Prosjekt norsk korn i kraftfôr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt norsk korn i kraftfôr"

Transkript

1 Prosjekt norsk korn i kraftfôr Sluttrapport mars 2012

2 Norsk korn i kraftfôr Utviklingen i bruk av norsk korn i kraftfôr og de viktigste årsakene til endringene Innhold Utviklingen i bruk av norsk korn i kraftfôr og de viktigste årsakene til endringene Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Utviklinga i bruken av norsk korn... 4 Makronivå... 4 Karbohydratråvarer... 5 Proteinråvarer... 7 Feittråvarer... 8 Andel norske råvarer... 9 Kraftfôr til ulike dyregrupper Drøvtyggarar Svin Fjørfe Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Dyretall Besetningsstruktur Produksjonsmengde Produksjonseffektivitet Endringer i regelverk for kraftfôr Krav til fett i drøvtyggerfôr Urea i drøvtyggerfôr Endringer i krav til hygienisk kvalitet Redusert målpris proteinråvarer Bortfall av fiskemel Oppsummering regelverk Andre forhold som har innvirkning på bruken av norsk korn i kraftfôr Grovfôr Side 1

3 Prisutvikling for råvarer Kvalitet Konkurranseforhold i markedet for kraftfôr De viktigste årsaker til endringer i bruk av norsk korn Beskrivelse av alternative scenarioer for mulig utvikling i norsk korn- og husdyrproduksjon Kornscenarioer Arealutvikling Fordeling mellom kornslag Avlingsnivå Kornscenario A: det optimistiske kornalternativet Kronscenario B: det mest realistiske kornscenarioet Kornscenario C: det pessimistiske kornalternativet Totaltilgang på norsk korn Økologisk korn Levert til leiemaling, -rensing, såkorn og innkjøpt av såkornforretninger Matkorn Tilgangen på fôrkorn Husdyrscenarioer Mjølkeproduksjon og plass til norsk korn i fôret Norsk korn til andre husdyr Andre forhold Beskrivelse av husdyrscenarioene Balansen mellom tilbud og etterspørsel etter norsk fôrkorn Balansen med det mest sannsynlige husdyrscenarioet Balansen med det optimistiske husdyrscenarioet Balansen med det pessimistiske husdyrscenarioet Balansen med +1%-scenarioet for husdyr Konklusjoner VEDLEGG Side 2

4 Innledning Prosjektet Norsk korn i kraftfôr er oppnevnt av Norske Felleskjøp, og rapporten er utarbeidet i samarbeid med Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Fôrutvikling, Nortura og Tine. Det vises for øvrig til prosjektdirektiv av Prosjektet er gjennomført i to klart adskilte faser. 1. I fase 1 har vi analysert utviklingen i bruken av norsk korn som råvare i kraftfôr over de siste 20 år og beskrevet hva som har vært de viktigste forklaringsfaktorer og drivere i denne perioden. 2. I fase 2 har vi sett på de langsiktige virkningene av et utvalg av alternative scenarioer. Bakgrunn Selv om det på kort sikt neppe er grunn til bekymring for hvorvidt norsk korn skal få en plass i kraftfôr som innebærer at den norske kornproduksjonen ikke brukes opp i normalår, er det likevel viktige utviklingstrekk som går i retning av mindre rom for norsk korn i kraftfôr. Det er behov for å se på hva som har vært årsakene til denne utviklingen og om dette vil kunne gi utfordringer for fremtidig avsetning av norsk korn. Utviklingen drar i retning av at volumet av norsk husdyrproduksjon øker og at mye av denne økningen er basert på kraftfôr. Vi har sett på om den fremtidige utviklingen vil gå i retning av at husdyrholdet i økende grad kan komme til å basere seg på importerte råvarer i en grad som fortrenger norsk korn. Vi ser at økonomien styrer utviklingen. Dersom en forutsetter at norsk matproduksjon skal være basert i hovedsak på norske ressurser må rammebetingelser og økonomiske forutsetninger både i kornproduksjonen og husdyrholdet formes slik at de medfører rådgivning og beslutninger som er i samsvar med de overordnede politiske målsetningene. Drøvtygger- og særlig melkeproduksjon er den største forbrukeren av kraftfôr. Ca 50 % av kraftfôret går til drøvtyggere. Utviklingen går i retning av større besetninger, større kvoter og større investeringer, med økende krav til ytelse pr ku. Ytelsesbehovet presser opp kraftfôrandelen og endrer kravene til sammensetningen av fôret. Krav til høyt proteininnhold, høyt energiinnhold og øvre tak for andel lettløselige karbohydrat er alle faktorer som har bidratt til en reduksjon i norskkornandelen til drøvtyggere til rundt 40 %. Dagens verdensmarkedspriser på fett er, og har i lang tid vært høyere enn målprisen på fett. Fjørfekjøtt er utelukkende basert på kraftfôr. For kyllingfôr har det store fokuset på fôrutnyttelse, målt som energiforbruk pr kg tilvekst, medført fôr med høyt energiinnhold. Dette er forsterket av at fett med dagens tollregime er en relativ rimelig råvare. Kravet til energikonsentrasjon medfører også høyt innhold av protein og følgelig et noe mindre rom for karbohydrat og dermed norsk korn. Dette forsterkes også av at importert protein er en relativ rimelig råvare, i alle fall sammenlignet med prisforhold mellom norske karbohydrat- og proteinråvarer. Bortfall av kjøttbeinmel, og lavere bruk av fiskemel har ført til bruk av mindre konsentrerte proteinråvarer. Disse råvarene har gitt noe redusert rom for norsk korn. Side 3

