Database for offentlige innkjøp = DOFFIN

Transkript

1 Database for offentlige innkjøp = DOFFIN Privat tjenesteyter eller offentlig forvaltningsorgan? Utredning om den fremtidige organiseringen av det nasjonale informasjonssystemet for kunngjøringer om offentlige innkjøp. Arbeids- og administrasjonsdepartementet November 2003

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål, konklusjoner og anbefalinger 3 2. Arbeidsgruppens mandat og sammensetting Innledning Målsettinger for DOFFIN 5 3. DOFFINs fremvekst DOFFIN og Program for statlige innkjøp Best in EU Innkjøpsbilaget og nyhetsavisen Hjemmesiden Veiledningstjenesten Forholdet til EU og TED-basen Norske kunngjøringsskjemaer og -rutiner 9 4. Dagens DOFFIN Ansvarsforhold Viktige rammebetingelser for DOFFIN Juridiske rammebetingelser Økonomiske rammebetingelser Teknologiske rammebetingelser Fremtidig organisering av DOFFIN Eierskap til DOFFIN Ny organisasjonsmodell Forslag til ny prisingsmodell Roller for drift og utvikling av DOFFIN Produksjon, drifts- og kontrollfunksjoner for databasen Regelverksimplementering Retningslinjer for videre utnyttelse av lagrede data Styringsinformasjon og statistikk Oppfølging av brukerundersøkelser Kopling mellom DOFFIN og andre informasjonssystemer Informasjons- og veiledningsoppgaver for DOFFIN Øvrige informasjons- og veiledningsoppgaver Ordninger i andre land Konklusjoner og anbefalinger Økonomiske og administrative konsekvenser Kort om behandlingen videre 21 Annex 1: Kunngjøring i andre land 22 Annex 2: Konkurranseutsatte oppgaver og kontrakten med Nor-Trykk 25 Konkurranseutsetting kontrakten med Nor-Trykk 25 Annex 3: DOFFIN som teknologisk system og som produksjonssystem 27 DOFFIN systemmodul 27 Nærmere beskrivelse av NL-systemer 30 Avhengigheter i NL-systemene 33 Annex 4: DOFFIN-oppgaver og -rutiner i Ft 34 Serviceoppgaver overfor offentlige oppdragsgivere 34 2

3 1. Mål, konklusjoner og anbefalinger Arbeidsgruppen foreslår følgende målformuleringer for informasjonssystemet Database for offentlig anskaffelser i Norge (DOFFIN): Informasjonssystemet DOFFIN skal være et sentralt virkemiddel for å realisere intensjonen bak loven om offentlige innkjøp: effektivisere innkjøp og innkjøpsprosessen i det offentlige ved å få flere og bedre tilbud fra leverandørene. Det må tilbys brukervennlige, teknologisk nøytrale og kontinuerlig oppdaterte informasjons- og publiseringstjenester, søkeverktøy osv. både for dem som kunngjør og overfor potensielle leverandører. For at informasjonssystemet skal fungere må regelverksendringer og prosedyrekrav nasjonalt og internasjonalt fanges opp og implementeres. DOFFIN skal legge til rette for videreutnyttelse av kunngjøringsinnholdet av kommersielle aktører for å øke tilbudet av kunngjøringstjenester og stimulere informasjonsmarkedet. Konklusjoner og anbefalinger Arbeidsgruppen har samlet seg om følgende konklusjoner og anbefalinger: DOFFIN bør organiseres med sikte på å bli et selvstendig, nasjonalt informasjonssystem for kunngjøringer om offentlige innkjøp, samt etter behov kunne ivareta nasjonale informasjons- og veiledningsoppgaver om offentlige anskaffelser. Integrasjonen med Norsk lysingsblad (NL) mht. til økonomi bør utfases. Samarbeidet med NL mht. produksjons- og publiseringsløsning vurderes på nytt, når NLs fremtidige organisering og driftskonsept er nærmere avklart. Oppslag/søk i DOFFIN bør være gratis. Elektroniske kunngjøringer i DOFFIN bør videre være gratis for offentlige oppdragsgivere. En eventuell innføring av brukerbetaling for elektroniske kunngjøringer vil kreve lovendring. DOFFIN bør gis adgang til å kreve brukerbetaling for alle tilleggstjenester utover elektronisk kunngjøring av offentlige anskaffelser. Det skal legges til rette for at verdiøkende tjenester basert på kunngjøringsinformasjonen i DOFFIN tilbys av kommersielle aktører. DOFFIN skal videreføre dialogbaserte tjenester på nett, f. eks. i form av intelligente skjemaer og å integrere juridisk informasjon som hjelpetekster. Utviklingen av DOFFIN som informasjonssystem er nært knyttet til rollen som lovforvalter. Det er derfor naturlig å vurdere en overføring av ansvaret fra AAD til NHD på et senere tidspunkt. 2. Arbeidsgruppens mandat og sammensetting Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat: 3

4 Dokumentere lovens krav og eventuelle andre sentrale momenter mht. elektronisk publisering av kunngjøringer for offentlige anskaffelser i Norge. Vurdere organisatoriske forhold omkring kunngjøringer av offentlige anskaffelser. Vurdere teknologiske forhold og løsninger omkring kunngjøring av offentlige anskaffelser. Foreslå fremtidig organisering av og evt organisatorisk plassering av kunngjøringsbasen for offentlige anskaffelser, DOFFIN. Utarbeide rapport med anbefaling om fremtidig organisering av database for informasjon om offentlige innkjøp i Norge. Arbeidsgruppen har bestått av: Anne-Mette Ringdal, AAD (leder) Thorvald Wettestad, AAD Helga Strømme, Ft Per Mjelva, Ft John Barstad, Ft Johan Henrik Bjørge, NHD Ingunn R. Sørlie, Pharos AS (sekretær) Arbeidsgruppen har avholdt åtte møter, det første 28. april og det siste 25. september Som et ledd i gruppens arbeid har det vært utført to selvstendige undersøkelser knyttet til DOFFINs brukere: Eń rettet mot brukerne av de elektroniske kunngjøringsskjemaene og én for å få frem behov og ønsker fra databasens primærbrukerne, leverandørene. Den første var en brukervennlighetstest utført av NetLife Research AS på oppdrag fra AAD og den andre var en nettbasert spørreundersøkelse, som NHD og Statens forvaltningstjeneste stod bak, se vedlegg: Brukervennlighetstest og Spørreundersøkelse Innledning Tittelen på rapporten Privat tjenesteyter eller offentlig forvaltningsorgan?. Utredning om den fremtidig organiseringen av det nasjonale informasjonssystemet for kunngjøringer om offentlige innkjøp, henspiller på de store endringene som har skjedd de siste år i og utenfor DOFFIN. Disse endringene er årsaken til at AAD fant behov for å foreta en utredning av DOFFIN s fremtid. I den forbindelse er det viktig å ha i mente at DOFFIN ivaretar flere viktige oppgaver, herunder: Forpliktelser i forhold til EU s regleverk om offentlige anskaffelser. Formidler av endringer i lov og regelverk. Bistå med å sette det politiske fokus på offentlige innkjøp. Utprøve nye teknologiske muligheter. Øke modenhet hos brukere mht. til elektroniske tjenester. 4

5 En rekke forhold ved DOFFIN har konsekvenser for dens moderorganisasjon, NL og vice versa. NLs fremtid har vært vurdert av en annen arbeidsgruppe og resultert i utredningen: Fra kirkebakken til Internett. De to utredningene anbefales videre behandlet i fellesskap. Dagens DOFFIN må forstås ut i fra oppveksten i moderorganisasjonen NL. Med digitaliseringen av publiseringsprosessen for trykking av NL kom muligheten for å samle kunngjøringene i en databasestruktur. Dermed kunne NL tilby Internettbaserte søkemuligheter for nye og historiske kunngjøringer. I utgangspunktet er altså dagens DOFFIN et biprodukt av arbeidet med å publisere kunngjøringer i papirutgaven av NL. I dag kan hele produksjonsprosessen mht. til kunngjøringene foregå elektronisk. Dette inkluderer innsending av elektroniske kunngjøringsskjemaer. DOFFIN, Database for offentlige innkjøp, har dermed utviklet seg fra et enkeltstående tjenestetilbud til et nasjonalt informasjonssystem for kunngjøringer om offentlige innkjøp. Et slikt informasjonssystem begrenser seg ikke til selve databasen og de oppgaver som følger av drift og utvikling av denne, den forutsetter en rekke utfordrende funksjoner og roller som må ivaretas for å nå de mål som til en hver tid har blitt satt og settes for DOFFIN. Informasjonssystemet DOFFIN Databasen: -drift -utvikling Oppgaver, funksjoner og roller 2.2. Målsettinger for DOFFIN 1. Informasjonssystemet DOFFIN skal være et sentralt virkemiddel for å realisere lov om offentlige innkjøps intensjon: Effektivisere innkjøp og innkjøpsprosessen i det offentlige ved å få flere og bedre tilbud fra leverandørene. 2. Det må tilbys brukervennlige, teknologisk nøytrale og kontinuerlige oppdaterte informasjons- og publiseringstjenester, søkeverktøy osv. både for dem som kunngjør og overfor potensielle leverandører. 5

6 3. For at informasjonssystemet skal fungere må regelverksendringer og prosedyrekrav nasjonalt og internasjonalt fanges opp og implementeres. 4. DOFFIN skal legge til rette for videreutnyttelse av kunngjøringsinnholdet av kommersielle aktører - for å øke tilbudet av kunngjøringstjenester og stimulere informasjonsmarkedet. Det er generelt viktig at informasjonssystemet vurderes i forhold til fremveksten av andre systemer som det kan være naturlig å koordinere i forhold til fremover, f. eks. i forbindelse med utviklingen av e-handel og offentlig engasjement i dette. Det er også viktig at informasjonssystemet organiseres slik at det ligger til rette for å kontrollere kvalitet og brukertilfredshet. Mellom formalisert informasjon som formidles ved bruk av informasjonssystemet og personlig veiledning, f. eks. per telefon eller via spørsmål på Internett, er grensen ikke skarp. Det er likevel naturlig å skille mellom informasjon og veiledning som gjelder bruk av systemet og juridiske vurderinger overfor enkeltbrukere. Det forhindrer ikke at juridisk informasjon og veiledning mht. offentlige innkjøp organisatorisk kan knyttes til informasjonssystemet. 3. DOFFINs fremvekst 3.1. DOFFIN og Program for statlige innkjøp DOFFIN var et resultat av et prosjekt under Program for statlige innkjøp Allerede i 1996 var den norske søkbare DOFFIN-databasen et tilbud på lysingsbladets web-sider. Programmets formål var å iverksette tiltak som kan bidra til å effektivisere og profesjonalisere den statlige innkjøpsvirksomheten, samt bidra til at staten fremstår med en enhetlig innkjøpspolitikk. Deltakere i programmet var AAD, NHD, MD, Statskonsult (SK) og Statens forvaltningstjeneste (Ft). Bakgrunnen for Program for statlige innkjøp var gjennomføringen av EØSavtalen og utnyttelsen av dens muligheter. Programmets fire nøkkelord var effektivisering og profesjonalisering av offentlige innkjøp, aktiv leverandørutvikling og nødvendig hensyn til miljøpåvirkning. Programmet hadde en todelt oppgave: Å tilrettelegge for å utnytte det offentliges markedsmakt til å oppnå lavere pris og høyere kvalitet med lavere ressursbruk, og samtidig utvikle en bevisst holdning til hele innkjøpsprosessen for å skape et mer konkurransedyktig næringsliv i det nasjonale og internasjonale markedet. DOFFIN-prosjektets mandat var å lage elektroniske løsninger for innsamling/publisering av offentlig innkjøpsinformasjon og formidle denne til næringslivet. Videre skulle det utvikles nye samarbeidsformer på kjøpersiden, legges grunnlag for praktisk innkjøpssamarbeid mellom forvaltningsnivåene og mellom NL og EUs Publication Office (OPOCE). I 6

7 DOFFIN-utredningen var det deltakere fra de samme institusjonene som i Program for statlige innkjøp, unntatt MD. Et brukerpanel med 22 representanter for næringslivet, kommunalforvaltningen og statlige organer bidro med definisjon av brukerbehov Best in EU Elektronisk kunngjøring av offentlige innkjøp i Norge er en suksesshistorie. Norge har inntatt plassen som Best in EU, dette i følge uttalelse fra EUs Publication Office på talerstolen i e-handelsmøtet i IDA-programmet i Brussel i april NL er autorisert esender OJS for innsamling og videresending av alle norske kunngjøringer til EUs Publication Office (TED-databasen). NL var initiativtaker overfor Publication Office for å få formalisert esender-ordningen. Fra Norge sendes alle kunngjøringer elektronisk. Til sammen utgjør norske og svenske elektroniske kunngjøringer ca. 50 prosent av alle elektroniske kunngjøringer i EU. For øvrig sendes bare èn av ti kunngjøringer elektronisk direkte til TED. Resten sendes på faks. Det kan neppe herske tvil om at den koordinerte administrasjon av kunngjøringer med NL som National Entry Point er hovedforklaringen på at Norge i dag ligger langt fremme Innkjøpsbilaget og nyhetsavisen Det ukentlige EØS-bilaget, nå Lysingsbladets innkjøpsbilag, har siden 1994 kommet ut hver fredag, unntatt jul og påske. Innkjøpsbilaget inneholder en nyhetsavis og opptrykk av ukens norske innkjøpskunngjøringer. Fra juli 1996 ble Innkjøpsbilaget og nyhetsavisen også publisert på NLs hjemmeside. Inntil mai/juni 2003 ble også en summarisk oversikt over ukens TED-kunngjøringer trykket i Innkjøpsbilaget, men dette ble sløyfet av økonomiske grunner i Den betalte søketjenesten i TED opprettholdes. Fredagsnummeret med Innkjøpsbilaget har ca 1500 ukeabonnementer i tillegg til alle som leser Innkjøpsbilaget under sitt ordinære abonnement. I tillegg kommer Internettleserne. Mange ser Innkjøpsbilagets nyhetsavis som et viktig bidrag til næringslivets interesse og engasjement innen offentlige innkjøp. Redaksjonen legger stor vekt på å kvalitetssikre innholdet som publiseres for å fylle kravet til pålitelighet som må prege et levende offentlig publiseringsorgan. Stoffet presenteres i form av redaksjonens egne intervjuer med fagfolk, autoriteter og politikere i departementer, staten og kommunalforvaltningen og næringslivet i Norge og i noen grad i EU/EØS-landene. Ellers presenteres og oppsummeres nasjonale og internasjonale utredninger, høringer, publiserte erfaringer, kursinvitasjoner osv. Stofftilfanget er stort. Bare unntaksvis gir redaksjonen direkte uttrykk for egne meninger. Heller ikke trykkes debattinnlegg og leserbrev. I tillegg til lesere av papirutgaven og på Internett holdes media løpende informert om innholdet gjennom en ukentlig pressemelding om det viktigste innholdet. Større aviser bruker vanligvis pressemeldingen og nyhetsavisen til egne artikler, de mindre klipper med kildeangivelse. Alle nummer er 7

8 dessuten lagret som informasjonsbank i en egen søkbar database på hjemmesiden fordi innholdet har interesse i lang tid Hjemmesiden NLs hjemmeside, ble tatt i bruk i 1996 som en felles side for alle deler av NL, men har hovedsakelig vært viet offentlige innkjøp. Via hjemmesiden tilbys nå tilgang til samtlige kunngjøringer som publiseres av NL, med marginale unntak. NL er således etablert som en samlet Internettportal for alle offentlige kunngjøringer i Norge, men det er uklart om denne posisjonen kan opprettholdes når/dersom Brønnøysund ikke lenger skal betale for kunngjøringene i papirutgaven av NL. Lysingsbladet har kjøpt seg ytterligere tolv domenenavn for å sikre seg rettigheten til navnene, bl. a. norsk.lysningsblad.no, lysingsbladet.no og doffin.no. Alle tolv er aktive og fører til NLs hjemmeside Veiledningstjenesten Ft og Nor-Trykk har vært etablert som en rådgivningsinstans, både overfor dem som skal kunngjøre (bruk av regelverk, CPV-koder og skjemautfylling) og overfor leverandører. Disse henvendelsene gjelder både tekniske og enklere juridiske spørsmål. De fleste av disse henvendelsene kommer per telefon, men andelen e-postmeldinger er stigende. Denne førstelinjetjenesten tar mellom og henvendelser per år (i Narvik-ekspedisjonen og i Oslo-redaksjonen). Det henvises til andre aktører i det offentlige og det private for ytterligere rådgivning ved behov. Dette dreier seg om mindre enn 20 prosent av henvendelsene. Arbeidsgruppen vil peke på at i henhold til de erfaringer som er gjort, krever ofte henvendelsene relativt grundige kunnskaper om anskaffelsesregelverket og eksternt informasjonsapparat. Det vil derfor være fornuftig å vurdere, i forbindelse med en fremtidige DOFFIN-organiseringen, om det kompetansemiljøet som er opparbeidet i Narvik kan involveres Forholdet til EU og TED-basen Et sammendrag av EUs TED-database har vært publisert i NLs Innkjøpsbilag (EØS-bilaget) siden 1994 iht. betalt lisensavtale med EUs Publication Office (nå ca kr/år). Søkehjelp i TED-databasen ble etablert som en betalt brukertjeneste i NL samtidig. Fra juli 1996 ble også ukens TED-sammendrag lagt på web-siden i en søkbar fil-database med begrenset lagringstid. Bakgrunnen for etablering av denne tjenesten var at søking i TED-databasen via Internett var vanskelig. Til tross for flere omlegginger i TED siden den gang, oppfattes søking i TED som komplisert. Tjenestetilbudet eksisterer derfor fortsatt. Som første i Europa fikk NL i 1997 tillatelse fra Publication Office til å erstatte sendinger på faks med daglige elektroniske sendinger under forutsetning av avtalt kvalitetskontroll før og under sending. For dette arbeidet, som avlastet Publication Office, fikk NL godtgjørelse per kunngjøring fordi det var en frivillig ordning utført uten nasjonalt pålegg gjennom regelverk. Godtgjørelsen opphørte derfor i 1998 da NHD i brev ba 8

