Tallrikhetsberegning av sjøpattedyr

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tallrikhetsberegning av sjøpattedyr"

Transkript

1 Tallrikhetsberegning av sjøpattedyr Nils Øien Norge har lange tradisjoner med å fangste sel og hval. I de senere årene har kravene til kunnskap i forvaltningen av sjøpattedyr blitt meget store, ikke minst på grunn av at sjøpattedyr i svært mange andre land slett ikke sees på som en utnyttbar ressurs med hensyn til mat og andre produkter, men snarere betraktes som et symbol på natur- og miljøvern. Dette har initiert stor forskningsinnsats for å finne ut hvor store bestandene av sjøpattedyr som vi fangster på er, og hvor sikre disse beregningene er. Det har vært en spesielt stor innsats på bestands-estimering av vågehval fordi den norske vågehvalfangsten har fått stor kritisk oppmerksomhet i utlandet med tilhørende strenge krav til dokumentasjon. Et generelt trekk ved sjøpattedyr er at de har en langsom og stabil populasjonsdynamikk med jevn rekruttering sammenliknet med fiskebestander, og det er derfor ikke nødvendig å telle dem hvert år. Vanligvis er også svingningene i bestandene fra ett år til et annet mindre enn usikkerhetene i beregningene. I de fleste tilfeller regnes det for tilstrekkelig å telle med omkring fem års mellomrom hvis en er forberedt på å sette inn med ekstra innsats ved spesielle hendelser som for ekempel selinvasjonene på norskekysten i årene og selepidemien i Sør-Norge i I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi har benyttet forskjellige metoder til å beregne tallrikhet for en del sjøpattedyrbestander i norske og tilstøtende farvann. Tallrikhet kan uttrykkes på flere forskjellige måter: Vi kan angi et absolutt antall som finnes innen et gitt område, vi kan angi det som absolutt tetthet, det vil si antall per arealenhet, eller vi kan uttrykke det som relativ tetthet. Indirekte metoder Med indirekte metoder mener vi i første rekke analyser av fangstdata med tanke på å kunne si noe om bestandens utvikling. Den grunnleggende sammenhengen er at fangst per enhet fangstinnsats er proporsjonal med bestandsstørrelsen, eller med andre ord at de variasjonene vi ser i fangstutbytte gjenspeiler vekslinger i bestandsstørrelsen. Forutsetningene for at relasjonen skal gjelde, er at fangstforholdene, fangstinnsatsen og fangstmetoden er standardisert, at det er lik fangbarhet, og at fangstene er uavhengige. I praksis er det sjelden at alle disse kriteriene er oppfylt, men fordi fangstdata ofte var det eneste en hadde tilgjengelig, har metodikken vært mye brukt og en har i stedet prøvd å bøte på svakhetene under analysearbeidet. Et eksempel på bruk av metoden er den moderne fangsten av vågehval i Nordøst-Atlanteren der obligatorisk fangststatistikk ble innført fra og med På disse dataene ble det utviklet en såkalt komponentmetode. Den tar i betraktning at fordelingen av hval er sammensatt av et visst antall forekomster i forskjellige områder, og også innen disse forekomstene er det en varierende tetthet. Analysene påviste at det hadde vært en nedgang i hvaltetthet innen forekomster, men at dette hadde blitt noe kompensert av at det hadde vært en svak oppgang i både antall slike områder og i områdenes størrelse. Konklusjonen på disse arbeidene er at vågehvalbestanden i Nordøst-Atlanteren i 1983 var om lag 70 % av bestanden i 1952, og at tettheten har variert syklisk omkring et tilnærmet stasjonært nivå med nedganger i og 1970-årene.