5 For svinefôr er situasjonen enklere da grisen er god til å utnytte norsk korn. Her er hovedutfordringen for bruk av norsk korn for tiden den hygieniske kvaliteten på havre. Prosjektet er ment å skulle gi underlag for arbeidet i NFK med å forvalte markedsordningen for korn og for arbeidet med landbrukspolitikk i NFK og derigjennom gi underlag for eventuelle innspill til partene i Jordbruksoppgjøret. Vi håper prosjektet vil bidra til en omforent forståelse av utfordringene i og ansvaret for å bidra til at norsk korn fortsatt får en riktig plass i norsk kraftfôr. Utviklinga i bruken av norsk korn Makronivå Kraftfôr er energirikt husdyrfôr som dels utgjer heile fôrrasjonen for svin og fjørfe, dels er tilleggsfôr til lokalt produsert gras for drøvtyggarar. Basis i kraftfôret i Norge er tradisjonelt korn. I tillegg vert kraftfôret styrka med mineralar, vitaminar, feitt og protein. Kraftfôr gir oftast auka tilvekst og yting i produksjon av husdyrprodukt. Tabellen under syner utviklinga i sal av kraftfôr til dei store husdyrgruppene: Drøv Svin Fjørfe Annet Total Statens landbruksforvaltning samlar inn statistikk over forbruk av råvarer i kraftfôrindustrien. Frå 1997 ser statistikken relativt konsistent ut og gir dette biletet av bruken av hovudgruppene karbohydratråvarer, protein, feitt og vitaminar/mineralar: Side 4

6 Bruken av råvaregrupper i kraftfôr tonn Vitamin/mineral Feitt Protein, import Protein, norsk Karbo, import Karbo, norsk Samansettinga av kraftfôret endrar seg og har over tid ført til at vi i dag har eit anna kraftfôr enn for nokre år sidan. Norske karbohydratråvarer er korn, hovudsakleg bygg, havre og kveite. Karbohydratråvarer Det mest tydelege trekket er at medan volumet av kraftfôr har auka, har volumet av karbohydratråvarer gått ned. Bruken av karbohydrat totalt er redusert med tonn frå 1997 til Karbohydratråvarer er energirike planteprodukt, anten korn av ulike slag eller biprodukt etter foredling av planteprodukt. Figuren under illustrerer endringar i bruken av ulike typar karbohydratråvarer: Side 5

7 Endringar i forbruk av ulike karbohydratråvarer frå 1997 tonn Mais/maisgrits Durra Hvete Bygg Havre Kli Melasse Annet karbo Først og fremst er det auke i bruken av kveite, medan det blir brukt mindre bygg og havre. Desse tre er råvarer vi produserer i Norge. Importerte råvarer og kli har hatt eit ganske stabilt forbruksnivå. Forbruket av fôrkveite var ekstra høg i Dette har samanheng med svært stor tilgang av norsk fôrkveite etter hausten Tilgangen av fôrkveite til industrien dei siste åra er synt i figuren under: Tilgang av hvete til kraftfôr tonn / / / / / / / / 2011 Import fôrhvete Omdisponert mathvete Norsk fôrhvete Side 6

8 Norsk karbohydrat er hovudsakleg korn, men også kli frå norske møller, ein del avrens frå såfrøforretningane o.l., sjå tabell nedanfor: Norsk karbohydrat Hvete Rug/ rughvete Bygg Havre Norsk korn Kli av norsk matkorn Annet karbo. Norsk karbo i alt Råvarer til kraftfôr i alt % Andel norsk karbo i råvarer til kraftfôr 66 % 64 % 62 % 60 % 58 % 56 % 54 % 52 % 50 % Proteinråvarer Eit anna tydeleg trekk i utviklinga av samansettinga av kraftfôret er at bruken av protein har auka. Auken frå 1997 til 2009 er tonn. Proteinråvarer er energi- og proteinrike planteprodukt, anten frø av ulike slag eller biprodukt av foredling av planteprodukt. Råvarene vert rekna som proteinråvarer dersom innhaldet av råprotein er over 25 %. Side 7

9 tonn Endring i forbruket av ulike proteinråvarer frå Fiskemjøl Maisgluten Soyamel Rapspellets Oljefrø Fiskeensilasje Urea Kjøttbeinmjøl Annet protein Først og fremst har bruken av soya auka med tonn. Også bruken av rapspellets har auka kraftig, medan kjøttbeinmjøl gjekk heilt ut i Feittråvarer Endring i bruken av feittråvarer sidan tonn D-fett Vegetabilsk fett Side 8

10 Det er vegetabilsk feitt som har stått for veksten i bruk av feitt i kraftfôret. Dette er importerte råvarer. Bruken av destruksjonsfeitt, som er produsert i Norge, har vore stabilt. Andel norske råvarer Norske råvarer utgjer ein fallande andel av innhaldet i norsk kraftfôr. Det er først og fremst auken i bruk av importerte proteinråvarer som pregar denne utviklinga, jamfør figuren side Feil! Bokmerke er ikke definert.. Nedanfor er utviklinga i norskandel illustrert for hovudgruppene av råvarer og gjennomsnittleg andel norsk for alle varer: 100 % Andel norsk vare av hovudgrupper råvare 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Alle varer Karbohydrat Protein Feitt 20 % 10 % 0 % Andelen norsk karbohydrat er høgare enn norskkornandelen, då karbohydrat også omfattar kli frå foredling av norsk matmjøl, mellom anna. Andelen norsk karbohydrat, dvs. korn, avheng i første rekke av tilgangen i det enkelte avlingsåret. Fallet i andel norsk protein heng saman med den sterke auken i bruk av proteinråvarer som har skjedd i form av import. Side 9

11 Kraftfôr til ulike dyregrupper Drøvtyggarar Forbruket av fôr til drøvtyggarar har dreia mot fôr til høgtytande dyr: Utvikling i sal av ulike typar drøvtyggarfôr 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Lavenergi 64 % 56 % 56 % 41 % 37 % 32 % Middels energi 20 % 14 % 22 % 30 % 32 % 32 % Høgenergi 1 % 1 % 3 % 5 % 7 % 11 % Anna drøvtyggarfôr 15 % 14 % 19 % 23 % 24 % 25 % I figurane på neste side er synt andelen norsk korn og andelen protein i dei største blandingane til mjølkekyr. Andelen norsk korn i drøvtyggarfôr har falle, mest i fôr til høgtytande kyr. Sidan 2000 har andelen råprotein i kraftfôr til dei høgstytande kyrne auka frå 15 til 17 %. For andre reseptar til drøvtyggarar har proteinandelen vore relativt stabil. Side 10

12 Drøvtyggarfôr - andel norsk korn Drøvtyggarfôr - andel protein 90 % 25 % 80 % 70 % 20 % 60 % 50 % 15 % 40 % 10 % 30 % 20 % 10 % Lavenergi NK% Middels energi NK% Høgenergi NK% 5 % Lavenergi, % råprotein Middels energi, % råprotein Høgenergi, % råprotein 0 % % Svin Andelen norsk korn i svinefôr har vore relativt stabil, det same gjeld andelen råprotein: Svinefôr - andel norsk korn Svinefôr - andel protein 90 % 25 % 80 % 70 % 20 % 60 % 50 % 15 % 40 % 30 % 10 % 20 % 5 % 10 % 0 % % Smågris NK% Slaktegris NK% Smågris Råprotein Slaktegris Råprotein Side 11

13 Fjørfe I fjørfefôr har andelen norsk korn i reseptar for fjørfefôr auka noko i perioden. Andelen råprotein i reseptane til kyllingfôr har også hatt ein auke. Fjørfefôr - andel norsk korn Fjørfefôr - andel protein 90 % 25 % 80 % 70 % 20 % 60 % 50 % 15 % 40 % 30 % 10 % 20 % 5 % 10 % 0 % % Verpefôr NK% Kylling 2 NK% Verpefôr Råprotein Kylling 2 Råprotein Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Det er gjort et utvalg av år i oppstillingene som innebærer at de første periodene har fem års intervall, mens de siste 10 år har ettårs intervall. Utviklingen vil derfor se mer dramatisk ut for de første årene. Dyretall Kutallet har vært jamt synkende de siste 20 år, fra ca kyr i 1990 til ca kyr i Antall mjølkekyr er redusert fra ca i 1990 til ca i 2010, mens antall ammekyr i samme periode har økt fra ca til knapt Antall dyr Utvikling antall kyr Mjølkeku Ammeku Andre storfe Side 12

14 Sauetallet har falt noe fra 2000 til Det var ca sauer over 1 år i 2000, mens det i 2010 var ca sauer over 1 år. Antall dyr Utvikling antall sau/lam Sau under 1 år Sau over 1 år Antall dyr Utvikling antall geiter Geit Mjølkegeit Antall mjølkegeiter har i perioden 1990 til 2010 vist en betydelig nedgang, fra ca i 1990 til ca i Reduksjonen i totalt antall geiter har vært noe mindre enn reduksjonen i antall mjølkegeiter. Side 13

15 Svinetallet økte på begynnelsen av 2000-tallet og har stabilisert seg de siste årene. Antall dyr Utvikling antall avlssvin Antall dyr Utvikling antall slaktegris Side 14

16 Antall verpehøner har økt gjennom hele 2000-tallet, med unntak av siste år. Antall dyr Utvikling antall høner inkl. livkylling Antall slaktekylling økte gjennom første del av 2000-tallet, men har etter hvert stabilisert seg og endog gått noe ned siste år. Antall dyr Utvikling antall slaktekylling Side 15

17 Besetningsstruktur For mjølkeku og sau er besetningsantallet betydelig redusert gjennom hele perioden. For ammeku var det i begynnelsen av perioden en økning som flatet ut fra rundt årtusenskiftet. For svin har antallet besetninger blitt redusert gjennom hele perioden. For verpehøns er antallet besetninger redusert gjennom hele perioden, mens antallet kyllingprodusenter er stabilt eller svakt økende Utvikling antall jordbruksbedrifter med melkekyr Mjølkeku Ammeku Side 16

18 Utvikling antall jordbruksbedrifter med andre husdyr Vinterfora sau Svin Høner Slaktekylling Bruksstruktur i melkeproduksjonen er i betydelig endring. De små gir seg, mens mer og mer av produksjonen skjer på større bruk Antall bruk med melkekyr Side 17

19 Produksjonsmengde Melkeproduksjonen falt frem til 2005, og har stabilisert seg senere. Kjøtt- og eggproduksjonen har økt gjennom hele perioden. I løpet av 1990-åra var det en betydelig reduksjon i produksjonen av både kumjølk og geitmjølk. Begge disse produksjonene er kvoteregulert. Utviklingen er derfor et resultat av en bevist reduksjon av kvotene for å begrense overproduksjonen av mjølk. De senere år har både ku- og geitmjølkproduksjonen vært relativt stabil med en kumjølkproduksjon på litt i overkant av 1500 mill liter og en geitmjølkproduksjon på ca 20 mill liter. I løpet av den siste 10-års periode har det vært en økning i omlegging til økologisk mjølkeproduksjon, mottatt mengde økologisk kumjølk har økt fra 13,1 mill liter i 2000 l til 46,6 mill liter i Mill.l Utvikling melkeproduksjon Tonn Utvikling kjøttproduksjon Storfe/kalv Gris Sau/lam Fjørfe Side 18

20 Tonn Utvikling eggproduksjon Produksjonseffektivitet Data fra Kukontrollen viser at det fra 1990 fram til 2001 var en nesten jevn årlig nedgang i mjølkeavdråtten pr årsku, fra 6363 kg i 1990 til 6078 kg i Fra 2002 har det vært en jevn årlig økning i mjølkeavdråtten til 7125 kg i I løpet av de siste 10 år har avdråtten økt med i overkant av 1000 kg mjølk pr årsku. I samme periode har andelen kraftfôr i rasjonen økt fra 36,4 % til 41,0 %. Andelen surfôr i fôrrasjonen har også økt, mens det har vært reduksjon i andelene av beite, høy og rotvekster. Kraftfôrforbruket pr årsku har økt fra 1660 FEm i 1990 til 2118 FEm i Kraftfôrforbruket angitt som FEm kraftfôr pr 100 kg EKM (energikorrigert mjølk) har økt fra 27,0 til 28,9 fra 1990 til Tas det omsyn til leveringsprosenten viser det seg at kraftfôrforbruket har økt fra 0,28 FEm til 0,32 FEm pr kg levert mjølk fra 1990 til Dersom det antas at kraftfôrforbruket i Kukontrollen også er representativt for de som ikke er medlemmer, kan vi estimere kraftfôrforbruket til mjølkekyr ut i fra levert mjølkemengde. En slik betraktning viser at samlet kraftfôrforbruk til mjølkekyr er redusert fra ca 515 mill FEm i 1990 til ca 482 mill FEm i Dette har sammenheng med redusert volum av produsert melk. Data fra Geitkontrollen viser at mjølkeavdrått pr årsgeit har økt fra 577 kg 1990 til 693 kg i 2010, i samme periode har kraftfôrforbruket pr kg produsert mjølk økt fra 0,36 FEm til 0,46 FEm. En lignende betraktning av geimjølkproduksjonen som for kumjølkproduksjonen, gir estimert samlet forbruk av kraftfôr til mjølkegeiter på ca 10 mill FEm i 1990 mot ca 9,2 mill FEm Data fra Sauekontrollen tyder på at det har vært en viss økning i effektiviteten i saueholdet i perioden 1990 til 2010 ved at både antall fødde lam og samlet avdrått om høsten har økt pr para søye. Korrigert høstvekt har økt fra 43,8 kg til 44,9 kg, mens samlet avdrått om høsten har økt fra 67,8 kg til 73,5 kg i perioden fra 1990 til Side 19

21 kg kumelk, kraftfôr Utvikling i produksjonseffektivitet, kumelk Kg kumelk pr årsku Fe totalt Kraftfor % Beite % Surfor % Høy % Rotvekster % Annet % % Kg kumelk pr årsku Fe totalt Kraftfor % 39,1 36,8 36,4 37,7 38,5 39,4 39,8 40,1 41,0 - Beite % 15,1 15,4 17,2 15,5 15,3 13,4 13,5 13,0 11,6 - Surfor % 37,2 39,6 41,6 43,6 43,2 43,9 44,4 44,8 45,6 - Høy % 1,9 1,9 1,2 0,6 0,6 0,5 0,3 0,3 0,3 - Rotvekster % 0,7 0,3 0,1 0,1 0,1 0, Annet % 5,9 6,0 3,5 2,4 2,3 2,2 2,0 1,8 1,5 Side 20

22 Fôrforbruk per kg slakt 2,9 Utvikling i fôrforbruk og slaktevekt for slaktekylling Gj.sn. slaktevekt, gram ,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1, Fôrforbruk per kg slakt Gjennomsnittlig slaktevekt, gram Side 21

23 Fôrforbruk per kg egg 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 Utvikling i fôrforbruk og kg egg per høne Kg egg per høne 20,3 20,2 20, ,9 19,8 19,7 19,6 1, ,5 Fôrforbruk per kg egg Kg egg per innsatt høne til 71 uker Endringer i regelverk for kraftfôr Fram til at Norge ble medlem i EØS ( EØS-loven av ) hadde Norge nasjonalt regelverk knytta til fôr, fôrråvarer og herunder kraftfôr. I praksis ble endringen innført ved ny fôrforskrift i Rådet for fôrvarer var før EØS-avtalen trådde i kraft en viktig premiss. Dette rådet fastsatte mellom anna krav til standardiserte kraftfôrblandinger. I forhold til råvarer var det var ei positivliste, hvor godkjente råvarer var lista opp. En viss fleksibilitet var likevel innebygd; det kunne søkes til Rådet for fôrvarer dersom en kraftfôrprodusent hadde behov eller ønske om å produsere fôr som ikke inngikk i standard sortiment eller om å få nye råvarer inn på positivlista. Da EØS-avtalen trådte i kraft ble i prinsippet regelverksutforminga og -praktiseringa i Norge og i EØSområdet lik. Dette er avgjort den viktigste endringa de siste 20 årene. For en kraftfôrprodusent har denne endringa betydd at en står mye friere til sjøl å fastsette krav til innhold i ei fôrblanding. Eksempler på konsekvenser av denne oppmykingen er kravet til fett i drøvtyggerfôr og bruk av urea i drøvtyggerfôr. Side 22

24 Krav til fett i drøvtyggerfôr Fram til EØS-medlemskapet var det satt (av Rådet for fôrvarer) ei nedre grense på fett i drøvtyggerfôr. Grensa var minimum 4 %, og ble etter noe tid redusert en del. Dette har som konsekvens gitt mer rom for bygg og noe mindre rom for havre, som er relativt rik på fett. Markedet for herda marint fett ( HMF ) ble også mindre. Denofa var en stor produsent av HMF, men produktet produseres ikke lengre her til lands. Som fôrråvare brukes i dag andre fettkilder enn HMF. Urea i drøvtyggerfôr Urea kan til en viss grad brukes som råvare i fôr til drøvtyggere og da som proteinfôrmiddel, med ekstremt høgt innhold av PBV. Urea var ikke på positivlista til Rådet for fôrvarer, men var tillatt i det nye reglementet. På slutten av 90-tallet ble avgifta på urea administrert ned, og bruken av urea tiltok tidlig på 2000 tallet. Etter som urea inneholder hele 47 % nitrogen, og i denne sammenhengen kan forenkles til ekvivalent med reint protein, fikk denne endringa som konsekvens at mange drøvtyggerresepter fikk større plass for norsk korn og tilsvarende mindre for proteinråvarer som soya- og rapsmjøl. Endringer i krav til hygienisk kvalitet Høsten 2006 kom EUs anbefalinger for innhold av mykotoksin i fôrvarer (Commission Recommendation 2006/576/EC). På oppdrag fra Mattilsynet utarbeidet Veterinærinstituttet i 2007, i samarbeid med Mattilsynet, anbefalte grenseverdier for innhold av muggsopp og mykotoksin i fôrvarer. Disse innebar en skjerping av kravene til mykotoksin, spesielt i svinefôr. De norske retningslinjene for svin er strengere enn EUs regler. Konsekvensen har vært at det i år med mye mykotoksin i norsk korn har vært vanskelig å finne plass for de produserte kvantum av havre. Redusert målpris proteinråvarer I jordbruksforhandlingene har målprisen for proteinråvarer ved to tilfeller blitt redusert. (se også s. 25) Dette har vært viktige bidrag til redusert kraftfôrpris og dermed økt lønnsomhet i husdyrproduksjonene. Dette har imidlertid hatt den konsekvens at bruken av mer proteinrike kraftfôrblandinger har tiltatt. Etter som proteinråvarer også inneholder en viss del karbohydrat (~30 %), vil lavere pris på protein kunne føre til noe mindre bruk av norsk korn. Bortfall av fiskemel Fiskemel er en av de råvarene som er i bruk med høyest proteininnhold (70 %) og fordøyelighet (80 %). Fiskemjøl har vært tema ved flere anledninger i perioden. Mange har stilt spørsmålstegn ved bærekraft, sporbarhet og mattrygghet, og etter stort påtrykk fra enkelte EU land er fiskemel nesten ute av alle resepter. Dette er en endring som har medvirket til redusert rom for norsk korn. Oppsummering regelverk Dette er på ingen måte en fyllestgjørende framstilling av status eller historie. Den viktigste endringen av regelverket knytta til fôr og fôrråvarer er endringen som følge av Norges tilslutning til EØS. I øyeblikket er en ny forordning (767) aktuell. Denne får konsekvens for merking av fôr, og den har antagelig i liten grad innvirking på innhold av enkeltråvarer, og da spesielt innhold og bruk av norsk korn. Side 23

25 Andre forhold som har innvirkning på bruken av norsk korn i kraftfôr Grovfôr Statistikk over utvikling av arealet av eng til slått og beite viser at dette økte fra ca 5,5 mill daa i 1989 til ca 6,4 mill daa i 1999, de senere år har arealet ligget på ca 6,6 mill daa. Arealet brukt til rotvekster og grønfôrvekster lå på 1990-tallet på ca daa, mens det de senere år bare har ligget på noe i overkant av daa. Total engavling ser ut for å ha vært relativt stabil i en lengre periode. Omregnet til høy var samlet engavling i ,86 mill tonn, mens avlingen i 2009 var beregnet til 2,70 mill tonn. Uttrykt som kg høy pr daa viser engavlingen en svak tendens til reduksjon de senere år, i 1989 er avlingen oppgitt til 665 kg høy pr daa, mens den de senere år har ligget på ca 620 kg høy pr daa. Beregnet grovfôravling pr daa i Effektivitetskontrollen viser også en svak tendens til reduksjon, fra ca 420 FEm pr daa rundt år 2000 til ca 400 FEm pr daa de senere år. Dette tyder på at de enkelte mjølkeprodusentene har dekket sitt økte grovfôrbehov ved å øke grovfôrarelat og ikke gjennom avlingsøkning pr daa. Data fra analyser av fôrprøver viser at det har vært relativt små variasjoner i kvaliteten på grovfôret de siste 20 år. I prøver av surfôr fra 1. slått har gjennomsnittlig innhold av FEm pr kg tørrstoff variert mellom 0,82 og 0,86, mens innholdet av råprotein i de samme prøven har variert mellom 136 og 151 g pr kg tørrstoff. Det er ingen klar tendens til endring i kvalitet i løpet av de siste 20 år, variasjonen i middel mellom år ser i hovedsak ut til å skyldes noe ulikt utvalg av prøver og sikkert også varierende vekst- og høsteforhold mellom år. Data fra Effektivitetskontrollen over kostnaden i grovfôrproduksjonen på mjølkeproduksjonsbruk viser at totale kostnader pr FEm har økt fra litt over 2,00 kr i 2000 til ca 3,00 kr i Variable grovfôrkostnader har økt fra i underkant av 50 øre pr FEm i 2000 til 71 øre Netto grovfôrkostnader (bruttokostnader tilskudd til areal og kulturlandskap) har økt fra 1,00 kr pr FEm i 2000 til 1,73 kr pr FEm i Side 24

26 Utvikling grovfôrpris pr. FEm 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Kalkulert rentekrav Avskriv-inger Andre faste kostnader Energi Vedlike-hold Var.kostn. pr FEm Prisutvikling for råvarer Under er vist prisutviklinga for sentrale representative varer innan gruppene karbohydrat norsk målpris for bygg til fôr, soyamjøl (referansepris i jordbruksavtalen) og gjennomsnittsprisar for soyaolje Prisutvikling for ulike råvarer Øre pr kg Karbohydrat/bygg Protein/soyamjøl Feitt/Soyaolje Side 25

27 Kiloprisen på feitt er høg i forhold til protein og karbohydrat. På den andre sida er feitt svært konsentrert energi. I forhold til andre land, som brukar relativt mindre feitt i kraftfôr (Finland, Nordang pers med), er feittprisen gunstig, sidan kornprisane i dei fleste andre land er på nivået det halve av norske prisar. Aukande bruk av feitt bidreg difor til noko mindre plass til norsk korn. Isolert sett er denne effekten nokså marginal, men bør nemnast. Effekten heng også saman med auka bruk av proteinrike råvarer (soya- og rapsmjøl). Kvalitet Endra prisar på protein Før starten av den nye marknadsordninga, i 1999 vart prisen på importerte proteinråvarer redusert med frå øre pr. kg. Pris på soyamjøl vart redusert med 50 øre. I 2005 vart regelverket endra, slik at prisen på ulike råvarer vart endra innbyrdes. Statens landbruksforvaltning oppgir følgjande referanseprisar på soyamjøl brukt ved utrekning av tollsats i det enkelte året etter 2002: Soyamel Endring Kvoteår kr/tonn kr/tonn Konkurranseforhold i markedet for kraftfôr Prosjektet har ingen data som kan verifisere hvilken effekt konkurranse har for salg av forskjellig type kraftfôr. Når enkelte likevel hevder at konkurransen påvirker salget av kraftfôr i retning av de mest avanserte blandingene, er dette krefter som virker i retning av mindre rom for norsk korn. Generelt betraktet vil markedet normalt la seg påvirke av de beste produsentene, dvs., de med høyest ytelse. Det vil også være noen som ønsker å ha det beste fôret uansett om de har behov for det eller ikke, selv om det har en høyere pris. Det vil også være noen som kjøper det rimeligste fôret rett og slett fordi det koster minst, uten at de ser på forholdet mellom kostnad og utbytte. Konkurranse mellom kraftfôraktørene kan også medføre at selgeren ønsker å selge det beste fôret i sin portefølje. Side 26

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2015/2016 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 pr. 14. mars 2016 Prognosen er gitt som underlag for å vurdere tiltak for å balansere marknadane for matkorn og råvarer til kraftfôr.

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2014/2015 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Gris på 100% norske fôrråvarer

Gris på 100% norske fôrråvarer Gris på 100% norske fôrråvarer Fra visjon til realitet Olav Eik-Nes Norsvin Utvikling av bærekraftig svineproduksjon er å ta globalt ansvar De globale utfordringene Bioøkonomi er den nye økonomien hvor

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017 20. september 2016 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp har oppdatert prognosen for tilgang av korn til norsk matmjøl- og kraftfôrindustri for

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017 pr. 17. november 2016 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og skape balanse i kornmarknaden

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2016/2017

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2016/2017 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2016/2017 pr. 21. mars 2017 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og å skape balanse i kornmarknaden

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose mars 2017 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 pr. 19. november 2015 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum korn som er avrekna for landet til og med oktober jamført med situasjonen

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018 pr. 21. november 2017 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og skape balanse i kornmarknaden

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 12. august kl. 09.00 (Møte nr. 8 2003) Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge,

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet

Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet Grovfôrbasert dyrehald Tal husdyr og tal jordbruksbedrifter med husdyrslaget i Aust-Agder. Tal frå produksjonstilskotsøknader

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Prognose 2009 jan 09

Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 januar 2009 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn % Tonn % Balanse Storfe/kalv 82 700 96 5 300 1) 96 400 99-8 400 Sau/lam 23 400 101 1 200 2) 26 600 97-2 000 Gris 123

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Landsprognose for leveranse av kumjølk Prognose november 2016 INNHALD Meierileveranse av kumjølk 2 Kvoter og kvotefylling 2 Utvikling i kutal og kalvingar 3 Slakting 4 Utvikling i tal mjølkekyr 5 Avdrått

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Prognose 2008 juli 08

Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 2008 Balanse Adm. import pr. mai Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm. import pr. mai Storfe/kalv 84 700 101 5 300 1) 100 300

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2016 RAPPORT NR. 15 / 2017 15.3.2017 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Prognose 2017 januar 17

Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 300 102 7 570 1) 103 300 99-12 400 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 25 700 105

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 RAPPORT NR. 7 / 2015 16.03.2015 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Prognose 2017 mars 17

Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 500 103 7 570 1) 102 400 98-11 300 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Landsprognose for leveranse av kumjølk Prognose september 2016 INNHALD Meierileveranse av kumjølk 2 Kvoter og kvotefylling 2 Prognoseendringar 2016 3 Utvikling i kalvingar og slakting 4 Utvikling i tal

Detaljer

Prognose 2017 mai 17

Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 103 7 570 1) 102 300 98-11 400 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

Prognose 2012 mars 12

Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133

Detaljer

Trude Ulven, Felleskjøpet Agri. Blir det mer norsk korn om svinefôret blir 100% norsk?

Trude Ulven, Felleskjøpet Agri. Blir det mer norsk korn om svinefôret blir 100% norsk? Trude Ulven, Felleskjøpet Agri Blir det mer norsk korn om svinefôret blir 100% norsk? Norsvins visjon februar 2016 «Norske griser på 100% norsk fôr innen 5 år» - Fra dagens resept på ca. 70% norsk til

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Prognose 2017 juni 17

Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 102 7 570 1) 101 400 97-10 500 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 26 800 109 300

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018 27. september 2017 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp har oppdatert prognosen for tilgang av korn til norsk matmjøl- og kraftfôrindustri for

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Klimaeffektivt landbruk

Klimaeffektivt landbruk Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Prognose 2012 jan 12

Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 januar 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 98 6 900 1) 94 600 101-8 300 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 132

Detaljer

Prognose 2010 mai 10

Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 500 96 5 850 1) 89 100 98-1 800 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 500 101 800 Gris 128 600

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Prognose 2018 september 17

Prognose 2018 september 17 Prognose 2018 september 17 Prognose 2017 september 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 27 000

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon?

Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 pr. 13. mai 2016 Prognosen er grunnlaget for gjennomføringa av tiltak for å balansere kornmarknaden inklusive tilrådingar om suppleringsimport.

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Prognose 2018 november 17

Prognose 2018 november 17 Prognose 2018 november 17 Prognose 2017 november 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 800 106 400 2) 27 500 112-300

Detaljer