9 innkjøpende enheter om å sende alle kunngjøringer via NL til TED. Dette sikret at DOFFIN-databasen ble komplett. EUs kunngjøringskjemaer ble utviklet i EUs arbeidsgruppe MD12, en av 12 standardiseringsgrupper, Message Development Groups, for europeiske standarder innen handel. Skjemaene ble ferdigstillet i MD12 hadde deltakere fra alle EU/EØS-land og brukte tre år på design og innhold tilpasset alle landenes regelverk. Statskjøp, senere også NL, deltok i MD12 sammen med NHD. Disse skjemaene inngår som vedlegg i EUs direktiver fra 1.mai Norske kunngjøringsskjemaer og -rutiner Kunngjøringsskjemaer over terskelverdiene har vært i bruk i Norge siden Statskjøp deltok i 1994/95 på vegne av NHD i europeisk kartlegging av nasjonale papirbaserte skjemaer i Europa som et første trinn for å lage omforente skjemaer. EU-skjemaene var utarbeidet og oversatt til alle EU-språk som en del av EUs SIMAP-prosjekt. Skjemaer og systemer ble tilpasset til bruk for NL av Nor-Trykk/FUNN, herunder også integrering av oversetterrutinen. Kunngjøringsskjemaer under terskelverdiene ble fra 2003 felles for kjøp over og under terskelverdiene. Hensikten var å tilby like skjemaer for alle typer innkjøpskunngjøringer. Skjemaene erstattet det enkle Excel-skjemaet som ble laget for NL av Nor-Trykk/FUNN i 2001 da kunngjøringsplikt over ble innført. Mange oppfatter de nye skjemaene som unødvendig omfattende og kompliserte for svært mange kjøp under EØS-tersklene. Dette er tatt opp i NHDs prosjekt for gjennomgang av dokumentasjonskrav og fører sannsynligvis til forenklinger. 4. Dagens DOFFIN 4.1. Ansvarsforhold Det er AAD ved Ft som har ansvaret for DOFFIN. Ft har også ansvaret for NL, og DOFFIN fremstår nå som en integrert del av drift og utvikling av NL. AAD har tatt ansvar for DOFFIN som ansvarlig for NL og pga. sin rolle som pådriver for effektive løsninger i offentlig sektor. Enkelte oppgaver og deler av oppgaver som Ft har ansvaret for er konkurranseutsatt. Informasjon og veiledning om gjeldende utlysingsrutiner og regelverk har bl.a. Nor- Trykk ansvaret for etter gjeldende kontrakt. Som det framgår av utredningen om NL er det tett sammenheng mellom DOFFIN-funksjoner og NL. NL-utredningen tar ikke stilling til om DOFFIN-funksjonene fortsatt skal ha samme organisatoriske forankring som NL. Den foreslår NL som elektronisk publiseringssted og åpner for at en ny NL-organisasjon skal kunne ta en rolle mht. til administrasjon, drift og utvikling for enkelte kunngjøringstyper, eventuelt også for DOFFIN. Samorganiseringen av NL og DOFFIN har ikke gjort det naturlig å skille mellom inntekter knyttet til kunngjøringer om offentlige innkjøp og andre 9

10 inntekter. I forslaget til et reorganisert NL legges det opp til at inntektene i utgangspunktet skal følge de kunngjøringer som skaper dem og at man evt. fordeler utgiftene mht. publiseringen mellom kunngjøringstypene. DOFFIN har gjennomgått store endringer. Nasjonalt og internasjonalt regelverk har stått for de mest imperative krav, men brukerkrav og økt modenhet mht. Internett har også bidratt til utvikling. NHD har som forvalter av Lov om offentlige innkjøp spilt en avgjørende rolle for legaliteten av DOFFIN. Lov om offentlige innkjøp som trådte i kraft 1. juli 2001, gjorde DOFFIN til lovfestet, obligatorisk kunngjøringssted både for EØS-kunngjøringer og nasjonale kunngjøringer. DOFFIN har utviklet seg til å bli det sentrale virkemiddelet for regelforvalteren mht. organisering og måloppnåelse knyttet til offentlige innkjøp. Situasjonen mht. til rådgivning og informasjon om offentlige innkjøp er et område der både AAD og NHD har et ansvar. Mange aktiviteter er tonet ned. Statskjøp og Kommunalbankens rådgivningstjeneste er nedlagt. Innkjøpsprogrammet er ikke videreført i AAD. NHD har revidert veiledningen om offentlige innkjøp etter endringer, sist i NL har et stykke på vei møtt behovet for veiledning på telefon og hjemmeside, men det er stor etterspørsel etter en mer omfattende veiledningstjeneste - eventuelt også en som i noen grad kan besvare mer kompliserte spørsmål av juridisk art. NL og DOFFIN har derfor, på statlig side, langt på vei blitt alene om å tilby gratis rådgivning og informasjon om offentlige innkjøp. DOFFIN har også tatt ansvar for alle utviklingstiltak initiert fra EU-kommisjonen, Publication Office og NHD Viktige rammebetingelser for DOFFIN I beskrivelsen av rammebetingelser for DOFFIN har arbeidsgruppen inkludert gjeldende rammebetingelser - og i stor grad også bygget på forutsetninger som fremkommer i utredningen om NL. Der rammebetingelsene ikke er vedtatt eller enstemmig vedtatt gjør vi oppmerksom på dette. Videre er det i praksis vanskelig å skille klart mellom ulike rammebetingelser, de virker alle inn på hverandre. Økonomiske rammebetingelser kan f. eks. være nedfelt som en juridisk rammebetingelse. I gjennomgangen av rammebetingelser har vi også inkludert forhistoriene i den grad dette forklarer dagens situasjon og belyser de problemstillinger som nå er sentrale Juridiske rammebetingelser De juridiske rammebetingelser som angår DOFFIN er hjemlet i Lov om offentlige anskaffelser. Loven og tilhørende forskrifter har som formål å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og 10

11 likebehandling. Den nasjonale lovgivningen speiler de forpliktelser Norge har mht. EØS-avtalen og andre internasjonale forpliktelser. Det internasjonale lovverket krever ikke opprettelsen av et samlet nasjonalt system for å ivareta den enkelte offentlige virksomhets forpliktelser i forbindelse med offentlige innkjøp. Å kunngjøre iht. lov om offentlige anskaffelser er primært et ansvar som hviler på den enkelte offentlige virksomhet. Alternativet var derfor å la hver enkelt virksomhet oversende sine kunngjøringer direkte til TED, slik EØS-avtalen krever. Med NL og DOFFIN allerede etablert ble disse vurdert som effektive for å samle funksjoner for informasjon, veiledning og skjemautforming osv., det fantes et allerede etablert kompetansemiljø. Norge innførte imidlertid lavere terskler for når kravene om offentlige kunngjøringer skulle slå inn og har senere også oppmuntret til å kunngjøre når det iht. lov og forskrift ikke er påkrevd. Begrunnelsen for slike særnorske kunngjøringskrav var, og er, at små og mellomstore bedrifter skal øke sine muligheter for å levere til offentlige virksomheter. I det nasjonale regelverket som trådte kraft 1. juli 2001 fikk DOFFIN en sentral rolle som obligatorisk kunngjøringssted. I forskriften refereres det til Database for offentlige anskaffelser som obligatorisk kunngjøringssted for offentlige anskaffelser også over terskelverdiene. I den samme forskriften åpnes det for at elektroniske kunngjøringer i DOFFIN skal være gratis for kunngjører. Loven nedfeller altså en viktig økonomisk rammebetingelse for DOFFIN. Dersom forslagene i NLutredningen blir tatt til følge må forskriften som gir rett til gratis kunngjøring i DOFFIN endres. NL-utredningen holder fast på - og innskjerper - det til nå rådende prinsipp for kunngjøringer om offentlige innkjøp, nemlig at det er kunngjører som skal betale for kunngjøringen. Tilbudet om gratis elektronisk kunngjøring er avhengig av overføring av midler fra andre deler av NLs virksomhet. Dette er nå ikke lenger gjennomførbart grunnet bortfall av inntekter fra Brønnøysund og eventuelt også overgang til kun å publisere NL elektronisk (som også i forhold til tidligere vil gi et inntektsbortfall). Arbeidet med kunngjøringene, utover selve publiseringen, har til nå både vært underkommunisert og undervurdert. På bakgrunn av tidligere og nåværende lovgivning om offentlige innkjøp har altså DOFFIN vokst frem. Per i dag omfatter DOFFIN fire kunngjøringstyper: 1. EØS-kunngjøringer Iht. EØS-avtalens krav ville det vært tilstrekkelig at hver enkelt oppdragsgiver sørget for kunngjøringen i Official Journal. Den nasjonale lovgivningen tilsier imidlertid at norske kunngjørere skal gå via DOFFIN. Begrunnelsen for å innføre kunngjøringsplikten var å gi leverandører lett 11

12 tilgang til kunngjøringer og å effektivisere det offentliges forpliktelse mht. kunngjøringene, og motivasjonen for dette igjen var særlig kravet om at kunngjøringene måtte foreligge på et av to EU-språk (dansk eller engelsk). Dersom Norge hadde vært medlem av EU ville kunngjøringene kunne blitt mottatt på norsk og det ville vært betydelig lettere for hver enkelt kunngjører og leverandør å forholde seg direkte til Official Journal. De juridiske rammebetingelsene er formelt sett nasjonalt bestemt og dermed mulig/lettere å endre. Dagens ordning med nasjonal database bunner egentlig ikke i EØS-lovgivning, men i et nasjonalt lovverk som har sin bakgrunn i tjenesteutvikling som skal støtte offentlig sektors effektivitet og ikke minst norsk næringslivs behov for tilgang til kunngjøringsinformasjon. Å søke i TED-basen, på et språk som ikke er morsmålet, vil med rimelighet kunne oppfattes som en hemsko. Slike søketjenester blir også tilbudt i det norske markedet, utenfor NL. 2. Nasjonalt bestemte kunngjøringsplikter Norge har videre egne nasjonale regler for kunngjøringsplikt. Terskelverdiene for disse er lavere enn for EØS-kunngjøringene. Dette er hjemlet i det nasjonale regelverket for offentlige innkjøp. Det er vanskelig å tenke seg nasjonale kunngjøringsforpliktelser som ikke blir fulgt opp av et egnet system for publisering av disse kunngjøringene. DOFFINorganisasjonen fyller i dag funksjoner for å få inn kunngjøringene og for å få dem tilgjengeliggjort. For dette finnes det ikke noe alternativt system, slik som for EØS-kunngjøringer, verken for in-put-siden eller out-put-siden. 3. WTO/GPA Kravene som stilles til å kunngjøre iht. WTO/GPA, samt andre frihandelsavtaler, tilfredsstilles ved å fylle ut de ordinære kunngjøringsskjemaene som skal oversendes TED. De fleste statlige innkjøp omfattes av WTO/GPA-avtalen (World Trade Organization/ Government Procurement Agreement). Avtalen avløste GATT-avtalen og ble samtidig gjort gjeldende for de fleste statsinstitusjoner. Det innebærer at disse må kunngjøre sine innkjøp over bestemte terskelverdier, både i DOFFIN og TED. Terskelverdiene i GPA avviker noe fra EØS-avtalen, men ikke mer enn at det har vært mulig for NHD å lage felles terskelverdier og regler for alle norske offentlige innkjøp. De norske forskriftene dekker således både EØS-avtalen og GPA-avtalen uten at ulikhetene kan leses ut av forskriftsteksten. Den enkelte kunngjøring som følger regelverket, tilfredsstiller begge avtaler. Der det ene regelverket stiller strengere krav enn det andre, blir alle kjøp kunngjort etter de strengeste kravene. Den som kunngjør må vite om egen virksomhet omfattes av WTO-avtalen eller ikke. Kunngjøringsskjemaet skal avkrysses med ja/nei til GPA. Den enkelte statlige innkjøper trenger derfor ikke kunnskaper om GPA-reglene, men skal bare følge de norske forskriftene. Indirekte skaper WTO/GPAkunngjøringene et betydelig behov for informasjon og rådgivning, det er stor 12

13 usikkerhet blant dem som skal kunngjøre om og hvordan man oppfyller sine eventuelle forpliktelser. 4. Frivillige kunngjøringer Regelverket unntar visse kontrakter fra kunngjøringsplikten i DOFFIN og TED. I tråd med målsetning om størst mulig åpenhet og konkurranse om offentlige kontrakter, oppfordres likevel offentlige etater og virksomheter til å kunngjøre kontrakter i DOFFIN. Volumet på frivillige kunngjøringer representerer i dag en forholdsvis liten andel av det totale antall kunngjøringer, men antas å øke ettersom oppdragsgivere i økende grad ser fordelene ved økt konkurranse om kontrakter. Frivillige kunngjøringer kan også sendes til TED for kunngjøring der Økonomiske rammebetingelser I dag er NL og DOFFIN integrert mht. økonomi. Inntekter knyttet til kunngjøringene for offentlige innkjøp utgjør anslagsvis to millioner kroner. Den totale inntektssummen for annonseinntekter er drøye 10 millioner kroner (ekskl. kunngjøringer fra foretaksregisteret). Utgifter til vedlikehold og utvikling av kunngjøringsskjemaer, databasen og andre utviklingstiltak skjer også over NLs budsjett. Dette utgjør ca. tre millioner kroner. Dette tallet er unormalt høyt pga. de store utviklingskostnadene for de nye elektroniske skjemaene. I fjor ble ca. 22 millioner av NLs inntekter tilbakeført til statskassen. Dette er restbeløpet når utgifter trekkes fra inntektene av annonsene og inntektene fra Brønnøysund (som altså vil falle bort fra 31. desember 2004). Arbeidsgruppen har konkludert med at de nye økonomiske betingelsene for NL verken gir grunnlag for drift og utvikling av NL eller drift og utvikling av DOFFIN. Dette gjelder uavhengig av om man ser DOFFIN i sammenheng med NL eller som en selvstendig tjeneste. Dette skyldes både bortfallet av inntekter fra Brønnøysund og reduserte inntekter fordi elektroniske kunngjøringer er gratis. I kapittelet om fremtidig organisering av DOFFIN presenterer derfor arbeidsgruppen sentrale elementer for en ny prisingsmodell. I årsverk regner vi med at NL inkludert DOFFIN-oppgaver tar ca. 20 årsverk (15 heltidsstillinger og 5 i administrasjon og trykkeri). Det anslås at DOFFIN-oppgavene tar ca. halvparten av årsverkene og en mindre del av administrasjon og trykkeri, ca. 9 stillinger totalt. Det er videre ca. 1 årsverk i Ft som arbeider dedikert med DOFFIN og offentlige innkjøp, inkludert Innkjøpsbilaget/Nyhetsavisen. Ft har benyttet seg av to år av den 5 års prolongeringstiden som gjeldende kontrakt åpnet for, og kontrakten gjelder nå frem til 31. desember Det er ikke mulig med ytterligere forlengelse. 13

14 4.3.Teknologiske rammebetingelser Teknologiske rammebetingelser blir lett avfeid som virkemiddel uten selvstendig dynamikk. DOFFIN har utviklet seg slik at den ikke bare er et tjenestetilbud knyttet til publisering av kunngjøringer, men et obligatorisk system for kunngjøringer basert på lover og forskrifter. I et samspill mellom brukerbehov, nye teknologiske muligheter og tilbud om mer effektiv kommunikasjon til EU har DOFFIN utviklet seg fra en database til et informasjonssystem. Denne gjennomgangen av teknologiske rammebetingelser skal sette søkelys på de forhold ved dagens løsning som eventuelt må tas hensyn til i vurderingen av fremtidig organisasjonsmodell. Arbeidsgruppen er klar over at vurderingene på dette punkt i og for seg ikke gjelder teknologianvendelsene, men de kostnader en omlegging av dagens system vil føre med seg. Arbeidsgruppen har identifisert fire sentrale problemstillinger i den forbindelse: Eiendomsretten til kildekoden. Graden av integrasjon med NLs produksjonssystem. Trykkesystem versus et informasjonssystem/publiseringssystem. Rollen/funksjonene knyttet til esender. 1. Eiendomsretten til kildekoden Nor-Trykk har eiendomsretten til kildekoden for utviklet skjemaportalløsning. Siden kontrakten gir staten brukerrettighet, kan systemet uten lisensavgifter eller andre godtgjørelser flyttes med til en evt. ny driftsoperatør. Skjemasystemet med valideringstester er dessuten meget kostbart å utvikle, og det er ikke ventet større endringer i skjemaene de nærmeste årene. Det kan derfor være et økonomisk interessant alternativ for en DOFFIN-organisasjon bare å inngå vedlikeholdsavtale, eventuelt inkludere enklere videreutvikling med Nor-Trykk. Før en eventuell ny anbudskonkurranse om drifts- og vedlikeholdsoppgaver for kunngjøringssystemet, bør staten likevel vurdere om det kan være formålstjenlig å erverve full eiendomsrett til kildekoden fra Nor-Trykk. Her vil imidlertid forhandlingssituasjonen kunne være forskjellig enten man vil kjøpe ut retten til å videreutvikle programvaren kun for eget formål, eller med alle rettigheter til videre utvikling og salg for andre formål. 2. Graden av integrasjon med Lysingsbladets produksjonssystem I følge systemskissen fra Ft og Nor-Trykk, i annex 3 deles produksjonssystemet i tre: Innstrøm Produksjon, bearbeiding og publisering Utstrøm Innstrømssiden er DOFFIN-spesifikk fordi det dreier seg om et stort online dialogsystem med valideringstester. Nor-Trykk har betydelig spesialkompetanse mht. håndteringen av skjemaene, kundekontakt mv. 14

15 Hoveddelen av produksjonssystemet: Produksjon, bearbeiding og publisering har noen DOFFIN-spesifikke funksjoner. For øvrig er det et betydelig overlapp mellom NL og DOFFIN. Arbeidsgruppen har ikke gått inn på eventuell avhengighet mellom NL og DOFFIN, eller hvordan og med hvilke kostnader man kan etablere et selvstendig DOFFIN. Arbeidsgruppen antar at man bør gå vesentlig dypere inn på disse spørsmålene dersom man beslutter å gå over til et elektronisk NL, eller vil fristille DOFFIN. Utstrømsiden er også DOFFIN-spesifikk slik den fremstår her, selv om søkemulighetene er blitt utvidet til å omfatte flere kunngjøringer enn offentlige innkjøp. Sending til TED-databasen er også en del av utstrømmen. 3. Trykkesystem versus et informasjonssystem/publiseringssystem Under utredningen av Norsk lysingsblad er det ikke tatt frem tilstrekkelig underlag for å vurdere den kostnadsmessige situasjonen der NL kun utgis elektronisk. Men det er antatt betydelige kostnadsreduksjoner ved en slik omlegging. Arbeidsgruppen ser ikke bort i fra at det fortsatt vil være en gevinst ved å produsere kunngjøringene om offentlige innkjøp sammen med andre offentlige kunngjøringer. Også her er det nødvendig med en gjennomgang som oppfølging av eventuelt vedtak om å gå over til å publisere NL elektronisk. 4. esender Oppgaven som esender innebærer både tilrettelegging for og selve den elektroniske oversendelsen til Official Journal og TED. I denne prosessen inngår også kvalitetskontroll på et så avansert og sikkert nivå at kunngjøringene fra Norge legges direkte inn i TED. Norge kan tilby dette fordi det er bestemt at alle EØS-kunngjøringer fra Norge skal sendes til DOFFIN. Deretter tar myndighetene ansvar for å oversende dem til Official Journal. Uansett den rollen som Official Journal kaller esender, og som altså består av funksjoner ut over selve oversendelsen, må DOFFIN iht. gjeldende regelverk stå for oversendelsen til TED. Dette er en oppgave staten har tatt på seg på vegne av alle norske offentlige eller halvoffentlige virksomheter. I dag utfører Nor-Tykk som driftsoperatør esender-funksjonen for NL/Ft, som igjen har avtale med EU s Publication Office om elektronisk oversending av kunngjøringer til TED. 5. Fremtidig organisering av DOFFIN Dette kapittelet omfatter flere aspekter ved DOFFINs fremtidige organisering: Eierskap til DOFFIN Ny organisasjonsmodell Forslag til ny prisingsmodell Roller for drift og utvikling av DOFFIN Ordninger i andre land 15

16 5.1. Eierskap til DOFFIN Arbeidsgruppen har lagt til grunn at eierskapet til DOFFIN primært bør legges til et departement. Det er imidlertid en rekke utfordringer knyttet til styringen av en så operativ og spesialisert tjeneste som DOFFIN. Rollen som bestiller og oppfølger av tjenestekvalitet krever betydelig kompetanse og ressurser. I diskusjonen om den fremtidige organiseringen av DOFFIN legger arbeidsgruppen videre til grunn at verken AAD eller NHD har underliggende enheter, eller organer, som uten videre kan gå inn i en avlastningsrolle og utføre oppgaver på vegne av departementet, f. eks. oppfølgning av kontrakt med underleverandører for drift og andre oppgaver. Denne rollene innehas i dag av Ft. Siden Ft nå skal konsentrere sin tjenesteyting mot departementene blir DOFFIN-funksjonenes tilhørighet der mindre opplagt for fremtiden. Arbeidsgruppen har foretatt en rent foreløpig vurdering av enkelte av de to departementenes underliggende organer med henblikk på egnethet eller fortrinn mht. å utføre DOFFIN-funksjoner, men uten å kunne trekke noen bestemte konklusjoner. In-put siden, bestående av (elektroniske) skjemaer og veiledning i forhold til disse overfor offentlige myndigheter, krever en unik, spesialisert kompetanse. Dersom nåværende kompetansemiljøer ikke benyttes i fremtiden, må kompetansen langt på vei bygges opp på nytt. (Det er uansett fremtidig løsning antagelig nødvendige med overgangsordninger som sikrer at nødvendig kompetanseoverføring finner sted). Arbeidsgruppen er imidlertid kommet til at for å kunne ivareta de fremtidige kravene og ambisjonene som gjenspeiles i målsettingen med DOFFIN, bør nye DOFFIN antagelig knyttes opp mot en enhet som kan håndtere et betydelig antall brukere, og ha kapasitet og økonomi til å utvikle et tilstrekkelig kompetansenivå på området innkjøp, evt. på en effektiv måte kunne administrere den daglige kontakten (kontrakten) med et miljø som skal innha slike funksjoner. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å utnytte den kompetansen som finnes i eksisterende miljøer i Narvik. DOFFIN som verktøy for leverandørutvikling kan med fordel sees i en bredere sammenheng. Det er først og fremst NHD som har ansvar for å se DOFFIN i en slik sammenheng. Når det gjelder stabile driftsmiljøer for databaser, registre mv. er det imidlertid en rekke muligheter å velge i, både fra privat og offentlig sektor. 5.2 Ny organisasjonsmodell Arbeidsgruppen har vurdert fire ulike hovedmodeller for organisering av DOFFIN: 1. DOFFIN samorganisert med et NL - i grove trekk dagens modell. 2. DOFFIN samorganisert med et NL som kun utgis elektronisk og der finansieringen av de to systemene skilles fra hverandre. 3. DOFFIN som selvstendig virksomhet. 16

17 4. DOFFIN som selvstendig virksomhet koplet til andre initiativ eller virksomheter enn NL (ehandel, markedsplass mv.). Etter en helhetlig vurdering samlet arbeidsgruppen seg om modell 3, samtidig som den slo fast at man på kort sikt så for seg at DOFFIN organisatorisk skulle sees i sammenheng med et reorganisert og eventuelt elektronisk NL. Den videre diskusjon og oppgaveidentifisering tar derfor utgangspunkt i at DOFFIN skal kunne fungere som et frittstående publiserings- og informasjonssystem Forslag til ny prisingsmodell Arbeidsgruppen konkluderte i sin gjennomgang av økonomiske rammebetingelser for DOFFIN at det ikke er økonomisk grunnlag for økt drift og utvikling av DOFFIN innenfor dagens modell, og foreslår i stedet sentrale elementer i en ny prisingsmodell. Disse elementene tar i stor grad utgangspunkt i prinsipielle overveininger omkring prising av offentlig informasjon og tjenester: 1. Arbeidsgruppen mener at elektronisk kunngjøring bør være gratis, som nå. En endring av dette prinsippet vil kreve lovendring. 2. Søking i databasen og veiledning i forbindelse med søking bør også fortsatt være gratis. 3. Kunngjøringsinnholdet i DOFFIN og andre tjenester skal tilbys kommersielle aktører på en måte som sikrer bred spredning av kunngjøringsinformasjon til næringslivet. Det antas at man kan oppnå dette og samtidig sikre et visst tilskudd til driften av DOFFIN Roller for drift og utvikling av DOFFIN Arbeidsgruppen ser følgende roller som må ivaretas for drift og utvikling av DOFFIN: Produksjon, drifts- og kontrollfunksjoner for databasen. Regelverksimplementering. Retningslinjer for videre utnyttelse av lagrede data. Styringsinformasjon og statistikk. Oppfølging av brukerundersøkelser. Kopling mellom DOFFIN og andre informasjonssystemer. Informasjons- og veiledningsoppgaver for DOFFIN. Øvrige informasjons- og veiledningsoppgaver Produksjon, drifts- og kontrollfunksjoner for databasen Eksempler på slike oppgaver er: Utarbeiding av elektroniske kunngjøringsskjemaer. Tilrettelegging av mottak av elektroniske kunngjøringer, kvalitetskontroll. Oversettelse, kvalitetskontroll. Drift av systemet databasen (med eller uten tilrettelegging for trykking). 17

18 Elektronisk oversendelse av norske EØS-kunngjøringer til Official Journal, TED. Drifts- og utviklingsoppgaver mht rollen som esender. Administrativ og teknologisk tilrettelegging av videreutnyttelse for kommersielle 3. parter. Drift av egen hjemmeside for DOFFIN integrert med formidler av informasjon (nyhetsavis). Veiledning i forbindelse med bruk av databasen. Veiledning i forbindelse med bruk av kunngjøringsskjemaene Regelverksimplementering Regelbasert veiledning og informasjon kan med ulikt ambisjonsnivå integreres i informasjonssystemet. De elektroniske skjemaene speiler nasjonale og internasjonale lover og avtalestruktur. Å operasjonalisere en eksisterende regelstruktur og implementere endringer i dette, er en krevende oppgave med høye krav til kvalitet og etterprøvbarhet. Dette peker mot at regelforvalteren, i dette tilfellet NHD, bør ha sentral rolle. Dersom man øker ambisjonsnivået til å omfatte regelveiledning direkte knyttet til utfylling av skjemaene vil behovet for en tett kopling og oppfølging fra lovforvalterens side nærmest tilsi at ansvaret overføres til regelforvalteren. Arbeidsgruppen konstaterer at brukerne av kunngjøringsskjemaene etterlyser og/eller trenger mer informasjon i forbindelse med utfylling enn det de tilbys gjennom systemet i dag. Arbeidsgruppen mener også at forpliktelsene knyttet til ansvaret for lov og regelverk grunnleggende sett er en myndighetsoppgave Retningslinjer for videre utnyttelse av lagrede data Arbeidsgruppen har gjennom forslaget til målsettinger foreslått en ny oppgave knyttet til DOFFIN: Å legge til rette for videreutnyttelse av kunngjøringsinformasjon. Hensynet til utviklingen av et kommersielt informasjonsmarked med basis i offentlig informasjon vil få økt vekt fremover. NHD har tatt en ledende rolle på dette området nå. I løpet av nær fremtid vil det etter all sannsynlighet bli vedtatt et EU-direktiv som kan påvirke nasjonal politikk på området. Arbeidsgruppen har anbefalt at DOFFIN som hovedregel ikke bør tilby verdiforøkende tjenester som konkurrerer med det private markedet man prøver å stimulere. Lisensavtalene må sikres bredest mulig spredning av kunngjørings-informasjon, se prisingsmodell ovenfor Styringsinformasjon og statistikk For å styrke mulighetene for at styringsinformasjon, statistikk og måltall kan trekkes ut av informasjonssystemet, må oppdragsgiver spesifisere sine behov og eventuelt inkludere bestillinger i kontrakten. Videreforedling bør ivaretas i ansvarlig departement eller den virksomhet som har behov for informasjon. Ansvarlig departement bør ta rolle som kontaktpunkt for tilgangen til slik informasjon for andre aktører, f. eks. næringspolitiske aktører. Dette kan 18

19 skje i form av retningslinjer som kan administreres av en operatør. Det er naturlig at slik styringsinformasjon gjøres offentlig tilgjengelig på web Oppfølging av brukerundersøkelser I kontrakten bør det ligge muligheter for oppfølging av resultater av brukerundersøkelser mv. Oppfølging kan utføres av bestiller eller den som bestiller delegerer til Kopling mellom DOFFIN og andre informasjonssystemer Målet om økt tilgjengelighet til kunngjøringsinformasjon ved utvikling av DOFFIN bør suppleres med større oppmerksomhet mot å synliggjøre DOFFIN og kunngjøringsinformasjon i andre informasjonssystemer, først og fremst Norge.no og Odin. Det er også viktig å holde kontakt med øvrige forvaltningsnivåer samt sentrale sektorsystemer. Dette er oppgaver av informasjons- og forhandlingsnatur som naturlig hører hjemme i forvaltningen. Gjerne hos den som står ansvarlig for DOFFIN. Det er også mulig å utvide ambisjonsnivået for denne oppgaven til å omfatte bransjer og næringsorganisasjoner Informasjons- og veiledningsoppgaver for DOFFIN Arbeidsgruppen ser at det er behov for å styrke veiledningen og kompetansen både overfor brukerne av kunngjøringsskjemaene og ikke minst leverandørene, ref. spørreundersøkelsen som ble gjennomført på nett i juli 2003 for å fange opp ønsker og behov. Slike veiledningsbehov gjelder f. eks. assistanse til søking, forklaringstekster og hjelp-funksjoner. Slike oppgaver bør fortsatt tilbys av dem som står ansvarlig for DOFFIN. Det tilbys i dag bistand til søking i TED og dette tilbudet bør også videreføres, selv om det også er andre tilbydere av en slik tjeneste Øvrige informasjons- og veiledningsoppgaver Alle rollene/oppgavene ovenfor har aspekter ved seg som kan kalles informasjon og veiledning. Her tar vi opp fire punkter i tillegg: Redaktørrollen for et eventuelt Innkjøpsbilag/Nyhetsavis. Redaktør for hjemmeside. Generell veiledning og informasjon om offentlige innkjøp, f. eks. i forbindelse med regelendringer. Juridisk rådgivning i enkeltsaker. Arbeidsgruppen ser at forvaltningen kan ta på seg ansvaret for redaktørrollen, både for redaksjonelt stoff og nyhetsstoff, på papir eller elektronisk. Informasjon knyttet til offentlige innkjøp formidlet i lett tilgjengelig form har vist seg å være viktig ledd for å øke innkjøperes og leverandørers kompetanse. Erfaringene med en ukentlig nyhetsavis sammen med løpende oppdatering av et nettsted, i nær kontakt med DOFFIN, er gode og bør videreføres. Dette informasjonstilfanget består primært av løpende aktuell informasjon og nyheter og er en viktig del av veiledningsinnsatsen. 19

20 Innretningen på nyhetsavisen må vurderes i sammenheng med DOFFIN og de utfordringer alle typer brukere har i denne sammenheng. Arbeidsgruppen anbefaler at den generelle veiledningsinnsatsen styrkes. Det er i dag et vakuum mht. informasjon og veiledning om offentlige innkjøp. DOFFIN står nærmest til å få alle typer henvendelser om offentlige innkjøp - noe som klart vil belaste organisasjonen og bidra til et dårlig inntrykk av den, dersom man verken har muligheter for å svare og ikke noen å vise til. Alternativt må veiledningsressursene til DOFFIN utvides utover informasjonstilbudet knyttet til selve systemet Ordninger i andre land Norge har etablert ett offentlig tjeneste- og informasjonssystem, DOFFIN. En viktig begrunnelse for denne etableringen var at norsk ikke er et EUspråk og at man dermed verken kunne utferdige kunngjøringer eller søke på sitt morsmål i TED. Andre land har normalt ikke etablert denne type støtte til den enkelte kunngjører. Det er likevel tegn til økt ønske om å etablere egne, nasjonale baser for kunngjøringer under EØS-terskelverdier. For mer informasjon om andre lands ordninger, se annex Konklusjoner og anbefalinger Arbeidsgruppen har samlet seg om følgende konklusjoner og anbefalinger: DOFFIN bør organiseres med sikte på å bli et selvstendig, nasjonalt informasjonssystem for kunngjøringer om offentlige innkjøp, samt etter behov kunne ivareta nasjonale informasjons- og veiledningsoppgaver om offentlige anskaffelser. Integrasjonen med Norsk lysingsblad (NL) mht. til økonomi bør utfases. Samarbeidet med NL mht. produksjons- og publiseringsløsning vurderes på nytt når NLs fremtidige organisering og driftskonsept er nærmere avklart. Oppslag/søk i DOFFIN bør være gratis. Elektroniske kunngjøringer i DOFFIN bør videre være gratis for offentlige oppdragsgivere. En eventuell innføring av brukerbetaling for elektroniske kunngjøringer vil kreve lovendring. DOFFIN bør gis adgang til å kreve brukerbetaling for alle tilleggstjenester utover elektronisk kunngjøring av offentlige anskaffelser. Det skal legges til rette for at verdiøkende tjenester basert på kunngjøringsinformasjonen i DOFFIN kan tilbys av kommersielle aktører mot betaling. DOFFIN skal videreføre dialogbaserte tjenester på nett, f. eks. i form av intelligente skjemaer, og integrere juridisk basert informasjon som hjelpetekster. Utviklingen av DOFFIN som informasjonssystem er nært knyttet til rollen som lovforvalter. Det kan derfor være naturlig å vurdere en overføring av ansvaret fra AAD til NHD på et senere tidspunkt. 20