på Værøy får det til

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "på Værøy får det til"

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 23. ÅRGANG FOKUS: - Fiskeri- og oppdrettsnæringen med økonomianalyser «Vikingene» på Værøy får det til Det er ingen i Nord-Norge som driver pelagisk fiskeindustri bedre enn Lofoten Viking på Værøy. Hvorfor lykkes Lofoten Viking der andre mislykkes? Hemmeligheten er mange små detaljer, sier administrerende direktør Arne Mathisen. Side 18 Rekordtall Johanness skyr gjeld For å tjene penger, må man sky gjeld, mener Johannes Langaas Berntzen på Sund i Med en laksepris på rundt 50 kroner Flakstad. Han driver kiloet i desember 2013, tjener lakseprodusentene 27 kroner for hvert kilo uten langsiktig gjeld og en fiskeindustribedrift laks de sender ut. tjener godt på det. Side 4 Side 12 Hva gjør Aspaker? Tør fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) gjøre noe fundamentalt med fiskeindustriens rammevilkår, eller vil hun gjøre som sine forgjengere: Håpe på et mirakel? Les vår leder side 3, samt artikler på side 22 og side 26. HODEKAPPER TIL HVITFISK Kr. 40, En liten og stabil maskin for rundkutt Kosteffektiv Høyt utbytte Arbeids- og rengjørings-vennlig Plassvennlig og enkel Hovedkontor i Ålesund BAADER NORGE AS Vasstrandv. 71 Boks Ålesund Tlf.: Fax: E-post: BAADER IS 033

2 2 TILPASNINGSDYKTIGE Nr Lever godt på vekselbruk: Håper å fly inn en oppdrettskonsesjon SATSER PÅ FLERE FRONTER: Tor Magne Arnesen håper å få kjøpe en lakseoppdrettskonsesjon. Foto: Geir Bjørn Nilse Tor Magne Arnesen (37) driver vekselbruk mellom fiskebåtslip, helikopterflyging og entreprenørvirksomhet. Han håper snart å kunne titulere seg som oppdretter. Geir Bjørn Nilsen Det har han tjent gode penger på. Arnesen er «egentlig» helikopterflyger, men har tatt seg arbeid på hjemplassen og driver i dag både entreprenørselskapet Arnesen AS og den lokale slipen, Lofotslippen AS. Mulighet En spesiell begivenhet gjorde at Tor Magne Arnesen satset på den lokale slippen. I 2006 ble Varøy havn utdypet til åtte meter. Jobben ble utført på en litt spesiell måte. Havna ble tørrlagt. Så ble bunnmassene fjernet med maskiner og deponert. Tørrleggingen gjorde at vi kunne montere ny skinnegang ut i sjøen. Dermed klargjorde vi slipen for å ta imot større fiskebåter, beretter Tor Magne Arnesen. Han sier at «prosjekt slip» mest er etablert av ideologiske grunner. Miljøvennlige aggregat løsninger Bedriften har hatt noen vanskelige år. Men nå er kundene kommet tilbake, sier Arnesen. Lofotslippen har blant annet hatt ansvaret for å pusse opp en gammel kutter og gjøre den om til en fritidsbåt. Båten eies av en privatperson i Tromsø. Flyr På mindre plasser er det helt vanlig at folk driver vekselbruk mellom ulike arbeidsoppgaver gjennom året. Tor Magne flyr helikopterrute mellom Bodø og Værøy for Lufttransport. Den tyngste virksomheten skjer imidlertid gjennom entreprenørselskapet Arnesen AS, som han og broren Pål deler broderlig. Entreprenørselskapet har en svært god periode bak seg. Selskapet fikk store oppdrag for Kystverket i forbindelse med at «Berit» herjet med moloen. Dessuten har selskapet hatt en stor jobb for Troms Kraft Entreprenør. Som kjent fikk Værøy strøm fra fastlandet for noen år siden. I den forbindelse ble det bestemt Ballstad Jernvare AS på Leknes I Lofoten, lokalt kjent og profilert som Byggmakker Ballstad Jernvare, går fra januar 2014 ut av Byggmakker-kjeden og blir medlem av byggevarekjeden XL- Bygg. at hele ledningsnettet på Værøy skulle graves ned i stedet for å henges på stolper. Samtidig ble det lagt bredbåndskabel til alle som ønsket det. Det lille øysamfunnet har dermed fått Norges mest moderne strømforsyning samt tilgang til superraskt bredbånd. Arnesen AS fikk oppdraget med å grave ned kablene. Nesten 40 kilometer med strøm- og fiberkabel er gravd ned. I 2012 omsatte selskapet for nesten 22 millioner kroner og satt igjen med et overskudd før skatt på 3,9 millioner kroner. Oppdrett Tor Magne Arnesen håper at det neste blir at Værøy får en lakseoppdrettskonsesjon. Jeg og en partner (Sigurd Rydland) har levert en søknad om en «grønn» laksekonsesjon. Vår søknad ble- i motsetning til svært mange andre ikke kastet ut. Vi er ennå med i kampen, sier Arnesen. Han vil ikke fortelle hva han og Rydlands idè går ut på, men sier at investeringen er liten, cirka kroner per lokalitet. Fra Byggmakker Til XL-Bygg ANNONSE Green & Cool tilbyr et brett register kjøl, frys og luftkondisjoneringsaggregater samt varmepumper med CO 2 som kuldemedium. Alle aggregater leveres komplett med automatikk påmontert aggregatet. Vi har løsninger av høy kvalitet til alle formål. CRYSTAL Kombinert booster aggregat for kjøl og frys som finnes i flere størrelser. SIROCCO Stillegående kjøl-/fryseaggregat med påbygd gasskjøler for utendørs montering. MISTRAL Innendørs aggregat for kjøl og frys som finnes i flere størrelser. For mer informasjon om disse samt Green&Cools øvrige produkter, se Vi tilbyr også bistand til prosjektering og idriftsettelse av komplette CO 2 kuldeanlegg. Green & Cool i Norge: Frode Berg Kuldeteknisk AS Tel: Mail: Vi har studert ulike alternativer innen byggevarekjeder. XL-Bygg fremstår som et meget interessant konsept, og er vårt helt klare førstevalg, sier daglig leder Torbjørn H. Pedersen. Med XL-Bygg i Norge, Danmark og Sverige er XL-Bygg -kjeden Skandinavias største byggevarekjede med samlet omsetning på ca. 20 milliarder. XL-Bygg er en medlemseiet kjede, og gir oss tilgang på beste innkjøpsavtaler, markedsmateriell, profilering, opplæring osv, sier Pedersen og legger til at med XL-Byggmedlemskap vil vi få bedre vilkår og muligheter for vår videre drift og satsning. Kjededirektør I XL-Bygg Morten Marker legger til at gjennom XL-Bygg får bedriften mulighet, sammen med mange andre lokale forhandlere, å være med å eie og påvirke utviklingen av kjeden. Dette blir den niende XL-Bygg butikken i Nordland fylke. Etter 20 år i Byggmakker-kjeden er det et stort steg å gå over til helt nytt kjedekonsept. Byggmakker har ikke lenger lederposisjon i bransjen. Utviklingen i Byggmakker representerer en kursendring vi ikke ser oss tjent med, og vil dermed hemme oss i forhold til de investeringer og den satsning vi ønsker i tiden fremover. Ballstad Jernvare AS, Kjededirektør Morten Marker i XL-Bygg. nå snart profilert som XL-Bygg, vil etter planlagt utbygging disponere ca m2 butikk og lagerlokaler. Dette for bedre innog uttransport av varer, og for å gi kunder tilbud å kunne stå inne å laste på sine hengere/biler, sier Torbjørn H. Pedersen. Fakta om XL-Bygg XL-Bygg har i dag 72 butikker i Norge og er i sterk vekst. Kjeden har til sammen 300 butikker i Norge, Sverige og Danmark. XL- BYGG betjener proff- og privat markedet, og er faghandel innen trelast og byggevarer. Kjeden fokuserer på kjente merkevarer. Fakta om Ballstad Gruppen Ballstad Jernvare AS omsetter trelast og byggevarer for nærmere 60 mill. kroner. Søsterbedriften Ballstad Bygg AS har en årlig omsetning på ca. 30 mill. og opererer både innen eneboliger, offentlige bygg og næringsbygg av ulike slag. Ballstad Prosjekt AS, utvikler tomteområder og ulike typer boligprosjekter. Totalt er det ca. 50 årsverk i Ballstad Gruppen AS.

3 Nr LEDER 3 Blytung jobb for Aspaker Elisabeth Aspaker har fått den tunge jobben med å være fiskeriminister i Norge. For utenforstående kan jobben fremstå som attraktiv. En fiskeriminister får reise verden rundt og promotere norsk fisk, gjerne sammen med Kongen eller andre i kongefamilien. En fiskeriminister kan sole seg i glansen av suksessen til norsk laks. Neste år blir det veldig mye soling blir sannsynligvis tidenes beste år for norske lakseoppdrettere. Hvis fiskeriministeren selv vil, kan ministeren også besøke noen av de flotteste kystperlene rundt omkring i Norge. Vi regner det som et stort frynsegode. Fiskeri-, fiskeindustri- og havbruksnæringen er dessuten full av taleføre og innovative mennesker som kan inspirere. Også det er positivt for en fiskeriminister. Likevel, vi ville nødig vært i Elisabeth Aspakers sko. Hun har etter vår mening kanskje fått Regjeringen Solbergs nest største Uriaspost etter landbruksminister Sylvia Listhaug, som har fått den enda tyngre jobben med å kutte statens utgifter til norsk landbruk. Særlig har Aspaker en tung jobb å gjøre innen hvitfisknæringen. Problemet med hvitfisknæringen er lønnsomheten. Fiskerne tjener litt penger, men fiskeindustrien tjener ikke penger i det hele tatt. Norsk hvitfiskindustri hadde i perioden en samlet driftsmargin på 1,98 prosent. Som det fremgår av denne utgaven av Næringsrapport, er tilstanden ikke blitt bedre i Så godt som alle vi har snakket med, fremhever 2013 som et krevende år. Aktørene er også pessimistiske når utsiktene for 2014 beskrives. Aspaker har etter vår mening mange muligheter til å gjøre en forskjell. Retorikken fra Regjeringen Solberg er lett å skjønne. Regjeringen Solberg er den handlekraftige regjeringen, i motsetning til Regjeringens Stoltenberg, som, forstår vi retorikken rett, INNHOLD NR TØR HUN: Tør fiskeriminister Elisabeth Aspaker (t.v.) å endre norsk fiskeripolitikk i en mer industrivennlig retning? For tiden reiser hun rundt og gjør seg kjent. Dette bildet er tatt i forbindelse med et møte med EUs fiskerikommisjonær Maria Damanak. Foto: Stian Mathisen, EU-delegasjonen har «sauset» bort åtte år i byråkratisk visvas og tåketale. Denne regjeringen skal snakke rett fra levra, forstår vi. Regjeringen Solberg er den handlekraftige regjeringen, i motsetning til Regjeringen Stoltenberg, som forstår vi retorikken rett, har «sauset» bort åtte år i byråkratisk visvas og tåketale. Aspaker har virkemidlene, men har hun motet. Tør hun? Tør for eksempel Aspaker å gjøre noe dramatisk med fiskesalgslagsloven og tør hun gjøre noe dramatisk med deltakerloven? Førstnevnte gir salgslagene en enerett til å fastsette prisene på fisken dersom det ikke oppnås enighet i forhandlingene mellom fiskere og fiskeindustrien. Den andre gir fiskerne enerett til å eie fiskebåtene. Fiskeindustriens menn og kvinner argumenterer for at prisdannelsen på fisk må være fri så lenge prisdannelsen på industriproduktene dannes i et internasjonalt marked. Man kan ikke ha «sosialistisk planøkonomi» når det skal gjøres innkjøp av fisk og Adam Smiths frie prisdannelse når fisken skal omsettes utenlands. Våger Aspaker å gjøre noe med dette? Ærlig talt, vi tviler. Idet denne artikkelen trykkes, har ikke Aspaker vært fiskeriminister i 100 dager. Fredningstiden er ikke over. Hun må selvsagt få noe tid til å formulere ny politikk. En ting er å drive valgkamp med noen vage formuleringer, noe ganske annet er å formulere ny politikk som får konsekvenser for mennesker og selskaper. Norsk fiskeindustri har i flere tiår drevet for vær og vind med stadig dårligere resultater. I regjeringserklæringen skrives det at fiskesalgslagsloven skal «moderniseres». På landsmøtet til Norges Fiskarlag opplyste Aspaker at hun kommer til å la (Ragnar) Tveterås-utvalget arbeide videre. Utvalget har fått som oppgave å «gjennomgå sjømatindustriens rammevilkår og komme med forslag til tiltak for økt lønnsomhet og verdiskaping.» Utvalget skal være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av Samtidig arbeider forskningsinstitusjonen Nofima med et stort program om lønnsomheten i hvitfisksektoren. Styrelederen i Norges Råfisklag, Johnny Caspersen, sier i et intervju med Næringsrapport at han gjerne vil vente til også dette arbeidet er ferdig. Det skjer i Får Caspersen gjennomslag, kan fiskeriministeren først endre råfiskloven i 2016, ett år før valget i Vi har problemer med å se at dette er handlekraftig, men blir likevel ikke forbauset om dette blir utfallet. For norsk fiskeindustri er ordtaket «Mens gresset gror, dør kua» stadig gyldig. I valgkampen sa Høyre at flest mulig burde få lov til å eie fiskebåter, men i regjeringserklæringen heter det at deltakerloven skal «mykes opp». Heller ikke dette er en spesielt forståelig formulering. Hva skal mykes opp? Hvem skal det mykes opp for? Deltakerloven sikrer at fiskerne har enerett til å eie fiskebåter. En av Norges mest vellykkede fiskindustribedrifter, Lofoten Viking på Værøy, nevner i denne utgaven av Næringsrapport deltakerloven som et eksempel på forhold der norsk fiskeindustri har ulike konkurranseforhold med resten av verden. På Island og Færøyene kan industrien eie fiskekvoter. Vil Elisabeth Aspaker gjøre noe med dette? Vi merket oss at Aspaker i talen til Norges Fiskarlag ikke nevnte deltakerloven særskilt. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering. Høyre og Frp kan, i motsetning til Regjeringen Stoltenberg, ikke nøye seg med å bli enige «på kammerset». Partiene må ha støtte fra Venstre og KrF også. Det gjør selvsagt det politiske handlingsrommet trangere. Vi vil likevel anbefale Elisabeth Aspaker å synliggjøre regjeringens politikk. Norsk fiskeindustri har i flere tiår drevet for vær og vind med stadig dårligere resultater. Dersom Stortinget ønsker at Norge skal ha en fiskeindustri, må det handles raskt. Det nytter ikke å vente på Tveterås eller Nofima. Det må handles raskere. Håper å fly inn en oppdrettskonsesjon...2 Blytung jobb for Aspaker...3 Rekordpriser og rekordforventninger...4 Vill krangel om nye oppdrettstillatelser...8 Har dårlig tro...8 Strategisk oppkjøp?...8 Brønnbåtene vokser...9 Håper at 2015 blir gjennombruddsåret...10 Vokser med eierne...11 Tjener penger i vanskelig år...12 Stolt familiehistorie...12 Femte generasjon på kaia...13 God butikk med lutefisk...14 Hvis jeg fikk bestemme...14 Gode tider for kystreke-fiskerne...16 Krisen fortsetter...17 «Vikingene» på Værøy gjør det godt...18 Ser mørkt på forskningen...20 Nergård bestemte navnet...20 Træna størst per innbygger...21 Vil ha ny politikk...21 Ny innseiling neste prosjekt...21 Blendet av laksen, ødelagt av olja...22 «Ka farsken gjør vi då»?...23 Særdeles utfordrende år...24 Salgslagsloven må moderniseres...24 Feil fokus fra fiskeindustrien...26 Soper inn uten kvoter...28 Labert på fiske, godt på kvotesalg...30 Torskefiskerne sliter...34 Venter spent på Aspaker...36 Tjener på oljeberedskap og levende torsk...36 Tre prosent av torskekvotene solgt sørover...38 Ikke lønnsomt med strukturering...40 Mer sild enn forskerne ser...41 Fikk gjennomsnittet av «overfiskekvotene»...41 Avviser at forskerne bommer...41 Svever høyt på oppdrettslaksen...42 Gikk på en smell med Enghav i Fryseterminalene gjør det godt bedre enn Kinesisk uro over høge fiskepriser...48 Vokser med Mainstream...49 Hvor går Nergård? : Fra allmanna-fiske til rike rederier...51 Vil selge fisk direkte...52 Eksporterer møteromsteknologi...53 Satser på kultur ,7 millioner til kompetanse...54 Katedralen får mer nordlys...55 Vokser med Grieg...55 Klarerer for petroleumsvekst i Nordområdet...56 Miljøfarlig sjøbunn ble nytt industriområde...59 Holder tidsplanen...60 Ny Sentrums-havn Harstad...61 Fant eksplosiver i havneområdet...62 Bruk ressurser på fiskerisamfunn der bedriftene kan lykkes...64 Utgiver: NæringsRapport AS ISSN Leiv Berg ansvarlig redaktør Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks Tromsø Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: Markedskonsulent: Dag Danielsen: Journalister: Geir Bjørn Nilsen: Annonser: Telefon: Abonnement: Telefon: Årsabonnement: Kr. 600,- Layout/produksjon: refuse.no

4 Lakseoppdretterne tar bølgen: Rekordpriser og rek 4 LAKSEPRODUSENTENE Nr ARBEIDER FOR FULLT: Nordnorske lakseoppdrettere har verdens flotteste lokaliteter. Nå arbeides det under høyttrykk for å sikre at europeerne får laksen sin til jul. Foto: Geir Bjørn Nilsen Lakseoppdretterne får kroner kiloet for laksen tett før jul i Til neste år har aktørene i markedet en forventing om en gjennomsnittlig laksepris på rundt 40 kroner kiloet. Geir Bjørn Nilsen Jeg kan huske at vi har fått bedre betalt for laksen, men da vi må tilbake til 1980-tallet, sier lakseoppdretter Gunnar Mikalsen (57) i Kobbvåglaks AS i Herøy på Helgeland. Han er veldig godt fornøyd med de høge prisene, men han understreker at tidligere erfaring tilsier at prisrekorder ofte etterfølges av lange perioder med lav pris. Mikalsen får støtte av Aksel Owe Olsen i Selsøyvik Havbruk i Rødøy. Jeg har vært i bransjen i 21 år og jeg har aldri opplevd bedre priser. Fremtiden Laksebørsen Fishpool i Bergen er en markedsplass der kjøpere og selgere av laks kan inngå kontrakter langt fram i tid. De siste kontraktene som ble inngått for 2014 var på 39,5 kroner kiloet, sier Francois Perrone hos Fishpool til Næringsrapport. Aktørene som bruker Fishpool mener at lakseprisen vil holde seg på rundt 40 kroner kiloet hele første halvår i 2014 for deretter falle noe tilbake mot slutten av året. Dette er de høyeste fremtidsprisene vi noen sinne har registrert hos oss, sier Perrone til Næringsrapport. Tall fra Norges Sjømatråd bekrefter dette. Norges Sjømatråds tall viser at vi må tilbake til 1988 (!) for å finne en gjennomsnittspris høyere enn 40 kroner kiloet. Men da var prisen også veldig mye over. Gjennomsnittsprisen for perioden januar-oktober 1988 var på over 48 kroner kiloet. I dagens pengeverdi tilsvarer det en laksepris på 83,7 kroner kiloet (se grafikk). Aktørene hos Fishpool har de fire siste ukene hatt stabilt høge forventninger til lakseprisen i Vi sjekket i uke 44 og i uke 48. Forventningene er entydige. Fiskeoppdrett Driftsinntekter Driftsresultat Driftsmarg. Res. før skatt Res. Årsresultat Egenkapital Gjeld Selskap marg NORDLAKS HOLDING AS , , MAINSTREAM NORWAY AS , , NOVA SEA AS , , SALMAR NORD AS , , LERØY AURORA AS , , VILLA ORGANIC AS , , GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS , , VILLA ARCTIC AS , , ELLINGSEN SEAFOOD AS , , EIDSFJORD SJØFARM AS , , NORTHERN LIGHTS SALMON , , NRS FINNMARK AS , , EGIL KRISTOFFERSEN & SØNN , , BINDALSLAKS AS , , FLAKSTADVÅG LAKS AS , , ARNØY LAKS AS , , Kvarøy Fiskeoppdrett A/S , , GIGANTE HAVBRUK AS , , ØYFISK AS , , GRATANGLAKS AS , , Kleiva Fiskefarm AS , , LOVUNDLAKS AS , , NOR SEAFOOD AS , , MORTENLAKS AS , , SELSØYVIK HAVBRUK AS , , ISQUEEN AS , , EDELFARM AS , , WENBERG FISKEOPPDRETT AS , , SELØY SJØFARM AS , , SØRROLLNESFISK AS , , SJURELV FISKEOPPDRETT AS , , BALLANGEN SJØFARM AS , , TOMMA LAKS AS , , VEGA SJØFARM AS , , SØMNA FISKEOPPDRETT AS , , VEGALAKS AS , , VIK FISKEOPPDRETT AS , , KOBBVÅGLAKS AS , , NORSK HAVBRUKSSENTER AS , , SKOTTNESLAKS AS , , Totalt , , LITT SVAKERE: De nordnorske oppdrettsselskapene hadde litt svakere resultater i 2012 enn i 2011, men 2013 blir trolig et rekordår.

5 Nr LAKSEPRODUSENTENE 5 ordforventninger Lakseprisen vil holde seg rundt 40 kroner i gjennomsnitt de tre første kvartalene (se tabell). Vi kobler deg til fremtiden... SKIPSELEKTRO Totalleverandør av elektriske installasjoner for fartøy i alle størrelser. Valutahjelp De norske lakseeksportørene har fått god hjelp av kronekursen de siste ukene. For ett år siden fikk europeerne 7,39 kroner hvis de vekslet inn en euro. I dag (begynnelsen av desember) får de 8,31 kroner. Det representerer et kronefall på 12,4 prosent euro gir faktisk flere kroner i desember 2013 enn i desember Valutaen har hjulpet eksportørene mye. I tillegg sliter Norges fremste konkurrent i det internasjonale laksemarkedet, Chile, tungt. Ledende talsmenn for den chilenske laksenæringen hevder at Chiles lakseproduksjon ikke kommer til å øke de fem neste årene. Kontali Analyse, verdens fremste analyseselskap for laks, spår at veksten fra 2012 til 2013 bare blir på to prosent. Det betyr at tilbudet Kostnad av laks og ørret i 2014 ikke kommer til å være cirka på samme nivå som i I 2012 ble det produsert 2,54 millioner tonn laks og ørret i oppdrett i verden. Neste år forventer vi 2,58 millioner tonn, sier avdelingsleder Jan Erik Øksenvåg i Kontali Analyse til Næringsrapport. Produksjonskostnad per kg. Kilde: Fiskeridirektoratet STABIL UTVIKLING: Etter noen år med vekst i kostnadene per kilo, har det vært stabile produksjonskostnader per kilo, ifølge Fiskeridirektoratet. Gjennomsnittspris Lakseprisutviklingen Forventninger om dårlige tider i Norge og litt bedre tider i EU og USA kan dertil sørge for en svak krone også hele neste år. Vekst, om enn svak, kan føre til høyere etterspørsel etter laks fra de viktigste markedene. Megler Gaute Olvik i Sparebanken Nord-Norge sier til Næringsrapport at de forventer at kronekursen vil holde seg over åtte kroner i hele De som lever av å ekspor- Reelle tall Inflasjonsjustert Kilde: Norges Sjømatråd ALL TIME HIGH: Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en laksepris på over 40 kroner kiloet målt i løpende kroner. SKIPSELEKTRONIKK Dekker alle behov inne maritim elektronikk. Fiskeleting, navigasjon og kommunikasjon. Avd. Tromsø: Stakkevollvn.31, 9010 Tromsø Tlf Avd. Svolvær: Vestfjordgt. 96, 8300 Svolvær Tlf Hjelper kundene til suksess! VESO Apotek Fiskehelse Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk Bred fagkompetanse innen fiskehelse Konkurransedyktige priser VESO Vikan Forsøksstasjon Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid En nøytral samarbeidspartner Konkurransedyktige priser Veso Apotek tlf: / Veso Vikan tlf: _oval_172x128mm.indd :42

6 6 LAKSEPRODUSENTENE Nr Lønnsomhet fiskeoppdrett Best driftsmargin Prosent SKOTTNESLAKS AS 68,1 KOBBVÅGLAKS AS 20,9 TOMMA LAKS AS 18,4 BALLANGEN SJØFARM AS 17,2 NORDLAKS HOLDING AS 16,1 SELSØYVIK HAVBRUK AS 15,3 VEGA SJØFARM AS 15 LERØY AURORA AS 13,6 Best resultatmargin - etter skatt Prosent SKOTTNESLAKS AS 65,5 EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER 26,1 KOBBVÅGLAKS AS 14,7 TOMMA LAKS AS 11,6 BALLANGEN SJØFARM AS 11,5 NORDLAKS HOLDING AS 11,2 SELSØYVIK HAVBRUK AS 9,7 SØMNA FISKEOPPDRETT AS 9,2 VEGA SJØFARM AS 8,9 LERØY AURORA AS 8,9 Størst overskudd før skatt Mill kroner NORDLAKS HOLDING AS 246 NOVA SEA AS 136 LERØY AURORA AS 75 EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER 52 SALMAR NORD AS 43 VILLA ORGANIC AS 30 VILLA ARCTIC AS 29 Sum utvalget 610 Mest egenkapital Mill kroner NORDLAKS HOLDING AS MAINSTREAM NORWAY AS NOVA SEA AS 617 LERØY AURORA AS 382 VILLA ORGANIC AS 307 GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS 260 SALMAR NORD AS 240 EIDSFJORD SJØFARM AS 203 Sum utvalget Mest gjeld Mill kroner NORDLAKS HOLDING AS MAINSTREAM NORWAY AS SALMAR NORD AS 929 GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS 734 NOVA SEA AS 725 LERØY AURORA AS 503 EIDSFJORD SJØFARM AS 385 VILLA ORGANIC AS 377 NRS FINNMARK AS 377 Sum utvalget Høyest egenkapitalandel Prosent SKOTTNESLAKS AS 78,9 LOVUNDLAKS AS 77,9 KOBBVÅGLAKS AS 65,4 ISQUEEN AS 64,6 BINDALSLAKS AS 60,4 SØMNA FISKEOPPDRETT AS 59,7 EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER 56,7 GRATANGLAKS AS 56,6 BALLANGEN SJØFARM AS 55,2 WENBERG FISKEOPPDRETT AS 53,3 Best likviditet* SKOTTNESLAKS AS 18,6 VEGALAKS AS 8,3 VIK FISKEOPPDRETT AS 8,2 ISQUEEN AS 6,6 KOBBVÅGLAKS AS 6,0 MAINSTREAM NORWAY AS 5,4 BINDALSLAKS AS 5,0 EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER 4,2 LERØY AURORA AS 4,0 NOVA SEA AS 3,1 * Sum omløpsmidler/kortsiktig gjeld Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass MEST LØNNSOM: Gunnar Mikalsen i Kobbvåglaks hadde det beste resultatet i tere fisk fra Norge bør følge inflasjonen, rentebeslutningene i EU og USA og arbeidsledighetstallene nøye. Inflasjonen er knyttet direkte til rentenivået ettersom sentralbankene styrer etter et inflasjonsmål. Dersom renten går opp i USA og eurosonen kan det isolert sett svekke den norske kronen, sier Olvik. Arbeidsledighetstallene, særlig i USA, forteller noe om hvordan man kan forvente seg at økonomien utvikler seg. Vi forventer at rentenivået i Norge først heves mot slutten av 2014 og deretter et par ganger i 2015, sier Olvik. Mest lønnsom I 2012 var Kobbvåglaks det selskapet i Nord-Norge som hadde best driftsmargin på ordinær drift. Skottneslaks i Lofoten hadde et bedre resultat, men mest som følge av at selskapet solgte sin tillatelse til Eidsfjord Sjøfarm. Lakseprisene - utsiktene Forventninger til laksepris Årsaken til at vi fikk gode tall i 2012 var at vi fikk kjøpt en ny oppdrettstillatelse i 2010-runden. Denne får full virkning i 2013-regnskapet. I år vil vi omsette for millioner kroner. Jeg har samme forventning til 2014, sier Mikalsen til Næringsrapport. Den nye tillatelsen representerer et stort løft for Kobbvåglaks. I 2012 omsatte Herøy-selskapet før tett under 37 millioner kroner. Det er åpenbart at de gode lakseprisene vil gi selskapet tidenes beste år i Dersom forventningene til 2014 slår til, vil også neste år bli et rekordår. Vi fikk påvist laksesykdommen ILA (infeksiøs lakseanemi) på en merd i sommer. Vi må som følge av dette drive med sanitærslakting. Det betyr at vi må ha fisken i brønnbåt fra den tas ut av merden til den er slaktet. Leie av brønnbåt Uke 44 Januar Q1 Q2 Q ,90 39,80 40,20 36, ,05 30,35 31,15 29, ,55 24,02 24,53 24, ,50 36,58 37,97 37, ,50 30,50 31,00 30, ,70 25,70 25,60 25,40 Virkelige priser Januar Q1 Q2 Q ,96 35,87 41,67 39, ,73 26,32 27,57 25, ,34 40,23 38,11 26, ,04 33,33 39,85 38, ,99 28,70 35,20 31,97 FORVENTER HØYE PRISER: Denne tabellen viser prisforventningene hos aktørene på laksebørsen Fishpool per uke 44 for det neste året. Eksempel: Tall for 2014 representerer prisforventningene på laksebørsen i uke 44 i påfører oss ekstra kostnader, men siden prisene er så gode ligger vi an til et godt resultat, sier Mikalsen. Han vil ikke tallfeste hvor godt, men bekrefter at det dreier seg om et tosifret antall millioner kroner. Gunnar Mikalsen driver et selskap som blir mer og mer utypisk for oppdrettsbransjen. De siste årene har de største og nest største selskapene kjøpt stadig mer av de minste selskapene. Kobbvåglaks drev med en oppdrettstillatelse fra 1979 til Da fikk vi lov å kjøpe tillatelse nummer to. Den har gitt oss en voldsomt vekst. På 1980-tallet, da vi en periode faktisk fikk tett under 70 kroner kiloet for laksen, slaktet vi cirka 50 tonn. Nå slakter vi mer enn tonn i året, sier Gunnar Mikalsen til Næringsrapport. Han er imidlertid ikke bare lykkelig over utviklingen. Faller? Nei, historien viser oss at høye laksepriser kan etterfølges av dype daler. Etter pristoppen i 2000, var lakseprisene lave i tre år, sier Mikalsen. Han får støtte av Aksel Owe Olsen i Selsøyvik Havbruk, som i 2012 hadde det sjette beste driftsresultatet av de nordnorske bedriftene. De høge prisene er ugunstige for foredlingsindustrien i Europa. Det kan være at det er inngått kontrakter mellom foredlerne og dagligvarekjedene om fast pris. Når lakseprisen stiger markant, får industrien problemer og risikerer konkurs. Det er ikke gunstig for norske oppdrettere på lengre sikt, sier Olsen. GLASSMESTER Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på:

7 Nr Han mener en stabil laksepris på kroner kiloet er å foretrekke. Det støtter Gunnar Mikalsen. Vi lever godt med en laksepris på rundt 30 kroner kiloet. Både Kobbvåglaks og Selsøyvik Havbruk har laks å slakte i desember. Det betyr at de kan få en særdeles hyggelig fortjeneste på slutten av året. I siste uken av november opplevde oppdretterne det største prisløftet på en uke siden 1980-tallet, ifølge nettstedet ilaks.no. Lakseprisen steg til kroner kiloet, opp fem-seks kroner kiloet var for øvrig et litt svakere år enn 2011, men fortsatt tjente nordnorske oppdrettsselskaper godt med penger (se tabell). LAKSEPRODUSENTENE GULLTIDER: Aksel Owe Olsen (innfelt) har aldri opplevd bedre laksepriser enn det oppdretterne får før jul i Selsøyvik Havbruk produserer laks i Rødøy i Nordland. (bilde fra lokasjon) Foto: Yngve Brox Gulbjørnsen 7 Tjener rått For oppdretterne er en laksepris på over 40 kroner kiloet nesten som en drøm. Det koster cirka 22 kroner å produsere ett kilo laks i Norge (se tabell). Får man 42 kroner kiloet, er det 20 kroner kiloet i fortjeneste. Et lite laksepakkeri klarer å slakte tonn laks på en dag. Det betyr at hver eneste trailer som ruller ut med 20 tonn laks, gir oppdrettsselskapet en bruttofortjeneste på kroner. En gjennomgang av regnskapene til de børsnoterte selskapene som har oppdrettstillatelser i Nord- Norge, er svært hyggelig lesning. Etter tre kvartaler hadde de «nordnorske», børsnoterte lakseselskapene et operasjonelt driftsresultat Prosent Driftsmargin (driftsresultat før biomassevurdering) på 1,2 milliarder kroner av en omsetning på 6,8 milliarder kroner. I fjerde kvartal vil samtlige selskaper som har solgt fisk i spotmarkedet få superprofitt. Kilde: Fiskeridirektoratet VAR SVAKERE: 2012 var et nokså svakt år for lakseoppdretterne i Norge. Børsnoterte, 2013-resultater Tall i mill kr, per 3. kvartal Selskap Videreforedlere av laks OmsetnING OperasjONELL EBIT* Kurs 2. jan Kurs 2. des EndrING i % Verdiøk. i mill kr NRS** ,65 35,0 138,9 887 Salmar Nord*** ,00 75,0 63, Lerøy Aurora**** ,00 183,0 36, Grieg Seafood ,40 22,1 78, Mainstream***** ,50 100,0 17, Totalt * Driftfstresultat før biomassejustering. ** Gjelder hele NRS, ink. Salgsavdeling. *** Aksjerkurs gjelder Salmar ASA. **** Aksjekurs gjelder Lerøy-konsernet. ***** Aksjekurs gjelder Cermaq. Kilde: Q3-rapportene TJENER MYE: I 2013 ligger nordnorske fiskeoppdrettere meget godt an. Drifstinntekter Driftsresultat Driftsselskapsnavn margin NORDLAKS PRODUKTER AS ,3 LEINES SEAFOOD AS ,1 KIRKENES PROCESSING AS ,1 ASTAFJORD SLAKTERI AS ,4 BREIVOLL MARINE PRODUKTER AS ,8 ARNØY LAKS SLAKTERI AS ,2 Totalt Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen. refuse.no TosLab AS selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller. Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø. Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner. TosLab AS, Sjølundveien 3, Postboks 2064, 9266 Tromsø Tlf: Epost: toslab.no

8 8 «GRØNNE» OPPDRETTSTILLATELSER Nr Styrer rett mot rettssak: Vill krangel om nye oppdrettstillatelser Norsk Havbruksnæring styrer med stø kurs mot rettssalene. Det krangles om milliardverdier. Geir Bjørn Nilsen 28. juni annonserte Fiskeridirektoratet at det skal selges 45 nye, «grønne» oppdrettstillatelser i Norge. Disse vil øke produksjonen av atlantisk laks med over tonn. Tillatelsene ble lyst ledige i tre ulike kategorier med 1. oktober som felles søknadsfrist. Gruppa A gjelder 20 tillatelser i Troms og Finnmark, 10 i hvert fylke, fem i hvert fylke til «mindre» aktører. For å få en tillatelse må søkerne «forplikte seg til å ta i bruk teknologiske eller driftsmessige løsninger som ( ) reduserer miljøutfordringene» med rømming eller reduserer lakselusproblemet. Oppdrettere må «veksle inn» en eksisterende tillatelse i en «grønn» tillatelse for å få lov til å kjøpe en «grønn». Tillatelsene selges for 10 millioner kroner stykket. Gruppe B gjelder 15 nye tillatelser uten geografisk plassering. Samme vilkår gjelder som A. Det må veksles inn en tillatelse for å få kjøpe en «grønn». I denne gruppen tildeles tillatelsene etter en lukket budrunde. Gruppe C gjelder 10 tillatelser for søkere som ikke har oppdrettstillatelser fra før. Prisen på disse tillatelsene er 10 millioner kroner per stykket. For å få en slik tillatelse må søkerne «forplikte seg til å ta i bruk teknologiske eller driftsmessige løsninger som (..) reduserer miljøutfordringene vesentlig (..).» Det har som ventet vært meget stor interesse om de nye oppdrettstillatelsene. 59 har søkt om å komme i betraktning i gruppe A, 72 søkte i gruppe B og hele 124 søkte om å komme med i gruppe C. Kaos 30. oktober brøt spetakkelet løs. Da meldte Fiskeridirektoratet at hele 118 søknader var avvist, 25 i gruppe A, 27 i gruppe B og 66 i gruppe C. Havbrukspressen kunne i flere dager «gasse seg» i oppslag om søkeprosessen. Mange av søknadene var avslått på svært formelt grunnlag, for eksempel på at søknaden manglet dokumentasjon på at søknadsgebyr var innbetalt eller fordi søknaden ikke var signert av samme person som stod oppført i Brønnøysundregistrene med signaturrett. Andre hadde ikke dokumentert at de hadde betalingsevne. Mangel på signatur, for sent innkommet søknad eller en kombinasjon av flere grunner, ble også HODEPINE: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker kan få mange klagesaker på sitt bord. registrert av Fiskeridirektoratet. Børsnoterte Salmar tok den hardeste smellen. Halvparten av selskapets søknader ble avvist. Samlet stod Salmar bak en fjerdedel av alle avviste søknader. I slutten av november ble det kjent at hele 115 av 118 hadde klaget på Fiskeridirektoratets vedtak. Flere av disse klagene gjelder søknader der direktoratet mener at «feil» person har signert søknaden. Det hører for øvrig også med til historien at havbrukspressen ble nektet innsyn i søknadene. Begrunnelsen var at søknadene kunne skjule bedriftshemmeligheter. Det var et snodig argument ettersom hensikten med denne konsesjonsrunden er å ta i bruk nye teknologiske løsninger som hele oppdrettsbransjen kan bruke for å redusere miljøavtrykket. Direktoratet bøyde etter hvert av og ga innsyn. Veien videre Fiskeridirektoratet opplyser at det neste som skjer, er at direktoratet skal avgjøre klagesakene. Klagerne som får direktoratets medhold, slippes inn i søkekøen igjen. Søknadene som avslås, sendes videre til Fiskeridepartementet for endelig avgjørelse. Så må departementet vurdere om de skal få være med i konkurransen. SCANVACC.COM TROR PÅ SØKSMÅL: Ole-Martin Lund Andreassen i Steenstrup Stordrange mener at direktoratet må snu i klagebehandlingen og slippe flere av søknadene inn. Når klagerunden er avgjort av departementet, kan det ligge an til mye juridisk moro. De som ikke slipper inn i søknadsbunken igjen, kan reise søksmål mot direktorat, sier dr. Juris Ole-Martin Lund Andreassen i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. Han sier at dersom det skjer, må det etter hvert tas stilling til om eventuelle søksmål skal føre til at søknadsprosessen utsettes inntil det avklares om hvem som faktisk kan delta i søknadsprosessen. Men selv om alle slippes inn som søkere, kan det likevel bli søksmål. Man kan tenke seg at et selskap som ikke får anmerkninger på sin søknad, ikke får konsesjon, mens et annet selskap, som det var anført formelle innsigelser mot, får kjøpe en oppdrettstillatelse. Rent hypotetisk kan det være mulig for det selskapet som ikke fikk kjøpe tillatelse å saksøke Fiskeridirektoratet med begrunnelse at et selskap som fikk tillatelse, ikke burde vært sluppet inn i søkerbunken, sier Lund Andreassen. Innsidere i norsk havbruksnæring sier til Næringsrapport at det uansett ligger an til tidenes søksmål mot Fiskeridirektoratet. Lund Andreassen sier at dette er han enig i. Hvis ikke direktoratet og departementet slår på bremsene og går igjennom dette på nytt, kan det bli masse søksmål, sier tromsøadvokaten. I et blogginnlegg på fiskejuss.no skriver Andreassen med referanse til «signaturspørsmålet»: Det er vanskelig å forstå hva som skulle være begrunnelsen for å begrense den alminnelige krets av de som kunne opptre på vegne av selskapet, og valgte man en slik løsning måtte dette uttrykkes klart og gjennomgående i utlysningsmaterialet. Når så ikke er tilfelle taler det med tyngde for at de alminnelige regler må legges til grunn. De som er legitimert til å representere selskapet utad, må i alle tilfelle ha en beslutning om søknad fra et kompetent organ i selskapet, noe som i alminnelighet vil være et styrevedtak. Der styret beslutter å søke vil det være hensiktsmessig at styret også bemyndiger en daglig leder til å effektuere søknaden og vedkommende vil da ha en fullmakt til å binde søkeren i så måte Uklart I desember 2013 er det fortsatt uklart når direktoratet kan tildele de nye oppdrettskonsesjonene. De nye oppdrettstillatelsene skal utdeles etter en ren «skjønnhetskonkurranse». Hensikten med runden er å få utviklet ny teknologi som skal hindre lakselusas herjinger eller hindre at laksen rømmer. En egen faggruppe skal derfor bestemme hvem som har de beste teknologiske løsninger, men i øyeblikket virker det som om en rekke juridiske floker må løses før tillatelsene tildeles. Imidlertid kan det kåres en vinner allerede nå: Staten. Det er helt åpenbart at staten kommer til å sope inn flere hundre millioner kroner. 30 av tillatelsene selges til «fast-pris», 10 millioner kroner per tillatelse. 15 selges «på auksjon». Det er åpenbart at søkerne er villige til å betale mer enn 10 millioner for hver av disse tillatelsen. Men hvor mye? I et fritt marked kan en oppdrettstillatelse være verdt cirka 40 millioner kroner. 45 nye tillatelser representerer reelt sett milliardverdier. Søkerne Gruppe A Salmar Nord har levert 10 søknader, Villa Arctic har levert fem, Grieg Seafood Finnmark har levert fem, Jøkelfjord Laks (Marine Harvest/Morpol) har levert fem, Lerøy Aurora har levert fem og NRS Finnmark har levert fem søknader. Totalt 59 søknader. Gruppe B Marine Harvest har levert 14 søknader, Salmar har levert 13 og Mainstrem har levert fem søknader. Totalt 72 søknader. Gruppe C Marine Harvest har levert åtte søknader, Salmar har levert ni. Resten er levert av en rekke aktører, totalt 124 søknader. I nord kan det nevnes at Stella Polaris, Tarald Sivertsen, Skottneslaks og Dåfjorden Klekkeri er blant de mange søkerne. Har dårlig tro Næringsrapport har snakket med to av de minste selskapene som har søkt om «grønne» oppdrettskonsesjoner. De har dårlig tro på at de skal vinne fram. Vi har søkt på en tillatelse i gruppe B, der de som byr mest får kjøpe. Jeg tror ikke at vi klarer å by like mye som de største selskapene, sier Gunnar Mikalsen i Kobbvåglaks AS. Jeg har ingen god følelse før direktoratet tar sin avgjørelse. Det er mange «om beinet». Skulle vi vinne fram, blir det som om å vinne i lotto, sier Aksel Owe Olsen i Selsøyvik Havbruk til Næringsrapport. Strategisk oppkjøp? Villa Organic, som har en rekke oppdrettstillatelser i Øst-Finnmark, skal splittes. Lerøy og Salmar har full kontroll over selskapet. I børsmelding i november opplyste Lerøy at selskapet skal splittes i to enheter i 2014 hvor Lerøy og Salmar tar kontroll over en bit hver. Det er med andre ord stort fokus på Finnmark for tiden. REDSKAPSBUTIKKEN PÅ SENJA Alt av skeredskaper Garnmonteringsverksted Arbeidstøy for industri og ske Tlf Senjahopen

9 Nr FISKETRANSPORT 9 Brønnbåtene vokser De nordnorsk brønnbåtredereiene fortsetter å vokse sammen med kundene sine. HELGELAND OG SALTEN: «Novatrans» kjører fisk for bedrifter på Helgeland og i Salten. Foto: Bjørn Hansen Novatrans i Hærøy var det desidert mest lønnsomme brønnbåtrederiet fra Nord-Norge i 2012, men tallene trenger en forklaring, sier Arnt Paulsen i selskapet til Næringsrapport. I 2012 innfusjonerte vi selskapet Færøy. Vi solgte deretter en båt. Dette salget ga en gevinst regnskapet er derfor ikke representativt for oss, sier Paulsen. Novatrans hadde et driftsresultat på 40 millioner kroner i 2012 mot 12,6 millioner kroner i Norsk brønnbåtnæring har over flere år vist en forbløffende evne til å utvikle seg. Båtene har blitt større og større. Teknologien har blitt bedre og bedre. I tidligere dager drev brønnbåtene med frakt av smolt og slaktefisk. I dag gjør rederiene mer. De har bygget båter med lukkede system som kan brukes under sanitærslakting. Det vil si slakting i forbindelse med smittsomme laksesykdommer. Da resirkuleres vannet om bord i båten og tømmes langt til havs, ikke i fjordsystemene. Noen brønnbåter har også laget systemer for avlusning av laks. Novatrans ble etablert i Da vant vi en kontrakt med Nova Sea. Vårt rederi har store oppdrag for dem og frakter også fisk til flere oppdrettere i Salten-området, sier Arnt Paulsen til Næringsrapport. Han sier at selskapet har som ambisjon å vokse sammen med kundene. Norsk brønnbåtnæring har blitt stor. Ett selskap er børsnotert (Sølvtrans). Dette er Norges største Hovedjobben er imidlertid fortsatt brønnbåtrederi. Rostein-rederiet GROV BRØNNBÅTREDERI AS ,7 Hab_Ad_HyCLEAN_NO_Fiskind_185x130_Aug13:Layout å frakte smolt til merdene og slaktefisk til pakkeriene. sport, som eier Novatrans 100 pro- er det nest største. Norsk Fisketran Page 1 Totalt ,7 SÆRSKILT GODE TALL: Novatrans hadde særskilt gode tall i 2012 på grunn av båtsalg. sent, er for tiden det tredje største, men når Bømlo Brønnbåtservice får ny tonnasje i drift, er det ventet Fisketransport selskap at de vil kapre tredjeplassen, sier Paulsen. Driftsinntekter Norske brønnbåter går også i tjeneste i Storbritannia og i Chile. Driftsresultat Driftsmargin NOVATRANS AS ,7 DØNNA BRØNNBÅTSERVICE AS ,8 NORDLAKS TRANSPORT AS ,0 SJØTRANSPORT ROTSUND AS ,4 HAVTRANS AS ,2 FINNMARK BRØNNBÅTREDERI AS ,0 HABASIT HAR ETT AV MARKNADENS EFFEKTIVASTE OCH MEST OMFATTANDE HYGIENKONCEPT Spara stora belopp med Habasits hygienkoncept HyCLEAN! - Modulband med högeffektiva CIP-tvättstationer som möter de strängaste hygienkraven Med Habasits kompletta hygienkoncept HyCLEAN kan en medelstor fiskindustrianläggning spara ca :- per månad genom minskade vattenkostnader! HyCLEAN modulband och drivhjul har specialdesignats för maximal hygien och de nya, anpassade CIP-tvättstationerna håller med minimal vattenförbrukning transportbanorna i ständigt perfekt trim. Habasit HyCLEAN är en investering som snabbt betalar sig och blir lönsam. Välkommen att upptäcka hur mycket ni kan spara med Habasit! Habasit Norge AS Postboks 86 N-3107 SEM Tel: , Fax: Habasit Solutions in motion

10 10 YNGELPRODUSENTER Nr Vokser med leppefisker: Håper at 2015 blir gjennombruddsåret Neste år blir det trolig produsert 10 millioner leppefisker i norsk oppdrett. 10 prosent av disse kan bli produsert på Steine ved Stamsund. Geir Bjørn Nilsen Det er en kjent sak at norske fiskeoppdrettere sliter med lakselus. Myndighetene har satt i gang en rekke tiltak for å redusere problemet med lakselus. Det er innført et påbud om felles avlusning om vinteren og våren. Tiltaksgrensen er redusert. I tillegg har myndighetene bestemt at oppdretterne må bruke et «skjørt» når fisken skal avluses. Tidligere brukte oppdretterne en presenning. Det arbeides på en rekke områder med å utvikle ny teknologi. Myndighetene selger i disse dager en rekke oppdrettstillatelser. Der vil innovative bedrifter som har nye løsninger som hindrer rømming eller hindrer lakselus, vinne kampen. Oppdretterne selv satser i stor grad på å få hjelp av naturen selv. De kjøper såkalte «rensefisker», som spiser lakselus direkte av fisken. Ett av selskapene som produserer leppefisk, er Arctic Cleanerfish AS på Steine ved Stamsund. Selskapet eies av Ellingsen Seafood, Isqueen, Kvarøy Fiskeoppdrett, Selsøyvik Havbruk, Nordlaks (via Pundslett Laks) (alle har 16,91 prosent), Steinfjorden Marine Fisk (11,75 prosent) og Framnessmolt (3,68 prosent). Selskapet produserer rognkjeksyngel Arctic Cleanerfish As ledes av Dag FIKK OVERSKUDD: Dag Hansen leder Arctic Cleanerfish, som fikk overskudd i sitt andre driftsår. Foto: Geir Bjørn Nilsen Hansen. Han er en av veteranene i nordnorsk, marin oppdrett. Han har blant annet bakgrunn fra torskeoppdrett og kveiteoppdrett. All erfaring er skaffet fra Steinfjorden, først via Lofilab, senere via Lofitorsk, hvor Norfra var medeier. Lofitorsk gikk konkurs i Hansen & co. leide anlegget på Steine i 2011 og i år kjøpte Arctic Cleanerfish anlegget. Hansen vil ikke fortelle prisen, men etter hva Næringsrapport har god grunn til å tro, har rognkjeksprodusenten fått det verdifulle anlegget for en billig penge. Arctic Cleanerfish satser på en forsiktig start denne gangen. Rognkjeksen har en enkel biologi å forholde seg til, men det er flere problemer som må løses før Hansen vil si at rognkjeksoppdrett blir lønnsomt. For det første er det problemer knyttet til fiskesykdommene vibriose og furunkulose. Det må oppfinnes en vaksine mot disse sykdommene, sier Dag Hansen. Han beretter at vaksineprodusentene er tilbakeholdne med å forske på denne vaksinen. Selskapene tapte store penger da det ble utviklet en vaksine for torskeoppdrett til en industri som avgikk ved døden. For det andre må det trolig gjøres et avlsarbeid. Forskning viser at 40 prosent av rognkjeksen spiser lakselus i merdene. Vi må avle videre på de individene som faktisk spiser lus. Dette arbeidet har nettopp startet. Vi har levert fisk til Gildeskål Forskningsstasjon (Gifas) for at de skal avle fram lusespisende rognkjeks, sier Hansen. Han sier videre at rognkjeksen er svært gunstig å bruke som lusespiser. Rognkjeksen trives like godt i varmt vann ved Lindesnes som den gjør i kaldt vann ved Kirkenes, sier Hansen. Vekst I 2012 omsatte Arctic Cleanerfish for 3,2 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på 1,1 millioner kroner. I dagens marked selges en 5-10 grams rognkjeksyngel for 14 kroner stykket, eller kroner kiloet. I dagens anlegg har vi en kapasitet til å produsere cirka en million rognkjeks. Tidligere i år hadde vi faktisk så mye fisk, men et sykdomsutbrudd tok livet av de fleste i den første produksjonen. I årets andre produksjon har vi nesten ikke mistet fisk i det hele tatt, beretter Hansen. Han sier at årets produksjon vil ende på cirka fisk i Det er en økning på 25 prosent fra Til tross for at selskapet har stort potensial i sin produksjon, gis det ikke full gass ennå. Selskapet ønsker at det skal komme en løsning på de biologiske problemene først. Produksjonen av rognkjeks er enkel. For å starte produksjon trenger vi bare 24 rognkjekser, hvorav et par rognkaller. Fisken er enkel å stryke. Vi fisker dem på vinteren. Om våren samtidig med at planktonproduksjonen i havet tar til klekkes eggene. I begynnelsen får larvene dyreplankton produsert fra pollen retten utenfor anlegget. Senere går vi over på tørrfôr, sier Hansen. Han mener at bransjen har en del å gå på når det gjelder biologisk og teknisk utvikling. Vi trenger en ny type karteknologi. Rognkjeksen fester seg til karet nesten med en gang fra den er klekket. Vi må ha kar med store flater. Jeg tror videre det kan utvikles en lys-strategi for stam-fisken som gjør at vi kan produsere fisk i større deler av året. Og det må gjøres noe innen avl slik at flere rognkjeks spiser lus, sier Hansen. Eksportør av fersk og frossen fisk. Raskt oppgjør! Erfaring Kvalitet Kunnskap Tel: E-post: Yngelprodusenter Rensefisk-produsenter driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Tall i 1000 kroner SMOLTEN AS ,2 SUNDSFJORD SMOLT ,8 GRYTÅGA SETTEFISK AS ,2 AKVAFARM AS ,3 LAKSEFJORD AS ,5 RANFJORD FISKEPRODUKTER AS ,6 BINDALSSMOLT AS ,7 SISOMAR ,2 LØDINGEN FISK AS ,4 SALTEN STAMFISK AS ,1 FJORDSMOLT AS ,9 SILVER SEED AS ,9 SALTEN HAVBRUK AS ,2 NORDLAND AKVA AS ,6 FRAMNESSMOLT AS ,7 Elvenesstrand Smolt AS ,8 TROMS STAMFISKSTASJON AS ,4 ASTAFJORD SMOLT AS ,6 ELVEVOLL SETTEFISK AS ,1 JØKELSMOLT AS ,0 SKARDALEN SETTEFISK AS ,4 COD JUVENILES AS ,1 JØKELFJORD EDELFISK AS ,4 NORDLAND MARIN YNGEL AS ,3 Totalt ,9 driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Tall i 1000 kroner ARCTIC CLEANERFISH AS ,2 NORDLAND LEPPEFISK AS ,4

11 Nr YNGELPRODUSENTER 11 MANGLER VAKSINE: Her vaksineres rognkjeks med vaksine utviklet til ørret. Dag Hansen etterlyser en vaksine tilpasset rognkjeks mot sykdommene vibriose og furunkulose. Foto: Geir Bjørn Nilsen BEDRE KAR: Dag Hansen mener det må utvikles en ny type kar. Foto: Geir Bjørn Nilsen Lus I mellomtiden viser diverse presseoppslag at det kan være god bruk for lusespisende fisk. I de sørlige delene av Nordland har oppdretterne vært mye plaget av lakselus i sommer og høst. I Vikna-området i Nord-Trøndelag har Mattilsynet gitt pålegg om utslakting av fisk eid av Marine Harvest, Midt-Norsk Havbruk, Emilsen Fisk, Salmonor og Sinkaberg-Hansen. De siste tallene fra Lusedata.no viser at Nordland er det fylket med nest mest lakselus, tett fulgt av Troms, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Møre og Romsdal har mest lus. Samtidig er tallene i Nordland langt lavere enn på samme tid i fjor. I uke 44 var syv prosent av lokalitetene i Nordland under behandling for lakselus mot 12 prosent i samme uke i fjor. 41 prosent av lokalitetene behandles med leppefisk og bare fem prosent av lokalitetene behandles med medikamenter. I fjor på samme tid hadde 30 prosent av lokalitetene rensefisk. Fiske Fiske av leppefisk har også blitt «big business». De flinkeste fiskerne klarer å fiske for over en million kroner i året. Dette fisket foregår i hovedsak sør for Nordland. En oversikt fra Fiskeridirektoratet viser at årets beste båt har fisket nesten ni tonn med leppefisker. Stor berggylt (over 13 centimeter) har en minstepris på 17 kroner stykket. Grønngylt har en minstepris på ni kroner stykket for fisk over 13 centimeter, mens bergnebb har en minstepris på fem kroner stykket (over 11 centimeter), ifølge Vest- Norges Fiskesalslag. Dette er de tre mest vanlige artene i fangst. VAKSINERES MANUELT: All rognkjeks må vaksineres manuelt. Fra venstre teknisk sjef og Petter Smart Svenn Arne Olsen, biologisk ansvarlig Tommy Ludvigsen og røkter Johnny Olsen. Vokser med eierne TJENER PENGER: Yngelprodusentene produserer laksesmolt året rundt. Her er Silver Seeds anlegg i Lofoten. Foto: Geir Bjørn Nilsen De fleste smoltprodusentene i Nord-Norge er eid av store oppdrettskonsern. For eksempel er Nord-Norges største yngelprodusent, Smolten, eid av Nordlaks-konsernet. Sundsfjord er eid av Nova Sea, Gifas og Lovundlaks, Akvafarm er eid av Brødrene Karlsen. Av de store er Grytåga Settefisk et unntak. Dette selskapet er eid av investorer. Veksten til smoltprodusentene påvirkes først og fremst av myndighetenes rammevilkår. Som kjent er laksenæringen regulert etter Maksimal Tillatt Biomasse (MTB). De fleste nordnorske oppdretterne produserer i dag alt hva de klarer innenfor regelverket. Vekst hos smoltprodusentene kommer derfor først og fremst ved nye konsesjonsrunder. For tiden gjennomføres det en stor runde med «grønne konsesjoner». Den vil bli ferdig neste år en gang. Som det fremgår av tallene har smoltprodusentene gode tider med pen vekst, men vi minner igjen om at mange er eid av konsern, som kan bestemme hvor de vil ha størst overskudd. ELEKTRIKER med bred kompetanse og lang erfaring innen skipselektro! Gagama Elektro har over 50 års erfaring med elektriske installasjoner på skip. Vi gjennomfører feilsøking og utbedrer alt av elektrisk utstyr ombord på båter, skip og andre marine fartøy. Mer info? Se eller kontakt oss på Brenneriveien Hammerfest MEDLEM AV ELEKTRIKERKJEDEN Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge Det er kanskje verdt å merke seg at også Nordland Leppefisk, som eies av Sinkaberg-Hansen, Nova Sea, Salmonor, Marine Harvest, Midt-Norsk Havbruk og Bjørøya Fiskeoppdrett, også hadde overskudd i fjor. Selskapet omsatte for 8,2 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på kroner. Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner Salg Service Rådgivning Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf Transportable kompressorer

12 12 TØRRFISKPRODUSENTENE Nr God margin i Sund: At Besitte Contanter er Finessen Stolt familiehistorie Familiebedriften J.M. Langaas på Sund i Lofoten har en stolt forhistorie. Bedriften ble etablert av Johan Martin Langaas i Han kom fra gården Langaas i nærheten av Levanger i Nord- Trøndelag. Han var skipper og drev med jektefart. I 1902 døde væreieren i Sund, Hans Berg. I 1905 kjøpte Johan Martin Langaas Sund og etter bare et par år hadde Sund fått trandamperi, to store pakkhus, 46 rorbuer med plass til 400 fiskere, butikk, telegrafstasjon, bakeri og 15 store hjellbruk. Det ble handlet med tran, rogn, sildolje, sildemel, guano og rogn. Langaas hadde båter som hentet inn råstoff og som fraktet produktene til Bergen. «Søblomsten» og «Fornebu» var jekter, mens «Henry» var en dampbåt, går det fram av et hefte dagens driver, Johannes Langaas Berntzen (55), har skrevet. Også på et annet område var Johan Martin Langaas en pioner. Han sørget for at bergensernes monopol som tørrfiskeksportører til Italia ble opphevet. Dette skjedde rundt Produsentene i Lofoten hadde på den tiden ikke egne geseller (vrakere). Langaas kom i kontakt med en gesell fra Bergen, men oppdaget etter kort tid at han var sendt nordover av bergenserne for å sabotere for Langaas. Han fikk fatt i en gesell fra Bergen som var til å stole på. Han var en dyktig og pålitelig mann, skriver Johannes Langaas Berntzen. Før gesellen døde hadde han lært opp flere av Sunds innbyggere i vrakerfaget». Sønnene Johannes Martinus og Hans overtok firmaet da Johan Martin døde. Førstnevnte drev familiebedriften alene fra Da kjøpte han ut broren Hans og stiftet J.M. Langaas. Johannes Martinus fikk døtrene Edith og Gerd Olea. Sistnevnte giftet seg med Sigmund Berntzen. De overtok familiebedriften i De fikk Johannes i 1958, som er fjerde generasjons driver på Sund. Femte generasjon gjør seg klar til å overta. Johan Martin (30) arbeider i dag som sikkerhetsoffiser på Hurtigruten og har fartstid fra RCCL i Karibia. BEST PÅ TØRRFISK: Johannes Langaas Berntzen hadde best marginer av tørrfiskprodusentene i fjor. Foto: Geir Bjørn Nilsen Tørrfiskprodusent Johannes Langaas Berntzen sin ABCDEF-setning i forretningsdrift er tatt rett i fra læreboken: At Besitte Contanter, Det Er Finessen. Geir Bjørn Nilsen J.M. Langaas på Sund i Flakstad var i fjor Norges mest lønnsomme tørrfiskbedrift. Selskapet hadde en driftsmargin på 22 prosent. Vårt utvalg av 18 bedrifter hadde en samlet driftsmargin på 5,1 prosent var et vanskelig år for de nordnorske produsentene tegner til å bli et minst like vanskelig år. Og for 2014 er utsiktene ikke så veldig gode. Mange produsenter sitter med tørrfisk på lager. Noen frykter at den siste ikke vil bli solgt før i mai, noen måneder før 2014-produksjonen kommer inn i markedet. Noen bedrifter klarer seg imidlertid bedre enn andre. Røst-miljøet har klart seg godt. Det samme har produsentene på Værøy, inntil i år. Andre produsenter har hatt mer blandede resultater. Få har så gode tall som J.M. Langaas Drift. I perioden har selskapet prestert en driftsmargin på nær 12 prosent i gjennomsnitt. Litt utenom det vanlige: Resultat før skatt for perioden er faktisk litt bedre enn driftsresultatet. Forklaringen er grei. Aldri lån Jeg har ikke lån, jeg har aldri hatt lån. Da jeg overtok i 1978, hadde vi en million i kassakreditt, som vi aldri brukte. Jeg sa den opp. Jeg låner penger til bedriften i stedet. Samtidig er vi effektive. Jeg og sønnen min gjør kontorarbeid om kvelden. Hver mandag kommer det en mann som gjør regnskapet for oss, sier Johannes Langaas Berntzen. Han sier at selv om det blir mange, lange dager om vinteren, har han det fint nå. Før hadde vi butikk. Så når jeg var ferdig på kaia, måtte jeg på butikken, sier han. Han er fiskekjøper av den gamle sorten. Han følger med på alt, passer på at fisken blir hengt korrekt og ikke for tett på hjellene om vinteren. Han er med når fisken hentes inn og også under sorteringen. Han drar også til Italia for å snakke med kundene. Dertil kommer nøysomheten. Vi tjener kronene først, så bruker PÅ LAGER: Johannes Langaas Berntzen har litt fisk igjen på kaia, men andre produsenter har mer. Foto: Geir Bjørn Nilsen

13 Nr vi etterpå. Vi investerer ikke uten at vi har penger, sier Johannes Langaas Berntzen. Nøysomheten kan lett avleses i regnskapene. Ved utgangen av 2012 hadde selskapet omløpsmidler for 31,6 millioner kroner. 23,6 millioner kroner av dette var kontanter. Den kortsiktige gjelden var da bokført til 17,9 millioner kroner. Langsiktig gjeld har bedriften ikke hatt siden I 2001 hadde bedriften kroner i langsiktig gjeld. De siste 14 årene har gjelden ikke vært høyere. Med så gode finanser, betyr det, merkelig nok, at stort sett alle dører er lukket når det gjelder å få tilgang til offentlige penger. Vi får stort sett nei fra Innovasjon Norge. Jeg har søkt og søkt og jeg har møtt dem. Der sa de rett ut at jeg ikke burde komme mer på besøk. Men så fikk vi, sammen med flere andre produsenter, støtte til en sperremaskin. Jeg fikk også tilsagn om 25 prosent støtte til et klimabygg til fem-seks millioner kroner. Det takket vi nei til. Prosjektet innebar at vi skulle være «prøvekanin» for hele fiskerinæringen. Tørrfiskproduksjon er slik at dersom du gjør en liten feil, kan du fort ødelegge fisk for 20 millioner. 1,5 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, blir da veldig lite. Greit år J.M.Langaas Drift har tjent gode penger i mange år. I fiskeripressen har det i år vært mange oppslag om at mange tørrfiskprodusenter Tørrfiskprodusentene Der sa de rett ut at jeg ikke burde komme mer på besøk. taper penger. Johannes Langaas Berntzen tror likevel at 2013 blir et greit år for deres del. Dersom tørrfisken blir solgt til de priser vi får nå, blir det et bra år. Det er tunge tider, men er du forsiktig og begrenser dine utgifter, går det bra, sier Berntzen. Han sier at bedriften har vurdert å bygge et fryseri. Selv er han skeptisk. Det koster fort 6-10 millioner kroner å bygge et fryseri. Når du ser på hvor mye fisk du må ha ekstra, er det bare å roe ned de planene. Vi skal imidlertid sette opp et tørrfisklager. Vi kan ikke kjøre samme produksjon i 2014 som i fjor hvis vi må legge 25 prosent på lager. Det er tørrfisken vi har tjent penger på. Det er den produksjonen vi bør investere først i, sier Langaas Berntzen. Dere opererer i en bransje med mye risiko, varelageret henger utendørs for vær og vind? Jeg sover godt, vi har forsikret både hjeller og hus. Men du tenker mange ganger at man kunne gjort noe annet med pengene. Dette er ingen åtte til tre jobb. Vi har langt over 12-timersdag om vinteren. Det er lange og harde dager og mange tunge tak, men man kommer i en rytme som gjør at det går greit, sier tørrfiskprodusenten i Sund. Rådgiver Johannes Langaas Berntzen har merket seg at landet har fått en ny fiskeriminister, men sier at han ikke er en politiker. På ett område har han imidlertid klare synspunkt. TØRRFISKPRODUSENTENE Det var greit at kvotene kom, men de burde vært eid av fylker og kommuner, ikke av fiskerne. På 1980-tallet hadde vi 14 linebåter her i Sund, fotinger. Da kjøpte vi to millioner kilo fisk. Så kom kvotehandelen i Nå har vi tre sjarker, 35-fotinger. Vi er blitt avhengig av fremmedflåten, som fisker med garn. Det har gjort at vi har måtte orientere oss mot et annet marked. Det snakkes om evigvarende kvoter. Det må ikke skje. Kvotene bør overlates til kommunene og fylket når de «forfaller». Når fiskerne blir pensjonister, 13 må kvotene forbli på stedet slik at nye fiskere kan prøve seg. Det er ingen ungdom som har 10 millioner kroner til å kjøpe båt og kvoter, sier Johannes Langaas Berntzen. Femte generasjon på kaia Johan-Martin Langaas Berntzen (30) gjør seg klar til å overta familiebedriften på Sund i Lofoten. I likhet med flere av sine forfedre, er Johan-Martin sjømann. Han har seilt i 10 år etter at han tok styrmannsskolen i Bodø. Han var drøyt fire år i RCCL Royal Caribbean Cruise Lines og han har seilt med skip som «Monarch of the Seas» og «Radiance of the Seas». Han har seilt på de fleste hurtigruteskipene også. De nærmeste årene vil Johan-Martin Langaas Berntzen seile og være fiskekjøper samtidig. Han må minst være to og en halv måned til sjøs for å opprettholde sertifikatene. Jeg flytter fra Tromsø til Lofoten i løpet av våren, sier han. Så kan man spørre: Hva får en 30-åring i etableringsfasen med god utdannelse til å flytte fra byen til et tettsted i Lofoten? Jeg har tilknytning til Sund og jeg har arbeidet på kaia sammen med pappa og farfar siden jeg var en neve stor. Jeg har derfor lyst til å føre bedriften videre. OVERTAR OM NOEN ÅR: Johan-Martin Langaas Berntzen (30) vil overta J.M. Langaas i løpet av de nærmeste årene. Foto: Geir Bjørn Nilsen Hva tenker du om driften? Jeg vil drive bedriften slik som pappa og farfar har gjort det, nøkternt. Både farfar og pappa hadde og har som filosofi å komme først på jobb og være den siste som går hjem. J.M. Langaas Drift har faktisk bare fem ansatte i sesongen utenom eieren. Om sommeren, når tørrfisken skal i hus, varierer antall ansatte en del. Under sortering og innpakking er det tre ansatte pluss vraker utenom eieren. Produksjonen begrenser seg selv. Bedriften henger ikke mer fisk enn de har plass til på hjellene. Det betyr at omsetningen hvert år i hovedsak bestemmes av tørrfiskprisene. driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Resultat f. skatt ReS.- Årsresultat Egenkapital Gjeld Tall i 1000 kroner margin JOHN GREGER AS , , RØST SJØMAT AS , , AS GLEA , , NIC HAUG AS , , NERGÅRD MOSKENES AS , , JOHAN B. LARSEN FISK AS , , H. SVERDRUP AS , , OLE KARL ROSTAD AS , , L BERGS SØNNER AS , , ASTRUP LOFOTEN AS , , A JOHANSEN AS , , BRØDRENE BERG AS , , HOVDEN FISKEINDUSTRI AS , , BRØDRENE ANDREASSEN VÆRØY AS , , Johs. H. Giæver A/S , , RIKSHEIM FISK AS , , JM LANGAAS DRIFT AS , , RØST FISKEINDUSTRI AS , , Utvalget , , FALLENDE MARGIN: Tørrfiskprodusentene har hatt fallende marginer de siste årene. I 2011 var driftsmarginen 8,5 prosent. I fjor var den 5,1 prosent. I år melder mange bedrifter at salget til Italia er kraftig forsinket. An extensive transport system in the North Atlantic Connecting Europe, Norway, NW Russia USA, Canada and Newfoundland

14 14 LUTEFISKPRODUKSJON Nr Fiskere tjener penger i industrien: God butikk med lutefisk TØRRFISKEN ER GRUNNLAGET: Tørrfiskproduksjonen er viktig for Værøy og viktig for Astrup Lofoten. Foto: Geir Bjørn Nilsen GOD PÅ LUTFISK: Jarle Andreassen (til venstre), som eier halvparten av Astrup Lofoten, er en god lutfiskprodusent. Formann Runar Kvalnes sørger for kvalitetsarbeidet i det daglige. Foto: Geir Bjørn Nilsen På Værøy har fiskerne satset på å eie fiskeindustribedrifter. Det har vært god butikk. Geir Bjørn Nilsen Jarle (59) og Lennart Andreassen (66) på Værøy er klare i talen. Vi er fiskere som driver fiskeindustribedrift, ikke fiskeindustrieiere som driver med fiske. Fiskeindustrien på Værøy har i motsetning til mange andre steder i Norge tjent gode penger i lengre tid. Det spesielle med Værøy er at to av de tre industribedriftene som driver i konvensjonell sektor er eid av fiskere. Gode tider Brødrene Jarle og Lennart er tredje generasjon driver. Dagens selskap ble i sin tid etablert på 1930-tallet av Astrup Andreassen, som var sønn av Johan Andreassen som drev med jektefart av tørrfisk til Bergen. Hans kone Johanna hadde 18 svangerskap, der ni unger vokste opp. De seks første ungene døde enten i barsel eller når de var veldig små. Astrup var den første gutten som vokste opp. Etter Astrup overtok Bjarne Andreassen og to av brødrene hans. Bjarne var far til Lennart og Jarle. Forfedrene drev på samme måte som dagens eiere. De var fiskere, som drev fiskeindustri på si. Lennart og Jarle eier halvparten hver av industribedriften Astrup Lofoten. I tillegg har familien to båter. 22,3 meter lange «Dag Senior» har små kvoter, 59 tonn torsk. «Dag Senior» eies av Lennart (50 prosent), Jarle (20 prosent) og Børge Andreassen (30 prosent) gjennom Andreassen Havfiske. Brødrene eier også «Småhaug Senior», en 27 meter lang båt med en sildekvote og en torskekvote, som i år ga rett til å fiske 222 tonn torsk. I tillegg har brødrene rett til å fange kval. «Småhaug Senior» eies via Partrederiet Dag Senior ANS. Rederiet har hatt overskudd hvert år siden 2007 og i fjor hadde selskapet sitt beste år noen sinne. Driften ga et overskudd på 2,4 millioner kroner. Også fiskeindustribedriften har hatt pene overskudd. De fire siste årene har driften gitt et samlet overskudd på 17 millioner kroner, men 2013 blir et vanskelig år. Brødrene håper å gå i null. Det er særlig vanskelig i Italiamarkedet. Importørene som før tok fem-seks tonn, tar i år bare to-tre tonn tørrfisk. Dyktighet Vi har hatt gode resultater fordi vi er nøysomme og vi har en dyktig stab på hav og land. Dessuten er vi ærlige med våre kunder. Dessuten har vi som filosofi å tjene pengene først og bruke dem etterpå, sier Jarle Andreassen til Næringsrapport. Lennart Andreassen skyter inn at det var filosofien til forfedrene også. I tidligere tider fikk våre forfedre laget steinfylling til hjelletomt og kai. Noen år hadde de råd til noen få lass med stein, i andre år ble det kjøpt mange steinlass. I vårt tilfelle kan vi faktisk si at bedriften er bygd stein for stein, sier Lennart Andreassen. Han og broren Jarle sitter på det lille kontoret over produksjonslokalet. Der produseres det lutefisk for harde livet. Vi produserer 300 tonn lutefisk i høst. Det har vært grei butikk å produsere lutefisk, men det blir lavere og lavere marginer. Alle gjør hva de kan for å komme inn på lutefiskmarkedet. Astrup Lofoten AS selger sine vakuumpakkede, ferske produkter via Coop-systemet til hele landet. Vanlig fersk lutefisk selger vi til de fleste større byer i landet via grossister. På det meste sendes det ut tonn lutefisk i uken, sier Jarle Andreassen. ARBEIDER FOR FULLT: Lutfiskproduksjonen pågikk for fullt i november da Næringsrapport besøkt Astrup Lofoten. Foto: Geir Bjørn Nilsen FISKEREID INDUSTRI: Lennart og Jarle Andreassen regner seg som fiskere. «Dag Senior» er en av to båter som eies av brødrene. Foto: Geir Bjørn Nilsen Jarle Andreassen sier lutefiskproduksjon er gunstig når man driver med tørrfisk. En del av den minste tørrfisken blir nemlig brukt til lutefiskproduksjon. I 2012 kåret VG lutefisken fra Værøy som Norges beste. Denne prisen gikk i år til Ivan Lorentzen i Troms. Astrup Lofoten var ikke med i konkurransen. Usikker I likhet med andre industribedrifter som tjener penger, er kjeledressen arbeidsantrekket til Lennart og Jarle. Kontorarbeidet blir gjort av Jarle før og etter ordinær arbeidstid. Epost og telefoner besvares via mobiltelefonen mellom oppdrag på havet eller i produksjonslokalene. I det siste har han fått assistanse av sin kone, Bente, som har tatt seg fri fra skolen to dager i uka for å hjelpe til med fakturering, lønninger og diverse annet kontorarbeid. I tillegg står begge om bord i båtene når de er i drift. Året for oss starter med sildefiske, torskefiske og mottak av fisk på industribedriften. Den fortsetter i mai med kvalfangst ved Svalbard og fortsetter med inntak og vraking av tørrfisk. Året avsluttes med lutefiskproduksjon og eksport av tørrfisk, sier Jarle Andreassen. Både Jarle og Lennart har kystskippereksamen. I tillegg har Jarle toårig handelsutdannelse. Bedre Tidligere var det store utfordringer å drive fiskeindustri på Værøy. Fergene hadde dårlig kapasitet. Etter at det ble satt inn moderne gassferger, er disse problemene løst. Men det er dyrt å bruke fergene. Vi bor i et værutsatt område. Fergene har sine klare begrensninger når det er dårlig vær. Jeg mener vi har den dyreste båtfrakten i hele verden. Når vi sender fisk fra Værøy koster det «ferdigprutet» 1,50 kroner per kilo. Når vi sender noen paller, og ofte hele biler med fisk, blir det dyrt. Det er i høyeste grad et konkurransefortrinn andre produsenter har i forhold til oss på øyene. Vi har ingenting å skjemmes over når det gjelder å produsere fisk på Værøy. Bedrifter og fiskefartøyer gjør at Værøys befolkning bidrar med mange hundre tusen kroner per innbygger til fellesskapet. Vi er også Nordlands største fiskevær, målt i kvantum, sier Jarle Andreassen. Hvis jeg fikk bestemme... Hva ville Jarle Andreassen gjort dersom han fikk være fiskeriminister en dag med uinnskrenket makt? Da ville jeg fjernet fraktratene fra Værøy og Røst til fastlandet og sørget for at vi måtte betale det samme gebyret som andre kvalkjøttprodusenter må betale, sier Andreassen. Den andre store saken Andreassen nevnte da vi besøkte han i november, var fjordlinjene i sildefisket. Han ønsket dem bort slik at kystbåtene kan fiske der silda er uavhengig av om det er innenfor eller utenfor en linje på kartet. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har hørt på bønnene fra fiskerne og fjernet linjene. Jarle Andreassen sa til Næringsrapport at hovedargumentene for å fjerne linjene er at fisket blir vanskeligere å kontrollere når fisket skjer utenom fjordlinjene.

15 Gode pakketilbud fra Volkswagen Nyttekjøretøy. Ryggekamera og navigasjonsystem Ryggekamera inkl. parkeringssensor bak. Radio/navigasjon RNS 315. DAB+ digitalradio. Kampanjepris: Kr 5.900,Fullpris: Kr ,-. (Alle priser eks. mva.) Bi-Xenon teknikkpakke til Caddy og Transporter Bi-Xenon med LED kjørelys - Lyktespylere Lys og siktpakke lysautomatikk - Regnsensor - Aut. avblendbart speil - Coming-/leaving home Kurve-/tåkelys foran (kun Transporter) Kampanjepris: Varme- og tilhengerpakke til Caddy / Caddy Maxi 110 hk / Transporter 140 hk 4MOTION Tilhengerfeste Parkeringsvarmer med fjernkontroll Kampanjepris: Kr 0,-* Kr 5.900,-*eks. mva. Nå har vi ekstra god pakketilbud hos Volkswagen Nyttekjøretøy. Kjøper du en av våre Caddy eller Transporter 4MOTION kampanjemodeller får du tilhengerfeste og parkeringsvarmer med fjernkontroll til kr 0, og du kan glede deg til utfordrende vinterføre med varm bil. Besøk oss for flere gode tilbud. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. Tilbudspakkene gjelder ved kjøp av ny Volkswagen Caddy og Transporter kassebil innen CO2-utslipp Caddy g/km og Transporter g/ km. Drivstofforbruk Caddy 4,6-6,6 l/100 km og Transporter kassebil 0,63-1,09 l/100 km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. Finn din nærmeste forhandler på Alta Motor Johnsen Bil Sulland Mo Skiferveien 2, Alta Tlf.: Samagata 33, Harstad Tlf.: Redvald Knutsonsvei 1, Fagernesveien 139, Bjørklunddsvegen 4, Industrivegen 11, Mo i Rana Narvik Sortland Bardufoss Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Sulland Bodø Kirkenes Bil Hansens Bilverksted Berg & Co Sulland Tromsø Varanger Auto Radåsveien 5, Sandnessjøen Tlf.: Heilovegen 12, Tromsø Tlf.: Tanavegen 8, Vadsø Tlf.: Gamle Riksvei 15, Arbeidergata 2, Bodø Kirkenes Tlf.: Tlf.: Svebjørn Auto Avisgata 11, Svolvær Tlf.: Sortland Auto Sulland Bardufoss

16 16 REKEINDUSTRIEN Nr Lite reker fra Barentshavet, men: Gode tider for kystreke-fiskerne Den en gang så stolte nordnorske rekeindustrien har gått på nok en smell. Fangstene i Barentshavet er svært små. Geir Bjørn Nilsen Det er levert cirka tonn med reker fra Barentshavet i år, sier salgssjef Tor-Edgar Ripman i Norges Råfisklag til Næringsrapport. Han sier at fangstene har vært dårlige, men prisene gode. Fiskerne har fått 17,43 kroner kiloet mot 16,95 på samme tid i fjor. Ripman mener at dette må være nær «all time high», med unntak av en periode på 1980-tallet da prisene var svært høge. Det meste av rekene som kystfiskeflåten fisker, omsettes i Norge. Tall fra Norges Sjømatråd viser for øvrig at eksporten av reker har falt dramatisk fra 2012 til Etter ti måneder i år er det eksportert reker for til sammen 150 millioner kroner. På samme tid i fjor var det eksportert for 476 millioner kroner. Gjennomsnittsprisen har steget fra 53,93 til 55,37, men kvantumet har falt fra tonn til knapt tonn. Sverige er desidert største kjøper av reker fra Norge, men også i det markedet er eksporten nær halvert. De siste årene er det båter fra Vestlandet som har dominert rekefisket i Barentshavet. I midten av november var det bare registrert en rekefangst fra Barentshavet. «Remøy» leverte 300 tonn reker i begynnelsen av måneden. Stor Nedgangen har vært stor. I 2003 ble det for eksempel fisket tonn reker i Barentshavet, sier Ripman. I Nord-Norge er det nå bare fire REKER FRA KYSTFISKE: Reketråleren Brattøy og rekefisker Svein Isaksen av Salangen tråler etter reker i Dyrøysundet i Troms. Etter en tur kan han lande 300 kilo på kaia i Dyrøyhamn. Av og til flytter jeg trålingen til andre områder for å la området få kvile litt, sier Isaksen. Da er jeg i området utenfor Harstad, ved Senja og rundt om i fjordene før jeg venter tilbake til Dyrøysundet. I løpet av en dag har jeg 2 tauinger, men det hender jeg også gjør tre. Rekefisker Svein Isaksen koker rekene om bord i båten. Jeg koker ca. 20 kilo av gangen i 4-5 minutter i en dieselfyrt oven. Når jeg kommer til kai veier jeg og legger 20 kilo i hver kurv og kasse (se bildet) før rekene blir transportert enten til kjølelager eller direkte til Evenes. Derfra går rekene sørover med fly til Gardermoen. Vi leverer sørover via et annet fiskeriselskap, sier Svein Isaksen. Foto: Stein Ivar Johnsen, idyrøy.no store kjøpere av reker. Den største kjøperen i fjor var Coldwater Prawns of Norway, som er eid av fiskere. Olav og Kristian Remøy eier en tredjedel via aksjeselskaper, Stig Remøy eier en tredjedel og Einar Remøy eier en tredjedel. Disse eier også trålere som fisker reker. I 2010 overtok Ålesund-selskapet driften av Nergårds rekeanlegg i Senjahopen. Dette er et anlegg som kan produsere tonn reker i løpet av året. Stella Polaris var i 2012 nest største rekeprodusent og oppnådde de beste resultatene. Selskapet bokførte et overskudd før skatt på 8,9 millioner kroner. I 2010 og 2011 hadde Stella Polaris underskudd før skatt. Selskapet kontrolleres av Semmingsen-familien gjennom Aurora As. Bedre tider Lyngen Reker og Nord-Reker er to andre betydelige kjøpere, men disse kjøper fra kystfiskeflåten og lever av å selge kokte reker med skall både i landsdelen og lengre sør i landet. Det er mer positive nyheter når det gjelder kystrekefisket. Fiskerne har det siste året fått kroner kiloet for reker og fisket har vært godt. Det nye av året er at det fiskes reker på Varangerfjorden. Så langt (midten av november) i år har kystfiskeflåten levert 700 tonn reker. I hele fjor ble det levert 762 tonn, sier Ripman til Næringsrapport. Nordnorsk rekeindustri Driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Tall i 1000 kr COLDWATERPRAWNS OF NORWAY ,3 STELLA POLARIS AS ,4 LYNGEN REKER AS ,9 NORD-REKER ,8 Totalt ,7 SMÅ MARGINER: Rekeindustrien har hatt lave marginer de siste to årene. Nordnorske reketrålere Båt Hjemmehavn Arctic Swan Alta* J. Bergvoll Harstad Tønsnes Harstad Ole-Arvid Nergård Harstad Sunderøy Øksnes *Eid av reder på Vestlandet.

17 Nr fiskeindustrien Filetindustrien: Krisen fortsetter 17 Nordnorsk filetindustri er fortsatt i krise. Geir Bjørn Nilsen Som i 2011 ble det underskudd for filetindustrien i Nord-Norge når vi inkluderer Norway Seafoods, som er den desidert største filetaktøren i nord har også vært et svært krevende år for aktørene. Det viser kvartalsrapportene fra Norway Seafoods. Konsernsjef Thomas Farstad forsøker å holde en positiv tone, men det skinner likevel klart igjennom at han ikke er fornøyd med tingenes tilstand. Vi er tilfredse med at salget har økt, noe som viser at de lavere prisene på torsk etter hvert har effekt i markedet. Marginene er også svakt bedret, men i for liten grad til å dekke driftskostnadene, skrev han etter at resultatene for tredje kvartal var kjent. I et år med rekordhøge torskekvoter, klager konsernet også på tilgang på fisk. Svakere råstofftilgang som et resultat av dårlig fiske har medført at produksjonsaktiviteten har gått ned, skrev konsernsjef Farstad etter at resultatene for tredje kvartal ble publisert. Samtidig skriver flere av lokalavisene langs kysten om permitteringer i konsernet. I en rapport fra Arbeidstilsynet meldes det om en «trykket» stemning blant arbeiderne på grunn av permitteringene. Utskilt Norway Seafoods er som kjent en utskilt enhet av Aker Seafoods, som har skiftet navn til Havfisk. Fortsatt er det bindinger, men bindingene blir svakere og svakere etter hvert som Havfiske faser inn frysetrålere til erstatning for ferskfisktrålere. I sommer ble «Gadus Poseidon» døpt. Denne båten kan fryse 80 tonn råstoff i døgnet. Det er to tilsvarende trålere underveis. Det vil i praksis si at Havfisk blir TUNGT I SENJAHOPEN: Nergård får ikke til klippfiskproduksjonen i Senjahopen. Foto: Vidar Bjørkli stadig i mindre grad i stand til å levere fersk råstoff til fiskeindustribedriftene til Norway Seafoods. I fjor varslet Regjeringen Stoltenberg at leveringsplikten skulle endres. Dersom innstrammingen hadde blitt vedtatt, ville det blitt en kjøpsplikt for industrianlegg som er begunstiget med trålere med leveringsforpliktelser. Men i sommer trakk Regjeringen Stoltenberg dette forslaget. Det har ennå ikke kommet signaler om hva Regjeringen Solberg vil gjøre med leveringsplikten. Sliter tungt Det største underskuddet blant selskapene som produserer filet, oppstod imidlertid ikke hos Norway Seafoods, men hos Nergård. Nergård Senja hadde et driftsunderskudd på 41 millioner kroner. Av årsberetningen kan det virke som om selskapet har tapt mye penger på å lage klippfisk. Nergård Senja driver på med saltfisk, klippfisk, ferskfisk og filet og driver viktige industriarbeidsplasser på Grunnfarnes, i Senjahopen og i Gryllefjord på Senja. I Gryllefjord er det krise. Nergård stanset virksomheten i august og arbeider med å etablere et selskap i samarbeid med andre partnere (blant andre Nor Seafoods fra Ålesund). I årsberetningen skriver styret om klippfisksatsingen i Senjahopen. Den har vært krevende. Selskapet har gjennom de siste årene gradvis bygd opp klippfiskproduksjonen i industriell skala. Dette har vært utfordrende på mange måter ikke minst kompetansemessig. Selve produksjonen er betydelig forbedret, og det forventes en vesentlig bedre effektivitet og bedre utbytte- og kvalitetskontroll i På grunn av den pågående finanskrisen i Europa og betydelig økt tilbud av torsk, ser markedet for selskapets hovedprodukter ut til å bli vanskelig i Styret (..)forventer et utfordrende år også i Regnskapet viser for øvrig at Nergård Senja reduserte råstoffkostnadene med nesten 20 millioner kroner fra 2011 til 2012, mens salgsinntektene falt med tre millioner kroner. Den store endringen i 2012-regnskapet er å finne i RÅSTOFFMANGEL: Norway Seafoods klager på råstoffmangel i et år med rekordhøge torskekvoter. Bildet viser konsernsjef Thomas Farstad i Norway Seafoods. beholdningsendringer. Mens verdiene ble skrevet opp med over 30 millioner kroner i 2011-regnskapet, ble verdiene av varelageret skrevet ned med 11 millioner kroner i 2012-regnskapet. Den største endringen skjedde i vurderingen av råvarene. Priser Gjennomsnittsprisene for torskefilet har falt med 6,63 kroner per kilo fra utgangen av oktober 2012 til oktober Klippfisk av torsk har i samme periode falt med over åtte kroner kiloet. Fersk torsk har falt med drøyt fem kroner kiloet. Tobø Fisk var i fjor den mest lønnsomme filetbedriften i Driftsmarginen var på 5,7 prosent. Et av norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks og ørret. Nøkkeltall NORWAY SEAFOODS AS Per 3. kvartal Endring Omsetning 1260,0 1604,0-21,4 Driftsresultat - 23,0-33,0 30,3 Resultat før skatt - 27,0-4,0-575,0 Egenkapital 167,0 197,0-15,2 Egenkapitalandel 18,7 22,9-18,3 Netto rentebærende gjeld 282,0 268,0 5,2 Norway Royal Salmon ASA NO TRONDHEIM: KRISTIANSAND: Olav Tryggvasons gt. 40 Tel: Gravane 8 Tel: Pb Sentrum Fax: Pb. 110 Fax: Trondheim 4662 Kristiansand Nordnorske filetprodusenter Selskap Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Egenkapital Gjeld Driftsmargin marg Res NORWAY SEAFOODS AS , , ,3 GUNNAR KLO AS , , ,8 NERGÅRD SENJA AS , , ,6 AS BÅTSFJORDBRUKET , , ,8 TOBØ FISK AS , , ,1 Totalt , , ,4 DÅRLIGE TIDER: Videreforedling av fisk i Nord-Norge går med underskudd. Det er ventet at 2013 også blir et krevende år. EK andel

18 Liv PELAGISK INDUSTRI 18 Nr kommune som er under utdanning skoleåret 2010/11 kan søke kommunalt utdanningsstipend. Bekreftelse fra utdanningsstedet må vedlegges og det må oppgis personnr. og bankkontonr. Vokser med sild og torsk: «Vikingene» på Vær Søknadsfrist: Kortfattet søknad sendes: Kvalsund kommune Servicekontoret 9620 Kvalsund Ha bar Op 20. Ved kon Det er ingen i Nord-Norge som driver pelagisk fiskeindustri bedre enn Lofoten Viking på Værøy. Hemmeligheten er mange små detaljer, sier administrerende direktør Arne Mathisen. Geir Bjørn Nilsen Det begynner å bli en vane. Når Næringsrapport skal gjøre opp statusen for pelagisk industri i Nord- Norge, må det ringes til Værøy. Mens andre fiskeindustribedrifter i pelagisk sektor sliter, inkludert giganten Norway Pelagic, som i fjor solgte sild, makrell og lodde for 3,6 milliarder kroner, klarer Lofoten Viking seg godt. De siste 15 årene har Værøy-bedriften solgt fisk for 3,6 milliarder kroner. Driften har i samme periode gitt et overskudd på 376 millioner kroner og et resultat før skatt på 357 millioner kroner. Staten har fått 87 millioner kroner i selskapsskatt og mange titall millioner i skatt fra eiere og ansatte. De seks siste årene har eierne fått et samlet utbytte på 81 millioner kroner. Røstnesvågen Lofoten Viking ligger ytterst i Røstnesvågen på Værøy. Næringsrapport besøkte bedriften 7. november. Ved kai fant vi «Gerda Marie», en ringnotbåt fra Austevoll, som losset tonn med sild. Fra kontorfløyen ser man at en god steinkaster uten problemer klarer å hive stein over Vågen. Ved innkjøringen til bedriften står trailerne på rekke og rad og venter på fisk. LAVE KOSTNADER: Arne Mathisen har sammen med Lorentz Hardy og arbeidsstokken for øvrig tjent masse penger for eierne av Lofoten Viking. Foto: Geir Bjørn Nilsen Bak industrianlegget er det tomme tørrfiskhjeller. Helikopterporten ligger så nær Lofoten Viking at de ansatte kan gå dit på fem minutter uten å bli andpustne. Langs vågene på Værøy ligger tre av de største lutefiskprodusentene i Norge og i havna er det i motsetning til i mange andre havner i Nord-Norge en rekke fiskebåter ved kaiene. Lofoten Viking er likevel motoren i næringslivet på Værøy. Lykkes Hva er det som gjør at dere lykkes der andre mislyktes? Janteloven gjelder, mange lurer på det samme. Jeg vil si at det er mange små ting som gjør at vi får bedre resultater enn annen pelagisk industri. Summen av alle disse små tingene kan når man driver volumproduksjon som oss bli betydelige, sier Arne Mathisen. Han sier at en av hemmelighetene finnes i finansene. Vi er forsiktig med investeringer. Vi er livredd for gjeld. Det har gjort at vi bare har halvparten av de faste kostnadene som gjennomsnittet av pelagisk industri. Dersom vi stenger bedriften 1. januar og åpner 1. januar året etter, har 18 millioner kroner gått med. Gjennomsnittet av pelagisk industri ville tapt dobbelt så mye. Det betyr at i et år der bransjen går i null, har vi 18 millioner kroner i pluss, påpeker Arne Mathisen. Ved årsskiftet hadde Lofoten Vi- STYRER FABRIKKEN: Lorentz Hardy styrer fabrikken. Han eier en drøy femtedel av Lofoten Viking. Det samme gjør Arne Mathisen. Foto: Geir MOTOR: Bjørn Nilsen. 400 ccm, 4-takt, en-sylinder, vannavkjølt, 4-ventils SOHC, 32 HK king en samlet gjeld på drøyt 193 Jeg har gått et halvår på maskin millioner kroner. Den langsiktige og mekaniker i Bodø, men så kom gjelden var på drøyt 74 millioner jeg hjem. Tårene rant hos min mor, kroner. men jeg så at pappa ble glad, men han turte ikke vise det for min mor, sier Arne Mathisen. Han er femte generasjon fiskekjøper på Værøy. Farens HAMMERFEST: gamle industribedrift HO Motor AS. er Tlf en av flere ALTA: som Skidoo er Senteret fusjonert inn i Tlf Lofoten Viking. Kombinasjon En annen forklaring, sier Mathisen, er at Lofoten Viking faktisk ikke er et rent pelagisk anlegg, men et kombinasjonsanlegg. 75 prosent av omsetningen og cirka 90 prosent av volumet er fra pelagisk fisk. Vi er en betydelig aktør på tørrfisk, en av de største i Norge. Vi fryser fisk og holder på med ferskfisk. I januar i år åpnet vi et helt nytt ferskfiskanlegg til millioner kroner, sier Mathisen. Han styrer Lofoten Viking i det daglige sammen med Lorentz Hardy. Begge er selvlærte. TRAKTORREGISTRERT OUTLANDER 400 Innsprøytning Startsperre INTRODUKSJONSPRIS: ,- * Fornøyd Tlf Mathisen er fornøyd med veksten til Lofoten Viking. Værøy-bedrif- INTRO- DUKSJONSPRIS: *Inkluderer 1 års kaskoforsikring. Ansvarsforsikring må tegnes i eget selskap. KAUTOKEINO: Isan Tlf: KARASJOK: Frode Utsi AS Snakk finansiering med oss som kjenner næringen! Store investeringer og finansiering er for viktig til å overlate til hvem som helst. I Nordea møter du de fremste fagmiljøene innen nasjonal og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Vi er erfarne, langsiktige og en del av din trygghet for å lykkes. Snakk med oss om finansiering. Foto: Roar Jensen Vi har mulighetene, kompetansen og løfteevnen! Tlf.: nordea.no Gjør det mulig

19 Nr PELAGISK INDUSTRI 19 øy gjør det godt LEVEKRAFTIG KYST-SAMFUNN: Værøy er ennå den dag i dag et svært livskraftig fiskeri- og industrisamfunn. Foto: Geir Bjørn Nilsen ten er den største i Nergård-konsernet. Lofoten Vikings omsetning utgjør cirka en tredjedel av totalomsetningen til konsernet. Lofoten Viking er blant de nordnorske fiskeindustribedrifter med best resultater de siste 15 år, men selv dere har «bare» drøyt 10 prosent driftsmargin. Hva sier dette deg? Egentlig er 10 prosent i driftsmargin et minimum av det fiskeindustrien burde ha, gitt all den risiko vi tar i forhold til valuta, kunder og ikke minst risiko knyttet til kvoter, noe de siste års sildekvoter ikke minst viser. En driftsmargin på 10 prosent må man ha for å forrente investeringer. Siden 1990-tallet har vi investert millioner. Bare den siste investeringen var på 105 millioner. Beslutningen tok vi i 2008 da forskerne sa at kvotene skulle bli rekordhøge. Nå sier forskerne at kvotene skal ned. Noen mener til og med at det må bli stopp i sildefisket i noen år. Det er katastrofe, men ikke bare for oss. Vi har en mulighet til å klare oss fordi vi har spart noen kroner, men for Nord-Norge er dette katastrofalt. Tenk bare på alle båtene som er bygget de siste årene. Tar du bort sildekvotene er det katastrofalt. Dette er spesielt for Nord-Norge fordi de største båtene har satset på sild og torsk. Vestlendingene har makrell, hestemakrell, nordsjøsild, kolmule og annen industrifisk de kan fiske. Det har ikke de fleste nordlendingene, sier Mathisen. Han mener at bedriftene burde tjent mer penger. Det er litt for tidlig å si. Vi har mye sild som skal selges og har en del tørrfisk som skal ut blir ikke like bra som i fjor. Det blir et ok år og jeg forstår lite hvis vi ikke får et overskudd på et tosifret antall millioner kroner, men jeg tar alle forbehold, sier Arne Mathisen. Han sier at finanskrisen er merkbar. Kundene har mye mindre penger. Italia er et godt eksempel. Der har bedriftene hatt kundeforhold i tre-fire banker. Bankene slår seg nå sammen og bedriftene får halvert sine kreditter. Vi merker dette godt. Kunder som før betalte forskudd, ber nå om kreditt. Kunder som betalte per 30 dager, ber nå om lengre kredittid. Overkapasitet Den norske sildindustrien har slitt i mange år med overkapasitet. Det har pågått flere år med strukturering, som Norway Pelagic i praksis har stått for. De siste årene har flere stanset opp. Nergård har for eksempel stanset driften i Bø i Vesterålen. Norway Pelagic har stanset i Bodø og Egersund Fisk har stanset i Svolvær. Fortsatt er overkapasite- Pelagisk industri Driftsinntekter Driftsresultat Driftsmarg. ResULTAT f. skatt Res. Årsresultat Egenkapital Gjeld Tall i 1000 kr margin NORWAY PELAGIC* , , LOFOTEN VIKING AS** , , MODOLV SJØSET PELAGIC AS* , , EGERSUND NOR , , NERGÅRD SILD AS** , , NERGÅRD BØ AS** , , NORTH CAPELIN , , GIMSØY PELAGISK AS , , Utvalget , , * Eier fabrikker i Bodø, på Sommarøy og Lødingen. Eier også 50 prosent av North Capelin og kontrollerer Modolv Sjøseth. ** Kontrollert av Nergård.

20 20 PELAGISK INDUSTRI Nr ten, med dagens kvoter, stor. Arne Mathisen illustrerer dette slik: Vi driver et lite pelagisk anlegg, men vi kan ta imot hele den norske sildekvoten neste år alene hvis vi fikk kjøpt fisken jevnt over hele året. Stor Maskinparken hos Lofoten Viking er enorm. Det er vekter, sløyemaskiner og pakkemaskiner på rekke og rad. I løpet av en time produserer vi cirka sildefileter, sier Lorentz Hardy. Han styrer kontrollrommet i fabrikken. Det er lite folk å se på gulvet. Over en million kilo sild passerer linja i løpet av to skift. Mange av de 30 ansatte som trenges for å klare denne produksjonen, er teknikere og lagerfolk. I produksjonslokalet er det få å se. Maskiner gjør arbeidet. Det trenges bare 30 personer for å kjøre anlegget for fullt. Arne Mathisen er spent på hvordan 2014 vil utvikle seg. Silda er den store usikkerheten, men på den annen side: Makrellen gir håp kvotene er rekordhøge. Makrellen er kommet for å bli her i lang tid. Vi har øket hvert eneste år etter at vi kjøpte et par hundre tonn det første året. De siste årene har vi kjøpt mellom og tonn. Jeg husker det første året vi kjøpte store mengder, da handlet vi for 50 millioner kroner før vi selv stoppet. Vi fikk mange advarsler om at makrellen ikke hadde god nok kvalitet på den tiden den var tilgjengelig nordpå. Vi fikk japanske oppkjøpere på besøk og stekte makrell til dem. De var fornøyd, men tok bare en container først. Vi fikk gode tilbakemeldinger og fisken ble solgt. FÅ PÅ LINJA: I en moderne pelagisk fabrikk trenger man ikke veldig mange ansatte. Foto: Geir Bjørn Nilsen Ser mørkt på forskningen Nergård bestemte navnet STANSER OPP: Det koker av liv i havna på Værøy på natt og dag, men Arne Mathisen frykter at store kvoteendringer skal ødelegge for industrien. Foto: Geir Bjørn Nilsen Økning i makrellkvotene, usikkerhet når det gjelder lodde- og sildekvoter. Det er situasjonen for nordnorsk pelagisk industri. Den største usikkerheten er trolig knyttet til silden. Forskerne har satt kvotene ned fra 1,6 millioner tonn til tonn i løpet av få år. Dårlig rekruttering, heter det i meldingene fra havforskerne i Bergen. I år har forskerne estimert at det er 73 billioner sildelarver i sjøen. Dette er ikke ny rekord, men det beste funnet siden den berømte 2004-årsklassen. Denne silda kommer imidlertid ikke inn i fisket før i 2017 og det er heller ingen automatikk i at store mengder larver gir rekordhøge gytebestander fire-fem år senere. Arne Mathisen ved Lofoten Viking er imidlertid kritisk til det som skjer. Han vil ha mer forutsigbarhet. Neste år faller sildekvotene med ytterligere 20 prosent, mens makrellkvotene TROLIG stiger med 65 prosent. Det er usikkerhet omkring loddefisket. De første anbefalingene lød på tusen tonn i kvote. Senere er det antydet at lodda kan stå lengre i øst. Det gir håp om større kvoter, cirka tonn. Men i begynnelsen av november er det meste uvisst. -Det holder ikke, mener Mathisen. Det som skjer nå, er etter min mening helt «skrudd». Forskning og marked har ingenting med hverandre å gjøre. Etter min mening burde det lages «en tunnel» der kvotene hverken gikk opp eller ned med mer enn 10 prosent per år. Bedriftene gjør investeringer basert på de råd havforskerne gir. Det er gjort store investeringer i fiskebåter langs kysten. På industrisiden kunne det vært aktivitet i Svolvær, i Bø, hvor Nergård har investert millioner kroner, og i Bodø dersom sildekvotene hadde vært høyere. ontrolled ontinuous hilled areful lean Kontrollsystem som dekker hele fiskehåndteringsprosessen. Laste- og lossesystemer for effektiv produksjonsog prosessflyt. Tar vare på fisken og råstoffet for optimal kvalitet. Design av skånsomme løsninger for fiskehåndteringssystemer. Cflow Takes Care of Your Values! Hygienisk design, desinfisering og rengjøring Cflow - Holsneset 25, N-6030 Langevåg, Norway - Tlf: SAVNET MANN: Ole Arvid Nergård ga navnet til Lofoten Viking. Ole Arvid Nergård bestemte navnet til Lofoten Viking. Det skjedde 9. oktober 2003 på gebursdagen til Ole Arvid Nergård. På det tidspunktet het selskapet Arne Mathisen AS. Etter at Nergård-konsernet kom inn som majoritetseier, ble det bestemt at vi skulle skifte navn og siden det var Nergårds gebursdag, sa jeg at han fikk velge navn, sier Arne Mathisen. Han valgte Lofoten Viking. Det var for så vidt et godt navnevalg for medeierne fra Værøy. Mathisen hadde solgt tørrfisk til Italia fra selskapet Lofoten Viking Export Ltd med merkenavnet Vela. Dagens Lofoten Viking er for øvrig tuftet på flere selskap enn Arne Mathisen AS. Røstnesvåg Fiskeindusrti, L.Hardy, Lofoten Herring og Langodden Fiskeindustri er selskap som alle er knyttet til Lofoten Viking. Nergård-konsernet eier 52,27 prosent, mens Arne Mathisen og Lorentz Hardy eier 22,27 prosent hver via aksjeselskapene Enram AS (Arne Mathisen) og L.Hardy AS (Lorentz Hardy). Jens Petter Gylseth eier 3,19 prosent via aksjeselskapet Gylseth Investering AS. Dagens selskap kom som et resultat av samtaler jeg og Lorentz Hardy hadde på 1990-tallet. Vi drev da begge med tørrfisk. Vi spurte oss selv: Skal vi kose oss med tørrfisken, eller skal vi gjøre noe mer? Vi valgte å gjøre noe mer og satset på sild. De første årene saltet vi all silda i tønner, men vi så at dersom vi skulle vi være med videre, måtte vi investere. Da trengte vi kapital. Vi tok kontakt med Ole Arvid Nergård, som jeg kjente godt og hadde gjort mange forretninger med. Han stilte som vilkår at bedriften måtte bli et datterselskap i konsernet sitt, sier Arne Mathisen. Han sier at også Ole Arvid Nergård var fornøyd med navnevalget. Dere holder til i Lofoten og er noen ekte vikinger. Så da byttet vi til Lofoten Viking og alle selskap ble fusjonert inn i dette selskap, sier Arne Mathisen.

Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn

Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn Prioriteringslisten er basert på rapporterte lakselustall fra selskapene, og tallene er kvalitetssikret med selskapene. Utfra rapporterte tall har Mattilsynet

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene Uke 34, 2011 Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M.

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Uke 35, 2011 Ukerapport laks Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010.

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Einar Sande Tlf. 77 66 01 92 - Mob. 91 85 85 25 E-post einar.sande@rafisklaget.no Litt om Råfisklaget Tema Våre tjenester (omsetning, oppgjør, kontroll)

Detaljer

Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører

Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører Uke 33, 2011 Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Uke 24, 2011 Ukerapport laks Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner Netthandel Corporate

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Uke 41, 2011 Ukerapport laks Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 7 2012. Prisene stiger kraftig mot 30 NOK/kg! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 7 2012. Prisene stiger kraftig mot 30 NOK/kg! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 7 2012 Ukerapport laks Prisene stiger kraftig mot 30 NOK/kg! Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Produksjonsop+malisering Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Midt- Norsk Havbruk Fra Osen i S- Tr.lag 0l Nordlandsgrensa Alle ledd i verdikjeden Fra rogn 0l marked Midt- Norsk

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 22 2013. Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg

Ukerapport laks. Uke 22 2013. Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg Uke 22 2013 Ukerapport laks Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 9 2012. Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8

Ukerapport laks. Uke 9 2012. Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8 Uke 9 212 Ukerapport laks Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8 Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob.

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012

SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012 SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012 Innhold Dette er SalMar Syklisk næring Innovasjon og utvikling 2 SalMar ASA Nord-Norge: 23 konsesjoner 18 700 tgw (2011) SalMar Japan KK salg

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Status grønne konsesjoner akvarena 14.03.14

Status grønne konsesjoner akvarena 14.03.14 Status grønne konsesjoner akvarena 14.03.14 Halfdan Mellbye Advokat BERGEN 17.03.2014 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Grønne konsesjoner Status Avvisningssakene Hva kan

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Rensefisk nytt Illustrasjon: Marine Harvest Mange nye rensefisk-produsenter Næringen trenger sikker tilgang på mengder med rensefisk, året rundt. Mange

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Rekordhøy omsetning pr 3. kvartal som følge av fortsatt høyt volum og høye laksepriser. Omsetningen er 20 % høyere enn på samme tid i fjor.

Rekordhøy omsetning pr 3. kvartal som følge av fortsatt høyt volum og høye laksepriser. Omsetningen er 20 % høyere enn på samme tid i fjor. HOVEDPUNKTER - 3. KVARTAL: Rekordhøy omsetning pr 3. kvartal som følge av fortsatt høyt volum og høye laksepriser. Omsetningen er 20 % høyere enn på samme tid i fjor. Oppdrettsvirksomheten hadde god tilvekst

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked Agenda Erfaringer produksjonen Forventninger til produksjonen 9 Fokus på Midtnorge Verdensnyhet!

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

: UTBUDSOMRÅDER OG REGLEMENT GJELDENDE FRA 05.06.2015 : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsum Sted : Bergen Dato: 02.06.

: UTBUDSOMRÅDER OG REGLEMENT GJELDENDE FRA 05.06.2015 : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsum Sted : Bergen Dato: 02.06. Nummer : 19/15 (erstatter Rundskriv 16/14) Rundskriv Emne : UTBUDSOMRÅDER OG REGLEMENT GJELDENDE FRA 05.06.2015 Til : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsum Sted : Bergen Dato: 02.06.2015 Nedenfor

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 38, 2011. Svakere priser på større fisk trekker lakseprisen ned

Ukerapport laks. Uke 38, 2011. Svakere priser på større fisk trekker lakseprisen ned Uke 38, 2011 Ukerapport laks Svakere priser på større fisk trekker lakseprisen ned Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 40, 2011. Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg

Ukerapport laks. Uke 40, 2011. Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg Uke 40, 2011 Ukerapport laks Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS Mo Industripark AS Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase Sundsfjord Smolt AS Org. nr. 939 150 234 www.helgelandinvest.no VIRKSOMHETENS ART Helgeland Invest AS er et regionalt investeringsselskap

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale???? Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale???? v/ Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse NÆRINGSFORENINGEN I TRONDHEIM Møljelag - Fagråd Havbruk & Fiskeri Trondheim, 10. Desember 2015 Noen

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Journalpost:14/39669 Saksnummer Utvalg/komite Dato 124/2014 Fylkestinget 13.10.2014 215/2014 Fylkesrådet 19.09.2014 Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Sammendrag

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Pan Pelagic 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Dette er Pan Pelagic Pan Pelagic eier en rekke selskaper og selskapsandeler med basis i pelagisk fisk. Dette omfatter både fiskefartøy med konsesjon til

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 23 2013. Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo

Ukerapport laks. Uke 23 2013. Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo Uke 23 2013 Ukerapport laks Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009 Markedsanalytiker Ove Johansen ove.johansen@seafood.no Tlf. Mob: 93 8 3 16 MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 29 MAKROØKONOMISK UTVIKLING Spania har i løpet av 28 blitt hardt rammet av den finansielle

Detaljer

LEPPEFISK Radisson Blu Royal Garden Hotel 15. og 16. november 2010 Jan Erik Strøm www.rafisklaget.no

LEPPEFISK Radisson Blu Royal Garden Hotel 15. og 16. november 2010 Jan Erik Strøm www.rafisklaget.no LEPPEFISK Radisson Blu Royal Garden Hotel 15. og 16. november 2010 Jan Erik Strøm www.rafisklaget.no Tema Litt om Råfisklaget Våre tjenester (omsetning, oppgjør, kontroll) Omsetning av leppefisk labridae

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret.

Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 11/701 16.09.2013 Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret. 1. INNLEDNING Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Kristian Henriksen TEKMAR 2015 1 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1 Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing den 08.09. 2004 1 Tema for foredraget: Kort presentasjon av Hammerfest N.Inv Div. oppdrettsrelaterte prosjekter HNI er involvert i: Hammerfest Marine Nær.Park

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Båtsfjord Barents Base AS

Båtsfjord Barents Base AS Båtsfjord Barents Base AS En ledende leverandør av kai, service og tjenester for aktører i Barentshavet. Våre produkter er utleie av kai og lagringsareal for ethvert behov for aktører som har interesser

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Er det rom for en sjømatindustri i Norge? Av Geir Ove Ystmark Generalsekretær Kysten inn i EU KYSTEN SKAPER VERDIENE Tromstun Ungdomskole KYSTEN SKAPER VERDIENE

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms

Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms Rapport 28/2012 Utgitt desember 2012 Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms Roy Robertsen, Otto Andreassen og Audun Iversen Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling

Detaljer

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote)

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) 1 Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) LES DETTE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET: Søknaden må sendes innen 31. juli 2015 til: For Fiskeridirektoratet. Saksnummer: 15/ Fiskeridirektoratet

Detaljer

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser. Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2012

Melding om fisket uke 42/2012 Melding om fisket uke 42/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 19. oktober 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 26 2012. Laksefest på børsen! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Ukerapport laks. Uke 26 2012. Laksefest på børsen! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Uke 26 212 Ukerapport laks Laksefest på børsen! Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 7 6 2 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner

Detaljer