Prosjekt norsk korn i kraftfôr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt norsk korn i kraftfôr"

Transkript

1 Prosjekt norsk korn i kraftfôr Sluttrapport mars 2012

2 Norsk korn i kraftfôr Utviklingen i bruk av norsk korn i kraftfôr og de viktigste årsakene til endringene Innhold Utviklingen i bruk av norsk korn i kraftfôr og de viktigste årsakene til endringene Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Utviklinga i bruken av norsk korn... 4 Makronivå... 4 Karbohydratråvarer... 5 Proteinråvarer... 7 Feittråvarer... 8 Andel norske råvarer... 9 Kraftfôr til ulike dyregrupper Drøvtyggarar Svin Fjørfe Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Dyretall Besetningsstruktur Produksjonsmengde Produksjonseffektivitet Endringer i regelverk for kraftfôr Krav til fett i drøvtyggerfôr Urea i drøvtyggerfôr Endringer i krav til hygienisk kvalitet Redusert målpris proteinråvarer Bortfall av fiskemel Oppsummering regelverk Andre forhold som har innvirkning på bruken av norsk korn i kraftfôr Grovfôr Side 1

3 Prisutvikling for råvarer Kvalitet Konkurranseforhold i markedet for kraftfôr De viktigste årsaker til endringer i bruk av norsk korn Beskrivelse av alternative scenarioer for mulig utvikling i norsk korn- og husdyrproduksjon Kornscenarioer Arealutvikling Fordeling mellom kornslag Avlingsnivå Kornscenario A: det optimistiske kornalternativet Kronscenario B: det mest realistiske kornscenarioet Kornscenario C: det pessimistiske kornalternativet Totaltilgang på norsk korn Økologisk korn Levert til leiemaling, -rensing, såkorn og innkjøpt av såkornforretninger Matkorn Tilgangen på fôrkorn Husdyrscenarioer Mjølkeproduksjon og plass til norsk korn i fôret Norsk korn til andre husdyr Andre forhold Beskrivelse av husdyrscenarioene Balansen mellom tilbud og etterspørsel etter norsk fôrkorn Balansen med det mest sannsynlige husdyrscenarioet Balansen med det optimistiske husdyrscenarioet Balansen med det pessimistiske husdyrscenarioet Balansen med +1%-scenarioet for husdyr Konklusjoner VEDLEGG Side 2

4 Innledning Prosjektet Norsk korn i kraftfôr er oppnevnt av Norske Felleskjøp, og rapporten er utarbeidet i samarbeid med Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Fôrutvikling, Nortura og Tine. Det vises for øvrig til prosjektdirektiv av Prosjektet er gjennomført i to klart adskilte faser. 1. I fase 1 har vi analysert utviklingen i bruken av norsk korn som råvare i kraftfôr over de siste 20 år og beskrevet hva som har vært de viktigste forklaringsfaktorer og drivere i denne perioden. 2. I fase 2 har vi sett på de langsiktige virkningene av et utvalg av alternative scenarioer. Bakgrunn Selv om det på kort sikt neppe er grunn til bekymring for hvorvidt norsk korn skal få en plass i kraftfôr som innebærer at den norske kornproduksjonen ikke brukes opp i normalår, er det likevel viktige utviklingstrekk som går i retning av mindre rom for norsk korn i kraftfôr. Det er behov for å se på hva som har vært årsakene til denne utviklingen og om dette vil kunne gi utfordringer for fremtidig avsetning av norsk korn. Utviklingen drar i retning av at volumet av norsk husdyrproduksjon øker og at mye av denne økningen er basert på kraftfôr. Vi har sett på om den fremtidige utviklingen vil gå i retning av at husdyrholdet i økende grad kan komme til å basere seg på importerte råvarer i en grad som fortrenger norsk korn. Vi ser at økonomien styrer utviklingen. Dersom en forutsetter at norsk matproduksjon skal være basert i hovedsak på norske ressurser må rammebetingelser og økonomiske forutsetninger både i kornproduksjonen og husdyrholdet formes slik at de medfører rådgivning og beslutninger som er i samsvar med de overordnede politiske målsetningene. Drøvtygger- og særlig melkeproduksjon er den største forbrukeren av kraftfôr. Ca 50 % av kraftfôret går til drøvtyggere. Utviklingen går i retning av større besetninger, større kvoter og større investeringer, med økende krav til ytelse pr ku. Ytelsesbehovet presser opp kraftfôrandelen og endrer kravene til sammensetningen av fôret. Krav til høyt proteininnhold, høyt energiinnhold og øvre tak for andel lettløselige karbohydrat er alle faktorer som har bidratt til en reduksjon i norskkornandelen til drøvtyggere til rundt 40 %. Dagens verdensmarkedspriser på fett er, og har i lang tid vært høyere enn målprisen på fett. Fjørfekjøtt er utelukkende basert på kraftfôr. For kyllingfôr har det store fokuset på fôrutnyttelse, målt som energiforbruk pr kg tilvekst, medført fôr med høyt energiinnhold. Dette er forsterket av at fett med dagens tollregime er en relativ rimelig råvare. Kravet til energikonsentrasjon medfører også høyt innhold av protein og følgelig et noe mindre rom for karbohydrat og dermed norsk korn. Dette forsterkes også av at importert protein er en relativ rimelig råvare, i alle fall sammenlignet med prisforhold mellom norske karbohydrat- og proteinråvarer. Bortfall av kjøttbeinmel, og lavere bruk av fiskemel har ført til bruk av mindre konsentrerte proteinråvarer. Disse råvarene har gitt noe redusert rom for norsk korn. Side 3

