Lokal luftforurensning

Transkript

1 Lokal luftforurensning Innholdsfortegnelse 1) Luftkvaliteten i Norge og Europa 2) Luftforurensning og helseeffekter 3) Utslipp fra veitrafikk 4) Utslipp fra vedfyring 5) Utslipp fra industri 6) Andre lands bidrag til luftforurensning i Norge 7) Regelverk for lokal luftkvalitet Side 1 / 24

2 Lokal luftforurensning Publisert av Miljødirektoratet Luftkvaliteten i Norge har blitt bedre de siste 20 årene. Lokal luftforurensning er likevel fortsatt et problem i flere byer, og nasjonale mål for lokal luftkvalitet ble ikke nådd i Kø på en kald vinterdag. Foto: istockphoto TILSTAND Grenseverdier og mål overskrides hvert år I Norge er det svevestøv og NO2 som bidrar mest til lokal luftforurensning. På luftkvalitet.info kan du se luftkvaliteten akkurat nå ulike steder i Norge. Vi har nasjonale mål både for svevestøv og NO2, og flere byer i Norge var langt fra å nå målene i Vi har også juridisk bindende grenseverdier i forurensningsforskriften. Svevestøvnivåene har hatt en nedadgående trend, men grenseverdien overskrides i enkelte år. For NO2 har grenseverdiene blitt brutt jevnlig i Oslo og Bergen. Side 2 / 24

3 Number of days with exceedances of PM10 in Norwegian cities subtitle test Number of days Bergen Drammen Fredrikstad Grenland Mo i Rana OSLO Stavanger Trondheim Limit value National goal Kilde: Sentral database for luftovervåkningsdata Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Annual mean concentration of nitrogen dioxide in Norwegian towns subtitle test µg/m Bergen Bærum Drammen Lillehammer OSLO Stavanger Trondheim Limit value Kilde: Central database for air monitoring data Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 3 / 24

4 Hours of nitrogen dioxide level exceedances in Norwegian towns subtitle test Number of hours Bergen Bærum Drammen Lillehammer OSLO Stavanger Trondheim National goal Kilde: Central database for air monitoring data Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) KONSEKVENSER Mennesker, dyr og vegetasjon tar skade Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er først og fremst barn, gravide, eldre og personer med underliggende sykdommer (astma, hjertekarsykdommer og luftveislidelser) som er spesielt sårbare for luftforurensning. På grunn av begrenset kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og sykdom/død og mangel på data om faktisk eksponering i Norge, er det vanskelig å beregne omfanget av helseeffektene. I Europa antar man at hver person mister gjennomsnittlig nærmere ett år av sitt liv som en følge av luftforurensning (kilde: WHO). Størst helserisiko knyttet til svevestøv og NO2 Det er særlig svevestøv som gir risiko for helseskader. NO2 bidrar også, hovedsakelig i de største byene. Disse stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte og karsykdommer og økt dødelighet. Svevestøv består av partikler som er så små at de kan pustes inn. De største av disse partiklene avsettes i de øvre luftveiene. Mindre partikler, med diameter under 10 μm (PM10), kan følge med luften vi puster helt ned i lungene. Helseeffekter fra andre stoffer Også andre stoffer kan gi helseskader. SO2 kan føre til lungelidelser både hos friske og hos astmatikere. Benzen og andre aromater, som for eksempel PAH, kan være kreftfremkallende. CO reduserer blodets evne til å transportere oksygen og kan medføre hodepine, kvalme og problemer hos hjertepasienter. Lokal luftforurensning kan gi effekter på økosystemer og vegetasjon Lokal luftforurensning kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. Både NO2 og SO2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO, NO2 og VOC bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner. DRIVKREFTER Økt transportbehov gir økt luftforurensning Side 4 / 24

5 Veitrafikk, boligoppvarming, langtransportert forurensning og industri er kilder til lokal luftforurensning. De viktigste faktorene som påvirker utslippene fra disse kildene er: økonomisk vekst gir økt trafikkvolum lokalisering av bedrifter og boliger påvirker transportbehovet veibygging påvirker transportmengden bilhold øker mobiliteten boligstørrelse påvirker oppvarmingsbehovet tilgjengelig teknologi påvirker utslipp gjennom rensing og redusert forbruk Vekst i den nasjonale økonomien, økende internasjonal handel, endringer i arealbruksmønsteret og økt privat forbruk medfører økt transportbehov. Dette øker utslippene og motvirker utslippsreduksjonene forårsaket av strengere utslippskrav og teknologiforbedringer i bilparken. PÅVIRKNING Veitra kk største kilde til lokal luftforurensning Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensning. Både utslipp av eksos og asfaltslitasje fra piggdekkbruk bidrar til utslipp av svevestøv. Vedfyring er også en viktig utslippskilde. Utslipp fra veitra kk Bidraget fra eksos og oppvirvling av veistøv varierer med tid og sted. I tørre perioder om vinteren og våren utgjør bidraget fra oppvirvling av veistøv hovedandelen av konsentrasjonsnivået av svevestøv. Eksos fra biltrafikk fører til NOx utslipp og er det klart viktigste bidraget til konsentrasjonsnivåene av NO2. Dieselbiler har høyere utslipp av både NOx og eksospartikler enn bensinbiler. Strengere europeiske utslippskrav både til bensin og dieselbiler har ført til en nedgang i NOx konsentrasjonene. Andelen NO2 av NOx utslippene har imidlertid økt. Vedfyring, industri Demo og Version langtransporterte - ExpertPDF forurensninger Software Components Vedfyring fører til betydelige utslipp av svevestøv og PAH, spesielt på kalde dager om vinteren når det fyres mye. Andre viktige kilder til lokal luftforurensning er utslipp fra industri og langtransportert forurensning fra andre europeiske land. TILTAK Behov for nye tiltak og virkemidler Vi har nasjonale mål for konsentrasjoner av ulike forurensende stoffer i utendørsluft. I tillegg har vi juridisk bindende grenseverdier. Disse er beskrevet i kapittel 7 i forurensningsforskriften. Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Tra kkreduserende tiltak Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere brukes samtidig, for eksempel kombinasjoner av rushtidsavgifter, parkeringsrestriksjoner og kollektivtransport. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger, både for å redusere befolkningens nærhet til utslippskildene og for å redusere totalt transportbehov. Tekniske tiltak for å redusere utslipp fra kjøretøy Tekniske tiltak kan brukes for å redusere eksosutslippene fra kjøretøyene. De europeiske utslippskravene til nye kjøretøy skjerpes stadig, samtidig med at kvaliteten på bensin og diesel forbedres. Fra 1. januar 2005 ble det innført krav om at drivstoff til personbiler og tunge kjøretøy skal være svovelfritt. Bruk av piggdekk kan reduseres blant annet gjennom lokale forskrifter om piggdekkgebyr. Utslipp fra veitrafikken kan også reduseres gjennom økt bruk av lavutslippskjøretøy, som elbiler og hybridbiler. Tiltak for å redusere utslipp fra vedovner Side 5 / 24

6 Fra 1. juli 1998 ble det innført krav til utslipp av svevestøv fra nye vedovner som selges. For å redusere andelen eldre, forurensende ovner kan kommunene innføre panteordninger for å stimulere til at gamle over byttes ut med nye ovner med lave utslipp. Dette er forsøkt for eksempel i Oslo og Bergen. Andre aktuelle tiltak er installering av renseenheter på pipa eller montering av en etterbrenner i eldre forurensende ovner. Tiltak for å redusere langtransportert forurensning Langtransportert forurensning reduseres gjennom internasjonale avtaleverk og EU direktiver. Eksempler på dette er Gøteborgprotokollen og EUs takdirektiv som skal begrense de nasjonale totalutslippene av flere stoffer. Hvor langt kommer vi med dagens tiltak og virkemidler? Kommunene har satt i verk en rekke tiltak for å bedre den lokale luftkvaliteten. Eksempler på tiltak mot svevestøv er restriksjoner på bruk av piggdekk, hastighetsreduksjoner og vedlikehold av veier. Når det gjelder NO2 har det vært gjennomført få målrettede tiltak, delvis som følge av begrenset tilgang til virkemidler i lovverket. Trafikkreduserende tiltak som gjøres med tanke på å redusere klimagassutslipp, støy eller øke fremkommelighet for kollektivtrafikken, vil også redusere NO2 nivåene. Det er viktig at nasjonale myndigheter legger til rette for at kommunene kan videreføre og intensivere dette arbeidet, samt gi kommunene nye virkemidler. For å oppnå gode resultater er det viktig med en helhetlig virkemiddelbruk, og et godt samarbeid både lokalt, regionalt og sentralt. Med dagens tiltak og virkemidler vil det være vanskelig å nå flere av de nasjonale målene og forskriftsfestede kravene til luftkvalitet. Svevestøv ä Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i lufta vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og mekanisk slitasje, virvles opp av vind eller dannes direkte i atmosfæren ved kondensering av gasser. Svevestøv eller partikulært materiale (PM) er delt inn i ulike klasser etter størrelsen på partiklene. De viktigste kategoriene er PM10-partikler mindre enn 10 mikrometer (µm), PM2,5-partikler mindre enn 2,5 µm og PM0,1 partikler mindre enn 0,1 µm. De største partiklene avsettes i øvre luftveier. Mindre partikler med diameter under 2,5 µm kan følge med lufta vi puster helt ned i lungene. Side 6 / 24

7 1. Luftkvaliteten i Norge og Europa Publisert av Miljødirektoratet Luftkvaliteten i norske byer er bedre enn i de fleste europeiske byer. Figuren under viser det gjennomsnittlige nivået av svevestøv befolkningen i de store byene ble utsatt for i Gjennomsnittsverdiene er veid ut fra hvor mange som bor i de ulike byene. Svevestøv i norske og europeiske storbyer Alle EU land overvåker den lokale luftkvaliteten. Resulatene fra overvåkningen vurderes opp mot EUs krav til luftkvalitet som uttrykkes i grenseverdier. EUs grenseverdier er satt ut fra en målsetning om å redusere helseplagene fra luftforurensning. Bruk av piggdekk gir mer svevestøv En sammenligning viser at Stockholm har flere overskridelser av grenseverdien for svevestøv (døgnmiddel) enn Oslo. En viktig årsak til dette er at andelen biler med piggdekk er mye høyere i Stockholm (ca. 45 prosent) enn i Oslo (ca.14 prosent). Side 7 / 24

8 Figuren under viser også at Oslo har hatt en nedadgående trend i antall overskridelser det siste tiåret. I Stockholm har det vært en nedadgående trend de siste årene, men antall overskridelser er fortsatt høyere enn i Oslo. Antall dager med nivåer over 50 mikrogram/m3 PM10 i Stockholm og Oslo Antall døgn Oslo Stockholm EU-direktivets krav Kilde: Miljöforvaltningen SLB, Oslo kommune Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Ingen nedadgående trend for NO2 Figuren under viser målte årsmiddelverdier for NO2 i Oslo og Stockholm fra 2001 til Oslo har noe høyere nivåer av NO2 enn Stockholm. Noe av Demo grunnen kan Version være forskjeller - ExpertPDF i klimatiske og Software topografiske forhold. Components Det kan også være forskjeller i kjøretøyparken og trafikkomfanget på de verste veiene. Verken i Oslo eller Stockholm kan vi se en nedadgående trend. Årsmiddelkonsentrasjon av NO2 i Oslo og Stockholm µg/m Oslo Stockholm EU-direktivets krav Kilde: Miljöforvaltningen SLB, Oslo kommune Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 8 / 24

9 2. Luftforurensning og helseeffekter Publisert av Miljødirektoratet Luftforurensning består av en blanding av ulike gasser og partikler. I Norge er det først og fremst svevestøv og NO2 som gir dårlig luftkvalitet. Dårlig luftkvalitet påvirker helsa vår. Barn, eldre og mennesker med underliggende sykdommer er spesielt sårbare. Barn og foster er blant de som er spesielt utsatt for påvirkning fra luftforurensning. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet Generelt er det en sammenheng mellom luftforurensning og luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft. Luftforurensning består av en blanding av partikler og gasser som kan påvirke helsa på ulike måter. Alle mennesker kan påvirkes av luftforurensning og få helseeffekter, men barn, eldre og mennesker med underliggende sykdommer er spesielt sårbare. Miljødirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har utviklet luftkvalitetskriterier for de mest skadelige luftforurensningsforbindelsene som kan gi helseskader. De viser hvor lave nivåene bør være for at de aller fleste av oss unngår negative helseeffekter. Under finner du en beskrivelse av hvordan de ulike partiklene og gassene påvirker helsa vår. Svevestøv Svevestøv er en blanding av ulike forbindelser som danner partikler som holder seg svevende i lufta. I norsk lovverk er det to størrelser av partikler som er regulert. Dette er fine partikler (PM2,5) og PM10 som også består av grove partikler. PM2,5 og PM10 står for «particulate matter», som er engelsk for partikler, etterfulgt av en betegnelse av størrelsen på diameteren til partikkelen i µm. Side 9 / 24

10 Det er transportsektoren som bidrar mest til høye nivåer av grove partikler, hvor veislitasje, blant annet ved piggdekkbruk, og oppvirvling av støv fra veier bidrar vesentlig. Det forekommer også nivåer av fine partikler som er forbundet med helseeffekter i de største norske byene. Nivåene av fine partikler er høyest om vinteren, når det er mye vedfyring. Høye svevestøvnivåer i uteluft kan gi negative helseeffekter for alle som eksponeres for den, men barn (inkludert fostre), eldre og syke (spesielt personer med luftveislidelser) er spesielt sårbare for denne typen forurensning. Høye nivåer over korte og/eller lengre perioder kan være helseskadelig. Svevestøv kan irritere og danne betennelse i lungene, noe som kan gi økt hoste, bronkitt og forverrre astma. Eksponering kan også forsterke allergiske reaksjoner, for eksempel kan reaksjonen ved pollenallergi forsterkes. Svevestøv gjør at flere mennesker mister livet for tidlig av luftveissykdommer, hjerte og karsykdommer eller lungekreft. Det europeiske miljøbyrået (EEA) har beregnet at nærmere en halv million mennesker dør for tidlig i Europa hvert år på grunn av svevestøv (PM2,5). I Norge dør omtrent for tidlig. Nitrogendoksid Nitrogendioksid (NO2) er en gass som dannes ved høye temperaturer. Veitrafikk er hovedkilden til utslipp av NO2 i norske byområder. Høye nivåer forekommer ofte ved spesielle meteorologiske forhold om vinteren. Høye nivåer kan gi negative helseeffekter hos alle som eksponeres, men astmatikere og allergikere er blant de mest sårbare. I tillegg er KOLS pasienter og de som har kronisk bronkitt sårbare. Negative helseeffekter kan forekomme både ved kort og langtidseksponering. Eksponering for NO2 kan gi nedsatt lungefunksjon, økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner og utvikling eller forverring av astma og bronkitt. Det er også sett sammenhenger mellom eksponering for høye nivåer av NO2 og antall dødsfall. I tillegg til å gi negative helseeffekter kan NO2 også bidra til forsuringsproblemer og til overgjødsling. Svoveldioksid Svoveldioksid (SO2) er en gass som dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull. I Norge kommer utslippene først og fremst fra industrien. Høye nivåer kan gi negative helseeffekter hos oss alle, men astmatikere og allergikere er blant de mest sårbare. Det er også holdepunkter for at nyfødte kan være spesielt sensitive for SO2 eksponering. Eksponering for svoveldioksid kan gi nedsatt lungefunksjon hos astmatikere. Friske personer kan få irritasjon i luftveiene. SO2 øker også hoste og slimproduksjon. Det er sammenheng mellom økt dødelighet hos utsatte befolkningsgrupper og forhøyede SO2 nivåer i kombinasjon med andre forurensninger. SO2 i kombinasjon med for eksempel svevestøv øker helseeffektene. Utslipp av SO2 gir i tillegg miljøskader som korrosjon og forsuring, også når nivåene er lavere enn det myndighetene har satt som grense for helseskade. Bakkenært ozon Ozon er en reaktiv gass som finnes både nær bakken, i de øvre lagene av troposfæren og i stratosfæren. Den dannes fra gassene nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO) og flyktige organiske forbindelser (VOC). Ozon nær bakken kalles bakkenært ozon, og kan påvirke helsa vår. Hovedkilden til bakkenært ozon i Norge er langtransportert luftforurensning fra andre europeiske land. Høye nivåer kan gi negative helseeffekter. Det er svært store forskjeller på hvordan ozon påvirker den enkelte. Årsaken til dette er ikke helt klarlagt, fordi faktorer som fysisk aktivitet, eksisterende sykdom (som astma), alder, røyking og luftforurensning bare delvis kan forklare disse forskjellene. Negative helseeffekter er først og fremst forbundet med korttidseksponering for høye nivåer av bakkenært ozon. Ozon tas opp i kroppen gjennom lufta vi puster inn. Den kan forårsake skader i alle deler av luftveiene. Ozon kan føre til en rekke lungelidelser, som redusert lungefunksjon og betennelsesreaksjoner i luftveiene, og luftveissymptomer som hoste, brystsmerter, økt slimproduksjon og forverret astma. Ozon kan også føre til økt dødelighet. Side 10 / 24

11 Benzen Benzen (C6H6) er en flyktig organisk forbindelse. Benzen dannes ved forbrenning- og fordampning av bensin. Hovedkilden til benzen i byluft er veitrafikk og bensinstasjoner. Visse typer industri, som oljeraffinerier, kan også være kilde til utslipp av benzen. Benzen er giftig og kreftfremkallende og lagres i kroppens fettvev. Benzen kan også redusere antallet blodceller og blodplater. Det er påvist sammenheng mellom eksponering for benzen og forekomst av blodkreft (leukemi) og benmargskreft. Eksponering over lang tid øker risikoen for helseskade. PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) dannes fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Vedfyring og veitrafikk er viktige utslippskilder som bidrar til PAH nivåene i norske byer. Høye nivåer kan gi negative helseeffekter. Forskning viser at noen genetisk sett har større følsomhet for PAH enn andre. For eksempel kan personer som har høye nivåer av enzymer som kan omdanne PAH til reaktive forbindelser (som igjen kan skade arvematerialet og proteinene i cellene) være spesielt følsomme. Disse personene vil være mer mottakelige for å utvikle lungekreft, men også hjerte karsykdommer etter at de har blitt eksponert for PAH. Negative helseeffekter er først og fremst forbundet med eksponering over en lengre periode. Undersøkelser har vist at det er sammenheng mellom yrkesmessig eksponering for PAH via hud og lunger, og utvikling av kreft. PAH forbindelser kan omdannes til reaktive molekyler som kan påvirke arvestoffet. Antallet PAH forbindelser er stort. Risikovurderinger av PAH har ofte vært knyttet til et mindre antall forbindelser, særlig de som er kreftfremkallende, som for eksempel benzo(a)pyren. Karbonmonoksid Karbonmonoksid (CO) er en gass som hovedsakelig dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Veitrafikk og vedfyring er hovedkildene til utslipp i norske byer. I dag er nivåene i norske byer lave. Høye nivåer kan gi negative helseeffekter hos alle, men fostre og personer med hjertelidelser er mer følsomme for eksponering enn andre. Det er først og fremst korttidseksponering for høye nivåer som er forbundet med negative helseeffekter. CO påvirker blodets evne til å transportere oksygen. CO kan gi hodepine, kvalme og svimmelhet, og vil særlig kunne påvirke fostre og folk med hjertesykdommer. Det er også vist sammenheng mellom CO nivåer og innleggelse på sykehus for hjerte og karlidelser. CO omdannes etter hvert til CO2 og bidrar til dannelse av ozon. Indirekte bidrar dermed CO også til den globale oppvarmingen, og til ozoneffekter på vegetasjon og på materialer. Bly Bly er et tungmetall som kan forekomme både i organisk og uorganisk form. Tidligere var blytilsetning i bensin den dominerende kilden til utslipp til luft. I dag er det svært lave nivåer av bly i uteluft. Høye nivåer kan gi negative helseeffekter, og barn regnes som spesielt følsomme. Det er først og fremst eksponering over lengre perioder som er forbundet med negative helseeffekter. Uorganisk bly kan påvirke dannelsen av hemoglobin, de røde blodlegemenes levetid, nervesystemet, nyrene og reproduksjonen. Bly kan også skade hjerte og karsystemet og utviklingen av nervesystemet hos fostre. I flere studier er det vist en sammenheng mellom bly og redusert intelligens hos barn. Side 11 / 24

12 3. Utslipp fra veitra kk Publisert av Miljødirektoratet Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning. Det er behov for å gjennomføre flere tiltak for å forbedre luftkvaliteten i byene. Veitrafikken bidrar mest til lokal luftforurensning. Foto: istockphoto Vekst i veitra kken I perioder har det vært sterk vekst i veitrafikken i Norge. Fra 1965 og fram til begynnelsen av 1990 årene økte bruken av personbil og godstrafikken sterkt. Denne utviklingen har fortsatt, men ikke i like sterk grad. Andelen som bruker kollektivtransport er lav i Norge, sammenlignet med andre europeiske land. Side 12 / 24

13 Person- og godstransport på vei Millioner tonnkilometer Millioner kilometer Godstransport på vei (mill. tkm) Passsasjerkilometer per år (km) Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Mindre svevestøv fra eksos De samlede eksosutslippene av svevestøv fra kjøretøy nådde sitt høyeste nivå i slutten av 1990 årene. Siden har utslippene gått ned. Årsaken er at det har blitt stilt stadig strengere krav til eksosutslipp for tunge kjøretøyer. Mens utslippene fra tunge kjøretøy har gått ned, har utslippene fra personbiler gått opp de siste femti årene. Det skyldes en økende andel dieselbiler i personbilparken. Utslippene fra dieselbiler er i dag på vei ned igjen på grunn av partikkelfilter i de nyeste bilene. Utslipp av svevestøv (PM10) fra veitra kk tonn PM Personbiler: diesel m.m. Personbiler: bensin Tunge kjøretøy: diesel m.m. Andre lette kjøretøy: diesel m.m. Andre lette kjøretøy: bensin Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Bruk av piggdekk gir svevestøv Side 13 / 24

14 Bruk av piggdekk sliter på veiene og fører til dannelse av svevestøv. Oslo og Bergen har valgt å innføre piggdekkgebyr for å redusere piggdekkandelen. I dag er piggfriandelen rundt 85 prosent i begge byene. I 1999 var andelen henholdsvis 50 og 63 prosent. Mindre utslipp av nitrogenoksid (NOx) Selv om veitrafikken øker har de samlede utslippene av NOx gått ned. Det skyldes at det har blitt stilt stadig strengere krav til eksosutslipp for både tunge og lette kjøretøyer. Utslippsreduksjonene har likevel ikke vært like store som forventet. Årsaken er at dieselbilene slipper ut mer NOx enn det kravene til utslipp tilser. Utslipp av nitrogenoksider fra veitra kk tonn 40 Tunge kjøretøy: diesel m.m. Tunge kjøretøy: bensin Personbiler: diesel m.m. Personbiler: bensin Andre lette kjøretøy: diesel m.m. Andre lette kjøretøy: bensin Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Strengere utslippskrav til nye biler Selv om NOx utslippene (NO2 og NO) fra biler har gått kraftig ned de siste årene, har ikke NO2 konsentrasjonene i lufta gått ned. Det skyldes både at NO2 andelen av NOx utslippet fra nyere dieselbiler har økt, og at andelen dieselbiler har økt. Det settes stadig strengere utslippskrav til nye kjøretøy i EU regelverket. Fra 2013 til 2015 kommer busser, trailere og personbiler med ny teknologi ut for salg (EURO 6/VI). EU jobber også med å innføre en ny prosedyre for testing av utslipp for å sikre at bilene ikke slipper ut mer enn det kravene tilsier. På lengre sikt kan dette bidra til at NO2 konsentrasjonene går ned. Veitrafikk > Veitrafikken øker. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det særlig mer kjøring med personbil som forklarer økningen. Annenhver nordmann eier en bil, og bruken av personbil blitt mer enn femdoblet siden Side 14 / 24

15 4. Utslipp fra vedfyring Publisert av Miljødirektoratet Fyring med ved i boliger og fritidsboliger er en stor kilde til utslipp av svevestøv. Likevel er ikke vedfyring den viktigste kilden til dårlig luftkvalitet for folk flest. Dette skyldes at utslippet kommer fra piper og spres med lufta. Riktige fyringsvaner gir mindre utslipp av svevestøv. Bruk alltid tørr ved, ha god trekk og unngå sprengfyring. Foto: istockphoto Vedfyring kan gi høye nivåer av svevestøv om vinteren Det ble brent i overkant av 1,5 millioner tonn ved i norske boliger og fritidsboliger i Dette utgjorde omtrent 50 prosent av utslippene av svevestøv i Norge. I byer og større tettsteder kan vedfyring være en viktig kilde til høye konsentrasjoner av svevestøv på kalde dager om vinteren. Dette skyldes både at kalde dager gir økt fyring, og dermed økte utslipp, og at partiklene spres dårligere. Utslippene varierer fra år til år avhengig av vedforbruket som blant annet bestemmes av temperaturer og strømpriser i vinterhalvåret. Utslippene fra vedfyring var for eksempel høyere i 2010 enn i 2009 og 2011 på grunn av en svært kald vinter i Sør Norge. På grunn av flere ovner med ny teknologi i husholdningene er den langsiktige trenden at utslippene fra vedfyring går ned. Halvparten av veden brennes i nye ovner I 2001 ble under 10 prosent av veden brent i nye rentbrennende ovner. I dag blir omtrent halvparten av veden brent i nye ovner. I tillegg til å fase ut gamle ovner, er det også mulig å redusere utslippene av svevestøv og øke energieffektiviteten til gamle ovner ved å montere såkalte etterbrennere. Side 15 / 24

16 Utvikling i vedforbruk, svevestøvutslipp og nyttigggjort energi fra vedfyring i husholdninger Indeks Nyttiggjort energi (TWh) Husholdninger som fyrer med ved (1000) Vedforbruk (1 000 tonn) Utslipp svevestøv (tonn) Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Riktige fyringsvaner gir mindre utslipp I tillegg til flere nye ovner, vil riktige fyringsvaner hos folk flest kunne bidra til å redusere utslippene av svevestøv enda mer. Bruk av tørr ved, god trekk og jevnt påfyll av ved bedrer luftkvaliteten og øker energiutnyttelsen. Les mer i brosjyren "Riktig vedfyring" (PDF) Vedfyring har også klimaeffekter Vedfyring er den største kilden til utslipp av sot i Norge. Sot som avsettes på snø absorberer sollys og bidrar til økt nedsmelting. Sot fra områder i arktiske land kan bidra til et stadig minkende isdekke i Arktis og videre øke den globale oppvarmingen. Les mer om sot og klimaendringer i Arktis Les mer om utslipp av sot i Norge God vedfyring > Bruk alltid tørr ved: Våt ved kan gi ganger mer utslipp av svevestøv. Du unngår også at varmenergi går med til å drive ut fuktighet fra veden. Ha god trekk: Regulér varmen med hvor mye ved du legger i ikke ved å regulere trekken. Unngå sprengfyring: Du får mest nytte av veden når du fyrer med middels belasting. Legg heller i litt oftere og mindre, men med god trekk hele tida. Side 16 / 24

17 Rentbrennende ovner > Rentbrennende ovner gir langt mindre utslipp og er langt mer energieffektive enn gamle ovner. De gamle ovnene har ofte ufullstendig forbrenning. De beste nye rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 prosent. (Kilde: Enova) Svevestøv ä Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i lufta vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og mekanisk slitasje, virvles opp av vind eller dannes direkte i atmosfæren ved kondensering av gasser. Svevestøv eller partikulært materiale (PM) er delt inn i ulike klasser etter størrelsen på partiklene. De viktigste kategoriene er PM10-partikler mindre enn 10 mikrometer (µm), PM2,5-partikler mindre enn 2,5 µm og PM0,1 partikler mindre enn 0,1 µm. De største partiklene avsettes i øvre luftveier. Mindre partikler med diameter under 2,5 µm kan følge med lufta vi puster helt ned i lungene. Side 17 / 24

18 5. Utslipp fra industri Publisert av Miljødirektoratet Utslipp fra industri bidrar lite til luftforurensningen i større byer. I noen få mindre byer og tettsteder utgjør utslipp fra industrien en vesentlig del av forurensningen. Foto: istockphoto Industri bidrar - men mindre enn veitra kk og fyring Industri, forbrenningsanlegg for avfall og biobrensel og andre større punktkilder bidrar til lokal luftforurensning, men i mindre grad enn veitrafikk og vedfyring. Dette skyldes både strenge rensekrav til slike store kilder, lokalisering av utslippene og krav til kvaliteten på fyringsolje. Ved enkelte industriområder kan det likevel fortsatt oppstå høye nivåer av noen typer luftforurensninger. Tiltak som er iverksatt av industrien, blant annet i Mo i Rana, har hatt god effekt på redusere nivåene. I Mo i Rana har antall overskridelser av nasjonalt mål for svevestøv blitt kraftig redusert. Høye SO2-konsentrasjoner i Sarpsborg og Pasvik Utslippene av SO2 i Norge er betydelig redusert på grunn av bedre teknologi, men også på grunn av redusert virksomhet. Konsentrasjoner over eller i nærheten av de helsebaserte grenseverdiene for SO2 er i dag bare registrert gjennom målinger i Sarpsborg og Øvre Pasvik i Finnmark, nær grensen til Russland. Begge steder er industri hovedårsaken til overskridelsene, henholdsvis lokal industri (Borregaard) og Nikel i Russland. Side 18 / 24

19 Antall overskridelser for SO2 Timemiddelkonsentrasjon over 350 mikrogram/m Øvre Pasvik Sarpsborg Forskriftens grenseverdi Kilde: NILU, Sarpsborg kommune Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 19 / 24

20 6. Andre lands bidrag til luftforurensning i Norge Publisert av Miljødirektoratet Forurensende utslipp fra andre land fraktes til Norge med luft og nedbør. Generelt betyr disse utslippene lite for luftforurensningen i norske byer, men kan bidra mye i korte perioder. Kilder til svevestøv Figuren under viser hvor fint svevestøv (PM2,5) utenfor byer og tettsteder i Norge kommer fra. Norske kilder bidrar til en relativt stor andel av forurensningen, men andre land i Europa og Nordsjøen bidrar med over halvparten. Storbritannia, Tyskland og Nordsjøen er de største enkeltkildene. Vi har et nasjonalt mål i Norge som sier at svevestøvnivåene ikke skal overstige 50 µg/m3 (PM10) mer enn 7 dager i året. I spesielle tilfeller bidrar svevestøv fra utenlandske kilder til at svevestøvnivåene kommer opp mot 50 µg/m3. Lokale kilder bidrar mer til svevestøvforurensningen i byer enn utenlandske kilder, særlig på dager med høye svevestøvnivåer. På disse dagene er det som regel veitrafikken som bidrar mest. Kilder til nedfall av svevestøv i Norge Gjennomsnitt for årene Nordsjøen Storbritannia Tyskland Norge Land utenfor Europa Andre land i Europa ede tilførsler av svovel og nitrogen fra andre land til Norge (2) kilder til nedfall av forurensning (svevestøv, SO Kilder til NO2 Utslipp av NOx (NO+NO2) fra utenlandske kilder bidrar til NO2-konsentrasjoner i Norge. NOx fraktes nordover mot Norge med luft og nedbør. Data fra Meteorologisk institutt viser at størsteparten av NO2 forurensningen utenfor norske byer og tettsteder skyldes utenlandske utslipp av NOx. Utslipp i Storbritannia og Nordsjøen er de største enkeltkildene. Utslippene i Nordsjøen kommer først og fremst fra olje- og gassvirksomhet og skipstrafikk. Side 20 / 24

21 I norske byer bidrar lokale kilder mer til forurensningen enn utenlandske kilder, særlig på dager med høye NO2 nivåer. Da vil ofte veitrafikken i byene og bynære områder være den viktigste forurensningskilden. En annen årsak til NO2 forurensningen er de vedvarende nivåene av bakkenær ozon. Bakkenær ozon reagerer kjemisk med nitrogenmonoksid (NO) fra eksosutslipp og danner NO2. Kilder til NO2-forurensning i Norge Gjennomsnitt for årene Nordsjøen Østerjøen Storbritannia Tyskland Norge Land utenfor Europa Andre land i Europa ede tilførsler av svovel og nitrogen fra andre land til Norge (2) kilder til nedfall av forurensning (svevestøv, SO Kilder til SO2 Siden 1990 har SO2-utslippene i EU blitt redusert med 85 prosent. Data fra Meteorologisk institutt viser at mesteparten av SO2- forurensningen utenfor byer og tettsteder i Norge kommer fra ulike land i Europa. Storbritannia og Nordsjøen er de største enkeltkildene. Bidragene er imidlertid så lave at de i liten grad påvirker SO2 konsentrasjonene. Unntaket er i Finnmark, nær grensen til Russland. Her bidrar SO2 utslipp fra de russiske byene Nikel og Zapolarnij til periodevis høye konsentrasjoner på den norske siden av grensen. Side 21 / 24

22 Kilde til nedfall av SO2-forurensning i Norge Gjennomsnitt for årene Nordsjøen Polen Storbritannia Tyskland Norge Land utenfor Europa Naturlig utslipp fra hav Andre land i Europa de tilførsler av svovel og nitrogen fra andre land til Norge (2) kilder til nedfall av forurensning (svevestøv, SO Side 22 / 24

23 7. Regelverk for lokal luftkvalitet Publisert av Miljødirektoratet Forurensningsloven Forurensningslovens formål er å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning. Forurensningsloven har i utgangspunktet begrenset anvendelse overfor forurensning fra samferdsel. Forurensningsloven Forurensningsforskriften Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet inneholder krav til overholdelse av grenseverdier for ulike stoffer som bidrar til lokal forurensning. Denne delen av forurensningsforskriften gjelder for all utendørsluft, og forurensningsloven er dermed gjort gjeldende for samferdsel, så langt forskriftens bestemmelser rekker. Forskriften er en implementering av EUs direktiver for utendørs luftkvalitet. Når det vedtas nye, eller foretas endringer i eksisterende EU-direktiver for luftkvalitet, vil dette bli tatt inn i forskriften. Gjennom forskriften gjøres kommunene til forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Det betyr at kommunene er ansvarlige for at bestemmelsene i forskriften følges opp. Forskriften fastsetter grenseverdier for konsentrasjoner av svevestøv (PM10 og PM2,5), SO2, NO2, bly, benzen, karbonmonoksid og mål for bakkenær ozon i luft. De som er ansvarlige for forurensningen skal selv sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak, slik at grenseverdiene kan overholdes. I tillegg har kommunene Demo myndighet Version til å pålegge - ExpertPDF forurenserne å iverksette Software tiltak Components for å overholde grenseverdiene. Kommunene har også myndighet til å regulere utslipp fra vedfyring i husholdningene. Forskriften gir også bestemmelser om måling av luftkvaliteten. Kommunen kan pålegge de som er ansvarlige for forurensningen å gjøre slike målinger. Forurensningsforskriften kapittel 7 Produktforskriften I produktforskriften stilles det krav til kvaliteten på bensin og diesel som brukes i kjøretøyer, inkludert svovelinnholdet. All bensin og diesel skal tilfredsstille et krav om maksimalt svovelinnhold på 10 mg/kg. Hensikten er å redusere de forurensende utslippene. Produktforskriften 2 20 Vegtra kklovgivningen Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning. Vegtrafikkloven og veglova er derfor sentrale verktøy for den lokale forurensningsmyndigheten. Lovene inneholder flere tiltak og virkemidler som kan redusere utslippene fra veitrafikken, blant annet piggdekkgebyr, miljøfartsgrense, veiprising og midlertidig forbud mot bestemte kjøretøy. Det arbeides mye med å utvikle regelverket med tiltak som kan virke både på kort og lang sikt. Vegtrafikkloven Veglova Folkehelseloven Side 23 / 24

24 Lokal luftforurensning gir negative helseeffekter. Den nye folkehelseloven som trådte i kraft omfatter også miljøets innvirkning på helsen. Kommunale helsemyndigheter kan derfor anvende dette lovverket på forhold knyttet til lokal luftkvalitet. Folkehelseloven Plan- og bygningsloven Plan og bygningsloven er et virkemiddel for en samfunnsutvikling der forebyggende miljøvern inngår som en viktig føring for den regionale og lokale planleggingen. Helseskadelig forurensning fra transport kan for eksempel i mange tilfeller forebygges gjennom god arealplanlegging som bidrar til hensiktsmessig arealbruk og kollektive transportløsninger. Loven inneholder også regler om konsekvensutredninger for utbyggingstiltak som kan føre til vesentlige miljøkonsekvenser. Dette gjelder for eksempel utbyggingstiltak som kan påvirke den lokale luftkvaliteten. Plan- og bygningsloven Rikspolitiske retningslinjer for lokal planlegging Med hjemmel i plan og bygningsloven er det laget rikspolitiske retningslinjer for å sikre at nasjonale hensyn blir tillagt vekt i den lokale planleggingen. Det er blant annet vedtatt retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og for barn og unges oppvekstvilkår. Samferdselsmyndighetene, fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for å løse de areal og transportmessige utfordringene slik at miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling ivaretas gjennom planlegging og tiltaksgjennomføring. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging I 2012 kom retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Dette er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Det særlig anbefalt at barnehager, helseinstitusjoner, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg ikke bygges i områder med dårlig luftkvalitet. Fylkesmannen har grunnlag for å fremme innsigelse i tilfeller der retningslinjen ikke er overholdt. Retninglinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) (PDF) Side 24 / 24