2 Merke-/gjenfangstmetodikk Merke/gjenfangstmetodikk er basert på gjenkjenning av kunstig påsatte eller naturlige merker. Metodikken har hovedsaklig vært brukt til å studere vandringer og bestandsidentitet, men er også anvendelig til beregning av bestandsstørrelser hvis en tar henyn til forutsetningene for bruk av metoden. Eksempler på kunstige merker er Rototags som er blitt brukt til merking av selunger ved feste til baksveiver, og Discovery-merker som er stålpiler brukt til hvalmerking. Eksempler på naturlige merker er ryggfinne- og sadelmerker hos spekkhogger og halefinnen hos knølhval. En absolutt forutsetning for bruk er at merkene spesifiserer individet entydig. Det finnes metoder som tillater og kompenserer for feilmatching, men disse kompliserer analysene betraktelig. I sin enkleste form består et merke-/gjenfangsteksperiment av utsetting av merker ved en anledning, og registrering av andelen merkede individer i en seinere prøve, for eksempel fangst. Bestandstallet kan da beregnes ut fra forholdet mellom utsatte merker og antall gjenfangster i fangsten. De underliggende antakelsene for å kunne bruke metodikken er at bestanden er lukket (ingen immigrasjon eller emigrasjon), sannsynligheten for å fange et individ i populasjonen er den samme for dem alle. Den andre prøven (fangsten) skal være tilfeldig, ingen merker mistes og alle gjenfangster rapporteres. Det er vår erfaring at dette er en ganske robust måte å beregne bestandsstørrelser på, men usikkerheten i beregningene blir ganske stor i praktiske anvendelser. Hvis merkede individer gjenfanges ved to eller flere anledninger, kan også populasjonsparametre beregnes. Som eksempel på bruk av denne metodikken kan vi nevne knølhval i Nord-Atlanteren. I ble det samlet inn fotografier av halefinner og biopsidprøver for genetiske analyser fra denne bestanden. Fargemønstrene på undersiden av halefinnen er som et fingeravtrykk, og de genetiske analysene identifiserer enkeltindivider. På grunnlag av det innsamlede materialet kunne vi for første gang påvise vandring av knølhval fra kalvingsområder i Karibien til næringsområder i Barentshavet, en avstand på omlag km i luftlinje. Bestandsestimatene beregnet fra fotografisk og genetisk identifisering ble henholdsvis og individer, men det var en god del mindre usikkerhet knyttet til det fotografiske estimatet. Fullstendige tellinger I mange tilfeller er det slik at individene av en art er spredt klattvis over et stort område, slik at forutsetningene for å benytte indirekte metoder blir umulig å etterkomme, eller representativ prøvetaking blir vanskelig å gjennomføre. Hvis totalbestanden ikke er for stor, kan den beste måten å finne ut hvor stor bestanden er i slike tilfeller, rett og slett være å prøve å gjennomføre en fullstendig telling. En må da først danne seg et bilde av hvilke lokaliteter arten foretrekker, og så gå igjennom disse områdene for registrering av forekomster. Til denne typen tellinger er fly i mange tilfeller et nyttig hjelpemiddel, Da kan lokalitetene fotograferes og resultatene dokumenteres. Som oftest kan en være sikker på at de bestandstallene en