5 For svinefôr er situasjonen enklere da grisen er god til å utnytte norsk korn. Her er hovedutfordringen for bruk av norsk korn for tiden den hygieniske kvaliteten på havre. Prosjektet er ment å skulle gi underlag for arbeidet i NFK med å forvalte markedsordningen for korn og for arbeidet med landbrukspolitikk i NFK og derigjennom gi underlag for eventuelle innspill til partene i Jordbruksoppgjøret. Vi håper prosjektet vil bidra til en omforent forståelse av utfordringene i og ansvaret for å bidra til at norsk korn fortsatt får en riktig plass i norsk kraftfôr. Utviklinga i bruken av norsk korn Makronivå Kraftfôr er energirikt husdyrfôr som dels utgjer heile fôrrasjonen for svin og fjørfe, dels er tilleggsfôr til lokalt produsert gras for drøvtyggarar. Basis i kraftfôret i Norge er tradisjonelt korn. I tillegg vert kraftfôret styrka med mineralar, vitaminar, feitt og protein. Kraftfôr gir oftast auka tilvekst og yting i produksjon av husdyrprodukt. Tabellen under syner utviklinga i sal av kraftfôr til dei store husdyrgruppene: Drøv Svin Fjørfe Annet Total Statens landbruksforvaltning samlar inn statistikk over forbruk av råvarer i kraftfôrindustrien. Frå 1997 ser statistikken relativt konsistent ut og gir dette biletet av bruken av hovudgruppene karbohydratråvarer, protein, feitt og vitaminar/mineralar: Side 4

6 Bruken av råvaregrupper i kraftfôr tonn Vitamin/mineral Feitt Protein, import Protein, norsk Karbo, import Karbo, norsk Samansettinga av kraftfôret endrar seg og har over tid ført til at vi i dag har eit anna kraftfôr enn for nokre år sidan. Norske karbohydratråvarer er korn, hovudsakleg bygg, havre og kveite. Karbohydratråvarer Det mest tydelege trekket er at medan volumet av kraftfôr har auka, har volumet av karbohydratråvarer gått ned. Bruken av karbohydrat totalt er redusert med tonn frå 1997 til Karbohydratråvarer er energirike planteprodukt, anten korn av ulike slag eller biprodukt etter foredling av planteprodukt. Figuren under illustrerer endringar i bruken av ulike typar karbohydratråvarer: Side 5

7 Endringar i forbruk av ulike karbohydratråvarer frå 1997 tonn Mais/maisgrits Durra Hvete Bygg Havre Kli Melasse Annet karbo Først og fremst er det auke i bruken av kveite, medan det blir brukt mindre bygg og havre. Desse tre er råvarer vi produserer i Norge. Importerte råvarer og kli har hatt eit ganske stabilt forbruksnivå. Forbruket av fôrkveite var ekstra høg i Dette har samanheng med svært stor tilgang av norsk fôrkveite etter hausten Tilgangen av fôrkveite til industrien dei siste åra er synt i figuren under: Tilgang av hvete til kraftfôr tonn / / / / / / / / 2011 Import fôrhvete Omdisponert mathvete Norsk fôrhvete Side 6

8 Norsk karbohydrat er hovudsakleg korn, men også kli frå norske møller, ein del avrens frå såfrøforretningane o.l., sjå tabell nedanfor: Norsk karbohydrat Hvete Rug/ rughvete Bygg Havre Norsk korn Kli av norsk matkorn Annet karbo. Norsk karbo i alt Råvarer til kraftfôr i alt % Andel norsk karbo i råvarer til kraftfôr 66 % 64 % 62 % 60 % 58 % 56 % 54 % 52 % 50 % Proteinråvarer Eit anna tydeleg trekk i utviklinga av samansettinga av kraftfôret er at bruken av protein har auka. Auken frå 1997 til 2009 er tonn. Proteinråvarer er energi- og proteinrike planteprodukt, anten frø av ulike slag eller biprodukt av foredling av planteprodukt. Råvarene vert rekna som proteinråvarer dersom innhaldet av råprotein er over 25 %. Side 7

9 tonn Endring i forbruket av ulike proteinråvarer frå Fiskemjøl Maisgluten Soyamel Rapspellets Oljefrø Fiskeensilasje Urea Kjøttbeinmjøl Annet protein Først og fremst har bruken av soya auka med tonn. Også bruken av rapspellets har auka kraftig, medan kjøttbeinmjøl gjekk heilt ut i Feittråvarer Endring i bruken av feittråvarer sidan tonn D-fett Vegetabilsk fett Side 8

10 Det er vegetabilsk feitt som har stått for veksten i bruk av feitt i kraftfôret. Dette er importerte råvarer. Bruken av destruksjonsfeitt, som er produsert i Norge, har vore stabilt. Andel norske råvarer Norske råvarer utgjer ein fallande andel av innhaldet i norsk kraftfôr. Det er først og fremst auken i bruk av importerte proteinråvarer som pregar denne utviklinga, jamfør figuren side Feil! Bokmerke er ikke definert.. Nedanfor er utviklinga i norskandel illustrert for hovudgruppene av råvarer og gjennomsnittleg andel norsk for alle varer: 100 % Andel norsk vare av hovudgrupper råvare 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Alle varer Karbohydrat Protein Feitt 20 % 10 % 0 % Andelen norsk karbohydrat er høgare enn norskkornandelen, då karbohydrat også omfattar kli frå foredling av norsk matmjøl, mellom anna. Andelen norsk karbohydrat, dvs. korn, avheng i første rekke av tilgangen i det enkelte avlingsåret. Fallet i andel norsk protein heng saman med den sterke auken i bruk av proteinråvarer som har skjedd i form av import. Side 9

11 Kraftfôr til ulike dyregrupper Drøvtyggarar Forbruket av fôr til drøvtyggarar har dreia mot fôr til høgtytande dyr: Utvikling i sal av ulike typar drøvtyggarfôr 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Lavenergi 64 % 56 % 56 % 41 % 37 % 32 % Middels energi 20 % 14 % 22 % 30 % 32 % 32 % Høgenergi 1 % 1 % 3 % 5 % 7 % 11 % Anna drøvtyggarfôr 15 % 14 % 19 % 23 % 24 % 25 % I figurane på neste side er synt andelen norsk korn og andelen protein i dei største blandingane til mjølkekyr. Andelen norsk korn i drøvtyggarfôr har falle, mest i fôr til høgtytande kyr. Sidan 2000 har andelen råprotein i kraftfôr til dei høgstytande kyrne auka frå 15 til 17 %. For andre reseptar til drøvtyggarar har proteinandelen vore relativt stabil. Side 10

12 Drøvtyggarfôr - andel norsk korn Drøvtyggarfôr - andel protein 90 % 25 % 80 % 70 % 20 % 60 % 50 % 15 % 40 % 10 % 30 % 20 % 10 % Lavenergi NK% Middels energi NK% Høgenergi NK% 5 % Lavenergi, % råprotein Middels energi, % råprotein Høgenergi, % råprotein 0 % % Svin Andelen norsk korn i svinefôr har vore relativt stabil, det same gjeld andelen råprotein: Svinefôr - andel norsk korn Svinefôr - andel protein 90 % 25 % 80 % 70 % 20 % 60 % 50 % 15 % 40 % 30 % 10 % 20 % 5 % 10 % 0 % % Smågris NK% Slaktegris NK% Smågris Råprotein Slaktegris Råprotein Side 11

13 Fjørfe I fjørfefôr har andelen norsk korn i reseptar for fjørfefôr auka noko i perioden. Andelen råprotein i reseptane til kyllingfôr har også hatt ein auke. Fjørfefôr - andel norsk korn Fjørfefôr - andel protein 90 % 25 % 80 % 70 % 20 % 60 % 50 % 15 % 40 % 30 % 10 % 20 % 5 % 10 % 0 % % Verpefôr NK% Kylling 2 NK% Verpefôr Råprotein Kylling 2 Råprotein Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Det er gjort et utvalg av år i oppstillingene som innebærer at de første periodene har fem års intervall, mens de siste 10 år har ettårs intervall. Utviklingen vil derfor se mer dramatisk ut for de første årene. Dyretall Kutallet har vært jamt synkende de siste 20 år, fra ca kyr i 1990 til ca kyr i Antall mjølkekyr er redusert fra ca i 1990 til ca i 2010, mens antall ammekyr i samme periode har økt fra ca til knapt Antall dyr Utvikling antall kyr Mjølkeku Ammeku Andre storfe Side 12

14 Sauetallet har falt noe fra 2000 til Det var ca sauer over 1 år i 2000, mens det i 2010 var ca sauer over 1 år. Antall dyr Utvikling antall sau/lam Sau under 1 år Sau over 1 år Antall dyr Utvikling antall geiter Geit Mjølkegeit Antall mjølkegeiter har i perioden 1990 til 2010 vist en betydelig nedgang, fra ca i 1990 til ca i Reduksjonen i totalt antall geiter har vært noe mindre enn reduksjonen i antall mjølkegeiter. Side 13

15 Svinetallet økte på begynnelsen av 2000-tallet og har stabilisert seg de siste årene. Antall dyr Utvikling antall avlssvin Antall dyr Utvikling antall slaktegris Side 14

16 Antall verpehøner har økt gjennom hele 2000-tallet, med unntak av siste år. Antall dyr Utvikling antall høner inkl. livkylling Antall slaktekylling økte gjennom første del av 2000-tallet, men har etter hvert stabilisert seg og endog gått noe ned siste år. Antall dyr Utvikling antall slaktekylling Side 15

17 Besetningsstruktur For mjølkeku og sau er besetningsantallet betydelig redusert gjennom hele perioden. For ammeku var det i begynnelsen av perioden en økning som flatet ut fra rundt årtusenskiftet. For svin har antallet besetninger blitt redusert gjennom hele perioden. For verpehøns er antallet besetninger redusert gjennom hele perioden, mens antallet kyllingprodusenter er stabilt eller svakt økende Utvikling antall jordbruksbedrifter med melkekyr Mjølkeku Ammeku Side 16

18 Utvikling antall jordbruksbedrifter med andre husdyr Vinterfora sau Svin Høner Slaktekylling Bruksstruktur i melkeproduksjonen er i betydelig endring. De små gir seg, mens mer og mer av produksjonen skjer på større bruk Antall bruk med melkekyr Side 17

19 Produksjonsmengde Melkeproduksjonen falt frem til 2005, og har stabilisert seg senere. Kjøtt- og eggproduksjonen har økt gjennom hele perioden. I løpet av 1990-åra var det en betydelig reduksjon i produksjonen av både kumjølk og geitmjølk. Begge disse produksjonene er kvoteregulert. Utviklingen er derfor et resultat av en bevist reduksjon av kvotene for å begrense overproduksjonen av mjølk. De senere år har både ku- og geitmjølkproduksjonen vært relativt stabil med en kumjølkproduksjon på litt i overkant av 1500 mill liter og en geitmjølkproduksjon på ca 20 mill liter. I løpet av den siste 10-års periode har det vært en økning i omlegging til økologisk mjølkeproduksjon, mottatt mengde økologisk kumjølk har økt fra 13,1 mill liter i 2000 l til 46,6 mill liter i Mill.l Utvikling melkeproduksjon Tonn Utvikling kjøttproduksjon Storfe/kalv Gris Sau/lam Fjørfe Side 18

20 Tonn Utvikling eggproduksjon Produksjonseffektivitet Data fra Kukontrollen viser at det fra 1990 fram til 2001 var en nesten jevn årlig nedgang i mjølkeavdråtten pr årsku, fra 6363 kg i 1990 til 6078 kg i Fra 2002 har det vært en jevn årlig økning i mjølkeavdråtten til 7125 kg i I løpet av de siste 10 år har avdråtten økt med i overkant av 1000 kg mjølk pr årsku. I samme periode har andelen kraftfôr i rasjonen økt fra 36,4 % til 41,0 %. Andelen surfôr i fôrrasjonen har også økt, mens det har vært reduksjon i andelene av beite, høy og rotvekster. Kraftfôrforbruket pr årsku har økt fra 1660 FEm i 1990 til 2118 FEm i Kraftfôrforbruket angitt som FEm kraftfôr pr 100 kg EKM (energikorrigert mjølk) har økt fra 27,0 til 28,9 fra 1990 til Tas det omsyn til leveringsprosenten viser det seg at kraftfôrforbruket har økt fra 0,28 FEm til 0,32 FEm pr kg levert mjølk fra 1990 til Dersom det antas at kraftfôrforbruket i Kukontrollen også er representativt for de som ikke er medlemmer, kan vi estimere kraftfôrforbruket til mjølkekyr ut i fra levert mjølkemengde. En slik betraktning viser at samlet kraftfôrforbruk til mjølkekyr er redusert fra ca 515 mill FEm i 1990 til ca 482 mill FEm i Dette har sammenheng med redusert volum av produsert melk. Data fra Geitkontrollen viser at mjølkeavdrått pr årsgeit har økt fra 577 kg 1990 til 693 kg i 2010, i samme periode har kraftfôrforbruket pr kg produsert mjølk økt fra 0,36 FEm til 0,46 FEm. En lignende betraktning av geimjølkproduksjonen som for kumjølkproduksjonen, gir estimert samlet forbruk av kraftfôr til mjølkegeiter på ca 10 mill FEm i 1990 mot ca 9,2 mill FEm Data fra Sauekontrollen tyder på at det har vært en viss økning i effektiviteten i saueholdet i perioden 1990 til 2010 ved at både antall fødde lam og samlet avdrått om høsten har økt pr para søye. Korrigert høstvekt har økt fra 43,8 kg til 44,9 kg, mens samlet avdrått om høsten har økt fra 67,8 kg til 73,5 kg i perioden fra 1990 til Side 19

21 kg kumelk, kraftfôr Utvikling i produksjonseffektivitet, kumelk Kg kumelk pr årsku Fe totalt Kraftfor % Beite % Surfor % Høy % Rotvekster % Annet % % Kg kumelk pr årsku Fe totalt Kraftfor % 39,1 36,8 36,4 37,7 38,5 39,4 39,8 40,1 41,0 - Beite % 15,1 15,4 17,2 15,5 15,3 13,4 13,5 13,0 11,6 - Surfor % 37,2 39,6 41,6 43,6 43,2 43,9 44,4 44,8 45,6 - Høy % 1,9 1,9 1,2 0,6 0,6 0,5 0,3 0,3 0,3 - Rotvekster % 0,7 0,3 0,1 0,1 0,1 0, Annet % 5,9 6,0 3,5 2,4 2,3 2,2 2,0 1,8 1,5 Side 20

22 Fôrforbruk per kg slakt 2,9 Utvikling i fôrforbruk og slaktevekt for slaktekylling Gj.sn. slaktevekt, gram ,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1, Fôrforbruk per kg slakt Gjennomsnittlig slaktevekt, gram Side 21

23 Fôrforbruk per kg egg 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 Utvikling i fôrforbruk og kg egg per høne Kg egg per høne 20,3 20,2 20, ,9 19,8 19,7 19,6 1, ,5 Fôrforbruk per kg egg Kg egg per innsatt høne til 71 uker Endringer i regelverk for kraftfôr Fram til at Norge ble medlem i EØS ( EØS-loven av ) hadde Norge nasjonalt regelverk knytta til fôr, fôrråvarer og herunder kraftfôr. I praksis ble endringen innført ved ny fôrforskrift i Rådet for fôrvarer var før EØS-avtalen trådde i kraft en viktig premiss. Dette rådet fastsatte mellom anna krav til standardiserte kraftfôrblandinger. I forhold til råvarer var det var ei positivliste, hvor godkjente råvarer var lista opp. En viss fleksibilitet var likevel innebygd; det kunne søkes til Rådet for fôrvarer dersom en kraftfôrprodusent hadde behov eller ønske om å produsere fôr som ikke inngikk i standard sortiment eller om å få nye råvarer inn på positivlista. Da EØS-avtalen trådte i kraft ble i prinsippet regelverksutforminga og -praktiseringa i Norge og i EØSområdet lik. Dette er avgjort den viktigste endringa de siste 20 årene. For en kraftfôrprodusent har denne endringa betydd at en står mye friere til sjøl å fastsette krav til innhold i ei fôrblanding. Eksempler på konsekvenser av denne oppmykingen er kravet til fett i drøvtyggerfôr og bruk av urea i drøvtyggerfôr. Side 22

24 Krav til fett i drøvtyggerfôr Fram til EØS-medlemskapet var det satt (av Rådet for fôrvarer) ei nedre grense på fett i drøvtyggerfôr. Grensa var minimum 4 %, og ble etter noe tid redusert en del. Dette har som konsekvens gitt mer rom for bygg og noe mindre rom for havre, som er relativt rik på fett. Markedet for herda marint fett ( HMF ) ble også mindre. Denofa var en stor produsent av HMF, men produktet produseres ikke lengre her til lands. Som fôrråvare brukes i dag andre fettkilder enn HMF. Urea i drøvtyggerfôr Urea kan til en viss grad brukes som råvare i fôr til drøvtyggere og da som proteinfôrmiddel, med ekstremt høgt innhold av PBV. Urea var ikke på positivlista til Rådet for fôrvarer, men var tillatt i det nye reglementet. På slutten av 90-tallet ble avgifta på urea administrert ned, og bruken av urea tiltok tidlig på 2000 tallet. Etter som urea inneholder hele 47 % nitrogen, og i denne sammenhengen kan forenkles til ekvivalent med reint protein, fikk denne endringa som konsekvens at mange drøvtyggerresepter fikk større plass for norsk korn og tilsvarende mindre for proteinråvarer som soya- og rapsmjøl. Endringer i krav til hygienisk kvalitet Høsten 2006 kom EUs anbefalinger for innhold av mykotoksin i fôrvarer (Commission Recommendation 2006/576/EC). På oppdrag fra Mattilsynet utarbeidet Veterinærinstituttet i 2007, i samarbeid med Mattilsynet, anbefalte grenseverdier for innhold av muggsopp og mykotoksin i fôrvarer. Disse innebar en skjerping av kravene til mykotoksin, spesielt i svinefôr. De norske retningslinjene for svin er strengere enn EUs regler. Konsekvensen har vært at det i år med mye mykotoksin i norsk korn har vært vanskelig å finne plass for de produserte kvantum av havre. Redusert målpris proteinråvarer I jordbruksforhandlingene har målprisen for proteinråvarer ved to tilfeller blitt redusert. (se også s. 25) Dette har vært viktige bidrag til redusert kraftfôrpris og dermed økt lønnsomhet i husdyrproduksjonene. Dette har imidlertid hatt den konsekvens at bruken av mer proteinrike kraftfôrblandinger har tiltatt. Etter som proteinråvarer også inneholder en viss del karbohydrat (~30 %), vil lavere pris på protein kunne føre til noe mindre bruk av norsk korn. Bortfall av fiskemel Fiskemel er en av de råvarene som er i bruk med høyest proteininnhold (70 %) og fordøyelighet (80 %). Fiskemjøl har vært tema ved flere anledninger i perioden. Mange har stilt spørsmålstegn ved bærekraft, sporbarhet og mattrygghet, og etter stort påtrykk fra enkelte EU land er fiskemel nesten ute av alle resepter. Dette er en endring som har medvirket til redusert rom for norsk korn. Oppsummering regelverk Dette er på ingen måte en fyllestgjørende framstilling av status eller historie. Den viktigste endringen av regelverket knytta til fôr og fôrråvarer er endringen som følge av Norges tilslutning til EØS. I øyeblikket er en ny forordning (767) aktuell. Denne får konsekvens for merking av fôr, og den har antagelig i liten grad innvirking på innhold av enkeltråvarer, og da spesielt innhold og bruk av norsk korn. Side 23

25 Andre forhold som har innvirkning på bruken av norsk korn i kraftfôr Grovfôr Statistikk over utvikling av arealet av eng til slått og beite viser at dette økte fra ca 5,5 mill daa i 1989 til ca 6,4 mill daa i 1999, de senere år har arealet ligget på ca 6,6 mill daa. Arealet brukt til rotvekster og grønfôrvekster lå på 1990-tallet på ca daa, mens det de senere år bare har ligget på noe i overkant av daa. Total engavling ser ut for å ha vært relativt stabil i en lengre periode. Omregnet til høy var samlet engavling i ,86 mill tonn, mens avlingen i 2009 var beregnet til 2,70 mill tonn. Uttrykt som kg høy pr daa viser engavlingen en svak tendens til reduksjon de senere år, i 1989 er avlingen oppgitt til 665 kg høy pr daa, mens den de senere år har ligget på ca 620 kg høy pr daa. Beregnet grovfôravling pr daa i Effektivitetskontrollen viser også en svak tendens til reduksjon, fra ca 420 FEm pr daa rundt år 2000 til ca 400 FEm pr daa de senere år. Dette tyder på at de enkelte mjølkeprodusentene har dekket sitt økte grovfôrbehov ved å øke grovfôrarelat og ikke gjennom avlingsøkning pr daa. Data fra analyser av fôrprøver viser at det har vært relativt små variasjoner i kvaliteten på grovfôret de siste 20 år. I prøver av surfôr fra 1. slått har gjennomsnittlig innhold av FEm pr kg tørrstoff variert mellom 0,82 og 0,86, mens innholdet av råprotein i de samme prøven har variert mellom 136 og 151 g pr kg tørrstoff. Det er ingen klar tendens til endring i kvalitet i løpet av de siste 20 år, variasjonen i middel mellom år ser i hovedsak ut til å skyldes noe ulikt utvalg av prøver og sikkert også varierende vekst- og høsteforhold mellom år. Data fra Effektivitetskontrollen over kostnaden i grovfôrproduksjonen på mjølkeproduksjonsbruk viser at totale kostnader pr FEm har økt fra litt over 2,00 kr i 2000 til ca 3,00 kr i Variable grovfôrkostnader har økt fra i underkant av 50 øre pr FEm i 2000 til 71 øre Netto grovfôrkostnader (bruttokostnader tilskudd til areal og kulturlandskap) har økt fra 1,00 kr pr FEm i 2000 til 1,73 kr pr FEm i Side 24

26 Utvikling grovfôrpris pr. FEm 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Kalkulert rentekrav Avskriv-inger Andre faste kostnader Energi Vedlike-hold Var.kostn. pr FEm Prisutvikling for råvarer Under er vist prisutviklinga for sentrale representative varer innan gruppene karbohydrat norsk målpris for bygg til fôr, soyamjøl (referansepris i jordbruksavtalen) og gjennomsnittsprisar for soyaolje Prisutvikling for ulike råvarer Øre pr kg Karbohydrat/bygg Protein/soyamjøl Feitt/Soyaolje Side 25

27 Kiloprisen på feitt er høg i forhold til protein og karbohydrat. På den andre sida er feitt svært konsentrert energi. I forhold til andre land, som brukar relativt mindre feitt i kraftfôr (Finland, Nordang pers med), er feittprisen gunstig, sidan kornprisane i dei fleste andre land er på nivået det halve av norske prisar. Aukande bruk av feitt bidreg difor til noko mindre plass til norsk korn. Isolert sett er denne effekten nokså marginal, men bør nemnast. Effekten heng også saman med auka bruk av proteinrike råvarer (soya- og rapsmjøl). Kvalitet Endra prisar på protein Før starten av den nye marknadsordninga, i 1999 vart prisen på importerte proteinråvarer redusert med frå øre pr. kg. Pris på soyamjøl vart redusert med 50 øre. I 2005 vart regelverket endra, slik at prisen på ulike råvarer vart endra innbyrdes. Statens landbruksforvaltning oppgir følgjande referanseprisar på soyamjøl brukt ved utrekning av tollsats i det enkelte året etter 2002: Soyamel Endring Kvoteår kr/tonn kr/tonn Konkurranseforhold i markedet for kraftfôr Prosjektet har ingen data som kan verifisere hvilken effekt konkurranse har for salg av forskjellig type kraftfôr. Når enkelte likevel hevder at konkurransen påvirker salget av kraftfôr i retning av de mest avanserte blandingene, er dette krefter som virker i retning av mindre rom for norsk korn. Generelt betraktet vil markedet normalt la seg påvirke av de beste produsentene, dvs., de med høyest ytelse. Det vil også være noen som ønsker å ha det beste fôret uansett om de har behov for det eller ikke, selv om det har en høyere pris. Det vil også være noen som kjøper det rimeligste fôret rett og slett fordi det koster minst, uten at de ser på forholdet mellom kostnad og utbytte. Konkurranse mellom kraftfôraktørene kan også medføre at selgeren ønsker å selge det beste fôret i sin portefølje. Side 26

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 RAPPORT NR. 7 / 2015 16.03.2015 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Norwegian Agriculture Agency Rapport-nr.: 21/2014 15.09.2014 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 Foto: colourbox.com copyright: colourbox.com Rapport: Produksjon og omsetning

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2015 RAPPORT NR. 12 / 2016 15.3.2016 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Agnar Hegrenes Ola Flaten Klaus Mittenzwei NILF Seminar 19.03.2015 Moment for presentasjonen Enkelte utviklingstrekk

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 12/2013 15.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2012 Forsidefoto: Matmerk Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2014 17.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Copyright: Statens landbruksforvaltning Rapport for 2013 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Markedets behov for forkorn. Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri

Markedets behov for forkorn. Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri Markedets behov for forkorn Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri Momenter Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Forbruket av norsk fôrkorn Hva skjer fremover? Gitt utviklingen - hva bør

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser Motstrømsmyta «...uten dagens innretning på landbrukspolitikken, ville nedleggingen gått raskere Politiske

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2013 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll Foto: Foto: Leif Leif Harbo Harbo INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Kindereggeffekten. Hvordan kutt i norsk kjøttproduksjon kan hjelpe miljø, selvforsyning og global matsikkerhet FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 5/2015

Kindereggeffekten. Hvordan kutt i norsk kjøttproduksjon kan hjelpe miljø, selvforsyning og global matsikkerhet FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 5/2015 FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 5/2015 Kindereggeffekten Hvordan kutt i norsk kjøttproduksjon kan hjelpe miljø, selvforsyning og global matsikkerhet Av John Hille Tittel Kindereggeffekten Hvordan kutt

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Praktiske døme på driftsfellesskap i Nord- Trøndelag v/inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Stavanger 26.09.2013 1 Disposisjon

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS...grisbonden er den som kan flagge høgast etter 2011... Skattbar

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer