Innhold. Vedlegg: Grimstad kommune rapport for 2. tertial

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Vedlegg: Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014 3"

Transkript

1 Rapport 2. tertial 2014

2 2 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

3 Innhold 1. Sammendrag Økonomisk hovedoversikt Sektorene Driftsrisiko Medarbeidere Justering av investeringsbevilgningene Organisering Status for de store investeringsprosjektene Prosjektrisiko Tema: Grimstadsommeren Tema: Vertsbyen Grimstad - studiestart ved UIA Tema: Startlån og tilskuddsordninger fra Husbanken Kultur- og oppvekstsektoren Helse- og omsorgssektoren Samfunns- og miljøsektoren Selvfinansierende Støttefunksjonene Fellesområdet Vedlegg: Rapport: Helse- og omsorgssektoren. Gjennomgang, status per 2. tertial 2014 Rapport 2. tertial driftsenhetene Tertialrapport finans Oppfølging av politiske vedtak per 2. tertial 2014 Grimstad kommune rapport for 2. tertial

4 4 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

5 1. Sammendrag Grimstad kommune har et resultat på 22,7 mill. kroner per 2. tertial På samme tid i fjor var resultatet 5,8 mill. kroner. Det er per 2. tertial 2014 budsjettert med et resultat på 26,8 mill. kroner. Budsjettavviket er per 2. tertial -4,0 mill. kroner, og dette utgjør -0,4 % av kommunens samlede inntekter. Samlet sett har alle sektorene (sum netto driftsutgifter) et avvik i forhold til periodisert budsjett på 17,0 mill. kroner. Helse og omsorgssektoren står for -19,2 mill. kroner av det negative avviket, og kultur- og oppvekstsektoren står for -1,3 mill. kroner av avviket. De øvrige sektorene har balanse eller positive budsjettavvik. Per 2. tertial estimerer rådmannen et årsresultat på -10 mill. kroner for kommunen samlet. Dette negative resultatet er kritisk for kommunen, og det legges derfor opp til tiltak for å bedre resultatene. Det er 1075 faste årsverk per 2. tertial ansatt i kommunen dette er en reduksjon på 7 i forhold til samme periode i fjor (-0,6%). Brutto årsverk 1426 per 2. tertial og det er en økning på 3 i forhold til samme periode i fjor (0,2%). Det var budsjettert med en reduksjon i antall årsverk. Brutto årsverk har steget frem til august. Sykefraværet per 2. tertial er på 7,5 prosent, mot 7,9 prosent i fjor. Dette er en reduksjon i sykefraværet på 0,4 prosentpoeng. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

6 2. Økonomisk hovedoversikt Resultat hittil i år per 2. tertial Budsjett hittil i år per 2. tertial Tall i 1000 kroner Endring % Periodisert Avvik % Rammetilskudd , ,3 Inntektsutjevning , ,0 Skatteinntekter , ,2 Eiendomsskatt , ,4 Driftsinntekter , ,0 Sum inntekter , ,8 Netto lønn , ,9 Driftsutgifter , ,8 Sum utgifter , ,3 Brutto driftsresultat , ,0 Finanskostnader , ,1 Netto driftsresultat , ,1 Grimstad kommune har et resultat på 22,7 mill. kroner per 2. tertial På samme tid i fjor var resultatet 5,8 mill. kroner. Det er per 2. tertial 2014 budsjettert med et resultat på 26,8 mill. kroner. Budsjettavviket er per 2. tertial -4,0 mill. kroner, og dette utgjør -0,4 % av kommunens samlede inntekter. Per 2. tertial estimerer rådmannen et årsresultat på -10 mill. kroner for kommunen samlet. Dette negative resultatet er kritisk for kommunen, og det legges derfor opp til tiltak for å bedre resultatene. Rammetilskudd, inntektsutjevning og skatteinntekter utgjør kommunens frie inntekter. Per 2. tertial 2014 utgjorde dette 676,5 mill. kroner. Dette er en økning på 33,6 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor. Avvik i forhold til periodisert budsjett er +1,5 mill. kroner per 2. tertial. Rammetilskuddet er 337,5 mill. kroner per 2. tertial. Dette er en økning på 21,9 mill. kroner eller 6,9 % i forhold samme periode i fjor. Avvik i forhold til budsjett er +0,9 mill. kroner per 2. tertial. Inntektsutjevningen er 2,8 mill. kroner per 2. tertial. Dette er en reduksjon på 11,0 mill. kroner eller 79,4 % i forhold samme periode i fjor. Avvik i forhold til budsjett er -16,2 mill. kroner, og må ses sammenheng med et avvik på +16,7 mill. kroner i skatteinntekter. Skatteinntektene er 336,2 mill. kroner per 2. tertial. Dette er en økning på 22,7 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor, eller 7,2 %. Avvik i forhold til budsjett er +16,7 mill. kroner. Årsaken til denne vesentlige økningen i forhold til 2013 er store ekstraordinær innbetalinger fra enkeltskatteytere som bor i kommunen. På den andre siden er det en svikt i skatteinntektene nasjonalt. Det er en økning i de nasjonale skatteinntektene på 25 i forhold til samme periode i fjor. Denne skattesvikten er meldt i kommuneproposisjonen, som ble framlagt i mai, og budsjettjustert for Grimstad kommune i 1. tertialrapport. 6 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

7 Eiendomsskatten er 45,8 mill. kroner per 2. tertial. Dette er en økning på 8,4 mill. kroner eller 33,0 % i forhold til samme periode i fjor. Økningen skyldes at det er gjennomført en omtaksering av kommunens eiendommer, og kommunestyret har også vedtatt en økning av denne inntekten. Avvik i forhold til periodisert budsjett er +2,8 mill. kroner. Det er nå kjørt to av 3 terminer for eiendomsskatt, og avviket ved årsslutt ser ut til å bli +4 mill.kroner. Rådmannen legger opp til at eiendomsskatten skal bli som budsjettert ved årets slutt i Rådmannen foreslår å gi et bunnfradrag på kroner per boenhet i 2014 for boliger og fritidseiendommer. Dette vil medføre at eiendomsskatten blir i henhold til budsjett for Vedtaket blir effektuert i 3. terminkjøring i begynnelsen av november. Andre driftsinntekter er 224,5 mill. kroner per 2. tertial. Det er en økning på 8,4 mill. kroner eller 3,9 % i forhold til samme periode i fjor. Avvik i forhold til periodisert budsjett er +12,6 mill. kroner. Dette avviket knyttes direkte til driftsenhetene og sektorene, og må ses i sammenheng med avvik innenfor lønn og andre driftsutgifter. Det vises til sektorenes kommentarer for ytterligere forklaringer. Netto lønnsutgifter er 546,3 mill. kroner per 2. tertial. Det er en økning på 2,7 % i forhold til samme periode i fjor. Denne økningen forklares med lønnsøkning fra 2013 til 2014 på ca 2,4 %, samt en økning i antall ansatte med 3,4 brutto årsverk, en endring på 0,3 % (se eget kapittel om medarbeidere). Avvik i forhold til budsjett er -15,5 mill. kroner. Det vises til sektorenes kommentarer for ytterligere forklaringer. Andre driftsutgifter utgjør 353,6 mill. kroner per 2. tertial. Det er en økning på 5,3 % i forhold til samme periode i fjor. Avvik i forhold til periodisert budsjett er -13,1 mill. kroner. Det vises til sektorenes kommentarer for ytterligere forklaringer. Det er bokført 24,3 mill. kroner i finanskostnader per 2. tertial. Det er en økning i forhold til samme periode i fjor. Det er i hovedsak utbytte, renteutgifter og renteinntekter som er bokført. Beløpene er ført etter kontantprinsippet og vil bli avstemt i årsoppgjøret. I forhold til periodisert budsjett er avviket på +7,7 mill. kroner. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

8 3. Sektorene Resultat hittil i år per 2. tertial Budsjett hittil i år per 2. tertial Tall i 1000 kroner Endring % Periodisert Avvik % Støttefunksjoner , ,0 Fellesområdet , ,0 Helse og omsorg , ,8 Kultur og oppvekst , ,5 Samfunn og miljø , ,0 Kirke og trossamfunn , ,0 Sum netto drift , ,5 Finans , ,9 Resultat eks selvfinans , ,9 Selvfinansierende , ,1 Resultat , ,1 Samlet sett har alle sektorene (sum netto driftsutgifter) et avvik i forhold til periodisert budsjett på 17,0 mill. kroner. Helse og omsorgssektoren står for -19,2 mill. kroner av det negative avviket, og kultur- og oppvekstsektoren står for -1,3 mill. kroner av avviket. De øvrige sektorene har balanse eller positive budsjettavvik. Budsjettavviket er per 2. tertial -4,0 mill. kroner, og dette utgjør -0,4 % av kommunens samlede inntekter. Per 2. tertial estimerer rådmannen et årsresultat på -10 mill. kroner for kommunen samlet. Dette negative resultatet er kritisk for kommunen, og det legges derfor opp til tiltak for å bedre resultatene. Støttefunksjonene drives i budsjettmessig balanse per 2. tertial, og det forventes et merforbruk i forhold til budsjett på 1 mill. kroner ved årsslutt. Fellesområdet har et budsjettavvik på +1,8 mill. kroner per 2. tertial. Det forventes at fellesområdet vil ha et mindreforbruk i forhold til budsjett på 2 mill. kroner ved årsslutt. Mindreforbruket knyttes blant annet opp mot en reduksjon i forsikringspremien for Helse- og omsorgssektoren har et budsjettavvik på -19,2 mill. kroner per 2. tertial. Sektoren forventer å ha et merforbruk i forhold til budsjett ved årets slutt på 25 mill. kroner. Det er utarbeidet en handlingsplan for å redusere kostnader. Kultur- og oppvekstsektoren har et avvik i forhold til budsjett på -1,3 mill. kroner. Sektoren forventer å ha et merforbruk i forhold til budsjett ved årets slutt på 4 mill.kroner. Det er utarbeidet en handlingsplan for å redusere kostnader. Samfunns- og miljøsektoren har et avvik i forhold til budsjett på +1,8 mill. kroner. Sektoren forventer å holde seg innenfor rammen av årsbudsjettet ved årets slutt. 8 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

9 4. Driftsrisiko Det er gjennomført en risikoanalyse for å avdekke risikoen knyttet til kommunens drift. Hensikten med analysen er å fremskaffe bedre grunnlag for beslutninger. På bakgrunn av analysen gjennomføres det risikoreduserende tiltak. Dette er en del av kommunens risikostyring. Risikoanalysen bygger på: 1. Hva kan gå galt? 2. Hva er sannsynligheten for at hendelsen inntreffer? 3. Hvilke konsekvenser kan hendelsene medføre? Risikoanalysen er en frittstående analyse og en del av kommunens totale risikostyring. Det er benyttet en kvalitativ analyse og vurdering, hvor frekvensene og konsekvensene av hendelsene klassifiseres i høy, middels og lav i en risikomatrise. I første omgang etableres det et enkelt opplegg knyttet til risiko for hver sektor, og for kommunen totalt sett. Økt innsikt om risiko i hele organisasjonen er også et mål som har betydning for hvordan risikobildet håndteres totalt sett. Risikomatrise Sannsynlighet 9 Eiendomsskatteprosjektet 7 Økte pensjonskostnader 2 Driftsoppfølging Omstilling i H&O 8 Behov for nye ressurskrevende tjenester 4 1 Konsekvenser av overtakelse av Dømmesmoen 6 Svikt i overføringene fra Agder Energi 3 Svikt i frie inntekter Finansielle forhold 5 Konsekvens Lav risiko - I henhold til plan og målsetninger, tiltak ikke nødvendig Middels risiko - Ikke i henhold til plan, det er iverksatt tiltak for å nå målene Høy risiko - Ikke i henhold til plan, mål nås ikke Forklaringer og tiltak til risikoelementene over: 1. Kommunen har kjøpt Dømmesmoen og driftsform er fastlagt. Bygninger rehabiliteres slik at kommunale oppgaver kan flyttes til Dømmesmoen i samsvar med politiske vedtak. Bygget er ferdigstilt og flytting er gjennomført. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

10 2. Det er en stor risiko for at flere enheter og avdelinger kan gå med underskudd i Dette kan i noen grad forebygges ved en tettere ledelsesmessig driftsoppfølging. Tiltak: Strukturert månedlig oppfølging av alle sektorer og enheter er iverksatt og risikoen er redusert. Særskilt tiltaksplan for helse- og omsorgssektoren er utarbeidet. 3. Skatteinngangen og rammetilskuddet (frie inntekter). Ingen risiko i Ligger ann til et positivt avvik på 9 mill. kroner. Dette skyldes ekstra skatteinnbetaling fra enkelt skatteyter 4. Budsjettrammene for kultur og oppvekst- og helse- og sosialsektoren er hardt presset. Økning av tjenestebehovet for enkelte brukere eller brukergrupper kan bli vanskelig å håndtere for disse sektorene innenfor vedtatt budsjett. Barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for stadig flere barn. Tiltak: Overvåking av endringer i behov for de enkelte brukergruppene og budsjettjustering. 5. Den samlede finansielle risikoen til kommunen anses som lav per 3. kvartal. 6. Det er vedtatt utbytte fra Agder Energi samsvarer med budsjett. 7. Pensjonskostnaden øker med 11,3 mill. kroner (13,1%) fra 86,3 mill.kroner til 97,6 mill.kroner. Denne økningen forklares med at grunnlagsrenten i pensjonsordningen er redusert fra 3% til 2,5%. Det er budsjettmessig dekning for pensjonskostanden. 8. Omstilling i helse- og omsorgssektoren til mer aktiv omsorg. Sektoren har etablert et prosjekt som iverksetter hverdagsrehabilitering, og etablerer derfor flere korttidsavdelinger i kommunen. Driften legges om fra langtidsplasser til kortidsplasser med et innsatsteam for hverdagsrehabilitering. Reduksjon av langtidsplasser har direkte konsekvenser for hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten ble derfor styrket i budsjett 2014 for å kunne håndtere de økte oppgavene. Tiltak: Tettere oppfølging og bedre organisering av prosjektet. 10 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

11 5. Medarbeidere Dette kapittelet omhandler de viktigste statusrapporter og utviklingstrekk for medarbeiderne. Definisjoner Alle årsverkstall er økonomiske størrelser fra hva som er utbetalt, ikke en summering av faktiske kontrakter. Refusjoner er ikke tatt med som motvekt for å vise faktisk bemanning. Faste årsverk: Basert på alle med fast ansettelsesavtale i sin gitte stillingsbrøk. Tallet inkluderer også sykemeldte innenfor sykepengeåret. Tidsavgrensede årsverk: Tallet er basert på alle ansatte med tidsavgrensede ansettelsesavtaler i en gitt stillingsbrøk. Dette vil være vikarer for ansatte ved bla. sykdom, permisjon, prosjekt- og engasjementstillinger, samt lærlinger. Variable årsverk: Dette er utbetalte timer hittil i år omgjort til årsverk. Det vil si både timelønnede omregnet til årsverk, og overtidstimer omregnet til årsverk. Med andre ord all utbetalt variabel lønn fra kommunen. For å kunne sammenligne både tidsavgrensede stillinger og timer i forhold til faste stillinger på en riktigst mulig måte, er disse omregnet til årsverk. Brutto årsverk: Viser totalt forbruk av utbetalte årsverk i løpet av perioden. Dette inkluderer faste årsverk + tidsavgrensede ansettelser + variabel lønn (timelønnede og overtid) omregnet til årsverk. Årsverk i refusjoner er ikke fratrukket. Av denne grunn er brutto årsverk en ressursstørrelse, som ikke direkte kan henføres til det antall medarbeidere en kan telle på arbeidsplassen. Årsverksanalyse Ved omlegging til tertialrapportering er fjorårets tall omregnet så langt mulig. Vi viser i nedenfor de viktigste tallene presentert i tabell og figurer Brutto årsverk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Grimstad kommune rapport for 2. tertial

12 I både figuren for brutto årsverk ovenfor og i tabellen nedenfor er variabel lønn et estimat på årsverksvirkningen av variabel lønn. Resultater 2. tertial Personaldata Endring % Faste årsverk 1081,8 1074,9-6,9-0,6 % Variable årsverk 179,8 191,5 11,7 6,5 % Tidsavgrensede åv 160,5 159,1-1,4-0,9 % Brutto årsverk 1422,1 1425,5 3,4 0,2 % Sykefravær 7,93 7,48-0,45-5,7 % Stabilitet preger utviklingen av faste årsverk i år. Antall årsverk for perioden er lavere enn forrige år, men det har vært en liten økning over sommeren. Brutto årsverk har steget helt frem til august, på bakgrunn av variable årsverk. Variabel lønn er periodisert riktig og plassert i den måneden arbeidet ble utført. Det mest bekymringsfulle i årsverksutviklingen er økningen innenfor variable årsverk, som kan tyde på at faste årsverk erstattes av variable for å få levert våre tjenester. Figurene viser økonomiske størrelser, slik at reduksjoner kan skyldes slike ting som stopp av lønn etter ett år med sykepenger, og hvor det er inne vikar på en tidsavgrenset kontrakt. Alle endringer av faktisk fast bemanning skal være forklart under den enkelte sektor og enhet. Sykefraværsanalyse Sykefraværet andre tertial i år er på 7,5 prosent, mot 7,9 prosent året før. På bakgrunn av etterregistreringer og rettelser er sykefraværstallene ikke komplette på det tidspunkt regnskapet for en måned lukkes. Det betyr at fraværet for august måned kan bli litt høyere. Etterregistreringen skyldes enten at sykemeldinger leveres for sent inn til lønningskontoret, eller at de ikke registreres tidsnok ute i enhetene. Det er gjerne når et sykefravær starter med egenmelding at forsinkelser forekommer. Rettelsene skyldes to forhold, hvor det første er at 12 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

