfelle der elevar har med ulovlege gjenstandar på skulen eller foretek straffbare handlingar. Dei seier ikkje noko om konsekvensar ved fusk på eksamen. Forslag til nytt reglement angjer at skulen i Nissedal skal vere mobilfri. Gjeldane reglar for mobilbruk tillèt at elevane kan nytte mobilane i matfriminuttet. Det nye ordensreglementet er meir detaljert enn det gjeldande. Det er fordi ein i flg. opplæringslova ikkje kan sette elevar ned i orden og åtferd utan brot på reglar som er regulert i ordensreglementet. Handsaming av mobbesaker er ikkje angitt i tråd med U-dir Der står det at ordensreglementet skal angje korleis skulen skal handtere mobbing. Gjeldande reglement manglar dette. Me har valt å gå vekk frå gjensitting og parade som sanksjonar. Dette ser me på som forelda straffemetodar. Dei let seg vanskeleg gjennomføre på ein rettferdig måte, særleg når med har mange elevar som er avhengig av skuleskyss. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret vedtek ordensreglementet for Nissedalsskulen slik det ligg føre. 8

9 Ordensreglement Udir Rundskrivet omhandler blant annet hvem som skal fastsette ordensreglementet, hvordan det skal utformes, hva som skal og bør reguleres og hva som ikke kan reguleres i ordensreglementet. Reglene gjelder både for grunnskolen og videregående skole. RUNDSKRIV SIST ENDRET: Innhold 1. Innledning 2. Hvem gjelder et ordensreglement for? 3. Hva er formålet med ordensreglementet? 4. Hvem har ansvar for å fastsette et ordensreglement? 5. Hvordan skal et ordensreglement utformes? 6. Når gjelder ordensreglementet? 7. Hva reguleres i et ordensreglement? Generelt Rettigheter og plikter Side 1 av 17 9

10 Orden og atferd 7.4 Skolemiljø og øvrig regulering 8. Hvilke tiltak kan benyttes begrunnet i opplæringen? 9. Hvilke sanksjoner kan innføres for brudd på ordensreglementet? Sanksjoner Bortvisning Skolebytte Gjensitting Nedsatt karakter i orden eller atferd Midlertidig inndragning av gjenstander Anmeldelse, etterforskning og bruk av fysisk makt 10. Saksbehandlingsregler ved bruk av sanksjoner eller innføring av tiltak Forord av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 1. Innledning Kommunen og fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole og videregående skole, jf. opplæringsloven 2-9 og 3-7. Private skoler skal også ha et ordensreglement, jf. privatskoleloven 3-9 og opplæringsloven Et ordensreglement kan bidra til å få et mer velfungerende skolesamfunn ved at det gis regler om hvordan elevene skal ha det, hva elevene kan og ikke kan gjøre på skolen, og hva som skjer hvis reglene brytes. Dette rundskrivet skal være et hjelpemiddel for kommuner/fylkeskommuner og skoler både ved utforming av reglement og ved bruk av ordensreglementet i praksis. 2. Hvem gjelder et ordensreglement for? Ordensreglementet retter seg hovedsakelig mot elever i grunnskole eller videregående skole. Reglementet vil også være viktig for rektor, ansatte og foreldre/foresatte til elever ved skolen. Bestemmelsene om ordensreglement i opplæringsloven gjelder ikke for opplæring for voksne etter opplæringsloven kap. 4A, eller ved opplæring i bedrift etter opplæringsloven kap Hva er formålet med ordensreglementet? Læring, trygghet, trivsel, respekt og toleranse er sentrale formål med opplæringen i Norge. For å fremme slike verdier, og for å oppnå et godt læringsmiljø for elevene, er det viktig å ha klare rammer. Noen felles regler for hele skolesamfunnet, i form av et ordensreglement, kan bidra til å gi et godt og trygt skolemiljø. 10 Side 2 av 17

11 Det er viktig å ha klare og forutsigbare regler i skolehverdagen. Bevissthet rundt hva som er skolens syn på ønsket og akseptabel atferd, vil også gjøre oppfølging av uønsket atferd enklere. Elevene skal selv ta del i å skape en god skole. Kapittel 9a i opplæringsloven viser både til elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, og til at elevene skal engasjeres i arbeidet for helse, miljø og trygghet på skolen. Elevråd, skolemiljøutvalg/skoleutvalg og samarbeidsutvalg, der elever er representert, er viktige samarbeidsorganer ved utformingen av et ordensreglement, og de må også høres før et ordensreglement fastsettes. Reglementet bør i så stor grad som mulig være positivt utformet, slik at man i større grad fokuserer på hvordan man vil ha det på skolen enn hvordan man ikke vil ha det. Ordensreglementet skal være med på å skape et godt forhold både mellom elever, og mellom elever, lærere og andre ansatte. Det er viktig at skolen ser elevenes utfordringer, skaper gode relasjoner og jobber sammen med elever og foreldre/foresatte for å hindre uønsket atferd. Her vil også andre ressurser og hjelpemidler enn de som kommer frem av ordensreglementet være sentrale. Skolen kan bruke ordensreglementet til å tydeliggjøre sitt idégrunnlag for å skape gode vilkår for læring og trivsel. Selv om ordensreglementet primært skal vise til atferd knyttet opp mot sikkerhet, miljø og undervisning, bør ikke reglementet kun vise til plikter og sanksjoner. 4. Hvem har ansvar for å fastsette et ordensreglement? Det er kommunen eller fylkeskommunens plikt å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for hver skole de eier. At ansvaret ligger hos skoleeier følger eksplisitt både av opplæringsloven 2-9 og 3-7. Det er ikke nødvendig at skoleeier ved kommunestyret eller fylkestinget selv vedtar ordensreglementet. Skoleeier kan delegere myndighet til å fastsette ordensreglement, f.eks. til rektor på skolen. Det er viktig at en delegering av slike styringsoppgaver er trygg og forsvarlig. Selv om kompetansen er delegert, har kommunen eller fylkeskommunen fortsatt ansvaret for at ordensreglement er fastsatt i tråd med loven. Skoleeier kan 1. delegere myndigheten til den enkelte skole, som kan fastsette sitt eget ordensreglement 2. vedta en lokal forskrift om ordensreglement som er felles for alle skolene i kommunen/fylket 3. fastsette fellesregler for alle skolene i en lokal forskrift, men delegere til den enkelte skole å gi særregler tilpasset lokale forhold Der skolene er delegert muligheten til å gi utfyllende regler, må disse reglene være i tråd med det vedtatte ordensreglementet. På skoler godkjent etter privatskoleloven er ansvaret lagt til skolens styre, jf. privatskoleloven 5-2 bokstav d. Innholdet i privatskoleloven 3-9 er ellers tilsvarende opplæringsloven 2-9 og 3-7. Private skoler 11 Side 3 av 17

12 omhandles ikke spesielt i dette rundskrivet. 5. Hvordan skal et ordensreglement utformes? Et ordensreglement er en forskrift etter forvaltningsloven 2. Det betyr at berørte institusjoner eller organisasjoner skal gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves, jf. forvaltningsloven 37. Dette kan i praksis gjøres ved at forslag til ordensreglement og begrunnelser for dette sendes til uttalelse til f.eks. samarbeidsutvalget, skolemiljøutvalget/skoleutvalget, elevrådet, foreldrerådet og de ansattes organisasjoner ved skolen. Brukerorganene skal alltid høres. I tillegg kan det være hensiktsmessig å høre andre instanser som kan ha interesse i å uttale seg, og/eller som kan komme med verdifulle erfaringer eller synspunkter. Det bør alltid settes en frist for å uttale seg. Fristen må være lang nok til at de som ønsker å uttale seg får tid til å sette seg ordentlig inn i saken. Forskriften må oppfylle formkravene i forvaltningsloven 38. Det må i forskriften opplyses om forskriftens hjemmel og hvem som har vedtatt forskriften. Dersom andre enn kommune og fylkeskommune vedtar forskriften, må det foreligge et gyldig vedtak om delegering. Forskriften må betegnes som en "forskrift om (...)". Det er ikke et krav at ordet ordensreglement benyttes. En forskrift om ordensreglement er unntatt fra kravet om kunngjøring i Norsk Lovtidend (Lovdata). Opplæringsloven krever i stedet at ordensreglementet gjøres kjent for elevene og foreldre/foresatte, f. eks. ved utdeling til alle elevene og brev med hjem. For å sikre etterlevelse av ordensreglementet er det viktig med god informasjon, ikke kun til elever, men også til foreldre/foresatte. Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolen tar reglementet aktivt opp med elever og foreldre/foresatte, f.eks. ved å gjennomgå reglementet i klassen og ta opp ordensreglementet på foreldremøte. Ordensreglementet bør ikke være så omfattende og komplisert at elever og foreldre/foresatte ikke forstår innholdet. Dersom ordensreglementet er omfattende, kan det være hensiktsmessig at skole/skoleeier lager en oppsummering av innholdet som deles ut til elever og foreldre/foresatte sammen med det fullstendige ordensreglementet. Vi vil også anbefale at ordensreglementet er tilgjengelig på skolens hjemmeside. Det er viktig at elever og foreldre/foresatte gjør seg kjent med reglementet. Mange skoler krever derfor at elever og foreldre signerer på at de har lest og forstått reglementet. Reglementet er imidlertid ingen avtale, og er gjeldende overfor elevene selv om de ikke har signert en slik bekreftelse. Det er ingen fast struktur på et ordensreglement. Et eksempel på hvordan et ordensreglement kan struktureres 12 Side 4 av 17

13 Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Lillevik kommune Hjemmel: Fastsatt av Kommunestyret i Lillevik kommune 1. januar 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Formål 2 Virkeområde 3 Elevenes rettigheter 4 Elevenes plikter 5 Orden 6 Atferd 7 Sanksjoner 8 Saksbehandling 9 Ikrafttredelse Ordensreglementet endres ved behov, og etter at brukerorgan og organisasjoner har fått mulighet til å uttale seg. 6. Når gjelder ordensreglementet? Ordensreglementet gjelder i skoletiden, det vil si i den tiden barna/ungdommene er elever. Det vil innebære både timer og friminutt, og aktiviteter som skoleturer. Dersom elever på videregående skole har fritimer og befinner seg utenfor skolens område, vil ikke dette omfattes av skoletiden. Om forhold skjer i skolens faktiske eller digitale rom har ikke betydning. Også det som skjer i det digitale rom på skolens intranett, undervisningssystemer, ved SMS e.l. vil kunne omfattes av ordensreglementet. SFO og leksehjelp er ikke en del av skoletiden, og vil dermed ikke omfattes av skolens ordensreglement. SFO skal ha egne vedtekter, jf. opplæringsloven 13-7, og bør opprette sitt eget ordensreglement. Det bør også utarbeides regler for leksehjelpen. På en del områder kan slike regler samsvare med reglementet for skolen, men det er f.eks. ikke hjemmel for bortvisning fra SFO eller leksehjelp. Opplæringsloven kapittel 9a om skolemiljø gjelder også for SFO. I tillegg plikter kommunen å sørge for at elevene har et godt psykososialt miljø også på leksehjelpen, jf. forskrift til opplæringsloven 1A-1. I forarbeidene til 2-9 og 3-7 i opplæringsloven vises det til at så lenge reglene begrunnes direkte i skolegangen, kan reglene til en viss grad ha virkning utenfor skolen. Det vises her særskilt til at elevenes atferd på skoleveien vil kunne omfattes av reglementet. Også gratis skoleskyss etter opplæringsloven kap. 7 vil henge så tett sammen med skolegangen at den vil kunne reguleres av ordensreglementet. Det innebærer at det kan innføres sanksjoner mot f.eks. mobbing og andre krenkelser, også når dette oppstår på skoleveien. I de tilfellene der det er uklart om forholdet kan 1 13 Side 5 av 17

14 reguleres i ordensreglementet eller ikke, må det foretas en skjønnsmessig vurdering. I en slik vurdering vil momenter som om forholdet har betydning for undervisningen og læringssituasjonen, kunne være sentrale. Man kan ikke regulere elevenes oppførsel på fritiden i et ordensreglement. Skolen kan f.eks. ikke kreve at eleven holder mobiltelefonen hjemme fra skolen. En slik bestemmelse vil i mange tilfeller gå ut over elevens fritid. I tillegg vil problemene mobiltelefonen gir i undervisningen kunne avhjelpes ved å fastsette i ordensreglementet at mobiltelefonen ikke kan brukes i skoletiden. Når det kommer til mobbing eller andre krenkelser, vil grensene mellom skole og fritid kunne utviskes. Dette gjelder også for mobbing som skjer i det digitale rom. Selv om krenkelsene skjer utenfor skolens område og utenfor skoletiden, vil disse kunne sanksjoneres etter skolens ordensreglement dersom de har sterk nok tilknytning til skolen og skolemiljøet. Mobbing eller andre krenkelser som skjer utenfor skoletiden og som er foranlediget av skolesituasjonen eller setter preg på den, vil derfor kunne omfattes av ordensreglementet. Dette kan f.eks. være trusler som har direkte betydning for elevens skolehverdag NOU 1995:18 punkt Se Nordrum, Utdanningsrettslige emner (Jakhelln og Welstad red.) 2012 s for nærmere om denne grensen. 7. Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt Ordensreglementet skal regulere elevenes rettigheter og plikter på skolen, så lenge dette ikke er fastsatt i annet regelverk, jf. opplæringsloven 2-9 og 3-7. Reglementet skal inneholde regler om atferd, regler om hvilke sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter reglementet, og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Det er ellers opp til den enkelte kommune, fylkeskommune eller skole å avgjøre hvilke regler man ønsker i ordensreglementet. Bestemmelsene i ordensreglementet bør utformes så tydelig og forståelig som mulig, slik at det fremstår som klart hva som er tillatt og ikke tillatt på skolen. Det er ikke ønskelig med bestemmelser som fører til usikkerhet og ulike tolkninger hos forskjellige brukergrupper. 7.2 Rettigheter og plikter Reglementet skal regulere hva elevene har rett til, og hva elevene plikter å gjøre/ikke gjøre. Henvisningen til rettigheter og plikter er i utgangspunktet ikke ment å vise til rettigheter som elevene allerede er sikret gjennom opplæringsloven med forskrifter, f.eks. retten til vurdering, gratisprinsippet osv. Direkte gjentakelser av opplæringslovens regler kan fremstå som unødvendige og gjøre reglementet mindre 14 Side 6 av 17

15 tilgjengelig for elever og foreldre/foresatte. Ordensreglementet kan imidlertid basere seg på og utdype rettigheter som finnes i loven, uten å vise direkte til det som står i regelverket. Man kan f.eks. utlede mange konkrete rettigheter og plikter ut av retten til å ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. opplæringsloven 9a-1. Dersom man fastsetter i ordensreglementet at elevene har en rett til å bli behandlet med respekt og omtanke, har de en tilsvarende plikt til å behandle andre med respekt og omtanke, og skolen skal følge opp dersom det ikke skjer. Dersom alle rettighetene og pliktene skolen ønsker å omtale er tatt inn andre steder i ordensreglementet, f.eks. under orden og atferd, må ikke skoleeier eller skole ha egne paragrafer/punkter om rettigheter og plikter i reglementet. Selv om man ikke nødvendigvis bør henvise til rettigheter og plikter etter opplæringsloven, er det viktig å huske på at man ikke kan fravike disse reglene eller reglene i annet regelverk i ordensreglementet. Ordensreglement kan for eksempel ikke brukes til å frata en elev retten til spesialundervisning etter opplæringsloven, innføre tiltak som strider med ytrings- eller trosfriheten, eller åpne for forhold som straffeloven forbyr. Dersom det i ordensreglementet er inntatt regler som følger av andre lover eller forskrifter, kan det være hensiktsmessig å henvise til disse i reglementet. 7.3 Orden og atferd Det er viktig at det gis klare rammer for god orden og god atferd i ordensreglementet. Dette er viktig både av hensyn til daglige enkelthendelser, og fordi grunnlaget for vurdering i orden og atferd er i hvilken grad eleven følger skolens ordensreglement, jf. forskrift til opplæringsloven 3-5. Det er ikke adgang til å sette ned karakteren i orden eller atferd dersom forholdet ikke er regulert i ordensreglementet. Elever skal være kjent med hva som blir vektlagt i vurderingene av orden og atferd, jf Selv om orden ikke nevnes eksplisitt i 2-9 og 3-7, følger det av tittelen «ordensreglement» og av 3-5 at orden må reguleres i reglementet. Formålet med vurdering i orden og atferd er, i tillegg til å gi informasjon om elevens orden og atferd på skolen, å bidra i elevens sosialiseringsprosess og skape et godt psykososialt miljø, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Skolen må regulere hva som faller inn under orden, og hva som faller inn under atferd i ordensreglementet. Orden går på forberedelse, arbeidsvaner og arbeidsinnsats. Her vil f.eks. manglende innleveringer, problemer med punktlighet og forglemt utstyr og læremidler komme inn. Vurdering i atferd går på all oppførsel på skolen, både mot elever, lærere og andre ansatte. Det skal klargjøres hva som er ønsket og hva som er uønsket atferd. Elever skal bl.a. vise hensyn og respekt for andre. Eksempler på atferd som ikke aksepteres er mobbing og andre krenkelser, bråk og skulk. Noen eksempler på regler for orden og atferd 15 Side 7 av 17

16 4 Orden Elevene skal ha god orden. Det er god orden å møte presis på skolen og til undervisningen ha skolesakene i orden ha med nødvendige læremidler og utstyr gjøre arbeid man blir pålagt så godt man kan og til rett tid 5 Atferd Elevene skal ha god atferd. Det er god atferd å være hyggelige og høflige mot hverandre være rolig i timene ikke banne eller bruke annet grovt språk ikke mobbe eller på andre måter krenke andre fysisk, verbalt eller digitalt ikke være voldelig eller komme med trusler vise respekt for skolens og andres eiendeler ikke røyke, snuse eller være påvirket av rusmidler ikke ha med farlige gjenstander eller våpen på skolens område ikke fuske eller forsøke å fuske på prøver eller innleveringer være på skolen og delta i undervisningen hele skoledagen Det understrekes at den enkelte kommune/fylkeskommune står fritt til å velge om fravær skal føre til nedsatt karakter i orden eller i atferd, jf Det bør fastsettes tydelige regler for fravær og forsentkomming i ordensreglementet. Her kan det bl.a. avklares når forsentkomming vil gå over i en times fravær, og hvordan skolen kan reagere ved forsentkomming. Skolen kan ha en ordning der læreren låser døren når timen begynner, for å kreve at elever som kommer for sent skal melde seg til f.eks. administrasjonen eller rektor. Etter en vurdering av elevens grunn til å komme for sent og om dette har skjedd gjentatte ganger, blir det avgjort om eleven bør få mulighet til å komme inn i timen. Dersom eleven ikke slipper inn i klasserommet, vil dette være å regne som en beslutning om bortvisning. Vilkårene for bortvisning i opplæringsloven 2-10 og 3-8 må da være oppfylt, se pkt Alle skoler skal ha et system for å registrere elevenes tilstedeværelse, jf Fra og med 8.årstrinn skal alt fravær føres på vitnemålet i timer og dager, men fravær som dokumenteres ved f.eks. legeerklæring skal ikke påvirke karakteren i orden eller atferd. Fravær, orden og atferd skal ikke få innvirkning på 16 Side 8 av 17

17 vurderingen i fag, men mye fravær kan føre til at læreren ikke kan vurdere elevens kompetanse i fag, jf. forskrift til opplæringsloven Skolemiljø og øvrig regulering Det bør komme frem i ordensreglementet hvordan skolen skal håndtere mobbing og andre krenkelser. Reglene om skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9a må følges. Ordensreglementet bør utformes slik at det hjelper til med å ivareta og supplere disse reglene. Ordensreglementet bør oppdateres jevnlig slik at det også dekker utfordringer som kan oppstå i skolemiljøet som følge av bruk av ny teknologi, for eksempel digital mobbing. Ordensreglementet bør ha bestemmelser om f.eks. ulovlige gjenstander, rusmidler og tobakk, fusk, fotografering og bruk av internett og elektronisk utstyr (som mobil og nettbrett). Mange skoler vil ha egne ønsker for skolemiljøet og lokale utfordringer som de mener det er viktig å regulere. Det er ikke hjemmel for å forby bruk av religiøse hodeplagg der ansiktet synes, som hijab og turban, i ordensreglementet. Et slikt forbud vil trolig også stride med religionsfriheten, jf. EMK art. 9. Det kan på den annen side være adgang til å fastsette regler i ordensreglementet for bruk av, eller forbud mot, hodeplagg som dekker hele eller deler av ansiktet i undervisningen, eksempelvis niqab eller burka. Hensynet bak dette er blant annet at disse kan hindre kommunikasjonen mellom elev og lærer. For nærmere vurdering av dette viser vi til Justisdepartementets tolkningsuttalelser. Dersom ordensreglementet har vedlegg, f.eks. et IKT-reglement, må det gå klart frem av ordensreglementet at vedlegget også er en del av reglementet. Slike vedlegg må på samme måte som resten av ordensreglementet høres, jf. forvaltningsloven Hvilke tiltak kan benyttes begrunnet i opplæringen? Alle sanksjoner skal fastsettes i ordensreglementet. Sanksjoner må likevel avgrenses mot mindre inngripende tiltak, som elevene kan oppleve som en straff, men der formålet ikke vil være å straffe eleven. Slike tiltak følger av skolens rett til å organisere og lede undervisningen, og må ikke fastsettes i ordensreglementet. Opplærings- og ordensmessige tiltak kan f.eks. være at to elever ikke lenger får sitte ved siden av hverandre, at elever må lese høyt eller skrive på tavlen, eller får beskjed fra lærer om å legge mobiltelefon ned i sekken. Det er også adgang til å plassere en elev i en annen klasse begrunnet i læringssituasjonen. En nedsatt ordenskarakter vil f.eks. ofte være et resultat av gjentatte brudd på ordensreglementet, uten at det i seg selv vil være en sanksjon, se punkt 9.5. Et ordensmessig tiltak kan også være at mobiltelefon, snus e.l. tas fra eleven etter en eller flere advarsler. Se nærmere om dette under punkt 9.6 om midlertidig inndragning av gjenstander. Skolen skal jobbe aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev skal 17 Side 9 av 17

18 5 kunne oppleve trygghet og sosial tilhørighet, jf. opplæringsloven 9a-3. Det innebærer at skolen på eget initiativ kan sette i verk tiltak for å sørge for at elevenes rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9a er oppfylt, uten at dette reguleres i ordensreglementet. I tillegg må skolen snarest mulig behandle saken og fatte enkeltvedtak hvis foreldre eller elever ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Selv om det i ordensreglementet bør vises til at f.eks. mobbing og andre krenkelser ikke er tillatt, er det ikke praktisk å ramse opp alle aktuelle tiltak for å forhindre dette i ordensreglementet. Det kan f.eks. være aktuelt med rådgivning hos sosiallærer, spesialpedagogiske tiltak og skolemegling for å komme frem til bakgrunnen for krenkelsene og for å hindre slike hendelser i fremtiden. Formålet med tiltak etter 9a-3 er ikke å sanksjonere enkeltelever, men å skape et godt psykososialt miljø for alle elever. Dersom hensikten er å straffe den som påføres tiltaket, vil det dreie seg om en sanksjon som må reguleres i ordensreglementet. Det må vurderes konkret ut fra formålet med tiltaket om det vil være en sanksjon eller ikke. 5 Retten til et godt psykososiale miljø Udir Hvilke sanksjoner kan innføres for brudd på ordensreglementet? Ordensreglementet skal blant annet inneholde regler om hvilke sanksjoner som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet, jf. opplæringsloven 2-9 og 3-7. Skolene kan selv velge hvilke av sanksjonene i deres ordensreglement de ønsker å benytte ved konkrete tilfeller av brudd på reglementet. Eksempler på sanksjoner Alle sanksjoner må være fastsatt i skolens ordensreglementet. Sanksjoner kan f.eks. være inndragning av gjenstander bortvisning gjensitting Andre virkemidler kan f.eks. være meldeplikt til administrasjonen ved forsentkomming anmerkning 18 Side 10 av 17

19 9.1 Sanksjoner I utgangspunktet er alle sanksjoner der hensikten er å straffe en elev et inngrep overfor denne eleven. Slike inngrep krever hjemmel i lov. Sanksjoner som reguleres i ordensreglementet vil ha hjemmel i opplæringsloven 2-9 eller 3-7. Det er derfor svært viktig at alle sanksjoner som skal brukes er fastsatt i ordensreglementet, og at de ansatte på skolen forholder seg til det som står i ordensreglementet. Det går en grense for hvilke sanksjoner man i det hele tatt kan ta inn i et ordensreglement. Fysisk refsing og annen krenkende behandling kan ikke benyttes. Opplæringsloven angir her en etisk og skjønnsmessig vurdering av den enkelte straffemetode, der for eksempel uthenging og latterliggjøring av elever vil være ulovlig. Det er også bare den/de elevene som har gjort seg skyldig i reglementsbrudd som kan få sanksjoner. Kollektiv avstraffelse er ikke tillatt. Opplæringsloven har heller ikke bestemmelser for å tvangsgjennomføre sanksjoner. Bortvisning er en mulig sanksjon, jf. opplæringsloven 2-10 og 3-8. I 3-8 omtales i tillegg tap av retten til videregående opplæring som en mulig sanksjon ved vedvarende svært alvorlige ordensbrudd eller forsømmelser av plikter i videregående skole. Foruten dette angir ikke opplæringsloven hvilke sanksjoner som kan fastsettes. Den enkelte kommune, fylkeskommune og skole avgjør selv hvilke sanksjoner de ønsker å innføre. Forarbeidene nevner muntlig eller skriftlig kritikk fra lærer eller rektor, gjensitting, og fremmøte utenfor ordinær skoletid som aktuelle sanksjoner. Det kan være hensiktsmessig at skoleeier avklarer nærmere hvem, lærer eller rektor, som kan avgjøre hvilke reaksjoner som skal benyttes ved brudd på reglementet. Dette gjelder ikke sanksjoner der det i regelverket er avklart hvem som skal ta avgjørelsen, f.eks. ved bortvisning. Alle reaksjoner må stå i forhold til alvorlighetsgraden av et brudd på ordensreglementet. Det innebærer at det må være forholdsmessighet mellom forseelse og reaksjon. Der en elev har bråket en gang i timen vil f.eks. en anmerkning eller en samtale med lærer eller rektor kunne gjøre nytten. En sanksjon bør gis så snart etter reglementsbruddet som mulig. En reaksjon må heller ikke innebære usaklig forskjellsbehandling eller være basert på usaklige hensyn. Elever eller foreldre/foresatte kan være erstatningsansvarlige for hærverk e.l. Dette trenger man ikke å regulere i ordensreglementet, da erstatningsreglene følger av skadeerstatningsloven. Ordensreglementet kan ikke omgå erstatningsreglene, men det kan være fornuftig å ha egne regler i ordensreglementet der eleven kan gis anledning til å utbedre skadene selv (f.eks. ved å rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging). 9.2 Bortvisning Bortvisning er som nevnt den eneste sanksjonen for brudd på ordensreglementet som omtales i opplæringsloven. Kommunen kan fastsette i ordensreglementet at elever på årstrinn kan vises bort fra undervisningen i enkelttimer eller resten av dagen, og at elever på årstrinn kan vises bort fra undervisningen i inntil tre dager, jf. opplæringsloven I videregående skole kan fylkeskommunen fastsette i ordensreglementet at elever kan vises bort i inntil fem dager, jf. opplæringsloven 3-8 første 19 Side 11 av 17

20 ledd. Hva er bortvisning? Bortvisning er når eleven sendes ut av opplæringen i en kort eller lengre periode. Opplæringsloven 2-10 (grunnskolen) og 3-8 (videregående skole) gir nærmere regler for bortvisning. Forarbeidene til opplæringsloven omtaler bortvisning som skolesamfunnets mest alvorlige og inngripende reaksjon overfor forseelser. En bortvisning innebærer nemlig at elevens rett til opplæring settes til side, selv om det er for en avgrenset periode. Forarbeidene understreker at selv om bortvisning er særlig regulert, så betyr ikke det at dette er en hensiktsmessig reaksjon eller en reaksjon som bør brukes ofte. Tvert imot fremgår det av forarbeidene at bortvisning ofte, og særlig i grunnskolen, vil være en svært lite hensiktsmessig reaksjon overfor elever med atferdsvansker. Dette understrekes også ved at det i loven vises til at bruddene på reglementet må være alvorlige eller ha skjedd flere ganger, jf. opplæringsloven 2-10 og 3-8. Det vil ikke være tillatt å ha utestengelse fra en skoletur som en sanksjon i ordensreglementet. Det vil si at en elev ikke kan risikere å gå glipp av aktiviteter som skolen arrangerer på bakgrunn av noe eleven har gjort i forkant av og uavhengig av aktiviteten. I svært alvorlige tilfeller av brudd på ordensreglementet kan imidlertid hjemsendelse/bortvisning fra skoletur være en reaksjon. Dette er et inngripende tiltak som bør være absolutt nødvendig og en siste løsning fra skolens side. Rektor selv vedtar om eleven skal bortvises etter å ha rådført seg med elevens lærere. Før det blir fattet enkeltvedtak om bortvisning (se kap.10), skal andre og mildere tiltak vurderes. Hvis andre tiltak ikke er hensiktsmessige i situasjonen, må de ikke faktisk tas i bruk. Foreldrene til elever på årstrinn skal varsles før eleven bortvises for resten av dagen. Foreldre/foresatte vil ha ansvaret for elever som er bortvist fra skolen. Lærere kan få delegert myndighet til å bortvise elever fra egen undervisning i en opplæringsøkt, avgrenset oppover til to timer. En opplæringsøkt omfatter undervisning med samme lærer/lærere innenfor samme undervisningsområde. Rektor kan ikke gi lærere myndighet til å vise bort elever for en lenger periode enn dette. Rektor står fritt til å delegere denne myndigheten til en, flere eller alle lærerne ved skolen. Rektor bør imidlertid alltid foreta en konkret vurdering av om delegeringen er forsvarlig og formålstjenlig. Kun rektor har anledning til å fatte vedtak der eleven blir sendt hjem. Det innebærer at der elever er bortvist fra læreres egen undervisning, vil eleven befinne seg på skolens område og være skolens ansvar. Det må vurderes konkret ut fra bl.a. elevens oppførsel og alder om det er nødvendig å ha tilsyn med eleven i denne perioden. 20 Side 12 av 17

21 En meget sterk reaksjon i videregående opplæring er at en elev kan bortvises fra resten av opplæringsåret, og i helt spesielle tilfeller tape retten til videregående opplæring, jf. opplæringsloven 3 8 andre ledd. Slike sanksjoner kan ilegges selv om de ikke er regulert i ordensreglementet. Rektor har ikke mulighet til å bortvise en elev resten av året, eller fatte vedtak om tap av rett til videregående opplæring. Slike vedtak må fattes av fylkeskommunen. Meldeplikt til administrasjonen ved forsentkomming Som en reaksjon på brudd på ordensreglementets regler om å møte presist, kan det innføres en ordning der læreren låser døren når timen begynner, og krever at elever som kommer for sent melder seg i administrasjonen. På bakgrunn av elevens forklaring vurderes det om eleven får anledning til å komme inn i timen. Dersom eleven ikke slipper inn i klasserommet, vil dette være å regne som en beslutning om bortvisning fra timen, som må følge reglene om bortvisning, se pkt Andre reaksjoner på forsentkomming kan være gjensitting, se punkt 9.4 møte mellom skole, elev og foreldre/foresatte 9.3 Skolebytte Det kan være hensiktsmessig å nevne skolebytte som en sanksjon i ordensreglementet. Adgangen til i særlige tilfeller å flytte en elev til en annen skole, reguleres i opplæringsloven 8-1. Det påpekes at opplæringsloven 8-1 er en selvstendig hjemmel, som kan benyttes uavhengig av om skolebytte er nevnt i ordensreglementet eller ikke. En elev kan altså overføres til en annen skole f.eks. som et tiltak for å ivareta andre elevers rett til et godt psykososialt miljø etter kap. 9a, uten at dette står som en sanksjon i ordensreglementet. Ikke sanksjoner Skolebytte og nedsatt karakter i orden eller atferd vil vanligvis ikke være sanksjoner etter skolens ordensreglement, men det kan fortsatt være lurt å vise til dem i ordensreglementet. 9.4 Gjensitting Gjensitting kan fastsettes som en sanksjon i ordensreglement. Hvor lenge en elev skal sitte igjen må stå i forhold til reglementsbruddet. Gjensittingen bør ha et faktisk formål, og ikke innebære at eleven f.eks. skal se i veggen i en time. 21 Side 13 av 17

22 På en skole der elevene har lang reisevei og det er dårlige kommunikasjoner, vil gjensitting ofte være en mye vanskeligere sanksjon å gjennomføre enn i tettbygde strøk. Det kan ikke brukes makt for å tvinge en elev til å sitte igjen etter timen. Dersom eleven nekter å sitte igjen kan dette imidlertid få ytterligere konsekvenser for eleven da andre sanksjoner må vurderes. 9.5 Nedsatt karakter i orden eller atferd Når en elev vurderes i orden og i atferd, skal det foretas en helhetlig vurdering av eleven opp mot reglene i ordensreglementet over en lengre tidsperiode. Eleven og foreldre/foresatte har rett på skriftlig varsel dersom det er fare for at eleven kan få nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i atferd, jf. forskrift til opplæringsloven 3-7. Dette er en annen vurdering enn spørsmålet om en sanksjon i et konkret tilfelle av brudd på ordensreglementet. Mange skoler benytter seg av et system med anmerkninger for enkeltbrudd på reglementet, både for å holde orden på helheten og gi elevene en advarsel. Vanligvis skal ikke læreren ved fastsettelse av karakter i orden eller atferd legge avgjørende vekt på enkelthendelser. Unntaket er ved særlig klanderverdige eller grove enkelthendelser, f.eks. grov vold. Det bør derfor nevnes i ordensreglementet at nedsatt karakter i orden eller atferd også kan benyttes som en sanksjon. Det påpekes at en grov eller klanderverdig enkelthendelse kan få vekt i en samlet vurdering av karakteren, uten at den nedsatte karakteren nødvendigvis fremstår som en sanksjon kun for denne hendelsen. Elevene plikter å møte til undervisningen. Gjentakende problemer med punktlighet, for eksempel gjentakende forsentkomming, kan føre til varsel om at ordenskarakteren kan bli nedsatt. Det påpekes at bakgrunnen for at elevene kommer for sent, vil være avgjørende for om fraværet kan få betydning for ordenskarakteren. 9.6 Midlertidig inndragning av gjenstander Når ordensreglementet har regler om besittelse av farlige, uønskede eller ulovlige gjenstander, skal det fastsettes i ordensreglementet hvordan dette skal håndteres. Dette kan for eksempel være midlertidig inndragning av gjenstanden. Ulovlige gjenstander og ulovlige rusmidler, som f.eks. våpen og narkotika, skal overlates til politiet. En mobiltelefon, sigaretter, snus e.l. kan inndras som en sanksjon for brudd på ordensreglementet, eller som et ordensmessig tiltak etter en advarsel, se punkt 8. Hvor lenge en mobiltelefon kan tas fra en elev må vurderes ut i fra hvor alvorlig og gjentagende bruddet på reglene er, og hvor skadelig for undervisning, ro og orden det vil være å gi telefonen tilbake. Varigheten må vurderes konkret. Langvarig inndragelse, for eksempel en hel dag, bør praktiseres med forsiktighet, men kan noen ganger være nødvendig. Umyndige elever som får alkohol eller tobakk inndratt på skolen, har ikke rett til å få disse gjenstandene tilbake senere. Disse bør leveres til foreldre av hensyn til foreldreansvaret. 22 Side 14 av 17

23 For ordens skyld nevner vi at det går et skille mellom midlertidig inndragning av gjenstander som er forbudt på skolen, og politiets og påtalemyndighetens mulighet til beslagleggelse for å sikre bevis for et straffbart forhold. Beslag er en midlertidig forføyning/rettsavgjørelse som innebærer at politiet kan sette seg i besittelse av ting. 9.7 Anmeldelse, etterforskning og bruk av fysisk makt Utdanningsdirektoratet anbefaler at straffbare forhold som skjer på skolens område, meldes til politiet. For mindre alvorlige forhold må det tas en konkret vurdering av om anmeldelse er hensiktsmessig. Uavhengig av en anmeldelse, må skolen vurdere saken opp mot ordensreglementet og foreslå aktuelle hjelpetiltak der det er nødvendig. Skolen eller læreren har ikke hjemmel til å utføre etterforskningsmessige tiltak eller utøve tvang. Etterforskningsmessige tiltak kan være f.eks. ransaking, narkotikatesting og alkoholtesting. Politiet eller andre som har hjemmel til dette i straffeprosessloven, må evt. kobles inn. Selv om skolen har en mistanke om f.eks. narkotikabruk, kan de ikke selv gå igjennom elevenes eiendeler. Inntil videre skal det ikke foretas noen forbyggende aksjoner (uten spesifikk mistanke) der politiet og hunder skal sjekke elever for narkotika i skoletiden Verken elever eller lærere kan bruke fysisk makt. Fysisk maktbruk vil kunne rammes av straffelovens bestemmelser, som straffelovens 228 om legemsfornærmelse. I forarbeidene til opplæringsloven vises det til at bestemmelsene om nødrett og nødverge i straffelovens 47 og 48 til en viss grad gir skolens personale mulighet til å bruke fysisk makt for å hindre at elever skader seg selv eller andre, eller skader eiendom. Nødrett/nødverge kan f.eks. være å stoppe slåsskamper eller beskytte seg selv mot truende og voldelige elever. I tillegg vil skolens ansatte ha en plikt til å ha omsorg for elevene, og å hindre krenkelser dersom det er nødvendig i den konkrete konflikten. De ansatte kan derfor i enkelte situasjoner ikke bare ha en rett, men også en plikt til å gripe inn i truende situasjoner ovenfor elever, jf. opplæringsloven 9a-3 andre ledd. En slik plikt vil ikke oppstå dersom inngripen medfører fare for den ansattes egen helse. 6 Ransaking reguleres av straffeprosessloven (strpl.) 192 (for private skap), strpl. 193 (for skolegården) og strpl. 202 (for gymsal, garderober e.l.). 7 8 Kroppslig undersøkelse reguleres av straffeprosessloven 157. Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet evaluerer for tiden om slike aksjoner kan gjennomføres eller ikke. 10. Saksbehandlingsregler ved bruk av sanksjoner eller innføring av tiltak 23 Side 15 av 17

24 Det gis ikke uttømmende saksbehandlingsregler i opplæringsloven. Skolen/skoleeier må som forvaltningsorgan alltid forholde seg til de generelle saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, enten det dreier seg om forskrifter, vedtak eller enkeltvedtak. Før det blir tatt en avgjørelse om sanksjonering, f.eks. om bortvisning, skal eleven ha fått mulighet til å forklare seg muntlig overfor den som skal ta avgjørelsen, jf. opplæringsloven 2-9. Hvor omstendelig dette skal foregå vil variere med alvorligheten av regelbruddet, men eleven skal uansett få muligheten til å fremme sin side av saken. Sanksjoner for disiplin på skolen kan ikke stride mot barnets menneskeverd, jf. barnekonvensjonen artikkel 28 nr. 2. De mest alvorlige sanksjonene for brudd på ordensreglementet vil være så bestemmende for elevens rettigheter eller plikter at det må fattes enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2, noe som krever skriftlighet, begrunnelse og klagerett. I avgjørelsen av om det dreier seg om et enkeltvedtak eller ikke er det sentralt å vurdere hvor inngripende tiltaket eller sanksjonen er. Rektors bortvisning av en elev fra skolen vil kreve et enkeltvedtak. Avgjørelse om bortvising av en elev for opptil to klokketimer skal på den annen side ikke regnes som et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2. 9 At en elev flyttes til en annen skole av hensyn til de andre elevene, vil være et tiltak etter opplæringsloven 8-1 siste ledd, som er så inngripende at skoleeier må fatte et enkeltvedtak. Fylkesmannen vil være klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen, jf I videregående skole vil fylkesmannen kun være klageinstans for tap av rett til videregående opplæring. For enkeltvedtak om andre sanksjoner i videregående opplæring vil fylkeskommunen ved fylkestinget være klageinstans. Det er viktig å opprettholde et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet. Selv om en sanksjon ikke regnes som et enkeltvedtak, bør derfor skolen informere foreldre/foresatte om hendelsen og reaksjonen som har blitt brukt. Også ved innføring av tiltak begrunnet i opplæringen kan det være behov for å kontakte foreldre/foresatte. Uansett er det viktig at skolen på en eller annen måte redegjør skriftlig for de sanksjoner eller tiltak de iverksetter. Ved innføring av tiltak som vedrører det psykososiale miljøet ved skolen bør skolen f.eks. føre en logg over tiltak. Dette vil være en del av internkontrollen etter 9a-4. 9 Prop.95 L ( ) s. 43 Forord av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Last ned forordet 24 Side 16 av 17

25 25 Side 17 av 17

26 ORDENSREGLEMENT FOR NISSEDALSSKULEN Heimel Ordensreglane for Nissedalsskulen er vedteke i kommunestyret den xx.xx.xxxx med heimel i lov av 17. juni 1998, nr 61 om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa. Jf. opplæringslova 2-9 og Formål Læring, tryggheit og trivsel, respekt og toleranse er sentrale formål med opplæringa i Nissedalsskulen. 2. Virkeområde Ordensreglane gjeld i skuletida; i timar og friminutt, på skulevegen og på arrangement/turar i skulen sin regi. Ordensreglementet omfattar også det digitale rom på skulen. 3. Elevane sine rettigheiter 3.1. Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. (Opplæringslova 9a-1) Dette tyder at elevane har rett til eit mobbefritt miljø der alle har medansvar for at ikkje nokon opplever krenkande og ulovleg åtferd frå andre Alle elevar har rett til å bli høyrde i saker som vedkjem dei. Opplæringslova 2.9. og Orden og åtferd Orden og åtferd i Nissedalsskulen skal vere slik at alle opplever skulen som ein trygg stad å vere med dei beste moglegheiter for læring og utvikling. Når det gjeld orden, forventast fylgjande: 4.1. Eleven er førebudd og utkvilt til undervisninga Eleven har gode arbeidsvanar og syner god arbeidsinnsats Eleven møter presis på skulen og til undervisninga Eleven har med nødvendig læremiddel og utstyr Eleven leverer pålagt arbeid til rett tid Eleven har god orden på arbeidsplassen og i bøkene sine Eleven bidreg til at skulen og skuleområdet er fint og ryddig. Når det gjeld åtferd, forventast fylgjande: 4.8. Eleven syner god åtferd ovanfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa Du skal opptre roleg i timane slik at medelevane dine får arbeidsro Eleven syner respekt og omsorg for andre Banning og grov språkbruk skal ikkje forekome Elevar skal ikkje utsetje andre for vald, rasistiske utsegn, seksuell trakassering, sjikane eller andre krenkjande ord og handlingar. Elevar skal heller ikkje utsetje andre for trakassering pga. religion eller livssyn Hærverk og forsøpling av skuleområdet og på skulebussen er ikkje tillate. Elevar som er med på øydeleggingar, må erstatte det som blir øydelagt. Føresette er erstatningspliktige dersom elevar utfører herverk ved skulen. 1 26

27 (jf. Skadeerstatningslova 1.2) Regelen om erstatningsplikt gjeld også for hærverk utført på buss til og frå skulen Elevane skal i regelen vere ute i friminutta om ikkje anna er avtalt Elevane skal vere innafor skulen sitt område i skuletida dersom ikkje anna er avtalt Slåssing og farleg leik som t.d. snøballkasting er forbode Det er ikkje lov å ha med eller bruke tobakk/snus/rusmiddel/energidrikk i skuletida. Det same gjeld for brus og godteri dersom ikkje anna er avtalt Seint frammøte er brot på ordensreglementet og vil bli registrert. Ved for seint frammøte og fråvere, skal skulen ha beskjed i meldingsboka/sms/fronter frå føresette om grunnen. Ved fråvere skal føresette varsle kontaktlærar med SMS/telefon ved skulestart For at alle skal føle seg trygge på skulevegen, må alle vere greie og syne omsyn til kvarandre Syklar og anna framkomstmiddel parkerast ved anvist plass. Elevar som syklar eller nyttar andre framkomstmiddel til og frå skulen skal nytte hjelm eller anna nødvendig sikkerheitsutstyr I skuleida skal dei nytte hjelm ved sykling/skeising/aktivitetar på hjul Elevane skal bruke nødvendig sikkerheitsutstyr ved sportslege aktivitetar Bruk av kamera i skuletida er strengt forbode om ikkje anna er avtalt Det er ikkje tilléte å ha med seg elektroniske spel/leiker eller farlege gjenstandar på skulen Skal elevane utføre ærend som medfører at dei må gå utanfor skulen sitt område, må føresette skrive dette i meldingsboka/sms/fronter. 5.1 For barnesteget Det oppfordrast sterkt til at elevane ikkje har med mobil på skulen. Dersom den er med, skal den vere avslått og liggje på "mobilhotellet" i løpet av skuledagen Brot på reglane medfører ein eller fleire av fylgjande sanksjonar: Munnleg/skriftleg irettesetting frå lærar eller skuleleiar Kontakt med heimen og involvering av føresette Midlertidig inndraging av ulovlege/farlege gjenstandar. Ved inndraging av alkohol og tobakk, vil dette leverast tilbake til dei føresette. Ulovlege gjenstandar som t.d. våpen og narkotika skal overlatast til politiet Straffbare tilhøve som skjer på skulen sitt område, meldast til politiet Ulovleg bruk av mobiltelefon fører til midlertidig inndraging resten av dagen. Ved gjentatte tilfelle, må føresette hente telefonen Ved bruk av sykkel, anna utstyr på hjul utan hjelm, eller ved uaktsom åtferd, vil utstyret bli inndrege for resten av dagen. Ved gjentatte tilfelle må føresette hente utstyret. 5.3 Ved alvorleg brot på ordensreglane, som grov utskjelling, trakassering og vald mot medelevar og tilsette, kan fylgjande sanksjonar kome til takast i bruk: Utvisning frå time eller resten av dagen. Føresette skal varslast Undervisning adskilt frå resten av klassa/andre elevar/tilsette i eige rom/lokale for resten av timen/dagen Alternative friminutt til andre tidspunkt enn andre elevar, for resten av dagen. Føresette skal varslast Adskillelse frå bestemte elevar/grupper i friminutt som eit tiltak ved mobbesaker. Føresete skal varslast I mobbesaker vil tiltak i handlingsprogrammet mot mobbing kome til anvending For ungdomssteget Mobiltelefon skal vereavslått og oppbevarast på mobilhotellet i skuletida Prøver og eksamenar skal kun løysast med dei hjelpemiddel som skulen og Utdanningsdirektoratet til ein kvar tid bestemmer Brot på reglane medfører ein eller fleire fylgjande sanksjonar Munnleg/skriftleg irettesetting frå lærar eller skuleleiar. 2 27

28 Kontakt med heimen og involvering av føresette Midlertidig inndraging av ulovleg materiell og gjenstandar. Ved inndraging av alkohol og tobakk, vil dette leverast tilbake til dei føresette. Ulovlege gjenstandar som t.d. våpen og narkotika skal overlatast til politiet Straffbare tilhøve som skjer på skulen sitt område, meldast til politiet Ulovleg bruk av mobiltelefon fører til inndraging resten av dagen. Ved gjentatte tilfelle må føresette hente telefonen. Ved bruk av sykkel, anna utstyr på hjul utan hjelm, eller ved uaktsom åtferd, vil utstyret bli inndrege for resten av dagen. Ved gjentatte tilfelle må føresette hente utstyret Eksamenar og prøver blir annullerte ved fusk Nedsett karakter i orden og/eller åtferd 6.3. Ved alvorleg brot på ordensreglane, som grov utskjelling, trakassering og vald mot medelevar og tilsette, kan fylgjande sanksjonar kome takast i bruk: Utvisning frå skulen for resten av timen/dagen eller inntil 3 dagars utvisning frå skulen. Føresette skal varslast Undervisning atskilt frå resten av klassa/andre elevar/tilsette i eige rom/lokale for resten av dagen, maksimalt for tre dagar Alternative friminutt til andre tidspunkt enn andre elevar, maksimalt for tre dagar. Føresette skal varslast Adskillelse frå bestemte elevar/grupper i friminutt som eit tiltak ved mobbesaker. Føresete skal varslast I mobbesaker vil tiltak i handlingsprogrammet mot mobbing kome til anvending. Sakshandsaming Sanksjonar etter og skal vedtakast som enkeltvedtak etter same sakshandsamingsreglar som ved bortvisning i Opplæringslova heimlar retten til å bortvise elevar. Eit vedtak om bortvisning eit enkeltvedtak etter opplæringslova. Eleven skal ha høve til å forklare seg munnleg, rektor skal rådføre seg med lærarane til eleven og eleven sine føresette. Vedtaket kan påklagast. For mindre sanksjonar er det ikkje særskilte sakshandsamingsreglar som gjeld. Her understrekast at samtala er viktig. Føresette og elevar må få høve til å snakke med lærarar og /eller leiinga ved skulen og vere i dialog når noko har vore vanskeleg. Gyldig frå Ordensreglementet gjeld frå : Dato for handsaming og vedtak i kommunestyret. For samarbeidsutvalet ved Fjone skule For samarbeidsutvalet ved Tveit skule/nissedal ungdomsskule For samarbeidsutvalet ved Kyrkjebygda skule Dato: Eg/vi bekreftar at ordensreglane er gjennomgått med (namn elev) Underskrift føresett 3 28

29 Dato. Underskrift føresett Bakgrunn for ordensreglementet: Frå U-dir

30 30

31 31

32 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: /92-20 Sverre Sæter Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 69/ Høyring - Nye oppgåver til større kommunar Høyringsnotat: gsnotat-nye-oppgaver-til-storre-kommuner-til-publisering-korrigert.pdf Fakta i saka: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt ut eit høyringsnotat med forslag til lov og forskriftsendringar i samband med at nye oppgåver skal overførast til kommunane. I høyringsnotatet skildrar departementet dei enkelte oppgåvene som skal overførast, og det blir føreslege konkrete og nødvendige lovendringar i tilknyting til dette. Bakgrunnen er at Stortinget har bestemt å overføre nye oppgåver til kommunesektoren. Dette skjedde ved Stortingets handsaming av Meld. St. 14 ( ) «Kommunereformen nye oppgåver til større kommuner» og Innst. 333 S ( ) 9. juni Stortinget slutta seg til meldinga sitt forslag om oppgåveoverføringar til kommunane, med nokre unntak. Dei tek sikte på å legge fram ein samla lovproposisjon om nye oppgåver til kommunane våren 2017, samtidig med forslag om kommunestruktur og nytt folkevalt regionalt nivå. Om høyringsnotatet Høyringsnotatets kapittel 3 inneheld forslag til lov- og forskriftsendringar knytt til følgjande oppgåver: Vigsler som i dag blir utført av notarius publicus Andre oppgåver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgåver etter forureiningslova Tilskot til etablering i egen bustad og tilskot til tilpassing av bustad Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning av symjeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskot til tiltak i beiteområde Kollektivtransport Departementet ber særskilt om høyringsinstansene sine innspel til desse forslaga. Nokre av oppgåveendringane som Stortinget slutta seg til, skal handterast i andre løp. Desse 32

33 oppgåveendringane er nemnt i høyringsnotatets kapittel 4 til informasjon, men er ikkje ein del av sjølve høyringa. Endringane blir følgt opp i eigne prosessar fastsett av dei enkelte departementa. Dei er berre omtalt i høyringsnotatet for å gje eit samla bilete av kva for oppgåver regjeringa tek sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjeld mellom anna: Tannhelsetenester Basishjelpemidlar Oppgåve- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgåver på rehabiliteringsområdet Tilskotsordning under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonshandsaming av små vasskraftverk Enkelte oppgåver på politiområdet Høyringsfristen er 1. oktober. Vurdering: Oppgåvemeldinga skulle, saman med endring i inntektssystemet, vere ein av dei større faktorane i kommunereforma. Framlegget til nye oppgåver i meldinga kan derimot ikkje seiast å vere viktige for utviklinga av ein distriktskommune. Små kommunar er ikkje tiltenkt ei rolle innan drift av kollektivtransporten, og dei andre oppgåvene nemnt i kapittel 3 vil vere handterbare for Nissedal. Oppgåvene nemnt i kapittel 4, vil styresmaktene kome tilbake til i eigne høyringsprosessar, og denne oppgåvelista blir ikkje nærare kommentert i denne saka. Oppsummert kan det sjå ut til at kommunanes samansetting og utfordringar i eit vidstrakt fylke som Telemark er så ulike at ein bør kunne planlegge meir lokalt. I denne samanhengen vil truleg dei seks Vest-Telemarkkommunane vere meir enn stort nok nedslagsfelt for eit kommunalt samarbeid. Bodskapen her er at ein bør sjå på om ein skal gje kommunane som best kjenner behova høve til å løyse utfordringane. Rådmannen si tilråding: Nissedal kommune har ikkje merknader til framlegget til nye oppgåver i kapittel 3 33

34 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: X /348-6 Kjell Vøllestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 70/ Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Vedlegg: 1 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Fakta i saka: Alle kommunar er pålagt å ha ein beredskapsplan for å handtere dei hendinga som ein kommune kan bli råka av. Dette gjeld naturkatastrofar, tilsikta og utilsikta menneskeskapte hendingar. Gjeldane plan "Plan for kriseleiing i Nissedal kommune" vart godkjent av kommunestyret i 2008 og er administrativt revidert i Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen sitt arbeid innan samfunnssikkerheit og beredskap og har ved eit tilsyn i 2014 påpeika at kommunen sitt planverk ikkje oppfyller alle minimumskrav som gjeld for denne type planar. Rådmannen har difor vald å omarbeide planen etter ein mal som dei fleste kommunar nyttar og som inneheld dei lovpålagte tema som gjeld for beredskapsplanar. Vurdering: Grunnlaget for planen er mellom anna risiko og sårbarheitsanalyser der dei ulike hendingane som kan råke ein kommune og kva konsekvensar desse vil få i vår kommune blir vurdert. Desse har blitt revidert administrativt før utarbeiding av overordna beredskapsplan. Denne planen er no i motsetning til tidelgare praksis eit offentleg dokument. Namnelister og kontaktinformasjon på personar som inngår i beredskapsorganisasjonen saman resursoversiktar skal ikkje offentleggjerast og ligg difor i eigne vedlegg til planen. I tillegg til overordna beredskapsplan har dei ulike einingane beredskapsplanar for sine verksemder og desse må også oppdaterast slik at dei samsvarar med overordna plan der det er relevant. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret godkjenner "Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune" datert

35 35

36 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Utarbeidd dato: Oppdatert dato: Godkjent kommunestyret: 0 36

37 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Rådmannens forord Kommunen har eit generelt ansvar for å ivareta folkesetnaden i ein krisesituasjon. Den politiske og administrative leiinga er ansvarleg for at kommunen er i stand til å handtere kriser, og for at det ligg føre ein plan for korleis kommunen skal kunne oppretthalde si verksemd i ein krisesituasjon. Handtering av eit auka informasjonsbehov internt i kommunen, og i høve til media og publikum, vil vere ein viktig del av kriseplanen. Rask og effektiv handling under ei katastrofe, krise- eller krigssituasjon føreset at ansvarsforhold med bruk og fordeling av disponible ressursar er avklara på førehand. Det er i sentrale myndigheitar si særlovgjeving stilt krav til den einskilde kommunen sine beredskapsførebuingar, både med tanke på skadeførebyggjande og skadereduserande tiltak. Denne planen er utvikla for å setje kommuneleiinga i stand til å handtere ei større ulukke eller uønska hending som har kome på innanfor kommunen sitt ansvarsområde. Treungen 26. mai 2016 Sverre Sæter Rådmann 1 37

38 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Innhald RÅDMANNEN SITT FORORD INNLEIING GENERELT KATASTROFER/ULUKKER REDNINGSTENESTA I NOREG KOMMUNEN SITT ANSVAR OG OPPGÅVER MÅL FOR BEREDSKAPSPLANLEGGJINGA FULLMAKTER GJEVNE TIL RÅDMANNEN OVERORDNA BEREDSKAPSPLAN OVERSIKT OVER FAGBEREDSKAPSPLANAR I KOMMUNEN DEN SIVILE KRISELEIINGA AJOURHALD AV PLANVERK SYSTEMANSVARLEG 8 2. ETABLERING AV KOMMUNEN SIN KRISEORGANISASJON GENERELT KRISELEIINGA KRISELEIINGA SI SAMANSETJING VARSLING AV KRISELEIINGA KRISELEIINGA SINE OPPGÅVER KRISELEIINGA SINE LOKALE OG KOMMUNIKASJON KRISELEIINGA SINE SEKRETARIAT SEKRETARIATET SI SAMANSETJING SEKRETARIATET SINE OPPGÅVER SEKRETARIATET SINE LOKALE OG KOMMUNIKASJON HJELPEMIDDEL FOR KRISELEIINGA OG SEKRETARIATET ETABLERING AV KRISELOGG ETABLERING AV PSYKOSOSIALT KRISETEAM PLAN FOR INFORMASJON OG KRISEKOMMUNIKASJON MÅLSETJING OVERORDNA PRINSIPP ORGANISERING INFORMASJONSLEIAR SITT ANSVAR OG OPPGÅVER BODSKAP MEDIA, KANALAR OG VARSLING AV FOLKESETNAD KORLEIS MØTE MEDIA PRESSE- OG INFORMASJONSSENTER PUBLIKUMSTENESTA PLAN FOR EVAKUERTE- OG PÅRØRANDESENTERL (EPS)

39 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 5 PLAN FOR EVAKUERING OG PLAN FOR VARSLING AV FOLKESETNADEN PLAN FOR EVAKUERING BEMANNING OG INNKVARTERINGSSTADER OPPGÅVER TIL EVAKUERINGSLEIINGA PLAN FOR VARSLING AV FOLKESETNADEN RESSURSOVERSIKTER TILVISING VARSLINGSLISTE TILTAKSKORT FØREBUDDE FOR SPESIELLE HENDINGAR Naturbaserte- og klimahendingar Samfunnskritisk infrastruktur og verksemdbaserte farar Menneskeskapte handlingar og trusselsituasjonar Pandemi/epidemi Forureining og svikt i vassforsyning Brann i institusjon Terroraksjon Orientering om bakgrunn for planarbeidet

40 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 1. Innleiing 1.1. Generelt Katastrofar, alvorlege ulukker og svikt i samfunnsviktige system avslørar ofte at samfunnet ikkje er godt nok førebudd på å handtere vanskelege situasjonar tilfredsstillande. Sjølv mindre forstyrringar resulterer ofte i store tap for menneske, miljø og verksemder. Med enkle middel vil mange slike situasjonar kunne bli unngått. Naturkatastrofar har vi alltid måtta leve med, men i tillegg har den tekniske og økonomiske utvikling ført til stadig aukande tal på uønska hendingar, som brannar og eksplosjonar, miljøforstyrringar, driftsforstyrringar, driftsstans og forsyningssvikt Katastrofar/ulukker Kva for hendingar som er mest sannsynlege kan hentast frå kommunen si fullstendige ROSanalyse. Døme på større ulukker/katastrofar som kan inntreffe i vårt område kan nemnast: Stor trafikkulukke buss/vogntog Bortfall av e-kom utover 24 timar Ulukke ved stort arrangement -Treungenfestivalen Ekstremvær storm/orkan Truslar mot personar og institusjonar Flaum/overfløyming Svikt i elektrisitetsforsyninga utover 12 timar Snøras/jordras Radioaktivt nedfall ulukke ved Sellafield Større skogbrannar Svikt i vass- og avløpssystem Sabotasje eller hærverk Eksplosjonar Bygningsbrann på institusjon/forsamlingslokal Menneskeskapt tilsikta hending skyting på skule Utbrot av pandemi smittsam sjukdom Evakuering av Jettegrytene ved kraftig auking i vassføring I dei fleste høve vil ulukker og katastrofar som nemnt ovafor vere av eit slikt omfang at redningstenesta, som blir leia av politiet, vil ha kapasitet til å takle situasjonen. Dersom ei omfattande ulukke eller katastrofesituasjon inntreff, og ressursane til dei ordinære innsatsorgana ikkje strekk til, kan kommunen bli engasjert i rednings- og oppryddingsaksjonar. I slike situasjonar vil det bli stilt store krav til innsats frå berørte kommunar, også utover det å stille ressursar til disposisjon Redningstenesta i Noreg Ved større ulukker er det viktig at alle krefter blir sett inn i ein samordna innsats for å avgrense skadeverknadene. Normalt er det den sivile redningstenesta, leia av politiet eller det kommunale brannvesen, som rykkjer ut og taklar brannar, uhell og ulukker. Den sivile redningstenesta i Noreg er eit samvirke mellom ei rekkje offentlege etatar, friviljuge organisasjonar og private selskap med ressursar innan redningsteneste. For å utnytte dei samla redningsressursane vil det ved ei større ulukke bli etablert ein lokal redningssentral (LRS) i det aktuelle politidistrikt under leiing av politimeisteren. 4 40

41 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Hovudredningssentralen (HRS) for Sør-Noreg på Sola Lokal redningssentral (LRS) Blir leia av lokal politimeister Innsatsleiar frå politiet Ved ulukker med stort omfang vil redningsinnsatsen bli leia av ein av landets to hovudredningssentralar, forkorta HRS. På skadestaden er det innsatsleiar som koordinerar og leier redningsinnsatsen. Innsatsleiar kan vere lensmannen eller ein annan politimann. Kommunane er pliktige til vederlagsfritt å stille ressursar til disposisjon for redningstenesta ved oppmoding. Dette er heimla i Direktiv for politiets redningstjeneste, pkt. 1.2 og 1.7. Ressursane kan vere brannvernmateriell og personell, teknisk materiell og utstyr, helseog omsorgsressursar, oljevern- og havnemateriell, bygningar, lokalitetar, køyretøy osv Kommunen sitt ansvar og oppgåver Kommunen sitt ansvar i ein krisesituasjon er å delta i arbeidet med skadeavgrensande tiltak for å sikre menneske, miljø og økonomiske verdiar. Det kan også vere situasjonar der kommunen sjølv er ansvarleg for å handtere hendingar. Til dømes ved smitteutbrot e.l. Døme på oppgåver som kommunane kan få ansvaret for å handtere i ein krisesituasjon: o o o o o o o o o o o ta hånd om skadde eller evakuerte personar omsorg for personar som har vore utsette for store påkjenningar bistand ved evakuering av personar frå eit utsett område innkvartering av skadde eller redningsmannskap informere om situasjonen i kommunen og gje forholdsreglar forpleiing eller anna forsyningsstøtte sikre trygge næringsmiddel og drikkevatn for god helse gjennomføre regulerings-/rasjoneringstiltak rette opp skader på kommunikasjonar og andre anlegg opprydding, oppreinsking, avfallsdeponering og anna innsats for miljøet vern om kulturelle verdiar 1.5 Mål for beredskapsplanleggjinga Kommunen har eit overordna ansvar for å ivareta folkesetnaden sin sikkerheit og tryggleik, og arbeid med samfunnssikkerheit og beredskap er ei prioritert oppgåve. Sikkerheits- og beredskapsperspektivet skal ha fokus innan alle sektorar/einingar og tenester, og kommunen arbeider systematisk med rullering av planar og ROS-analyser (Risiko- og Sårbarheits analyse), med det siktemålet å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdiar. Nissedal kommune tek sikte på å ha eit aktivt og nært samarbeid med andre offentlege aktørar, friviljuge organisasjonar og lokalt næringsliv i beredskapsarbeidet. Kommunen spelar ei aktiv rolle for å spreie kunnskap og bevisstgjere andre til å ta samfunnsansvar, skape tryggleik, vere førebudd på det uforutsette og takle kriser. Beredskapsrådet er forum for dette breide samarbeidet og samlast minst ein gong i året. ROS-analysene konkluderer med at hovudutfordringane er trafikkulukker, brann i bygg med mange menneske, langvarig bortfall av straum og ikt/ elektronisk kommunikasjon, terror/truslar mot personar og pandemiar, ulukke ved store arrangement som Treungenfestivalen. 5 41

42 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Det er gjort fleire tiltak for å betre sikkerheitsnivået. Nissedal kommune blei i 2015 kåra til landets fyrste trafikksikre kommune, brannsikkerheit og straumforsyning har jamlege tilsyn, og eit IKT-samarbeid med fleire nabokommunar er under utvikling. Ei hovudutfordring framover er i tillegg handtering av ustabile personar / trugande situasjonar. Dette handlar blant anna om å førebu og kurse kommunen sine tilsette, innføre rutiner for å handtere trugande situasjonar, vere førebudd på det utenkjelege som skuleskyting, og det kan handle om å sikre kommunen sine bygningar. Omorganisering innan politiet har gjort at lokalt lensmannskontor ikkje har døgnvakt og det kan ta 1 time eller lengre før politiet kjem til skadestaden. Lokalt brannvesen er gjeve politimyndigheit inntil politiet er på skadestaden. 1.6 Fullmakter gjevne til rådmannen Rådmannen disponerar inntil kr. til naudsynt hjelp til kriseramma til forpleiing m.m., skadeavgrensing og naudsynte sikringstiltak for å verne liv, verdiar og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbetring av materielle skader og element som forstyrrar viktige funksjonar. Rådmannen kan: omdisponere kommunalt personell og maskiner/reidskap til påtrengande hjelpetiltak, og utføre andre naudsynte oppgåver som situasjonen krev. stanse midlertidig einskilde av kommunen sine verksemder der dette er naudsynt for å omdirigere ressursar til redningstenesta m.m. Påleggje overtids- og ekstraarbeid. utøve naudsynt kommunal myndigheit som situasjonen krev. Rammebeløpet over kan overskridast ved påtrengande behov, og om folkevalgt organ, som har løyve, ikkje kan kallast saman. Oversikt over forbruk av middel etter overståande skal så snart som råd leggjast fram for kommunestyret til godkjenning. 1.7 Overordna beredskapsplan Kommunale myndigheiter har ansvaret for at det blir føreteke beredskapsførebuingar innan dei ulike kommunale verksemdsområde, samt eit generelt ansvar for folkesetnaden sitt ve og vel i ein krisesituasjon. Ein overordna beredskapsplan i kommunen er eit naudsynt hjelpemiddel for raskt å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjonar. Faste rapporteringsrutiner frå einingar i kommunen blir etablert. Revidering av planane skal skje ein gong pr. år av ansvarleg for planen og godkjennast av rådmannen. Overordna Fagberedskapsplanar, som til dømes innan brannvern, helse, beredskapsplan flyktningar, gassutslepp, kjemikaliar, osv. 6 42

43 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 1.8 Oversikt over fagberedskapsplanar i kommunen Gjeld planar med tanke på aktuelle hendingar som kommunen si leiing og kriseleiing må vere informert om: Fagberedskapsplanar i kommunen Ansvar Oppbevarast kvar Smittevernplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for atomberedskap Beredskapsplan for vassforsyning Handlingsplan for trafikksikkerheit Evakuerings- og pårørandesenter (EPS) Beredskapsplan IUA Telemark Kommunelege Leiar NAV Beredskapskoordinator Leiar teknisk Leiar teknisk Beredskapskoordinator Brannsjef Bamle 1.9 Den sivile kriseleiinga Ved store ulukker eller katastrofer vil det parallelt med den sivile redningsteneste bli etablert eit kriseleiingshierarki på sivil side, dvs. under det utpeika leiardepartement via aktuelt fagdirektorat, fylkesmennene og kommunane. Hos Fylkesmannen vil det ved store ulukker eller katastrofer bli etablert ein krisestab direkte under fylkesmannen si leiing som skal operere på døgnbasis. Fylkesmannen sin krisestab har ingen operative oppgåver innan den sivile redningstenesta, men skal kunne ta imot, effektuere eller vidareformidle oppmodingar om eventuell støtte. Krisestaben skal snarast mogeleg etter at den er etablert ta kontakt med kommunane i fylket og etablere samband. Kommunen skal straks orientere fylkesmannen om situasjonen, utviklinga og elles om det er tiltak kommunen ynskjer iverksett frå fylkesmannen si side. Skissa under syner korleis kriseleiinga på sivil side er organisert i Noreg. Leiardepartementet vil til dømes kunne vere Justisdepartementet og fagdirektorat Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap (DSB). Men det kan også vere andre departement og direktorat ut ifrå katastrofa eller hendinga si art. 7 43

44 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Utpeika leiardepartement Sentral krisestøtteeining (KSE) Aktuelt fagdirektorat Krisestab i aktuelt fagdirektorat Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen sin kriseog samordningsstab Kommunen Kommunen si kriseleiing og sekretariat 1.10 Ajourhald av planverk Beredskapskoordinator skal i samarbeid med leiar for kriseleiinga (rådmannen) og informasjonsleiar fylgje opp at beredskapsplanane i kommunen blir ajourført Systemansvarleg Systemansvarleg for at overordna beredskapsplan blir halden ajour er fylgjande navngjevne person i kommunen: Navn Stilling Kjell Vøllestad Beredskapskoordinator 2. Etablering av kommunen sin kriseorganisasjon 2.1 Generelt Kommunen sin kriseorganisasjon består av kommunen si Kriseleiing og Kriseleiinga sitt sekretariat. Kriseleiinga skal bestå av sentrale personar i kommunen si leiing. Kriseleiinga sin funksjon er å ha myndigheit og kunnskap til å kunne ta raske og viktige avgjerder i ein akutt situasjon. Personar i kriseleiinga skal parallelt vere leiarar for sine faste funksjonar i kommunen, men skal kunne kome saman for å koordinere krisehandteringa. 8 44

45 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Kriseleiinga sitt sekretariat har som oppgåve å fylgje situasjonen kontinuerleg, føre journal, rapportere, ajourføre situasjonskart, motta telefonar og meldingar samt oppdatere kriseleiinga når den trer saman. Kommunen sin kriseorganisasjon kan illustrerast slik: Kommunen si politiske og administrative leiing Kommunen si kriseleiing Kriseleiinga sitt sekretariat Kommunen sin samla administrasjon og einingar Ordførar eller rådmann eventuelt deira vikarar skal utan ikkje naudsynt opphald bli varsla ved kriser og katastrofer. Dei skal deretter vurdere om katastrofa/krisa er så alvorleg/omfattande at kommunen sin kriseorganisasjon skal etablerast heilt eller delvis. 2.2 Kriseleiinga Kriseleiinga si samansetjing Kommunen si kriseleiing blir leia av rådmannen. Ordførar er også med i kriseleiinga, og har som funksjon å fronte media, samt vere linken til det politiske nivået. I tillegg er beredskapskoordinator og informasjonsansvarleg i kommunen med i kriseleiinga. Kommunen si kriseleiing har fylgjande samansetjing: Kriseleiinga Ordinær funksjon Ordførar Rådmann Beredskapskoordinator Informasjonsansvarleg Funksjon ved beredskap Har det overordna ansvaret under ei kvar krise. Handterar ekstern informasjon Koordinerar all kommunikasjon mot operasjonssentralen. Bemannar telefon i kriseleiinga. Syter for innkalling og koordinering av personell kommunen har behov for ved kriser. Koordinerar all kommunikasjon som går via sentralbordet og CIM Dersom nokon i kriseleiinga er hindra frå å møte skal det vere utpeika vikar som skal møte. Normalt vil det vere den ordinære vikar til vedkomande stilling. Avhengig av situasjonen, kan andre nøkkelpersonar bli innkalla til å delta i kriseleiinga. Friviljuge organisasjonar blir også innkalla etter behov. Dette blir avgjort i kvart einskilt høve Varsling av kriseleiinga Det er ordførar eller rådmann (evt. den som får fullmakt) som avgjer at kriseleiinga skal bli etablert og dimensjoneringa av denne. Kriseleiinga blir primært varsla via 110 Telemark per SMS eller telefon. Beredskapskoordinator har ansvaret for at 110-sentralen har oppdatert 9 45

46 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune varslingsliste. Fylkesmannen i Telemark blir også varsla per SMS eller telefon. Nissedal kommune har døgnkontinuerleg vakttelefon ved NOS. Tilsette ved NOS kan varsle kriseleiinga når melding om krise kjem frå politi, AMK eller 110 sentralen. For å kontakte 110-Telemark, ring (val 4). Fortel alarmsentraloperatøren kva som skal sendast ut. 110-Telemark vil deretter sende ut ein SMS som alle i kriseleiinga mottek. Det vil også bli sendt ein mail til beredskap@nissedal.kommune.no. Dermed vil alle i kriseleiinga samt servicesenteret også få meldinga på e-post. Etter utsending av alarmen, vil alarmsentraloperatøren ringe til medlemer av kriseleiinga fram til fyrste personen svarar. Dette blir gjort for å forsikre seg om at meldinga har blitt sendt ut Kriseleiinga sine oppgåver Tiltak ved etablering Avgjere at kommunen sin kriseorganisasjon skal bli etablert heilt eller delvis. Innhente opplysningar og få ein best mogeleg oversikt over situasjonen i kommunen. Etablere ei felles forståing i kriseleiinga for kor omfattande problema er. Avgjere omfang av støttetenestene og ta stilling til om fylgjande funksjonar skal bli etablert: Presse- og infosenter Publikumsteneste Evakuerte- og pårørandesenter Avklare, blant anna med skadestadsleiar, behov for kommunen sitt utstyr/materiell. Når liv og helse er truga er det alltid politiet som eig skadestaden. Avklare om annan fagleg kompetanse skal bli innkalla/informert. Til dømes innkalling av Krisepsykiatrisk team Utarbeide informasjon og iverksetje naudsynte informasjonstiltak internt i organisasjonen, for innbyggjarane, media og andre. Koordinere med infoansvarleg og skadestadsleiing. Sikre ein god informasjonsstrategi, herunder: Kva for ein informasjon skal vektleggjast? Kva spørsmål vil vår informasjon skape? Kva tema bør unngåast/kva skal ein ikkje kommentere? Iverksetje strakstiltak for å hindre fleire skadar på personar, miljø og materielle verdiar i samarbeid med profesjonelle redningsmannskap. Tiltak i driftsfasen: Kontinuerleg vurdere hendingar, konsekvensar, naudsynte handlingar og tidsramme. Vurdere behovet for og evt. rekvirere naudsynt utstyr/ materiell. Vurdere om kommunen må iverksetje fleire tiltak for å hindre/avgrense skadar på personar, miljø og materielle verdiar. Ivareta kontakt med innsatsleiinga i politiet, eventuelt LRS og operasjonssentralen. Halde kontakt og oversikt med kommunen sitt utplasserte personell og materiell. Hugs skifte av personell ved langvarig innsats. Avgjere/avklare om det er aktuelt med personalressursar frå friviljuge organisasjonar. Vurdere framtidig behov ut frå val som blir teke Kriseleiinga sine lokale og kommunikasjon 10 46

47 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Lokale og kommunikasjon Kommunehuset, ordførarkontoret (direkte) (sentralbord) epost: 2.3 Kriseleiinga sitt sekretariat Sekretariatet si samansetjing Kriseleiinga sitt sekretariat skal ha ein utpeika leiar som kan tre ut av si faste stilling i kommunen ved etablering. I tillegg må sekretariatet vere bemanna med personell med kompetanse innan administrative funksjonar, herunder journalføring, telefonopplegg, elektronisk kommunikasjon, datahandsaming, elektroniske kart, svarteneste, informasjonshandtering osv. Kriseleiinga sitt sekretariat kan ha fylgjande samansetjing: SEKRETARIATET Ordinær funksjon Kommunalsjef økonomi, leiar av Fellestenesta Konsulentar - fellestenesta Funksjon ved beredskap Leiar for sekretariatet Sekretariatsmedarbeidar Sekretariatet sine oppgåver Tiltak ved etablering Innkalle nøkkelpersonell i kriseorganisasjonen når avgjerd om innkalling er gjeve. Etablere ein kriselogg der all viktig informasjon i samband med hendinga skal journalførast og dokumenterast. Starte loggføring i kriseloggen ( CIM) så tidleg som mogeleg. Gjeld alle stader som mottek meldingar og som iverkset tiltak knytt til krisehandteringa. Vere sekretariat for kriseleiinga heile døgnet og skaffe best mogeleg oversikt over situasjonen. Føre kart og oversikter som gjer at situasjonen lett og raskt kan lesast. Fylgje med på informasjon om hendinga som blir referert i media og føre dette på til dømes ein flippover. Påsjå at kommunen sitt sentralbord og servicetorg er ope og har god nok kapasitet. Etablere kontakt med fylkesmannen og avgje rapport om situasjonen. Etablere kontakt med andre instansar og nabokommunane, informer om situasjonen, og spør om ressursar dersom det er aktuelt. Etablere kontakt med friviljuge lag og foreiningar som vil kunne bli involvert i krisa på eit seinare stadium. Tiltak i driftsfasen Føre logg (CIM) og hente inn informasjon frå dei ulike aktørar i krisearbeidet Vurdere behovet for og evt. rekvirere naudsynt utstyr/materiell Syte for mat og forsyningar til kommunen sitt eige personell og materiell Avgjere/avklare om det er aktuelt med personalressursar frå friviljuge organisasjonar Utarbeide og formidle statusrapportar til Fylkesmannen 11 47

48 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Sekretariatet sine lokale og kommunikasjon Lokale og kommunikasjon Adresse, bygning, lokale Kommunehuset, kantina Telefonar, telefaks, e-post osv. Telefaks nr Mobil telefon nr. E-post adresse 2.4 Hjelpemiddel for kriseleiinga og sekretariatet Leiaren for kriseleiinga sitt sekretariat skal syte for at naudsynte hjelpemiddel er tilgjengelege for kriseleiinga og sekretariatet. Døme på utstyr kan vere: Oversiktskart over heile kommunen pluss eventuelt sentrumsområde. PC med elektronisk kart over kommunen. PC med tilgang til CIM. 3 telefonpunkt samt tre ekstra telefonapparat. Telefaks og kopimaskin. Flippover, tusj og anna kontorutstyr til statusoversikter. Loggskjema i papir som reserve for elektronisk logg som blir ført fortløpande. Posthylle for inn- og utmeldingar. I tillegg skal nødstraumsaggregat vere tilgjengelege/klargjorte slik at telefonsentral og anna elektronisk kommunikasjonsutstyr kan fungere ved straumbrot. 2.5 Etablering av kriselogg Føring av ein kriselogg bør raskt bli etablert slik at ein ikkje går glipp av dei fyrste informasjonsbevegelsane under ei krise/katastrofe. Til dette skal nyttast. Alle registreringar skal gjerast systematisk og vil hjelpe kriseleiinga til å skaffe seg det riktige informasjonsbiletet, halde oversikt over situasjonen og gjere dei riktige prioriteringane. Det er betre med ei registrering for mykje, enn ei for lite. 2.6 Etablering av Psykososialt kriseteam Kommunalt kriseteam har kommunelege I som medisinskfagleg rådgjevar og kommunalsjef økonomi er kontaktperson mellom kriseteamet og kriseleiinga. Kriseteamet vel sjølv leiar, i samråd med rådmannen. Kriseteamet er sett saman av kommunalt tilsette med særleg kompetanse på samtaler/ rettleiing for personar som er ramma av ulukker/hendingar som kan medføre personlege kriser. Kriseteamet kan bli tilkalla av kriseleiinga, legevakt, lensmann og prest. Kriseteamet skal kunne tre støttande til ved ulike kriser, og uavhengig av om kommunen si kriseleiing er etablert. Kommunalsjef økonomi er i slike høve kriseteamet sin næraste overordna. Dersom kriseteamet arbeider i kommunal eining skal alltid denne innsatsen pågå i nært samarbeid med den aktuelle einingsleiar. Kommunalt kriseteam blir i større kriser teke inn som ein del av bemanninga av EPSsenteret. Sjølv ved mindre kriser vil det snarleg måtte vurderast å tilføre spesialkompetanse innan fagområdet. Her kan det bli henta inn hjelp frå Sjukehuset Telemark Krisepsykiatrisk team

49 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Kontaktperson er: Kommunelege 1, telefonnummer: Psykososialt kriseteam, samansetjing Ordinær funksjon Einingsleiar helse og habilitering Kommuneoverlege Prest Andre etter behov Funksjon i kriseteamet Koordinere psykososial helsehjelp Medisinskfagleg rådgjevar Prest 3. Plan for informasjon og krisekommunikasjon 3.1 Målsetjing Kommunen skal ved kriser kunne informere media, eigne tilsette og kommunen sine innbyggjarar på ein effektiv, offensiv og tilfredsstillande måte. Dette skal ivaretakast av kriseleiinga. Alle kommunen sine pressemeldingar, pressekonferansar og oppslag på heimesida skal avklarast med eventuell oppretta innsatsleiing med mindre rådmannen fastset noko anna. Målsetjinga med informasjonsarbeidet er å: bidra til å skape tryggleik og redusere unødig angst. forhindre feilinformasjon. rettleie og gje råd til berørte partar. styrke tilliten til kommunen. 3.2 Overordna prinsipp Ein omfattande krisesituasjon kan delast i to faser: akuttfase (normalt det fyrste døgnet) og driftsfase. Denne planen omfattar i hovudsak akuttfasen, der fylgjande prinsipp gjeld: Det er politiet/lokal redningssentral (LRS) som gjev konkret informasjon om hendinga si utbreiing og konsekvensar. Kommunen sine oppgåver består fyrst og fremst i å: Varsle dei som er utsett for fare og evt. deira pårørande. Koordinere innsats på systemnivå og orientere om tiltak. Forhindre frykt som ikkje er naudsynt Fare for informasjonskrise Alle slags uønska hendingar fører med seg eit informasjonsbehov som, inntil det er dekt, framkallar eit informasjonsvakuum. Mangel på informasjon kombinert med stor interesse frå så vel berørte partar og ålmenta som media, er eitt av kjenneteikna på ei krise. Dersom det ikkje er god nok tilgang til sakleg og korrekt informasjon, blir det skapt rykte og informasjon basert på personlege opplevingar eller kjensler. Vegen er kort til at det i tillegg til den faktiske krisa, oppstår ei informasjonskrise med negative konsekvensar. Mangel på informasjon kan føre til større skadeomfang enn naudsynt og i verste fall til panikk og kaos. Ei slik informasjonskrise vil også svekke tilliten til kommunen og kommunen sitt omdøme

50 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Det er viktig å vere medviten om det mangfaldet av informasjonskanalar og tempoet som informasjon blir spreidd med i dag, på godt og vondt. Det handlar ikkje lenger bare om papiraviser, radio og TV, men i tillegg om sosiale media, bloggar, nettaviser/nettradio/netttv og ulike former for mobiltelefonbaserte kanalar. Det visast også til pkt Kriseleiinga sine oppgåver, under Tiltak ved etablering. 3.3 Organisering Ved kriser eller når situasjonen er uoversiktleg kan informasjonstenesta etablerast heilt eller delvis, eventuelt med ei gradvis opptrapping. Dette for å skaffe oversikt over situasjonen og vere i forkant av eit aukande informasjonsbehov. Ved spesielle situasjonar kan det bli tale om døgndrift. I beredskapssamanhengar er det kun godkjent informasjon frå Kriseleiinga som skal bli formidla. Dette av omsyn til innbyggjarane sin sikkerheit og handteringa av krisesituasjonen. Informasjonstenesta ved kriser kan bli organisert på fylgjande måte: Informasjonsleiar Leiar fellestenesta Presse- og informasjonssenter Publikumsteneste pr telefon/ e-post Kommunen si heimeside Evakuerte- og pårørandesenter 3.4 Informasjonsleiar sitt ansvar og oppgåver Ansvar Etablere og leie kommunen si informasjonsteneste. Arbeidsoppgåver Innhente opplysningar om situasjonen og rapportere vidare til kriseleiinga. Informere om farlege situasjonar som kan oppstå, og bidra til å hindre større skade. Informere om forhold som verkar inn på både helsa og det sosiale, ressurssituasjon, energispørsmål, kommunikasjon osv. I samråd med politiet: Gje informasjon til publikum/pårørande under og etter krisa. Gje informasjon til innbyggjarane om situasjonen. Informere media. Gje media informasjon om pressekonferanse. Utlevere pressemeldingar frå kriseleiinga. Vise mediepersonar til opphaldsrom der dei kan vente på ny informasjon. Informere eigne tilsette. Støttefunksjonar For å konkretisere ansvar, oppgåver og forventa utføring er det utvikla fylgjande støttefunksjonar som rapporterar til informasjonsleiar: o Presse- og informasjonssenter sjå punkt 3.9 o Publikumstenesta på telefon, e-post og frammøte sjå punkt 3.10 o Evakuerte og pårørandesenter (EPS) sjå punkt

51 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 3.5. Bodskap Alt informasjonsarbeid skjer i samråd med rådmann og ordførar og evt. Politiet. Informasjonen som går ut frå kommunen skal kvalitetssikrast for å unngå feilinformasjon eller misforståingar. I hovudsak er det Politiet som i akuttfasen uttalar seg om situasjonen på skadestaden, skadeomfang og personskadar/omkomne. Kommunen bringar då dette vidare berre i den utstrekning informasjonen er kvalitetssikra og avklara med Politiet. Kommunen vil normalt ikkje informere om årsaksforhold. Det er også Politiet som evt. gjev media tilgang til skadestaden. Kommunen sitt informasjonsansvar består fyrst og fremst i å ivareta publikum slik at ikkje skadane blir større enn naudsynt og slik at det ikkje oppstår unødig frykt, panikk eller kaos. Det vil normalt vere ordførar som er kommunen sitt andlet utad også i krisesituasjonar. Bodskap i krise fylgjer fylgjande prioritering: Liv og helse. Miljø. Materielle verdiar Media, kanalar og varsling av folkesetnad Gode rutiner for varsling av folkesetnad kan ha avgjerande skadeførebyggjande og skadeavgrensande verdi. Ved kriser er kommunen sine hovudkanalar ut mot publikum dei same som elles: Telefon svarteneste ved sentralbordet. Internett kommunen sin ordinære nettstad, intranett, sosiale medium som Facebook og Twitter. I hovudsak skjer informasjonsformidlinga ved at meldingar blir lagt ut på internett. Der blir også oppgjeve telefonnummer for publikumskontakt og telefonnummer som politiet har oppretta, og mediekontakt. Alle spørsmål på telefon blir styrt til og via kommunen sitt sentralbord som eventuelt blir forsterka med anna personell frå fellestenesta. Det er viktig å syte for at: publikum, berørte, pårørande mv. i størst mogeleg grad kan betene seg sjølv via nettløysingane

52 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune flest mogeleg kan få enkle svar på sine spørsmål hos fellestenesta. Dette vil frigjere ressursar som er naudsynte å bruke på å koordinere, ta avgjerder og utføre faglege oppgåver. Elles brukast etter behov: SMS-varsling, telefonvarsling. E-post. Massemedia. I heilt spesielle situasjonar kan også fylgjande kanalar takast i bruk: dør-til-dør-aksjon, husbesøk. Informasjonsmøte. brosjyrar, løpesetlar, delt ut av kommunen sine tilsette, til dømes på skulane som ranselpost. Plakatoppslag. Elektronisk Varsel Dersom kommunen skaffar eit elektronisk system for akuttvarsling av folkesetnaden (t.d. via SMS) vil det bli teke inn i varslingsplanen. Internett i krisesituasjonar Informasjon blir kunngjort på kommunen si ordinære internettside og leggjast slik at det alltid ligg på toppen i nyheitsfeltet. Det er særleg viktig alltid å ha ajourført, oppdatert informasjon. Hugs å oppdatere sjølv om det er lite nytt å fortelje fortel i så fall akkurat det. Det må også leggjast ei melding på intranettet om at tilsette må bruke inertnettsida for å halde seg oppdatert Korleis møte media Nokre generelle retningsliner/tips for kontakt med media. Dei fleste råda kan med fordel også brukast i kontakt med berørte, pårørande osv.: 16 52

53 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Tenk gjennom bodskapen i forkant. Ei fornuftig rekkjefylgje kan vere: Menneske/empati. Miljø. Materielle verdiar. Handling kva kommunen (evt. andre instansar) gjer. Publikum korleis andre bør/skal reagere i høve til situasjonen. Ver så open som mogeleg, men ver medviten og marker tydeleg at det er klare grenser for kva det er riktig at kommunen informerar om. Media kan lett bli oppfatta som ein trussel eller klamp om foten i ein krisesituasjon, men må fyrst og fremst bli sett på som ein viktig ressurs for å få ut informasjon. Ver rask. Kampen om sanninga handlar i stor grad om å vere fyrst på banen. Media blir handsama med openheit og respekt, alle aktørar blir handsama likeverdig. Ikkje la deg presse av medias tidspress eller deadline. Før logg for kontakt med media namn, medienamn, mobilnr. og e-postadresser, tidspunkt for kontakt. Avtaler med og lovnader til media skal haldast. Usemje med media blir avklara i ettertid, helst med redaksjonsleiinga. Ikkje informer media før pårørande mv. er informert. Ikkje bruk sperrefrist. Det som ikkje kan kunngjerast får vente. Ver ærlig. Unngå spekulasjonar og vurderingar, hald deg i størst mogeleg grad til fakta. Forsøk ei balansert framstilling ikkje overdriv eller bagatelliser. Forklar kvifor det er informasjon vi ikkje kan gå ut med unngå Ingen kommentar. 3.8 Presse- og informasjonssenter Bemanning Ordinær funksjon Leiar Fellestenesta Konsulent Fellestenesta Funksjon ved etablering Leiar for presse- og infosenter Informasjonsansvarleg Lokale og kommunikasjon Adresse, bygning, lokale Kommunehuset, resepsjonen Leiar av Presse- og informasjonssenteret skal sikre fylgjande: Etablere senteret i tråd med vedtak i kriseleiinga. Leggje forholda til rette for media slik at pressa får tilgang til informasjon. Sende ut godkjende pressemeldingar og invitere til eventuelle pressekonferansar. Notere alle spørsmål i eigen logg. Ta i mot viktige meldingar og bringe desse til journalførar i kriseleiinga. Føre oversikt over presserepresentantar som har vore innom pressesenteret. Registrere informasjonsbehov på eigen flippover. Setje opp vaktlister og føreslå bemanning for informasjonsleiar. Utstyr presse- og informasjonssenter: Telefon og telefaks. PC med internett og skrivar. Radio, TV, kopimaskin, overhead, prosjektør, lerret, flippover, peikestokk mv. Sanitærforhold og mogelegheit for kost og losji

54 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Flippover/tavle til oversikt for viktige meldingar og anna. 3.9 Publikumstenesta Bemanning Ordinær funksjon Leiar Fellestenesta Person med aktuell administrativ kompetanse, antal etter behov Funksjon ved etablering Leiar for publikumstenesta medarbeidar Lokale og kommunikasjon Adresse, bygning, lokale Telefonar, telefaks, e-post osv. Kommunehuset Leiar Fellestenesta Leiar av publikumstenesta held kontakt med næraste føresette som er informasjonsleiar ( Dersom krisa/katastrofa har ei slik geografisk plassering at det er meir høveleg å etablere seg i andre lokale, skal kriseleiinga vurdere kor dette skal etablerast. Leiar for publikumstenesta skal sikre fylgjande: Etablere publikumstenesta i tråd med vedtak i kriseleiinga. Handtere spørsmål frå publikum på ein korrekt, effektiv og omsynsfull måte og at berre godkjent informasjon blir gjeven. Påsjå at viktige meldingar blir sendt til loggførar i kriseleiinga sitt sekretariat. Skaffe oversikt over aktuelle telefonnummer/adresser som kan vidareformidlast til publikum. Handtere vaktlister og føreslå bemanning for informasjonsleiar. 4. Plan for evakuerte- og pårørandesenter (EPS) I gitte situasjonar kan personar måtte flyttast frå eit farleg til eit trygt område. Det kan vere fordi det ikkje er mogeleg å forsyne dei med naudsynte tenester (vatn, straum, mv.), fordi det medfører fare å opphalde seg på staden (brann, eksplosjon, lekkasje av farlege stoff mv.) eller at deira nærvær forstyrrar redningsarbeid elles. Handtering av evakuerte og pårørande som har vore involvert i ei uønska hending eller krise, er beskrive i Politiets beredskapssystem kapittel 11. Her står det blant anna at kommunen har hovudansvaret for at alle som bur eller oppheld seg i kommunen blir godt ivaretekne. Det inneber blant anna at kommunen har ansvaret for å opprette og drifte eit senter for evakuerte og pårørande, når det er naudsynt eller politiet ber om det. Eit slikt senter, som vanlegvis blir forkorta EPS, kan bli etablert i eigna lokale som skular, idrettsanlegg, forsamlingshus eller overnattingsetablissement. Senteret skal kunne ta i mot fysisk uskadde personar som er evakuert frå ein skadestad, men skal også kunne ta hånd om pårørande til involverte i ei uønska hending. Kapasitetsbehovet for eit slikt senter kan variere mykje alt etter omfanget av krisa. Det bør difor vere fleire alternative EPS

55 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Kommunen må bemanne EPS med leiing og fagleg kompetente personar. Politiet vil stille personell til disposisjon for å ivareta oppgåver som registrering, avhøyr, varsling av pårørande, informasjon, mediehandtering, transport mv. Det vil også vere naturleg å bruke ressurspersonar frå kommunen sitt kriseteam i EPS. Bemanning av EPS Ordinær funksjon i kommunen Funksjon ved etablering av EPS Tal Avdelingsleiar Mila Leiar for EPS 1 Medarbeidar helse Informasjonshandtering 1 Medarbeidar teknisk Loggførar 1 Medarbeidar personal, løn, teknisk forvalting, økonomiavdeling Registrering, tilgjengekontroll, vakt, forpleiing Etter behov Kommunen sin utpeika leiar av EPS har kontakt med kriseleiinga med informasjonsleiar som næraste føresette. Han eller ho må også ha kontakt med politiet og redningsleiinga. Det er politiet og redningsleiinga som skal gje direktiv om kor EPS skal bli etablert og korleis EPS skal fungere og operere. Det kan også vere aktuelt å samarbeide med andre «ulukkeseigarar» om oppretting og drift av EPS. Kommunen sin leiar av EPS må i tillegg samarbeide nært med aktuelle redningsaktørar om utføring av oppgåver i EPS. Lokale for EPS Adresse, bygning, lokale Telefonar, telefaks, e-post osv. Kapasitet Sagvegen 13, Mila Leiar for EPS skal sikre at fylgjande blir ivareteke: Ta i mot personar som er evakuert frå ein ulukkesstad og gje desse omsorg og pleie. Leggje forholda til rette for at pårørande til omkomne, skadde og evakuerte kan samlast, få støtte, menneskeleg omsorg og informasjon. Skjerme pårørande frå media. Etablere eit system for registrering av alle som er evakuerte i samarbeid med politiet. Etablere ei telefonvakt for å imøtekome spørsmål frå publikum/pårørande på ein korrekt, effektiv og omsynsfull måte. Skaffe oversikt over aktuelle telefonnummer/adresser som kan vidareformidlast til publikum. Bringe vidare spørsmål som dei ikkje kan svare på til riktig etat eller til kriseleiinga. Etablere kontakt med prest og kriseteam ved behov. Sikre enkel forpleiing eller utvida forpleiing i samarbeid med kriseleiinga og friviljuge organisasjonar. Ordne forlegning etter avtale med kriseleiinga. Notere på eiga tavle registrerte informasjonsbehov. Setje opp vaktlister og føreslå bemanning for informasjonsleiar. Iverksetje særlege tiltak ved krise på bakgrunn av ein smittesituasjon, sjå smittevernplanen

56 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Utstyr ved EPS: Telefonar med kjende nummer, telefaks og kopimaskin. Telefaks, TV og videospelar. Overhead, lerret, flippover, peikestokk, lerret mv. Eige PC-kontaktpunkt for tilgang til internett. Ekstern e-post føreset eigen PC. Sanitærforhold og mogelegheit for kost og losji. Rom der ein kan vere aleine. Rom til prest/kriseteam. 5. Plan for evakuering og plan for varsling av folkesetnaden 5.1 Plan for evakuering Bemanning og innkvarteringsstader Evakuering av personar frå eit skadeområde eller eit utsett område i kommunen til ein annan stad i eller utanfor kommunen blir normalt iverksett og leia av politiet/lrs. Når kommunen mottek oppmodning om støtte til evakuering, kan denne førebudde plan for evakuering bli iverksett. Dei personane som er lista nedanfor er tekne ut til å leie og gjennomføre evakueringar. Bemanning Ordinær funksjon Funksjon ved etablering Tal Avd.ing teknisk eining Leiar for evakuering 1 Driftspersonell teknisk eining Medarbeidarar for 5 gjennomføring av evakueringa Brannmannskap Medarbeidarar for gjennomføring av evakueringa 16 I Nissedal kommune er det Mila som er EPS ved kriser. Dersom hendinga er større enn kapasiteten ved Mila vil ein nytte næraste hotell som vil vere på Gautefall eller i Vrådal. Innkvarteringsstader Bygning / etablissement Kontaktperson Plass til tal Mila Hilde Nore Oppgåver til evakueringsleiinga Skaffe oversikt over evakueringsområdet (kven som bur der mv.)

57 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Informere folkesetnaden i det området som skal evakuerast om kva dei skal ta med seg mv. Skaffe eigna transportmiddel. Samle personar i eigna lokale når ikkje innkvartering kan skje direkte. Foreta registrering over kven som innkvarterast kvar, kven som flyter på eiga hand mv. Kontrollere at evakueringsområdet er tomt og setje ut vaktmannskap. Bistå ved behandling av skadde og personar med psykiske problem mv. Samarbeide nært med politiet/innsatsleiar. Syte for forpleiing og eventuelt klede. Utføre oppgåver innan omsorg i samarbeid med helsepersonell eller friviljuge organisasjonar. Gje jamleg informasjon til kriseleiinga. 5.2 Plan for varsling av folkesetnaden Gode rutiner for varsling av folkesetnad kan ha avgjerande skadeførebyggjande og skadeavgrensande verdi. Denne planen gjev difor ein oversikt over korleis kommunen kan varsle innbyggjarane utover det som blir gjeve frå andre styresmakter til dømes via media. Den mest effektive måten å halde innbyggjarane informert på er gjennom kommunen si heimeside, under føresetnad av at teknikken fungerar og at folk kan motta internett. Det er fleire måtar å informere innbyggjarar i kommunen på dersom ikkje informasjon via internett og massemedia er tilstrekkeleg. Det kan vere å distribuere brev i postkassene, informasjonsmøte, plakatoppslag, lokalradio, telefon, via skulane til elevane, ved høgtalarbilar, ved å oppsøke husstandar mv. Elektronisk Varsel Dersom kommunen skaffar eit elektronisk system for akuttvarsling av folkesetnaden (t.d. via SMS) vil det bli teke inn i varslingsplanen. 6. Ressursoversikter 6.1 Tilvising I forskrift om kommunal beredskapsplikt står at kommunen sin beredskapsplan skal innehalde ei ressursoversikt med opplysingar om kva for ressursar kommunen sjølv har til rådvelde og kva for viktige ressursar som er tilgjengelege hos andre aktørar ved uønska hendingar. I vår kommune er denne oversikten innarbeidd i varslingslista

58 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 7. Varslingsliste 7.1 Varslingsliste for Nissedal kommune si krisehandtering (vedlegg) Varslingslista er eit eige vedlegg til denne planen, og blir jamleg oppdatert av beredskapskoordinator. Dokumentet er unnateken offentleigheiten

59 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 8. Tiltakskort førebudde for spesielle hendingar 8.1 Naturbaserte- og klimahendingar Omtale av uønska hending Konsekvensar ved at hendinga skjer Kva førebuingar er gjort i kommunen Kva tiltak skal leiinga i kommunen iverksetje, dersom den uønska hendinga skjer? Ekstrem vær (vind, varme og kulde) Ekstrem nedbør Skred (fjell, jord, kvikkleire og snø) og steinsprang Flaum Overvatn Vassinntrenging Fare for liv og helse Svikt / stans i kritisk infrastruktur, verksemder og næring Stengde skular og barnehagar Redusert drift og tilbod i helse og omsorg Redusert tilbod/drift i andre kommunale tenester Evakuering av brukarar/innbyggjarar Redusert framkome Overorda beredskapsplanar (kriseleiing, varsling, informasjon og kommunikasjon, ressursar, evakuering og varsling av folkesetnad) Verksemdbaserte beredskapsplanar for utsette verksemder samt kritiske tenester og ansvarsområde Beredskapsplanar for psykososialt kriseteam Beredskapsplan for EPS Beredskapsavtaler med nabokommunar og friviljuge organisasjonar Samle kriseleiinga i samsvar med planverk med liaison frå politiet. Varsle vakthavande brannsjef og VA/teknisk vakt ( ) Iverksetje plan for krisekommunikasjon så tidleg som mogeleg Vurder: Iverksetje plan for evakuering og varsling av folkesetnad i samråd med politiet Vurder: Etablere EPS i samråd med politiet. Vurder: Kva for kommunale tenester og tilbod som skal bli redusert og drifta vidare Vurder: Stenging av kommunale tenester Vurder: Varsling av samarbeidspartnarar som andre nabokommunar og friviljuge organisasjonar. Skaff tilstrekkeleg med personell og materiellressursar (ressurslister) R Rapportere til Fylkesmannen og andre relevante aktørar 23 59

60 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 8.2 Samfunnskritisk infrastruktur og verksemdbaserte farar Omtale av uønska hending Konsekvensar ved at hendinga skjer Kva førebuingar er gjort i kommunen Kva tiltak skal leiinga i kommunen iverksetje, dersom den uønska hendinga skjer? Svikt/stans i kraftforsyning Svikt/stans i vassforsyning Svikt/stans i avløpshandtering Redusert framkome Uhell ved industrien (storulukkebedrift) Uhell med transport av farleg gods Akutt forureining Fare for liv og helse Svikt / stans i kritisk infrastruktur, verksemder og næring Stengde skular og barnehagar Redusert drift og tilbod i helse og omsorg Redusert tilbod/drift i andre kommunale tenester Evakuering av brukarar/innbyggjarar Redusert framkome Overordna beredskapsplanar (kriseleiing, varsling, informasjon og kommunikasjon, ressursar, evakuering og varsling av folkesetnad) Verksemdbaserte beredskapsplanar for utsette verksemder samt kritiske tenester og ansvarsområde Beredskapsplanar for psykososialt kriseteam Beredskapsplan for EPS Beredskapssamarbeid med industriberedskap og samordning av beredskapsplanverk Beredskapsavtaler med nabokommunar og friviljuge organisasjonar Samle kriseleiinga i samsvar med planverk med liaison frå politiet. Varsle vakthavande brannsjef og VA/teknisk vakt ( ) Iverksetje plan for krisekommunikasjon så tidleg som mogeleg Vurder: Iverksetje plan for evakuering og varsling av folkesetnad i samråd med politiet Vurder: Etablere EPS i samråd med politiet Vurder: Kva for kommunale tenester og tilbod som skal bli redusert og drifta vidare Vurder: Stenging av kommunale tenester Vurder: Varsling av samarbeidspartnarar som andre nabokommunar og friviljuge organisasjonar Skaff tilstrekkeleg med personell og materiellressursar (ressurslister) Rapportere til Fylkesmannen og andre relevante aktørar 24 60

61 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 8.3 Menneskeskapte handlingar og trusselsituasjonar Omtale av uønska hending Konsekvensar ved at hendinga skjer Kva førebuingar er gjort i kommunen Kva tiltak skal leiinga i kommunen iverksetje, dersom den uønska hendinga skjer? Uhell/ulukke ved store arrangement Stor ulukke (bil, vogntog, båt på Nisser) Sabotasjehandlingar Kriminalitetsrelaterte handlingar Tilsikta hendingar Terrorhandlingar Fare for liv og helse Svikt / stans i kritisk infrastruktur, verksemder og næring Stengde skular og barnehagar Redusert drift og tilbod i helse og omsorg Redusert tilbod/drift i andre kommunale tenester Evakuering av brukarar/innbyggjarar Redusert framkome Frykt blant innbyggjarane Overordna beredskapsplanar (kriseleiing, varsling, informasjon og kommunikasjon, ressursar, evakuering og varsling av folkesetnad) Verksemdbaserte beredskapsplanar for utsette verksemder samt kritiske tenester og ansvarsområde Beredskapsplanar for psykososialt kriseteam Beredskapsplan for EPS Beredskapsavtaler med nabokommunar og friviljuge organisasjonar Samle kriseleiinga i samsvar med planverk med liaison frå politiet. Varsle vakthavande brannsjef) og VA/teknisk vakt ( ) Iverksetje plan for krisekommunikasjon så tidleg som mogeleg Vurder: Iverksetje plan for evakuering og varsling av folkesetnad i samråd med politiet Vurder: Etablere EPS i samråd med politiet. Vurder: Kva for kommunale tenester og tilbod som skal bli redusert og drifta vidare Vurder: Stenging av kommunale tenester Vurder: Varsling av samarbeidspartnarar som andre nabokommunar og friviljuge organisasjonar Skaff tilstrekkeleg med personell og materiellressursar (ressurslister) Rapportere til Fylkesmannen og andre relevante aktørar 25 61

62 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 8.4 Pandemi/epidemi Omtale av uønska hending Utbrot av pandemiar eller epidemiar med smittsame sjukdomar som rammar i hovudsak fleire individ enn forventa. Konsekvensar ved at hendinga skjer Kva førebuingar er gjort i kommunen Kva tiltak skal leiinga i kommunen iverksetje, dersom den uønska hendinga skjer? Fare for tap av menneskeliv Behandlingskapasitet sjukehuset Informasjonsbehov Oppfylging i høve til pårørande Alvorlege sjuke Samanbrot samfunnsfunksjonar Personellsvikt / Høgt sjukefråvær Samfunnsøkonomiske konsekvensar Plan for god helse og sosial beredskap m/tiltakskort pandemiberedskap Pandemiplan Smittevernplan Informasjonsplan Dersom det skjer eit utbrot av pandemiar/epidemiar skal kommuneoverlegen bli varsla i samsvar med smittevernlova Kommuneoverlegen vurderar storleiken på pandemien/epidemien, og om det er auka behov for informasjon til publikum og auka behov for personellog ressursstyring. Kommunen si kriseleiing trer saman etter tilråding frå kommuneoverlegen. Kommunen trekkjer inn ekstern kompetanse dersom naudsynt. Planar for publikumsinformasjon, evt. vaksinering, hastebehandling, intern omstrukturering og personellflyt blir iverksett i høve til pandemiens/ epidemiens karakter. Evaluering etter handteringa av pandemien/ epidemien blir gjennomført i etterkant 26 62

63 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 8.5 Forureining og svikt i vassforsyning Omtale av uønska hending Svikt i vassforsyningsanlegget, brann, sabotasje, straumutfall, svikt i teknisk anlegg, flaum. Svikt i teknisk utstyr, staumutfall/hærverk/sabotasje i pumpestasjonar og høgdebasseng Ekstrem tørke Konsekvensar ved at hendinga skjer Forureining pga. radioaktivt nedfall Fare for sjukdom og smitte Hygieniske konsekvensar Fråfall personell i viktige funksjonar Brann vanskeleg å handtere Informasjonsbehov Samfunnsøkonomiske konsekvensar Kva førebuingar er gjort i kommunen Kva tiltak skal leiinga i kommunen iverksetje, dersom den uønska hendinga skjer? Vedlikehaldsrutiner Internkontrollrutiner Høgdebasseng Reservevasskjelde Mobile vasstankar Skaffe oversikt over situasjonen Om naudsynt etablere kriseleiing og kalle saman fagleg kompetanse Etablere felles forståing for kor omfattande problema er Iverksetje strakstiltak for å hindre større skade eller hærverk, og om naudsynt etablere vakthald Utføre vassanalyser Iverksetje varsling av sentrale aktørar internt i kommunen og nabokommunane. Herunder setje opp skilting på skadestaden eller stader med fare for overvatn, utrasing, forureining og gje meldingar via media og internett. Iverksetje informasjonstiltak internt og eksternt koordinert med andre informasjonsansvarlege Etablere om naudsynt arbeidsgrupper for handtering av problema, krisevassforsyning Raskast mogeleg syte for normalvassforsyning 27 63

64 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 8.6 Brann i institusjon Omtale av uønska hending Konsekvensa ved at hendinga skjer Gløymt stearinljos Røyking på senga Dårlege elektriske anlegg Rakettar Lynnedslag Feil på fyringsanlegg Pyroman Fare for tap av menneskeliv Behandlingskapasitet/redusert normaldrift Informasjonsbehov Oppfylging av pårørande Evakuering Påtrykk frå media Kva førebuingar er gjort i kommunen Kva tiltak skal leiinga i kommunen iverksetje, dersom den uønska hendinga skjer? Brannvarslingsanlegg/alarmar Tilsyn av bygningane Interne rutiner/øvelsar Skilting Info-tavler Installert sprinkling Automatisk brannseller Evakueringsplan Reservebustad/innkvarteringsplan Plan for etablering av EPS senter Plan for psykososialt kriseteam Etablering av kriseleiinga Oppfylging av pårørande Evakuering og innkvartering Etablering av EPS senter Psykososialt kriseteam fylgjer opp traumatiserte, pårørande m.v. Informasjon presse Planleggje forpleiing 28 64

65 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 8.7 Terroraksjon Omtale av uønska hending Konsekvensar ved at hendinga skjer Organisert kriminalitet Religions- og samfunnskonflikt Ustabile personar Fare for tap av menneskeliv Informasjonsbehov Oppfylging av skadde og pårørande Økonomisk tap Påtrykk frå media Traumatiserte personar med sæskilt behov for oppfylging Kva førebuingar er gjort i kommunen Informasjonstiltak om politiet sitt arbeid for tilsette Kriseplanar for skular Kriseplanar for barnehagar Psykososialt kriseteam Kva tiltak skal leiinga i kommunen iverksetje, dersom den uønska hendinga skjer? Etablere kriseleiinga Kontakte politiet og andre relevante ressursar Varsle Fylkesmannen Etablering av psykososialt kriseteam Varsle sjukehuset Informasjon i samsvar med plan 29 65

66 Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune 9. Orientering om bakgrunn for planarbeidet I samsvar med 15 i «Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret» av 25. juni 2010 nr. 45, skal kommunen utarbeide ein beredskapsplan. Det står vidare i lova at beredskapsplanen skal innehalde ein oversikt over kva tiltak kommunen har førebudd for å handtere uønska hendingar. Som eit minimum skal beredskapsplanen innehalde ein plan for kommunen si kriseleiing, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til folkesetnaden og media. 15 i lova blir avslutta med at beredskapsplanen skal vere oppdatert og reviderast minimum éi gong per år. Kommunen skal syte for at planen blir jamleg øvd. I samsvar med 5 i «Forskrift om kommunal beredskapsplikt» av 22. august 2011 skal kommunen vere førebudd på å handtere uønska hendingar, og skal med utgangspunkt i den samla risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide ein Overordna beredskapsplan. Kommunen sin overordna beredskapsplan skal samordne og integrere andre beredskapsplanar i kommunen. Den skal også vere samordna med andre relevante offentlege og private krise- og beredskapsplanar. Forskrifta listar vidare opp kva for innhald ein overordna beredskapsplan minimum skal innehalde, og at den kan bli utarbeidd som ein handlingsdel til kommunedelplanen i samsvar med plan- og bygningslova. I «Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt» utgjeven av DSB i februar 2012, blir det gjeve nærare retningsliner for kva den overordna beredskapsplanen i kommunen skal innehalde. Overordna beredskapsplan må bli laga i eit tal papirutgåver som blir oppbevara sentralt. Men planen bør også finnast på kommunen sitt intranett slik at alle aktuelle personar i kommunen har lett tilgang til planen. Treungen, 26. mai 2016 Kjell Vøllestad Beredskapskoordinator Nissedal kommune 30 66