3 kommer fram til er minimumstall, for sannsynligheten er stor for at noen dyr eller lokaliteter overses. Et eksempel der vi har anvendt flyfotografering er på kystsel. Langs kysten av fastlands- Norge forekommer seks arter av sel mer eller mindre alminnelig. Dette er grønlandssel, klappmyss, ringsel, storkobbe, havert og steinkobbe. Bare de to siste artene er ekte kystseler i den forstand at de lever hele året langs kysten. Over-våkningsmessig er de ressurskrevende fordi de totalt sett er relativt fåtallig - til sammen av størrelsesorden individer, mot for eksempel Barentshavets grønlandsselbestand på om lag dyr - og spredt langs kysten på en rekke smålokaliteter. Tidligere ble tellinger i hovedsak gjort fra båt og med hjelp av rekognoseringflyging. Fotografiske tellinger har den fordelen at datamaterialet er sikret på film og tilgjengelig for mer dyptgående studier etter flyturen, og siden en i løpet av en flydag kan dekke et temmelig stort område, er det liten fare for dobbelttellinger på grunn av forflytninger av sel mellom lokaliteter. For steinkobbe konsentreres tellingene til hårfellingsperioden, men dette blir et minimumsestimat fordi ikke alle individene ligger oppe på land eller er ved overflaten slik at de er synlige til enhver tid. Når en gjennomfører en telling, er det viktig å ta hensyn til faktorer som påvirker atferden til arten, som for eksempel tidevannseffekter. Undersøkelser har konkludert med at både tid på døgnet og tidevann influerer hvile- og beiteatferden til steinkobbe, slik at ved middagsleite og lavvann er det flest individer hvilende på land. Det er imidlertid lokale variasjoner som at tidevannet er av størst betydning i nord, mens tid på dagen betyr mer i sør. Steinkobbe finnes i varierende antall langs hele norskekysten, og totalbestanden er antakelig om lag individer. For havert kan telling konsentreres til kastetiden, og målet er da å bestemme hvor stor ungeproduksjonen er. Nå er det slik at kasteperioden hos havert strekker seg over en mye lengre periode enn den som hver enkelt unge ligger på land, som er ca tre uker. En enkelt telling vil derfor ikke inkludere alle ungene som fødes. Det finnes modeller for å bestemme totalproduksjonen av havertunger basert på et fåtall tellinger der ungene aldersklassifiseres. Metoden gir best resultater når tellinger foretas ved toppen av ungekastingen ± ca 10 dager. Havert finnes på norskekysten fra Rogaland og nordover, med tyngdepunkt i Froan i Sør-Trøndelag og i Nord- Norge. Totalbestanden teller antakelig rundt individer. Stripetransekttellinger Det er bare i helt spesielle tilfeller at det er mulig for oss å telle hele bestanden. Som regel må vi foreta en utvalgstelling og skalere opp til hele det området vi ønsker et estimat for. Hvis D er den tettheten vi har funnet i et tilfeldig utvalg, og A arealet av totalområdet, er bestandsstørrelsen gitt ved N = D A. Problemet vårt blir da å finne tettheten D. Dette kan gjøres ved å gjennomføre en fullstendig telling innen delområder som vi velger ut tilfeldig. Ved såkalte stripetransekter velger vi ut disse delområdene ved å legge opp kurslinjer (transekter) gjennom totalområdet. Under tellingen følger vi disse transektene og registrerer alle observasjoner innenfor en bestemt avstand fra kurslinjen, og kan dermed regne ut tettheten innenfor disse stripene. En svært viktig forutsetning ved stripetransekt-telling er at alle objekter innenfor den avstanden en har bestemt seg for, blir oppdaget. Metodikken med stripetransekttellinger har blitt benyttet til å beregne ungeproduksjonen hos grønlandssel i Vesterisen. I 1991 ble det gjennomført et tokt med fartøy, helikopter og fotofly. Fra helikopteret ble det utført visuelle tellinger, og fra fotoflyet ble det fotografert på transekter gjennom kastelegrene. I alt ble det funnet fire kastelegre av varierende størrelse. Visuelle tellinger ble gjort i tre av dem, og fotografiske også i tre, men bare to av legrene ble telt både med visuell og fotografisk metodikk. Fotografiene fra toktet ble lest i laboratoriet, og

4 korreksjoner for noen kjente feilkilder ble gjort. Dette gjelder blant annet tolkingsfeil og oppdagbarhet av sel på negativer kontra positiv-kopier. For alle legrene og visuelle og fotografiske resultater kombinert, kom vi fram til et ungeproduksjonsestimat på i overkant av I dette estimatet er det ikke tatt hensyn til at kastingen hos grønlandssel foregår over en lang periode, slik at totalproduksjonen vil være noe høyere. Det er heller ikke regnet inn noen korreksjon for spredte individer, som en alltid vil finne i Vesterisen. I 1997 ble det gjennomført innsamling av tilsvarende data for ungeproduksjonen hos klappmyss i Vesterisen, og det ble beregnet en ungeproduksjon hos klappmyss på om lag unger. Linjetransekttellinger Linjetransekttelling kan sees på som en generalisering av stripetransekter der antakelsen om at alle objekter innen en viss avstand fra kurslinjen erstattes med kravet om at alle objekter på transektlinjen oppdages. Linjetransekttelling er særlig brukt ved bestandsestimering av hval, og baseres på at hval observeres og telles fra en høvelig observasjonsplattform, ffor eksempel en tønne i masta om bord i fartøyet som brukes. Tellingene krever at både antall og avstand fra kurslinjen til enkeltobsevasjonene blir registrert. Disse dataene brukes til å beregne sannsynligheten for å oppdage en hval som funksjon av den rettlinjede avstanden ("perpendikulæravstanden") fra kurslinjen. Ut fra denne sannsynligheten kan vi beregne den effektive søkebredden. Vanligvis faller oppdagbarheten av vågehval temmelig raskt med avstanden fra transektlinjen. I tradisjonelle linjetransektanvendelser antar en at alle dyr på transektlinjen oppdages. Foruten denne antakelsen, bygger standard linjetransektanvendelse på at objektene er immobile og oppdages før noen som helst atferdsrespons i forhold til observatøren (for eksempel at de blir skremt av båten), og dessuten at alle perpendikulæravstander måles nøyaktig. For hvaltellinger generelt, og for vågehvalen spesielt, fører disse antakelsene til altfor lave anslag for bestandsstørrelse. En måte å løse dette på, er å gjennomføre separate eksperimenter, såkalte dobbeltplattform-tester, og sammenlikne observasjoner fra to plattformer om bord. Dette tar imidlertid ikke hensyn til at vågehvalen har et dykkmønster som gjør at den ikke alltid er tilgjengelig for observasjon - faktisk er den synlig bare 2-3 sekunder når den er oppe og blåser, og dykkeatferden er ofte en sekvens av et mindre antall blåst med korte mellomrom, fulgt av et dykk på opptil noen minutter. Det er utviklet en metode for å beregne tallrikheten av vågehval basert på simulering og direkte modellering av sannsynligheten for å se en hval ut fra surveydata og duplikatdata. Duplikatdata er observasjonsdata fra to uavhengige plattformer på samme båt som gjør at vi kan sammenlikne hvilke blåst som er sett av begge plattformene, og hvilke som bare er sett av én av dem. Dette gjør det mulig å estimere suksessraten for å se et vågehvalblåst. Den anvendte metoden gjør det mulig å inkorporere målefeil og andre variable faktorer som vær og vind i analysen. Viktige inngangsdata til analysen er også dykktisserier for vågehval. De første forsøkene med linjetransekttellinger av vågehval i norske farvann ble gjennomført i 1984 og Svært få vågehval ble sett i løpet av disse toktene, og i ettertid er det klart at fartøyinnsats og antall observatører var altfor lite til å kunne gjennomføre effektiv telling av den svært vanskelig oppdagbare vågehvalen. I 1987 slo flere land seg sammen for ved felles innsats å gjennomføre hvaltelling i Nordøst-Atlanteren - de såkalte North Atlantic Sighting Surveys - forkortet NASS. Mesteparten av Atlanteren nordøst for strekningen fra Biskaya til Grønland ble dekket. Norge deltok med tre fartøyer og fly. På grunnlag av 1987-tellingen ble bestanden i det Nordøst-Atlantiske bestandsområdet beregnet til vågehval, men beregningene var basert på at alle hval på transektlinjen blir

5 sett, og det ble ikke den gangen samlet inn data for en eventuell korrigering. Flere områder i denne tellingen ble ikke tilfredsstillende dekket, blant annet var det ikke mulig å lage et estimat for det egentlige Barentshavet. Både i 1988 og 1989 ble det gjennomført store tellinger, og det ble gjennomført innledende forsøk som viste at de estimatene vi fant ved anvendelse av standard linjetransektmetodikk, omtrent måtte fordobles for å bli riktige! I 1990 ble det også på det eksperimentelle toktet undersøkt i hvilken grad observatørene bedømmer avstand og vinkel til observasjonene riktig. Dette ble gjort ved at observatørene skulle bedømme avstand og vinkel til utsatte bøyer under så like forhold som mulig med hvordan telletoktene ble utført. De sanne verdiene ble bestemt med radar. Overraskende nok var det relativt lite systematiske feil i bedømmelsene, men det var store individuelle feil, slik at en omfattende analyse krever at målefeilsmodeller må taes med. I 1995 ble et omfattende tokt med 11 båter gjennomført fra norsk side. Disse båtene dekket den nordlige delen av Nordsjøen, Norskehavet, Grønlandshavet og Barentshavet. I tillegg dekket et færøyisk fartøy området rundt Færøyene, og to islandske fartøy dekket områder nord og sør for Island som en del av NASS-95. Alle de norske båtene var utstyrt med to uavhengige plattformer, og om lag 140 personer var engasjert som observatører og teamledere. Tallrikheten for Nordøst- Atlantisk vågehval basert på 1995-tellingen er dyr med et 95 % konfidensintervall på

1.6 Sel. Unger fanget for forskningsformål (Pups taken for scientific purposes). 2

1.6 Sel. Unger fanget for forskningsformål (Pups taken for scientific purposes). 2 K A P I T T E L.6 Sel Det er nå gjort nye beregninger av grønlandssel i Østisen basert på russiske data fra mars 000. Bestanden teller nå vel,7 millioner ett år gamle og eldre dyr med en produksjon på

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

1.6 Sel. teller godt og vel 1,7 millioner dyr ett år og eldre. Det foreligger ikke nye data på bestandsstørrelse for de andre bestandene.

1.6 Sel. teller godt og vel 1,7 millioner dyr ett år og eldre. Det foreligger ikke nye data på bestandsstørrelse for de andre bestandene. KAPITTEL 1 1.6 Sel Basert på data innhentet i mars 2000 er det gjort beregninger for østisbestanden av grønlandssel. Denne synes nå å ha en årlig minimumsproduksjon av unger på 319.000 dyr, og teller godt

Detaljer

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år.

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år. SaksbehandleHild Ynnesdal r: Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse:15/15462 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 13.11.2015 Deres dato: Elektronisk post HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV

Detaljer

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Nils Øien Om lag 1000 1500 knølhvaler beiter i Barentshavet og Norskehavet om sommeren. Vandringer på 8 000 km til yngleområdene i Karibia er kjent.

Detaljer

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning av våre marine ressurser. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne gi råd om en god forvaltning av

Detaljer

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

2.7 Ishavssel og kystsel

2.7 Ishavssel og kystsel 2.7 Ishavssel og kystsel ISHAVSSELENE Det finnes en bestand av klappmyss i NordøstAtlanteren med årlig kasting i samme tidsrom og område som for grønlandsselen i Vesterisen. Hunnen får en unge som kalles

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Av fem påmeldte fartøy deltok bare ett fartøy i fangsten i Ett fartøy fikk avslag på søknad om tillatelse til å delta.

Av fem påmeldte fartøy deltok bare ett fartøy i fangsten i Ett fartøy fikk avslag på søknad om tillatelse til å delta. Sak 1/2009 REGULERING AV FANGST AV SEL I 2009 1. SAMMENDRAG AV FORSLAG Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2008, herunder en inspektørordning som innebærer at kjøttkontroll

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 13/12737 Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 13/12737 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 13/12737 Deres referanse: Vår dato: 21.10.2013 Deres dato: HØRING REGULERING AV JAKT

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL I 2017

HØRING FORSLAG TIL REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL I 2017 Høringsinstanser iht adresseliste Saksbehandler: Guro Gjelsvik Telefon: 90063839 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 16/13484 Deres referanse: Vår dato: 21.10.2016 Deres dato: Att: HØRING FORSLAG

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

Makrellforskning og makrellbestanden

Makrellforskning og makrellbestanden Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING

ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Forskerutvalg om Sjøpattedyr, Tromsø, 2.-3.oktober 2013 ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Tore Haug og Tor Arne Øigård Havforskningsinstituttet Postboks 6404 9294 Tromsø Spørsmål knyttet

Detaljer

Hva kan et register over vågehvalens DNA fortelle om atferd og biologi?

Hva kan et register over vågehvalens DNA fortelle om atferd og biologi? Hva kan et register over vågehvalens DNA fortelle om atferd og biologi? Hans Julius Skaug, Tore Haug og Nils Øien DNA-registeret for vågehval inneholder data fra alle de ca. 7000 individene som er tatt

Detaljer

TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI JUNI 2010

TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI JUNI 2010 TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI - 12. JUNI 2010 Kjell T. Nilssen, Michael Poltermann & Ilias Shafikov Oppsummering Toktets formål var levendefangst av 15 grønlandssel

Detaljer

ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING

ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Forskerutvalg om Sjøpattedyr, Tromsø, 12.-13.oktober 2016 ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Tore Haug 1 og Tor Arne Øigård 2 1 Havforskningsinstituttet, Postboks 6404, 9294 Tromsø 2 Norsk

Detaljer

Overvåking av haneskjellfelter ved Bjørnøya og Moffen i 2006.

Overvåking av haneskjellfelter ved Bjørnøya og Moffen i 2006. Toktrapport/Havforskningsinstituttet /ISSN 1503-6294/Nr. 8-2006 TOKTRPPORT Haneskjell i Svalbardsonen Jan H. Sundet 22.11.2006 Overvåking av haneskjellfelter ved jørnøya og Moffen i 2006. Sammendrag På

Detaljer

OVERVAKING AV HVAL I NORDATLANTEREN

OVERVAKING AV HVAL I NORDATLANTEREN ISSN 0804-2136 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR MARINE RESSURSER NR. 6 1993 Tore Schweder, 1 Øyvind Ulltang og Nils Øie.i: 0 OVERVAKING AV HVAL I NORDATLANTEREN (Sluttrapport NFFR-prosjekt

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

SAKLISTE TIL MØTET I SJØPATTEDYRRÅDET 28. NOVEMBER 2007

SAKLISTE TIL MØTET I SJØPATTEDYRRÅDET 28. NOVEMBER 2007 SAKLISTE TIL MØTET I SJØPATTEDYRRÅDET 28. NOVEMBER 2007 SAK 4/2007 FORVALTNINGSPLAN FOR KYSTSEL - Status i arbeidet og prosessen videre Orientering ved Havforskningsinstituttet og Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT TOKTRAPPORT OG BETRAKTNINGER OM STØRRELSEN PA 1984-ARSKLASSEN AV NORDSJØMAKRELL. FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL:

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av isgående fartøy til selforskningstokt i Grønlandshavet (Vesterisen) Tokt nr:

Konkurransegrunnlag. Leie av isgående fartøy til selforskningstokt i Grønlandshavet (Vesterisen) Tokt nr: Konkurransegrunnlag Leie av isgående fartøy til selforskningstokt i Grønlandshavet (Vesterisen) Tokt nr: 2007 809 Tilbudsfrist 8. desember 2006 Åpen anbudskonkurranse 1 1. TILBUDSINNBYDELSE 1.1. Kontraktens

Detaljer

- SPS Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Bergen 28. november Nils 0ien

- SPS Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Bergen 28. november Nils 0ien MA ikke siteres uten etter avtale med Sjøpattedyrseksjonen, Havforskningsinstituttet, Bg. Not to be cited without reference to the Sea Manrmal Section, Inst. of Mas. Res., Bergen. Fiskeridirektoratets

Detaljer

Sjøpattedyrutvalget 2015

Sjøpattedyrutvalget 2015 Sjøpattedyrutvalget 2015 Tromsø, 28. -29. oktober 1. Tilstede: Arne Bjørge, Lars Folkow, Livar Frøyland, Tore Haug, Bjørn Munro Jenssen, Kjell T. Nilssen, Kathrine A. Ryeng, Hiroko Kato Solvang, Leif Christian

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

SAK 7/2009 REGULERING AV JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2010

SAK 7/2009 REGULERING AV JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2010 SAK 7/2009 REGULERING AV JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2010 1 OPPSUMMERING AV JAKTEN I 2009 Regulering av jakt på sel langs norskekysten i 2009 ble behandlet i Sjøpatterådets møte 22. oktober 2008.

Detaljer

Sjøpattedyrutvalget 2013 Tromsø, oktober

Sjøpattedyrutvalget 2013 Tromsø, oktober Sjøpattedyrutvalget 2013 Tromsø, 02.-03. oktober 1. Tilstede: Arne Bjørge, Lars Folkow, Tore Haug, Dag Hjermann, Kjell T. Nilssen, Kathrine A. Ryeng, Hans Julius Skaug, Hiroko Kato Solvang, Lars Walløe,

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av to fartøy til hvaltelling. Tokt nr:

Konkurransegrunnlag. Leie av to fartøy til hvaltelling. Tokt nr: Konkurransegrunnlag Leie av to fartøy til hvaltelling Tokt nr: 2007 823 Tilbudsfrist 5. desember 2006 Åpen anbudskonkurranse 1 1. TILBUDSINNBYDELSE 1.1. Kontraktens omfang og varighet Havforskningsinstituttet

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

Bestandsutvikling av skater i norske farvann

Bestandsutvikling av skater i norske farvann Bestandsutvikling av skater i norske farvann Notat til Fiskeridirektoratet, 20/5 2017 Marlén Knutsen, Trude Hauge Thangstad, Guldborg Søvik og Ole Thomas Albert. Skateindekser basert på toktdata For å

Detaljer

TMA4245 Statistikk: MTBYGG, MTING

TMA4245 Statistikk: MTBYGG, MTING TMA4245 Statistikk: MTBYGG, MTING Hjemmeside: https://wiki.math.ntnu.no/tma4245/2015v/ Faglærer: Arvid Næss vikar 06.01: Håkon Tjelmeland Lærebøker: Walpole, Myers, Myers og Ye (2012). Probability & Statistics

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

9.1 Generell introduksjon

9.1 Generell introduksjon 9 S J Ø PAT T E DY R 9.1 Generell introduksjon De nordlige havområdene er også viktige områder for flere av våre sjøpattedyr. Selene dominerer i antall, hvalene i biomasse. Kvitnos, kvitskjeving, spekkhogger,

Detaljer

ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING

ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Forskerutvalg om Sjøpattedyr, Oslo, 19-20 oktober 2011 ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Tore Haug og Tor Arne Øigård Havforskningsinstituttet Postboks 6404 9294 Tromsø Spørsmål knyttet

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av to fartøy til telling av hval. Tokt nr:

Konkurransegrunnlag. Leie av to fartøy til telling av hval. Tokt nr: Konkurransegrunnlag Leie av to fartøy til telling av hval Tokt nr: 2006 829 Åpen anbudskonkurranse 1 1. TILBUDSINNBYDELSE 1.1. Kontraktens omfang og varighet Havforskningsinstituttet ønsker å inngå avtale

Detaljer

Høring - Forslag til regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2017

Høring - Forslag til regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2017 Norges Fiskarlag Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Postboks 1233 Sluppen Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 17/699 Deres referanse: Dato: 18.01.2017 Høring - Forslag

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Sjøpattedyrutvalget 2010 Bergen, oktober

Sjøpattedyrutvalget 2010 Bergen, oktober Sjøpattedyrutvalget 2010 Bergen, 19.-20. oktober 1. Tilstede: Arne Bjørge, Lars Folkow, Livar Frøyland, Tore Haug, Dag Hjermann, Kit Kovacs, Petter Kvadsheim, Kjell T. Nilssen, Mette Skern-Mauritzen, Janneche

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DELTAKELSE OG REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2013

HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DELTAKELSE OG REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2013 HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DELTAKELSE OG REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2013 1 Innledning Fiskeridirektoratet har utarbeidet høringsnotat om deltakelse og regulering

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JUNI 2007

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JUNI 2007 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 19. 2. JUNI 27 av Jan H. Sundet og Ann Merete Hjelset Havforskningsinstituttet, Tromsø 1 SAMMENDRAG Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr.

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-29-2002 (J-36-2001 UTGÅR) 1] Bergen, 11.02.2002

Detaljer

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2016. Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet

STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2016. Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Møte i Sjøpattedyrutvalget, Tromsø, 28. - 29. oktober 2015. STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2016 Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Innledning I St. meld. 27 (2003-2004)

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER

SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER HAVFORSKNNGSNSTTUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR MARNE RESSURSER NR. S 1993 SSN 0804-2136. Øyvind Ulltang: SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER (Sluttrapport NFFR-prosjekt nr. 4001 701.248) HAVFORSKNNGSNSTTUTTET

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2016

HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2016 Fiskebåt Saksbehandler: Hild Ynnesdal Røysegata 15 Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen 6003 ÅLESUND Vår referanse: 16/886 Deres referanse: Vår dato: 22.01.2016 Deres dato: Att: HØRING - FORSLAG

Detaljer

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet Leif Nøttestad Seniorforsker Norskehavet er et veldig produktivt marint økosystem Norskehavet Dypvannsbasseng

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av helikopter og fly til selundersøkelser i Grønlandshavet (Vesterisen) Tokt nr: 2007 809

Konkurransegrunnlag. Leie av helikopter og fly til selundersøkelser i Grønlandshavet (Vesterisen) Tokt nr: 2007 809 Konkurransegrunnlag Leie av helikopter og fly til selundersøkelser i Grønlandshavet (Vesterisen) Tokt nr: 2007 809 Tilbudsfrist 8. desember 2006 Åpen anbudskonkurranse 1 1. TILBUDSINNBYDELSE 1.1. Kontraktens

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016? Sildetokt og bestandsestimering Hva skjer i 2016? Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling Usikkerhet

Detaljer

Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser

Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser Sammendrag: Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser TØI rapport 1459/2015 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Vegard Østli og Marit Killi Oslo 2015 71 sider I denne rapporten

Detaljer

STATUS FOR KYSTSEL REVIDERT ANBEFALING AV JAKTKVOTER Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet

STATUS FOR KYSTSEL REVIDERT ANBEFALING AV JAKTKVOTER Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Møte i Sjøpattedyrutvalget, Tromsø, 2. - 3. oktober 2013. STATUS FOR KYSTSEL REVIDERT ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2014 Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Innledning I St. meld. 27 (2003-2004)

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

Sjøpattedyrutvalget 2009 Bergen, november

Sjøpattedyrutvalget 2009 Bergen, november Sjøpattedyrutvalget 2009 Bergen, 11.-12. november 1. Tilstede: Arne Bjørge, Lars Folkow, Livar Frøyland, Kevin Glover, Tore Haug, Dag Hjermann, Kit Kovacs, Petter Kvadsheim, Kjell T. Nilssen, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet. Rom 1 Fangsthytta a. Studer fangsthytta utvendig. Hva slags forskjellige materialer er hytta bygd av? b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Sjøpattedyrutvalget 2011 Oslo, oktober

Sjøpattedyrutvalget 2011 Oslo, oktober Sjøpattedyrutvalget 2011 Oslo, 19.-20. oktober 1. Tilstede: Arne Bjørge, Tore Haug, Dag Hjermann, Kit M. Kovacs, Petter Kvadsheim, Kjell T. Nilssen, Mette Skern-Mauritzen, Janneche Utne Skåre, Lars Walløe,

Detaljer

Sak 2/2009 REGULERING AV FANGST AV HVAL I SAMMENDRAG AV FORSLAG

Sak 2/2009 REGULERING AV FANGST AV HVAL I SAMMENDRAG AV FORSLAG Sak 2/2009 REGULERING AV FANGST AV HVAL I 2009 1. SAMMENDRAG AV FORSLAG Fiskeridirektøren foreslår at fangst av vågehval reguleres som fri fangst innenfor områdekvotene og totalkvoten for 2009. Det tilrås

Detaljer

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Ã Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã Ã 3HODJLVNÃ6HNVMRQÃ Ã 72.75$33257Ã FARTØY: TOKTNR.: 2002107 AVGANG: Bodø 07 juni 2002 ANKOMST: Tromsø 06 juli 2002 OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til Ø. 'HWÃEOHÃLNNHÃJMRUWÃXQGHUV

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Sjøpattedyrutvalget 2016

Sjøpattedyrutvalget 2016 Sjøpattedyrutvalget 2016 Tromsø, 12-13. Oktober 1. Tilstede: Arne Bjørge, Tore Haug, Livar Frøyland, Petter Kvadsheim, Øystein Langangen, Kjell T. Nilssen, Kathrine A. Ryeng, Øystein Wiig, Hiroko Solvang

Detaljer

KYSTSEL forskning og forvaltning, bifangst av havert. KJELL TORMOD NILSSEN Havforskningsinstituttet, Tromsø

KYSTSEL forskning og forvaltning, bifangst av havert. KJELL TORMOD NILSSEN Havforskningsinstituttet, Tromsø KYSTSEL forskning og forvaltning, bifangst av havert KJELL TORMOD NILSSEN Havforskningsinstituttet, Tromsø Kystselforvaltning i Norge Gode, gamle dager, før 1970, behandlet som skadedyr, skuddpremier.

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av fartøy til hvalmerking. Tokt nr:

Konkurransegrunnlag. Leie av fartøy til hvalmerking. Tokt nr: Konkurransegrunnlag Leie av fartøy til hvalmerking Tokt nr: 2006 828 Tilbudsfrist 2. juni 2006 Åpen anbudskonkurranse 1 1. TILBUDSINNBYDELSE 1.1. Kontraktens omfang og varighet Havforskningsinstituttet

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

DNA-profiler. DNA analyse fra ekskrementer. Foredragets oppbygning. DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr?

DNA-profiler. DNA analyse fra ekskrementer. Foredragets oppbygning. DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr? DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr? Øystein Flagstad Foredragets oppbygning Generell innledning; metodikk og aktuelle problemstillinger Case study; bestandsovervåkning av jerv Videreutvikling

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL DELTAKELSE I OG REGULERING AV SELFANGST I 2014

HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL DELTAKELSE I OG REGULERING AV SELFANGST I 2014 Høringsinstanser iht vedlagte liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 13/16638 Deres referanse: Vår dato: 05.12.2013 Deres dato: HØRINGSNOTAT -

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer