Prosjektbeskrivelse «Fjøsskoler» Nord-Østerdalen - Fjellandbruket. Juni 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektbeskrivelse «Fjøsskoler» Nord-Østerdalen - Fjellandbruket. Juni 2014"

Transkript

1 1 Prosjektbeskrivelse «Fjøsskoler» Nord-Østerdalen - Fjellandbruket Juni

2 2 Innhold 1.0 FORMÅLET MED PROSJEKTET Mål Prosjektperiode Søknadsbeløp PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 FASE 1 Motivasjonsdel... 4 FASE 2 Praktisk gjennomføring ORGANISERING... 5 Prosjekteier... 5 Styringsgruppe... 5 Prosjektgruppe ØKONOMI / BUDSJETT Kostnadsplan Finansieringsplan EVALUERING OG RAPPORTERING

3 3 1.0 FORMÅLET MED PROSJEKTET Vi viser til hovedmålene i satsingen innen fjellandbruket i Hedmark: Økt lønnsomhet av melk og kjøtt basert på grovfôr Lønnsomme og robuste bedrifter inne melk- og kjøttproduksjon Klimatilpasset og bærekraftige produksjoner En av nøklene til et sterk og bærekraftig framtidslandbruk mener vi er evnen til «å bygge hverandre sterke» ved å diskutere bedriftsrelaterte og faglige problemstillinger. Dette for å skape resultater for å bli god! Bondeyrket kan ofte oppfattes som en ensom arbeidsplass preget av økonomisk usikkerhet. En står ofte alene om de fleste bedriftsrelaterte beslutninger. En har sjelden sparringspartnere i hverdagen som stiller spørsmål ved «hvorfor gjør du det slik og ikke slik?», «gjør du det slik? det var smart!» osv. Vi i TINE Rådgiving og Medlem er hos en del produsenter en aktiv sparringspartner, men likevel ofte med beskjeden hyppighet eller besøksfrekvens. Det etterspørres råd fra produsenter og det gis råd fra rådgiver, men i en del tilfeller blir det ikke tatt i bruk. I perioden ble det gjennomført et prosjekt i Tolga kommune blant melkeprodusentene hvor «bonden var egen rådgiver i samarbeid med fagmiljøene». Det ble benyttet konseptet «Fjøsskole», som er beskrevet i kap.2 Prosjektbeskrivelse. Dette hadde vi erfaringer på at var et sterkt og effektivt rådgivingskonsept, noe resultatene fra prosjektet på Tolga også viste. Produsenter hadde fått gode råd og tips fra andre yrkeskolleger, de hadde iverksatt tiltak og gjort seg godt nytte av de tips og råd de hadde fått. Det ble trukket frem at dette hadde vesentlig større effekt enn tradisjonell rådgiving. Det har også en god effekt i forhold til å bygge nettverk mellom yrkeskolleger. Selv om konseptet viser gode resultater og dermed god nytte for den enkelte produsent, kan det se ut til at betalingsviljen eller viljen til å betale for rådgiving likevel er svært lav. Konseptet koster i snitt for selve gjennomføringen (ut fra tidligere erfaringer) med vår medlemspris kr per deltaker. Ut fra evalueringen av konseptet på Tolga, kan det se ut til at betalingsviljen er kr per deltaker. Formålet med dette prosjektet er å fortsette med konseptet for de produsentene på Tolga som ønsker det og i tillegg utvide/etablere tilbudet i hele regionen som er omfattet av fjellandbruket. Det vil si å tilby prosjektet til 2500 kr per deltaker og gjennomføre så mange grupper som vi mener å ha kapasitet til. I Tolga-prosjektet ble det gjennomført 5 grupper, og vi mener å ha kapasitet til 12 grupper. Da mener vi å dekke hele regionen. 1.2 Mål Øke kompetansen og kunnskapsnivå både hos bonde og rådgivere ved realitetsorientering i kombinasjon med aktive læringsmetoder og samarbeid. Som et resultat av dette gi grunnlag for økt lønnsomhet i produksjon av melk og kjøtt og dermed bidra til lønnsomme og robuste bedrifter inne melk- og kjøttproduksjon. Mål om etablere 12 grupper med 5-6 deltakere; deltakere spredt i hele regionen. Dette prosjektet vil rette seg mot melkeprodusentene, men selvfølgelig gjelde både melk og kjøttproduksjon på disse brukene. Grupper med rene kjøttprodusenter kan være aktuelle på et senere tidspunkt, avhengig av finansiering. 3

4 4 1.3 Prosjektperiode Ved 5 deltakere i en gruppe vil det medføre 5 ulike besøk/møter, slik at alle har vært vert for et besøk/møte. Etter erfaringer fra Tolga-prosjektet anbefales det 2-3 møter per vinterhalvår og ingen i løpet av sommeren. Dermed må prosjektperioden gå over 2 vinterhalvår. Vi ønsker også å avslutte med et fellesmøte for gruppa eller eventuelt flere grupper sammen med faglig innhold fra aktuelle ressurspersoner på et utvagt tema. Dette møtet kombineres med en evaluering. Dette gjennomføres i perioden og avsluttes med en rapport innen Søknadsbeløp Viser til kostnadsplan/budsjett og finansieringsplan i kap. 4. Det søkes om kr i støtte fra Fylkesmannens Fjellandbrukssatsing over perioden til PROSJEKTBESKRIVELSE Det går i grove trekk ut på å lage en gruppe med ca. 5 produsenter hvor hver produsent får et besøk. Rådgiver (videre betegnet fasilitator) forbereder og ordner alt det praktiske til møte, sammen med den dyreeieren som har møte. Møtet starter i fjøset, hvor dyreeier viser til noe han har lykkes med, og beskriver to problemområder som bonden ønsker å få hjelp med. Deretter fortsetter diskusjonen «på kjøkkenet», med de problemstillinger og spørsmål som kom opp i fjøset. Alle deltakere bidrar med sine erfaringer og gode råd. På slutten av møtet skal tre gode forslag/råd tiltak overleveres til dyreeier fra gruppen. FASE 1 Motivasjonsdel Man må sette sammen grupper som jobber seg mot felles mål, og det må foregå i et demokratisk likeverdig samarbeide. 1 Invitasjon til prosjektdeltagelse hvor alle med melkekvote blir invitert. Vi ønsker også å invitere alle som deltar i samdrift. 2 Vi ønsker å ha et oppstartsmøte med orientering om hva Fjøsskole-konseptet har å by på. Her vil vi benytte produsenter som har erfaring fra Fjøsskole-konseptet til å si litt om sine erfaringer og beskrive konseptet med egne ord. Sammensetning av gruppa: De kan gjerne ha forskjellig bakgrunn ulike melkeløsninger, ulike størrelser, økologisk/konvensjonelt, osv. Gruppens medlemmer må ha tillit til hverandre respektere hverandres valg og meninger: For å få til dette er det viktig å sette fokus på det første møtet og bli enige om hvilke prinsipper og betingelser man vil samarbeide om. Alle deltakerne har et felles demokratisk ansvar både lytte og delta. I Tolga er det ikke behov for informasjonsmøter, men kun invitasjon til videre deltakelse og eventuelt om det er flere/andre som ønsker å delta. 4

5 5 FASE 2 Praktisk gjennomføring 1 Den første verten og fasilitator skal sammen forberede det første møtet/besøket og lage en dagsorden. Fasilitator må utfordre bonden på hvordan hans/hennes suksesshistorie og problemstillinger skal legges frem for å kunne få et godt og presist grunnlag for en diskusjon. De må også bli enige om det skal sendes ut bakgrunnsdata som de andre skal sette seg inn i på forhånd. Etter møtet får verten et referat, med kopi til de andre deltakerne fra møtet, med et ferdig oppsett på hva som er kommet av forslag, hvordan de skal nås og milepælspunkt. Sammen med referatet sendes det også ut informasjon knyttet til enkelte/ et utvalg av faglige spørsmål som ble tatt opp i møte, hvor verken produsent eller fasilitator hadde noe svar. Mellom møtene står fasilitator for praktiske ting. 2 Fasilitator bør også samle opp erfaringer fra de ulike gruppene om det er et behov for å leie inn faglig ekspertise på et område som kan foredra om et tema det er mangel på kunnskap om. 3 Evalueringsmøte der deltagerne gir sin vurdering av hvordan metoden og opplegget har fungert 4 Evalueringsrapport fra TINE Rådgivning og Medlem Fasilitatorer vil være rådgivere i TINE Rådgiving og Medlem som har gjennomført opplæring i konseptet og som har vært utøvende i Tolga-prosjektet; Roar Moen og Grete Nesteby. Det vises forøvrig til vedlagt rapport fra Fjøsskole konseptet gjennomført på Tolga. 3.0 ORGANISERING Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem, Distrikt 120 Hedmark og Vestoppland Styringsgruppe Distriktssjef Rune Aas, TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem Representant fra et av TINEs produsentlag i regionen tilhørende fjellandbruket Representant fra et av landbrukskontorene i regionen tilhørende fjellandbruket, forslag Landbrukssjef i Tolga Kommune, Kjersti Ane Bredesen Prosjektgruppe Distriktssjef Rune Aas, TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem Fagrådgiver Roar Moen Fagrådgiver Grete Nesteby 4.0 ØKONOMI / BUDSJETT 4.1 Kostnadsplan I budsjettet er det lagt til grunn gjeldende timepris for 2014, kr 1 100,- 5

6

7 1 Sluttrapport Bondeløftet «Bonden som egen rådgiver i samarbeid med fagmiljøene» Landbruksprosjektet i Tolga del 3 1

8 2 Innhold 1.0 INNLEDNING Formålet med prosjektet MÅL FOR PROSJEKTET Hovedmål Delmål ORGANISERING... 5 Prosjekteier... 5 Styringsgruppe... 5 Referansegruppe... 5 Utøvende METODE GJENNOMFØRING OG AKTIVITETER Fase 1 Motivasjonsdel Opplæring av fasilitatorer/ koordinatorer / rådgivere FASE 2 Praktisk gjennomføring ØKONOMI... 8 Kjøp av faglig bistand... 8 Administrasjon og utstyr, koordinering... 8 Infomøte og oppsummeringsmøte... 8 Gjennomføring av gruppemøter... 9 Opplæring av lokale rådgivere/ koordinatorer... 9 Administrative møter før oppstart... 9 Annen administrasjon... 9 Deltakeravgift MÅLOPPNÅELSE

9 3 8.0 SUKSESS HISTORIER OG UTFORDRINGER Suksess historier Utfordringer Tema (ikke kategorisert) EVALUERING SLUTTKOMMENTAR Vedlegg:

10 4 1.0 INNLEDNING 1.1 Formålet med prosjektet Gjennom satsingene i «landbruksprosjektet i Tolga» har en fått flere bruksutbygginger både når det gjelder storfe- og småfebesetninger. Bruksutbyggingene har ført til stor spredning innen fagmiljøet med tanke på størrelse, mekanisering og driftsmetoder med mer. Samtidig kan bondeyrket oppfattes som en ensom arbeidsplass preget av økonomisk usikkerhet, hvor dørstokken inn til fjøset heves i takt med smitterisikoen for dyresykdommer. Det ble viktig å sette fokus på fagmiljøet for bøndene på tvers av størrelser og driftsmetoder. Nøkkelen til et sterkt og bærekraftig framtidslandbruk er evnen til å «bygge hverandre sterke» ved å diskutere bedriftsrelaterte, faglige problemstillinger; for å skape resultater, for å bli god! Det er dette som prosjektet har hatt som utgangspunkt. 2.0 MÅL FOR PROSJEKTET 2.1 Hovedmål Øke kompetansen og kunnskapsnivået både hos bonde og rådgivere ved realitetsorientering i kombinasjon med aktive læringsmetoder og samarbeid. Tolga Kommune ønsker å gjøre dette som et pilotprosjekt for kubønder i samarbeid med TINE, men målet er å utvikle en rådgivningsmetode som kan overføres til andre produksjonsformer. Hva oppnår man: I tillegg til tradisjonell rådgiving arbeider man med likeverdig felles læring Bøndene samarbeider sjøl om å utvikle den kunnskap de skal bruke for og nå et felles mål. Man vil også oppleve at situasjonen kan endre seg underveis, og at endrede forutsetninger betyr at man må finne andre løsninger enn tenkt for problemet. Koordinator blir en møteleder og prosessveileder. Likeverdig felles læring er også basert på en livsholdning om respekt for hverandres forskjelligheter og at det skal være en god forvaltning av ressursene. Utfordringer som dokumenteres gjennom prosjektet kan brukes til videre kommunal satsing for å styrke den lokale landbruksnæringen. 2.2 Delmål Holde offensiviteten og gnisten oppe i landbruket i Tolga. Det skal være moro å være bonde gjennom å sikre et aktivt miljø rundt bonden. Øke kompetansen og kunnskapsnivået både hos bonde og rådgivere. Det å åpne fjøsdøra for hverandre skaper dette en større åpenhet og en større stolthet for hva en kan lykkes med. Ved å dele utfordringer kan man skape tillit og høste av andres erfaringer. 4

11 5 3.0 ORGANISERING Prosjektperioden var planlagt fra mars 2013 til mars Det ble behov for å utsette avslutningen av prosjektet med en måned. Prosjekteier Tolga Kommune i samarbeid med TINS SA, TINE Rådgiving og Medlem har vært prosjekteier. Tolga Kommune har vært prosjektansvarlig. Styringsgruppe Styringsgruppen har vært bestående av: Landbrukssjef i Tolga Kommune, Kjersti Ane Bredesen Ordfører i Tolga Kommune, Ragnhild Aashaug Distriktssjef TINE SA, Rune Aas Referansegruppe Tolga Produsentlag Utøvende Rådgivere ved TINE Rådgiving og Medlem i team Nord-Østerdalen; Grete Nesteby og Roar Moen. Rådgivere ved TINE Rådgiving og Medlem i team Midt-Hedmark og team Vestoppland; Solveig Goplen og Håkon Stadsvold Landbrukskontoret i Tolga Kommune ved Kjersti Ane Bredesen Innleide foredragsholdere: Pål Odnæs, Lars Raknerud, Mette Ulvestad 4.0 METODE Metoden som er benyttet er en arbeidsform etter «Staldskole-modellen» fra Danmark. Denne har sitt utspring fra Uganda, hvor man utviklet Farmer Field Schools. Bønder med en bred vifte av erfaringer innenfor alle gårdens områder er de beste veiledere og ideskapere overfor hverandre når man snakker om å forbedre forholdene på en gård. Koordinator skal være opptatt med å notere og å styre ordet, og ikke legge premisser for debatten. Oversatt til norsk er metoden betegnet som «Fjøsskole». For noen år siden ble en del veterinærer og noen få rådgivere kurset av danske rådgivere i gjennomføring av «Staldskole». I TINE Rådgiving og Medlem Øst sitt område var det få som gjennomførte dette kurset, men Håkon Stadsvold og Solveig Goplen, begge fra distrikt Hedmark og Vestoppland fullførte dette kurset og er sertifiserte «Fjøsskole fasilitatorer». Begge har vært delaktige i opplæringen av de utøvende rådgiverne i dette prosjektet. Fjøsskole-modellen går i grove trekk ut på å sette sammen en gruppe produsenter, hvor en besøker hverandre på rundgang. Fasilitator (rådgiver) forbereder og ordner alt det praktiske til møte sammen med den produsenten som skal være vert for det aktuelle møtet. Møtet starter så i fjøset, hvor produsenten viser til noe han har lykkes med, og beskriver to problemområder som produsenten ønsker å få hjelp med. Deretter fortsetter diskusjonen «på kjøkkenet», med de problemstillinger og spørsmål som kom opp i fjøset. Alle deltakere bidrar med sine erfaringer og gode råd. På slutten av møtet skal tre gode forslag/råd tiltak overleveres til dyreeier fra gruppen. 5

12 6 5.0 GJENNOMFØRING OG AKTIVITETER 5.1 Fase 1 Motivasjonsdel I fase 1 av prosjektet motivasjonsdelen ble alle melkeprodusenter med kvote i Tolga produsentlag invitert til et oppstartsmøte. Her ble også alle deltakere i samdrift invitert. Oppstartsmøtet ble avholdt 5. april 2013 på Malmplassen på Tolga. 26 av 60 inviterte melkeprodusenter møtte opp på dette møtet. Pressen var også tilstede. Møtet hadde en innledning av Ordfører og Landbrukssjef, videre en presentasjon av konseptet/prosjektet av TINE Rådgiving og Medlem ved distriktssjef Rune Aas. 2 produsenter, Pål Odnæs fra Fall (Søndre Land) og Lars Raknerud fra Brumunddal, fortalte om sine erfaringer med «Fjøsskole». Før, under og etter møtet ble det oppfordret til å melde seg på prosjektet. Det ble 29 påmeldte til prosjektet. Disse ble fordelt på 5 grupper og med en mest mulig bred sammensetning. Tolga kommune ved Landbrukskontoret, TINE Rådgiving og Medlem og referansegruppen ble benyttet til å sette sammen gruppene ut fra følgende kriterier: De kan gjerne ha forskjellig bakgrunn ulike melkeløsninger, ulike størrelser, økologisk/konvensjonelt, osv. Gruppens medlemmer må ha tillit til hverandre respektere hverandres valg og meninger. Alle deltakerne har et felles demokratisk ansvar både lytte og delta 2 av de påmeldte meldte seg av før oppstart og en ved oppstart, slik at det ble 26 produsenter som deltok. Det ble 4 grupper med 5 deltakere og 1gruppe med 6 deltakere. 5.2 Opplæring av fasilitatorer/ koordinatorer / rådgivere Grete Nesteby og Roar Moen var de lokalt utvalgte rådgiverne fra TINE Rådgiving og Medlem team Nord-Østerdal til å være fasilitatorer/koordinatorer/rådgivere på prosjektet. Begge rådgiverne har lang fartstid i TINE med produksjonsrettet rådgiving og er også utdannet til Nøkkelrådgivere som innebærer kompetanse på bedriftsledelse. Dette inkluderer coachende rådgivingsstil med fokus på mål-tiltak-oppfølging. I TINE Rådgiving og Medlem distrikt Hedmark og Vestoppland har vi 2 rådgivere som er sertifiserte som fasilitatorer, Håkon Standsvold og Solveig Goplen. Disse har blitt kurset i TINE av danske rådgivere i konseptet. Disse fasilitatorene har gjennomført grupper i konseptet og deres kompetanse har blitt benyttet i opplæring av de lokale rådgiverne. 22. februar ble det avhold opplæringsmøte på telefon og sametime (data) hvor Grete, Roar, Håkon, Solveig og Rune deltok. Dette møtet ble avholdt rett i etterkant av en sluttevaluering fra en gjennomført Fjøsskole, slik at det var mye erfaringsutveksling i dette møtet. Alle rådgiverne var tidligere svært godt kjent med å gjennomføre ulike rådgivermøter og fokuset lå derfor på hva som skilte Fjøsskole-konseptet fra ordinære rådgivingsmøter. Det ble sendt ut noe litteratur og en presentasjon til Grete og Roar som ble benyttet til opplæring. I tillegg ble det gjennomgått og utlevert eksempler på invitasjon/innkalling til møte og referat fra møte i en Fjøsskolegruppe. Særlig er Staldskolehåndbogen av Lone Lisborg, Mette Vaarst og Thorkild Bülow Nissen trukket frem som særlig nyttig. 17. april ble det gjennomført et telefonmøte med erfaringsutveksling for veterinærer og andre som var sertifisert som fasilitatorer i Norge. Møtet ble organisert av TINE Rådgiving. Her fikk Grete og Roar delta. 6

13 7 I utgangspunktet var det planlagt at Håkon og Solveig skulle delta på første runde med Fjøsskole i gruppene. Håkon og Solveig var imidlertid tydelige på at de mente Grete og Roar hadde tilstrekkelig kunnskap om hvordan gruppene skulle «drives» slik at det ble bestemt at de skulle iverksette selv, uten direkte bistand fra Solveig og/eller Håkon. Grete og Roar fikk klarsignal til å iverksette og gjøre refleksjoner over hva som fungerte og hva som ikke fungerte, slik at en utviklet sin egen «stil» mot å oppfylle intensjonene med metodikken. Forberedt suksesshistorie og problemstilling samt referater fra første runde ble sendt til Håkon og Solveig for gjennomlesing og tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene fra de var at det var slikt det var ment gjennomført. Konklusjonen ble at Grete og Roar hadde gjennomført første møtet slik konseptet er ment. Det at opplæringen ble løst via telefon- og sametime- (data) møter ga en klar innsparing i forhold til opprinnelig kostnadsbudsjett. 5.3 FASE 2 Praktisk gjennomføring Den første Verten og fasilitator forberedte første møtet i gruppen i samarbeid ved å lage en dagsorden. Fasilitator utfordret verten på hvordan hans/hennes suksesshistorie og problemstillinger skulle legges frem for å kunne få et godt og presist grunnlag for en diskusjon. Som tidligere erfaringer viste var det enklest å få frem utfordringene/problemstillingene, mens suksesshistorien «satt lenger inne». De ble også enige om det skulle sendes ut bakgrunnsdata som de andre skulle sette seg inn i på forhånd. På det første møtet ble det i starten tatt opp dette med diskresjon/taushetsplikt. Dette er viktig å ta opp med en gang, for at gruppen skal åpne seg å «tørre» og være ærlige med hverandre, og fortelle alt som må fortelles for at problemløsingen skal gå godt. Etter møtet utarbeidet fasilitator et referat til verten, med kopi til de andre deltakerne. I perioden 23. april til 3. mai ble første runde gjennomført for alle gruppene. Gruppene ble spurt om muligheten til å gjennomføre møter i løpet av sommeren. Dette ble ikke aktuelt og neste mulighet ble derfor sent høsten 2014, det vil si etter 20. oktober. Nå ble de neste 4-5 rundene i hver av gruppene gjennomført fortløpende frem til 3. april. 26 deltakere medfører 26 Fjøsskole-møter. Roar gjennomførte 11 stk og Grete 14 stk, til sammen 25 Fjøsskolemøter med fasilitator. På grunn av en sykemelding hos en fasilitatorene var det en gruppe som gjennomførte selve møtet uten fasilitator. Imidlertid var alt lagt til rette på forhånd av fasilitator og en person fikk ansvar for å skrive referat. Fasilitator var bedt om å samle opp erfaringer fra de ulike gruppene i forhold til om det var behov for å leie inn faglig ekspertise på et område. En av gruppene til Grete ville ha et ekstra møte med fôring som tema. Lars Terje Nyhus, fôringsspesialist i TINE Rådgiving og Medlem ble leid inn til dette. En annen gruppe ønsket mer faglig på jurhelse og celletall i melk. Dette ble gjennomført av Grete selv. Gruppene til Roar ønsket seg en introduksjon til Lean («en tenkemåte og verktøykasse» som har sin opprinnelse fra industrien) og det ble bestemt at dette da kunne gjennomføres sammen med evalueringsmøtet og at alle 7

14 8 produsentene i produsentlaget ble invitert. Likevel ble det utelukkende produsenter som hadde deltatt på Fjøsskolen som også deltok på evalueringsmøtet. Dette møtet ble avholdt 30. april på Malmplassen på Tolga. Mette Ulvestad som er lean koordinator i TINE Rådgiving og Medlem foredro om temaet. 6.0 ØKONOMI Kjøp av faglig bistand Lars Terje Nyhus fôringsspesialist i TINE Rådgiving og Medlem. 5,5 timer inkludert reise til medlemspris for 2014 kr 665 per time: kr 3 657,50 Reisegodtgjørelse etter statens satser 20 km x 4,05 kr/km: kr 81 kr Sum: kr 3 738,50 Grete Nesteby (fagtema jurhelse og celletall). 5,5 timer inkludert reise til medlemspris for 2014 kr 665 per time: 3 657,50 Reisegodtgjørelse etter statens satser 20 km x 4,05 kr/km: kr 81 kr Sum: kr 3 738,50 Mette Ulvestad, lean-koordinator i TINE Rådgiving og Medlem. 10,5 timer inkludert reise til medlemspris for 2014 kr 665 per time: 6 982,50 Reisegodtgjørelse etter statens satser 603 km x 4,05 kr/km: kr 2 442,15 kr Sum: kr 9 424,65 Total kostnad: ,65 kr Budsjett: kr Administrasjon og utstyr, koordinering Herunder kopiering og forarbeid til møter. I hovedsak ble det benyttet elektroniske kanaler. Invitasjon ble sendt ut ved et verktøy i TINE (TINE Kommunikator) basert på mail. Kommunikasjon i gruppene ble gjennomført med mail og telefon. Invitasjon til evalueringsmøte via mail. Alle fikk utdelt en notatbok ved oppstart. Noe utskrift av datamateriale. Det ble sendt brev til produsenter som ikke hadde e-post. Totalt var det kun små kostnader til dette. Anslag kr, da det er vanskelig å samle sammen eksakte kostnader til dette. Sum: kr Budsjett: kr Infomøte og oppsummeringsmøte Servering Malmplassen 5/4: kr 3 295,- Honorering av foredragsholdere informasjonsmøte, 2 produsenter: kr Reisegodtgjørelse etter statens satser 130 km x 4,05 kr/km: kr 526,50 Diett: kr 573 Deltakelse oppstartsmøte TINE inkludert reise 20, 5 timer x 650 kr/time: kr ,- Reisegodtgjørelse etter statens satser 637 km x 4,05 kr/km: kr 2 579,85 Tillegg for 2 passasjerer (1082 km x 1 kr/km): kr 1 082,- 8

15 9 Bompasseringer kr 74,- Deltakelse Tolga Kommune 5 timer x 520 kr/time: kr Godtgjørelse referansegruppe kr Reisegodtgjørelse etter statens satser 20 km x 4,05 kr/km: kr 81 Servering Malmplassen 30/4-14 kr 4 945,- Deltakelse evalueringsmøte TINE inkludert reise 28,25 timer x 650 kr/time: kr ,50 Reisegodtgjørelse etter statens satser 559 km x 4,05 kr/km: kr 2 263,95 Bompasseringer kr 44,- Deltakelse Tolga Kommune 6 timer x 520 kr/time: kr 3 120,- Sum: ,80 kr Budsjett: kr Gjennomføring av gruppemøter Totalt 179,75 timer inkludert reisetid x kr 650 kr/time: kr ,50 Reisegodtgjørelse etter statens satser km x 4,05 kr/km: kr 4 195,80 Sum: ,30 kr Budsjett: kr Opplæring av lokale rådgivere/ koordinatorer Totalt 20,5 timer x 650 kr/time: kr Sum: kr Budsjett: kr Administrative møter før oppstart 17 timer inkludert reise x 650 kr/time: kr Reisegodtgjørelse etter statens satser 94 km x 4,05 kr/km: kr 380,70 Deltakelse av produsent til sammensetting av grupper, honorar: kr Reisegodtgjørelse etter statens satser 16 km x 4,05 kr/km: kr 64,80 Sum: ,50 kr Budsjett: kr Annen administrasjon All arbeidsinnsats inn mot prosjektet er registrert, men ikke alt er direkte fordelt ut på de ulike postene som er beskrevet. Tolga Kommune har 37 timer som ikke er fordelt (37 timer x 520 kr/time): kr TINE har 27,25 timer som ikke er fordelt (27,25 timer x 650 kr/time): ,50 kr Sum: ,50 kr Budsjett: 0 eller under de andre postene. Deltakeravgift 26 stk x 500 kr ble innkrevd av TINE i mars Sum: kr 9

16 10 Budsjett: kr Kostnader Tolga Kommune ,00 TINE Rådgiving og ,75 Medlem Sum Kostnader ,75 Inntekter Deltakeravgift ,00 Egenandel/egeninnsats ,00 Tolga Kommune iflg. Budsjett Egenandel/egeninnsats ,00 TINE iflg. Budsjett Sum inntekter inkl ,00 budsjettert egeninnsats SUM ,75 Totale kostnader i budsjettet var beregnet til kr. Resultatet viser en kostnad som ble kr ,25 lavere enn budsjettert. 7.0 MÅLOPPNÅELSE Hovedmålet var å øke kompetansen og kunnskapsnivået både hos bonde og rådgivere ved realitetsorientering i kombinasjon med aktive læringsmetoder og samarbeid. Selv om dette var et prosjekt for melkeprodusentene, var det et mål å utvikle en rådgivningsmetode som kan overføres til andre produksjonsformer. Ut fra de tilbakemeldingene som er gitt og som er vist i kapittelet Evaluering, synes det ingen tvil om at dette var et sterkt verktøy for rådgiving med stor grad av iverksettelse av tiltak hos den enkelte. Når en ser bredden av tema som er blitt tatt opp i møtene, er det helt tydelig at dette kan benyttes innen andre produksjonsformer. Under evalueringen ble det fra flere trukket frem at dette hadde vært svært positivt for produsentmiljøet. Det hadde blitt en stor åpenhet og stor tillit til hverandre i gruppene og en hadde lært mye av hverandre. Det å diskutere konkret fag og komme i dybden på problemstillinger var svært nyttig. Drikke kaffe og småsnakke kunne en gjøre på «Caltex». Evalueringen viser at en har oppnådd en god måloppnåelse. 8.0 SUKSESS HISTORIER OG UTFORDRINGER 8.1 Suksess historier Bra jurhelse 10

17 11 Tatt de rette valg som bedriftsleder Fruktbarhet Dyrelogistikk i nybygd fjøs Tatt valg om å selge garden Fornøyd med økologisk drift og de valg det innebærer Godt fornøyd med nybygd fjøs Løsning småkalv Elitemjølk i 18 år sammenhengende(rutiner rundt dette) Fornøyd med setring og utmarksbeite ungdyr Utvikling på bruket og valg underveis Høy produksjon fra oppstart av fjøs Løsning kalveplass 15 år med elitemjølk 8.2 Utfordringer Avdrått Fruktbarhet Ungdyrplass Løsning på hvordan enklest lufte ku (økologisk) uten å være flere enn enn person (enveisport) Kapasitet grovforlager Løsning på luftegard (kve) Utfordringer samdrift Plassering av forsentral Ugrasbekjempelse i økologisk drift Valg av høstelinje Løsninger på lufting av ku (krav fra 2014) Hvordan få størst mulig ts-innhold i rundballer Bruke eller ikke bruke gammelfjøs (og i tilfelle til hva) Hvordan mjølkefore kalver (kalvedrikkautomat, bøtte eller kalvebar) Skal/skal ikke setre Hvordan vurdere grovforkvalitet/være på forskudd på å ta ut grovforprøver HMS fallsikring i plansilo Kjøreskader eng Koksidiose på småkalv Sugeproblem Fjøsbygging (vurdering av eksisterende tegninger) Setre/ikke setre (oppstart??) Hvordan få til å gjøre ting til rett tid? (NAKKEGREPET) Oppstalling kalv Skinnebane som ikke fungerer Omgjøring av fjøs til kastrater Kalveplass Silo i skrapeareal som forårsaker tett pumpe Tilvekst småkalv Montering av skinnebane 8.3 Tema (ikke kategorisert) Fellessæter organisering/arbeidsdeling Hytter/sæter konflikt? Status som bonde i egen kommune (stor og små) 11

18 12 Celler Jursvinn Kalveutfordringer foring/oppstalling Egne utfordringer på videre drift grunnet uforutsette livssituasjoner Løsninger med husløsninger/tomt Voksesmerter Avdrått Innkalvingsalder kviger System/»lean» Kasting/dødfødsler Tips/triks i det enkelte fjøs. Innredninger Kurein 9.0 EVALUERING 30. april 14 ble det gjennomført et evalueringsmøte hvor 16 produsenter deltok. Det ble delt ut et evalueringsskjema som det ble svart på, og deretter gjennomført en evaluering i plenum. Evalueringsskjema ligger vedlagt. Deltakerne ble bedt om å skalere svarene fra 1-4 hvor 4 var høyest/beste verdi. Spørsmålene som er vist i diagrammet under er følgende: 1) I hvilken grad har «Fjøsskolen» bidratt til å skape større åpenhet til andre i forhold til egen produksjon? 2) I hvilken grad har du «høstet» av andres erfaringer, det vil si nyttegjort deg av andres erfaringer? 3) I hvor stor grad var det åpenhet i gruppa til å diskutere løsninger? 4) Hvor fornøyd er du med at du har deltatt på «Fjøsskolen»? 5) I hvilken grad har «Fjøsskolen» innfridd dine forventninger? 6) I hvor stor grad lyktes fasilitator/rådgiver i å holde fokuset i gruppa på dagens suksesshistorie og utfordringer? 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Det er gjennomgående høye score som viser at dette har vært vellykket. Det har vært stor takhøyde for å diskutere løsninger og det vært stor åpenhet i gruppene. 12

19 13 Neste diagram viser svar på mange spørsmål og noen åpne felt hvor det har vært svart med ord eller ja/nei. 1) I hvilken grad gir et slikt konsept, ved å lære av andre yrkeskolleger, deg nytte, i forhold til tradisjonell rådgiving? De neste søylene fra 4-14 omhandler den ideelle gruppesammensetningen. Deltakerne ble bedt om å gi en skalering på hvert av momentene under fra 1-4 på hvordan de vil påvirke den ideelle gruppen. 1 angir svært liten innvirkning og 4 angir stor innvirkning. 4) Tilnærmet samme størrelse på produksjon og samme driftsform 5) Robot og tradisjonell sammen 6) Gruppen består av kun økologer eller kun konvensjonelle 7) Økologi og konvensjonell sammen 8) Består av flere «naboer» 9) Består av deltakere som ikke kommer fra samme grend 10) Samme alder 11) Blanding av produksjonsformer, eks. melkeprodusenter, rene ammekuprodusenter og sauprodusenter 12) Størrelse på gruppen 13) Angi et tall for antall medlemmer i en optimal gruppe (Her «lyver søyla» gjennomsnittet ble 5,4 stk) 14) Sammensetning spiller ingen rolle 17) Hvor mange møter per år er ønskelig? 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Svarene viser at dette konseptet er et sterkt rådgivingsverktøy for å gi resultat hos den enkelte bonde. Det svares at dette gir større/vesentlig større grad av nytte i forhold til tradisjonell rådgiving. På spørsmålet om de hadde, eller var i ferd med å ta i bruk noen av de løsningene de hadde fått fra sine kolleger, svarte 12 ja, 2 nei og 2 blankt. I plenumsdiskusjonen ble det trukket frem at de hadde fått tips, og ut fra det de hadde lært av de andre, hadde de endret noen av sine egne rutiner og endret andre småting. Det ble funnet en del løsninger på problemstillinger og det viste seg at andre satt på andre løsninger og så ting annerledes enn en selv. Det er lett å bli «blind» når en jobber for seg selv, ble trukket frem. Gruppene viste seg å ha fungert godt. Det var opprettet god takhøyde for å diskutere ulike problemstillinger. Det ble poengtert at det var bra at gruppene var sammensatt på tvers av hele kommunen. Det viser også søylediagrammet ved søyle nummer 9. At gruppa er sammensatt av både konvensjonelle og økologiske produsenter ble ansett som veldig positivt. Også at det var både store og små produsenter i en og samme gruppe. 13

20 14 Dette ble trukket frem i plenumsdiskusjonen, men evalueringsskjema kan tyde på at det er en fordel om gruppen har tilnærmet samme størrelse på produksjonen og samme driftsform. Inntrykket fra vår side er at det var bra at det var både stor og små i de samme gruppene. Det å blande produksjoner som f.eks. melkeprodusenter med småfeprodusenter eller ammekuprodusenter ble ikke sett på som noen god løsning, fordi en ofte kom inn i noen litt «sære» diskusjoner under møtene. Kan kanskje tenke seg en Fjøsskole hvor tema er noe mer innsnevret, eks. grovfôrproduksjon eller kjøttproduksjon. Ved en eventuelt ny runde med Fjøsskolen var det argumenter både for å skifte grupper og for å beholde gruppene. Det med tillit til hverandre og åpenhet i gruppa var viktig. Dette hadde nå blitt etablert og det ville ta litt tid for å få samme tillit i en ny sammensetning. I tillegg kunne det raskt bli det samme som kom opp igjen som tema. Fasilitators rolle ble sett på som viktig. Det som ble trukket frem som viktig var at fasilitator forberedte gruppen med å sendte ut problemstillingene på forhånd og da ikke siste kvelden før møtet. Noen trakk frem at de hadde ønsket at de delte mer datagrunnlag/faktagrunnlag slik at det ikke ble for mye synsing på møtet. Dette var likevel ikke entydig. En annen viktig egenskap var det å styre samtalene og trekke samtalene inn igjen på dagens tema når det «skled ut». Men litt rom for å utenomsnakk måtte det også være. Det ble trukket frem at fasilitator hadde tvunget alle til å «tørre» å snakke, det hadde vært bra. At fasilitator var fagperson gjorde også at det var en viss mulighet til å spørre om noe fag der og da. Et av møtene ble gjennomført uten fasilitator. Det hadde også fungert bra, men det var viktig at møtet var godt forberedt og at noen hadde fått ansvar for holde struktur på møtet og skrive referat. Alle produsentene som var med på evalueringsmøtet har svart ja på spørsmålet om de tror de vil fortsette med fjøsskolekonseptet neste vinter. Dette synes vi er svært positivt, og sammen med hva de synes å ha fått ut av det i praksis, er det godt signal på at dette har fungert godt og blitt godt i mottatt. Det ønskes imidlertid noe færre møter per år 3-4 stk. På evalueringsskjema forsøkte vi å få frem litt angående betalingsvilje. Svarene er vanskelige å tolke. Snittet for betalingsvilje er kr 1300 med spredning fra 0 til kr. Det på tross av at 0 ikke var et alternativ. Generelt har vi utfordringer med betalingsviljen hos produsentene for rådgiving. Ut fra de gode tilbakemeldingene på konseptet og at svært mange har fått ny kunnskap og tatt i bruk denne er det vanskelig å forstå at betalingsviljen er så lav, særlig hvis en har svart ut fra et kost/nytte perspektiv. Det kan være at det svart ut fra et ønske eller en forventning om at rådgiving skal være «gratis» SLUTTKOMMENTAR Prosjektet har fått mange gode tilbakemeldinger og gitt mange produsenter nyttige tips og løsninger på ulike problemstillinger de har hatt. Iverksetting av tiltak er imponerende og helhetsinntrykket er at dette er et kraftfullt konsept for rådgiving for produsentene. De to lokale rådgiverne har nå fått mange gode erfaringer å ta med seg for videre bruk av konseptet. Noen korreksjoner kan være fornuftig og en mindre korreksjon er nødvendig jmf. bedre forberedelse av problemstillingene. Hvis en ser på betalingsvilligheten er den svært lav i forhold til kostnadene ved å gjennomføre et slikt konsept for rådgiving. Det går med ca 6 timer inkludert for- og etterarbeid og reise. Kostnaden blir derfor ca. kr 4 000,-, selv med vår medlemspris. 14

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Evalueringsrapport 1.0 Bakgrunn Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Prosjektplan for. Melkas framtid. Utvikling av Leka-landbruket. Prosjektperiode 2014-2015 Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem

Prosjektplan for. Melkas framtid. Utvikling av Leka-landbruket. Prosjektperiode 2014-2015 Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem Prosjektplan for Melkas framtid Utvikling av Leka-landbruket Prosjektperiode 2014-2015 Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem 1. Prosjektbeskrivelse 1.1 Bakgrunn og forslag Etter initiativ fra

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Innhold 1 Sammendrag Side 2

Innhold 1 Sammendrag Side 2 Sluttrapport Mat med Sjel 2014 Lier 01.01.15. Cathrine Lie Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Gjennomføring av forstudien... 3 4 Målrealisering... 4 5 Prosjektorganisering og ressursdimensjonering...

Detaljer

Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar

Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar Forprosjekt Ønsker å kartlegge hvordan læring og kompetanseheving foregår i praksis Intervjuer

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Presentasjon i Kirkenes

Presentasjon i Kirkenes Presentasjon i Kirkenes 18.11.2015 Antall bruk Bakgrunn for prosjektet En betydelig nedgang i landbruket i Karasjok, Kautokeino og Porsanger mellom 2000 og 2010 70 Antall gårdsbruk i Ávjovárri 2000-2014

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Prosjektsøknad. Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon i Aust- Agder

Prosjektsøknad. Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon i Aust- Agder Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland Telefon: 38 18 39 00 Bankgiro: 9365.11.75524 Org.nr.: NO 971 552 565 MVA E-post: agder@lr.no Web: http://agder.lr.no/ Prosjektsøknad Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon

Detaljer

Prosjektarbeid er blant annet at flere gjør jobben! Prosjekt kommer av det latinske projectus og betyr (noe som er) kastet frem.

Prosjektarbeid er blant annet at flere gjør jobben! Prosjekt kommer av det latinske projectus og betyr (noe som er) kastet frem. PROSJEKTARBEID Saksbehandler vs prosjektleder Fellestrekk for saksbehandling og prosjektarbeid: Oppgave/bestilling Faglige utredninger Konsekvenser Forslag til løsning/vedtak Vedtak Gjennomføring Prosjektarbeid

Detaljer

Landbruksnæringas kompetansekonferanse

Landbruksnæringas kompetansekonferanse Landbruksnæringas kompetansekonferanse Hvordan jobber vi i TINE aktivt for at våre rådgivere har spisskompetanse og er attraktive diskusjonspartnere for bonden Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Det viktig å poengtere at roller og ansvar i planlegging og gjennomføring bør være avklart før man starter selve planleggingen. Derfor innleder denne veilederen

Detaljer

«God start» Erfaringer fra en strategiprosess i ei nystartet samdrift.

«God start» Erfaringer fra en strategiprosess i ei nystartet samdrift. «God start» Erfaringer fra en strategiprosess i ei nystartet samdrift. Strategiprosess Påbegynt juli 2012. Planlagt gjennomført innen april (våronn 2013) Ble case for å prøve ut samarbeid i rådgivingen

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Interkommunalt samarbeid om gjeldsrådgivning - prosjektsøknad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/3512 - / Saksordfører:

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Morgendagens kunnskapsbonde

Morgendagens kunnskapsbonde Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere

Detaljer

Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs

Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs Agroteknikk 28.11.15 Cathinka Jerkø Fagrådgiver bygg og fôring TINE Gården hjemme Ca 410 000 liter i kvote i fra 2016 Ca 50 melkekyr, 50 kviger

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Finn Veien PROSESSVEILEDER

Finn Veien PROSESSVEILEDER Finn Veien PROSESSVEILEDER Finn Veien til prosjektveiviseren Prosjektveiviseren beskriver den anbefalte prosjektmetodikken i offentlige virksomheter. Finn Veien er et e-læringskurs som hjelper deg og din

Detaljer

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder.

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder. Kommunepilotprosjektet Innovasjon Norge, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes Sentralforbund satte i 2004 i gang et toårig nasjonalt pilotprosjekt for utvikling

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Diskusjonsutkast #1 UNIVERSITETET I OSLO NOTAT Til Fra Direktørnettverket IS-direktøren Notatdato: 18. januar 2011 Saksbehandler: Arne Laukholm Saksnr.: PROSJEKTBESKRIVELSE FOR PROSESSEN INTERNT

Detaljer

Rapport fra UiOs undervisningsseminar Seminaret ble avholdt i Sophus Lies auditorium 8. februar 2017.

Rapport fra UiOs undervisningsseminar Seminaret ble avholdt i Sophus Lies auditorium 8. februar 2017. Rapport fra UiOs undervisningsseminar 2017 Seminaret ble avholdt i Sophus Lies auditorium 8. februar 2017. 1 Mål med seminaret Seminaret ble påtenkt i forbindelse med Lærings- og arbeidsmiljøåret 2016,

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid.

Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid. ØKO-Nytt fra TINE Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid. MVH Terje Øen, nasjonal

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0044 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Utviklingsprogrammet - Molderegionen Kort beskrivelse

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Veileder for utfylling av prosjektbeskrivelse Kvalitetsforbedringsprosjekt med bruk av data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Veileder for utfylling av prosjektbeskrivelse Kvalitetsforbedringsprosjekt med bruk av data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Veileder for utfylling av prosjektbeskrivelse Kvalitetsforbedringsprosjekt med bruk av data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Veileder for utfylling av «Prosjektbeskrivelse kvalitetsforbedringsprosjekt»

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid

ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid Boligpraten er et tilbud til beboere ved overgangsboligen som baseres på samtalegrupper. Beboere som ønsker å delta melder seg på til

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt

Detaljer

Oppgaveark om Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor

Oppgaveark om Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor Oppgaveark om Veier til samarbeid Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Inspirasjonshefte i Veier til samarbeid Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere

Detaljer

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2 Arkivsaksnr.: 14/934-15 Arkivnr.: 026 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Saksbehandler Edvin Straume, Gran kommune Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform,

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Vil-Bør-Kan. Landbruk i endring

Vil-Bør-Kan. Landbruk i endring Klart vi har tru på framtida! Snåsa 2/12-14 Vil-Bør-Kan -Grunnelementene i en strategi for å møte framtida Gunnar Aunsmo, Tine Rådgivning Landbruk i endring 1 Elementer i en strategi Vil Den indre motivasjonen

Detaljer

Fra fjøsdrøm - til drømmefjøs

Fra fjøsdrøm - til drømmefjøs BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Fra fjøsdrøm - til drømmefjøs Foto: FM Sør- Trøndelag Nordøsterdal, 6. og 7. februar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes

Detaljer

Landbrukets hjemmesider på internett

Landbrukets hjemmesider på internett Landbrukets hjemmesider på internett Notat av Hanne Eldby, AgriAnalyse. desember 06. AgriAnalyse har siden 000 gjennomført jevnlige undersøkelser om gårdbrukeres bruk av internett. Undersøkelsene gjennomføres

Detaljer

Bonde så klart! Om nettverksbygging for nye, unge og blivende bønder i Oppdal og Rennebu. Ingunn Løvsletten

Bonde så klart! Om nettverksbygging for nye, unge og blivende bønder i Oppdal og Rennebu. Ingunn Løvsletten Bonde så klart! Om nettverksbygging for nye, unge og blivende bønder i Oppdal og Rennebu Ingunn Løvsletten Om meg Fra Oppdal Blivende melkebonde Jobber i Felleskjøpet som fagkonsulent på drøvtyggerfôr.

Detaljer

Rekrutteringsprosjekt Landbruk

Rekrutteringsprosjekt Landbruk Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

PROTOKOLL. fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag

PROTOKOLL. fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag 1 av 6 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag Møtedato 07.05.2015 Vår dato: 03.07.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Bøndernes Hus, Trondheim Telefon Sak 14/01274

Detaljer

Morgendagens kunnskapsbonde

Morgendagens kunnskapsbonde Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere

Detaljer

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden (Kundens krav til Bistanden beskrives her)

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden (Kundens krav til Bistanden beskrives her) Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden (Kundens krav til Bistanden beskrives her) Gjøvik kommune har behov for bistand i forbindelse med med innføring av Lean som arbeidsmetode. Tilbyder må kunne vise til oppnådde

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

«Styrket mjølkeproduksjon i Molde og Rauma» Erfaringer fra prosjektet så langt

«Styrket mjølkeproduksjon i Molde og Rauma» Erfaringer fra prosjektet så langt «Styrket mjølkeproduksjon i Molde og Rauma» Erfaringer fra prosjektet så langt Janne Marlene Mork, TINE Rådgiving Nettverkssamling 2016 Hoppid.no Bakgrunn for prosjektet Ulike «mjølkeprosjekt» i regi av

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Spørsmål 1. Hvilken nytte har du hatt av å delta i fagnettverket? 2. Hvilken nytte har

Detaljer

Landbruksbygg i Arktis Planlegging bygging - drift - forskning

Landbruksbygg i Arktis Planlegging bygging - drift - forskning Landbruksbygg i Arktis Planlegging bygging - drift - forskning Ola Johansen Gårdbruker Fornyelse av landbruksbygg Alta, 28-29.04.2009 2000-2008 Bakgrunn: investeringsbehov, krav om løsdriftsfjøs og behov

Detaljer

Forhandlingsteknikk. C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012. Advokat/rådgiver Bente A.

Forhandlingsteknikk. C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012. Advokat/rådgiver Bente A. Forhandlingsteknikk C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 Advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Forhandlingsarbeid Hva er nå egentlig forhandlinger? Side 2 Forhandlingsarbeid

Detaljer

God framtid på melkeproduksjonsbruk i Sør-Trøndelag

God framtid på melkeproduksjonsbruk i Sør-Trøndelag God framtid på melkeproduksjonsbruk Prosjektleder Per Morten Dalsaunet, TINE Rådgiving 01-11-2016 God framtid på melkeproduksjonsbruk 1 God framtid på melkeproduksjonsbruk Agenda: Bakgrunn Hovedinnhold

Detaljer

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? Foto: FM Sør- Trøndelag Tynset Kulturhus, 27. januar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

TPM koordinator konferanse

TPM koordinator konferanse TPM koordinator konferanse Tapsanalyse i praksis 15. og 16. februar 2006 Vertsbedrift - Gilde Vest BA, avd. Forus (Stavanger) Hvorfor TPM koordinator-konferanse, og hvorfor tapsanalyse? Det stilles stadig

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune

Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune Fagseminar, NKF 13. og 14. november 2006 Inger Kronen Tveranger Virksomhetsleder Plan og regulering Sørum kommune Sørum kommune Kommune på Nedre Romerike

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

Nettverk for skoleledere i Vesterålen Nyvågar, april 2017

Nettverk for skoleledere i Vesterålen Nyvågar, april 2017 Nettverk for skoleledere i Vesterålen Nyvågar, 26.-27. april 2017 Filmopptak Utdanningsdirektoratet ønsker en film om arbeid i nettverk i Nordland Filmen er tenkt brukt på samling for utviklingsveiledere

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Innhold 1. HVA ER ET PROSJEKT? 5 2. HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED PROSJEKTER? 5 3. ORGANISERING AV PROSJEKTER 6 3.1. Prosjekteier 6 3.2. Styringsgruppe 6 3.3. Prosjektleder

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde 16.06.2016 Prosessen med å gjennomføre medarbeiderundersøkelse Evaluering av prosessen Forberedelser Felles handling og oppfølging

Detaljer

PROSJEKT OM "BONDEN OG GOD DRIFTSLEDELSE" - LØTEN BONDELAG

PROSJEKT OM BONDEN OG GOD DRIFTSLEDELSE - LØTEN BONDELAG Saknr. 204/10 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Asbjørn Christiansen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Bonden og god driftsledelse

Detaljer

Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF

Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF SKUP = Samhandlings- og kompetanseutvekslingsprosjektet Pilotprosjekt mellom

Detaljer

Sak 2013/5: Prosjektplan

Sak 2013/5: Prosjektplan Sak 2013/5: Prosjektplan 2013-2016 Styringsgruppa sluttet seg til forslag prosjektplan 2013-2016 i møte 19.04.2013. Møtet kom så pass kort tid etter oppstartmøtet i februar, at vi ikke hadde kapasitet

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN 2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN Kurs Lederseminar Barnehagebasert kompetanseutvikling Web-basert personalutviklingssystem Bedriftsdoktoren LARS R. GRIMSTAD BEDRIFTSDOKTOREN KURS DU OCH JAG ALFRED!

Detaljer