13 fravær registreres dobbelt på bakgrunn av oppdateringsfrekvensen mellom ulike systemer. Den andre årsaken er at sykefravær fremkommer feil i lønnssystemet, fordi Agresso ikke håndterer arbeidsplaner. Dermed kan sykefraværstid bli registrert som høyere enn faktisk avtalt arbeidstid, og sykefraværet ser ut til å være over 100 prosent for medarbeidere denne feilen gjelder for. HR-avdelingen gjennomfører kvalitetskontroller av alle fraværsdata for å sikre riktig rapportering. Utviklingen i år følger tidligere kurver. Sykefraværet er noe høyere i februar, og avtar deretter. Undersøkelser viser at uke 8 er den uken i året med høyest sykefravær. Sommeren viser et lavere fravær, som henger sammen med ferietiden, og så stiger fraværet ut over høsten. Korttidsfraværet har større variasjoner enn langtidsfraværet, og det er grunn til å styrke oppfølgingen av fraværet. Sykefravær Korttid Langtid 1 16 dager 17 dager og over Januar 8,8 % 2,3 % 6,5 % Februar 9,6 % 2,7 % 6,9 % Mars 8,4 % 2,0 % 6,4 % April 7,5 % 1,4 % 6,1 % Mai 7,4 % 1,6 % 5,8 % Juni 6,6 % 2,3 % 5,3 % Juli 4,9 % 1,1 % 3,8 % August 6,2 % 1,8 % 4,5 % Samlet sett er det ikke et tilfredsstillende nivå på sykefraværet. Samtidig er vi som kommune i nærheten av resultatene for sammenlignbare kommuner. Det er ikke en presis statistikk kommuner i mellom, fordi det er ulikt hva som registreres. I Grimstad har vi over år arbeidet for riktigst mulig registrering av alt fravær. Dette betyr at vi kan ligge noe høyere i prosent enn kommuner som ikke har utviklet den samme systematikk. For perspektivets skyld følger en Grimstad kommune rapport for 2. tertial

14 tabell med sykefraværstall fra større kommuner nær oss, og et tilfeldig utvalg av kommuner fra kommunegruppe kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Grimstad 8,63 8,15 8,06 0,00 8,09 Arendal 0,00 10,06 9,91 9,43 9,00 Mandal 7,95 7,21 6,49 6,79 7,51 Kristiansand 9,53 9,81 10,29 9,64 9,61 Kongsberg 11,50 10,54 10,45 10,22 10,12 Steinkjer 10,59 10,45 10,08 10,67 10,68 Elverum 11,19 10,88 0,00 11,39 11,23 Moss 14,01 13,11 12,76 13,36 13,44 Halden 10,46 0,00 0,00 11,52 11,45 Kongsvinger 10,24 11,00 12,11 11,47 10,68 Ullensaker 10,87 11,04 10,95 0,00 10,73 For all personaloppfølging forholder kommunen seg til lov og avtale, og både arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter skal ivaretas. Medarbeiderne er en ressurs. For våre medarbeidere med større helseutfordringer er det et kontinuerlig arbeid for å finne en tilpasning mellom arbeidsgivers behov og deres arbeidsevne. Et resultat av dette arbeidet er et høyere fravær blant enkelte medarbeidere, ofte kombinert med refusjon fra første dag på grunn av kronisk sykdom. Et annet resultat er en omplassering til annet eller tilpasset arbeid, hvor sykefraværet bortfaller. Et tredje resultat er at arbeidsforholdet avsluttes. Ut fra tilbakemeldinger fra NAV vedrørende sykefravær og oppfølging er antallet tilfeller, altså medarbeidere med langvarig sykefravær, redusert. Samtidig er det en del medarbeidere som faller inn under den første kategorien i forrige avsnitt, og sykefraværet for enkelte enheter blir dermed høyt. Det er derfor i de fleste tilfeller verken holdninger eller manglende oppfølging, men rett og slett prosesser som tar tid. Informasjon fra KLP viser et tilsvarende bilde som ovenfor. Det er få som går over på uføreytelser rett fra kommunen, få som velger AFP, og mange som står til alderspensjon. Sykefraværet for alle administrative støtteenheter er 3,1 prosent i år, som er lavere enn samme periode i fjor. Det er spesielt lærlingene som har et redusert fravær. Helse- og omsorgssektoren har også en nedgang og er på 9,1 prosent i år. Kjøkkentjenesten, helsetjenesten og Frivolltun har lavest sykefravær. Det er sterkest nedgang i sykefraværet ved NAV Grimstad og deler av hjemmetjenesten. Dessverre er det dette tertialet høyest sykefravær ved avdeling Grom på Frivolltun, Feviktun, boveiledertjenesten, Berge gård og bestillerenheten. Frivolltun og hjemmetjenesten har lavere sykefravær, men det kan komme en økning når omstillingene er over. Samfunns- og miljøsektoren har en kraftig nedgang, og er på 7 prosent. Brann- og feiertjenesten har lavt sykefravær, og den største reduksjonen sammen med bygg- og eiendomstjenesten. Det siste er interessant i og med at det er i denne enheten vi har alle våre renholdere. Dessverre har byggesaksenheten et stabilt høyt fravær. Kultur- og oppvekstsektoren har samlet sett en oppgang fra forrige år og nå et sykefravær på 7 prosent. Det er et lavt sykefravær i svært mange enheter. Dessverre er det høyt sykefravær på Langemyr skole. Grimstad barnehage og Storgaten barnehage har høyest fravær, men samtidig er dette små enheter med store variasjoner. 14 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

15 Det er 15 enheter med sykefravær under 5,6 prosent. Selv om Berge gård har en økning i fravær fra i fjor, er det gledelig å rapportere at enheten fikk Aust-Agders IA-pris nylig. Det er på bakgrunn av godt, systematisk og inkluderende arbeid over lang tid. Det var tre nominasjoner på enheter fra Grimstad kommune, og 2 av 5 virksomheter i finalerunden var fra Grimstad kommune. Kostnader ved sykefravær Nedenfor er en tabell som viser et anslag på det totale kostnadsbildet. Årlige kostnader av sykefravær (overslag) KS beregningsmodell Kommunenummer/-navn 0904 Grimstad kommune Årsverk: 1240 Sektor Alle Sykefravær i Totale kostnader Kostnader for arbeidsgiver Pensjonspremie(ekskl.AFP) 21,0 % prosent i utenfor Arbeidsgiveravgift 12,6 % arbeidsgiverp arbeidsgiver erioden. perioden Sykefravær i alt i % 7,50 % Sykefravær i alt i kr. (arbeidsgiver og staten) 56,1 mill. kr. Kostnader for arbeidsgiver 21,7 mill. kr. 13,5 mill. kr. 8,2 mill. kr. Kostnader for staten 34,4 mill. kr. 34,4 mill. kr. Sykefravær i arbeidsgiverperioden 1,81 % Kostnader Sykefravær utover arbeidsgiverperioden 5,69 % innenfor og utenfor arbeidsgiverperioden Kostnader Kostnadene gir et anslag på de økonomiske kostnadene av sykefravær - men er ikke nøyaktig. Modellen tar ikke hensyn til grupper med egne refusjonsregler under Folketryglovens 8-20, at staten bare betaler feriepenger for 48 fraværsdager og at ansatte over 60 år og ansatte med over 6G i inntekt kan ha en annen sykefraværsprosent enn gjennomsnittet. Opplysningene baserer seg på data fra PAI-registeret (lønns-og pers.data) 13,5 mill. kr. Kostnader for staten pr. år i millioner kroner. 8,2 mill. kr. 34,4 mill. kr. Kostnader som ikke blir refundert: -pensjonskostnader -arbeidsgivertavgift av feriepenger og pensjon -sykepenger utover 6g -feriepenger av lønn utover 6g -feriepengeavsetning av lønn inntil 6G utover 48 sykefraværsdager Modellen beregner det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir utført. Den tar utgangspunkt i at verdien av et dagsverk er lik summen arbeidsgiver er villig til å betale for dagsverket. Et dagsverk er da verdt det arbeidsgiver betaler, det vil si lønn, tillegg, feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Det antas at arbeidet ikke blir utført ved fravær, og modellen regner ut verdien av dagsverkene som ikke blir utført. Tallene som framkommer er altså verdien av produksjonstapet, og er et reelt tap. Det er ikke et tall som framkommer i kommunens regnskap. Vi ser at det er kostnadsbesparelser å hente ved en reduksjon av spesielt korttidsfraværet. Igangsetting av Itet Personaloppfølging, med varsler og systematikk på all sykefraværsoppfølging, er ett tiltak for reduksjon av fravær. Kjønns- og alderssammensetning Det er svært stabile tall på både fordeling mellom kjønn, og alderssammensetningen for kommunens medarbeidere. Dette gir seg og utslag i at vi øker i lønnsutgifter på grunn av ansiennitet og opprykk i minstelønnstabellen. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

16 6. Justering av investeringsbevilgningene Som et ledd i prosjektstyringen og for å få bedre investeringsoversikt i 2014, ønsker rådmannen å justere investeringsrammene for Fordelen er at bevilgningen og det faktiske investeringsnivået i 2014 samsvarer med det som kommunestyret fastsetter. Justeringene i 2. tertial omfatter både justeringer mellom år (2014 og 2015) og endringer i enkeltes prosjekt totale ramme. Samlet, inklusiv VAR-investeringene, beløper justeringene seg til -23,0 mill. kroner. Vi har en nettoøkning i totalrammen på 21,4 mill. kroner. Trekker vi ut justeringen som følge av vannskaden på Fevik nye skole er økningen kun 1,4 mill. kroner. Justeringer som følger av endret fordeling mellom 2014 og 2015 viser en reduksjon på -44,5 mill. kroner inklusiv VAR. Det er et ønske om å øke eller redusere totalrammene til følgende prosjekter: Nødstrøm til sykehjem økes med 1,05 mill. kroner. Berge Gård, hjelpemiddellager økes med 0,2 mill. kroner. Langemyr skole, rehabilitering reduseres med 1,0 mill. kroner. Av dette skal 0,5 mill. kroner styrke bevilgningen til bassenget.. Storgaten barnehage, offentlige pålegg, reduseres med 1,13 mill. kroner. Fevik nye skole, vannskade, legges inn med 20,0 mill. kroner. Det bevilges midler til utbedring av skade som finansieres gjennom erstatning fra forsikringsselskap. Kvalifiseringstjenesten, løfteplattform, økes med 0,15 mill. kroner. Rådhuset, brannpålegg økes med 0,1 mill. kroner. Sømsveien, forlengelse av gang og sykkelvei, legges inn med 1,2 mill. kroner. Det er et ønske om å forlenge Statens vegvesens anlegg med gang-/sykkelvei/fortau langs Sømsveien fram til Krokveien. Arbeidene må gjennomføres høsten Egenkapitalinnskudd KLP økes med 0,1 mill. kroner. Feviktun nødaggregat økes med 0,6 mill. kroner. Langemyr skole, basseng, økes med 0,5 mill. kroner. Flisfyringsanlegg, Levermyr, reduseres med 1,5 mill. kroner. Sjøfartsmuseumet i Hasseldalen økes med 1,1 mill. kroner. Det er åpnet muligheter for å flytte bevilgningen gitt til bygningsmessige endringer i driftbudsjettet over til investering med avdrag over leiekontraktens levetid. Det er et ønske om å øke eller redusere totalrammene på følgende VAR-prosjekt: Vann - Vik, ombygging økes med 0,13 mill. kroner. Vann - Hasseltangen, Asbestsanering brannvann reduseres med 0,24 mill. kroner. Vann og avløp - Ulenes, fellesføring høyspent økes med 0,15 mill. kroner. 16 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

17 JUSTERING AV INVESTERINGSBEVILGNINGENE HP Justering Endring ramme Endret fordeling Justering 2. TERTIAL T T 2014 mellom år 2.T Nødstrøm til sykehjem ( ) Berge Gård, hjelpemiddellager ( ) Langemyr skole, rehabilitering (69722) Storgaten barnehage, offentlige pålegg ( ) Fevik nye skole, vannskade ( ) Kvalifiseringstjenesten, løfteplattform ( ) Rådhuset, brannpålegg ( ) Sømsveien, forlengelse gang og sykkelvei Egenkapitalinnskudd KLP (882001) Feviktun, nødaggregat ( ) Langemyr skole, basseng (697221) Ibsenhuset, antikvarisk rehabilitering ( ) Myrsvingen, flyktningebolig ( ) Grømheia, vei ( ) Parkeringsplasser, Fjære kirke ( ) (Tusenårsstedet) Flisfyringsanlegg, Levermyr ( ) Grunnvarmeanlegg, Landvik ( ) Parkering i fjell (68561) Boliger til Psyikiatri ( ) Sjøfartsmuseum i Hasseldalen ( ) Prosjekter med mindre justeringer, bruttoøkning 85 SUM JUSTERINGER 2. TERTIAL: VAR: Vann, Vik - ombygging ( ) Vann, Hasseltangen - Asbestsanering, brannvann ( ) Vann og avløp, Ulenes fellesføring høyspent ( ) Vann, Egra, ny hovedfordelingskum ( ) Renovasjon, Nedgravde beholdere ( / ) SUM JUSTERINGER 2. TERTIAL, VAR: SUM TOTALE JUSTERINGER: Justering av finansieringen av prosjektene blir som følger: Endring finansiering: Justering VAR Vann - Lånemidler Justering VAR Renovasjon - Lånemidler -600 Justering andre prosjekter - lånemidler inkl mva kompensasjon: Justering tilskudd - Ibsenhuset, antikvarisk rehabilitering ( ) Justering tilskudd - Flisfyringsanlegg, Levermyr ( ) Justering tilskudd - Grunnvarmeanlegg, Landvik ( ) Overføring fra andre (private) - Fevik nye skole, vannskade ( ) SUM: Korreksjon 1. tertalrapport: I tabellene for justering og finansiering i 1. tertialrapport ble det ekstraordinære avdraget vist med feil fortegn. Finansiering av ekstraordinært avdrag fører til en økning i bruk av lånemidler med 30,0 mill. kroner. Låneopptak 2014: Det er foretatt et låneopptak som er 3,15 mill. høyere enn tiltenkt. Det bør derfor betales et ekstraordinært avdrag på 3,15 mill. kroner som finansieres av lånemidler. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

18 7. Organisering Rådmann Grimstad kommune Per Kristian Vareide Administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen Ragnhild Sigurdsøn HR-avdelingen Alf Stensli Økonomiavdelingen Helge Moen Samfunns- og miljøsektor Åge Løsnesløkken Kultur- og oppvekstsektor Bjørn Kristian Pedersen Helse- og omsorgssektor Ivar Lyngstad 6 enheter 19 enheter 10 enheter 18 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

19 8. Status for de store investeringsprosjektene Nytt bibliotek Kommunestyret vedtok i møtet 1. september 2014 at totalrammen på nytt bibliotek er på 75 millioner kroner. Nytt bibliotek skal etableres i eksisterende bygningsmasse og nytt tilbygg. Arbeidet med konkurransegrunnlag pågår, og en tar sikte på utlysning av totalentreprise i løpet av oktober Fevik skole Fevik skole er i full drift etter vannskaden, og ungdomsskoletrinnet er på plass. Prosjektet avsluttes høsten 2014, og sluttrapport vil bli levert kommunestyret etter dette. Oppussing av Fevikhallen er ferdig, og sluttrapport vil bli levert kommunestyret før årslutt. Parkering i fjell Anbudskonkurransen ble gjennomført høsten Arbeidene startet opp i februar Etter planen skal prosjektet være fullført sommeren Ved avslutningen av 2. tertial ligger arbeidet litt foran oppsatt framdriftsplan. Sprengningsarbeidene nærmer seg slutten, siste sprengning tas i slutten av uke 39. Begge fjellhallene og gangtunnelen er ferdig utsprengt. I uke 40 igangsettes veiarbeider, installasjon av dekker og tekniske utstyr i anlegget. Dømmesmoen ombygging Prosjektet er ferdigstilt i henhold til fremdriftsplanen, og bygget er tatt i bruk. Prosjektet hadde en budsjettramme på kr 7,5 mill. Sluttrapport utarbeides høsten 2014 da noe utvendig arbeid gjenstår. Ibsenhuset - rehabilitering I budsjett 2014 er det lagt inn midler til rehabilitering. Det er også budsjettert med et forventet tilskudd fra staten i prosjektet. Dette tilskuddet er usikkert. Formannskapet ba i sak PS 15/14 om at arbeidet ble påbegynt innenfor netto ramme etter tilskudd. Arbeidene starter i løpet av november Kvalifiseringstjenesten innvendig ombygging, ny løfteplattform og offentlige pålegg Innvending ombygging ble ferdigstilt sommeren Ny løfteplattform er ute på anbud. Noe mindre offentlige pålegg er lukket, men brannavvik gjenstår. Utbedring av ventilasjonsanlegget utsettes til 2015, og tas som en egen investering på grunn av manglende midler. Langemyr skole basseng Kontrakt for riving av eksisterende basseng er inngått. Skisser av nytt bassenganlegg foreligger. Romplanen til nytt basseng må behandles av AMU før det legges ut på anbud. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

20 Boliger til bostedsløse Anbudskonkurransen er lyst ut på DOFFIN. Tilbudsfristen er satt til Det antas at prosjektet vil igangsettes medio november og ferdigstilles inneværende år. Kommunestyre vedtok i møte (PS 14/136) at fire nye boliger plasseres på kommunal grunn ved rådhuset. Alternativ energi, Levermyr Kommunestyret vedtok i møte at det skal brukes flis til oppvarmning av kunstgressbanen, Grimstad skole og Jappa skole. Budsjettet reduseres med kr. 1,5 mill. Grunnvarmeanlegg, Landvik Prøveboring er utsatt til november og desember i Dette for å få riktige opplysninger om grunnvannstemperatur. Grimstad kulturhus, lydanlegg og stoler Nytt lydanlegg var ferdig installert før kortfilmfestivalen. Nye stoler er bestilt og vil være på plass i løpet av oktober Budsjettrammen vil holde, men det er ikke rom for andre utbedringer. Mandat og omfang Fevik skole Fevikhallen Langemyr skole - basseng Bibliotek Parkering i fjell - Grimstad sentrum Levermyr - alternativ energi Dømmesmoen - ombygging og rehab. Ibsenhuset - rehabilitering Kvalifiseringstjenesten off. pålegg IKT-prosjekter Vann og avløpsinvesteringer Avtaler Ressurser og kompetanse Fremdrift Økonomi I henhold til plan og målsetninger, tiltak ikke nødvendig Ikke i henhold til plan, det er iverksatt tiltak for å nå målene Ikke i henhold til plan, mål nås ikke Ikke relevant 20 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

21 9. Prosjektrisiko Hensikten med risikostyring av prosjekter er å sikre bedre og mer effektiv prosjektgjennomføring. Dette for å prioritere ressursene riktig, og bidra til økt verdiskapning og gode prosjektresultater. Dette gjøres ved blant annet å holde oversikt og identifisere kritiske risikoområder. Økt innsikt om risiko i hele organisasjonen er også et mål som har betydning for hvordan risikobildet håndteres totalt sett. I første omgang etableres det et enkelt opplegg knyttet til risikorapportering i det enkelte prosjekt. Prosjektleder har totalansvaret for rapporteringen. På bakgrunn av dette gjør rådmannen en overordnet risikovurdering som er presentert i risikomatrisen under. Dette baseres på en vurdering av overordnede risikoelementer med konsekvenser og sannsynlighet. Risikomatrise: Sannsynlighet 1 4 kompliserte prosjekter Prosjektkompetanse 2 Forprosjekt og foranalyser 5 Oppdragsbeskrivelser og bestillinger Prosjektorganisering 3 Forklaringer og tiltak til risikoelementene over: Konsekvens Lav risiko - I henhold til plan og målsetninger, tiltak ikke nødvendig Middels risiko - Ikke i henhold til plan, det er iverksatt tiltak for å nå målene Høy risiko - Ikke i henhold til plan, mål nås ikke 1. Prosjektkompetanse Kommunen har nå god prosjektkompetanse og prosjektleder kapasitet innenfor bygningsområdet. 2. Enkelte prosjekter må beskrives og dokumenteres bedre før beslutning. Tiltak: Øke forståelsen i kommunen for at kompliserte prosjekter krever mer tid til planlegging og analyse. Bedre prosjektmetodikken og stille krav til innholdet i forprosjektene før beslutning. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

22 3. Bedre prosjektorganiseringen og styringsstruktur. Tiltak: Det er etablert styringsgrupper og prosjektgrupper for alle investeringsprosjekter. Fortsatt fokus på prosjektledelse og prosjektorganisering. 4. Kommunen har i dag flere store, kompliserte prosjekter. Dette fører til økt kompleksitet i prosjektgjennomføringen, og dette kan gi seg utslag i forsinkelser og økte prosjektutgifter. Tiltak: Mer bevisst holdning i forhold til å dele opp prosjekter i nye hovedprosjekter og delprosjekter. 5. Prosjektbestillingene må bli mer presise. Dette for å endre fokus fra oppdragsklargjøring til prosjektleveranse. Tiltak: Klarere krav til innholdet i mandater og oppdragsbeskrivelser. 22 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

23 10. Tema: Grimstadsommeren 2014 Grimstad er en anerkjent turistby, med gode opplevelser og godt omdømme. Det må stadig utvikles nye tilbud for at reisemålet skal beholde og øke sin attraktivitet. Skjærgård og båter Byen og kommunens beliggenhet innbyr til skjærgårdsopplevelser. Strender som Storesand og Groos er i Norges-klasse, og store deler av skjærgården er forbeholdt allmennheten. Båtene Skonnerten Solrik, M/S Bibben og M/S Østerøy har alle hjemmehavn i Grimstad. Bedrifter, foreninger og private arrangerer turer i sommerhalvåret, turistkontoret booker og formidler. Skonnerten Solrik er et unikt skue i skjærgården. I tillegg til charter tilbys 2 timers skjærgårdscruise på utvalgte dager i juni august. De siste årene har gjestetallet økt årlig, men det har vært en nedgang i Det har vært ønske om en badebåt i Grimstad, slik at flere kan oppleve skjærgården til bading og fiske. Sommeren 2014 ble Badebåden Østerøy igangsatt av Kystlaget Terje Vigen, Grimstad Næringsråd, Grimstad min by og Grimstad turistkontor. Avgang 2 ganger daglig mandag, onsdag og fredag i juli. Publikum verdsatte tilbudet, og 592 solgte billetter (samt første tur gratis) viser et belegg på 50 %. Det har vært en suksess, og det arbeides for å videreføre tilbudet. Foto: Peder Austrud - Grimstad turistkontor Grimstad turistkontor leier ut 4 joller i perioden juni-september, og har utarbeidet en brosjyre med kart til båtfolket. Dette tilbudet benyttes stadig mer. Utleie av joller fra Grimstad turistkontor Båtutleie Totalt Grimstad gjestehavn er stadig i Norges-toppen. Sommeren 2014 åpnet en etterspurt bryggekafe, og driften av både gjestehavna og kafeen er utført av Cafe Ibsen. I Båtmagasinets årlige kåring trekkes beliggenhet i sentrum, og høyt servicenivå frem av tilbakevendende gjester. En gjestehavnbruker har et snittforbruk på kr 1862 pr båtdøgn (iflg. Agderforskning 2011), dette viser hvor viktig en god gjestehavn er for næringslivet i Grimstad. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

24 Antall båtdøgn i Grimstad Gjestehavn Sykkelopplevelser Sykkelbyen Grimstad byr på mange opplevelser fra sykkelsetet. Flere rundturer er publisert i brosjyren Sykkelturforslag og på visitgrimstad.com og cyclingnorway.no. Nasjonal sykkelrute nr. 1 Larvik Kristiansand går gjennom kommunen. Alternativet om Vestlandske hovedvei er også populær. Sykkeltur med guide i juli, og ukens sykkelpost til kulturhistoriske mål i sommerhalvåret er etablert. Man kan sykle Thor og Dag Ottos sykkelløyper med guider fra Team Sparebanken Sør i juli, og App-en sykkelløyper viser treningsløypene for sykling på egenhånd. Flere lokale sykkelritt gjennomføres før og etter sommeren. Turistkontoret arbeider med destinasjonsutvikling også for sykkelturister. Informasjon til potensielle tilreisende og gruppebookinger, samt utleie av sykler som stadig øker. Internasjonale undersøkelser viser at sykkelturister er kjøpesterke, og et økende marked. Statistikk for sykkelutleie ved turistkontoret viser økning. Sykkelutleie fra Grimstad turistkontor Antall dager Syklister fra inn- og utland verdsetter de mange gode sykkeltilbudene. Grimstad er klassifisert som Syklist Velkommen-destinasjon (en internasjonal kvalitetssikring for sykkelturisme) gjennom turistkontoret. Flere overnattingssteder tilbyr nå sykler til sine gjester, i tillegg til turistkontoret. Foto: Hanne Feyling - Grimstad turistkontor Foto: Peder Austrud Grimstad turistkontor Opplevelser i byen Sommeren starter med Kortfilmfestivalen, sier mange. Den norske Kortfilmfestivalen ble avholdt i Grimstad for 27. gang, og er blitt en god tradisjon. Reiselivsbedrifter og kulturhus er benyttet, og festivalen gir internasjonal oppmerksomhet. Fjæreheia, det spektakulære amfiet bygget i et steinbrudd, har iflg. Kilden internasjonal klasse for utendørsscene. Amfiet omtales både innen- og utenlands som spektakulært publikummere så Puls a tribute to Pink Floyd, med gode kritikker. Sommeren 2015 setter Kilden opp Cats. 24 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

25 Ibsen- og Hamsundagene Sørlandets litteraturfestival, har også i 2014 gjennomført mange gode programposter. Tilbakemeldinger fra gjester, publikum og kritikere er særs gode. Opplesningen på Kvaløya (i år flyttet til Apotekergaarden pga storm) er en programpost kjær for Grimstad-venner, og gir nasjonal oppmerksomhet. Grimstad bys museer formidler historie gjennom Ibsen-museet (Norges eldste), Norsk Hagebruksmuseum på Dømmesmoen, og Sjøfartsmuseet i Hasseldalen. Museumsbesøket økte i 2014, med for eksempel 30 % økning på Sjøfartsmuseet. Hovedvekten av publikum er norske, med tyske gjester som neste nasjonalitet. Sjøfartsmuseet i Aust-Agder åpnes i Hasseldalen våren Turister og lokalbefolkning kan delta på byvandringer, enten ved å bestille for bedrifter og grupper, eller ved å delta på byvandringer onsdager og fredager i juli. Handelsnæringen melder om god omsetning. Restauranter og arrangører av ulike slag melder også om gode besøkstall. Foto: Peder Austrud Grimstad turistkontor Foto: Camilla Hovstø Grimstad Adressetidende Sommershow på Apotekergaarden i Grimstad er kjent. I 2014 fikk publikum oppleve to ulike forestillinger! I slutten av juni startet Grimstadgram, deretter Gu kor gøy! av Bjarte Hjelmeland i juli. Begge forestillingene hadde godt besøk, mest på Gu kor gøy! i juli. Grimstad bibliotek arrangerte for andre gang sommerlesekampanje for barn på trinn; Lån og les minst 5 bøker. Barn fra Grimstad og barn på ferie i Grimstad har vært ivrige lesere. Hele 2124 bøker ble lest i sommer, en økning på 53 % fra i fjor. Kampanjen ble avsluttet med isfest der Klovnen Knut underholdt. Grimstad turistkontor innhenter informasjon om festivaler, arrangementer og aktiviteter. Disse blir publisert bredt - på samt Visit Norway App for mobil og nettbrett. I tillegg trykkes en Hva skjer?-folder før sommeren, som distribueres til alle reiselivsbedrifter og butikker. Overnattingsbedriftene har hatt fullt eller nær fullt belegg. Campingnæringen hatt en meget god sommer. Moysand familiecamping er en av Norges få 5-stjernes campingplasser. Strand Hotel Fevik og Rica Hotel Grimstad mottar utmerkelser fra TripAdvisor s brukere. Været har innbydd til bruk av bobil/vogn og hytter. Hotellene har også hatt meget godt besøk i sommer. Grimstad turistkontor har som oppgave å gi informasjon til potensielle tilreisende, vertskapsfunksjon, booking av guidede turer/gruppeturer, produktutvikling og markedsføring sammen med Visit Sørlandet. Kontoret er helårsåpent. Reiselivsinformasjon publiseres i Grimstadguiden ( eksemplarer), som distribueres til lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og andre turistkontor i Norge. Informasjonen publiseres også på Grimstad kommune rapport for 2. tertial

26 11. Tema: Vertsbyen Grimstad - studiestart ved UIA Grimstad kommune er en blant flere aktører med ansvar for og mulighet til å bidra til at Grimstad blir en best mulig universitetsby. Universitetet selv, næringslivet i kommunen og regionen, fylkeskommunene, lag og organisasjoner og den enkelte innbygger har alle større eller mindre muligheter og ansvar i denne sammenheng. Formuleringen ovenfor er hentet fra Handlingsplan for universitetsbyen Grimstad Studentene representerer over 3000 potensielle kunder, arbeidstakere og innbyggere for kommunen. I tillegg er tilstedeværelsen av studentene i bybildet, på kafeer, i butikker, i gater og på turveier et viktig element for å få en vital universitetsby. I forbindelse med studiestart de to midterste ukene i august er det gjennom Studiestartfestivalen allerede etablert en arena for å ønske studentene velkommen med fest og arrangementer på campus. Før studiestart i 2013 startet et samarbeid med Fadderstyret ved Campus Grimstad. Hensikten var å tilby velkomstarrangement til studenter i Grimstad for at disse skulle bli kjent i byen, føle seg velkomne og få opplevd hva Grimstad har å by på. I 2014 ble samarbeidet mer omfattende, og Grimstad min by, samt administrasjonen ved campus Grimstad var delaktige i planlegging og gjennomføring. Ordfører hans Antonsen hilste studentene velkommen under den offisielle åpningen av universitetet, en flott åpning der blant annet kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen holdt tale under et storslått og verdig arrangement. Turistkontoret og AKA (administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen) var på plass på Campus med stand og brosjyrer på universitetets åpningsdag og påfølgende uker, og under Pubræset påfølgende onsdag stilte Grimstad kommune med representant fra vann- og avløpsavdelingen og en medarbeider fra AKA med flasker med Grimstadvann. Dette var et populært tiltak med direkte dialog med mange studenter, et tiltak man kanskje kan gjøre mer utav i årene som kommer. Under hele festivalen hang det bannere i byens gater som kommuniserte at det nå var studiestar. Disse var betalt av universitetet og hengt opp av Grimstad min by, og laget for gjenbruk. I løpet av de to ukene studiestartfestivalen sto på, arrangerte Grimstad kommune 3 turer: skjærgårdstur, sykkeltur og heivandring. Skjærgårdsturen var med S/S Solrik. Rundt 50 studenter deltok på båtturen i nydelig solskinn, de fleste av dem utenlandske. Det ble stopp med grilling og aktiviteter på en av øyene. I sykkelbyen Grimstad var det også naturlig å tilby en guidet sykkeltur i Grimstad og omegn, samt en studenttilpasset byvandring kalt Hei på deg. På heituren fikk studentene smaksprøver av hva byen har å by på samtidig som turen gikk over de fem heiene som omkranser byen. Møtested for turen var Sorenskrivergården der studentene fikk smake reker fra Fiskernes salgslag, deretter gikk turen til Nottos hvor studentene fikk smaksprøver av 26 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

27 de berømte pølsene. På Binabben ble det servert eplemost fra Puntervold, og på Kirkeheia porker fra Morterud. Studentene fikk høre litt om Ibsen og Hamsuns tilknytning til byen på vei over Møllerheia og Fløyheia, hvor det ble servert urtedrops fra apoteket. Turen ble avsluttet på Vardeheia, der tema var byutvikling, nytt bibliotek og de nye planene for Grimstad havn. Festivalen ble avsluttet med en studentlørdag i byen, med konserter på Sentraltorvet, her hadde også Grimstad kommune forberedt stand. Dessverre møtte ikke så mange studenter som vi hadde håpet på opp, men arrangementet, som var i studentenes regi, tenkes videreutviklet i 2015 sammen med de andre tiltakene. Grimstad Adressetidende laget flere fine oppslag rundt arrangementene, og kommunen har fått svært gode tilbakemeldinger for vårt engasjement. Det er også etablert en arbeidsgruppe med representanter fra studentene, universitetsadministrasjonen, Grimstad min by og Grimstad kommune som har evaluert årets arrangement og planlegger studiestart Grimstad kommune rapport for 2. tertial

28 12. Tema: Startlån og tilskuddsordninger fra Husbanken Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån i ordinære kredittinstitusjoner, eller ikke får tilstrekkelig lån til å finansiere kjøp av bolig. Startlån tildeles etter behovsprøving. Kommunen behandler søknadene, og skal vurdere om søkeren forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene som aktuelle inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir. Den som får startlån må kunne betjene lånet over tid, og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Tilskudd kan gis til personer som har behov for å tilpasse boligen sin. Det kan søkes om finansiering til små eller store ombygginger og tilpasninger. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den egnet slik at vedkommende fortsatt kan bo i den, selv med nedsatt funksjonsevne. Tilpasningen må være hensiktsmessig, og behovet for tilskudd blir vurdert i sin helhet ut fra husstandens økonomiske situasjon på sikt. Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet skal også sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Kommunen forvalter tilskuddet som gis til privatpersoner. Tilskuddet kan gis til kjøp av ny eller brukt bolig og til refinansiering. Tilskudd til etablering blir ofte brukt som toppfinansiering når en bolig skal finansieres. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte og startlån. Økonomi Kommunestyret har vedtatt å søke om 30 mill. kroner til startlån fra Husbanken for Det er innvilget 19,9 mill. i startlån og 2,5 mill. kroner i tilskudd til etablering og tilpasning. Det er gitt tilsagn for ytterligere 5 mill. kroner til startlån. Forbruket per er ca 20 mill. kroner til startlån og 2 mill. kroner til tilskudd. Det er gitt ca 3 mill. kroner i tilsagn som fortsatt ikke er utbetalt. På grunn av manglende midler ble det innført utlånsstopp i april for første halvår, og i juli for 2. halvår. Grunnen til dette er at kommunen har fått mindre midler enn vi har søkt om i Ny forskrift fra Husbanken Den 1. april kom Husbanken med ny forskrift for startlån. Endringer: - Personer med langvarige boligfinansieringsproblemer skal prioriteres - Det stilles krav til sparing. Søkere som kan spare, må vise til dette ved 3-5 års sparing - Det kan gis lån med inntil 50 år nedbetalingstid for personer med varig nedsatt inntekt. Dette gjelder for eksempel personer som er innvilget ung uførepensjon. - Ungdom i etableringsfasen er ikke lenger prioritert - Personer med helsemessige og økonomiske utfordringer og prioriteres - Husstander med barn prioriteres - Nøktern bolig og botid i Norge vurderes også De fleste kommuner følger Husbankens retningslinjer. Det vil være vanskelig å prioritere midler til å betjene både vanskeligstilte og (all) ungdom i etableringsfasen. 28 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

29 Tilskudd Det kan innvilges tilskudd til etablering. Kommunen har fått innvilget 2 mill. kroner fra Husbanken i For særlig vanskeligstilte husstander kan det gis tilskudd til etablering i kombinasjon med startlån. Målgruppen er søkere med lav inntekt som har vansker med å realisere et boligkjøp. Det kan gis tilskudd til tilpasning av bolig til enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne, og til eldre som ønsker å tilpasse boligen sin slik at de fortsatt kan bo hjemme ved framtidig nedsatt funksjonsevne. Det kan gis tilskudd til både eid og leid bolig. Kommunen har fått innvilget kr til tilskudd til tilpasning for Antall søknader Det er 152 søknader/ behandlede saker per Til sammenligning var det 180 saker per oktober Det er søkt om 66 mill. kroner per september 2014, mot 69 mill. kroner på samme tid i Det kan være flere grunner til at det er færre søknader i år. Det ble informert om manglende midler i mars for 1. halvår, og det ble innført utlånsstopp i juli pga manglende midler. Sannsynligvis har noen latt være å søke etter å ha fått denne informasjonen. Videre har det kommet ny forskrift fra Husbanken hvor unge nyetablerere ikke lenger er prioritert målgruppe. Det er per innvilget 45 søknader om startlån, 8 tilskudd til etablering og 9 tilskudd til tilpasning av bolig, og det er gitt 62 avslag på søknad om starlån og 3 avslag på søknad om tilpasning av bolig. Det er innvilget 7 fullfinansieringer, 4 av disse er realisert. Andre saker som behandles er pantefrafall, klager / ny behandling, avdragsfrihet, refinansiering, økning av lån og sletting av pant. Ny forskrift for tildeling av startlån innebærer at flere vanskeligstilte personer prioriteres. Mange av disse får ikke 1. prioritetslån i bank, og det kreves fullfinansiering med startlån. Dette innebærer at færre personer får lån. Personer som er i målgruppen for startlån, men som får avslag pga manglende midler, får beskjed om at de vil få prioritet ved å melde ny søknad i januar Låneportefølje Samlede utlån, startlån og tilskudd er per kr Tap Det er realisert tap på kr i 2013 / 2014 (leilighet i Murgården, Biodden). Tapsdeling med Husbanken ble behandlet i kommunestyret Videre er det noen saker som kan ende med tap. Det er: Borgåsen: kr Tapsdeling med Lindorff pga. saksbehandlerfeil (manglende pant) Tønnevoldsgate: kr Obligasjonsleilighet, foreløpig fravikelse av pant Storgaten: kr Sameie, utkastelse pga. div. bråk. Alle saker med potensielle tap vurderes også av kommunens jurist Halvard Bjørgum Grimstad kommune rapport for 2. tertial

30 Restanser Det er restanser på kr per Restanse i Grimstad er på 0,12 %, mens tilsvarende tall for alle kommuner gjennomsnittlig er 0,26 %. Det er for tiden 12 lån til inkasso, hvorav 4 er til overvåkning. Lindorff bemerker i sine rapporter at tap og restanser er svært lave, særlig tatt i betraktning at mange av låntakerne har svak betalingsevne. Sammenliknet med andre kommune har Grimstad lite tap. 30 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

31 13. Kultur- og oppvekstsektoren Sektorleder Bjørn Kristian Pedersen Økonomi-, personal- og aktivitetsdata Resultat hittil i år per 2. tertial Budsjett hittil i år per 2. tertial Tall i 1000 kroner Endring % Revidert budsjett Avvik % Året Inntekter , , Netto lønnsutgifter , , Utgifter , , Netto utgift , , Personaldata Resultat hittil i år per 2. tertial Endring % Faste årsverk 467,8 475,7 7,8 1,7 Brutto årsverk 578,5 576,3-2,2-0,4 Nærværsprosent 93,6 93,0-0,6 - Aktivitetsdata Resultater hittil i år per 2. tertial grunnskole Endring % Antall elever ,7 Spesialund.ped ,3 Spesialund. ass ,6 Aktivitetsdata Resultater hittil i år per 2. tertial barnehage Endring % Barn på heltid ,6 Barn på deltid ,9 Barn 3-5 år ,7 Barn 1-2 år ,8 Sum barn ,6 Kultur- og oppvekstsektoren har et bruttobudsjett i 2014 på 550 mill. kroner og et nettobudsjett på 428 mill. kroner. Sektoren hadde et samlet merforbruk etter 2. tertial på 1,3 mill. kroner. Ti av tjenesteenhetene hadde mindreforbruk og åtte hadde merforbruk. Sektoren hadde etter 1. tertial et merforbruk på 2,6 mill. kroner. En hovedårsak til merforbruket etter 2. kvartal er økte utgifter p.g.a flere barn ned nedsatt funksjonsevne i barnehagene. Antall barn med vedtak om ekstra ressurser etter opplæringsloven og/eller barnehageloven har økt jevnt fra høsten Da kommunestyret behandlet regnskapsrapporten for 1. tertial 2014 (K-sak 94/2014) fikk kultur- og oppvekstsektoren økt sin budsjettramme med 1,6 mill. kroner til: Fjære bygdebokprosjekt, kr : Kommunestyret vedtok i desember 2012 at det skulle avsettes kr til arbeidet med Fjære bygdebøker i budsjett 2013 og det samme i budsjett I påvente av en søknad med finansieringsplan inkludert salgsinntekter, ble det avsatt Grimstad kommune rapport for 2. tertial

32 kr for hvert av de to årene. Saken skulle avgjøres endelig av kultur- og miljøutvalget. Kultur- og miljøutvalget behandlet saken i møte 5. juni 2013 og vedtok bevilgning på kr i Rådmannen ble i vedtaket bedt om å innarbeide tilskudd på kr i budsjettet også for Bevilgningen på kr ble uteglemt i rådmannens budsjettforslag og derfor justert inn i regnskapsrapporten for 1. tertial. Kulturskolen, kompensasjon for redusert foreldrebetaling, kr : Da kommunestyret behandlet budsjettet for 2012 ble det vedtatt å redusere betalingssatsene for kulturskolen med kr. 200 per halvår i 2012 og ytterligere kr. 100 per halvår fra Kulturtjenestens budsjett ble kompensert for reduserte satser med kr fra 2012, og med ytterligere kr fra I rådmannens budsjettforslag for 2014 ble det ikke kompensert for redusert foreldrebetaling fra 2014 og beløpet ble derfor justert inn ved behandlingen av regnskapsrapporten for 1. tertial Etableringstilskudd til sjøfartsmuseet i Hasseldalen, 1,17 mill. kroner: Kommunestyret bevilget i februar 2013 et etableringstilskudd til sjøfartsmuseet i Hasseldalen på til sammen 1,55 mill. kroner over driftsbudsjettet. Av dette skulle 1,1 mill. kroner gå til nødvendige bygningsmessige tilpasninger og kr til FDV-kostnader for lokalene første halvår Bygningsmessige tilpasninger i Hasseldalen 3 ble forsinket, og arbeidet ble ikke startet opp i 2013 som forutsatt. Kulturtjenesten hadde som følge av dette et mindreforbruk i regnskapet i 2013 på 1,3 mill. kroner. I henhold til regnskapsforskriftene kan ikke kommunens egne bevilgninger overføres direkte fra ett år til et annet. Kommunestyret må derfor bevilge midlene på nytt. 1,17 mill. kroner i etableringstilskudd til sjøfartsmuseet i Hasseldalen i 2014 ble derfor justert inn i budsjettet ved behandlingen av regnskapsrapporten for 1. tertial. Nettbasert programvare for grunnskolen, kr : I rådmannens forslag til budsjett for 2014 var det lagt inn kr til felles nettbaserte løsninger og pedagogisk programvare og systemer for grunnskolene. Under budsjettbehandlingen ble kostnadene til nettbasert programvare flyttet fra drift til investering/aktivering hos IKT-Agder med årlig avskrivning over fire år. Denne typen programvare er typisk abonnementsløsninger, der det ikke installeres noe hos verken på server IKT Agder eller på den enkelte PC, og er dermed kun driftskostnader (ikke investering). Budsjettet ble derfor justert under behandlingen av regnskapsrapporten for 1. tertial slik at det ble avsatt kr på driftsbudsjettet til nettbasert programvare. 32 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

33 Grunnskolene De ni grunnskolene hadde til sammen et merforbruk etter 2. tertial på 1,9 mill. kroner. Seks av skolene hadde merforbruk og tre skoler hadde mindreforbruk. Tabellene under viser regnskapsresultatene i tusen kroner (avvik mellom regnskap og budsjett) til de ni grunnskolene etter 1. tertial (til venstre) og 2. tertial (til høyre). Det samlede merforbruket til de ni grunnskolene er redusert med 0,6 mill. kroner fra 1. tertial til 2. tertial. Selv om seks skoler har et regnskapsmessig merforbruk etter 2. tertial, rapporterer de fleste skolene at de regner med å oppnå budsjettbalanse ved årets slutt. Fjære ungdomsskole og Fevik skole: I regnskapsrapporten for 1. tertial signaliserte rådmannen en økonomisk usikkerhet/risiko forbundet med endringer i skolestruktur fra skolestart i høst. Elever hjemmehørende på Fevik ble da flyttet fra Fjære ungdomsskole til den nye 1-10 skolen på Fevik. Nedbemanningen på Fjære ungdomsskole og tilsvarende økt bemanning på Fevik skole innebar en betydelig budsjettomfordeling mellom de to skolene. Regnskapstallene for 2. tertial viser imidlertid at de to skolene begge har budsjettbalanse. Både overføring av personale fra Fjære ungdomsskole til Fevik skole og fordeling av budsjettmidler har vært gjennomført som planlagt. Holviga skole hadde per 3. kvartal 2013 (per 30. september) et merforbruk på 1,8 mill. kroner. Skolen reduserte kostnadene siste halvår 2013 slik at merforbruket ved årets slutt ble 1,2 mill. kroner. Reduksjonen i kostnadene gjennom 2013 skjedde bl.a. gjennom omorganisering av skolefritidsordningen med færre baser og reduksjon av antall årsverk. I regnskapsrapporten for 4. kvartal 2013 ble det rapportert at utgiftene ved inngangen til 2014, etter de gjennomførte innsparingstiltakene, ville være tilnærmet i samsvar med budsjett. Etter 2. tertial 2014 har Holviga skole et merforbruk på 0,8 mill. kroner. Selv om den økonomiske situasjonen er bedre i år enn på samme tidspunkt i 2013, er situasjonen fremdeles ikke tilfredsstillende og skolen må gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere utgiftene. Skolen hadde i en periode før påske svært høyt korttidsfravær som forklarer noe av merforbruket på lønn. Økt elevtall fra skolestart i høst (fra 469 i juni til 495 i august) innebærer økt budsjett til Holviga skole siden skolenes budsjetter reguleres innbyrdes etter endringer i elevtallet på høsten. Skolene får sine budsjettmidler beregnet gjennom en ressursfordelingsmodell. Modellen fordeler ressursene til skolene etter fem objektive kriterier (per skole, per elev, per elev med ekstra norskopplæring, per elev med stort behov for spesialundervisning, samt kompensasjon for redusert undervisningstid for eldre lærere). Hensikten med modellen er å fordele ressursene mellom skolen på en mest mulig rettferdig måte. Det er viktig å holde fast med modellen samtidig som den evalueres og at forholdet mellom de ulike kriteriene eventuell justeres ved behov. Det er også viktig å være klar over at Grimstad kommune rapport for 2. tertial

34 en fordeling av budsjettmidler etter en slik modell må ta høyde for at enkelte, større forskjeller mellom skolene kan måtte håndteres utenfor modellen. Dette må imidlertid være unntaksvis. I Grimstad kan eksempler på slike ulikheter være at små skoler kan ha et betydelig lavere antall elever per trinn enn store skoler og at enkelte skoler kan ha en vesentlig større andel av timer til spesialundervisning enn andre skoler ELEVTALL Pedagoger Assistenter Pedagoger Assistenter Fjære u Grimstad Fevik Fjære b Frivoll Eide Landvik Jappa Holviga Totalt Tabellen over viser utviklingen i årstimer med pedagog og assistent/miljøarbeider for elever med vedtak om spesialundervisning fra 2. kvartal 2013 til 2. tertial Det gjennomførte spespedprosjektet i grunnskolene har medført reduksjon i de ressursene som er bundet til enkeltvedtak og dermed gitt skolene økt fleksibilitet til styrking av undervisningen der behovet er størst. En god/riktig balanse mellom skolens samlede ressurser og ressurser knyttet til enkeltelever gjennom enkeltvedtak vil trolig være det viktigste enkelttiltaket for å opprettholde og forbedre kvaliteten på opplæringen, samtidig som det ikke kan forventes en økning av skolenes økonomiske ressurser. Ett av målene med spespedprosjektet var å redusere andelen elever med vedtak om spesialundervisning med tre prosentpoeng fra høsten 2012 til høsten Diagrammet under viser at målet er nådd ved skolestart høsten Andelen elever med vedtak om spesialundervisning er redusert fra 10,2 % i august 2012 til 6,1 % i august Antall vedtak om spesialundervisning i prosent av antall elever i perioden August 2012 August 2013 August Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

35 Fjære barneskole tok i bruk lokaler ved Fjære ungdomskole ved skolestart i august. De to mobile klasseromsmodulene som barneskolen har benyttet det siste skoleåret, vil bli frigjort til bruk ved Grimstad ungdomsskole i løpet av oktober. Oppfølging og tiltak som skal iversettes for å nå budsjettbalanse Ny driftsgjennomgang gjennomføres snarest ved Holviga skole. Gjennomgangen skulle vært gjennomført tidligere, men sykefravær og endringer i skolens ledergruppe har utsatt gjennomgangen. Skolen har fremdeles for høye utgifter i forhold til budsjett. Elevtallet ved skolestart har økt mer enn forutsatt og vil bidra til å bedre den økonomiske situasjonen. Tilnærmet innkjøpsstopp og ytterligere reduksjon av lønnskostnader vil likevel være nødvendig. Enkelte skoler hadde før sommeren utestående refusjoner fra gjesteelever fra andre kommuner. Som forventet er skolenes merforbruk derfor samlet sett noe mindre etter 2. tertial enn etter 1. tertial. Skolene følges opp gjennom månedlige økonomioppfølgingsmøter mellom den enkelte skole, kommunalsjef og økonomirådgiver. I tillegg er det etablert en skriftlig, månedlig rapporteringsordning. Endringer i skolenes ressursfordelingsmodell ble vurdert før sommeren for å vurdere om en omfordeling av ressurser mellom elementene i modellen kan bidra til en ytterligere økt forutsigbarhet m.h.t økonomikontroll. Modellen videreføres inntil videre uten særlige endringer. Årsprognose grunnskolene Ved gjennomføring av innsparingstiltak, fortsatt stram budsjettstyring og tilnærmet innkjøpsstopp ved flere skoler, kan det være mulig å redusere skolenes merforbruk i forhold til regnskapsresultatet etter 2. tertial. Det er imidlertid mer sannsynlig at skolene i 2014 vil få et samlet merforbruk på ca. 1 mill. kroner ved årets slutt enn at de går i budsjettmessig balanse. Barnehagene De fem kommunale barnehagene hadde til sammen et mindreforbruk etter 2. tertial på 0,19 mill. kroner. Etter 1. tertial hadde de kommunale barnehagene er samlet merforbruk på 0,17 mill. kroner. Tabellene under viser regnskapstallene i tusen kroner (avvik mellom regnskap og budsjett) for de fem kommunale barnehagene etter 1. tertial (til venstre) og etter 2. tertial (til høyre). Storgata og Grimstad barnehager har merforbruk etter 2. tertial, mens Tønnevoldskogen, Hausland og Eide barnehager har mindreforbruk. Etter 3. kvartal 2013 hadde de kommunale barnehagene et mindreforbruk på til sammen 0,35 mill. kroner. Barnehageområdet skal i 2014 redusere kostnadene i.h.t budsjett 2013 med 3,0 mill. kroner. Dette innebærer at stykkprisen i Grimstad kommune rapport for 2. tertial

36 de kommunale barnehagene og tilskuddet per barn i de private barnehagene er noe lavere i 2014 enn i Veilednings- og utviklingstjenesten (VUT) har et brutto budsjett på 152 mill. kroner i Av dette er det budsjettert med 125,8 mill. kroner i tilskudd til private barnehager og 12,1 mill. kroner til ekstraressurser til barn med spesielle behov (med vedtak etter opplæringsloven og/eller barnehageloven) i private og kommunale barnehager. VUT har etter 2. tertial 2014 et merforbruk på 2,2 mill. kroner p.g.a økte kostnader til tiltak for barn med spesielle behov. Fra 3. kvartal 2013 til 2. tertial 2014 har antall barn med vedtak etter opplæringsloven økt med tolv, fra 30 til 42 barn. I tillegg til vedtakene etter opplæringsloven er det 17 barnehager som har fått ekstraressurser etter barnehageloven for til sammen 45 barn. I henhold til vedtatt budsjett 2014 er det tilsatt rådgiver i 50 % stilling og logoped i 50 % stilling fra 1. august. Antall barn totalt i barnehagene i Grimstad var per 1. august På tilsvarende tidspunkt i 2013 var det barn i barnehagene. Nedgangen har mest sannsynlig sammenheng med at det var et stort barnekull som begynte på skolen nå i høst. Diagrammet under viser variasjonen i antall barnehagebarn over året fra august 2012 til august Oppfølging og tiltak som skal iversettes for å nå budsjettbalanse Antall barnehagebarn med behov for ekstra ressurser har økt de siste årene. Grimstad kommune har mottatt kr i tilskudd fra fylkesmannen i Aust-Agder for å iverksette et prosjekt med tema systemarbeid på det spesialpedagogiske området. Den relativt lave 36 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

37 grunnbemanningen i barnehagene i Grimstad er sannsynligvis en av årsakene til økningen i antall henvendelser om ekstra ressurser til barn med spesielle behov. Inneværende barnehageår har to spesialpedagoger avsatt noe tid til veiledning i barnehagene. Veiledningen er et lavterskeltilbud for å bistå barnehagene i forhold til barn med spesielle behov. En rekke tiltak er under planlegging og vil bli iverksatt i løpet av høsten. Oppfølging av de kommunale barnehagene fortsetter med månedlige ledermøter og separate oppfølgingsmøter. Justering av kostnadene i de kommunale barnehagene må enten gjøres ved inntak av flere barn dersom dette er mulig, eller ved redusert bemanning. Barnetallet i august vil sammen med endringer i alderssammensetningen til barna være førende for hvilke tiltak som må iverksettes. I Grimstad har vi i prinsipp løpende opptak av barn til barnehagene da vi teller antall barn månedlig og alle barnehagene får justert sine tilskudd månedlig i forhold til barnetall og barnas alder. Månedlig telling av barn gir god økonomisk forutsigbarhet for barnehagene da de hele tiden får tilskudd i forhold til antall barn. Gjeldende forskrift om finansiering av private barnehager krever imidlertid bare telling av barn én gang per år. De fleste kommunene teller ikke barn så ofte som Grimstad. Kommunen vil kunne redusere kostnadene ved å redusere antall telletidspunkt. Det er gjennomført en sammenligning med andre kommuner på Agder og kommuner i kommunegruppe 13. De aller fleste har færre telletidspunkt enn Grimstad. Rådmannen tar sikte på å legge fram en sak om endring av kommunens retningslinjer i løpet av høsten slik at en eventuell endring av telletidspunkt kan reduseres fra januar Bygging av en stor barnehage f.eks. på Fagskolen til erstatning for de to minste barnehagene (Grimstad og Storgata) vil gi økt fleksibilitet og bedre mulighet for at de kommunale barnehagene kan drive i budsjettmessig balanse. Kommunestyret har vedtatt å bygge ny kommunal barnehage i 2015/2016. Rådmannen tar sikte på å legge fram en sak for kommunestyret i løpet av høsten for å endelig avgjøre plassering av den nye barnehagen. Årsprognose for barnehagene Dersom det ikke skjer en vesentlig reduksjon i antallet barn med spesielle behov til høsten, vil det ikke være mulig for veilednings- og utviklingstjenesten å oppnå budsjettbalanse ved årets slutt. Merforbruket på dette feltet vil mest sannsynlig øke fram mot årsskiftet. Det vil trolig bli et merforbruk ved årets slutt på 2,5 3,0 mill. kroner. Tilskuddet til de private barnehagene skal etterregnes og justeres i.h.t regnskapsresultatene til de kommunale barnehagene ved årets slutt. I 2013 fikk de private barnehagene etterbetalt til sammen 2,8 mill. kroner (primært p.g.a. økte pensjonsutgifter i kommunen og økte FDVkostnader i de kommunale barnehagene). Det er fremdeles ikke mulig å gjøre et godt anslag over hvordan disse forholdene vil slå ut for Selv om de kommunale barnehagene har et lite mindreforbruk per 2. tertial, er det sannsynlig at dette vil bli redusert utover høsten og prognosen for året er at det er mer sannsynlig at de fem kommunale barnehagene vil få et lite merforbruk ved årets slutt. Også pensjonsutgiftene er usikre, og det vil være riktig å gi signal om at det også her kan være risiko for merforbruk. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

38 Voksenopplæring og integrering Kvalifiseringstjenesten hadde etter 2. tertial et mindreforbruk på 2,6 mill. kroner. I 2014 skal kommunen i.h.t kommunestyrets vedtak bosette 55 nye flyktninger (familiegjenforente kommer i tillegg). Til nå er 51 personer bosatt hvorav to på familiegjenforening. Kvalifiseringstjenesten har et brutto budsjett i 2014 på 43,9 mill. kroner mens nettobudsjettet er på 6,4 mill. kroner. Flyktningarbeidet i Grimstad kommune foregår både i kvalifiseringstjenesten, NAV, barnevernet, helsestasjonen og i skoler og barnehager. For kvalifiseringstjenesten er det en regnskapsmessig utfordring at store deler av utgiftsbudsjettet overføres til andre enheter i kommunen etter reelt forbruk. De største overføringene er til NAV for utbetaling av introduksjonslønn og til økonomisk sosialhjelp. Endringene i finansieringsordningen for enslige mindreårige flyktninger fører til usikkerhet i forhold til hvor mye dette vil belaste årets budsjett. Se for øvrig regnskapsrapporten fra kvalifiseringstjenesten for mer informasjon om voksenopplæringen og oppfølging og tiltak for å oppnå budsjettbalanse. Årsprognose for kvalifiseringstjenesten Med fortsatt tett økonomioppfølging og god informasjonsflyt med andre enheter i flyktningarbeidet er det sannsynlig av kvalifiseringstjenesten vil komme ut i økonomisk balanse ved årets slutt. Kultur og bibliotek Kulturtjenesten hadde en mindreforbruk etter 2. tertial på kr og bibliotektjenesten hadde et mindreforbruk på kr Kulturtjenesten har netto årsbudsjett på 16,6 mill. kroner og bibliotektjenesten på 5,2 mill. kroner i Kommunestyret vedtok i møte 1. september (K-sak 137/2014) at kommunen igjen skal overta driften av kulturhuset fra 1. januar 2015 da leieavtalen med KinoSør AS går ut. Det skal etableres et eget KS som skal ha som formål å drive og utvikle kulturhuset som en sentral arena for frivillig og profesjonell kulturformidling. I møte 27. oktober vil kommunestyret behandle vedtekter for det nye kommunale foretaket og oppnevne styre. De ansatte på kulturhuset vil bli overført fra KinoSør til kommunen i.h.t reglene om virksomhetsovertakelse i arbeidsmiljøloven. Kommunestyret vedtok i møte 19. mai (K-sak 64/2014) å etablere Aust-Agder museum og arkiv IKS. Dette innebærer at driften av den samlede museumsvirksomheten i kommunen blir overført fra stiftelsen Grimstad bys museer til den nye organisasjonen. De ansatte i stiftelsen vil blir overført til Aust-Agder museum og arkiv IKS i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven. Kommunestyret vedtok i møte 1. september (K-sak 143/2014) en brutto investeringsramme på 75 mill. kroner til byggingen av nytt bibliotek i post-/politigården. For ytterligere informasjon vises til regnskapsrapporten fra kulturtjenesten og bibliotektjenesten og til temarapporten om Grimstadsommeren Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

39 Årsprognose for kulturtjenesten og bibliotektjenesten Både kulturtjenesten og bibliotektjenesten forventes å være i økonomisk balanse ved årets slutt. Overtakelsen av kulturhuset er imidlertid en usikkerhetsfaktor. Her vil det påløpe utgifter i løpet av høsten, bl.a. til etablering av infrastruktur, billettsystem og etablering av nye hjemmesider. Fellesområdet (bl.a. Langemyr skole) Sektorens budsjett på fellesområdet inkluderer bl.a. kostnadene for Grimstad kommunes elever på Langemyr skole, kostnader til elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole, kostnader til skoleskyss og inntekter/utgifter til gjesteelever (dvs. inntekter for elever fra andre kommuner som går på skole i Grimstad, og utgifter til elever fra Grimstad som går på skole i andre kommuner). Fellesområdet hadde per 2. tertial et merforbruk på kr Netto budsjett i 2014 er 31,3 mill. kroner. Fellesområdet har i flere år vært underbudsjettert og hatt negative regnskapsresultat. I 2013 ble det gjort budsjettreguleringer for at inngangsbudsjettet i 2014 skulle være reelt i forhold til bl.a antallet elever fra Grimstad på Langemyr skole. På grunn av budsjettreguleringene gjennom året hadde fellesområdet i 2013 et regnskapsresultat i tilnærmet balanse. Langemyr skole har til sammen 36 elever ved skolestart høsten 2014 mot 34 elever på tilsvarende tidspunkt i Antall elever fra Grimstad er 18. Skolen har i tillegg seks elever fra Lillesand kommune, fem fra Froland, fire fra Birkenes, en fra Arendal og Åmli samt én elev i videregående skole. Budsjettposten for kommunens elever på Langemyr skole ble ved kommunestyrets behandling av regnskapsrapporten for 1. kvartal 2013 økt med 4,0 mill. kroner til 20,25 mill. kroner. Budsjettposten i 2014 er på 18,4 mill. kroner. I budsjettet ble det forutsatt at Langemyr skole skulle levere et positivt regnskapsresultat tilsvarende 2013, da 1,1 mill. kroner ble nedbetalt av tidligere akkumulert underskudd. Det er i tillegg budsjettert med et innsparingskrav på fellesområdet på 1,0 mill. kroner. Rehabiliteringen av Langemyr skole ble ferdig ved årsskiftet 2013/2014 (ekskl. svømmehallen). Fra høsten 2014 er alle elevene igjen samlet på Langemyr igjen etter å ha vært lokalisert på fire ulike steder mens rehabiliteringsarbeidene pågikk. Kostnadene til rehabiliteringen vil bli lagt på elevprisen og medføre økte kostnader. Oppfølging og tiltak som skal iversettes for å nå budsjettbalanse Til tross for en samlet elevtallsøkning fra 34 høsten 2013 til 36 elever høsten 2014 er antall årsverk ved skolen redusert med to. Skolen gjennomførte i vår et nærværsprosjekt der hele organisasjonen ble gjennomgått med sikte på tydeligere organisering, bedre tilrettelegging og tettere oppfølging av ansatte. Det er forventet at prosjektet vil resultere i redusert sykefravær og lavere vikarkostnader. Det er streng praksis for inntak av nye elever til Langemyr skole i henhold til retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Dette innebærer bl.a. at det ikke er mulig å søke skoleplass på Langemyr dersom man ikke er bosatt i Grimstad på søketidspunktet. Langemyr skole er en interkommunal skole der Grimstad kommune har driftsansvaret. Det bør vurderes om Grimstad kommune skal overta skolen og selge tjenester til de øvrige eierkommunene (Birkenes og Lillesand). Dette kan bidra til en enklere budsjettmodell. Spørsmålet er drøftet administrativt mellom eierkommunene. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

40 Årsprognose for fellesområdet Langemyr skole vil klare å tilbakebetale gjenstående restanse på kr i balansen i Skolen vil også, slik det ser ut etter regnskapsrapporten for 2. tertial, klare å innfri resultatkravet på 1 mill. kroner. Det er likevel mest sannsynlig at fellesområdet kan få et merforbruk ved årets slutt på ca. 0,5 mill. kroner, bl.a. fordi reduksjonen i budsjettet til Langemyr skole skal fordeles mellom kommunene som har elever på skolen. Organisering Kultur- og oppvekstsektoren består av 19 tjenesteenheter: Elleve skoler (inkl. kvalifiseringstjenesten med voksenopplæringen), fem barnehager samt kulturtjenesten, bibliotektjenesten og veilednings- og utviklingstjenesten. Ingrid Tønnessen er igjen på plass som enhetsleder ved kvalifiseringstjenesten etter å ha hatt permisjon fra stillingen siden våren Fevik skole er nå den største skolen i kommunen, etter at Fevik-elevene som til nå har gått på ungdomsskolen på Fjære begynte på den nye 1-10 skolen fra skolestart i august. 40 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

41 Resultat- og måloppnåelse Nr Mål Beskrivelse Status 1 Nærvær Kultur- og oppvekstsektoren skal i 2014 ha et samlet nærvær på minst 93 %, og bidra positivt til at kommunens samlede nærvær blir høyere i 2014 enn i Miljøsertifisering 15 av 19 tjenesteenheter i Kultur- og oppvekstsektoren skal være miljøfyrtårnsertifisert i løpet av Innovasjon Innovasjon er å nyttiggjøre seg noe nytt som er nyttig. I løpet av 2014 skal tjenesteenhetene gjøre seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT og ha prøvd ut vertkøyet på et konkret prosjekt (Se også KS sin hjemmeside under innovasjon) 4 Etikk Alle tjenesteenheter skal i løpet av 2014 ha fokus på etikk (kommunens etiske retningslinjer) gjennom jevnlige drøftinger i personalet av aktuelle, etiske problemstillinger. 5 Beredskap Alle barnehager og skoler har oppdaterte krisepermer (beredskapsplaner), en aktiv beredskapsgruppe og gjennomført minst én beredskapsøvelse i løpet av tertial hadde kultur- og oppvekstsektoren et nærvær på 91,3 %. Dette er noe lavere enn på samme tidspunkt i I 2013 hadde sektoren et nærvær på 93,2 %. Miljøsertifiseringsarbeidet er godt i gang. Følgende enheter er så langt sertifisert: Eide barnehage, Eide skole, Fevik skole, Jappa skole, Grimstad ungdomsskole, Holviga skole, VUT (rådhuset), Kvalifiseringstjenesten. Flere tjenesteenheter har gjort seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT og enkelte har også prøvd ut verktøyet på konkrete prosjekt. Se også enhetenes tertialrapporter. Flere tjenesteenheter rapporterer at de jevnlig har drøftinger i personalet om aktuelle, etiske problemstillinger. Se også enhetenes tertialrapporter. Måloppnåelse rapporteres i årsmeldingen. 6 Tidlig innsats Skoler og barnehager har gode verktøy og rutiner for tidlig innsats. 7 Nasjonale prøver Grunnskolen i Grimstad har i 2014 færre elever på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere elever på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet. 8 Spesialundervisning Antall vedtak om spesialundervisning i Grimstadskolen skal være tre prosentpoeng lavere i oktober 2014 enn i oktober Læringsmiljø Elevene i Grimstadskolen trives bedre på skolen enn gjennomsnittet i landet. Færre elever opplever mobbing på skolen høsten 2014 enn høsten Grunnskolepoeng Grimstadskolen har grunnskolepoeng våren 2014 på samme nivå som gjennomsnittet i landet. Kvellomodellen er gjennomført i fire barnehager i 2. tertial. Kommunen har mottatt tilskudd fra fylkesmannen til systemarbeid i barnehagene. Nasjonale prøver gjennomføres på høsten og resultatene for 2014 vil ikke foreligge før til årsmeldingen. Antall vedtak om spesialundervisning er redusert fra 10,2 % i august 2012 til 6,1 % i august Målet om en reduksjon på 3 prosentpoeng er nådd. Resultatene for 2014 vil foreligge etter at den obligatoriske elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn er gjennomført og resultatene rapportert i Skoleporten på høsten. Grunnskolepoeng regnes ut som snitt av standpunkt og eksamenskarakterer i alle fag på 10. trinn. Grimstadskolen oppnådde samlet 38,7 grunnskolepoeng våren 2014 mot et gjennomsnitt for landet på 40,4. Ingen av ungdomsskolene nådde gjennomsnittet for landet. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

42 11 Eksamensresultater Grimstadskolen skal i 2014 ha resultater på skriftlig eksamen i engelsk, norsk og regning som er minst på nivå med gjennomsnittet i landet. 12 Kommunedelplan grunnskole Kommunedelplan for grunnskolen skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av Tilsyn barnehage I løpet av 2014 skal det gjennomføres minst ti tilsyn etter barnehageloven i barnehagene. 14 Kommunedelplan barnehage Kommunedelplan for barnehagene skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av 3. kvartal Kommunedelplan kultur Kommunedelplan for kultur skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av Sjøfartsmuseum Nytt sjøfartsmuseum i Hasseldalen åpnes sommeren Biblioteket Gjennomføre automatisert inn-/utlån av media ved hovedbiblioteket i Storgata i løpet av Plan for flyktningearbeidet Revidere mål og strategier for kommunens flyktningarbeid innen utgangen av Bosetting av flyktninger Ta imot og bosette 55 flyktninger i løpet av 2014 i tillegg til familiegjenforeninger. I norsk skriftlig ble målet oppnådd. Her hadde Grimstad et snitt på 3,5 mot 3,4 for landet. I matte skriftlig var resultatet 2,8 for Grimstad og 3,0 for landet og i engelsk skriftlig hadde Grimstad 3,5 mot 3,7 for landet. I engelsk og matte muntlig hadde Grimstad bedre resultat enn snittet for landet. Forslag til planprogram har vært på høring og ble vedtatt av kommunestyrets møte 19. juni. Det er gjennomført to tilsyn i 1. tertial. Tre tilsyn vil bli gjennomført i juni mens resten skal gjennomføres på høsten. Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i oktober Arbeidet med kommuneplanen er noe forsinket p.g.a. gjennomføring av brukerundersøkelsen i barnehagene. Planprogram ble vedtatt av kommunestyret i oktober Åpent folkemøte med kafédialog og SWOTanalyse om kulturhuset er gjennomført som del av planarbeidet. Åpningen av nytt sjøfartsmuseum er utsatt til våren Ombygging av Hasseldalen 3 gjennomføres høsten Planlegging av utstillingene er i sluttfasen. Det er igangsatt arbeid med automatisk utlån ved hovedbiblioteket. Anbudsrunde for innføring av RFID-teknologi avsluttes i september. Forslag til planprogram ble vedtatt av kommunestyret i møte 19. mai og er sendt på høring. Planprogrammet legges fram for kommunestyret i møte 1. september. Per 2. tertial er det gjort vedtak om bosetting av 51 flyktninger hvorav 49 er i.h.t vedtatt kvote og to er kommet som familiegjenforente. 42 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

43 14. Helse- og omsorgssektoren Sektorleder Ivar Lyngstad Økonomi-, personal- og aktivitetsdata Resultat hittil i år per 2. tertial Budsjett hittil i år per 2. tertial Tall i 1000 kroner Endring % Revidert budsjett Avvik % Året Inntekter , , Netto lønnsutgifter , , Utgifter , , Netto utgift , , Resultat hittil i år per 2. tertial Personaldata Endring % Faste årsverk 425,6 410,1-15,4-3,8 Brutto årsverk 606,3 607,6 1,3 0,2 Nærværsprosent 9,97 9,10-0,87-9,5 Aktivitetsdata Resultater hittil i år per 2. tertial Endring % Sykehjemsplasser (97) 0 0 Brukerrettet tid ,0 Antall brukere ,8 Innledning I denne rapporten har rådmannen valgt å legge hovedvekten på den økonomiske situasjonen i sektoren. Det betyr at rapporteringen har fokus på sammenhengen mellom økonomi-, personal- og aktivitetsdata. Videre presenteres status for omstillingsprosessen i pleie og omsorg, og de effekter denne har hatt på sektorens regnskapsmessige status. I tillegg presenteres anbefalingene Agenda Kaupang (konsulent) gjør i utredningen av Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) og utredning av Arendal interkommunale legevakt. Tertialrapporten inneholder også et avsnitt om oppfølging og økonomiske konsekvenser av arbeidstilsynets tilsyn i hjemmetjenesten. Det vises for øvrig til rapporter enhetslederne har skrevet. Da sektorrapporten er relativ lang, vil en innledningsvis presenteres en oppsummering av hovedtrekkene per 2. tertial. Oppsummering Merforbruket per 2. tertial er på 19,2 mill. kroner Avvikene er primært knyttet til lønnskontoene på 14,2 mill. o Fastlønn + 4,5 o Ekstrahjelp 5,0 o Vikarer 8 mill. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

44 o Overtid 2,4 o Arbeidsgiveravgift/KLP 2,8 o Godtgjørelse 0,5 Enhetene som omfattes av omstillingen i pleie og omsorg har 10,2 mill. kroner av avviket. Av dette knyttes ca 4 mill. kroner til omstillingen ( pukkel ). Det øvrige avviket på ca 9 mill. kroner er i enheter som ikke omfattes av omstillingen. Brutto årsverk per 2. tertial 2014 er på samme nivå som i samme periode Aktivitetstallene (bestilte timer i hjemmetjenestene) har hatt en betydelig økning fra 1. til 2. tertial 2014 på 25 %. Det gjennomføres tiltak i sektoren i 3. tertial med beregnet effekt på 4-6 mill. kroner. Rådmannen foreslår å konsekvensjustere sektorens budsjett med ca 8,35 mill. kroner. Regnskap Akkumulert avvik Sektoren har et negativt avvik i forhold til budsjett på 19,2 mill. kroner. Dette skyldes et merforbruk på netto lønn på 14,3 mill. kroner, og merutgifter utover budsjett, korrigert for merinntekter, på ca 4,9 mill. kroner. Figuren under viser hvordan det akkumulerte avviket har utviklet seg perioden fra januar til og med august. Figuren viser at det negative avviket vokste betydelig fra mai til juni. Avviket er per 2. tertial på 19,2 mill. kroner. Tabellen under viser status per enhet i sektoren per 2. tertial. Beløp Budsjett Avvik Forbruk 44 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

45 Fellesområde helse- og omsorg % Sosial- og barnevernstjenesten % NAV Samarbeid % Boveiledertjenesten % Kjøkkentjenesten % Helsetjenesten % Feviktun % Frivolltun % Frivoll ute - hjemmetjeneste % Berge Gård - hjemmetjeneste % Bestillerenheten % Helse og sosialsektoren % Tabellen viser at fellesområdet, boveiledertjenesten, Frivolltun, hjemmetjenesten og NAV har de største avvikene. Avvikene i denne tabellen er relatert til den enkelte enhet sitt periodiserte budsjett. Figuren under viser enhetenes andel av det totale merforbruket i sektoren per 2. tertial. Fordeling av enhetenes merforbruk per 2. tertial Fellesområdet 12 % NAV 9 % Pleie og omsorg - omstilling 21 % Sosial/barnevern 7 % Boveiledertjenesten 19 % Pleie og omsorg - andre forhold 32 % Figuren over viser at enhetene som omfattes av omstillingen har ca 53 % av merforbruket. Av dette merforbruket er 40 % knyttet til omstillingen (ca 4 mill. kroner, se kapitlet om omstilling) og 60 % (ca. 6 mill. kroner) knyttet til forhold uavhengig av omstillingen. Det var i budsjettet satt av 1,05 mill. kroner øremerket til en buffer i forbindelse med omstillingen. Det var forventet at en ville få en pukkel. Imidlertid har denne blitt større enn en la til grunn i budsjettet. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

46 I det følgende vil en kommentere resultatet i de enhetene som har negativt avvik, unntatt helsetjenesten som har et marginalt avvik. Hjemmetjenesten sitt merforbruk skyldes økning i antall vedtakstimer. Noe av veksten skyldes omstillingen, mens noe av veksten er av organisk karakter og ville ha kommet uavhengig av omstillingen. Økningen i bestilte timer utgjør 7,4 årsverk, det vil si en merkostnad på ca 3,6 mill. kroner per 2. tertial. I tillegg har enheten fått merkostnader knyttet til 2 vedtak om BPA (brukerstyrt personlig assistanse) som ble gjort i 2013 etter at rådmannen la fram sitt budsjett, og dette utgjør ca 0,36 mill. kroner. Enheten har på grunn av den organiske veksten også økte utgifter til biler/kjøregodtgjøring på ca 0,06 mill. kroner. Rådmannen har besluttet å konsekvensjustere enhetens budsjett for å dekke opp faktisk utførte tjenester i 2. tertial. Konsekvensjusteringen videreføres ikke for 3. tertial, da det er forventet en nedgang i vedtakstimer bl.a. fordi effekten av hverdagsrehabilitering vil øke mot slutten av året. Enheten har for øvrig utgifter til ressurskrevende tjenester, og inntektene/refusjonene til dette tiltaket er ikke lagt inn i budsjettet. Inntekten på ca 0,76 mill. kroner kommer i desember. Det negative avviket på Frivolltun er knyttet til økning i brukerrettet tid i omsorgsboligene (ca 1,6 mill. kroner), omstillingsprosessen i sykehjemsdelen (0,85 mill. kroner), merforbruk i øvrige avdelinger (0,6 mill. kroner) og reduserte inntekter ved omlegging fra langtid til korttidsplasser (0,3 mill. kroner). Det er vanskelig å beregne hvor mye av disse utgiftene som kan knyttes til omstillingen. Imidlertid er dette anslått til å være i overkant av 1 mill. kroner i omsorgsboligene. I tillegg har enheten i lange perioder hatt konstant overbelegg på opp mot 4 pasienter i korttidsavdelingene en periode på noen dager 7 pasienter. Overbelegget varierer stort sett mellom 1 og 4 pasienter. Kostnaden til ekstra innleie av personell i korttidsavdeling er på 0,85 mill. kroner, og dette vil bli dekket opp av sektorens buffer med tanke på ekstra kostnader i omstillingen. Merforbruket på Feviktun har sin årsak i økte vikarutgifter i forbindelse med et høyt korttids sykefravær som er på 3,1 % per 2. tertial, samt innleie av personell p.g.a. omstillingen og overbelegg i korttidsavdelingen. Videre er kostnadsreduksjonene i forbindelse med nedleggelse av en avdeling periodisert jevnt over hele året. Avdelingen ble lagt ned per 1. juli. Dette gir en positiv effekt siste halvår. Videre har enheten brukt mer enn budsjettet til andre utgifter, blant annet til innkjøp av personalløftere, dekontaminatorer (instrumentvaskemaskiner) og reparasjoner av sykesignalanlegg. Utgifter i forbindelse med omstillingen og ekstra innleie vil bli kompensert med 0,2 mill. kroner fra sektorens buffer med tanke på ekstra kostnader i omstillingen. Berge gård har et avvik på 1,5 mill. kroner. Dette skyldes organisk vekst og fastvakter i omsorgsboligene på grunn av omstillingen, og liten tilgang på langtidsplasser. Til sammen utgjør dette litt i overkant av 1,1 mill. kroner. Det er vanskelig å beregne hvor mye av disse utgiftene som er knyttet til selve omstillingsprosessen, men dette er anslått til 0,75 mill. kroner. Enheten ble belastet lønnsutgifter for medarbeidere som skulle over i helsetjenesten (innsatsteamet hverdagsrehabilitering), tilsvarende 0,5 måned, i forbindelse med at rehabiliteringsavdelingen ble lagt ned. Dette utgjør ca 0,2 mill. kroner. Her skal det foretas en intern justering mellom disse to enhetene. I tillegg har ikke enheten klart å realisere fullt ut resultatkravet på 0,5 mill. kroner som den ble pålagt under budsjettbehandlingen. Avviket på fellesområdet utgjør 12 % av det totale merforbruket og skyldes medfinansiering av sykehusinnleggelser/polikliniske konsultasjoner (ca 1,9 mill. kroner), krisesenterkostnader utover budsjett (ca 0,5 mill. kroner) og IKT-kostnader (Gerica) som er belastet fellesområdet (0,25 mill. kroner). Avviket på sosial/barnevern skyldes merforbruk til bosetting av enslige mindreårige (EM) (ca 1 mill kroner) og noe merforbruk i jobbsentralen og til kjøp av private tjenester innenfor rusfeltet. Utgiftene til bosetting av enslige mindreårige i 2014 er beregnet til ca 1,4 mill kroner. 46 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

47 Kommunen kan ikke holde integreringstilskuddet utenfor før refusjonskravet på 80 % fremmes, jf retningslinjer Satser for kommunal egenbetaling i barnevernstiltak 2014 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Egenandelen ved plassering av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger i kommunale barneverntiltak er kroner per barn per måned. Av utgiftene som overstiger dette beløpet, kan kommunene få refundert 80 prosent av refusjonsberettigede utgifter. Fase 1 i omleggingen av bosettingen av enslige mindreårige er gjennomført (redusert bemanning), og en går i løpet av 3. tertial inn i fase 2 hvor de mindreårige etableres i en bolig i stedet for to som i dag. Selv om kommunens utgifter er beregnet til EM, er det fortsatt uavklart hvordan dette vil slå ut regnskapsmessig når vi ser det i sammenheng med integreringstilskuddet kommunen mottar. Avviket på NAV Grimstad skyldes merforbruk til økonomisk sosialhjelp (ca 1,3 mill. kroner) og til midlertidig bolig (ca 0,4 mill. kroner). Per 3. kvartal 2013 hadde NAV et positivt økonomisk resultat på 1,7 mill. kroner, og rådmannen foreslo derfor i budsjettet for 2014 å redusere rammen med 1,3 mill. kroner. Imidlertid viste det seg at resultatet i 3. kvartal var 0,4 mill. kroner for godt. I tillegg ble NAV sin budsjettramme redusert med 0,5 mill. kroner under kommunestyrets budsjettbehandling. Videre ble det lagt inn et resultatkrav på 1 mill. kroner knyttet til økte personalressurser til gjeldsrådgivning. Dette var for optimistisk. Effekten av dette synes å bli ca 0,2 mill. kroner i år. Stilling som gjeldsrådgiver var på plass 1. juni. Det er allerede gjort en betydelig ryddejobb på området. Enheten har i dag 35 løpende saker mot over 100 saker per Mange saker som var stilt i bero, er nå avsluttet og sendt namsmannen for videre behandling. Ventetid for samtale med gjeldsrådgiver er nå redusert til kun tre uker mot inntil 14 mnd. i Alle ansatte skal nå lære seg en enkel kartlegging/økonomisk rådgivning av nye brukere som på sikt vil gi effekt. Det kan synes som de økonomiske resultatkravene som ble lagt på NAV i sum ble for krevende. Når i tillegg effekten av gjeldsrådgiving for inneværende år ikke oppnås, har det blitt vanskelig å holde budsjettrammen. Avviket på 0,36 mill. kroner i kjøkkentjenesten skyldes primært etterslep på fakturaregistrering, periodiseringsfeil og en større reparasjon i løpet av tertialet. De negative avvikene i boveiledertjenesten skyldes et generelt merforbruk på lønn økt bruk av vikarer og overtid (ca 1,7 mill. kroner). Dette er knyttet til høyt korttids sykefravær og vakante stillinger som gir kostnadsdrivende vikarbruk. I tillegg har det vært en økt bemanning på Landviktun knyttet til 2 brukere (ca 0,85 mill. kroner) og et nytt tiltak ressurskrevende tjeneste (ca 1 mill. kroner). Det har vært en hypotese at en negativ utvikling innenfor enhetene i pleie og omsorg har vært knyttet til bruk av dyre vikartjenester under sommeravviklingen. Data viser at enhetene har benyttet vikarbyrå i mindre grad i 2014 sammenlignet med 2013 (ca kr ,-): 2013: 2014: Frivolltun Feviktun Hjemmetjenesten og Berge gård Det er kun Feviktun som har benyttet vikarbyrå mer i 2014 enn i Grimstad kommune rapport for 2. tertial

48 Netto lønnsutgifter Avviket på netto lønnsutgifter er på -14,2 mill. kroner. Tabellen under gir en samlet oversikt over avviket på lønnskontoene på sektornivå. Avvik på lønnskontoene i forhold til budsjett 2014 Ekstrahjelp % Vikar % Overtid % Fastlønn % Godtgjørelse % Aga, Klp Var.lønn % Totalt Tabellen viser at det er et positivt avvik på fastlønn på ca 4,5 mill. kroner, mens det er negative avvik på ekstrahjelp (5 mill. kroner), vikar (7 mill. kroner) og overtid (2,4 mill. kroner). Avviket på arbeidsgiveravgift og KLP er en konsekvens av lønnsavviket på de variable lønnskontoene. Vikarutgifter ved sykdom i arbeidsgiverperioden har et negativt avvik på ca 2,6 mill. kroner, og skyldes et høyt korttidsfravær på 2,2 %. Bortsett fra på fastlønn har det vært et merforbruk på lønnskontoene fra begynnelsen av året. Merforbruket eskalerte fra april. Enheter som er berørt av omstillingen har et avvik på 10,2 mill. kroner, noe som utgjør 53 % av sektorens totale avvik. Av dette avviket kan ca 4 mill. kroner henføres til omstillingen. En vil under kapitlet som omtaler status for denne, konkretisere nærmere hva dette avviket består av. Boveiledertjenesten sitt merforbruk på 3,6 mill. kroner utgjør 19 % av avviket, mens sosial/barnevern og NAV står for 16 % av avviket (ca 3 mill. kroner). Illustrasjonen under viser utviklingen i lønnsavviket i forhold til 2013 og budsjett Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

49 Figuren viser at det er et betydelig avvik mellom budsjett og forbruk på de ulike lønnskontoene. Det ble brukt mer til ekstrahjelp og overtid i 2013 enn i Inntekter og utgifter Inntekter viser et positivt avvik på 11 mill. kroner. Av dette utgjør salgsinntekter og oppholdsbetaling ca 1 mill. kroner og refusjoner 4 mill. kroner statlige tilskuddsordninger spesielt til Frivolltun og bestillerenheten (prosjektmidler). Disse tilskuddene blåser opp inntektssiden kunstig. Videre er det boligtilskudd i sosial og barnevern på 2,4 mill. kroner og bruk av bundne fond (prosjekt) 2,6 mill. kroner. I tillegg er det noen mindre poster på til sammen ca 1 mill. kroner. Utgifter har et negativt avvik på ca 16 mill. kroner. Her utgjør forbruk, drift og vedlikehold ca 3,3 mill. kroner og kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon på 2,3 mill. kroner. Dette er kjøp av tjenester fra andre kommuner, private tjenester (eksempelvis vikarbyrå og ressurskrevende tjenester) og legevakt. Videre er det overføringer til andre på 5,4 mill. kroner (økonomisk sosialhjelp og medfinansiering av sykehustjenester som de største) og avsetning til bundne fond på 5,1 mill. kroner. Det er hovedsakelig tilførte prosjektmidler som settes på bundne fond. Også dette bidrar til å øke utgiftene på en kunstig måte. Tiltak for å redusere kostnadene Prognosen er et betydelig merforbruk i sektoren. Det er derfor urealistisk å komme i balanse. I det følgende presenteres tiltak som vil redusere kostnadene. Dette handler først og fremst om å holde ledige stillinger vakante, i tillegg til tiltak som skal redusere bruken av variabel lønn (vikarer, overtid, ekstrahjelp). I tillegg skisseres tiltak knyttet til styring og oppfølging, samt justeringer av omstillingsprosessen i pleie- og omsorgstjenestene. Tiltak for å redusere kostnader: 1. Økt timelønn til støttekontakter/avlastere iverksettes ikke i henhold til budsjettvedtak. Dette gir en besparelse på kr ,-. Tiltaket ligger inne i handlingsprogrammet fra Grimstad kommune rapport for 2. tertial

50 2. Frivolltun holder stillingen som fagutviklingsleder vakant i perioden september-desember. Gir en effekt på kr Bestillerenheten holder stilling vakant i tillegg til noen mindre tiltak som vil gi en effekt på ca kr ,-. 4. Boveiledertjenesten holder stilling i administrasjonen vakant, noe som gir en effekt på kr ,-. 5. Feviktun holder stillinger vakante, noe som gir en effekt på ca kr ,-. 6. I sosial/barnevern iverksettes følgende tiltak: a. Holde stilling i miljøtjenesten vakant, noe som gir en effekt på kr ,-. b. Deler av utgifter til personalressurser i Bli med finansieres gjennom tilskudd fra Fylkesmannen. En var ikke kjent med tilskuddet da budsjettet ble lagt. Gir en effekt på kr ,-. 7. Det er åpnet for økt bruk av tiltaksplasser i NAV. Gjelder personer på økonomisk sosialhjelp. Tas i bruk i høst, og forventes å gi en effekt på ca kr ,- 8. Full innkjøpsstopp med unntak av nødvendige medisiner og påkrevde behandlingsartikler (bleier, bandasjer etc). Fullmakten ligger prinsipielt hos enhetsleder. Antatt effekt på 0,5 mill. kroner. 9. Begrenset bruk av overtid. Antatt effekt på 0,5 mill. kroner. 10. Meget restriktiv innleie ved sykefravær i arbeidsgiverperioden, kortere velferdspermisjoner, kurs/opplæring etc. I tillegg restriktiv bruk av ekstrahjelp. Fullmakten ligger prinsipielt hos enhetsleder. Antatt effekt 1-2 mil. kroner. Oppsummert gir dette en samlet effekt på 4-6 mill. kroner. Andre tiltak: 1. I henhold til plan for periodelukking gjennomføres det månedlige oppfølgingsmøter mellom kommunalsjefen og enhetslederne. Denne oppfølgingen blir gjennomført med utvidede møter med enheter som har betydelige økonomiske avvik. I disse møtene deltar økonomi- og HRrådgiver. Oppfølgingen gjennomføres av kommunalsjef og assisterende kommunalsjef. I tillegg vil økonomistyring i større grad bli tema i sektorens ledermøter. 2. Omstillingsprosessen i pleie og omsorg skal fortsatt gjennomføres i linja, men det legges en prosjektorganisering utenpå. Dette skal forsterke arbeidet i linja. Det vises i denne sammenheng til vedlagte rapport Omstilling HO 2014, side Det vurderes tiltak for ytterligere å effektivisere driften i enheter som omfattes av omstillingen innefor plo, jmf kap om omstillingen. Kommunal medfinansiering samhandlingsreformen Det er et merforbruk per 2. tertial, og prognosen for året er på 2,5-3 mill. kroner. Det vises til rådmannens budsjettforslag, hvor dette ble flagget som et risikoområde. Det har vært en betydelig økning i bruk av sykehustjenester inneværende år, en økning i antall pasienter på 4,3 % per 2. tertial sammenlignet med Det har også vært en økning i DRG-poeng (7,7 %), noe som indikerer et mer komplekst sykdomsbilde hos pasienter som legges inn på sykehus. Disse forholdene er sannsynligvis medvirkende årsak til at avviket mellom budsjett og resultat blir så stort. Rådmannen vil foreslå å dekke det samlede budsjettavviket i 2014 gjennom bruk av disposisjonsfond. Aktivitetstall Som tabellen for aktivitetsdata viser, er det en økning i brukerrettet tid fra timer 2. tertial 2013 til timer i samme periode i Dette representerer en økning på Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

51 timer (12,2 %). Det er altså en betydelig endring i brukerrettet tid slik dette framkommer i tabellen. Det er en økning i antall brukere på 36 fra 533 i 2013 til 569 i Dette representerer en økning på 6,8 %. Figuren under viser brukerrettet tid per 2. tertial 2014 sammenlignet med samme periode i Brukerrettet tid 1. tertial 2014 og samme periode 2013 lå i sum omtrent på samme nivå. Imidlertid har det skjedd en økning på ca bestilte timer fra 1. tertial til 2. tertial Dette utgjør en vekst på 25 %. Antall brukere økte i 2. tertial med 34 (36 nye i ordinær hjemmetjeneste, og 2 færre i omsorgsboligene på måletidspunktet). Denne pukkelen er delvis en organisk vekst, og delvis et midlertidig resultat av omstillingen (se kapitlet om omstilling). Det en kan slå fast er at det har vært en betydelig vekst i antall brukere i denne perioden, og langt utover det som har med omstillingen å gjøre. I tillegg har pleietyngden på eksisterende brukere økt. Dette gjelder særlig brukere i omsorgsboligene, men også brukere i hjemmetjenesten. Noen få brukere i denne delen av tjenesten (4 stykker) kunne ha vært i sykehjem som alternativ til hjemmebaserte tjenester. Imidlertid har disse hatt mye tjenester hjemme (fastvakt) i kortere perioder (6-12 uker). Veksten i antall bestilte timer fra 1. til 2. tertial er altså på ca 25 %, mens den økonomiske veksten ikke er tilsvarende. Dette indikerer at det har skjedd en effektivisering i hjemmetjenesten. Figuren under illustrerer den samme utviklingen som over, men her er aktivitetstallene brutt ned til tid per bruker i 2013 og Grimstad kommune rapport for 2. tertial

52 Begge de foregående figurene viser at veksten i brukerrettet tid begynner å gå ned i juli og august. Dette kan indikere at toppen er nådd, og at antall timer vil kunne endre seg positivt i 3. tertial. Konsekvensjusteringer Benyttes tildelingsmodellen for de hjemmebaserte tjenestene, inklusive de administrative påslagene, utgjør veksten i brukerrettet tid: Årseffekt: Per 2. tertial: - Hjemmetjenesten 7,4 årsverk 5,3 mill. kroner 3,57 mill. kroner - Frivolltun 2,2 årsverk 1,6 mill. kroner 1,06 mill. kroner - Berge gård 2,4 årsverk 1,7 mill. kroner 1,14 mill. kroner I sum utgjør dette 8,6 mill. kroner på årsbasis. Det er beregnet at omstillingen i pleie og omsorg representerer rundt 4 mill. kroner av dette. Det vises her til de utregninger som er gjort under kapitlet om omstilling lengre bak i sektorens rapport. Rådmannen foreslår å kompensere for økte kostnader til leverte tjenester per 2. tertial, jf oppsettet over, til sammen ca 5,8 mill. kroner. I tillegg foreslår rådmannen å konsekvensjustere for tjenester (vedtak) i boveiledertjenesten på Landviktun på til sammen 2 mill. kroner. Hjemmetjenesten har fått merkostnader knyttet til 2 vedtak om BPA (brukerstyrt personlig assistanse) som ble gjort i 2013 etter at rådmannen la fram sitt budsjett, og dette utgjør ca 0,36 mill. kroner. Dette er vedtak utover det som ligger i budsjettet, og rådmannen foreslår derfor å konsekvensjustere disse kostnadene. Videre foreslår rådmannen å konsekvensjustere inn til sammen 0,22 mill. kroner for å dekke opp utgifter til uniformer i hjemmetjenestene. Dette er et pålegg fra Arbeidstilsynet. Tilsynet er behandlet i egen politisk sak i kommunestyret (PS 14/66), jf eget kapittel senere i rapporten. 52 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

53 Utviklingen i årsverk og sykefravær Sammenlignet med 2. tertial 2013 er det en reduksjon på faste årsverk i sektoren med 15,5 årsverk (3,8 %). Imidlertid har brutto årsverk økt fra 606,3 i 2013 til 607,6 i år, slik at sektoren bruker 1,3 årsverk mer i år sammenlignet med samme periode i Økningen i timebruk er på 8,8 årsverk, noe som utgjør ca 6,3 mill. kroner. Dette betyr at årsverk og bestilte timer følger samme trend. Det vises her til kapitlet om aktivitetstall over. Sykefraværet er redusert med 0,9 prosentpoeng fra 9,97 % andre tertial 2013 til 9,10 % i Dette er en positiv utvikling, og utgjør en nedgang på 9,6 %. Særlig er det som i første tertial boveiledertjenesten, Feviktun, omsorgsboligene på Frivolltun og Berge gård som har et høyt sykefravær også i andre tertial. Sykehjemmet på Frivolltun har et lavt sykefravær med 5,1 %, mens kjøkkentjenesten ligger på 2,5 %. Dette er meget gode resultater. Videre har hjemmetjenesten redusert sykefraværet fra 12,3 % til 7,8 %. Omstillingen på Frivolltun og hjemmetjenesten har vært krevende, og det er flott at disse enhetene klarer å holde et så lavt sykefravær. Det er også verdt å merke seg at NAV Grimstad har redusert sitt sykefravær fra 12,5 % til 6,3 %. Figuren under viser sykefraværet i sektoren brutt ned i totalt fravær, korttidsfravær og langtidsfravær. Denne viser at langtidsfraværet har gått ned, mens korttidsfraværet har gått opp. Korttidsfraværet er nå på 2,2 %. Det er budsjettert med et korttidsfravær på 2 %, slik at dette gir merutgifter for sektoren. Samtidig illustrerer det viktigheten av å redusere også denne delen av fraværet i de enhetene som ligger over 2 % Totalt fravær 9,97 9,1 Korttidsfravær 1,8 2,2 Langtidsfravær 8,2 6,9 Omstillingen i sektoren Aktiv omsorg Helse- og omsorgssektoren må redusere kostnadene for å sikre økonomisk bærekraftig utvikling i tjenestene. Både Devold og Deloitte peker på dette og legger frem en rekke anbefalinger til omstillings- og utviklingstiltak som kan bidra til å redusere kostnadene i sektoren på sikt. Retningen er å skyve tjenester nedover i omsorgstrappa. Omstillingen i omsorg bygger på disse anbefalingene. Formålet med omstillingen er å redusere kostnadene og frigjøre ressurser for å iverksette alternativ strategi (jf Devold AS). Alternativ strategi handler om: Å redusere tilfanget av nye brukere til hjemmetjenesten, med 25 % innen At andelen brukere i sykehjem/hdo (heldøgns omsorgsboliger) skal gå fra 38/62 % til 25/75 % (fra 2020) - altså en lavere andel brukere i sykehjem enn i dag. Sykehjemsplass ligger øverst i omsorgstrappa og er klart dyrere enn omsorgsbolig. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

54 Å utvikle tjenester til hjemmeboende for å holde brukere nede i omsorgstrappa lengst mulig (eks. hverdagsrehabilitering, korttidsplasser, velferdsteknologi, dagaktivitetstilbud, boligtilpassing av private boliger, forebyggende hjemmebesøk). I rådmannens budsjettforslag 2014 er det beskrevet at sektoren har foreslått å gjennomføre en helhetlig omstillingsstrategi for å redusere kostnadene i handlingsprogramperioden på ca 22,5 mill. kroner. Av disse er ca 7 mill. kroner budsjettert i De omstillingstiltakene som foreslås i handlingsprogrammet for er preget av en innovativ profil. Dette skjer som en erkjennelse av at det i liten grad er mulig å stramme inn uten at dette får alvorlige konsekvenser for tjenester, eller at denne type tiltak ikke lar seg gjennomføre. De tiltakene som foreslås er i stor grad preget av tidlig innsats. Et viktig element i omstillingsprofilen er at det på flere områder investeres i ressurser for å oppnå økonomiske effekter på sikt. Legge ned rehabiliteringsavdelingen ved Berge Gård: -4,5 mill. kroner. Opprette innsatsteam for hverdagsrehabilitering: 2,7 mill. kroner. Effekt av hverdagsrehabilitering: 2 mill. kroner. 50 % stilling til forebyggende hjemmebesøk: 0,3 mill. kroner. Reduksjon i pleiefaktor ved sykehjemmene: -2,6 mill. kroner. Økning i faglederressurs ved sykehjemmene: 1,3 mill. kroner. 100 % stilling i bestillerenheten (kapasitetsstyring): 0,43 mill. kroner. Nedleggelse av 7 plasser ved Feviktun: -1,2 mill. kroner. Buffer på sektorens fellesområde knyttet til omstilling i enhetene i helse og omsorg: 1,05 mill. kroner. Redusere kjøp av omsorgsplasser til rusmiddelmisbrukere: -2,5 mill. kroner. Styrke rusfeltet med 2 hele stillinger i miljøtjeneste: 0,8 mill. kroner. Styrke barnevernet med 1 hel stilling miljøtjeneste: 0,4 mill. kroner. Reduksjon i kontorstillinger sosial og barnevern: -0,75 mill. kroner. Styrke Familiens hus med 1 hel stilling psykolog med gradert statlig dekning: 0,3 mill. kroner. Økte utgifter i NAV knyttet til arbeidsavklaringspenger: 0,8 mill. kroner. Økt stilling (80 %) gjeldsrådgiving i NAV: 0,3 mill. kroner. Innsparingseffekt gjeldsrådgiving ved NAV: -1 mill. kroner. Resultatkrav NAV knyttet til iverksatte tiltak: -1,3 mill. kroner. Det er beskrevet i Budsjett 2014 og handlingsprogram at rådmannens vurdering av den omstillingen som beskrives for sektoren er risikofylt. Det handler om en rekke tiltak som krever stor gjennomføringskraft, og det er en viss usikkerhet knyttet til om de økonomiske effektene blir av en slik karakter som er forutsatt. I tillegg er det en usikkerhet med hensyn til hvor raskt effektene vil komme. Rådmannen vil så spesifikt som mulig rapportere opp mot politisk nivå på effekten av omstillingstiltakene i ulike deler av sektoren. Rapport og plan for implementering av hverdagsrehabilitering i Grimstad kommune ( Aktiv i eget liv ) ble vedtatt i kommunestyret , og videre i forbindelse med behandling av Budsjett og handlingsprogram Denne omstillingen angår først og fremst bestillerenheten, Feviktun, Frivolltun, Berge Gård, hjemmetjenesten og helsetjenesten (hverdagsrehabilitering). 54 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

55 Mål for omstillingen Samlet reduksjon av senger fra totalt 118 per til totalt 99 per Omgjøring av langtidsplasser til korttidsplasser. 70 langtidsplasser (95 langtidsplasser ) 27 korttidsplasser (21 korttidsplasser ) 2 visningsleiligheter (etablert per ) Fordelingen langtid/korttid per er noe usikker. De 12 plassene på rehab var korttidsplasser, men korttidsplasser på sykehjemmene varierte. Korttidsplassene på sykehjemmene ble i perioder benyttet til langtidsplasser. Innføring av hverdagsrehabilitering (opprette innsatsteam) med økt satsing på brukernes egne ressurser og brukernes ønske om selvstendighet mestring av egen hverdag. brukere som søker tjenester skal vurderes for innsatsteamet for kandidater som innvilges hverdagsrehabilitering er målet at funksjonsnivået heves og behov for oppfølging av hjemmetjenesten reduseres/faller bort Plan for gjennomføring Dato Tiltak Kommentar Rehab Berge gård Ble forberedt ved at pasienter som hadde vedtak på stenges etter 1,5 rullerende avlastningsopphold eller var inne på ordinær måneders drift i korttidsplass (rehabilitering/opptrening/utredning/ Korttidsavdeling Frivolltun etableres Innsatsteam opprettes (hverdagsrehabilitering under Helsetjenesten) Iverksatt turnus på Feviktun tilpasset 42 langtidsplasser og 7 korttidsplasser Innsatsteamet er fulltallig. Gradvis bygd opp fra observasjon) fikk plass på Frivolltun. Mottak av pasienter fra rehab og nye pasienter fra sykehus eller fra eget hjem i takt med at det ble ledige plasser. Målet er 28 langtidsplasser og 20 korttidsplasser innen Per 2. tertial hadde Frivolltun korttidsavdeling 23 pasienter på 20 plasser. 7 av disse var langtid. Det har i perioder vært nødvendig med innleie av ekstra personalressurser da overbelegg har variert fra 1 til 7. Innsatsteamet skal utføre hverdagsrehabiliteringen. Noen ansatte kom fra rehab og gikk rett inn i teamet. Teamet skal bestå av 6 årsverk; 3 årsverk fagarbeidere, 1 årsverk sykepleier, 1 årsverk ergoterapeut og 1 årsverk fysioterapeut. Teamet besto av fagarbeidere og sykepleier i til sammen ca 3 årsverk per Teamet var fulltallig i juni. Feviktun hadde tiden frem til på å legge ned 7 langtidsplasser og opprette 7 korttidsplasser (av de gjenværende 49 plassene). For at ikke ny turnus skulle starte samtidig med ferieavvikling ble ny turnus iverksatt fra Teamet har jobbet med brukere hele tiden, men det tok noe tid å få tak i de rette brukerne (opplæring for de som skulle henvise). Redusert aktivitet i sommer pga ferieavvikling. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

56 ,50 % fast stilling forebyggende hjemmebesøk Feviktun skal ha 42 langtidsplasser og 7 korttidsplasser Ta i bruk registreringsskjema for pasienter som får hverdagsrehabilitering for å måle effekten av dette langtidsplasser 27 korttidsplasser 2 visningsleiligehter Effekt av hverdagsrehabilitering på 2 mill. Vært prosjekt. Person ansatt fast. Målet om 7 korttidsplasser og 42 langtidsplasser er ikke nådd. Per 2. tertial var det 8 brukere på 7 plasser i korttidsavdelingen. 4 av disse var langtid. Totalt var det 46 langtid og 4 korttid. Overbelegget har variert fra 1-4 og det har i perioder vært nødvendig med innleie av ekstra personalressurser. Ny turnus fra Registrere i skjema fra KS for å kunne registrere gevinsten. Registrert 25 brukere som har avsluttet tjenester fra innsatsteamet. Gjennomsnittlig antall timer hjemmetjenester per bruker var 8 ved oppstart hverdagsrehabilitering og 4 ved avslutning. Dvs 100 timer nedgang i tjenestebehov for de 25 brukerne per uke. Målet er at dette skal være etablert ved årets slutt. Status per 2. tertial viser at det ser vanskelig ut å nå målet til planlagt tidspunkt. Redusert behov for tjenester på bakgrunn av iverksatt hverdagsrehabilitering skal utgjøre 2 mill. Ser vanskelig ut fordi teamet kom senere i gang enn planlagt. Parallelt med iverksetting av tiltakene i tabellen over har det vært gjennomført opplæring i hverdagsrehabilitering både i innsatsteamet, i korttidsavdelingene og i hjemmetjenesten. Det har også vært gjennomført opplæring i drift av korttidsavdeling (overføring av kompetanse fra Berge gård rehabiliteringsavdeling). På Frivolltun ser en at i stedet for å opprette 20 korttidsplasser i samme avd. i 3.etasje vil det være fornuftig å opprette 16 korttidsplasser her (og 4 langtid), og heller opprette 4 korttidsplasser for demente i 2. etasje i tilknytning til demensavdeling. Dette har fremkommet i løpet av året, som en mer gunstig løsning. Det totale antallet er likt, men plasseringen er endret. Eventuelle konsekvenser for bemanning må gjennomgås. Per 2. tertial er det tre korttidsplasser for demente i 2. etasje. Behov for langtidsplasser har medført at det ser vanskelig ut å nå målet om 27 korttidsplasser og 70 langtidsplasser Målsettingen bør skyves noe ut i Dette følges tett opp. Økonomiske konsekvenser Oversikten over aktivitetsdata i den ordinære hjemmetjenesten (eksklusive omsorgsboligene på Frivolltun og Berge gård) viser økning i antall brukere i 2. tertial og økning i antall leverte vedtakstimer i samme periode. 36 flere brukere fikk tjenester i august enn i april, og størst økning i antall brukere var fra mai til juni. Det ble utført flere vedtakstimer i august enn i april, og det har vært jevn økning hver måned i perioden. Totalt ble det levert flere timer 2. tertial sammenlignet med 1. tertial i år. Økningen i antall brukere er primært nye brukere med behov for tjenester, uavhengig av omstillingen. Nye brukere har som regel et tjenestebehov på 5-12 timer i uka. En del av økningen i antall tildelte timer i 2. tertial kan knyttes til omstillingen, spesielt fordi det har vært lavere tilgang på langtidsplasser enn forventet. Brukere med store tjenestebehov har derfor fått tjenester i eget hjem. Det er brukere i hjemmetjenesten som er blitt tildelt såkalt fastvakt i hjemmet i en periode i 2. tertial i påvente av plass i institusjon. Av disse har et par fått langtidsplass etter 5 og 7 uker med fastvakt. Fastvakt betyr at hjemmetjenesten er til stede store deler av dag og kveld, samt at det er satt 56 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

57 inn ekstra tilsyn på natten. Dersom det hadde vært ledig langtidsplass hadde disse brukerne fått tildelt dette i stedet for å sette inn fastvakt. Fastvakt er ikke tiltak kommunen ønsker, men det er et resultat av lavere tilgang på langtidsplasser i denne perioden. Det ble gjort vurderinger med tanke på å samle disse brukerne på stengt avdeling på Feviktun, og at hjemmetjenesten leverte tjenestene der. Dette viste seg ikke å være lønnsomt. På bakgrunn av brukernes behov ville det ikke vært mulig å gå ned på personalressurser ved å samle disse, og tjenestene ble gitt i hjemmet i påvente av langtidsplass. Kostnaden til fastvakt i hjemmetjenesten i denne perioden knyttes til omstillingen, og utgjør til sammen 0,85 mill. kroner. Det har også vært økt behov for tjenester hos beboere i omsorgsboligene på Frivolltun (GROM) og Berge Gård. Det har vært satt inn fastvakt i perioder hos enkelte brukere i 2. tertial. Det har vært vanlig praksis med fastvakt i omsorgsboligene før omstillingen også, dersom det har vært kortvarig økning i omsorgsbehovet. Det kan for eksempel være etter sykehusinnleggelse med midlertidig økt tjenestebehov. Behovet for fastvakt har vært økende hittil i år, og må settes i sammenheng med redusert tilgang på langtidsplasser. Flest vedtakstimer ble levert i mai, juni og juli, og det har vært en nedgang i august vedtakstimer per uke i omsorgsbolig er grenseområdet for når tjenester i omsorgsbolig når et høyere kostnadsnivå enn sykehjemsplass (35 timer x 1,25 påslag for administrasjontid/reisetid x årsverkskostnad 0,72 mill. = 0,86 mill.) Ved utgangen av 2. tertial var det brukere med mer enn 35 vedtakstimer (fra 38 til 48 timer) per uke på GROM og Berge gård. Flere brukere har hatt behov for fastvakt i en periode i 2. tertial. Berge gård har brukt ca 1,1 mill. kroner på fastvakt, og det er foreløpig vanskelig å være helt eksakt på hvor stor andel som kan knyttes til omstillingen. Dette vil bli nøyere gjennomgått for å finne grenseområdet, men utgiften knyttet til omstillingen anslås til ca 0,75 mill. kroner. Merkostnader på vikarer, ekstrahjelp og overtid knyttet til omsorgsboligene på Frivolltun utgjør rundt 1,6 mill. kroner. Det er beregnet at i overkant av 1 mill. kroner kan knyttes til omstillingen. De økte kostnadene skyldes at brukerne generelt har hatt økt tjenestebehov og i noen grad fastvakter pga lavere tilgang på langtidsplasser. Anslagsvis kan i underkant av 2 mill. kroner i sum ved omsorgsboligene på Berge gård og Frivolltun knyttes til omstillingen. Når det gjelder korttidsopphold har dette stort sett blitt innvilget, med noen unntak. For flere brukere har dette blitt opphold i dobbeltrom. Det er full anledning til dette i følge lovverket, men grunnbemanningen er ikke tilpasset at det legges to på rommene. Det kan være mulig å håndtere noe overbelegg innenfor grunnbemanning og likevel gi forsvarlig helsehjelp, men det har i perioder vært nødvendig å leie inn ekstra personalressurser. Dette kan knyttes til omstillingen. Korttidsavdelingene ved Frivolltun har også i perioder fått økt administrasjonstid for faglederne. Det er mange innkomster og utskrivinger med planlegging av videre pasientforløp, og dette er svært tidkrevende sammenliknet med administrative oppgaver i langtidsavdeling. Andelen av merforbruket knyttet til omstillingen i korttidsavdelingene på Frivolltun utgjør 0,85 mill. kroner. Feviktun har hatt noe overbelegg i korttidsavdeling i 2. tertial. Det har vært leid inn ekstra bemanning i den forbindelse. Turnus tilpasset 7 korttidsplasser ble iverksatt 1. mai selv om målet for 7 korttidsplasser var 1. juli. Dette var for å unngå ny turnus under ferieavvikling. Det er derfor vanskelig å anslå eksakt sum som er knyttet til ekstra innleie i forbindelse med overbelegg. Det kan anslås til rundt 0,3 mill. kroner. Generelt innefor omsorgstjenestene opplever ansatte at brukere på de ulike nivåene i omsorgstrappa har et større tjenestebehov. IPLOS-registreringer underbygger dette. Beboere på sykehjem og beboere i omsorgsbolig har økt behov for tjenester. Dette er først og fremst knyttet til mennesker med demenssykdom. Den faglige vurderingen er at de to øverste trinna i omsorgstrappa er effektivisert. Dette er i tråd med Rune Devold AS sine anbefalinger. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

58 Registreringen av 25 brukere som har hatt hverdagsrehabilitering viser en reduksjon i behov for hjemmetjenester på gjennomsnittlig 4 timer per bruker per uke. I utregningen som er lagt til grunn i modellen (Aktiv i eget liv) er innsparingspotensialet regnet ut fra en reduksjon på 2 timer i gjennomsnitt per bruker per uke, med tilbakefall på 25 % per år. Registreringstiden er så pass kort at størrelsen på tilbakefallet vet en ikke enda. 25 brukere er et lite materiale, men tendensen er svært positiv og støtter opp om at det er et potensiale for å redusere tjenestebehovet hos målgruppen. Da hjemmetjenesten i samme periode har hatt en aktivitetsøkning er det ikke mulig å hente ut effekt av nedgang i antall timer. Effekten er likevel at hjemmetjenesten leverer færre timer til disse brukerne i etterkant av hverdagsrehabilitering. Dersom en skal tallfeste dette utgjør reduksjonen på 100 timer per uke rundt 0,25 mill. per måned (30 dager) med en timekostnad på 390 kr og et påslag på 66 % (administrativ tid/reisetid). Det understrekes at denne effekten ikke kan hentes ut i reduserte utgifter da det samtidig er en aktivitetsøkning i hjemmetjenesten. Den estimerte effekten av hverdagsrehabilitering på 2 mill. inneværende år er nok i største laget. Den positive effekten vil uansett ikke kunne hentes ut i kroner, men tas ut i at hjemmetjenesten leverer færre timer til disse brukerne i etterkant av hverdagsrehabiliteringen. Dette følges nøye med månedlige registreringer. Kommunen har en økning i bruk av sykehustjenester inneværende år sammenliknet med fjoråret. Det har også vært en økning i DRG-poeng på pasienter som ligger i sykehus. Dette indikerer et mer komplekst sykdomsbilde hos pasienter som legges inn i sykehus. Det er naturlig å tro at dette også har påvirket tjenestebehovet når pasientene har kommet tilbake til kommunen. Dette har ingenting med omstillingen å gjøre, men har sannsynligvis bidratt til økningen i antall vedtakstimer i 2014 sammenlignet med Dersom kommunen ikke hadde stengt langtidsavdelingen på Feviktun med 7 plasser og rehabiliteringsavdelingen på Berge gård, ville kostnaden til driften av disse i 8 måneder overstige de ekstra utgiftene som kan knyttes til omstillingen. Kostnaden for drift av disse avdelingene i 8 måneder ville lagt på rundt 6,5 mill. kroner. Det er ingen tvil om at pukkeleffekten av omstillingen har vært kraftig. En har undervurdert behovet for ekstra ressurser i innføringsperioden. Omstillingen og en samtidig aktivitetsøkning har medført at brukere har fått tjenester på andre nivåer i omsorgstrappa enn der de hører hjemme på bakgrunn av behov. Det har medført innleie av ekstra personalressurser som gir en økt kostnad sammenliknet med om brukerne kunne fått tjenestene på riktig nivå der grunnbemanningen i større grad samsvarer med behov. I juni i 2014 utgav KS rapporten Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Rapporten oppsummerer en gjennomgang av dokumentasjon om hverdagsrehabilitering i skandinaviske kommuner og erfaringene fra 20 norske kommuner/bydeler. Erfaringene viser at hverdagsrehabilitering gir en ekstra kostnad ved oppstart: Selv om siktemålet er å spare ressurser på sikt, vil det kunne være behov for en pukkel, dvs. ekstra ressurser ved oppstart. Denne pukkelen er blitt undervurdert i forbindelse med omstillingen i Grimstad. Da den helhetlige omstillingsstrategien ble presentert i forslag for budsjett 2014, var det rådmannens vurdering at denne var risikofylt. Det var en viss usikkerhet knyttet til om de økonomiske effektene ble av en slik karakter som forutsatt. I tillegg var det en usikkerhet med hensyn til hvor raskt effektene vil komme. Dette hadde sammenheng med at det ikke var rom for å gjennomføre en grundig risikoanalyse av de ulike elementene i omstillingen, og de faglige og økonomiske synergieffekter en kunne hente ut av den helhetlige strategien i Grimstad. Imidlertid var det studier som dokumenterte positive effekter av å ha mange velfungerende korttidsplasser i sykehjem, og det var erfaringer som viste at hverdagsrehabilitering hadde gode effekter både økonomisk og på livskvaliteten ved at folk kunne bo lengre hjemme. Det ble lagt inn en buffer på ca 1 mill. kroner til eventuelle økte utgifter knyttet til omstillingen. 58 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

59 Erfaringene så langt er at denne pukkelen har blitt betydelig høyere enn bufferen, anslagsvis 4 mill. kroner. Imidlertid er det rådmannens vurdering at den strategien som er valgt for å redusere kostnadene i helse og omsorgssektoren er riktig. Denne strategien vil gi effekter på lengre sikt. Nedgangen av bestilte timer i de hjemmebaserte tjenestene vi ser i slutten av 2. tertial, og de positive effektene vi ser på hverdagsrehabilitering, kan være en indikasjon på at pukkeleffekten er i ferd med å avta. Tiltak det arbeides med for å motvirke ytterligere kostnadsvekst: Vurdere enda større grad av samling av korttidsplasser? Kan personalet i større grad brukes på tvers av avdelinger? Benytte ledige, nedlagte rom til midlertidig venteplasser for langtidsplasser? Kan samhandlingen mellom tjenesteområder og enheter forbedres? Gode pasientforløp i større grad sikre at riktig kompetanse settes inn i tidlig og at rutiner for oppfølging er kjent for ansatte, for å hindre at brukere skyves oppover i omsorgstrappa. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

60 Utredninger: Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) og utredning av Arendal interkommunale legevakt På oppdrag fra Østre Agder har Agenda Kaupang gjennomført to utredninger, begge datert 15. august Her presenteres de anbefalinger som ligger i de to utredningene. Begge disse to utredningene kommer til politisk bahandling. Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH). Utredning av full utbygging for kommunesamarbeidet i Østre Agder: 60 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014

61 Utredning av Arendal interkommunale legevakt: Tilsyn fra arbeidstilsynet Arbeidstilsynet gjennomførte et varslet tilsyn med Grimstad kommune, Feviktun boog omsorgssenter og hjemmetjenesten Fevik. Det overordnede tilsynet med kommunen og tilsynet ved Feviktun bo- og omsorgssenter gav ingen vedtak om pålegg. Tilsynet med hjemmetjenesten Fevik gav 3 vedtak om pålegg: 1. Biologisk helsefare utlevering av arbeidstøy og personlig verneutstyr. 2. Biologisk helsefare rutine for vask og desinfeksjon av arbeidstøy og personlig verneutstyr 3. Arbeidsplasser og arbeidslokaler garderober tiltak/plan. Rådmannen redegjorde i brev for hvordan disse påleggene ville bli fulgt opp. Arbeidstilsynet konkludert på bakgrunn av denne redegjørelsen i brev datert med at alle pålegg er oppfylt, og at saken med dette er avsluttet. Rådmannen gjorde i PS 14/66 rede for tilsynet, og hvordan påleggene skal lukkes. Når det gjaldt pålegg 1 og 2 som gjelder krav om bruk av arbeidstøy, skulle dette iverksettes fra 1. september i tråd med de samme rutiner som gjelder for utlevering, retur og vask av tøy for ansatte ved våre sykehjem. Dette blir av praktiske årsaker iverksatt fra 1. oktober, noe som gir følgende økonomiske konsekvenser for de tre enhetene dette gjelder: Årlig effekt Effekt i 2014 (3 måneder) Hjemmetjenesten Berge gård Frivolltun I beregningen er utgifter til uniformsgodtgjørelse trukket fra. Rådmannen foreslår å konsekvensjustere den økonomiske effekten av å lukke de to påleggene i 2. tertialrapport. Grimstad kommune rapport for 2. tertial

Innhold. Vedlegg: Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014 3

Innhold. Vedlegg: Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014 3 Rapport 2. tertial 2014 2 Grimstad kommune rapport for 2. tertial 2014 Innhold 1. Sammendrag... 5 2. Økonomisk hovedoversikt... 6 3. Sektorene... 8 4. Driftsrisiko... 9 5. Medarbeidere... 11 6. Justering

Detaljer

Grimstad. Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon

Grimstad. Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon Grimstad Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon Grimstad - intro Kystby sør i Norge 22 000 innbyggere, 2 500 studenter, 1800 hytter, øker sommer Rederier, teknologi, hagebruk, service, handel, turisme

Detaljer

Personalbudsjett og faste årsverk 2016

Personalbudsjett og faste årsverk 2016 Personalbudsjett og faste årsverk 2016 Grimstad kommune Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune.no Utarbeidet av Grimstad kommune.

Detaljer

1. Sammendrag. Sykefraværet er på 8,6 prosent per 1. tertial og det er på samme nivå som samme periode i fjor.

1. Sammendrag. Sykefraværet er på 8,6 prosent per 1. tertial og det er på samme nivå som samme periode i fjor. Rapport 1. tertial 2014 2 Grimstad kommune årsrapport 2013 Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Økonomisk hovedoversikt... 5 3. Sektorene... 7 4. Driftsrisiko... 8 5. Medarbeidere... 10 6. Budsjett og faste årsverk...

Detaljer

Tertialrapport 2. tertial 2015

Tertialrapport 2. tertial 2015 Tertialrapport 2. tertial 2015 Grimstad kommune Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune.no Utarbeidet av Grimstad kommune. Side

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Tertialrapport 1. tertial 2015

Tertialrapport 1. tertial 2015 Tertialrapport 1. tertial 2015 Grimstad kommune Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune.no Utarbeidet av Grimstad kommune. Bilder:

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 14/04 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Torsdag 11.11.04 Tidspunkt: 8:15 Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

PS 65/13 BUDSJETT 2014 HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 2013/2941-11

PS 65/13 BUDSJETT 2014 HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 2013/2941-11 PS 65/13 BUDSJETT 2014 HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 2013/2941-11 Vedtak: 1. SKATTØRE 2014 Kommunestyre vedtar maksimalt skattøre. 2. EIENDOMSSKATT 2014 I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer. Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015

Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer. Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015 Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015 1 Bakgrunn Investeringene er en del av budsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018. Gjennom av året

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Dato 21. august 2012 Saksbehandler Sheryl Swenson Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 057/2012 31.8.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Økonomiske analyser investering

Økonomiske analyser investering Vedlegg C Økonomiske analyser investering Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet et forbruk på 243,3 mill., noe som utgjør 19,1 prosent av årets brutto investeringsutgifter som er på totalt

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

3. KVARTALSRAPPORT 2012

3. KVARTALSRAPPORT 2012 3. KVARTALSRAPPORT 2012 Grimstad kommune 0 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 1 2. Sammendrag... 2 3. Økonomisk hovedoversikt... 3 4. Sektorene... 5 5. Driftsrisiko... 6 6. Medarbeidere...

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/2013. SAK NR 47-2013 Virksomhetsrapportering pr 31.

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/2013. SAK NR 47-2013 Virksomhetsrapportering pr 31. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/2013 SAK NR 47-2013 Virksomhetsrapportering pr 31.august 2013 Forslag til vedtak: Styret tar virksomhetsrapporteringen

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/07 Ordfører 29.05.07 013/07 KOMITE II 12.06.07 041/07 Bystyret 21.06.07

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/07 Ordfører 29.05.07 013/07 KOMITE II 12.06.07 041/07 Bystyret 21.06.07 Mandal kommune Arkiv: 461 Saksmappe: 05/01695-20 Saksbehandler: Irene Lunde Saksfremstilling Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/07 Ordfører 29.05.07 013/07 KOMITE II 12.06.07 041/07 Bystyret 21.06.07 SØKNAD

Detaljer

3. kvartal 2013. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2013. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2013 Hammerfest Eiendom KF 30.09.2013 Side2 Side3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 3...4 Driftsregnskapet...4 Investeringsregnskapet...5 Investeringsprosjekt2013...6 Bestillingsoppdragfra

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Budsjett 2012 Andre leveranse - 12. januar 2012 - periodisert. Sunnaas sykehus HF

Budsjett 2012 Andre leveranse - 12. januar 2012 - periodisert. Sunnaas sykehus HF Budsjett 2012 Andre leveranse 12. januar 2012 periodisert Overordnet status B2011 E2011 ØLP2012 B2012 Økonomi (1000 NOK) %vis D B2012E2011 Basisramme 314 579 314 579 311 648 328 666 4,5 % Akt.baserte inntekter

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

3. KVARTALSRAPPORT 2013

3. KVARTALSRAPPORT 2013 3. KVARTALSRAPPORT 2013 Grimstad kommune Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Økonomisk hovedoversikt... 3 3. Sektorene... 6 4. Driftsrisiko... 7 5. Medarbeidere... 9 6. Organisering... 12 7. Prosjekter...

Detaljer

1. SKATTØRE 2012 Kommunestyret vedtar maksimalt skattøre (Stortingets vedtak i desember 2011).

1. SKATTØRE 2012 Kommunestyret vedtar maksimalt skattøre (Stortingets vedtak i desember 2011). Budsjettvedtak Vedtatt i kommunestyret 19. desember 2011 1. SKATTØRE 2012 Kommunestyret vedtar maksimalt skattøre (Stortingets vedtak i desember 2011). 2. EIENDOMSSKATT 2012 a) Kommunestyret vedtar å sette

Detaljer

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato Dato: 12.juni 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31.5.2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013 Vedlegg: 1. Virksomhetsrapportering

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 117/07 Økonomirapportering pr 30.11.07 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 29.11.07 117/07 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Sak nr. Styre Møtedato. 49/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 27.5.2010

Sak nr. Styre Møtedato. 49/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 27.5.2010 Saksframstilling Arkivsak Dato 19.5.2010 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Årsverksutvikling Sak nr. Styre Møtedato 49/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 27.5.2010 Ingress Både Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Paul Martin Strand, tlf. 75 51 29 00 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 21.9.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 16/01/2013

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 16/01/2013 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 16/01/2013 SAK NR 02-2013 VIRKSOMHETSRAPPORTERING PR 30. NOVEMBER 2012 Forslag til vedtak: Styret tar

Detaljer

1. Innholdsfortegnelse

1. Innholdsfortegnelse 3. KVARTALSRAPPORT 2011 0 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 1 2. Sammendrag... 2 3. Økonomisk hovedoversikt... 3 4. Sektorene... 5 5. Måloppnåelse... 7 6. Driftsrisiko... 11 7. Medarbeidere...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

Administrasjonsutvalgets medlemmer

Administrasjonsutvalgets medlemmer Verdal kommune Møteinnkalling Administrasjonsutvalgets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 11.06.2015

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Budsjettjusteringer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Budsjettjusteringer Behandles i: Formannskapet Kommunestyret BUDSJETTENDRING 2012 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Budsjettjusteringer F, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Denne saken omhandler nødvendige budsjettendringer,

Detaljer

Budsjett 2012 for de sentralkirkelige råd

Budsjett 2012 for de sentralkirkelige råd DEN NORSKE KIRKE KR 5/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2012 Saksdokumenter: KR 5.1/12 Tildelingsbrev 2012.pdf KR 5.2/12 Driftsbudsjett 2012 til KR.xls Budsjett 2012

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Avslutning av byggesaker 2014

Avslutning av byggesaker 2014 Saknr. 15/9567-1 Saksbehandler: Per Kr. Ljødal Avslutning av byggesaker 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

MØTEINNKALLING. Klagenemnda. Dato: 16.11.2015 kl.1 0:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/03668 Arkivkode: 033. Saker til behandling

MØTEINNKALLING. Klagenemnda. Dato: 16.11.2015 kl.1 0:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/03668 Arkivkode: 033. Saker til behandling MØTEINNKALLING Klagenemnda Dato: 16.11.2015 kl.1 0:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/03668 Arkivkode: 033 SAKSKART Side Saker til behandling 5/15 15/035881 Klage på avslag om startlån 2 Bjørkelangen,

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Verdal, 08.08.2007 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 2. kvartal. 3 2. SYKEFRAVÆR. 3

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2014 Tall i 1000 kr. Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 10 Grunnskole 164 779 162 222 2 557 261 351 63,0 % 3 994 64,5 % 20 Barnehage

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

2. KVARTALSRAPPORT 2012

2. KVARTALSRAPPORT 2012 2. KVARTALSRAPPORT 2012 Grimstad kommune 0 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 1 2. Sammendrag... 2 3. Økonomisk hovedoversikt... 3 4. Sektorene... 5 5. Driftsrisiko... 6 6. Medarbeidere...

Detaljer

Rana kommune. Informasjon om Startlån,

Rana kommune. Informasjon om Startlån, Rana kommune Informasjon om Startlån, Hvorfor settes temaet på dagsordenen? Tidsaktuelt tema strategisk virkemiddel for kommunen. Stor vekst i utlån risiko. Trangere nåløye for boliglån. Finanstilsynets

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014 Hovedtall per 31.05.2014: Grunnlån Husbankens månedsstatistikk Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av 2 896 boliger ved utgangen av mai, en nedgang på 28 prosent sammenliknet med tilsvarende

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer