Studieplan. Revidert: Godkjent i Undervisningsutvalget (UUV sak 1/5) Vedtatt av høyskolekollegiet

Transkript

1 Studieplan Revidert: Godkjent i Undervisningsutvalget (UUV sak 1/5) Vedtatt av høyskolekollegiet

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. LÆRINGSUTBYTTE 4 3. VURDERING 5 4. STUDIETS STRUKTUR Emneoversikt Emne 1: Innføring i pedagogikk Emne 2: Sosialiserings- og oppdragelsesteori Emne 3: Spesialpedagogikk Emne 4: Pedagogisk rådgiving og veiledning EMNEBESKRIVELSER 14 Innføring i pedagogikk Sosialiserings- og oppdragelsesteori Spesialpedagogikk Pedagogisk rådgiving og veiledning VIDERE MULIGHETER 22 2

3 1. Innledning Årsenhet i pedagogikk (60 studiepoeng) tar for seg læring i samspill mellom mennesker og mellom menneske og miljø. Studiet tar utgangspunkt i begrepet undervisningskunst og vektlegger det kreative aspektet ved pedagogisk arbeid. Studentens kreativitet blir utfordret gjennom refleksjoner over egen posisjon som pedagog og egne holdninger til mennesker som har utfordrende læreprosesser. Studiet gir en innføring i pedagogiske teorier og relasjonelle forhold som grunnlaget for å forstå hva som påvirker mennesker gjennom læring, oppdragelse og undervisning. Emnene gir en innføring i: Pedagogiske grunnbegreper og hva som kjennetegner god pedagogikk Pedagogiske teorier Pedagogisk etikk og respekten for menneskelig mangfold Pedagogisk rådgiving og veiledning Pedagogikk passer for deg som vil forstå og legge til rette for læring og utvikling hos barn, unge og voksne. Årsstudiet kan tas som et frittstående studium. Studiet kan inngå som første år av en bachelorgrad i pedagogikk eller som breddefag i andre samfunnsvitenskapelige bachelorprogram. Som enkeltstående studium i forhold til et arbeidsmarked passer dette studiet spesielt godt for personer som ønsker å jobbe, eller som jobber innenfor: Helsesektoren som blant annet miljøarbeider, aktivitør, barne- og ungdomsarbeider m.m. Undervisningssektoren som blant annet assistenter, ansatte ved SFO og barnehage. Ansatte og frivillige i ulike organisasjoner Studiet er lagt opp som et nettbasert studium der studenten vil få tilgang til forelesninger, arbeidsoppgaver og eksamen gjennom studiets webportal. Studenten vil bli fulgt opp gjennom studiet av en veileder som kommenterer og godkjenner studentens arbeider. Studiet består av fire moduler, hver på 15 studiepoeng. Studenten må gjennomføre følgende studieprogresjon: Emne 1: Innføring i pedagogikk Emne 2: Sosialiserings- og oppdragelsesteori Emne 3: Spesialpedagogikk Emne 4: Pedagogisk rådgiving og veiledning Studenter som ønsker å gjennomføre flere emner per semester må gjennomføre alle obligatoriske arbeidskrav innen en modul før de kan begynne på neste modul. 3

4 2. Læringsutbytte Formålet med studiet er at studentene skal tilegne seg innsikt i pedagogisk teori knyttet til en menneskelig forskjellighet og et miljø i stadig endring. Fokuset rettes mot møtet mellom pedagogen og mennesket som er i en læreprosess. Med dette utgangspunktet skal studenten utvikle følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanser. Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om sentrale filosofiske perspektiver innen pedagogikk. Studenten skal ha kunnskap om sentrale psykologiske og sosiologiske perspektiver innen pedagogikk. Studenten skal ha kunnskap om sentrale spesialpedagogiske perspektiver innen pedagogikk. Studenten skal ha kunnskap om sentrale teorier knyttet til pedagogisk rådgiving og veiledning. Ferdigheter Studenten skal kunne trekke linjer fra pedagogisk aktivitet til pedagogisk teori. Studenten skal gjennom bruk av pedagogisk teori kunne peke på utfordringer og muligheter for organisert læring Studenten skal gjennom å benytte seg av spesialpedagogiske perspektiver ha ferdigheter til å drøfte etiske utfordringer knyttet til mennesker som opplever læringsutfordringer. Studenten skal ha ferdigheter til å analysere og tolke grunnprinsipper innen pedagogisk rådgiving og veiledning. Generell kompetanse Studenten skal ha evne til å reflektere over fagstoffets innhold Studenten skal ha gode ferdigheter i akademisk skriving Studenten skal vise et handlingsorientert faglig engasjement Studentene skal kunne arbeide med en problembasert tilnærming til fagstoffet. 4

5 3. Vurdering Det benyttes flere ulike vurderingsformer i studiet, både underveis og etter avsluttet emne. De ulike vurderingsformene skal måle i hvilken grad studentene har tilegnet seg den kunnskap, de ferdigheter og den kompetansen som er definert som læringsutbytte. I tillegg skal de bidra til et optimalt læringsutbytte underveis i emnet. Det legges derfor opp til ulike vurderingsformer som tilpasses det enkelte emnes egenart, og som gir studentene forskjellige former for utfordringer. NKH skiller mellom formativ og summativ vurdering. Den formative vurderingen har til hensikt å gi studenten tilbakemeldinger på faglig nivå og oppnådd læringsutbytte i det enkelte emnet. Den formative vurderingen er vurdering for videre læring. Hensikten er å fremme læring hos studenten. Den summative vurderingen har til hensikt å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet i slutten av et emne og gi studenten informasjon om faglig nivå ved avslutningen av prosjektet/emnet. Den summative vurderingen er vurdering av læring. Den formative vurderingen gjennomføres på ulike måter gjennom semesteret og er tilpasset det enkelte emnets mål for læringsutbytte og oppgaveform. De formative vurderingene er skriftlige tilbakemeldinger fra lærer underveis i prosjekter eller gjennom allerede gitte svar inne i studiets web portal. Hver av de fire modulene inneholder følgende formative vurderinger: Hvert emne inneholder fem oppgavesett jeg spør, du svarer der studenten blir bedt om å svare på frem til åtte spørsmål knyttet til pensum og undervisningen. Etter at studenten har svart blir studentene forevist fasiten til spørsmålene. Hvert emne inneholder fem innleveringsoppgaver knyttet til en tematikk som blir behandlet i emnet. Det vil bli gitt skriftlig tilbakemelding på hver av innleveringsoppgavene fra fagveileder. Innleveringsoppgaven blir vurder som godkjent/ikke godkjent av fagveileder. Alle innleveringsoppgavene må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen. Modulene avsluttes med en summativ vurdering, en eksamen der studentene vurderes etter en skala fra A-F (der A-E er bestått og F er ikke bestått). Arbeidskravene blir vurdertr bestått/ikke bestått. Vurderingsformen er definert i den enkelte emnebeskrivelsen sammen med vekting av karakter der det er aktuelt. 5

6 4. Studiets struktur Årsenhet i pedagogikk er et studium som totalt utgjør 60 studiepoeng, og der alle emner er obligatoriske. Studiet er lagt opp som et nettbasert studium der studiets web portal vil være studiets klasserom. Studiet leger i hovedsak opp til en selvstendig studieform, og det forventes at studentene jobber 400 timer med pensum, forelesninger og innleveringsoppgaver for hver enhet. Hvert emne vil ha tilknyttet en faglig veileder som vil vurdere studentens fremgang og veilede studenten på de obligatoriske arbeidskravene. Hvert emne er delt inn i fire til fem studieenheter med avsluttende innleveringsoppgaver som arbeidskrav. Til hver studieenhet vil det bli tilbudt en nettbasert forelesning over studieenhetens tematikk. Studiet er bygd opp med tanke på at emnenes plassering i studieløpet skal gi en naturlig progresjon (se figur 1): I emne 1 skal studenten få en generell innføring i hva som kjennetegner pedagogikkfaget og ulike perspektiver innen pedagogisk filosofi. I emne 2 vil studenten få innføring i pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi. I emne 3 vil studenten få en grunnleggende innføring i spesialpedagogikk og utfordringer knyttet til læringsmangfoldet. I emne 4 vil studenten få en innføring i pedagogisk rådgiving og veiledning Progresjonen i studiet er lagt opp slik at studenten først får en grunnleggende innføring i teoretiske perspektiver, før man peker på utfordringer og etter hvert ulike strategier for pedagogisk aktivitet. Kreativitet Kreativitet er et fag som har stort fokus ved alle studier ved NKH, og vi mener at kreativitet kan læres. Studentene vil få øving i å utvikle kreative perspektiver innen pedagogikkfaget gjennom pensum og arbeidskrav som følger kurset. Studentene vil utfordres til å være kreative gjennom utvelgelse av pensum og spesielt gjennom de arbeidsoppgavene de skal utforme. Kreativitet er et viktig element i pedagogiske prosesser både for å utvikle nye ideer, men også som en viktig innsatsfaktor i prosessen med å utforme løsninger som skal treffe målgruppen. 6

7 1. Emne Innføring i pedagogikk, med fokus på: Pedagogen og lærerrollen Pedagogisk JilosoJi 2. Emne Sosialiserings- og oppdragelsesteori, med fokus på: Pedagogisk psykologi Pedagogisk sosiologi 3. Emne Spesialpedagogikk, med fokus på: Spesialundervisning Inkludering og annerkjennelse 4. Emne Pedagogisk rådgiving og veiledning, med fokus på Roller og holdinger Strategier for utøvende pedagogisk aktivitet Figur 1: Oversikt over studiets progresjon gjennom fire emner. 7

8 4.1 Emneoversikt Tabell 1: Studiets struktur som fulltidsstudieløp over ett år. Semester Emne (15 stp) Emne (15 stp) 1. semester Innføring i pedagogikk Sosialiserings- og oppdragelsesteori 2. semester Spesialpedagogikk Pedagogisk rådgiving og veiledning 4.2 Utdyping av studiets struktur Samtlige emner er strukturert i studieenheter. Hver studieenhet avsluttes med en obligatorisk innsendingsoppgave. Emnene har fire eller fem studieenheter, men samtlige studieenheter har fem obligatoriske innleveringsoppgaver Emne 1: Innføring i pedagogikk Tema 1: Hva er pedagogikk? Introduksjon til det pedagogiske feltet. Denne studieenheten vil gi studenten først innsikt i pedagogikkfeltet som teoretisk og praktisk disiplin. Fokuset vil rettes mot hva pedagogikk kan være og utfordringer innen dette feltet gjennom å peke på ulike perspektiver historisk og i nåtid. Studenten skal kunne gjøre rede for hva pedagogikk er, beskrive enkelte utfordringer innen det pedagogiske feltet og redegjøre for enkelte historiske elementer ved pedagogikkfaget. 8

9 Tema 2: Pedagogikk og samfunn Denne studieenheten fokuserer på hva som kjennetegner en god lærer. Hva som er en god lære er drøftet mye innen den pedagogiske litteraturen. Denne studieenheten vil fokusere på lærerrollen slik den er beskrevet i liv og dikting. Studenten skal kunne reflektere over hva som kjennetegner den gode læreren og beskrive enkelte kjennetegn på god pedagogikk. I tillegg bør studenten kunne ta stilling til hva de mener er en god lærer Tema 3: Pedagogisk filosofi Denne studieenheten vil presentere en rekke perspektiver innen pedagogisk filosofi. Enheten vil gi en innføring i sentrale personer og deres teorier innen pedagogisk teoriutvikling. Studenten skal kunne gjøre rede for ulike perspektiver inne pedagogisk filosofi og reflekterer over pedagogisk filosofiske spørsmål. Studenten bør også kunne ta stilling til deres eget pedagogiske grunnsyn Tema 4: Fortellinger om pedagogikk Denne studieenheten tar utgangspunkt i den kreative bruken av pedagogiske problemstillinger innen skjønnlitteratur. Pedagogikk, skole og lærere har vært et tema som har blitt hyppig brukt i skjønnlitteraturen og studenten gjennom studieenheten få innsikt i dette. Studenten skal ha innsikt i skjønnlitterære fortellinger om pedagogikk og kunne reflekterer over hvilke pedagogisk syn som kommer fram i skjønnlitterære fortellinger Arbeidskrav A: Skriftlig individuell oppgave på om lag 1500 ord knyttet til pensum. Arbeidskrav B: Refleksjonsnotat over emnet på om lag 2000 ord. Studenten skal gjennomføre både arbeidskrav A og B. 9

10 Emne 2: Sosialiserings- og oppdragelsesteori Tema 1: Pedagogisk psykologi I Introduksjon til pedagogisk psykologi og de sentrale perspektivene innen dette fagfeltet. Enheten vil gi innføring i sosiokulturell læringsteori, behavioristiske teorier, kognitive teorier og kognitive prosesser. Studenten skal gjennom kurset tilegne seg innsikt i sosiokulturelle og kognitive perspektiver på læring. I tillegg bør studenten kunne relatere ulike psykologiske læringsteorier på eksempler innen pedagogisk aktivitet. Tema 2: Pedagogisk psykologi II Videre innføring i pedagogisk psykologi. Denne delen fokuserer på motivasjon, undervisningsmiljø og organisering og evaluering av læringsprosesser. Studieenheten vil fokusere på studentens grunnleggende kunnskap om teorier knyttet til motivasjon og vektlegge elementer innen psykologien som er viktig i et god læringsmiljø. I tillegg bør studenten kunne redegjøre for bruken av vurdering som del av læreprosessen. Tema 3: Pedagogisk sosiologi I Introduksjon til pedagogisk sosiologi og de sentrale perspektivene innen dette fagfeltet. Enheten vil gi innføring i mellommenneskelige prosesser, identitetsdannelse fra et sosialt perspektiv og dagliglivets rolle i sosialiseringsprosessen. Studenten skal her kunne redegjøre for ulike teoretiske perspektiver innen pedagogisk sosiologi og beskrive hvordan enkeltindivider blir sosialisert inn i en samfunnskontekst. Tema 4: Pedagogisk sosiologi II I denne enheten vil fokuset rettes mot samfunnets rolle som sosialiseringsarena. Gruppeprosesser, medias rolle og språkets rolle i sosialiseringsprosessen vil her bli presentert. Studenten vil her få trening i å redegjøre for gruppeprosessenes rolle i sosialiseringen, samt innsikt i hvordan elementer i samfunnet påvirker oss som mennesker. Arbeidskrav A: Skriftlig individuell oppgave på om lag 2000 ord knyttet til pensum. 10

11 Arbeidskrav B: Refleksjonsnotat over emnet på om lag 2000 ord. Studenten skal gjennomføre både arbeidskrav A og B Emne 3: Spesialpedagogikk Tema 1 Hva er spesialpedagogikk Denne studieenheten fokuserer på forskjellen mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk. Gjennom studieenheten skal studentene få innsikt i spesialpedagogikkens grunnlag og fokusområder innenfor dagen samfunn. Studenten skal kunne skillet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk og peke på grunnlaget for spesialundervisning. Studenten skal også få noe innsikt i spesialpedagogens mulige arbeidsområder i samfunnet Tema 2 Spesialpedagogisk historie I denne studieenheten skal studentene gjennomgå grunnlinjene i den spesialpedagogiske historien fram til vår tid. I tillegg skal studentene få innsikt i dominerende holdninger til mennesker med funksjonshemminger i ulike tidsperioder. Studiet legger spesielt vekt på hovedtrekkene i norsk spesialpedagogisk historie og studenten skal gjennom å fullføre kurset kunne forstå sammenhengen mellom holdninger til funksjonshemmede mennesker og generelle utviklingstrekk i samfunnet. Tema 3 - Annerkjennelse og respekt I dette emne arbeides det med påstanden om at vi som en følge av vår samfunnsstruktur har etablert systemer som marginaliserer og ekskluderer ulike grupper mennesker fra samfunnsdeltagelse. Innholdet i studieenheten vil presentere teoretiske perspektiver på dette og eksempler på annerkjennelse. Studiet fokuserer spesielt på kritikken mot spesialskolesystemet og beskrive kritikken mot spesialpedagogikken som en profesjon som marginaliserer ulike grupper mennesker. 11

12 Tema 4 Et inkluderende samfunn Målsetningen om å skape et inkluderende samfunn er utgangspunktet for denne studieenheten. En inkluderende skole/barnehage og spesialpedagogikkens rolle i forhold til disse institusjonene er sentrale arbeidsområder. Kurset skal trene studentene opp til å kunne definere hva som menes med et inkluderende samfunn og studenten skal kunne ha kjennskap til den sosiale modellen innen spesialpedagogikk. Tema 5 Spesialpedagogisk teori I denne studieenheten vil hovedfokuset rettes mot det teoretiske grunnlaget for spesialpedagogisk aktivitet i forhold til målsetningen om et inkluderende samfunn og ønsket om å redusere marginaliseringsprosessene i samfunnet. Spesialundervisning vil her fungere som et hovedeksempel på hvordan man kan gjennomføre spesialpedagogisk arbeid i dagens samfunn. Arbeidskrav: Refleksjonsnotat, skriftlig individuell oppgave, på om lag 2000 ord knyttet til pensum Emne 4: Pedagogisk rådgiving og veiledning Studieenhet 1 Innføring i veiledningspedagogikk Studieenheten skal gi en innføring i veiledningspedagogikk med vekt på grunnleggende veiledningsteorier, bevisstgjøring omkring veilederrollen, og etiske perspektiv knyttet til rådgivnings- og veiledningsvirksomhet. Studieenheten skal gi studenten oversikt over og innsikt i grunnleggende veiledningsteorier og Innsikt i ulike aspekter ved veilederrollen, herunder skillet mellom veiledning og rådgivning Studieenhet 2 Rådgiver- og veilederrollen: Modeller og metoder Studieenheten legger vekt på å presentere ulike modeller og metoder for veiledning og rådgivning innenfor veiledningsoppgaver på det sosialpedagogiske området. Det vil særlig bli fokusert på hvordan hensikten med veiledningen vil være styrende for valg av form på veiledningen eller rådgivningen. Kurset vektlegger studentens innsikt i hvordan veiledning og rådgivning kan legge til rette for utvikling, læring og refleksjon 12

13 Studieenhet 3 Sosialpedagogisk veiledning: Veiledning på individnivå I denne studieenheten er det lagt vekt på å bruke didaktisk tenkning som et verktøy til å planlegge, gjennomføre og vurdere veiledning og rådgivning. Videre fokuseres det på å gi en oversikt over et veiledningsteorietisk grunnlag som særlig retter seg inn mot veiledning på individnivå. Studentene vil bli presenteret for eksempler fra den sosialpedagogiske rådgiverrollen i skolen. Studieenhet 4 Kommunikasjon og gruppeprosesser: Veiledning i grupper Denne studieenheten tar opp utfordringer og muligheter knyttet til veiledning i grupper. Det legges vekt på veilederfunksjonen i en situasjon der deltakerene kan dele opplevelser og erfaringer og reflektere sammen. Kommunikasjon og samspill er sentrale begrep i denne enheten og studenten skal ha generell kunnskap om kommunikasjonsteori etter endt enhet. Studieenhet 5 Utviklings- og endringsarbeid i organisasjoner: Veiledning på systemnivå Studieenheten vil ta for seg teorier, modeller og forskning innenfor endringsarbeid på ulike områder som organisasjoner, fritid og idrett. Studentene skal få en grunnleggende forståelse for de etiske utfordringene man møter i utviklings- og endringsarbeid, og det vil særlig rettes fokus mot roller innenfor veiledning, rådgivning og ledelse. Problemområdet vil belyse ulike forutsetninger for læring og endring med særlig vekt på ulike menneskesyn og etiske perspektiv. Arbeidskrav: Refleksjonsnotat, skriftlig individuell oppgave, på om lag 2000 ord knyttet til pensum. 13

14 5. Emnebeskrivelser Årsenhet i pedagogikk nettbasert, NKH Emne Innføring i pedagogikk Emnekode SK-1 Semester 1. semester Fagtråd Undervisning/arbeidstimer 5/ 400 Studiepoeng 15 Innhold Emnet gir en innføring i det pedagogiske feltet. Tematisk blir pedagogikkfeltet her presentert ut fra historiske perspektiver, filosofiske perspektiver. I tillegg blir det vist hvordan pedagogikk og skole har blitt brukt i litterære tekster som beskriver det samfunnet vi er en del av. Læringsutbytte Kunnskaper: Etter endt emne skal studenten ha grunnleggende kunnskaper om: Hva som kjennetegner det pedagogiske feltet Perspektiver innen pedagogisk filosofi Bruken av pedagogiske temaer i skjønnlitteraturen Ferdigheter: Etter endt emne skal studenten kunne: Reflektere over pedagogiske problemstillinger Ta stilling til egne pedagogiske opplevelser basert på pedagogisk teori Ha et bevist forhold til bruken av pedagogiske temaer i skjønnlitterære tekster Generell kompetanse: Etter endt emne skal studenten kunne: 14

15 Skrive enkle akademiske tekster Reflektere over pedagogikken som fagområde Undervisnings- og arbeidsform Nettbasert undervisning: Nettbaserte forelesninger, selvforklarende arbeidsoppgaver. Obligatoriske skriftlige arbeidskrav med tilbakemelding fra fagveileder. Vurderingsform Individuell skriftlig oppgave. Hjemmeeksamen 6 t på gitt oppgave. Karaktersystem Studentene vurderes etter en skala fra A-F (der A-E er bestått og F er ikke bestått). Pensum Hva er pedagogikk? Imsen, G. (2011). Universitetsforlaget. (134 sider) Den gode lærer i liv og dikting. Eidsvåg, I (2010) (ebok). Cappelen Damm (300 sider) Den tidløse pedagogikken. Kroksmark, T. (2006) Fagbokforlaget (370 sider) Selvvalgt skjønnlitterær bok. 15

16 Årsenhet i pedagogikk nettbasert, NKH Emne Sosialiserings- og oppdragelsesteori Emnekode SK-1 Semester 1. semester Fagtråd Undervisning/arbeidstimer 5/ 400 Studiepoeng 15 Innhold Emnet gir en innføring i pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi. Studenten vil få en innføring i læringspsykologi med særlig vekt på motivasjonsaspektet. Emnet vil gi studenten en innføring i læringssosiologien med særlig vekt på oppdragelse og påvirkning. Læringsutbytte Kunnskaper: Etter endt emne skal studenten ha grunnleggende kunnskaper om: Pedagogisk psykologi Pedagogisk sosiologi Ferdigheter: Etter endt emne skal studenten kunne: Gjøre rede for sentrale områder innen pedagogisk psykologi Gjøre rede for sentrale områder innen pedagogisk sosiologi. Gjøre rede for pedagogisk praksis på bakgrunn av perspektiver innen pedagogisk psykologi og sosiologi. Generell kompetanse: Etter endt emne skal studenten kunne: Beherske de grunnleggende formelle kravene til en 16

17 akademisk tekst. Kunne uttrykke holdninger og meninger om pedagogisk virksomhet med grunnlag i pedagogisk teori. Undervisnings- og arbeidsform Nettbasert undervisning: Nettbaserte forelesninger, selvforklarende arbeidsoppgaver. Obligatoriske skriftlige arbeidskrav med tilbakemelding fra fagveileder. Vurderingsform Individuell skriftlig oppgave. Hjemmeeksamen 6 t på gitt oppgave. Karaktersystem Studentene vurderes etter en skala fra A-F (der A-E er bestått og F er ikke bestått). Pensum Påvirkning og kontroll, Bø, I. Fagbokforlaget, 2005 (360 sider) Pedagogisk psykologi, Woolfolk, A. Akademika(Tapir), 2004 (420 sider) 17

18 Årsenhet i pedagogikk nettbasert, NKH Emne Spesialpedagogikk Emnekode SK-1 Semester 2. semester Fagtråd Undervisning/arbeidstimer 5/ 400 Studiepoeng 15 Innhold Emnet gir en grunnleggende innføring i det spesialpedagogiske fagfeltet. Holdninger og etikk i forhold til mennesker med opplevde læringsvansker står sentral i dette emnet. Emnet trekker også tråder mellom generell pedagogisk teori og spesialpedagogisk teori. Læringsutbytte Kunnskaper: Etter endt emne skal studenten ha grunnleggende kunnskaper om: Spesialundervisning og spesialpedagogikk Spesialpedagogikkens historie Spesialpedagogisk teori og grunnlagsproblemer Ferdigheter: Etter endt emne skal studenten kunne: Argumentere for ulike perspektiver innen det spesialpedagogiske feltet Peke på prosesser som fører til marginalisering av mennesker i samfunnet Peke på elementer som er viktige med tanke på å skape et inkluderende samfunn. Generell kompetanse: Etter endt emne skal studenten kunne: 18

19 Skrive mer gjennomarbeidede akademiske tekster både innholdsmessig og formelt. Tolke og forstå sine egne og andres holdninger og argumenter knyttet til mennesker med lærevansker i samfunnet. Undervisnings- og arbeidsform Nettbasert undervisning: Nettbaserte forelesninger, selvforklarende arbeidsoppgaver. Obligatoriske skriftlige arbeidskrav med tilbakemelding fra fagveileder. Vurderingsform Individuell skriftlig oppgave. Hjemmeeksamen 6 t på gitt oppgave. Karaktersystem Studentene vurderes etter en skala fra A-F (der A-E er bestått og F er ikke bestått). Pensum Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Skoglund, R. Ingrid og Åmot, I. (2012) Universitetsforlaget. (200 sider) Det Pedagogiske Nærvær. Inkludering i møte med elevmangfold. Arnesen, A-L. (2004). Abstrakt forlag. (270 sider). Spesialpedagogiske grunnlagsproblemer: mellom ideologi og virkelighet. Hausstätter, R.S. (2007).Fagbokforlaget. (170 sider) Spesialundervisning i grunnskolen. Wilson, D., Hausstätter, R. S.,. & Lie, B. (2010). Fagbokforlaget. Kap 1, 2, 3, 4, 5, 7, 10 og 11 Artikler: Artikler i Befring, E. og Tangen, R. red. (2012) Spesialpedagogikk. 5. utgave. Oslo: Cappelen: Spesialpedagogiske røtter og fagets utviking i Norge Askildt, A og Johnsen, B (s ). I 2008 utgaven er det side Handikaphistoriske temaer utfordringer i dag.(kirkebæk, B. og Simonsen, E s ). I 2008 utgaven er det side Froestad, J Normalisering som disiplinering. I: S. Meyer og T. Sirnes, red. Normalitet og identitetsmakt i Norge. Oslo: Gyldendal. (s ) Nettressurser Opplæringslova: html 19

20 Markussen, E., Strømstad, M., Carlsen, T. C., Hausstätter, R.S. og Nordahl, T Inkluderende spesialundervisning? NIFU STEP-rapport nr. 19 (s. 9 23) Årsenhet i pedagogikk nettbasert, NKH Emne Pedagogisk rådgiving og veiledning Emnekode SK-1 Semester 2. semester Fagtråd Undervisning/arbeidstimer 5/ 400 Studiepoeng 15 Innhold Emnet skal gi en innføring i veiledningspedagogikk med vekt på grunnleggende veiledningsteorier, bevisstgjøring omkring veilederrollen, og etiske perspektiv knyttet til rådgivnings- og veiledningsvirksomhet rettet mot individer, grupper og systemer. Læringsutbytte Kunnskaper: Etter endt emne skal studenten ha grunnleggende kunnskaper om: Forskjellene mellom veiledning og rådgivning, samt vite hvilke funksjoner disse rollene har Hva som ligger i begrepet lærende organisasjoner og anvende en slik tenkning i en utdanningsinstitusjon eller pedagogisk organisasjon. Fagstoffet tilstrekkelig til å vite hva som kvalifiserer for veiledning på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå Ferdigheter: Etter endt emne skal studenten kunne: drøfte ulike måter å lede pedagogiske organisasjoner på tilegne seg kunnskaper og bevisstgjøre seg holdninger 20

21 som er nødvendige for å fungere som veileder på det pedagogiske området Være i stand til å sette rammer og gjøre etiske vurderinger i forhold til veiledning og rådgivning Generell kompetanse: Etter endt emne skal studenten kunne: Anvende kunnskap om kommunikasjon og samhandling i veiledning Være bevisst på hvordan gruppeprosesser kan påvirke veiledning og rådgivning Argumentere godt pedagogisk gjennom en skriftlig framstilling. Undervisnings- og arbeidsform Nettbasert undervisning: Nettbaserte forelesninger, selvforklarende arbeidsoppgaver. Obligatoriske skriftlige arbeidskrav med tilbakemelding fra fagveileder. Vurderingsform Individuell skriftlig oppgave. Hjemmeeksamen 6 t på gitt oppgave. Karaktersystem Studentene vurderes etter en skala fra A-F (der A-E er bestått og F er ikke bestått). Pensum Skjulte ressurser: Om veiledning i gruppe Bang, S. og Heap, K Universitetsforlaget (s ) Læring gjennom stimulerende samspill Veiledning, vurdering og ledelse Halland, G. O. (2004). Fagbokforlaget. (350 sider) Rådgivning Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. Johannesen, E., Kokkersvold, E. og Vedeler, L. (2010). Gyldendal. (Kap 1-14) Veiledning i praksis grunnleggende ferdigheter. Pettersen, R. C. og Løkke, J. A. (2004). Universitetsforlaget. (sider: ) Veiledning mer enn ord Tveiten, S. (2008). Fagbokforlaget. (sider: ) 21

22 6. Videre muligheter Studiet vil kunne kvalifisere til innpass til det andre året i et bachelorløp ved andre høyskoler. Fullført bachelorløp vil kunne kvalifisere til opptak på masternivå i generell pedagogikk eller spesialpedagogikk. 22